Saker til behandling. 38/14 13/ Bosetting av flyktninger i 2014 og Forespørsel om økt antall mottaksplasser for asylsøkere

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Levekårsutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 14/00003 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Side Saker til behandling 38/14 13/ Bosetting av flyktninger i 2014 og /14 14/ Forespørsel om økt antall mottaksplasser for asylsøkere 5 40/14 13/ Ruspolisk handlingsplan /14 14/ /14 13/ /14 14/ /14 14/ Vennesla, Torhild Bransdal ordfører Planlegging av boliger for personer med psykiske lidelser og/eller rusproblematikk. Interkommunalt samarbeid mellom kommunene Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla Ny godkjenning av Klokkerstua barnehage etter utbygging Informasjon om prosjekt "Unødvendige akuttinnleggelser i psykiatrien"

2 Saker til behandling 38/14 Bosetting av flyktninger i 2014 og 2015 Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. Saksbehandler Rolf Velle Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /14 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Vennesla kommunestyre behandlet i møte spørsmålet om bosetting av flyktninger for årene Det ble da vedtatt bosetting av 30 flyktninger i 2014, 40 flyktninger i 2015 og 40 flyktninger i IMDI har i brev datert anmodet Vennesla kommune om å gjøre et nytt politisk vedtak om bosetting for årene 2014 og 2015, der direktoratet ønsker bosetting av 40 flyktninger i 2014 og 45 flyktninger i Anmodningen er begrunnet med at det i 2014 og 2015 kreves en særlig innsats av kommunene for å bosette de mange som i dag er i asylmottak, og som venter på bosetting i en kommune. Vennesla kommune ved administrasjonen har vurdert henvendelsen fra IMDI, og har kommet til at anmodningen delvis kan imøtekommes. Det innstilles på at Vennesla kommune i 2014 bosetter 5 flere flyktninger, dvs totalt 35 flyktninger. Det innstilles videre at Vennesla kommune i 2015 bosetter 5 flere flyktninger, dvs totalt 45 flyktninger. Rådmannens forslag til vedtak: 1 Vennesla kommune justerer sitt bosettingsvedtak for årene 2014 og 2015, og vedtar bosetting av 35 personer for 2014 og 45 personer for Rådmannen gis myndighet til å sikre gjennomføring av bosettingsvedtaket gjennom at nødvendige administrative ressurser blir tilført aktuelle tjenester. Dette skal skje innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer. 2

3 Bakgrunn for saken: Staten ved IMDI anmoder hvert år kommunene om å bosette en rimelig del av flyktningene som hvert år innvilges opphold i landet. Innvilgelse av opphold gir den enkelte flyktning rettigheter og plikter som i all hovedsak er som andre nordmenns rettigheter og plikter. Dette innebærer at hver kommune som bosetter flyktninger må tilby kommunale de tjenestene som er nødvendige for å kunne klare seg på best mulig måte, som vanlige borgere i landet. Vennesla kommune har organisert sitt arbeid med bosetting og integrering av flyktninger slik at NAV tar ansvar for den praktiske bosettingen, og at de øvrige kommunale tjenestene tar ansvar for sine tjenester som for andre venndøler. Per utgangen av september 2014 har Vennesla kommune bosatt det antallet Vennesla kommunestyre har vedtatt for Det har vært en bevisst strategi å bosette de aller fleste før skolestart, da dette erfaringsvis gjør det enklere for den enkelte flyktning å komme i gang med opplæringen på en god måte. Bosetting av flyktninger krever tett og koordinert innsats fra flere enheter, og et høyt antall bosatte flyktninger krever kapasitet både i bosettings/ etableringsfasen og i oppfølgingsfasen de to første årene med tanke på en smidig overgang til arbeid eller utdannelse. Vi har i Vennesla arbeidet bevisst på tvers av enhetene med å skape felles forståelse av bosettings og integreringsarbeidet, og mener vi i dag yter forholdsvis gode tjenester til de vi bosetter. Vi ser imidlertid at bosettingene de senere årene gir store utfordringer til enhetene i form av at det etterspørres mange flere tjenester enn kun det som handler om utdannelse. Mange kommer med sykdom og traumer i bagasjen, og mange har behov for veiledningsbistand og samtalebistand for å makte å forstå det norske samfunnet. Det er i 2014 gjennomført en styrking av bemanningen i NAV og i familiekontoret med tanke på å ta høyde for slike utfordringer, og en ytterligere økning i bosettingen gjør det nødvendig å vurdere ytterligere økning i kapasiteten til å ta imot og følge flyktningene opp over tid. Mottak av flyktninger har en inntektsside som handler om tilskudd, og en utgiftsside som handler om kommunale tjenester og penger til etablering og livsopphold. Noe styrket bemanning må nødvendigvis gjennomføres innenfor de rammene tilskuddene setter. Vennesla kommune har bosatt stort sett alle flyktninger de siste årene i kommunale boliger eller i stiftelsesboliger og har svært god erfaring med dette. Vi har tro på at NAV mot slutten av 2014 vil kunne makte den praktiske biten med bosetting av flere flyktninger, det vil si å finne egnet bolig og følge opp et mindre antall nye flyktninger forutsatt at noe ressurser tilføres så vi kan sikre oss god oppfølging over tid. Vi tror da det vil være praktisk mulig å gjennomføre 1 2 bosettinger, for eksempel med til sammen inntil 5 personer dersom det gjøres vedtak om dette. Det vil være for krevende å makte flere bosettinger enn dette i siste kvartal. Vi ser at enkelte kapasitetsvansker må gjøres noe med dersom kommunen både skal makte å bosette, følge opp med tanke på fremtidig arbeid samt gi et forsvarlig 3

4 voksenopplæringstilbud. Det vil derfor ved høyere bosetting fremskaffes alternative arealer både til undervisning og til samtaler/ bemanning, slik at de bosatte flyktningene får den oppfølgingen og den undervisningskvaliteten som er ønskelig. Administrasjonen bør derfor innenfor de rammene tilskuddene setter, sondere markedet for egnede tilleggslokaler. 4

5 39/14 Forespørsel om økt antall mottaksplasser for asylsøkere Arkivsak dok. 14/ Arkivkode. 026 Saksbehandler Ragnhild Bendiksen Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /14 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Vennesla kommune er i dag en del av et interkommunalt samarbeid om statlig asylmottak, og vertskommune for 44 asylmottaksplasser. Kristiansand statlige mottak er ansvarlig for å administrere asylmottaket og ansvarlig for å legge inn anbud når UDI har asylmottak ute på anbudskonkurranse. Vår kontrakt med UDI utgår i år, og i den nye anbudsrunden i høst har UDI stilt krav til alle tilbydere om å øke antall mottaksplasser med 30 plasser for å kunne beholde dagens plasser (195). I tillegg oppfordres vi til å i tillegg si ja til 30 opsjonsplasser. Kristiansand kommune har garantert for denne økningen i tilbudsdokumentene da søknadsfristen var , men ønsker å få til en fordeling av nye mottaksplassene i tråd med dagens fordelingsnøkkel i samarbeidsavtalen. Kristiansand kommune tar ansvar for å skaffe de nødvendige boliger og følge opp beboerne som får mottaksplass i Vennesla kommune. De samrår seg med vertskommunene der det er ønskelig. En økning i antall plasser vil slik vi ser det ikke medføre noen ulempe for kommunen. Kommunen får tilført statstilskudd i tråd med antall plasser. Våre erfaringer med mottaksplassene i Vennesla og det interkommunale samarbeidet er positivt og vi vil derfor anbefale at Vennesla kommune sier ja til en utvidelse av avtalen. Utvidelsen innebærer en økning på syv faste mottaksplasser + syv opsjonsplasser, fra 44 plasser i dag til 51 plasser fra syv opsjonsplasser. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Vennesla kommune er positiv til å fortsette avtalen med interkommunalt asylmottak. 2. Vennesla kommune godkjenner økningen av asylmottaksplasser med opsjonsplasser som følge av krav og anbefaling fra UDI, og i tråd med dagnes interkommunale samarbeidsmodell. 5

6 Vedlegg: 1. Forespørsel fra Kristiansand kommune 2. Samarbeidsavtalen med Kristiansand kommune om interkommunalt asylmottak 3. Konkurransegrunnlag drift av ordinært statlig mottak 4. UDIs rundskriv RS med vedlegg satser for tilskudd 6

7 Bakgrunn for saken: Helt siden 1992 har Kristiansand statlige asylmottaket hatt en desentralisert modell og struktur. Kristiansand kommune og de øvrige Knutepunktkommunene Vennesla, Iveland, Søgne, Songdalen har samarbeidet om det interkommunale asylmottaket i mange år. Nåværende samarbeidsavtale (revidert i oktober 2009) innebærer at Vennesla kommune har 44 plasser for asylsøkere og mottar vertskommunekompensasjon i tråd med statens satser. Kristiansand statlige mottak har ansvar for å skaffe egnede boliger og drifte plassene. Erfaringene så langt er svært gode. Det er ikke kommet tilbakemelding om noen særskilte problemstillinger knyttet til disse plassene. Dagens avtale innebærer blant annet at Kristiansand kommune tar seg av all saksbehandling overfor UDI. Det betyr at det er de som må sende inn nytt tilbud på vegne av Knutepunktet hver gang vår kontrakt med UDI utgår og det er ny anbudsrunde. I forbindelse med årets anbudsrunde om drift av statlig mottak for asylsøkere, interkommunal avdeling, krever UDI i at søker må si ja til å øke antall plasser med 30 opsjonsplasser. Avtalen i dag har vært totalt 195 plasser fordelt på kommunene i Knutepunktet. Det er også mulighet til å legge inn ytterligere 30 plasser. Det er ønskelig for UDI at avtalene har to opsjonstrinn for å gi en fleksibilitet i mottakskapasiteten. Opsjonsplasser tas i bruk når UDI har behov for å øke kapasiteten i mottak raskt. Knutepunktkommune Iveland, Søgne, Vennesla, Songdalen og Kristiansand har godkjent dagens drift basert på gjeldende avtale. Opsjonsplasser kommer i tillegg. Utlysning av konkurransen er offentliggjort på den nasjonale portalen for offentlige anskaffelser i Norge (DOFFIN) og frist for å legge inn tilbud var Hvorvidt vi fortsatt vinner fram i UDIs anbudsrunde vil avhenge av hvem som anses som best i forhold til kvalitet og pris. For å sikre at vi fortsatt er konkurransedyktige, har Kristiansand kommune foreløpig tatt på seg ansvaret for å imøtekomme UDIs krav om fleksibilitet i form av opsjonsplasser. Tilbudet som nå er sendt innebærer videreføring av dagens 195 mottaksplasser, pluss at det legges inn tilbud på nye opsjonsplasser. Opsjonsplassene ønskes fordelt når saken har vært politisk behandlet i de respektive kommunene. 7

