IFRS-nyheter September 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IFRS-nyheter September 2015"

Transkript

1 IFRS-nyheter September 2015 I denne utgaven: 1 Nedskrivning En gjennomgang av nylige avgjørelser fra ESMA 3 IFRS-forskning Hva er faktum og hva er myter? 5 Negativ rente Ikke bare bankene som treffes! 6 Smånytt fra IASB Workplan IFRIC-avvisninger IAS 7 10 The bit at the back... For å abonnere på nyheter fra PwC gå inn på: registrering.jhtml Tilsynsmyndighetene fokuserer fortsatt på nedskrivning! Ruth Preedy fra Accounting Consulting Services har sett nærmere på de europeiske tilsynsmyndigheters vedtak i 2014 knyttet til IAS har så langt vært preget av økt volatilitet i markedene verden over. Det må forventes at uroen kan føre til et nytt syn på budsjetter og framskrivninger der lavere kontantstrømmer blir resultatet. Tilsynsmyndighetene har i slike turbulente tider satt nedskrivning høyt på sin dagsorden. Men hvilke deler av nedskrivningsvurderingen er det de fokuserer spesielt på? I denne artikkelen forsøker jeg å oppsummere ESMAs endelige konklusjoner på konkrete tilsynssaker i Det var tre hovedtemaer som gikk igjen: 1) Kontantstrømmer må være rimelige og kunne underbygges. 2) Avkastningskravet må fastsettes i tråd med standarden. 3) Manglende noteopplysninger. Kontantstrømmer må være rimelige og kunne underbygges Forutsetningene i en kontantstrømmodell må være rimelige og må kunne underbygges. Det skal være ledelsens beste estimat på de økonomiske forhold som vil råde i resten av levetiden til eiendelen eller den kontantgenererende enheten (CGUen). Det må legges større vekt på ekstern informasjon. Det er også viktig at forutsetningene er innbyrdes konsistente og samsvarer med øvrige data. Tilsynsmyndigheter ser typisk på ulike data for å vurdere om forutsetningene som er opplyst om i notene kan underbygges. Vi ser at tilsynsmyndighetene foretar avsjekking mot markedet generelt, den aktuelle bransjen og øvrige deler av regnskapet samt tidligere historikk. Markedsdata Dersom CGUen er en investering i et selskap som er notert vil typisk tilsynsmyndighetene se om virkelig verdi samstemmer med prisen på aksjene i markedet. I noen tilfeller har foretakene argumentert for at aksjeprisen ikke er relevant ettersom det ikke foregår daglig omsetning. Slike argumenter har i liten grad blitt hørt. For noterte foretak vil bruksverdien og virkelig verdi med fradrag for salgskostnader kunne være ulik. Dersom forskjellen blir for stor må det gis gode argumenter for at tilsynsmyndigheten vil akseptere dette. Hvorfor ser markedet så ulikt på fremtiden enn ledelsen? Kan det IFRS-nyheter september

2 være a allerede har priset inn et verdifall i sitt syn på foretaket. Intern konsistens Standarden krever at det opplyses om sentrale forutsetninger. Tilsynsmyndighetene er kjent for å kreve endringer når forutsetningene som er brukt i nedskrivningsmodellen er mer optimistisk enn annen informasjon som er gitt i det samme regnskapet. Et typisk eksempel er å opplyse om vesentlig lavere driftsmarginer i segmentnoten enn de som brukes i bruksverdiberegningen. Historisk inntjening Et annet eksempel på krav om endring er der fremtidige estimater ikke understøttes av historisk inntjening. Eksempelvis er årets kontantstrøm negativ og langt under budsjett, men ledelsen forutsetter like fullt at det blir et skift allerede neste år til det positive. Avkastningskravet må fastsettes i tråd med standarden Avkastningskravet som brukes skal reflektere de konkrete risiki til eiendelen som ikke allerede er tatt hensyn til i kontantstrømmen. Ulike CGUer vil typisk ha ulike krav. Flere av påleggene som ble gitt i 2014 skyldtes bruk av feilaktig avkastningskrav. Vi nevner noen eksempler: Bruksverdi skal beregnes ved bruk av et avkastningskrav før skatt. Et avkastningskrav før skatt kan ikke utledes ved å grosse opp et avkastningskrav med skattesatsen, men må normalt fastsettes ved bruk av en iterativ kalkulasjon (goal-seek). Det vanlige utgangspunktet ved fastsettingen av avkastningskravet for en eiendel vil være WACC. Foretaket må imidlertid kunne forklare hvordan de beregnet sitt avkastningskrav. Å ta WACC og legge på noen prosenter for å være på den sikre siden er ingen garanti for at eiendelens spesifikke risiki gjenspeiles i kravet. Ulike CGUer, særlig når de opererer i ulike geografiske områder, vil normalt lede til ulike avkastningskrav. Inputvariablene bør gjenspeile dagsaktuelle markedsnivåer. Notekravene er ofte ikke oppfylt Notekravene i IAS 36 er relativt omfattende og kan lett bli oversett. En oversikt over kravene er tilgjengelige i vår IFRS notesjekkliste. Ett av notekravene som er etterlyst av tilsynsmyndighetene er opplysninger om hvorfor en nedskrivning oppstod og hvordan nedskrivningstesten ble utført. Viktig å tenke på angående notekrav er: Hendelsene og omstendighetene som ledet til en nedskrivning må angis. Metoden som er brukt for å fastsette gjenvinnbart beløp og de underliggende forutsetningene skal opplyses om. IAS 36 krever ofte at det opplyses om markedssensitive data. Ett selskap ga ikke alle opplysningene av konfidensialitetsgrunner. Tilsynsmyndigheten konkluderte med at dette ikke var en gyldig grunn for manglende opplysninger. Hvor kan jeg få hjelp? Se PwC In depth Top 5 tips to impairment testing for å få nyttige tips om hvordan nedskrivningstester kan gjennomføres og kontantstrømmodeller utarbeides. En video om dette er også tilgjengelig på You Tube. IFRS-nyheter september

3 IFRS-forskning skiller fakta fra myter Anna Schweizer fra Accounting Consulting Services ser nærmere på resultatene av professor Christopher Nobes seneste forskning. Er IFRS-regnskapene faktisk sammenlignbare? Gjøres det tilstrekkelige vurderinger av om prinsippendringer fører til et bedre prinsipp? Har IASB tatt broken av virkelig verdi for langt? Christopher Nobes er professor i regnskap ved Royal Holloway (University of London) og ved University of Sydney. Han var medlem av styret i IASC tidligere, og forsker på årsaker til ulike typer ulikheter mellom ulike land i regnskapsrapporteringen. Vi ser nærmere på tre områder av forskningen hans. IFRS sammenligning globalt I innledningskapitlet til IFRS sier IASB at de i samfunnets interesse er forpliktet på å utvikle et samlet sett av globale standarder av høy kvalitet som fører til åpen og sammenlignbar informasjon i finansregnskapene. På den annen side åpner standardene for noen valg som den regnskapspliktige kan velge mellom. Gjør dette at sammenlignbarheten reduseres? Forskning viser at IFRS ikke anvendes konsistent fra land til land. Ikke overraskende videreføres løsninger fra lokalt regnskapsspråk i IFRS når dette er tillatt. Som følge av dette kan det dokumenteres at nasjonale særpreg eksisterer innenfor IFRS. Christopher Nobes forskning ser på årsrapportene til velrennomerte selskaper fra indeksene i de fem største aksjemarkedene som bruker IFRS (Australia, Frankrike, Tyskland, Spania og UK). Noen eksempler: Presentasjonen av resultatoppstillingen er vesentlig påvirket av tidligere praksis. Australia, UK og Tyskland foretrekker funksjonell inndeling, mens Spania foretrekker inndeling etter art. Franske og spanske foretak er mer tilbøyelige til å presentere resultatandeler etter EKmetoden etter finanspostene. Australia og UK vil langt oftere vise netto eiendeler i balansen enn kontinental-europa. Et stort flertall av franske foretak, og om lag halvparten av spanske og tyske benyttet seg av korridormetoden for pensjon så lenge den var tilgjengelig. I Australia og UK førte nesten alle aktuaravvikene i utvidet resultat. En klar majoritet av tyske og franske foretak brukte proporsjonal konsolidering av felleskontrollerte virksomheter når dette var tillatt. I Australia, UK og Tyskland benyttet bare et lite mindretall denne opsjonen. Konklusjoner Professor Nobes forslag er å redusere antall valgmuligheter for å oppnå sammenlignbarheten over landegrensene. Han har en klar oppfatning om at de same økonomiske hendelsene bør regnskapsføres på samme måte uavhengig av hvor det rapporteres. IASB reduserer (riktignok tar dette tid) valgmulighetene innenfor IFRS. Et eksempel er at muligheten for å bruke proporsjonal konsolidering (bruttometoden) nylig ble fjernet. IFRS-nyheter september

4 Et annet syn er at flere valg gjør det lettere for ulike land å bevege seg langsomt mot én global standard, noe som har ført til større aksept og utbredelse av IFRS. Valgadgang åpner opp for fleksibilitet. Rammeverket slår klart fast at opplysninger om valgte regnskapsprinsipper bidrar til sammenlignbarhet og denne typen sammenlignbarhet må ikke forveksles med ensartethet. Les mer om internasjonale ulikheter der IFRS tilbyr valgadgang her (for abonnenter på Inform). Endringer i regnskapsprinsipp De kvalitative egenskapene til finansiell informasjon som er oppstilt i rammeverket er ment å være til bruk for foretakene når de skal ta beslutninger om valg av regnskapsprinsipp, eller beslutte om en endring av prinsipp skal gjøres. Ved endringer i regnskapsprinsipper kreves det at det gis en forklaring om årsaken til at det nye prinsippet gir pålitelig og mer relevant informasjon. Christopher Nobes og hans kolleger har sett nærmere på årsrapportene fra hovedindeksene i ti store aksjemarkeder: Australia, Sveits, Kina, Tyskland, Spania, Frankrike, UK, Hong Kong, Italia og Sør Afrika. De baserer sine funn på mer enn 400 prinsippendringer. I flertallet av de undersøkte tilfellene refereres det til disse kvalitative kravene fra rammeverket, særlig knyttet til relevans, troverdig gjengivelse, sammenlignbarhet og forståelighet. Et argument som også nevnes er transparens (innsyn) som ikke er eksplisitt nevnt i rammeverket. De kvalitative «vurderingsknaggene» nevnes oftere dersom det er en prinsippendring som fører til endret måling (som nok oppfattes som mer vesentlig) enn for endringer knyttet til presentasjon og noteopplysninger. Konklusjoner Selv om endringer i regnskapsprinsipper ofte er dårlig forklart, viser arbeidet til professor Nobes at ledelsen er kjent med de kvalitative kravene som kreves for endring i prinsipp. Det fremstår uklart om henvisningen til de kvalitative kravene i praksis er nyttige, gitt at de fleste foretakene bruker forklaringer og begrunnelser for prinsippendringen som i liten grad oppleves skreddersydd, men i stedet bærer preg av «klipp-og-lim» av mer generisk tekst. Les mer om de kvalitative kriteriene som skal vurderes ved prinsippendring her (for abonnenter på Inform). Negativ rente, ikke bare for bankene! Etter en lang periode med svært lave renter har fenomenet «negativ rente» ført til noen interessante og unike regnskapsspørsmål. Disse spørsmålene er ikke bare relevante for bankene. Fortolkningskomiteen til IASB har derfor sett nærmere på spørsmålene som er aktuelle for alle låntakere så vel for de som driver med utlån. Artikkelen er skrevet av Gabriela Martinez fra Accounting Consulting Services. For noen få år siden var ikke negative renter på radaren for de fleste av oss. Finanskrisen har imidlertid ført til at sentralbankene, særlig i industrilandene, har bekjempet prisnedgang og nedgangstider ved å sette ned rentene. Dette virkemidlet har, særlig i Europa, ledet enkelte statsrenter og renter på bedriftsobligasjoner ned til rekordlave nivåer. I noen tilfeller også ned til negativ rente. Enkelte tyske statsobligasjoner med svært lav rente selges for eksempel til pris over pålydende, slik at avkastningen blir negativ. Negativ rente har betydning for alle som låner eller låner ut penger da dette medfører IFRS-nyheter september

5 betydelige svingninger i IFRS-regnskapet til foretakene. Vi ser nærmere på noen av de aktuelle implikasjonene. Sikring Foretak benytter vanligvis derivater for å sikre renterisiko. Det er viktig å se nærmere på temaet for å forstå hvilken virkning negativ rente kan få for et sikringsforhold. Se for deg en sikring av en kontantstrøm. Sikringsobjektet er en gjeld med flytende rente. Låneavtalen sier at renten ikke kan gå lavere enn null (se senere omtalen av innebygde derivater). Gjelden ble utstedt da renten var positiv, og gulvet på null ble ikke regnskapsført separat. Sikringsinstrumentet er en renteswap som ikke har et tilsvarende nullrentegulv. Når renten blir negativ er der ingen kontantstrøm fra gjelden som kan motvirke kontantstrømmen fra derivatet. Dette medfører i ineffektivitet i sikringen. Foretaket må derfor vurdere om ineffektiviteten forhindrer en fortsettelse av sikringsbokføringen. Dersom sikringsbokføringen må avsluttes vil senere endringer i renteswapens verdi gå over resultatet, og skape variabilitet. Presentasjon av negativ rente i resultatregnskapet Spørsmålet om presentasjon av negativ rente i resultatregnskapet er et annet emne som fortolkningskomiteen (IC) har diskutert. IC noterte seg at negativ rente ikke tilfredsstiller definisjonen av revenue i IAS 18 fordi det representerer en utgående og ikke en inngående strøm av økonomiske fordeler. Av den grunn kan foretaket presentere negativ renteinntekt på en egen linje i resultatoppstillingen enten innenfor netto finanskostnader (som en del av renteinntekter og -kostnader) eller som en «annen kostand». Det er også mulig å inkludere negativ rente innenfor finanskostnadene. Negativ rente på en gjeldspost er derimot en inngående strøm og bør presenteres som en renteinntekt eller som annen inntekt. Negativ renteinntekt og -kostnad kan enten vises på egne linjer i resultatoppstillingen, eller spesifiseres i notene. Når foretaket har valgt en presentasjonsform, bør denne anvendes konsistent. Innebygde derivater gjeld med rentegulv Gjeldsinstrumenter, herunder bankgjeld og obligasjonsgjeld har ofte innebygde reguleringsmekanismer. Et vanlig eksempel vil være at renten ikke kan gå under null. Dette er en egenskap som begrenser rentebetalingen til null. Det vil si at det ikke kan oppstå negativ kontantstrøm på lånet. Slike gulv finnes ofte i låneavtaler med flytende rente (knyttet til en underliggende referanserente som NIBOR, LIBOR e.l. med tillegg av margin). I et normalt renteregime vil ikke dette gulvet anses å være vesentlig for hverken låntaker eller -giver. Antakelsen har vært at gulvet neppe vil bli gjeldende og kontantstrømmen til instrumentet vil derfor ikke bli påvirket. I praksis betyr dette at gulvet på null ble ansett å være «closely related» til vertskontrakten ved etableringen av lånet. Et foretak må i henhold til IAS 39 vurdere om et rentegulv på null fremdeles er «closely related» til lånet. Dersom det ikke lenger er det, må det regnskapsføres separat som om det var et frittstående derivat, og dette leder selvsagt til variabilitet i resultatet i fremtidige perioder. Vurderingen av om noe er «closely related» krever at foretaket ved etableringen av instrumentet sammenligner gulvet med dagens markedsrente. Desto lavere rentenivået er, dess viktigere blir denne vurderingen. Ulike syn har vært fremmet på hvilket markedsrente man skal benytte for en slik sammenligning. Er det referanserenten, eller er det referanserenten + marginpåslaget? Dersom marginpåslaget ikke medtas vil det føre til at flere rentegulv må regnskapsføres separat som et derivat. De fleste foretakene har i praksis anvendt referanserenten med påslag for IFRS-nyheter september

6 kredittmarginen. Per i dag er det derfor foreløpig få foretak som skiller ut nullrentegulvet som separat derivat. Dette emnet vil likevel bli diskutert videre av fortolkningskomiteen i september. Foretakene som kan bli påvirket bør følge med på diskusjonene. Hva bør du nå gjøre? Hvorvidt og i hvilket omfang negativ rente vil påvirke foretakets regnskapstall varierer avhengig av de konkrete forhold. Det må derfor gjøres en god analyse. Har du tenkt gjennom om negativ rente kan påvirke ditt regnskap? Hvis ikke, kan det være et godt tidspunkt å gjøre det nå! Smånytt fra IASB IASB har gitt ut sin arbeidsplan , der de ber om synspunkter på om de har gjort rette prioriteringer, og om de prosjektene de har identifisert er de mest presserende for å forbedre IFRS. Parallelt med denne invitasjonen har også trustee ene i IFRS foundation bedt om innspill på hvordan organisasjonen rundt IFRS og IASB er satt opp i forhold til effektivitet og struktur. Forespørsel om innspill til arbeidsplanen Forespørselen om innspill berører også virkningen av agendakonsultasjonen i , og hvordan den faktiske arbeidsplanen utviklet seg i Dagens arbeidsplan dekker tiden fram til 2020, og er delt i ulike kategorier som reflekterer ulike stadier av prosessen fram mot en endelig standard: Utredningsprosjekter: Som svar på innspill i konsultasjonen i introduserte IASB et utredningsprogram. Formålet med dette er å analysere mulige problemer basert på standardenes faktiske tilkortkommenhet og type og omfang av disse, og søke mulige måter å forbedre den finansielle rapporteringen på. Sluttresultatet av slike utredninger er i hovedsak diskusjonsnotater (DP) og utredningsnotater, for eksempel DP om makrosikring som bidro til at IASB kunne beslutte om de skulle sette i gang et standardsettingsprosjekt. Standardsettingsprosjekter har som mål å utvikle en ny standard eller vesentlig endre en eksisterende standard. De igangsettes bare når IASB har tilstrekkelig bevis for at problemet er klart definert og at staben har kartlagt mulige løsninger som er av høy kvalitet og kan implementeres. Vedlikeholds- og implementeringsprosjekter omfatter arbeid som skal gjøre mindre endringer i eksisterende standarder, utgivelse av bindende fortolkninger og såkalte postimplementation reviews (PIRs). Som et svar på agenda konsultasjonen har IASB lagt store ressurser inn i vedlikeholds- og implementeringsprosjekter, herunder post-implementation reviews (PIR). I tillegg til disse kategoriene har IASB inkludert Conceptual Framework (rammeverket) og noteopplysningsinitiativet som egne områder for allokering av ressurser, ettersom de skjærer gjennom flere områder og er så omfattende at de fortjener en egen omtale. Utredningsprosjekter Prosjektene som for tiden er i utredningsfasen (ifølge IASB) er: Vurderingsstadiet: Virksomhetsdefinisjonen Avkastningskrav/diskonteringsrente Goodwill og nedskrivning IFRS-nyheter september

7 Inntektsskatt Grønne skatter Pensjonsytelser Hovedoppstillingene i finansregnskapet Avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler Utviklingsstadiet: Virksomhetssammenslutninger under same kontroll Noteopplysningsinitiativet: Prinsipper for tilleggsopplysninger Dynamisk risikostyring Egenkapitalmetoden Finansielle instrumenter med egenkapitalegenskaper På vent: Leteaktiviteter / Immaterielle eiendeler / Forskning og utvikling Omregning av fremmed valuta Høyinflasjon Aksjebasert betaling IASB vil avgjøre hvilke av prosjektene som er på vent som skal tas bort fra arbeidsplanen basert på innspillene de mottar. Standardsettingsprosjekter I invitasjonen er følgende større prosjekter nevnt som klare i løpet av den tidligste fasen av arbeidsplanens tidsramme: Forsikringskontrakter Leieavtaler Noteopplysningsinitiativet: o Endringer i regnskapsprinsipper og -estimater o Vesentlighet i praksis o Prinsipper for noteopplysninger Konseptuelt rammeverk Dynamisk risikostyring Inntektsregulerte aktiviteter I tillegg har IASB ført opp neste runde av oppdatering av IFRS for SMEs, og støtte og oppfølging for nylig utgitte standarder. Vedlikeholds- og implementeringsprosjekter De fleste prosjektene på dagens liste for fortolkning, årlig forbedring eller andre mindre standardjusteringer forventes å bli ferdigstilt i løpet av det neste halvåret, og da vil nye prosjekter bli igangsatt. I invitasjonen til innspill er det også en oversikt over prosjekter av denne kategorien som er ferdigstilt etter forrige konsultasjon i 2011/2012. Neste steg Det kan gis innspill og kommentarer til IASB helt fram til IASB ber om tilbakemelding på hvordan de har balansert ulike prosjekter mot hverandre, på utredningsprogrammet, hovedprosjektene og endringsomfanget. I tillegg har IASB stilt spørsmål om hvor ofte det er nødvendig med denne typen agenda konsultasjoner. Innspill til andre aktiviteter som gjennomføres av IASB, slik som utdanning og innholdstjenester, klassifikasjons- og taggingsoversikten (taxonomy), og påvirkningen av teknologi skal ses nærmere på av trustee ene i en egen prosess. Denne prosessen kan det også gis innspill til frem til I tillegg ber trustee-ene om synspunkter på hvor snevert fokus IASB bør ha, om de også skal involvere seg i en bredere foretaksrapportering, hvordan IASB kan bidra til at tilsynsmyndighetene får gjennomført sine prosjekter med digital rapportering og overordnet hvilke steg IASB bør ta i forhold til endringer i teknologi og ensartet anvendelse av IFRS. Gi din respons til IASB her. Har du sett regnskapsbloggene til disse? PwC IFRS blogs Mary Dolson krever fornuftige regler for investeringsselskaper Dave Walter synger det siste verset i velkomstsangen til leasingstandarden IFRS-nyheter september

8 IFRIC-avvisninger i kortform IAS 7 Nitassha Somai fra Global Accounting Consulting Services ser nærmere på praktiske konsekvenser av IFRICs avvisninger knyttet til IAS 7 om kontantstrømoppstillingen. Hvis du har et IAS 7-spørsmål er det kanskje allerede besvart? The Interpretations Committee (IC) vurderer som regel opp mot 20 saker på sine periodiske møter. Bare en liten prosent av sakene som behandles, resulterer i en tolkning. Mange saker avvises, noen ender opp som en forbedring eller en endring av begrenset omfang. Sakene som avvises og ikke settes på dagsordenen, ender opp som «IFRIC avvisninger» kjent i regnskapsbransjen som «ikke IFRIC» eller NIFRICs. NIFRICs er kodifisert (siden 2002) og inkludert i «green book» av standarder publisert av IASB, selv om de teknisk sett ikke har noen rang i offisiell litteratur. Denne nye serien vill dekke det du trenger å vite om saker som er blitt «avvist» av IC. Vi tar for oss standard for standard og fortsetter denne gang med IAS 7. Det sies at cash is king og brukerne av regnskapsinformasjonen er opptatt av foretakets kontantgenererende evne og hvordan det har anvendt midlene. Kontantstrømoppstillingen er et verktøy som standardsetter har designet for å kommunisere informasjon om dette ved å dele kontantstrømmene inn i driftsrelaterte, investeringsrelaterte og finansieringsrelaterte aktiviteter. I teorien er det ikke så komplisert å utarbeide en kontantstrømoppstilling. Endringen i kontantbeholdningen burde være resultatet av en spesifikasjon av mottatte og betalte beløp. Til tross for dette oppstår det kompleksitet når startpunktet er et periodisert regnskap. Hittil har det blitt utgitt fire NIFRICer som gjelder IAS 7. Klassifisering i kontantstrømoppstillingen MVA (August 2005) IC ble spurt om å vurdere om kontantstrømmene skulle være inklusive eller eksklusive MVA. Forskjellen vil være størst for de som anvender den direkte metoden. IC erkjente at IAS 7 ikke regulerer håndteringen av MVA, men pekte på at det vil være naturlig å opplyse i note om kontantstrømmene er inklusive eller eksklusive MVA. IC slo fast at selv om det kan utvikle seg noe ulik praksis forventes ikke dette å bli utbredt. Når MVA-belastning kan refunderes mener PwC at det er fornuftig å vise kontantstrømmen netto. Motsatt, dersom MVA påløper og ikke kan utlignes, bør kontantstrømmen vises brutto. Klassifisering av utgifter (Mars 2008) IC ble spurt om å vurdere hvordan utgifter skal klassifiseres i kontantstrømoppstillingen når de ulike standardene åpner opp for bade aktivering og resultatføring (for eksempel leteutgifter) og utgifter som FoU som kan anses som en investering selv om de resultatføres. Det var ulikhet i praksis for utgifter som ikke kan balanseføres. Noen presenterte disse utgiftene som en del av kontantstrøm fra driften, mens andre viste det som en del av investeringsaktivitetene. IC anbefalte IASB å klargjøre IAS 7 på dette området, og standarden ble senere endret slik at det nå er klart at bare utgifter inngår i en eiendel i balansen kan klassifiseres som en investeringsaktivitet. Definisjonen av kontanter og kontantekvivalenter Klassifisering av pengemarkedsfond (Juli 2009) IC ble spurt om en andel i et pengemarkedsfond som er relativt umiddelbart kan løses inn og anses å ha en helt uvesentlig risiko for verdiendring kan kvalifisere som en kontantekvivalent. IC pekte på at formålet med å inneha kontantekvivalenter er for å kunne oppfylle kortsiktige betalingsforpliktelser. De sentrale IFRS-nyheter september

9 forholdene å vurdere er derfor om kontantekvivalentene kan konverteres til et kjent kontantbeløp med ubetydelig risiko for endringer i verdi. Det første forholdet betyr at kontantbeløpet må være kjent når investeringen foretas. Andeler i pengemarkedsfond kan ikke anses å være kontantekvivalenter bare fordi det er enkelt å utløse eierandelen mot kontanter på kort varsel til markedsverdi. Foretaket må også tilfredsstille kriteriet om at investeringer har en ubetydelig risiko for fremtidige endringer i verdi for å klassifisere det som en kontantekvivalent. Dette må også tilfredsstilles på investeringstidspunktet. En mulig måte å komme innenfor definisjonen kan være ved å etablere svært strenge forvaltningsmandater slik at alle investeringene i fondet i seg selv tilfredsstiller alle kriteriene for kontanter og kontantekvivalenter. Et slikt mandat kan åpne opp for investeringer med den aller høyeste kredittratingen eller kortsiktige instrumenter som er svært likvide. En annen tilnærming vil være å se gjennom fondet for å se om underliggende eiendeler faktisk tilfredsstiller kravene til kontanter og kontantekvivalenter hver for seg. IC forventet ikke at praksis vil bli svært uensartet ettersom veiledningen I IAS 7 er tilstrekkelig og formålet med å inneha instrumentene og hvorvidt de oppfyller kriteriene skulle være klart ut fra vilkårene og omstendighetene rundt instrumentet. Identifikasjon av kontantekvivalenter (Mai 2013) IC fikk spørsmål om det ikke ville være bedre å vurdere resterende løpetid for instrumentet på balansedagen i stedet for på investeringstidspunktet, da dette ville medføre en mer ensartet klassifisering. Vurdering av løpetid (typisk 3 mnd.) er et kriterium for at en ikke risikerer at instrumentet varierer betydelig i verdi. IC bemerket at for at et instrument skal kvalifisere som kontantekvivalent må det være lett å omgjøre til et kjent kontantbeløp og ikke være utsatt for mer enn ubetydelige verdisvingninger. Derfor kvalifiserer normalt en investering bare når det har en kort løpetid på f.eks. tre måneder eller mindre fra kjøpstidspunktet. IC pekte på at denne tremånederspresumsjonen fremmed konsistens mellom regnskapsavleggerne i klassifiseringen. Basert på gjeldende regelverk mente IC derfor at det ikke var behov for noen fortolkning eller endring av IAS 7. IC forventer ikke særlig uensartet praksis på området. Oppsummering av IAS 7-avvisningene Emne Kortversjon av konklusjonen MVA (August 2005) Klassifisering av utgifter (Mars 2008) Eierandeler i pengemarkedsfond (Mai 2009) Identifikasjon av kontantekvivalenter (May 2013) Skal kontantstrømmer vises inkl. eller ekskl. MVA? IC konkluderte at begge muligheter foreligger, men at det er viktig å opplyse om hvilken metode de velger. Kan utgifter som er av investeringskarakter men likevel resultatføres presenteres som en investeringskontantstrøm? Saken ble oversendt IASB som endret IAS 7 slik at den sier eksplisitt at bare utgifter som aktiveres kan presenteres som en investeringsaktivitet. Kan pengemarkedsfond som kan innløses umiddelbart anses som en kontantekvivalent? IC konkluderte med at slike instrumenter kan oppfyller kravene når instrumentet kan innløses i et kjent kontantbeløp allerede på investeringstidspunktet og ikke var utsatt for mer enn en ubetydelig risiko for verdiendring. Kan tremånedersgrensen for løpetid vurderes basert på balansedagen? IC pekte på at standarden var klar på at klassifikasjonen ble bestemt ut fra løpetiden på investeringstidspunktet, og at denne regelen ga konsistent behandling mellom foretakene. IFRS-nyheter september

10 The bit at the back... For ytterligere hjelp med IFRS-faglige spørsmål kontakt: Virksomhetssammenslåing, konsern og skatt Tlf Tlf Finansielle instrumenter og finansielle tjenester Tlf Tlf Gjeld, inntektsføring og andre områder Tlf Redaktør for IFRS-nyheter Tlf This publication has been prepared for general guidance on matters of interest only, and does not constitute professional advice. It does not take into account any objectives, financial situation or needs of any recipient; any recipient should not act upon the information contained in this publication without obtaining independent professional advice. No representation or warranty (express or implied) is given as to the accuracy or completeness of the information contained in this publication, and, to the extent permitted by law, PricewaterhouseCoopers LLP, its members, employees and agents do not accept or assume any liability, responsibility or duty of care for any consequences of you or anyone else acting, or refraining to act, in reliance on the information contained in this publication or for any decision based on it PricewaterhouseCoopers. All rights reserved. PricewaterhouseCoopers refers to the network of member firms of PricewaterhouseCoopers International Limited, each of which is a separate and independent legal entity. IFRS-nyheter september

Fremtidens trusler hva gjør vi? PwC sine fokusområder innen CyberSikkerhet og hvordan vi jobber inn mot internasjonale standarder

Fremtidens trusler hva gjør vi? PwC sine fokusområder innen CyberSikkerhet og hvordan vi jobber inn mot internasjonale standarder Standard Norge, Oslo 2018-06-05 Fremtidens trusler hva gjør vi? PwC sine fokusområder innen CyberSikkerhet og hvordan vi jobber inn mot internasjonale standarder Eldar Lillevik Director Cyber Security

Detaljer

IFRS-nyheter Oktober 2015

IFRS-nyheter Oktober 2015 IFRS-nyheter Oktober 2015 I denne utgaven: 1 Finansielle Instrumenter Nytt fra TRG om tapsavsetninger/nedskr. 3 Salg av eiendeler fra investor til TS/FKV Utsettelsesforslag på endringen i IFRS 10/IAS 28

Detaljer

Bankenes sikringsfond - Høstkonferanse

Bankenes sikringsfond - Høstkonferanse Bankenes sikringsfond - Høstkonferanse Vurdering og presentasjon av utlån i regnskapet ny foreslått nedskrivningsmodell noteopplysninger IFRS 7 20. september 2010 PwC Agenda 1. IFRS 9 med vekt på vurdering

Detaljer

IFRS nyheter. Desember 2014/januar 2015. Felleskontrollerte ordninger

IFRS nyheter. Desember 2014/januar 2015. Felleskontrollerte ordninger IFRS nyheter Desember 2014/januar 2015 IFRS-nyhetene for årets mørketid inkluderer følgende: 1 Felleskontrollerte ordninger Noen nyttige avklaringer fra IFRIC 2 Årsavslutning 2014 Ti nyttige påminnelser

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2013

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2013 Kvartalsrapport 1. kvartal Resultatregnskap Resultatregnskap (Beløp i tusen kr) Renteinntekter og lignende inntekter 61 767 70 457 266 616 Rentekostnader og lignende kostnader 40 154 57 665 200 426 Netto

Detaljer

Regnskapsmessig behandling av gasskontrakter i forhold til IAS 39 og eksempler på praktiske konsekvenser ved overgangen fra FAS 133 Del 1

Regnskapsmessig behandling av gasskontrakter i forhold til IAS 39 og eksempler på praktiske konsekvenser ved overgangen fra FAS 133 Del 1 Norsk forening for oljeregnskap og -skatt Regnskapsmessig behandling av gasskontrakter i forhold til IAS 39 og eksempler på praktiske konsekvenser ved overgangen fra FAS 133 Del 1 Didrik Thrane-Nielsen

Detaljer

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER Generell informasjon Ferd AS er et norsk familieeid investeringsforetak med hovedkontor i Strandveien 50,Lysaker. Selskapet utøver langsiktig og aktivt

Detaljer

IFRS-nyheter Juni 2015

IFRS-nyheter Juni 2015 IFRS-nyheter Juni 2015 Nytt rammeverk på høring I denne utgaven: 1 Konseptuelt rammeverk Nytt høringsutkast 4 Segmentopplysninger Foreslåtte endringer som følger av IFRS 8- gjennomgang 6 IFRS 9 og EFRAG

Detaljer

Kvartalsrapport. 3. kvartal 2012

Kvartalsrapport. 3. kvartal 2012 Kvartalsrapport (Beløp i tusen kr) Renteinntekter og lignende inntekter 63 803 59 753 199 498 158 700 225 502 Rentekostnader og lignende kostnader 48 548 49 615 155 737 135 723 193 902 Netto rente- og

Detaljer

3.4.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1004/2008. av 15. oktober 2008

3.4.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1004/2008. av 15. oktober 2008 Nr. 21/223 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1004/2008 2014/EØS/21/34 av 15. oktober 2008 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med

Detaljer

Oversikt over endringer i IFRS pr. 11. april 2016:

Oversikt over endringer i IFRS pr. 11. april 2016: Oversikt over endringer i IFRS pr. 11. april 2016: Vi gjør oppmerksom på at nye og endrede standarder og tolkningsuttalelser må godkjennes av EU før de kan tas i bruk. I enkelte tilfeller kan EU ha innvendinger

Detaljer

Norsk-svensk Handelskammer Årsberetning for 2015

Norsk-svensk Handelskammer Årsberetning for 2015 Årsberetning for 2015 Virksomhetens art og hvor den drives Norsk-Svensk handelskammer arbeider med å utvikle og fordype næringslivssamarbeidet mellom Norge og Sverige. Organisasjonen har kontorer i Oslo.

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 39/383 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/2406. av 18. desember 2015

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 39/383 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/2406. av 18. desember 2015 21.6.2018 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 39/383 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/2406 2018/EØS/39/34 av 18. desember 2015 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av

Detaljer

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006 Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.5.2010 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006 2010/EØS/23/70 av 8. september 2006 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse

Detaljer

Forhold knyttet til salg av virksomhet

Forhold knyttet til salg av virksomhet Forhold knyttet til salg av virksomhet Tore M. Ludvigsen, 21.10.2015 1 Hva ønsker vi å selge Selge deler eller hele virksomheter ut av et selskap (innmatsalg) Skattemessig mindre gunstig Mindre risiko

Detaljer

I n f o r m a s j o n o m r e n t e s w a p p e r o g s w a p s j o n e r

I n f o r m a s j o n o m r e n t e s w a p p e r o g s w a p s j o n e r I n f o r m a s j o n o m r e n t e s w a p p e r o g s w a p s j o n e r Her finner du generell informasjon om renteswapper som kan handles i Danske Bank. Renteswapper og swapsjoner kan inngås som OTC-handler

Detaljer

NOR/306R T OJ L 247/06, p. 3-8

NOR/306R T OJ L 247/06, p. 3-8 NOR/306R1329.00T OJ L 247/06, p. 3-8 Commission Regulation (EC) No 1329/2006 of 8 September 2006 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

NOR/306R0708.00T OJ L 122/06, p. 19-23

NOR/306R0708.00T OJ L 122/06, p. 19-23 NOR/306R0708.00T OJ L 122/06, p. 19-23 Commission Regulation (EC) No 708/2006 of 8 May 2006 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

NOR/308R1263.00T OJ L 338/08, p. 25-30

NOR/308R1263.00T OJ L 338/08, p. 25-30 NOR/308R1263.00T OJ L 338/08, p. 25-30 COMMISSION REGULATION (EC) No 1263/2008 of 16 December 2008 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

Nr. 36/284 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1165/2009. av 27. november 2009

Nr. 36/284 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1165/2009. av 27. november 2009 Nr. 36/284 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 25.6.2015 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1165/2009 2015/EØS/36/30 av 27. november 2009 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009)

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Norsk RegnskapsStandard 12 Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Virkeområde 1. Denne standarden regulerer i hvilke tilfeller det skal gis særskilte opplysninger

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 SSB Boligkreditt AS

Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 SSB Boligkreditt AS Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 SSB Boligkreditt AS Balanse Beløp i tusen kr 31.03.2012 31.03.2011 31.12.2011 Kontanter og fordringer på sentralbanker Bankinnskudd 323.883 317.269 426.115 Utlån kunder

Detaljer

Årsregnskap. Kringsjånett SA. Org.nr.:984 581 076. * Styrets beretning * Resultatregnskap * Balanse * Noter til regnskapet * Revisors beretning

Årsregnskap. Kringsjånett SA. Org.nr.:984 581 076. * Styrets beretning * Resultatregnskap * Balanse * Noter til regnskapet * Revisors beretning Årsregnskap 2013 Kringsjånett SA Org.nr.:984 581 076 * Styrets beretning * Resultatregnskap * Balanse * Noter til regnskapet * Revisors beretning Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS

Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS Balanse Beløp i tusen kr 30.09.2011 30.09.2010 31.12.2010 Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 323.795

Detaljer

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597 Årsregnskap 2014 FORUM HOLDING AS Org. nr. : 992 434 597 Til Vest Revisjon AS Ytrebygdsveien 37, 5251 SØREIDGREND Erklæring fra ansvarlige i styret for Forum Holding AS, i forbindelse med årsoppgjøret

Detaljer

Frokostmøte HADELANDSHAGEN

Frokostmøte HADELANDSHAGEN EIERSKIFTEALLIANSEN 16. APRIL 2015 Frokostmøte HADELANDSHAGEN VERDSETTELSE OG PLANLEGGING AV EIERSKIFTE KJØP OG SALG AV SELSKAP Agenda Forskjellige former for eierskifte Hva er verdien av virksomheten?

Detaljer

IFRS-nyheter Mai 2015

IFRS-nyheter Mai 2015 IFRS-nyheter Mai 2015 I denne utgaven: 1 Inntektsføring Utsatt implementering foreslått 2 Pensjoner Hva skjer? 4 Smånytt fra IASB Noteopplysningsinitiativet Årlige forbedringer Virkelig verdi av noterte

Detaljer

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter Fastsatt av Finansdepartementet 3. november 2014 med hjemmel i lov 17. juli

Detaljer

Forslag til ny tomtefestelov - juridiske betraktninger. 2015 Deloitte AS

Forslag til ny tomtefestelov - juridiske betraktninger. 2015 Deloitte AS Forslag til ny tomtefestelov - juridiske betraktninger 5. Taket er ubegrunnet - Forholdet til takets øvre grense - Forholdet til tak per dekar 2 «Tak» for festeavgift Kommune Totalt antall festeavtaler

Detaljer

Brutto driftsresultat 1 062 987 2 078 2 128 4 240 Avskrivninger -748-779 -1 504-1 582-3 093 Nedskrivninger -58-167 -69-167 -110

Brutto driftsresultat 1 062 987 2 078 2 128 4 240 Avskrivninger -748-779 -1 504-1 582-3 093 Nedskrivninger -58-167 -69-167 -110 Resultatregnskap Mill. kroner Apr - Jun 05 Apr - Jun 04 Jan - Jun 05 Jan - Jun 04 2004 Driftsinntekter 6 433 6 239 12 194 12 314 25 302 Distribusjonskostnader -594-571 -1 133-1 119-2 294 Driftskostnader

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport desember 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport desember 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport desember 2015 Nøkkeltall pr 31. desember Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning desember 0,09 % 0,05 % 0,10 % Avkastning siste 12 mnd. 1,06 % 0,98 % 1,29 %

Detaljer

Kontroll av finansiell rapportering

Kontroll av finansiell rapportering Kontroll av finansiell rapportering Cermaq ASA Postboks 144 Sentrum 0102 OSLO Saksbehandler: Dag Steiner-Hansen Dir. tlf.: 22 93 98 32 Vår referanse: 14/8980 Dato: 16.12.2014 1. Innledning Finanstilsynet

Detaljer

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres IFRS Innhold Overgangen til IFRS i konsernregnskapet til PSI Group ASA... 3 IFRS-Resultat... 4 IFRS-Balanse...5 IFRS-Delårsrapporter... 6 IFRS - EK-avstemming... 7 2 PSI Group ASA IFRS IFRS Overgangen

Detaljer

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD 2 ISA 710 INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER (Gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller

Detaljer

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER Generell informasjon Ferd AS er et norsk familieeid investeringsforetak med hovedkontor i Strandveien 50,Lysaker. Selskapet utøver langsiktig og aktivt

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2014 Inntekter Leieinntekter 12 893 864 Andre driftsinntekter 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler 7 917 811 Offentlige

Detaljer

Nr. 65/84 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 708/2006. av 8. mai 2006

Nr. 65/84 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 708/2006. av 8. mai 2006 Nr. 65/84 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 708/2006 2009/EØS/65/14 av 8. mai 2006 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse av visse internasjonale

Detaljer

NOTER TIL REGNSKAPET NOTE 1. REGNSKAPSPRINSIPPER Generelt Helgeland Boligkreditt AS fikk i februar 2009 konsesjon som finansieringsforetak. Selskapet er heleid datterselskap av Helgeland Sparebank og ble

Detaljer

Nr. 39/390 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/2441. av 18. desember 2015

Nr. 39/390 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/2441. av 18. desember 2015 Nr. 39/390 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 21.6.2018 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/2441 2018/EØS/39/35 av 18. desember 2015 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av

Detaljer

Alternative resultatmål

Alternative resultatmål Alternative resultatmål - Tegner du et riktig bilde? November, 2016 Alternative resultatmål nye krav Innledning Regnskapsreglene, eksempelvis IFRS, dekker ikke alle rapporteringsønsker foretakene har.

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2016

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2016 SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2016 Nøkkeltall pr 31. mars Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning mars 0,32 % 0,08 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd. 1,33 % 0,90 % 1,21 % 3 mnd NIBOR

Detaljer

Høringsinnspill fra PWYP Norge med merknader om land for land rapportering

Høringsinnspill fra PWYP Norge med merknader om land for land rapportering Det Kongelige Finansdepartement. v/ekspedisjonssjef Geir Åvitsland. Sendt per epost til: postmottak@fin.dep.no, Deres ref. 13/2146 Vår ref. 2001/123 Dato: 31. juli 2013 Høringsinnspill fra PWYP Norge med

Detaljer

NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13

NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13 NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13 Commission Regulation (EC) No 1142/2009 of 26 November 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 39/377 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/2343. av 15. desember 2015

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 39/377 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/2343. av 15. desember 2015 21.6.2018 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 39/377 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/2343 2018/EØS/39/33 av 15. desember 2015 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av

Detaljer

Nærmere om forslaget til ny regnskapsrapportering. Hvordan forberede seg på overgangen?

Nærmere om forslaget til ny regnskapsrapportering. Hvordan forberede seg på overgangen? Nærmere om forslaget til ny regnskapsrapportering for unoterte banker Hvordan forberede seg på overgangen? Høstkonferansen 2012 Sissel Krossøy Hva ønsker jeg å oppnå? Øke kunnskapen om forslaget hvor finner

Detaljer

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7 Side 1 av 7 1 Generelt opplysningsplikt Denne sjekklisten dekker minimumskrav for små foretak (jfr. definisjon i RL 1-6). Det er utarbeidet en egen sjekkliste for mellomstore og store foretak. Obligatoriske

Detaljer

NOR/310R0244.00T OJ L 77/10, p. 42-49

NOR/310R0244.00T OJ L 77/10, p. 42-49 NOR/310R0244.00T OJ L 77/10, p. 42-49 COMMISSION REGULATION (EU) No 244/2010 of 23 March 2010 amending Regulation (EC) No 1606/2002 of the European Parliament and of the Council as regards International

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 18. Finansielle eiendeler og forpliktelser

Norsk RegnskapsStandard 18. Finansielle eiendeler og forpliktelser Norsk RegnskapsStandard 18 Finansielle eiendeler og forpliktelser (Oktober 2009. Endelig desember 2011) Innledning 1 Formålet med denne standarden er å gi en beskrivelse og regulering av regnskapsmessig

Detaljer

WILSON ASA Kvartalsrapport 4-2013

WILSON ASA Kvartalsrapport 4-2013 Oppsummering - Konsernet har lagt om til EUR som funksjonell- og presentasjonsvaluta - En liten nedgang i nettoinntjening/dag i 4. kvartal, men positivt driv i markedet - EBITDA på MEUR 10,7 i kvartalet

Detaljer

NOR/308R1262.00T OJ L 338/08, p. 21-24

NOR/308R1262.00T OJ L 338/08, p. 21-24 NOR/308R1262.00T OJ L 338/08, p. 21-24 COMMISSION REGULATION (EC) No 1262/2008 of 16 December 2008 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

NOR/309R1293.00T OJ L 347/09, p. 23-25

NOR/309R1293.00T OJ L 347/09, p. 23-25 NOR/309R1293.00T OJ L 347/09, p. 23-25 Commission Regulation (EU) No 1293/2009 of 23 December 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode Årsregnskapet består ifølge regnskapsloven 3-2 av: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Små

Detaljer

Fremtidsstudien: Hva mener millennials i Norge at næringslivet bør bidra med i samfunnet? Sammendrag av norske resultater, februar 2016

Fremtidsstudien: Hva mener millennials i Norge at næringslivet bør bidra med i samfunnet? Sammendrag av norske resultater, februar 2016 Fremtidsstudien: Hva mener millennials i Norge at næringslivet bør bidra med i samfunnet? Sammendrag av norske resultater, februar 2016 Hva bør næringslivet bidra med i samfunnet? Fremtidsstudien Hvordan

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2018/519. av 28. mars 2018

KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2018/519. av 28. mars 2018 1 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2018/519 av 28. mars 2018 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning

Detaljer

Eiendomsskatt. Hvem har risikoen og hvordan bør det håndteres? Bjørn Olav Johansen og T horvald Nyquist, 3. mars 2016. 2016 Deloitte Advokatfirma AS

Eiendomsskatt. Hvem har risikoen og hvordan bør det håndteres? Bjørn Olav Johansen og T horvald Nyquist, 3. mars 2016. 2016 Deloitte Advokatfirma AS Eiendomsskatt Hvem har risikoen og hvordan bør det håndteres? Bjørn Olav Johansen og T horvald Nyquist, 3. mars 2016 1 2016 Deloitte Advokatfirma AS Agenda 1. Eiendomsskatt kort innføring 2. Noen typetilfeller

Detaljer

NGAAP unoterte banker

NGAAP unoterte banker www.pwc.no NGAAP unoterte banker Status regelverksutvikling og konsekvenser for regnskapet 20. september 2016 Agenda Status regelverksutvikling for IFRS-tilpasning Endringer i vurderingsreglene ved IFRS-tilpasning,

Detaljer

Økonomiske resultater

Økonomiske resultater Økonomiske resultater * Sammenlignbare tall for 2010 vises i parentes. Regnskapsprinsipper og forutsetning om fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens 3-3a bekrefter styret at regnskapet er avlagt

Detaljer

Årsresultat for 2008 for NorgesGruppen - konserntall

Årsresultat for 2008 for NorgesGruppen - konserntall 2 Årsresultat for 2008 for NorgesGruppen - konserntall Sterk økning i driftsinntektene, men fallende driftsmarginer Driftsinntektene for 2008 ble 49 016 MNOK (42 678 MNOK), en økning på 14,9 %. Driftsresultat

Detaljer

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014 ÅRSREGNSKAP Årsregnskap 51 RESULTATREGNSKAP, RESULTAT PR. AKSJE OG TOTALRESULTAT Resultatregnskapet presenterer inntekter og kostnader for de selskapene som konsolideres i konsernet, og måler periodens

Detaljer

Prosjekt Nettregulering regulatorisk regnskap og kostnadsbase

Prosjekt Nettregulering regulatorisk regnskap og kostnadsbase Prosjekt Nettregulering regulatorisk regnskap og kostnadsbase 25. september 2008 Næringspolitisk verksted EBL Johannes Røyrvik, PwC PwC Agenda Utgangspunktet for prosjektet Aktuelle kapitalgrunnlag Kapitalgrunnlaget

Detaljer

Finansiell analyse og modellering for strategiske og finansielle beslutninger

Finansiell analyse og modellering for strategiske og finansielle beslutninger Finansiell analyse og modellering for strategiske og finansielle beslutninger Financial Advisory November 2012 Vi skreddersyr finansielle analyser for våre klienter Deloitte finansiell analyse og modellering

Detaljer

Rapport Q1 2012. www.havilaariel.no

Rapport Q1 2012. www.havilaariel.no Rapport Q1 2012 Rapport Q1 2012 Hendelser Q1 2012 Generalforsamlingen vedtok 13.03.2012 å tilbakebetale kr. 2,- pr aksje o Selskapet fortsetter sin aksjonærvennlige utbyttepolitikk Generalforsamlingen

Detaljer

NOR/309R T OJ L 314/09, p

NOR/309R T OJ L 314/09, p NOR/309R1164.00T OJ L 314/09, p. 15-20 COMMISSION REGULATION (EC) No 1164/2009 of 27 November 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

NOR/307R0611.00T OJ L 141/07, p. 49-52

NOR/307R0611.00T OJ L 141/07, p. 49-52 NOR/307R0611.00T OJ L 141/07, p. 49-52 COMMISSION REGULATION (EC) No 611/2007 of 1 June 2007 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

WILSON ASA Kvartalsrapport 4-2014

WILSON ASA Kvartalsrapport 4-2014 Oppsummering - En marginal økning i nettoinntjening/dag i forhold til 3Q, men litt under tilsvarende periode 2013 grunnet svak slutt på 4. kvartal - EBITDA på MEUR 9,8 i kvartalet og driftsresultat på

Detaljer

Resultatrapport. Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Resultatrapport. Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Resultatrapport 3. kvartal 2009 Innhold 1) Resultat 2) Proformatall 3) Balanse 4) Kontantstrøm og egenkapitaloppstilling 5) Markedsvurderinger 6) Fremtidsutsikter 7) Produktportefølje Resultat Totalresultatregnskap

Detaljer

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Konsolidert resultat 4. Kommentarer til resultatet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Markedet 8. Strategi 9. Fremtidsutsikter Innledning Repant ASA har fortsatt

Detaljer

Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum N0-0103 Oslo Norway Tel. +47 23 27 90 00 Fax +47 23 27 90 01 www.deloitte.no Til generalforsamlingen i Berner Gruppen AS UAVHENGIG REVISORS

Detaljer

Q3 2012. Oppsummert EBITDA

Q3 2012. Oppsummert EBITDA Oppsummert EBITDA - EBITDA Q3 på kr -13,0 mill. mot kr 41,2 mill. samme periode i fjor. EBITDA pr 3.kvartal på kr 2,7 mill. mot kr 76,4 mill. (proforma) samme periode i fjor. - 40% prisfall på makrell

Detaljer

NOR/309R T OJ L 314/09, p

NOR/309R T OJ L 314/09, p NOR/309R1171.00T OJ L 314/09, p. 43-46 COMMISSION REGULATION (EC) No 1171/2009 of 30 November 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

IFRS-nyheter. IFRS 16 Leiekontrakter utgitt! TRG behandler kjøpsopsjoner, lisenser og andre temaer

IFRS-nyheter. IFRS 16 Leiekontrakter utgitt! TRG behandler kjøpsopsjoner, lisenser og andre temaer IFRS-nyheter I denne utgave: 1 Inntekt TRG behandler kjøpsopsjoner, lisenser og andre temaer 3 Nytt fra implementeringsgruppen for IFRS 9 om tapsføring på utlån 4 Definisjonen på en virksomhet FASB Høringsutkast

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 662/2010. av 23. juli 2010

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 662/2010. av 23. juli 2010 Nr. 58/565 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 662/2010 2015/EØS/58/66 av 23. juli 2010 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments-

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Delårsrapport for P4 Radio Hele Norge ASA pr 30.09.2006

Delårsrapport for P4 Radio Hele Norge ASA pr 30.09.2006 Delårsrapport for pr.9.6 s delårsregnskap pr.9.6 er avlagt i henhold til International Financial Reporting Standards og tilhørende International Accounting Standards, og er derfor avlagt etter samme standard

Detaljer

Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-0103 Oslo Norway Tel. +472327 90 00 Fax: +47232790 01 www.deloitte.no Til generalforsamlingen i ROM Eiendom AS UAVHENGIG REVISORS

Detaljer

NOR/305R1751.00T OJ L 282/05, p. 3-8

NOR/305R1751.00T OJ L 282/05, p. 3-8 NOR/305R1751.00T OJ L 282/05, p. 3-8 Commission Regulation (EC) No 1751/2005 of 25 October 2005 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 3. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 3. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 3. Kvartal 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 3. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 30. september 2015 utgjør 43,4 millioner kroner (48,9 millioner kroner

Detaljer

Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-0103 Oslo Norway Tel.: +472327 90 00 Fax: +4723 27 90 01 www.deloitte.no Til styret i Høyres Pensjonskasse UAVHENGIG REVISORS BERETNING

Detaljer

Statkrafts Pensjonskasse. Årsrapport 2015

Statkrafts Pensjonskasse. Årsrapport 2015 Statkrafts Pensjonskasse Årsrapport 2015 Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-Ol03 Oslo Norway Tlf: +47 23 27 90 00 Faks: +47 23 27 90 01 wwwdeloitte.no

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 28. desember 2018 kl. 16.20 PDF-versjon 14. januar 2019 20.12.2018 nr. 2208 Forskrift om

Detaljer

Forbedret kontantstrøm

Forbedret kontantstrøm Forbedret kontantstrøm Marked Ordreinngang på 9 milliarder kroner Solid ordrereserve på 56,5 milliarder kroner Goliat subsea-kontrakt vunnet Drift Kontantstrøm fra driften på 2,4 milliarder kroner Netto

Detaljer

IASB- tilpasning i Norge 1.Børsnoterte foretaks konsernregnskap skal følge IFRS. IFRS- standardene skal oversettes til norsk og inntas som

IASB- tilpasning i Norge 1.Børsnoterte foretaks konsernregnskap skal følge IFRS. IFRS- standardene skal oversettes til norsk og inntas som IASB- tilpasning i Norge 1.Børsnoterte foretaks konsernregnskap skal følge IFRS. IFRS- standardene skal oversettes til norsk og inntas som forskrifter med hjemmel i regnskapsloven.(tilpasning ved Forordningslinjen,

Detaljer

Overgang til internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) Prosafe ASA

Overgang til internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) Prosafe ASA Overgang til internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) Prosafe ASA Innhold Side 1. Generell informasjon 3 2. Forskjeller mellom NGAAP og IFRS 4 3. Avstemming resultatregnskap 2004 6 4. Avstemming balanse

Detaljer

REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING

REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Trondheim 29. august 1996 REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Resultatregnskapet for 1. halvår 1996 viser en klar bedring sammenlignet med samme periode i 1995. Utlåns- og innskuddsvolumet har

Detaljer

Kvartalsrapport januar - mars 2008

Kvartalsrapport januar - mars 2008 Kvartalsrapport januar - mars 2008 KONSERN: Konsernet oppnådde et resultat før skatt i 1. kvartal 2008 på MNOK 1,7 mot MNOK 19,7 i samme periode i 2007. I 1. kvartal 2008 ble driftsresultatet MNOK 12,4

Detaljer

Informasjonsdilemmaet ved vanskelig beslutninger

Informasjonsdilemmaet ved vanskelig beslutninger Informasjonsdilemmaet ved vanskelig beslutninger -hvordan forholde seg til den informasjonen som ikke er tilgjengelig 12 september 2017 Innhold Hva menes med informasjonsdilemmaet? Noen eksempler Hvordan

Detaljer

RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA

RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA INNHOLD Styrets beretning...3 Noter til regnskapet...4 STYRETS BERETNING RESULTAT OG NØKKELTALL PR. 31. MARS 2007 BNkreditt oppnådde et resultat på

Detaljer

IFRS-nyheter. Flight IFRS 16 fra IASB har landet! I denne utgaven: IFRS nyheter februar 2016 1. www.pwc.com/ifrs

IFRS-nyheter. Flight IFRS 16 fra IASB har landet! I denne utgaven: IFRS nyheter februar 2016 1. www.pwc.com/ifrs IFRS-nyheter I denne utgaven: 1 IFRS 16 Leiekontrakter Et blikk på den nye standarden 3 Mindre endringer i IAS 12 - skattestandarden Regnskapsføring av utsatt skattefordel på urealisert tap 4 Aktuelle

Detaljer

IFRS-nyheter Februar 2015

IFRS-nyheter Februar 2015 IFRS-nyheter Februar 2015 I denne utgaven: 1 Volatilitet en konstant størrelse? Regnskapsvirkninger 3 Ressursgruppen (TRG) for implementering av inntektsføringsstd. Januarmøtet 5 IFRS i EU Fortsatt en

Detaljer

01.01-30.09 01.01-30.09 Q3 Q3 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2015 2014 2015 2014 2014

01.01-30.09 01.01-30.09 Q3 Q3 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2015 2014 2015 2014 2014 Resultatregnskap 01.01-30.09 01.01-30.09 Q3 Q3 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2015 2014 2015 2014 2014 Renteinnt. o.l. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2.792 5.684 969

Detaljer

Adding value to beauty.

Adding value to beauty. Adding value to beauty. RAPPORT 1. kvartal 2012 RAPPORT FOR 1. KVARTAL 2012 Første kvartal med overskudd i selskapets historie. Gjennombrudd i USA; to viktige avtaler inngått Oppbygging av portefølje påbegynt

Detaljer

Nr. 56/1822 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 69/2009. av 23. januar 2009

Nr. 56/1822 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 69/2009. av 23. januar 2009 Nr. 56/1822 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2.10.2014 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 69/2009 2014/EØS/56/51 av 23. januar 2009 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av

Detaljer

9. Økonomiske hovedtall for OBOS-konsernet

9. Økonomiske hovedtall for OBOS-konsernet 9. Økonomiske hovedtall for OBOS-konsernet 9.1 OBOS og OBOS konsern Det vises til årsrapporten for 2015 for nærmere omtale av resultatregnskap og balanse. Driftsinntektene økte med kr 3 159,7 mill. til

Detaljer

God regnskapsskikk erstattes av internasjonale regler hvem, hva, når og konsekvenser?

God regnskapsskikk erstattes av internasjonale regler hvem, hva, når og konsekvenser? God regnskapsskikk erstattes av internasjonale regler hvem, hva, når og konsekvenser? 1 I det følgende gir vi en oversikt over Norsk RegnskapsStiftelses (NRS) beslutning på tampen av fjoråret om å erstatte

Detaljer

Regnskap 2015, 2016 og 2017

Regnskap 2015, 2016 og 2017 Landsmøte 2018 Stavanger, 20. 22. april SAK 5 Regnskap 2015, 2016 og 2017 Inneholder: 1) Regnskap og årsberetning 2015 2) Regnskap og årsberetning 2016 Regnskap og årsberetning 2017 sendes ut i april 1

Detaljer

Departement of Professional Practice. Kurs Regnskap 2015

Departement of Professional Practice. Kurs Regnskap 2015 Departement of Professional Practice Kurs Regnskap 2015 Velkommen til kurs! Det er store endringer på gang i regnskapsreglene. Vi får forslag til ny eller betydelig endret regnskapslov i løpet av året,

Detaljer

April 2014. Hvitvasking Hvor kommer pengene fra? Granskning og Forensic Services

April 2014. Hvitvasking Hvor kommer pengene fra? Granskning og Forensic Services April 2014 Hvitvasking Hvor kommer pengene fra? Granskning og Forensic Services Hvitvasking Hvor kommer pengene fra? Hvitvasking er ofte kalt den globale kriminalitetens mor. Kriminalitet kan gi utbytte

Detaljer

NOR/309R T OJ L 21/09, p

NOR/309R T OJ L 21/09, p NOR/309R0069.00T OJ L 21/09, p. 10-15 COMMISSION REGULATION (EC) No 69/2009 of 23 January 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

Styremøte Helse Midt-Norge Presentasjon rapport evaluering internrevisjonen

Styremøte Helse Midt-Norge Presentasjon rapport evaluering internrevisjonen Styremøte Helse Midt-Norge Presentasjon rapport evaluering internrevisjonen 4. Februar 2016 Overordnet oppsummering Godt tilpasset organisasjonens øvrige styringsstruktur Oppfattes som nyttig og tilfører

Detaljer