Klimaregnskap i organisasjoner: Analyse av eksisterende metodegrunnlag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimaregnskap i organisasjoner: Analyse av eksisterende metodegrunnlag"

Transkript

1 Forfatter: Aina Elstad Stensgård Rapportnr.: OR ISBN: ISBN: Klimaregnskap i organisasjoner: Analyse av eksisterende metodegrunnlag

2 Rapportnr.: OR ISBN nr.: Rapporttype: ISBN nr.: Oppdragsrapport ISSN nr.: Rapporttittel: Klimaregnskap i organisasjoner Forfattere: Aina Elstad Stensgård Prosjektnummer: Prosjekttittel: KlimaReg Oppdragsgivere: Østfold Fylkeskommune Oppdragsgivers referanse: Tyra Risnes Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: Klimaregnskap Miljøanalyse Metodikk Åpen 41 Godkjent: Dato: Prosjektleder Forskningsleder Østfoldforskning

3 Sammendrag Per dags dato fins en rekke internasjonale veiledere for utarbeiding av klimaregnskap og miljøanalyser (Chomkhamsri & Pelletier 2011). Veilederne varierer i form av omfang, krav og utforming. Utfordringen med flere tilnærminger er at miljøanalysene blir vanskelig å sammenlikne. Dermed forsvinner en viktig del av hensikten bak miljøanalyser (Chomkhamsri & Pelletier 2011). Denne rapporten sammenlikner tre anerkjente europeiske veiledere for klimaregnskap i organisasjoner, ISO /14069 (ISO 2010), The GHG Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard (Ranganathan et al. 2004), og The Organisation Environmental Footprint Guide (Pelletier et al. 2013). Tanken er å gi oversikt over metodenes likheter og ulikheter, slik at rapporten kan danne et sammenlikningsgrunnlag for klimaregnskap basert på veilederne. Til slutt presenteres utformingen av den lovpålagte utslippsrapporteringen i Norge, rapportering av kvotepliktige utslipp og konsesjonsbelagt industri, for å belyse hvordan det norske rapporteringssystemet er utformet sammenliknet med de europeiske veilederne. Gjennomgangen viser at veilederne stiller relativt ulike krav til utarbeiding av klimaregnskap. Systemgrenser, allokering av unngåtte utslipp og krav til usikkerhet er temaer som veilederne behandler forskjellig. Det kommer også frem at enkelte temaer er lite drøftet, og tidvis gis det mangelfull veiledning og/eller rom for egentolking. Kombinasjonen av at veilederne åpner for subjektivitet, at retningslinjene spriker og at enkelte områder er ubehandlet, kan gjøre det vanskelig å sammenlikne klimaregnskap basert på de ulike metodene. Rapporten støtter opp om tidligere antydninger om at det bør utarbeides en ny felles standard som bygger på de eksisterende veilederne, og som kan gi organisasjoner enstemmig og tydelig veiledning (Chomkhamsri & Pelletier 2011; Pelletier et al. 2014). Forhåpentligvis kan denne rapporten fungere som et sammenlikningsgrunnlag i inntil en slik standard er utarbeidet. Vurderer vi det norske rapporteringssystemet opp mot den europeiske metodikken ser vi likheter i dokumentering, behandling av usikkerhet, kalkulasjonsmetode og miljøkategorier. Av ulikheter er det først og fremst systemgrensene som skiller det norske rapporteringssystemet fra det europeiske, noe som er naturlig ettersom den norske modellen er grunnlag for beregning av nasjonale utslipp mens de europeiske standardene er beregnet for organisasjoner. Det fins likevel elementer i den norske modellen som med fordel kunne vært mer lik de europeiske veilederne, som krav til bedriftsspesifikke utslippsfaktorer. Bakgrunnen for at den norske rapporteringen ikke har den samme detaljgraden som de europeiske standardene er sannsynligvis at innsamlede data raskt skal kunne aggregeres til nasjonale utslippstall, samtidig som man ønsker en enklest mulig rapportering for bedriftene som er kvotepliktige og konsesjonspålagt. 1

4 Innholdsfortegnelse Innledning Prosjekttilknytning og hensikt Bakgrunn Ramme og gjennomføring...5 Veilederne Analysen Format og oppbygging av analysen Metodikk Anvendelse Brukergrupper Formål og prinsipper Miljøkategorier Avgrensninger Organisasjonens grenser Omfang/systemgrenser Ekskludering Utslippsreduksjoner Unngått utslipp, energi Unngått utslipp, avfall Eksterne utslippsreduksjoner Beregningsgrunnlag/Funksjonell enhet Data Datakvalitet Usikkerhet Kalkulasjonsmetode og sammenstilling av data Rapportering Rapportformat Rapportoppbygging Separat rapportering Dokumentasjon Verifisering/kontroll av rapport Klimaregnskap i norske virksomheter Om rapporteringen Rapportering av konsesjonsbelagt industri Rapportering etter kvotepliktige utslipp CO2-Rapportering fra landbasert industri i Østfold Norsk miljørapportering og europeiske standarder for miljørapportering...33 Oppsummering.35 Referanser...36 Vedlegg 37 2

5 Tabeller og figurer Tabell 1 Tematisk inndeling for sammenlikning av veilederne Tabell 2 Sammenfattet presentasjon av analysen i tabellform Figur 1 Obligatorisk rapportering i henhold til, og Figur 2 - Klimagassutslipp fra landbasert industri i Østfold fra 1995 til 2010, fordelt på bedrift Figur 3 - Klimagassutslipp fra landbasert industri i Østfold fra 2005 til 2011, fordelt på bedrift

6 Innledning 1.1 Prosjekttilknytning og hensikt Denne rapporten er en del av prosjektet KlimaReg. KlimaReg skal bidra til at kommuner, fylkeskommuner og bedrifter får tilgang til metoder og verktøy basert på lokalt forankrede data og forutsetninger. Rapporten er et bidrag til prosjektets femte hovedområde; Klima- og energiregnskap i private bedrifter, og søker å gjøre rede for likhetstrekk og forskjeller mellom tre utvalgte veiledere for klimaregnskap i organisasjoner. I tillegg vil rapporten belyse hvordan den norske lovpålagte rapporteringen av klimagasser fungerer sammenliknet med de europeiske veilederne. 1.2 Bakgrunn Klima- og miljøhensyn gjør seg stadig mer gjeldende i både private og offentlige organisasjoner. I tillegg til offentlige krav og reguleringer stiller til stadig også forbrukere, interessenter og samarbeidspartnere miljøkrav til organisasjoner (Pelletier et al. 2013; Ranganathan et al. 2004). Klimaregnskap er blitt et nyttig verktøy for å imøtekomme både lovfestede krav samt forbrukernes fordringer. Klimaregnskap gir organisasjoner oversikt over deres totale utslipp, avdekker hvor utslippene tynger mest og kan indikere hvilke klimatiltak som bør utføres. Klimaregnskap har også blitt et viktig middel i markedsføringen for enkelte organisasjoner, og har blitt en sentral del av omdømmebygging (Pelletier et al. 2013; Ranganathan et al. 2004). I dag fins flere metoder, standarder og veiledere for hvordan klimaregnskap for organisasjoner bør utarbeides. Disse varierer både i forhold til omfang, krav og fremgangsmåte m.m. (Pelletier et al. 2014). At det eksisterende metodegrunnlaget spriker byr på utfordringer ettersom sammenlignbarheten mellom klimaregnskap med base i ulike veiledere blir redusert. Dermed begrenses også bruksområdet for klimaregnskap, og store deler av hensikten med å utarbeide dem blir borte (Pelletier et al. 2014). Flere har gitt utrykk for at det bør utarbeides en ny felles europeisk metodikk som kan fungere som en overordnet standard slik at man oppnår konsistens og sammenlignbarhet mellom organisasjoners klimaregnskap (Chomkhamsri & Pelletier 2011; Pelletier et al. 2014). 4

7 1.3 Ramme og gjennomføring Inntil en overordnet standard blir utarbeidet, er det viktig at organisasjoner kjenner til dagens veiledere; hva som kjennetegner dem og hva er felles eller ulikt for dem. Denne rapporten prøver å gi en oversikt over metodegrunnlaget ved å sammenlikne tre anerkjente europeiske veiledere for utarbeiding av klimaregnskap i organisasjoner. Tanken er at rapporten skal gi organisasjoner og andre aktuelle aktører et bedre grunnlag til å sammenlikne veilederne og klimaregnskap, samt fungere som beslutningsstøtte ved valg av metodikk for klimaregnskap. Veilederne som rapporten tar for seg er; ISO /14069 (ISO 2010), The GHG Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard (Ranganathan et al. 2004) og Organisastion Environmental Footprint Guide (Pelletier et al. 2013). Heretter kalt, og. I tillegg til de europeiske standardene belyses også det norske systemet for miljørapportering; rapportering av konsesjonsbelagt industri og kvotepliktige utslipp. For norske organisasjoner som ønsker å utarbeide klimaregnskap (enten det er i tillegg til kvotepliktig/konsesjonsbelagt virksomhet eller som et selvstendig verktøy) kan det være nyttig å forstå hvordan den norske rapportering fungerer sammenliknet med de europeiske standardene. Rapporten tar for seg klimaregnskap, og analysen vil derfor ikke gå nærmere inn på andre miljøindikatorer enn global oppvarming. Det er bare de tre nevnte veilederne samt det norske rapporteringssystemet som behandles i denne rapporten. Det er likevel verdt å nevne at det fins mange andre metoder. Blant annet ILCD (The International Reference Life Cycle Data System), Bilan Carbone, Derfa (Department for Environment, Food and Rural Affairs) CDP (Carbon Disclosure Project), CDP water og GRI (Global Reporting Initiative) (Pelletier et al. 2014). Bakgrunnen for valget av de tre veilederne er at de er internasjonalt anerkjent og at de fokuserer på miljøkategorien global oppvarming. Først presenteres de tre analyserte veilederne og deretter analyseres veilederne tematisk. Kapittel fire tar for seg det norske rapporteringssystemet og vi ser nærmere på utslippstall i Østfold. Tilslutt oppsummeres de viktigste funnene. 5

8 Veilederne 2.1 er i skrivende stund under utarbeiding. Denne rapporten baserer seg på andre utkast pr er en guide til ISO , fra gir retningslinjer til hvordan klimagassutslipp og -opptak skal kvantifiseres og rapporteres i organisasjoner. ISO bygger blant annet på som denne rapporten også behandler (ISO 2010). 2.2 ble først utarbeidet av World Resources Institute (WRI) og World Business Council on Sustainable Development (WBCSD) i Senere ble protokollen revidert i Protokollen er en veileder for utarbeiding av klimaregnskap i organisasjoner og er begrenset til de seks drivhusgassene definert i Kyoto-protokollen. benyttes i dag av mange ulike organisasjoner, både offentlige og private (Ranganathan et al. 2004). The Corporate Value Chain (Scope 3) er en supplerende rapport til selve protokollen som bygger videre på kvantifisering av såkalte scope 3-utslipp. The Corporate Value Chain tar for seg indirekte utslipp oppstrøms og nedstrøms for selve organisasjonen og hvordan disse skal beregnes i en LCA tilnærming (Ranganathan et al. 2011). Denne rapporten tar ikke for seg The Corporate Value Chain. 2.3 OEF guiden ble utarbeidet av EU-kommisjonens Joint Research Centre og bygger på flere eksisterende miljøanalysemetoder, deriblant og GHG protokollen. OEF guiden er basert på LCA-metodikk og behandler 13 ulike miljøindikatorer (deriblant global oppvarming). Formålet med guiden er å skape en felles standardisert metode for miljøanalyser i organisasjoner (Pelletier et al. 2013). Veilederne skiller seg fra hverandre i forhold grunnleggende forutsetninger som bruksområde, brukergruppe og underliggende formål. Analysen i neste seksjon må ses i lys av disse forskjellene. 6

9 Analysen 3.1 Format og oppbygging av analysen For å gi en enkel og oversiktlig sammenlikning av de tre veilederne er analysen delt inn i temaer som ofte utgjør kjernepunkt i et klimaregnskap. Temaene er oppsummert og beskrevet i tabell 1. For hvert tema vil en enkel tabell beskrive hovedtrekkene i veilederne, mens en utdypende tekst går i detalj. Samtlige påstander i analysen er hentet fra de tre veilederne og er derfor ikke referert i teksten. Tabell 1 Tematisk inndeling for sammenlikning av veilederne. Tema Metodikk Anvendelse Brukergruppe Formål og prinsipper Miljøkategorier Avgrensninger Utslippsreduksjoner Funksjonell enhet/ Rapporteringsgrunnlag Beskrivelse Organisasjonens grenser Omfang/ systemgrenser Ekskludering Unngått utslipp, energi Unngått utslipp, avfall Eksterne utslippsreduksjoner Metode for beregning av klimagassutslipp. Planlagt/påtenkt bruk av veilederen. Hvem veilederen henvender seg til. Kontekst, overordnede formål og grunnleggende prinsipper. Hvilke typer miljøkategorier som tas med i rapporteringen Hva er de organisatoriske grensene. Hva er klimaregnskapets omfang. Hvilke scope skal tas med i analysen. Grunnlaget for ekskludering. Avgrensninger i forhold til energigjenvinning og bruk av klimanøytrale energikilder. Avgrensninger i forhold til avfallsbehandling, resirkulering og EOL (end of life) Hvordan unngåtte utslipp og eksterne utslippsreduksjoner skal beregnes og rapporteres. Utgangspunktet for miljøanalysen Data Datakvalitet Hvilke krav som stilles til datakvalitet og hvordan dette vurderes. Usikkerhet Hvordan usikkerhet behandles. Kalkulasjonsmetode og sammenstilling av data Hvilke utregningsmetoder som legges til grunn. Rapportering Rapportformat Format og utgangspunkt for rapportering. Dokumentasjon Verifisering/kontroll Rapportoppbygning Separat rapportering Hvordan rapporten er bygd opp. Det som skal rapporteres separat. Krav til dokumentering. Krav til kontroll av rapport samt krav til kontrollør. 7

10 3.2 Metodikk Metode Metodikk Klimaregnskap, LCA skal kun benyttes i Scope 3 (andre indirekte utslipp). Bottom-up. Klimaregnskap, valgfritt å bruke LCA i Scope 3. Bottom-up. Miljøanalyse, LCA. Bottom-up. er den eneste veilederen som er fullstendig LCA-basert. og har en valgfri rapporteringsdel, scope 3, som for skal og for kan baseres på LCA. 3.3 Anvendelse Metode Anvendelsesområde Intern og ekstern bruk. Intern og ekstern bruk. Intern og ekstern bruk. De tre veilederne understøtter regnskapsføring og videreformidling av miljøvirkninger for både internt og eksternt bruk. Dette innebærer; administrere klimarisiko, identifisere reduksjonsmuligheter, rapportere utslipp til offentlige myndigheter, delta i frivillige/obligatoriske klimaprogrammer, ta del i CO 2-kvotemarkeder og oppnå anerkjennelse for klimatiltak. 3.4 Brukergrupper Metode Brukergrupper Alle typer bedrifter/organisasjoner, punktvis, teknisk og regelpreget. Alle typer bedrifter/organisasjoner, veiledende, analytisk og romslig. Større bedrifter/organisasjoner. Krever tekniske og økonomiske forkunnskaper. er en punkt-for-punkt gjennomgang av hvordan klimaregnskapet skal utarbeides og gir flere eksempler på både regning og anvendelse. Standarden gir tydelige regler og stiller klare krav slik at det gis lite rom for organisasjoners egentolking og fleksibilitet. Metoden er beregnet til personer med noe tekniske forkunnskaper. 8

11 GHG protokollen er beskrivende og har få regneeksempler. GHG protokollen gir en analytisk tilnærming og er mer retningsgivende enn regelpreget. I tillegg til selve protokollen tilbyr utviklerne flere ulike klimakalkuleringsverktøy på hjemmesiden ( Her fins ferdige Excelark med tilhørende brukermanualer. GHG protokollen krever ikke særlige tekniske-, økonomiske- eller miljømessige forkunnskaper. er ikke like klar og tydelig som, men er mer fleksibel og gir rom for at ting kan skje på organisasjonens egne premisser. er en detaljert, omfattende og teknisk guide til hvordan en organisasjon skal foreta en miljøanalyse. Ettersom OEF guiden er basert på LCA-metodikk er dette en mer komplisert fremgangsmetode, og er rettet mot tekniske fagfolk som ingeniører eller miljøeksperter. stiller relativt store krav til organisasjoner, og passer dermed best til større organisasjoner som enten kan avse personer eller leie inn konsulenter til å foreta analysen. legger også opp til at sektorspesifikke krav skal utarbeides av private eller offentlige organisasjoner. Dette stiller ytterligere krav til brukeren av guiden dersom slike sektorspesifikke krav må utarbeides av brukerene. 3.5 Formål og prinsipper Metode Formål og prinsipper Gi veiledning for ISO Prinsipper: Relevans, helhet, konsistens, nøyaktighet og åpenhet. Forenkle arbeidet- og redusere kostnadene ved utarbeidelsen av klimaregnskap for bedrifter og organisasjoner. Prinsipper: Relevans, helhet, konsistens, nøyaktighet og åpenhet. Skape felles europeisk standard for miljøanalyser. Prinsipper: Relevans, helhet, konsistens, nøyaktighet og åpenhet. Grunnprinsippene er det samme i alle veilederne; relevans, helhet, konsistens, nøyaktighet og åpenhet. I tillegg har ISO egne prinsipper for verifisering, disse er; uavhengighet, etisk og rettferdig fremstilling samt faglig aktsomhet. Hovedformålet med er å gi en detaljert veiledning for implementering av ISO er utformet i stor grad med tanke på å kunne sammenligne organisasjoners klimaregnskap og danne et grunnlag for estimering av totale utslipp fra en sektor, by, region eller land. 9

12 Hovedformålet til organisasjonen bak er å samle et vidt spekter av ulike metoder og veiledere for å skape en felles europeisk plattform for standardisering av miljøanalyser. 3.6 Miljøkategorier Metode Miljøkategorier Alle aktuelle klimagasser. Alt rapporteres som netto drivhuseffekt i CO2-ekvivalenter. Oppvarmingspotensialet fra IPCC skal brukes. Kun de seks klimagassene definert i Kyotoprotokollen. Alt rapporteres som netto drivhuseffekt i CO2-ekvivalenter. Andre eventuelle klimagasser skal rapporteres separat. Oppvarmingspotensialet fra IPCC skal brukes. 14 ulike miljøkategorier. Både miljø, helse, ressursbruk og andre samfunnsbyrder skal inkluderes i analysen. Mulig å inkludere flere miljøkategorier. Disse skal ikke erstatte noen av de 14 miljøindikatorene og skal rapporteres separat. og GHG protokollen er relativt like hva gjelder miljøkategorier ettersom de begge er forbeholdt klimagasser. Forskjellen er at er mer fleksibel i forhold til hvilke klimagasser som kan tas med i selve klimaregnskapet. er strengt avgrenset til de seks klimagassene definert i Kyoto protokollen (CO2, SF6, CH4, N2O, HFC og PFC) mens legger til rette for at eventuelle andre klimagasser som for eksempel CFC kan tas med i klimaregnskapet. Både og bygger på IPPC (Intergovernmental Panel on Climate Change) sine retningslinjer. Alle utslipp skal rapporteres som netto drivhuseffekt i CO 2- ekvivalenter. henviser direkte til IPCCs database, mens har utarbeidet egne verktøy basert på IPCCs modeller. har fjorten ulike miljøkategorier som tar utgangspunkt i miljø, helse, ressursbruk og andre samfunnsbyrder. Kategoriene er klimaendringer, nedbryting av ozonlaget, økotoksisitet ferskvann, menneskelig toksisitet kreftrelatert og ikke-kreftrelatert, svevestøv/uorganiske partikler, ioniserende stråling - menneskelige helseeffekter, fotokjemisk ozondannelse, forsuring, eutrofiering terrestrisk og akvatisk, ressurs utarming mineral, fossilt og vann, og til slutt arealbruk. Videre er det mulig å inkludere flere miljøkategorier dersom det er hensiktsmessig for analysen, disse skal rapporteres separat. Dersom noen av kategoriene ekskluderes i analysen skal dette begrunnes, rettferdiggjøres og dokumenteres. Ved OEF-rapportering skal all ressursbruk og utslipp oppgis i ILCD nomenklatur. Dersom det ikke fins tilgjengelig nomenklatur for utslippsfaktorer skal organisasjonen utvikle og dokumentere dette selv. 10

13 3.7 Avgrensninger Hva organisasjoner velger å inkludere i sine miljøanalyser er avgjørende for utfallet av rapporten. Veilederne har ulike tilnærmingsmetoder og forskjellige krav til hva som skal -og hva som ikke skal tas med i rapporteringen. Enhver miljøanalyse må ses i lys av disse begrensningene og hvilke ekskluderinger som er gjort (Chomkhamsri & Pelletier 2011). For å sikre sammenlignbarhet mellom ulike organisasjoners miljøstudier bør avgrensningene og rapporteringsgrunnlaget være forholdvis like. Neste seksjon gir en oversikt over avgrensningene til de analyserte veilederne Organisasjonens grenser Metode Organisasjonens grenser Aktiviteter, prosesser, utstyr, transport mm som organisasjonen har direkte (finansiell eller operasjonell) kontroll over eller eier. Aktiviteter, prosesser, utstyr, transport mm som organisasjonen har direkte (finansiell eller operasjonell) kontroll over eller eier. Aktiviteter, prosesser, utstyr, transport mm som støtter opp om organisasjonens funksjon. Organisasjonens grenser i en - eller GHG-studie kan defineres på to måter, enten med utgangspunkt i hva organisasjonen har kontroll over (Økonomisk eller operasjonell kontroll) eller eierskapet til organisasjonen. Hva som er eierskapet til organisasjonen skal helst baseres på finansielle forhold fremfor juridiske forhold. Anvendes eierskaps-tilnærmingen skal eierandelen beregnes, det vil si den prosentvise andelen av de totale klimagassutslipp som organisasjonen har ansvar for eller eier. Ved kontroll-tilnærmingen har organisasjonen enten full kontroll over rapporteringsobjektet eller ingen kontroll, slik at det enten er 100 % eller 0 % av klimagassene som skal tas med i klimaregnskapet. Det er anbefalt å bruke den tilnærmingsmetoden som allerede blir brukt i organisasjonens regnskapsføring for å forenkle arbeidet. åpner også for at andre typer tilnærmingsmetoder kan benyttes dersom reguleringer eller lovverk krever det. har også ulike tilnærmingsmetoder for forskjellige organisasjonstyper. For statlige organisasjoner skal territoriell tilnærming benyttes (geografisk innflytelsesområde). Her inngår enten alle utslipp innenfor den geografiske avgrensningen eller utslipp knyttet til kontrollerbare enheter/eierandel (Som for andre organisasjoner). Organisatoriske grenser for lokale myndigheter er myndigheten selv og det som hører til, som for eksempel samarbeidstjenester og driftsutsettingstjenester. 11

14 Organisasjonens grenser i en OEF-studie er definert ut fra studiens funksjonelle enhet, det vil si funksjonen til organisasjonen. Organisasjonen defineres i første runde ut fra produktporteføljen (Dette skal dekke alle aspekter som; hva, hvor mye, hvordan, hvor bra og for hvor lenge). I kan ikke avgrensningen være finansiell slik som for og. Organisasjonens grenser i en OEF-studier skal omfatte alle fasiliteter/aktiviteter som organisasjonen driver (både delvis eller helt) og som i løpet av rapporteringsperioden bidrar til produktporteføljen. Videre skal samtlige aktiviteter og prosesser innenfor organisasjonens grenser som ikke er nødvendig for funksjonen av organisasjonen inngå i analysen, men rapporteres separat. Eksempler på slike prosesser/aktiviteter kan være renhold eller servering av mat i jobbkantina Omfang/systemgrenser Metode Omfang/systemgrenser Scope 1 og 2. Scope 3 er valgfritt. Scope 1 og 2. Scope 3 er valgfritt. Scope 1, 2 og 3. Vugge-til-grav (LCA)-tilnærming. og er relativt lik hva gjelder scope. Begge veilederne har scope 1 og 2 som obligatorisk mens scope 3 er valgfritt. Dette betyr at alle klimagassutslipp innad organisasjonens grenser og utslipp knyttet til produksjon av forbrukt energi skal med i klimaregnskapet. Andre utslipp knyttet til aktiviteter utenfor organisasjonen (scope 3), som f.eks. varetransport, råvareuttak eller ansattes pendling, som ikke kontrolleres -eller eies av organisasjonen skal ikke med i regnskapet. Dersom scope 3-utslipp rapporteres, skal det rapporteres separat. I motsetning til skal klimagassutslipp/opptak knyttet til bruk av land, utstyr, fasiliteter eller tjenester som leases ikke med i klimaregnskap etter. skiller seg også fra ved at den anbefaler organisasjoner å inkludere scope 3 utslipp/opptak for å redusere risikoen for å utelate store klimagassutslipp. krever også at alle utslipp, også scope 3-utslipp, estimeres i forkant av selve studien for å skape en oversikt over hvor utslippene tynger. gir også retningslinjer for å unngå dobbelttelling mellom organisasjoner. fraråder inkludering av scope 3 i klimaregnskap, ettersom det reduserer sammenlignbarheten mellom ulike organisasjoners klimaregnskap og kan føre til dobbelttelling. bygger på en LCA-tilnærming, noe som betyr at både scope 1, 2 og 3 skal tas med i analysen. Dette betyr at alle utslipp oppstrøms og innad i organisasjonen skal inkluderes i 12

15 miljøanalysen. Utslipp nedstrøms for organisasjonen bør tas med, men kan ekskluderes dersom dette begrunnes, rettferdiggjøres og dokumenteres. Avgrensningene og scope for de ulike veilederne er illustrert i figur 1. Figur 1 Obligatorisk rapportering i henhold til, og Ekskludering Metode Ekskludering Skal oppgis og rettferdiggjøres Skal oppgis og rettferdiggjøres Skal rettferdiggjøres. Eventuell ekskludering av nedstrøms utslipp/opptak må begrunnes. For samtlige veiledere gjelder at enhver ekskludering skal oppgis, begrunnes og rettferdiggjøres. 3.8 Utslippsreduksjoner Utslippsreduksjoner deles inn i tre ulike kategorier; interne utslippsreduksjoner, unngåtte utslipp og eksterne utslippsreduksjoner (Chomkhamsri & Pelletier 2011). Vanlige interne utslippsreduksjoner er 13

16 enkle å behandle ettersom dette er utslippsreduksjoner foretatt innenfor organisasjonens egne grenser. De andre formene for utslippsreduksjoner kan derimot være vanskeligere å behandle (Chomkhamsri & Pelletier 2011). Unngåtte utslipp er utslippsreduksjoner utenfor de organisatoriske grensene som en direkte konsekvens av endringer i organisasjonens virksomhet. Dette kan være utslippsreduksjoner knyttet til økt produksjon av miljøvennlig energi sammenliknet med konkurrerende energikilder eller materialgjenvinning som bidrar til redusert uttak av jomfruelig materiale. Eksterne utslippsreduksjoner er utslippsreduksjoner gjort utenfor organisasjonens grenser men bekostet direkte av organisasjonen selv, som for eksempel CO 2-kvoter eller planting av skog (Chomkhamsri & Pelletier 2011). Den neste seksjonen presenterer veiledernes tilnærming for unngåtte utslipp knyttet til energi og avfall, og eksterne utslippsreduksjoner Unngått utslipp, energi Metode Unngått utslipp: Energi Kan rapporteres, men må rapporteres separat. Skal rapporteres separat. Krever dokumentasjon og garanti for å unngå dobbelttelling av klimavennlig energi. legger til grunn at unngåtte utslipp kun kan rapporteres for ressursgjenvinning eller energiproduksjon ved avfallshåndtering. Andre unngåtte utslipp skal ikke tas med i klimaregnskapet, men kan rapporteres separat som tilleggsinformasjon. Det er ikke gitt noen retningslinjer til hvordan unngåtte utslipp knyttet til fornybar energiproduksjon skal allokeres. anser utslippsreduksjoner innad scope 2 og 3 for å være unøyaktige og lite relevante i forhold til utslippsreduksjoner i scope 1 grunnet usikkerhet knyttet til de faktiske utslippsreduksjonene. Det er ikke gitt noen veiledning for hvordan unngåtte utslipp skal allokeres men det er presisert at kilden må dokumenteres grundig og dobbelttelling bør unngås. Unngåtte utslipp skal eventuelt rapporteres separat. krever at utslipp knyttet til fornybar energi enten bæres av leverandør eller konsument. Opprinnelsen for eventuell fornybar energi skal kunne garanteres og dokumenteres fra leverandøren for å unngå dobbeltelling. Dersom leverandøren garanterer fornybar opprinnelse kan utslippsreduksjonen ikke brukes i leverandørens klimaregnskap. OEF guiden krever også at ved beregning av utslipp fra energiforbruk skal leverandørspesifikke data benyttes. Dersom 14

17 leverandørspesifikk data ikke er tilgjengelig skal nasjonal el-mix justert for handel og salg av fornybar opprinnelsesgaranti legges til grunn Unngått utslipp, avfall Metode Unngått utslipp: Avfall Allokeres til organisasjonen som tar i bruk de resirkulerte materialene. Aktuell energimiks er erstatningsgrunnlag for unngåtte utslipp knyttet til energiproduksjon ved avfallshåndtering. Skal rapporteres separat. Angir en formel som behandler allokeringsutfordringer. Utslipp/utslippsreduksjoner fordeles 50:50. allokerer utslippsreduksjoner som følge av unngått forbruk av jomfruelig materiale til organisasjonen som benytter seg av det resirkulerte materiale. Unngåtte utslipp som følge av resirkulering av egne produkter skal ikke inkluderes i klimaregnskapet, men utslipp knyttet til innsamling og resirkuleringsprosessen skal tas med som indirekte utslipp. Ved utslippsreduksjoner knyttet til energiproduksjon fra avfallshåndtering skal aktuell energimiks være erstatningsgrunnlaget, i tillegg kan eventuelle unngåtte utslipp knyttet til produksjon av kunstgjødsel tas med. Dobbeltelling mellom organisasjoner bør unngås, men det gis ingen ytterligere allokeringsregler for unngåtte utslipp knyttet til energigjenvinning. Ved rapportering etter skal unngåtte utslipp knyttet til gjenvinning av avfall rapporteres separat. tildeler ulemper og fordeler grunnet resirkulering ved hjelp av en formel. Denne fordeler utslipp og utslippsreduksjoner likt mellom produsent av resirkulert materiale og forbruker. (1 R 1 ) E 2 v + R 1 E 2 recycled + R 2 (E 2 recycled E v Q s ) + R Q 3 (E ER LHV X ER,heat E SE,heat p LHV X ER,elec E SE,elec ) + (1 R 2 R 2 3) E D R 2 E 2 D Formelen kan videre brytes ned i fem deler: VIRG IN = (1 R 1 2 ) E v = Ressurs og utslippsprofil knyttet til uttak og bearbeiding av jomfruelig materiale 15

18 REC IN = R 1 2 E recycled = Ressurs og utslippsprofil knyttet til input av resirkulert materiale REC OUT = R 2 (E 2 recycled E v Q s ) = Ressurs og utslippsprofil knyttet til output av Q p resirkulert materiale ER OUT = R 3 (E ER LHV X ER,heat E SE,heat LHV X ER,elec E SE,elec ) = Ressurs og utslippsprofil knyttet til energigjenvinning DISP OUT = (1 R 2 R 2 3) E D R 2 E 2 D = Ressurs og utslippsprofil knyttet til avfall som ikke har blitt resirkulert, gjenbrukt eller energigjenvunnet Formelens ledd, parametre og datainnhenting er beskrevet i guidens vedlegg V Eksterne utslippsreduksjoner Metode Eksterne utslippsreduksjoner Henviser til ISO Skal rapporteres separat. Har utarbeidet The GHG Protocol Project Quantification Standard, et regnskapsverktøy for kvantifisering av eksterne utslippsreduksjoner. Skal ikke tas med i rapporten, kan evt. rapporteres separat. henviser til ISO ved rapportering av eksterne utslippsreduksjoner. Utslippsreduksjonene skal rapporteres separat sammen med informasjon om programmet, metode og fremgangsmåte for hvordan klimagassreduksjonene er kalkulert, antall CO 2-ekvialenter, samt annen relevant informasjon. beregner eksterne utslippsreduksjoner i forhold til utslippsnivå for hva som ville ha vært i fravær av prosjektet (et 0-scenario). Samlet utslippsreduksjon blir da utslipp uten prosjektet minus utslipp med prosjektet. Dersom det er mulig anbefales det å inkludere sekundære klimaeffekter. Eierskapet av utslippsreduksjonen bør avklares for å unngå dobbelttelling. Eksterne utslippsreduksjoner skal ikke tas med ved rapportering etter, men kan evt. rapporteres separat. 16

19 3.9 Beregningsgrunnlag/Funksjonell enhet Metode Beregningsgrunnlag/Funksjonell enhet Basisår eller liknende. Basisår. Funksjonen til organisasjonen. Beregningsgrunnlaget for klimaregnskap etter er vanligvis basisår, men rapporteringen kan også baseres på andre metoder dersom det passer. Klimagassutslippene i en GHG-studie beregnes ut fra et basisår. Klimagassutslipp fra organisasjonen kalkuleres årlig slik at organisasjonen får en oversikt over utslipp over tid og basisåret setter standarden for hvorvidt utslippene har økt eller redusert. Basisåret kan beregnes med utgangspunkt i første regnskapsår eller gjennomsnittsutslipp over en lengre periode, og kan enten være fast eller rullerende. Det årlige klimaregnskapet justeres ikke i forhold til organisasjonens aktivitetsnivå (som omsetning, antall ansatte eller antall varer produsert), men kan omregnes retrospektivt for å gjenspeile strukturelle endringer i selskapet som ellers vil svekke relevansen av rapporterte utslipp. Slike strukturelle endringer kan være fusjon, oppkjøp eller salg. Omregning av basisåret kan også justeres for andre endringer innad i organisasjonen som utgjør mer enn 10 % av utslippene i basisåret. OEF-rapportering skal ta utgangspunkt i funksjonen til organisasjonen. Funksjonen til organisasjonen defineres som den produktporteføljen eller de tjenester organisasjonen leverer i løpet av et år. Det kan være en kombinasjon av både produkter og tjenester og behøver ikke å være et heltall. Mengde, kvalitet, bruk og levetid på tjenesten/produktet skal hensynas og dersom levetiden er mindre enn rapporteringsintervallet (ett år), skal erstatning/supplering tas med i systemgrensene og klimaregnskapet. Dersom aktiviteter nedstrøms for organisasjonen tas med i studien skal bruksprofilen (bruks-scenario og antatt levetid) samt avfallsbehandling spesifiseres for varene/tjenestene Data Utgangspunktet for datagrunnlaget og kvaliteten på dataene er avgjørende for hvor presis og troverdig til en miljøanalyse er. Samtidig er ikke alltid stedsspesifikke tilgjengelig og data av god kvalitet kan være dyrt og tidskrevende å få tak i. For å effektivisere arbeidsprosessen må man iblant inngå kompromiss mellom kvalitet og kostnader/tidsbruk. Veilederne stiller ulike krav til datakvalitet og 17

20 usikkerhet, den neste seksjonen presenterer de ulike veiledernes metoder og regler for innsamling og sammenstilling av data Datakvalitet Metode Datakvalitet Aktivitetsdata må være spesifikk. Utslippsfaktorer kan være generell men bør baseres på LCA. Dårlig datagrunnlag fører til ekskludering fra klimaregnskapet. Data skal helst være spesifikk. Avvik fra dette skal oppgis og begrunnes. Data skal helst være spesifikk. Avvik fra dette skal oppgis og begrunnes. Datakvalitet skal oppgis i henhold til DQR (Data Quality Rating) Veilederne opererer vanligvis med to typer data; aktivitetsdata og utslippsfaktor. Begge datatypene skal være i samsvar med hverandre (dissaggregeringsnivået på aktivitetsdata korresponderer med nivået på utslippsfaktoren), slik at beregningene blir mest mulig korrekte. Veilederne stiller også krav til at systemgrensene tas hensyns til ved valg av utslippsfaktorer for å unngå dobbelttelling eller feil i regnskapet. For gjelder følgende; data i scope 1 og 2 skal innebære ett steg i verdikjeden (f.eks. forbrenning av bensin), mens data for scope 3-utslipp og utslippsfaktorer bør være LCA-basert (inkluderer samtlige steg både oppstrøms og nedstrøms). Datakvaliteten for scope 3 er ikke like viktig som datakvalitet for scope 1 og 2. Dataene skal helst være spesifikk, nøyaktig, relevant i forhold til utslippskilden, disaggregert og tidsrelevant. Avvik fra dette samt usikkerhet og antakelser skal oppgis og begrunnes. Ved -rapportering bør generelle data bare brukes til beregning av indirekte utslipp, og dersom god datakvalitet ikke er mulig å oppdrive, skal det aktuelle utslippet ikke tas med i rapporten. gir en detaljert veiledning for datakvalitet. Det er definert et best mulig og et minimum -scenario for datakvaliteten i alle utslippskategoriene. Er datakvaliteten under minimum, skal utslippskategorien utelukkes fra rapporten. I tillegg krever at organisasjonen utvikler og implementerer et internt databehandlingssystem. gir ingen dirkete krav til datakvalitet, men angir hvordan organisasjoner bør administrere og kontrollere kvaliteten på datagrunnlaget, hvilke utregnings- og målemetoder som bør brukes og gir anbefalinger og tips til datainnsamling og kalkulering. anbefaler å nedsette en gruppe i organisasjonen som skal følge opp data- og modellkvalitet samt 18

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia og Andreas Brekke Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Sammendragsrapport Klimaregnskap

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

NOT Varmforsinking AS

NOT Varmforsinking AS Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres?

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres? Klimanøytral stat - hva innebærer det for din virksomhet? Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres? Oslo 13. september 2011 Per Otto Larsen Faglig leder CO2focus AS E-post: perotto@co2focus.com Tlf:

Detaljer

Energi & klimaregnskap Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et

Detaljer

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands kontorer i Litauen, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands kontorer i Litauen, inkludert stasjonær og mobilenergibruk. Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Rapporten omfatter all energiforbruk og drift av KLPs virksomhet i Oslo, Trondheim og Bergen.

Rapporten omfatter all energiforbruk og drift av KLPs virksomhet i Oslo, Trondheim og Bergen. Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018 Energi & klimaregnskap 2018 Sparebank 1 SMN Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2013

Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

DNB ASA. Energi & klimaregnskap 2012

DNB ASA. Energi & klimaregnskap 2012 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam KUNDE / PROSJEKT Lillehammer Kommune Mulighetsstudie klimanøytral bydel Nord PROSJEKTNUMMER 28892001 PROSJEKTLEDER Hans Kristian Ryttersveen OPPRETTET AV Mikael af Ekenstam DATO 01.05.2017 REV. DATO Definisjon

Detaljer

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge og Andreas Brekke Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Detaljer

Arendal kommune. Klimaattest 2011

Arendal kommune. Klimaattest 2011 Klimaattest 2011 Arendal kommune CO2focus legger her frem Energi og Klimaregnskapet for Arendal kommunes virksomhet. Resultatet er basert på innrapporterte forbrukstall fra de ulike sektorene i kommunen.

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018 Energi & klimaregnskap 2018 SpareBank 1 SR Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017 Energi & klimaregnskap 2017 Landkreditt SA Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 for Peterson Linerboard AS Moss

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 for Peterson Linerboard AS Moss Peterson Linerboard AS Fabrikk Moss Postboks 203 1501 MOSS Att: Per Kløvstad Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks:

Detaljer

Environmental Declaration ISO/CD 14025 Type III. Denne miljødeklarasjonen omfatter produktets fulle livsløp, fra råvareuttak til avhending.

Environmental Declaration ISO/CD 14025 Type III. Denne miljødeklarasjonen omfatter produktets fulle livsløp, fra råvareuttak til avhending. Environmental Declaration ISO/CD 14025 ype III Gent Hvilestol tre EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Utskriftsdato: 04.02.09 Deklarasjonen er utarbeidet av: LCA-laboratoriet

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018 Energi & klimaregnskap 2018 Sparebanken Vest Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.

Detaljer

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Mål: Miljøfyrtårn skal være det mest relevante miljøledelsessystemet for virksomheter som ønsker å redusere sin klima- og miljøbelastning. Verden står overfor flere

Detaljer

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk. Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobil energibruk. Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk. Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018 Energi & klimaregnskap 2018 SpareBank 1 Nord-Norge Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017 Energi & klimaregnskap 2017 Sparebanken Vest Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.

Detaljer

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 31 FAGKONKURRANSER Klimanøytral politisk agenda Grønn innkjøpsmuskel Er klimapartnerne

Detaljer

NPRO. Energi & klimaregnskap 2014

NPRO. Energi & klimaregnskap 2014 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018 Energi & klimaregnskap 2018 N3zones AS Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap

Detaljer

Peterson Ranheim skal sende SFT nærmere angitt informasjon innen 1. mai 2009.

Peterson Ranheim skal sende SFT nærmere angitt informasjon innen 1. mai 2009. Peterson Linerboard Ranheim Ranheim 7492 Trondheim Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018 Energi & klimaregnskap 2018 Sparebanken Sør Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.

Detaljer

Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for. Oslo kommune Energigjenvinningsetaten

Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for. Oslo kommune Energigjenvinningsetaten Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 11 andre ledd. Tillatelsen er gitt på grunnlag

Detaljer

SFT kontrollerer og godkjenner den enkelte kvotepliktiges rapportering av CO 2 -utslipp, se klimakvoteloven 17.

SFT kontrollerer og godkjenner den enkelte kvotepliktiges rapportering av CO 2 -utslipp, se klimakvoteloven 17. Eidsiva Bioenergi Hamar AS Postboks 4100 2307 HAMAR Att. Terje Lundberg Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017 Energi & klimaregnskap 2017 Sparebanken Sør Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.

Detaljer

KlimaReg - et prosjekt støttet av Oslofjordfondet

KlimaReg - et prosjekt støttet av Oslofjordfondet KlimaReg - et prosjekt støttet av Oslofjordfondet KlimaReg skal bidra til å gjøre klima- og energiarbeidet lokalt og regionalt mer effektivt og handlingsrettet. Partnere Hovedmål Bidra til at kommuner,

Detaljer

1. Sakens bakgrunn Vi viser til utslippsrapport innlevert 18. februar 2011 og senere korrespondanse.

1. Sakens bakgrunn Vi viser til utslippsrapport innlevert 18. februar 2011 og senere korrespondanse. GE Healthcare AS Avd. Lindesnes 4521 SPANGEREID Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2012

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2012 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for. Huntonit AS

Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for. Huntonit AS Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Huntonit AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 11 andre ledd jf 16. Tillatelsen

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2013

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no

EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Environmental Declaration ISO/CD 14025 ype III win bord Ø70 Xfot-underpl. EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Utskriftsdato: 28.03.2008 Deklarasjonen er utarbeidet av: LCA-laboratoriet

Detaljer

februar 2018 Voksenåsen: Klimaregnskap

februar 2018 Voksenåsen: Klimaregnskap februar 2018 Voksenåsen: Klimaregnskap 2017 1 Innhold Oppsummering Totalt CO 2 e-utslipp 2013-2017 Endringer i totalt CO 2 e-utslipp 2015-2017 Prosentvis fordeling av totalt CO 2 e-utslipp 2017 CO 2 e-utslipp

Detaljer

mars 2017 Voksenåsen: Klimaregnskap

mars 2017 Voksenåsen: Klimaregnskap mars 2017 Voksenåsen: Klimaregnskap 2016 1 Innhold Oppsummering Totalt CO 2 e-utslipp 2012-2106 fordelt på scope 1, 2 og 3 Endringer i totalt CO 2 e-utslipp 2014-2016 Prosentvis fordeling av totalt CO

Detaljer

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2011 for Drammen Fjernvarme KS

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2011 for Drammen Fjernvarme KS Drammen Fjernvarme KS Postboks 4184 Gulskogen 3005 DRAMMEN Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post:

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2008 for Norske Skogindustrier ASA, Skogn

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2008 for Norske Skogindustrier ASA, Skogn Dato: Norske Skogindustrier ASA Skogn 7620 Skogn 31. mars.2009 Vår ref.: 2008/45 Deres ref.: Per Nonstad Saksbehandler: Olaug Bjertnæs, telefon: 22 57 36 32 Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep,

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2005 og fastsettelse av gebyrsats.

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2005 og fastsettelse av gebyrsats. Borregaard Ind. Ltd. Hjalmar Wesselsv 10 1721 SARPSBORG Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk. Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2014

Energi & klimaregnskap 2014 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017 Energi & klimaregnskap 2017 SpareBank 1 Gruppen Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017 Energi & klimaregnskap 2017 N3zones AS Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap

Detaljer

Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap

Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap Hva Om EMS Konsult Hva er miljøregnskap Sammenheng med miljøledelse (ISO14001) Fokus og omfang Systematikk for datahåndtering (ISO14033)

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018 Energi & klimaregnskap 2018 Arendal kommune Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.

Detaljer

Livsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri. LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal.

Livsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri. LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal. Livsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal. Innledning og metodikk Hensikten med denne analysen er å få oversikt over "klimafotavtrykket"

Detaljer

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2011 for. Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2011 for. Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy Statsminister Torpsv. 1A 1722 Sarpsborg Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34

Detaljer

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobilenergibruk. Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 for Eidsiva Bioenergi Hamar AS

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 for Eidsiva Bioenergi Hamar AS Eidsiva Bioenergi Hamar AS Postboks 4100 2307 HAMAR Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

SFT kontrollerer og godkjenner den enkelte kvotepliktiges rapportering av CO 2 -utslipp, se klimakvoteloven 17.

SFT kontrollerer og godkjenner den enkelte kvotepliktiges rapportering av CO 2 -utslipp, se klimakvoteloven 17. Peterson Linerboard AS Moss Postboks 203 1501 MOSS Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Bygningsnettverkets energistatistikk 2006 Datakvalitet. Anne Rønning. Stiftelsen Østfoldforskning OR Juni

Bygningsnettverkets energistatistikk 2006 Datakvalitet. Anne Rønning. Stiftelsen Østfoldforskning OR Juni Bygningsnettverkets energistatistikk 2006 Datakvalitet Anne Rønning Stiftelsen Østfoldforskning OR 06.07 Juni 2007 www.sto.no RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR.06.07 Rapporttittel: Enova byggstatistikk 2006

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2010 for Hafslund Miljøenergi AS, avd. Bio-el Fredrikstad

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2010 for Hafslund Miljøenergi AS, avd. Bio-el Fredrikstad Hafslund Miljøenergi AS, avd. Bio-el Fredrikstad Statsminister Torpsv. 1A 1722 Sarpsborg Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34

Detaljer

Sammendrag: Klimagassregnskap av treog betongkonstruksjoner

Sammendrag: Klimagassregnskap av treog betongkonstruksjoner Forfattere: Rapportnr.: Anne Rønning, Kjersti Prestrud, Lars G. F. Tellnes, Simon Saxegård, Simen S. Haave, Magne Lysberg Sammendrag OR.27.19 ISBN: 978-82-7520-813-0 Sammendrag: Klimagassregnskap av treog

Detaljer

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2011 for Tafjord Kraftvarme AS

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2011 for Tafjord Kraftvarme AS Tafjord Kraftarme AS Postboks 1500 6025 ÅLESUND Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018 Energi & klimaregnskap 2018 SpareBank 1 Gruppen Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 og pålegg om innsendelse av opplysninger for Oslo kommune, Energigjenvinningsetaten

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 og pålegg om innsendelse av opplysninger for Oslo kommune, Energigjenvinningsetaten Oslo kommune, Energigjenvinningsetaten Postboks 54 Mortensrud 1251 OSLO Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22

Detaljer

Forventninger til industriens utslippskontroll

Forventninger til industriens utslippskontroll Forventninger til industriens utslippskontroll 2748 2010 Det er svært viktig med god kvalitet på utslippsdata fra industrien. Dataene brukes blant annet av myndighetene til å følge opp at bedriftene overholder

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 for Glava AS, Produksjon Stjørdal

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 for Glava AS, Produksjon Stjørdal Glava AS Produksjon Stjørdal Havneveien 22 7500 Stjørdal Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post:

Detaljer

Kom i gang MED KLIMAARBEIDET

Kom i gang MED KLIMAARBEIDET Kom i gang MED KLIMAARBEIDET Denne lille oppskriften skal være en praktisk guide til hvordan virksomheten din kan få oversikt over sine utslipp og utarbeide handlingsplaner for å redusere utslippene. Oppskriften

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017 Energi & klimaregnskap 2017 SpareBank 1 Østlandet Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.

Detaljer

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 for

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 for Hønefoss Fjernvarme AS Postboks 3093 3501 Hønefoss Dato: 22.03.2013 Vår ref.: 2007/1156 Deres ref.: Eigil Søndergaard Saksbehandler: André Aasrud, telefon: 22 57 36 48 Klima- og forurensningsdirektoratet

Detaljer

LCA og klimaspor - Hvordan kan disse brukes i miljøledelsesarbeid? Cecilia Askham

LCA og klimaspor - Hvordan kan disse brukes i miljøledelsesarbeid? Cecilia Askham LCA og klimaspor - Hvordan kan disse brukes i miljøledelsesarbeid? Cecilia Askham Livsyklusanalyser (LCA) Klimaspor Miljøledelsesverktøy og bruk av disse som beslutningsgrunnlag og kommunikasjon Livsyklusanalyser,

Detaljer

KLIMAREGNSKAPSVERKTØY FOR AVFALL. Gunnar Grini, Norsk Industri

KLIMAREGNSKAPSVERKTØY FOR AVFALL. Gunnar Grini, Norsk Industri KLIMAREGNSKAPSVERKTØY FOR AVFALL Gunnar Grini, Norsk Industri BAKGRUNN FOR VERKTØYET Behov for web-basert verktøy Oppdaterbart Fleksibelt og transparent Løsning: Basere seg på en eksisterende løsning og

Detaljer

1. Sakens bakgrunn. Gasnor AS Solheimsgaten BERGEN

1. Sakens bakgrunn. Gasnor AS Solheimsgaten BERGEN Gasnor AS Solheimsgaten 11 5058 BERGEN Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no Internett:

Detaljer

1. Sakens bakgrunn Vi viser til utslippsrapport innlevert 23. februar 2012, og senere korrespondanse i saken.

1. Sakens bakgrunn Vi viser til utslippsrapport innlevert 23. februar 2012, og senere korrespondanse i saken. SMA Mineral AS Postboks 500 8601 Mo i Rana Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Miljødeklarasjoner for trelast

Miljødeklarasjoner for trelast Miljødeklarasjoner for trelast Treforsk seminar, Bygg Reis Deg Lillestrøm, 22. september 2009 Catherine Grini 1 Livsløp for tre Ref. Treindustrien /CEI-Bois 2 Inngangsfaktorer Ressurser (eks. skog, malm,

Detaljer

FROKOSTSEMINAR OM KLIMAREGNSKAP

FROKOSTSEMINAR OM KLIMAREGNSKAP FROKOSTSEMINAR OM KLIMAREGNSKAP Oddbjørn Sandstrand- Dahlstrøm Energi og miljø, Asplan Viak TEKNA KLIMA 29.05.2019 AGENDA Fordeler og utfordringer klimaregnskap som styringsverktøy har for prosjektet.

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018 Energi & klimaregnskap 2018 SpareBank 1 Østlandet Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.

Detaljer

1. Sakens bakgrunn Vi viser til utslippsrapport innlevert 16. februar 2010.

1. Sakens bakgrunn Vi viser til utslippsrapport innlevert 16. februar 2010. Agder Energi Varme AS Serviceboks 603 4606 KRISTIANSAND Dato: 26.03.2010 Vår ref.: 2006/52 405.14 Deres ref.: Saksbehandler: Per Morten Myhra, telefon: 35 58 62 11 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks

Detaljer

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 for Rygene-Smith & Thommesen AS

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 for Rygene-Smith & Thommesen AS Rygene Smith & Thommesen Sandbergveien 3 4821 RYKENE Att.: Egil Salvesen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22

Detaljer

Veileder til skjema for søknad om kvoter for perioden

Veileder til skjema for søknad om kvoter for perioden Veileder til skjema for søknad om kvoter for perioden 2008-2012 TA-2302/2007 A. OPPRINNELSEN TIL DE KVOTEPLIKTIGE CO 2 -UTSLIPPENE... 1 B. TILDELING AV VEDERLAGSFRIE KVOTER... 1 C. VIRKSOMHETENS UTSLIPP

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2010 for Huntonit AS

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2010 for Huntonit AS Huntonit AS Postboks 21 4701 VENNESLA Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2008 og pålegg om oppfølging for Yara Norge AS, Yara Porsgrunn

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2008 og pålegg om oppfølging for Yara Norge AS, Yara Porsgrunn Yara Norge AS, Yara Porsgrunn Postboks 2500 3908 Porsgrunn Att: Hildegard Torset Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2008 for FREVAR KF

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2008 for FREVAR KF FREVAR KF Postboks 1430 1602 FREDRIKSTAD Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no Internett:

Detaljer

-------------------------------------------------------------------------------------------- SFT

-------------------------------------------------------------------------------------------- SFT Trondheim Energiverk Fjernvarme AS Sluppenvegen 6 7037 TRONDHEIM Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post:

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2008 for Agder Energi Varme AS

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2008 for Agder Energi Varme AS Agder Energi Varme AS Serviceboks 603 4604 KRISTIANSAND S Dato: 31.03.2009 Vår ref.: 2006/52 405.14 Deres ref.: Saksbehandler: Per Morten Myhra, telefon: 35 58 62 11 Statens forurensningstilsyn Postboks

Detaljer

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 Statkraft Varme AS

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 Statkraft Varme AS Statkraft Varme AS Sluppenveien 6 7005 TRONDHEIM Att: Sissel Hunderi Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67

Detaljer

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 og pålegg om innsendelse av opplysninger for Tafjord Kraftvarme AS

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 og pålegg om innsendelse av opplysninger for Tafjord Kraftvarme AS Tafjord Kraftvarme AS Serviceboks 1 6025 ÅLESUND Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2011 for Hafslund Varme AS Gardermoen

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2011 for Hafslund Varme AS Gardermoen Hafslund Varme AS Drammensveien 144 0277 OSLO Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017 Energi & klimaregnskap 2017 Arendal kommune Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2007 og fastsettelse av gebyrsats.

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2007 og fastsettelse av gebyrsats. Trondheim Energi Fjernvarme Sluppenveien 6 7037 TRONDHEIM Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for. Peterson Linerboard AS, Moss

Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for. Peterson Linerboard AS, Moss Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Peterson Linerboard AS, Moss Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 11 andre ledd jf

Detaljer

Dynea AS Pb LILLESTRØM. Det vises også til inspeksjon på bedriften den Rapport fra inspeksjonen foreligger ennå ikke.

Dynea AS Pb LILLESTRØM. Det vises også til inspeksjon på bedriften den Rapport fra inspeksjonen foreligger ennå ikke. Dynea AS Pb 160 2001 LILLESTRØM Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no Internett: www.sft.no

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2016

Energi & klimaregnskap 2016 Energi & klimaregnskap 2016 N3zones AS Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap

Detaljer

Klimaregnskap for avfallshåndtering og behandling i Oslo kommune. TEKNA frokostmøte Aina Stensgård Østfoldforskning

Klimaregnskap for avfallshåndtering og behandling i Oslo kommune. TEKNA frokostmøte Aina Stensgård Østfoldforskning Klimaregnskap for avfallshåndtering og behandling i Oslo kommune TEKNA frokostmøte 23.01.19 Aina Stensgård Østfoldforskning Østfoldforskning nasjonalt forskningsinstitutt Visjon: Bidra med kunnskap for

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2008 for Trondheim Energi Fjernvarme AS

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2008 for Trondheim Energi Fjernvarme AS Trondheim Energi 7005 TRONDHEIM Dato: 31.03.2009 Vår ref.: 2006/62 405.14 Deres ref.: Saksbehandler: Per Morten Myhra, telefon: 35 58 62 11 Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse:

Detaljer

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR Produktbeskrivelse Hunton Silencio 36 er en porøs trefiberplater med tykkelse 36mm, sammenlimt med vannglass av 3 stk 12mm plater. Platene leveres med bladfals eller not og fjær på alle fire sider. Platenes

Detaljer