8 Anbefaling fra Kristiansand kommune: Det anbefales at knutepunktkommunene Songdalen, Vennesla, Søgne, Iveland og Kristiansand fordeler opsjonsplassene etter samme forhold som nåværende avtale. Nåværende avtale/ nytt tilbud 195 plasser Vertskommunekompensasjon Ny avtale 195 plasser Opsjon krav 30 plasser Vertskommunekompensasjon Ved bruk av opsjonsplasser Opsjon ekstra 30 plasser Vertskommunekompensasjon Ved bruk av ekstra opsjonsplasser Kristiansand Songdalen Vennesla Søgne Iveland Merknader: Kristiansand statlige mottak har lang og god erfaring fra drift av mottak og er godt rustet til å håndtere oppbygging/nedbygging av mottaksplasser. Kristiansand statlige mottak har ansvar for å skaffe de nødvendige boliger og følge opp beboerne som har mottaksplass i Vennesla kommune. De samrår seg med vertskommunene der det er ønskelig. Vennesla kommune er vertskommune for 44 asylmottaksplasser, og mottar statstilskuddet per avtalt mottaksplass. Satsen fastsettes av staten og er per på 7.326, per plass. En økning i antall plasser vil medføre en økning i tilskudd til kommunen. Tilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter til helse, tolk og administrasjon i forbindelse med at det drives et statlig mottak i kommunen. Erfaringer til nå har vært at tilskuddet dekker mer enn de reelle utgiftene vi har hatt opp mot asylmottakerne. Vi opplever dagens samarbeid med Kristiansand kommune og det interkommunale mottaket som meget godt. Vi har ikke mottatt noen negativ tilbakemeldinger fra helseog omsorgstjenestene på at asylsøkerne utgjør en ekstrabelastning på kommunens helse og omsorgstjenester. Tilbakemelding fra leder av mottaket i Kristiansand er at de som bor på mottak i Vennesla trives bedre enn i mange andre kommuner. Basert på kravene fra UDI, Kristiansand kommunes anbefaling samt Vennesla kommunes erfaring med samarbeidet, vil rådmannen anbefale at Vennesla kommune sier ja til en utvidelse av avtalen. Utvidelsen innebærer en økning på syv faste mottaksplasser + syv opsjonsplasser, fra 44 plasser i dag til 51 plasser fra syv opsjonsplasser. 8

9 40/14 Ruspolisk handlingsplan Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. Saksbehandler Rolf Velle Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /14 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Vennesla kommunestyre behandlet den sak vedrørende rullering av ruspolitisk handlingsplan. Det ble deretter administrativt satt ned en arbeidsgruppe som med faglig veiledning fra Borgestadklinikken har gjennomført et grundig arbeid med tanke på å utarbeide en plan etter sentrale retningslinjer. Planen inneholder både en grundig kartlegging av nåsituasjonen, en gjennomgang av kommunens ulike tiltak rettet mot rusfeltet (både forebyggende og reparerende), og en gjennomgang av faggruppens ønskede prioriteringer. Kommunens innsats rettet mot dette feltet må ha et langsiktig fokus, og det er samtidig viktig at dette fokuset blant annet handler om å utvikle samhandlingen enhetene imellom, slik at kommunen bedre kan møte den enkelte borger med målrettede tiltak. Samhandlingsreformen kommer etter hvert i også i forhold til rusfeltet, og selv om det i noen grad er usikkert hva dette kan påføre kommunen av oppgaver og forpliktelser synes det klart at mye av forventingen handler om at kommunen skal ha ansvar for svært mye av det forebyggende rusarbeidet men også at det stilles tydelige krav til et kommunalt ettervern. Dette dokumentet har som ambisjon i få frem helheten i rusarbeidet i kommunen per i dag, og mange av tiltakene som er beskrevet bør få virke over tid. Det bør være bekymringsfullt at kartleggingen viser at kommunen har store rusmiddelutfordringer, samtidig blir det arbeidet målrettet i hele kommunen med tiltak som på sikt kan bedre levekår i Vennesla. Rådmannens forslag til vedtak: 1 Ruspolitisk handlingsplan vedtas som forelagt, og skal legge grunnlaget for Vennesla kommunes fokus på rusforebygging i årene Vedlegg: Ruspolitisk handlingsplan

10 Bakgrunn for saken: Det vises til vedlagte utkast til ruspolitisk handlingsplan. 10

11 41/14 Planlegging av boliger for personer med psykiske lidelser og/eller rusproblematikk. Arkivsak dok. 14/ Arkivkode. 122 Saksbehandler Dagne Ropstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /14 2 Administrasjonsutvalget /14 3 Plan og økonomiutvalget /14 4 Kommunestyret SAMMENDRAG: I «Plan for utvikling av helse og omsorgstjenestene mot 2030» er det kartlagt et behov for 46 nye boliger til personer med psykiske lidelser og rusproblematikk. I tråd med kommunens vedtatte samarbeidsavtale med Vennesla boligstiftelse om utbygging av omsorgsboliger, bes derfor boligstiftelsen om å starte planlegging av nye 46 boliger. Boligene skal tilrettelegges for målgruppen personer med psykiske lidelse og rusproblematikk. Rådmannens forslag til innstilling: 1 Kommunestyret er positiv til at det i samarbeid med boligstiftelsen planlegges 46 nye boenheter for personer med psykiske lidelser og rusproblematikk. Det forutsettes at det hentes inn uttalelser fra relevante samarbeidsaktører 2 Det forutsettes at de økonomiske driftsrammene for tiltaket skal være i tråd med vedtatt budsjett/økonomiplan 3 Det forutsettes at investeringsbehovet i sin helhet håndteres av boligstiftelsen og at det gis tilskudd fra Husbanken til prosjektet 4 Boligstiftelsen bes presentere et forslag til prosjekt når dette foreligger for endelig godkjenning i kommunestyret. 11

12 Bakgrunn for saken: Psykiske lidelser samt rusmiddelmisbruk er blant våre største folkehelseutfordringer. Det har i Vennesla vært en sterk vekst av yngre brukere av omsorgstjenester i flere år, og det er i hovedsak nye problemstillinger i forhold til psykiske lidelser og rus som har vært årsak til dette. Det er også grunn til å tro at et økende antall rusmiddelavhengige vil medføre behov for ytterligere økning av tjenester. I arbeidet med plan for utvikling av tjenester mot 2030 er det kommet frem et behov for totalt 46 nye boliger til denne gruppen. Dette behovet for boliger har utviklet seg over lang tid, og det har de siste årene vært vurdert flere boligløsninger. I 2012 ble det foretatt en konkret planlegging av sju boliger i lokalene etter biblioteket, i bygget til Brannstasjonen. I Kommunestyrevedtak av saksnr. 36/13, ble det gitt en grundig vurdering av boligbehovet og en gikk bort fra løsningen i Brannstasjonen. Det ble også vurdert om det kunne være aktuelt å bygge nye boliger for denne målgruppen i Ringveien, der boligstiftelsen allerede har eldre boliger som trenger rehabilitering. Disse boligene tildeles imidlertid i dag i hovedsak til eldre og en har sånn sett lite ønske om å ha boliger til disse målgruppene tett på hverandre. Boligsøkere, som søker kommunal bolig, blir stadig oftere registrert med samtidig rusog psykiatriproblematikk. Dette benevnes ROP, samtidig Rus Og Psykiatri. Dette stiller krav til spesiell tilrettelegging av boligtype, boligens plassering og oppfølgingssystematikk. Kommunen har som følge av et stort press høsten 2013 etablert ni boliger på Hunsøya for personer med rusutfordringer og psykiske lidelser. Dette er fire hybler og fem leiligheter med heldøgns oppfølging. Disse boligene er en midlertidig løsning da de ikke er egnet til formålet. I tillegg til det som løses midlertidig på Hunsøya, er det behov for ytterligere boligmasse. Det er da et behov for boliger med oppfølging eller tilsyn for personer som har svak boevne som følge av rus, psykiske lidelser, eller en kombinasjon av dette. Noen av disse har midlertidig svak boevne og et rehabiliteringspotensiale, mens andre har mer varig svak boevne. Felles for alle er imidlertid at bedre tilrettelagte boliger, og mer systematisk boligoppfølging, vil øke den enkeltes fungering. Vennesla kommune har sammen med Vennesla boligstiftelse besøkt en samlokalisert bolig i Østerdalsgate i Oslo. Oslo kommune har i Østerdalsgate boliger boende personer med psykiske lidelser og/eller ruslidelser samlet i en boligblokk. Det er unge og eldre og ellers svært forskjellige beboere som bor i egne leiligheter i denne blokken, dvs. 40 leiligheter og 6 korttidsplasser. De hadde der en svært positiv erfaring med å ha så mange på et sted. De mener at forskjellige på samme sted finner hverandre og hjelper 12

