Mellom kultur og forretning Et studie om forretningsmål, strategi og kompetanse blant virksomheter i kulturbaserte næringer i Kristiansand

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mellom kultur og forretning Et studie om forretningsmål, strategi og kompetanse blant virksomheter i kulturbaserte næringer i Kristiansand"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 28/2004 Mellom kultur og forretning Et studie om forretningsmål, strategi og kompetanse blant virksomheter i kulturbaserte næringer i Kristiansand Elisabet Sørfjorddal Hauge

2 Tittel Forfattere Mellom kultur og forretning et studie om forretningsmål, strategi og kompetanse blant virksomheter i kulturbaserte næringer i Kristiansand. Elisabet Sørfjorddal Hauge Rapport Prosjektrapport nr. 28/2004 ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris 100 Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3

4 Forord fra prosjektleder Dette prosjektet har hatt fokus på muligheter for økt entreprenørskap i kulturbaserte næringer gjennom å gjøre rede for virksomheters forretningskompetanse og behov for nye kompetanse. Senter for Entreprenørskap ved Høyskolen i Agder har fått dette oppdraget fra Cultiva. Agderforskning har vært ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet. Prosjektet har hatt en referansegruppe bestående av Fakultetsdirektør Magne A. Knudsen, Leder for Senter for Entreprenørskap Jan Inge Jenssen og leder for Virksomhetsutvikling ved Agderforskning Håkon Øgaard. Samtlige har bidratt i diskusjoner og kommentert arbeidet og innholdet i rapporten. Prosjektgruppa vil takke alle de virksomhetene som har svart på et spørreskjema som var et ledd i undersøkelsen som ble gjennomført i prosjektet. Elisabet S. Hauge Prosjektleder i

5 Innholdsfortegnelse FORORD FRA PROSJEKTLEDER...I INNHOLDSFORTEGNELSE...II TABELL OG FIGUROVERSIKT...III 1 ET UFORLØST POTENSIAL FOR ØKT ENTREPRENØRSKAP? MELLOM KULTUR OG FORRETNING Formål Begrepsdiskusjon GJENNOMFØRINGEN AV PROSJEKTET Universet Strukturerte spørreskjema MÅL, STRATEGI OG BEDRIFTSKOMPETANSE Forretningsmål og strategi Virksomhetenes forretningskompetanse og tilgang til kompetanse Kjennskap til støtteordninger organisert gjennom virkemiddelapparatet ANALYSER BRUTT NED TIL TYPE AKTIVITET Musikk Kunst Teater og revybransjen Arrangører Gallerier Festivaler Film Studenter HIA SOM LÆRESTED Behov for læring Tilrettelegging av læretilbud...31 LITTERATURLISTE...34 SPØRRESKJEMA...35 FOU INFORMASJON...39 ii

6 Tabell og figuroversikt TABELL 1: TYPISK ORGANISERING AV VIRKSOMHETER INNEN ULIKE BRANSJER...4 TABELL 2: UNIVERSET OG ANTALL DELTAKENDE RESPONDENTER FORDELT PÅ BRANSJE....9 FIGUR 1: VIRKSOMHETER MED BEDRIFTSORGANISERING, I PROSENT...12 FIGUR 2: VIRKSOMHETENES OMSETNING...12 FIGUR 3: I HVILKEN GRAD STEMMER FØLGENDE PÅSTANDER? MÅLET MED MIN AKTIVITET ER...13 FIGUR 4: I HVILKEN GRAD STEMMER FØLGENDE PÅSTAND FOR DEG?...15 FIGUR 5: HVORDAN VURDERER DU DIN KOMPETANSE INNEN FØLGENDE OMRÅDER OG MULIGHET TIL Å KJØPE DISSE TJENESTENE FRA ANDRE?17 FIGUR 6: HVORDAN VURDERER DU DIN KOMPETANSE INNEN FØLGENDE OMRÅDER?...18 FIGUR 7: HVORDAN VURDERER DU DIN KOMPETANSE OM FØLGENDE FINANSIERINGSORDNINGER?...20 FIGUR 8: LÆREMETODE SOM ER MEST AKTUELL FOR RESPONDENTENE...31 iii

7 1 Et uforløst potensial for økt entreprenørskap? Denne rapporten gjør rede for noen målbare indikatorer for virksomheters mål, strategi og kompetanse innen områder der virksomhetene går fra produkt- og prosess strategi til bedrifts og markedsstrategi. Alle virksomhetene som ble undersøkt i dette prosjektet hører inn under det som kalles for kulturbaserte næringer. Kultur er et av de mest komplekse, men også viktigste begrepene i samfunnsvitenskapen (Johnston 1997, Karlsen og Ryntveit 2001). Kultur kan beskrives som summen av kunnskap som overleveres mennesker fra tidligere generasjoner gjennom en dynamisk prosess. Denne kunnskapen omfatter både verdier, sedvaner, koder, symboler og kulturelle utrykksformer, men også formelle og uformelle normer og regler som mennesker anvender for å tolke og gi mening til sine erfaringer, og som både muliggjør og begrenser folks handlinger. Kulturen er alltid dynamisk og i endring. En trend i tiden er at kulturen ofte gir nye alternative ideer til levevei og entreprenørskap. Målet med dette studiet har derfor vært å kartlegge kulturaktørers forretningsmål og strategi, samt å gjøre rede for aktørenes behov for kompetanse for å igangsette og utvikle entreprenørskapsholdninger for å fremme bedriftsutvikling og økt verdiskapning. Undersøkelsen av kulturaktørers bedriftsorienterte kompetanse har ikke blitt gjennomført i Kristiansand tidligere, og det var derfor i prosjektet behov for å jobbe frem noen indikatorer som gjør det mulig å måle respondenters kompetanse og behov for ny kompetanse. Indikatorene var i hovedsak knyttet til: - bedriftsmål og strategi, - forretningskompetanse, og - behov for tilførsel av forretningskompetanse Virksomhetenes forretningsmål og forretningsstrategi Respondentene som deltok i undersøkelsen synes å være mer produktorienterte framfor å være markedsorientert og profittorienterte. Basert på egne vurderinger hadde de et større fokus på det å formidle kultur og et godt produkt, fremfor å ha fokus på inntekt og vekst i omsetningen og antall ansatte. I analysen av respondentenes mål, strategi og bedriftskompetanse hadde variablene bedriftsorgansiering, det vil si om virksomheten er registrert som et foretak i Brønnøysund-registret og omsetning i 2003, innflytelse for hvordan respondentene vurderte påstander og spørsmål som de ble bedt om å ta stil- 1

