klare for tidenes lønnskamp Vi er villig til å ofre og svekke den tilliten norsk politi har i samfunnet for å oppnå betydelig høyere lønn.

Transkript

1 64 millioner til DNA-register Side 48 Jobber med utvidelse av PHS Side 5 Erik Håland: Glad det er over Side løssalg kr 49,- Nr 12 klare for tidenes lønnskamp Vi er villig til å ofre og svekke den tilliten norsk politi har i samfunnet for å oppnå betydelig høyere lønn. Side 6-7

2 Foto: Ole Kusken Volkswagen Golf GTI. Kontrollerbart temperament. Å kjøre en Volkswagen Golf GTI er som å ri en fullblods galopphest. Forskjellen er at du har kontroll over den. Kraft, komfort og teknikk er finstemt tilpasset hverandre. Golf GTI er 30 år i Norge. 30 år i forkant. I løpet av den tiden har mange forsøkt å etterligne Volkswagen Golf. Innen noen har rukket å kopiere den, har den allerede utviklet seg videre. Volkswagen Golf får du fra kr ,-. Volkswagen Golf GTI fra kr ,-. Prisen er veil. levert Oslo inkl. lev.omk. kr ,-. Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg. Drivstofforbruk variert kjøring l/mil. CO2-utslipp 0,50-0,80 g/km. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard.

3 ındex INNHOLD 5 Øker bemanning ved PHS 14 Landsmøte til ettertanke 16 Erik Håland står frem 26 Fra 13 til 3 driftsenheter FASTE SIDER 36 Stillingsannonser 40 Innlegg og debatt 44 Arne meinar Folkestads hjørne 50 PFFU MARUM SLUTTER Han ser ikke en dag eldre ut enn 55. Men nå er det slutt for politimester Per M. Marum Vellykket landsmøte PF «Nord-norge» uten filter Politiets Fellesforbund har gjennomført et vellykket landsmøte med høy stemning. Det blir lagt merke til. Forhåpentligvis også under neste års lønnsforhandlinger. Lokallagsledere fra det kalde Nord kom med en faktabeskrivelse av politisituasjonen i Norge-Norge som neppe var egnet til å berolige landets folkevalgte DNA Etterforskningsregister feilslått opptakstaktikk Med Regjeringens forslag til lovendring, kan politiet dra enda større nytte av DNA sporene. Hensikten med opprettelsen av tre opptaksnemnder har vært god, men utførelsen ikke har gitt de resultatene man hadde håpet. D E S E M B E R POLITIFORUM 3

4 kronikk kolofon Katastrofen leder rammer Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel: Fax: Lysglimt Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: Journalist Thomas Berg Tel: Mobil: Markedskonsulent Trond Erik de Flon Tel: Mobil: bidragsyter Stig Kolstad Årsabonnement for Politiforum kr 490,- Ta kontakt med vår markedskonsulent for bestilling Internettside Frister Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Design, produksjon upstruct berlin oslo Trykk Aktietrykkeriet Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold 98. årgang Forside: Klare for tidenes lønnskamp Foto: Thomas Berg ISSN: Jeg finner mye positivt i Stortingets behandling av politibudsjettet. For befolkningen må det være betryggende at Justiskomiteens 12 medlemmer tilkjennegir god kjennskap til ressurs- og bemanningssituasjonen i politiet. At politiansatte gjennom Politiets Fellesforbund engasjerer seg og argumenterer for å styrke politiet tolker jeg ikke som å «gråte for sin egen syke mor», men for å si i fra hva som kunne vært gjort hvis ressursene hadde vært bedre. Politiets ansatte og Politiets Fellesforbund som etatens klart største arbeidstakerorganisasjon må leve med ulike politiske prioriteringer. I politiet er man tradisjonelt sett best når det haster. Men straksløsninger i politisk arbeid gir gjerne dårlige resultater på lang sikt. Den beste måten å oppnå resultater på, er å sørge for at det politiske arbeidet overfor sentrale og lokale politikere fortsetter på en sterkt, tydelig og saklig måte. Justisminister Knut Storberget hadde rykte for å være en dyktig advokat. Jeg tror ikke han har blitt mindre god som statsråd til å argumentere innad i Regjerningen for innbyggernes trygghet og sikkerhet. At han nå henter ut fakta fra Bemanningsprosjektet tegner positivt for utviklingen av politibudsjettet Prosjektet representerer sammen med økte opptak på Politihøgskolen et håp om at Norge om noen år ikke har den laveste politidekningen i Norden. NYE POLITIMESTERE PÅ VENT Etter tre måneders saksbehandlingstid for de 13 utlyste politimesterstillingene sendte politidirektør Ingelin Killengreen i begynnelsen av desember sin anbefaling til Justisdepartementet. Politidirektøren har ikke innstillende myndighet, men avgir kun en uttalelse til Justisdepartementet. Det er Justisministeren ved sitt foredrag i statsråd som kommer med innstillingen. Politiforum har tidligere påpekt svakheter i utlysingsteksten. Det er viktig å få politimestere som har bevist evne til samarbeid. For å lykkes er man som politimester helt avhengig av at samarbeidet med ordførere, næringsliv, media og de ansattes organisasjoner fungerer. Jeg har merket meg at justisminister Storberget i Aftenposten etterlyser politiledere som sier i fra. Nøkkelen ligger i å utnevne politimestere som tør nettopp det, ut av den trygge konformiteten som i en stor grad hersker. Politimestrene bør faktisk kunne ha egne meninger som ikke alltid nødvendigvis er sammenfallende med POD s synspunkter. Og noen som slutter Det er nå i desember anledning å hilse til politimestrene Olav Sønderland, Bjørn Hareide og Per Marum, og takke for innsatsen i politiet De har alle tatt beslutningen om å ikke søke forlengelse av sitt åremål som politimester. Alle tre markante politimestere som har tatt solide tak og belastninger i å fronte politiet i mange uhyre vanskelige saker. Hver og en sitter de på en omfattende kompetanse når det gjelder å lede store organisasjoner i ekstremsituasjoner og under ordinær drift. Jeg ønsker alle tre lykke til i sin nye tilværelse som seniorrådgivere i politiet. PFU er et klageorgan oppnevnt av Organet som har medlemmer fra og fra allmennheten, behandler k i presseetiske spørsmål (trykt pre og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 S Tel Fax: Epost: pfu@presse.no 4 POLITIFORUM D E S E M B E R

