Klimaregnskap i organisasjoner: Analyse av eksisterende metodegrunnlag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimaregnskap i organisasjoner: Analyse av eksisterende metodegrunnlag"

Transkript

1 Forfatter: Aina Elstad Stensgård Rapportnr.: OR ISBN: ISBN: Klimaregnskap i organisasjoner: Analyse av eksisterende metodegrunnlag

2 Rapportnr.: OR ISBN nr.: Rapporttype: ISBN nr.: Oppdragsrapport ISSN nr.: Rapporttittel: Klimaregnskap i organisasjoner Forfattere: Aina Elstad Stensgård Prosjektnummer: Prosjekttittel: KlimaReg Oppdragsgivere: Østfold Fylkeskommune Oppdragsgivers referanse: Tyra Risnes Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: Klimaregnskap Miljøanalyse Metodikk Åpen 41 Godkjent: Dato: Prosjektleder Forskningsleder Østfoldforskning

3 Sammendrag Per dags dato fins en rekke internasjonale veiledere for utarbeiding av klimaregnskap og miljøanalyser (Chomkhamsri & Pelletier 2011). Veilederne varierer i form av omfang, krav og utforming. Utfordringen med flere tilnærminger er at miljøanalysene blir vanskelig å sammenlikne. Dermed forsvinner en viktig del av hensikten bak miljøanalyser (Chomkhamsri & Pelletier 2011). Denne rapporten sammenlikner tre anerkjente europeiske veiledere for klimaregnskap i organisasjoner, ISO /14069 (ISO 2010), The GHG Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard (Ranganathan et al. 2004), og The Organisation Environmental Footprint Guide (Pelletier et al. 2013). Tanken er å gi oversikt over metodenes likheter og ulikheter, slik at rapporten kan danne et sammenlikningsgrunnlag for klimaregnskap basert på veilederne. Til slutt presenteres utformingen av den lovpålagte utslippsrapporteringen i Norge, rapportering av kvotepliktige utslipp og konsesjonsbelagt industri, for å belyse hvordan det norske rapporteringssystemet er utformet sammenliknet med de europeiske veilederne. Gjennomgangen viser at veilederne stiller relativt ulike krav til utarbeiding av klimaregnskap. Systemgrenser, allokering av unngåtte utslipp og krav til usikkerhet er temaer som veilederne behandler forskjellig. Det kommer også frem at enkelte temaer er lite drøftet, og tidvis gis det mangelfull veiledning og/eller rom for egentolking. Kombinasjonen av at veilederne åpner for subjektivitet, at retningslinjene spriker og at enkelte områder er ubehandlet, kan gjøre det vanskelig å sammenlikne klimaregnskap basert på de ulike metodene. Rapporten støtter opp om tidligere antydninger om at det bør utarbeides en ny felles standard som bygger på de eksisterende veilederne, og som kan gi organisasjoner enstemmig og tydelig veiledning (Chomkhamsri & Pelletier 2011; Pelletier et al. 2014). Forhåpentligvis kan denne rapporten fungere som et sammenlikningsgrunnlag i inntil en slik standard er utarbeidet. Vurderer vi det norske rapporteringssystemet opp mot den europeiske metodikken ser vi likheter i dokumentering, behandling av usikkerhet, kalkulasjonsmetode og miljøkategorier. Av ulikheter er det først og fremst systemgrensene som skiller det norske rapporteringssystemet fra det europeiske, noe som er naturlig ettersom den norske modellen er grunnlag for beregning av nasjonale utslipp mens de europeiske standardene er beregnet for organisasjoner. Det fins likevel elementer i den norske modellen som med fordel kunne vært mer lik de europeiske veilederne, som krav til bedriftsspesifikke utslippsfaktorer. Bakgrunnen for at den norske rapporteringen ikke har den samme detaljgraden som de europeiske standardene er sannsynligvis at innsamlede data raskt skal kunne aggregeres til nasjonale utslippstall, samtidig som man ønsker en enklest mulig rapportering for bedriftene som er kvotepliktige og konsesjonspålagt. 1

4 Innholdsfortegnelse Innledning Prosjekttilknytning og hensikt Bakgrunn Ramme og gjennomføring...5 Veilederne Analysen Format og oppbygging av analysen Metodikk Anvendelse Brukergrupper Formål og prinsipper Miljøkategorier Avgrensninger Organisasjonens grenser Omfang/systemgrenser Ekskludering Utslippsreduksjoner Unngått utslipp, energi Unngått utslipp, avfall Eksterne utslippsreduksjoner Beregningsgrunnlag/Funksjonell enhet Data Datakvalitet Usikkerhet Kalkulasjonsmetode og sammenstilling av data Rapportering Rapportformat Rapportoppbygging Separat rapportering Dokumentasjon Verifisering/kontroll av rapport Klimaregnskap i norske virksomheter Om rapporteringen Rapportering av konsesjonsbelagt industri Rapportering etter kvotepliktige utslipp CO2-Rapportering fra landbasert industri i Østfold Norsk miljørapportering og europeiske standarder for miljørapportering...33 Oppsummering.35 Referanser...36 Vedlegg 37 2

5 Tabeller og figurer Tabell 1 Tematisk inndeling for sammenlikning av veilederne Tabell 2 Sammenfattet presentasjon av analysen i tabellform Figur 1 Obligatorisk rapportering i henhold til, og Figur 2 - Klimagassutslipp fra landbasert industri i Østfold fra 1995 til 2010, fordelt på bedrift Figur 3 - Klimagassutslipp fra landbasert industri i Østfold fra 2005 til 2011, fordelt på bedrift

6 Innledning 1.1 Prosjekttilknytning og hensikt Denne rapporten er en del av prosjektet KlimaReg. KlimaReg skal bidra til at kommuner, fylkeskommuner og bedrifter får tilgang til metoder og verktøy basert på lokalt forankrede data og forutsetninger. Rapporten er et bidrag til prosjektets femte hovedområde; Klima- og energiregnskap i private bedrifter, og søker å gjøre rede for likhetstrekk og forskjeller mellom tre utvalgte veiledere for klimaregnskap i organisasjoner. I tillegg vil rapporten belyse hvordan den norske lovpålagte rapporteringen av klimagasser fungerer sammenliknet med de europeiske veilederne. 1.2 Bakgrunn Klima- og miljøhensyn gjør seg stadig mer gjeldende i både private og offentlige organisasjoner. I tillegg til offentlige krav og reguleringer stiller til stadig også forbrukere, interessenter og samarbeidspartnere miljøkrav til organisasjoner (Pelletier et al. 2013; Ranganathan et al. 2004). Klimaregnskap er blitt et nyttig verktøy for å imøtekomme både lovfestede krav samt forbrukernes fordringer. Klimaregnskap gir organisasjoner oversikt over deres totale utslipp, avdekker hvor utslippene tynger mest og kan indikere hvilke klimatiltak som bør utføres. Klimaregnskap har også blitt et viktig middel i markedsføringen for enkelte organisasjoner, og har blitt en sentral del av omdømmebygging (Pelletier et al. 2013; Ranganathan et al. 2004). I dag fins flere metoder, standarder og veiledere for hvordan klimaregnskap for organisasjoner bør utarbeides. Disse varierer både i forhold til omfang, krav og fremgangsmåte m.m. (Pelletier et al. 2014). At det eksisterende metodegrunnlaget spriker byr på utfordringer ettersom sammenlignbarheten mellom klimaregnskap med base i ulike veiledere blir redusert. Dermed begrenses også bruksområdet for klimaregnskap, og store deler av hensikten med å utarbeide dem blir borte (Pelletier et al. 2014). Flere har gitt utrykk for at det bør utarbeides en ny felles europeisk metodikk som kan fungere som en overordnet standard slik at man oppnår konsistens og sammenlignbarhet mellom organisasjoners klimaregnskap (Chomkhamsri & Pelletier 2011; Pelletier et al. 2014). 4