8 ling til i spørreundersøkelsen. Virksomheter som hadde bedriftsorganisering og/ eller som hadde en omsetning i 2003 som var høyere enn kroner tenderte mot å være mer enige i påstandene - målet med min aktivitet er å formidle kultur, - målet med min aktivitet er inntektsgivende arbeid for meg selv, - målet med min aktivitet er å skape et foretak som har vekst i omsetningen, og - målet med min aktivitet er å skape et foretak som har vekst i antall ansatte, enn det andre virksomheter var. Også når det gjaldt forretningsstrategi hadde respondentene større fokus på produktet og produksjonsprosessen, enn på utviklingen av forretningskonseptet i forhold til økt salg og profitt. Virksomheter som hadde bedriftsorganisering og/ eller som hadde en omsetning i 2003 som var høyere enn kroner tenderte mot å være mer enige i påstandene - jeg har en klar forretningsidé med min aktivitet, - jeg har en klar strategi for å forbedre produktet/ tjenesten jeg tilbyr, - jeg har en klar strategi for å øke salget av produkter/ tjenester, og - jeg har en klar strategi for å øke profitten ved min aktivitet, enn de øvrige virksomhetene. Generell bedriftskompetanse og tilgang til kompetanse Respondentene vurderte sin kompetanse innen områder som regnskap/ økonomistyring, budsjettering, markedsføring og likviditetsstyring som god. Virksomheter som hadde bedriftsorganisering og/ eller som hadde en omsetning i 2003 som var høyere enn kroner tenderte mot å vurdere sin generelle kompetanse innen følgende områder - regnskap/ økonomistyring, - budsjettering, - markedsføring, og - likviditetsstyring som høyere enn de øvrige virksomhetene. I tillegg vurderte disse bedriftene sin mulighet til å kjøpe inn disse tjenestene fra andre som bedre enn de øvrige virksomhetene som deltok i undersøkelsen. 2

9 Respondentene flest vurderte også sin kompetanse innen de juridiske områdene - kontraktsforhandlinger, - åndsverkloven, - skatteregler, - momsregler, og - lover om arbeidsgiverrollen som god, men dårligere enn øvrig generell bedriftskompetanse. Respondentene mente i tillegg at de har rimelig god mulighet til å kjøpe disse tjenestene inn ved behov. De virksomhetene som hadde bedriftsorganisering og/ eller en omsetning i 2003 som var høyere enn kroner, vurderte sin juridiske kompetanse som bedre enn de øvrige virksomhetene. Respondentene vurderte sin kjennskap til virkemiddelapparatet, finansierings- og kreditt ordninger som svært dårlig. EVA-senteret og til dels etablererstipendordningen (organisert gjennom Innovasjon Norge) skilte seg noe ut i forhold til det øvrige virkemiddelapparatet ved at flere respondenter mente at de har god kjennskap til disse institusjonene. Det betyr at på den ene siden har vi flere virksomheter innenfor kulturbaserte næringer i Kristiansand som til tross for lav næringslivsaktivitet gjennom lav omsetning, få ansatte og liten markeds og salgsorientering, mener at de har god bedriftskompetanse. På den andre siden har vi en næringssektor som har liten kjennskap til virkemiddelapparatet forårsaket av sannsynligvis lav utnyttelse og dårlige nettverk mot de ordningene som allerede eksisterer. Forretningsmål og strategi, generell og juridisk bedriftskompetanse varierer mellom bransjer. Virksomheter innenfor kommersielle bransjer som film og festivaler har ofte høy omsetning og næringslivsaktivitet. Disse bransjene skåret bedre på bedriftskompetanse og kjennskap til virkemiddelapparatet enn bransjer som tradisjonelt har lite fokus på næringslivsaktivitet (musikk, teater/ revy, arrangører). Kunstnere og gallerister er ofte organisert som enmannsbedrifter, men har likevel lite fokus på det å vokse i omsetning og antall ansatte. Tabell 1 viser en oversikt over bransjer som i følge analysen av datamaterialet er dugnadsbaserte og hvilke bransjer som synes å være inntektsorienterte. Innsatsen for å få økt entreprenørskap må tilpasses bransjens natur. 3

10 Tabell 1: Typisk organisering av virksomheter innen ulike bransjer Bransjens natur Bransje Musikk Teater og revy Arrangør Kunst Galleri Festivaler Film Studenter Dugnadsbasert Enmannsforetak Næringslivsbasert Innsatsen for å igangsette nye utviklingsprosesser må tilpasses måten de enkelte bransjene er organisert på (om virksomhetene er dugnadsbaserte, enmannsforetak eller næringslivsbasert). Denne undersøkelsen viste at det er potensial for økt entreprenørskap dersom en orienterer fokuset mer mot bedriftsorienterte utviklingsprosesser. For å øke entreprenøriell aktivitet blant kulturaktører i Kristiansand bør følgende tiltak iverksettes: - synliggjøre muligheter for bedriftsetableringer gjennom økt fokus på potensialet for næringslivsaktivitet i kultursektoren - øke aktørers kompetanse innen forretningsrelaterte områder - fange opp virksomheter med potensial for bedriftsutvikling for å veilede disse til økt forretningsdrift - arrangere korte kurs (gjerne som seminarer) der en har fokus på spesifikke sider ved det å drifte en bedrift - øke muligheten for høyere utdanning innenfor fagdisipliner som kulturelt entreprenørskap - satse på nettverksstrategi på tvers av bransjer, sektorer og fagdisipliner Høyskolen i Agder (HiA) kan være en lærearena der det tilbys opplæring i å iverksette entreprenørskap ut i praksis. HiA kan også fungere som en arena der nettverk mellom virksomheter, sektorer og fagdisipliner etableres og utvikles. Før HiA går i gang med utvikling av kurs og studiepoeng, foreslåes det at det gjennomføres noen case-studier av utvalgte kulturtilbud i Kristiansand (fritidstilbud, festivaler, arrangementer og så videre). Slike studier gjør det mulig å avdekke mer detaljert hva tilbydere har lykkes i og hva de ikke har lykkes i når det gjelder oppgaver som er relatert til forretningsutvikling og strategi. 4