5 bemanning og Erna Solberg ikke fikk til i sin tid i regjeringen. Jeg skjønner ikke hvordan Høyre kunne bruke pappfigurer med politifolk for å illustrere problemet når de hadde mulighet å gjøre noe med det da de satt i regjering. Vi vil ha ekte politifolk ut i gatene og ikke pappfigurer, smiler Storberget. Storberget er tydelig på at den tidligere regjeringen burde hatt større fokus på bemanningssituasjonen i politiet. Han trekker frem tallene fra Bondevik II regjeringen og sammenligner de med Stoltenberg II regjeringen sine tall. Vi har styrket politiet betraktelig de siste årene, men utfordringen er todelt. Det er knapphet på mannskaper, mens distriktene har penger og ikke nok folk, og det er klart at det er et dilemma, påpeker Storberget. Mer politi. Justisminister Knut Storberget vil enten flytte eller utvide Politihøgskolen for å øke utdanningskapasiteten. Øker bemanningen ved Politihøgskolen Justisminister Knut Storberget er fullstendig klar over bemanningskrisen i politiet og har i all hemmelighet jobbet med å øke opptaket ved Politihøgskolen. Av Thomas Berg Politiforum kan i dag avsløre planene som justisminister Knut Storberget har jobbet med over tid for å øke opptakstallene ved Politihøgskolen er det første studieåret med 432 plasser. Effekten av dette vil først bli synlig i I år ble det uteksaminert 288 studenter fra Politihøgskolen, neste år stiger tallet til 358, og i 2009 er tallet 355. Vi jobber med å øke opptaket ved Politihøgskolen. Det kan jeg bekrefte, sier justisminister Knut Storberget til Politiforum. Når er det snakk om? Så raskt som mulig, men jeg tør ikke si noe mer enn det. Foreløpig, sier Storberget. Hvor mange plasser er det snakk om? Det kan jeg ikke si noe om nå, men vi ønsker å opprettholde satsingen på politiet, svarer Storberget. For å nå målsettingen til Knut Storberget er det i realiteten to alternativer som må avklares raskt. Flytting av dagens politihøgskole for å få bedre plass Utbygging av dagens politihøgskole Hvordan vi løser dette, er for tidlig å si noe om, understreker Storberget. Sliter Ifølge Knut Storberget sliter dagens regjering med det sine forgjengere ikke klarte å få til på bemanningssiden. Erna Solberg har ropt om 300 til 500 nye stillinger i politiet. Men faktum er at vi nå sliter med det Odd Einar Dørum En nødvendighet Et av distriktene i Norge som nå sliter med bemanningen er Øst-Finnmark. Politiforum satte fokus på problemstillingen tidligere i år. Politimester Håkon Skulstad mener satsingen til regjeringen er en nødvendighet for å drive godt politiarbeid i fremtiden. Hvis vi skal klare å opprettholde en forsvarlig vaktberedskap og den aktiviteten vi mener er nødvendig, er en økning av antall plasser ved Politihøgskolen helt påkrevd. Problemet vårt er at vi vil «slite» frem til vi ser resultatet av den nye satsingen. For oss er det en normalsituasjon at en del av den operative styrken kun jobber i distriktet noen år. Vi er helt avhengig av å få «påfyll» med nyutdannede hvert år. I vår fikk vi ikke dekket inn behovet for nye tjenestemenn og vi er i dag derfor bemanningsmessig i deler av distriktet helt på smertegrensen av hva vi kan tåle, sier Håkon Skulstad. Frisk kapital Samtidig som regjeringen røper at de jobber med utvidelse av Politihøgskolen, tar Storberget også på seg spanderbuksene og øker bevilgningene til politiet med 20 millioner kroner. Av disse er fire millioner øremerket Oslo politidistrikt. Pengene skal brukes på 2007 budsjettet. Hovedhensikten med denne bevilgningen er å få mer synlig og tilgjengelig politi samt raskere responstid. Vi ønsker større oppmerksomhet mot kriminaliteten som rammer folk flest. Med denne tildelingen mener vi politiet står bedre rustet til å gå til innkjøp og vester, våpen og biler, sier Storberget. DESEMBER POLITIFORUM 5

6 landsmøtet Lønnsnivået i politiet er så skammelig lavt at det går mot «spesielle» virkemidler for å få gjort noe med det. Publikum blir skadelidende og tilliten svekket, men sentrale tillitsvalgte mener det er prisen samfunnet må betale for at politiet skal få den lønnen de fortjener. Tekst og foto Thomas Berg Klare for historiens hardeste lønnskamp Selv om AS Norge går så det griner, blir ikke politifolk rikere. De blir bare mer og mer irriterte, og det er lenge siden frustrasjonen og misnøyen har vært så stor som nå. Lønnsnivået i norsk politi er en stor skam. Jeg fatter ikke at våre politikere kan stå oppreist å se oss i øynene. Vi vil ha et kollektivt lønnsløft, sa forbundsleder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund under landsmøtet på Hamar, og varslet samtidig at PF sentralt er villig til å satse mer og gjøre noe med frustrasjonen som er ute i medlemsmassen. omvendt proporsjonalitet Under landsmøtet var det unison enighet om at lønnskampen aldri tidligere har stått så sterkt som nå. Lokallagslederne i de fire største politidistriktene, Oslo, Hordaland, Rogaland og Sør- Trøndelag går nå i bresjen for å sette søkelyset på lønn som det «aldri tidligere har vært gjort». Det er noe essensielt feil i samfunnet når flyvelederne som har så lav tillit i befolkningen har skyhøye lønninger, mens vi som jobber i politiet har full tillit blant publikum, men lav lønn. For meg blir en sånn tankegang helt feil. Vi snakker om omvendt proporsjonalitet, sier lokallagsleder i PF Hordaland, Ivar Sindre Hellene. I forslaget som ble fremmet under landsmøtet fra PF Rogaland og PF Hordaland kom det klart frem at Politiets Fellesforbund skal være en kamporganisasjon. I forslaget heter det blant annet: Medlemmene er nå lei av å vente på et respektabelt lønnsnivå. Medlemmene er lei av fagre ord og et forbundsstyre som anbefaler et oppgjør som medlemmene finner urimelig. Dette sa medlemmene også tydelig ifra om ved uravstemningen etter lønnsoppgjøret i 2006, der hele 64 prosent av medlemmene sa unisont nei til det anbefalte forslaget. I tillegg lot i overkant av medlemmer være å avgi stemme. De fire lokallagsledererne tror at det i denne gruppen langt på veg var folk som hadde mistet all tro på oppgjøret. Ofrer tilliten Vi er villig til å ofre og svekke den tilliten norsk politi har i samfunnet for å oppnå betydelig høyere lønn. Hvilke virkemidler vi vil bruke, kommer vi tilbake til. Men jeg kan love at publikum og samfunnet generelt vil få merke det på kroppen, sier lokallagsleder i Rogaland, Arild Sandstøl. Han får støtte av kollega Bjørn Enge i Sør-Trøndelag og Sigve Bolstad i Oslo. Lønnsfrustrasjonen er så høy i hele landet nå, jeg kan ikke garantere at vi har kontroll på medlemsmassen og hva de kommer til å gjøre ved neste års lønnsforhandlinger, sier Sigve Bolstad. Og da styrer dere mot tvungen lønnsnemnd som sist? Hvis det viser seg at vi går til streik, vil vi ikke gå i den samme fella som i Vi er godt forberedt, og kan streike i lang tid uten at tvungen lønnsnemnd blir resultatet. Samfunnet skal få merke bruken av de virkemidlene vi nå går inn for, sier Bjørn Enge, lokallagsleder i Sør- Trøndelag. 6 POLITIFORUM D E S E M B E R Du kan bli den første justisminister som kan få æresmedlemskap i PF Arne Johannessen slenger lovnader for åpen mikrofon til Knut Storberget dersom han ordner høyere lønn til politiansatte

7 landsmøtet Firerbanden. Bjørn Enge, Sigve Bolstad, Arild Sandstøl og Ivar Sindre Hellene snører på seg boksehanskene og gjør seg klar til kamp lønnskamp. Ifølge kvartetten Sandstøl, Hellene, Enge og Bolstad, ser ikke arbeidsgiver noen grunn til å heve lønnen for medlemmene. De tror ikke saklig argumentasjon vil endre dette. Bruk av virkemidler i en lønnskamp vil medføre en tøff belastning for hvert enkelt medlem. Denne belastningen er vi villig til å ta, og alle nødvendige virkemidler skal brukes for å oppnå en akseptabel lønn, sier Sigve Bolstad, som sier han har full støtte fra alle landets PF-medlemmer i denne saken. Frustrasjonen i medlemsmassen er nå så stor, at det går ut over arbeidsmiljøet, som igjen går ut over polititjenesten og ikke minst publikum, sier Ivar Hellene. Ser mot Finland På direkte spørsmål fra Politiforum hvilke virkemidler det i hovedsak er snakk om, vil ikke «lønnskampkvartetten» gå direkte inn på. Men de viser til et eksempel fra Finland hvor sykepleierne truet med å si opp stillingene sine og kreve en lønnsøkning på mellom 22 til 24 prosent over fire år. Det hele endte med et sted mellom 26 og 28 prosent. Vi står ved et veiskille nå. Hvis det ikke skjer noe med lønnsnivået i norsk politi, vil troverdigheten blant medlemmene synke. Jeg sier ikke at vi skal gjøre det samme som sykepleierne gjorde i Finland, men det er et bevis på at det nytter å engasjere seg og å sette ord ut i handling. Og det er nettopp det vi også må gjøre, sier Arild Sandstøl. Et annet argument som «firerbanden» mener må brukes for å få opp lønningene, er at det er et betydelig antall ansatte i politiet som har forlatt yrket til fordel for langt bedre betalte jobber i det private, men også i offentlig sektor. Og det er ingen lekkasje motsatt vei politiutdannede på vei inn i politiet. Det er i stor grad ansatte med høy kompetanse og anseelse i vår etat. De må selvsagt belønnes, sier Ivar Sindre Hellene. Jeg har begynt å bake brød og man kan kna ut mye frustrasjon i slike settinger Knut Storberget forklarer Sigve Bolstad i Oslo Politiforening på hvorfor han har begynt å bake. DESEMBER POLITIFORUM 7

8 landsmøtet Krever politistudie Etter mønster fra «Forsvarssjefens forsvarsstudie» krever nå Politiets Fellesforbund at Regjeringen på samme måte etablerer en egen politistudie. Av Ole Martin Mortvedt Det var på det nylig avholdte landsmøtet for Politiets Fellesforbund vedtaket ble gjort. I lys av en vanskelig ressurs- og bemanningssituasjon, tar nå Politiets Fellesforbund grep for å få en bredere, grundigere og mer forutsigbart grunnlag for kommende års budsjettprosess i Stortinget. Det blir spennende å se om politikerne tør å si nei takk til mer kunnskap. Vi har fått positiv respons fra flere av de politiske partiene, selv om ingen har forpliktet seg ennå, sier Arne Johannessen, leder i Politiets Fellesforbund. Han mener at dagens kriminalpolitiske debatt i stor grad er preget av enkelthendelser og mye synsing. Det er et stort behov for mer forskningsbasert kunn skap om kriminaliteten og hvordan kriminaliteten utvikler seg. Det gjelder spesielt kunnskap om kriminelle strukturer og miljøers evne og mulighet til å påvirke samfunnets legale strukturer, både de politiske og de økonomiske. Derfor er det et behov for at det på bakgrunn av den forskningsbaserte kunnskapen settes ned et bredt sammensatt utvalg for å utvikle behovet for bemanning, investeringer, metoder og kompetanse for å møte fremtidens utfordringer, mener Johannessen. Analyse av situasjonen Poenget er at vi vil ha en analyse av situasjonen. Det er selve modellen med forsvarsstudien, måten den er jobbet frem jeg finner interessant for politiet. Det er systematisk måte å jobbe på. Man vil da få analysert nå-situasjonen nasjonalt og internasjonalt. En slik studie vil gi både faglige og politiske vurderinger av samfunnets behov for politistøtte, sier Johannessen. Han viser til at PFs landmøte ga sin fulle tilslutning til kravet om et eget politistudie for å finne ut av det reelle behovet politiet har for å møte pålagte oppgaver. Begrunnelsen er at politikerne må ha et bedre grunnlag for å fatte riktige vedtak. Jeg har merket meg at justisminister Knut Storberget har vist til det pågående arbeidet i Bemanningsutvalget. Men Bemanningsutvalget skal finne en løsning på mer på kort sikt når det gjelder politiets bemanningsbehov. I PF tenker vi på lengre sikt. En politistudie bør komme som en oppfølging av bemanningsutvalgets anbefalinger, og dekke et mye videre felt enn bare bemanning og kompetanse. Meningen er at studiet skal se på utstyrsbehov, metodeutvikling, internasjonalt samarbeid, forhold mellom offentlig og privat innsats på trygghets- og sikkerhetsarenaen. Etter mitt syn er det ualminnelig mye å ta fatt i på dette området, sier Johannessen. Frykter ikke gjennomgang Noe av poenget med en politistudie er å få inn annen kompetanse, slik at en rapport ikke kommer som følge av innavl innad i politiet. Statsvitere, forskere og økonomer må sammen med et bredt politifaglig utvalg gjøre jobben, sier Johannessen. Han frykter ikke resultatet av at politiet ved en slik studie vil bli nærmere gransket når det gjelder organisering og ressursbruk, og mener det er glitrende å få en nærmere gjennomgang. Er det noen som har noe å tjene på det, må det være politiet. Gjennomgangen må ha en realitetstilnærming basert på utfordringer knyttet til kriminaliteten. Jeg vil advare mot den tradisjonelle «blåruss» tenkningen hvor alt skal måles kun med økonomenes målestokk. Innbyggernes sikkerhet og trygghet er ikke produksjonsenheter som passer inn i økonomenes SISTE: Forslag om politistudie nedstemt Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre om et politistudie fikk ikke flertall på Stortinget. Forslaget falt med 54 mot 46 den 3. desember. Ap stemte i mot. Justisminister Knut Storberget argumenterte i Stortinget med at Regjeringen allerede var i gang med et politistudie som han i stedet kaller en bemanningsplan, et arbeide som allerede er startet opp. Budsjettprosessen for 2009 er allerede godt i gang. Toget går nå, arbeidet med å se på ressurs- og bemanningssituasjonen i politiet er allerede i gang, beroliger justiskomiteens leder Anne Marie Bjørnflaten (Ap) som forsikrer om at signalene fra PF om et politistudie er tatt på alvor. modeller. Realiteten knyttet til kriminalitet er videre enn som så, sier Johannessen. Han mener en politistudie må se på mørketallsproblematikken. I dag forholder vi oss kun til registrert kriminalitet. Men det sier nok ganske lite 8 POLITIFORUM D E S E M B E R Jeg har ei kjerring som jobber i butikk, så jeg får lån i banken Rune Arnstein om hvorfor han ikke er «bekymret» over lønnsnivået i politiet

9 landsmøtet Vårt forslag. Det var Høyre som fremmet forslaget om politiråd, sier Elisabeth Aspaker (H) i Justiskomiteen. om den reelle situasjonen. Vi vet at Politidirektoratet har gjort mye godt arbeid gjennom trendanalysene, og at PST og andre tunge fagmiljøer har gode analyser. Nå handler det om å dra sammen eksisterende kunnskap, for å kunne gå dypere og bredere inn i problemstillingen, sier Johannessen. Flerdobling i Danmark Da Danmark for en fire fem år siden foretok en gjennomgang av sin PET (tilsvarende PST), resulterte det i at Dansk overvåkningspolitiet fikk en flerdobling av ressursene etter at studiene var lagt frem. I Sverige spør man seg nå om hvem som er forbryterne i fremtiden. De ser på økonomisk kriminalitet, kriminelle nettverk i næringslivet og datakriminalitet. Dette er interessant. I et større perspektiv, er det kanskje ikke de kriminelle du ser på gaten som er de viktigste og de mest interessante å fokusere på, men heller hvitsnippene, sier Johannessen. Høyre fremmet forslaget Elisabeth Aspaker (H) mener argumentene for et politistudie er gode, og de er mange. Det var faktisk Høyre som fremmet forslaget om politistudie i justiskomiteen. Vi mener en fremtidig dimensjonering av politistyrken bør bygge på en grundig analyse av trusselbildet. Et eget politistudie vil ikke komme i konflikt med det pågående arbeidet i bemanningsutvalget. Kunnskap og analyse i et langsiktig perspektiv er viktig med hensyn til metodeutvikling, organisering, mannskapssituasjonen og politiets evne til å løse pålagte oppgaver, sier Aspaker fra sin sentrale plass i justiskomiteen. En spennende tanke Tidligere justisminister Odd- Einar Dørum mener Venstre har vært inne på ideen rundt en politistudie med sitt arbeid rundt en utvidet bemanningsplan. Da jeg som justisminister la frem tanken om en bemanningsplan, var det noe slik som nå ligger bak argumentasjonen rundt et politistudie jeg tenkte på. Fordi at man ikke kan se på bemanningen i politiet uten å se på helheten, hvor samfunnsutvikling og en analyse av kriminalitetssituasjonen ligger til grunn. Jeg mener det kan det være en klok ting å be en gruppe mennesker til å se på dette innenfor rammen av det som nå blir nevnt som politistudie. Dette skal ikke være i stedet for arbeidet med en bemanningsplan, men i tillegg til, sier Dørum. Han viser til at Venstre for neste år har argumentert for å øke opptaket på Politihøgskolen fra 432 til 550, og over en 10 års periode vil skaffe 2000 ekstra politifolk, og 1000 ekstra sivile stillinger til politiet. På denne måten tar Venstre ansvar for at landet ikke skal bli en vekterstat, sier Dørum. Kjære trøndere og bergensere, nå er det nå slik at det er Oslo som er hovedstad. Erik Eriksen med real voksenopplæring DESEMBER POLITIFORUM 9

10 landsmøtet Dirigenten De tre siste landsmøter har Reidar Gaupås vært en av dirigentene som har holdt orden på talerlister, taletider og innkomne forslag. I jobben som dirigent må jeg være skikkelig konsentrert. Oppe på podiet er dirigenten veldig synlig for alle i salen. Gjør vi en feil, kan vi ikke gjemme den bort. Fokuset er å lede debattene med humor og et godt klima. Selv om vi som dirigenter styrer, må det for deltagerne i salen være veldig klart at det er landsmøtet som bestemmer, sier Reidar Gaupås, til daglig lensmann på Karmøy. Han erkjenner at det er et kryssende press som dirigentene utsettes for. Tidsrammen er satt, samtidig er det viktig å få en god debatt, og få frem det gode i talerne. Forutsigbare rammer for taletid, samtidig som det skal ikke være dødtid. Vi må få øyekontakt, ligge i forkant, tenke alternativer alt på direkten med over 200 delegater. Og det er greit å vite at en fem minutters pause bestandig blir 10 minutter, og da er det nødvendig å minne om at det ikke skal være 15 minutter. Samarbeid er nøkkelen. Samarbeid med forbundsstyre, redaksjons komité, innpiskere og delegatene. Det gjelder å være forberedt og ha en rettferdighet ut i salen, sier Gaupås. Skummelt og morsomt Årvåken. Jobben som en av dirigentene under landsmøte krever et årvåket blikk. Reidar Gaupås holder et våkent blikk over forsamlingen. Foto Ole Martin Mortvedt er Mette Thorslunds egen oppsummering av landsmøtet. Skummelt fordi det å stå oppe på scenen med mikrofon i hånden foran over 200 mennesker med justisminister og politidirektør til stede er en spesiell opplevelse. Morsomt fordi alt som kunne gå galt gikk bra. Jeg innrømmer glatt at jeg ikke sov siste natta før arrangementet. Tanken på alle som skulle komme, og alt som kunne gå galt surret rundt i hodet, smiler Thorslund i det de siste gjestene forlater et vellykket landsmøte på Hamar. Hun berømmer fellesskapet som PF byr på. Denne fellesskapsfølelsen var god å ha, det gjorde alt mye mer morsomt og trygt, sier Thorslund. Det var PF Hedmark som sto som lokal arrangør av landsmøtet. Thorslund var leder for arrangementskomiteen som i lengre tid har samarbeidet med PF sentralt om å få til et godt arrangement. Vårt oppdrag var at gjester og delegater skulle ha det bra til en overkommelig pris, sier Thorslund. De tilreisende gjester og delegater kvitterte med smil og fornøydhet. Vi har hatt fokus på at rammen rundt landsmøtet skulle være bra. Vi mener at alle må trives for å kunne bidra til et godt landsmøte i form av gode debatter og innlegg, og ikke minst å kunne knytte kontakter med andre som er til stede. Nå som jobben er gjort, kan jeg si det var veldig artig å ha gjort jobben, jeg kan trygt anbefale andre lokallag om å ta på seg landsmøtearrangement senere, sier arrangementssjef Thorslund. Arrangementskomiteen: Jørn Arild Flatha, Mette Thorslund, Nils-Einar Stenmyren, Gro Elisabeth Kjenndalen.Reidar Skjønsfjell, Reidun Martinsen og Annette Rode. Foto: Ole Martin Mortvedt Morsomt. Fellesskapsfølelsen i PF er god å ha, sier Mette Thorslund. Foto: Ole Martin Mortvedt 10 POLITIFORUM D E S E M B E R Velkommen til Hamar, Norges største havneby. Som en kommentar til at «alt» havner i Hamar. Unntatt mer ressurser. Jørn Arild Flatha tenkte på Spesialenheten og Barnas hus.

11 landsmøtet Tor Ståle Stålesen og Reidar Vikane ble under landsmøtet tildelt Politiets Fellesforbunds hederstegn. Stålesen fra PF Agder har vært tillitsvalgt sammenhengende i hele sin tid i politiet. Han er en svært aktiv tillitsvalgt som har gjort en kjempejobb for medlemmene i Politiets Fellesforbund i mange år. Stålesen ble tildelt diplom og godord under festmiddagen på landsmøtet. Foto Anniken Mjaaland Hederstegn til Stålesen og Vikane Dette var moro. Det er alltid hyggelig å bli satt pris på, sier Tor Ståle Stålesen. Reidar Vikane fra PF Romerike ble også tildelt hederstegn. Han har gjennom sitt sterke engasjement lokalt og sentralt gjort en stor og viktig innsats for Politiets Fellesforbund gjennom en meget lang periode. Vikane var ikke til stede under landsmøtet og vil få tildelt hederstegnet ved en annen anledning. SMART Board - den ledende løsningen for møterom og operasjonsrom SMART Overlay - gjør din LCD- eller plasmaskjerm interaktiv - en perfekt løsning for kartsystemer. SMART Board - ta vare på alle prosesser i møterommet, lagre notater som pdf- eller power point-filer og send til møtedeltakerne. Norges ledende kompetansesenter for interaktive presentasjonsverktøy Philip Pedersensvei Lysaker - tlf DESEMBER POLITIFORUM 11

