Omsorg, sårbarhet og tid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Omsorg, sårbarhet og tid"

Transkript

1 Klinisk Sygepleje 25. årgang nr Omsorg, sårbarhet og tid Fest-forelæsning ved tildeling af St. Olavs Orden Kari Martinsen Det er en stor ære for sykepleien, sykepleieforskningen og for andre omsorgsfag, der jeg i samarbeid med flere har fått anledning til å være en formidler, å bli tildelt Den kongelige norske St. Olavs orden av H.M. Kong Harald. Det perspektiv på sykepleien og andre omsorgsfag som hermed har fått denne betydelige anerkjennelse, er det perspektiv som vil verne om de sårbare, avhengige og syke i helsevesenets rom. Nordahl Grieg gir i diktet Til ungdommen (1) ord til det sykepleien og andre omsorgsyrker skal værne om og bære:...vi vil bli gode mot menneskenes jord. Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen som om vi bar et barn varsomt på armen! Dette har å gjøre med vår tilhørighet til jorden, med natur, luft og vann, til det levende, til det sårbare, til hverandre til de grunnvilkår vi alle lever i og av, vårt opphav. En sykepleie som tar disse grunnvilkår på alvor, vil være slik at den viser aktelse for pasientenes verdighet, en sansende varhet og aktelse som på samme tid er tilbakeholdende og tilstedeværende) for å finne pasienten der han er, for å lindre hans lidelse. Det er denne måten å se sykepleien på som jeg har fått anledning til å arbeide med i flere tiår i samarbeid og i levende dialoger med personer fra andre fagmiljøer filosofi, historie, samfunnsfag, og fra sykepleie (profesjonell og vitenskapelig). Nordahl Grieg løfter i diktet frem noe av det som bar tidsånden da den første faglærte sykepleien ble etablert ved søsterinstitusjonen til Bergen Diakonissehjem, Diakonissehuset i Oslo. Det var Diakonissehuset i Oslo, den gang Diakonisseanstalten i Kristiania, som startet landets første faglærte utdanning av sykepleiere i Tidsånden var preget av visjonen om et bedre samfunn et klasseløst samfunn. Den var også preget av sykepleiere, diakonisser som våget og som viste mot på de syke og utstøttes vegne her på jorden i et klassedelt samfunn. Det sosiale spørsmål brant i Europa på 1800-tallet. I revolusjonsåret 1848 kom det ut to skrifter som satte et tidsskille for mange mennesker. Fra London kom Karl Marx med Det kommunistiske manifest. I Wittenberg kom et annet manifest: Johan Wicherns timelange tale på den evangeliske kirkedagen der han lanserte planen om en religiøs fornyelsesbevegelse, eine innere Mission. Året etter kom skriftet Denkschrift. Die innere Mission der deutschen evangelischen Kirche (2, s ). De to skriftene ble symbol for hver sin massebevegelse i Europa. Begge var opptatt av at Europa var inne i en sosial krise. De så for seg et moralsk verditap som fulgte strukturendringene der gamle næringer måtte vike for nye fabrikker, og der massefattigdom, sult og sykdom vokste i stor fart. De pekte begge på samfunnskrefter som skulle endre tilstanden. Wichern appellerte til kirken, Marx til proletariatet. De hadde begge visjonene om et annet samfunn det kommunistiske (utopia) og Guds rike. Wichern mente at kirken hadde sviktet. På luthersk-pietistisk grunn, gjennom forkynning og handling, ble indremisjonsbevegelsen skapt for å komme menneskene til hjelp i den nye nøden, både åndelig og materielt. Til dette trengtes diakoni, en storslått organisert nestekjærlig tjeneste som skulle gi samfunnet tilbake et menneskelig ansikt. Wichern fryktet sekulariseringen, samfunnsomveltningen og kommunismen. Han

2 6 Klinisk Sygepleje 25. årgang nr tenkte bakover. Det måtte skje en regenerasjon, en gjenreisning av stat og kirke. Det var tysk indremisjon som bar diakonien i Tyskland, og det var den norske indre misjon Foreningen for indre Mission i Christiania som ble en av fødselshjelperne for den norske diakonisseanstalten i Wicherns Denkschrift var da godt kjent i Norge. Hva var kirkens interesse? Å hjelpe den lidende og analysere nøden eller å vise at kirken var en rett kirke, en sann kirke av troende? At kirken trengte diakoni, lå i hele den politiske situasjonen. Men kirken trengte diakoni for å være en rett kirke, det syntes å bli det viktigste. Kirkens tegn på at den var en rett kirke, var å forkynne frelsen ikke bare i ord, men i gjerninger. Og til det trengte kirken en hær av kvinner som kunne vise at kirken var troverdig i handling tro virksom i tjeneste. Både ut fra kjønn, klasse, profesjon og arbeidsfelt kan en forvente at kvinnene høstet andre erfaringer enn leger og prester. Sjelens frelse synes ikke å være det viktigste for diakonissene i alle fall ikke for enkelte av dem. Og de så seg slett ikke som kvinner som skulle hjelpe en sviktende kirke. Det var heller ikke frykten for revolusjon og sekularisering som drev dem. I deres praktiske hverdag forholdt de seg til den praktiske nøden. Deres blikk fikk et annet sikte: de så den forsømte andre som kirkens menn ikke så, fordi læren, og kampen for dens troverdighet, sto imellom. Det er mange eksempler på at diakonissene brøt med kirkens lære og de normer den påla dem, hvis det var nødvendig for den hjelptrengende. Diakonissene handlet svært selvstendig i praktisk arbeid og gjerne på tvers av presters og legers retningslinjer eller ordre, så sant den som trengte hjelpen mest, fikk den. For eksempel gjaldt dette i spørsmålet mellom offentlig fattighjelp og menighetspleien, der arbeidsdelingen var slik at den offentlige fattigpleien skulle hjelpe dem som ikke kunne bli selvhjulpne, mens den frivillige menighetspleien som diakonissene arbeidet i, skulle forholde seg til pasienter som kunne forventes å bli selvhjulpne. Diakonissene var pålagt ikke å gå inn i noe samarbeid med det offentlige fattigvesen. Men diakonissene lot seg ikke styre, når de så at de som fikk hjelp fra det offentlige fattigvesen fikk for lite hjelp, ja så hjalp de dem. Ledelsen i Petrus menighets fattigpleie uttalte i 1915 at ved den type praksis førte diakonissene den frivillige fattigpleien på skråplanet. Hvor blir det nu med de klare linjer (3, s. 225). Noen av sykepleiens formødre viste vågemot på de nødlidende og utstøtte fattiges vegne. Deres visjoner var dennesidig, å gjøre det bedre for dem som politiske myndigheter (og kirken) overså og glemte. I dagens helsevesen synes Karl Marx sine ord å være fjerne, likeså Wicherns. Og Nordahl Griegs ord om å...ta vare på skjønnheten, varmen som om vi bar et barn varsomt på armen, er ikke dekkende for hvordan vi bruker språket i helsevesenets rom. I helsevesenet i dag er det andre ord som brukes, slike som økonomiske innsparinger, lønnsomhet, produktivitet, kunde og bruker, og en tid som skal utnyttes som en ressurs en disponerer over. Det er en instrumentell bruk av tid, og den har ikke særlig toleranse for omveier og forsinkelser. En har ikke sans for å la noe modnes eller ta tid. Kvalitet i arbeidet knyttes til hastighet og minst mulig bruk av målbar tid til hvert enkelt gjøremål. Da er veien kort til å uttrykke pleien i tidsforbruk ut fra forut bestemte skjemaer for tid som ulike gjøremål tar. Den instrumentelle tidshusholdning prosedyrebestemmer pleien og underkjenner rytmenes plass i det levende livet, både rytmer og tid i sykdom som har sitt særegne preg, og rytmer i sykehusenes rom. Den instrumentelle tid bidrar til at sykepleierens gjøremål og pasientkroppens rytmer kan miste forbindelsen til hverandre. Da forveksler vi urverkets målbare tid med kroppens erfarte tid, eller vi forveksler timetid med hjerteslag. Idéhistorikeren Trond Berg Eriksen formulerer dette problemet slik: For tidens substans ligger ikke i avtalekalenderen, men i de biologiske livsrytmer. Den moderne manipulering med naturens rytmer

3 Klinisk Sygepleje 25. årgang nr i produksjonsliv og arbeidsliv forveksler timetid med hjerteslag. Den vil tvinge det konkrete liv inn i innbringende abstraksjon. Men tiden befinner seg verken i urene eller i avtaleboken. Den virkelige tid finnes i kroppen. For det er ikke uret, men hjertet som stanser når tiden er ute (4, s. 254). Å forveksle timetid med hjerteslag gir problemer i helsevesenets rom. Det ene gjøremål utføres etter det andre og hver for seg, uten å møte og å følge kroppens kretsløp og rytmer som pust og hjerteslag, som det å spise, hvile og bli kvitt avfallsstoffer. Hvordan kan sykepleieren gjøre disse rytmiske livsnødvendigheter tålelige for et menneske som er skudt i sænk fysisk og mentalt på grund af sygdom, som i sig selv kan være svær nok at forholde sig til, og som i mange tilfælde forsyner den enkelte med en stor dødsangst, spør Anna Kløvedal som pårørende til sin dødssyke kreftrammede 14-årige datter i boken Ingenmannsland (5, s. 42). For tiden er ute når hjertet stanser, ikke når klokken stanser. Det problematiske er imidlertid at klokken er blitt lik med tiden i helsevesenets rom. Klokkens tid er en ubekymret tid utenfor oss, et redskap vi bruker til strukturering av arbeidet. Mens den virkelige tid finnes i kroppen som erfart tid vi er i. Klokketidens jag gir imidlertid sykepleierne lite rom å være i, lite pusterom. De får ikke fri fra klokketiden for å være i hendelsene sammen med pasientene, men løftes ut av de rytmiske sammenhenger som mennesket kroppslig lever i og den bekymrede tid vi med hjerteslagene merker. Når vi handler med tiden kun ut fra uret, har vi ikke tid, eller vi har liten tid, vi utnytter tid, løper etter tiden. Sykepleieren tvinges på en måte ut av tiden, ut av den erfarte tid sammen med pasienten, og da får hun det dårlig. Hun blir stående i motstridende forventninger fra pasienten, fra maktstrukturene i pleiens rom, og kanskje fra kolleger også. Og pasienten får det dårlig når han i alt målbart tidsforbruk, alle prosedyrer og behandlingsgarantier som skal oppfylles, ikke blir sett eller hørt. Den instrumentelle tidsbruk, når klokken er blitt lik med tiden, presser sykepleieren mot et strengt skjema- og prosedyrebestemt arbeid, der det faglige skjønnet får vanskelige kår. Et skjønn fordrer oppmerksomt nærvær, sansende tilstedeværelse, overblikk over situasjonen, innsikt i å kunne vurdere kunnskaper og prosedyrer for å kunne handle best mulig for og sammen med pasienten, der effektivitet og hurtighet også kreves. Men det er en effektivitet der en er nærværende i situasjonen det handles i. Det synes imidlertid som om urverket som moralsk maskin har inntatt sykehusenes rom, med sin utbredelse av verdiforestillinger om hektisk virketrang og en disiplinering som legger press på ferdigheter om oppstykking og oppdeling, og som tar menneskene ut av fellesskapet med hverandre. Med andre ord så synes vi å være i ferd med å bygge et helsevesen etter mønster fra industribedrifter og med en bedriftsøkonomisk tankegang. Også språkbruken endrer seg. Sykehus er ikke de sykes hus, men et foretak. Syke og pleietrengende personer omtales som kunder og brukere. Behandlingen standardiseres mest mulig, slik at helsevesenets profesjoner lettere kan styres av offentlige myndigheter og i mindre grad av fagfolk og skjønn (6). Men dette gjør noe med både dem som i et mer gammelt språkbruk kalles pasienter og helsevesenets profesjoner. Industribedrifter skal være produktive. Uavhengighet og selvhjulpenhet premieres, og det er nesten skammelig å være en avhengig pasient som ikke klarer hverdagen sin selv. Og personalet får vanskelig anledning til å møte og å motta pasienten som menneske i alle gjøremålene. Da tas gleden ut av helsevesenets rom. For gleden kommer, uten at vi vet om det, gennem vort syn og vår hørelse som glæde over lys og landskap og toner. Eller som glæde over den modtagne menneskelighed, skriver den danske filosofen K. E. Løgstrup (7, s. 134). Filosofen Arne Johan Vetlesen har satt ord på noen av problemene i helsevesenets rom, men også på utfordringene i dem. Han sier at:

4 8 Klinisk Sygepleje 25. årgang nr moderne medisin har svin på skogen for så vidt som den abonnerer på en forestilling om helse som et liv uten smerte og mestring som oppnådd evne til uavhengighet, til kontroll over egen kropp og sjel forestillingen er uttrykk for en farlig kulturell hybris (overmot). For dypest sett er verken smerte eller skam selvforskyldte, individuelt valgte og fullt ut kontrollerbare fenomener. Medisinens utøvere, det være seg doktorer eller sykepleiere, står overfor utfordringen om å realitetsorientere både kulturen de er medlemmer av, og den enkelte pasient, slik at hans eller hennes krav til tilværelsen, til andre og ikke minst, i denne individualismens epoke til seg selv, avstemmes livets metafysiske (ikke menneskeskapte) grenser (8, s. 153). Det er en utfordring for sykepleien, andre helseprofesjoner og også for forskere å realitetsorientere kulturen(e) de er en del av, slik at kulturen(e) kan avstemmes til livets grenser som ikke er satt av oss. Det er å kunne akseptere at vi lever avhengig og gjensidig utlevert til hverandre. Det er å tilkjennegi den andre integritet og verdighet, og det har med en sansende varhet og aktelse for det levende å gjøre. Vi kan spørre om ikke sykepleierne må blåse litt mer i normer de sitter fast i for å bygge og verne om kulturer der pleiens tid får utfolde seg, en tid der en er nær hverandres hjerteslag. Selv om det kanskje kan utfordre offentlige styringsorganer. Flere sykepleiere gjør imidlertid det i dag, på ulike måter. Sykepleiere i praktisk arbeid kan ikke la det være for pasientenes skyld, selv om det kan koste dem meget. Noen av diakonissene før dem gjorde det også. De førte datidens helsevesen på skråplanet for de fattige og sykes skyld, sett fra myndighetenes side. Slik sett kan tradisjon som overlevering og videregivelse av innsikt og erfaringer være mer enn velkommen nostalgi, den kan rett og slett være grensesprengende og gi sykepleiere i dag mot. Noen sykepleieforskere i dag har også et kritisk blikk på offentlige styringsorganer og et nedenfra-perspektiv på sin forskning, for nettopp å ta vare på skjønnheten og varmen. Det er, som antydet ovenfor, motkrefter i helsevesenets rom til den medisinske hybris som overser dem som helsevesenet dypest sett skulle være til for: de svake, de utsatte, de sårbare de avhengige. Det er motkrefter som må ropes opp på det politiske nivå, slik at det er mulig å få en annen struktur og fordeling av økonomiske midler i helsevesenets rom, at det skapes forståelse for at avhengighet, sårbarhet og død også hører livet til. at sykepleiere i praktisk arbeid får støtte til å være i pleiens tid sammen med pasientene, at humanvitenskapelig forskning styrkes og kan vinkles inn mot disse problemstillinger, at det gis tid og rom for at gleden kan få komme inn i helsevesenet igjen, slik at vi sammen får anledning til å ta vare på det som gir liv til livet; skjønnheten, varmen som om vi bar et barn varsomt på armen! TAKK Jeg vil rette en personlig takk til: Bergen Diakonissehjem som har stelt i stand festen for oss alle: Forstanderinne Rollaug Waaler og hennes medhjelpere Direktør Terje Steen Edvardsen Rektor ved høgskolen, Jørn Henning Theiss og avdelingsleder Ingrid Torsteinsson Takk til fire av mine første læremestre, som ga meg mot da jeg som (relativt) ung sykepleier tok fatt på akademiske studier i filosofi og historie ved UiB for å finne litt mer ut av sykepleien i dens ulike sammenhenger: Filosofen Knut Venneslan som lærte meg at

5 Klinisk Sygepleje 25. årgang nr filosofi er å tenke, å undres og å være spørrende, og at fenomenologi handler om kropp og intersubjektivitet. Sosiologen Kari Wærness som lærte meg verdighetsforskning og en forskning nedenfra, hvilket førte til et langvarig samarbeid om profesjons- og kvinneproblematikk i sykepleien og til boken vi skrev sammen: Pleie uten omsorg? (1979). Historikerne Ida Blom og Anne-Lise Seip som førte meg med sikker hånd inn i historiens og kvinnehistoriens verden, der jeg for alvor oppdaget diakonissene, de første faglærte sykepleierne og at flere av dem var ganske freidige og uforsagte. Takk til fylkesmann Lars Sponheim, kongens representant på Hordalands jord takk for at du vil bevare mennesker innfellethet i natur og frisk luft, bevare jordbruksarealer og sørge for at husene står trygt på jorden (ikke er stedsløse), og at dette er viktigere enn bilene i Bergen. Litteratur 1. Grieg N. Til ungdommen. Odense: Folkehøjskolens Sangbog; Martinsen K. Øyet og Kallet: Fagbokforlaget; Martinsen K. Freidige og uforsagte diakonisser. Oslo: Aschehoug; Eriksen TB. Tidens historie. København: Tiderne Skifter; Kløvedal A. Ingenmandsland om afmagt og kærlighed. København: Tiderne Skifter; Martinsen K. Løgstrup og sygeplejen. Århus: Forlaget Klim; Jensen O. Historien om K.E. Løgstrup. Anis, Frederiksberg: Anis; Vetlesen A.J. Skam: Fra naturgitt til valgstyrt? I: Gulbrandsen P. (red.). Skam i det medisinske rom. København: Gyldendal Akademisk; Takk til dere som kom. Lektor, mag.art., dr.philos. Kari Martinsen Høgskolen i Harstad Institutt for helse- og sosialfag

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 Hvordan blir sykepleiens framtid? Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 København 18. mars Herdis Alvsvåg Haraldsplass diakonale høgskole, Bergen 1 Litt historie 1981: Har sykepleien en framtid? Oslo: Universitetsforlaget

Detaljer

medlemsbrevet God jul! Godt nytt år! Nr 2 2011 Norsk Sykepleierforbund Hordaland

medlemsbrevet God jul! Godt nytt år! Nr 2 2011 Norsk Sykepleierforbund Hordaland medlemsbrevet Norsk Sykepleierforbund Hordaland Nr 2 2011 God jul! Godt nytt år! 1 Innhold Nr. 2 2011 S.3 Fylkesleder har ordet S.4 Landsmøtet 2011 S.6. En debutants opplevelse av landsmøtet. S.7 TV-samling

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Filosofi og fortellinger om sårbarhet

Filosofi og fortellinger om sårbarhet 30 Klinisk Sygepleje 26. årgang nr. 2 2012 Filosofi og fortellinger om sårbarhet ESSAY Kari Martinsen Artikkelen belyser hvordan det kan arbeides med K.E. Løgstrups filosofi om sansningen i vekselvirkning

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.

Detaljer

Hvordan bygge gode egenskaper i møte med alvorlig syke pasienter. Erik Kvisle fagspl. Nevrokir voksen rh

Hvordan bygge gode egenskaper i møte med alvorlig syke pasienter. Erik Kvisle fagspl. Nevrokir voksen rh Hvordan bygge gode egenskaper i møte med alvorlig syke pasienter. Erik Kvisle fagspl. Nevrokir voksen rh Profesjonsetiske forutsetninger Alvorlige diagnoser - er vi egnet til å møte dette? Moralske egenskaper

Detaljer

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006 Åndelig Sykehusprest dimensjon, i helsevesenet en fremmed fugl Terje Talseth Gundersen Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet, eller hvorfor har vi latt være å engasjere oss? For privat/personlig

Detaljer

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF 2 Forslag til definisjon av åndelig og eksistensiell omsorg: Åndelig omsorg for alvorlig syke pasienter kan forstås som det å oppfatte pasientenes

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,

Detaljer

Audun Myskja. Finn din indre kraft

Audun Myskja. Finn din indre kraft Audun Myskja Finn din indre kraft FORORD I den siste tiden har «healing» blitt mye diskutert i mediene. Ordet er nesten litt betent, og mange mennesker har nok stereotype oppfatninger om de som driver

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Omsorgens tvetydighet

Omsorgens tvetydighet KNUT W. RUYTER OG ARNE JOHAN VETLESEN (RED.) Omsorgens tvetydighet egenart, historie og praksis AKADEMISK INNHOLDSOVERSIKT FORORD... INNLEDNING... 5 15 Del 1 PRINSIPIELLE PERSPEKTIVER: OMSORGENS EGENART

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Oppgaveglidning, oppgaveøkning og oppgaveoverdragelse. Fleksibilitet og ansvar i sykepleieres yrkesrolle

Oppgaveglidning, oppgaveøkning og oppgaveoverdragelse. Fleksibilitet og ansvar i sykepleieres yrkesrolle Oppgaveglidning, oppgaveøkning og oppgaveoverdragelse. Fleksibilitet og ansvar i sykepleieres yrkesrolle Etterutdanningsuka for spesialsykepleiere OUS Oversikt over foredraget Oppgaveglidning/deling definisjon

Detaljer

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

CRED, CASH ELLER C00P

CRED, CASH ELLER C00P CRED, CASH ELLER C00P Noen betraktninger om kvinner og eldreomsorg NOVA-konferansen ALDRING OMSORG SAMFUNN Kommunenes Hus 30.november 2009 Steinar Barstad Lakmustesten på sivilisasjon På tidlig 90-tall

Detaljer

Jeg og døden - grupper - Samtale om eget forhold til døden.

Jeg og døden - grupper - Samtale om eget forhold til døden. Jeg og døden - grupper - Samtale om eget forhold til døden. Målet med artikkelen Å presentere et gruppeopplegg som kan tas i bruk av ansatte i menigheten som arbeider med død, gjerne sammen med ansatte

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Nærhet vs. stoppeklokke Nærværskompetanse innenfor eksisterende rammer Caregiver stress and staff support samtidighet

Detaljer

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon» Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Id-nummer: Ikke viktig i det hele tatt

Id-nummer: Ikke viktig i det hele tatt SD-1, fase 1 _ høsten 2000 Id-nummer: TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke sykepleierutdanningen til? Ikke i Bli en god sykepleier Bruke utdanningen i et annet yrke Legge grunnlag

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Kultur, avhengighet, avvisning: Hvordan håndterer vi de som faller utenfor?

Kultur, avhengighet, avvisning: Hvordan håndterer vi de som faller utenfor? Kultur, avhengighet, avvisning: Hvordan håndterer vi de som faller utenfor? Norsk sykehus- og helsetjenesteforenings konferanse om organisering av ambulansetjenesten og prehospitale tjenester 19. november

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

BØNN FOR SYKE MED SALVING

BØNN FOR SYKE MED SALVING BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Sykepleiens grunnlagstenkning

Sykepleiens grunnlagstenkning Sykepleiens grunnlagstenkning Emnekode: BSN341_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Velg å bli FORVANDLET

Velg å bli FORVANDLET F R I G Justere frivillig mitt liv O R T til enhver forandring Gud ønsker å gjøre og ydmykt be Ham fjerne mine karaktersvakheter. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Når sykepleie redder liv

Når sykepleie redder liv 21. APRIL 2015. Når sykepleie redder liv Noen refleksjoner fra et sykepleier og pasientperspektiv Finn Nortvedt. Dosent. Dr Philos Sykepleie, kropp og livshjelp Sykepleie og kroppspleien. Den levde kroppen

Detaljer

Lokal diakoniplan for Lura menighet

Lokal diakoniplan for Lura menighet Lokal diakoniplan for Lura menighet Utarbeidet høsten 2010 LOKAL DIAKONIPLAN FOR LURA KIRKE INNHOLD Den lokale plan er delt inn i 3 deler. Første del sier noe om mål og hva diakoni er. Del to er en fargerik

Detaljer

Masteroppgaven 2014. Operasjonssykepleiernes intraoperative omsorg for pasienter ved åpen hjertekirurgi

Masteroppgaven 2014. Operasjonssykepleiernes intraoperative omsorg for pasienter ved åpen hjertekirurgi Masteroppgaven 2014 Operasjonssykepleiernes intraoperative omsorg for pasienter ved åpen hjertekirurgi Bakgrunn Operasjonssykepleie-forskning Lite forskning i forhold til andre disipliner Preget av et

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Veilederens e*ske fordring

Veilederens e*ske fordring Veilederens e*ske fordring 1. 2. 3. 4. 5. 6. E%kk i lederutvikling og veiledning Jakten på dømmekra9 Verdier og normer Mine modige møter Mi? moralsk stress Hvis jeg skal vare lenge MAa INNSIKT 18-04-15

Detaljer

«AKTIVITET SOM OVERGREP» Fylkesmannen i Hordaland 2015 Runar Bakken Dosent

«AKTIVITET SOM OVERGREP» Fylkesmannen i Hordaland 2015 Runar Bakken Dosent «AKTIVITET SOM OVERGREP» Fylkesmannen i Hordaland 2015 Runar Bakken Dosent PREMISS: ALDERDOM ER IKKE DET SAMME SOM SYKDOM HVILKET BETYR: Sykdom kan kureres med rett «medisin» Alderdom kan IKKE kureres

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk

Detaljer

Kjærlighet som grunnlag i helsevesenet

Kjærlighet som grunnlag i helsevesenet Kjærlighet som grunnlag i helsevesenet Herdis Alvsvåg Michael 2010; 7: 244-53. Kjærlighet har en viktig og selvstendig rolle i omsorgsarbeid. Kjærlighetens epikk beskriver dens natur, kjærlighetens poetikk

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Helbredelse: Hva tenker du på når du hører dette ordet? Smak på ordet: Helbredelse!

Helbredelse: Hva tenker du på når du hører dette ordet? Smak på ordet: Helbredelse! Preken Stavanger baptistmenighet Tekst: 2. Mosebok 15, 26 Dato: 22. Januar 2006 Antall ord: 1920 Helbreder Gud i dag? 26 Han sa: «Dersom du hører på Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans

Detaljer

Nye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014

Nye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014 Nye åndelige strømninger på livssynstorget Mysen menighet 26.11.2014 Sekularisering eller åndelig lengsel? Modernisering = religionens død? Religion og åndelighet kommer tilbake i alle fall i noen rom

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Verdier, kultur og endring. Hva er sykepleieverdiene verdt NÅ?

Verdier, kultur og endring. Hva er sykepleieverdiene verdt NÅ? Hva er sykepleieverdiene verdt NÅ? Hva er vi til for? Hva ønsker vi å bety for dem vi er til for? YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE Sykepleiens grunnlag Grunnlaget for all sykepleie skal være

Detaljer

«Samer snakker ikke om helse og sykdom».

«Samer snakker ikke om helse og sykdom». INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG «Samer snakker ikke om helse og sykdom». Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. i Berit Andersdatter

Detaljer

HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND?

HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND? HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND? Geir V. Berg Dr. PH, forskningsveileder SI- Lillehammer/ Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik INNLEDNING Nordmenn blir friskere og friskere, men hva er det vi klager

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Sykehuset Innlandet, Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, arrangerer kurs for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom,

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Velkommen til NSFLOS seminardager

Velkommen til NSFLOS seminardager Velkommen til NSFLOS seminardager Ibsenhuset Skien sentrum, 2. 4. september 2010 Temaet for seminaret er: Samhandling og organisering i spesialisthelsetjenesten med fokus på operasjonssykepleie, utdanning,

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Fredag den 09.12.11 kl. 13.45 14.45 Kommuneoverlege Bjarne Rosenblad Fastlegens rolle? Rolle??. Spiller et spill. Instruert. Mulig aktør i en begivenhet. Hva

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer