Behov for styrket strømnett på Sør-Jæren. På vei mot framtidens strømnett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Behov for styrket strømnett på Sør-Jæren. På vei mot framtidens strømnett"

Transkript

1 Behov for styrket strømnett på Sør-Jæren På vei mot framtidens strømnett

2 Innhold Side 4 Om Jærnettet Side 6 Størst vekst i landet Side 9 Husholdninger bruker mest strøm Side 11 Framtidens energibehov Side 12 Må bygge for den kaldeste dagen Side 15 Hvordan fungerer strømnettet? Side 16 Aldrende strømnett Side 18 Forsyningssikkerheten i Jærnettet Side 20 Konsekvenser for samfunnet Side 25 Framtiden er elektrisk Side 26 Muligheter for å spare strøm Side 28 Mange hensyn å ta Side 30 Veien videre Foto: Fredrik Ringe 2

3 85 km luftlinje og jordkabel Jærnettet er betegnelsen på regionalnettet mellom Stokkeland transformatorstasjon i Sandnes kommune og Kjelland transformatorstasjon i Eigersund kommune. Dette overordnede strømnettet forsyner kunder hovedsakelig i kommunene Klepp, Time og Hå. Jærnettet består i dag av 12 transformatorstasjoner og ca 85 kilometer luftlinje og jordkabel. Utbyggingen av dette strømnettet ble i all hovedsak gjort på 60-, 70-og 80-tallet. Deler av eksisterende strømnett har en alder som gjør en utskifting nødvendig. I tillegg fører en sterk befolkningsvekst til at kapasiteten i strømnettet er i ferd med å bli brukt opp. Dette gjør at det er behov for å se på hvordan framtidens strømnett på Sør-Jæren skal fornyes for å sikre strømforsyningen i regionen i mange tiår framover. 12 transformatorstasjoner Foto forside: Fredrik Ringe 3

4 85 km Om Jærnettet med linjer og kabler i regionalnettet mellom Stokkeland i nord og Kjelland i sør. Jærnettet omfatter regionalnettet i området mellom Stokkeland transformatorstasjon i Sandnes kommune og Kjelland transformatorstasjon i Eigersund kommune. De 12 transformatorstasjonene som inngår i dagens Jærnett er Stokkeland, Kalberg, Hatteland, Kleppemarka, Tu, Holen, Håland, Nærbø, Opstad, Bø, Hetland og Kjelland. Lyse Elnett eier fem av transformatorstasjonene alene, og er medeier i de andre stasjonene sammen med andre nettselskaper (blant andre Jæren Everk, Klepp Energi og Dalane Energi). Dagens transformatorstasjoner i regionalnettet har også viktige funksjoner i sentralnettet eller distribusjonsnettet. Dette må det tas hensyn til når det planlegges en opp gradering av regionalnettet. Det er 85 kilometer med linjer og kabler i regionalnettet mellom Stokkeland i nord og Kjelland i sør. Flere steder er det to forbindelser på samme masterekke. Dette gjør strømforsyningen enda mer sårbar ved eventuelle feil. Produksjon av energi tilknyttet Jærnettet er i all hovedsak vindkraft. Høg-Jæren Energipark er størst med installert effekt på 73,6 MW. I tillegg er det to vindmøller på Åsen ved Lyefjell og Hetland vannkraftverk som produserer noe strøm. 4

5 Sandnes Stokkeland Vagle Frøylandsvatnet Orrevatnet Kleppemarka Klepp Hatteland Kalberg Ålgård Gjesdal Tu Bryne Håland Holen Jæren Nærbø Opstad Varhaug Vigrestad Bø Hetland Luftlinje Kabel Jærbanen Fotlandsvatnet Kjelland Slettebø Egersund 5

6 Foto: Egon Gade Størst vekst i landet 6

7 Størst vekst i landet Næringslivet i Sør-Rogaland er innovativt og dette har gitt regionen vår en kraftig vekst i flere tiår. Kommunene Hå, Klepp og Time har hatt en markant økning i folketallet. De siste 40 årene har folketallet økt med personer. Statistisk sentralbyrå, SSB, antar at disse tre kommunene vil oppleve en vekst på innbyggere de neste 30 årene. I 2040 forventes det samlede folketallet i Hå, Klepp og Time dermed å overstige personer innbyggere i 2040 Veksten på Sør-Jæren er forventet å bli mer enn dobbelt så stor som i Norge forøvrig. På grunn av den store veksten som har vært er det i dag lite kapasitet igjen i regionalnettet på Sør-Jæren. Prognosene for videre vekst gjør at det er nødvendig å gjennomføre tiltak for å sikre at strøm forsyningen til befolkning og næringsliv også i framtiden opprettholdes på et godt nivå. 50 % befolkningsvekst på Sør-Jæren Forventet befolkningsvekst Prosent Prosentvis endring ( ) Norge 24 % Oslo 31 % Sør-Rogaland 32 % Sør-Jæren 52 % 10 0 Norge Oslo Sør- Rogaland Sør- Jæren 7

8 Fordeling av elektrisitetsforbruk mellom kundegrupper i Jærnettet Gjennomsnitt i kommunene Industri 22 % Tjenesteyting 21 % Primærnæringer 15 % Husholdninger 42 % Industri: fabrikkbygning Tjenesteyting: en kino f.eks Primærnæring: bondegård Husholdning: f. eks en person v/vaskemaskin eller et annet elap 8

9 Husholdninger bruker mest strøm Det er husholdninger som står for det største forbruket av strøm på Sør- Jæren. Slik er det også i resten av Sør-Rogaland. I 2012 var andelen husholdninger i Norge med elektrisitet som hovedoppvarming gjennom enten varmekabler, elektriske ovner, varmepumpe eller sentralfyr på strøm hele 76 prosent. Fortsatt har en større andel gårdsbruk vedfyring som hovedoppvarmingskilde. 76 % Sør-Jæren skiller seg imidlertid ut ved at industri og primærnæringen tar en større andel av strømforbruket. Et større og langvarig strømbrudd kan føre til fare for dyrs liv og helse, og gi utfordringer for oppbevaring av for eksempel kjøtt og andre landbruksprodukter. Risiko- og sårbarhetsanalyser som er gjort for Rogaland viser at landbruk i stor grad er avhengig av sikker strømforsyning. Andelen husholdninger i Norge med elektrisitet som hovedoppvarming i

10 10 Foto: Elisabeth Tønnesen

11 Framtidens energibehov Det høyeste effektforbruket i kommunene Klepp, Time og Hå ble vinteren målt til 208 MW. Det er nesten dobbelt så mye som for 30 år siden da forbruket var på rundt 100 MW. Framtidens energibehov er usikkert og er avhengig av politiske beslutninger, utvikling i markedet og i teknologi. Et middel scenario utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå legger til grunn at effektforbruket på Sør-Jæren øker til nærmere 400 MW i Utbygging av distribusjonsnett for gass og fjernvarme har i en periode bidratt til lavere vekst i strømforbruket i regionen. Det leveres gass i stort sett hele det aktuelle området, men det største forbruket er innen industri og primærnæringer. Det er ikke bygd ut vesentlig fjernvarme på Sør-Jæren, selv om enkelte anlegg finnes (bla. på Bryne og i Kviamarka). De siste årene har det vært en stagnasjon i utbygging av gass og fjernvarme. Fortsatt høy befolkningsvekst fører til at maksimallasten i strømforbruket igjen er økende. Forsyningssikkerheten forventes å bli gradvis svekket i årene fremover på grunn av dette. Befolkningsøkningen har vært, og vil trolig fortsatt være, den viktigste driveren for utviklingen i strømforbruket framover. Vi må ta høyde for prognoser om økt effektforbruk når vi planlegger framtidens strømnett på Sør- Jæren. Det er viktig at vi ikke underdimensjonerer strømnettet slik at det blir en flaskehals for verdiskapningen i regionen. Effektprognose MW Time Klepp Hå 11

12 Må bygge for den kaldeste dagen Strømnettet må være dimensjonert slik at det har nok kapasitet til å tåle den høyeste belastningen vi kan få i nettet. Forbruket av strøm varierer betydelig både gjennom året og gjennom døgnet. Det aller høyeste forbruket er på kalde dager om vinteren. Januar og desember er typisk de månedene med størst strømforbruk. I hverdagene er forbruket større enn i helgene, og det er som oftest to forbrukstopper i løpet av en dag. Om morgenen når bedrifter starter opp og folk gjør seg klare for barnehage, skole og jobb, og på ettermiddagen når alle lager middag omtrent samtidig. Dersom strømnettet ikke er bygget for å tåle den timen av døgnet og året med aller høyest belastning, så kan det føre til strømbrudd. 12

13 400 MW 208 MW 400 MW i Det høyeste effektforbruket i kommunene Klepp, Time og Hå ble vinteren målt til 208 MW. Foto: istockphoto 13

14 14 Foto: Fredrik Ringe

15 kv V kv Hvordan fungerer strømnettet? Vi er avhengige av å ha et strømnett som fungerer godt. Kraftverk som produserer energi ligger som oftest et godt stykke vekk fra befolkningstette områder. Strømnettet sørger for at energien blir transportert fram til ditt hus. For å forklare hvordan strømnettet er bygd opp blir det gjerne gjort sammenligning med veinettet. Strømnettets motorveier som frakter strøm mellom regioner i Norge og til og fra utlandet blir kalt sentralnettet. Deretter har vi regionalnettet som kan sammenlignes med fylkesveier som binder en region sammen. Det finmaskede strømnettet som frakter energi til din bolig kaller vi distribusjonsnettet. Alle disse tre delene av strømnettet må ha nok kapasitet til å dekke samfunnets strømbehov. Mens vi på veiene kan ha kork og kø, så fungerer det ikke i strømnettet. Får vi kork på strømnettet blir det bokstavelig talt helt mørkt. I dagens samfunn vil det gi veldig store konsekvenser. 15

16 Aldrende strømnett Regionalnettet på Sør-Jæren er bygget over en lengre periode. Sju av dagens transformatorstasjoner er bygget før 1980, og begynner å merke alderen. Hetland, den eldste av dagens transformatorstasjoner, sto ferdig så tidlig som i 1915 samtidig med at kraftverket startet produksjon. Den eldste regionalnettlinjen på Sør-Jæren er fra Det var relativt høye investeringer i nytt strømnett gjennom 70-og 80-årene. Strømnettet ble bygget opp med god kapasitet og reservemuligheter i forhold til strømforbruket, også på Sør-Jæren. Siden den gang har reservekapasiteten minket som følge av sterk befolkningsvekst. Nå er det igjen behov for å gjøre større investeringer i strømnettet. Mange anlegg og deler i strømnettet er så gamle at de må skiftes ut i løpet av en kort periode for å sikre god og stabil strømforsyning. Halvparten av transformatorene har utlevd sin antatte tekniske levetid innen Det samme gjelder for 31 kilometer med linjer. I tillegg er det stort behov for økt kapasitet for å gi mulighet til videre vekst på Sør-Jæren. Når strømnettet er gammelt og nærmer seg kapasitets grensen, øker sårbarheten og forsyningssikkerheten blir svekket. Tidsvinduet for når det er mulig å gjennomføre vedlikehold og oppgradering reduseres år for år fordi vi nærmer oss kapasitetsgrensen. I tillegg er det stadig mer utfordrende å få tak i reservemateriell dess eldre anleggene blir. 16

17 17 Foto: Fredrik Ringe

18 Forsyningssikkerheten i Jærnettet Elektrisk energiforsyning er samfunnskritisk infrastruktur og bærebjelken i et moderne samfunn. Myndighetene legger stor vekt på at sikkerhetsmarginene i strømnettet skal være tilstrekkelig store og at forsyningssikkerheten skal være tilfredsstillende. I perioden har det kun vært 56 driftsforstyrrelser i regionalnettet på Sør-Jæren. 70 prosent av disse har ført til strømbrudd for innbyggere. Det er stor sannsynlighet for at vi får flere feil i framtiden dersom det ikke gjøres noe med dagens strømnett. Dess høyere last og derav mindre reservekapasitet i strømnettet, dess vanskeligere er det å opprettholde driften ved feil eller ved vedlikehold og oppgraderinger. Det er i dag utfordringer med forsyningssikkerheten i Jærnettet. Det finnes for eksempel ikke umiddelbar reserve ved eventuelt utfall av viktige komponenter i dagens strømnettet. Verst tenkelige feil kan gi langvarig strømbrudd for deler av Sør-Jæren. Sannsynligheten for at en slik alvorlig feil skal oppstå er relativt liten, men konsekvensene hvis det skulle skje kan bli veldig store. I 2040 vil totallasten i strømnettet de kaldeste vinter dagene overstige kapasiteten vi har i dagens Jærnett. Myndighetene har i rapporter og meldinger understreket viktigheten av at nytt hovedstrømnettet skal kunne takle en feil i en del av strømnettet uten at det blir mørkt i hus og bedrifter. 18

19 19 Foto: Elisabeth Tønnesen

20 Konsekvenser for samfunnet Foto: Fredrik Ringe 20

21 ilgang til en stabil og pålitelig strømforsyning ligger som en T forutsetning for vekst og utvikling i samfunnet. De fleste vil oppleve et lengre strømbrudd som en uakseptabel hendelse i dagens samfunn. Viktige funksjoner som handel, internett, telefoni, landbruk, helsetilbud, skole med mer blir lammet ved strømbrudd. Samfunnet blir bare mer og mer avhengig av strøm for å kunne fungere etter hvert som stadig flere gjenstander krever strøm. Fylkesmannen i Rogaland har utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse der konsekvensene av strømbrudd er vurdert. Dette er noen av hovedtemaene som er omtalt i analysen. Kommunikasjon Deler av telefonnettet faller ut lokalt eller regionalt. Liv og helse kan være truet ved at viktige meldinger og alarmer ikke kommer fram til dem som kan hjelpe. Koordinering og styring av mannskap som skal gjøre nødvendige reparasjoner vil være en utfordring. Økonomiske tap i næringslivet Næringslivet vil lide store tap ved større strømbrudd. I situasjoner der strømmen er borte i lengre tid kan næringslivet på generelt grunnlag ikke regne med at de blir prioritert. Vann, avløp og renovasjon Vannforsyningen kan opprettholdes tilnærmet normalt selv ved lengre strømbrudd. a) Kommunikasjon: ser for meg f.eks en sentralb b) Vann/avløp: Vannkrane med en dryppende d c) Sykehjem o.l: Trygghetsalarm som henger run d) Landbruk: Ku som melkes e) Finansielle tjenester: betalingsterminal kort f) Varetransport: Mann som bærer eske e.l. Når det gjelder transport og rensing av kloakk er det i liten grad installert nødstrømsaggregat. I verste fall vil kloakk samles opp i transportnettet, og etter hvert renne i overløp. Det er begrenset mottakskapasitet for avfall i regionen ved strømbrudd. Alt avfall må derfor transporteres ut av regionen eller mellomlagres på egnede steder for senere behandling. 21

22 a) Kommunikasjon: ser for meg f.eks en sentralborddame/mann med headset (bare hode og tlf og headset) b) Vann/avløp: Vannkrane med en dryppende dråpe c) Sykehjem o.l: Trygghetsalarm som henger rundt hals d) Landbruk: Ku som melkes e) Finansielle tjenester: betalingsterminal kort f) Varetransport: Mann som bærer eske e.l. a) Kommunikasjon: ser for meg f.eks en sentralborddame/mann med headset (bare hode og tlf og headset) b) Vann/avløp: Vannkrane med en dryppende dråpe c) Sykehjem o.l: Trygghetsalarm som henger rundt hals d) Landbruk: Ku som melkes e) Finansielle tjenester: betalingsterminal kort f) Varetransport: Mann som bærer eske e.l. Drift av samfunnskritiske funksjoner Personer som får regelmessig hjelp av kommunen hjemme, de som bor på sykehjem, psykiatriske institusjoner eller tilsvarende kan være mer utsatt ved strømbrudd enn andre. I tillegg til tap av lys, varme og telefonforbindelse, så er de også avhengig av strøm til trygghetsalarm og nødvendig medisinsk utstyr. For disse gruppene kan et bortfall av strøm i verste fall føre til forverring av helsetilstanden. Dersom skoler, barnehager og SFO stenger vil det også gi mangel på arbeidskraft i viktige posisjoner som er nødvendige for å opprettholde et forsvarlig tilbud innen liv, helse og ulike kriseledelsesfunksjoner. Oppvarming og varme eller kjøling Fjernvarme og gass er viktige energikilder, men også disse anleggene trenger noe strøm for å fungere. Mange husholdninger har kun elektrisitet som varmekilde, og strømbrudd vinterstid vil derfor raskt føre til manglende oppvarming. For store datarom kan strømbrudd medføre overopp heting fordi kjøling ikke fungerer. a) Kommunikasjon: ser for meg f.eks en sentralborddame/mann med headset (bare hode og tlf og headset) b) Vann/avløp: Vannkrane med en dryppende dråpe c) Sykehjem o.l: Trygghetsalarm som henger rundt hals d) Landbruk: Ku som melkes e) Finansielle tjenester: betalingsterminal kort f) Varetransport: Mann som bærer eske e.l. Landbruksnæringen På Sør-Jæren er det mange og store gårdsbruk som driver husdyrhold. Uten reserveforsyning for strøm kan strømbrudd få konsekvenser for varme- og ventilasjonsregulering, melke- og fôringsmaskiner. Verdikjeden trenger også strøm til produksjon, nedkjøling og fryselager. Det anses som umulig å opprettholde ferskmatproduksjon ved langvarig strømbrudd. a) Kommunikasjon: ser for meg f.eks en sentralborddame/mann med headset (bare hode og tlf og headset) b) Vann/avløp: Vannkrane med en dryppende dråpe c) Sykehjem o.l: Trygghetsalarm som henger rundt hals d) Landbruk: Ku som melkes e) Finansielle tjenester: betalingsterminal kort f) Varetransport: Mann som bærer eske e.l. Finansielle tjenester Banktjenester som minibanker, skranketjenester og betalingsterminaler stopper opp ved strømbrudd. Det kan føre til at folk ikke får kjøpt nødvendige varer som for eksempel mat og drivstoff. Logistikk og varedistribusjon Bensinpumpene trenger strøm for å fungere. Så selv om det er drivstoff i regionen, så kan det være vanskelig å få fylt opp biler. Matvarekjedene merker et strømbrudd med en gang. Butikkene merker det først ved at betalingssystemene går ned. Kjøle- og frysevarer vil etter noen timer ikke lengre være salgsvarer. Uten strøm over noe lengre tid stopper også leveranse av brød, bakervarer og meieriprodukt. Grossistene (matlagre) rammes ved lengre strømbrudd om de ikke har egne nødstrømsaggregat. 22

23 Foto: Fredrik Ringe 23

24 I Norge har etterspørselen etter elbiler skutt i været. Vi er det landet som har flest elbiler per innbygger. De nyeste elbilene har større batterikapasitet og kan lades mye raskere, men det krever også større effekt. Foto: Elisabeth Tønnesen 24

25 Framtiden er elektrisk Det er en trend at vi går mot en verden med stadig flere gjenstander som krever strøm for å fungere. Samtidig er det også en ønsket politikk at samfunnet må bruke mer fornybar energi i framtiden for å få ned klimautslipp. I EUs framtidsstudie «Energy Roadmap 2050» blir det lagt vekt på at elektrisitet vil spille en mye viktigere rolle i framtiden enn den gjør i dag. For eksempel skal elektrisitet erstatte fossile drivstoff i transportsektoren. EU har anslått at 65 prosent av energien til personbiler og mindre nyttekjøretøy i framtiden vil komme fra strøm. I Norge har etterspørselen etter elbiler skutt i været. Vi er det landet som har flest elbiler per innbygger. De nyeste elbilene har større batterikapasitet og kan lades mye raskere, men det krever også større effekt. Det kan bli en stor belastning på strømnettet hvis mange elbiler hurtiglades med stort effektuttak samtidig og på et tidspunkt hvor belastningen i nettet allerede er stor. Framtidens strømnett må bygges slik at det tar hensyn til endringene som nå skjer innen transportsektoren. Det er ikke bare i transportsektoren at det skjer endringer. I boliger får vi også stadig flere gjenstander som bruker strøm og krever mer effekt i det øyeblikket de slås på. Selv om vi bygger energieffektive hus og bygninger, så vil befolkningsvekst og overgang til elektriske biler og stadig flere gjenstander med behov for strøm gjøre at det totale forbruket av strøm vil øke. 65 % av energien til personbiler og mindre nyttekjøretøy vil i framtiden komme fra strøm. 25

26 Muligheter for å spare strøm Mulighetene for å kunne redusere strømforbruket er teoretisk stort, men av ulike årsaker vil bare en begrenset andel la seg realisere på kort tid. En del tiltak er kostbare å gjennomføre, mens andre krever endret rammevilkår og omfattende tiltak som for eksempel endringer i eksisterende bygnings masse. De neste årene skal Lyse Elnett sette inn nye automatiske strømmålere i alle hus og virksomheter i regionen. I framtiden vil slike målere og tilhørende teknologi gjøre det mulig å styre strømforbruket bedre. Det gir også nettselskapet bedre oversikt over lastflyten i nettet og dermed mulighet til å drive nettet enda mer optimalt enn i dag. Den teknologiske utviklingen bidrar positivt ved at stadig flere produkter bruker mindre strøm, for eksempel TV og kjøleskap. På den andre siden får vi stadig flere energikrevende apparater og tekniske hjelpemidler som bruker strøm. Totalt bidrar dette til en økning i strømforbruket. Det er fortsatt kapasitet i gassnettet på Sør-Jæren som kan forsyne næringsbygg og offentlige bygg med energi. Men det er lite trolig at økt bruk av gass i vesentlig grad vil bidra til å redusere forventet økning i strømforbruket. Mulighet for en kraftig reduksjon i energiforbruk som monner godt innen er derfor begrenset. Det er også slik at tiltak som reduserer totalt energiforbruk gjennom året ikke nødvendigvis gir endring i det maksimale forbruket på den kaldeste dagen i året som strømnettet må dimensjoneres etter. Innsparing i kraftforbruk og effektuttak forventes ikke å bli så stort at det gjør en oppgradering av regionalnettet på Sør-Jæren overflødig. Strømnettet er gammelt, og det gir et stort behov for oppgradering uavhengig av veksten i strømforbruket. 26

27 2019 Alle hus og virksomheter i regionen får ny automatisk strømmåler innen Foto: Espen Mills 27

28 Mange hensyn å ta Det er mange forhold som legger føringer for hvordan regionalnettet kan forsterkes, og som vi må ta hensyn til i planleggingen videre. Eksisterende linjenett Dagens transformatorstasjoner med tilhørende distribusjonsnett. Overordnet strømnett (sentralnett) som transporterer strøm inn til Sør-Jæren. Arealplaner Eksisterende bolig- og næringsområder, landbruk, natur og friluftsliv osv. 28

29 29 Foto: Fredrik Ringe

30 Veien videre Arbeidet med å planlegge og bygge framtidens strømnett på Sør-Jæren er et omfattende prosjekt. Lyse Elnett ønsker en bred medvirkning, både fra det offentlige, grunneiere og andre private interessenter, slik at regionen får de beste og mest framtidsrettede plasseringene av linjetrasèer og transformatorstasjoner. I slutten av 2014 la Lyse Elnett fram en behovsrapport som viser behovet for en forsterkning og fornying av regionalnettet. Deretter starter arbeidet med å vurdere hvilke løsninger som kan være aktuelle for framtiden. Dette vil skje i dialog med berørte parter. I løpet av 2015 håper vi å ha fått en oversikt over hvilke muligheter som finnes og en overordnet vurdering av disse. Basert på en samlet vurdering vil de beste konseptene videreføres gjennom en formell konsesjonsprosess hvor Norges Vassdrags- og Energidirektorat, NVE, er ansvarlig myndighet. Konsesjonsprosessen gir anledning til medvirkning for berørte parter både gjennom offentlig høring av melding med forslag til utredningsprogram og i forbindelse konsesjonssøknad og tilhørende konsekvensutredning. Lyse Elnett vil aktivt informere om framdrift, prosess og muligheter for deltakelse til berørte parter. Vår hovedkanal for å formidle nyheter fra prosjektet vil være nettsiden Her vil vi informere om kommende aktiviteter og legge ut relevante dokumenter. 30

31 Foto: Fredrik Ringe Kartlegging av behov for oppgradering og vurdering av mulige konsepter Melding med forslag til utredningsprogram Offentlig høring av melding Fastsetting av utredningsprogram Konsesjonssøknad med konsekvensutredning Høring av søknad og konsekvensutredning Konsesjonsvedtak 31

32 Ivar Oftedal Design Etc. Illustrasjoner: Muskat design Du kan lese mer om prosjektet på nettsiden Kontaktpersoner: Foto: Fredrik Ringe Prosjektleder Beate Rønneberg Tlf: Grunneierkontakt Åge Emanuel Rovik Tlf:

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Nettplan Stor-Oslo Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Sentralnettet i Stor-Oslo må fornyes for å sikre trygg strømforsyning i fremtiden Gammelt nett og økt strømforbruk krever oppgradering til et mer

Detaljer

Strømsituasjonen kommende vinter

Strømsituasjonen kommende vinter Strømsituasjonen kommende vinter Fylkesberedskapsrådet 02.12.2014 Torbjørn Johnsen KDS Rogaland Lyse er organisert som et konsern med Lyse Energi AS som morselskap. Konsernet er organisert i tre forretningsområder:

Detaljer

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet Odd Henning Abrahamsen Kvalitetskriterier i regionalnettet Kort om Lyse Elnett Identifisere behovet for investeringer Bli enige om ønsket kvalitet på

Detaljer

På vei mot framtidens Jærnett

På vei mot framtidens Jærnett Lyse Elnett AS Vedlegg er ikke vedlagt da disse er underlagt taushetsplikt etter Bfk 6-2. Unntatt offentligheten etter offl 13 første ledd. Eies av Torbjørn Johnsen Dokumentreferanse edocs - Utarbeidet

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Nettplan Stor-Oslo. Fornyelse av kabelforbindelsene Smestad Sogn og Smestad transformatorstasjon

Nettplan Stor-Oslo. Fornyelse av kabelforbindelsene Smestad Sogn og Smestad transformatorstasjon Nettplan Stor-Oslo Fornyelse av kabelforbindelsene Smestad Sogn og Smestad transformatorstasjon Fornyelse av kabelforbindelene Smestad - Sogn og Smestad transformatorstasjon Hovedstrømnettet i Stor-Oslo

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Mulige effektutfordringer på forbrukssiden. Dag Spilde Energiavdelingen i NVE

Mulige effektutfordringer på forbrukssiden. Dag Spilde Energiavdelingen i NVE Mulige effektutfordringer på forbrukssiden Dag Spilde Energiavdelingen i NVE Flere nye effektrekorder siden år 2000 25 Effekt - time i året med høyest elbruk i sentralnettet Siste rekord 23. januar 2013

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13 Lokal energiutredning 2013 Østre Agder, 22/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Gunnar G. Løvås, konserndirektør Nettutvikling, Statnett Presentasjon i Polyteknisk forening 30. september 2010 2010 09 17-2 Vi trenger både nett og alternativene

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

Informasjon fra Statnett

Informasjon fra Statnett Informasjon fra Statnett Om ny ledning fra Fosen til Orkdal og/eller Surnadal. Desember 2009 Statnett planlegger en ny 420 kv kraftledning fra Storheia på Fosen og sørover til Orkdal og/eller til Trollheim

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

NOTAT Rafossen Kraftverk

NOTAT Rafossen Kraftverk NOTAT Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Per Øivind Grimsby Kopi til: Borgund Kåre Theodorsen, Agnar Firma Fork. Anmerkning Sira Kvina Kraftselskap Fra: Fitje Erlend Nettilknytning av Rafoss kraftverk Rafoss

Detaljer

Pålitelighet i kraftforsyningen

Pålitelighet i kraftforsyningen NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger

Detaljer

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Nå kommer vi og bytter din el-måler! Nå kommer vi og bytter din el-måler! 1 Hvorfor byttes el-måleren? 2 Hvordan skal det skje? 3 Hvem gjør det? 4 Vil 5 Hva du vite mer? vil skje videre? 1 Hvorfor byttes el-måleren? Vi bytter el-måleren for

Detaljer

Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut?

Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut? Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut? EU og elektrifisering av transportsektoren? Elbilmøte NVE 04.04.2014 Asbjørn Johnsen Utvikling og status pr. mars 2014 Utvikling framover

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

BEHOV- OG LØSNINGSRAPPORT. Hvordan skal vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm?

BEHOV- OG LØSNINGSRAPPORT. Hvordan skal vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm? BEHOV- OG LØSNINGSRAPPORT Hvordan skal vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm? Innhold Spørsmål og svar. Det er et betydelig behov for oppgradering og utbygging av strømnettet. 46 Fem forslag til løsning.

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Roger Steen Seksjon for beredskap NVE som beredskapsmyndighet Beredskapsmyndighet for hele energiforsyningen Påse at alle virksomhetene i energiforsyningen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Setesdal regionråd, 20/11-13

Lokal energiutredning 2013. Setesdal regionråd, 20/11-13 Lokal energiutredning 2013 Setesdal regionråd, 20/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme VELKOMMEN Nye målertyper Toveis kommunikasjon Kontroll av målere Varmepumper Varme styring elektrovarme Utstyr og installasjon HJEM KRAFT benytter kun godkjente elektrisitetsmålere. Målere etc. leveres

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer?

Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Økonomiske analyser / Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Torgeir Ericson og Bente Halvorsen Størrelsen på forventet forbruk

Detaljer

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012 rsk Energiforening F d t 10/10 2012 PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012 Med nett og ny produksjon skal landet bygges Torodd Jensen, NVE tje@nve.no Innhold Bakgrunn Status i konsesjonsbehandlingen

Detaljer

Vedlegg Oppdatering av investeringsplanen i hver region Utviklingen av nye sentralnettanlegg tar lang tid. Underveis i prosjektutviklingen legger Statnett stor vekt på å gi oppdatert informasjon om prosjektenes

Detaljer

Konsesjonssøknad. Ny transformatorstasjon i forbindelse med vindkraftutbygging i Bjerkreim kommune. Utarbeidet av Lyse Nett AS

Konsesjonssøknad. Ny transformatorstasjon i forbindelse med vindkraftutbygging i Bjerkreim kommune. Utarbeidet av Lyse Nett AS Konsesjonssøknad Ny transformatorstasjon i forbindelse med vindkraftutbygging i Bjerkreim kommune Utarbeidet av Lyse Nett AS 07.juli 2005 1 Generelle opplysninger... 3 1.1 Søknadens omfang... 3 1.2 Anleggets

Detaljer

Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge

Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge - Tiltak på kort og mellomlang sikt for å normalisere situasjonen Jazzgass 19. juli 2011, Molde Auke Lont, Konsernsjef Historisk utbyggingstakt og produksjon -

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Alternativer til nettinvesteringer i Oslo og Akershus

Alternativer til nettinvesteringer i Oslo og Akershus Alternativer til nettinvesteringer i Oslo og Akershus Trond Jensen, Statnett En studie fra Xrgia Agenda Hvilke tiltak er egnet? Forbruket i topplast Nett - investering Forbruker - tiltak Potensialer Kan

Detaljer

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss?

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1

Detaljer

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo»

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» Knut A. Mollestad, Statkraft WLN Windcluster Norway 15. mai 2014 Vindkraftsatsingen i Midt-Norge Krever omfattende nettutbygging

Detaljer

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Bioenergidagene 5 6. mai 2014 DISPOSISJON 1 minutt om Hafslund Nye investeringer Oljefri Økt bioenergimengde

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Skagerrak 4. IEEE PES Oslo, 12. november 2015

Skagerrak 4. IEEE PES Oslo, 12. november 2015 Skagerrak 4 IEEE PES Oslo, 12. november 2015 Hvorfor Skagerrak 4 Forsyningssikkerhet større utvekslingskapasitet mellom Norge og Danmark Klima Legge til rette for utvikling av fornybar kraft i Danmark

Detaljer

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING Oppdragsgiver Vestaksen Mjøndalen stadion AS 2012-11-30 STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Mjøndalen Stadion Regulering Vestaksen Eiendom AS Elektro_1_rev_2 Morten Hotvedt

Detaljer

Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13

Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13 Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13 Olav Moe (KrF) Leder samferdsel,- miljø og klimakomiteen Østfold Fylkeskommune Biogass - hva skjer på nasjonalt nivå? 2 Regjeringen vil: Bidra til utvikling

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Vinda Kraftverk Elektriske anlegg og overføringsledninger

Vinda Kraftverk Elektriske anlegg og overføringsledninger Skagerak Kraft AS Elektriske anlegg og overføringsledninger 2013-10-14 Oppdragsnr.: 5133526 J03 08.11.2013 Endelig rapport LFo/JSOLL SON LFo J02 15.10.2013 Endelig rapport LFo/JSOLL SON LFo A01 15.08.2013

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd. Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg

Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd. Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg 1 1 INNHOLD Overordnet hva gir gevinst? Hva bør man jobbe med? 2 2 HVA GIR GEVINST? Basics Lavest

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Sammentænkning, København, 12. september 2014 2 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem i Norge Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Statnett i nord. Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef

Statnett i nord. Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef Statnett i nord Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef Om Statnett o Ca 1200 ansatte o Hovedkontor i Nydalen o Regionkontor i Tr.heim, Bergen, Sunndalsøra og i Alta o Regionkontor

Detaljer

Vedlegg 2 Samfunnsøkonomisk analyse av Lyse-Stølaheia og alternative konsepter for å bedre strømforsyningen til Sør- Rogaland

Vedlegg 2 Samfunnsøkonomisk analyse av Lyse-Stølaheia og alternative konsepter for å bedre strømforsyningen til Sør- Rogaland Tilleggssøknad Lyse-Stølaheia Oktober 2014 Vedlegg 2 Samfunnsøkonomisk analyse av Lyse-Stølaheia og alternative konsepter for å bedre strømforsyningen til Sør- Rogaland Samfunnsøkonomisk analyse av Lyse-

Detaljer

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft internasjonalt

Detaljer

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon fylkeskommunal infrastruktur utarbeidet av Vestlandsforskning, SINTEF, Bjerknes centre for KS FoU. Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon S trømstans får store konsekvenser for stadig mer IT-avhengige

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

Svåheia vindkraftanlegg

Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindpark Innledning Dalane Vind AS ble etablert våren 2005 og eies av Agder Energi AS og Dalane energi IKS. Agder Energi eies av Statkraft Regional Holding AS og de 30 kommunene

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Implement konferanse november 2014 Martin Sigmundstad Prosjektleder Biogass Rogaland Utgangspunkt = Landbruk Rogaland har landets

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Policy for kabling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Policy for kabling Norges vassdrags- og energidirektorat Policy for kabling Plenumsmøte kraftsystemutredninger Seksjonssjef Tormod Eggan Norges vassdrags- og energidirektorat 1. april 2008 Disposisjon Kraftnettets utstrekning

Detaljer

Om samfunnsansvar og Lyse

Om samfunnsansvar og Lyse Om samfunnsansvar og Lyse Ivar Rusdal Styreleder, Lyse Energi AS Eierseminar i Agder Energi AS Hovden 27.10.09 Meny: 1. Hva er «samfunnsansvar»? 2. Formelle rammer: Nødvendige men ikke tilstrekkelige 3.

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Gammelt skal bli nytt De gamle kraftledningene. De aldrende mastene. De robuste stasjonene. Koblingene som har bundet landet sammen. De har tjent

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

Hydrogen i Norge frem mot 2040

Hydrogen i Norge frem mot 2040 Hydrogen i Norge frem mot 2040 Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Redigert: forklarende tekst lagt til her og der Et dagsaktuelt spørsmål for AS Norge: Hvordan

Detaljer

Elbilladning Muligheter og utfordringer

Elbilladning Muligheter og utfordringer Elbilladning Muligheter og utfordringer Seminar ELiSØR 29. og 30.10.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Innholdsplan 1. Agder Energi Nett tall 2. Effektkrevende apparater 3. Hva er svake nett 4. Elbilladning

Detaljer

Et rendyrket energikonsern

Et rendyrket energikonsern Et rendyrket energikonsern Hafslund foretok i 2011 endringer i organisasjonen slik at konsernet nå framstår som et mer rendyrket energikonsern enn tidligere, med fokus på fornybar energi og infrastruktur

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet NVE 14. april 2016 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. AEN tall 2. Hva er nettstyrke 3. Rutiner for dimensjonering av lavspentnett 4. Krav som

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13 Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en

Detaljer