12 landsmøtet På talerstolen. Maiken S. Lade fikk mange godord etter at hun inntok talerstolen for første gang Foto Thomas Berg Mitt første landsmøte Maiken S. Lade sitter igjen med et positivt inntrykk av sitt første landsmøte. Men hun innrømmer at hun var veldig nervøs da hun inntok talerstolen. Vi forventer å kjempe for noe langt mer enn et plaster på såret, avsluttet Maiken S. Lade sitt innlegg til landsmøtet med. Hun var en av de 37 personene som inntok talerstolen under landsmøtet når det skulle diskuteres lønn. Lades hovedfokus var på risikotillegg og risikoprosjektet. Det er klart jeg ble litt nervøs når jeg sto foran over 200 mennesker og skulle snakke for så erfarne fagforeningsmennesker. Men tilbakemeldingene jeg fikk i etterkant, har bare vært positive, sier Maiken S. Lade. Vil ha avgiftsfritak for politiets kjøretøyer Det handler om å frigjøre midler til drift. Bare for Haugaland og Sunnhordland utgjør denne avgiften alene rundt fem millioner kroner hvert år. Dette er en helt unødvendig avgift. Det skulle bare mangle at politiet i likhet med ambulanser og begravelseskjøretøyer slipper denne avgiften, sier lokallagsleder Bernt Norvalls som fremmet forslaget på landsmøtet. Enkelte mener at hvis forlaget går igjennom hos Finansdepartementet, så vil politiet bare få tilsvarende reduksjon gjennom redusert driftsbudsjett, fordi bortfall av denne avgiften ville bety inntektstap for staten. Uansett vil det være bra for politiet å komme under de samme avgiftsreglene som blant annet ambulansene fordi at da kan politiet selge bilene på det åpne markedet etter tre år. Sikkerhetsnivået i bilene vil stige, og reparasjonsbudsjettet vil synke. I tillegg ville vi oppleve at politiet kunne kjøpe kjøretøyer med tilstrekkelig motorkraft og fremkommelighet, og ikke etter begrensningene budsjettet i dag gir, sa Audun Buseth fra Asker & Bærum. Debatten endte med at landsmøtet vedtok at PF skal arbeide for å få avgiftsfritak for utrykningskjøretøy, og at PF skal be UNIO håndtere saken i forkant av statsbudsjettet for Nestleder ble ikke frikjøpt PF Telemark foreslo at PFs nestleder skulle frikjøpes ut fra omfattende krysspress mellom ordinær jobb i Telemark PD og vervet som nestleder. Men Landsmøtet lot seg ikke bevege til å bruke medlemspengene til dette formålet, men endte opp med å avvente inntil PFs omorganisering var evaluert før landsmøtet neste år. 12 POLITIFORUM D E S E M B E R Om mangelen på økonomiforståelse i politiet. Selv min sønn på 10 skjønner at det er dyrere å leie en passat for kr ,- i måneden enn å eie. Jørn Arild Flatha

13 landsmøtet Hvorfor er det viktig for deg å delta på PFs landsmøte? Karen Alette Melander Ekspedisjonssjef Politiavdelingen, Justisdepartementet Terje Moland Pedersen Statssekretær Jeg synes at det er viktig å være tilstede på PF sitt landsmøte fordi det er nyttig å føle på stemningen og få et inntrykk av hvordan situasjonen ute i politiet oppfattes. Jeg registrerer at det et stort engasjement på lønn, men det er ikke riktig av meg å kommentere det noe nærmere. Landsmøtet er en viktig læringsarena for meg, i tillegg til at det er nyttig å lytte til den faglige debatten om tillit til politiet og selvsagt å lytte til min egen statsråd. Det er og positivt å kunne møte justiskomiteens medlemmer i en uformell setting. Dessuten er det hyggelig å få være gjest på PFs landsmøte. PF s landsmøte er en viktig arena for oss politikere til å høre debatter i de mange politiske tema som diskuteres her. Som tidligere tillitsvalgt i politiet kjenner jeg det kribler i kroppen etter å entre talerstolen. Jeg synes at justissektoren har gode organisasjoner som vi har gode møter med og som vi lytter til. Her møter jeg genuint interesserte tillitsvalgte som er opptatt av å utvikle politirollen. I og med at PF er en kamporganisasjon må vi leve med kritikken som reises mot politisk ledelse. Likevel må jeg innrømme at den frustrasjonen som kommer til syne fra talerstolen gir inntrykk. Ingelin Killengreen Politidirektør Per Engebretsen Forhandlingssjef UNIO Jeg hører til blant de heldige som blir invitert som gjest og foredragsholder på PFs landsmøter hvert år. Slik har det vært gjennom svært mange år nå, og for meg er det avgjørende å få denne muligheten til å snakke med de tillitsvalgte og føle «stemniningen på pulsen». Man kan lese mye ut av å lytte til innlegg og debatter, og det blir også tid til mange og viktige enkeltsamtaler. I tillegg får jeg selv en mulighet for å snakke til forsamlingen - og ikke minst får forsamlingen anledning til å stille spørsmål og gi tilbakemeldinger på forhold som de ønsker forbedret eller saker de ønsker prioritert. Lønnskamp og budsjett er gjengangere - så også i år. Tilbakemeldingene her var nok imidlertid sterkere enn jeg har registrert de siste årene. Det er et signal som er viktig å ta med seg hjem. For meg er det interessant å være til stede i en så toneangivende fagforening som PF, som representerer så mye som 40 prosent av statlig sektor i UNIO. Det er viktig å få høre hvilke tanker og synspunkter som fremkommer i lønnsdebatten, og hva som er grunnlaget for de vedtak som PF fatter. I tillegg er det alltid hyggelig å komme til PF. Nå ser jeg frem til kommende lønnsdiskusjon. Engebretsen som var statens personaldirektør før han ble forhandlingssjef i UNIO, mener det er like moro på begge sider av forhandlingsbordet. Jeg har på meg svart. Det ikke bare fordi jeg er fan av Men in Black. Arne Johannessen med symbolsk bekledning for å beskrive lønnsnivået i politiet DESEMBER POLITIFORUM 13

14 landsmøtet Landsmøte til ettertanke THOMAS BREEN Justiskomiteen, For egen regning Vi som sitter på Stortinget får etterhvert noen faste møter man ser fram til og gruer seg litt til. For meg har landsmøtet til Politiets Fellesforbund (PF) blitt ett av disse møtene. PF har for meg blitt en av de viktigste premissleverandørene for hva som er viktig i justispolitikken. Det samarbeidet som er mellom meg og PFs tillitsvalgte har i stor grad gitt meg kunnskap til å forstå sammenhenger som ikke er åpenbar for en som kommer fra utsiden av etaten. Dette har også ført til at jeg har medvirket til å ta politiske beslutninger som har beveget seg i en retning hvor PF ønsker å gå. Hva så med årets landsmøte? Jeg mener at det kom fram et tydelig stemmningsskifte i møtet på Hamar i forhold til tidligere. Fokuset var veldig rettet inn mot lønns- og ressurssituasjonen. Og det var også tydelig at skylda for situasjonen, den måtte politikerne ta. Dette er det jo selvfølgelig ingen politikere som vil være uenig i. Det er flertallet på Stortinget som bevilger penger og vedtar lover, - heldigvis. Derfor kan vi legge den debatten død. Men det er også slik at når Stortinget foretar sine årlige prioriteringer, så er det de aller færreste som opplever kutt på sine områder. Det har heller ikke politiet gjort de siste årene. Dette kan heller ikke bestrides. Men jeg skjønte jo at mange på grunnplanet opplever en «trangere» hverdag, det var et unisont signal fra landsmøtet. Hva er det da som skjer fra Stortinget vedtar budsjetter med en økning og til den opplevde «trangere» hverdagen? Dette har jeg ikke noe fullgodt svar på. Men det kan tenkes at noe av årsaken ligger i at vi øremerker, eller setter «merkelapp» på noen av midlene i budsjettet til satsingsområder. Ett eksempel på det er jo DNA-satsingen på neste års budsjett. For øvrig så er dette i henhold til de innspill som har kommet fra PF. Savner kost/nytte debatt En annen forklaring kan være at politidistriktene prioriterer pengene til oppgaver eller investeringer som gjør at man kutter i førstelinjen. Dette kan f.eks være dyre byggeprosjekter.debatten om kost / nytte for disse prosjektene savner jeg fra PFs side. Noen distrikt har opptil flere store byggeprosjekt på gang. Da er det vanskelig å hevde ovenfor de andre fagkomiteene på Stortinget at det er dårlig stelt med de økonomiske rammene i politiet. Spesielt siden justis-budsjettet neste år har en økning på ca. 10 prosent, en økning mange andre fagkomiteer bare drømmer om. Det er klart at man kan gjøre prioriteringer i en sektor hvor rammene for neste år er ca 9,5 milliarder. Vi kommer nok også til å gjøre det når bemanningsprosjektet er ferdig. Dette er et særs viktig arbeid for hvilke behov norsk politi har for framtiden. Den viktigste ressursen i politiet er den enkelte politikvinne eller mann. Det er de som skal gjøre jobben for å forebygge, oppklare og påtale kriminalitet. Kort sagt, bidra til å opprettholde den tryggheten man forventer i det norske samfunnet. Det er her svikten har vært størst de siste 10 år, og det var derfor vi(de rød/grønne) satset så mye på PHS med en gang vi tok over. PF leder skar alle over en kam Jeg ble ikke imponert når lederen for PF på landsmøtet hengte ut en navngitt politiker som ikke var tilstede for åpen mikrofon. Selv om jeg er enig i at kritikken til dels var berettiget. Jeg mener at Arne Johannessen snudde retorikken helt rundt når han sa at her må politikerne skjerpe seg. Da skar han alle over en kam. Normalt så er vi vant til det, men i Obiora saken så var det mange som prøvde, både fra posisjon og opposisjon, å komme i media med nyanserte innlegg. Dette ble selvfølgelig for kjedelig for den tabloide pressen, og dermed ble det ikke skrevet. Hvordan media fungerer, vet lederen i PF alt om. PF som premissleverandør? Til slutt vil jeg si at jeg fortsatt ønsker å ha PF som en viktig politisk aktør og premissleverandør for meg. Jeg håper at PF fortsatt skal ha stor gjennomslagskraft i norsk justispolitikk. Men PF må gå en runde med seg selv på hva de egentlig vil. Skal man være en ren kamporganisasjon for lønn og arbeidsvilkår? Eller skal man fortsette på den kursen man hadde før landsmøtet på Hamar, hvor man også sterkt fremhevet sin rolle som samfunnsaktør? Hvis man vil påvirke bredt, så tror jeg det siste er riktig vei å gå, og jeg tror at man kan ha den formen selv om man fortsatt har lønn og arbeidsvilkår som første prioritet. PF har sjeldent mange dyktige tillitsvalgte som bør brukes til å utløse politisk kapital. Men det betinger at man er nyansert og konstruktiv i kritikken. 14 POLITIFORUM D E S E M B E R Rett skal være rett. Jeg hører sentrale politikere sier at pensjonssaken for politifolkene er en tapt sak. Det har de i hvert fall ikke fra meg. Bernt Norvalls

15 ny sentralarrest Moderne. Petter Hasund (t.v), Ole Jacob Bjone Smerud og Bent Skagmo har inntatt de nye cellene i sentralarresten i Oslo Tilsvar til Thomas Breen. Eg får kritikk for at eg «hengte ut» Stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo frå talarstolen på PF sitt landsmøte, og at eg skar alle politikarane over «same kam». Eg skreiv i Politiforum om uttalen til Ballo i den såkalla «hettesaka», der han samanlikna politiet sine metodar med metodane på Guantanamo basen. Eg utfordra Ballo på å koma med orsaking til politiet, den har ikkje kome. Eg skar ikkje alle over ein kam, Thomas Breen, tvert om, eg sa at ein del politikarar er så kloke at dei «held kjeft i sånne saker». Eg vil takke for dine refleksjonar frå «gjestebenken», det er interessant å lesa. Du kan nok også i framtida rekna med PF som ein organisasjon med breitt kriminalpolitisk engasjement og som ein seriøs premissleverandør. Men også ein sterk og klar kamporganisasjon for betre løns- og arbeidsvilkår. Arne Johannessen, forbundsleiar PF Landets mest moderne glattceller Vindu på cella, fliser på veggene og musikk over høytaleranlegget møter fanger som skal inn i den nye sentralarresten i Oslo. Norges nyeste, største og mest morderne glattceller er åpnet i hovedstaden. Tekst og foto Thomas Berg Med en prislapp på 200 millioner kroner skal det i alle fall ikke stå på tekniske og moderne løsninger i den nye sentralarresten i Oslo. I den nye sentralarresten i Oslo som ble åpnet 3. desember, er det 100 celleplasser. Sammenlignet med de gamle lokalene, hvor det var 65 plasser av svært dårlig kvalitet, blir dette en helt ny hverdag, både for de innsatte og de ansatte, ifølge tillitsvalgt og arrestleder i Oslo, Petter Hasund. I de gamle cellene rant det fra taket og ventilasjonen var dårlig. Så dette er en kjærkommen fornyelse, sier Petter Hasund. I budsjett Det vil være lyd- og bildeoverføring. Mulighet for at de innsatte kan snakke med advokat direkte fra sin egen celle. Dessuten vil vi som arrestforvarere få en langt bedre oversikt over de innsatte enn tidligere. Tryggheten er satt i fokus, sier Petter Hasund. Totalt har den nye sentralarresten hatt en økonomisk ramme på totalt 220 millioner kroner. Ifølge prosjektmedarbeider Bent Skagmo, som har jobbet med prosjektet i fire og et halvt år, vil ikke budsjettet sprekke, snarere tvert imot. Foreløpige tall viser at vi holder oss under grensa, noe vi selvsagt er fornøyde med, sier Bent Skagmo. Hypermoderne Sentralarresten i Oslo er Norges mest moderne. Mye av inspirasjonen er hentet fra Nederland, og selve lokalene er utsmykket med moderne kunst. Cellene har flislagte vegger og fremstår som moderne som det ville stått i en boligannonse. Vindu og klokke er det også funnet plass til. Noen av cellene er også tilpasset rullestolbrukere og handikappede. Når vi først lager en ny sentralarrest i Oslo, må den være så moderne som mulig, sier Petter Hasund. Under Politiforum sin omvisning i de nye lokalene fikk vi et klart inntrykk at forholdene i den nye sentralarresten er lagt godt til rette. Egne luftegårder i både andre og tredje etasje for de innsatte er også på plass. På det meste har det vært opptil innsatte i løpet av et år, mens i de to siste årene har vi vært nede på ca pågrepne/innbragte, sier Petter Hasund, og legger til, Den nye sentralarresten vil sikre en best mulig behandling for de innsatte. DESEMBER POLITIFORUM 15

16 nokas-saken Få andre politimenn har opplevd et større press enn Erik Håland. Etter at han avfyrte 17 skudd på bankplassen i Stavanger for snart fire år siden, har han måtte leve med å bli stemplet som «trigger-happy» og «machoman». Hovedpersonen selv kjenner seg ikke igjen i omtalen. Av Thomas Berg Adresse Håland. Kun få centimeter skilte Håland fra dette skuddet som ble avfyrt fra ca meters hold under Nokas ranet. Håland stod inntil hjørnet. Foto Ole Martin Mortvedt 16 POLITIFORUM D E S E M B E R

17 For første gang siden Erik Håland lot seg intervjue i Politiforum i mai 2004, snakker han nå ut om hvordan han har opplevd tiden siden Nokas-ranet og spesielt hvordan det har vært i medias søkelys konstant i nærmere fire år. Søkelyset har dessverre vært svært negativt rettet, ifølge Håland selv. Han mener media har til dels fått være et «talerør» for forsvarerne som ønsket å rette ansvaret et annet sted enn deres egne klienter. Belastningen på meg og min familie har vært stor. Foreldrene mine har sluttet å lese Rogalands Avis og andre aviser hvor Nokas-saken har blitt omtalt. For min egen del går det bra. Jeg har ikke vært borte fra jobben en eneste dag siden dette skjedde, og føler at jeg fortsatt gjør en god jobb i politiet, sier Erik Håland. Det veldig få vet, er at Erik Håland har fått kroner i voldsoffererstatning etter Nokas-saken. Et av hovedargumentene som ble lagt til grunn, var at han var Ikke skvetten Mange ville med stor sannsynlighet sykemeldt seg i Erik Håland sin situasjon. Selv har han aldri vært inne på tanken. For meg har det ikke vært vanskelig å gå på jobb etter det som skjedde. Jeg er faktisk glad jeg fikk oppleve NOKASsaken, og takknemlig for at jeg fikk komme fra det med livet i behold. Jeg har lært ekstremt mye av det. Når NOKASranet først skjedde, har jeg fått oppleve noe de færreste politifolk går igjennom. Det har gjort meg til en bedre og sterkere politimann. Det tragiske for meg i saken er drapet på vår gode venn og kollega Arne Sigve Klungland. Hver gang jeg tenker på ranet så kommer minnene om Klungland frem. Det han gjorde for å komme kollegaer til unnsetning, var akkurat et slikt stort menneske han var. Han satt alltid andre foran seg selv, men denne gangen fikk det et enormt tragisk utfall som jeg og flere med meg aldri kommer over, sier Erik Håland. Hvordan var det å avfyre skuddene mot ranerne? Jeg angrer ikke på noe av det jeg gjorde på Bankplassen. Jeg har aldri vært spesielt skvetten av meg, og man lærer å sette egne grenser når du først er i en slik situasjon. Å avfyre skudd mot et annet menneske er en stor barriere å komme over. Når en slik som her måtte ty til dette i denne situasjonen, så viser det bare hvor alvorlig dette også er for oss, svarer Erik Håland. Han har ikke tall på hvor mange ganger navnet hans har blitt sitert i media, men at det er langt over 1000, er nok ingen overdrivelse. Det voldsomme presset han har vært utsatt for, vil alltid være der. Uansett hva han gjør eller hvordan han opptrer i tjenesten, vil media være over han som en hauk og følge han med argusøyne. Akkurat det har Erik Håland lært seg å leve med. Hundesaken Det er ikke bare Nokas-saken som har gjort Erik Håland til en mye omtalt person i media. I februar 2005 var Håland igjen i medias søkelys da han ble beskyldt for å være både «trigger-happy» og «machoman» i forbindelse med avliving av to hunder i en narkotikasak. Håland ble, nærmest selvsagt, pekt ut i media som mannen som skjøt og drepte de to kamphundene. Flere medier har gått ut og påstått at Håland var mannen bak skuddene. Realiteten er en helt annen. Jeg tok aldri livet av de to hundene. Det var det makkeren min som gjorde. Men kanskje fordi jeg har den forhistorien jeg har, er det lett å «dømme» meg, sier Håland. Spesialenheten for politisaker gjennomførte etterforskning av Håland som følge av hundesaken. Erik Håland Glad det er over utsatt for særlig fare i forbindelse med skuddene på Bankplassen. På grunn av den voldsomme belastningen Erik Håland har vært gjennom, ønsker han ikke at Politiforum skal trykke bilde av han i forbindelse med dette intervjuet. Sist gang du lot deg intervjue av Politiforum var rett etter at skuddene på Bankplassen falt. Har du noen gang angret på det? Helt klart. Det å stå frem så tidlig som jeg gjorde, var veldig uheldig. Det ga meg en unødvendig slagside. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg aldri sagt ja til Politiforum. Jeg ga heldigvis aldri noe intervju til andre medier, og kommer heller ikke til å gjøre det. Når man blir involvert i slike alvorlige saker, er min klare oppfordring til kollegaer å vente med å stå frem, til etter at straffesaken er avgjort, sier Erik Håland. var ikke akkurat imponert av det juridiske arbeidet som ble gjort. Det gjorde det hele ikke enklere at advokat John Christian Elden opptrådte som forsvarer i Nokas-saken, og i tilegg som forsvarer for hundeeieren. Hvilken mulighet til press eller påvirking Elden har hatt i saken er bare få personer som i dag vet, ifølge Håland. Han kunne godtatt forelegget på 6000 kroner som han fikk av Spesialenheten og fortsatt som vanlig i tjenesten uten masse oppstyr. Men han valgte å avslå og ta saken videre til retten. Det har han aldri angret på. Etter min oppfatning var etterforskningen meget slett. Og Spesialenhetens sjef misset på helt vesentlige poeng, noe som gjorde at han trakk saken få timer etter at straffesaken var startet. Det var opprinnelig avsatt nesten tre hele dager til rettens behandling, men så langt kom DESEMBER POLITIFORUM 17

18 nokas-saken vi aldri, sier en tydelig fornøyd Håland, og fortsetter: Det er svært viktig at Spesialenheten finnes, og at de gis de ressurser som er nødvendig for å gjøre sitt arbeid. I tillegg til ressurser i form av penger og personell, så er det veldig viktig at også personer med rett kompetanse ansettes. Det har nok skortet litt på det til nå. Etter at saken var frafalt fra Spesialenheten, valgte Håland å stevne staten ved Justisdepartementet for retten. Dette for urettmessig straffeforfølging i hundesaken. Dagen før saken skulle opp for retten, ble han imidlertid tilbudt forlik og satt igjen med kroner. Det er ikke ofte at Justisdepartementet inngår forlik i saker, og Håland og hans advokat Odd Rune Torstrup valgte å se på det som en full seier og ikke minst et tegn på at Spesialenheten ikke hadde satt seg godt nok inn i saken. I ettertid har Håland fått to drapstrusler som følge av hundesaken. En av dem som truet han er dømt, den andre får snart sin sak for retten. Vi skal skyte han med hagle. Det var ordlyden i en av drapstruslene Håland fikk etter hundesaken. Attraktiv Belastningen som Erik Håland har vært gjennom, kan neppe forstås. Men tanken på å avslutte forholdet i politiet med bakgrunn i de episodene han har vært igjennom, har aldri streifet han. Selv om det ikke har stått på tilbud utenfra. Jeg har flere tilbud. I tillegg har blitt tilbudt en lederjobb i et privat firma. Men jeg er alt for glad i jobben min, og følelsen av å virkelig gjøre noe viktig for andre mennesker daglig. For meg har det aldri vært aktuelt å slutte i Stavanger. Jeg trives altfor godt her, har familien min her, og er like engasjert i jobben min i dag som da jeg startet i politiet i I Rogaland politidistrikt er det svært mange flinke og positive kolleger, og arbeidsmiljøet er veldig godt. De har betydd enormt mye for meg, sier Håland. Et annet tema de færreste er klar over, er at Erik Håland har vært avdelingsleder i Kosovo og etterforsket krigsforbrytelser. I en periode fra 2002 til 2003 hadde Håland ansvaret for 25 etterforskere og etterforsket blant annet 187 drapssaker. En utrolig spennende tid som har gitt meg mye erfaring som jeg har dratt med meg inn i politiarbeidet. Flammehav. NOKAS-ranerne tente på en lastebil og sperret utkjørselen fra politihuset i Stavanger. Foto Politiet 18 POLITIFORUM D E S E M B E R

19 Tar kritikk Vi lærer noe av alle saker som vi jobber med, også av «hundesaken», sier sjef for Spesialenheten, Jan Egil Presthus. En pådriver i kampen mot kriminalitet Erik Håland blir beskrevet som en dyktig politimann av folk både i og utenfor politiet. Stasjonssjef i Stavanger, Henry Ove Berg. Foto Politiet Spørsmålet om det var alternative metoder å få hundene ut av bilen på var ikke godt nok belyst under etterforskingen. Da de tiltalte hadde avgitt sine forklaringer i retten og en veterinær blant annet hadde forklart seg om mulighetene for å få hundene ut av bilen i live, anså jeg det ikke lenger å være grunnlag for å anføre at det var utvist grov uforstand i tjenesten, sier Jan Egil Presthus. Betyr det at du tar selvkritikk? Slik saken framsto under hovedforhandlingen, er det klart at særlig spørsmålet om det forelå alternativer i forhold til hundene burde ha vært bedre opplyst. På det punktet tar vi selvkritikk. Har denne saken fått større oppmerksomhet fordi det en mye omtalt politimann som har vært involvert? Medias interesse for saken var stor, blant annet fordi en dyrevernorganisasjon hadde reagert på hendelsen og fordi en mye omtalt politimann var involvert. Jeg tror ikke det påvirket våre vurderinger. Stasjonssjef i Stavanger, Henry Ove Berg, er en person som har mye positivt å si om Erik Håland. Han er en pådriver i kampen mot kriminalitet. Han er aldri redd for å ta tak og har vist vilje til å lære opp andre. Slik jeg kjenner Erik Håland, er han en person som har delt medgang og motgang med andre og det er blant annet derfor han står oppreist i dag, sier Henry Ove Berg. Har Erik Håland fått uforholdsmessig mye pepper i media? Helt klart. Men det gjelder også andre politifolk enn Erik Håland. Erik har måttet leve med et stempel som det blir vanskelig å unngå i årene som kommer også. Jeg har snakket mye med redaktører i norsk presse angående måten og nøyaktigheten Erik Håland har blitt omtalt på. Det finnes mange eksempler på at det de skriver om Erik er direkte feil. Da tenker jeg i første omgang på den mye omtalte «Hundesaken». Jeg tror det er viktig at politiledere påpeker feil i media til redaktørene. Det er viktig for våre medarbeidere, viktig for politiet som etat og kanskje viktigst for samfunnet vi skal tjene, sier Henry Ove Berg. Erik Hålands egen advokat, Odd Rune Torstrup, har kjent Håland i nærmere 20 år, og er veldig klar i sin omtale av politimannen. Blant de beste og mest grundige politimenn jeg har møtt. Han er generelt opptatt av å skape gode resultater og er opptatt av rettssikkerheten. Han er flink, faglig sterk, effektiv og overhodet ikke en som søker action for action sin skyld. Beskrivelsen han har fått i media, stemmer overhodet ikke med virkeligheten, sier Odd Rune Torstrup. Viktig støtte fra PF Leder av PF Rogaland, Arild Sandstøl, har følgt saken til Erik Håland. Han mener at noe av det viktigste en fagforening gjør, er å følge opp medlemmer som har havnet i situasjoner som Håland. Det er da en ser viktigheten av å noen i ryggen, både gjennom PF sin gode ordning med økonomisk støtte til juridisk bistand, men ikke minst gjennom å være en støttespiller som tillitsvalgt. Men tar ikke PF et ansvar som arbeidsgiver burde tatt? Jo, i den ideelle verden var det selvsagt arbeidsgiver som gjorde den jobben. Og PF kan ikke sitte og vente til arbeidsgiver finner det riktig eller galt å støtte med for eksempel juridisk bistand. Ofte er dette saker her og nå, og da må PF trå til. Sandstøl legger til at Rogaland politidistrikt ved flere tilfeller har tatt regningen i ettertid, og berømmer politidistriktet for dette. DESEMBER POLITIFORUM 19

20 politihøgskolen Feilslått opptakstaktikk Sentrale personer i opptaksnemndene ved Politihøgskolen mener omleggingen fra en til tre nemnder har vært totalt feilslått og ikke minst fryktelig kostbart. Tekst og foto Thomas Berg Man skal ikke være spesielt intelligent for å skjønne at dette ikke har vært vellykket. Dessuten må det ha kostet uforholdsmessig mye penger sier Ivar Prestbakken som har sittet i opptaksnemnda de siste fem årene. Prestbakken får støtte av flere personer som har vært med både med den gamle og nye ordningen. Felles for alle personene som Politiforum har vært i kontakt med er at de sier hensikten har vært god men utførelsen ikke har gitt de resultatene man hadde håpet. Feil Politiforum avslørte i fjor april i fjor at Politihøgskolen ønsket å utvide opptaksnemndene fra én til tre. Hovedgrunnen var at opptaksnemndas kapasitet var sprengt. Rektor ved Politihøgskolen, Hans Sverre Sjøvold, sa den gangen at ved å ha tre nemnder fordelt rundt i landet trodde han det også kunne bidra til i større grad å sikre det mangfoldet skolen ønsket. Med de endringene jeg nå foreslår, vil tallet på kvalifiserte kandidater til studieplass kunne økes markert. Dette er også et viktig signal til alle de som søker studieplass hos oss, presiserte Sjøvold for halvannet år siden. Det har vist seg å være feil, ifølge sentrale personer i opptaksnemnda. Ifølge Ivar Prestbakken har de tre opptaksnemndene i år intervjuet i overkant av 900 personer som har søkt på Politihøgskolen. Opptaket 2007 har vært et gjennomsnittsår i forhold til antallet søkere vi har intervjuet og kalt inn til opptaksprøver de siste årene. I år ble alle kvalifiserte søkere kalt inn til opptaksprøver. Jeg har tidligere vært med på at vi har intervjuet adskillig flere søkere med bare en nemnd. Jeg tviler sterkt på at det blir flere søkere til Politihøgskolen selv om det kommer to nemnder til, sier Prestbakken. Han får støtte av opptaksnemndas lege gjennom de siste sju årene, Jon G. Reichelt. Skjønnsmessige forskjeller Opprettelsen av tre nemnder har definitivt ikke ført til at skolen har gått igjennom flere søkere eller fått flere kvalifiserte søkere. I mine øyne holder det med én nemnd og én lege for å gjøre denne jobben. En vurdering av en søker vil alltid innebære et visst skjønn, uansett hvor presise kriterier man måtte ha - og i respekt for dette er opptaksnemnda satt sammen av fire personer med forskjellig bakgrunn som både opplever og vurderer samme kandidat. Det er forbi min forstand at tre nemnder kan utøve likt skjønn ettersom de er satt sammen nettopp av ulike mennesker med ulik bakgrunn. Ulik skjønnsutøvelse må da være uheldig i en situasjon hvor de som vurderes er i en konkurransesituasjon. På selv et rimelig konkret område som det rent medisinske, med såpass klare kriterier, opplevde vi at skjønnet ble utøvd forskjellig. Altså at søkere som ble avvist av en av opptaksnemndas leger, ble godkjent av meg senere etter fremmet klage. Jeg håper at flere enn meg ser at det ikke er heldig, og det ville bli ekstra galt dersom det ble rykter om at det for eksempel var lettere å bli elev via opptaket i Oslo enn i Bergen, sier Jon G. Reichelt. Finnes det eksempler på det? Ja. Vi har såpass uheldige situasjoner at det er blitt klagesaker ut av problemstillingen. Tidligere har jeg vurdert alle kandidatene over samme lest. Med tre leger kan det lett oppstå et rykte om at det er lettere å slippe gjennom «nåløyet» med opptaksnemndas lege i nord kontra legen på Østlandet, svarer Reichelt. En annen utfordring med omlegging fra én til tre opptaksnemnder har vært å få tak nok leger. Ifølge Reichelt har flere leger ved nemnda på vestlandet måtte dele en stilling for å få det til å gå opp. Beklagelig, mener Reichelt. 20 POLITIFORUM D E S E M B E R