Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Transkript

1 Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Ane: Jeg tror Gud er rolig og klok, og at han har svar på alle spørsmål og at han er rettferdig, snill og omsorgsfull. Gud tenker på andre hele tida, og så passer han på alle. Det går sikkert an å si hun om Gud, men jeg har alltid tenkt at hvis Gud finnes så er Gud en han. I sanger er Gud nesten alltid han, så det er det vi er vant til å høre. Andreas: Jeg tror Gud er en mann som går lange turer, over fjell og vann, og sier vise ting og hjelper folk. Når jeg sier at han går stemmer ikke det helt Jeg ser for meg at han svever 5 cm over bakken. Kristine: Jeg tror HUN er høy, har blondt hår, er stolt og med et hjerte så stort at alle får plass. Johanna: Jeg tenker at Gud er litt som Jesus, egentlig: Rettferdig, awesome og hyggelig. Og ekstremt vis.

2 Ane: Mange vil si at Gud er urettferdig, siden de som gjør noe som strider mot lov og rett alltid blir tilgitt av ham. Jeg vil si at Gud er nøytral, siden de som ikke gjør noe galt også blir holdt unna den onde siden. Andreas: Jeg tror Gud er en usynlig kraft som finnes over alt. Jeg tror ikke han er laget av kjøtt og blod, men at han er en kraft. Kristine: Gud er en person som skiller seg ut. For meg er Gud en varm person som jeg er glad i. Gud er som et sterkt og varmt lys. Jeg ser for meg en hvit skikkelse med masse sol rundt. Gud elsker nesten alle. Johanna: Jeg tror at Gud er et mysterium.

3 Du er skapt i Guds bilde. Hva tror du Gud synes om akkurat deg? Annette: Jeg tror Gud synes jeg er en veldig rar, sprø, snodig og livlig men samtidig omtenksom person. Anna: Det kan nok variere hva Gud synes om meg. Det kommer an på. Har jeg tiltro til ham, har han tiltro til meg. Birk: Egentlig tror jeg vel ikke at Gud er så storfornøyd. Jeg har en god del feil, kanskje flere enn de fleste. Jeg takler mange situasjoner veldig dårlig og er ikke veldig flink med mennesker. Men jeg vet hva jeg står for og har veldig klare og bestemte meninger, noe jeg også mener er viktig. Eivind: Jeg tror at han tror at jeg ikke er den mest normale personen han har skapt, men jeg ble som jeg ble Annette: Jeg tror Gud synes jeg er en rolig, snill og hjelpsom person som liker å passe på andre og hjelpe andre.

4 Anna: Jeg tror Gud har det samme synet på alle mennesker, så hvorfor skulle han ha et annet syn på akkurat meg? Hvis han finnes og har skapt meg så Han er sikkert glad i alle han er skapt, han er glad i alle mennesker. Han må jo være fornøyd med meg også da! Birk: Jeg tror nok Gud skapte meg med en mening. Gud ville nok noe med meg. Gud vil nok ikke si at jeg er spesiell, men jeg tror at Gud venter noe av meg. Eivind: Jeg har hørt at alt det Gud har lagd er perfekt på en eller annen måte, og at det gjelder for alle oss også. Jeg tror Gud tar meg for den jeg er, og synes at jeg faktisk er både er unik og perfekt akkurat sånn som jeg er! Jeg tror at jeg er perfekt på innsiden.

5 Hvorfor er dåpskjolen så stor? Erik: Mange sier at hele livet skal få plass inni. Det er derfor. Even: Den er stor fordi dåpsbarnet skal vokse seg stor. Kanskje den er ment å være symbol på at hvert menneske forandrer seg fra liten til stor og selvstendig? Harald: Det er for at den som døpes skal vokse i troen. Erik: Det er for å symbolisere at du skal få et langt liv. Det er jo det alle håper på, selv om vi vet at det blir annerledes noen ganger. Even: Det er fordi Gud har brukt den først. Og Gud er stor! Harald: Det er vel for at den skal passe når du blir eldre! Og så er det fordi det er mye glede på disse dagene, og all denne gleden skal få plass i kappen.

6 Hvorfor er både dåpskjolen og konfkappen hvit? Erik: Hvitt er en farge som er både for korset og for skyene og som er et symbol på fred og for død. Jeg tror disse klærne er hvite fordi dåpen er starten på livet og konfirmasjonen er fortsettelsen på et fredfullt liv. Even: Hvitt er renhetens farge. Og hvitt er fargen for fest og glede! Jeg tror Gud går i en svær, hvit kappe. Harald: Hvitt symboliserer livet i kirken. Det er den helligste fargen. Hvitt står for det gode. Og den hvite fargen matcher Røroskirka godt!

7 Hvilket bud synes du er det viktigste? Hvorfor? Heidi: Det første budet: Du skal ikke ha andre guder enn meg. Fordi Gud er grunnlaget og opphavet til alt liv. Herman: Det andre budet: Du skal ikke misbruke Guds navn. Fordi Herren din Guds navn er hellig, og om det misbrukes vil ikke Gud ha tiltro til deg. Det gir en skam over hele den kristne tro å misbruke Gud navn. Håvard: Det tredje budet: Du skal holde hviledagen hellig. Det er viktig å slappe av iblant. Ingeborg: Det fjerde budet: Du skal hedre din far og din mor. Fordi du skal ha respekt for dine foreldre og være takknemlige for alt det de har gitt deg (altså livet). Jeg tror at vi altfor lett glemmer hvor viktige de er for oss. Heidi: Det femte budet: Du skal ikke slå i hjel. Det sier seg selv at det er superviktig. Alle mennesker har rett til å leve

8 livet ut, alle mennesker er viktige og ingen har krav på noe mindre enn deg. Herman: Det åttende budet: Du skal ikke tale usant om din neste. Jeg synes det er viktigst siden det handler om oss og hvordan dagene våre blir og at alle skal ha det bra. Håvard: Budet som sier: Du skal elske din neste. Det er viktig å huske på dem som kommer etter oss også. Det er et bud som favner alle, absolutt alle! Ingeborg: Jeg synes de fleste budene er viktige, på hver sin måte. Alle budene gir god mening for meg.

9 Er det noen av budene du synes er teite? Heidi: Det første budet: Du skal ikke ha andre guder enn meg. Jeg synes dette høres ut som om Gud ikke har tro på at andre mennesker også kan gjøre gode ting. Jeg synes egentlig at alle skal ha rett til å tro på det de vil og ha sin religion i fred. Det er mange religioner i dette landet, og alle har jo dessuten sin egen helt personlige tro! Herman: Det tredje budet, om at man skal holde hviledagen hellig. Man må få jobbe om man vil. Håvard: Det sjette budet: Du skal ikke bryte ekteskapet. Det er strengt. Kanskje ikke de to som har giftet seg passer sammen likevel. Noen ganger er forholdet basert på løgn. Og hva med tvangsekteskap? Ingeborg: Det niende og tiende budet, de om alt man ikke skal begjære. De er altfor lange, det går ikke an å huske dem.

10 Hva gjør deg glad? (8) Ingrid: Når hele familien er samlet på hytta, alle er glade og friske og finner fred da blir jeg glad. Positive utfordringer gjør meg glad. Og så blir jeg glad av hunden vår. Johanne: Det som gjør meg glad er når folk vet at jeg er til stede. Jeg blir også glad for å kunne glede andre. Og så blir jeg glad når andre smiler til meg og gir meg komplimenter. Ingrid: Å se solen skinne, kjærlighet, familie, dyr, venner, og det å få bekreftelse på at noen bryr seg om meg og er glade. Johanne: Musikk er noe som alltid får meg i godt humør. Jeg føler meg alltid hjemme når jeg hører på musikken jeg liker best. Jeg forlater sjelden huset uten et par hodetelefoner.

11 Ingrid: Venner, familie, håndball, god mat, musikk og ferier og løsningen på et vanskelig mattestykke. Johanne: Følelsen av kjærlighet til en person, et dyr, en gjenstand og livet. Det å ha et bånd til en venn som ingen bomber kan sprenge i stykker. Å forenes. Alt dette gjør meg glad. Ingrid: Å gå i kirken gjør meg glad, fordi det minner meg om at Gud og Guds engler passer på meg og mine nærmeste. Johanne: Det at jeg kan være meg selv, uten at dem jeg er med fordømmer meg det gjør meg glad.

12 Hvordan opplever du det å delta i nattverden og resten av den kristne gudstjenesten? Kaia: Det er litt tørt, men samtidig saftig! Maren: Jeg opplever det som hellig og som noe som er bra for meg. Det har vært lærerikt å gå oftere til gudstjeneste. Mikael: Det er stemningsfullt å være i kirka, sånn generelt. Egentlig er det aller best å være i kirka når det er helt stille. Da kommer man veldig bort fra alt stress og mas og kav. Kaia: Når jeg deltar i nattverden og den kristne gudstjenesten føler jeg at jeg er med på noe viktig. Og så blir det en fin stemning i kirkerommet. Maren: Jeg opplever å delta i nattverden og gudstjenesten som noe som er veldig hellig, og at man nesten føler at man

13 får litt kontakt med Gud. Og så er det fin stemning i kirkerommet. Mikael: Det er ikke vanskelig å delta i nattverden. Det er jo helt vanlig, jeg er vant til å være med på alt mulig, og har vært på mange gudstjenester før. Den gudstjenesten vi var med på sammen med Soul Children var aller best, synes jeg. Kaia: Det er høytidelig og hellig. På en måte føler jeg at jeg synker litt lavere fordi Gud er så mye større og mer opphøyd enn meg, men det er også en veldig fin ting fordi det gjør at jeg respekterer Gud min Fader enda mer. Maren: Gudstjenesten og nattverden er spennende og morsomme opplevelser som får oss til å tenke på det gode liv. Jeg føler meg velkommen der. Mikael: Jeg synes det er fint, og også litt rart. Og selvfølgelig blir det litt langdrygt noen ganger. Men en gudstjeneste er egentlig ganske fin!

14 Det er for lite kjærlighet i verden. Hva kan vi gjøre med det? Nora Margrethe: Smil til alle du møter og vær hyggelig mot alle! Ola: Kjærlighet er ikke bare forelskelse. Det er kjærlighet til venner og familie også. Ole: Vi må lære oss å akseptere at folk er forskjellige. Det gjelder blant annet kjønn, interesser, hudfarge, seksualitet og så videre. Vi burde ikke ha så mye fordommer mot forskjellige og om hvordan andre har det. Nora Margrethe: Jeg er ikke sikker på om det er for lite kjærlighet i verden! Jo, i verden generelt, så kanskje men i Norge? Dette er et godt land å bo i, det er ingen grunn til å klage! Vi kunne kanskje vært enda snillere mot hverandre, men jeg synes at jeg egentlig har det veldig bra her. Ola: Vi kan sette mer pris på det vi har og smile mer til

15 verden. Vi må ikke ta noe av det vi har for gitt. Vi må lære av hverandre, strekke ut en hånd, være venner, holde om hverandre, føle varmen i hjertet og spre den videre. Ole: Vi må akseptere hverandre og forstå forskjellige kulturer og samarbeide internasjonalt landene seg imellom. Nora Margrethe: Vi må få slutt på tvangsekteskap. Ola: Det er ikke så mye som kan gjøres, for kjærlighet kommer innenfra. Vi må lære å kjenne hverandre og bry oss om andre mennesker. Du er den ved siden av deg, dere tenker og føler det samme. Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg. Ole: Vi kan følge den gyldne regel oftere: Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.

16 Hva tror du skjer når vi dør? Nora Margrethe: Jeg tror på et liv etter døden. Det er nesten som en fotballkamp, du tar bare en liten pause når du har kømme halvveis fordi kroppen er sliten. Ola: Jeg stepper ut av min egen kropp og får møte Gud. Sjela vår fortsetter å leve, det er bare kroppen som dør. Og jeg tror at Gud passer på! Ole: Jeg tror at vi kommer til himmelen og passer på våre etterkommere. Noen går sikkert igjen, men jeg tror det er for å hjelpe. Jonas: Jeg liker ikke min egen tanke, men jeg tror egentlig at alt bare blir svart Jeg tror vi blir begravd og råtner og det er det. Philip: Jeg tror at man havner en plass. Det trenger ikke nødvendigvis være himmelen, men for meg virker det ikke helt logisk bare å forsvinne for alltid.

17 Tobias: Jeg tror livet passerer i revy. Og når livet er ferdig kommer det et nytt liv. Nora Margrethe: Noen sier at de har levd før, kanskje det går an? Jeg husker at da oldemor døde, tenkte jeg: Nå blir hun til en sommerfugl! Jeg vet ikke. Men jeg synes ikke døden virker skummel, i hvert fall! Ola: Jeg håper det skjer noe, at det ikke bare blir helt svart. Jeg har lyst til å tro at det er et liv etter døden, men det er vanskelig å tro det. Ole: Kroppen råtner. Sjelen kommer til himmelen. Eller et annet sted Jonas: Jeg tror vi forlater det materielle og så lever videre i viten om eksistensen. Philip: Hjertet stopper, tankene forsvinner, en siste drøm spilles oppi hodet ditt, og etter det blir du ført opp til himmelen.

18 Tobias: Din engel kommer og viser deg veien til deg evige og lykkelige liv. Der står Gud og venter på deg. Jeg tror på et nytt liv, enten på jorda eller i himmelen.

19 Hvis himmelen finnes, hva håper du Gud sier når du kommer dit? Oliver: Hei! Her har det hendt en misforståelse! Vi må sende deg tilbake, du får en sjanse til! Sandra: Hva føler du nå? Stian: Ka du tru? Vi har feskkak! Sunniva: Velkommen til himmelen! Hvis du går bort til billettkiosken der borte får du et husnummer som du kan spøke i. Oliver: Jeg håper han sier det er masse bacon der uten at jeg blir tjukk av det! Sandra: Velkommen! (Og så åpner det seg en stor port av gull, etterfulgt av et hvitt lys.) Stian: Dette er en fin dag, tross døden!

20 Sunniva: Hei! Kom, så skal jeg vise deg rundt! Dette er et bra sted! Oliver: Velkommen! Du er unik og spesiell på din egen måte. Det er godt at du er her hos oss! Her er du ønsket, og her vil du få det godt. Sandra: Jeg håper Gud sier navnet mitt, fordi det beviser bare at han bryr seg om meg. Stian: Den som tror på Jesus Kristus skal ikke dø, men ha evig liv. Sunniva: Ditt oppdrag er fullført. Velkommen hit! Der sitter din familie og venter på deg.

21 Hva tenker du om Jesus? Oliver: Jeg tenker at Jesus er snill og litt underlig person. Sandra: Jeg tenker egentlig at han var en helt vanlig person, og er skeptisk til om han gjorde alt det som fortelles om ham. Men jeg tror i hvert fall at han finnes! Stian: Jesus er sikkert grei han. I historiene om ham virker han som en ordentlig likandes fyr. Sunniva: Jesus er en jordnær mann! Oliver: Jeg tror at han lever med Gud. Sandra: Jeg tenker på Jesus som en omtenksom person som tenker på alle. Stian: Jeg tror at han var omtrent som en hjelper for Gud, for han hjalp alle de som trengte hjelp.

22 Sunniva: Jesus var en grei kar. Han gjorde kule ting, og så ble han hengt på et kors. Oliver: Jesus er en person jeg ikke forstår meg helt på, men jeg tror at det er det som er meningen. For Jesus er som livet. Det går ikke an å forstå seg på det. Sandra: Jesus brente for sin tro. Han er mitt ideal. Han var grei og snill mot alle, samtidig som han var en modig og sterk mann med egne meninger. Stian: Jesus? Han sitter vel ved Guds høyre hånd og dømmer meg! Sunniva: Jesus var og er et godt menneske som gav Gud til oss og oss til Gud.

23 Skriv litt om hvordan du har opplevd konfirmasjonstiden. Anelill: Jeg har opplevd konfirmasjonstiden som en fin tid. Jeg kommer aldri til å glemme den og det er ment positivt! Emma: Jeg har opplevd konfirmasjonstiden som sosial, fin og hellig. Det har vært lærerikt og morsomt! Jeg kommer til å savne dette her! Hanne: Det har vært fint, gøy og litt slitsomt. Jeg har fått minner som aldri forsvinner. Ingvild: Jeg har hatt veldig mye gøy og er blitt bedre venner med mange av dem jeg er sammen med på møtene. Spesielt konfirmasjonsleiren var bra! Nora KG: Jeg har kosa meg skikkelig! Koselige møter og masse opplevelser jeg ikke kommer til å glemme, spesielt konfirmasjonsleir.

24 Anelill: Det har vært helt annerledes enn jeg trodde. Jeg trodde det skulle være mye strengere og sånn gørrseriøst. Det har vært spennende! Emma: Jeg har opplevd konfirmasjonstiden som en veldig spennende og opplysende tid, og jeg har lært kjempemasse. Det er en tid jeg aldri kommer til å glemme! Hanne: Konfirmasjonstiden for meg har vært veldig fin. Den har åpnet øynene mine og vist meg ting jeg aldri hadde tenkt på før. ingvild: Det har vært litt kjedelig, men for det meste fint. Spesielt kveldssamlingene på Tron de var magiske! Nora KG: Det har vært en fin og morsom opplevelse. Det har vært sosialt og lærerikt. Hadde det vært opp til meg, skulle man ha konfirmert seg hvert år!

25 Hva synes du er det viktigste du har lært i løpet av denne konfirmasjonstiden? Andreas: Det viktigste var det vi lærte om Gud på den aller første samlingen. Kristine: Trosbekjennelsen er det viktigste. Annette: Det vi snakket om angående livet etter døden. Anna: Jeg likte spesielt den timen vi hadde da vi snakket om rusmisbruk. Men alle timene har vært lærerike på sin måte. Birk: Jeg har lært litt mer om selve kristendommen, og vært en større del av fellesskapet i kirka. Eivind: Jeg har lært å synge Gloria.

26 Andreas: Det viktigste i livet er vennskap og kjærlighet, og å respektere hverandre. Kristine: Jeg har lært at vi er heldige som bor i Norge. Annette: Jeg er ikke sikker på hva som er viktigst. De ti bud, kanskje! Anna: Jeg har lært at kirka er mer romslig enn jeg trodde. Og så har jeg lært at det er viktig at noen er glade i meg. Birk: Det vi lærte på samlingene på Tron var viktig. Eivind: Jeg vil ikke dra fram en ting framfor det andre, for alt har vært like fint! Andreas: Jeg har lært at kirken er mye mer enn et hus. Kirken er ikke huset, men de som går dit. Kristine: Jeg har lært at Gud er her.

27 Annette: Jeg har lært at Gud er god til å tilgi. Anna: At det å være sammen med venner og familie er en veldig viktig del av livet. Birk: Fadervår er viktigst. Eivind: Jeg har lært noe om hvordan man skal bry seg om andre uansett religion, og at vi skal verdsette og sette pris på de viktigste tingene i livet. Harald prest: Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.