11 2 Mellom kultur og forretning Norge har relativt kort historie for gjennomføring av forskning og utredning på muligheter for næringslivsutvikling innenfor kulturelle næringer. Kulturstatistikk har blant annet lenge vært et forsømt område, og tidligere initiativ til å gjøre noe med dette har hatt liten påvirkningskraft (Arnestad og Mangseth 2003). Dette til tross for at kulturbaserte næringer er en raskt voksende gruppe av bedrifter innenfor Foretaksstatistikken til Statistisk Sentralbyrå. Innenfor politikken og virkemiddelapparatet er fokuset i ferd med å snu til kulturutøveres fordel. Kultur og opplevelsesindustrien i allmennhet blir i dag betraktet som en næring som kan bidra til økonomisk utvikling gjennom å skape positive symbolverdier og vekst i sysselsettingen (Hallencreutz 2002). Markedsøkonomiske krefter ser ut til stadig å sette sterkere preg på kulturlivet, og sektoravgrensingen mellom kultur og næring blir stadig overskrevet på nye måter. Dette har skapt nye politiske utfordringer både ovenfor de helt eller delvis kommersielle virksomhetene og ovenfor de tradisjonelt ikkekommersielle kulturvirksomhetene. Samtidig har det skapt nye rom for samarbeid mellom kultur og næringsliv (St. meld ). Det blir stadig flere markedsmessige gråsoner i det offentlig finansierte kulturlivet, samtidig som den økonomifornektende tradisjon i kunstlivet er i ferd med å endre seg (Arnestad og Mangseth 2003). I en slik situasjon er det rimelig å anta at tallet på entreprenører innenfor kulturbaserte næringer øker. I takt med at bedriftsfokuset øker innenfor kulturelle sektorer, er det betimelig å hevde at nivået og behovet for bedriftskompetanse øker blant næringslivsaktørene som igangsetter og opprettholder kulturtilbud. Det handler altså om en samfunnsutvikling som allerede er her (Mathisen Hjemdahl 2004). 2.1 Formål Formålet med denne undersøkelsen har vært å kartlegge kulturaktørers nivå og behov for bedriftskompetanse for igangsetting og opprettholdelse av forretningsorienterte utviklingsprosesser og økt verdiskapning. Kartleggingen skal være et bidrag i diskusjoner om på hvilke områder, og eventuelt hvordan, HiA kan bidra til å øke entreprenørskapskompetanse blant kulturaktører. Kompetansenivå og behov er differensiert og varierer fra bransje til bransje og fra virksomhet til virksomhet. Virksomhet er i rapporten definert som en aktør eller gruppe av aktører som har igangsatt spesifikke kulturtilbud som de ønsker å presentere for et publikum. I dette prosjektet har vi altså tatt temperaturen på hvordan kulturtilbydere vurderer egen kompetanse innen forretnings- og markedsstrategiske spørsmål. Videre blir virksomhetenes 5

12 egne vurderinger av behov for kompetanse, og hvordan de vil eventuelt tilegne seg denne kompetansen diskutert. Undersøkelsen bestod i innsamling av kvantitative data gjennom en spørreundersøkelse. Målgruppen for undersøkelsen var igangsettere og utøvere av kulturorienterte tilbud. Virksomhetene måtte være lokalisert i Kristiansand kommune. For bedrifter måtte minst 51 prosent av eierandelene være lokalisert i kommunen. For dugnadsorienterte lag og foreninger måtte minst 51 prosent av medlemmene være bosatt i kommunen. Et underliggende prosjektmål var å studere aktører som har begrenset kompetanse om bedriftsrelaterte oppgaver, men som likevel har et potensial for forretningsutvikling. Følgende virksomheter ble derfor studert: Dugnadsbaserte organisasjoner, Enmannsbedrifter, og Mikrobedrifter (1-9 ansatte/ engasjerte) Datamaterialet som ble samlet inn er dermed ikke representativt for større kommersielle kulturinstitusjoner som for eksempel Quartfestivalen, Agder Teater og liknende. Likevel var målgruppen i utgangspunktet vid. Definisjonen av hva som kan defineres som en virksomhet som har vokst frem som et resultat av kultur, kan diskuteres. Kultursektoren består av flere bransjer og virksomheter som har ulike mål og strategi for aktivitetene. En bransje utgjøres av relasjoner mellom foretak som fremstiller produkter i direkte konkurranse med hverandre og hvis kilder til konkurransefortrinn er tilnærmet like (Porter 1990). Musikere og banda kan være eksempel på en bransje, referert til i denne rapporten som musikkbransjen. For å få frem et datasett der virksomheter blir målt på ulike indikatorer, og der en kan sammenlikne ulike typer virksomheter var det nødvendig å begrense universet ytterligere. 7 sentrale bransjer ble derfor valgt ut til universet. Disse bransjene var: Musikk Kunstnere Teater og revyer Arrangører Gallerier Festivaler Film I tillegg var det interessant å se nærmere på potensialet for entreprenørskapsaktiviteter blant avgangsstudenter på fakultet for kunstfag og musikkonser- 6

13 vatoriet Til sammen ble altså 8 ulike kategorier av aktører innen kulturbaserte næringer undersøkt. 2.2 Begrepsdiskusjon Før det i rapporten gjøres videre rede for hvordan prosjektet ble gjennomført er der noen sentrale begreper som må utdypes og presiseres nærmere. Kompetanse og læring Kompetanse er faktorer som skaper og akkumulerer aktivitet (Vatne 1996). Kompetanse kan defineres som evne til å gjøre bruk av teoretisk forståelse for hvordan arbeidsoppgaver skal gjennomføres. For å stadig bedre denne forståelsen må aktørene delta i en læreprosess. Læreprosess er da de prosessene der virksomheter tilegner seg ny kompetanse basert på egne og andres erfaringer om produkter, produksjon og drift (Lindkvist 1997). Kompetanse kan være formell (gjennom utdanning) eller uformell (gjennom erfaring). Normalt har kulturaktører god kompetanse på produktet som de jobber med enten det er å produsere ny musikk, bilder, idrettsarrangement eller liknende. Produsentene har nærhet til eget produkt. Aktørene har også god kompetanse på hvordan produktet skal produseres eller arrangeres. Det skåretr imidlertid ofte på hvordan produktet skal presenteres på en måte som gir aktøren inntjening og profitt (STEP 2003). I dette prosjektet er kompetanse altså relatert til hvordan drifte en virksomhet enten den er bedrifts- eller dugnadsorientert. Behov for kompetanse og læring Begrepet behov kan knyttes til virksomheters svakheter og barrierer som hindrer videreutvikling av virksomheten. I dette prosjektet er behov for kompetanse relatert til læreprosessen der virksomheter går fra kulturell aktivitet til å gjøre aktiviteten om til forretning. Svakheter og barrierer for forretningsutvikling er ofte relatert til mangler på kompetanse og infrastruktur for å gå fra en produkt- og prosessorientert strategi til en markeds- og bedriftsorientert strategi som har fokus på omsetning og verdiskapning. For å oppfylle et spesifikt behov må svakhetene og barrierene som hindrer videreutvikling minskes. Virksomheter eller deler av virksomheter som skal utvikles må styrkes ved en spesifikk innsats, slik at kompetansen kan økes. 7

14 3 Gjennomføringen av prosjektet 3.1 Universet Det eksisterer ingen fullstendige lister over alle kulturaktører i Kristiansand. Det var derfor nødvendig å bruke tid på å utarbeide universet for undersøkelsen. Likevel er sannsynligheten meget stor for at det fremdeles mangler aktører i universet. Ulike referansekilder ble brukt for å sette sammen universet. Kildene for å sette sammen universet var: - Heavymetal.no - Rock City rapportene - Artistkalenderen Festivalutredningen - Musikkutredningen - Agder kunstsenter - Gule sider - Christiansands Idealistiske Arrangører (CIA) - Norwegian Band Index (www.bandindex.no) - - HiA: Liste over studenter ved HiA 2003/ Forprosjektet Filmbyen Kristiansand - Diverse AF rapporter - Nøkkelpersoner med god oversikt over kulturaktører i Kristiansand Det endelige utvalget av respondenter bestod av 293 virksomheter (tabell 2). Til sammen svarte 121 aktører (eller 41 prosent av utvalget) på spørreskjemaet (tabell 2). 8

15 Tabell 2: Universet og antall deltakende respondenter fordelt på bransje. Bransje Potensielle respondenter Antall svar I prosent Musikk (Band, musikere (frilansere) Kunstnere (bildekunst, skulptur, foto, keramikk, glass, tekstil etc) Teater og revyer Arrangører Gallerier Festivaler Film Studenter Totalt Strukturerte spørreskjema Formålet med prosjektet gjorde det nødvendig å få en oversikt over hvilken kompetanse studieenhetene faktisk besitter. Undersøkelsen av kulturaktørers bedriftsorienterte kompetanse har ikke blitt gjennomført i Kristiansand tidligere. Det var derfor behov for å jobbe fram noen indikatorer som gjør det mulig å måle respondenters kompetanse og behov for kompetanse. Dette arbeidet tok utgangspunkt i teori om bedriftskompetanse, samt samtaler med ulike nøkkelpersoner innenfor kultursektoren. Indikatorene var i hovedsak knyttet til: - bedriftsmål, - forretningsstrategi, - forretningskompetanse, og - behov for tilførsel av forretningskompetanse. Med utgangspunkt i disse indikatorene ble det utarbeidet et kvantitativt spørreskjema (se vedlegg 1). De fleste spørsmålene hadde gitte svaralternativer. Spørreundersøkelsen ble gjennomført per telefon. Intervjuene ble avsluttet ved at respondenten fikk svare åpent på to spørsmål; 1) om de kunne tenke seg å øke sin kompetanse for forretningsdrift, og 2) eventuelt hvordan de ønsker å øke kompetansen. 9

16 For å få en oversikt over spredningen av informantenes vurdering av indikatorene på de ulike områdene, ble de bedt om å vurdere svarene sine ved hjelp av en Likert skala fra 1: svært dårlig til 7: svært god. Skalaen tar utgangspunkt i en rekke påstander og spørsmål som er relevant for holdningen som måles. For å kunne bestemme respondentens plassering mer nøyaktig ved hjelp av monotone påstander, lar forskeren respondenten ta stilling til en rekke påstander. Til slutt summerer forskeren sammen hvor ofte respondenten har erklært seg enig i påstander med en positiv eller negativ tendens. Respondenten ble bedt om å vurdere hvor enige de er eller riktigheten av diverse påstander. Svarene som studieenhetene gav ble punchet inn og analysert i SPSS Analyse av data Det ble i hovedsak brukt 3 analytiske forskningsmetoder: - Frekvensanalyse: Gir en oversikt over hvor ofte de ulike verdiene for en variabel eller de ulike kombinasjonene der verdier for flere variabler forekommer hos enhetene som undersøkes. Dataene blir i rapporten presentert gjennom tabeller og figurer presentert ved frekvens eller prosentfordelingen. - Gjennomsnitt og standardavvik: Gjennomsnitt er et mål for summen av alle enheters verdi dividert med antallet enheter. Målet gir oss mulighet til å utrede for det generelle kompetansegapet blant studieenhetene, samt å beskrive spredningen blant aktørene. Standardavviket forteller om variasjonen studieenhetene har i forhold til gjennomsnittet. - Variasjonsanalyser: Hvor mye ulike grupper eller bransjer varierer fra hverandre. Det vil si hvordan for eksempel musikerne i undersøkelsen vurderer påstander og svarer på spørsmålene i forhold til for eksempel kunstnere. For å beskrive variansen brukes det gjennomsnitt og standardavvik som statistiske mål. Måten prosjektet ble gjennomført på gjør det mulig å repetere undersøkelsen. Å gjøre de samme målingene til ulike tider gir sammenliknbare data der en kan følge endringer i kulturbaserte næringer over tid. Samtidig kan man få en del indikasjoner på om eventuelle igangsatte utviklingsprosjekter øker kulturaktørers fokus og kompetanse på bedrifts- og markedsstrategi. 10

17 4 Mål, strategi og bedriftskompetanse I analysen av respondentenes mål, visjoner og bedriftskompetanse hadde variablene bedriftsorganisering og omsetning for 2003 mer eller mindre innflytelse for hvordan respondentene vurderte påstander og spørsmål som de ble bedt om å ta stilling til i spørreundersøkelsen 1. Virksomheter som hadde bedriftsorganisering tenderte mot å være mer enige i påstandene og vurdere sin forretnings- og bedriftskompetanse som bedre enn andre virksomheter. Et annet statistisk trekk ved datamaterialet var at virksomheter som i 2003 hadde en omsetning på over kroner var mer enige i de påstandene de ble bedt om å vurdere, samt at de vurderte sin bedrifts- og forretningskompetanse som bedre enn det andre virksomheter gjorde. Rundt 40 prosent av aktørene som ble intervjuet hadde registrert aktiviteten sin som en bedrift i Brønnøysund-registrene. Om aktørene hadde bedriftsorganisering har nær sammenheng med bransje. Noen virksomheter (gallerier, filmselskaper og til dels festivaler, arrangører og kunst) vil naturlig ha mer fokus på bedriftsprosesser. I slike bransjer er økonomi ofte en stor del av formålet, holdningene og arbeidsoppgavene gjennom at oppgavene impliserer økonomiske transaksjoner gjennom kjøp og salg av produkter og tjenester. Samtidig har bransjer som teater, revyer og musikk vært preget av at utøverne tradisjonelt har drevet med dette på dugnadsbasis. Dette illustrertes i figur 1 der virksomheter i bransjer som har stor grad av transaksjoner oftere er registrerte i foretaksregistret, og oftere har høyere omsetning. Samtlige filmselskaper og gallerier som deltok i undersøkelsen hadde registrert sin aktivitet som en bedrift i Brønnøysund-registrene. 1 Hvordan respondentene vurderte sine mål, visjoner og bedriftskompetanse var også knyttet til bransje bedriver. I kapittel 5 er disse variablene brutt ned på aktivitetsnivå. 11

18 Figur 1: Virksomheter med bedriftsorganisering, i prosent Musikk Teater/ revy Kunst Scener/ arrangører Festivaler Gallerier Film I prosent 69 respondenter oppgav omsetning for deres virksomhet for Disse omsatte for til sammen 25,5 millioner kroner i Det vil si at i snitt omsatte disse virksomhetene for rundt hver i 2003 (se figur 2). Figur 2: Virksomhetenes omsetning Antall virksomheter til til til til til til til Mer enn 1 mill i 1000 kroner 12

19 De tre følgende del-kapitlene vil redegjøre for respondentenes tanker om forretningsmål og forretningsstrategi (kapittel 4.1), bedriftskompetanse (kapittel 4.2) og kjennskap til finansierings- og kredittmuligheter/ støtteordninger gjennom virkemiddelapparatet (kapittel 4.3). Presentasjon av data knyttes til virksomhetenes omsetning og bedriftsorganisering. I kapittel 4.4 diskuteres det kort områder der respondentene som deltok i undersøkelsen mente at det er viktig å øke kompetansen på, og hvordan de eventuelt helst vil lære mer om entreprenørskap. Mens kapittel 4 tar for seg generelle tendenser for alle respondentene samlet under ett, går rapporten nærmere inn på bransjeforskjeller i kapittel Forretningsmål og strategi Forretningsmål: Forretningsmål kan defineres som hvilke ambisjoner aktører har for å utvikle sine produkt- og serviceideer til gode bedriftskonsepter. Respondentene ble bedt om å vurdere 4 påstander angående hvilke mål de hadde for sin aktivitet (se figur 3). Figur 3: I hvilken grad stemmer følgende påstander? Målet med min aktivitet er Likert skala Å formidle kultur Inntektsgivende arbeid for meg selv Å skape et foretak som har vekst i omsetningen Å skape et foretak som har vekst i antall ansatte 13

20 Figur 3 viser gjennomsnittsverdien for hvor enige respondentene var i diverse påstander om mål for deres virksomhet. Som tidligere nevnt kunne respondentene vurdere riktigheten i påstanden fra 1 (svært uriktig) til 7 (svært riktig). For de aller fleste aktører i kultursektorer er det å formidle kultur til en konsument eller forbruker naturlig nok svært viktig. Gjennomsnittsverdien for påstanden var hele 5.9. Hele 70 prosent av respondentene mente at det å formidle kultur er et svært viktig formål for deres foretak. Bare rundt 5 prosent var uenige i påstanden. Videre uttrykte 32 prosent av respondentene at inntektsgivende arbeid for dem selv og vekst i omsetningen målformuleringer som beskriver deres virksomhet. Gjennomsnittsverdien for alle respondentene var for begge påstandene 4.1. Gjennomsnittsverdien for påstanden; målet med min bedrift er å skape et foretak som har vekst i antall ansatte, var bare 2.5. Det var med andre ord få av virksomhetene som hadde ambisjoner om å ansette folk. En variasjonsanalyse viste at de virksomhetene som har bedriftsorganisering tenderer mot å ha større fokus på økonomiske mål og vekst. De virksomhetene som har registrert seg som bedrift var generelt mer enige i påstandene om at målet for deres virksomhet er å skape et foretak som gir inntektsgivende arbeid for dem selv og som har vekst i omsetningen og antall ansatte. Forretningsmål som inntektsgivende arbeid og det å skape en virksomhet som har vekst i omsetning og antall ansatte viste også sammenheng med respondentenes omsetning. Virksomheter som i 2003 hadde høyere omsetning enn kroner, var generelt mest enige i påstandene om at målet for deres virksomhet er å skape inntektsgivende arbeid, samt å skape et foretak som har vekst i omsetning og antall ansatte Forretningsstrategi: Forretningsstrategi kan defineres som tiltak som planlegges eller iverksettes for å oppnå den utviklingen som virksomheten ønsker. Ulike påstander om forretningsstrategi ble sitert til respondentene og de kunne vurdere påstandene på en skala fra 1 (svært uriktig) til 7 (svært riktig). Figur 4 viser gjennomsnittsverdien for hvordan respondentene vurderte riktigheten av påstander om forretningsstrategi. 14

21 Figur 4: I hvilken grad stemmer følgende påstand for deg? Likert skala Jeg har en klar foretningside med min aktivitet Jeg har en klar strategi for å forbedre produktet/ tjenesten jeg tilbyr Jeg har en klar strategi for å øke salget av produkter/ tjenester Jeg har en klar strategi for å øke profitten ved min aktivitet Figur 4 viser gjennomsnittsverdien for hvordan respondentene i snitt vurderte påstander angående deres forretningsstrategi. De fleste respondentene mente at de har en klar forretningsidé for sin virksomhet. Standardavviket for hvordan respondentene vurderte denne påstanden var imidlertid høyt. Det var altså stor spredning blant respondentene om hvorvidt de mener å ha en klar definert forretningsidé. Videre analyser viste at det er sammenheng om respondentene hevder at de har en klar definert forretningsidé og om virksomheten har en bedriftsorganisering. De bedriftene som hadde en bedriftsorganisering hadde en større tendens til å hevde at de har en klar forretningsidé. Virksomheter med mer enn i omsetning i 2003 hevdet at de hadde en klarere forretningsprofil enn det virksomheter med omsetning under hadde. De fleste av respondentene mente at de har en klar definert strategi for å forbedre produktet eller tjenesten som de tilbyr en kunde. Gjennomsnittsverdien var 5,35. En prosentfordeling viste at nærmere 50 prosent av respondentene 15

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplankode: XX- XXXX Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Formål I en global kunnskapsbasert økonomi

Detaljer

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Offentlige virkemidler til kulturnæringene: Har de noen effekt på kulturnæringene? Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Utarbeidet av Oxford

Detaljer

www.ue.no Copyright UE Forlag

www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Utdanningsprogram for studiespesialisering, Næringslivsøkonomi, markedsføring, ledelse og organisasjon og fellesfag, Vg2 Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling

Detaljer

Saknr. 3254/08 Løpenr.14824/08 Ark.nr Saksbehandler: Turid Lie ELVERUM MUSIC ACADEMY - SØKNAD OM STØTTE 2008

Saknr. 3254/08 Løpenr.14824/08 Ark.nr Saksbehandler: Turid Lie ELVERUM MUSIC ACADEMY - SØKNAD OM STØTTE 2008 Saknr. 3254/08 Løpenr.14824/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Turid Lie ELVERUM MUSIC ACADEMY - SØKNAD OM STØTTE 2008 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

Hovedmål og delmål. Hovedmål: utvikle høgskolens rolle som aktør i forskningsbasert regional næringsutvikling

Hovedmål og delmål. Hovedmål: utvikle høgskolens rolle som aktør i forskningsbasert regional næringsutvikling Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs Interimstyre: Alf Holmelid, HiA Johan Pensgård, VA-f.kom. John Mjåvatn, AA-f.kom Per Kyrkjeeide, Innovasjon Norge Kristen Strat, Sydspissen og Agder IKT-senter Per Kristian

Detaljer

Rapport om hva tidligere studenter ved yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag arbeider med etter studiene, 2016

Rapport om hva tidligere studenter ved yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag arbeider med etter studiene, 2016 Rapport om hva tidligere studenter ved yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag arbeider med etter studiene, 2016 Halvor Spetalen Yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag Høgskolen i Oslo

Detaljer

Arbeidsinnvandring til landbruket 2003 til 2007

Arbeidsinnvandring til landbruket 2003 til 2007 Arbeidsinnvandring til landbruket 2003 til 2007 Frekvenser fra undersøkelsene Trender i norsk landbruk 2004, 2006 og 2008 April 2008 Jostein Vik Notat nr. 6/08. ISSN 11503-2027 jostein.vik@bygdeforskning.no

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015 Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord Presentasjon Ulvik 1. desember 201 1 Disposisjon Om gjennomføring av undersøkelsen Funn fra innbyggerundersøkelsen Vurderinger av tilhørighet

Detaljer

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014 FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014 FILMKRAFT ROGALAND Filmkraft forvalter midler til utvikling og produksjon av film, TV-produksjoner og spill i Rogaland. Målet er å legge til rette for en kontinuerlig

Detaljer

Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon

Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon Bakgrunn Forskningsrådet har de siste årene utviklet og oppgradert flere tjenester som

Detaljer

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1)

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Kåre Hansen Økt satsing på markedsbasert produktutvikling vil være en viktig fremtidig strategi for økt verdiskaping i norsk

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012. 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D.

Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012. 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D. Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D. Disposisjon: 1. Litt om: - Meg - Deg - IN 2. «Kaffekoppen» 3. Markedsorientering 4. IPR 5. INs virkemidler

Detaljer

Studentbedrift. Høyere utdanning. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Studentbedrift. Høyere utdanning. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Studentbedrift Høyere utdanning Agenda Entreprenørskap i utdanning Hva er Studentbedrift? Hvorfor drive Studentbedrift? Arrangementer og muligheter gjennom SB-året Entreprenørskap i utdanning (EiU) (Handlingsplan

Detaljer

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune Forord Hva er vitsen med dette arrangementet? Inga Lauvdal Jane Nelly Andrew Vi håper at denne enkle rapporten kan være med å sette i

Detaljer

KONSERSTØTTE OSLO KOMMUNE

KONSERSTØTTE OSLO KOMMUNE KONSERSTØTTE OSLO KOMMUNE Dette er Oslo kommunes støtteordning for frivillige lag og foreningers konserter i Oslo. Hva er kriteriene for å motta støtte? Konserten arrangeres i Oslo Tiltaket må ikke være

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Prosjektrapport nr. 38/00 GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Rune Jamt Rapportens tittel: FoU-informasjon GJESTEELEV I NABOFYLKET

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

Studie 4. Læringsutbytte fra film og tekst ved tre informasjonsposisjoner

Studie 4. Læringsutbytte fra film og tekst ved tre informasjonsposisjoner Studie 4 Læringsutbytte fra film og tekst ved tre informasjonsposisjoner Glenn-Egil Torgersen & Herner Saeverot I klassisk eksperimentell KTM-forskning er det vist at posisjoner i en informasjonsrekke

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Studieplan 2017/2018. Grønt entreprenørskap. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte

Studieplan 2017/2018. Grønt entreprenørskap. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte Grønt entreprenørskap Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Årsstudium på 60 studiepoeng, organisert som deltidsstudium over to år. Studiet har samlingsbasert undervisning

Detaljer

REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG. En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner

REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG. En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner KULTURNÆRINGER Kulturnæringer blir definert som de næringene som framstiller produkt

Detaljer

SMBs kompetanse for e-handel Fokus på g@pet mellom behovet for e-handelskompetanse og tilbudet for opplæring

SMBs kompetanse for e-handel Fokus på g@pet mellom behovet for e-handelskompetanse og tilbudet for opplæring Prosjektrapport nr. 49/2002 SMBs kompetanse for e-handel Fokus på g@pet mellom behovet for e-handelskompetanse og tilbudet for opplæring Hauge, Elisabet, Laderud, Øyvind & Braadland, Frode. Tittel Forfattere

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling

Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling Saknr. 14/8941-4 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at deler av aktiviteten

Detaljer

Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010

Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010 Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet 2009 Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010 RAPPORT 1/2010 Side 2 1 Innledning...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Metode...3 1.3 Informasjon om respondentene...4

Detaljer

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016 *Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 1 Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. HiL har gjennomført denne type undersøkelse

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE NÆRING

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE NÆRING TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE NÆRING September 2014 Data fra næringsindikatorer 2011-2013 2013 2012 2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Resultat Resultat Resultat Økonomi Ø1: God økonomistyring

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Ungt Entreprenørskap i høyere utdanning

Ungt Entreprenørskap i høyere utdanning Ungt Entreprenørskap i høyere utdanning 17.november 2016 Torild Nilsen Mohn, Ungt Entreprenørskap Norge Torild.mohn@ Arbeidslivet søker: Evne og vilje til initiativ Nytenking og kreativitet Selvtillit

Detaljer

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum av Torhild Andersen ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 INNLEDNING Stiftelsen Nordnorsk Jazzsenter (NNJS) ble etablert i 1998 og er et regionalt produksjons-, formidlings- og kunnskapssenter for jazz med de tre

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2014

Studieprogramundersøkelsen 2014 1 Studieprogramundersøkelsen 2014 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. Alle studentene på studiene blir oppfordret til å

Detaljer

Forskningsdagene. Harm-Christian Tolden

Forskningsdagene. Harm-Christian Tolden Forskningsdagene Harm-Christian Tolden Om Norsk publikumsutvikling Norsk publikumsutvikling Nasjonal medlemsorganisasjon for kulturlivet startet på initiativ av Bergen kommune i mars 2009 Er et kompetansesenter

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene

Detaljer

Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør

Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør 2 Er vi for lite flinke til å utnytte og videreutvikle ny teknologi i forhold til andre land og næringer? Paradoksene Vi jobber i en hverdag av

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Trøndernettet

Prosjektbeskrivelse Trøndernettet Prosjektbeskrivelse Trøndernettet 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 3 2 Videre forutsetning for TN... 3 3 Målsetning 2012... 3 4 Handlingsplan... 4 5 Økonomi og finansiering... 7 6 Fremdrift og

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen

Norsk på arbeidsplassen Norsk på arbeidsplassen - En kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien INNHOLD 2 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 1. Innledning... 2. Data... 3. Oppsummering...

Detaljer

PROSPEKT. Daglig leder Vexti AS Januar 2016. Kontaktpersoner: Tlf: 99 00 63 18 Tlf: 90 17 31 75

PROSPEKT. Daglig leder Vexti AS Januar 2016. Kontaktpersoner: Tlf: 99 00 63 18 Tlf: 90 17 31 75 PROSPEKT Daglig leder Vexti AS Januar 2016 Kontaktpersoner: Linn B. Sollund-Walberg Oddvar Aasan Seniorrådgiver Seniorrådgiver Bedriftskompetanse as Bedriftskompetanse as Tlf: 99 00 63 18 Tlf: 90 17 31

Detaljer

Kartlegging av konsekvenser i forbindelse med nedbemanning REC Glomfjord

Kartlegging av konsekvenser i forbindelse med nedbemanning REC Glomfjord Kartlegging av konsekvenser i forbindelse med nedbemanning REC Glomfjord En spørreundersøkelse blant bedrifter i Meløy kommune i perioden 26. januar 2012 til 9. februar 2012 1 Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016

STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016 STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016 I 2016 utdanner vi kandidater og utvikler kunnskap som bidrar til og utfordrer samfunnet (KHiBs strategiplan 2012-2016) Plattform: Utdanning og samfunnskontakt

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda SITUASJONSBESKRIVELSE Merkevaren Lofoten består av en rekke produkter av foredlet fisk og ble lansert

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse

The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse Advisory The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse The Tall Ships Races Kristiansand 2015 Hege Gabrielsen Isabelle J. Golf Agenda 1 Introduksjon 1 2 Publikumsundersøkelse 5 3 Regional

Detaljer

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S F O R E N I N G KONJUNKTURRAPPORT Høst 2014 2 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF.

Detaljer

Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark

Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark Finnmarkskonferansen 2007, Alta 5. september. Finnmarkskonferansen 2007. 1 Bedriftenes markedsmessige utfordringer er knyttet til dens evne

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing

Nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver i lesing Et ledd i vurderingsarbeidet Oddny Judith Solheim 16. oktober, 2008 Nasjonale prøver i lys av et sammenhengende prøveog vurderingssystem Hvem er mottagerne av informasjon fra

Detaljer

«Finnes det et marked for et slikt produkt og kan det gi profitt?

«Finnes det et marked for et slikt produkt og kan det gi profitt? PRESENTASJON AV BACHELOROPPGAVE Forretningsplanen- Unødvendig bruk av tid eller et nødvendig strategiverktøy for å finne et marked og oppnå profitt? Denne bacheloroppgaven er skrevet av Hege Annette Olstad

Detaljer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013 Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

Veiledning Tittel: Veiledning for utarbeiding av økonomiske analyser Dok.nr: RL065

Veiledning Tittel: Veiledning for utarbeiding av økonomiske analyser Dok.nr: RL065 Veiledning Tittel: Dok.nr: RL065 Rev.nr: 02 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 INNHOLD 1 Bakgrunn og formål... 2 2 Generelle prinsipper... 2 2.1 Klarhet og transparens... 2 2.2 Kompletthet...

Detaljer

Innovasjon gjennom samarbeid

Innovasjon gjennom samarbeid Innovasjon gjennom samarbeid Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) Hva er det? Hvilke muligheter gir kontraktene din bedrift? Tips til deg som vurderer et utviklingsprosjekt Et forpliktende samarbeid

Detaljer

August Utarbeidet for IMDi. Næringslivsundersøkelse Finnmark

August Utarbeidet for IMDi. Næringslivsundersøkelse Finnmark August 2010 Næringslivsundersøkelse Finnmark Utarbeidet for IMDi Næringslivsundersøkelse Finnmark Næringslivsundersøkelse Finnmark Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika... 4 Hovedfunn...

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Utdanningsprogram for studiespesialisering, Samfunnsfag og økonomi Vg2 Markedsføring og fellesfag

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Utdanningsprogram for studiespesialisering, Samfunnsfag og økonomi Vg2 Markedsføring og fellesfag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Utdanningsprogram for studiespesialisering, Samfunnsfag og økonomi Vg2 Markedsføring og fellesfag UB-året Etablering Markedsføring 1 Norsk/Matematikk Introduksjon Idémyldring

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Orientering om rapport om statlige virkemidler for kulturnæringene

Orientering om rapport om statlige virkemidler for kulturnæringene Dato: 10. juni 2010 Byrådssak /10 Byrådet Orientering om rapport om statlige virkemidler for kulturnæringene ADME SARK-332-201000099-89 Hva saken gjelder: Oxford Research AS og Bedriftsøkonomisk Institutt

Detaljer

Innovasjon på mange nivåer Erfaringer fra Groruddalssatsingen Gardermoen 26. mars 2015

Innovasjon på mange nivåer Erfaringer fra Groruddalssatsingen Gardermoen 26. mars 2015 Innovasjon på mange nivåer Erfaringer fra Groruddalssatsingen Gardermoen 26. mars 2015 ved Elisabeth Sem Christensen, Plankontoret for Groruddalen, Byrådsavdeling for byutvikling i Oslo kommune Innlegget:

Detaljer

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid Frivilligheten + kommunen = sant Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid Oppsummering av viktige funn Hovedfunn 172 frivillige

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 24.01.2011 12/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 24.01.2011 12/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201000521 : E: 223 C35 : Liv M.R. Pedersen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 24.01.2011 12/11 VEDR. SØKNAD

Detaljer

SMB-Utvikling - for næringslivet i Søndre Land. Veiviser innen energieffektivisering og virksomhetsutvikling

SMB-Utvikling - for næringslivet i Søndre Land. Veiviser innen energieffektivisering og virksomhetsutvikling SMB-Utvikling - for næringslivet i Søndre Land Hvem er vi? Fossekalls virksomhet er å drive rådgivende og utøvende forretningsutvikling, gjennomføre analyser og lede utviklingsprosesser innen privat og

Detaljer

Statistikk. Forkurs 2017

Statistikk. Forkurs 2017 Statistikk Forkurs 2017 Hva er statistikk? Undersøke Registrere Lage oversikt Presentasjon av informasjon Formidle Arbeidet med statistikk kan vi dele inn i to hovedområder: Samle inn og ordne opplysninger

Detaljer

Målbedrift i Ryfylke Næringshage AS

Målbedrift i Ryfylke Næringshage AS Målbedrift i Ryfylke Næringshage AS Synleg og stolt! AS og Siva sitt næringshageprogram Bedriftsrådgiver Næringshagene er et utviklingsmiljø der talenter, idéer og prosjekter møter profesjonell bistand

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

AMATØRKULTURUNDERSØKELSEN 2014

AMATØRKULTURUNDERSØKELSEN 2014 AMATØRKULTURUNDERSØKELSEN 2014 Hva ønsket Amatørkulturrådet å finne ut? En status i 2014 hos lag og organisasjoner som er medlemmer i Amatørkulturrådet i Bergen. Vi ønsket å få dokumentert problemstillinger

Detaljer

Programlegging og kvalitetskriterier

Programlegging og kvalitetskriterier Programlegging og kvalitetskriterier Frist for innsending av forslag til DKS sitt program er 1. november. Produksjonene behandles i to faser og to programråd. Vurdering av kvalitet gjøres i henhold til

Detaljer

Planprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv

Planprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv Nesodden kommune Planprogram for ny kulturplan - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv Vedtatt: Kommunestyret 19.06.14. Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger

Detaljer

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 EN KORT PRESENTASJON GENERELT FOR ALLE TILVALGSFAG Valget er for 3 år Alle elevene fra 8. årstrinn og ut ungdomsskolen skal ha 227 timer (a 60 min)

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Gårdsturisme i Nordland

Gårdsturisme i Nordland NF-rapport nr. 14/2011 Einar Lier Madsen, Evgueni Vinogradov, Magnus Kjeldsberg, Tommy Clausen Gårdsturisme i Nordland Bakgrunn: Prosjekt Grønt reiseliv i Nordland i avslutningsfasen (3 år) Behov for å

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kulturtilskudd

Retningslinjer for tildeling av kulturtilskudd Retningslinjer for tildeling av kulturtilskudd Administrativt delegeringsreglement, vedtatt av rådmannen 1. august 2009, omhandler videredelegering av rådmannens myndighet til underordnede virksomhetsledere/seksjonsledere.

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer