NATURINDEKS FOR NORGE 2010, UTVIKLINGSPROSJEKT FOR INTENSIVT DREVENE JORDBRUKSOMRÅDER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NATURINDEKS FOR NORGE 2010, UTVIKLINGSPROSJEKT FOR INTENSIVT DREVENE JORDBRUKSOMRÅDER"

Transkript

1 NATURINDEKS FOR NORGE 2010, UTVIKLINGSPROSJEKT FOR INTENSIVT DREVENE JORDBRUKSOMRÅDER Kontrakt Sluttrapport Kontaktperson: Grete Stokstad, Norsk institutt for skog og landskap 1

2 INNHOLD 1. Innledning Overvåking av og indikatorer for biologisk mangfold i jordbrukslandskap Om indikatorer Måling av biologisk mangfold / indikatorer i andre land Nationell inventering av landskapet i Sverige (NILS) Countryside Survey (CS), Storbritannia Overvåking av biologisk mangfold i Sveits (BDM) High Nature Value Farmland (HNVF) Overvåking i EU, IRENA og SEBI LUCAS OPPSUMMERING Biodiversitet på arealer i jordbrukslandskapet Innledning Sammenhenger mellom diversitet og ulike potensielt målbare faktorer i jordbrukslandskapet Sammenhengen mellom driftsopplegg og diversiteten av ulike arter Arealer i tilknytning til jordbrukslandskapet og arealutforming Hva kan inngå i en naturindeks for jordbrukslandskapet? Datakilder AR5-arealressurskart for Norge Søknad om produksjonstilskudd Jordbrukstellingene Felles kart database (FKB)- Vann og naturinfo Q - Overvåking i jordbrukets kulturlandskap Delelementer av Naturindeks for gårdslandskapet Innledning Naturindeks - utvalgte faktorer som er målt Intensitet av jordbruksdrifta Variasjon i arealbruk (mindre monokultur) Seminaturlige områder knytta til/eller rundt jordbruksarealet Storskala/småskala drift Stabilitet av drift Naturindeks for Gårdslandskapet - studieområde Referansenivå

3 7 Begrensninger/Utfordringer...30 Litteratur...31 Vedlegg

4 1. INNLEDNING Hensikten med dette notatet er å legge grunnlaget for utviklingen av en naturindeks for den delen av jordbrukslandskapet i Norge som er sterkt preget av dagens jordbruksproduksjon. Arealet indeksen skal fortelle noe om biodiversiteten knyttet til, er definert som intensivt jordbruksareal. Arealet er i prinsippet resten av jordbruksarealet når en tar bort åpent lavland. Jordbruksproduksjonsarealet fra AR5 utgjør ca 3 prosent av Norge. Dette arealet vil i stor grad falle sammen med arealer som det søkes om arealstøtte for som fulldyrket areal i søknad om produksjonstilskudd for landbruket. I 1999 ble det registrert dekar med fulldyrka jord, (se html). Produksjonsarealet vi ser på er intensivt drevet i forhold til arealer som er definert som åpent lavland, men både økologisk drift og svært ekstensive driftsformer finnes innefor dette arealet. Den intensive driften som også forkommer er imidlertid en følge av de priser og støtteordninger som bøndene møter, kombinert med hvor egna arealet er til ulike produksjoner. Med andre ord kan intensiteten på arealbruken fort endres om rammevilkårene forandres. Høy biodiversitet i jordbrukslandskapet er ofte knyttet til omfanget av beiter, enger som høstes relativt seint og nærområder til jordbruksarealet, ofte åpne områder rundt selve jordbruksarealet. Det å finne studier i Nord-Europa som ikke også inkluderer deler av effekten av åpent lavland er derfor vanskelig. Åpent lavland er en ressurs knyttet til gårdsbrukene i form av at dette er areal som hører til eiendommen eller at en har høsting/beiterettigheter i området. Bruken av disse arealene som er i hevd i dag, er dessuten en del av jordbruksdrifta. Innmarksbeiter i hevd er avhengige av forekomst av beitedyr, Beiting medfører medfører behov for vinterfôr til dyra og en viss beiting i nærområder/innmark. Det vil si at forekomsten en del arealtyper under åpent lavland er avhengig av at det også er annet jordbruksareal i drift. God kjøttpris tidlig i sesongen på lam, rovdyrproblemer og fallende kornpris gjør det imidlertid til en mer aktuell strategi er å bruke mindre av de ekstensive beitene, og å beite mer på fulldyrka arealer. Dette vil kunne gi mer flerårig eng/beite på de fulldyrka arealene i jordbruksområdene, mindre korn og mer gras. Vi vil også forvente redusert sprøyting av sopp og insektsmidler enn hva som er vanlig ved kornproduksjon, dette er endring i faktorer som er ansett som generelt bra for biologisk mangfold på disse arealene. På den annen side står vi i fare for å tape de gamle -beitene til gjengroing om dette blir utviklingen. Beitedyr og hvor de beiter, er følgelig en tidlig indikasjon på hva en forventer vil skje både i den delen av jordbrukslandskapet vi ser på, og i deler av åpent lavland. Det er et avgrensingsspørsmål hvor grensen går mellom intensivt jordbruk og deler av åpent lavland. Det vil imidlertid brukes svært ulik metoder i de to landskapstypene. I åpent lavland teller en forekomster av enkelte arter, og bruker dette som en indikasjon på artsmangfold (se indikatorlista i Certain og Skarpaas, 2010). I tillegg ser en imidlertid også på tilstanden til to arealtyper. Når det gjelder det intensive jordbrukslandskapet, så skal vi ikke telle arter, men bruke ulike indikatorer som vi forventer er korrelert med det biologiske mangfoldet. En viktig faktor for valg av datakilder er at naturindeksen helst skal kunne beregnes for den enkelte kommune. Dette gjør at en del indekser som i dag beregnes på nasjonalt nivå for eksempel genetisk mangfold av en del jordbruksvekster basert på antall sorter på markedet, er lite aktuelt. I kapitel to går vi gjennom ulike overvåkingsprogram som legger vekt på måling av biologisk mangfold i jordbrukslandskapet. Det neste kapitlet skal gi en oversikt over hvilke sammenhenger som er dokumentert (blant annet gjennom i ulike forskningsprosjekter) om hvordan landbruksdrifta drives og/eller verdien av ulike landskaps- parametere i forhold til forekomsten av ulike arter (biologisk mangfold). Dette munner ut i en foreløpig konklusjon om hva vi skal prøve å fange opp ved hjelp av indikatorer. Potensielle datakilder for å beregne disse er også kort nevnt og de vi finner aktuelle vil bli utdypet seinere i rapporten. 4

5 2. OVERVÅKING AV OG INDIKATORER FOR BIOLOGISK MANGFOLD I JORDBRUKSLANDSKAP 2.1 Om indikatorer Indikatorer er noe vi benytter oss av når det vi egentlig er interessert i er veldig komplekst å måle og/eller å rapportere. Å få en oversikt over det biologiske mangfoldet i jordbrukets kulturlandskap er nettopp et slikt komplekst fenomen, der vi ikke har mulighet for å registrere alt. Innen biologien har det vært rettet en god del oppmerksomhet mot indikator-arter. Teorien bak dette er at enkelte arter forteller noe om for eksempel stedet de vokser på, enten knyttet til næringsforhold, fuktighet eller lokalklima. Det er videre forhold ved landskapets innhold og sammensetning som kan brukes som indikatorer. For eksempel har variasjonen i tilgjengelige leveområder betydning for artsmangfoldet, og det samme har forekomster av kantsoner. Andre indikatorer kan være mer komplekse, som for eksempel at arealenes form har betydning for artsantallet. Ettersom det ikke er mulig å totalinventere et landskap for å registrere alle arter, og så overvåke utviklingen av dem, er det helt nødvendig å finne og bruke indikatorer som er enklere å registrere. Men det er naturligvis også helt nødvendig at man benytter gode indikatorer, forstår hva de egentlig forteller, og at de tolkes i rett sammenheng. Det er utarbeidet en rekke kriterier for gode indikatorer. Et av disser gjelder indikatorens utsagnskraft. Når indikatorverdien endres må det bety at noe har endret seg i landskapet. Det motsatte er naturligvis like viktig og har med indikatorens følsomhet å gjøre, når noe endrer seg i landskapet må indikatoren gi utslag. Den skal dessuten helst gi utslag på et ganske tidlig stadium, slik at det fremdeles er mulig å påvirke endringene. Videre er det viktig at indikatoren er tolkbar og at beregningen bygger på etablerte metoder. I tillegg skal indikatoren forenkle noe som er svært komplekst, den skal være egnet til å formidle dette og den skal gjøre det mulig å sammenligne i tid og rom. Samtidig er det naturligvis slik at det ofte er praktiske og økonomiske begrensninger som også har innvirkning på hva man registrerer. Av og til kan koblingen mellom vage målformuleringer og det som kan registreres og måles i landskapet være vanskelig. Ofte vil en indikator alene bare fortelle en liten del av historien, og derved gi rom for en tolkning som tilsier at utviklingen kan gå i flere ulike retninger. Da kan flere indikatorer sett i sammenheng vært svært nyttig. Felles for alle indikatorer er imidlertid at resultatene må tolkes, og ofte kan ett resultat ha flere forklaringer, til sammenligning er det for eksempel mange sykdommer som gir feber. Tilsvarende vil en indikator som viser at variasjonen i landskapet øker, noe som ofte oppleves som positivt i forhold til biologisk mangfold, kanskje tolkes annerledes om det viser seg at variasjonen øker fordi det er laget en ny veg og bygget et kjøpesenter på det som tidligere var et jordbruksareal. 2.2 Måling av biologisk mangfold / indikatorer i andre land En rekke land gjennomfører en eller annen form for overvåking av biologisk mangfold. Her kommer noen eksempler, i første rekke fra Sverige, England og Sveits. I tillegg vil vi si litt om noen utvalgte andre initiativ på europeisk nivå. Felles for disse undersøkelsene er det at en ikke bare ser på jordbrukslandskapet NATIONELL INVENTERING AV LANDSKAPET I SVERIGE (NILS) Sverige har siden 2003 hatt overvåkingsprogrammet NILS (Nationell inventering av landskapet i Sverige, se Programmet er et rutenett-basert overvåkingsprogram, på samme måte som overvåkingsprogrammet i Norge, tilstandsovervåkning og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap (3Q), men til forskjell fra 3Q omfatter NILS alle arealtyper. Flybildetolking er en viktig metode for 5

6 datafangst også i NILS, man benytter seg av infrarøde bilder. De såkalte landskapsflatene som tolkes noe mer overfladisk er 5 x 5 kilometer, mens man gjennomfører en grundigere flybildetolking på 1 km 2 store flater. På disse 1 km 2 store flatene gjennomføres det også feltarbeid for å overvåke biologisk mangfold. Totalt er det etablert over 600 flater, og det gjennomføres feltarbeid på 120 flater hvert år. Datafangst gjennomføres på 1/5 av flatene fordelt over hele landet hvert år, noe som gjør at man kan levere informasjon på nasjonalt nivå hvert år. Feltarbeidet er en omfattende del av arbeidet i NILS. På alle flater registreres viktige biotoper og livsmiljøer, som for eksempel død ved, steinmurer og skogbryn. I tillegg registreres arter i form av en detaljert planteartsinventering på sirkelformede flater med størrelse 0,25 m 2. Kulturmiljøer inngår også som en del av registreringene i NILS. NILS dekker alle landskapstyper, og dataene er egna til å rapportere om biodiversitet innen flere landskapstyper. For eksempel registrerer en planter, og spesielt kulturavhengige planter i semi-naturlige grasarealer, beiter og enger (Allard et.al. 2009). En har også sett spesielt på indikatorer som sier noe om småbiotopene i jordbrukslandskapet. Årsaken til dette er småbiotopenes forventede betydning for det biologisk mangfoldet i jordbrusklandskapet. I den sammenheng er det forslått en rekke ulike indikatorer basert på areal av åkermark, lengde av kantsoner, antall og areal av ulike punktobjekter i tilegg av lengde på linjeobjekter som alleer etc. (se Glimskär et.al. 2005) COUNTRYSIDE SURVEY (CS), STORBRITANNIA Countryside Survey gjennomførte sin første registrering allerede i 1978, og har i så måte vært en kilde til inspirasjon for en rekke andre overvåkingsprogram (bl.a. 3Q ved Skog og landskap). I Countryside Survey opererer man med flater på 1x1 km, men i motsetning i NILS og 3Q er ikke flybilder en viktig datakilde. Derimot er flatene lokalisert med utgangspunkt i en satellittbildekartlegging av hele landet. På bakgrunn av denne kartleggingen etablerte man et stratifisert utvalg som skulle fange opp 32 hovednaturtyper. Ved første gangs gjennomføring i 1978, hadde man bare 256 flater for hele England. Dette antallet er siden økt, til 384 ved andre gangs registrering i 1984, til 509 ved tredje registrering i 1990 og i 2000 hadde man 569 flater i utvalget. Den siste registreringen ble gjennomført i 2007, da hadde man i november fullført registreringer i felt på 591 flater. Siden begynnelsen har den viktigste kilden til datafangst på flatene vært ved feltarbeid, og man registrerer en lang rekke miljøparametre. Arealbruk, landskap og lineære elementer, som lengde hekker og steingjerder, var i fokus allerede i I tillegg registrerte man også da vegetasjon og jordparametre fra punkter innenfor den en kvadratkilometer store flaten. Artssammensetning av hekker registreres fast, og fugleregistreringer på flatene ble innarbeidet i Undersøkelsene er omfattende og inkluderer blant annet registreringer av over vegetasjonsruter, mer enn 2000 registreringer av planter i hekker, og jordprøver fra mer enn 1000 lokaliteter i tillegg til analyser av insektfauna i ferskvannslokaliteter OVERVÅKING AV BIOLOGISK MANGFOLD I SVEITS (BDM) Med henvisning til forpliktelsene etablert gjennom konvensjonen om biologisk mangfold har man også i Sveits igangsatt et system for overvåking av biologisk mangfold. De første undersøkelsene startet i 2001, etter et omfattende foregående arbeid med uttesting av ulike metoder og vurdering av ulike artsgrupper. Målsetningen var å ha gjennomført første omdrev i Også i Sveits er systemet basert på et nett med 1 x1 km store flater, til sammen 500 flater. I tillegg har man et sett som består av 1600 mindre overvåkingspunkter (10 m 2 ). Overvåking av forskjellige artsgrupper er en kjerneaktivitet i BDM, som ikke fokuserer på flybildetolking eller annen bruk av fjernmålingsdata. I programmet fokuseres det på de mer vanlige og vidt utbredte artene, ettersom de utgjør hoveddelen av det biologiske mangfoldet i Sveits, samt at de fungerer som mer generelle indikatorer på utvikling av mangfoldet i sin helhet. Det metodiske er også viktig i valg av artsgrupper, og det understrekes bl.a. at de sjeldne artene i svært liten grad vil fanges opp i et slikt 6

7 overvåkingssystem. De første artsgruppene man startet overvåking av var karplanter, moser og sopp i Datafangst er feltbasert, og man merker arealer for å sikre at nøyaktig de samme arealene kan registreres på nytt. De små (10m 2 sirkel) overvåkingspunktene brukes i registrering av bl.a. karplanter, moser og sopp. For analyser på 1 km 2 -nivå defineres et 2,5 km langt transekt og plantearter registreres langs dette. Også i Sveits registreres 1/5 av flatene hvert år, slik at man får endringsdata først det sjette året. Innenfor overvåkingsprogrammet fokuserer man på totalt 32 ulike indikatorer, for eksempel areal av verdifulle leveområder, truede arter i Sveits, populasjoner av vanlige arter og nitrogeninnhold i jorda. I tillegg er artsdiversitet på ulike nivåer viktig, og man beregner indekser for artsantall innen et område (såkalt α-diversitet) artsutskifting mellom områder (β-diversitet) og total artsantall innen større områder eller regioner (γ-diversitet). Ved beregning av diversitet fokuserer man på utvalgte grupper av arter, i første omgang hekkende fugl og karplanter. Flere grupper skal inkluderes etter hvert HIGH NATURE VALUE FARMLAND (HNVF) Det europeiske miljøbyrået (European Environment Agency, EEA), har utviklet en metodikk for å finne jordbruksarealer av spesiell verdi for biologisk mangfold, såkalt High Nature Value Farmland. Utgangspunktet for arbeidet er en målsetning definert i resolusjonen vedtatt på ministerkonferansen i Kiev i Der heter det at arealer med High Nature Value Farmland skulle være identifisert innen Dette målet ble imidlertid ikke nådd. Målet er videre at disse arealene skal skjøttes på en måte som tar hensyn til det biologiske mangfoldet. High Nature Value Farmland er arealer som ofte kjennetegnes av såkalte tradisjonelle jordbruksmetoder. Tre hovedtyper av HNVF er omtalt; i) jordbruksarealer med en høy andel semi-naturlig vegetasjon, ii) jordbruksareal med en mosaikk av jordbruksarealer som utnyttes med lav intensitet og naturlige og strukturelle elementer som for eksempel åkerkanter, hekker, steingjerder og vann, samt iii) jordbruksarealer med sjeldne arter. Viktige indikatorer på HNVF-arealer er forekomst av et definert sett fuglearter samt arealer av spesiell betydning for sommerfugl OVERVÅKING I EU, IRENA OG SEBI 2010 Også for EU er det utviklet en rekke indikatorer som skal vise tilstand og endring for biologisk mangfold. Arbeidet med utvikling av indikatorene er blant annet gjort som en del av IRENA-prosjektet (Indicator Reporting on the integration of Environmental concerns into Agriculture policy). Blant de indikatorene som rapporteres er Indikator 28: Populasjonsutvikling for fugl i jordbrukslandskapet. Denne bygger på utviklingen innen 23 utvalgte fuglearter, deriblant sanglerke, svale og stær, men også arter som skjære, kråke og kaie. Det var et krav at artene skulle bruke jordbrukslandskapet i hekkesesongen, samt at de skulle være utbredt over hele Europa. Artene måtte også være vanlige nok til at man kan overvåke dem ved hjelp av standardiserte metoder over store deler av Europa. Resultatene viser nedgang for størstedelen av artene, men noen arter synes å ha en brattere nedgang enn andre. Blant disse er vipe og sanglerke. Disse tolkes å være mer typiske habitatspesialister, og sånn sett ha større følsomhet overfor endringer for eksempel i driftsformer innen jordbruket. SEBI 2010 (Streamlining European Biodiversity Indicators) er resultatet av et initiativ fra 2004 for å utvikle indikatorer for biologisk mangfold på paneuropeisk nivå. Ambisjonen er å kunne gi tilbakemelding på politisk måloppnåelse med hensyn på 2010-målet. SEBI 2010 er et samarbeid mellom en rekke institusjoner, og koordineres av EEA (European Environmental Agency). Et sett bestående av 26 indikatorer er foreløpig utviklet. SEBI 2010 bygger på en rekke andre mer spesialiserte systemer og forslag, blant annet IRENA for jordbruket. SEBI2010 er laget for å måle endring, og de første målingene indikerer at vi fortsatt har tap av biologisk mangfold. Rapporten fra EEA (2007) beskriver indikatorene som er brukt i SEBI Noen av disse har lite med jordbruket å gjøre, men enkelte av disse er det relevante å ta en nærmere kikk på. 7

8 Indikator 1 i SEBI 2010 måler trender i utbredelse og forekomst av utvalgte arter, foreløpig fokuserer man på fugl og sommerfugl. Indikator 6, omhandler genetisk diversitet for husdyr, oppdrettsfisk og jordbruksvekter. Indikator 13: er knyttet til fragmentering av naturlige og kulturpåvirkede arealer. Indeksen måler fragmenteringen av skog, beite, landbruksmosaikk, semi-naturlige arealer, innsjøer og våtmarksområder. Indikatoren viser endringen i gjennomsnittsstørrelsen på disse arealene i fra Corine land cover data. Indikator 19: Nitrogen balansen i landbruket. Denne indeksen er et mål på overskuddet av nitrogen om er tilført landbrukearealene. Indeksen beregnes ved at man summerer all tilgang av nitrogen, bruk av innkjøpt gjødsel, nitrogen fra møkk, nitrogenfiksering i jorda, atmosfærisk nedfall og andre innsatsfaktorer (for eksempel såfrø). Dette trekkes fra produsert mengde nitrogen i fôrmidler og innhøsta varer. Slike data er tilgjengelige på nasjonalt nivå. Indkator 20:Landbruksareal som drives på en måte som fremmer biologisk mangfold. Denne indikatoren er basert på tre underliggende indikatorer, og viser trender som andelen av det totale utnytta arealet av tre kategorier av arealtyper. (Arealtypene kan overlappe.) Dette er: High nature value farm land (hektar), arealer hvor måten en driver på sorger for at en vedlikeholder en høy biodiversitet (se tidligere). Areal med økologisk jordbruksdrift. Areal som drives under biodoversity supportive agri-environment schemes. Dette er en spesiell støtte ordning innen EU - og dette er arealer som skal drives på en måte som forventes å fremme biologisk mangfold. OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) Miljøtilstand for landbruket i OECD-land er undersøkt og publisert siden De siste indikatorene er publisert i Miljøtilstanden er fordelt på ni tema, (se OECD 2008): 1. Agricultural production and land use 2. Nutrients (nitrogen and phosphorus balances) 3. Pesticides (use and risks) 4. Energy (direct on-farm consumption) 5. Soil (water and wind erosion) 6. Water (use and quality) 7. Air (ammonia, methyl bromide use, greenhouse gas emissions) 8. Biodiversity (genetic, wild species and ecosystem diversity) 9. Farm management Biodiversitet består av indikatorer fra 3 hovedtema, a) genetisk mangfold av husdyr og jordbruksplanter, b) diversitet av ville arter og c) diversiteten av økosystemer. Hvilke faktorer som måles er kort beskrevet nedenfor: a) Genetisk diversitet innenfor jordbruksplanter og husdyr. Indikatorene er definert som i) Antall ulike plantetyper i handelen for utvalgte kategorier planter for eksempel korn, oljevekster, rotfrukter, frukt, grønnsaker og fôrplanter. ii) Andelen av produksjonen/markedet for en type vekst som er dekket av de fem mest dominerende sortene innenfor utvalgte veksttyper (hvete, bygg, mais, havre m.m). iii) Areal med genmodifiserte planter iv) Antall raser i bruk for utvalgte dyreslag. v) Andelen av husdyra innen en dyregruppe som kommer fra de tre største rasene. 8

9 vi) Husdyr i utsatt eller med kritisk status som er under et bevaringsprogram. vii) Statusen til husdyr som er omfattet av nasjonale konserveringsprogram. b) Diversiteten av ville arter i) Antallet ville arter som bruker landbruksarealet som deres primær-habitat. ii) Forekomsten av utvalgte hekkende fuglearter som er avhenging av jordbruksareal for å hekke eller ved paring. Begge disse indikatorene har imidlertid klare svakheter, og en skal være klar over at ikke alt er like sammenlignbart mellom land på grunn av ulike definisjoner. Biodiversiteten av ville arter er ikke fullstendig beskrevet med disse indikatorene. I OECD (2008, side 147) henvises det til mange av de andre indikatorene for landbruket nevnt i lista ovenfor, for å få et bedre bilde av biodiversiten: Overall changes in farming management practices and systems and the intensity of input use, especially nutrients, pesticides and water, are the key driving forces that link the state of wild species related to faming and responses in terms of wild species conservation programmes as part of broader agri-biodiversity management plans. c) Økosystem diversitet i) Overgangen av jordbruksjord til og fra andre arealtyper som skog, nedbygd areal, våtmark og annet areal som gror igjen. Det en måler er netto endring. ii) Areal med semi-naturlig habitat som andel av totalarealet. Det er imidlertid en del problemer knyttet til hvordan en registrerer/definerer semi-naturlig areal mellom land. iii) Nasjonale fuglehabitater hvor intensivt landbruksdrift er ansett som å være en alvorlig trussel for eller å ha høy virkning på arealets økologiske funksjon LUCAS EUs statistiske kontor (Eurostat) og EU-kommisjonens Generaldirektorat for jordbruk (DG Agriculture) tok på slutten av 1990-tallet initiativ til et system for overvåking av arealdekke og arealbruk i EUs 15 medlemsland, og i 2000 ble Land Use/Cover Area Frame Statistical Survey (LUCAS) vedtatt av EUparlamentet og EUs Ministerråd. Formålet med LUCAS er å støtte utvikling av arealpolitikken i EU, og en av hovedmålsettingene er å skaffe harmoniserte data om arealdekke- og arealbruksendringer. Første omdrev av LUCAS ble gjennomført i 13 land i 2001 (Storbritannia og Irland ble ikke kartlagt på grunn av utbrudd av munn- og klovsyken). LUCAS er basert på et permanent nettverk av såkalte primære punkter (PSU) i et 18 km forband. Sentrert rundt hvert primærpunkt er det lokalisert 10 (2x5) sekundære punkter (SSU) med 300 m forband hvor det gjøres observasjon og feltregistrering av arealdekke og arealbruk. I tillegg observeres miljøfaktorer som erosjon, naturskader og støy. Det er for EU15 ca sekundærpunkter i alt. Rundt hvert SSU-punkt blir en sirkulær flate med 3 m i diameter beskrevet; et unntak gjøres for heterogene arealdekketyper hvor en storsirkel med 40 m i diameter beskrives. Et linjetransekt legges mellom de fem nordligste SSU-punktene og krysning av kanter langs transektet blir registrert. I tillegg blir punktelementer innenfor storsirkelen, som f.eks. solitære trær, registrert for hvert punkt. LUCAS er et verktøy for å i første rekke beskrive arealbruken, da en registrer for eksempel hvilken korntype som dyrkes på arealet (hvete, bygg etc.). Registreringen er spesielt aktuell å bruke om en skal dele opp administrative regioner etter geografiske kriterier (Martino og Fritz, 2008). 9

10 2.1.7 OPPSUMMERING Indikatorer er ofte et kompromiss mellom forskere og politikere. Mange indikatorer er utviklet for å sammenligne større områder (dvs. ofte både regionalt, nasjonalt og mer globalt). I ulike programmer tas det hensyn til: 3. Genetisk diversitet av husdyr og jordbruksplanter Diversitet av ulike naturlig forekommende arter (fugler, sommerfugler, planter, m.m., både utrydningstrua arter og vanlige arter) Habitat diversitet (areal av ulike habitat typer) Kvalitet og utvikling for semi-naturlige habitater Registrering av mulige leveområder innefor det intensivt drevne jordbrukslandskapet for ulike arter (for eksempel småbiotoper registrert i NILS) 10

11 4. BIODIVERSITET PÅ AREALER I JORDBRUKSLANDSKAPET 4.1 Innledning Hvilke områder ser vi på? For øyeblikket er det et noe uavklart spørsmål hvordan vi skal avgrense det jordbrukslandskapet som indeksen skal reflektere fra åpent lavland. Beite er omfattet at arealtypen åpent lavland. Dette ligger delvis utenfor og delvis innenfor hva vi benevner som det aktive produksjonsjordbrukslandskapet. Primært omfatter vårt areal arealer som pløyes jevnlig eller som kan pløyes. Vi vil imidlertid også ta hensyn til det omliggende arealet (se begrunnelsen nedenfor). Hva er diversitet, og hva skal vi måle ved hjelp av indikatorer? Alfa diversitet er vanligvis utrykt som antall arter av en type innenfor et areal eller økosystem (Harrison, Lavity og Sterling 2004). Naturindeksen skal reflektere diversiteten med hensyn til arter i landskapstypen. For alle andre landskapstyper har man valgt å hovedsakelig telle eller anslå antall individer av en rekke arter. (I tilegg er det benyttet noen tilstandsindikatorer.) Antall individer er forutsatt å henge sammen med diversiteten generelt. Når det gjelder jordbrukslandskapet så er det i utgagnspunktet valgt en annen tilnærming. Vi hverken teller eller anslår individer eller arter men prøver å fange opp tilstedeværelse av ulike forhold /habitater ved hjelp av noen indikatorer som i stor grad er basert på struktur og aktivitet i området. Vi ser etter faktorer vi kan måle og som tidligere studier viser at har betydning for biodiversitet, eller sier noe om habitater og derfor også noe om potensiell diversitet i området. Denne tilnærmingen støttes for eksempel av Billeter et.al. (2008) som konkluderer med at landskap- og arealbruks-parametrene trolig er bedre indikatorkandidater for å vise biologisk mangfold enn forekomsten av utvalgte artsgrupper, spesielt når vi skal sammenligne innefor større geografiske områder. Nedenfor ser vi nærmere på ulike faktorer som er funnet å ha en betydning for diversiteten i et jordbrukslandskap. 4.2 Sammenhenger mellom diversitet og ulike potensielt målbare faktorer i jordbrukslandskapet SAMMENHENGEN MELLOM DRIFTSOPPLEGG OG DIVERSITETEN AV ULIKE ARTER. Intensivering av landbruket er sett på som en hovedårsak til tap av biodiversitet. Det som ofte med en samlebetegnelse omtales som intensivering er egentlig et sammensatt fenomen, for det første gjelder det hvor intensivt et areal drives. Et annet forhold er at en økt intensitet i produksjonen også ofte fått følge av at jordbrukslandskapet forenkles, og at mulige leveområder forsvinner/fjernes. Samtidig utviklet det seg en økende grad av ensidighet og spesialisering i produksjonene, noe som førte til en mindre variasjon ikke bare i rom men også i tid innenfor jordbrukslandskapet. Avlingsnivå, nitrogengjødsling og bruk av sprøytemidler (pestisidbruk) er alle faktorer som vi forventer at det er en viss sammenheng mellom. Høyt avlingsnivå krever godt med nitrogen, pestisidbruk er økonomisk interessant om en har gode og store avlinger en ønsker å sikre eller om de er truet av mulige skadegjørere. I tilegg er det lite eller ingen bruk av dette i økologisk landbruk som gjennomgående har lavere avlinger enn konvensjonelt landbruk. Flere studier har funnet en sammenheng mellom en indeks som tar hensyn til flere av disse faktorene og diversitet av ulike artsgrupper. 11

12 Avlingsnivå Høyt avlingsnivå er funnet å ha en viss sammenheng med diversiteten av fugler og planter. Donald et. al. (2001), fant at endringen i kornavlingen over tid forklarte over 30 % av trenden i fuglepopulasjonen). Kerr og Cihlar, (2003 og 2004) så på sammenhengen mellom en intensitetsindeks og tettheten av arter i faresonen (ikke bare fugler). De fant at tettheten av arter i faresonen øker med økende intensitet i produksjonen. Et studie av Filippi-Condaccinia, (2008) støtter også opp om at avlingsnivå kan være en indikator på diversiteten av fugler, imidlertid viste deres studie at det var andre intensitetsfaktorer som var vel så viktige. Geiger at.al. (2009), har sett på biodiversiteten innen det dyrka området. De fant at det er en sammenheng mellom antall plantearter i korn (hovedsakelig i høstsådd korn ) og avlingsnivå, det var også en viss effekt på løpebiller. Bridle et.al. (2009), rapporterer om færre edderkopper og fugler i tilknytning til arealer med høye hveteavlinger. Gjødsling med nitrogen Både karplanter og fugler er funnet å være negativt påvirket av nitrogennivået når en sammenligner ulike jordbrukslandskap i Europa (Billeter et. al. 2008). Dette er imidlertid det samme datasettet som er brukt av Liiera et.al.(2008), som ikke fant noen signifikant korrelasjon mellom bruken av nitrogen og plantediversitet. BIlleter et.al. (2008) skilte imidlertid ut arealer med mer intensiv drift (mer enn 150 kg N per hektar). Det kan bety at nitrogenapplikasjon opp til et visst nivå har liten negativ effekt, eller svært variabel effekt på biodiversiteten i et jordbruksområde. En kan jo lure på om at det kanskje ikke er nitrogenbruken i seg selv som er mest skadelig, men for eksempel forhold som lekkasjen av nitrogen til omliggende habitater. Filippi-Condaccini (2008) fant også en korrelasjon, noe som støtter opp om hypotesen om at det er en sammenheng mellom nitrogennivå og diversitet av fugler. Sprøytemidler Hensikten med bruken av de ulike sprøytemidlene er å fjerne insekter, uønskede ville planter eller sopper, så at bruken av dette er viktig for biodiversiteten i området av planter, innsekter og andre organismer er høyst naturlig. Når det gjelder insekter så fant Dormann et. al. (2007) at økt bruk av insektmidler gav mindre variasjon i arts-sammensetningen mellom stedene for flere typer insekter (bier, fluer og edderkopper). Duelli, Obrist og Schmatz (1999) så på diversiteten av insekter over bakken, og fant at det er en negativ effekt av sprøytemidler. Greiger et.al (2009) fant at frekvens i bruken av plantevernmidler og soppmidler i tilegg til mengde av soppmidler er viktig for forekomsten av antall planter på fulldyrka områder (dette var i høstkorn). De fant også at mengde av insektsmidler virker negativt inn på antall arter av løpebiller. Studier viser videre at fugler også påvikes av sprøytemiddelbruk. Greiger et. al. (2009) fant også at antall applikasjoner av soppmidler virker inn på antall hekkende fugler. Dette er i tråd med konklusjonen fra Filippi-Condaccini (2008) som fant at antallet sprøytinger (med insektmidler) gir en indikasjon på diversiteten av fugler. Sammensatt indeks som gjenspeiler driftsintensitet Avlingsnivå, gjødslingsintensitet (nitrogen) og omfanget av bruk av insektmidler er faktorer som ofte vil være sterkt korrelert, det kan derfor være vanskelig å skille ut hovedårsaken eller virkningen av enkeltfaktorene. Flere studier benytter seg derfor av en sammensatt indeks som skal representere intensiteten i jordbruksdrifta. Chamberlain et.al (2000) analyserte tidsseriedata for fugler og fant at endringer i populasjonen av fugler kan kobles til endringer i driftsopplegg, og at disse endringene skjedde i etterkant av endringene i jordbruksdrifta. Hendrix et. al. (2007) opererte med en LUI indeks som er basert på i) bruk av nitrogen, ii) antall applikasjoner med pestisider, og ii) dyretetthet (samme datasett som Schweiger et. al.(2005)). De fant en signifikant virkning på antall arter (alfa-diversiteten) av ledd-dyr (arthropoder) av denne intensitetsindeksen. 12

13 Diversitet av jordbruksvekster Det er i utgangspunktet få jordbruksplanter som dyrkes i et større omfang i Norge. Vi kan dele jordbruksvekter inn i ettårige vekster og flerårige vekster. Flerårige vekster kan imidlertid være en ren monokultur, eller en flerårig eng med større eller mindre innslag av ville arter. Et betydelig innslag av ville arter vil gå utover avlingsnivå. Det er også ofte ulike ville arter en vil finne i ettårige vekster og flerårige vekster. Hva som dyrkes har følgelig noe betydning for hva en finner av ville arter. Liira et. al. (2008) fant at antall planter i rotasjonen hadde en sammenheng med artsrikdommen av planter (vekstform klasser, spesielt verdifulle arter og livsløps-klasser). Schweiger et. al. (2005) fant at diversiteten av jordbruksvekstene korrelerte med diversiteten av ledd-dyr. Følgelig kan vi forvente at monokulturer over større områder vil gi lavere diversitet enn en noe mer blandet produksjon. Driftsmetoden økologisk landbruk tvinger fram en viss diversitet i jordbruksvekstene på et areal over tid på grunn av behovet for vekstskifte. I tilegg, vil en innen økologisk husdyrproduksjon generelt strebe etter å produsere flere forslag i samme år, framfor å benytte innkjøpt fôr. Derfor vil det også bli en viss grad av diversitet i jordbruksvekstene innefor en driftsenhet på ethvert tidspunkt. Økologisk landbruk, spesielt nordover i Europa og ikke minst i Norge er dessuten ofte knyttet til husdyrproduksjon, noe som i seg selv vil bety økt diversitet i forhold til de rene kornprodusentene. Derfor vil det trolig være vanskelig å skille ut effekten av at en har mange ulike planteslag kontra effekten av at en driver et økologisk landbruk. Driftsform Avlingsnivå, gjødslingsintensitet (nitrogen), diversitet av jordbruksvekster og omfanget av bruken av insektsmidler er også faktorer som ofte skiller intensivt konvensjonelt jordbruk fra økologisk jordbruk. Imidlertid finnes det stor variasjon innen konvensjonelt jordbruk. Intensiv drift er en følge av at en har høytytende sorter som det er lønnsomt å gjødsle sterkt og pleie på andre måter. Både gjødslingsnivå og sprøytemiddelbruk vil være sterkt påvirket av de relative prisene på korn og andre innsatsfaktorer. Økologisk jordbruk er knyttet til et sett av restriksjoner/krav til driftsmetoden. Dette gjelder for eksempel begrensninger på bruk av nitrogengjødsel og sprøytemidler mot ugras, sopp og insekter. Driftsmetoden økologisk tvinger derved fram en viss diversitet i jordbruksvekstene på et areal over tid. I tilegg, siden en vil strebe etter å produsere flere fôrslag framfor å benytte innkjøpt fôr. Forekomsten av økologisk landbruk er i flere studier funnet å ha en positiv effekt på biologisk mangfold. Økologisk drift betyr generelt en mer variert bruk av arealene, noe som er forventet å gi en viss positiv effekt på biodiversiteten. Driftsformen er også kjent for å være assosiert med mer heterogene landskapsformer (Norton et.al. 2009). Det er også konvensjonelle måter å drive landbruksproduksjon på som ikke kan skilles fra økologisk drift med hensyn til det biologiske mangfoldet. For eksempel fant Geiger et. al. (2009) at både økologisk drevne arealer og arealer under agri-environmental -ordninger bidro til økt biologisk mangfold for planter og løpebiller, men viste ikke den forventede positive effekten på fuglediversiteten. Økologisk landbruk er en forsikring om at en har et visst nivå av biologisk mangfold. Mye tyder på at det er den noe ekstensive driftsformen som i første rekke er viktig for biologisk mangfold, og ikke at arealene er drevet 100 % økologisk. For eksempel viser Dauber (2003) at alder på grasmarka har betydning for forekomsten av ville bier, mens i økologisk landbruk er en relativt kortvarig eng et viktig bidrag for å grønngjødsle før produksjon av mer krevende vekster. Om alternativet er ensidige kornarealer, så er klart en mer allsidig jordbruksdrift en fordel. En driftsform som fremmer biologisk mangfold betyr ofte å gjøre de rette tingene. For eksempel er en del naturlig forekommende arter svært avhenging av rett høstingstidspunkt for å overleve i naturlige enger. Et studie av Britschgi et. al. (2006) fra fjell regionen viser at tidspunkt for første høsting og hyppigheten av høstinger påvirket overlevelsesevnen til typiske eng-arter. 13

14 2.1.9 AREALER I TILKNYTNING TIL JORDBRUKSLANDSKAPET OG AREALUTFORMING Arealdekke og/eller habitater i tilknytning til jordbruksarealet Mange arter som forekommer i jordbrukslandskapet er også avhenging av arealene rundt jordbrukslandskapet for å overleve, eller at nærhet til jordbrukslandskapet er en fordel for overlevelsen i nærområdet. Hietala-Koivu, Järvrnpää og Helenius (2004) utvikler en indikator for biodiversitet basert på forekomsten av utvalgte semi-naturlige arealtyper. De konkluderer med at det er viktigst å beholde arealer med seminaturlige landskap i jordbruksområdet. Både mengde og kvalitet på disse habitatene er viktige. Det betyr at skjøtselen av arealene rundt jordbruksarealene blir viktig. Duelli, Obrist og Schmatz (1999) konkluderer med at med unntak av bruk av sprøytemidler, så er det variasjonen i det omliggende landskapet (mosaikk landskapet) heller enn skjøtselsfaktorer i forhold til arealet i aktiv drift som påvirker diversiteten i insekter over bakken. Bridle et.al. (2009) fant at eiendommer med mer flerårig beite hadde høyere artsrikdom enn eiendommer som var dominert av andre nyttevekster. Konklusjonen deres er at for de fleste artsgrupper så var det størst diversitet i restarealer, og at diversiteten ble redusert ettersom arealet var mer påvirket (restareal høyest diversitet, beite, rotasjon og ettårige vekster med lavest diversitet). Billeter et. al. (2008) studerte biologisk mangfold i 25 ulike landskap over sju europeiske land. Studiet er knyttet til flater på 16 km 2. Resultatene viser at artsrikdommen innen alle grupper økte med økt andel av semi-naturlige habitater i landskapene. De fant at antallet av ulike arter var til dels forklart med regiontilhørighet, derfor forslår de at landskap- og arealbruks-parametrene trolig er bedre indikatorkandidater for å vise biologisk mangfold enn forekomsten av utvalgte artsgrupper, spesielt når vi skal sammenligne innenfor større geografiske områder. Det betyr at tilstedeværelse av habitat trolig er en bedre indikator enn observerte antall arter for rangering av biodiversitet i forhold til potensiell biodiversitet for et område. I Norge, med så stor variasjon i vekstforhold inne landet, kan dette være viktig å ta hensyn til. En skal imidlertid være oppmerksom på at i dette studiet så sammenlignet man flater med relativt homogent jordbruksmønster innefor flata. Andelen av semi-naturlig areal på flatene varierte også fra svært lite til ca 50 prosent. Sammenlignet med norske 4x4 km flater så er over 50 prosent jordbruksjord noe vi bare vil finner i de mest sentrale jordbruksområdene. Det vil ofte være mer av annen type areal (semi-naturlige habitater) rundt /i jordbruksområdene i Norge. En kan heller ikke se bort fra at det kan bli forlite jordbruksareal for å bevare diversitet med hensyn til kulturlandskapsartene av fugler. Ved hjelp av fugletellingene på 3Q-flater er det vist at det er en sammenheng mellom areal med jordbruksjord og antall arter av kulturlandskapsfugler som er observert. Datamaterialet viser at det er en økning i antall observerte jordbruksrelaterte fugler med økende jordbruksareal. Det er en betydelig variasjon mellom rutene, men de høyeste forekomstene ble funnet på flater med rund 60 prosent jordbruksjord, og det kan se ut til at det ikke er noen økning på flater med høyere andel jordbruksjord. (Se Engan et.al. (2008) s. 41 for en nærmere dokumentasjon.) Kantsoner Ofte er det skog eller annet vegetert areal rundt jordbruksarealet. Med kun 3 % jordbruksjord i Norge så blir ofte jordbruksarealet liggende som øyer i de andre arealtypene. Kantsoner er kjent for å ha høyere diversitet enn innvendige områder av et habitat (Forman (1995) behandler dette inngående), Dette har lenge vært kjent og for eksempel utnyttet for å øke forekomsten av jaktbart vilt i områder (Leopold, 1933), og kantsones betydning for mange organismer er trukket fram av flere forfattere (bl. a. Kienast, 1993, Duelli, 1997, Laurence og Yensen,1991). Generelt har vi at variasjon i vegetasjonstyper gir større diversitet enn om arealet er et homogent område av kun en type habitat. Hvordan jordbruksarealet er fordelt, har naturligvis mye å si for hvor mye kantsone en får. Gitt at et jorde er på 40 dekar, så har utformingen av dette jordet også noe å si for mengden av kantsone og dermed diversiteten i disse 14

15 områdene. Kantsonen inneholder sjeldent spesialistarter, men er generelt viktige for hverdagslandskapet og de vanligere artene. Videre har vi at rette kantsoner er de mest fattige kantsonene, mens kantsoner med kurver gir flere ulike typer habitater og slike områder blir dermed rikere. Andre faktorer av betydning er solpåvirking og eventuelt helling av arealer. Dette påvirker kanskje først og fremst hvor bred kantsonen er, og dermed arealet med høy diversitet. Diversiteten av et område øker med økende antall områder som ligger i tilknyting til dette området, men når området rundt blir for oppstykket så reduseres diversiteten igjen trolig på grunn og for små habitater. (Risch et.al., 1983). Det vil si at svært fragmenterte områder er forventet å ha mindre diversitet enn de områdene hvor det er en noe mindre oppdeling. Kanteffekten er trolig den avgjørende effekten når en finner at artstetthet er større i små habitater enn i større habitater (Forman, 1995 s.62). Disse forholdene gjør det interessant å se på lengde av kantsone eller tetthet av kantsoner på jordbruksarealet. Dette er studert nærmere i en rekke undersøkelser, og en har utviklet flere indekser som måler dette direkte eller sier noe om mønstret/mosaikken som jordbruksareal kontra annet areal skaper. (Se for eksempel s. 319 i Forman, 1995). Er landbruket en mer eller mindre forstyrrende faktor for andre habitater? Svært mange studier dreier seg om å finne ut hvordan en opprettholder mangfoldet av naturlig dyre- og planteliv i områder med hovedsakelig jordbruksareal. Stepping stones og korridorer i jordbrukslandskapet er ansett som viktige elementer i første rekke for å opprettholde en viss naturlig flora og fauna i dette landskapet dominert av jordbruksaktivitet og sikre spredningsmuligheter for arter som har problemer med å overleve på jordbruksarealene. Både heterogenitet innen de omliggende arealene (som ikke er jordbruksareal) og hvordan arealene er lokalisert forhold til hverandre er avgjørende. Det er klart at for Norge sett under ett så er ikke fulldyrka areal noen dominerende landskapstype. Fokuserer vi imidlertid på mindre områder øker sjansen for at vi finner at jordbruksarealet er den dominerende arealtypen. Her betyr målestokk og trolig også form på utsnittet vi ser på mye, og dette kan brukes til å si noe om hvor mye jordbruksarealet forstyrrer de andre habitatene. Skal vi gjøre noe slikt for hele Norge så er det AR5 som må være kartgrunnlaget. Der står vi fritt til å velge størrelse på ruter, eller å variere størrelse på hva vi ser på. I forbindelse med 3Q har vi erfaring med å bruke ulike indikatorer for hvordan jordbruksarealer er fordelt. Indikatoren for heterogenitet som brukes for 3Q flater er basert på et punktnett med 100 m avstand mellom punktene. Så beregner en antall punkter som faller på samme arealkategori som nabopunktet. I et småskala landskap vil få punkter falle innenfor samme kategori som nabopunktet. Diversitetsindeksene måler mangfoldet av arealtyper/habitattyper i et landskap. Diversitetsindeksene Simpson og Shannon er for eksempel utregnet for 3Q flater. Alle disse indeksene vil være svært avhenging av hvilke arealkategorier (habitattyper) en operer med. 15

16 4.3 Hva kan inngå i en naturindeks for jordbrukslandskapet? Hvilke indekser vi skal operere med er bestemt av hva vi ønsker å måle og hvilke data som er tilgjengelige. Nedenfor er det satt opp en del punkter som vi ser for oss at vi skal ta hensyn til, og diskutert hvilke data som kan brukes for å lage en indeks. 1.a) Indikatoren bør kunne skille mellom intensivt drevne arealer (høy gjødsling) og andre arealer. 1.b) Areal med økologisk drift og andre biodiversitetsvennlige driftsformer. Til en viss grad er b) motpolen til a). Enten a) eller b) må være med, er det mulig så er begge aktuelle. En klar konklusjon fra flere studier er at intensiv jordbruksdrift gir lavere biodiversitet enn mer ekstensiv drift. Nitrogenbruk, avlingsnivå eller bruk av plantevernmidler er imidlertid ikke registrert i nasjonale databaser. Andel av arealet som er drevet økologisk er et mål som er bruk internasjonalt og som er en klar kandidat blant mulige faktorer som skal telle med i en indeks. Vi ønsker å skille ekstensivt jordbruk fra mer intensivt drevet jordbruk siden det er klare indikasjoner på at ekstensivt jordbruk og økologisk jordbruk er betydelig bedre enn intensivt jordbruksdrift med hensyn til biologisk mangfold, mens det ikke er en like klar forskjell på ekstensiv drift generelt og økologisk drift. Gjødsling skal registres i bøndenes egne registringer/gjødselsplaner, men dette er ikke informasjon som i dag samles inn sentralt. Total produksjon av korn og bruk av gjødsel finnes i Totalkalkylen for norsk jordbruk, men dette er ikke fordelt på regioner. Den eneste databasen for hva som dyrkes hvor er produksjonstilskuddssøknaden. Her registreres hvilke vekstkategori en dyrker, og arealet av dette. I tilegg skiller en ut økologisk areal, i tilegg til husdyr og antall husdyr som er regnet for økologiske. Dyretetthet er en annen indikator som kan benyttes for å skille mellom intensivt drevne grasarealer og andre områder. En annen mulig datakilde kan være Kukontrollen. Kukontrollen omfatter en høy andel av melkeprodusentene i Norge, og kan derfor bli brukt til å si noe om intensiteten i melkeproduksjonen, for eksempel på fylkesnivå og i mange tilfeller på kommunenivå. Driftsgranskingene i jordbruket er en annen årlig innsamling av regnskapsdata, for eksempel for regnskapsåret 2006 ble det samlet data fra 912 bruk. Her regner en ut avlingsnivå for de viktigste sortene korn og ytelse per ku for en del grupper av bruk. Dataene blir publisert årlig og det regnes ut gjennomsnittlig avling for ulike størrelsesgrupper i ulike regioner. Tabellene er tilgjengelig på internett. Grunnlagsmaterialet er det NILF som disponerer. 2) Indikatoren bør premiere en noe variert arealbruk/rotasjoner og/eller flerårige vekster (eng/beite). Som nevnt ovenfor, søknad om produksjonstilskudd skiller mellom frukt, grønnsaker, potetareal, enkelte kornslag og det som er enten eng eller beite. Dette er data som finnes per driftsenhet. Til en viss grad kan driftsenheter gå på tvers av kommuner, men det er trolig ikke en stor feil om en antar at driftsenheten har samme areafordeling i alle kommuner. 3) Andelen av semi-naturlig areal viser flere studier at er viktig for biologisk mangfold, i denne sammenhengen kan det også være interessant å ta høyde for hva slags type restareal vi har med å gjøre. Både kvalitet og mengde av restarealene rundt jordbrukslandskapet har betydning for det biologiske mangfoldet. I hvilken grad kan vi måle dette? Flere enkeltelementer er trukket fram som viktige i forhold til biologisk mangfold fordi de er viktige som leveområder for enkelte arter i jordbrukslandskapet. Eksempler er dammer, steingjerder og steinrøyser som har spesiell betydning for dyre- og plantelivet, åkerholmer og åkerreiner, gamle alleer og spesielle gamle trær. Ofte er det videre ugjødsla og lysåpne områder rundt arealene som er i aktiv drift, rundt for eksempel hus, bygningsruiner, ulike kulturminner og steiner. Dette gir et annet biologisk mangfold enn hva vi vil finne i skogen og på produksjonsarealene. Bygninger, kulturminner, steingjerder og solitære trær er faktorer som det til dels finnes nasjonale databaser over, men kvaliteten varierer. Det er slike faktorer som ble trukket fram i forprosjektet til dette arbeidet (se NINA rapport 426). I tillegg vil flate arealer og bakkede arealer gi ulike typer leveområder, og dette er noe vi kan fange opp med å bruke helning fra en høydemodell. 16

17 4) Storskala eller småskala jordbruksareal og kantsoner. For å skille norsk jordbruksareal i storskala og småskala områder, så trengs en kartdatabase med arealtyper. Vi vil bruke AR5 siden det er en heldekkende database for jordbruksarealet, som også skal oppdateres framover. På dette kartgrunnlaget kan vi beregne kantsoner, og differensiere mot ulike typer habitater på bakgrunn av AR5. Det er utviklet en rekke indekser som sier noe om jordbruks/arealmosaikken det vil si diversiteten (se også Magurran 1988). For det første er det flere faktorer en kan måle, kandidater er for eksempel heterogenitetsindeksen (hix), Shannons diversitetsindeks m.fl., kantsoner generelt per arealenhet, og kantsoner av ulike typer per arealenhet. For mange av indeksene har det også betydning for tolkningen hvilke arealgrupper en aggregerer før en gjør disse beregningene. Uansett, verdiene kan brukes til å klassifisere arealene i ulike typer som vi må kunne relatere til potensialet for biologisk mangfold. Jordstykkestørrelse i AR5 er også et mål som sier noe om hvor storskala landbruk vi har med å gjøre med. CORINE er et heldekkende kart som nå også er tilgjengelig for Norge. Vi finner imidlertid langt færre detaljer i CORINE enn i AR5. CORINE er uegnet til å beregne faktisk lengde på kantsoner etc., selv om vi forventer at det vil være en viss sammenheng. Siden minstestørrelsen på en arealtype i CORINE er 250 dekar så er det mye annet areal innen de ulike arealtypene som har å gjøre med landbruk, og også en del landbruk innenfor andre områder. CORINE er ikke egnet for å se på kantsoner direkte, men det er klart at jordbruksarealer som faller inn i en av arealklassene i CORINE har en viss type mosaikk/struktur på jordbruksarealene. Det en for eksempel mulighet å bruke CORINE klassene som en arealklassifisering av jordbruksjorda i AR5, eventuelt bruke en tilsvarende metodikk for å fordele jordbruksareal i visse typer jordbrukslandskap. For eksempel er det slik at den arealtypen i CORINE med jordbruk som er mest vanlig i Norge, inneholder i snitt kun 30 % jordbruksjord i AR5 (Aune-Lundberg og Strand, 2010). 5) Indeks basert på totalt jordbruksareal i området som kan lages for å reflektere diversiteten av kulturlandskapsfugler, og eventuelt brutto avgang og tilgang av jordbruksareal som vil bety mest for mer stedbundne arter. Skal vi velge en indikator som ligner på en som er i bruk internasjonalt, så bør vi vurdere å lage en som er identisk framfor en som avviker noe. Netto tilgang og avgang av jordbruksjord er inkludert i OECDs indeks. Dette er imidlertid indekser for land, og ikke deler av land. Vi bør samtidig vurdere om netto endringer er mer informative, se forslaget ovenfor. Til tross for at totalt jordbruksareal i Norge har holdt seg relativt stabilt, og faktisk økt en periode, så er det arealer som går ut av drift samtidig som det er arealer som kommer til. For Nord-Norge så ser vi at det er en større avgang desto lengre nord en kommer, og at kystområder i Finmark og fjellområdene nok er mest utsatte for nedlegging (Puschmann og Stokstad, 2010). Imidlertid er det også store lokale variasjoner, med flytting av jordbruksjord innen samme administrative område. Det er en utbredt oppfatning at vi har marginale områder når det gjelder fortsatt jordbruksdrift både i Finnmark og i Østfold. Vi forventer at det er en tendens til at små, og uregelmessige områder gror igjen, mens det blir flere større sammenhengende områder i drift. En slik utvikling forventer vi har en negativ virkning på det biologiske mangfoldet i jordbrukslandskapet og dette bør kunne fanges opp med en indeks. 17

18 5. DATAKILDER Datakildene som er benyttet til å beregne indeksverdier for gårdslandskapet i kommuner i Sør-Trøndelag er: AR5 (arealressurskart), søknad om produksjonstilskudd (PT-data), jordbrukstellingene, Felles KartdataBase (FBK) og Skog og landskaps landskapsovervåking av jordbrukets kulturlandskap (3Qregistreringene). Disse datakildene er beskrevet kort nedenfor. For de fleste verdiene har vi brukt data fra AR5 eller søknad om produksjonstilskudd. For å kunne gå bakover i tid er også jordbrukstellingene aktuelle datakilder. Valgene av datakilder er basert på målsetningen om å kunne beregne tall for hele landet, og i størst mulig grad også presentere indikatorer på kommunenivå. Videre bør det være data som en forventer vil bli oppdatert framover, og det skal også gjerne finnes sammenlignbare data bakover i tid. 5.1 AR5-arealressurskart for Norge AR5 er i ferd med å bli et heldekkende kart for alle jordbruksområder i Norge. Vi foreslår å bruke AR5 for en rekke indikatorer som for eksempel lengde på kantsoner. Dette er også et kart som vil oppdateres kontinuerlig, og Skog og landskap vil lagre års-kopier av dette kartgrunnlaget. Arealklassifiseringen i AR5 viser brukspotensialet for arealet. I AR5 er jordbruksarealet inndelt i fulldyrka areal, overflatedyrka areal og beite. Arealklassifikasjonene er nærmere beskrevet i Bjørdal og Bjørkelo (2006). Faktisk bruk av arealene (andel av areal med korn etc.) sier ikke dette datamaterialet noe om. Det er det imidlertid mulig å avlede informasjon om dette på bruksnivå eller for eksempel kommunenivå fra søknad om produksjonstilskudd. I kommuner hvor gårdskart på nett er nyetablert er AR5s arealdefinisjon øvre grense for hva en kan søke arealstøtte for. Det vil si at vi forventer at AR5 vil bli rimelig godt oppdatert med hensyn til nye arealer som blir tatt inn i drift (nydyrking). Når hele jordstykker faller ut av drift, så kan vi registrere dette som en endring i areal det søkes støtte for fra en eiendom. Om areal faller ut av drift som følge av kutting av hjørner etc. vil vi kunne måle dette etter hvert som AR5 oppdateres. De ulike arealklassene i AR5 forventer vi kan gi informasjon om none hovedklasser av habitat som en finner i tilknytning til jordbruksarealet. Derfor er det ikke bare jordbruksarealklassene som er av interesse fra denne datakilden. 5.2 Søknad om produksjonstilskudd Landbruket i Norge er godt dokumentert først og fremst gjennom dataene som samles inn gjennom søknader om produksjonstilskudd i landbruket, men dette dekker likevel langt fra alt det er ønskelig å si noe om i denne sammenhengen. For eksempel er det ingen data om bruk av gjødsel på konvensjonelt dyrket areal i denne datakilden. Det PT-dataene gir informasjon om er areal i drift, areal av de viktigste vekstene, antall dyr av ulike slag, beitebruk og informasjon om hvilke deler av produksjonen som eventuelt er drevet økologisk. Dette er data som samles inn årlig og som geografisk er koblet til driftssenteret for driftsenheten. Sum tall for driftsenheten på kommunenivå er tilgjenglige på internett via SLFs hjemmeside. De aller fleste driftssentre er imidlertid koordinatfestet og vi forslår derfor å bruke data per driftsenhet. Ettersom andelen av leiejord har vært økende i mange deler av Norge de senere år er det i tillegg nyttig at det i dataene angis på hvilke eiendommer arealene som driftsenheten driver faktisk ligger. Dette er en god 18

19 kilde for å se på fordelingen av arealbruken innenfor en definert geografisk sone. Det er en viss variasjon mellom år i hvilke data som er samlet inn, da dette er en følge av hvilke former for landbruksstøtte som gis, men fra og med 1999 har en tilgang til data som i stor grad er sammenlignbare. 5.3 Jordbrukstellingene Jordbrukstellingene er en innsamling av data om arealbruk og antall dyr som gjennom lang tid er gjennomført av Statistisk sentralbyrå (SSB). I år, 2010, gjennomføres en jordbrukstelling, mens den forrige jordbrukstellingen var for 11 år siden. Jordbrukstellingen har fram til og med 1999 vært gjennomført med 10 års intervall. Jordbrukstellingen skal dekke all jordbruksaktivitet i Norge, ikke bare den som medfører at driveren søker om for eksempel arealstøtte. Dataene er derved, i motsetning til PTdataene, uavhengige av støtteordingene i jordbruket. Antall dyr av ulike slag, og en litt grov inndeling av arealbruken kan finnes i jordbrukstellingene over tid. I dag er imidlertid også PT-dataene en viktig kilde for å lage jordbrukstellingsdata - hvilket betyr at det også er mulig å følge en del variabler som vi finner i dagens PT-data bakover i tid ved hjelp av jordbrukstellingene. Vi har her benyttet et datasett fra Statisk sentralbyrå hvor en har aggregert data for å gi data tilbake i tid med kommuneinndelingen for Felles kart database (FKB)- Vann og naturinfo Denne databasen ble benyttet i en pilotstudie ved Skog og landskap og kan være en kilde til å se på hva som finnes av utvalgte enkeltelementer som man antar har betydning for plante- og dyrelivet i gårdslandskapet. I forprosjektet ble store (innmålte) stein, enkelt-trær, hekker og alleer i en 100 meter bred buffersone rundt/i jordbruksarealet inkludert i tillegg til stillestående og rennende vann innenfor buffersonen. Registrerte trær i databasen i Sør-Trøndelag viste seg imidlertid i hovedsak å være trær i byer og tettsteder, og de er derfor lite relevant å ta med i en indeks for gårdslandskapet. Vi har imidlertid benyttet registreringene av steingjerder innen jordbruksarealet Q - Overvåking i jordbrukets kulturlandskap 3Q-flatene er flater som overvåkes i regi av overvåkingsprogrammet for jordbrukets kulturlandskap, et utvalgsbasert overvåkingsprogram som driftes av Skog og landskap. Flatene er plukket ut fra et 3x3km rutenett som dekker hele landet. Flater på 1x1 km som har jordbruksareal på senterpunktet er plukket ut og kartlagt. Kartleggingen av arealdekke på flatene er basert på tolking av flybilder. Den første kartleggingen er basert på flyfoto fra 1998 til omtrent 2002, med gjentak etter primært 5 år. I løpet av 2011 vil alle fylker være ferdig kartlagt 2 ganger. I kartleggingen benyttes bilder fra omløpsfotograferingen av Norge. Framover i tid er det planlagt å refotografere hele Norge i løpet av 5 år. Det vil si at det vil finnes et fotomateriale for å kunne oppdatere 3Q-kartene framover også. Det er imidlertid ikke avgjort når ny registrering starter. Det vil trolig være 7-10 år mellom framtidige fotodatoer som blir tolket og siste 3Q-registrering. En stor fordel med 3Q-kartene framfor AR5 når vi vil se på endringer over tid er at 3Q-kartene er knyttet til fotograferingen på et gitt tidspunkt. I tilegg har 3Q-kartene andre og flere detaljer med hensyn til arealoppdeling sammenlignet med AR5. For eksempel vil smale kantsoner som er linjer i 3Q ofte ikke være synlige i AR5. 19

20 I indeksgrunnlaget har vi brukt 3Q-data for å si noe om størrelsen på jordstykkene. Imidlertid må kommunedata baseres på at en utleder dette fra registreringer over et større område da det er få kommuner med tilstrekkelig antall flater til å gi et godt estimat på kommunenivå. Jordbruskregioner (fra Referansesystem for landskap se Puschman m.fl. (1999)), går på tvers av fylker og kommuner. Vi finner ofte større variasjoner i landskapet mellom jordbruksregioner enn mellom fylker i tilstøtende områder, noe som indikerer at jordbruksregionene er mer homogene enn fylkene når det gjelder jordbruket. Derfor kan det være aktuelt å utlede tall for kommuner ut fra anslag over jordstykkestørrelsen i de ulike jordbruksregioner. 20

For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter (og utfordringer) og betyr så mye for så mange må vi vite hva vi har.

For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter (og utfordringer) og betyr så mye for så mange må vi vite hva vi har. Landskapselementer i jordbrukets kulturlandskap hva hvor hvordan Wenche Dramstad Foto: Wenche Dramstad, Skog og landskap Overvåking For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren

Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren Til Kristian Moseby Fra Stein Turtumøygard Dato: 19. februar 2016 Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren Som avtalt har vi gjort en GIS basert beregning av maksimal lengde buffersoner

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Klaus Mittenzwei 12.02.2015 Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Arbeidsforbruk i jordbruket er beregnet på grunnlag

Detaljer

Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis.

Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis. Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis. Oskar Puschmann og Grete Stokstad Norsk institutt for skog og landskap Landskapsovervåking nå og framover Lillestrøm 11-11-09

Detaljer

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart 1/2011 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) Arealressurskart AR5, AR50, AR250, CLC Hva er et arealressurskart? Et arealressurskart viser arealressurser med forskjellige klasseinndelinger og ulik nøyaktighet avhengig

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

FUGLER I JORDBRUKSLANDSKAPET. Wendy Fjellstad & Christian Pedersen

FUGLER I JORDBRUKSLANDSKAPET. Wendy Fjellstad & Christian Pedersen FUGLER I JORDBRUKSLANDSKAPET Wendy Fjellstad & Christian Pedersen Hvorfor fugl? Fugler er en dyregruppe som globalt sett er en mye brukt og godt egnet indikator Gode indikatorer på mange miljøfaktorer

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede

Detaljer

Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Forvaltning av moskus på Dovrefjell 1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

omtanke Hvordan bør man restaurere/bygge for å få til leveområder for flora og fauna, og hva er det optimale fra et økologisk synspunkt?

omtanke Hvordan bør man restaurere/bygge for å få til leveområder for flora og fauna, og hva er det optimale fra et økologisk synspunkt? Vann er grunnlaget for liv, å bygge gode leveområder krever omtanke Jonathan E. Colman Sentrale spørsmål/utfordringer Hvordan bør man restaurere/bygge for å få til leveområder for flora og fauna, og hva

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Miljøverdi og sjøfugl

Miljøverdi og sjøfugl NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Har kartlagt artsmangfoldet i regnskogen

Har kartlagt artsmangfoldet i regnskogen Pressemelding fra NINA 13.12.2012: Har kartlagt artsmangfoldet i regnskogen Som eneste nordmann blant et internasjonalt team på 102 forskere har Frode Ødegaard kartlagt det biologiske mangfoldet i en tropisk

Detaljer

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Landskapsovervåkning nå og framover Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Kristin Ø. Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Lillestrøm,

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning

Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning Knut Krokann Jubileumsseminar driftsgranskingene, 13. desember 2011 Bakgrunn Disposisjon Hvordan er driftsgranskingene (DG) brukt i problemstillinger

Detaljer

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning Petter Marum og Kristin Daugstad Bevaringsformer Ex situ In situ Ex Situ bevaring Ex situ bevaring omfatter bevaring av genetisk materiale utenfor populasjonens

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Naturindeks for Norge

Naturindeks for Norge Naturindeks for Norge Hva, hvordan, hvorfor? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Presentasjon for DN 22..5 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt å stanse tap av biologisk

Detaljer

Overvåking av jordbrukslandskapet Akershus, Vestfold og Østfold. Grete Stokstad

Overvåking av jordbrukslandskapet Akershus, Vestfold og Østfold. Grete Stokstad Overvåking av jordbrukslandskapet Akershus, Vestfold og Østfold Grete Stokstad Landskapsovervåking 2014, Lillestrøm 12.11.2014 Oversikt Om landskapsovervåkingen - 3Q Arealendringer Oppstykking Jordstykkestørrelse

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

FULLDYRKA AREAL OG KORNAREALER PÅ ØSTLANDET

FULLDYRKA AREAL OG KORNAREALER PÅ ØSTLANDET Rapport fra Skog og landskap 14/2014 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- FULLDYRKA AREAL OG KORNAREALER PÅ ØSTLANDET -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Biodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik

Biodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik Biodiversitet Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik Biodiversitet - Biologisk mangfold «begrep som omfatter alle variasjoner av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr

Detaljer

Kornproduksjon i Vestfold

Kornproduksjon i Vestfold Kornproduksjon i Vestfold Kilde: SSB Når både kornareal og avling per dekar synker, så blir kornproduksjonen i fylket betydelig mindre (se dokumentasjon videre i presentasjonen). Det samme skjer i de andre

Detaljer

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015 Prosjekt Østensjøvann Rapport fosforindeks Høsten 2015 1 Bakgrunn Fosfor er et viktig næringsstoff for alger i våre vassdrag og tilførsel av fosfor bidrar derfor til økt algevekst som i sin tur kan føre

Detaljer

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!

Detaljer

Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN)

Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN) Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN) Fastmark- og våtmarkssystemer Anders Bryn Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo Soria Moria, Oslo 15. april 2015 Stort behov for stedfestet informasjon

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre Fagartikkel Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen Det er stor oppmerksomhet om bevaring av det biologiske mangfoldet i skog, noe som har ført til økt kartlegging og formidling

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Hvor effektiv er norsk jordbrukspolitikk?

Hvor effektiv er norsk jordbrukspolitikk? Hvor effektiv er norsk jordbrukspolitikk? Ivar Gaasland, Samfunns- og næringslivsforskning, Bergen 25. November 2010 Seminar, SLF og NILF Bakgrunn (1) Doktorgradsavhandling: Essays on the inefficiency

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og KLAGE PÅ VEDTAK I NYDYRKINGSAK GNR 63 BNR 1 I SANDNES KOMMUNE

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og KLAGE PÅ VEDTAK I NYDYRKINGSAK GNR 63 BNR 1 I SANDNES KOMMUNE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201004576 : O: 1102-63-1 : Arve Fløysvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og 15.03.2011 5/11 innlandsfiskenemnd KLAGE

Detaljer

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Innhold Bevaringsmål og øvrig arbeid med verneområdeforvaltning Utfordringer for

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Fugler i jordbrukslandskapet. Utvikling og betydning av endringene

Fugler i jordbrukslandskapet. Utvikling og betydning av endringene Fugler i jordbrukslandskapet. Utvikling og betydning av endringene Christian Pedersen, Lillestrøm, Onsdag 12. november 2014 Foto: Thor Østbye Hvorfor fugl? Fugler er en dyregruppe som globalt sett er en

Detaljer

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,

Detaljer

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet?

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? SteinErikLid,juni2014 I ulike sammenhenger dukker det opp offentlige meningsytringer som indikerer

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. 1 For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. Det forutsetter også at negativ utvikling for det biologiske mangfoldet må få konsekvenser for forvaltningen og medføre

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I

Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I Husdyrbeiting i utmarka virker inn på det biologiske mangfoldet. Undersøkelser av plantemangfoldet i utmarka viser at husdyrbeiting kan påvirke det biologiske

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune

Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013 Oppdragsgiver: Innherred Samkommune 1. Forord På oppdrag for Innherred samkommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede

Detaljer

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult).

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult). Notat Vår ref.: Leif Appelgren Dato: 27.10.14 Prosjekt Forus næringspark B5 Innledning På oppdrag fra Asplan Viak har Ecofact utført en kartlegging av naturmangfold i område B5 i Forus næringspark i Sandnes

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nord-norsk landbruk i et endret klima Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland

Detaljer

3Q BIOLOGISK MANGFOLD I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP

3Q BIOLOGISK MANGFOLD I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP Dokument fra Skog og landskap 01/2008 3Q BIOLOGISK MANGFOLD I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP Status og utviklingstrekk Gunnar Engan, Harald Bratli, Wendy Fjellstad og Wenche Dramstad Dokument fra Skog og landskap

Detaljer

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Denne avlsplanen erstatter avlsplan for NBK for perioden 2002 2007, og er vedtatt av Årsmøtet i 2007. Avlsplanen inneholder en vurdering av effekten

Detaljer

Europeiske villreinregioner

Europeiske villreinregioner Europeiske villreinregioner Presentasjon for nye villreinnemnder i nordre del av Sør-Norge Dovre 4. februar 2016 Av Hans Olav Bråtå Østlandsforskning E-mail: hob@ostforsk.no Europeiske villreinregioner

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10

Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Plannavn: 20150003 Detaljplan for Haug gård Utført av: Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS Dato: 08.03.17 1. Hvilke økosystemer, naturtyper

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Innspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag

Innspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag 8. februar 2017 Innspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag Gjennom jordbruksmeldingen utpeker regjeringen økt effektivitet og større matproduksjon som et hovedmål for jordbruket.

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

MILJØPLANER TORMOD SOLEM LANDBRUKSKONTORET I FOLLO. www.follolandbruk.no

MILJØPLANER TORMOD SOLEM LANDBRUKSKONTORET I FOLLO. www.follolandbruk.no MILJØPLANER TORMOD SOLEM LANDBRUKSKONTORET I FOLLO BAKGRUNN FOR MILJØPLANER FORSKRIFT OM MILJØPLAN FASTSATT AV LANDBRUKSDEPARTEMENTET 15. JANUAR 2003 MED HJEMMEL I JORDLOVEN AV 12. MAI 1995. ENDRET I FORSKRIFT

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Resistens; forekomst og forvaltning, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - resistens Innhold FOREKOMST, ANTALL ARTER... 2 HVA KOMMER RESISTENS AV?... 2 PROBLEMETS OMFANG...

Detaljer

Atomberedskap i landbruket Tiltak i planteproduksjon. Sellafield seminar Svanger 10.3.2015. Arne Grønlund Bioforsk Miljø

Atomberedskap i landbruket Tiltak i planteproduksjon. Sellafield seminar Svanger 10.3.2015. Arne Grønlund Bioforsk Miljø Atomberedskap i landbruket Tiltak i planteproduksjon Sellafield seminar Svanger 10.3.2015. Arne Grønlund Bioforsk Miljø Planteproduksjonen i landbruket sårbar mot atomhendelser Produksjonen foregår på

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For

Detaljer

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Gir økt temperatur økt matprodukjon? Gir økt temperatur økt matprodukjon? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi 06.06.2016 1 1 JULI 2015: Tre institutter ble til NIBIO Ca 700 ansatte Hovedkontor campus Ås Lokaliteter

Detaljer

NOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning

NOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning NOTAT Oppdrag 1350022771-003 Kunde MOVAR Notat nr. 1 Dato 2018/02/02 Til Fra Kopi Anna M. Næss Såner brannstasjon, naturmangfold Dato 2017/02/02 1. Innledning I forbindelse med planlegging av ny brannstasjon

Detaljer

Produktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema.

Produktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Alle Naturområde (ID=300) Naturlike områder som det skal tas hensyn til

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Audun Korsæth, Bioforsk Øst Peter Dörsch, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap, UMB Disposisjon Hva er lystgass

Detaljer

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss

Detaljer

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer