Innhold. Virtualisering

Transkript

1 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Helge Hafting Lærestoffet er utviklet for faget «IINI3008 Linux systemdrift» Resymé: I denne leksjonen ser vi på virtualisering og paravirtualisering. Hva er det, hvorfor bruker vi det, og hvilke linux-relevante muligheter finnes? Det skal gå an å klikke på lenkene i leksjonen, så fremt pdf-leseren din støtter funksjonen. Innhold Hva er virtualisering Paravirtualisering Hvorfor virtualisere? Hvorfor ikke virtualisere Alternativer for virtualisering Vmware Qemu Proxmox Virtualbox Wine Vserver Parallels Workstation chroot Eksempel på bruk av vmware Oppsummering

2 side 2 av Hva er virtualisering Normalt kjører en datamaskin ett operativsystem om gangen. Hvis en har fler, f.eks. linux og windows, bruker en ett om gangen og restarter maskinen for å bytte. Tilsvarende om en har flere instanser av samme operativsystem, f.eks. flere ulike versjoner av linux. Slik må det være, fordi operativsystemets jobb er å ha full kontroll over maskinvaren (prosessor, disker og annet utstyr) forandrer på dette. sprogrammet simulerer en eller flere komplette datamaskiner, hver av disse virtuelle maskinene kan dermed starte opp et operativsystem fra bunnen av. sprogrammet tilbyr alltid en simulert CPU for å kjøre operativsystemet, og simulert disk for å laste det inn fra. Ofte er det også en simulert skjerm, Det virtualiserte operativsystemet tror det har tilgang på et vanlig skjermkort, men egentlig jobber det bare mot en del av minnet. Dette simulerte skjermminnet kan virtualiseringsprogrammet f.eks. vise frem i et vindu. Tilsvarende vil de virtuelle maskinene ha tilgang på en eller annen form for simulert nettverk så det går an å kommunisere med dem. kan simulere en komplett maskin så bra at operativsystemet ikke trenger å vite at det kjører på en simulert maskin. Derfor virker denne teknikken med alle operativsystemer. kan også brukes for å simulere en annen slags prosessor enn den du har, dermed går det an å kjøre programmer laget for andre slags maskiner. Dette brukes en del i programutvikling, f.eks. for å teste ut operativsystem og programvare for mobiltelefoner. Det er alltid et operativsystem i bunnen som ikke er virtualisert. Dette holder orden på virkelig maskinvare, og kjører virtualiseringsprogramvaren. Dette kalles vertssystemet 1, mens ethvert operativsystem som kjører i en virtuell maskin kalles et gjestesystem. 2 er på ingen måte noe nytt. IBM har f.eks. holdt på med dette siden tallet på sine stormaskiner. Noen aktuelle URLer: Eng: host operating system 2 Eng: guest operating system

3 Hvorfor virtualisere? side 3 av Paravirtualisering Fullstendig virtualisering, der gjestesystemet ikke vet at det kjører virtuelt, krever som regel mye av maskinen. Dermed blir ytelsen merkbart dårligere enn når operativsystem og programvare kjøres direkte. Paravirtualisering er en mindre fullstendig form for virtualisering, som ofrer fleksibilitet for å oppnå bedre ytelse. Med paravirtualisering emuleres typisk samme slags prosessor som maskinen faktisk har, andre alternativer får du ikke. Dermed kan prosessoren kjøre mye av den virtuelle maskinens programvare direkte, uten å måtte simulere en prosessor. Dette gjelder først og fremst ikke-privilegert kode, men det er heldigvis mesteparten av programvaren. Privilegerte operasjoner og tilgang til hardware må fortsatt simuleres. i et driftsmiljø emulerer typisk ikke andre typer prosessorer, da det er svært krevende. For å få opp farten på virtuelle maskiner ytterligere, kan vi gå bort fra kravet om at gjestesystemet ikke skal vite at det kjører i en virtuell maskin. Gjestesystemet kan f.eks. bruke drivere som er laget spesielt for den virtuelle maskinen. Et eksempel på dette er når vi installerer linux i en virtuell maskin under vmware. I stedet for å la vmware streve med å simulere et skjermkort, kan vi installere en skjermdriver for «vmware». Driveren vil snakke direkte med vmware som vil sørge for rask oppdatering av skjermbildet, heller enn at vmware må prøve å finne ut hva gjestesystemet foretar seg med et virtuelt skjermkort som egentlig ikke fins. En kan bruke tilsvarende drivere for filsystemer og nettverk. I en driftssituasjon er nok dette viktigere for ytelsen enn skjermdrivere. Systemer som vserver tar paravirtualisering enda lenger, her bruker alle de virtuelle maskinene samme operativsystemkjerne. Alle de virtuelle maskinene kjører dermed linux med samme kjerneversjon. Men hver virtuelle maskin kan ha sitt eget filsystem, ulik programvare og ulike brukere, root på en slik virtuell maskin har f.eks. ikke tilgang til de andre virtuelle maskinene. 1.2 Hvorfor virtualisere? Nå kan vi kjøre ulike linuxer i hvert sitt vindu, og/eller et par windows-versjoner. Artig å se på, men hvilken nytte har vi? Her er en del alternativer: Test og utvikling. Å utvikle operativsystemer og drivere tar tid. Hvert nytt forsøk involverer en omstart, og hvis noe er galt kræsjer maskinen og henger. En virtuell maskin

4 side 4 av 17 starter raskt, fordi den ikke trenger bry seg med treg bios-kode. Og når det går galt er det bare den virtuelle maskinen som henger seg. Det er bare å stenge vinduet. Kildekoden kan en hele tiden arbeide med på samme PC, utenfor den virtuelle maskinen. Dette sparer mye tid. er også aktuelt for utviklere som vil teste på flere ulike plattformer, eller ulike linuxdistribusjoner. Når programmet er klart for testkjøring kan man raskt starte opp en samling virtuelle maskiner med ulike operativsystemer/versjoner og teste på alle sammen. Man slipper å ha en haug maskiner med ulike operativsystemer på lager. Dette er praktisk, ettersom linux støtter mange nokså ulike prosessorer og maskiner. er også praktisk når man utvikler programmer for spesielle maskiner som ikke selv er kraftige nok til å kjøre kompilatorer og utviklingsprogramvare. Jeg kan f.eks. kompilere programmer for mobiltelefonen min og teste dem i en virtuell maskin på PCen. Dermed slipper jeg å ha et tungt og plasskrevende utviklingsmiljø installert på telefonen. Opplæring, f.eks. i dette faget. Vi kommer til å se på flere ulike oppsett. Vi har alltid med en linux-server, men vi kan få bruk for en eller fler klientmaskiner noen ganger med windows, noen ganger med linux. Hvis en ikke har mange nok maskiner, kan en bruke virtualisering for å starte opp en ekstra PC i et vindu. På denne kan en så kjøre linux eller windows etter behov. Det blir dermed mulig å gjøre alle øvingene med én maskin, selv om flere maskiner ofte er artigere og nærmere en realistisk situasjon. Behov for ulike gjestesystemer. En del programvare fins bare for windows. Hvis programmet ikke er altfor krevende, kan det være greit å kjøre det i en virtuell maskin på linux-serveren. Tilsvarende kan en kjøre programmer som krever en bestemt versjon av linux. Flere tjenermaskiner kan slås sammen til én. Nå skal det sies at behovet for dette ikke er så stort med linux, siden linux fint kan kjøre mange tjenerprogrammer på samme maskin uten at disse forstyrrer eller kræsjer hverandre. Men ikke alle systemer er like robuste som linux. En annen sak er webhoteller som gir kundene mulighet for å selv være root og installere ønsket programvare. Ettersom root har alle rettigheter, er det vanskelig å la flere kunder få tilgang på root i samme maskin. De vil jo f.eks. kunne stoppe andre kunders programmer og lese hverandres konfidensielle filer, siden root har tilgang på alt. Med én virtuell maskin til hver kunde løser vi dette problemet. Hver kunde kan være root på sin maskin, uten å komme borti de andre. Vi har perfekt isolasjon, men slipper utgiftene ved å ha mer enn én maskin. Reserveløsninger. Hvis nedetid ikke er ønskelig, sørger man for å ha reservemaskiner stående klar til å ta over. Men når man har mange tjenermaskiner blir det veldig

5 Hvorfor ikke virtualisere side 5 av 17 dyrt å ha like mange reserver stående klare. Sannsynligheten er ikke så stor for at en tjenermaskin går ned, og den er adskillig mindre for at flere går ned samtidig. Løsningen er å ha én reservetjener, som inneholder virtuelle reserver for alle tjenermaskinene. Når en tjenermaskin går ned, starter man enkelt og greit opp den virtuelle reserven. Så lenge ikke mange ryker samtidig, vil ytelsen være bra nok på dette viset. Sikkerhetsgrunner. I blant kan man ha bruk for å teste programmer en ikke stoler på, for eksempel programmer som kan inneholde virus. Ta en kopi av en virtuell maskin, kjør den i gang, og test programmet. Om maskinoppsettet blir fullstendig ødelagt av et ondsinnet virus gjør det ingenting, for det var jo bare en kopi av en virtuell maskin. Steng vinduet, slett kopien, og problemet er ute av verden! Tilsvarende kan man teste installasjonsprogrammer som gjør så omfattende inngrep i systemet at avinstallering blir for slitsomt. Når det gjelder sikkerhet, bør en imidlertid vurdere muligheten for at tvilsomme programmer (som virus) kan ha mulighet for å bryte seg inn i virtualiseringsprogramvaren og dermed ta kontroll over andre virtuelle maskiner. som sikkerhetstiltak bør en altså være forsiktig med. Lastbalansering. Vmware kan flytte virtuelle maskiner fra en PC til en annen, mens de virtuelle maskinene er i drift. Webhotell og andre som opplever ujevn belastning har nytte av dette: De travleste virtuelle maskinene spres utover til hver sine virkelige tjenermaskiner. Dette forandres automatisk etterhvert som noen virtuelle maskiner roer seg og andre øker aktiviteten. 1.3 Hvorfor ikke virtualisere er en nyttig teknikk, men som andre nyttige teknologier kan man ikke bruke det uten å tenke seg om. Fins det et behov? Løser det et problem? Her er noen grunner som ikke holder: har blitt et «buzzword». Noe som markedsføres ivrig, noe som alle snakker om, men som mange ikke egentlig vet hva er. De bare vet det er «nytt og spennende» og at en del store aktører bruker det! Ikke noe av dette er grunner for å bruke virtualisering. Firmaer markedsfører ikke fordi du kan ha nytte av produktet, men fordi de kan ha nytte av pengene dine. At noe «nytt» dukker opp og brukes av andre, betyr heller ikke at det fins et behov i din organisasjon. Når «alle» snakker om noe kan det være lurt å finne ut hva det er, men ofte nok er det beste å la «motefenomener» passere. Snart dukker det opp noe annet å snakke om. «Trendskipping» kan spare smarte driftspersoner mye tid, både arbeidet med å installere noe «nytt», og arbeidet med å avvikle det igjen senere...

6 side 6 av 17 Å kjøre mange systemer på én server ved hjelp av virtualisering, er krevende. en koster en del regnekraft, og som regel utnyttes minnet på maskinene dårligere også. Vi kan som regel kjøre mange systemer på én server uten å virtualisere også: Hvis én maskin klarer å kjøre mange tjenester i en samling virtuelle maskiner, klarer den også å kjøre de mange tjenestene samtidig uten virtualisering. Uten virtualisering blir det mer kraft til overs for tjenestene, så ytelsen blir bedre slik. Noen lever med en misforståelse om at hver tjeneste bør ha en egen maskin. Det er mulig den regelen har noe for seg for Microsoftbaserte systemer, men det fins ingen slik tommelfingerregel for Linux. Mange tjenester gjør ikke maskinen ustabil på noe vis. Ulike tjenester forstyrrer hverandre ikke, en seriøs løsning med høy oppetid og mange tjenester kan utmerket godt implementeres på én maskin. En maskin kan ha separate disker til ulike tjenester, og den kan ha flere IP-adresser på ett og samme nettverkskort også. Vi trenger altså ikke virtualisering for å få til slike ting. Man kan f.eks. ha to nettjenere med ulik ip-adresse og ulike dns-navn på én maskin. Eller filtjenere for flere avdelinger. Ulike programmer kan kjøres med ulike versjoner av de samme delte bibliotekene, hvis man skulle ha behov for det. Og vi kan installere flere ulike versjoner av samme programpakke. er altså ikke nødvendig for å få til slikt. Sikkerhetshensyn blir også brukt som argument. «Hvis noen bryter seg inn i en nettjener, får de også kontroll over eposttjeneren som kjører på samme maskin.» Men nei, de gjør ikke egentlig det. De to tjenestene kan kjøre under hver sin brukeridentitet, så noen som hacker seg inn på den ene vil ikke kunne røre den andre. Linux sikrer ulike brukere mot hverandre. Og hvis du ikke stoler på sikkerheten i linux, kan du egentlig stole noe mer på sikkerheten i virtualiseringsprogramvaren? Den kan jo ha sine egne feil og problemer... kan spare strøm og maskinvare, men ikke driftsarbeid. Hvis du gjør om fem tjenermaskiner til fem virtuelle maskiner som kjører på én virkelig maskin, så sparer du en del plass og strøm. Men når tiden er inne for å installere sikkerhetsoppdateringer eller oppgraderinger, så må du fortsatt installere alt dette fem ganger! Én oppdatering for hver virtuelle maskin. Hvis du heller kjører alle tjenestene på en maskin, med ett operativsystem, slipper du unna med én oppgradering. Og siden maskinen da ikke går like tungt, sparer du mer strøm også... Virtualiserte systemer kan bli ustabile. Sannsynligvis kan man unngå dette ved å sette opp virtualiseringen riktig. Men når de ikke klarer det på labben på AITeL,

7 Alternativer for virtualisering side 7 av 17 tyder det på at det ikke er enkelt. Symptomet er at en virtuell maskin plutselig «henger», eller mister nettforbindelsen. Dermed må den startes på nytt, og arbeid går tapt. Her vil noen si at «PCer henger i blant i alle fall, er det så farlig?» Vel, det kommer an på hvor viktig tjenesten er. Og det er ikke normalt at en PC henger «i blant». Spesielt ikke tjenermaskiner, som har dyrere komponenter enn en hjemmemaskin. Det er unormalt at linuxmaskiner kræsjer, det normale er at maskinen kjører stabilt fra du skrur den på til du tar den ned kontrollert. Hvis du aldri skrur av, forventer vi at en linuxmaskin holder koken i årevis, helt til strømmen går eller viktige komponenter er utslitt. Kjølevifter og snurredisker har bevegelige deler som slites. Billige maskiner har i blant strømforsyninger som kan ryke etter noen år. Dette kapitlet betyr ikke at du aldri skal virtualisere, men tenk deg om først. Det finnes de som installerer virtualisering uten å ha noe skikkelig behov, «fordi det er vanlig» eller for å veie opp for mangler i operativsystemet de benytter. I det siste tilfellet oppnår en mer med å bytte til et operativsystem som er robust nok for anvendelsen. Når du vurderer virtualisering, tenk etter om investeringen og merarbeidet vil lønne seg i akkurat ditt tilfelle. Om du har mange virtuelle maskiner, vil du måtte vedlikeholde operativsystemene på alle sammen, akkurat som du må med mange virkelige maskiner. Hvis du derimot kan høste merkbare fordeler av virtualiseringen, har det noe for seg. 1.4 Alternativer for virtualisering Vmware Vmware er et kommersielt tilgjengelig program for virtualisering. Det brukes mye ute i verden. Det kan lastes ned og prøves ut gratis i 30 dager, noe som er praktisk for utprøving i dette faget. Vmware kan bruke linux eller windows som vertssystem. Det tilbyr både fullstendig virtualisering, og paravirtualisering for noen gjestesystemer. Det er dermed mulig å kjøre hva som helst, men det fins altså drivere som øker ytelsen med linux eller windows som gjestesystem. Vmware kan flytte en virtuell maskin fra en vertsmaskin til en annen mens den virtuelle maskinen er i gang. Dette kan være veldig nyttig i en driftssituasjon, da man kan oppgradere maskinvare uten å måtte stoppe tjenestene.

8 side 8 av 17 Eksempler Man har sine tjenester kjørende på virtuelle maskiner under vmware. Så skaffer man en ny og kraftigere tjenermaskin, og installerer vmware på denne også. Deretter kan de virtuelle maskinene flyttes fra den ene tjeneren til den andre ved hjelp av nettverket. Man har en kraftig tjenermaskin, som imidlertid kan ha godt av mer minne og en ekstra disk. Man flytter de virtuelle tjenestene over på en mindre reservemaskin, deretter kan man slå av tjenermaskinen for å montere inn mer minne og disker. Så setter man den i gang igjen, og flytter tjenestene tilbake igjen. Man har mange virtualiserte tjenester på én maskin. Vekst gjør at denne maskinen ikke lenger yter godt nok. Da skaffer man en maskin til, og flytter over halvparten av tjenestene. Vmware kan også automatisere slik flytting. Man kan ha flere tjenermaskiner og mange virtuelle maskiner. Etterhvert som belastning på de virtuelle maskinene forandrer seg, flyttes de rund slik at de travleste virtuelle maskinene er spredt på de forskjellige tjenermaskinene. Dermed slipper vi at én tjener blir treg fordi den sitter med alle de travle programmene. Vmware og debian For å installere vmware, trenger du kompilatoren gcc, og headerfiler for den linuxkjernen du bruker. Begge deler fins som debianpakker. Kompilatoren får du tak i slik: apt-get install gcc Hvis du har kompilert en kjerne selv, finnes headerfilene i kildekoden. Hvis du bruker debian sin kjerne, kan du legge inn debians headerpakke. Debian tilbyr flere kjerner, som hver har sin egen headerpakke. For å finne ut hvilken kjerne du har på maskinen: uname -r amd64 I skrivende stund har altså min maskin kjerne amd64. Da heter headerpakka linux-headers amd64, og kan installeres slik: apt-get install linux-headers amd64 Uname-kommandoen kan gi andre tall hvis du har en annen kjerne enn meg.

9 Alternativer for virtualisering side 9 av Qemu Qemu er open source, og tilbyr fullstendig virtualisering med emulering av både prosessor og resten av maskinen. Emulering av prosessor gjør det mulig å kjøre et operativsystem på en annen prosessor enn det er laget for. Man kan f.eks. kjøre arm-versjonen av android i virtuell maskin på en pc. Dermed er man ikke avhengig av å ha med seg telefon/nettbrett for å teste en ny app. Figur 1.1: Qemu kjører windows XP i et vindu av prosessoren er tungt arbeid så regn med at maskinen yter 10% 20% av det normale. Eller enda mindre. Dette er greit for testformål og utvikling, men neppe aktuelt i en driftssituasjon. For linux-x86 og linux-x86_64 fins dessuten qemu-kvm. Dette er en driver som lar prosessoren kjøre programmer direkte, dermed oppnår man en ytelse på 50% 100% av

10 side 10 av 17 det normale. Så hvis man ikke har bruk for å emulere en anderledes prosessor, kan man få god ytelse med qemu. Merk at kvm ikke kan brukes på en del eldre prosessorer. Qemu gir muligheter for de som utvikler for andre platformer. F.eks. om man bruker en pc, men utvikler programmer for arm-prosessoren som finnes i mange embeddedanvendelser. (Telefoner, android-utstyr,... ) For å bruke qemu på debian: apt-get install qemu-kvm qemu-system addgroup brukernavn kvm En bruker som skal bruke kvm, må være med i gruppa «kvm». Dette ordnet jeg med «addgroup». Eller, hvis man har en eldre maskin som ikke kan bruke kvm: apt-get install qemu qemu-system Pakken qemu-launcher kan også være praktisk. Eksempler på bruk Disse eksemplene forutsetter at CD-stasjonen heter /dev/cdrom. På noen maskiner kan den ha andre navn, f.eks. /dev/hdb eller /dev/sdb eller /dev/sr0. Putt en boot-cd i maskinen, og start den i qemu. En linux-live CD som f.eks. knoppix fungerer bra: qemu -boot d -cdrom /dev/cdrom Hvis du bruker kvm for å få bedre ytelse, skriver du «kvm» i stedet for «qemu» i kommandoene. Altså: kvm -boot d -cdrom /dev/cdrom Hvis du har en iso-fil for CDen, er det egentlig ikke nødvendig å brenne en CD, fordi qemu kan bruke iso-filen direkte. Det gjøres slik: qemu -boot d -cdrom imagefil.iso Disse eksemplene lager en virtuell maskin som starter fra CD. Den har ikke tilgang på noen disker, bare CDen. Hvis vi skal installere et gjestesystem, trenger det selvfølgelig en virtuell disk å installere seg på. Slik lager du en virtuell disk på 1GB: dd if=/dev/full of=virtuelldisk.img bs=1m count=1024 Denne kommandoen lager en megabyte i slengen, og gjør det 1024 ganger for å få en gigabyte. Hvis du trenger en større virtuell disk, bruker du større tall for «count». F.eks. count=10240 for 10GB. Deretter kan vi starte qemu med parametre som gir tilgang til den virtuelle disken:

11 Alternativer for virtualisering side 11 av 17 Figur 1.2: Installasjon av windows98 i qemu qemu -boot d -cdrom /dev/cdrom -drive file=virtuelldisk.img Med en installasjonscd for norsk windows98, får vi etterhvert skjermbildet som det i figur 1.2. Når vi har installert et gjestesystem fra CD, trenger vi ikke CDen lenger. Neste gang vi bruker det, kan vi starte det installerte gjestesystemet direkte fra den virtuelle disken på denne måten: qemu -boot c -drive file=virtuelldisk.img Hvis den virtuelle maskinen fortsatt har bruk for CDstasjonen, bruker du: qemu -boot c -drive file=virtuelldisk.img -cdrom /dev/cdrom Når du er ferdig med å bruke en virtuell maskin, avslutter du den på samme måte som når du slår av en PC, ved å velge «slå av maskinen» i den virtuelle maskinens brukergrensesnitt.

12 side 12 av Proxmox og Et godt alternativ til vmware, basert på åpen kildekode og debian-distribusjonen Virtualbox Virtualbox gir mange muligheter. Vertssystemet kan være linux, windows, macintosh eller solaris. Gjestesystemet kan være nesten hva som helst. Virtualbox og debian For å installere virtualbox trengs gcc og pakka med headerfiler for kjerne. Det er samme opplegg som vmware, se oppskriften på side 8. Deretter installerer du pakkene virtualbox og virtualbox-dkms Wine Wine er laget med ett formål for øye: Å kjøre windowsprogrammer direkte på linux. Ytelsen er den samme som når de kjører i windows spørsmålet er mer om wine tilbyr alt som windowsprogrammet ditt trenger. Selv kjører jeg en rawconverter for digitale bilder under wine, det fungerer utmerket. For firmaer som bruker linux kan wine være et alternativ for å få kjørt visse proprietære programmer, som f.eks. regnskap. Spill, og programmer som krever spesielle drivere, støter lettere på problemer. Men spill er ikke så aktuelle i en driftssituasjon. For et eksempel, se figur 1.3 på neste side Installasjon på debian: apt-get install wine wine-utils Vserver Vserver er paravirtualisering for linux. En linuxkjerne med vserver-drivere er både vertssystemet og gjestesystemene. Alle får dermed samme kjerneversjon. Med vserver

13 Alternativer for virtualisering side 13 av 17 Figur 1.3: Windows-basert fotoredigering med wine og linux opereres det med ulike «sikkerhetskontekster». Hver sikkerhetskontekst kan opererer med eget filsystem og egen prosessliste. Dermed kan man f.eks. la ulike kunder få tilgang på root i hver sin sikkerhetskontekst. De vil likevel ikke få tilgang til hverandres filer, og de kan ikke forstyrre hverandres prosesser. Sikkerhetskontekstene er så godt adskilt at det f.eks. er mulig å kjøre ulike linuxdistribusjoner i hver sin sikkerhetskontekst på samme maskin. Man kan f.eks. kjøre fedora, debian og ubuntu samtidig. Poenget med vserver er å få god ytelse ved å droppe dette med emulering. Sikkerhetskontekstene er bare adskilt. I følge dokumentasjonen resulterer dette i et overhead på bare 1% 2%, du får altså 98% 99% av normal ytelse. Til forskjell fra løsninger basert på maskinvirtualisering, er det heller ikke nødvendig å sette av en gitt mengde minne for hver gjest. Minnet fordeles greit mellom klientene, så lenge det er nok. Vserver er basert på åpen kildekode.

14 side 14 av 17 Vserver er en god løsning for å kjøre flere linuxer i samme tjenermaskin. Det er f.eks. praktisk om man leier ut tjenerkapasitet ulike kunder trenger tilgang på root, men må ikke kunne herje med hverandres filer, prosesser og oppsett. Aktuelle debianpakker: linux-image-<versjon>-vserver-<prosessor>, util-vserver, vserver-debiantools Image-pakka kan finnes i flere versjoner. Bruk søkekommandoen for å sjekke hvilke som er tilgjengelige for tiden: apt-cache search vserver image Parallels Workstation Nok et kommersielt virtualiseringsprogram, men de tilbyr 15 dagers gratis bruk for testing. Programmet støtter både linux, mac og windows. Det simulerer en pentiumbasert pc, så man kan installere et hvilket som helst operativsystem beregnet for slike maskiner. Linux-versjonen av «Parallels Workstation» kan lastes ned som debianpakke, rpm-pakke, gentoo ebuilds archive, eller tgz-fil. Det burde gjøre det enkelt å installere og prøve ut chroot Chroot er et program (og et systemkall) som følger med linux. Det tilbyr ikke fullstendig virtualisering, men er en måte å isolere en prosess fra andre. Chroot gir prosessen et ny rot for filsystemet, dette kan illustreres med et eksempel: Etter chroot /home/username/minroot vil prosessen oppføre seg som om toppnivået for filsystemet (altså /) er på / home/ username/minroot. Filer og programmer utenfor dette området er det ikke lenger mulig å få tak i, så vanlige kommandoer som ls, bash og slikt må være installert under /home/username/minroot/bin. Videre trenger man en hel del filer fra /lib som disse programmene avhenger av. Chroot brukes en del for å beskytte programmer mot hverandre. Vi kan f.eks. kjøre en nettjener som bruker chroot for å flytte filsystemroten til /var/www. Hvis en hacker klarer å bryte seg inn i tjenerprogrammet vil han ikke kunne se (eller tukle med) filer som ligger utenfor /var/www. Dermed vil f.eks. epost på /var/spool/mail forbli konfidensiell og urørt. Vserver gjør bruk av chroot, samt en del andre teknikker. Chroot skjuler f.eks. ikke prosesslisten slik vserver gjør. Om du vil eksperimentere med chroot, anbefaler jeg pakken debootstrap. Denne pakken gjør jobben med å installere en minimal debian-installasjon i en egen mappe. Deretter

15 Eksempel på bruk av vmware side 15 av 17 kan kan du bruke kommandoen chroot for å flytte roten inn i denne katalogen, og bruke det nyinstallerte isolerte systemet. 1.5 Eksempel på bruk av vmware Figur 1.4: vmware Se også with-gnome-desktop-on-esx-server-3.5-update-4 Hvis du ikke har vmware, kan du laste det ned fra For å laste ned, må du registrere deg først. På nettsiden går du deretter inn på «products», og velger «download free product trials.» Deretter laster du ned «vmware workstation», et shellscript på MB. Bruk chmod oug+x for å gjøre filen eksekverbar. Før installasjon trenger vi noen programpakker: apt-get install binutils gcc-4.1-base make linux-headers-$(uname -r)

16 side 16 av 17 Hvis den siste pakka ikke fungerer, bruker du apt-cache search for å finne en passende linux-headers-pakke. Deretter kjører du fila du lastet ned. Da dukker det opp en installasjonsveiviser som plager deg med å trykke «next» med ujevne mellomrom. Godta lisenses, hopp over «path to eclipse directory» og si nei til «eclipse debugging plugin». Jeg ble også bedt om å heve grensen for antall åpne filer fra 1024 til 4096, det er helt greit. Etter en del kopiering ender installasjonen med «Installation was successful.» Har du kommet så langt, er det bare å gi kommandoen vmware, så får du skjermbildet i figur 1.4 på forrige side. Herfra kan du opprette en ny virtuell maskin. Sørg for å ha installasjonscd eller iso-fil med et passende gjesteoperativsystem klart. Du får opp skjermbildet i figur 1.5, hvor du forteller vmware hvor gjesteoperativsystemet er å finne: Figur 1.5: Installere gjestesystem Vmware vil deretter spørre hva slags operativsystem det er. I teorien burde det ikke være nødvendig, i praksis kan de vel gjøre noen triks som får virtualiseringen til å gå raskere.

17 Oppsummering side 17 av 17 For å kjøre igang den virtuelle maskinen trenger du en aktiveringskode fra vmware. Sjekk eposten din, den sendes til samme adresse som du brukte da du registrerte deg hos vmware. 1.6 Oppsummering I denne leksjonen har vi sett på anvendelser for, og muligheter med, virtualisering på en linuxtjener.