13 hverandre. Beboerne ble, i forhold til forventet for denne målgruppen, mer rolige og taklet livet bedre enn før de kom inn. Det har også vært en suksess mht. at det har vært lite bråk og utagering. Huset er bemannet med miljøterapeut fra kl alle dager. Ellers er det to runder med vaktselskap daglig kl 9.00 og 19.30, og bistand ved behov. Natta er det ikke personell. Helsetjenester ytes fra ordinær hjemmetjeneste. De har ellers enkle aktiviteter i huset, slik som kjøkkentjenester og formingsaktiviteter. Vi i administrasjonen ser denne måten å tenke på som faglig spennende og god, og ønsker å se på mulighet for å bygge mange av de boligene vi har behov for på et sted. Vår målgruppe er den samme som de som bodde i Østerdalsgate. Vi har i dag erfaring fra flere forskjellige boligløsninger for denne målgruppen. Det er fra boliger som ligger i mindre fellesskap med tilknyttet bemanning til boliger i større boligkompleks som Venneslagården eller private enkelt boliger. De er alle likevel små boligkomplekser sammenliknet med Østergate boliger. Når vi nå ønsker å plassere så mange på en plass, så representerer det ny tenkning. Frem til nå har det vært vanlig å tenke at å bygge få enheter minsker konflikter. Når mange mennesker med problematiske livssituasjoner er samlet på et sted, kan det oppstå spesielle utfordringer i forhold til bomiljøet og konflikter. Det har også vært viktig å ikke ha mange forskjellige brukere på et sted for å unngå læring av dårlige vaner samt stigmatisering. Å tenke større samlinger må sees som et pilotprosjekt, bygd på erfaringer fra Oslo. Dette er derfor et pilot prosjekt, med basis i erfaring fra Oslo. Der har de hatt drift i to år, og hatt gode erfaringer. Det er viktig å prøve nye løsninger, særlig hvis en ny boligløsning og ny tilnærming til målgruppen kan gjøre livet bedre for dem. Det i seg selv vil være forebyggende mht behov for helsetjenester. Forskning viser at mennesker med psykiske plager responderer bra på sosialt fellesskap, i motsetning til ensomhet, som skaper psykisk ubalanse. Det er derfor vi ønsker dette prosjektet. Med hensyn til personell mener vi å kunne dekke tilsvarende det de har på Østerdalsgate med det personell vi i dag har på Hunsøya, boligsosial oppfølging av RUBIN og helsetjeneste av ordinær hjemmetjeneste. Denne boligløsningen vil dermed ikke kreve mer personell enn det som allerede er vedtatt i økonomiplanen, saksnr. 86/13. En må likevel regne med at det kan bli behov for kontorplass og fellesareal i bygget som igjen krever vask/vaktmestertjenester/ møblering. Dette vil komme med som en del av planleggingen av selve prosjektet. 13

14 Merknader: Rådmannen mener dette er et spennende prosjekt. Rådmannen er positiv til at det arbeides videre med prosjektet som skissert i saken. Det er viktig at ulike brukergruppers synspunkter hentes inn. Det forutsettes at drift skjer i tråd med vedtatte rammer, og at investeringsbehovet kan håndteres av stiftelsen og betjenes gjennom tilskudd fra Husbanken samt husleie fra beboere. 14

15 42/14 Interkommunalt samarbeid mellom kommunene Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. Saksbehandler Anne Cathrine Hodnemyr Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalget /14 2 Levekårsutvalget /14 3 Plan og økonomiutvalget /14 4 Kommunestyret SAMMENDRAG: Kommunestyret vedtok i mars 2014 følgende: «Kommunestyret er positive til at en utreder et vertskommunesamarbeid med Evje og Hornnes kommune om barnevernstjenestene. Resultatet av dette utredningsarbeidet legges fram for kommunestyret som egen sak.» I forbindelse med behandlingen opplyste rådmannen at det også kunne bli aktuelt å vurdere et samarbeid om PP tjenesten i den forbindelse. Vedlagt følger utredning av interkommunalt samarbeid mellom kommunene Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla for barneverntjenesten og PP tjenesten. Utredningen har vurdert fordeler, ulemper, økonomimodell, styringslinjer og rapportering i et interkommunalt samarbeid om de nevnte tjenesteområdene. Konklusjonen er at en anbefaler et samarbeid og at en har utarbeidet forslag til avtaler for begge disse områdene som ivaretar dette. For Vennesla som vertskommune bør vi stille som vilkår at begge disse tjenesteområdene inngår i et eventuelt samarbeid. Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Kommunestyret ønsker at Vennesla kommune blir vertskommune for et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla. Det er en forutsetning at både barnevern og PP tjeneste fra samme kommune inngår i samarbeidet. 2. Vennesla kommunestyre gir sin tilslutning til at det etableres et interkommunalt samarbeid om PP tjenesten mellom kommunene Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla. I den forbindelse vedtas vedlagte avtale der Vennesla kommune er vertskommune. 3. For Vennesla kommune er det en forutsetning at både barnevern og PPtjeneste fra samme kommune inngår i samarbeidet. 15

16 Vedlegg: 1. Utredning av interkommunalt samarbeid mellom kommunene Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla vedrørende tjenesteområdene PPT og Barnevern. 2. Avtale om barnevernsamarbeid mellom kommunene Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla 3. Avtale om PPT-samarbeid mellom kommunene Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla 16

17 Bakgrunn for saken: Vennesla og Iveland kommune har siden 2009 hatt en felles interkommunal barneverntjeneste. Erfaringene med denne er gode. Høsten 2013 fikk vi en henvendelse fra Evje og Hornnes kommune om barnevernssamarbeid. Samtidig pågikk det et arbeid for å vurdere samarbeid i hele Knutepunkt Sørlandet. En mente da at henvendelsen fra Evje og Hornnes burde ses i sammenheng med dette. 27. mars 2014 gjorde kommunestyret følgende vedtak: 1. Kommunestyret tar den foreliggende rapport om barnevernstjenesten i Knutepunkt Sørlandet til orientering. 2. Kommunestyret mener det er mest hensiktsmessig at Vennesla/Iveland fortsetter som en selvstendig barnevernstjeneste. En er imidlertid positive til samarbeid med de andre kommunene i Knutepunkt Sørlandet på enkelte utvalgte saksområder. Dette er forhold som vil måtte avklares i det videre utredningsarbeid. 3. Kommunestyret er positive til at en utreder et vertskommunesamarbeid med Evje- og Hornnes om barnevernstjenestene. Resultatet av dette utredningsarbeidet legges fram for kommunestyret som egen sak. Kommunestyret vedtok pkt. 1 og 2 enstemmig. Pkt 3 ble vedtatt mot stemmene til Arbeiderpartiet. Parallelt med ovennevnte behandling fikk vi en henvendelse fra både Evje og Hornnes og Iveland kommuner om et tilsvarende vertskommunesamarbeid innenfor PP tjeneste. I forbindelse med behandlingen i kommunestyret orienterte rådmannen om at det ville være naturlig å se dette i sammenheng. På bakgrunn av dette hadde Rådmennene i de tre kommunene et møte i april 2014 vedrørende samarbeid. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med mandat til å utrede et interkommunalt samarbeid. Denne utredningen foreligger nå og er vedlagt. Saken skal behandles i kommunestyrene i de tre kommunene i løpet av høsten Arbeidsgruppa har bestått av deltakere fra alle tre kommuner. Mandatet har bestått i å utrede samarbeid, fordeler, ulemper, økonomimodell, styringslinjer og rapportering. Arbeidsgruppa konkluderer med at det er ønskelig med et interkommunalt samarbeid mellom de tre kommunene. Kommunene vurderer ulikt i forhold til om det skal være en forutsetning om begge tjenestene skal inngå i samarbeid. Vennesla kommune mener at det er hensiktsmessig og en forutsetning at både PPT og barnevern fra samme kommune inngår i det interkommunale samarbeidet. Bakgrunnen for dette er at tjenestene har et tett samarbeid og det vil være en fordel dersom begge tjenestene ligger i samme kommune. 17

18 Merknader: Rådmannen vil anbefale at kommunestyret slutter seg til den foreliggende rapporten og vedtar et samarbeid med både Evje og Hornnes kommune og Iveland kommune om både barnevernstjenesten og PP tjenesten. Forutsetningen for dette bør imidlertid være at samarbeidet omfatter begge tjenestene. 18

19 43/14 Ny godkjenning av Klokkerstua barnehage etter utbygging Arkivsak dok. 14/ Arkivkode. 610 Saksbehandler Wenche Nordli Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /14 SAMMENDRAG: I Kommunestyre sak 84/12 ble det gjort følgende vedtak (pkt 3 i vedtaket) om utbygging av Klokkerstua barnehage: Klokkerstua barnehage bygges ut med 2 avdelinger. Ferdigstilt august Utbyggingen av Klokkerstua barnehage er et ledd i å beholde full barnehagedekning i Vennesla. Klokkerstua har vært den minste av de kommunale barnehagene, men ved utvidelsen blir den på størrelse med de andre med de stordriftsfordelene det medfører både økonomisk og personalmessig. Barnehagen er en av dem som har hatt flest søkere i mange år. Det er derfor et stort gode for innbyggerne i Vennesla at det blir flere plasser i nettopp denne barnehagen. Utbyggingen har medført endringer i den gamle delen av bygget slik at barnehagen nå framstår totalrenovert og vil oppfylle alle krav også ihht kontor og personalfasiliteter. Barnehagemyndigheten velger derfor å foreta en ny godkjenning av hele virksomheten. Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Klokkerstua barnehage godkjennes under forutsetning av at virksomheten følger Lov om barnehager med forskrifter, og at de vilkår/krav som er stilt ihht annet lovverk er etterkommet. 2. Klokkerstua barnehage godkjennes med et innvendig netto leke og oppholdsareal på 500 m2. Det godkjennes et netto inngjerdet uteareal på 3322 m2. 3. Barnehagen godkjennes for barn i alder 0 5 år. Det settes ingen begrensning i fht åpnings og oppholdstid. 4. Eier/styrer er ansvarlig for å påse at personalressursene og driften for øvrig til enhver tid er i samsvar med gjeldende lover og regler for barnehagedrift. 5. Totalvurderingen er at bygget og utelekeplassen er godt tilrettelagt til å oppfylle barnehageloven og rammeplanenes krav til innhold i barnehagen. 19

20 Vedlegg: 1. Referat fra befaring i Klokkerstua Lekeareal kjeller 3. Lekeareal 1. etg 4. Lekeareal 2. etg 5. Tegning som viser oppmålt uteareal 6. Avtale mellom Klokkerstua barnehage og Vennesla Bygdemuseum om midlertidig disponering av uteareal 7. Arbeidstilsynets vedtak om samtykke med vilkår 8. Ferdigattest etter plan- og bygningsloven 20

21 Bakgrunn for saken: I Kommunestyre sak 84/12 ble det gjort følgende vedtak (pkt 3 i vedtaket) om utbygging av Klokkerstua barnehage: Klokkerstua barnehage bygges ut med 2 avdelinger. Ferdigstilt august I vedtatt økonomiplanen er det satt av midler til både investering og drift. I sak 62/13 ble budsjettrammen for investering økt med 3 mill til 18 mill. Utbyggingen av Klokkerstua barnehage er et ledd i å beholde full barnehagedekning i Vennesla. Klokkerstua har vært den minste av de kommunale barnehagene, men ved utvidelsen blir den på størrelse med de andre med de stordriftsfordelene det medfører både økonomisk og personalmessig. Barnehagen er en av dem som har hatt flest søkere i mange år. Det er derfor et stort gode for innbyggerne i Vennesla at det blir flere plasser i nettopp denne barnehagen. Utbyggingen av Klokkerstua har foregått i hht ovenstående vedtak. Utbyggingen har medført endringer i den gamle delen av bygget slik at barnehagen nå framstår totalrenovert og vil oppfylle alle krav også ihht kontor og personalfasiliteter. Barnehagemyndigheten velger derfor å foreta en ny godkjenning av hele virksomheten. Merknader: Godkjenningen er foretatt i hht til Lov om barnehager 10 Godkjenning: Kommunen avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold, jf. 1, 1a og 2. Kommunen kan ved godkjenningen sette vilkår for driften med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid. Godkjenning av barnehagen gis ut fra netto lek og oppholdsareal inne og ute. Det er eier/styrers ansvar å påse at antall barn over og under 3 år tilpasses ut fra arealnormen som gjelder for aldersgruppene ihht veiledende norm og barnehagens vedtekter. Vurdering: Barnehagemyndigheten var på befaring i barnehagen Det er sendt brev til barnehagen med en kort rapport i etterkant (vedlegg 1). Innvendig leke og oppholdsareal: Det er gjort følgende vurderinger: Barnehagens lokaler gjør det mulig å gi barn i ulike aldre og med ulikt funksjonsnivå muligheter for trygg lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Rommene framstår funksjonelle, lyse og innbydende. Det er tilrettelagt på en god måte for soving både inne og ute. Det er laget praktiske garderobeløsninger, gode og funksjonelle stellemuligheter, samt en ny og godt tilrettelagt kjøkkenløsning. Totalvurderingen er at bygget er svært godt egnet til å drive pedagogisk arbeid ut fra barnehageloven og rammeplanen. 21

22 Arealberegningen av netto leke og oppholdsareal inne tar utgangspunkt i de rommene som faktisk står til disposisjon for barnas aktiviteter. Det vises til barnehagens vedtekter som følger veiledende arealnormsom er 4 m2 for barn over 3 år og 5,3 m2 for barn under 3 år. Innvendig netto leke og oppholdsareal er beregnet ut fra tegning (vedlegg 2, 3 og 4): Kjelleretasje: 1. etg: 2. etg: Romnr. Rombetegnelse Antall m2 godkjent Lekeareal 26 Bassengrom 10,6 010 Fysio/treningsrom Formingsrom 18,9 012 Undringsrom 10,8 013 Lekerom ( lager) 27,9 Garderobe 3 (godkj 1/3) Sum 128,2 Romnr. Rombetegnelse Antall m2 godkjent 129 Fingarderobe 23,8 (godkj 2/3) 131 Lekerom 30 (godkj 2/3) 132 Lekerom 31,5 (godkj 2/3) Leke/puterom 58,2 109 Garderobe 9,7 (godkj 1/3) 107 Garderobe Spiserom 41,2 118 Grupperom 9,3 119 Lekerom Grupperom 15 Sum 267,7 Romnr. Rombetegnelse Antall m2 godkjent 203 (Kontor) nå lek 20,2 209? lek 43,7 206 (Personalrom) nå lek 39,6 103,3 Totalt godkjent areal 500 m2 Totalt godkjennes 500 m2 netto innvendig leke og oppholdsareal. Rom som ikke er regnet med i nettoarealet: 22

23 Alle grovgarderober og vindfang, stellerom, soveplasser små, kjøkken, gangareal, kontor og personalrom. Uteområde Det innegjerdede uteområdet gir barn god mulighet for fysisk aktivitet og utfoldelse hele året, og er tilpasset ulike alders og funksjonsnivå. Vedlegg 5 viser korrekt oppmålt uteareal. Utomhusplan som viser de ulike funksjoner/lekeapparater er ikke utarbeidet og derfor ikke lagt med. Barnehagen har avtale med Vennesla bygdemuseum om midlertidig disponering av uteareal, se vedlegg 6. Totalt godkjennes 3322 m2 netto innegjerdet uteareal. Bemanningsplan Ut fra tilsendt bemanningsplan er det tilstrekkelig pedagogisk personale ut fra forskriftskrav. Totalbemanningen tilsier en forsvarlig barnehagedrift ut fra lovens og rammeplanens krav til innhold. Innhenting av politiattest Barnehagen har rutiner for innhenting av politiattest som ikke er eldre enn 3 mnd. Uttalelse fra andre myndigheter Kommunelegen fører tilsyn med at barnehagen har internkontroll med forskrift om Miljørettet helsevern i skoler og barnehager mv. Han skriver i sin uttalelse at barnehagen har fulgt opp forskriften gjennom årene, og at han derfor vet at styrer kjenner til den. Han har sett på utbyggingsplanen, og har ingen innvendinger, men ser det som en forbedring bl.a med bedre parkering og bringe/henteforhold. Mattilsynet v/ Marit Støle er kontaktet De sier at så lenge det ikke er vesentlige endringer i mattilbudet og en oppgradering/forbedring av kjøkkenet er det godt nok at de er kontaktet per telefon. Mattilsynet kan komme på tilsyn etter egen vurdering. Arbeidstilsynet har gitt samtykke med 3 nevnte vilkår. Det vises til vedlegg Det er gitt ferdigattest etter plan og bygningslovens Viser til vedlegg 7. 23

24 44/14 Informasjon om prosjekt "Unødvendige akuttinnleggelser i psykiatrien" Arkivsak dok. 14/ Arkivkode. 026 Saksbehandler Ragnhild Bendiksen Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /14 SAMMENDRAG: Vennesla kommune har deltatt i et samarbeidsprosjekt mellom knutepunktkommunene og Sørlandet sykehus med temaet å redusere unødvendige akuttinnleggelser i psykiatrien. Rapporten fra prosjektgruppen, samt forslag til tiltak fra Vennesla kommune, legges ved i saken. Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Levekårsutvalget tar informasjon om prosjektet «Unødvendige akuttinnleggelser i psykiatrien» til orientering. 2. Levekårsutvalget gir sin tilslutning til de foreslåtte tiltak fra Vennesla kommune. Vedlegg: 1. Rapport «Reduksjon av unødvendige akuttinnleggelser i psykiatrien». 24

25 Bakgrunn for saken: Som ledd i delavtale 1 mellom SSHF og Knutepunktkommunene har det vært nedsatt en arbeidsgruppe, med deltakere fra både kommuner og spesialisthelsetjenesten. Gruppen har hatt i oppgave å vurdere ulike tiltak for reduksjon av unødvendige akuttinnleggelser innen psykiatri. Psykiatrisk sykepleier Arne Konradsen har deltatt i arbeidsgruppen som representant fra Vennesla kommune. Rapporten fra gruppen ble sendt det regionale samarbeidsorganet (RS). Der ble det gjort følgende vedtak: 1. Rapporten drøftes i alle kommuner og på SSHF. Innspill til prosjektleder innen 31/ Med bakgrunn i innspill utarbeides det en implementeringsplan med tidsfrister for igangsetting av tiltak. 3. Det etableres et AU (Arbeidsutvalg) med representanter fra prosjektgruppen begge parter som følger arbeidet opp. 4. Handlingsplanenes tiltak pkt. 6 og 7 vedrørende kompetanse må koordineres med regionens kompetanseoverføringsprosjekt. 5. Handlingsplanens tiltak pkt. 8 vedrørende statistikk må konkretiseres ytterligere av prosjektgruppen 6. Det legges opp til jevnlige statusrapporteringer til RS. På bakgrunn av dette ble kommunene i KnpS tilskrevet fra Odd Kjøstvedt, med svarfrist , at hver enkelt kommune måtte avklare hvordan vi kunne forholde oss til handlingsplanen i rapporten, og melde det tilbake til han. Tilbakemeldingene på rapporten behandles videre i arbeidsgruppen Konklusjon: Vennesla kommune har gått gjennom rapporten i møte mellom psykiatrisk sykepleier Arne Konradsen, Enhetsleder Øystein Endresen og kommunalsjef Ragnhild Bendiksen. Vi har besvart punktene 1 og 3. Drøftingen førte til følgende svar til arbeidsgruppens leder Odd Kjøstvedt: Pkt 1 Rapporten drøftes i alle kommuner og på SSHF innen Forslag til tiltak fra Vennesla kommune: Enhetsleder psykisk helse har 7/24 tilgjengelighet og har den nødvendige informasjon overfor legevakt/legesenter. Legesenter og legevakt har døgntjeneste Vennesla kommune vektlegger ellers behov for, som skrevet i rapporten: o Kompetanseheving, opplæring i suicidalvurdering o Dialog mellom AAT legetjenesten enhet psykisk helse o Iverksette tiltak ved gjentatte innleggelser, IP, kriseplaner. På dette punktet vurderer vi i Vennesla om det kan være hensiktsmessig å gjøre forskning rundt innleggelser, eksempel basert på Masterstudenter i psykisk helse. o Kartlegge, få oversikt over innleggelser ved akutt psykisk sykdom, i samarbeid med legesenteret/legevakt o Utarbeide en oversikt over mulige tiltak i kommunen ved akutt sykdom o Egenstyrte innleggelser ved DPS opprettholdes, eventuelt utvides 25

26 NB. Vennesla kommune har i september 2013 etablert bofelleskap, 9 beboere på Hunsøya, og vi mener allerede at dette har redusert antall akuttinnleggelser. Pkt 3 Opprettelse av arbeidsutvalg Kristiansand og Vennesla har med bakgrunn i antall akuttinnleggelser de klart største utfordringene og bør være representert i AU, Vennesla stiller seg positiv til å delta. 26