HAR VI SPOR EFTER FLERE ISTIDER I NORGE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HAR VI SPOR EFTER FLERE ISTIDER I NORGE"

Transkript

1 HAR VI SPOR EFTER FLERE ISTIDER I NORGE AV I H.KALDHOL l TEKSTFIG. OG 2 PLANCHER Alpene har man for lenge. siden funnet, at det avsnitt av kvartærtiden vi kaller istiden i virkeligheten har været delt i flere adskilte istider ved lange tidsrum, hvor klimaet var ganske mildt, de såkalte interglacialtider. Isen må da ha været så godt som borte. For Skandinaviens vedkommende har det været delte meninger, om det finnes spor efter interglaciale dannelser, når Danmark undtas. Den første kvartærgeologiske undersøkelse i Norge som tar sikte på mer enn tilfeldige iakttagelser, skriver sig fra 1858, da Kjerulf begynte den geologiske kartlegning av landet, og på disse karter også inntegner morener, skuringsstfiper, leir og grus etc. Kjerulfs resultat med hensyn til dette spørsmål var at den ytterste morenerekke ved Oslofjorden, raene, ikke betegnet den ytterste grense for en istid, men et tilbakerykningstrin. For Vestlandets vedkommende omtaler han bl. a. morenen ved Bitvedt på Statt efter Keilhau og morenen på Giske efter Reusch. Men han nevner intet om at han her anser det for isens ytterste grense. Han slutter s. 44 med:»vi kan ikke følge fenomenet ut i havet, idet vi da tabe vort sikre fodfeste«.1 I det store og grunnleggende arbeide over kvartærtidens avleiringer i vårt land,»om de senglaciale og postglaciale nivdforandringer i Kristianiafeltet (Molluskfaunaen)«Kr.ania 1900 og 1901, omhandler W. C. Brøgger også siste istids grenser og finner at alle ting tatt i betraktning kan ikke raene betegne yttergrensen for en egen istid; men de må skyldes en under oscillasjoner tilbakerykkende innlandsis. l Theodor Kjerulf, "Udsigt over det sydlige Norges geologi", Kristiania 1879, pag. 42.

2 392 H. KALDHOL Til det samme resultat kommer Øyen 1914 i sitt arbeide over Trondheimsfeltet. Han legger yttergrensen for denne istid, Ratida, til vestkysten av Jylland, Vendsyssel. I motsetning til de her nevnte forskere og flere andre, som har hevdet samme anskuelse har De Geer, A. M. Hansen og J. H. L. Vogt, hevdet Raene som grensen for en egen istid. Andr. M. Hansen som i målte op strandlinjene og terrassene i Nordfjord og Møre kom i sine»strandlinjestudier«1 i 1891 til det resultat, at der i Nordfjord og Møre måtte ha været to istider med en mellemliggende interglacialtid. Også H. Reusch antok at der har været to istider med en mei Iemliggende interglacialtid, idet de store huler på Sunnmøre, Skjonghelleren og Dolsteinhola, ifølge hans opfatning var dannet i interglacialtid. Han omtalte således (i Norsk geologisk forening), at man ved å grave dypt ned gjennem leirlagene i Skjonghelleren kunde ha en mulighet for å få undersøkt de interglaciale lag - og den mulige interglaciale fauna. K. O. Bjørlykke har i» Jæderens geologi«(norges Geolog. Unders. nr. 48) m. flere andre steder hevdet, at på Jæderen kunde der spores to istider med en mellemliggende interglacialtid. Den siste. av disse istider skulde ha sin yttergrense på Vest-Jylland. Under mitt arbeide med kvartærtidens dannelser i Møre har jeg også beskjeftiget mig noget med studiet av, hvorledes temperaturforholdene har været under avsetningen av de forskjellige avleiringer vi finner fra dette tidsrum. Jeg er da kommet til det resultat, at på Vestlandet kan vi påvise avleiringer fra tre istider med to mellemliggende interglacialtider. Selv den første og største av disse som jeg kaller Skjærgardstida har neppe dekket alt land på de ytterst liggende øyer, f. eks. Harøya, Otrøyas utside lengst syd og på Nordmør ut ved Bremsnes etc. Den dypeste senkning av landet i denne tid er markert ved strandlinjen ved Skaret på Sandsøy m over tangranda. Den siste som har behandlet problemet, V. Tanner , antar kun en istid, som kan påvises i Norge. Isens mektighet skulde da 1 Andr. M. Hansen. "Strandlinjestudier", Archiv for mathematikk og naturvidenskap. B. 14 og 15, V. Tanner. "Studier over kvartiirsystemet i Fennoskandias nordliga delar". Helsingfors 1930, s. 334 m. fl. st.

3 HAR VI SPOR EFTER FLERE ISTIDER I NORGE 393 være så svær at den dekket hele Norge, måskje med undtagelse av enkelte nunatakker i Lofoten og på Møre. sig til Bjovberg - Lemvig på Jylland. de eldste. Mot syd strekker isranden Tanner antar, at de høiestliggende terrasser og strandlinjer er Han nevner dog, at allerede H. Reusch 1 gjorde innvendinger mot denne opfatning. Også Nansen 2 antar at den store strandlinje vi kaller strandflaten, er eldre enn andre høiere liggende strandlinjer. Det gjelder da om der kan føres noget sannsynlighetsbevis for den ene eller andre påstand. Hvis de lavtliggende strandlinjer eller terrasser er eldre enn de høiestliggende, må de følgelig stamme fra transgresjonens begynnelse - Skjærgardstida. altså begynnelsen av det jeg kaller Da dette er et av hovedpunktene i beviset for en eller flere istider, skal jeg se litt nærmere på det. Der er på kysten flere steder lavtliggende strandlinjer; men det vil oftest være forbundet med vanskelighet å føre mer enn en nogenlunde rimelig påstand om deres alder. Her er dog en strandlinje av denne art som vi kan føre et sikkert bevis for, at alderen er større enn de høiestliggende strandlinjer på Sunnmøre, og det er den lavtliggende strandlinje på nordvest- og nordsiden av Valderøya. Strandlinjens bredde går op til l km. på nordvestsiden av øya, men smalner av østover. Dens største høide er omkring m o. t. Strandlinjen ender ved en omtrent loddrett styrtning på m høide. I denne styrtning er inngravet flere huler, hvorav den mest kjente er Skjonghelleren, hvis bunn kan regnes å stige fra 46 m o. t. til 61,4 m o. t. Bunnen er dekket av et mektig lag av sandig leir. at hulen er utgravet av havet efter at strandlinjen er dannet. Det er tydelig Likeledes er det greit at leirlaget i hulen er avsatt (efter at hulen er dannet) på et ikke ganske lite dyp. Ifølge min undersøkelse ligger de høieste merker efter havets stand her, Skjærgardstidas m.g., i en høide av m o. t. Vi kan neppe anta, der kan avsettes leir på mindre dyp enn 25 m på en så åpen kyststrekning som her. Leirlaget stammer derfor sikkert fra begynnelsen av avsmeltingen av isen. Det må dermed være avgjort at strandlinjen her og huledannelsen ligger forut for den største nedisning og største landsenkning som kan påvises på l H. Reusch. "Nogen notiser fra Laksefjordens omegn", 1923, s Fridtjof Nansen. "The Strandflat and lsostasy" 1922.

4 394 H. KALDHOL Vestlandet. Med andre ord, vi kan føre et sikkert bevis ikke alene for hevningsperioden, men også for den forutgående senkning. Jeg har i Sunnmøre Kvartærgeologi henført strandlinjen på Skjong til strandflaten og antar at dannelsen av denne mektige strandlinje skriver sig fra begynnelsen av Skjærgardstida i Møre. Jeg skal derfor se om der kan føres bevis for denne påstand også fra andre lokaliteter. Der er da nogen fund av skjellbanker ved Kristiansund, som Nummedal1 omtaler. De gir gode oplysninger både om temperaturforholdene og landplatens nivåforandringer under strandflatens dannelse. Dette gjelder skjellbanken fra gravplassen på Kirklandet ca. 40 m o. t., skjellbanken på!nd/andet ved gravlunden i Røstengen ca. 27 m o. t., likesom skjellbanken på Dale gård ca. 12 m o. t. De inneholder alle en boreoarktisk fauna. Det som fanger mest interessen er innholdet av nogen grundtvannsformer, som neppe kan ha levd på mer enn høist 20 m dyp. Under et besøk i Kristiansund i 1913 hadde jeg også anledning til sammen med Nummedal å se litt på et profil i vannledningsgrøften (fra Bolgvatnet) på Nordlandet, ganske nær bygrensen. Der var en hårdt sammenkittet skjellmasse overleiet av yttergrensen av en morene. Skjellene var så opsmuldret og så fast sammenkittet, at det kun er Mya truncata Lin. som var kjennbar. Jeg antar denne banke er samtidig avsatt s om de tre banker Nummedal omtaler. En annen omtrent samtidig avsatt skjellbanke er den jeg har beskrevet i R. A. Kv. I pag. 80 fra Bremsnes 21 m o. t. Skjellmassen er også her sterkt sammenkittet, så det er vanskelig å grave i den uten sprengstoff. Denne banke er avsatt på m dyp. Der er ennu en ganske interessant banke ved Kristiansund, som sannsynligvis er avsatt samtidig med de av morene overdekkede skjellbanker. Det er den i R. A. Kv. I pag. 50 omtalte skjellavleiring fra Hagelinsdammen 3 m o. h. Det er en avsetning fra relativt dypt vann. Men når vi bortser fra grundvanns-formene i de andre banker, ser vi at faunaen har en helt overensstemmende karakter. Alle disse banker må sies å ligge på strandflaten, som ganske særlig på Bremsnes er vel utviklet; men også ved Kristiansund tilhører de litt kuperte lavere flater strandflaten, som avsluttes med en imponerende fjellvegg på Frei, nord for Bolgvatnet. 1 A. Numedal. "Om Flintplassene", Norsk geolog. tidsskr. B. 7, h. 2, 1913, pag

5 HAR VI SPOR EFTER FLERE ISTIDER I NORGE 395 Jeg anfører nedenfor den samlede fauna disse 5 skjellbanker: Anomia ephippium LIN Anomia aculeata LIN Pecten islandicus MOLL Mytilus edulis LIN Mytilus modiolus LIN Cardium elegantulum BECK Leda pernula, MOLL Leda minuta, MOLL A starte banksii, LEACH.... Astarte elliptica, BROWN Axinus jlexuosus, MoNT Macoma calcarea, CHEMN..... Thracia truncata, BROWN..... Mya truncata. LIN Saxicava pholadis, LIN.... Saxicava arctica LIN Boreochiton marmoreus FABR.... Boreochiton ruber, LOWE Tectura rubella, FABR Tectura virginea, (?) MOLL..... Lepeta caeca, MOLL Puncturella noachina, LIN Mølleria costulata, MØLL Margarita grønlandica, CHEMN..... Margarita cinerea, CouTH Margarita helicina, FABR.... Natica clausa, BROD & Sows.... Velutina lævigata, PENN Lunatia grønlandica, BECK.... Littorina littorea (?) LIN Littorina obtusata, LIN.... Trichotropis borealis, BROD & Sows Lacuna divaricata, FABR..... Onoba stria ta, MoNT.... Onoba aculeus, GOULD Cingula. castanea, MøLL Alvania arenaria, MIG. & ADAM Rissoa interrupta, Ao Bela pingelii (?) BECK Bela sarsii, VERRILL: Bela bicarinata, CouTH Trophon truncatus, STRØM Trophon clathratus, LIN Pyrene rosacea, GouLo Buccinum undatum, LIN Neptunea despecta, LIN Sipho togatus, MøRCH Ceritiopsis costulata, MåLL Balanus porcatus, DA CosTA Porella saccata, BusK j -j-

6 396 H. KALDHOL Ialt er her således i de tre av morene overdekkede banker funnet 40 skallbærende mollusker, Balanus porcatus iberegnet. Nummedal oplyser å ha funnet en skuresten av brun sandstein og et par sterkt støtte flintstykker på lndlandet i leiret, hvori skjellene blev funnet. Ovenpå var morenegrus med hodestor stein i. På Kirkelandet var l Y2 m morene over skjellaget, som var 20 cm mektig. Nummedal angir, at Mytilus og Balanus var den alt overveiende del av skjellmassen. Når man ser på de arter som optrer i disse tre siste skjellbanker, er det tydelig at det meste må opfattes som relativt grundtvannsdannelser, idet der er flere arter som ikke går ned til 20 m dyp. Men da der er nokså stor høideforskjell på bankenes beliggenhet, antar jeg den lavest liggende er eldst, fordi det er overveiende sannsynlig, de stammer fra en senkningsperiode av landplaten. Da de av Nummedal undersøkte banker er dekket av morene, må isranden ha rykket frem efter bankens avsetning. I den visstnok helt samtidige skjellbanke fra Hagelinsdammen fant jeg den karakteristiske bryozo Porella saccata, Busk i flere eksemplar. Ifølge Nordgård er den ikke iaktatt levende syd for Finnmarken. Samtlige disse skjellbanker er av interesse, som de fra vårt land hittil eldste kjente skjellførende avleiringer. De må f. eks. være eldre enn den av Rekstad fremfunne banke på Indre Hareide.1 De klimatiske forhold under ovenstående bankers avsetning kan nærmest sammenlignes med forholdene ved Murmankysten i våre dager. Strandflatens dannelse har sikkert kunnet foregå under disse forhold. Derpå peker blandt annet den av Th. Vogt omtalte strandlinjedannelse i recent tid fra Alta.2 Av foran omtalte skjellbanker, samt av de forhold som har været ved dannelsen av Skjonghelleren kan vi slutte, at landet under be.gynnelsen av Strandflatens dannelse kun lå nogen få (l 0-20) m lavere enn nu. Der hersket et boreoarktisk til arktisk klima, så havet var tilfrosset i vinterhalvåret. Litt efter hvert blir klimaet koldere og isranden rykker lengere ut mot kysten. Det stadig økende trykk på landplaten bevirker, at landet synker. t J. Rekstad. "lagttagelser fra strandlinjer og terrasser i det vestlige Norge,!", Th. Vogt. "Om recente og gamle strandlinjer i fast fjell". Norsk geo!. tidsskrift, B. 4, , p

7 HAR VI SPOR EFTER FLERE ISTIDER I NORGE 397 Den dypeste senkning nåes, da isranden når ut til Kristiansund og omegn. Strandlinjen der og på Frei er da allerede utmeislet slik som vi nu finner den. Skjæringslinjen mellem den øvre flate av strandflaten på Frei (77 m. o. t.) og den m høie steilskrent bak ligger neppe så høit, som havstanden stod under den dypeste senkning da. Morenene på strandflaten både på Frei og ved Kristiansund tilkjennegir, at isranden lå utover strandflaten, etterat denne hadde fått sin nuværende utformning. Da strandlinjene andre steder på kysten både straks nordenfor og sønnenfor når en større høide, er det trolig breranden under senkningens maksimum nettop lå ved Kristiansund, så innlandsisen der hindret strandlinjedannelsen da. Morenene over skjellbankene ved Kristiansund antas således å stamme fra isbreens maksimums utbredelse i Skjærgardstida. Den indre rand for stagnasjonstiden da, antar jeg, er de betydelige morener over Straumsneset, Halsa og videre nordover. Der inntrer så en periode med mildere klima, heve sig. lste interglacialtid. Isranden rykker tilbake, og litt efter hvert begynner landet å Men hevningen har dog ikke gått hurtigere for sig, enn at terrassene fra Skjærgardstidas dypeste senkning som regel viser en svak stigning, så langt den kan følges, når undtas avsnittet i Breisund og Ørsta, hvor ismassen sikkert har været mer enn vanlig stor. Her har landet hevet sig så meget, før der blir isfritt, at de øvre strandlinjer viser et jevnt fall innover. Isranden må en lang tid ha været fullstendig forsvunnet fra de dypeste fjorder, og landet har da steget omtrent til nuværende høide. Beviset herfor finner vi i skjellbanker begravet under morener fra maksimum av den næste istid, Fjordtida. Følger vi nemlig de øverste terrasser fra Skjærgardstida innover, kommer vi til en linje der disse terrasser blir borte. De er likesom tvert avskårne, så der blir sprang på m ned til næste trin på så kort avstand som 1-2 km. Vi legger merke til, at der de høieste terrasser forsvinner, er der et utpreget morenetrin, som flere steder skyter frem over skjellbanker med boreal eller boreoarktisk fauna. er innholdet av Cyprina islandica, Lin. Et særpreg for flere av dem Det må da være klart, at under skjellbankens avsetning har der hersket et mildere klima enn da morenene blev avleiret over skjellbanken.

8 398 H. KALDHOL Om denne temperatursenkning skal opfattes som en egen. istid eller bare som en oscillasjon under en fortløpende avsmeltning, kan der vel være delte meninger om. Men efter min opfatning er der meget som tyder på, at den forutgående mildperiode har hatt en meget stor varighet. Således tyder avleiringsforholdene ved Brekka 1 i Ørsta, hvor vi finner Cyprina islandica, Lin. m. fl. i 47 m. o. t. fra Skjærgardstidas avsmeltningsperiode, på et tidspunkt, da landplaten i Ørsta fremdeles lå m lavere enn nu, at temperaturen allerede da hadde steget en god del. randmorenen for næste istid viser følgende profil: Dypest er storstenet morene. Avleiringen som ligger utenfor Derover grus, så sand og øverst er det skjellførende leirlag, hvor skjellene finnes i et mindre lag i midtre del. Dette gjør det helt sikkert, at skjellene stammer fra den dypeste senkning efter at Ørstadalen blev isfri. Lagenes store mektighet viser at der har vært et meget slamfylt hav, hvilket tyder på en sterk temperaturstigning. Det sees også på de ganske store eks. av Cyprina islandica, at temperaturen ikke lenger var rent arktisk. En annen Cyprinabanke på Sunnmøre er Aure nu nedlagte teglverk 2 i Sykkylven. Der finnes arter som Bittium reticulatum, Da Costa og Montacuta bidentata, Mont. Disse kan neppe forenes med breer som har nådd ned til fjordene noget sted på vestkysten av Norge, da nordgrensen for Bittium reticulatum i våre dager er Beian. Det må derfor være utelukket, at der har været noget istidsklima. Denne fauna kan heller ikke representere den varmeste periode i omhandlede interglacialperiode. Ti da er det grunn til å anta, at landet lå i nuværende høide eller høiere, hvilket fremgår av det i M. F. Kv. Ill, s. 10, fig. I og lb anførte profil fra Sanden på Gjermundnes, hvor morenen fra Fjordtida hviler på strandgrus, 5-6 m o. t. Faunaen på Aure antar jeg stammer fra den begynnende senkning under Fjordtidas første del. De mere varmekjære former må derfor opfattes som representanter av en relikt fauna fra det varmeste avsnitt av interglacialtiden. På Aure finnes de sammen med nyinnvandrede arter av en boreoarktisk til arktisk fauna, som er kommet til under den begynnende istid. l Se "Sunnmøre Kvartærgeologi", s og "Sunnmøre Kvartærgeologi", s. Ilt.

9 HAR VI SPOR EFTER FLERE ISTIDER I NORGE 399 Ganske som på Møre er også forholdene på jæderen. Ved Reve har Bjørlykke1 blandt annet funnet Cardium edule, Lin. og Corbula gibba, Olivi, under morene som han antar tilhører siste istid. jeg mener den kan identificeres til å være samtidig med isens utbredelse til Lemvig, Jylland. Også Bjørlykke antar, at faunaen ved Reve representerer en interglacialtid, hvor temperaturen minst har været så varm som ved Lofoten i våre dager, altså en gjennemsnittlig årstemperatur på 2%-3% C. Tanner fremholder, at faunaen i ovennevnte avleiringer ikke tyder på noget varmt interglacialt klima sammenlignet med de interglaciale avleiringer på Skærumhede, Jylland. Han antar derfor, at den er å sammenholde med Allerrødtidens fauna (se Tanner 1930, pag og m. fl. st.). Det er nok så, at i M. F. Kv. Ill, 1925 antok jeg, at avleiringen på Aure kunde være yngre enn det jeg nu er kommet til, men som det fremgår av op. cit. s. 44 og anså jeg den for å være eldre enn morenetrinet ved Gjermundnes. Det blir forsåvidt den samme anskuelse jeg nu har, bare det jeg nu har funnet, at Ratidas grense ikke har ligget ved Gjermundnes, som tvertimot må være grensen for en eldre istid, svarende til Bovbjerg-Lemvigtiden. jeg anser avleiringen på Aure, Reve etc. å svare til de yngre. avleiringer på Skærumhede (Abra nitida sonen). Det er den sammenstilling som gir den rimeligste løsning på det ellers vanskelige problem. Fra interglacialtidens varmeste avsnitt kan man kun vente å finne levninger under nuværede havflate. Derefter følger en ny istid. Fjord tida. Strandlinjen for det tidsrum jeg har kaldt 2nen istid, Fjordtida, ligger på ytre øyer på Nordre Sunnmør i en høide av m. o. t. Man merker en meget vesentlig forskjell i forvitringsgraden hos løsmaterialet på denne terrasse mot den meget lengere fremskredne forvitring på de høiere liggende terrasser. Bare en høideforskjcll på en meter over m. g. for annen istid bringer så stor forskjell i løsmaterialets utseende, at de fleste uten nærmere undersøkelse vil t K. O. Bjørlykke. "Jæderens geologi", Norges geolog. unders., no. 48, pag. 35.

10 400 H. KALDHOL gå ut fra: høiere kan ikke havet ha gått. Man ser nemlig kun almindelig kantstøtt stein i overflaten. Først ved en grundig undersøkelse finner man, at dette er et forvitringsfenomen. Den vanlige runde form som de strandslitte steiner har, er forsvunnet, idet de ytre lag er skallet av under forvitringen. På de tørre steder har dette forvitringsfenomen fått virke rundt hele steinen. På mere våtlendte steder er det kun oversiden som er angrepet, mens undersiden mer eller mindre kan ha bevart sin runde form. Enkelte særlig hårde bergarter, som kvartsitt, kan der ha beholdt sin runde form helt ut. På tørre steder går forvitringen til 1/2-% m dyp. Det er først ved å grave dypere, man får full rede på at det er marine avleiringer. Sammenligner vi dette med forholdene på den lavere liggende terrasse, så har steinene der sin runde form helt op under matjordslaget. Om steinene kan ha fått større eller mindre groper efter forvitringen, så har de i alle tilfelle beholdt sin form. Det må være innlysende, at der ligger et meget langt tidsrum mellem de terrassetrin i kystegnene, jeg har betegnet som Fjordtidas m. g. og de lavest liggende av de ovenfor værende trin. Bare tolkningen av Fjordtidas m. g., som øvre grense for en langt senere transgression, kan tilfredsstillende forklare denne forskjell. Inne ved munningen av tverfjordene vil vi oftest finne et tydelig morenetrin, som flere steder viser sig å ha begravet eldre skjellførende lag. Dette morenetrin mener jeg er yttergrensen for Fjordtida. Av størrelsen av de terrasser som er opstått under trangressjonens maksimum m. v., må man anta at isranden har ligget temmelig lenge i ro ved nevnte grense. 2nen interglacialtid. Der inntrer på ny et langt tidsrum med mildere klima. Breene forsvinner og landet stiger omtrent til nuværende høide. I kystegnene har skogen bredt sig. Det fremgår bl. a. av et profil fra Søre Brandal 1 hvor der i en myr, som senere er begravet under havavleiringer, er funnet furu. Myrens høide og beliggenheten av den strandlinje, som svarer til efterfølgende transgressjon tillater neppe l Se "Sunnmøre Kvartærgeologi", pag. 15.

11 HAR VI SPOR EFTER FLERE ISTIDER I NORGE 401 annen tydning, enn at myren stammer fra hevningstida mellem Fjordtida og den efterfølgende Ratid. Der er også et annet profil fra kysttraktene som viser denne hevningsperiode, nemlig det i R. a. Kv. I pag. 55 o. flg. omtalte fra Rømeløken l. Profilet ligger ved Nordmøres søndre grense nær Vevang. Man kan sammenholde det med den i M. F. Kv. li pag. 21 omtalte skjellbanke på Gautvik. Ved Rømeløkken ligger i en høide av 6,4 m o. h. og nedover til 4,6 m. o. h. et skjellførende leirlag hvor: a. Underst var 0,3 m. sandblandet leir med få, men hele skjell med begge skall sammenklappet. Cyprina islandica, Lin. Den alt overveiende art er b. Derover et lag på O, 1--0,15 m som for de større arters vedkommende består av bruddstykker, selv av Cyprina og Neptunea despecta. av å ha ligget i en brenning. Det er en typisk skjellbanke, som gir inntrykk Laget er særlig rikt på Belaarter, som viser det er en oprinnelig dypvannsavsetning, der har været hevet op i fjære-nivået. for brenningens virksomhet. Laget angir den undre grense c. O, 1-0,2 m sandig leir eller fin sand, som er særlig rikt på Mytilus modiolus og Cyprina i enkle slitte skall. De gir også inntrykk av å ha været slitt i en brenning, og dessuten å ha ligget en lengere tid utsatt for atmosfærilienes påvirkning, så Jaget må ha været hevet over landets nivå. Bela-arter og ellers få dypvannsformer. Her finnes ikke d. En skjellbanke, hvor Pecten islandicus, Mull. er overveiende, og hvor der også finnes en mengde Bela-arter etc. Lagets mektighet er 0,2 m.. e 0,4--0,5 m sandig leir med Mya truncata og Cyprina islandica er overveiende. Dette lags fauna er ikke medtatt i den i R. A. Kv. I s. 57 gitte oversikt. Faunaen er for øvrig meget fattig på arter, og gir sikkert inntrykk av å være avsatt på relativt grunt vann. Skjellene finnes her med hele og sammenklappede skall i den sedvanlig loddrett-stående stilling. været forstyrret efter avsetningen. Laget har altså ikke f. Fin sand uten skjell O, l m. Ved å grave dypere inn i bakken vil der sikkert derover treffes et lag fra tapesavsetningen, som er funnet noget høiere oppe, se R. a. Kv. I s Rømeløken Il. Norsk geol. tidsskr. XII. 26

12 402 H. KALDHOL Dette profil viser, at landet har været underkastet mer en en hevnings- og senkningsperiode i eldre tid. De underste lag med en fauna som er meget i slekt med yoldia-leirets i Vendsyssel, kan ikke være avsatt på mindre enn m dyp (Fjordtida). Det midtre lag (c) viser, at landet har ligget minst i nuværende høide (interglacialtid). Laget ( d) kan måskje opfattes som utskyllet av eldre lag under begynnelsen av en ny senkning. Men laget ( e) er i alle tilfelle avsatt på et dyp av l 0-15 m, svarende til landets dypeste senkning under Ra tida. Under dypvannsavsetningene som finnes i lagene b og d må klimaet ha været som i Finnmarken i våre dage. Men om de klimatiske forhold under det meste av hevningsperioden, kan vi derimot intet slutte av de her forefunne avsetninger. Banken er av megen interesse på grunn av det sikre billede vi får over landplatens nivåforandringer. Da den ligger utenfor det område breranden har nådd under de to siste nedisninger, har heller ikke isen bragt forstyrrelse inn i lagfølgen. Den ovenfor omtalte hevningstid kan og påvises ved hjelp av re ds ka p og våpen som er efterlatt av mennesker, der i dette tidsrum har optrådt nokså tallrikt. Flere steder på Sunnmøre og i Romsdalen har jeg funnet slike redskaper, som er blitt rullet og slitt under senere inntrådte transgressjoner. For nærværende skal jeg kun hefte mig ved buplassen på Gjermundnes i Romsdalen. Fjordtidas m. g. ligger der 91 m o. t..da landet hadde steget til en høide som nu ligger 53 m o. t. begynte den mer enn l km lange Gjermundnestange å stige frem av havet. På det tidligere undersjøiske rev, hadde der under dypeste senkning i Fjordtida, strandet en mengde større og mindre isfjell - og iskoss - som fra Oslotrakten og Danmark hadde fulgt den nordgående strøm. Isfjellene losset her sin last av flint og Oslobergarter, som senere kom vel med for de mennesker som allerede lenge hadde ferdes her. Redskapene fra den tid blir nu en overordentlig viktig indicator til å fastsette den efter hvert pågående forskyvning av landplaten. Det viser sig da, at redskapene fra eldre tid er funnet fra 53 m o. t. nedover til 26 m o. t. og der på leirlag som kun kan stamme fra Fjordtidas dypeste senkning. Profilet i en grøft av l,2 m dyp fra 26 m o. t. viste:

13 HAR VI SPOR EFTER FLERE ISTIDER I NORGE 403 Øverst matjord 0,2 m. Derunder strandgrus 0,3 m. Under dette lå flintredskap av Le Moustier typen. Under dette leir 0,2 m. Derunder moreliegrus og stein 0,3 m. Dypest skjellførende leir, hvori blev gravet 0,2-0,3 m. Blandt skjellene herfra kan nevnes Cyprina islandica, Macoma calcarea, Mya truncata etc. Alle redskaper er tydelig vannslitte og har oftest en fremtredende patina. Men de er ikke forvitret, som det ofte er tilfelle med de vannslitte redskaper oppe på terrassen i 53 m. høide. I M. F. Kv. III antok jeg, at den fremtredende forvitring av flintredskapene hadde funnet sted, efterat de var blitt rullet og slitt i havet. Det videre studium av et mange gange større materiell, enn det som dengang stod til min rådighet, har vist mig at denne opfatning er feil. Forvitringen har funnet sted i tidsrummet fra menneskene først betrådte tangen, og til tangen igjen blev neddukket under havet, som følge av presset av en ny fremrykkende innlandsis. De vannslitte redskaper som stammer fra yngre tid ( Aurignacien), er alle uten spor av forvitring. Dette viser, at tiden mellem landtangen her først blev tørrlagt og til den næste gang blev neddukket i havet er av en lengde som må anslåes til minst år. For det tidsrum som senere har hengått, må tilsammen være av betydelig mindre varighet. Et tidsrum av ovennevnte utstrekning kan ikke komme under begrepet»interstadiale trin«, som Tanner opfatter det. Ratida. Siste gang Gjermundneshalvøya blev helt neddukket under havet nådde senkningen en høide av ca. 58 m o. t. Fra andre steder i Romsdalsfjorden likesom på Fjørtofta på Sunnmøre foreligger fund av flintredskaper innleiret i strandvollen fra denne senknings maksimum. Ved hjelp av disse fund kan også selve strandvollen følges fra 16,0 m o. t. ytterst på Fjørtofta, ca. 58 m o. t. på Gjermundnes til 7 4, 7 m o. t. på Sandnes ved Rødvenfjorden. Ved studiet av terrassene ved Romsdalsfjorden, som senere skal omtales, kan det føres et ganske godt sannsynlighetsbevis for den (i Sunnmøres Kvartærgeologi) fremsatte påstand, at denne senkning skyldes et stort fremstøt av breene. Fremstøtet er av et slikt omfang,

14 404 H. KALDHOL at det er berettiget til å opfatte det som en egen istid, som av mig er kallet Ratida, idet jeg finner det sannsynlig den faller sammen med ophopningen av de store morener vi kaller raene på begge sider av Oslofjorden. Denne tanke finner støtte i det av Tanner 1930 innførte»epeirogenetiske spektrum«, hvor de forskjellige terrasser og strandlinjer orienteres inn på spektret ved hjelp av tapeslinjens høide. Spektret eller normaldiagrammet er fremstillet på den måte, sier han t, at han velger»tvenne goda och mojligast fullstendiga observationsserier«. Det ene lengst mulig ut mot periferien og det annet»narmare det epeirokinetiska epicentrum. På en abscissa som angiver den från origo lineart tiltagende hoiningshastigheten avsattes de båda serierna såsom ordinator i en lamplig hojdskala, och når de korresponderande højdpunkterna i dem sammanbindas med ledlinjer, erhålles et relationsdiagram, som verifierer de onskede villkaren. I detta diagramskelett innforas darefter de genom matning erhållna serierna från andra observationslokaler, inom vilka serier vi kanna højden for åtminstone en med någon av normaldiagrammets ledlinjer geologiskt korresponderande nivå.«-»det bor imidlertid också konstateras, at diagrammets ledlinjer uppbyggts med ledning av observationer på lokaler som ligger mer eller mindre oppet exponerade mot oceanen, och att sålunda de presumtivt extrema forhållanden, som ha medverkat vid strandlinjens utbildning, gjort sig nastan lika hog grad gallande vid de olika strandytorna och på de olika lokaler, på vilkas matserier diagrammets ledlinjer i framsta rummet grundats.«det kan nok være riktig som Tanner sier, at de»extreme«forhold vil virke omtrent like sterkt på hver strandlinje, men skråningen hos de øvre linjer på spektret er så meget større enn tapeslinjens (b), som er den der bestemmer målingens plass i systemet, at økningen av alle mål med en fast konstant f. eks. 1-2 m. vil vise sig å rykke de ovenfor tapesnivået liggende terrasser ned på en lavere (yngre) plass i systemet, enn den de virkelig har. Dette moment viser sig å ha en betydelig interesse, når det gjelder kyststrekningens terrasser. Jeg skal ifra Tanners spektrum bare anføre ett eksempel: Roald på Vigra. Målingene der er utført av Rekstad, Holmsen og mig ved nivellement. Og målingene stemmer meget bra for å være utført t V. Tanner. "Studier over kvartiirsystemet i Fennoskandias nordliga delar". Helsin gfors Se side 261 og side 269.

15 HAR VI SPOR EFTER FLERE ISTIDER I NORGE 405 helt uavhengig av hverandre og temmelig sikkert på forskjellige steder. Holmsen og jeg setter tapes-strandvollens hø ide til l 0,2 m o. t. Og jeg er enig med Rekstad i, at tapeshavets stormbølger har abradert i den ovenfor værende terrasse til 12,5 m o. t. Tanner anvender så sistnevnte tall som utgangspunkt som tapesnivå. Det jeg kaller 2nen istids m.g. 36 m o. t. (Rekstad 37,8 m) ligger da på h-linjen hos Tanner. Går vi imidlerti ut fra strandvollen, som det riktige mål for Tapestidas m.g. og antar som det mest rimelige ut fra forholdene ved den nuværende fjære, at selv den er skyllet op en ikke ringe del høiere enn middelvannstand på denne fritt liggende øy. La oss si den ligger l,5 m. over middelvannstand både den og alle høiere terrasser. Reduserer vi så alle mål med l,5 m blir tapesnivåets høide 8, 7 m og 2nen is tids mg. 34,5 m o. t. Da vil 2nen i sti ds mg. falle på k-linjen i det epirogenetiske spektrum. Det fremgår av anførte eksempel, som kunde økes med mange andre fra Tanners pl. Ill av de målinger jeg har utført, at målingene på de ytre øyer eller på åpne kyststrekninger ikke kan innføres på skjemaet ved uten videre å nytte tapesnivået som orienterende ledd. Det er kun på steder, der bølgebevegelsen er svak på grunn av mer lukket farvann, men dog ikke mer enn der dannes gode terrasser, man kan vente å finne omtrent det riktige forhold mellem de forskjellige nivåer. Under terrassemålingene må man selvfølgelig nytte de riktige høider. Skal man bruke dem slik som Tanner anvender dem, må der søkes oplysning om forskjellen mellem vanlig middelvannstand og stormbølgenes synlige virksomhet. Alle nivåer må da reduseres med denne forskjell. Nedenfor anføres nogen målinger fra Nordfjord, Sunnmøre og Romsdalen, fra steder hvor farvannet er nogenlunde lukket, så stormbølgenes virksomhet neppe overstiger l m. Oftest er den mindre. Efter A. Jessen og V. Tanner medtas til sammenligning nogen målinger fra Vendsyssel og Nord-Jylland. Stedene ligger der gjennem gående mer åpent til enn der jeg har mine målinger fra, så det er å vente at 2nen istids grense på skjemaet vil falle litt lavere enn i Romsdalen.

16 8 Lokalitet Terrasse-målinger fra Nordfjord, Sunnmøre og Romsdalen. T fd \ apes 1 m.g. Intermediære trin 3d.. fd 1e 1s 1 m. g. I Intermediær e 2 i fd trin nen s 1 1 ste istid *"" Nordfjord: Nord-Botnene Myklebust, Nordfjordeid Bø og Kirkeide, Stryn Sunumøre: Å heim Løvold Skorgen nær Å heim Støy le, Sandsøy Sandshavn Lauvstad, Volda Ekse!, Volda Garshol, Ulstein Ytre-Hareide Godøy Sjukeneset. Sula FJern, Skuløy Li, Sjøholt Romsdalen: Kjørsvik Eidem Julset, Malme Bjørset, Molde Hjelset, Molde Gjermuridnes Hjelvik (Holmsen) Reistad Voll , 8.8, 1 0.7, 14.1 Innfjorden Veblungsnes Torvik nær Monsås Heen, Isfjorden Rødven Sandnes, Rødven

17 HAR VI SPOR EFTER FLERE ISTIDER I NORGE 407 Til sammenligning med disse målinger fra Nordfjord og Møre anføres efter V. Tanner nogen terrasse-målinger fra Danmark og Sverige: Fra Danmark: Lokal i tet Tapest id m. g. 2nen istid m. g. Vendsyssel: Fredr ikshavn, Råholt... Kn ivholt Favrholt Vinstrup bjerg Vennebjer g Kra gelund Albæktrak ten Kirkehø ie Ulste d Vå rbjerg-li ndholmhøi.... Hammer-bakker m o.t.? " " " " " " " " " " " " " " 24.2 m o. t , 33.4, 35.7, " 32.8, 36.4, 37.7, 31.4, 37.9, " 17. 5, 23.1, 28.9, 32.1, , 18.0, 23.4, 31.5, " 11.2, 12.5, , 27.3 " 14.0, , , 28.5 " m o t " 44.2 " 41.4 " " " 32.0 " Efter Tanner anføres fra Gøteborgs omegn: Lokalitet Tapestid m.g. l Hø ieste m.g. (?) Kun gsbacka Ask im (Sverige) Lindome..... Landvet ter (?) 25.5 (?) Feller vi disse målinger fra Nordfjord, Sunnmøre, Romsdalen, Vendsyssel og Båhuslen inn på et epirogenetisk spektrum fremstillet efter Tanners anvisning med den forskjell, at kun de viktigste hovedlinjer er optrukne viser det sig, at terrassene i Nordfjord og Møre for det jeg kaller Ratidas m.g. gjennemgående ligger på den hovedlinje Tanner kaller g., når undtas målingene på de ytterste øyer på Sunnmøre, hvor de ligger høiere, gjennemgående på linjen h. Det ser vi også hos Tanner s. 412 og på pl. Ill. Dette er forsåvidt noget som kunde ventes, da det har vist sig som et resultat av alle tidligere målinger, at terrassenes fall avtar ut mot havet, men ikke proporsjonalt, se t. eks. pl. Il i»nordfjords Kvartæravleiringer«og pl. I»Sunnmøres Kvartæravleiringer«. Tapesnivået synes å fortsette med jevnt fall, mens de øvre rekker får et knekk, så fallet i de ytre strøk er flatere. Dette kan neppe være en feil ved målingene, om det derimot er feil kombinasjon er vanskeligere å avgjøre. Det

18 408 H. KALDHOL er omtrent samme forhold i Nordfjord, Hjørundfjorden og Storfjorden. Det kan vel neppe skyldes kystegnenes høiere bølgeslag, da det går igjen også her, hvor jeg har tatt med målinger omtrent bare fra steder hvor bølgenes virksomhet gjennemgående har været meget moderat. Følgelig må det være mulig, at landplatens bevegelse i Ratida har artet sig noget anderledes i ytre strøk enn skjemaet forutsetter. Uten videre å forutsette det er eldre trin, som under målingene er henført til for ung alder, må i hvertfall bevises ved et gjennemført detaljstudium, før det fastslåes. Derimot synes spektret å svare godt til målingene i de midtre fjordstrøk både for Ratidas og Fjordtidas vedkommende. Fjordtidas m.g. i Møre faller gjennemgående på Tanners k-linje, som derfor kan fastslåes som fjordtidas m.g. for midtre fjordstrøk - altså under isens maksimumsutbredelse under Fjordtida. Sammenholdes dette med de høieste terrassers beliggenhet på spektret fra Vendsyssel, så faller også de gjennemgående på linjen k eller litt under. Riktignok er Tapestidas m.g. for de fleste steders vedkommende der bestemt ved interpolasjon, hvad der i og for sig gjør resultatet usikrere. Men da de steder interpolasjonen støtter sig til er anført hos Tanner, kan det sees at de ihvertfall må være tilnærmelsesvis riktige. Tanner er også kommet til et noget lignende resultat, dog så at terassene i følge ham ligger nærmere i-linjen. Mer bemerkelsesverdig er dog hans konklusjon i 1930 s. 392 og flg. at mangelen på høiere liggende terrasser enn k burde tydes slik at Vendsyssel var isdekt, mens de høiere terrasser inngraves i Skandinavien. Men han finner dette står i strid med de danske forskeres resultat og under henvisning bl. a. til A. Jessen s. 45 sier han, at denne tanke uten videre må forkastes. Hans endelige resultat blir, at han antar terrassene på i og k er eldre enn tilsvarende i Fennoskandia, hvorfor han s. 397 antar»at Vendsyssel blivit tektoniskt sankt vid obekant tidpunkt under tiden fore b transgressionen.«imidlertid kan jeg ikke se at han støtter denne sin senkningshypotese på nogen iakttagelser i marken. Det mest storslagne naturlige profil i Vendsyssel, Lønstrup klint, viser nok at der i dens midtre del har foregått sterke forstyrrelser av lagene. Men disse må opfattes som ganske lokale forstyrrelser,

19 Epirogenetisk spektrum over terrasser i Møre, Nordfjord, Båhuslen og Vendsyssel. O Viktige målingsserier. :I: > ;:o <! Ul '1:1 o ;:o ty1 "Tl -i ty1 ;:o "Tl r ty1 ;:o ty1 Ui j o ty1 ;:o z o ;:o C) ['Tl o co

20 410 H. KALDHOL dislokationer, da grenseområdene står uberørte igjen. Disse forstyrrelser må, som fremhevet av A. Jessen, ha skjedd enten under fremrykningen eller ved maksimumsutbredelsen av Bovbjerg-Lemvig nedisingen, rimeligvis som følge av en fra nord eller nordøst virkende kraft, innlandsisen, (Jessen 1918 s. 81 o. flg.)1 Antagelsen av en gravforkastning av hele Vendsyssel efter nevnte istid må vi derfor uten videre forkaste, sålenge der ikke foreligger noget annet bevis for når denne forkastning har funnet sted. Nettop de av Tanner anførte målinger av terrassene i Vendsyssel sammenholdt med strandlinje og terrassemålingene i Møre, særlig langs Romsdalsfjorden, viser at terrassene fra Fjordtidas dypeste senkning her ligger på samme ledlinje i det epirogenetiske spektrum, som de høieste terrasser i Vendsyssel. Det skulde følgelig være samtidige dannelser, hvis vi kan tillegge spektret nogen betydning. Det er teorien om kun en istid i Fennoskandia som forårsaker vanskeligheter. Når Tanner på Møre legger de cyprinaførende leirlag, som er dekket av morener fra maksimum av Fjordtida, til et tidsrum som svarer til Allerød-oscillasjonen i Danmark, må jeg erklære mig ganske uenig. Under Allerødtiden lå Danmark høiere enn nu, mens Møre skulde ligge så dypt nedsenket som til de høieste terrasser under Fjordtida, k-linjen på Tanners spektrum. Dette stemmer ikke med de virkelige forhold. Cyprinalagene i Møre er nok eldre. De svarer til den interglacialtid som ligger umiddelbart før isen siste gang nådde til Vendsyssel. De er for de yngste avleiringers vedkommende å parallellisere med Abra nitida lagene i Skærumhede serien. Både på Jylland og Møre har der i dette tidsrum været et mildt klima. Innlandsisen var borte, og landplaten har hevet sig meget sterkt, så under den midtre del av interglacialtiden lå landet i Møre i nuværende høide. De yngste av cyprinalagene her skriver sig fra begynnelsen av senkningen under Fjordtida. Jeg kan ikke innse dette strider mot forholdene ved Skærumhede. Allerødhevningen er noget helt annet, den følger efter nedisingen til Bovbjerg-Lemvig. Når isdekket minker og efter hvert trekker sig bort fra Danmark, begynner landet å heve sig, så der er en tid det ligger høiere enn nu. Klimaet er ganske mildt. Men l Se også A. ]essen "Klinten ve d Halkhov d", pa g. 17 m. fl. steder. Jessen fremholder der at disloka tionerne har foregått på en tid, da leirla gerne har været tilfrosne. Han om taler eksempler på lignende fenomen fra Svalbard.

21 HAR VI SPOR EFTER FLERE ISTIDER I NORGE 411 helt tilsvarende finner vi forholdene har artet sig i Møre. Ved Romsdalsfjorden kan vi således se at f. eks. på Gjermundnes har landet hevet sig fra 91 m o. h., som er maksimum av senkningen i Fjordtida, til det i hvert fall ikke manglet over m på nuværende høide. Det fremgår av funnet av gamle flintredskap etc. under strandgrus, som før omtalt. Forholdene i Møre og Vendsyssel har således utviklet sig ganske parallelt. Den påfølgende senkning under Ratida kan påvises både på Møre og i Vendsyssel (zirphæalagene). Innfelles terrassene fra denne senkning på Tanners spektrum, ligger de på begge steder i regelen på linjen g (måskje med undtagelse av de ytterste øyer på Møre, hvor de mulig ligger noget høiere). I Oslofeltet ligger den høieste marine grense ifølge Tanner (1930 s ) også på linjen g, så der er det likeledes overensstemmelse med forholdene i Møre. Vi tør derfor dra den slutning, at det jeg kaller Ratidas terrasser i Møre er samtidige dannelser med den høieste m. g. i Oslofeltet innenfor raene. Den indre bygning av raene viser også ifølge Andr. Hansens og Øyens undersøkelser av Vestraet, at de må opfȧttes som oscillasjonsmorener, der har skutt frem over eldre marine avleiringer. Heller ikke i indre bygning er der således nogen motsetning tii dette morenetrin i Møre. Bare det at oscillasjonens omfang ikke er nøiere bestemt i Oslotrakten. En mer fullstendig undersøkelse av forholdene utenfor raene kan måskje klargjøre dette. Terrassedannelsen. Der er ennu et moment som skal berøres, som også synes å være vanskelig å forene med begrepet en istid. Det er beskaffenheten og dannelsen av de tre høieste terrassenivåer vi finner i Møre. Både A. Jessen (1918) fra Vendsyssel og V. Tanner (1930) fra Nordishavets kyster er enige om at det høieste terrassenivå på hvert av disse steder er meget svakt utformet, så den øverste m. g. er vanskelig å fastsette. Allerede A. Jessen ( 1918) slår på at dette kan skyldes drivis, som har ligget og dempet bølgebevegelsen på den tid, i motsetning til det som har været ved de lavere trins dannelse. Tanner antar det samme, og han nevner at de lavere liggende terrassenivåer både i Danmark og i Finnmarken er meget tydelige. En lignende iakttagelse har jeg gjort i Møre. Men en nærmere undersøkelse av fenomenet har vist, at i virkeligheten er alle tre ter-

22 412 H. KALDHOL rassemvaer svært tydelige på visse steder og utydelige på andre. For hvert nivå finnes der en grense, utenfor hvilket vedkommende terrassenivå er meget godt utarbeidet, mens det innenfor denne grense, lenger inn i fjordene, blir svakere eller endog umulig å avgjøre, hvor trinets øvre grense er. Jeg er kommet til det resultat at denne forskjell kun kan skrive sig fra en forskjellig bevegelse av havnivået i forhold til landplaten på hvert av disse avsnitt. Vi skal derfor se litt på den rådende opfatning av terrassedannelsen. Forholdet er tidligere behandlet bl. a. av Gunnar Holmsen1 som sier:»man har som oftest antatt at en strandlinje langt inne i en fjord er utarbeidet samtidig med den korresponderende ved fjordmunningen, idet man uten videre har forutsatt en almindelig avbrytelse i landets stigning, så forskyvningen mellem landet og havlinjen overalt stanset såpas lenge, at strandlinjen fikk tid til å eroderes. Denne betraktningsmåte kan dog kun gjøres gjeldende i det tilfelle, at også havnivået har en konstant stilling. Nu vil imidlertid verdenshavets nivå kunne ha forandret sig rett betydelig under avsmeltningen av innlandsisens rest.«- - -»En relativ stilstand mellem land- og havlinje kan da kun betegne, at landets bevegelse foregår i samme retning som havets og med samme fart. Nu viser strandlinjene at landets hevning har foregått raskere inne i fjordene enn ute ved kysten, hvorfor betingelsen for at en strandlinje kan eroderes ikke kan inntreffe samtidig på to steder. -Stiger havflaten raskt vil strandlinjen først utarbeides lengst inne i fjorden, og eftersom havnivåets forandring blir langsommere forplanter den relative stillstand mellem land og hav sig utover fjorden2.«om disse Holmsens betraktninger sier Tanner s. 3343»Någon principiell invandning kan knappast goras haremot. I praktiken avhanger emellertid frågan av den eustatiska rorelsens hastighet i relasjon till den isostatiske rorelseshastigheten. Strandbildningarna aga klassvis taget ungef.'ir lika regelbunden utbildning vid det yttersta havsbandet som inne i fjordarna, och deras større eller mindre skarpa, som avhanger av sekundara omstendigheter, vidkommer icke frågan. Forhållandena vid Ishavet kvarlamna narmast det intryck att fas- I Gunnar Holmsen. "Strandlinjenes vidnesbyrd om landets isostasebevægelse", Geolo giska foren. i Stockholm, forh., mai 1919, pag Uthevelsen av mig. 3 V. Tanner. "S tudier over kvartiirsystemet i Fennoskandias nordliga delar", Helsingfors 1930.

23 HAR VI SPOR EFTER FLERE ISTIDER I NORGE 413 forandringarna i strandlinjeoscillationen, på grund av den relativt taget stora foranderligheten hos den eustatiska faktorn intratt samtidigt over regionalt vidstrackta områdan.«holmsen går ut fra, at strandlinje- (eller terrasse-) dannelsen til stadighet henger sammen med en stigning av landet, og det er også Tanners mening. Dette stemmer ikke med min opfatning av forholdene. Heller ikke kan jeg være enig i Holmsens teori om at strandlinje- (terrasse-) dannelsen alltid begynner innenfra og forplanter sig utover mot kysten. Dette tar også Tanner avstand fra, som man ser. Men min opfatning grunner sig på andre ting enn det Tanner fremholder. Forholdene arter sig således: De øverste strandmerker i kystegnene på Møre (l ste i sti ds m.g.) er på de fleste steder meget svake. Det er i grunnen bare strandlinjen på Sandsøy, som er virkelig tydelig på Sunnmøre; men det er flere steder på Nordmøre hvor den er fremtredende. 2nen istids mg. - 2net store trin ovenfra (når vi bortser fra et eller to små intermediære trin) er meget skarpt markert overalt i kystegnene og på de fleste steder innover til fjordmunningene på fastlandet. Der vil det som regel kunne påvises en tydelig morenerekke. Innenfor den forsvinder det høieste terrassetrin i kystegnene, og det her omhandlede trin blir herfra det høieste påviselige trin. Men øverste grense blir nu meget svak, så den marine grense (Fjordtidas m.g.) er vanskelig å fastsette sikkert, når man kommer et par km. innenfor nevnte morenerekke. Det 3dje store terrassetrin ovenfra fortsetter ubrutt og gjennemgående skarpt markert inn gjennem alle fjorder. Kun i nogen av de dypeste blir 2nen terrasserekke avbrutt litt utfor fjordbunnen ved fremtredende morener. Innenfor disse morener blir 3dje trins øvre grense ganske svak, så man ofte er i tvil om hvor trinnets m.g. er. I Romsdalen er dette meget fremtredende. Her kommer Raumadalføret (Romsdalen) omtrent vinkelrett på innerste arm av Romsdalsfjorden. Gjennem Raumadalføret har i relativt sen tid kommet en betydelig bre, som har gått tversover Isfjorden til Monsås, videre over Torvikeidet, så dens yttergrense er ved Uren i I\ødvenfjorden. Breen har ikke gått lenger inn i Isfjorden enn til Breivik for de høiere deles vedkommende, men har vel nådd nuværende bunn av Isfjorden eller noget lenger inn for de lavere partiers vedkommende. Resultatet av dette fremstøt er, at på Monsås-Torvik-Skorgen er

24 414 H.KALDHOL alle de høiere terrasser ødelagt, så der når de høieste terrasser kun m som anført av Rekstad og Holmsen. Men innerst i Isfjorden finnes terrasser optil 124 m o. t., som allerede Kjerulf anfører. På Torvikeidet finnes i grustak over nuværende høieste terrasse strandgrus under morenen. Mens den til terrassen i m svarende terrasse i ytre del av fjorden er markert med en fremtredende steilskrent øverst, er den her inne gjennemgående litet tydelig for den øvre grenses vedkommende. Årsaken til de høiere terrasserekkers forsvinnen eller til ten assenes svake øvre grense henger således nøie sammen med de nevnte morenerekker. Hvis dette var trin avsatt under en stadig fortløpende avsmeltning av innlandsisen, kunde man neppe tenke sig nogen forandring av terrassenes utseende eller høideforhold ved en stans eller under et mindre fremstøt av breen. Imidlertid er forholdet ganske tydelig: Utenfor morenen er sterkt fremtredende abrasjonsterrasser eller endog meget store strandlinjer. Innenfor morenen er det derimot vanskelig å avgjøre hvor den marine grense er. Jeg er blitt stående ved den forklaring at der må ha været en forskjellig bevegelse av landplaten i forhold til havets nivå innenfor og utenfor hver av disse morenerekker. De kraftig utformede strandlinjer eller terrasser utenfor morenene må skrive sig fra betydelige transgressioner av landplaten, mens de svake terrasser innenfor morenene på hvert terrassenivå, skriver sig fra et tidsrum hvor landplaten igjen hever sig. De nevnte morener må da betegne grensen for særskilte nedisninger. Under den fremrykkende innlandsis enorme vekt vil landplaten presses ned, så havet bryter inn over tidligere tørt land. Under en slik transgression er det klart at havbølgene får en ganske annen makt til å angripe og underminere de løse jordlag enn i en hevningsperiode. Under senkningsperiodene kan vi sikkert gå ul fra, at senkningen begynner innenfra og forplanter sig utover efterhvert som isranden brer sig. I denne tid må terrasse- og strandlinjedannelsen skje innenfra og bevege sig utover etterhvert som senkningsbølgen skrider frem. Derfor ser vi at like utenfor randmorenen for hver istid, er terrassene og strandlinjene dypt inne i fjordene like godt utviklet for det trins vedkommende, der betegner den m.g. for vedkommende istid,

OG BOKSJØ J. REKSTAD. artbladene i grensestrøket lar ennu vente på sin utgivelse. Iakttagelsene nedenfor er nu 15 år gamle. Avleiringene her er to

OG BOKSJØ J. REKSTAD. artbladene i grensestrøket lar ennu vente på sin utgivelse. Iakttagelsene nedenfor er nu 15 år gamle. Avleiringene her er to EN OVERSIKT OVER DE KVARTÆRE AVLEIRINGER I GRENSE STRØKET, SOM OMFATTES AV KART BLADENE HVALER,AREMARK OG BOKSJØ AV J REKSTAD MED l KART artbladene i grensestrøket lar ennu vente på sin utgivelse Iakttagelsene

Detaljer

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING 48 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 Ms. mottatt 4. des. 1944. OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING AV TRONDHEIMSFELTETS KALKSTENER AV C. W. CARSTENS Kalkstensbenker optrer i samtlige 3 formasjonsgrupper i Trondheimsfeltet.

Detaljer

SUNNMØRES KVARTÆRGEOLOGI

SUNNMØRES KVARTÆRGEOLOGI SUNNMØRES KVARTÆRGEOLOGI AV H. KALDHOL MED 35 TEKSTFIGURER, 2 DIAGRAII\ER OG l KART. Innledning. unnmøre finnes flere ganger omtalt i den kvartærgeologiske literatur; men det finnes ingen samlet bearbeidelse

Detaljer

FL YTTBLOKKER LANGS NC)RGES KYST

FL YTTBLOKKER LANGS NC)RGES KYST FL YTTBLOKKER LANGS NC)RGES KYST L AV J. REKSTAD angs Norges kyst finner man ofte blokker av bergarter, fremmede for det sted, hvor de Jigger. Man har således funnet blokker av den karakteristiske rombeporfyr

Detaljer

A. NUMMEDAL. beliggenhet at de maa ha ligget nær stranden, ja, kanske like

A. NUMMEDAL. beliggenhet at de maa ha ligget nær stranden, ja, kanske like I OM FLINTPLADSENE AV A. NUMMEDAL Møre fylke og i de tilstøtende kyststrøk av Sør- og Nord Trøndelag er der to utprægede bopladsnivaaer, et høiereliggende med en ren flintkultur og et lavere med en blandet

Detaljer

FRIDTJOF NANSEN SOM GEOLOG

FRIDTJOF NANSEN SOM GEOLOG FRIDTJOF NANSEN SOM GEOLOG Foredrag i Norsk geologisk forening 4. desember 1930. AV W. WERENSKIOLD ridtjof Nansen tok artium i 1880 og begynte straks å studere F naturfag, spesielt zoologi. Men det er

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

Werenskiold (1911) har utbygget lagrekken, idet

Werenskiold (1911) har utbygget lagrekken, idet 164 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 27 SKYVEDEKKER I DET CENTRALE NORGES SPARAGMITTFORMASJON AV CHRISTOFFER 0FTEDAHL Med l tekstfigur. I en tidligere artikkel har jeg kommet med noen betraktninger over problemer

Detaljer

Kulturminner i Nordland

Kulturminner i Nordland Kulturminner i Nordland Befaringsdato: 12/09-23/09-2011 Kommune: Narvik Gård: Gnr: Mange Bnr: Mange Formål: Befaring i forbindelse utbygging av ny 420 kv kraftlinje Ofoten-Balsfjord Rapport skrevet av:

Detaljer

STENALDERSFUNDENE I ALTA

STENALDERSFUNDENE I ALTA STENALDERSFUNDENE I ALTA AV A. NUMMEDAL (Foredrag i Norsk geolog. forening 8. april 1926) ed stipendium av Instituttet for sammenlignende kulturforskning foretok foredragsholderen siste sommer M arkeologiske

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Kvilesteinen fra Fosseland

Kvilesteinen fra Fosseland Kvilesteinen fra Fosseland Av Endre Wrånes på oppdrag for Fylkeskonservatoren i Vest-Agder Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter Ansvarlig for rapporten: Endre Wrånes Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

Start Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter

Start Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter 8.juli 2012 Start Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter S - 1 Mylla Dam Syljusæter 2,92 km / 18,89 km 128 hm / 638 hm 1-2 Syljusæter Åssjøsætra 5,41 km / 24,30 km 82 hm / 720

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Petermanns flytende isshelf brekker opp

Petermanns flytende isshelf brekker opp Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.no

Detaljer

Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016

Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016 Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016 Ulykkesoppsummering Nesten- ulykken skjedde like ved Litleskarvatnet; se Fig.1 og Fig. 2 under. Stedet er merket

Detaljer

Diskusjon om fellesnordisk "fingeralfabetet" og om å avskaffe ordet "døvstum"

Diskusjon om fellesnordisk fingeralfabetet og om å avskaffe ordet døvstum Tegn og Tale nr. 2 (januar) / 1930: Fingersprog og døvstum Tegn og Tale 2 (januar) / 1930: Diskusjon om fellesnordisk "fingeralfabetet" og om å avskaffe ordet "døvstum" Fra døvekongressen 1929 Artikkelen

Detaljer

Vristsparket. Jan Sverre er trolig blant de høyest utdannede trenere i fotballgruppa, og helt sikkert den med mest kompetanse på loddrett vristspark

Vristsparket. Jan Sverre er trolig blant de høyest utdannede trenere i fotballgruppa, og helt sikkert den med mest kompetanse på loddrett vristspark Vristsparket Jan Sverre er trolig blant de høyest utdannede trenere i fotballgruppa, og helt sikkert den med mest kompetanse på loddrett vristspark I Trenerhjørnet 06.01.2008 hadde Tor en flott artikkel

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

Arkeologiske undersøkelser av mulig aktivitetsområde fra steinalder ved Hareid kirke, gnr. 41, bnr. 132, Hareid kommune, Møre og Romsdal

Arkeologiske undersøkelser av mulig aktivitetsområde fra steinalder ved Hareid kirke, gnr. 41, bnr. 132, Hareid kommune, Møre og Romsdal Arkeologiske undersøkelser av mulig aktivitetsområde fra steinalder ved Hareid kirke, gnr. 41, bnr. 132, Hareid kommune, Møre og Romsdal Arkeologisk rapport ved Stian Hatling Seksjon for ytre kulturminnevern

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente... ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen

Detaljer

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 2.juni 2012 Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 6-7 Tverrsjøstallen-Pershusfjellet* 2,92 km / 17,92 km** 128 hm / 628 hm** 7-8 Pershusfjellet*-Spålsætra 5,41 km

Detaljer

TROLL Troll har magiske evner. De kan gjøre seg usynlige. De kan også skape seg om. Trollene blir veldig gamle. Trollene er store og kjempesterke.

TROLL Troll har magiske evner. De kan gjøre seg usynlige. De kan også skape seg om. Trollene blir veldig gamle. Trollene er store og kjempesterke. Theodor Kittelsen Theodor Kittelsen Theodor Severin Kittelsen ble født 27. april 1857. Faren døde da Theodor var 11 år, og enken satt igjen med åtte barn. Da ble familien fattig, og Theodor måtte jobbe

Detaljer

Asteroids. Oversikt over prosjektet. Steg 1: Enda et flyvende romskip. Plan. Sjekkliste. Introduksjon

Asteroids. Oversikt over prosjektet. Steg 1: Enda et flyvende romskip. Plan. Sjekkliste. Introduksjon Asteroids Ekspert Scratch Introduksjon På slutten av 1970-tallet ga Atari ut to spill hvor man skulle kontrollere et romskip. Det første var Lunar Lander, men dette ble utkonkurrert av Asteroids som Atari

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

NATURGRUNNLAGET I SKI

NATURGRUNNLAGET I SKI NATURGRUNNLAGET I SKI BERGGRUNNEN: Berggrunnen i Ski er en del av det prekambriske skjoldet som strekker seg videre inn i Sverige, Finland og Russland. Gamle bergarter, preget av mange platekollisjoner.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

HISTORISK TOPP MÅNED FOR NORSKE HOTELLER I JULI 2015

HISTORISK TOPP MÅNED FOR NORSKE HOTELLER I JULI 2015 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI OG HITTIL I ÅR PR. 31.7.215 NORGE HISTORISK TOPP MÅNED FOR NORSKE HOTELLER I JULI 215 1 M A R K E D S R A P P O R T Markedstallene fra SSB og Statistikk

Detaljer

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker.

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker. Hva er riddersport? Riddersport er middelalderens våpenbruk til hest gjeninnført som en moderne sport. Grener og momenter er historisk basert, og i størst mulig grad hentet fra manuskripter fra høy- og

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Telefon 02694 wwwcowino Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune Voss Fjellandsby Grunnundersøkelser Vårstølshaugen Myrkdalen, Voss

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995 Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995 KOLLEKTIV PENSJON: Uenighet om pensjonens størrelse - Spørsmål

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien)

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) 1 Figurliste... 2 Sammendrag... 3 Praktiske opplysninger.... 4 Bakgrunn for undersøkelsen:...

Detaljer

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012 Innebandy i skolen Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Grep og fatning, ballkontroll og regler s. 4 Øvelsesbank s. 6 - Parinnebandy s. 6 - Alene med ball s. 6 - Teknikkløype s. 7 - Firkantøvelser s. 7

Detaljer

Turny bladvender Brukerveiledning

Turny bladvender Brukerveiledning Turny bladvender Brukerveiledning Generelt om Turny elektronisk bladvender...2 Tilkobling av Turny...2 Installasjon...3 Montering av bok/tidsskrift...4 Bruk av Turny...4 Aktiviser vippefunksjonen...5 Mulige

Detaljer

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere.

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere. Soloball Introduksjon Scratch Introduksjon Vi skal nå lære hvordan vi kan lage et enkelt ballspill med Scratch. I soloball skal du styre katten som kontrollerer ballen, slik at ballen ikke går i nettet.

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

Rapport dødsulykke på Russelvfjellet, Nord-Lenangen, Lyngen kommune 27.03.2016

Rapport dødsulykke på Russelvfjellet, Nord-Lenangen, Lyngen kommune 27.03.2016 Rapport dødsulykke på Russelvfjellet, Nord-Lenangen, Lyngen kommune 27.03.2016 Ulykkesoppsummering Ulykken skjedde på toppryggen på sørlige toppen av Russelvfjellet (794 moh.) helt nord på Lyngenhalvøya;

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 237066 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E06C 1/12 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.02.24 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris?

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris? . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Vil alderen påvirke hvordan en endres når man spiller Tetris? Forfatter: Amalie Sivertsen, Vardafjell vgs Er Tetris et

Detaljer

Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond

Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Tittel: Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Prosjekt: 12/146 Forfattere: Jon Aars

Detaljer

KVARTERSTYREMØTE 01#12 OPPFØLGING FRA FORRIGE MØTE ORIENTERINGER SAKSPAPIRER. Ingen)oppfølging) ) LEDER)

KVARTERSTYREMØTE 01#12 OPPFØLGING FRA FORRIGE MØTE ORIENTERINGER SAKSPAPIRER. Ingen)oppfølging) ) LEDER) 01#12 KVARTERSTYREMØTE SAKSPAPIRER OPPFØLGING FRA FORRIGE MØTE Ingen)oppfølging) ) ORIENTERINGER LEDER) Ferien har stort sett gått med til feriering, men jeg har brukt litt tid på å gjøre klart hvilke

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har

Detaljer

Dato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna

Dato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna 51 Bergvesenet ti Postboks3021 N-744I Trondheim Bergvesenetrapport nr 6440 Rapportarkivet Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Nordlandske Ekstern rapport

Detaljer

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla

Detaljer

FRÅ SKJE LBANKANE PÅ AG DER

FRÅ SKJE LBANKANE PÅ AG DER FRÅ SKJE LBANKANE PÅ AG DER AV DANIEL DAN IELSEN MED 6 TEKSTFIGURAR I nnhaldet av det arbeidet eg hermed legg fram, er fyrst og fremst ei rekkje med faunalistor frå skjelbankar på Agderkysten. Det sluttar

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn

! !# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn ! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn Nordland fylkeskommune mottok i 2009 melding om oppstart av arbeidet med reguleringsplan i forbindelse med utvinning av industrimineraler og bergarter, og da spesielt

Detaljer

tips triks Start lavt riktig Start lavt feil

tips triks Start lavt riktig Start lavt feil & tips triks Øvelse gjør mester, og det som er lett er lett å glemme. Veien til å bli en habil fluekaster blir imidlertid kortere om du husker de viktige detaljene. Tre for bedre S om i all annen sport

Detaljer

Støyforurensing fra Siragrunnen vindkraftverk

Støyforurensing fra Siragrunnen vindkraftverk La Naturen Leve Høringsuttalelse om plagsom støy fra Siragrunnen vindkraftverk Støyforurensing fra Siragrunnen vindkraftverk Generelt om støyvurderingen på Siragrunnen Det har blitt mer eller mindre tradisjon

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre RAPPORT Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre September 2014 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Temperaturen de siste 10.000 år

Temperaturen de siste 10.000 år Temperaturen de siste 10.000 år Denne perioden er en del av det som vi betegner som en varm mellomistid, eller interglasial periode. Mellomistidene varer som regel i 10-12.000 år, men overgangen fra og

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

10-mila 2014 Tidligere løp i omra det

10-mila 2014 Tidligere løp i omra det 10-mila 2014 Tidligere løp i omra det Smålandskavlen 1996 I samme område som 10-mila. O-ringen 2009 I samme område som 10-mila. Spesielt 5. etappe. Terreng og kart Terreng Terrenget er generelt flatt,

Detaljer

Retning og stryke. Vindkast

Retning og stryke. Vindkast Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten (f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen

Detaljer

Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret

Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret Fellesenheten ved Sandviksboder Kystkultursenter AS Bergen 19. januar 2015 Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret Ved daglig leder Egil Sunde Lørdag 9. januar kom uværet «Nina» på besøk i kystkultursenteret.

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Funksjoner og andregradsuttrykk

Funksjoner og andregradsuttrykk 88 4 Funksjoner og andregradsuttrykk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke matematiske metoder og hjelpemidler til å løse problemer fra ulike fag og samfunnsområder løse likninger, ulikheter

Detaljer

BEFARINGSRAPPORT FOR G.nr 211, br.nr 65 m.fl, Øvre Ervik.

BEFARINGSRAPPORT FOR G.nr 211, br.nr 65 m.fl, Øvre Ervik. Vår ref. Olav Haugen Vår ref. Olav Haugen Tlf: 48072791 Dato: 21.07.10 E-post: olav haugen@ mesta.no BEFARINGSRAPPORT FOR G.nr 211, br.nr 65 m.fl, Øvre Ervik. Mesta Drift Fjellsikring har utført befaring

Detaljer

Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser?

Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser? Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser? Tidsbruk: 10 minutter Målet med denne øvelsen er at elevene skal vurdere ulike forklaringer, redegjøre for valgene sine og begrunne hvorfor ikke alle

Detaljer

Befaring i Møre og Romsdal, Gudmund Grammeltvedt, Orkla Industrier og Bjarne Eide, Sjøholt. Dato Bedrift

Befaring i Møre og Romsdal, Gudmund Grammeltvedt, Orkla Industrier og Bjarne Eide, Sjøholt. Dato Bedrift Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapportnr InternJournalnr Interntarkivnr Rapportlokallsering Gradering BV 189 Trondheim APen Kommerfra..arkiv Eksternrapportnr Oversendtfra

Detaljer

FORMAT & FORBAND. Teglstein: TEKNIKK

FORMAT & FORBAND. Teglstein: TEKNIKK Teglstein: FORMAT & FORBAND Tekst: Murmester Øyvind Buset, Wienerberger AS Illustrasjoner: Ø.B/Wienerberger, BMC/Daas Baksteen, H.Yggeseth+O.J.Røysland/Mur-Sentret Akkurat som musikk har teglflaten noen

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var: NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)

Detaljer

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik. Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen

Detaljer

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje).

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Innenfor de registrerte stolpehullene og svillsteinene midt på kilrkegården

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb MÅNEDSPLAN MAI 2015 TUSSER OG TROLL MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4 5 6 7 8 Førskoletur Knøtteneklubb Avd. møter Varm mat Dugnad 18.00-20.00 11 12 13 14 15 Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute KRISTI

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

SKILTING AV SYKKELRUTER

SKILTING AV SYKKELRUTER AV MORTEN I KERR RÅDGIVER, VISUELL KOMMUNIKASJON De siste årene er det blitt etablert en rekke lokale, regionale og nasjonale sykkelruter her i landet. Mange av dem er blitt skiltet med Vegdirektoratets

Detaljer

Sensurveiledning Matematikk 1, 5-10, emne 1 Høsten 2013

Sensurveiledning Matematikk 1, 5-10, emne 1 Høsten 2013 Sensurveiledning Matematikk 1, 5-10, emne 1 Høsten 2013 Oppgave 1 a) =2 = 5 2 =5 2 = = 25 4 = 25 8 Full uttelling gis for arealet uttrykt over. Avrundinger gis noe uttelling. b) DC blir 5 cm og bruk av

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger. Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer