Kommunereformen og lokaldemokratiet. Svelvik. Fagdirektør Petter Lodden, Fylkesmannen i Vestfold

Transkript

1 Kommunereformen og lokaldemokratiet Svelvik Fagdirektør Petter Lodden, Fylkesmannen i Vestfold

2 Hvorfor kommunereform? Minne om utgangspunktet, som jeg snakket om i Svelvik i november Gode og likeverdig tjenester, uansett bosted: Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektive tjenester og administrasjon Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling «rydde opp» i delte byer og lokalsamfunn Bærekraftige kommuner, faglig og økonomisk Mindre avhengighet av interkommunalt samarbeid Styrket lokaldemokrati og rammestyring, mindre overstyring (stat og fylkeskommune)

3 Illustrasjon av økningen i kommunale oppgaver 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene : Niårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem, psykisk utviklingshemmede, miljøvern, undervisning barn i institusjoner, vilt- og naturforvaltning, landbrukskontorene, lovfestet rett til 10-årig grunnskole, SFO, musikk- og kulturskoler, LAR, psykisk helse, fastlegeordning, forhandlingsansvar for lærere, klinisk veterinærvakt, lovfestet rett til barnehage-plass, krisesentre, kvalifiseringsprogrammet, nasjonalparkstyrer, beredskapsansvar, samhandlingsreformen, folkehelseansvar. 3

4 Dagens (lokal)demokratiutfordringer «Fakturakommunen» uthuler kommunestyrets ansvar og rådmannens økonomistyring og internkontroll En liten kommune har mindre påvirkning på andre myndigheter og aktører. Svekker lokaldemokratiets potensial Mange små kommuner virker dimensjonerende for statlig detaljstyring. Hemmer lokaldemokratisk tilpasning En liten kommuneadministrasjon kan neppe gi politikerne et like godt beslutningsgrunnlag som en større Norske kommuner bærer både velferdsstat og mye nasjonal ressursforvaltning på sine skuldre

5 Hva er en kommune? Stortinget har etter krigen gjort kommunene til den moderne velferdsstatens redskap, for bl.a. å: gi innbyggerne gode tjenester forvalte fellesverdiene natur, miljø, areal på en bærekraftig måte fremme deltagelse og lokaldemokrati Kommunen som hjemsted og identitetsmarkør blir litt mindre viktig. Et sted driver ikke skole, vedtar ikke budsjett. Det gjør kommunen Så, selv om en kommune ikke er et mål i seg selv, har den norske kommunemodellen stor betydning for demokratisk samfunnsstyring. Kommunenes tilpasning til lokale behov og vilkår, og deres bidrag til lokal samordning av mange tjenester overfor felles brukergrupper, gir lokaldemokratiet mening og kraft. Bredden i oppgaver bidrar i seg selv til demokratisk handlingsrom

6 Stortinget og regjeringen understreker at: Kommunene har fått mange nye, store og komplekse oppgaver de siste tiårene Innbyggerne forventer godt og likeverdig tilbud uavhengig av hvor de bor Innbyggerne forventer riktige avgjørelser, likebehandling og effektiv saksbehandling Oppgavene er nå for krevende for mange små kommuner Små fagmiljøer er ekstra sårbare En sterkere kommune kan ha spesialister på flere områder. Det er spesielt viktig for de som trenger kommunen aller mest Rettsstat og (lokal)demokrati henger sammen!

7 Kommunestrukturen i Vestfold På det meste 26 kommuner i Vestfold - i dag er det 14. På vei mot 8 9. Er lokaldemokratiet svekket eller styrket underveis? Fortsatt kommuner i Vestfold med for få innbyggere til å kunne gi innbyggerne gode tjenester Fortsatt har vi byer med for trange grenser til å kunne forvalte natur, friluftsområder og dyrket mark på en bærekraftig måte I Vestfold lever mange sine liv på tvers av kommunegrensene: - De bor i én kommune - De jobber i en annen kommune - De handler i en tredje kommune - De bruker kultur- og idrettstilbudet i flere kommuner Hva er det gode lokaldemokratiske svaret på denne situasjonen?

8 Er større kommuner mindre demokratiske enn små kommuner? Professor emeritus Tore Hansen: De demokratiske kvaliteter ved det lokale styringssystemet er det ene av to hovedhensyn som fremheves i debatten om en ny og omfattende kommunal inndelingsreform, det andre hovedhensyn kan betegnes som systemkapasitet, og dreier seg om kommunenes evne til å løse de oppgaver og å yte de tjenester som velgerne gjennom sine demokratiske organer stiller krav om

9 Størrelse betyr ikke alt, men Alle Vestfoldprosessene har i sine pol. plattformer: den nye kommunen skal utvikles med utgangspunkt i de enkelte kommunenes identitet, fortrinn, sterke sider og utfordringer. Raushet og forståelse for hverandre Utvikling av nærdemokratiet skal gis høy prioritet Eget utvalg for dette under fellesnemnda i SAS underveis Knyttet til seg Distriktssenteret, Fordi deltakelse og engasjement ses på som viktig og som en utfordring

10 Hvorfor nærdemokrati?

11 Utfordringer? Felles identitet? Er det avgjørende? Effektivitet, langsiktig politikk og upopulære tiltak? Tja, hva ber du folk om? Er det dyrt? Kommer an på hva du får igjen

12

13 Hva skal til? 1) Mandat og reell innflytelse - klart definert, avgrenset ansvarsområde - en følelse av reell innflytelse - innbyggerinvolvering, på godt og vondt for kommuneorganisasjonen 2) Strukturer for god informasjonsflyt - tydelig og løpende kommunikasjon og styring - raske tilbakemeldinger, uansett om innspill blir tatt til følge eller ikke - synliggjøre hvordan innspill brukes videre i kommunen f.eks. Holbæk: lokalområdebøker på nett 3) Tilrettelegging og administrativ støtte - frivillige: lav motivasjon for administrasjon og kommunebyråkrati - lokalsamfunnskoordinatorer: administrativ støtte, forklare saker, viderebringe innspill, synliggjøre tidligere forslag, motivere frivillige - midler til møtelokaler o.l.

14 «One size fits all»? Grunnleggende spørsmål 1. Hvor formalisert? deltaker- eller representasjonsdemokrati 2. Hvor skal grensene gå? Bygge på eksisterende lokalsamfunnsidentiteter f.eks. de gamle kommunegrensene, skolekretser, sogn 3. Likt overalt eller mangfold? - Noe mer i perifere eller spesielt utsatte deler av kommunen? - Kan utvalgene bestemme selv?

15 Lokaldemokrativeileder se Kommunen som demokratisk institusjon eget hefte med tips og spørsmål til debatt: Lokaldemokrati og kommunereform Politisk organisering og de folkevalgtes rolle Kommunen og innbyggerne rådsordninger, representasjonsordninger, kommunikasjon, metoder for innbygger- og brukermedvirkning

16 Takk for meg

17 Utviklingen Vestfold som illustrasjon Konsolidering Regionkommuner Storkommuner Norge Vestfold Svelvik Botne Brunlanes Horten Åsgårdstrand Stavern Strømm Hedrum Skoger Tjølling Sandar Sem Borre Våle/Ramnes

18 Hva trengs for å skape endring? Ta oppdraget på alvor. Dette er en nasjonal reform 50 år siden sist skal holde i nye 50 år! Scheikomiteen: 9-årig grunnskole og kommunikasjoner -> fra båt på vann - til bil på vei Dagens oppgaver har løpt fra dagens struktur. Christiansenkomiteen; sykehjem og HVPU-reform. Vi er nå 25 år på overtid. Jf. også «Framtidas kommuner» i 2004, i regi av KS. Velferdsreform for innbyggerne Endringer i bosetting gir uheldige grenser; hva med «nærskolen»? Og hva med mulighetene til å påvirke egen utvikling via lokaldemokratiske beslutninger? Interkommunalt samarbeid tømmer kommunestyret for makt og ansvar og rådmannen for styrings- og internkontrollmuligheter Kommunestrukturen er ikke hogd i stein. Kommunen er ikke noe mål i seg selv, men et redskap for at innbyggerne skal få gode tjenester og være med å bygge gode lokalsamfunn grensejustering ved behov

19 Hva kan bidra til endring? Involvering er avgjørende - informasjons- og dialogbehovet er stort - innbyggere, næringsliv, lag/foreninger, media, nettsider, facebook, bygdeblad og FOLKEMØTER. Engasjér bredt Opinionsundersøkelser kan være nyttig: retning og legitimitet. Vær varsom med 0 alternativet; fokuser på retningsvalg, jf. Svelvik Ta regien selv. Ikke bli stående igjen på perrongen. Noen må starte Hva er en kommune? Krevende og komplekse oppgaver, som fordrer kompetente administrasjoner Kommunestrukturen er ikke gudegitt. Kommunen er et verktøy for å løse hverdagsoppgaver og bygge fellesskap. Kommunen har verken følelser eller egeninteresser derimot innbyggerne Identitet. Om kommunen og stedet

20 Hva kan bidra til endring? «Ingen kommer undan politiken». Å utrede seg fram til krevende politiske veivalg er umulig. Utréd det nødvendige og ønskelige. Fins ingen beste løsning politiske verdier varierer. Detaljer og mange alternativer fjerner fokus Involvering på tvers av partier og grenser er viktig. Lokalt lederskap, felles politisk plattform og situasjonsforståelse; unngå spill / partikort Gjensidig respekt for deltakerkommunenes ulike utgangspunkt, (størrelse, kultur, struktur, osv). Nybygg. Ulikheter utfyller hverandre Tempo gir dynamikk og energi. Komprimert prosess er viktig for konsentrasjon og fokus og for tilliten mellom aktørene Hensynet til de ansatte og dermed til tjenestene kan lett undervurderes. Omstilling er krevende. Lange løp utfordrer motivasjon og oppmerksomhet

21 Hva kan bidra til endring? Fyord: innlemme, overta, partere.. Ikke bare se på hva dere har, men mer på hva dere kan få, se muligheter; bygge ny kommune på det beste fra hver enkelt. Ikke se ulikheter som problem, men som forsterkning; loftsrydde, innovere Flere løsninger svarer godt på kommunereformens mål. Kommuner er menneskeskapte, for visse formål, og kan endres ved behov What s in it for me? Må være noe for alle eksempelet SAS: Tjenestenærhet, fagmiljø og spesialtjenester Økonomistyring og investeringer Framtidas arealforvaltning og samfunns, steds og næringsutvikling I møtet mellom reformbehovet og de stedegne forutsetningene - hva er den beste løsningen for Svelvikfolk i et generasjonsperspektiv?

22 Stokke, Andebu, Sandefjord Svelvik Sande Hof Holmestrand Sammenslåing er vedtatt av Kongen i statsråd. Gjennomføring fra 1/1/2017. Lardal Re Horten Andebu Tønsberg Stokke Nøtterøy Sandefjord Larvik Tjøme

23 Svelvik med i ny kommune i Drammen? Lardal Svelvik Sande Hof Holmestrand Horten Re Svelvik har fattet vedtak om retningsvalg Drammen. Sikter mot sammenslåing fra 1/1/2020. Andebu Tønsberg Stokke Nøtterøy Sandefjord Larvik Tjøme

24 Hof, Sande, Re, Holmestrand? Sande: I folkeavstemning svarte 53 pst nei til sammenslåing. Svelvik Sande Hof Holmestrand Horten Lardal Re Andebu Tønsberg Stokke Nøtterøy Sandefjord Tjøme Larvik Re: I folkeavstemning svarte 55 pst nei til sammenslåing. Hof og Holmestrand: Sannsynlig at det før årsskiftet sendes søknad om sammenslåing fra 1/1/2018.

25 Tønsberg/Nøtterøy/Tjøme? Svelvik Sande Hof Holmestrand Samtlige partier i Tønsberg bystyre ønsker sammenslåing med Nøtterøy og Tjøme. Lardal Re Horten Andebu Tønsberg Stokke Nøtterøy Sandefjord Larvik Tjøme

26 Tjøme og Nøtterøy? Svelvik Sande Hof Holmestrand Nøtterøy og Tjøme vil antagelig sende søknad om sammenslåing fra 1/1/2018. Lardal Re Horten Andebu Tønsberg Stokke Nøtterøy Sandefjord Larvik Tjøme

27 Larvik og Lardal? Svelvik Sande Hof Holmestrand Vil antagelig før årsskiftet sende søknad om sammenslåing fra 1/1/2018. Lardal Re Horten Andebu Tønsberg Stokke Nøtterøy Sandefjord Larvik Tjøme

28 Vear og Hogsnes/Bjelland/Smørberg? Hof Svelvik Sande Holmestrand KMD avgjør før årsskiftet om Vear skal overføres fra Stokke til Tønsberg. Lardal Re Horten Andebu Tønsberg Stokke Nøtterøy Sandefjord Larvik Tjøme

29 Kommunereformen oppsummert: Én sammenslåing er allerede vedtatt av Kongen i statsråd (Sandefjord/Andebu/Stokke) Tre nye søknader håper vi kommer ved årsskiftet (Larvik/Lardal, Nøtterøy/Tjøme og Hof/Holmestrand) I tillegg har Svelvik allerede fattet vedtak om sammenslåing med Drammen fra 1/1/2020. Dette vil i så fall bety at antall kommuner i Vestfold blir redusert fra 14 til 8 basert på frivillige vedtak En sak om grensejustering mellom Stokke og Tønsberg kommer også før årsskiftet Vil oppfylle viktige mål i kommunereformen, men ikke alle

30 STORTINGET 16. JUNI 2015 «Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmennene kjem med si tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak seinast 1. juli 2016.» (Ikke bare vurdering) FMVE s vurdering og råd til kommunene; velg løp 1., vedtak i løpet av året, kongelig resolusjon våren 2016 og ny kommune , eller Full styring og henda på rattet

31 Er større kommuner mindre demokratiske enn små kommuner? De demokratiske kvaliteter ved det lokale styringssystemet er det ene av to hovedhensyn som fremheves i debatten om en ny og omfattende kommunal inndelingsreform, det andre hovedhensyn kan betegnes som systemkapasitet, og dreier seg om kommunenes evne til å løse de oppgaver og å yte de tjenester som velgerne gjennom sine demokratiske organer stiller krav om

32 Takk for oppmerksomheten

33 Administrasjonen som politisk sekretariat Rådmannen forbereder saker for politisk behandling har hun tilstrekkelig kompetanse i staben? Hvis ikke, hvordan påvirker det politiske vedtak i små kommuner. Blir det tilstrekkelig faglig bredde og dybde? Distanse? jf. foran om juridisk og planfaglig kompetanse De nye danske kommunene har fått en sterkere og mer strategisk administrasjon Blir politikerne overkjørt eller kan de kreve og få bedre grunnlag for sine beslutninger? Kan færre lokalpolitikere gi økt konkurranse om politiske verv og potensiale for innovasjon?

34 Fortsetter Adm. tilrettelegging for demokratisk deltakelse Små enheter gir stor grad av nærhet Små kommuner scorer høyest på å kontakte politikere, henvende seg til kommunen, ta opp saker Men, hva med kommunens kraft til å påvirke samfunnsutviklingen til innbyggernes beste? Og, hva med distanse? Er det sikkert at stor grad av nærhet tjener alle like godt? Er mer formaliserte deltakelsesformer kanskje mer demokratiske? I så fall er administrativ kapasitet og kompetanse nødvendig for å legge til rette for mer formalisert representasjon og deltakelse

35 Kommunenes mange krevende oppgaver og roller de yter tjenester (barnehage, skole, helse, omsorg, osv.) de utøver myndighet (byggeløyve, sykehjemsplass, osv.) de påvirker samfunnsutviklingen, planlegger og tilrettelegger for nærings-, og boligutvikling, osv. de er landets hovedarena for demokratisk deltakelse de er en stor arbeidsgiver ( nær 1/5 av arbeidstakerne, på mange plasser største arbeidsgiver) Krever kommuner med tilstrekkelig adm. kapasitet og kompetanse

36 Betydning for økonomisk vekst Kapasitet og kompetanse til å drive næringsutvikling som utviklingsaktør, i samspill med næringslivet, herunder styre prosjekter og utnytte virkemiddelapparatet, samt ha en tydelig «regional stemme» en mer kvalifisert plan-, regulering-, og byggesaksbehandling, kan i seg selv bidra til flere etableringer Kapasitet til å utvikle og utnytte lokale markeder i samarbeid med næringslivet, gjennom kompetanse på innkjøp, herunder markedskunnskap, kontraktsutforming og risikovurdering Kommunestrukturen bør nærme seg bo- og arbeidsmarkeds-regioner, for bedre planlegging av utbygging, infrastruktur og vern

37

38 Relevant kompetanse/nok kapasitet, eks. 3k, har slått sammen bygg, plan, kart og geodata