Tidssk rif t for fag, kultur og utdanning LEKTORBLADET TEMA: TID

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tidssk rif t for fag, kultur og utdanning LEKTORBLADET TEMA: TID"

Transkript

1 Tidssk rif t for fag, kultur og utdanning LEKTORBLADET TEMA: TID w w w. n o r s k l e k t o r l a g. n o Nr 2 / årgang 1 Lektorbladet 02/2011

2 LEDER Tid til overs? Marit Kleppe Egge, redaktør En av de første som stilte grunnleggende spørsmål om tid, var kirkefaderen Augustin. I hans Bekjennelser fra rundt 400 e. Kr. spør han: Hva er egentlig tiden? Enten går samtiden hele tiden over til å bli fortid, og i så fall finnes den ikke. Eller så går samtiden ikke over til å bli fortid, i så fall er den jo ikke tid i det hele tatt, men evighet, tenkte Augustin. Uansett om vi velger en filosofisk innfallsvinkel eller ikke er tid noe som opptar oss. Vi kan skaffe oss bedre tid gjennom bevisste valg og prioriteringer, men vi er også avhengig av å ha rammer rundt oss der tid og krav stemmer sånn noenlunde overens. Norsk Lektorlags medlemsundersøkelse viser at mange lektorer vurderer en annen type stilling, fordi arbeidsmengden ikke er i samsvar med den arbeidstiden de får betalt for. Resultater fra undersøkelsen, og Språkrøre Stilt punktum i det siste? Norsk Lektorlags forslag til ny arbeidstidsavtale, er beskrevet i Lektorbladet. En ting er knapphet på arbeidstid i forhold til antallet arbeidsoppgaver, en opplevelse som selvsagt ikke er unik for dem som jobber i skolen. Det handler også om å kunne bruke tiden vi har til rådighet på oppgaver som i størst mulig grad oppleves som meningsfylte og relevante. Mange yrker har dessuten en utydelig grense mellom hva som er arbeid, og hva som er fritid. I tillegg til de konkrete arbeidsoppgavene som skal utføres, skulle en jo så gjerne ha hatt tid til å fordype seg mer, oppdatere seg bedre, lese de lange tekstene, tenke de kreative tankene osv. Rett og slett litt tid til overs. Eller som Astrid Lindgren så treffende har sagt det: Av og til skal vi ha tid til bare å sitte og glo også. Det kan også være vel anvendt tid! God lesning! SOM DERE SER har Lektorbladet endret utseendet. Endringene er i tråd med farger og uttrykk i Norsk Lektorlags profil og med tilbakemeldinger fra leserundersøkelser i Innholdsmessig er det ingen vesentlige forandringer. Vi har innført Boksidene som et fast element i bladet og vil gjerne ha tips fra leserne om bøker som kan omtales på disse sidene. Hilsen Redaksjonsrådet Elevene har stilt spørsmålstegn til beslutningen til rektor, leser jeg i skoleavisa. Det er en underlig språkskikk, dette: De driver og stiller tegn! De fleste vil vel sette både punktum, komma og spørsmålstegn, men nå ser det ut til at stadig flere vil stille dem, i hvert fall spørsmåls-tegnet. Hvis man, i tillegg til å stille spørsmålstegn til noen, også stiller spørsmålstegn til beslutningen til en eller annen, ja, da blir det galt og tungt. Kanskje man i tilfellet ovenfor rett og slett kunne sette spørsmålstegn ved rektors beslutning? Apropos stille: Naboen satte opp en plakat da han malte det høye huset sitt i sommer: Se opp! Stillars! Utenlandske ord som vi føler liksom ikke har noen betydning i seg selv, og som vi derfor bare lærer mekanisk, blir ofte fornorsket på denne måten (slett ikke bare av barn!), som kornjakk og sukkerlade. Og helt tullete behøver det jo ikke å være. Kornet er riktignok fraværende i franskmennenes konjakk, men sukkeret i indianerordet sjokolade er absolutt forståelig, selv om det er galt. Og stillas, det kommer av det nederlandske stellen, som betyr stille. Men naboen heter ikke engang Lars, så der er det grunn til å stille nei, sette! dette spørsmålstegnet vi begynte med. Solaf 2 Lektorbladet 02/2011

3 INNHOLD 6 Årsabonnement: kr 350,- Undervisningsoppdraget AKTUELT: Ny norm for nynorsk Vil ha todelt eksamen Et pussig paradoks Mellomoppgjør med lektorprofil...24 Fornøyd med ny sjefdirigent I vår tid TEMA: Undersøkelse om arbeidstid...6 Arbeidstid og undervisningsoppdrag... 8 I vår tid Skjermfolket og lekseleserne...12 Forsker utenfor arbeidstid...13 Tid til å lese lange tekster?...14 Twitter gör oss dumma Ny norm for nynorsk FASTE SPALTER: Språkrøre... 2 Politisk leder har ordet... 4 Boksidene Fylkeslederpresentasjon...28 Fra generalsekretæren...30 Organisasjonsnytt...32 Juridisk talt...34 Lektorbladet Magasin for fag, kultur og utdanning Nr. 2/ årgang ISSN: X Akersgata Oslo Tlf.: Faks: E-post: Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen Gro Elisabeth Paulsen Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Marit Kleppe Egge Annonser: Design/Layout: qb design Trykk: Flisa Trykkeri (www.flisatrykkeri.no) Utgivelsesplan: Materiellfrist for LB3/11 er 18. mai Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 4. april Lektorbladet 02/2011 3

4 POLITISK LEDER HAR ORDET Tidsnød Gro Elisabeth Paulsen Foto: Caroline Roka Hvor passeres grensen mellom kunnskapsarbeiderens arbeidstid og fritid? Vil det norske kunnskapssamfunnet blomstre dersom om alt kunnskapsarbeid kontoriseres? Tekst Gro Elisabeth Paulsen Alle arbeidstakere har i dag lovfestet rett til fleksibel arbeidstid slik at de kan få større innflytelse over egen arbeidssituasjon. Arbeidstilsynet skriver at fleksibel arbeidstid for eksempel kan være en avtale om gjennomsnittsberegning som gjør det mulig for arbeidstakeren å arbeide mer i deler av året, for så å ha mer fri i andre perioder. Slike ordninger er altså ikke lenger et privilegium for noen få yrker. Likevel argumenterer stadig skoleeiere for at lærernes arbeidstid må normaliseres slik at fleksibiliteten minskes og arbeidsgivers kontroll økes. Dette reiser spørsmålet om hvordan vi kan måle kunnskapsarbeideres produktivitet på en fornuftig måte. Ved universitetene har man en kontinuerlig diskusjon om kvalitets- og produktivitetsmåling, fagfellevurdering og tellekanter, styring og regulering. I denne debatten merkes også en uenighet om hva som egentlig er arbeid. Hvor passeres grensen mellom kunnskapsarbeiderens arbeidstid og fritid? Hva er oppgaver som følger av ansettelsesforholdet, og hva er egenutvikling og selvrealisering for et fagmenneske? Er studier et arbeid som bør begrenses av Arbeidsmiljølovens rammer for et helsemessig forsvarlig årsverk? Eller er studier og kanskje også forskning mer en livsform? Vil det norske kunnskapssamfunnet blomstre dersom alt Ved universitetene har man en kontinuerlig diskusjon om kvalitetsog produktivitetsmåling, fagfellevurdering og tellekanter, styring og regulering. I denne debatten merkes også en uenighet om hva som egentlig er arbeid. kunnskapsarbeid kontoriseres? Kan skolen pålegge elever å lese bøker i sommerferien, eller blir det pålagt overtid? Hvorfor skal elever avspasere dersom de har fått mer undervisning enn de har krav på i følge læreplanene? Hvor står vi etter to tiår med kontorisering av kunnskapsarbeidet i skolen? Er elevenes læringsresultater blitt bedre av at lærernes arbeidstidsavtaler gradvis har mistet fleksibiliteten og egenreguleringen? Økende timetelling og tidsbinding på 1990-tallet førte på mange skoler til en målforskyvning, der antall timer kontrollert eller styrt ble det viktigste, ikke innhold eller faglig produktivitet i disse timene. Skolemyndighetene trengte mye tid til å overtale eller omskolere lærere til å akseptere den nye lærerrollen og den nye, autonome elevrollen. Tilstedeværelsesplikt ble i stor grad brukt som maktmiddel ved innføringen av skolereformene, og pedagogisk kritikk ble ofte avfeid som uvilje mot arbeidsgivers rett til å styre bruk av arbeidstid. Fortsatt er forhandlingsklimaet på mange skoler preget av denne historikken. Saken blir ikke enklere etter hvert som vi får vite mer om elevresultater og om hva som skal til for å skape en god skole: 4 Lektorbladet 02/2011

5 POLITISK LEDER HAR ORDET Mye at det såkalte pedagogiske utviklingsarbeidet i tiåret mellom 1994 og 2004 framstår i dag som feilslått. Dette betyr at svært mye arbeidstid er kastet bort på å implementere dårlige ideer. Hvis bare ett fylkeskommunalt undervisningspersonale, i gjennomsnitt cirka 1300 personer, deltar på ett obligatorisk dagskurs, vil det forbrukes arbeidstimer, eller nesten seks årsverk. Dersom ideologien som forkynnes på et slikt kurs, viser seg å være en pedagogisk døgnflue, kan da hele tiltaket karakteriseres som et tidstyveri? En skoleledelse som har vist dårlig dømmekraft ved å sløse bort fellestid, kommer dårlig ut hvis dette kombineres med rigid minutt- og timetelling overfor den enkelte ansatte. Dette er bakgrunnen for en ganske forbitret stemning på enkelte skoler når spørsmålet om arbeidstid kommer på banen. De virkelige store tidssløseri i skolen har kommet som resultat av uklok, toppstyrt ledelseskultur, ikke som et resultat av late ansatte. En fersk undersøkelse i regi av Språkrådet viser at ulike syn på arbeidstid og arbeidsmengde kan henge sammen med ulik faglig kompetanse. Norsklærere i ungdomsskolen og i videregående skole besvarte spørsmål om deres syn på norskfaget. Interessant nok viser funnene at de norsklærerne som har høyest utdanning og lengst erfaring, vurderer arbeidsmengden i faget som for stor, både i forhold til undervisningstimetallet og i forhold til disponibel arbeidstid. Norsklærere med mindre kompetanse i faget synes i større grad at tida strekker til. Det store flertallet av samtlige norsklærere, 59 prosent, mener at den generelle arbeidsmengden er for stor, mens hele 73 prosent av norsklektorene i Studieforberedende program (SSP) mener det samme. Undersøkelsen levner liten tvil om at forskriften om underveisvurdering og standpunktvur- dering som Utdanningsdirektoratet innførte i 2009, forbruker svært mye arbeidstid. Hele 65 prosent av alle norsklærere mener at vurderingsarbeidet tar for mye tid, og blant norsklektorene i SSP mener hele 75 prosent det samme. Norskfaget er sterkt belastet, men problemet treffer alle fag. Forskriftens krav til vurderingsprosedyrer innebærer en sterk tidsstyring, og dermed en direkte inngripen i lærernes pedagogiske arbeid. Denne styringen er iverksatt uten at man har belegg for å hevde at slike formelle prosedyrer vil gi bedre læringsresultater for elevene. Dette er en klar parallell til andre typer metodestyring som ble innført på 1990-tallet. Både lektorer og lærere kommer i tidsklemme fordi arbeidsgiver pålegger dem nye oppgaver, samtidig som de selv pålegger seg å utføre alle gamle oppgaver. I praksis vil de fleste fortsette det undervisningsarbeidet som de vet fungerer best for elevenes læring, selv om mye nytt kommer til. Arbeidstida gir i realiteten ikke rom for begge deler. Arbeidsmiljøloven er i utgangspunktet tenkt som et vern av arbeidere mot hensynsløse arbeidsgivere. Kunnskapsarbeidere trenger også vern, men de må kanskje også vernes mot egne krav til faglig kvalitet på det de gjør. GNISTkampanjen, som skal heve undervisningsyrkenes status og rekruttere til læreryrket, vil bli et slag i lufta dersom arbeidsforholdene i skolen tvinger lærere til å enten velge halvgjort og dårlig utført arbeid, eller mye gratisarbeid i fritida. Yrkets status er avhengig av at yrket er krevende, både når det gjelder kompetanse og arbeidsinnsats. Men den som skal yte høy arbeidsinnsats over lang tid, vil trenge stor grad av autonomi, og lønnen må vise at arbeidsinnsatsen verdsettes. Dagens arbeidstidsforhold i skolen gir et dårlig grunnlag for å lykkes med GNIST. GNIST-kampanjen, som skal heve undervisningsyrkenes status og rekruttere til læreryrket, vil bli et slag i lufta dersom arbeidsforholdene i skolen tvinger lærere til å enten velge halvgjort og dårlig utført arbeid, eller mye gratisarbeid i fritida. Med dagens arbeidstidsavtale disponerer en lektor i videregående skole cirka en tredel av arbeidstida, men dette skjer innenfor en serie av hyppige tidsfrister for ulike oppgaver som skal utføres. De fleste opplever for liten grad av autonomi samtidig som arbeidsmengden har vokst. I Språkrådets undersøkelse svarer 29 prosent av norsklærerne i ungdomsskolen og videregående skole at de aldri rekker å gjennomføre sine arbeidsoppgaver. Blant dem som underviser faget i SSP, er situasjonen enda verre: Der har 37 prosent slike arbeidsforhold. Dette er en uting og gjelder ikke bare norskfaget. Norsk Lektorlag ønsker derfor en arbeidstidsavtale som kan forplikte arbeidsgiver til større ansvarlighet og til klarere bevissthet om hva det er rimelig å kreve innenfor et årsverk på totalt 1687,5 timer. De undervisningsoppdragene som hver lærer pålegges, må vurderes ut fra forventet arbeidsmengde, og arbeidsmengden må være realistisk i forhold til total arbeidstid. Hovedkravet til en ny arbeidsavtale blir derfor at denne uttalte intensjonen i dagens avtale tas på alvor: Avtalen skal sikre den enkelte lærer tilstrekkelig og rimelig tid til de oppgaver som følger direkte eller indirekte av undervisningsoppgavene. Lektorbladet 02/2011 5

6 TEMA: TID Grundige tilbakemeldinger om arbeidstid I mars ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant Norsk Lektorlags medlemmer i undervisningsstillinger i KS-området og Oslo kommune, hvor arbeidstid var hovedtemaet.tilbakemeldingene danner en viktig basis i forkant av høstens forhandlinger om arbeidstidsavtalen. Tekst Wenche Bakkebråten Rasen Foto Marit Kleppe Egge Kun 10 prosent av lektorlagsmedlemmene i undervisningssektoren opplever at arbeidsbyrden i egen stilling er i samsvar med tidsressursene. 55 prosent oppgir at de ikke opplever samsvar mellom arbeidsbyrden og arbeidstiden. 27 prosent sier de vurderer en annen stilling enn undervisning fordi arbeidsmengden overstiger arbeidstiden de får betalt for. Når respondentene blir bedt om å ta stilling til grad av enighet til påstanden Jeg har stort sett tid til å utføre arbeidet innenfor samlet arbeidstid, viser resultatet et gjennomsnitt på 2,63 på en skala hvor 1 angir helt uenig og 6 angir helt enig. 56 prosent sier de er uenig i påstanden, mens kun 16 prosent er enig. Alvorlige signaler Leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, er sterkt engasjert i arbeidet med å skape gode arbeidstidsordninger i skolen. Vår medlemsundersøkelse omfatter lektorer fra alle undervisningsfag, men vi ser at funnene stemmer godt iverens med de funnene som Språkrådet gjorde i vinter da de spurte norsklærere i videregående skole og i ungdomsskolen om deres syn på arbeidstid og arbeidsbyrde. Dette er alvorlige signaler fra våre medlemmer til skoleeierne og KS, sier Paulsen. Nesten 50 prosent er uenig i påstanden min arbeidstidsavtale gir meg nok tid til å gjøre en god jobb. Kun 12 prosent sier seg enig i påstanden. STØRRE ARBEIDSPRESS: Bedre samsvar mellom arbeidspress og arbeidstid oppleves som en vesentlig faktor for å bli i skolen. (Illustrasjonsfoto) Blant respondentene er flest uenig blant lektorlagsmedlemmer på barnetrinnet (60 prosent) og ungdomstrinnet (53 prosent). Ingen av respondentene som underviser på barnetrinnet, svarer at de er enig i påstanden, og kun åtte prosent av ungdomsskolelektorene er enig. Blant lektorene i videregående skoler er 13 prosent enig og 47 prosent uenig i påstanden. Disse funnene viser at dagens arbeidstidsavtale fungerer dårlig både i grunnskolen og i videregående skole. Funnene viser svært tydelig at arbeidstidsavtalen ikke fungerer etter de uttalte intensjonene som står i selve avtalen. Resultatene kommer ikke som en overraskelse på Norsk Lektorlag som i en årrekke har forsøkt å få KS til å akseptere at det trengs en ny og mye tydeligere avtale, kommenterer Paulsen. Arbeidstidsordninger forverret Lektorene ble også spurt om de, i den perioden de har vært ansatt i skolen, har opplevd en forverring, stillstand eller forbedring når det gjelder arbeidstidsordningene. 57 prosent svarer at de har opplevd en forverring når det gjelder arbeidstidsord- 6 Lektorbladet 02/2011

7 TEMA: TID ninger. Under fem prosent har opplevd en forbedring. Lektorer med lengre undervisningserfaring rapporterer i større grad om en forverring enn de som har jobbet kort tid i skolen. Blant de som har undervist i skolen i 30 år eller mer, rapporterer 84 prosent at de har opplevd en forverring av arbeidstidsordningene Vil bytte arbeid før pensjonering Blant Norsk Lektorlags medlemmer over 55 år er det kun 37 prosent som oppgir at de vil fortsette i undervisningsstilling til de går av med alderspensjon. Når lektorene blir bedt om å ta stilling til påstanden Jeg vil fortsette i undervisningsstilling til jeg går av med alderspensjon, er 33 prosent uenige i påstanden, mens 28 prosent har et uavklart forhold til dette. Høyere lønn og redusert arbeidstid er de to faktorene lektorene oppgir som viktigst for at de skal stå lenge i undervisningsstillingen. Alderssammensetningen blant undervisningspersonalet viser at vi står foran en formidabel svekking av den faglige kompetansen i skolen dersom skoleeierne ikke setter inn et krafttak. Det er de eldste i undervisningspersonalet som har mest utdannelse. Mye tyder dessverre på at kompetansetapet i skolen går sin skjeve gang, sier Gro Elisabeth Paulsen. For- og etterarbeid 45 prosent av de som har besvart undersøkelsen foretrekker å gjøre for- og etterarbeid via hjemmekontor. Lektorgruppen deler seg i tre på spørsmålet om de har et tilfredsstillende fysisk arbeidsmiljø på skolen for å utføre forog etterarbeid. 32 prosent oppgir at de har det, mens 38 prosent er uenig og 30 prosent er verken enig eller uenig i at det fysiske arbeidsmiljøet på skolen er tilfredsstillende. 38 prosent sier de, i perioden de har vært ansatt i skolen, har opplevd en forbedring I hvilken grad er du enig i følgende påstander? Jeg opplever at min arbeidsavtale gir meg nok tid til å gjøre en god jobb Jeg opplever at min rektor har stor forståelse for hvor lang tid de ulike arbeidsoppgavene tar Jeg opplever at min rektor gjør sitt beste for at vi ansatte har nok tid til å utføre jobben skikkelig Jeg opplever at arbeidsbyrden i min stilling er i samsvar med tidsressursene Jeg vurderer å velge en annen type stilling enn undervisning fordi arbeidsmengden overstiger arbeidstiden jeg får betalt for Gjennomsnittlige skårer på en skala hvor 1 angir svært uenig og 6 angir svært enig. når det gjelder fysisk arbeidsmiljø, utstyr og lokaler, mens 42 prosent rapporterer om stillstand på dette området. 2,55 2,74 3,04 3,19 Problematiske dokumentasjonskrav Under 10 prosent av lektorene opplever kravene til dokumentasjon av underveisvurdering som rimelige. Det ser ut til at jo lengre undervisningserfaring en lektor har, jo større sannsynlighet er det for at vedkommende er uenig i at dokumentasjonskravene er rimelige. Hele 80 prosent av dem som har undervist i 30 år eller mer, er uenige i at krav til dokumentasjon av underveisvurdering er rimelige. Blant de som har undervist i under fire år er 48 prosent uenige. Resultatene bekrefter at de dokumentasjonskravene som Utdanningsdirektoratet har innført med nye vurderingsforskrifter, ikke har støtte blant dem som skal praktisere kravene. Under vinterens debatt om veiledningen til forskriften avviste direktør Petter Skarheim i Utdanningsdirektoratet at dokumentasjonskravene er et problem. Det er tydelig at våre medlemmer oppfatter saken annerledes, kommenterer Paulsen. Norsk Lektorlag tar med seg resultatene fra spørreundersøkelsen i det videre arbeidet med arbeidsavtalen. Forhandlinger med KS om arbeidstidsavtalen starter trolig i oktober 2011, og denne undersøkelsen er en viktig basis for oss. Jeg vil gjerne takke alle medlemmer som tok seg tid til å besvare spørreundersøkelsen, sier Paulsen. Fakta om undersøkelsen 3,21 SPØRREUNDERSØKELSEN om arbeidstid gikk ut til NLLs medlemmer i undervisningsstillinger i videregående, ungdoms- og barneskole i mars lektorlagsmedlemmer har svart, hvorav 86 prosent er i undervisningsstilling i videregående opplæring, 12 prosent på ungdomstrinnet og 2 prosent jobber på barnetrinnet. Lektorbladet 02/2011 7

8 TEMA: TID Arbeidstid og undervisningsoppdrag Norsk Lektorlag etterlyser en ny kurs når det gjelder arbeidstidstenkning i skolen: Skal arbeidstiden være tilpasset den faktiske arbeidsmengden, må en ikke bare se på årsrammene, men på den faktiske arbeidsbyrden i hvert enkelt fag og hver enkel klasse. Dagens arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet i skolen ble prolongert fra 1. januar 2010 til 31. desember Når forhandlingene starter igjen til høsten, vil Norsk Lektorlag argumentere for en avtale som er relatert til den faktiske arbeidsmengden som hvert fag innebærer. Norsk Lektorlag vil at et fag/kurs, som en kaller et undervisningsoppdrag, skal utløse en minimumsressurs i form av disponibel arbeidstid. Det er altså ikke snakk om bare undervisningstimer, men samlet arbeidstid kurset utgjør av årsverket. Årsverket settes sammen av ulike undervisningsoppdrag med forskjellig vekting ut fra arbeidsmengde, fagets kompleksitet, elevtall og den faglige belastningen på klassetrinnet. Må oppfylle intensjonen I arbeidstidsavtalen i skolen (SFS2213) står det at Avtalen skal sikre den enkelte lærer tilstrekkelig og rimelig tid til de oppgaver som følger direkte eller indirekte av undervisningsoppgavene. Dessuten heter det at Avtalen skal gjøre det mulig å vurdere forholdet mellom tid til undervisning og tid til andre oppgaver ut fra en vurdering av byrdefullhet knyttet til undervisningen. Norsk Lektorlag mener at det må forhandles fram en avtale som tar nettopp denne intensjonen på alvor. Beregning av arbeidsmengde gjøres med utgangspunkt i gjeldende avtale om årsrammer i fag. I tillegg til den sentralt regu-lerte minimumsressursen skal det lokalt avtales tilleggsressurser som tar hensyn til blant annet elevtall, gruppesammensetning, dokumentasjonskrav og ulike lokale prioriteringer, og arbeidsgiver skal komme med begrunnet vurdering av hva som kan være tilstrekkelig tid til å løse oppgavene. Større fleksibilitet Å få en arbeidsavtale som forplikter arbeidsgiver til større ansvarlighet og til klarere bevissthet om hva det er rimelig å kreve innenfor et årsverk på totalt 1687,5 timer, er en viktig sak for Norsk Lektorlag. Dessuten må arbeidsavtalen åpne for fleksibilitet. Med dagens arbeidstidsavtale disponerer en lektor i videregående skole cirka en tredel av arbeidstida. Mange opplever for liten grad av autonomi, samtidig som arbeidsmengden har vokst. Norsk Lektorlag mener at en arbeidstidsavtale som kan bidra til økt bevissthet om tidsbruken på hver skole, også kan åpne for større fleksibilitet og mer autonomi for den enkelte lærer. Ett årsverk mange varianter SKOLENS OPPDRAG er å gi et undervisningstilbud basert på læreplanene og minstetimetall i fagene, samt å oppfylle forskriftene i Opplæringsloven. Oppdraget blir fordelt på ulike faglærere som dermed gis spesifikke undervisningsoppdrag som er knyttet til en elevgruppe, et fag og en læreplan, og som skal følges innenfor et gitt tidsrom, vanligvis et skoleår. Det er den maksimale undervisningstiden som begrenser arbeidsbelastningen innenfor årsverket. Dagens ordning kan imidlertid slå svært forskjellig ut avhengig av hvilket fag det undervises i: Et årsverk for en matematikklærer kan bygges opp av to klasser i Vg1 studiespesialiserende og tre klasser i Vg1 yrkesfaglig studieretning med til sammen 150 elever. Dette utgjør 101,2 prosent årsverk som gir overtidskompensasjon for 1,2 prosent. Et årsverk for en norsklærer kan bygges opp av fem klasser på yrkesfaglig studieretning og to klasser studiespesialiserende med til sammen 210 elever. Dette utgjør 96,3 prosent stilling og så fylles opp til 100 prosent med kontaktlæreansvar for en av gruppene, Et årsverk for en kroppsøvingslærer kan bygges opp av ansvar for 11 klasser, med til sammen 330 elever. Dette utgjør 616 timer undervisningstid, som kan bety at vedkommende kan pålegges 19 vikartimer for at årsverket på 635 klokketimer skal fylles opp. 8 Lektorbladet 02/2011

9 TEMA: TID Skisse til arbeidsplan basert på avtale om undervisningsoppdrag: Ved ansettelse har lærer inngått arbeidsavtale som angir stillingsstørrelsen heltid eller deltidsstilling. Ved skoleårets start gis lærer et antall undervisningsoppdrag som til sammen utgjør et årsverk basert på sentral avtale/ dagens årsrammer. Disponibel samlet arbeidstid per undervisningsoppdrag (undervisning i et fag, i en klasse med et gitt antall elever) synliggjøres og skriftliggjøres. Ny ordning, reguleres sentralt, praktiseres lokalt: Arbeidsgiver drøfter med tv / den enkelte lærer den samlede arbeidsbyrde som de pålagte oppgavene (undervisningsoppdraget) innebærer, og ser dette i forhold til disponibel arbeidstid. Basert på de gitte undervisningsoppdragene setter arbeidsgiver opp en individuelle arbeidsplan. Lærers individuelle arbeidsplan skal fordele arbeidet i forhold til tidsfrister og arbeidsoppgaver som følger av skolens årsplan. Ved årets slutt evalueres arbeidsplan og arbeidsbelastning i en samtale mellom lærer (tv) og arbeidsgiver. Referat skrives. Erfaringene tas med når neste skoleårs arbeidsplaner settes opp. Gro Elisabeth Paulsen, leder i NLL, svarer: Hvor mye vil Norsk Lektorlags forslag til arbeidstidsavtale koste kommunene og fylkeskommunene? Avtalens sentrale bestemmelser skal sikre de samme minsteressursene som i dag og baseres på gjeldende årsrammer for undervisning. De lokale ressursene som skal komme i tillegg, finnes allerede i dagens system, ofte kalt ressurser til byrdefull undervisning. I tillegg finnes det lokale ressurser til forsterket undervisning for elever med spesielle behov, lokale tiltak mot frafall og så videre. Dersom den lokale prosessen viser at dagens ressurser er for små, og at ordningen blir dyrere, betyr det at dagens ordning driver rovdrift på ansatte, og at dagens arbeidstidsavtale gjør det mulig å ikke oppdage at dette skjer. Vil ikke lokale reguleringer av arbeidstid kunne føre til mye unødvendig byråkrati og møtevirksomhet ved hver enkelt skole? Dagens avtale sier faktisk at arbeidsgiver skal utarbeide arbeidsplaner for den enkelte, og at dette skal gjøres etter samtale. Det er snakk om å følge opp intensjonen i dagens avtale og sørge for at den enkelte lærer har rimelig tid til de oppgaver som blir pålagt. Er det ikke en fare for at det blir store forskjeller fra skole til skole hvis deler av arbeidstiden/arbeidsbelastningen skal reguleres lokalt? Jo, og dette kan bety at arbeidsforholdene på noen skoler blir bedre enn i dag. Det får vi tåle så lenge de sentrale sikringsbestemmelsene sørger for at ingen får det verre. Skal vi få til forbedringer i personalpolitikken i skolen, er det flott om noen skoler kan vise veien. Norsk Lektorlag mener at denne modellen vil skape større tillitt mellom partene, og at den kan forebygge lokale konflikter. Hvordan? Det er stor misnøye med arbeidstidsordningen, og mange av Norsk Lektorlags medlemmer er fortvilet over at arbeidstidsavtalen ikke kan hjelpe dem når de føler seg urimelig presset. Resultatene fra medlemsundersøkelsen viser at arbeidstidsavtalen ikke fungerer godt nok i dag. Språkrådets undersøkelse blant norsklærere viser tilsvarende funn. Hvor viktig er arbeidstid for å gjøre skolen til en attraktiv arbeidsplass? Reguleringen av arbeidstid er en meget viktig del av personalpolitikken. I arbeidslivet har DRUKNER I ARBEID: Norsk Lektorlag vil jobbe for en arbeidstidsavtale som gir større fleksibilitet og en bedre sammenheng mellom arbeidstid og den faktiske arbeidsmengden. (Illustrasjonfoto) vi de siste årene sett en utvikling i retning av mer fleksibel arbeidstid og muligheter for hjemmekontor. I skolen har utviklingen gått i motsatt retning med mer bunden arbeidstid, mer ledelsesstyrt virksomhet i skolen og flere fellesmøter. Dersom arbeidstidsavtalen kan bidra til gode diskusjoner og økt bevissthet om tidsbruken på hver skole, kan vi kanskje også få til større fleksibiliet og mer autonomi for den enkelte. Kanskje vi kan få mer fokus på oppgaver som skal løses i stedet for tid som skal bindes. Lektorbladet 02/2011 9

10 I vår tid Når det skjer lite rundt oss, føles tiden langsom. Når mye foregår på en gang, går tiden tilsvarende fort. Slik blir den ytre virkelighet speilet i vår subjektive tidsopplevelse. Betyr det at vi i vår moderne og omskiftelige verden opplever at tiden går raskere enn hva tidligere generasjoner gjorde? Og i så fall; hva gjør det med oss? Tekst Frode Thuen Illustrasjon Herbjørn Skogstad Om dette ikke er undersøkt med vitenskapelige metoder og presisjon, merker vi likevel den hurtige tiden på uttallige måter i vår moderne kultur, og i våre egne liv. Når alt går fort, og mye fortere enn før, skaper det forventninger om hurtighet. Tenk bare på hvordan vi kommuniserer, eller på nyhetsvanene våre: Vi har ikke tid til å vente verken på svarbrev eller på morgendagens avis. På tilsvarende vis skapes forventninger og krav om stadig raskere tilfredsstillelse av ulike ønsker og behov på alle slags områder. Med det som resultat at vi blir mer og mer utålmodige og rastløse. Den hurtige tiden, utålmodigheten og rastløsheten kombinert med vår tids grenseløse muligheter, bidrar til at vi presser stadig mer aktivitet inn på samme tid. Vi er i ferd med å bli et folk av multitaskere som prøver å rekke over alt på en gang. Det vil si, vi klarer normalt ikke å gjøre mer enn én ting om gangen. Men vi er engasjert i flere aktiviteter parallelt, hvor vi hele tiden lar oppmerksomheten veksle mellom de ulike aktivitetene. På denne måten får vi mer ut av vår begrensede tid. Men ikke uten omkostninger. For forskning viser at vår tids multitaskere lettere lar seg avlede og forstyrre både fra utenverden og fra egne tanker og innfall. Og jo mer avanserte vi blir i multitasking, desto mer avledbare blir vi og desto mindre tid bruker vi på å lese bøker, ser det ut til. Så de lange og sammenhengende tankene, de som krever mer av den langsomme tiden, har dårlige vekstvilkår i vår omskiftelige tid. Når alt er oppstykket og i bevegelse, er det vanskelig å holde fast fokus. Er det rart at oppmerksomhetsforstyrrelser er blitt et av de store folkehelseproblemene i vår tid? Vi ser det tydeligst hos barn og unge hos den generasjonen som har vokst opp i hurtighetens tidsalder. Hos oss voksne har hurtigheten og ønsket om effektivitet, også en annen omkostning: Paradoksalt nok, føler vi oss mye travlere i dag enn det våre foreldre og tidligere generasjoner gjorde. Til tross for 10 Lektorbladet 02/2011

11 TEMA: TID at vi reelt sett har mer fritid til rådighet, altså tid som ikke er bundet opp til jobb og forpliktelser. Tidsklemmen er et illustrerende uttrykk for dette. Det var den amerikanske sosiologen Arlie Russel Hochschild som lanserte begrepet i boken The Time Bind. When Work Becomes Home and Home Becomes Work, i Her viser hun hvordan de flytende grensene mellom arbeid og privatliv, som preger det moderne arbeidsliv, har en tendens til å skape det hun kaller for tidsklemmen. Og det er nettopp motsetningene mellom arbeidstid og fritid, mellom rollen som arbeidstaker på den ene siden og rollene som ektefelle, foreldre og familiemedlem på den andre siden vi knytter til dette begrepet. Tidsklemmen og de flytende grensene er for øvrig ikke bare en utfordring for oss voksne, det gjelder også for barna. Ikke minst de som opplever at mor eller far bruker mye tid på jobbrelaterte aktiviteter hjemme det være seg i telefonen, på nettet, eller på andre måter. Mange forteller at de føler seg såret og sviktet av foreldre som prioriterer jobben altfor høyt. Dagens foreldre er nære, men fjerne, påpeker seniorforsker Brita Bengum, som har tatt doktorgrad på hvordan foreldrenes yrkesliv preger barnas hverdag. I min siste bok, Kunsten å være voksen, diskuterer jeg blant annet hvorfor man ikke snakket om tidsklemmen på et tidligere tidspunkt. På 60- og 70-tallet, for eksempel, da kvinnene for alvor begynte å komme ut i arbeidslivet og ble dobbeltarbeidende. Den gang var de virkelig skviset på tiden spesielt de med små barn. Men også for mange menn ble hverdagen mye travlere når de ikke lenger hadde en ektefelle som kunne vie all sin tid til hjemmet og familien. Man opplevde likevel ikke å være fanget i en tidsklemme. I hvert fall hadde man ikke et eget begrep for å beskrive denne tilstanden. Interessant nok var heller ikke utbrenthet et kjent fenomen på denne tiden. Det kom inn hverdagsspråket først langt ut på 80-tallet. Så selv om man slet med å få tiden til å strekke til, minst like mye som vi gjør i dag, var det ingen som snakket om tidsklemmen eller om å bli utbrent. Når tidsklemmen er blitt en aktuell problemstilling først i de senere årene, skyldes ikke det at jobb og hjem er blitt så mye mer uforenelig. Tvert imot er det i dag mye lettere å forene jobben og privatlivet fordi vi har større fleksibilitet og større forståelse for disse utfordringene. Men vi har fått mye høyere forventninger til hva vi vil ha ut av all tiden vi har til rådighet. Parallelt med at valgmulighetene er blitt så store når det gjelder aktiviteter, opplevelser, underholdning, utfoldelse, rekreasjon og læring. Vi rekker ikke å være med på eller ta del i mer enn en brøkdel av alt vi kunne tenke oss. Samtidig blir vi hele tiden fristet, og mange har en tendens til å skvise litt mer aktiviteter inn i øyeblikket enn det er rom for. Det er mest av alt dette tidsklemme handler om; de grenseløse mulighetene og den begrensede tiden. Det vi tidligere gjerne kunne tenke oss, eller drømte om, er noe i dag tar for gitt. Vi krever for mye av livet vårt, og når virkeligheten ikke stemmer med glansbildet, tror vi at vi er syke, skriver Per Fuggeli i Nokpunktet. Essays om helse og verdighet. Frode Thuen: Eller vi blir ulykkelige, deprimerte og utbrente, kan vi kanskje legge til. Sikkert er det i alle fall at vår tids enorme muligheter for utfoldelse rommer en dobbelhet. Når mulighetene først er der, vil vi ikke unnvære dem. Samtidig trekker de oss i alle retninger, på en måte som gjør at vi lett mister fotfestet i tilværelsen. Skal vi lykkes i dette åpne mulighetsrommet, må vi forankre våre valg i indre verdier; det som virkelig betyr noe for oss i livet, heller enn i mulighetene som til en hver tid gjør seg gjeldende. Det krever bevissthet om hva vi dypest står for og vil med livet vårt. Med andre ord; at vi har en klar og tydelig identitet. Men det er det mange som mangler. Forskning på identitetsutviking kan tyde på at opptil halvparten av oss ikke har en egentlig oppfatning av hvem vi er, selv langt ut i voksen alder. Hvorfor? Jo, fordi identitetsutviklingen fordrer en viss stabilitet og kontinuitet i den indre og ytre tilværelsen og det er vanskelig å oppnå i vår moderne tid hvor alt skal gå så fort og alt er i evig forandring. Kanskje er det nettopp identitetstapet som er hurtighetens og effektivitetens største omkostning. Prisen vi som samfunn må betale for alle mulighetene i vår tid. Men hver og en av oss kan selv begrense omkostningene ved å være bevisst disse farene og verne om den langsomme tiden, roen og ettertanken i tilværelsen. FRODE THUEN er psykolog, forsker og forfatter. Han er professor ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen og ved Senter for familie og samliv ved Modum Bad. Thuen er også engasjert i populærvitenskapelig formidling og har blant annet hatt faglig ansvar for NRK-seriene Vårt indre liv, Barndommens rike og Vendepunkt. Han har utgitt flere bøker, blant annet Utro:om kjærlighetens bakgater (2006), Livet som deltidsforeldre (2004), Vårt indre liv:en reise i menneskesinnet (1999) og Kunsten å være voksen (2011). Lektorbladet 02/

12 TEMA: TID Skjermfolket og lekseleserne Hva bruker elevene fritiden til? Den internasjonale demokratiundersøkelsen ICCS har sett på ungdomsskoleelevers aktiviteter utenfor skolen. Tekst Marit Kleppe Egge Hovedfunnene i International Civic and Citizenship Education Study 2009 (ICCS) ble presentert i Lektorbladets temanummer om demokrati før jul (Lektorbladet nr 6/2010). 29. mars ble den endelige rapporten lagt fram, og her har en pløyd dypere i analyser av ulike grupperinger. Blant annet er det undersøkt hva elever på 8. og 9. trinn bruker fritiden til, og om utstrakt bruk av tv og pc har noe å si for elevenes demokratiforståelse og engasjement. Rapporten bruker begrepene skjermfolket og lekseleserne. ICCS viser at seks av ti elever på ungdomstrinnet (9. trinn) ser på tv eller dvd mer enn én time daglig. Svært mange elever, henholdsvis 54 prosent på 8. trinn og 65 prosent på 9. trinn, svarer at de bruker mer enn én time daglig foran pc-skjermen. Det er gruppen som både ser mye på tv og bruker mye tid til data, som får navnet skjermfolket i ICCS-studien. Analysen viser at skjermfolket skårer under det norske gjennomsnittet når det gjelder kunnskaper og ferdigheter, oppfatninger, holdninger og vilje til engasjement. Skjermfolket avviker mest når det gjelder interesse for politikk og samfunnsspørsmål, egenmestring av politiske spørsmål og mulig deltakelse i valg og framtidig politisk virksomhet. Lekseleserne er rapportens betegnelse på dem som bruker mer enn én time daglig på lekser. Dette gjelder for 1/3 av elevene på 9. trinn. Lekseleserne har en kunnskaps- og ferdighetsskår som ligger ti poeng over gjennomsnittet på dette trinnet. De får også høyere skår på alle oppfatnings- og holdnings- og aktivitetsindikatorer, med unntak av tilbøyeligheten til å delta i ulovlige protester. Kilde: Rolf Mikkelsen, Dag Fjeldstad og Jon Lauglo: Morgendagens samfunnsborgere. Norsk ungdomsskoleelevers prestasjoner og svar på spørsmål i den internasjonale demokratiundersøkelsen ICCS. 12 Lektorbladet 02/2011

13 TEMA: TID Forsker på overtid Vitenskapelig ansatte jobber 12 timer overtid hver uke, ifølge en undersøkelse fra NIFU-STEP. Norske universitetsansatte har 1 time kortere arbeidsuke, men bruker totalt sett like mange arbeidstimer til kjerneaktivitetene undervisning, forskning og administrasjon som sine kolleger i andre land. Norske universitetsansatte bruker ca 1,5 time mer per uke til undervisningsaktiviteter på årsbasis enn sine utenlandske kolleger, men like mye tid til forskning og administrasjon. En gjennomgang av den internasjonale litteraturen om akademisk arbeid og arbeidsbetingelser, viser at mange av de endringer som har funnet sted, og de utfordringer universitetene og det vitenskapelige personalet står overfor, er felles på tvers av landegrenser. ( ) Det synes å være en generell trend at akademisk personale må engasjere seg i et økende antall oppgaver, og at dette har ført til økt arbeidspress og fragmentering av tid og oppmerksomhet. Denne utviklingen har vært referert til som en intensifisering av akademisk arbeid. NIFU STEP. Forskningsvilkår ved norske universiteter i et internasjonalt perspektiv. En undersøkelse av 7 land av Peter Bentley, Svein Kyvik, Agnete Vabø og Erica Waagene Illutrasjonsfoto: Morguefile Tilbringer mye tid på jobb DET ER EN unik kultur her, og helt spesielle arbeidsoppgaver. Mange professorer jobber vettet av seg for å fortsatt henge med i teten innenfor sitt felt. Det er mange som tilbringer veldig mye tid på jobben, og jeg mener at risikovurderingene rundt hva dette innebærer, ikke kan overlates til den enkelte. Dette er opp til ledelsen å ta tak i. Hovedverneombud ved UiO, Mette Børing, Universitas Å lede, men ikke dirigere FORSKNINGSRÅDETS DIREKTØR (Arvid Hallén, red.anm.) ser at det er en utfordring å snakke om ledelse i akademia, fordi man gjerne tenker seg dette som stram styring av aktivitetene, en styring som vil komme i konflikt med forskningens karakter. Ledelse av kunnskapsvirksomhet kan ikke være dirigering. Ledelse av forskningsaktiviteter krever selvsagt høy faglig kompetanse. ARBEIDSDAGEN ER blitt mer hektisk med større krav til konsentrert innsats. Det blir dessuten pekt på at kravene til hver enkelt arbeidsoppgave (forskning, undervisning, administrasjon osv.) har økt, og at summen av økte krav og forventninger fører til funksjonell overbelastning. NIFU-STEP-rapporten Lektorbladet 02/

14 TEMA: TID Vi må rehabilitere evnen til å lese lange, sammenhengende tekster, mener norsklektor Odd Gaare. (Illustrasjonsfoto) Tid til å lese lange tekster? Leser vi mindre enn før? Eller kanskje vi leser mer men helt annerledes? Det som har forsvunnet, i hvert fall i skolen, er det som tar lengst tid; lange skjønnlitterære verk, mener norsklektor og avdelingsleder ved Kongsbakken videregående skole i Tromsø, Odd Gaare. Tekst og foto Marit Kleppe Egge Nye digitale medier har medført et sterkt økende tekstkonsum i samfunn hvor lese- og skrivekunsten har stått sterkt i århundrer. Samtidig er det en synkende evne til å lese lengre tekster der leseren forventes å følge forfatterens tempo og resonnement. Hvilke konsekvenser kan dette få for vitenbaserte samfunn, som forutsetter en fordypende lesemåte? spør Gaare i innlegget Twittersk sirenesang i Aftenposten, der han blant annet viser til en tekst av Aron Lund som er gjengitt på side 16 og 17 i Lektorbladet. Å lese lange sammenhengende tekster er en treningssak, og jeg mener det er helt nødvendig at vi rehabiliterer denne evnen til fordypende lesing, særlig når det gjelder skjønnlitterære tekster, mener Gaare. Nødvendige referanser Gaare, som har lang erfaring med undervisning i norskfaget, mener elevene har stor glede og nytte av å lese tekster med erkjennelsesorientert innhold. Jeg tror det leses mer sakprosa enn før, i hvert fall hvis vi skal se lesing i lys av dagens læreplaner der sakprosatekster har fått god plass. Men norskfaget i skolen skal også være en kanoniserende søyle. Det betyr blant annet at det finnes noen bøker som er nødvendige å lese. Litteratur skaper viktige referanserammer, og jeg er redd disse referansene er i ferd med å forsvinne. Særlig er det synd at store kvinnelige forfattere, som Sigrid Undset og Amalie Skram, er i ferd med å bli borte fra elevenes univers, mener Gaare. Må settes i en kontekst Men hvordan introdusere de lange skjønnlitterære tekstene for ungdom som 14 Lektorbladet 02/2011

15 TEMA: TID er vant til høyt tempo, kjappe og lett tilgjengelig underholdning? Gaare har erfart at det er til god hjelp å sette tekstene i en bred kontekst der litteraturen sees i sammenheng med eksistensielle og samfunnsaktuelle problemstillinger. For eksempel et jeg-personen i Hamsuns Sult en veldig søkende karakter. Både skikkelsen og personligheten passer til den aldersgruppen elevene er i. Ibsenskikkelsenes krav om den ideale fordring setter vi tematisk i sammenheng med hva som kan kreves av et individ. Vi bruker Brand sammen med universelle tanker fra Hegel og Nietzsche, sier Gaare. Lesekunst Elevene blir nok ofte mer grepet av problemstillingen enn av litteraturen, men det synes Gaare er helt greit. Det viktigste er at de lærer å lese slike tekster. Tapper vi norskfaget for lesekunst, tapper vi det også for erkjennelse. Jeg er veldig usikker på hvordan en skal finne fram til den sakprosaen som kan erstatte den erkjennende litteraturen. Dermed er jeg redd vi kommer til å analysere prosa til vi dør av gråhet. Opplever du at ungdoms lesevaner er i endring, eventuelt i hvilken retning? Jeg har inntrykk av at elevene leser mindre skjønnlitteratur enn før. En periode var det mange som leste Harry Potter og lignende, men det er færre som gjør det nå. Mange leser jo en del på nett, blant annet nettaviser, men det blir mye korte, fragmentariske tekster. Elevene er mindre vant med lengre resonnementer. Jeg synes også at elevene har tyngre for å oppfatte hva tekstene egentlig dreier seg om. I hvilken grad synes du Kunnskapsløftet gir rom for å lese lengre skjønnlitterære tekster? Presset for å komme gjennom læreplanen er større enn før. Det er mer om andre uttrykksformer enn de litterære, og den europeiske litteraturarven har kommet til. Resultatet blir mer pes og mindre rom for å lese lengre tekster. Det gjør det heller ikke lettere at tekster fra før 1870 skal leses i original språkdrakt. Hvordan motiverer du til lesing av skjønnlitteratur? Jeg synes det er vanskelig. Selv fordypningsemnet, som burde være en god mulighet, blir ofte et pliktløp for elevene, og mange synes det er tungt å lese tre bøker. Riktignok er de ofte positive i etterkant. Hvilke romaner vil du anbefale til unge gutter og jenter i dag? Jeg vil nok anbefale ungdomsbøker i første omgang. Romaner fra den klassiske kulturarven er få modne for, iallfall ikke før slutten av videregående skole. Samtidig vil jeg jo gjerne presentere elevene for de gode, norske forfatterne. Jeg får av og til høre skrekkopplevelser elevene har hatt i ungdomsskolen, med bøker de overhodet ikke har vært modne for. Nevn en roman, eller en romanfigur, som gjorde inntrykk på deg da du gikk på skolen? August i Landstrykere av Knut Hamsun. Han fant på mye sprell, det var morsomt. Geir Olav Kinn, lektor ved Mysen videregående skole og medlem i Fagutvalg for norsk i Norsk Lektorlag. Opplever du at ungdoms lesevaner er i endring, eventuelt i hvilken retning? Det er stort sprik i hva ungdom leser. Det er fremdeles slik at noen sluker bok på bok, mens andre kommer til Vg3 og forteller at de aldri har lest en bok. Hva de oppfatter i teksten, varierer tilsvarende. Jeg har i to år undervist i norsk på International Baccalaureate, og pensumet er utelukkende tolkning av bøker. Vi trener i nærlesing, og de fleste elevene blir ganske gode. I hvilken grad synes du Kunnskapsløftet gir rom for å lese lengre skjønnlitterære tekster? Kunnskapsløftet gir dessverre svært lite rom for å lese lengre tekster og fordype seg i tekstene. Kompetansemålene i norskplanen er så mange at man må velge: enten å kutte ut en del av dem eller fare med harelabb over mange. Uansett blir det altfor liten tid til nærlesing av lengre tekster. Hvordan motiverer du til lesing av skjønnlitteratur? Vi holder på med en roman i Vg1. Elevene ville velge en individuell bok, og nå har vi muntlige framføringer. De plukket ut bøker i biblioteket, og noen valgte lange, kompliserte bøker, mens andre valgte korte og enkle. Det er kanskje greit å la dem velge på egen hånd i Vg1, for neste år skal vi gjennom tyngre litteratur. Vi ser ofte filmatiseringer av romaner og skuespill vi leser, det pleier å hjelpe for de mest lesesvake. Hvilke romaner vil du anbefale unge gutter og jenter? Elever har så forskjellig smak når det gjelder litteratur, og jeg tror det er viktig å fokusere på at man skal like den litteraturen man leser. På biblioteket hos oss har vi samlekassetter med ungdomslitteratur og krimlitteratur. De er svært populære. Nevn en roman eller romanfigur som gjorde sterkt inntrykk på deg da du gikk på skolen? Jeg har vært spesielt glad i Peer Gynt helt fra gymnastiden. Ellers liker jeg godt Hamsun og krim. Astrid Weel Sannrud, lektor ved Frederik II videregående skole i Fredrikstad og leder for Fagutvalg for norsk i Norsk Lektorlag. Lektorbladet 02/

16 TEMA: TID gapingvoid.com Twitter gör oss dumma Sedan internet kom läser vi mer än någonsin. Eller snarare: vi läser fler bokstäver än någonsin förr. Tekst Aron Lund, journalist og lederskribent Vi läser fler, men också kortare texter än förr, och andra texter, och på ett annat sätt. Forskarna är eniga: skärmläsning och pappersläsning är två helt olika saker. Den moderna läsaren, skärmläsaren, är expert på att hantera enskilda fakta. Hon skannar av en artikel på en halv minut, identifierar nyckelfraserna och går till nästa Firefoxflik. Perfekt för att navigera nätets snårskogar av länkad information. Men det är ett annat slags läsande än det vi ägnat oss åt i hundratals år, det som format samhället. Nätläsarna kan, påpekar forskarna, enkelt hitta nyheter om allt som intresserar dem, men har svårt att ta sig igenom en bok från början till slut. Den generation som blixtsnabbt plockar länkrussin ur Twitterflödets hundrafyrtioteckenskakor är usel på att läsa samma mängd text i linjär följd. Nu tappar vi koncentrationen så fort det blir fråga om att följa någon annans tankegång, förlorar fart om vi inte får jaga de egna intellektuella impulserna. När DN (Dagens Nyheter, red. anm.) dråsar ner på hallmattan är det inte med nyheter jag själv har valt. Till frukost kommer jag att läsa om klimakteriebesvär, Surinam, sjöfylleri ämnen som jag inte hade en aning om att jag ville veta något om, men som jag därefter delar med ett par hundratusen andra prenumeranter. Att läsa DN på nätet är inte sämre, men annorlunda. Jag klickar inte på en rubrik om riksbanken, trots att jag verkligen någon dag borde sätta mig in i vad räntepolitik egentligen är för något. I stället hittar jag genast de frågor jag redan är intresserad av. Väljer jag dem inte själv så gör mitt um- 16 Lektorbladet 02/2011

17 TEMA: TID gänge det. Vänner skickar artiklar. Bloggar länkar till, skriver de, kloka synpunkter. Twittrare tipsar om sådant som var viktigt för dem, som nu får påverka mig. Nätets enorma utbud låter oss välja fritt, men tvingar oss framförallt att välja bort. Och det vi väljer bort, ofta omedvetet, är det som bjuder motstånd det långa, det svåra, det ovana, det främmande argumentet, det som inte rekommenderats av någon vi litar på. Det påverkar också medierna själva, som ju måste locka läsare för att överleva. Målgruppsfixeringen tilltar jämför prioriteringarna i tidningarnas nät- och pappersupplagor och journalistiken slutar rikta sig till en inbillad allmänhet. På gott och ont bleknar föreställningen om en gemensam svensk referensram bort. Alla får vad de ber om, och samhället fragmenteras intellektuellt och ideologiskt. Vi ser det gro i bloggosfären. Idéer och expertkunskaper sprids som aldrig förr. Det har aldrig varit enklare att fördjupa sig i det som intresserar en, vare sig det är FRA eller iransk inrikespolitik. Ordet och tanken har aldrig varit friare. Men detta enorma framsteg är också ett steg bort från en ordning vars tröghet, och ofrihet, höll oss samman. Det har vi inte lärt oss hantera än. I nätsamhällets fritt valda gemenskaper frodas sekterismen. Det är så lätt att driva djupare in i den egna världsbilden, nu när vi har blivit våra egna redaktörer, våra egna censorer. Ibland alldeles för djupt. Se bara på myllret av 9/11-konspirationsteorier, eller på hur klimatförnekelsens privatspanare de senaste åren kunnat snudda vid den borgerliga mittfåran. INFORMASJONSREVOLUSJONEN: Samtalet har frisläppts, alla murar rivits runt oss, och ändå sluter vi oss samman i ständigt snävare intellektuella cirklar. Informationsrevolutionen är en frihetsrevolution, men den blir ingen tebjudning, skriver Aron Lund. (foto: privat) ARON LUND er 30 år gammel og kommer fra Eskilstuna i Sverige. Han er utdannet ved universitet i Uppsala, med blant annet arabisk og orientalske språk i fagkretsen. Lund har arbeidet som lederskribent i Eskilstuna-Kuriren og i Expressen, en av Sveriges største aviser. Nå skriver Lund ledere og kommentarer for Upsala Nya Tidning. Lederen Twitter gör oss dumma sto på trykk i Expressen i juli Hva er Twitter? TWITTER ER ET gratis amerikansk nettsamfunn som lar brukerne sende og lese andre brukeres oppdateringer (på engelsk kalt tweets), som er tekstbaserte meldinger bestående av inntil 140 tegn. Oppdateringene vises på brukerens profilside og mottas av andre brukere som har valgt å abonnere på nettopp denne brukerens meldinger. De fleste brukere velger at oppdateringene deres skal være åpne til å leses for alle, men det er også mulig å begrense mottakerne. Brukere kan lese motta oppdateringene på nettsiden til Twitter, via SMS, epost eller ved hjelp av egne programmer. Twitter begynte som et forsknings- og utviklingsprosjekt hos selskapet Obvious i San Francisco i mars 2006 og ble først kun benyttet innad i selskapet. Det ble lansert for allmennheten i oktober I november 2008 ble det anslått at Twitter hadde 4-5 millioner registrerte brukerkontoer. Ordet twitter betyr kvitring, som i fuglekvitring. Lektorbladet 02/

18 AKTUELT RETTSKRIVINGSNEMNDA: Frå venstre: Svend Arne Vee, redaktør i Firdaposten, Ragnhild Bjørge, journalist og reportasjeleiar i NRK Dagsnytt, Tore Elias Hoel, forfattar og lektor ved Bodø videregående skole, Unn Røyneland, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og Høgskulen i Volda, Aud Søyland, ordlisteredaktør og språkrettar, Karin Magnetun, lærar ved Torpo barneskule, Åse Wetås, leiar for arbeidet i Norsk Ordbok 2014 og Grete Riise, seniorrådgjevar og nettredaktør hjå Fylkesmannen i Hordaland. (Foto: Språkrådet) Ny norm for nynorsk Mandatet er å lage ei enkel og stram norm utan sideformer, og vi har prøvd å finne ei midtline som dei fleste nynorskbrukarane kan kjenne seg att i, seier Grete Riise, leiar for rettskrivingsnemnda. 1. april gav nemnda Språkrådet si tilråding til ei ny norm for nynorsk rettskriving. Tekst Marit Kleppe Egge Med den nye norma er tonivåsystemet vi finn i nynorsk, systemet med hovudformer og sideformer, historie. I dei nye ordlistene vil alle formene vere likestilte. Vi har gått ut frå den vide rettskrivinga og tilrår å ta bort både hovudformer og klammeformer som er lite i bruk, fortel Grete Riise. Ho har nett avrunda det siste møtet i nemnda, og kan gå til Språkrådet med ei felles innstilling. Kva har blitt diskutert no i innspurten? Ordet skole er inne i varmen att, etter at vi i første omgang gjekk inn for å ha skule som eineform. Og så lar vi kløyvd infinitiv leve vidare. Det er ikkje tvil om at dette er på veg ut, men reaksjonane på framlegget tyder på at det er for tidleg å ta det ut av rettskrivinga, fortel Riise. Nemnda har dessutan i siste runde laga ein ny variant av de/dykk. Fordi mange opplever de/dykk som litt framandt og høgtidleg, og mange manglar skiljet mellom subjekt og objekt i talemålet sitt, har vi gjort framlegg om dokker/ dokker som eit valfritt alternativ. Dette er eit dristig val, og eit brot med tradisjonen. Vi har ikkje gjort andre nyskapingar av eit slikt kaliber, understrekar nemndleiaren. Normerast på eigen grunn Då medlemene i nynorsknemnda sat saman fyrste gongen i januar 2010, hadde dei eit klart mål for auge: Å lage ei norm som skal gjere nynorsken lettare å lære og lettare å skrive rett. Å ta vekk skiljet mellom hovud- og sideformer var eitt av tiltaka. Eit anna var å fjerne former som er lite brukte. Medan tidlegare rettskrivingsreformer har hatt som mål å gjere 18 Lektorbladet 02/2011

19 AKTUELT nynorsk og bokmål meir like kvarandre, har politikken no vore at nynorsken skal normerast på eigen grunn. Målet har ikkje vore å nærme seg bokmål, men heller ikkje å ta avstand frå bokmålsnære former. Vi ville verken reversere eller tilnærme, men finne fram til det vi har kalla ein midtlinenormal. Etter 150 års bruk har det utvikla seg ein praksis, ei form for standard nynorsk, og i praksis viser det seg at dei fleste ikkje nyttar, eller kjenner til valfridomen, men held seg til ei slik midtline. Men det er sjølvsagt ikkje ei enkel line å trekkje, og jo meir vi har sett oss inn i bruken av språket, jo vanskelegare har det vore å velje, seier Riise. 86 millionar oppslagsord Eit anna hovudprinsipp er at normeringa skal skje ut frå tradisjon og praksis i skriftspråket. Nemnda har hatt eit nynorsk tekstkorpus på 86 millionar oppslagsord å halde seg til eit digitalt arkiv med nynorske tekstar særleg frå dei siste 30 åra. Her har dei sett kva for ord og bøyingsformer som er oftast i bruk, hovudsakleg i tekstar frå aviser, tidsskrift, fagprosa og skjønnlitteratur. Det er annleis med bokmål der ein har store, tunge institusjonar, som Aftenposten, som normerer for oss. Eg trur ikkje folk lenger hugsar at ein kan skrive heim og sjuk på bokmål. Det finst ikkje slike dominante, meiningsberande institusjonar blant dei som nyttar nynorsk som skriftspråk. Ein er van med at nynorsken finst i mange former, og at språket skal vere nær eigen dialekt, seier Riise. Skal nå breitt Nynorsk har ei historie som er sterk forbunde med ideen om at språk skal gje uttrykk for identitet. Riise meiner det har vore ei stor utfordring å stramme inn og samstundes nå breitt ut. I mandatet står det at norma skal vere slik at nynorsken framleis kan appellere til språkbrukarar over heile landet og gi rom for former som er i allmenn bruk blant breie grupper av nynorskbrukarar. Det er framleis eit tydeleg krav om at målforma skal vere landsdekkjande. Derfor har nemnda også sett på kva som er utbreidd i dialektane. Likevel har dei fyrst og fremst halde seg til dei skriftlege tradisjonane. Då målforma vart innført, var ho basert på dialektar. No har vi hatt nynorsk som skriftspråk i 150 år, og for oss har det vore vesentleg å tenkje at vi denne gongen har eit etablert skriftspråk å revidere. Vi kunne ikkje byrje på nytt att med å normere dialektane til skrift, seier Riise. Ein open prosess Nemnda byrja arbeidet sitt i januar 2010, med utgangspunkt i utkastet som Sandøynemnda (les meir under Vegen mot ei ny norm ) hadde laga i Riise karakteriserer prosessen vidare som effektiv, intens, artig og framfor alt open. Allereie i mars i fjor hadde nynorsknemnda sine eigne sider på sprakrad.no, der ein kunne finne alle møtereferata og vedtaka. Nemnda har hatt eigen blogg med diskusjonar og ei open epost-adresse. I tillegg kjem telefonar og alle som har stoppa oss på gata. Engasjementet har vore enormt. Eg har ikkje tal på alle innspela vi har fått, både frå lekmann og lærd. Det har vore alt frå folk som har kjærleik til enkelte ord ( du må ikkje ta vekk ordet hjarte ) og hat til andre (skole er ein styggedom i nynorsk), til forslag om omfattande systemval, fortel Riise. Nemnda har invitert seg til møte med 25 ulike organisasjonar og instansar som jobbar med språk, og dei har blitt invitert til fleire andre. Dessutan har det komme 78 høyringsframlegg. Språk rører ved sjela til folk. Likevel har debatten heile tida vore fredeleg og kultivert. Mitt inntrykk er at mange gler seg til den nye norma, sjølv om mange heilt sikkert vil reagere på dei forslaga vi kjem med, seier Riise, som godt kan hugse kva for reaksjonar ho sjølv har hatt på språklege endringar. Nemnda sine forslag til ny norm inneber til dømes Berre -stilling, ikkje -stelling (framstilling, ikkje framstelling). Valfri j i verb som leggje/legge og søkje/søke og svake hokjønnsord som bryggje/brygge og enkje/enke. Former med diftong blir eineformer i ord som drøyme, høyre og køyre. Mye, noe og bare er ikkje med som valfrie former. Det samme gjeld tradisjonelle former som stend, gjeng, hev osv. og pronomen som honom og hennes. Former som i dag har hovudform med dobbel konsonant og klammeform med enkel, skal i dei fleste tilfella berre ha forma med dobbel konsonant i den nye rettskrivinga (ramme, danne). Obligatorisk samsvarbøying i perfektum partisipp av sterke verb (Dei er frosne), men valfri samsvarsbøying av svake verb. Det skal framleis vere kløyvd infinitiv (vera/tenkje), men ein kan ikkje lenger bruke talemålet sitt som grunnlag. Ordlistene vil ha oversikt over kva verb som skal ha a-infinitiv. 4 Lektorbladet 02/

20 AKTUELT Eg gjekk i sjette klasse då 59-norma blei vedteken. Plutseleg skulle vi ikkje lenger skriver gjente, men jente utan g. Eg syntest det var flautt. Det var som vi vart tvungne til å skrive barnespråk, slik ein skriv når ein ikkje veit betre. SPRÅKLEG ENGASJEMENT: Engasjementet har vore enormt. Mitt inntrykk er at mange gler seg til den nye norma, sjølv om mange heilt sikkert vil reagere på dei forslaga vi kjem med, seier Grete Riise, som har vore leiar for arbeidet i rettskrivingsnemnda. Mange meiningar No har ho sjølv vore med å påverke ei rettskriving som skal brukast i skulen, i statlege etatar, i NRK og hos andre instansar som pliktar å skrive innanfor ei norm. Det er jo ikkje Noregs Lover, dette, men eg håpar og trur at det vi har gjort, vil vere ein god reiskap for alle som ønskjer å skrive korrekt nynorsk, seier Riise, som til dagleg jobbar hos Fylkesmannen i Hordaland Ho har vore styremedlem og leiar i Noregs Mållag, og styremedlem i Samlaget. No er ho styremedlem i Nynorsk Kultursenter og er leiar for målpolitisk råd ved Det Norske Teatret. Eg var aktiv i Noregs Mållag då kløyvinga mellom i og a kom, og eg tykte det var heilt gale. No er eg nok meir pragmatisk. Med-lemene i nynorsknemnda har vore ein fantastisk gjeng å jobbe saman med. Vi har hatt masse meiningar og gode debattar, fotel Riise. Er de budde på mange sterke reaksjonar frå dei som skal ta rettskrivinga i bruk? Vi veit at nynorskbrukarane har mange og ulike synspunkt på korleis norma skal sjå ut Nokre meiner at vi har gått for langt mot vestlandsk. Andre meiner vi har godteke for mange bokmålslike former. Vi i nemnda er samde om innstillinga som et heile, men sjølvsagt er ingen av oss nøgde med alle vedtaka, vi heller. Skulle eg ha laga ei norm eg var hundre prosent einig i, måtte eg ha gjort det aleine. Men då hadde det vel berre vore eg og eit par, tre andre - som hadde vore nøgde med ho, seier Grete Riise. Vegen mot ei ny norm : Fagnemnda i Norsk språkråd (Språkrådet) arbeider med ei omfattande rettskrivingsendring både for nynorsk og bokmål. Bokmålsseksjonen går inn for å avskaffe systemet med hovudformer og sideformer. Nynorskseksjonen ville behalde tonivåsystemet. Kulturdepartementet ber Språkrådet greie ut om skiljet kan avskaffast også i nynorsk : Ei referansegruppe tek fatt på arbeidet, under leiinga av Helge Sandøy. Sandøy-nemnda legg fram Nynorskrettskrivinga. Utgreiing om og framlegg til revisjon av rettskrivinga i nynorsk, hausten : Departmentet meiner framlegget for nynorsk ikkje er «avklarande nok til at det i denne omgangen er tilrådeleg å skipla den stabiliteten som gjeldande rettskriving trass alt representerer». 2008: Stortingsmeldinga Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk gir det formelle signalet om at arbeidet med ei rettskrivingsendring måtte setjast i gang att : Nynorsknemnda, under leiing av Grete Riise, lagar ei innstilling til ny norm for rettskriving utan hovudformer og sideformer. Innstillinga frå nemnda skal behandlast i Språkrådet innan 20. mai, før ho blir sendt til Kulturdepartementet for godkjenning. Ein kan lese heile innstillinga på 20 Lektorbladet 02/2011

21 AKTUELT Todelt eksamen i alle fag Eksamenstiden nærmer seg, og Norsk Lektorlag har sendt en oppfordring til Utdanningsdirektoratet om å revurdere reglene for bruk av hjelpemidler. Tekst Marit Kleppe Egge Det er merkelig at alle hjelpemidler skal være tillatt til eksamen i videregående skole, så lenge universiteter, både i Norge og utenlands, stort sett har eksamensordninger der dette ikke er tillatt. Bruk av alle hjelpemidler til eksamen er, så vidt jeg vet, et særnorsk fenomen, kommenterer leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen. Hun mener elevene i videregående skole får mangelfull studiekompetanse dersom de ikke lærer å takle de vanligste eksamensformene innen høyere utdanning. Utdanningsdirektoratet kan umulig mene at universiteter, i og utenfor Norge, ikke vet hvordan kunnskap skal testes, sier Paulsen. MED OG UTEN: Norsk Lektorlag mener at deler av eksamen uten hjelpemidler er viktig, både for å teste elevenes ferdigheter, og for å gi dem relevant eksamenstrening for videre studier ved universiteter og høyskoler. llustrasjonsfoto (Morguefile) Her er brevet til Utdanningsdirektoratet: Bruk av hjelpemidler under eksamen og todelt eksamen Norsk Lektorlag ber Utdanningsdirektoratet om å foreta en revurdering av reglene for bruk av hjelpemidler under eksamen. Vi viser til Norsk Lektorlags tidligere henvendelser om denne saken. Vi viser også til rapporten fra Rambøll og ILS om Evaluering av eksamener i matematikk våren 2009 og de anbefalinger som gjøres der. Det pekes blant annet på at eksamensforholdene i matematikk ikke er de samme for alle elever, og at dette er en uholdbar situasjon som henger sammen med reglene for bruk av hjelpemidler. Vi viser også til rapport fra Rambøll i samarbeid med Skrivesenteret om Evaluering av eksamener i norsk våren 2010 som også peker på at ordningen med fri bruk av hjelpemidler har flere svakheter. Norsk Lektorlag er kritisk til at vi stadig har et uavklart forhold til hvilke faglige krav som skal stilles ved eksamen når elevene tillates fri bruk av hjelpemidler, på tross av at ordningen ble innført i norskfaget flere år før Kunnskapsløftet. Norsk Lektorlag er enig i rapportens vurdering: Siden eksamen er et viktig styringsmiddel, må en se på eksamen og eksamensoppgavene i lys av dette. Om en skal ta Kunnskapsløftet på alvor, betyr det etter vår mening at en må sørge for at eksamen stiller en del faglige krav som elevene ikke kan omgå om den skal ha tilstrekkelig validitet. Norsk Lektorlag mener at ordningen med todelt eksamen, én del med og én del uten bruk av hjelpemidler, kan ivareta ulike aspekter. Vi støtter derfor tanken om å utvikle en todelt modell i alle fag. Dette forutsetter at Utdanningsdirektoratet avklarer hvilke ulike faglige krav som skal stilles i de to ulike delene av eksamen, og at disse kravene blir fagspesifikke, ikke generelle. Som prinsipp bør den delen av eksamen der fri bruk av hjelpemidler ikke er tillatt, vektes sterkere enn den delen som tillater bruk av hjelpemidler. Dette er særlig viktig så lenge elevene på ulike skoler i praksis har svært ulik tilgang til hjelpemidler. Norsk Lektorlag er kjent med forslaget om endringer i eksamensordning i biologi fra lektor Dag Boman, sendt Utdanningsdirektoratet Norsk Lektorlag støtter de vurderinger og de råd som Boman fremfører i dette notatet. Lektorbladet 02/

22 AKTUELT POSITIVE: - Hvert år uteksamineres det et stort antall motiverte og velkvalifiserte universitetsutdannede lærere. Nå må det sees på tiltak som kan bidra til at disse ikke forsvinner fra skolen, sier Dag Roness, som har gjennomført undersøkelser blant cirka 300 PPU-studenter. Foto: Privat Et pussig paradoks Studenter er motiverte for PPU og for å gå inn i læreryret. Likevel har 40 prosent av dem forlatt skolen halvannet år etter endt utdannelse. Det viser undersøkelser foretatt av høyskolelektor og doktorgradsstipendiat Dag Roness. Tekst Marit Kleppe Egge Utgangspunktet mitt har vært å se på studentenes motivasjon både for den pedagogiske utdanningen og for selve læreryrket. Jeg synes det er gledelig å kunne konstatere at motivasjonen er så sterk. Samtidig er det mange av disse studentene som forsvinner fra yrket etter kort tid, til tross for at de trives utmerket. Dette er et pussig paradoks, som det må sees nærmere på med tanke på rekrutteringsutfordringer i skolen, sier Dag Roness ved NLA Høgskolen i Bergen. Han har gjennomført tre kvantitative undersøkelser blant om lag 300 heltidsstudentene ved fire universiteter i Norge. Studentene har svart på spørreundersøkelser ved starten av PPU, ved slutten av PPU, og ett og et halvt år etter at utdanningen er fullført. Universitetene uteksaminerer hvert år et stort antall velkvalifiserte lærere som ønsker å jobbe i skolen. Likevel er det altså stort avvik mellom de som utdanner seg til læreryrket, og de som faktisk forblir i skolen, konstaterer Roness. Skole ett av flere alternativer Roness har basert undersøkelsen sin på studenter som tar PPU etter å ha fullført en bachelor- eller mastergrad. Dette er en gruppe som i mindre grad har gjort et klart yrkesvalg i retning læreryrket før de begynte studiene, i motsetning til dem som velger å ta adjunkt- og lektorprogrammene. For meg var det interessant å studere motivasjonsfaktorene hos en gruppe studenter som har undervisning i skolen som ett av flere alternativer. Studentene har sterk faglig bakgrunn, og de ser fram til å formidle faget sitt. De har store forventninger til at PPU skal gi dem nyttig kunnskap og gjøre dem trygge i den framtidige lærerrollen. Noen kommenterer den økonmiske belastningen ved ytterligere ett studieår, men for øvrig var holdningene til PPU overveldende positive, forteller Roness. Ved inngangen av PPU-studiet var Lektorbladet 02/2011

23 AKTUELT prosent av studentene usikre på om de kom til å gå inn i skolen. Mange signaliserte at de valgte PPU for å ha flere bein å stå på. Etter PPU var andelen usikre omtrent uendret. Ønsker mer studiefrihet Roness undersøkelser viser at motivasjonen for læreryrket fremdeles er stor når studentene har fullført PPU. Det faglige perspektivet er fortsatt det sterkeste, men studentene gir positive tilbakemeldinger om at de har fått mer elevfokus, og at PPU har hjulpet dem til å bli tryggere i undervisningssituasjonen. Studentene er gjennomgående svært fornøyd med praksiserfaringen, og løfter dette fram som det mest positive i PPU. Undersøkelsene bekrefter likevel noe av kritikken mot PPU, nemlig problemene med å fylle gapet mellom teori og praksis. Dette rapporteres i mye av den internasjonale forskningen og er således ikke noe særnorsk fenomen. Her har lærerutdanning generelt en utfordring, mener Roness. Siden PPU er obligatorisk for å få fast stilling som lærer, er det kanskje naturlig å forvente at den skal utgjøre en vesentlig forskjell at man lærer yrket. Hva sier undersøkelsen om slike forventninger? For noen kan det nok være et misforhold mellom forventning og hva de faktisk møter. Mitt inntrykk er at mange forventer å finne oppskriftene gjennom PPU. I stedet legger studiet i større grad opp til refleksjon og bevisstgjøring rundt det å være lærer. Dette kan skuffe studenter som har fått et inntrykk av at PPU skal lære dem de smarte triksene, sier Roness. Noen av studentene i undersøkelsen mente også at den obligatoriske undervisingen i PPU er frustrerende, og de ga uttrykk for at de syntes deler av pensum virket enkelt og selvsagt i hvert fall tilsynelatende. Den studentgruppen jeg undersøkte, har flere universitetsfag bak seg. De er vant til et høyt abstraksjonsnivå og stor grad av valgfrihet når det gjelder undervisningen. PPU har sider ved seg, både organisatorisk og innholdsmessig, som oppleves som nok kan oppleves som uvant for disse studentene, tror Roness. Attraktiv kompetanse Når studentene deltar i undersøkelsen ett og et halvt år etter fullført PPU, er bare 60 prosent av dem i undervisningsstillinger i videregående skole eller i ungdomsskolen. Av disse igjen er mange usikre på hvor lenge de kommer til å fortsette i yrket. Dermed tegner det seg et paradoksalt bilde: De fleste trives godt, men mange vurderer å slutte. Hovedinntrykket så langt er at de som har valgt bort en jobb i skolen eller vurderer å gjøre det ikke gjør det på grunn av misnøye. De synes yrket er slitsomt og krevende, men de opplever at de mestrer det og liker det. Praksissjokket oppleves heller ikke som spesielt stort blant denne gruppen, noe som blant annet kan forklares med stor grad av faglig trygghet og at utdanningen faktisk kvalifiserer dem for yrket, sier Roness. Hvorfor slutter de da? Noen rapporterer at det er vanskelig å få faste undervisningsstillinger, spesielt i byene. Når de så får tilbud om en annen type jobb, slutter de framfor å fortsette i vikariater eller deltidsstillinger i skolen. Mitt inntrykk er at denne gruppen har mange alternativer å velge mellom. De har høy fagkompetanse. Når de i tillegg får undervisningskompetanse, blir de attraktive i mange deler av yrkeslivet, kommenterer Roness. Fleksible veier til yrket Roness mener det må sees på mange ulike tiltak for å rekruttere og beholde tilstrekkelig dyktige lærere i skolen. Det kan diskuteres i hvilken grad lønn er en motivasjonsfaktor, i hvert fall på lang sikt, men det er klart at skolen også må være konkurransedyktig på dette hvis de ønsker å rekruttere og beholde gode lærere. På den annen side tror jeg at det blir feil utelukkende å fokusere på lønn. Jeg tror det er like viktig å se på hva som faktisk er kjerneoppgavene i læreryrket, og la lærere få konsentrere seg om disse. Det er også vesentlig at yrkesgruppen får anerkjennelsen for det brede samfunnsansvaret den har påtatt seg, sier Roness. I dag er det få som velger å bli lærer etter å ha arbeidet i andre yrker. Roness tror det er på tide å gjøre tiltak for å rekruttere flere enn de unge og lovende og se på mer fleksible veier inn i yrket. En fleksibel tilpasning til eksisterende kompetanse går an å få til uten at det betyr en uheldig snarvei til yrket. Her finnes det internasjonal forskning som vi i Norge kan lære mye av. Jeg tror skolene vil være tjent med å ha mange forskjellige aktører med ulik bakgrunn og erfaring i lærerkollegiet. Dag Roness: DAG RONESS er høgskolelektor i pedagogikk og doktorstipendiat ved NLA Høgskolen i Bergen Roness har skrevet flere artikler i internasjonale tidsskrift knyttet til denne undersøkelsen: Roness, D., & Smith, K. (2009) Post graduate certificate in education (PGCE) and student motivation. European Journal of Teacher Education, 32(2), Roness, D., & Smith, K. (2010) Stability in motivation during teacher education. Journal of Education for Teaching, 36(2), Roness, D. (2011) Still motivated? The motivation for teaching during the second year in the profession. Teaching and Teacher Education, 27(3), Lektorbladet 02/

24 AKTUELT Mellomoppgjør med lektorprofil Leder i Akademikerne kommune, Ole Jakob Knudsen, er i forkant av årets mellomoppgjør spesielt opptatt av lektorenes dårlige lønnsutvikling de siste tiårene. Tekst Wenche Bakkebråten Rasen Lektorenes dårlige lønnsutvikling er godt dokumentert. Lektorene, som har minimum fem års utdannelse, tjener i dag 64 prosent av sivilingeniører i privat sektor. Også i forhold til andre grupper i undervisningssektoren kommer lektorgruppene dårligere ut. Tall i rapporten fra TBSK viser at grunnlønnsveksten i 2010 (fra til ) for adjunkt er 5 prosent, adjunkt med tillegg 5,2 prosent, lektor 4,3 prosent og lektor med tillegg 4,7 prosent, sier Jon Sand, forhandlingsansvarlig i Norsk Lektorlag for kommunesektoren. KS-området De fleste av Norsk Lektorlags medlemmer er ansatt i kommuner og fylkeskommuner, som er organisert i arbeidsgiverorganisasjonen KS. Oslo kommune er et eget tariffområde. Tariffoppgjøret i kommunal sektor starter 27. april og er berammet avsluttet 29. april. De økonomiske rammene for årets oppgjør er trange, og kan beregnes slik: Lokal pott (avtalt per 1. januar) på 0,25 prosent + overhenget for 2011, som anslås til å bli 2,54 prosent + lønnsglidningen i kapittel 4, som anslås til 0,2 prosent. Det betyr at cirka 3 prosent allerede er brukt opp for oppgjøret i Med en anslått lønnsvekst på 3,5 prosent er kun 0,5 prosent disponibelt for forhandlingene. Resultat i tidligere mellomoppgjør, kapittel 4 og 5: Kap. 4 Kap. 5 4,6 5,5 4,6 6, ,4 4,1 Norsk Lektorlags medlemmer i undervisningssektoren forhandler sammen med andre lærere i kapittel 4c, hvor lønnsmdlene hovedsakelig forhandles sentralt. Norsk Lektorlag, og de øvrige Akademikerforeningene, jobber for lokal fordeling av lønnsmidlene. Akademikerne kommune har siden 2004 krevd en overføring av lektorene til kapittel 5 (Akademikerkapittelet), men har ikke fått gjennomslag for dette. Årets oppgjør er et mellomoppgjør, og åpner dermed ikke for et systemkrav. Krav om overføring av lektorene til kapittel 5, kan først fremmes hovedoppgjøret i Oslo kommune Årets mellomoppgjør i Oslo kommune starter onsdag 27. april og er berammet avsluttet 1.mai. På grunn av lavere overheng enn KSområdet inn i 2011, og fordi en i Oslo kommune ikke drar med seg noe av den lokale potten inn i 2011, er det noe mer å forhandle om i dette tariff-området (cirka 1,5 prosent i årslønnsvekst) Stat De fleste av Norsk Lektorlags medlemmer i staten er ansatt i sentral forvaltning, eller ved universiteter og høgskoler. Tariffoppgjøret i statlig sektor starter også 27. april, og er berammet avsluttet 1. mai. Akademikerne vil fremme krav om mest mulig midler til lokale forhandlinger. I forrige mellomoppgjør ble det i staten ikke avsatt midler til en lokal pott. Resultatet av forrige mellomoppgjør i staten (i 2009) ble på cirka 4,4 prosent. Det ble gitt et tillegg på 2400 kroner frem til og med lønnstrinn 45, og et prosentvis tillegg på 0,68 prosent for lønnstrinnene Fra lønnstrinn ble det gitt et tillegg på 4800 kroner. Akademikerne stat arbeider langsiktig for et avtaleverk hvor de sentrale parter forhandler frem sosiale bestemmelser og en samlet økonomisk avsetning. Fordelingen av den økonomiske rammen skal skje ved kollektive lokale forhandlinger mellom fagforeninger og arbeidsgiver. 24 Lektorbladet 02/2011

25 AKTUELT De lokale parter har best kunnskap om sin virksomhet og kan derfor forhandle frem resultater hvor generelle tillegg, individuelle tillegg og justering av grupper tar hensyn til utviklingen på egen arbeidsplass. Spekter Norsk Lektorlags medlemmer i Oslo- Filharmonien og i helseforetakene tilhører tariffområdet Spekter. Hovedtyngden av Norsk Lektorlags medlemmer i privat sektor arbeider innenfor kultur, undervisning ved private skoler og helse. I tariffområdet Spekter er det etablert partsforhold via Akademikerne helse og SAN (Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i Spekter). I Spekter helse starter lønnsoppgjøret 4. april. Lønnspolitikk: Norsk Lektorlag vil... arbeide for at lektorer skal få økonomisk uttelling for lang utdannelse, høy faglig kompetanse, ansvar, samfunnsmessig betydning, innsats og erfaring gi arbeidet for medlemmenes lønnsutvikling høyeste prioritet, uansett hvilket lønnssystem vi er plassert i utvikle et system for lokal lønnsdannelse i samarbeid med Akademikerne, som ansvarliggjør arbeidsgiver med hensyn til hver enkelt arbeidstakers lønnsutvikling Tariffområdene: NORSK LEKTORLAG har de fleste av medlemmene sine i følgende tariffområder: Stat, KS, Oslo kommune og Spekter. Forhandlingene foregår gjennom forhandlingsutvalgene Akademikerne stat, Akademikerne kommune, Akademikerne helse og SAN (Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i Spekter). Generalsekretær Otto Kristiansen er leder av Forhandlingsutvalget i Norsk Lektorlag. Jon H. Sand er forhandlingsansvarlig for Norsk Lektorlags medlemmer i kommunesektoren (KS og Oslo kommune). Nina Sandborg er forhandlingsansvarlig for medlemmene i stat og for medlemmene i Oslo-Filharmonien i Spekter. Tariffordboken: Mellomoppgjør Et mellomoppgjør er forhandlinger om lønnsreguleringer (med rett til å bruke streik/lockout) for annet avtaleår i en toårig tariffperiode. Tariffoppgjøret våren 2011 er et mellomoppgjør. Det innebærer at elementene i hovedtariffavtalen ligger fast, og at det kun forhandles om økonomi. Forhandlingene om lønnsregulering skal sees i forhold til pris- og lønnsutviklingen det første avtaleåret, den økonomiske situasjonen og utsiktene for det andre avtaleåret. Hovedorganisasjon I Norge er det fire faglige hovedorganisasjoner: Akademikerne, LO, Unio og YS. Norsk Lektorlag har vært medlem av Akademikerne siden Akademikerne består i dag av 13 medlemsforeninger med til sammen cirka medlemmer. Overheng Overheng er betegnelsen på forskjellen mellom gjennomsnittslønn i et kalenderår og lønnsnivået ved utgangen av året. Det forteller dermed hvor stor årslønnsveksten fra ett år til det neste vil bli hvis det ikke gis lønnstillegg i det siste året. Ved lønnsoppgjørene er overhenget en av komponentene som inngår i den økonomiske rammen. Hvis alle lønnstillegg ble gitt med virkning fra 1. januar, ville lønnsoverhenget per definisjon være null. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng enn tillegg som gis tidlig i året. Størrelsen på overhenget kan variere betydelig, både fra bransje til bransje og fra år til år. Glidning/lønnsglidning Glidning er lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir avtalt/forhandlet frem som en del av et tariffoppgjør, for eksempel lønnsutvikling etter lokale forhandlinger på særskilt grunnlag, personlige tillegg (inkludert ansiennitetsopprykk) og lønnsendringer som følge av nyansettelser/turn-over. Lektorbladet 02/

26 BOKSIDENE Kvinnelige komponister DETTE ER BÅDE kvinnehistorie og musikkhistorie som fortjener å bli tatt vare på for ettertiden, skriver forfatter Per Thorvald Larsen om boka Kvinnelige komponister i Skandinavien, som nylig ble utgitt på Faglitterært forlag. Boka er en nyutgivelse av Anne Lindhjems bok fra 1931 med den opprinnelige tittelen Kvinnelige komponister og musikkskole-utgivere i Skandinavien. Her kommer Lindhjem med en kort presentasjon av til sammen 78 kvinnelige komponister fra 1800-tallet. Noen kjente navn er med, som Agathe Backer-Grøndahl, Pauline Hall, Alice Tegnér og Elfrida Andrée. De fleste av komponistene er imidlertid nye bekjentskaper også for musikkinteressert lesere. I Lindhjems originale forord, som også er med i nyutgivelsen, kommer forfatteren med flere personlige ytringer. Der kan vi blant annet lese følgende råd til kvinner som har planer om å komponere og utgi musikk: Hvordan skal man finne et kvinnenavn, når navnet i kataloger, bøker og programmers navneliste kun er efternavnet. Komponist, skjul dig ikke bak et påtatt navn!. Det er ingen pengefortjeneste å være en lødig komponist; det er et offer. Hvorfor da ikke ofre til den, som mest trenger det, til kirken?. Lindhjem var forfatter, musikkhistoriker, organist og pianolærer og dessuten grandtante til forfatter og tidligere redaktør av Lektorbladet, Per Thorvald Larsen. Larsen har skrevet et fyldig etterord til boka, der han forteller om hvordan han oppdaget Lindhjems utgivelse, og hvordan han har reist i sin grandtantes fotspor for å finne ut mer om henne og forfatterskapet hennes. Kvinnelige komponister i Skandinavien er et uforandret opptrykk av 1. utgaven i form av en faksimileutgave. Den opprinnelige boken var ikke illustrert med bilder. Nå er det tatt inn bilder av noen av komponistene, av Anna Lindhjem og av hytta i Helgen i Telemark der Anna Lindhjem bodde da hun skrev boka. Anna Lindhjem etterlot seg et livsverk som var et pionerarbeid ikke bare i norsk, men også i europeisk musikkhistorie. ( ). Derfor håper jeg at denne nyutgivelsen av Kvinnelige komponister og musikkskole-utgivere i Skandinavien kan bidra til økt interesse for kvinnelige komponister i skandinavisk musikkhistorie. I videre forstand dokumenterer boka også en annen side ved nordisk kvinnehistorie, nemlig historien om de kvinnelige musikerne. I tillegg håper jeg at boka kan bidra til økt interesse for de andre bøkene som Anna Lindhjem skrev. Kanskje vil noen til og med skrive en biografi om musikkhistorikeren Anna Lindhjem, skriver Per Thorvald Larsen i bokas etterord. ANNA LINDHJEM: KVINNELIGE KOMPONISTER FAGLITTERÆRT FORLAG (2011) Keiserens loslitte klær I DENNE BOKA gir forfatteren en forklaring på nedturen for realfagene i norsk skole og viser utviklingen etter L74, da nivådifferensieringen ble fjernet, samtidig som kravene til lærerkompetanse ble svekket. Forfatteren er utdannet realist fra universitetet i Oslo og har tilbrakt et helt yrkesliv som realfagslærer. Boka gir en grundig og nådeløs gjennomgang av de skolepolitiske og pedagogiske feil som er begått gjennom førti år. Forfatteren kaller utviklingen et faglig forfall uten sidestykke i norsk skolehistorie. Engasjementet og den inngående kjennskapen til elever, fag og skolens hverdag er bokas styrke, men framstillingen kunne gjerne ha vært mer kortfattet. BIRGER PAULSEN: KEISERENS LOSLITTE KLÆR KOLOFON FORLAG (2010) 26 Lektorbladet 02/2011

27 BOKSIDENE Skoleeksempel Høsten 2010 ga Kolofon forlag ut en ny, norsk skoleroman med tittelen Skoleeksempel. Forfatteren Bjørn Høvik er også kjent som skribent og skoledebattant med gode kunnskaper om utviklingen i norsk skole. Hovedpersonen i Skoleeksempel, Svein Rud, oppfatter seg selv som både humanist og antiautoritær. Han er en hederlig og kunnskapsrik lærer som havner i en krise etter en episode der han er uenig med sin rektor. Han opplever å bli nedvurdert og ydmyket, og føler seg uønsket og uten støtte etter en lang karrière som lojal medarbeider i den norske skolen. Arbeidslivets klemmer Romanen er en besk kritikk av en skolekultur som krever at lærere skal være unge, vakre og karismatiske, samtidig som de skal være pedagogisk trendige. Alle som har arbeidet noen år i skolen, vil kjenne igjen det miljøet og de karaktertypene som Bjørn Høvik skildrer: Den kloke kollega som er for engstelig til å kritisere rektor. Den headhuntede tillitsvalgte som er rektors gamle venninne. Og ikke minst det nådeløse portrett av den ambisiøse rektor Liss Werring som vil gjøre sin skole om til et prestisjeprosjekt under mottoet LOGISTIKKPED. Beskrivelsen av rektor Werrings pedagogiske idealer ligger tett opp til det som har vært toneangivende skolepolitikk de siste årene. Også hennes skjulte autoritære og nedlatende lederstil er dessverre lett gjenkjennelig. Den anelsesløse selvtilfredsheten og de autoritære understrømmene som finnes i skolens ledelseskultur, er tatt på kornet. Vi møter den allerede i begynnelsen av boka der Svein Rud tilfeldigvis treffer på rektor som irettesetter ham, men viser liten interesse for å la ham forklare seg. I samtalens løp kommer Rud i skade for å hevde - og begrunne - at han mener at IKT er pinlig overvurdert som LÆRINGS- PORTAL. Dermed har han gjort seg utålelig: (..) Så hadde hun sett granskende på ham og spurt når han hadde begynt som lærer. Etter svaret hadde hun anlagt en påfallende forståelsesfull tone. Hun måtte medgi, hadde hun sagt, at skolen hadde vært utsatt for store forandringer. De var nødvendige, men kunne selvfølgelig skape problemer for lærere som hadde begynt sin gjerning langt tilbake i det forrige århundre. Men det fantes jo løsninger som heldigvis kunne tilfredsstille alle parter. AFP ga muligheten til en nedtrapping med selvvalgt sysselsettingsprosent uten sjenerende kutt i lønn. Rektor kjente flere som hadde grepet denne muligheten og var svært happy med løsningen. Romanen med portrettet av rektor Liss Werring kan anbefales som case når skoler skal diskutere egen organisasjonsutvikling og personalpoltikk. De fleste pedagogiske miljøer kjenner, og har tatt avstand fra, overlærer Strange i Jens Bjørneboes roman Jonas. Romanfiguren rektor Liss Werring viser at He s dead, but he won t lie down. BJØRN HØVIK: SKOLEEKSEMPEL KOLOFON FORLAG (2010) BOKA ARBEIDSLIVETS KLEMMER er et samarbeid mellom arbeidsforskere med forskningsprosjekter på programmet for arbeidslivsforskning i Norges forskningsråd. Bokas redaktører er professorer i psykologi ved NTNU i Trondheim. Øvrige bidragsytere er Berit Brandth, Brita Bungum, Hege Eggen Børve, Sigtona Halrynjo, Øystein Gullvåg Holter, Tove Håpnes, Birgitte Johansen, Ragni Hege Kitterød, Randi Kjeldstad, Erik H. Nymoen, Silje Vatne Pettersen og Helene Aarseth. Arbeidslivets klemmer ser på hvordan arbeidslivet på den ene siden omfatter og setter pris på de ansatte, og på den andre siden blir grådig og setter de ansatte i en skvis mellom arbeidsliv og familieliv. ELIN KVANDE OG BENTE RASMUSSEN: ARBEIDSLIVETS KLEMMER FAGBOKFORLAGET (2007) Lektorbladet 02/

28 PRESENTASJON AV FYLKESLEDERE Fylkesleder i Troms Kåre Magne Hegstad er 38 år og underviser i naturfag, matematikk og biologi ved Tromsø maritime skole. Han har hovedfag i planteernæring, samt praktisk pedagogisk utdanning. Hva er den viktigste utdanningspolitiske saken for deg akkurat nå? Den viktigste saken er å oppnå et lønnsnivå på linje med dem som jobber i privat sektor, og som har samme utdannelse som oss lektorer. For å få rekruttert unge lektorer til vårt yrke er det avgjørende at lønnsnivået heves på en slik måte at det blir attraktivt å jobbe i denne bransjen. grundig revisjon av pc-ordningen på landets videregående skoler. Jeg har aldri vært motstander av teknologi. Jeg vil honorere IKT-avdelinger rundt om på skolene som klarer å holde hjulene i gang i hverdagen, med den enorme utfordringen elev-pc-ene har bidratt til. Samtidig er jeg bekymret for all tid som går bort til dataproblemer og administrasjon, noe som heller kunne ha vært nyttet til fag. Hvorfor valgte du å utdanne deg til lektor, og hva trives du best med i jobben din? Jeg har alltid likt natur og naturvitenskap. Derfor var det helt naturlig å velge denne studieretningen. Å undervise og veilede andre var ikke det jeg så for meg da jeg tok hovedfag, men dette ble lystbetont under PPU-studiet. Det jeg trives best med i jobben, er å bidra til at ungdom kan lykkes i mine fag. Det å gå ut fra et klasserom etter endt time og få tilbakemelding på en god faglig undervisningsøkt, er det som skal til for at man trives i jobben. Hva ville du ha gjort hvis du fikk være kunnskapsminister for en dag? Da ville jeg ha jobbet hardt for å få en Hvordan vil du beskrive Troms Lektorlag? Fylkeslaget består av engasjerte lektorer spredt i hele fylket. På lik linje med landet for øvrig rekrutteres det stadig medlemmer til Troms Lektorlag. I skrivende stund er vi 95 medlemmer, hvorav de fleste er ansatt i den videregående skolen. Våre utdanningspolitiske saker ser ut til å være synlige gjennom lektorutdanningen ved universitetet, da studentmedlemmer nå utgjør 30 prosent av den totale medlemsmassen. Kjønnsfordelingen er ganske lik, og rekruttering av nye medlemmer skjer gjennom et formidabelt arbeid lokalt på hver arbeidsplass. Vi er synlige overalt. Kåre Magne Hegstad. (Foto: Privat) Hva setter du mest pris på ved Norsk Lektorlag? Det jeg setter mest pris på, er å være tilknyttet en organisasjon som jobber for og ivaretar interesser til medlemmer med bakgrunn i hovedfag og mastergrad. Gjennom medlemskap i Norsk Lektorlag har brikker naturlig falt på plass når det gjelder til saker som angår lønnsmessige forhold og andre arbeidsforhold. Resolusjon om rektorer i åremålsstillinger Årsmøtet i Østfold Lektorlag vedtok 9. mars følgende resolusjonsforslag: Østfold Lektorlag vil oppfordre de politiske partiene i fylket til å gå inn for at Østfold fylkeskommune ansetter rektorer ved de videregående skolene i åremålsstillinger. Dette er i samsvar med Norsk Lektorlags skolepolitiske program. Vi mener at skolen i fremtiden vil være viktig for å skaffe den kompetansen som samfunnet trenger. En god skole forutsetter en god ledelse. En god ledelse har fokus på resultatoppnåelse. Dette er lettest å få til når en jobber innenfor et avgrenset tidsrom. Likeså vil åremålsstillinger gjøre det lettere å gi avløsning til dem som ikke egner seg som rektorer. 28 Lektorbladet 02/2011

29 AKTUELT Fornøyd med ny sjefdirigent Musikerne i Oslo-Filharmonien ønsker Vasily Petrenko hjertelig velkommen som ny sjefdirigent. Vi er svært fornøyde, sier hovedtillitsvalgt Erling Sunnarvik. Tekst Marit Kleppe Egge Vasily Petrenko overtar som sjefdirigent våren 2013, men allerede i høst skal han lede orkesteret på turnékonserter i Berlin, Wien og Paris. Vi hadde Petrenko som gjestedirigent i desember 2009, og kort tid etter gikk vi i dialog med ham. Petrenko har vært et klart førstevalg som ny sjefdirigent, og jeg er veldig glad for at avtalen nå er på plass, sier hovedtillitsvalgt Erling Sunnarvik. Sunnarvik roser Petrenko for hans sterke musikalske og ikke minst kommunikative evner. Da han besøkte oss som gjestedirigent, opplevde vi en helt spesiell kjemi mellom ham og orkesteret. Jeg er sikker på at han vil bli en viktig frontfigur for Oslo- Filharmonien i årene fremover, understreker Sunnarvik. Imponerende karriere Vasily Petrenko er 34 år og utdannet ved St. Petersburg Capella musikkskole og St. Petersburg musikkonservatorium. Under studietiden hadde han blant annet Mariss Jansons, Oslo-Filharmoniens tidligere sjefdirigent, som veileder. Petrenko har debutert og turnert med en rekke anerkjente orkestre verden over. De siste fire årene har han vært sjefdirigent for Royal Liverpool Philharmonic Orchestra og førstedirigent for National Youth Orchestra of Great Britain. I 2007 ble Vasily Petrenko kåret som Årets unge utøver av Gramophone Awards, og i 2009 ble han utnevnt til æresdoktor ved University of Liverpool og Liverpool Hope University som anerkjennelse for den store innvirkningen han har hatt på byens kulturliv. DYKTIG: Vasily Petrenko har fått mye ros både for sitt musikalske talent og for sine kommunikative evner. Neste vår overtar han som sjefdirigent for Oslo-Filharmonien. (Foto: Mark McNaulty) Henrykt over å bli spurt Jeg var henrykt over å bli spurt om å overta som sjefdirigent for Oslo Filharmoniske Orkester. Det er naturligvis for tidlig å gå i detaljer om vår felles fremtid, men det er klart at vi allerede tenker fremover mot 2013 og store komponistjubileer som Wagner, Verdi og Britten, sier Petrenko i en pressemelding. Der forteller han også at han ser fram til å være med å programmere alt fra Bach til samtidsmusikk, og nordisk musikk med størrelser som Grieg, Nielsen og Sibelius i spissen. Jeg er svært glad i skandinavisk musikk, og ser det som en naturlig prosess å utforske denne med Oslo-Filharmonien, forteller Petrenko i pressemeldingen. Lektorbladet 02/

30 FRA GENERALSEKRETÆREN Otto Kristiansen Foto: Caroline Roka Delegatordning: Fylkesmodell med suppleringsdelegater Basert på resultatet av høringsrunden hos alle lokale tillitsvalgte vedtok sentralstyret 17. februar at det overfor landsmøtet i november i år vil anbefale den delegatmodellen som heter Fylkesmodell med suppleringsdelegater. Tekst Otto Kristiansen I 2009 fattet Landsmøtet følgende vedtak: Landsmøtet ønsker delegatordning innført fra og med Landsmøtet i Sentralstyret bes utrede ulike modeller for en delegatordning og legge frem nødvendige forslag til vedtektsendringer på Landsmøtet i Sentralstyret har gjennomført en grundig utrednings- og høringsprosess som startet i februar 2010, med oppnevning av en delegatkomite og ble avsluttet med sentralstyrets vedtak i februar i år. Prosessen For å forankre delegatkomiteens arbeid best mulig i organisasjonen i startfasen oppnevnte sentralstyret en referansegruppe på åtte personer som representerte menige medlemmer, lokale tillitsvalgte, ulike tariffområder og ulike geografiske områder. Delegatkomiteen rådførte seg med referansegruppen i fasen frem til første høringsrunde hos fylkeslederne. Sentralstyret har gjennomført en grundig utredningsog høringsprosess som startet i februar 2010 med oppnevning av en delegatkomite og ble avsluttet med sentralstyrets vedtak i februar i år. Høringsinnspill fra fylkeslederne ble presentert og behandlet på en fylkesledersamling i september i fjor, der også sentralstyret var til stede. Deretter ferdigstilte delegatkomiteen sin innstilling, som ble behandlet av sentralstyret 16. november. I januar 2011 ble to modeller for en delegatordning sendt ut på høring til alle lokale tillitsvalgte. Sentralstyret har bevisst unnlatt å være representert i noen av komiteene, først og fremst for å sikre best mulig innflytelse fra lokale nivåer i organisasjonen, men også for å sikre en mest mulig reell debatt i sentralstyret. Modeller Fem modeller for en delegatordning har vært behandlet i prosessen: Fylkesmodellen: Delegatene velges på fylkeslagenes årsmøter eller egne valgmøter dersom fylkeslagene ønsker det. Fylkeslederne er delegater i kraft av sin funksjon. Fylke + region-modell (landet inndelt i fem geografiske regioner): Hovedtyngden av landsmøtedelegatene velges i sine respektive fylkeslag. Fylkeslederne er delegater i kraft av sin funksjon. I tillegg holdes det suppleringsvalg på regionsnivå der det velges delegater for andre tariffområder enn der undervisningspersonalet har sine hovedinteresser, samt for studenter. 30 Lektorbladet 02/2011

31 FRA GENERALSEKRETÆREN Fylke + land-modell: Hovedtyngden av landsmøtedelegatene velges i sine respektive fylkeslag. Fylkeslederne er delegater i kraft av sin funksjon. I tillegg holdes suppleringsvalg på landsnivå der det velges delegater for andre tariffområder enn der undervisningspersonalet har sine hovedinteresser, samt for studenter og pensjonister. Regionmodell: Denne modellen innebærer endringer i organisasjonsstrukturen. Her vil eksisterende fylkeslag inngå i fem ulike regioner med egen ledelse. Ved valget må det fremgå av retningslinjene at man skal ta hensyn til kjønn, alder, tariffområde, medlemsstatus. Fylkesmodell med suppleringsdelegater: Delegatene velges på fylkeslagenes årsmøter eller egne valgmøter dersom fylkeslagene ønsker det. Fylkeslederne er delegater i kraft av sin funksjon. I tillegg utpekes etter fullmakt sju delegater som fordeles på studenter, pensjonister og medlemmer fra andre tariffområder enn der undervisningspersonalet befinner seg. Delegatkomiteens samarbeid med referansegruppen gjorde det tidlig klart at det var ønskelig å bevare fylkeslagenes posisjon og forankre delegatvalgene i dem. Derfor ble Fylkesmodellen og Fylke + land-modellen sendt ut på høring hos fylkeslederne. Resultatet av høringsrunden hos fylkeslederne og behandlingen på det etterfølgende fylkeslederseminaret viste klar støtte til Fylkesmodellen, men det var også et tydelig mindretall som støttet Fylke + land-modellen. Kompromiss Da Sentralstyret i november 2010 skulle ta stilling til hvilke modeller som skulle sendes på høring til alle lokale tillitsvalgte, valgte det foruten Fylkesmodellen å sende ut den modell sentralstyret ser på som et kompromiss; Fylkesmodell med suppleringsdelegater. I debatten om Fylke + land modellen ble opp til ni ulike medlemsgrupper som skulle ivaretas spesielt, nevnt. Sentralstyret ble bekymret for at modellen dermed lett kunne bidra til å forsterke fokus på enkeltgrupper i NLL mer enn å ivareta den faktiske homogeniteten i organisasjonen. Man kunne fort bli for opptatt av matematisk rettferdighet for mindre grupperinger. Dessuten forutsetter Fylke + land-modellen at de medlemmene som utgjør de grupperingene som velger sine delegater i suppleringsvalg på landsbasis, trekkes ut av fylkeslagenes medlemsmasse. Dette vil kreve et omfattende tall- og beregningsarbeid i forkant av hvert valg. Fylkesmodell med suppleringsdelegater er egentlig en justert Fylke + landmodell, og sentralstyret mener den justerte modellen vil bli lettere å administrere, samtidig som den på en pragmatisk måte imøtekommer tilhengerne av Fylke + land-modellen ved å ivareta medlemsgrupper utenfor kjernegruppen. Resultatet av høringsrunden Høringsrunden som involverte alle lokale tillitsvalgte, ga en klar støtte til Fylkesmodell med suppleringsdelegater, og derfor besluttet sentralstyret på sitt møte i februar i år at det vil anbefale denne modellen for landsmøtet. Men fordi Fylkesmodellen også har stor tilslutning, og fordi modellene er nokså like, vil sentralstyret legge begge frem for landsmøtet. I forbindelse med innføring av delegatordning må det utarbeides forslag til vedtektsendringer. Sentralstyret vil legge frem to sett forslag som ivaretar begge modellene. Slik disse to modellene er foreslått, er de identiske unntatt når det gjelder suppleringsdelegater. Begge modeller forutsetter at delegatene velges på fylkeslagenes årsmøter/egne valgmøter. Delingstallene er de samme. Men Fylkesmodell med suppleringsdelegater vil gi sju ekstra delegater til de grupperingene i medlemsmassen som eventuelt ikke blir godt nok representert gjennom valgene i fylkeslagene. Delegatkomiteens samarbeid med referansegruppen gjorde det tidlig klart at det var ønskelig å bevare fylkeslagenes posisjon og forankre delegatvalgene i dem. Det kan selvfølgelig stilles spørsmål ved om det er korrekt å utpeke og ikke velge suppleringsdelegatene, men som det er redegjort for ovenfor, mener sentralstyret at dette er en pragmatisk måte å imøtekomme ønskene på fra dem som opprinnelig ville ha Fylke + land-modellen. Høringen hos de lokale tillitsvalgte ga meget stor støtte til å gi sentralstyret fullmakt. Dessuten vil suppleringsdelegatene ikke utgjøre mer en cirka ni prosent av delegatene med dagens medlemstall, og med fortsatt god medlemsvekst, vil suppleringsdelegatenes relative størrelse gradvis reduseres noe. Fortsatt åpne seminarer Vi vet at de seminarene som har vært arrangert i tilknytning til landsmøtet, har blitt satt stor pris på av deltagerne. Sentralstyret er meget tydelig på at det ved en innføring av delegatordning vil ta vare på de åpne seminardelene i en eller annen form. På Medlemsnett finner du mer informasjon om delegatordningen, blant annet flere detaljer om de to modellene og utredningsprosessen. Lektorbladet 02/

32 ORGANISASJONSNYTT Generalsekretær Otto Kristiansen, leder Gro Elisabeth Paulsen og leder i Akademikerne, Knut Aarbrekke var hjertelig til stede da Norsk Lektorlag feiret sine første ti år som medlemsforening i Akademikerne. Feiret 10 år i Akademikerne 15. mars markerte Norsk Lektorlag sine første 10 år som medlem i Akademikerne. Dagen ble feiret med en mottakelse i Norsk Lektorlags lokaler i Akersgata. FRA Å VÆRE en fagforening med drøyt 200 medlemmer uten forhandlingsrett, og dermed ingen formell innflytelse, har vi utviklet oss til en fullverdig fagforening med over 3000 medlemmer. Vi er nå en naturlig del av Akademikerfellesskapet, og en viktig premissleverandør for Akademikernes politikk, ikke minst når det gjelder utdanning og forskning. Jeg tør også påstå at uten vår eksistens hadde neppe lektorenes interesser igjen kommet så tydelig på dagsorden, sa generalsekretær Otto Kristiansen i sin tale til gjestene. Kristiansen takket Akademikerne og medlemsforeningene for et godt samarbeid gjennom ti år. En spesiell takk gikk til Sverre Strand, tidligere generalsekretær i Akademikerne og forhandlingssjef i Legeforeningen, som var en viktig pådriver for å få Norsk Lektorlag inn i Akademikerne. At AF sprakk og Akademikerne ble dannet i oktober 1997, førte umiddelbart til at en gruppe lektorer dannet det nye Norsk Lektorlag. De ville gjøre opprør både mot den skolepolitikken og den lønnspolitikken som hadde nedgradert verdien av kunnskap, undergravet lektorenes stilling og gitt dem en elendig lønnsutvikling. Norsk Lektorlag har fra først stund følt fellesskap med Akademikerne, selv om det tok oss tre år å bli tatt inn som medlem, sa leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen. Leder i Akademikerne, Knut Aarbakke, understreket i sin hilsningstale at det nåløyet Norsk Lektorlag kjempet i tre år for å komme igjennom, skal være så trangt, og at Akademikerne stiller høye krav til sine medlemsforeninger. Norsk Lektorlag har vokst og befestet sin posisjon som den tydeligste representanten for lektorstanden i Norge. Dere har nå et godt fundament for å få større gjennomslag også innenfor lønnspolitikken, sa Aarbakke med tydelig referanse til Akademikernes gjentatte kamp for å få overført lektorene fra kapittel 4 c til 5 i forhandlingssystemet i kommunal sektor. 32 Lektorbladet 02/2011

33 ORGANISASJONSNYTT Stor interesse for Nobel-kurset NOBELINSTITUTTETS LÆRERKURS ble avviklet i Oslo april. Det har vært stor interesse for å delta på kurset etter at dette ble annonsert i forrige nummer av Lektorbladet. Norsk Lektorlag har to plasser til disposisjon, og disse gikk i år til lektorer ved henholdsvis Gjøvik videregående skole og Bergen Tekniske Fagskole. Det vil bli nye muligheter til deltakelse neste år. Nærmere informasjon om blant annet frist for påmelding vil bli annonsert i Lektorbladet. Nytt fagrådsmedlem PIA SKØIEN fra Foss videregående skole er nytt medlem i Norsk Lektorlags fagutvalg i norsk. Skøien overtar etter Kristin Heffermehl. Fagutvalget består for øvrig av: Astrid Weel Sannrud, Østfold (leder) Pernille Kalvåg, Telemark Anne Lise Jomisko,Østfold Geir Olav Kinn, Østfold Einar Bovin (assosiert), Nordland Fylkesledersamling og kurs for tillitsvalgte Å STYRKE FYLKESLAGENE og de tillitsvalgte er en prioritert oppgave for Norsk Lektorlag, og på nyåret er det blitt arrangert flere kurs og samlinger. 1. og 2. februar var fylkeslederne samlet på Gardermoen. Her fikk de en orientering om Norsk Lektorlags forslag til ny arbeidstidsavtale, og om lønns- og arbeidsforhold for medlemmer ansatt i PPT/BUP. Dessuten ble forslag til nytt idégrunnlag for Norsk Lektorlag drøftet. Andre temaer på samlingen var mediehåndtering og aktuelle politiske saker. Dagen før fylkesledersamlingen deltok flere av Norsk Lektorlags hovedstillitsvalgte på Akademikernes tariffkonferanse. 17. og 18. mars ble det arrangert videregående kurs for tillitsvalgte på Gardermoen. Her fikk kursdeltakerne blant annet innblikk i hovedavtalen, hovedtariffavtalen, arbeidstidsavtalen, rektors styringsrett og tillitsvalgtes oppgaver. Det ble også orientert om hovedorganisasjonen Akademikerne. Velkommen til debatter Flere av fylkeslagene inviterer til interessante debattmøter denne våren: 14. april arrangerer Hordaland Lektorlag debattmøte om reformpedagogikk i Bergen, der vitenskapsfilosof Atle Måseide innleder om utviklingen i norsk skole. 25. mai inviterer Telemark Lektorlag til debattmøte i Skien der temaet er baseskoler og skolearkitektur. 26. mai står Oslo Lektorlag og Akershus Lektorlag bak et debattmøte på Litteraturhuset i Oslo der ytringsfrihet er temaet. Aftenposten-redaktør Kjersti Løken Stavrum er en av innlederne. Møtene er åpne for alle. Vi oppfordrer medlemmer til å slutte opp om møtene. Her vil dere møte interessante innledere og få kjennskap til viktige utdanningspolitiske temaer. Mer informasjon blir lagt ut på Medlemsnett. Leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, vil delta på alle debattmøtene. Lektorbladet 02/

34 JURIDISK TALT Overtidsbestemmelser for undervisningspersonalet Å forstå og beherske lærernes årsverk og hvordan rektor kan og ikke kan disponere tiden til den enkelte, er ikke gjort i en håndvending. I Juridisk talt denne gangen vil jeg først og fremst gi en oversikt over overtidsbestemmelsene. Tekst Nina Sandborg, leder av juridisk kontor i Norsk Lektorlag Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid gjelder i utgangspunktet også for undervisningspersonalet. Arbeidsmiljøloven åpner imidlertid for at det, gjennom landsdekkende tariffavtaler, kan avtales arbeidstidsordninger som avviker fra lovens normalordning. Arbeidstidsavtalen SFS 2213 er en slik landsdekkende tariffavtale. Hva som er overtid og godtgjøring for overtid for undervisningspersonalet bygger derfor i sin helhet på tariffavtale. I tariffavtalen henspiller begrepet overtid på en ren økonomisk kompensasjon, og har juridisk sett ikke den samme betydning som i arbeidsmiljøloven. Årsverket som utgangspunkt Undervisningspersonalets årsverk er 1687,5 timer. Denne tiden skal fylles innenfor et forkortet arbeidsår på 39 uker. 38 av ukene skal falle sammen med elevenes skoleår, og den 39. uken skal utgjøre 37,5 timer. Utover dette er lærernes årsverk ikke delt opp i arbeidstid per uke eller dag, slik det ofte er i arbeidslivet for øvrig. Årsverket består av to hovedelementer: planfestet arbeidstid og egendisponibel resttid. Undervisningens andel av den planfestede arbeidstiden er definert gjennom årsrammene og lengden på undervisningstimen. Arbeidsplanfestet tid utgjør 1300 timer på barnetrinnet, 1225 timer på ungdomstrinnet og 1150 timer i videregående opplæring. Grensene for maksimal tilstedeværelse (arbeidsplanfestet tid) er ni timer den enkelte dag og 37,5 timer den enkelte uke. Eksempler på overtidsgodtgjøring Pålagt arbeid utover oppsatt arbeidsplan: Vær her oppmerksom på at rektor har en forholdsvis vid adgang til å endre arbeidsplanen innenfor rammene av årsverket. Hvis arbeidsplanen viser full utnyttelse av årsverket, vil pålagt arbeid utover arbeidsplanen utløse overtidskompensasjon. Avgrenset overtid kan som hovedregel pålegges den enkelte lærer. Fast undervisning ut over full stilling (årsrammene): Slik fast overtid må avtales med den enkelte. Begrensningen er at arbeidstiden totalt sett skal være forsvarlig i forhold til helse og sikkerhet. Arbeid som overstiger grensene for maksimal tilstedeværelse: I disse tilfellene utløses rett til overtidsgodtgjørelse selv om årsverket totalt sett ikke er overskredet. Sats for overtid I hovedsak er overtidstillegget 50 prosent når overtidsarbeidet er utført på en hverdag mellom klokken og Overtid ved tilkalling Overtidsarbeid, som etter tilkalling ikke finner sted umiddelbart etter eller før den ordinære arbeidstid (arbeidsplanens ytre grenser for den aktuelle dagen), godtgjøres som om arbeidet varte i minst to timer. Hvis læreren for eksempel i utgangspunktet har en undervisningsfri dag, men blir tilkalt om morgenen for å ta en vikartime, skal dette gjelde, forutsatt at hele lærerens årsverk allerede er disponert. Avrunding av arbeidstid Hovedregelen er at overtidsgodtgjøring gis for faktisk arbeidet tid. Unntak gjelder for overtidsarbeid som skjer etter tilkalling hvor arbeidet overtid skal avrundes oppover til nærmeste halvtime, det vil si at påbegynt halvtime regnes som hel halvtime. Avspasering Avspasering av overtid kan avtales. I så fall skal som hovedregel overtiden avspaseres, mens selve overtidstillegget utbetales. Avspasering av overtid kan ikke ensidig bestemmes av rektor og kan heller ikke avtales mellom de lokale parter. Det er den enkelte lærer som skal ta stilling til om han eller hun ønsker avspasering eller full utbetaling (se arbeidsmiljøloven 10-6 (11) og (12)). 34 Lektorbladet 02/2011

35 Norsk Lektorlag Akersgt. 41, 0158 Oslo Telefon: Telefaks: GENERALSEKRETÆR Otto Kristiansen Tlf.: (a) (m) norsklektorlag.no NORSK LEKTORLAG LEDER AV JURIDISK KONTOR Nina Sandborg Tlf.: (a) (m) norsklektorlag.no RÅDGIVER Jon Sand Tlf.: (a) (m) norsklektorlag.no KOMMUNIKASJONS- RÅDGIVER Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: (a) (m) REDAKTØR LEKTORBLADET Marit Kleppe Egge Tlf.: (a) (m) SEKRETÆR Marit Hansen Tlf.: norsklektorlag.no SENTRALSTYRET I NLL : (f.v) Karl Melberg Kristensen, Anbjørg Igland, Elisabeh Lea, Live Landfald Nielsen, Geir-Åge Svenning, Vemund Venn, Gro ELisabeh Paulsen, Linda Methi og Morten Trudeng. Fylkeslagene Fylkeslag Leder Telefon E-post Akershus Lektorlag Morten Trudeng Aust-Agder Lektorlag Inga-Lill Undem Buskerud Lektorlag Elisabeth Lea Finnmark Lektorlag Liv Grøneng Hedmark Lektorlag Leif Ove Walle Hordaland Lektorlag Svein Einar Bolstad Møre og Romsdal Lektorlag Olav Sandanger Myklebust Nord-Trøndelag Lektorlag Roar Johnsen Nordland Lektorlag Åse Jektvik Oppland Lektorlag Silje Moen Oslo Lektorlag Linda Methi Rogaland Lektorlag Torill Aursland Sogn og Fjordane Lektorlag Aud Sissel Hestenes Sør-Trøndelag Lektorlag Vemund Venn Telemark Lektorlag Bjørn Jon Fjeld Troms Lektorlag Kåre Magne Hegstad Vest-Agder Lektorlag Stian Birkeland Vestfold Lektorlag Henning Wold Østfold Lektorlag Rita Helgesen Lektorbladet 02/

36 B-BLAD Returadresse: LEKTORBLADET Akersgt. 41, 0158 Oslo Vennligst meld fra ved adresseendring Medlemsnett Som medlem i NLL får du tilgang til ekstranettområdet Medlemsnett. På medlemsnettet kan du: kommentere nyheter diskutere aktuelle tema i diskusjonsforumet finne aktuelle hendelser, kurs og møter i NLL-kalenderen endre kontaktinformasjonen om deg selv Innlogging: Brukernavn: Brukernavn er ditt medlemsnummer (seks siffer). E-postadresse: Når du bruker funksjonen Glemt passord, må du skrive inn den e-postadressen du har registrert hos oss. Ved spørsmål kontakt sekretariatet. Ny jobb? På flyttefot? Korrekt informasjon gir riktig service For at vi skal nå fram til deg, er det svært viktig at NLL har registrert korrekt informasjon om deg i medlemsregisteret. Spesielt gjelder det korrekt adresse, telefonnummer (helst privat mobil) og privat e-postadresse. Det er også svært viktig at du gir oss beskjed når du flytter eller bytter arbeidsplass. Det er hvert enkelt medlem som er ansvarlig for at NLL har oppdatert kontaktinformasjon. LEKTORBLADET Tidsskrift for fag, kultur og utdanning TEMA: TID Annonsering i Lektorbladet Lektorbladet er Norsk Lektorlags medlemsmagasin. Her finner du artikler om arbeidsliv, fag, forskning, kultur og aktuell informasjon fra foreningen. Lektorbladet har 6 utgivelser i året og kommer ut i opplag på cirka Frister for neste utgave av Lektorbladet: Nr 3/2011: Bestillingsfrist: 10. mai Materiellfrist: 18 mai Utsendelse 10. juni w w w. n o r s k l e k t o r l a g. n o Lektorbladet Nr 2 02/ årgang 1 36 Lektorbladet 02/2011

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

VEILEDER SFS 2213. Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

VEILEDER SFS 2213. Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring VEILEDER SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 1.8.2014-31.12.2017 1 Avtalens pkt. 3 - Arbeidsåret Elevenes skoleår (skoleruta) fastsettes i forskrift av kommunen/fylkeskommunen,

Detaljer

SFS 2213 - Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

SFS 2213 - Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring SFS 2213 - Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 1. Hjemmelsgrunnlag m.v. Denne særavtalen er inngått med hjemmel i HA del A 4-3. Hovedtariffavtalens bestemmelser og aktuelle

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 04.03.2015 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELING

FAG- OG TIMEFORDELING FAG- OG TIMEFORDELING Sist oppdatert: 23.2.11 Hensikten med denne informasjonen er å forklare begreper som leseplikt og årsrammer, og å vise til de styringsdokumentene skolen må forholde seg til. Innhold

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Høring Forslag til endringer i opplæringsloven, forskrifter til opplæringsloven og i fag- og timefordelingen Organisering av skoleåret på Vg3.

Høring Forslag til endringer i opplæringsloven, forskrifter til opplæringsloven og i fag- og timefordelingen Organisering av skoleåret på Vg3. Oslo, 21.12.2011 Kunnskapsdepartementet Høring Forslag til endringer i opplæringsloven, forskrifter til opplæringsloven og i fag- og timefordelingen Organisering av skoleåret på Vg3. Vi viser til departementets

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 28.02.2013 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen

Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Til Lokallagsleder i NKF Rundskriv L 15-2006 Oslo, 30. november 2006 Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Det er nå bestemt at forhandlinger

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark om endringer i læreplanen i norsk i grunnskolen og videregående opplæring Utdanningsforbundet Hedmark meiner formålet med opplæringa i faget er blitt tydeligere

Detaljer

Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen. til norske elever? Hvilken kompetanse skal eleven få? Oversikt. Hva påvirker elevens læring?

Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen. til norske elever? Hvilken kompetanse skal eleven få? Oversikt. Hva påvirker elevens læring? Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen til norske elever? Oversikt Hvordan skal vi arbeide med faget slik at elevene får en kompetanse som bærer, fremfor kortsiktig avkastning ved å pugge

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om

Detaljer

Bergen Lokal arbeidstidsavtale for lærere i grunnskolen i Bergen kommune, skoleåret 2012/2013

Bergen  Lokal arbeidstidsavtale for lærere i grunnskolen i Bergen kommune, skoleåret 2012/2013 Bergen Lokal arbeidstidsavtale for lærere i grunnskolen i Bergen kommune, skoleåret 2012/2013 INNHOLD Innledning... 2 Arbeidstidsavtale for lærerne i Bergen kommune, skoleåret 2012/13... 3 Arbeidstidsavtalen

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014 KS TILBUD NR. 3 30. april 2014 kl. 10.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2014 KS opprettholder krav/tilbud nr. 1 og 2 av hhv. 3. og 24. april 2014 med mindre annet fremkommer.

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 09/2104-19/SF-440, SF-513.5, SF- 711, SF-900//AKH 12.09.2011 Lærer ble ikke aldersdiskriminert i forbindelse med fordeling av fag. En mann klaget

Detaljer

ak:! 1 t j g Doknr.: PROTOKOLL Tor Grønvik Bjørn Sævareid

ak:! 1 t j g Doknr.: PROTOKOLL Tor Grønvik Bjørn Sævareid UTDANNINGSFORBUNDET In n: 2 9 JUN 2011 ak:! 1 t j g Doknr.: PROTOKOLL [Ark Beh: År 2011, den 22.juni ble det holdt forhandlinger om særavtale for undervisningspersonalet i folkehøgskolene, Til stede fra

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 02.09.08 Ref. nr.: 08/114 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK 31/08 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag den 08.04.08

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen.

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen. Rapport 4:2011 Bitten Nordrik og Paul Bjerke Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen Foto: Nina Harbo Innhold Innhold... 2 Forord... 3 1 Fleksibelt arbeidsliv hva betyr

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

Kurs i lesesirkler. http://bibliokurs.wordpress.com/ Sandane, 11. september 2013. Foto: Marit Fidje

Kurs i lesesirkler. http://bibliokurs.wordpress.com/ Sandane, 11. september 2013. Foto: Marit Fidje Kurs i lesesirkler http://bibliokurs.wordpress.com/ Sandane, 11. september 2013 Foto: Marit Fidje Litt om meg Camilla Sørbye Rådgiver ved Buskerud fylkesbibliotek - litteraturformidling og inkludering

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Harald Skådinn Bekkestua ungdomsskole, Bærum kommune. Harad Skådinn, Bekkestua skole

Harald Skådinn Bekkestua ungdomsskole, Bærum kommune. Harad Skådinn, Bekkestua skole Harald Skådinn Bekkestua ungdomsskole, Bærum kommune Presentasjon Utdannelse UiO: Engelsk. Teatervitenskap. Litteraturvitenskap. Spesialpedagogikk Arbeidserfaring Haug skole og ressurssenter. Innføringsklassen

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

når det bare skal settes én karakter

når det bare skal settes én karakter Norskundervisningen når det bare skal settes én karakter av pia karolina strøhm snilstveit og lisbeth elvebakk En forundersøkelse ved to videregående skoler i Bærum kan tyde på at prøveordning med én karakter

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Sluttrapport fra evalueringen av «Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008»

Sluttrapport fra evalueringen av «Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008» Vedlegg til Fafo-rapport 2009:21 Anna Hagen og Torgeir Nyen Kompetanse - for hvem? Sluttrapport fra evalueringen av «Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008»

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1 Arbeidstidsordninger i barnehagen Debattnotat www.utdanningsforbundet.no 1 Forord Arbeidstidsordninger i barnehagen og forholdet mellom bundet og ubundet tid og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge innenfor

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Arbeidslivsdag UiA 2013

Arbeidslivsdag UiA 2013 Arbeidslivsdag UiA 2013 Når utlyses stillinger? Hver kommune utlyser i felles annonse (hovedutlysning). Denne gjelder for faste stillinger og vikariater fra skolestart høsten 2013. Søknadsfrist som regel

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål GSI'09 Voksenopplæring (Vo) veiledning bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-enhet Generelt A. Deltakere i voksenopplæring på grunnskolens område. Alle deltakere

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen

1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen Vår dato Deres referanse Arkivkode Telefon [Klikk her] [Klikk her] 56 12 50 52 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler E-post [Klikk her] [Klikk her] [Klikk her] Bjarne.Olsvold@udf.no Økonomiske ressurser

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering av undervisningspersonalet Kjersti Myklebust, KS Forhandling HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen HTA kap. 1 1: Begrepet undervisningspersonalet

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Det nye KRL-faget fra 2005*

Det nye KRL-faget fra 2005* Det nye KRL-faget fra 2005* Ved Tormod Tobiassen, HiB Innhold: Førende dokumenter og lover Nytt i KRL-faget Nytt KRLnett >> www.krlnett.no Alfabetisk lenke-liste * * Den nye læreplanen for KRL er allerede

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer