Ikke-finansiell rapportering knyttet til samfunnsansvar i mindre bedrifter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ikke-finansiell rapportering knyttet til samfunnsansvar i mindre bedrifter"

Transkript

1 Rapport 2011 Ikke-finansiell rapportering knyttet til samfunnsansvar i mindre bedrifter En empirisk studie av dekning av arbeidsmiljø, likestilling og ytre miljø i styreberetninger blant 200 norske selskaper med mindre enn 50 ansatte Ansvarlig for utgivelse og gjennomføring av undersøkelsen Caroline D Ditlev-Simonsen Institutt for Offentlige Styringsformer, Handelshøyskolen BI

2

3 Sammendrag Studier av hvordan bedrifter forholder seg til og rapporterer om samfunnsansvar eller Corporate Social Responsibility (CSR), har så langt hovedsakelig vært fokusert på større bedrifter. Små og mellomstore bedrifter (SMB) sitt arbeid med CSR har fått lite oppmerksomhet. Samtidig er det slike mindre bedrifter som representerer hoveddelen av bedrifter i Norge i dag. 98 % av landets bedrifter har færre enn 50 ansatte. Denne studien ser nærmere på hvordan 200 tilfeldig utvalgte bedrifter med mellom 1 og 49 ansatte forholder seg til samfunnsansvar. Fokuset er satt på hvordan disse bedriftene forholder seg til arbeidsmiljø, likestilling og ytre miljø i styrets årsberetninger for 2009, med referanse til Regnskapsloven 3-3. Resultatene viser at nesten alle bedriftene nevner de tre begrepene, arbeidsmiljø, likestilling og ytre miljø, i sine årsberetninger, men relativt få opplyser om konkrete tiltak på områdene. Bare henholdsvis 10 og 20 prosent av bedriftene opplyser om konkrete tiltak når det gjelder arbeidsmiljø og ytre miljø. Når det gjelder likestilling har ingen av bedriftene igangsatt noen konkrete tiltak. Konkrete eksempler på hvordan bedrifter forholder seg til arbeidsmiljø, likestilling og ytre miljø presenteres i denne rapporten. I tillegg til å representere et bidrag til forskning, avdekker studiet også forhold og tilstander som kan være nyttig for bedrifter og myndigheter. Rapporten kan benyttes av SMB til å benchmarke seg i forhold til funnene, samt bli inspirert til videre arbeid. Fra et slikt perspektiv kan rapporten benyttes i workshops om samfunnsansvar og andre initiativ myntet på SMB. Videre kan funnene benyttes som pilot for videre og dypere studier samt utvikling av undervisning på området. For myndigheter kan kjennskap til SMBs forhold til samfunnsansvar være en indikasjon på tilstanden i markedet og være nyttig for å vurdere om det er behov for tiltak på området. 1

4 Takk Takk rettes til Nina Fretheim og Rigmor Lund, BI Bibliotek og Proff Forvalt, for fremskaffelse av årsrapporter. Elisabeth Støve, vitenskapelig assistent og masterstudent på BI, takkes for nedlasting, evaluering og sortering av de 200 årsberetningene til selskapene som er vurdert i denne rapporten. Elin Staurem, vitenskapelig assistent og administrasjonsansvarlig for BI Senter for bedriftens samfunnsansvar, takkes for lay-out redigeringer. Rapporten er delvis finansiert av Innovasjon Norge og BI Senter for bedriftens samfunnsansvar. Oslo 7. mars 2011 Caroline D. Ditlev-Simonsen 2

5 Innhold Sammendrag... 1 Takk... 2 Innledning... 4 Bedrifter og foretak i Norge... 5 Krav til rapportering om ikke-finansielle forhold... 7 Metode og data... 9 Fremgangsmåte... 9 Basis for vurdering... 9 Funn Arbeidsmiljø Likestilling Ytre miljø Diskusjon og konklusjon Referanser

6 Innledning Interessen for bedrifters samfunnsansvar (corporate social responsibility - CSR) får stadig mer oppmerksomhet. I dag forventes det at bedrifter påtar seg et ansvar utover det å holde lover og regler og tjene penger (Brammer and Millington 2004, Idowu and Papasolomou 2007). CSR har diverse definisjoner (Dahlsrud 2006), men miljø, menneskerettigheter, etikk, korrupsjon, ansattes rettigheter, donasjoner, frivillig arbeid, bidrag til nærmiljø og forhold til leverandører, er elementer som ofte blir sett på som en del av CSR. I respons til forventninger om CSR rapporterer bedrifter i økende grad på området. Fra færrre enn 50 ikke-finansielle rapporter publisert i 1992, ble det skrevet over 4300 slike rapporter i I dag er det vanlig for større bedrifter internasjonalt å rapportere om sitt samfunnsansvar (Ditlev-Simonsen 2010). I Norge er bedrifter i henhold til Regnskapsloven pålagt å rapportere om ikke-finansielle forhold knytte til det ytre miljø og sosiale spørsmål relatert til arbeidsmiljø, likestilling, diskriminering og ytre miljø i årsberetningen (Regnskapsloven). Allikevel viser forskning at bare et mindretall av de 100 største bedriftene i Norge oppfyller disse kravene (Ruud et al. 2005). Med utgangspunkt i Stortingsmelding nr. 10 ( ) om samfunnsansvar, er det kommet forslag til krav om ytterligere samfunnsrapportering. Rapporten til Finansdepartementet Krav til rapportering om samfunnsansvar ble lansert i oktober Dette lovforsalget om samfunnsrapportering kommer allikevel bare til å angå litt over 700 av de største bedriftene i Norge. I Norge er det i dag nesten bedrifter. Av disse har færre enn 8000 bedrifter 50 eller fler ansatte (SSB 2010). Mindre enn 2 prosent av norske bedrifter har altså 50 eller fler ansatte. Dette innebærer at det er de mange små bedriftene med få ansatte som til sammen representerer den største delen av norsk næringsliv. Det har vært lite forskning innen samfunnsansvar blant disse små og mellomstore bedriftene og vi vet derfor lite om hvordan de forholder seg til dette. Det er det denne studien planlegger å se nærmere på. Mer konkret vil vi studere årsberetninger fra 200 tilfeldig utvalgte bedrifter med under 50 ansatte. Rapporten er organisert på følgende måte. Først gis det en beskrivelse av sammensetningen av norske bedrifter i henhold til antall ansatte og organisasjonsform. Deretter gis det en oversikt over format og krav til ikke-finansiell rapportering. Neste kapittel er om metode og data anvendt, før funnene presenteres. Til slutt blir funnene diskutert og noen forslag til tiltak blir lagt frem. 4

7 Bedrifter og foretak i Norge I Norge er det nå bedrifter (SSB 2010). De fleste av disse har ingen ansatte. Den nest største gruppen er de med 1-4 ansatte. Tabell 1 og figur 1 gir en oversikt over antall bedrifter i forhold til antall ansatte. Tabell 1: Antall bedrifter i forhold til antall ansatte (SSB 2010) Bedrifter i alt Uten ansatte 1-4 ansatte 5-9 ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte og over 1-4 ansatte (53%) 5-9 ansatte (20%) ansatte (14%) ansatte (9%) 50 + ansatte (4%) Figur 1: Fordeling av antall ansatte i bedrifter med ansatte Foretak kan ha diverse former, som innebærer forskjellige grader av ansvar og aktiviteter. Som det kommer frem av Figur 2, er aksjeselskap (AS) den viktigste organisasjonsformen, med 45% av alle foretakene. Videre, som det kommer frem av Figur 3 er det flest ansatte i ASer. Disse har 82% av de ansatte. 5

8 2 % 2 % 7 % 45 % Aksjeselskap (AS) - 45% Enkeltpersonforetak (ENK) - 44% 44 % Ansvarlig selskap (ANS) - 2% Selskap med delt ansvar (DA) - 2% Andre organisasjonsformer 7% Figur 2: Foretak etter organisasjonsform, 2009 (SSB 2010) Aksjeselskap (AS) - 82% Enkeltpersonføretak - 4% Allment aksjeselskap (ASA) - 3% Andre organisasjonsformer - 11% Figur 3: Ansatte etter organisasjonsform, 2009 (SSB 2010) Bedrifter med mellom 1 og 49 ansatte organisert som AS er derfor den største enhet av bedrifter med ansatte, og den gruppe bedrifter som denne studien vil fokusere på. 6

9 Krav til rapportering om ikke-finansielle forhold Vi har sett en stor økning i ulike alternativer for oppsett av ikke finansiell rapportering. Global Reporting Initiative (GRI) og Global Compact (GC) er to fremgangsmåter som benyttes stadig oftere av større bedrifter. Det å benytte disse fremgangsmåtene og formatene er i utgangspunktet frivillig, men etter hvert har de i noen land også blitt påbudte igjen for større selskaper (Finansdepartementet 2010). I Norge er det foreslått å formalisere bruken av GRI og GC i samfunnsansvarsrapportering (Finansdepartementet 2010), men p.t. er det bare Regnskapsloven som beskriver hva bedrifter er pålagt å rapportere i henhold til når det gjelder arbeidsmiljø, likestilling og det ytre miljø. I regnskapsloven stilles det strengere krav til store foretak enn til små foretak. Små foretak etter regnskapsloven oppfyller minst to av disse tre kravene: 1). Salgsinntekter mindre enn 70 millioner kroner, 2). Balansesum mindre enn 35 millioner kroner og/eller 3). Færre enn 50 ansatte målt i gjennomsnittlig antall årsverk i regnskapsåret (Altinn 2011). Årsberetninger vi har vurdert i dette studiet er i hovedsak små foretak, og vi vil derfor forholde oss til den delen av Regnskapsloven 3-3 som har med små foretak å gjøre (se tekstboks 1). Avsnittet om diskriminering gjelder bare bedrifter med mer enn 50 ansatte. Da denne studien skal se på selskaper med under 50 ansatte har vi sett bort fra dette avnittet. Som det går frem av 3-3. Årsberetningens innhold for små foretak stilles det løse og lite konkrete krav til hva deres årsberetning skal inneholde. Hvordan små bedrifter tolker disse kravene og hvordan de følger dem opp er det denne studien skal se nærmere på. 7

10 Tekstboks 1: Relevante utdrag fra Regnskapsloven Lov om årsregnskap m.v. (Regnskapsloven) - Kapittel 3. Årsregnskap og årsberetning 3-3. Årsberetningens innhold for små foretak Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om skader og ulykker. Regnskapspliktig som i regnskapsåret har sysselsatt minst 5 årsverk, skal i tillegg opplyse særskilt om sykefravær. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Foretak som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, skal redegjøre for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger. For små foretak som utarbeider konsernregnskap, skal årsberetningen også dekke virksomheten i konsernet. Tilføyd ved lov 10 des 2004 nr. 81 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 10 des 2004 nr. 1610, med virkning for regnskapsår påbegynt 1 jan 2005 eller senere), den tidligere 3-3 ble ny 3-3a, endret ved lover 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 20 juni 2008 nr. 42 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 20 juni 2008 nr. 631). (Regnskapsloven) 8

11 Metode og data Fremgangsmåte Dette er en eksplorativ og deskriptiv pilotstudie. Vi startet med en pre-pilotstudie der årsberetningene til et tilfeldig utvalg av 30 selskaper med inntil 249 ansatte (5 selskaper med 1-4 ansatte, 5 selskaper med 5-9 ansatte, 5 selskaper med ansatte, 5 selskaper med ansatte, 5 selskaper med ansatte og 5 selskaper med ansatte) ble vurdert for å få en oversikt over format og innhold i årsberetninger for Det kom raskt frem at frivillige tiltak som omhandlet etikk, korrupsjon, etisk handel, menneskerettigheter osv. var marginalt dekket i disse årsberetningene, og bare blant selskaper med mer enn 50 ansatte. Samtidig kom det frem at lovpålagte tiltak innen arbeidsmiljø, likestilling og ytre miljø, også i liten grad var dekket. I stedet for å studere forhold til samfunnsansvarsrelaterte saker som går utover det lovpålagte, ble det dermed mer relevant å se til hvilken grad selskaper faktisk oppfyller eksisterende krav til rapportering innen arbeidsmiljø, likestilling og ytre miljø. Av pre-pilotprosjektet viste det seg altså at dette slett ikke alltid var tilfellet, snarere tvert i mot. Videre så vi behovet for å studere en mer homogen gruppe. Vi bestemte oss derfor for å fokusere på bedrifter med mellom 1 og 49 ansatte, som representerer 96% av alle bedrifter med ansatte. Med basis i kapasitet og budsjett, bestemte vi oss for å studere 200 bedrifter. Da hoveddelen av bedrifter med ansatte har 1-4 ansatte, valgte vi å stratifisere datauttrekk i henhold til antall ansatte. På denne måten sikret vi at bedrifter med flere ansatte også ble representert. Det var Proff Forvalt som var ansvarlig for uttrekk. Til å stratifisere benyttet vi SSB sine fire kategorier for bedrifter med mellom 1-49 ansatte, og bedriftene representert i dette studiet er dermed av følgende sammensetning: 50 bedrifter med 1-4 ansatte, 50 bedrifter med 5-9 ansatte, 50 bedrifter med ansatte og 50 bedrifter med ansatte. Basis for vurdering Med referanse til Regnskapsloven 3-3 Årsberetningens innhold for små foretak er det tre områder bedrifter med mindre enn 50 ansatte skal rapportere innen; arbeidsmiljø, 9

12 likestilling og ytre miljø. Det skal opplyses om faktisk tilstand på disse områdene og oversikt over igangsatte eller planlagte tiltak på området. For å evaluere til hvilken grad dette er blitt tatt hensyn til, utarbeidet vi konkrete spørsmål knyttet til de tre områdene. Arbeidsmiljø (AM) AM1: Nevner selskapet arbeidsmiljø? AM2: Opplyser selskapet om sykefravær? AM3: Opplyser selskapet om skader/ulykker i sin (tallfestet, inkl. nullskade)? AM4: Har selskapet igangsatt konkrete tiltak innen arbeidsmiljø? Hvis selskapet har igangsatt konkrete tiltak, hva er i så fall disse? Likestilling (LS) LS1: Redegjør selskapet for faktisk tilstand når det gjelder likestilling i virksomheten? LS2: Redegjøres det for tiltak som er iverksatt eller planlegges iverksatt for å fremme likestilling? Hva er i så fall disse planer eller tiltak? Ytre miljø (YM) YM1: Nevner selskapet noe om sin påvirkning av det ytre miljø? YM2: Redegjør selskapet om igangsatt konkrete tiltak knyttet til ytre miljø? Hva er i så fall disse planer eller tiltak? 10

13 Funn Det er ikke opplagt hvordan Regnskapsloven 3-3 skal tolkes. Er det at en bedrift skriver at den er opptatt av at de ansatte skal trives og gjør sitt beste for at dette skal være tilfellet et eksempel på iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet? Er det at nye ansettelser vil bli gjennomført uavhengig av kjønn et eksempel på tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling? Er det at avfall blir levert via offentlige renovasjonsordninger eksempel på tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger? Her har vi benyttet skjønn og flere av utsagnene kan ligge midt mellom kategorier eller tolkes ulikt. Dog er det svært viktig å merke seg at de aller fleste bedriftene bare skriver en setning eller to som relaterer til arbeidsmiljø, likestilling og ytre miljø. Når vi prøver å gi en oversikt over hvordan bedrifter forholder seg til Regnskapsloven 3-3 er målet å gi leser en fornemmelse av status på området. Vi starter med å gi et sammendrag av til hvilken grad bedriftene generelt responderer til spørsmålene beskrevet over (tabell 2). Her har vi avrundet til nærmeste 10 prosent. Deretter vil vi komme med vurdering og eksempler på utsagnene bedriftene benytter som er knyttet til de forskjellige spørsmålene som er stilt. Vi har prøvd å komme med eksempler fra hver av de fire kategoriene av antall ansatte. Uten å ha gjort noen statistisk analyse, er det ikke påfallende mer rapportering om de utvalgte tema blant de mellomstore bedriftene, altså de med antall ansatte mellom Dog viser studier at når vi ser på store bedrifter, er ikke- finansiell rapportering mye mer vanlig (Ditlev-Simonsen 2010). Blant bedrifter med mellom 1 og 49 ansatte, kan det se ut som hvor omfattende de rapporter er avhengig av andre faktorer enn antall ansatte. Tabell 2: Svar i forhold til spørsmål stilt Aktivitet AM1 AM2 AM3 AM4 LS1 LS2 YM1 YM2 Oppfyller (avrundet tall) 100% 80% 80% 10% 90% 0% 100% 20% I resten av dette kapittelet vil vi illustrere hvordan bedrifter nærmer seg Regnskapsloven 3-3 gjennom å gjengi tekst i årsberetningene. Tallene i parentes etter hvert utsagn reflekterer firma nummer. Tall fra 1-99 reflekterer firma med 1-4 ansatte, ansatte, ansatte og ansatte. 11

14 Arbeidsmiljø Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om skader og ulykker. Regnskapspliktig som i regnskapsåret har sysselsatt minst 5 årsverk, skal i tillegg opplyse særskilt om sykefravær. AM1: Nevner selskapet arbeidsmiljø? Nesten alle bedriftene nevnte arbeidsmiljø, typisk i form av setninger som: Styret mener arbeidsmiljøet er tilfredsstillende. (21) Styret mener arbeidsmiljøet i selskapet er tilfredsstillende. (125) Arbeidsmiljøet i selskapet er godt (201) Arbeidsmiljøet betraktes som godt. (303) Som det kommer frem er dette løse formuleringer, presentert som påstander uten dokumentasjon. AM2: Opplyser selskapet om sykefravær? Åtte av ti bedrifter opplyser om sykefravær. Også bedrifter med mindre enn 5 ansatte, som ikke er forpliktet til å rapportere om sykefravær, orienterer om dette. Typiske rapporteringstekster er: I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører selskapet oversikt over totalt sykefravær blant selskapets ansatte. I 2008/2009 har det vært en langtidssykemelding, men ellers ubetydelig sykefravær på bedriften (85) Det har heller ikke vært langvarig sjukdom i 2008/2009 (118) Det har i løpet av inntektsåret 2009 vært sykefravær på 70 dager som utgjør ca. 4,2% av total arbeidstid. (265) Sykefraværet i selskapet var på totalt 85 dager som tilsvarer 1,91 % av total arbeidstid. (317) 12

15 AM3 Opplyser selskapet om skader / ulykker (tallfestet inkludert nullskade)? Omkring åtte av ti bedrifter rapporterer om skader eller ulykker, og gjennom typiske setninger som nevnt nedenfor melder de at det ikke har vært noen ulykker. Ingen meldte om ulykker knyttet til drift. Det har ikke vært noen arbeidsulykker i (79) Det er ikke rapportert skader eller ulykker i løpet av hele driftåret. (157).. og det har ikke vært skader eller arbeidsulykker i tilknytning til selskapets virksomhet. (249) Det har ikke vært skader eller ulykker i (319) AM4: Har selskapet igangsatt konkrete tiltak innen arbeidsmiljø? Spørsmålet om hva et konkret tiltak er kan være uklart. Er det at bedriften er opptatt av arbeidsmiljøet tiltak? Er å ha HMS-fokus et tiltak? Hva med å tilstrebe et godt arbeidsmiljø? De ca 10% av bedriftene som adresserte tema inkluderer de som skriver noe utover at de hadde et godt arbeidsmiljø. Disse tiltakene kan deles i noen forskjellig typer utsagn som vi vil beskrive gjennom eksempler under. Felles for de bedriftene som skrev noe her var hovedsakelig noen løse setninger om at noe er gjort, men uten at det var målbart. Innholdet beskriver ikke noe utover det som er lovpålagt og representerer i hovedsak gode intensjoner: "Enkelte tiltak er iverksatt for å bedre arbeidsmiljøet for den enkelte ansatte." (39) "HMS arbeidet har stort fokus." (101) "Det legges vekt på utvikling av arbeidsmiljøet i bedriften og vi etterstreber individuelt engasjement til fellesskapets beste. Selskapet har fokus på å ivareta helse, miljø og sikkerhet i h.t. lover og forskrifter." (197) "Gjennom arbeidet med å etterleve gjeldende lover og kontrollforskrifter, avholdes jevnlig møter med de ansatte for i samarbeid ytterligere å bedre både arbeidsmiljø og bedriftens kvalitetssikringsrutiner." (227) "Det er lagt vekt på miljømessige faktorer ved utforming av arbeidsplassene" (343) 13

16 Andre bedrifter hadde igangsatt mer konkrete tiltak for å sjekke hva ansatte syns om arbeidsmiljøet: "Det ble gjennomført en medarbeiderundersøkelse som bekrefter arbeidsmiljøet i selskapet som bra. (321) "Det er etablert et eget miljøutvalg som har til oppgave å foreslå tiltak til forbedringer av arbeidsmiljøet." (399) Andre igjen beskriver sosiale tiltak som del av arbeidsmiljø-engasjement: "I 2009 gjennomførte selskapet 4 samlinger der en hadde sosialt og faglig opplegg." (279) " det har i 2009 vært arrangert 1 sosial sammenkomst for alle ansatte i bedriften." (385) Verneombud og avtale med trygdeetaten om IA ble også nevnt i noen få tilfeller. "Et verneombud er valgt blant de ansatte til å ivareta arbeidsmiljøet." (327) "Selskapet har en avtale med trygdeetaten om inkluderende arbeidslivsbedrift." (347) I flere av disse tilfellene er det ikke like åpenbart hva som er lovpålagt og hva som ikke er det. Krav om HMS, Verneombud, IA og lignende varierer fra bedrift til bedrift. Likestilling Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. 14

17 LS1: Redegjør selskapet for faktisk tilstand når det gjelder likestilling i virksomheten? Nesten ni av ti bedrifter redegjør for faktisk tilstand når det gjelder likestilling. Samtidig kan graden av engasjement igjen deles inn i forskjellige kategorier. Det vanligste uttrykket for arbeid med likestilling er å ha med overskriften Likestilling, og at det i teksten under står typiske utsagn om kjønnsfordelingen i sjangeren: Selskapet har 1 ansatt, herav 1 kvinne og 0 menn (2) Selskapet har fire ansatte hvorav alle er kvinner. Selskapets styre har fire medlemmer hvorav alle er kvinner. (83) Det er 40 tilsette i virksomheten, herav 7 kvinner. Styret består av to menn og en kvinne. (367) Noen selskaper opplyser bare om kjønnsfordelingen uten å nevne ordet Likestilling. Selskapets ledelse består av tre menn. Det er fire ansatte, hvorav en kvinne. Selskapets ledelse vil ved nyansettelser foreta vurderinger uavhengig av kjønn. (99) Kvinneandelen i selskapet utgjør ca. 40% (79) Andre opplyser om antall kvinner, men ikke antall ansatte (195 og 291) eller nevner likestilling men tallfester ikke fordelingen av kjønn i selskapet. Noen begrunner at det ikke er behov for likestillingstiltak: Det er likestilling mellom kjønnene i bedriften både ved ansettelser og ellers. Selskapets ansatte består av 15 kvinner og 17 menn. Selskapets styre består av 2 kvinner og 3 menn. Det er derfor ikke iverksatt tiltak eller planlagt tiltak for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. (341) Et fåtall bedrifter forteller om sine utfordringer med å oppnå likestilling: Selskapet tilstreber å overholde myndighetenes krav til likestilling men det er ikke lett å få mannlige regnskapsførere. (53) 15

18 LS2: Redegjøres det for tiltak som er iverksatt eller planlegges iverksatt for å fremme likestilling? Ingen selskaper beskriver konkrete tiltak for økt likestilling utover intensjonsutsagn som: Selskapet har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Selskapet har innarbeidet policy som tar sikte på at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn (103) Selskapet vil arbeide aktivt med likestilling, og vurdere menn og kvinner på lik linje med dersom selskapet skal ansette flere (118) Selskapet har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn (143)...bedriften arbeider bevisst for å fremme likestilling (243) Selskapet vil i årene fremover tilstrebe seg flere menn til yrket. (399) På en måte kan det argumenteres for at disse siste formuleringene reflekterer konkrete tiltak. På den annen side er de hule og vanskelig å konkretisere gjennom bestemte mål som skal oppnås. Samtidig kan man spørre seg hva slags tiltak kan bedrifter da egentlig igangsette som er konkrete for å fremme likestilling? Et kurs eller program for å lære opp menn i et kvinnedominert yrke kunne være et forslag, eller det å skrive at neste person som skal inn i styret skal være kvinne, kunne vært et annet konkret tiltak. Ytre miljø Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger. YM1: Nevner selskapet noe om sin påvirkning av det ytre miljø? Nesten alle bedriftene nevnte noe om ytre miljø, men, igjen med samme løse formuleringer som vedrørende arbeidsmiljø. Typiske utsagn er: 16

19 Det er ingen kjente forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer eller produkter, som kan medføre en betydelig påvirkning av det ytre miljø. (35) Selskapets virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. (103) Styret mener at selskapets virksomhet ikke forurenser det ytre miljø. (201) Bedriften forurenser ikke det ytre miljø (319) Dette er overraskende sett at flere av bedriftene med slike utsagn er innen bransjer som man i utgangpunktet skulle anta at påvirker ytre miljø, for eksempel innen slakt og byggnæring. YM2: Redegjør selskapet noe om sin påvirkning av det ytre miljø? Betraktelig færre, bare omkring to av ti bedrifter, skriver om sin påvirkning av det ytre miljø. Disse utsagnene kan igjen graderes i henhold til hva de innebærer. Det bedriftene skriver om er knyttet til innsatsfaktorer i produkter, og beskriver ofte prosesser eller avfallhåndtering. Med unntak av et shippingselskap (393) som skriver flere paragrafer knyttet til ytre miljø, skriver de fleste noen setninger, eller en paragraf. Typiske illustrerende setninger er: Selskapet anses ikke å påvirke det ytre miljø med annet enn ordinær frakt av varer som utføres av eksterne transportfirmaer. Selskapets produkter inneholder ikke skadelige komponenter. Emballasjen til produktene er enten av papp og plastemballasje som kan gjenvinnes, eller det er gjenbruksdunker i plast med returordning. Det anses derfor ikke at emballasjen vil påvirke det ytre miljø i noen særlig grad." (75) Selskapet driver en aktiv miljøpolitikk, og arbeider for å redusere forbruket av ikke fornybare ressurser (195) Selskapet driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø, utover at vi kjører bil til og fra oppdragene. (229) Selskapets virksomhet er ikke konsesjons-belagt iht gjennomgang med SFT. Selskapet driver en mekanisk (ikke kjemisk) virksomhet, og bruker kun komponenter i sin produksjon som er godkjent for industrielt bruk i Norge (371) 17

20 Eksemplene over illustrerer hvordan bedriftene skriver noe utover at de ikke har negativ innvirkning på det ytre miljø, og reflekterer en viss bevissthet omkring tema. Samtidig er de ikke videre konkrete i sine formuleringer, og lite tilsier at de går utover det å oppfylle eksisterende lover og regler. Neste type utsagn reflekterer bedrifter som faktisk har igangsatt tiltak i sin drift, selv om disse er av ulik karakter. I flere av tilfellene er det allikevel ikke klart hva som er utover det lovpålagte. Dette er til en viss grad også knyttet til bransje og sted bedriften opererer. Bedriften forurenser ikke det ytre miljø, og er medlem i El-retur ordningen. (95) "Alt avfall som virksomheten genererer blir levert via offentlige renovasjonsordninger." (161) "Administrasjonen vil gjøre sitt beste for å sortere avfall, slik at avfall som kan gjenvinnes vil bli levert til slikt mottak." (313) "Det føres også en løpende kontroll med de produkter selskapet selger, slik at mulig skadelig påvirkning av det ytre miljø unngås. Selskapet er med i organiserte returordninger for forsvarlig behandling av kasserte batterier og hvitevarer." (277) Som det kommer frem er tiltak ikke kvantifiserte, og konkrete mål for reduksjon av avfall eller produktinnsats er ikke presentert. Et fåtall bedrifter, i dette tilfellet ca 1%, skriver noe om ekstern verifisering, som er frivillig og et steg utover det lovpålagte. Det å bli sertifisert innen disse områdene kan i seg selv se ut som en enkel sak, bare en setning, men innholdet her og arbeidet dette innebærer er omfattende. Selskapet vil trolig innen kort tid bli Miljøfyrtårnsertifisert. (279) "Selskapets egen drift forurenser ikke det ytre miljø i vesentlig glad. Vi kan allikevel ha påvirkning på det ytre miljø ved valg av produkter, leverandører og annet. Dette har vi tatt konsekvensen av og vil implementere standarden ISO Dette blir gjennomført i (271) 18

21 Diskusjon og konklusjon Som det kommer frem av funnene nevner de fleste bedriftene arbeidsmiljø, likestilling og ytre miljø i sine årsberetninger. Allikevel er det svært få som faktisk forteller noe om tiltak, og enda færre som sier noe om konkrete tiltak. Ingen tallfester mål på disse områdene. De bedriftene som her har vært vurdert representerer små bedrifter - hoveddelen av norske ASer når det gjelder antall ansatte. Det kommer klart frem at deres rapportering om arbeidsmiljø, likestilling og ytre miljø på ingen måte er like omfattende som den større bedrifter foretar. Allikevel er det de større bedriftene, som bare representerer en veldig liten del av alle bedrifter i Norge, som har vært i fokus i tidligere studier. Nye tiltak som det foreslåtte pålegg om samfunnsrapportering vil også bare gjelde i overkant av 700 norske bedrifter, fremdeles de største (Finansdepartementet 2010). Funnene i denne studien reflekterer et behov for dypere forståelse av hvordan SMB forholder seg til arbeidsmiljø, likestilling og ytre miljø. Denne studien gir en oversikt og en indikasjon på tilstanden basert på en delvis kvantitativ fremgangsmåte. Videre studier bør gå mer i dybden på enkeltselskaper og studere bakgrunnen for rapporteringen: Hvorfor skriver bedriftene det de skriver i årsberetningen? Til hvilken grad dette bare er gode intensjoner eller en utdypelse av hva som allerede er lovpålagt? Hvorfor skriver bedrifter så lite på dette området? Grunnen til at så få, om ingen, beskriver at de har tallfestede mål er også interessant å se nærmere på. Hva skal til for at slike mål settes? Denne studien har fokusert på til hvilken grad selskapene oppfyller Regnskapsloven 3-3. I utgangspunktet var studiens mål å se mer på andre deler av samfunnsansvar, som etikk, forhold til menneskerettigheter, krav til leverandører, klimautslipp etc. Da pre-pilot studiet viste at tilnærmet ingen bedrifter nevnte disse tema i sine årsberetninger, og også til liten grad skrev noe om konkrete arbeidsmiljø, likestilling og ytre miljø forhold, som er lovpålagt, ble dette studiens fokus. Det å avdekke hvor lite mesteparten av Norges SMB rapporterer om samfunnsansvarssaker, er i seg selv et interessant funn. En viktig ting å merke seg er dog at bedrifter kan utmerket ha gjennomført ulike tiltak som har med samfunnsansvar å gjøre, men at de ikke rapporterer om disse. Økt rapportering om allerede pågående tiltak har også vært funn fra tidligere studier av større bedrifter (Ditlev- Simonsen 2010). Økningen i volum av samfunnsrapportering reflekterte ikke nødvendigvis økt samfunnsengasjement, men heller større åpenhet om aktiviteter som har foregått over lang tid. Kvalitative studier blant disse SMB vil kunne evaluere om dette er tilfellet blant dem også. 19

SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED

SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED Per Hanstad, adm. direktør i Den Norske Revisorforening Den norske Revisorforening Vektlegge hva som er god foretaksrapportering Markedets forventninger

Detaljer

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. 1 Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. Annik Magerholm Fet Professor, Institutt for Industriell Økonomi og teknologiledelse, NTNU 14.12.2013 FHL Midtnorsk Havbrukslag 2 Status fra hjemmesiden

Detaljer

Besl. O. nr. 19. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 19. Jf. Innst. O. nr. 17 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 89 (2003-2004)

Besl. O. nr. 19. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 19. Jf. Innst. O. nr. 17 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) Besl. O. nr. 19 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 19 Jf. Innst. O. nr. 17 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) År 2004 den 26. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov

Detaljer

Samfunnsrapportering fra et revisorperspektiv

Samfunnsrapportering fra et revisorperspektiv Samfunnsrapportering fra et revisorperspektiv Espen Knudsen fagsjef for rammebetingelser i Revisorforeningen Den norske Revisorforening Ny 3-3c i regnskapsloven Store foretak skal gi en årlig redegjørelse

Detaljer

Intern kontroll i finansiell rapportering

Intern kontroll i finansiell rapportering Intern kontroll i finansiell rapportering EBL Spesialistseminar i økonomi 22. oktober 2008 Margrete Guthus, Deloitte Temaer Regelsett som omhandler intern kontroll Styrets ansvar for intern kontroll med

Detaljer

Sidenummer eller nettadresse revidert

Sidenummer eller nettadresse revidert AVINORS RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2013: OVERSIKT OVER INDIKATORER Avinors rapport om samfunnsansvar er utarbeidet i tråd med Global Reporting Initiatives (GRI) rapporteringsstandard G4/ Core En detaljert

Detaljer

årsrapport 2011 Hathon Holding AS

årsrapport 2011 Hathon Holding AS årsrapport 2011 Hathon Holding AS -1- Hathon Holding AS eies av Halgrim Thon og hans sønn Olav Engebret Thon. Halgrim arbeidet i 31 år som eiendomsansvarlig i Olav Thon Gruppen, hvorav 18 år som administrerende

Detaljer

VEILEDNING. til bedre redegjørelser for likestilling

VEILEDNING. til bedre redegjørelser for likestilling til bedre redegjørelser for likestilling diskrimineringsombodet Likestillingsloven 1a tredje ledd: «Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning, skal i årsberetningen redegjøre for den faktiske

Detaljer

AVINORS RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2014: OVERSIKT OVER INDIKATORER

AVINORS RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2014: OVERSIKT OVER INDIKATORER AVINORS RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2014: OVERSIKT OVER INDIKATORER Avinors rapport om er utarbeidet i tråd med Global Reporting Initiatives (GRI) rapporteringsstandard G4/ Core En detaljert redegjørelse

Detaljer

Høstkonferansen 2013. Sissel Krossøy

Høstkonferansen 2013. Sissel Krossøy Regnskap - Norsk GAAP Status IFRS tilpassing og nyheter i 2013 Høstkonferansen 2013 Sissel Krossøy Agenda Status forslaget om IFRS tilpassing Nytt forslag om å implementere IAS 19 fra 1. januar 2014 Nye

Detaljer

Rapportering om samfunnsansvar i hotellbransjen

Rapportering om samfunnsansvar i hotellbransjen HANDELSHØGSKOLEN I TROMSØ Rapportering om samfunnsansvar i hotellbransjen På bakgrunn av forventede nye krav i regnskapsloven Magnus Dons Brøndbo Masteroppgave i økonomi og administrasjon -studieretning

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

Miljøledelse. Stig Bang-Andersen

Miljøledelse. Stig Bang-Andersen Miljøledelse Stig Bang-Andersen Er det så viktig med miljøet da? Gjennomsnittlig overflatetemperatur på den nordlige halvkule Befolkning CO2-konsentrasjon Samlet BNP Tap av tropisk regnskog og skoglandskap

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

Den norske Revisorforening

Den norske Revisorforening Den norske Revisorforening Vi vil sette søkelys på hva som er god foretaksrapportering Hovedvekt på markedets forventninger - behovet for god foretaksrapportering Myndighetsfastsatte krav Rammeverk og

Detaljer

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan. 1 FORORD Bakgrunnen for likestillingsplanen er en uttalt målsetting i den første strategiplanen om å få konkretisert og synliggjort likestillingsarbeidet i FeFo. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som

Detaljer

Informasjon om FN Global Compact. Bekreftelse på videre støtte

Informasjon om FN Global Compact. Bekreftelse på videre støtte Communication on Progress FN Global Compact 2013 Innhold Informasjon om FN Global Compact... 2 Bekreftelse på videre støtte... 2 AB Solutions i forhold til de ti prinsippene... 3 Human Rights... 3 Labour...

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

CSR - Bedrifters samfunnsansvar

CSR - Bedrifters samfunnsansvar CSR - Bedrifters samfunnsansvar Laget av: Benedikte Koldingsnes For: Visit Locals Januar 2010 Visit Locals Sandviksveien 92 5035 Bergen T +47 95 84 73 84 benedikte@visitlocals.com www.visitlcoals.com Innhold

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Styring og intern kontroll.

Styring og intern kontroll. Styring og intern kontroll. 8. november 2007 Eli Skrøvset Leiv L. Nergaard Margrete Guthus May-Kirsti Enger Temaer Regelsett som omhandler intern kontroll Foreslåtte lovendringer om pliktig revisjonsutvalg

Detaljer

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING 1 / 4 Kjære verdsatte leverandør! Sapa er en variert gruppe av industriselskaper med global virksomhet. Sapas verdier og kultur med bærekraftig utvikling

Detaljer

Rappor t. Rapport nr. 6/04. Bærekraftsrapportering En kartlegging av ikke-finansiell rapportering i Norges 100 største bedrifter UNIVERSITETET I OSLO

Rappor t. Rapport nr. 6/04. Bærekraftsrapportering En kartlegging av ikke-finansiell rapportering i Norges 100 største bedrifter UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Rapport nr. 6/04 Bærekraftsrapportering En kartlegging av ikke-finansiell rapportering i Norges 100 største bedrifter Maria Gjølberg og Janka Jelstad Rappor t Program for forskning

Detaljer

Folketrygdfondets Eierskapsutøvelse

Folketrygdfondets Eierskapsutøvelse Folketrygdfondets Eierskapsutøvelse Norske Finansanalytikeres Forening 20. september 2012 Kort fortalt om Folketrygdfondet Verdien av Statens pensjonsfond Norge 135,5 milliarder kroner, fordelt på: Norsk

Detaljer

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune [17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold 1. Målsetting Stavanger kommune skal være en åpen og romslig organisasjon, med god intern kommunikasjon og lav terskel for å si fra om kritikkverdige

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Årsrapport. Innledning. Økonomi. Aktiviteter

Årsrapport. Innledning. Økonomi. Aktiviteter Årsrapport Innledning Navn på programmet: Bedriftenes samfunnsansvar og økonomisk kriminalitet Programmets hovedmål: Satsingen mål er å framskaffe forskningsbasert kunnskap om bedriftenes samfunnsansvar

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Referanse til kapittel 6

Referanse til kapittel 6 Referanse til kapittel 6 Det finnes ingen fastlagt standard for styreinstruks, men noen momenter skal og bør være med i en slik instruks. Det viktige er at virksomhetens styre ut fra dette og ut fra virksomhetens

Detaljer

1. Kjønnsfordeling. 1.1. Kjønnsfordeling pr seksjon.

1. Kjønnsfordeling. 1.1. Kjønnsfordeling pr seksjon. Likestillingsrapportering 2007. Kommunelovens 48 (5) stiller følgende krav: Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres

Detaljer

LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR Page 1 of 5 VEDLEGG LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR

LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR Page 1 of 5 VEDLEGG LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR Page 1 of 5 VEDLEGG LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR Page 2 of 5 1 Bakgrunn og definisjoner Forsvaret har som mål å foreta effektive anskaffelser som

Detaljer

Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS

Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS Sertifikater SERTIFIKAT Ledelsessystemet ved Sarpsborg AB Mölndal, Sverige Sarpsborg AS Sarpsborg, Norge Ingår i Frigaardgruppen oppfyller kravene i

Detaljer

Kommuneloven. Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering

Kommuneloven. Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering Årsberetning Kommuneloven Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering 48 Årsregnskapet og årsberetningen Pkt.5 I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT 2015 FOR PRIVATE HØYSKOLER Private høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende inn dokumentet Årsrapport 2015 elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Rapport nr. 1/08. Er Regnskapsloven et effektivt politisk virkemiddel for å fremme miljørapportering i norsk næringsliv?

Rapport nr. 1/08. Er Regnskapsloven et effektivt politisk virkemiddel for å fremme miljørapportering i norsk næringsliv? Rapport nr. 1/08 Er Regnskapsloven et effektivt politisk virkemiddel for å fremme miljørapportering i norsk næringsliv? Audun Ruud, Karoline Ehrenclou og Camilla Skjelsbæk Gramstad ProSus 2008 Program

Detaljer

ISO 26000 som del av vårt styringssystem. Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune

ISO 26000 som del av vårt styringssystem. Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune ISO 26000 som del av vårt styringssystem Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune Samfunnsansvar er vårt mandat Systematikk og kultur Felles, enhetlig og gjennomgående Lik struktur

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

Veileder. om arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt på likestillingsog diskrimineringsområdet

Veileder. om arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt på likestillingsog diskrimineringsområdet Veileder om arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt på likestillingsog diskrimineringsområdet 1. Innledning Arbeidsgivere, offentlige myndigheter og arbeidslivets organisasjoner skal jobbe aktivt,

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER 1. FORMÅL Kommunalbanken skal ivareta sin rolle og sitt samfunnsansvar gjennom å opptre i samsvar med god forretningsskikk og gjeldende lovgivning. Retningslinjene

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE Dok.id.: 1.2.2.2.14.1 Retningslinjer for varsling i Troms Fylkeskommune Utgave: 2.00 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Kristin Ytreberg Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av 7 RETNINGSLINJER

Detaljer

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen.

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Reglement for etikk Kommunestyrets vedtak 18. september 2007 1. Generelle bestemmelser 1.1. Generelle holdninger Siljan kommune legger stor vekt på at folkevalgte og ansatte framstår med redelighet, ærlighet

Detaljer

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05. Vår ref.: Dato: 12/1093 18.09.2013 Saksnummer: 12/1093 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.2013 Sammendrag av sak 12/1039 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Grønt sykehus grønn standard

Grønt sykehus grønn standard Miljøledelse miljøsertifisering Grønt sykehus grønn standard Norsk forening for Sterilforsyning 05.06.2015 Mette Myhrhaug, spesialrådgiver kvalitet Vestre Viken HF Miljøstyring Grønt sykehus Bakgrunn Miljøstandarden

Detaljer

Lov om bokføring (bokføringsloven).

Lov om bokføring (bokføringsloven). Blå Uthevingsfarge tekst = Gjelder ikke kommuner / Gul Uthevingsfarge tekst = Vedrører direkte/indirekte NBS 5 Lov om bokføring (bokføringsloven). Dato LOV-2004-11-19-73 Departement Finansdepartementet

Detaljer

Likestillingsrapportering 2008

Likestillingsrapportering 2008 Likestillingsrapportering 2008 Kommunelovens 48 (5) stiller følgende krav: Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres

Detaljer

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsrapport for 2010 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsberetning 2010 Byen Vår Gjøvik Adresse: Postboks 25, 2801 GJØVIK MVA Virksomhetens art Byen Vår Gjøvik er

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer Alltid Ved Din Side. www.polygongroup.no Our Responsibility Introduksjon til Polygons etiske retningslinjer Polygons etiske retningslinjer angir hovedprinsippene for Polygons samfunnsansvar,

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år)

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) 1 Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) I tråd med Olav Thons visjon skal vi ha våre etiske retningslinjer med oss når vi skaper verdier. Dette er viktig for å bygge tillit blant våre medarbeidere, gjester,

Detaljer

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 1, Millioner kr 1, Millioner kr 1, Millioner

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 17.09.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200769-1 Kari Breisnes 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.:916 79943 KOMMUNENS VARSLINGSORDNING

Detaljer

Gender Equality in Norway. - Rudiments of the situation, as seen from Bergen

Gender Equality in Norway. - Rudiments of the situation, as seen from Bergen Gender Equality in Norway - Rudiments of the situation, as seen from Bergen Statistics Norway (Statistisk Sentralbyrå (SSB)) Key figures on Women 2006 Nøkkeltall: 3 av 5 studenter ved universitet og høgskoler

Detaljer

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Arkivsaksnr.: 12/325-12 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Fagleder, Jenny Eide Hemstad ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Hjemmel: Kommuneloven Rådmannens innstilling: :::

Detaljer

SINTEF HMS HÅNDBOK. Innhold

SINTEF HMS HÅNDBOK. Innhold Unrestricted Side 1 av 6 SINTEF HMS HÅNDBOK Innhold 1. Formål... 2 2. Omfang... 2 3. Organisering... 2 4. Politikk... 3 SINTEFs politikk for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet... 3 SINTEFs miljøpolitikk...

Detaljer

Veolia Miljø Endre Persen, direktør 14. oktober 2008

Veolia Miljø Endre Persen, direktør 14. oktober 2008 Veolia Miljø Endre Persen, direktør 14. oktober 2008 Visjon Veolia Miljø skal være Norges fremste miljøbedrift Konsernets kjernevirksomhet er basert på å gjenvinne avfall til råstoff. Vi håndterer hvert

Detaljer

ISO 14001. Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer

ISO 14001. Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer ISO 14001 Standard for miljøstyring ytre miljø Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer 31 JANUAR 2011 Foredragsholder: Paul Liseth, Ph.D, www.miljoeplan.no Hva er

Detaljer

I alle investeringssaker som fremlegges for styret skal det opplyses om vurderingene som er foretatt i forhold til samfunnsansvar.

I alle investeringssaker som fremlegges for styret skal det opplyses om vurderingene som er foretatt i forhold til samfunnsansvar. ETISKE RETNINGSLINJER FOR ARGENTUM FONDSINVESTERINGER AS (ARGENTUM) OG INVESTERINGSVIRKSOMHETEN (Sist endret 31. august 2010) 1.1 Formål Våre etiske retningslinjer er et virkemiddel for å sikre at vi gjennom

Detaljer

Ipsos MMI Erik Griffin 1. november 2012

Ipsos MMI Erik Griffin 1. november 2012 Erik Griffin 1. november 20 Kartlegging av kjennskap til OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og det norske OECD kontaktpunkt blant tillitsvalgte i bedrifter med flernasjonal virksomhet 1. Om

Detaljer

Samfunnsansvar og helhetlig virksomhetsstyring i Flytoget

Samfunnsansvar og helhetlig virksomhetsstyring i Flytoget Samfunnsansvar og helhetlig virksomhetsstyring i Flytoget ISO 26000 og GRI komplementære eller konkurrerende Adelheid Sæther Flytoget AS Nøkkeltall 2013 6,5 mill passasjerer 16 togsett Utgjør 10 % av alle

Detaljer

CODE OF CONDUCT. Coor Group ODE. Denne retningslinjen ble godkjent av styret i Coor den 11 desember 2014.

CODE OF CONDUCT. Coor Group ODE. Denne retningslinjen ble godkjent av styret i Coor den 11 desember 2014. ODE CODE OF CONDUCT Coor Group Denne retningslinjen ble godkjent av styret i Coor den 11 desember 2014. UTTALELSE FRA KONSERNSJEF SPILLEREGLENE Etikk og moral handler i bunn og grunn om hvilke handlinger

Detaljer

DNV GL Fagseminar 7. januar 2015 09/01/2015

DNV GL Fagseminar 7. januar 2015 09/01/2015 (Bærekraft) & interessenter hvem, hva, hvordan& hvorfor Jørgen Hanson, principal consultant Sustainability reporting and training, DNV GL 1 SAFER, SMARTER, GREENER ISO 1 En mulighet: CSR Performance Ladder.

Detaljer

Prinsipper for samfunnsansvar og Regler for god forretningsskikk

Prinsipper for samfunnsansvar og Regler for god forretningsskikk Prinsipper for samfunnsansvar og Regler for god forretningsskikk Knowledge grows Å være et globalt selskap gir oss styrke. Med virksomhet i over 50 land på seks kontinenter, og med mer enn 7.600 ansatte,

Detaljer

VERDIER OG ETIKK I CRAMO

VERDIER OG ETIKK I CRAMO VERDIER OG ETIKK I CRAMO Kjære kollega og samarbeidspartnere, I Cramo er det gjennomført et omfattende arbeid for å utarbeide og implementere visjon, strategi og de verdier som skal prege konsernet. Disse

Detaljer

Suvra Kanti Das. INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder

Suvra Kanti Das. INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder Suvra Kanti Das INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder Bama Om IEH Initiativ for etisk handel (IEH) er Norges største nettverk av bedrifter, organisasjoner og

Detaljer

Samfunnsansvar og bærekraftige investeringer

Samfunnsansvar og bærekraftige investeringer Samfunnsansvar og bærekraftige investeringer Internrevisorforeningen 16. februar 2011 Storebrand Kapitalforvaltning AS Christine Tørklep Meisingset Business as Usual = 2,3 planeter i 2050 Resources and

Detaljer

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU PERDUCO - NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig

Detaljer

Årsrapport til IEH 2004. Generelt om bedriften Kaffe

Årsrapport til IEH 2004. Generelt om bedriften Kaffe Årsrapport til IEH 2004 Bedriftens navn Årsrapport til IEH 2004 Kaffehuset Friele AS Kontaktperson i bedriften om spørsmål vedrørende rapporten Kontaktinformasjon e-post telefon postadresse Jan Gustav

Detaljer

Om Marathon. Marathon Petroleum Company (Norway) LLC Norsk filial av utenlandsk foretak / Norwegian branch of a foreign corporation -2-

Om Marathon. Marathon Petroleum Company (Norway) LLC Norsk filial av utenlandsk foretak / Norwegian branch of a foreign corporation -2- Om Marathon Marathon Petroleum Company (Norway) LLC er en del av Marathongruppen ledet av Marathon Oil Corporation ( MOC ), som ligger på 23. plass på Fortune sin liste for 2008 over de 500 største amerikanske

Detaljer

CSR. Corporate Social Responsibility. Samfunnsansvar og etiske retningslinjer

CSR. Corporate Social Responsibility. Samfunnsansvar og etiske retningslinjer CSR CSR Corporate Social Responsibility Samfunnsansvar og etiske retningslinjer design web PRINT KOMMUNIKASJON Innholdsfortegnelse Innledning 3 1. Bakgrunn 3 2. Virkeområde 3 3. Menneskeverd 4 3.1 Menneskerettighetskonvensjoner

Detaljer

2.1 Utfyllende redegjørelse for årsregnskapet hvis det er nødvendig for å bedømme organisasjonens stilling og resultat:

2.1 Utfyllende redegjørelse for årsregnskapet hvis det er nødvendig for å bedømme organisasjonens stilling og resultat: Årsberetning SAIH- 1 Virksomhetens art og tilholdssted 1.1 Art og tilholdssted: Solidaritets- og bistandsorganisasjon. Sentralkontor i Oslo, Storgata 11, 0155 Oslo. 1.2 Ideelle organisasjoner som driver

Detaljer

Norsk-svensk Handelskammer Årsberetning for 2014

Norsk-svensk Handelskammer Årsberetning for 2014 Årsberetning for 2014 Virksomhetens art og hvor den drives Norsk-Svensk handelskammer arbeider med å utvikle og fordype næringslivssamarbeidet mellom Norge og Sverige. Organisasjonen har kontorer i Oslo.

Detaljer

April 2011. for leverandører Etiske retningslinjer

April 2011. for leverandører Etiske retningslinjer April 2011 for leverandører Etiske retningslinjer for leverandører INNLEDNING For Sodexo er det grunnleggende å drive virksomheten i henhold til høye etiske standarder. På bakgrunn av dette har vi utarbeidet

Detaljer

Hvor er kvinnene i næringslivet?

Hvor er kvinnene i næringslivet? Hvor er kvinnene i næringslivet? En av tre som i dag etablerer enkeltpersonforetak er kvinner. De kvinnelige etablererne velger tradisjonelt, og de er å finne innenfor næringsområder som er typisk kvinnedominerte.

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 3. mars 2015

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 3. mars 2015 Næringslivsanalyse Drammen kommune 3. mars 2015 Referanseverdier Side 2 Veksten i norsk økonomi BNP Fastlands-Norge* BNP er verdien av alt som produseres. Verdiskapningen fremkommer ved å summere bruttoproduktet

Detaljer

Sak 2014-18: Årsrapporter 2013 for diverse fond og felleskasser. Vedlagt følger årsrapporter fra enkelte fond og felleskasser for 2013.

Sak 2014-18: Årsrapporter 2013 for diverse fond og felleskasser. Vedlagt følger årsrapporter fra enkelte fond og felleskasser for 2013. Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 1. april 2014 AJ Sak 2014-18: Årsrapporter 2013 for diverse fond og felleskasser Vedlagt følger årsrapporter fra enkelte fond og felleskasser for 2013. De fleste kasser

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport

Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 1 Årsrapport 2007 Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 2 STYRETS ÅRSBERETNING INNLEDNING Skagerak Elektro AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS.

Detaljer

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 7. januar 2015

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 7. januar 2015 Næringslivsanalyse Drammen kommune 7. januar 2015 Referanseverdier Side 2 Veksten i norsk økonomi BNP Fastlands-Norge* BNP er verdien av alt som produseres. Verdiskapningen fremkommer ved å summere bruttoproduktet

Detaljer

Bakgrunn Ved brev av 24.06.2004 (vedlegg 1) tok klager kontakt med en rekke virksomheter, herunder Lidl og ba om svar på følgende spørsmål:

Bakgrunn Ved brev av 24.06.2004 (vedlegg 1) tok klager kontakt med en rekke virksomheter, herunder Lidl og ba om svar på følgende spørsmål: NEMNDSVEDTAK Saknr: 2004/10 Klager: Nettverk for Mat og Miljø Grensen 9b 0159 Oslo Innklaget: Lidl Norge NAF Postboks 6599 Etterstad 0607 Oslo Saken gjelder Saken gjelder klage på Lidl Norges behandling

Detaljer

Skagerak Energis GRI-indeks

Skagerak Energis GRI-indeks Skagerak Energis GRI-indeks Global Reporting Initiative (GRI) er en internasjonal organisasjon som har utarbeidet et svært anerkjent rammeverk for rapportering på samfunnsansvar. Rammeverket utvikles etter

Detaljer

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene Retningslinjer ansvarlige investeringer 20 15 KLP-fondene Dato: 19.06.2015 KLP-fondenes retningslinjer for ansvarlige investeringer er basert på KLP-konsernets tilslutning til FNs Global Compact I og FNs

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET

RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Rendalen kommunehus ( kommunestyresalen) Møtedato: 18.04.2012 Tid: Kl. 09.00 - kl. 09.30 Til stede i møtet: Medlemmer: Karin Wiik, Astrid

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING 2011-13

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING 2011-13 HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING 2011-13 1. Strategisk forankring av arbeidet med likestilling ved NVH Arbeidet med likestilling er forankret i strategisk plan for 2011-13. I NVHs handlingsplan for 2011

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011

Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011 Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011 INNHOLD 1. Innledning... 1 2. Hovedformål... 2 3. Delmål... 2 4. Prioriterte områder og tiltaksplan...

Detaljer

Score på egenvudering mot snitt for innmeldingsår. Score på egenvudering mot snitt for bransje

Score på egenvudering mot snitt for innmeldingsår. Score på egenvudering mot snitt for bransje TILBAKEMELDING PÅ RAPPORTERING FOR For 2012 Del 1 - Nøkkelinformasjon fra medlemsrapporten Generell informasjon om IEH-medlemmet: Navn på IEH-medlem: Innmeldingsår i IEH: 2003 Kontaktperson i IEHs sekretariat:

Detaljer

Skjema for egenrapportering HMS og kvalitet Oslo Lufthavn Gardermoen

Skjema for egenrapportering HMS og kvalitet Oslo Lufthavn Gardermoen Skjema for egenrapportering HMS og kvalitet Oslo Lufthavn Gardermoen Kontraktsnummer(e) med OSL: Kontaktperson i OSL:.. 1. KVALITETSSTYRING / INTERNKONTROLL Aktørens navn: Antall årsverk: Egenrapport periode/år

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 20. juni 2012 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Brev 2/2012 fra revisor datert 23. april 2011 SAK 44/2012 REVISORS NUMMERERTE

Detaljer