7 1.3 Ramme og gjennomføring Inntil en overordnet standard blir utarbeidet, er det viktig at organisasjoner kjenner til dagens veiledere; hva som kjennetegner dem og hva er felles eller ulikt for dem. Denne rapporten prøver å gi en oversikt over metodegrunnlaget ved å sammenlikne tre anerkjente europeiske veiledere for utarbeiding av klimaregnskap i organisasjoner. Tanken er at rapporten skal gi organisasjoner og andre aktuelle aktører et bedre grunnlag til å sammenlikne veilederne og klimaregnskap, samt fungere som beslutningsstøtte ved valg av metodikk for klimaregnskap. Veilederne som rapporten tar for seg er; ISO /14069 (ISO 2010), The GHG Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard (Ranganathan et al. 2004) og Organisastion Environmental Footprint Guide (Pelletier et al. 2013). Heretter kalt, og. I tillegg til de europeiske standardene belyses også det norske systemet for miljørapportering; rapportering av konsesjonsbelagt industri og kvotepliktige utslipp. For norske organisasjoner som ønsker å utarbeide klimaregnskap (enten det er i tillegg til kvotepliktig/konsesjonsbelagt virksomhet eller som et selvstendig verktøy) kan det være nyttig å forstå hvordan den norske rapportering fungerer sammenliknet med de europeiske standardene. Rapporten tar for seg klimaregnskap, og analysen vil derfor ikke gå nærmere inn på andre miljøindikatorer enn global oppvarming. Det er bare de tre nevnte veilederne samt det norske rapporteringssystemet som behandles i denne rapporten. Det er likevel verdt å nevne at det fins mange andre metoder. Blant annet ILCD (The International Reference Life Cycle Data System), Bilan Carbone, Derfa (Department for Environment, Food and Rural Affairs) CDP (Carbon Disclosure Project), CDP water og GRI (Global Reporting Initiative) (Pelletier et al. 2014). Bakgrunnen for valget av de tre veilederne er at de er internasjonalt anerkjent og at de fokuserer på miljøkategorien global oppvarming. Først presenteres de tre analyserte veilederne og deretter analyseres veilederne tematisk. Kapittel fire tar for seg det norske rapporteringssystemet og vi ser nærmere på utslippstall i Østfold. Tilslutt oppsummeres de viktigste funnene. 5

8 Veilederne 2.1 er i skrivende stund under utarbeiding. Denne rapporten baserer seg på andre utkast pr er en guide til ISO , fra gir retningslinjer til hvordan klimagassutslipp og -opptak skal kvantifiseres og rapporteres i organisasjoner. ISO bygger blant annet på som denne rapporten også behandler (ISO 2010). 2.2 ble først utarbeidet av World Resources Institute (WRI) og World Business Council on Sustainable Development (WBCSD) i Senere ble protokollen revidert i Protokollen er en veileder for utarbeiding av klimaregnskap i organisasjoner og er begrenset til de seks drivhusgassene definert i Kyoto-protokollen. benyttes i dag av mange ulike organisasjoner, både offentlige og private (Ranganathan et al. 2004). The Corporate Value Chain (Scope 3) er en supplerende rapport til selve protokollen som bygger videre på kvantifisering av såkalte scope 3-utslipp. The Corporate Value Chain tar for seg indirekte utslipp oppstrøms og nedstrøms for selve organisasjonen og hvordan disse skal beregnes i en LCA tilnærming (Ranganathan et al. 2011). Denne rapporten tar ikke for seg The Corporate Value Chain. 2.3 OEF guiden ble utarbeidet av EU-kommisjonens Joint Research Centre og bygger på flere eksisterende miljøanalysemetoder, deriblant og GHG protokollen. OEF guiden er basert på LCA-metodikk og behandler 13 ulike miljøindikatorer (deriblant global oppvarming). Formålet med guiden er å skape en felles standardisert metode for miljøanalyser i organisasjoner (Pelletier et al. 2013). Veilederne skiller seg fra hverandre i forhold grunnleggende forutsetninger som bruksområde, brukergruppe og underliggende formål. Analysen i neste seksjon må ses i lys av disse forskjellene. 6

9 Analysen 3.1 Format og oppbygging av analysen For å gi en enkel og oversiktlig sammenlikning av de tre veilederne er analysen delt inn i temaer som ofte utgjør kjernepunkt i et klimaregnskap. Temaene er oppsummert og beskrevet i tabell 1. For hvert tema vil en enkel tabell beskrive hovedtrekkene i veilederne, mens en utdypende tekst går i detalj. Samtlige påstander i analysen er hentet fra de tre veilederne og er derfor ikke referert i teksten. Tabell 1 Tematisk inndeling for sammenlikning av veilederne. Tema Metodikk Anvendelse Brukergruppe Formål og prinsipper Miljøkategorier Avgrensninger Utslippsreduksjoner Funksjonell enhet/ Rapporteringsgrunnlag Beskrivelse Organisasjonens grenser Omfang/ systemgrenser Ekskludering Unngått utslipp, energi Unngått utslipp, avfall Eksterne utslippsreduksjoner Metode for beregning av klimagassutslipp. Planlagt/påtenkt bruk av veilederen. Hvem veilederen henvender seg til. Kontekst, overordnede formål og grunnleggende prinsipper. Hvilke typer miljøkategorier som tas med i rapporteringen Hva er de organisatoriske grensene. Hva er klimaregnskapets omfang. Hvilke scope skal tas med i analysen. Grunnlaget for ekskludering. Avgrensninger i forhold til energigjenvinning og bruk av klimanøytrale energikilder. Avgrensninger i forhold til avfallsbehandling, resirkulering og EOL (end of life) Hvordan unngåtte utslipp og eksterne utslippsreduksjoner skal beregnes og rapporteres. Utgangspunktet for miljøanalysen Data Datakvalitet Hvilke krav som stilles til datakvalitet og hvordan dette vurderes. Usikkerhet Hvordan usikkerhet behandles. Kalkulasjonsmetode og sammenstilling av data Hvilke utregningsmetoder som legges til grunn. Rapportering Rapportformat Format og utgangspunkt for rapportering. Dokumentasjon Verifisering/kontroll Rapportoppbygning Separat rapportering Hvordan rapporten er bygd opp. Det som skal rapporteres separat. Krav til dokumentering. Krav til kontroll av rapport samt krav til kontrollør. 7

10 3.2 Metodikk Metode Metodikk Klimaregnskap, LCA skal kun benyttes i Scope 3 (andre indirekte utslipp). Bottom-up. Klimaregnskap, valgfritt å bruke LCA i Scope 3. Bottom-up. Miljøanalyse, LCA. Bottom-up. er den eneste veilederen som er fullstendig LCA-basert. og har en valgfri rapporteringsdel, scope 3, som for skal og for kan baseres på LCA. 3.3 Anvendelse Metode Anvendelsesområde Intern og ekstern bruk. Intern og ekstern bruk. Intern og ekstern bruk. De tre veilederne understøtter regnskapsføring og videreformidling av miljøvirkninger for både internt og eksternt bruk. Dette innebærer; administrere klimarisiko, identifisere reduksjonsmuligheter, rapportere utslipp til offentlige myndigheter, delta i frivillige/obligatoriske klimaprogrammer, ta del i CO 2-kvotemarkeder og oppnå anerkjennelse for klimatiltak. 3.4 Brukergrupper Metode Brukergrupper Alle typer bedrifter/organisasjoner, punktvis, teknisk og regelpreget. Alle typer bedrifter/organisasjoner, veiledende, analytisk og romslig. Større bedrifter/organisasjoner. Krever tekniske og økonomiske forkunnskaper. er en punkt-for-punkt gjennomgang av hvordan klimaregnskapet skal utarbeides og gir flere eksempler på både regning og anvendelse. Standarden gir tydelige regler og stiller klare krav slik at det gis lite rom for organisasjoners egentolking og fleksibilitet. Metoden er beregnet til personer med noe tekniske forkunnskaper. 8

11 GHG protokollen er beskrivende og har få regneeksempler. GHG protokollen gir en analytisk tilnærming og er mer retningsgivende enn regelpreget. I tillegg til selve protokollen tilbyr utviklerne flere ulike klimakalkuleringsverktøy på hjemmesiden (www.ghgprotocol.org). Her fins ferdige Excelark med tilhørende brukermanualer. GHG protokollen krever ikke særlige tekniske-, økonomiske- eller miljømessige forkunnskaper. er ikke like klar og tydelig som, men er mer fleksibel og gir rom for at ting kan skje på organisasjonens egne premisser. er en detaljert, omfattende og teknisk guide til hvordan en organisasjon skal foreta en miljøanalyse. Ettersom OEF guiden er basert på LCA-metodikk er dette en mer komplisert fremgangsmetode, og er rettet mot tekniske fagfolk som ingeniører eller miljøeksperter. stiller relativt store krav til organisasjoner, og passer dermed best til større organisasjoner som enten kan avse personer eller leie inn konsulenter til å foreta analysen. legger også opp til at sektorspesifikke krav skal utarbeides av private eller offentlige organisasjoner. Dette stiller ytterligere krav til brukeren av guiden dersom slike sektorspesifikke krav må utarbeides av brukerene. 3.5 Formål og prinsipper Metode Formål og prinsipper Gi veiledning for ISO Prinsipper: Relevans, helhet, konsistens, nøyaktighet og åpenhet. Forenkle arbeidet- og redusere kostnadene ved utarbeidelsen av klimaregnskap for bedrifter og organisasjoner. Prinsipper: Relevans, helhet, konsistens, nøyaktighet og åpenhet. Skape felles europeisk standard for miljøanalyser. Prinsipper: Relevans, helhet, konsistens, nøyaktighet og åpenhet. Grunnprinsippene er det samme i alle veilederne; relevans, helhet, konsistens, nøyaktighet og åpenhet. I tillegg har ISO egne prinsipper for verifisering, disse er; uavhengighet, etisk og rettferdig fremstilling samt faglig aktsomhet. Hovedformålet med er å gi en detaljert veiledning for implementering av ISO er utformet i stor grad med tanke på å kunne sammenligne organisasjoners klimaregnskap og danne et grunnlag for estimering av totale utslipp fra en sektor, by, region eller land. 9

12 Hovedformålet til organisasjonen bak er å samle et vidt spekter av ulike metoder og veiledere for å skape en felles europeisk plattform for standardisering av miljøanalyser. 3.6 Miljøkategorier Metode Miljøkategorier Alle aktuelle klimagasser. Alt rapporteres som netto drivhuseffekt i CO2-ekvivalenter. Oppvarmingspotensialet fra IPCC skal brukes. Kun de seks klimagassene definert i Kyotoprotokollen. Alt rapporteres som netto drivhuseffekt i CO2-ekvivalenter. Andre eventuelle klimagasser skal rapporteres separat. Oppvarmingspotensialet fra IPCC skal brukes. 14 ulike miljøkategorier. Både miljø, helse, ressursbruk og andre samfunnsbyrder skal inkluderes i analysen. Mulig å inkludere flere miljøkategorier. Disse skal ikke erstatte noen av de 14 miljøindikatorene og skal rapporteres separat. og GHG protokollen er relativt like hva gjelder miljøkategorier ettersom de begge er forbeholdt klimagasser. Forskjellen er at er mer fleksibel i forhold til hvilke klimagasser som kan tas med i selve klimaregnskapet. er strengt avgrenset til de seks klimagassene definert i Kyoto protokollen (CO2, SF6, CH4, N2O, HFC og PFC) mens legger til rette for at eventuelle andre klimagasser som for eksempel CFC kan tas med i klimaregnskapet. Både og bygger på IPPC (Intergovernmental Panel on Climate Change) sine retningslinjer. Alle utslipp skal rapporteres som netto drivhuseffekt i CO 2- ekvivalenter. henviser direkte til IPCCs database, mens har utarbeidet egne verktøy basert på IPCCs modeller. har fjorten ulike miljøkategorier som tar utgangspunkt i miljø, helse, ressursbruk og andre samfunnsbyrder. Kategoriene er klimaendringer, nedbryting av ozonlaget, økotoksisitet ferskvann, menneskelig toksisitet kreftrelatert og ikke-kreftrelatert, svevestøv/uorganiske partikler, ioniserende stråling - menneskelige helseeffekter, fotokjemisk ozondannelse, forsuring, eutrofiering terrestrisk og akvatisk, ressurs utarming mineral, fossilt og vann, og til slutt arealbruk. Videre er det mulig å inkludere flere miljøkategorier dersom det er hensiktsmessig for analysen, disse skal rapporteres separat. Dersom noen av kategoriene ekskluderes i analysen skal dette begrunnes, rettferdiggjøres og dokumenteres. Ved OEF-rapportering skal all ressursbruk og utslipp oppgis i ILCD nomenklatur. Dersom det ikke fins tilgjengelig nomenklatur for utslippsfaktorer skal organisasjonen utvikle og dokumentere dette selv. 10

13 3.7 Avgrensninger Hva organisasjoner velger å inkludere i sine miljøanalyser er avgjørende for utfallet av rapporten. Veilederne har ulike tilnærmingsmetoder og forskjellige krav til hva som skal -og hva som ikke skal tas med i rapporteringen. Enhver miljøanalyse må ses i lys av disse begrensningene og hvilke ekskluderinger som er gjort (Chomkhamsri & Pelletier 2011). For å sikre sammenlignbarhet mellom ulike organisasjoners miljøstudier bør avgrensningene og rapporteringsgrunnlaget være forholdvis like. Neste seksjon gir en oversikt over avgrensningene til de analyserte veilederne Organisasjonens grenser Metode Organisasjonens grenser Aktiviteter, prosesser, utstyr, transport mm som organisasjonen har direkte (finansiell eller operasjonell) kontroll over eller eier. Aktiviteter, prosesser, utstyr, transport mm som organisasjonen har direkte (finansiell eller operasjonell) kontroll over eller eier. Aktiviteter, prosesser, utstyr, transport mm som støtter opp om organisasjonens funksjon. Organisasjonens grenser i en - eller GHG-studie kan defineres på to måter, enten med utgangspunkt i hva organisasjonen har kontroll over (Økonomisk eller operasjonell kontroll) eller eierskapet til organisasjonen. Hva som er eierskapet til organisasjonen skal helst baseres på finansielle forhold fremfor juridiske forhold. Anvendes eierskaps-tilnærmingen skal eierandelen beregnes, det vil si den prosentvise andelen av de totale klimagassutslipp som organisasjonen har ansvar for eller eier. Ved kontroll-tilnærmingen har organisasjonen enten full kontroll over rapporteringsobjektet eller ingen kontroll, slik at det enten er 100 % eller 0 % av klimagassene som skal tas med i klimaregnskapet. Det er anbefalt å bruke den tilnærmingsmetoden som allerede blir brukt i organisasjonens regnskapsføring for å forenkle arbeidet. åpner også for at andre typer tilnærmingsmetoder kan benyttes dersom reguleringer eller lovverk krever det. har også ulike tilnærmingsmetoder for forskjellige organisasjonstyper. For statlige organisasjoner skal territoriell tilnærming benyttes (geografisk innflytelsesområde). Her inngår enten alle utslipp innenfor den geografiske avgrensningen eller utslipp knyttet til kontrollerbare enheter/eierandel (Som for andre organisasjoner). Organisatoriske grenser for lokale myndigheter er myndigheten selv og det som hører til, som for eksempel samarbeidstjenester og driftsutsettingstjenester. 11

14 Organisasjonens grenser i en OEF-studie er definert ut fra studiens funksjonelle enhet, det vil si funksjonen til organisasjonen. Organisasjonen defineres i første runde ut fra produktporteføljen (Dette skal dekke alle aspekter som; hva, hvor mye, hvordan, hvor bra og for hvor lenge). I kan ikke avgrensningen være finansiell slik som for og. Organisasjonens grenser i en OEF-studier skal omfatte alle fasiliteter/aktiviteter som organisasjonen driver (både delvis eller helt) og som i løpet av rapporteringsperioden bidrar til produktporteføljen. Videre skal samtlige aktiviteter og prosesser innenfor organisasjonens grenser som ikke er nødvendig for funksjonen av organisasjonen inngå i analysen, men rapporteres separat. Eksempler på slike prosesser/aktiviteter kan være renhold eller servering av mat i jobbkantina Omfang/systemgrenser Metode Omfang/systemgrenser Scope 1 og 2. Scope 3 er valgfritt. Scope 1 og 2. Scope 3 er valgfritt. Scope 1, 2 og 3. Vugge-til-grav (LCA)-tilnærming. og er relativt lik hva gjelder scope. Begge veilederne har scope 1 og 2 som obligatorisk mens scope 3 er valgfritt. Dette betyr at alle klimagassutslipp innad organisasjonens grenser og utslipp knyttet til produksjon av forbrukt energi skal med i klimaregnskapet. Andre utslipp knyttet til aktiviteter utenfor organisasjonen (scope 3), som f.eks. varetransport, råvareuttak eller ansattes pendling, som ikke kontrolleres -eller eies av organisasjonen skal ikke med i regnskapet. Dersom scope 3-utslipp rapporteres, skal det rapporteres separat. I motsetning til skal klimagassutslipp/opptak knyttet til bruk av land, utstyr, fasiliteter eller tjenester som leases ikke med i klimaregnskap etter. skiller seg også fra ved at den anbefaler organisasjoner å inkludere scope 3 utslipp/opptak for å redusere risikoen for å utelate store klimagassutslipp. krever også at alle utslipp, også scope 3-utslipp, estimeres i forkant av selve studien for å skape en oversikt over hvor utslippene tynger. gir også retningslinjer for å unngå dobbelttelling mellom organisasjoner. fraråder inkludering av scope 3 i klimaregnskap, ettersom det reduserer sammenlignbarheten mellom ulike organisasjoners klimaregnskap og kan føre til dobbelttelling. bygger på en LCA-tilnærming, noe som betyr at både scope 1, 2 og 3 skal tas med i analysen. Dette betyr at alle utslipp oppstrøms og innad i organisasjonen skal inkluderes i 12

15 miljøanalysen. Utslipp nedstrøms for organisasjonen bør tas med, men kan ekskluderes dersom dette begrunnes, rettferdiggjøres og dokumenteres. Avgrensningene og scope for de ulike veilederne er illustrert i figur 1. Figur 1 Obligatorisk rapportering i henhold til, og Ekskludering Metode Ekskludering Skal oppgis og rettferdiggjøres Skal oppgis og rettferdiggjøres Skal rettferdiggjøres. Eventuell ekskludering av nedstrøms utslipp/opptak må begrunnes. For samtlige veiledere gjelder at enhver ekskludering skal oppgis, begrunnes og rettferdiggjøres. 3.8 Utslippsreduksjoner Utslippsreduksjoner deles inn i tre ulike kategorier; interne utslippsreduksjoner, unngåtte utslipp og eksterne utslippsreduksjoner (Chomkhamsri & Pelletier 2011). Vanlige interne utslippsreduksjoner er 13

16 enkle å behandle ettersom dette er utslippsreduksjoner foretatt innenfor organisasjonens egne grenser. De andre formene for utslippsreduksjoner kan derimot være vanskeligere å behandle (Chomkhamsri & Pelletier 2011). Unngåtte utslipp er utslippsreduksjoner utenfor de organisatoriske grensene som en direkte konsekvens av endringer i organisasjonens virksomhet. Dette kan være utslippsreduksjoner knyttet til økt produksjon av miljøvennlig energi sammenliknet med konkurrerende energikilder eller materialgjenvinning som bidrar til redusert uttak av jomfruelig materiale. Eksterne utslippsreduksjoner er utslippsreduksjoner gjort utenfor organisasjonens grenser men bekostet direkte av organisasjonen selv, som for eksempel CO 2-kvoter eller planting av skog (Chomkhamsri & Pelletier 2011). Den neste seksjonen presenterer veiledernes tilnærming for unngåtte utslipp knyttet til energi og avfall, og eksterne utslippsreduksjoner Unngått utslipp, energi Metode Unngått utslipp: Energi Kan rapporteres, men må rapporteres separat. Skal rapporteres separat. Krever dokumentasjon og garanti for å unngå dobbelttelling av klimavennlig energi. legger til grunn at unngåtte utslipp kun kan rapporteres for ressursgjenvinning eller energiproduksjon ved avfallshåndtering. Andre unngåtte utslipp skal ikke tas med i klimaregnskapet, men kan rapporteres separat som tilleggsinformasjon. Det er ikke gitt noen retningslinjer til hvordan unngåtte utslipp knyttet til fornybar energiproduksjon skal allokeres. anser utslippsreduksjoner innad scope 2 og 3 for å være unøyaktige og lite relevante i forhold til utslippsreduksjoner i scope 1 grunnet usikkerhet knyttet til de faktiske utslippsreduksjonene. Det er ikke gitt noen veiledning for hvordan unngåtte utslipp skal allokeres men det er presisert at kilden må dokumenteres grundig og dobbelttelling bør unngås. Unngåtte utslipp skal eventuelt rapporteres separat. krever at utslipp knyttet til fornybar energi enten bæres av leverandør eller konsument. Opprinnelsen for eventuell fornybar energi skal kunne garanteres og dokumenteres fra leverandøren for å unngå dobbeltelling. Dersom leverandøren garanterer fornybar opprinnelse kan utslippsreduksjonen ikke brukes i leverandørens klimaregnskap. OEF guiden krever også at ved beregning av utslipp fra energiforbruk skal leverandørspesifikke data benyttes. Dersom 14

17 leverandørspesifikk data ikke er tilgjengelig skal nasjonal el-mix justert for handel og salg av fornybar opprinnelsesgaranti legges til grunn Unngått utslipp, avfall Metode Unngått utslipp: Avfall Allokeres til organisasjonen som tar i bruk de resirkulerte materialene. Aktuell energimiks er erstatningsgrunnlag for unngåtte utslipp knyttet til energiproduksjon ved avfallshåndtering. Skal rapporteres separat. Angir en formel som behandler allokeringsutfordringer. Utslipp/utslippsreduksjoner fordeles 50:50. allokerer utslippsreduksjoner som følge av unngått forbruk av jomfruelig materiale til organisasjonen som benytter seg av det resirkulerte materiale. Unngåtte utslipp som følge av resirkulering av egne produkter skal ikke inkluderes i klimaregnskapet, men utslipp knyttet til innsamling og resirkuleringsprosessen skal tas med som indirekte utslipp. Ved utslippsreduksjoner knyttet til energiproduksjon fra avfallshåndtering skal aktuell energimiks være erstatningsgrunnlaget, i tillegg kan eventuelle unngåtte utslipp knyttet til produksjon av kunstgjødsel tas med. Dobbeltelling mellom organisasjoner bør unngås, men det gis ingen ytterligere allokeringsregler for unngåtte utslipp knyttet til energigjenvinning. Ved rapportering etter skal unngåtte utslipp knyttet til gjenvinning av avfall rapporteres separat. tildeler ulemper og fordeler grunnet resirkulering ved hjelp av en formel. Denne fordeler utslipp og utslippsreduksjoner likt mellom produsent av resirkulert materiale og forbruker. (1 R 1 ) E 2 v + R 1 E 2 recycled + R 2 (E 2 recycled E v Q s ) + R Q 3 (E ER LHV X ER,heat E SE,heat p LHV X ER,elec E SE,elec ) + (1 R 2 R 2 3) E D R 2 E 2 D Formelen kan videre brytes ned i fem deler: VIRG IN = (1 R 1 2 ) E v = Ressurs og utslippsprofil knyttet til uttak og bearbeiding av jomfruelig materiale 15

18 REC IN = R 1 2 E recycled = Ressurs og utslippsprofil knyttet til input av resirkulert materiale REC OUT = R 2 (E 2 recycled E v Q s ) = Ressurs og utslippsprofil knyttet til output av Q p resirkulert materiale ER OUT = R 3 (E ER LHV X ER,heat E SE,heat LHV X ER,elec E SE,elec ) = Ressurs og utslippsprofil knyttet til energigjenvinning DISP OUT = (1 R 2 R 2 3) E D R 2 E 2 D = Ressurs og utslippsprofil knyttet til avfall som ikke har blitt resirkulert, gjenbrukt eller energigjenvunnet Formelens ledd, parametre og datainnhenting er beskrevet i guidens vedlegg V Eksterne utslippsreduksjoner Metode Eksterne utslippsreduksjoner Henviser til ISO Skal rapporteres separat. Har utarbeidet The GHG Protocol Project Quantification Standard, et regnskapsverktøy for kvantifisering av eksterne utslippsreduksjoner. Skal ikke tas med i rapporten, kan evt. rapporteres separat. henviser til ISO ved rapportering av eksterne utslippsreduksjoner. Utslippsreduksjonene skal rapporteres separat sammen med informasjon om programmet, metode og fremgangsmåte for hvordan klimagassreduksjonene er kalkulert, antall CO 2-ekvialenter, samt annen relevant informasjon. beregner eksterne utslippsreduksjoner i forhold til utslippsnivå for hva som ville ha vært i fravær av prosjektet (et 0-scenario). Samlet utslippsreduksjon blir da utslipp uten prosjektet minus utslipp med prosjektet. Dersom det er mulig anbefales det å inkludere sekundære klimaeffekter. Eierskapet av utslippsreduksjonen bør avklares for å unngå dobbelttelling. Eksterne utslippsreduksjoner skal ikke tas med ved rapportering etter, men kan evt. rapporteres separat. 16

19 3.9 Beregningsgrunnlag/Funksjonell enhet Metode Beregningsgrunnlag/Funksjonell enhet Basisår eller liknende. Basisår. Funksjonen til organisasjonen. Beregningsgrunnlaget for klimaregnskap etter er vanligvis basisår, men rapporteringen kan også baseres på andre metoder dersom det passer. Klimagassutslippene i en GHG-studie beregnes ut fra et basisår. Klimagassutslipp fra organisasjonen kalkuleres årlig slik at organisasjonen får en oversikt over utslipp over tid og basisåret setter standarden for hvorvidt utslippene har økt eller redusert. Basisåret kan beregnes med utgangspunkt i første regnskapsår eller gjennomsnittsutslipp over en lengre periode, og kan enten være fast eller rullerende. Det årlige klimaregnskapet justeres ikke i forhold til organisasjonens aktivitetsnivå (som omsetning, antall ansatte eller antall varer produsert), men kan omregnes retrospektivt for å gjenspeile strukturelle endringer i selskapet som ellers vil svekke relevansen av rapporterte utslipp. Slike strukturelle endringer kan være fusjon, oppkjøp eller salg. Omregning av basisåret kan også justeres for andre endringer innad i organisasjonen som utgjør mer enn 10 % av utslippene i basisåret. OEF-rapportering skal ta utgangspunkt i funksjonen til organisasjonen. Funksjonen til organisasjonen defineres som den produktporteføljen eller de tjenester organisasjonen leverer i løpet av et år. Det kan være en kombinasjon av både produkter og tjenester og behøver ikke å være et heltall. Mengde, kvalitet, bruk og levetid på tjenesten/produktet skal hensynas og dersom levetiden er mindre enn rapporteringsintervallet (ett år), skal erstatning/supplering tas med i systemgrensene og klimaregnskapet. Dersom aktiviteter nedstrøms for organisasjonen tas med i studien skal bruksprofilen (bruks-scenario og antatt levetid) samt avfallsbehandling spesifiseres for varene/tjenestene Data Utgangspunktet for datagrunnlaget og kvaliteten på dataene er avgjørende for hvor presis og troverdig til en miljøanalyse er. Samtidig er ikke alltid stedsspesifikke tilgjengelig og data av god kvalitet kan være dyrt og tidskrevende å få tak i. For å effektivisere arbeidsprosessen må man iblant inngå kompromiss mellom kvalitet og kostnader/tidsbruk. Veilederne stiller ulike krav til datakvalitet og 17

20 usikkerhet, den neste seksjonen presenterer de ulike veiledernes metoder og regler for innsamling og sammenstilling av data Datakvalitet Metode Datakvalitet Aktivitetsdata må være spesifikk. Utslippsfaktorer kan være generell men bør baseres på LCA. Dårlig datagrunnlag fører til ekskludering fra klimaregnskapet. Data skal helst være spesifikk. Avvik fra dette skal oppgis og begrunnes. Data skal helst være spesifikk. Avvik fra dette skal oppgis og begrunnes. Datakvalitet skal oppgis i henhold til DQR (Data Quality Rating) Veilederne opererer vanligvis med to typer data; aktivitetsdata og utslippsfaktor. Begge datatypene skal være i samsvar med hverandre (dissaggregeringsnivået på aktivitetsdata korresponderer med nivået på utslippsfaktoren), slik at beregningene blir mest mulig korrekte. Veilederne stiller også krav til at systemgrensene tas hensyns til ved valg av utslippsfaktorer for å unngå dobbelttelling eller feil i regnskapet. For gjelder følgende; data i scope 1 og 2 skal innebære ett steg i verdikjeden (f.eks. forbrenning av bensin), mens data for scope 3-utslipp og utslippsfaktorer bør være LCA-basert (inkluderer samtlige steg både oppstrøms og nedstrøms). Datakvaliteten for scope 3 er ikke like viktig som datakvalitet for scope 1 og 2. Dataene skal helst være spesifikk, nøyaktig, relevant i forhold til utslippskilden, disaggregert og tidsrelevant. Avvik fra dette samt usikkerhet og antakelser skal oppgis og begrunnes. Ved -rapportering bør generelle data bare brukes til beregning av indirekte utslipp, og dersom god datakvalitet ikke er mulig å oppdrive, skal det aktuelle utslippet ikke tas med i rapporten. gir en detaljert veiledning for datakvalitet. Det er definert et best mulig og et minimum -scenario for datakvaliteten i alle utslippskategoriene. Er datakvaliteten under minimum, skal utslippskategorien utelukkes fra rapporten. I tillegg krever at organisasjonen utvikler og implementerer et internt databehandlingssystem. gir ingen dirkete krav til datakvalitet, men angir hvordan organisasjoner bør administrere og kontrollere kvaliteten på datagrunnlaget, hvilke utregnings- og målemetoder som bør brukes og gir anbefalinger og tips til datainnsamling og kalkulering. anbefaler å nedsette en gruppe i organisasjonen som skal følge opp data- og modellkvalitet samt 18

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia og Andreas Brekke Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Sammendragsrapport Klimaregnskap

Detaljer

Energi & klimaregnskap Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et

Detaljer

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres?

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres? Klimanøytral stat - hva innebærer det for din virksomhet? Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres? Oslo 13. september 2011 Per Otto Larsen Faglig leder CO2focus AS E-post: perotto@co2focus.com Tlf:

Detaljer

Rapporten omfatter all energiforbruk og drift av KLPs virksomhet i Oslo, Trondheim og Bergen.

Rapporten omfatter all energiforbruk og drift av KLPs virksomhet i Oslo, Trondheim og Bergen. Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2013

Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Arendal kommune. Klimaattest 2011

Arendal kommune. Klimaattest 2011 Klimaattest 2011 Arendal kommune CO2focus legger her frem Energi og Klimaregnskapet for Arendal kommunes virksomhet. Resultatet er basert på innrapporterte forbrukstall fra de ulike sektorene i kommunen.

Detaljer

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge og Andreas Brekke Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 31 FAGKONKURRANSER Klimanøytral politisk agenda Grønn innkjøpsmuskel Er klimapartnerne

Detaljer

Environmental Declaration ISO/CD 14025 Type III. Denne miljødeklarasjonen omfatter produktets fulle livsløp, fra råvareuttak til avhending.

Environmental Declaration ISO/CD 14025 Type III. Denne miljødeklarasjonen omfatter produktets fulle livsløp, fra råvareuttak til avhending. Environmental Declaration ISO/CD 14025 ype III Gent Hvilestol tre EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Utskriftsdato: 04.02.09 Deklarasjonen er utarbeidet av: LCA-laboratoriet

Detaljer

KlimaReg - et prosjekt støttet av Oslofjordfondet

KlimaReg - et prosjekt støttet av Oslofjordfondet KlimaReg - et prosjekt støttet av Oslofjordfondet KlimaReg skal bidra til å gjøre klima- og energiarbeidet lokalt og regionalt mer effektivt og handlingsrettet. Partnere Hovedmål Bidra til at kommuner,

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 for Peterson Linerboard AS Moss

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 for Peterson Linerboard AS Moss Peterson Linerboard AS Fabrikk Moss Postboks 203 1501 MOSS Att: Per Kløvstad Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks:

Detaljer

EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no

EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Environmental Declaration ISO/CD 14025 ype III win bord Ø70 Xfot-underpl. EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Utskriftsdato: 28.03.2008 Deklarasjonen er utarbeidet av: LCA-laboratoriet

Detaljer

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2012

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2012 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2013

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

1. Sakens bakgrunn Vi viser til utslippsrapport innlevert 18. februar 2011 og senere korrespondanse.

1. Sakens bakgrunn Vi viser til utslippsrapport innlevert 18. februar 2011 og senere korrespondanse. GE Healthcare AS Avd. Lindesnes 4521 SPANGEREID Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2014

Energi & klimaregnskap 2014 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Kom i gang MED KLIMAARBEIDET

Kom i gang MED KLIMAARBEIDET Kom i gang MED KLIMAARBEIDET Denne lille oppskriften skal være en praktisk guide til hvordan virksomheten din kan få oversikt over sine utslipp og utarbeide handlingsplaner for å redusere utslippene. Oppskriften

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2010 for Hafslund Miljøenergi AS, avd. Bio-el Fredrikstad

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2010 for Hafslund Miljøenergi AS, avd. Bio-el Fredrikstad Hafslund Miljøenergi AS, avd. Bio-el Fredrikstad Statsminister Torpsv. 1A 1722 Sarpsborg Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34

Detaljer

Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap

Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap Hva Om EMS Konsult Hva er miljøregnskap Sammenheng med miljøledelse (ISO14001) Fokus og omfang Systematikk for datahåndtering (ISO14033)

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 for Eidsiva Bioenergi Hamar AS

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 for Eidsiva Bioenergi Hamar AS Eidsiva Bioenergi Hamar AS Postboks 4100 2307 HAMAR Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Hellefoss Paper AS

Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Hellefoss Paper AS Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Hellefoss Paper AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 11 andre ledd, jf. 16. Tillatelsen

Detaljer

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR Produktbeskrivelse Hunton Silencio 36 er en porøs trefiberplater med tykkelse 36mm, sammenlimt med vannglass av 3 stk 12mm plater. Platene leveres med bladfals eller not og fjær på alle fire sider. Platenes

Detaljer

Forventninger til industriens utslippskontroll

Forventninger til industriens utslippskontroll Forventninger til industriens utslippskontroll 2748 2010 Det er svært viktig med god kvalitet på utslippsdata fra industrien. Dataene brukes blant annet av myndighetene til å følge opp at bedriftene overholder

Detaljer

Miljødeklarasjoner for trelast

Miljødeklarasjoner for trelast Miljødeklarasjoner for trelast Treforsk seminar, Bygg Reis Deg Lillestrøm, 22. september 2009 Catherine Grini 1 Livsløp for tre Ref. Treindustrien /CEI-Bois 2 Inngangsfaktorer Ressurser (eks. skog, malm,

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2010 for Huntonit AS

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2010 for Huntonit AS Huntonit AS Postboks 21 4701 VENNESLA Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Hva er klimanøytralitet?

Hva er klimanøytralitet? Hva er klimanøytralitet? Medlemsmøte om klimautslipp fra bygg 3. desember 2009 Naomi Sørsdahl Senior rådgiver E post: naomi@co2focus.com Tlf: +47 99 40 43 38 Om CO2focus AS Etablert våren 2007, lokalisert

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

SFT kontrollerer og godkjenner den enkelte kvotepliktiges rapportering av CO 2 -utslipp, se klimakvoteloven 17.

SFT kontrollerer og godkjenner den enkelte kvotepliktiges rapportering av CO 2 -utslipp, se klimakvoteloven 17. StatoilHydro 4035 Stavanger Att: Merete Hamre Ahlberg Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2014. Klimaregnskap 2014

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2014. Klimaregnskap 2014 Miljørapport JCDecaux Norge AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2014 Klimaregnskap 2014 Handlingsplan for 2015 Generelt År Omsetning 2010 MNOK 278 2011 MNOK 316 2012 MNOK 373 2013 MNOK

Detaljer

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 Statkraft Varme AS

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 Statkraft Varme AS Statkraft Varme AS Sluppenveien 6 7005 TRONDHEIM Att: Sissel Hunderi Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2010 for Norske Skogindustrier ASA Follum

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2010 for Norske Skogindustrier ASA Follum Norske Skogindustrier ASA Follum 3505 HØNEFOSS Att: Jon Terje Gilhuus Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 for Glava AS, Produksjon Stjørdal

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 for Glava AS, Produksjon Stjørdal Glava AS Produksjon Stjørdal Havneveien 22 7500 Stjørdal Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post:

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Produkt. LCA: Beregningsregler

Produkt. LCA: Beregningsregler Produkt Produktbeskrivelse: Hulldekker benyttes som etasjeskiller. Hule, langsgående kanaler sørger for lettere vekt enn andre tilsvarende elementer. Produseres med langsgående forspent armering og har

Detaljer

-------------------------------------------------------------------------------------------- SFT

-------------------------------------------------------------------------------------------- SFT Trondheim Energiverk Fjernvarme AS Sluppenvegen 6 7037 TRONDHEIM Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post:

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige CO 2 utslipp i 2005 og fastsettelse av gebyrsats

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige CO 2 utslipp i 2005 og fastsettelse av gebyrsats Norcem AS Kjøpsvik Postboks 3 8591 KJØPSVIK Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no Internett:

Detaljer

Bærekraftkriterier for biodrivstoff - norsk standard. Odd Jarle Skjelhaugen senterdirektør

Bærekraftkriterier for biodrivstoff - norsk standard. Odd Jarle Skjelhaugen senterdirektør Bærekraftkriterier for biodrivstoff - norsk standard Odd Jarle Skjelhaugen senterdirektør NoBio, Bioenergidagene 19. november 2015 HISTORIEN OM HVORDAN BÆREKRAFT FOR BIODRIVSTOFF BLE STANDARDISERT 1.

Detaljer

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2011 for BP Norge AS, Skarvfeltet

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2011 for BP Norge AS, Skarvfeltet BP Norge AS Postboks 197 4065 STAVANGER Attn: David Bjørnsen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post:

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2008 for Trondheim Energi Fjernvarme AS

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2008 for Trondheim Energi Fjernvarme AS Trondheim Energi 7005 TRONDHEIM Dato: 31.03.2009 Vår ref.: 2006/62 405.14 Deres ref.: Saksbehandler: Per Morten Myhra, telefon: 35 58 62 11 Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse:

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; KLIFs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

Beregning av byers klimafotavtrykk

Beregning av byers klimafotavtrykk Beregning av byers klimafotavtrykk - forprosjekt for Oslo og muligheter for samarbeid med flere framtidsbyer Framtidens byer Storsamling 16. Mars Oslo Kontakt: Hogne Nersund Larsen, Forsker MiSA Christian

Detaljer

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 for Nordic Paper AS

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 for Nordic Paper AS Nordic Paper AS Postboks 155 1720 GREÅKER Att.: Leif Larsen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post:

Detaljer

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim Sissel Hunderi Innhold Bakgrunn Metode Dokumentasjon Resultater Bakgrunn Dokumentere miljøgevinst av: Avfallsforbrenning Fjernvarmesystemet i Trondheim Dokumentasjon

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2007 og fastsettelse av gebyrsats.

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2007 og fastsettelse av gebyrsats. Trondheim Energi Fjernvarme Sluppenveien 6 7037 TRONDHEIM Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 for Oslo kommune Energigjenvinningsetaten

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 for Oslo kommune Energigjenvinningsetaten Oslo kommune Energigjenvinningsetaten Postboks 54 Mortensrud 1215 OSLO Att: Pasi Norrbacka Dato: 22.03.2013 Vår ref.: 2007/1305 405.141 Deres ref.: Saksbehandler: Rune Aasheim Klima- og forurensningsdirektoratet

Detaljer

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2011 for Tine Meieriet Jæren.

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2011 for Tine Meieriet Jæren. Tine Meieriet Jæren Næringsveien 29 4365 NÆRBØ Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Miljøregnskaper og valg av indikatorer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet

Miljøregnskaper og valg av indikatorer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet Miljøregnskaper og valg av indikatorer Dr.ing. Annik Magerholm Fet Miljøregnskap: Et miljøregnskap skal inneholde tallmateriale over materialstrømmer inn og ut av bedriften, og en vurdering av miljøvirkninger

Detaljer

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 for

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 for Eidsiva Bioenergi AS Trehøringen 2323 Ingeberg Dato: 22.03.2013 Vår ref.: 2007/1064 Deres ref.: Terje Lundberg Saksbehandler: André Aasrud, telefon: 22 57 36 48 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks

Detaljer

Kjersti Folvik. Norwegian Wood - konferansen Stavanger, 14. November 2008. SINTEF Byggforsk

Kjersti Folvik. Norwegian Wood - konferansen Stavanger, 14. November 2008. SINTEF Byggforsk Kjersti Folvik Norwegian Wood - konferansen Stavanger, 14. November 2008 1 MIKADO i et nøtteskall Dokumentere miljøegenskapene til tre og trebaserte produkter Miljødeklarasjoner (EPD) Miljø som konkurransefaktor

Detaljer

Innføring i MRS. Desember 2010

Innføring i MRS. Desember 2010 Innføring i MRS Desember 2010 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Om MRS... 2 Generelt... 2 Sykefravær... 2 Innkjøp og materialbruk... 2 Avfall... 3 Energi... 3 Transport... 3 Utslipp til luft og vann...

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport JCDecaux Norge AS

Miljørapport JCDecaux Norge AS Leskur i Rogaland utstyrt med solceller Miljørapport JCDecaux Norge AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Klimaregnskap 2013 Handlingsplan for 2014 Generelt År Omsetning 2009 MNOK

Detaljer

Sakens bakgrunn. Norcem AS, avd. Kjøpsvik Behrens vei 15 8590 Kjøpsvik

Sakens bakgrunn. Norcem AS, avd. Kjøpsvik Behrens vei 15 8590 Kjøpsvik Norcem AS, avd. Kjøpsvik Behrens vei 15 8590 Kjøpsvik Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk Per Otto Flæte Norsk Treteknisk Institutt Livsløpsvurdering (Life Cycle Assessment, LCA) tar for seg miljøaspektene og mulige miljøpåvirkninger (f.eks.bruk

Detaljer

Sakens bakgrunn. Lyse Gass AS Postboks 8124 4069 STAVANGER. Vedtak om tildeling av klimakvoter til Lyse Gass AS

Sakens bakgrunn. Lyse Gass AS Postboks 8124 4069 STAVANGER. Vedtak om tildeling av klimakvoter til Lyse Gass AS Lyse Gass AS Postboks 8124 4069 STAVANGER Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no Internett:

Detaljer

SWECO. Karin Sjöstrand

SWECO. Karin Sjöstrand SWECO Karin Sjöstrand 1 LCA/Klimaregnskap for tiltaksanalyse i bygg 2 Agenda LCA/Klimaregnskap om metoden, hensikt og utfordringer Klimaregnskap for bygg hvor har vi utslippene? Tiltaksmuligheter med spesielt

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 6,60 Millioner kr 2 009 11,20 Millioner

Detaljer

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 for Fortum Fjernvarme AS Ahus

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 for Fortum Fjernvarme AS Ahus Fortum Fjernvarme AS Ahus Brynsveien 2 1338 Sandvika Dato: 22.03.2013 Vår ref.: 2007/1229 Deres ref.: Atle Nørstebø Saksbehandler: André Aasrud, telefon: 22 57 36 48 Klima- og forurensningsdirektoratet

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2008 for SCA Hygiene Products AS

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2008 for SCA Hygiene Products AS SCA Hygiene Products AS Nedre Eiker vei 48 3003 DRAMMEN Dato: 31.03.2009 Vår ref.: 2007/1086 405.14 Deres ref.: Saksbehandler: Per Morten Myhra, telefon: 35 58 62 11 Statens forurensningstilsyn Postboks

Detaljer

Sakens bakgrunn. Fortum fjernvarme AS Brynsveien 2 1338 SANDVIKA. Att. Atle Nørstebø

Sakens bakgrunn. Fortum fjernvarme AS Brynsveien 2 1338 SANDVIKA. Att. Atle Nørstebø Fortum fjernvarme AS Brynsveien 2 1338 SANDVIKA Att. Atle Nørstebø Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post:

Detaljer

Klimagassregnskap Arendal kommune 2009

Klimagassregnskap Arendal kommune 2009 Klimagassregnskap Arendal kommune 2009 Bakgrunn. Basert på et prøveregnskap for 2007 vedtok bystyret i 2008 å lage klimaregnskap for kommunens egen drift fra og med 2008 og framover. Å lage klimaregnskap

Detaljer

Det vises også til SFTs inspeksjon på bedriften den 13.01. 2006 (jf. SFTs rapport nr. 06.116).

Det vises også til SFTs inspeksjon på bedriften den 13.01. 2006 (jf. SFTs rapport nr. 06.116). SMA Magnesium AS Herøya Industripark 3908 PORSGRUNN Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Det norske kvotesystemet og forholdet til EUs kvotesystem EUs krav til måling og beregning av utslipp (MRG) SFTs videre oppfølging av kvotevedtak

Det norske kvotesystemet og forholdet til EUs kvotesystem EUs krav til måling og beregning av utslipp (MRG) SFTs videre oppfølging av kvotevedtak NFOGM Temadag 27.mars 2008 Trine Berntzen Det norske kvotesystemet og forholdet til EUs kvotesystem EUs krav til måling og beregning av utslipp (MRG) SFTs videre oppfølging av kvotevedtak 31.10.2012 Side

Detaljer

Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng. Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7.

Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng. Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7. Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7. januar 2014 Organisering av EPD-Norge EPD-Norge styresammensetning

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,

Detaljer

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule - Fagerlia vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 75,54 Millioner

Detaljer

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU 1 Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU Med bidrag fra Francesco Cherubini, Glen Peters*, Terje Berntsen* Edgar Hertwich og Ryan Bright * CICERO E-mail: anders.hammer.stromman@ntnu.no; Phone: +477359894

Detaljer

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013 Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013 Bente Anfinnsen, seniorrådgiver i klimaavdelingen, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2008 for Stureterminalen

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2008 for Stureterminalen StatoilHydro ASA 5336 TJELDSTØ Att: Rolf Inge Einarsen Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE»

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» Metode, forutsetninger og scenariebygging Fase 1 av 2 Gaute Finstad (AT Biovarme) Per Arne Kyrkjeeide (Teknova) Christian Solli,

Detaljer

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Utendørs treprodukter

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Utendørs treprodukter BRUKSANVISNING for hvordan tolke EPD'er Utendørs treprodukter 1. Representerer EPDen et produkt som tilfredsstiller gitte krav? EPDer for utendørs eksponert trebaserte produkter som utvendig kledning og

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 for Peterson Packaging AS avd. Papir og Papp Ranheim

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 for Peterson Packaging AS avd. Papir og Papp Ranheim Peterson Packaging AS avd. papir og papp Ranheim Pb 8643 7452 TRONDHEIM Att.: Magne Guldberg Dato: 22.03.2013 Vår ref.: 2006/63 Deres ref.: Saksbehandler: Olaug Bjertnæs, tlf.: 22 57 36 32 Klima- og forurensningsdirektoratet

Detaljer

Arbeidsseminar Regionale Energi- og Klimaplaner. Velkommen til PRINCIP-møte på Inspiria-senteret i Sarpsborg 7.3 2012

Arbeidsseminar Regionale Energi- og Klimaplaner. Velkommen til PRINCIP-møte på Inspiria-senteret i Sarpsborg 7.3 2012 Arbeidsseminar Regionale Energi- og Klimaplaner Velkommen til PRINCIP-møte på Inspiria-senteret i Sarpsborg 7.3 2012 Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad, på Værste-området Etablert 1. mars 1988,

Detaljer

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Bergen

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Bergen Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Bergen Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 114 212 114 21,

Detaljer

Industrielle måleprogram

Industrielle måleprogram Industrielle måleprogram Hvordan sikre god kvalitet på utslippsdata Hanne Høgmoen Åstrand Innholdet i veilederen Del 1: Måleprogram og usikkerhetsvurderinger av enkeltmålinger Kravene er knyttet til denne

Detaljer

Husholdningsplast og miljønytte

Husholdningsplast og miljønytte Husholdningsplast og miljønytte Grønt Punkt dagen 3. mars 2011 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no Østfoldforskning Forskningsinstitutt lokalisert i Fredrikstad Ca 20 forskerårsverk og en omsetting

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 21 28 211 6,4 Millioner

Detaljer

Kommer sommeren 2013!

Kommer sommeren 2013! Kommer sommeren 2013! BREEAM(NOR) In-Use Hvilke krav og kriterier stilles og hva kan systemet brukes til? Magnus Gevelt Hva er et miljøklassifiseringssystem? Begrepene «klassifisering» og «sertifisering»

Detaljer

Klimaspor - hvordan beregne og kommunisere?

Klimaspor - hvordan beregne og kommunisere? 1 Klimaspor - hvordan beregne og kommunisere? Annik Magerholm Fet, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU leder av Standard Norges arbeidsgruppe for produktrettet miljøstyring Standard

Detaljer

Miljøeffektivitet i norske virksomheter. Stiftelsen Østfoldforskning Anne Rønning Ingunn Saur Modahl

Miljøeffektivitet i norske virksomheter. Stiftelsen Østfoldforskning Anne Rønning Ingunn Saur Modahl Miljøeffektivitet i norske virksomheter Stiftelsen Østfoldforskning Anne Rønning Ingunn Saur Modahl Renere produksjon Livsløpsanalyser Industriell økologi Strategisk instituttprogram Miljøstyring i norske

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer