KAN VI KJØPE OSS FRI? SIDE 8. Deltid og ekstravakt i 20 år 18 Norges første varslerombud 32 Skole bare for de rike 46 Sto opp mot fattigdom 54

Transkript

1 Forsidefoto: Erik M. Sundt < SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON KAN VI KJØPE OSS FRI? SIDE 8 For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 11 november 2007 Deltid og ekstravakt i 20 år 18 Norges første varslerombud 32 Skole bare for de rike 46 Sto opp mot fattigdom 54 >

2 INNHOLD > 8 TEMA: Det er alvor i lufta 14 Langt på vei i Fauske 18 Deltid og ekstravakter i 20 år 20 PORTRETTET: Klimakrigeren Lars Haltbrekken KONTOR OG ADMINISTRASJON 40 FOTOREPORTASJEN: Som vi sår, høster vi 46 Skole bare for de rike? 54 Sto opp mot fattigdom Foto: Greg Rødland Buick FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 36 FOKUS: Seksuell trakassering 38 Seksjonslederen 49 Debatt 52 KRONIKK: Trondheimsmodellen 56 Oss 58 Kryssord 59 Tegneserie og Petit 62 JOBBLIV: Henger i stroppene Lange dager Fører heldagsskolen til utjevning av sosiale forskjeller? Ikke nødvendigvis, viser erfaringer fra Frankrike. Professor Thomas Nordahl mener at vi bør tenke mer på skolens innhold før vi øker timetallet. 46 > Diskresjon, diskresjon, diskresjon Du kan aldri være forsiktig nok. Det var min første leksjon. Når en varsler snakker til meg, går jeg videre med saken under løfte om full diskresjon, sier Ove Tvedt i Kvinnherad, landets første kommunale varslerombud. 32 > Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon ISSN MILJØMERKET Trykksak ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon Sandra Lillebø sandra.lillebo@fagforbundet.no Telefon Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon Even Tømte even.tomte@fagforbundet.no Telefon Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Ingeborg Vigerust Rangul 2 < Fagbladet 11/2007

3 LEDER Foto: Erik M. Sundt Foto: Scanpix Lars Haltbrekken Lederen i Naturvernforbundet er ingen prektigpetter med verdens beste miljøsamvittighet. Men han gjør mer for miljøet enn de fleste av oss. 20 > TEMA Badar i luksus Den ekstreme veksten i privat rikdom i Noreg må samanliknast med eit ran. Dei siste ti åra har det vore ei dramatisk omfordeling av verdiar. Sidan 1997 har dei ti prosent rikaste teke frå alle andre og auka sin del av samfunnsinntektene med ufattelege 70 milliardar kroner årleg, og dei har no kontroll over ein tredel av samfunnsinntektene. Berre i 2005 hadde den rikaste tidelen ein realvekst i inntekta si på 30 prosent samanlikna med året før. Tala for den fattigaste tidelen var 1,2 prosent. Om vi nyttar inntektene i fjor som grunnlag, vil det ta eit heilt arbeidsliv før ein hjelpepleiar eller ein brannkonstabel samla har fått ei arbeidsinntekt på ti millionar kroner. For ein toppleier med gjennomsnittsløn tek det berre seks år. Då har vi ikkje rekna med aksjeopsjonar og andre frynsegode. «Borna til direktørane går ikkje lenger i same klasse som borna til vanlege folk.» Nå haster det Den ene skremselsrapporten etter den andre ramler ned på norske frokostbord gjennom eter og aviser. Hvordan kan Norge best bidra når verden skal reddes fra klimakrisen? 8 > LAYOUT Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2007: BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo Når nær nordmenn har fått ufattelege rikdommar mellom hendene, vert det særs synleg i samfunnet. Prangande villaer, hyttepalass, gigantiske fritidsbåtar, bilar i millionklassa og høgt champagneforbruk på dei hippaste resturantane utdjupar og syner den urettferdige ulikskapen. Borna til direktørane går ikkje lenger i same klasse som borna til vanlege folk. Dei kan velje dyre engelske privatskular. Dei satsar på private helsetenester, eldreomsorg og andre løysingar som berre dei har råd til. Trass i at regjeringa har gjennomført ein storstilt snuoperasjon sidan 2005, manglar det mykje pengar til dei offentlege tenestene. Det er for få tilsette i barnehagane, i eldreomsorga og i skulefridtidsordninga. Det er altfor dårlege fritidstilbod for ungdom, sjukehusa slit og kommunane manglar 3,5 milliardar kroner årleg for å vedlikehalde og setje i stand nedslitne skular, barnehagar, sjukeheimar og andre kommunale eigedomar. Sjølv med raudgrøn regjering i 2006 auka det private forbruket dobbelt så mykje som det offentlege. Skal det norske velferdssamfunnet bergast, må styresmaktene ta pengar frå dei rike. SV, Senterpartiet og nestleiaren i Arbeidarpartiet opnar for å gjere det gjennom å skjerpe skatten for dei rikaste og for middelklassa. Det er heilt naudsynt. Dei rike sin overdådige luksus er eit trugsmål mot heile samfunnssystemet. JOHNNY DAUGSTAD ANSV. REDAKTØR Fagbladet 11/2007 < 3

4 NYTT < TIL TV-AKSJONEN Fagforbundet bevilget kroner til årets tv-aksjon Sammen for barn. Årets aksjon er rettet mot barn berørt av hiv og aids verden over. Flere lokale fagforeninger bevilget også penger til aksjonen. < FÆRRE BLIR UFØRETRYGDET Fra 30. september i fjor til samme tid i år økte antallet som mottok uføreytelser med 5600 personer. Til sammen mottar personer uføreytelser, noe som er en økning på 1,7 prosent. Året før var imidlertid økningen 2,8 prosent. < KLP ØKER TRYKKET Samtidig som EU besluttet å innføre nye handelssanksjoner mot Burma, øker KLP trykket på selskaper som har størst risiko for å bli innblandet i korrupsjon eller brudd mot menneskerettigheter. Tidligere har KLP engasjert seg i selskaper som koples til grove brudd mot menneskerettigheter i Burma. < FORDELING AV ORDFØRERE Etter høstens kommunevalg har Arbeiderpartiet nå 181 ordførere, Senterpartiet 87, Høyre 77, Kristelig Folkeparti 25, Fremskrittspartiet 16, Venstre 13, Sosialistisk Venstreparti 6, Kystpartiet 2 og Rød Valgallianse 1 ordfører. I de 23 andre av landets 431 kommuner er det bygdelister og andre tverrpolitiske lister som vant ordføreren. < MER KRANGEL I DET OFFENTLIGE Fire av ti ansatte i offentlig sektor opplever konflikter mellom ansatte og ledelse, mens drøyt tre av ti opplever det samme i privat sektor, ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse. Ny støtte til kvikksølvsofrene Sluttrapporten om kvikksølvskader styrker tannhelsesekretærenes krav om yrkeserstatning. Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen fikk den siste rapporten fra professor Bjørn Hilt ved St. Olavs Hospital i Trondheim, uttalte han at kvikksølveksponering kan ha ført til senskader, og at det er svært viktig at de som har fått helseskader får de rettighetene de har krav på. Erstatning Mette Nord i Fagforbundets politiske ledelse er tilfreds med at statsråden uten forbehold er enig i at tannhelsepersonell som er blitt utsatt for skadelig kvikksølvdamp, skal få en rettmessig behandling. Det kan ikke herske tvil om at sluttrapporten gir grunnlag for at noen av våre medlemmer vil ha rett på yrkeserstatning, sier hun. Bare i Fagforbundet er det rundt 200 som vil søke yrkesskadeerstatning. Noen har allerede søkt, men sakene deres har ligget i Nav i påvente av rapporten fra St. Olav. Nå vil vi begynne å kjøre disse sakene, samtidig som vi også tar opp igjen tidligere saker der medlemmer ikke har fått medhold, sier Fagforbundets advokat Anne- Gry Rønning Aaby. Kleppa refser KS Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS og regjeringen krangler om hvor store kommunens utgifter blir neste år. Ifølge Kommunal Rapport har KS fått refs av kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa for å stille spørsmål ved Finansdepartementets tall. Kan saksøke staten I 1987 ønsket LO å senke grensen for tillatt kvikksølveksponering, men fikk ikke gjennomslag for sitt syn. Selv om yrkesskadeerstatning er den viktigste saken for tannhelsesekretærene, vil Fagforbundet også vurdere om staten eller arbeidsgiverne har et erstatningsansvar. Så langt har ingen tannhelsesekretærer fått erstatning: Nå er det viktig at myndighetene erkjenner sammenhengen mellom yrkesaktiviteten deres og helseskadene de har fått, slik at de Illustrasjonsfoto: colourbox.com slipper å slåss videre, sier advokat Rønning Aaby. Langvarig virkning Sluttrapporten konkluderer med at det kan være sammenheng mellom tidligere målte verdier for kvikksølv i urin og de helseskadene som tannhelsesekretærer beskriver at de har. Et overraskende funn er at de undersøkte, som arbeidet med kvikksølv for mer enn 20 år siden, fortsatt har større mengder kvikksølv i blodet enn normalt. Dette vil det bli forsket videre på. Tekst: PER FLAKSTAD KS har bedt Stastistisk sentralbyrå gjøre alternative beregninger av blant annet skattevekst og lønnsvekst neste år, beregninger som betyr større kommunale utgifter enn det statsbudsjettet legger opp til. Dette har irritert statsråden kraftig, og på landsstyremøtet i KS ga kommunalministeren uttrykk for nettopp det. Flere av landsstyrerepresentantene oppfattet refsen som utidig. Mens regjeringen mener det er nok penger til 2000 flere årsverk innen pleie og omsorg, melder kommuner om kutt og nye runder med effektivisering. ÅR 4 < Fagbladet 11/2007

5 NYTT Stopp Bauer-skolene Kunnskapsministeren burde fordømme og stoppe de kritikkverdige forholdene ved John Bauer-skolene, mener nestleder Gerd Kristiansen i Fagforbundet. Da Kleppa ble utnevnt som statsråd i kommunal- og regionaldepartementet for noen uker siden, uttalte hun at nettopp bolig skulle være en av hennes fremste prioriteringer i den nye jobben. Hun har lenge vært engasjert i kampen for bekjempelse av fattigdom, og håper dette vil merkes i regjeringens utforming av boligpolitikken. Folk skal merke at jeg lytter til de som har erfaring, og jeg håper at det skal merkes i statsbudsjettet for Forventninger Kommunal- og regionaldepartementet undertegnet nylig en boligpolitisk avtale med kommunenes interesseorganisasjon KS. Denne forplikter regjeringen blant annet til å stille med relevante tiltak i forhold til kommunene for at disse skal være i stand til å løse boligproblemene. Det er et dilemma at mange kommuner har få utleieboliger, og Vi har allerede et lovverk som forbyr private skoleeiere å ta ut profitt. Norske lover forbyr også korrupsjon. Men skolene omgår jo lovverket. Hva er det Bård Vegar Solhjell skal «se på» og «vurdere»? Han burde være soleklar, sier Gerd Kristiansen. Dette er bare enda et eksempel på hva som skjer når private aktører får lov til å bruke offentlige midler til å levere tjenester som burde komme alle til gode. Selv om det er forbudt å tjene penger på skoledrift, har et privat firma interesse av å drive slik virksomhet. Det burde ikke akkurat overraske noen at de prøver å tjene penger, sier nestlederen. Fagforbundet har lenge krevd at det blir forbud mot å ta ut profitt fra barnehagedrift på samme måte som det i dag allerede er forbudt fra å drive skoler. Eksempelet fra John Bauer-skolene tyder på at et lovforbud ikke er nok i seg selv, at det er så vanskelig for ungdom å etablere seg i egen bolig. Kleppa uttrykker også forventninger til den nye husbankloven, som departementet nå er i ferd med å utarbeide. Husbanken er vårt hovedredskap, både når det gjelder bostøtte, tilskudd til etablering, og startlån. Prøveprosjekt Kommunalministeren tror også at det ville vært en fordel om flere fikk startlån. Vi håper det skal skje ved innføring av delt risiko. Per i dag tar staten 25 prosent av risikoen ved sånne lån, mens kommunen tar 75 prosent. I januar vil vi starte et prøveprosjekt i 25 kommuner, hvor risikoen skal fordeles likt mellom understreker Gerd Kristiansen. I en serie reportasjer har NRK avdekket at ledelsen for den private skolekjeden har tjent millioner av kroner ved å kjøpe ulike tjenester fra leverandørselskaper de selv eier. Reportasjene bygger på regnskapstall som viser at John Bauerskolene i Oslo og Bergen siden startåret i 2005 har kjøpt tjenester fra eierselskapet John Bauer Norge og selskapet Skolekompaniet for minst 4,85 millioner kroner. Samtidig har friskolekjeden fått 54,7 millioner kroner i statsstøtte for de to første skoleårene. MW Vil ta grep om boligpolitikken Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa vil at det skal merkes på statsbudsjettet at det er hun som er ansvarlig for boligsektoren. stat og kommune, sier Kleppa. Hvilke boligpolitiske tiltak haster det mest med å få på plass? Det er to ting: Først å få prøvd ut om det blir økning i antall startlån når risikoen fordeles mellom stat og kommune. For det andre må vi få dekket de åpenbare hullene i bostøtten. Det ønsker vi å få på plass i statsbudsjettet for Tekst og foto: SANDRA LILLEBØ LO i Oslo varsler en landsomfattende aksjonsdag for AFP torsdag 22. november. Det blir demonstrasjon utenfor Stortinget med appeller og overrekkelse av krav til Stortingets Avviser ny ordning Skal LO støtte forslaget til ny yrkesskadeordning, må det legges inn dekning for belastningslidelser. LO krever også utredning om slitasjeskader. Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår nå at yrkesskadeytelsene i folketrygden oppheves, og at det opprettes en egen arbeidsskadeenhet som avgjør om det foreligger en yrkesskade eller yrkessykdom. Departementets forslag til forenkling tilfredsstiller ikke LO som underkjenner forslaget i sin høringsuttalelse. LO forutsetter at det allerede ved omleggingen legges inn dekning for belastningslidelser slik som i Danmark og Sverige. Det må også settes i gang en utredning om slitasjeskader som grunnlag for et lovforslag. LO kan ikke akseptere at forvaltningslovens strenge innsynsrett skal gjelde for en ny yrkesskadeordning. Videre er LO skeptisk til å la forsikringsselskapene få en sentral rolle i forberedende saksbehandling. Denne oppgaven bør ivaretas av trygdemyndighetene. I forslaget berøres ikke hvem som skal foreta utmålingen av erstatningen. LO mener det bør skje hos arbeidsskadeenheten. Departementet tror en omorganisering vil redusere skadelidtes behov for juridisk bistand. LO aksepterer derimot ikke at omleggingen gir innskrenkninger i skadelidtes rettssikkerhet. Tekst: NINA SANDÅS/LO-AKTUELT Landsomfattende AFP-aksjon arbeids- og sosialkomite. Leder av LO i Oslo, Kleiv Fiskvik, oppfordrer til mobilisering og at fagforeninger stiller med faner under markeringen i hovedstaden. HSN Fagbladet 11/2007 < 5

6 NYTT < NETTKVALITET Norge.no vil i høst kvalitetsvurdere nærmere 700 kommunale og statlige nettsteder. Målet er å bidra til utvikling og forbedring av offentlige nettsteder. Resultatene vil bli presentert den 30. november på konferansen Kvalitet på nett 2007, melder norge.no < FINN RIKTIG KONTOR Nettstedet skal gjøre det lettere for alle å finne fram til det riktige offentlige kontoret. På nettstedet er en oversikt over både lokale, fylkeskommunale og statlige etater, inkludert ambassader og domstoler. < NY GENERALSEKRETÆR Petter Eide (48) er ansatt som ny generalsekretær i Norsk Folkehjelp. Han er utdannet lærer og sosialantropolog, har vært politisk sekretær i SV, informasjonsrådgiver i blant annet Geelmuyden.Kiese, men er mest kjent som profilert generalsekretær i Amnesty International Norge. Vil selge en god butikk SKUFFET: Marit Sauge, leder i Bussarbeiderklubben i Oslo Sporveier. Sporveisbussene i Oslo har aldri tjent mer penger enn nå. Likevel foreslår det borgerlige byrådet i hovedstaden å selge dem. I budsjettforslaget for 2008 ber byrådet om fullmakt til å sette i gang en prosess der målet er å selge sporveisbussene og turbussene. Et slikt salg vil berøre omkring 1000 ansatte, skriver Dagsavisen. De ansatte har gitt alt for at selskapet skal lykkes. Og dette er takken vi får, sier Marit Sauge som er leder for bussarbeiderklubben i Oslo Sporveier til avisen. Sjokkert Leder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening (OSA), Rune Aasen, er sjokkert over byrådets forslag. Aldri har det gått så bra med de kommunale bussene. De har vunnet flere anbudsrunder i Oslo, og går i dag med et pent overskudd. Dette hadde ikke vært mulig uten innsatsen fra de ansatte, sier Aasen til Dagsavisen, og karakteriserer forslaget fra byrådet som en ren krigserklæring. Lykkes de med dette, skal det ikke mye fantasi til for å se at trikk og bane blir de neste salgsobjektene, mener han. Nødvendig Ifølge samferdselsbyråd i Oslo, Peter N. Myhre (Frp), er det nødvendig for kommunen å selge bussene nå: Vi har et bystyrevedtak å forholde oss til som sier at bussdriften i Oslo skal være konkurranseutsatt. Derfor synes vi det er ufordelaktig at kommunen eier et busselskap som deltar i anbudskonkurranser samtidig som vi bestemmer hvem som vinner anbudet, sier Myhre til Dagsavisen. Forslaget om å selge sporveisbussene skal behandles i bystyret i desember. Tekst og foto: PER FLAKSTAD < YRKES-VM 15. til 18. november deltar 836 yrkesutøvere under 23 år fra 46 land i en fire dagers knallhard konkurranse i Japan. WorldSkills (Yrkes-VM) arrangeres hvert annet år og flere nordmenn er blant deltakerne, blant annet medlemmer i Fagforbundet. Arrangørene venter tilskuere. < DEPPA AV KOLLEGER Personer som føler seg kronisk stresset på jobb, er mer utsatt for depresjon, viser en stor studie på over kanadiere. Av dem hadde fem prosent lidd av alvorlig depresjon det siste året, og mangel på sosial kollegial støtte var en betydelig risikofaktor for både menn og kvinner, melder dinside.no. Vil kriminalisere sexkjøp LO støtter forslaget fra Justisdepartementet om å kriminalisere sexkjøpere, men poengterer at en lov ikke må komme alene. Andre hjelpetiltak må komme samtidig. I sitt høringssvar understreker LO at en ny lov ikke må bli en sovepute i bekjempelsen av prostitusjon og menneskehandel. LO understreker at politiet, påtalemyndighetene og domstolene må bygge opp nødvendig kompetanse og ressurser til å kunne håndheve loven. De legger også vekt på at holdningsskapende arbeid må prioriteres, og at de som befinner seg i sexindustrien får tilstrekkelig hjelp til å komme seg ut. Hjelp til sikre oppholdssteder, tilbud om skolering og behandling er blant forslagene. I tillegg mener LO-sekretariatet at sexkjøpere bør motiveres og tilbys hjelp til å slutte å bruke prostituerte. Regjeringen har vedtatt etiske retningslinjer for statstjenestemenn, mot kjøp av og aksept av seksuelle tjenester. Forbudet gjelder på tjenestereise, både i Norge og i utlandet, også i vedkommendes fritid under oppdrag. Både LO, flere forbund og en rekke humanitære organisasjoner har vedtatt liknende etiske retningslinjer. Tekst: SISSEL M. RASMUSSEN Verdensrekord mot fattigdom 43,7 millioner mennesker i 127 land sto opp mot fattigdom 16. og 17. oktober. Dermed ble verdensrekorden fra i fjor grundig slått. I Norge var deltakerne på Fagforbundets fattigdomskonferanse og på forbundets tariffkonferanse i Vestfold med på den verdensomspennende markeringen som skal minne verdens mektige ledere om hvilke mål de vedtok ved tusenårsskiftet for snart åtte år siden. Du finner en fyldig omtale av forbundets fattigdomskonferanse lenger bak i bladet. PF 6 < Fagbladet 11/2007

7 JANS HJØRNE Vil ha rødgrønn vekst Martin Kolberg advarer mot forbruksveksten nå når klimaforverringen blir mer og mer synlig. Foto: Sissel M. Rasmussen Arbeiderpartiets sekretær mener økt skatt bør diskuteres, men understreker at regjeringen holder løftet om 2004-nivå ut stortingsperioden. Det er imidlertid rom for omfordeling, i og med at vi har milliarder mer å rutte med enn Bondevik-regjeringen. Kan skatt bli en vinnersak for den rødgrønne regjeringen ved neste korsvei? Det kan bli det hvis velgerne ser at pengene går til gode formål, sier Kolberg og presiserer: Skattepolitikken kan være ett virkemiddel for grønn økonomi. Partisekretæren legger til at det også er andre virkemidler som bedre organisering av velferdsstaten, sosial trygghet, lik tilgang til utdanning osv. Stille revolusjon Kolberg mener det trengs massive tiltak mot klimaforverringen: Vi må ha internasjonalt forpliktende avtaler, kvotesystem og økonomiske virkemidler nasjonalt. Vi må fordele kaka slik at det blir mindre energiforbruk. Vi snakker om en stille revolusjon i utviklingen av et nytt økonomisk system. Kolberg vil ha mer samfunnsstyring, men erkjenner at politikerne ikke har alle svarene i dag. Tekst: STIG H. CHRISTENSEN/LO-Aktuelt Kjører «gammel ordning» til april Helse Midt-Norge har bedt om at dagens ambulanseordning forlenges fram til 31. mars neste år. Bakgrunnen er bråket mellom de nye anbudsvinnerne og ambulansesjåførene i regionen. Det er kommet inn ti klager i til sammen14 av ambulanseområdene. De nye driverne hadde frist til 1. november med å melde tilbake til helseregionen. Fagforbundets leder, Jan Davidsen, krever at helseminister Sylvia Brustad setter en stopper for helseforetakenes konkurranseutsetting av ambulansetjenesten. Fram til nå har helsedepartementet ikke ønsket å kommentere konflikten i Midt-Norge eller andre steder. På direkte spørsmål fra Fagbladet svarer departementet at dette er regionenes og helseforetakenes ansvarsområde. PF Davidsen tar ikke gjenvalg Fagforbundets leder Jan Davidsen begynner å se slutten på sin lange faglige karriere. Våren 2009 stiller han ikke til gjenvalg. Det har han sagt ved tidligere korsveier, men denne gangen er det alvor. Nå er det behov for nye krefter, sier han til LO-Aktuelt, og mener det. Jan Davidsen har ledet LOs desidert største forbund siden 1993, og Fagforbundet siden etableringen i Les hele intervjuet på SYM Stolt av å være fagorganisert I løpet av det siste året har Fagforbundet fått 4595 nye medlemmer, og vi er nå medlemmer. Så mange har vi aldri vært før, og det er med stolthet vi presenterer tallene. Medlemsveksten skyldes at de tillitsvalgte har stått på i mange viktige saker. Først og fremst handler det om at gode tariffoppgjør med sosial profil er viktig for alle. Medlemmene vet at forbundet står på for heltidsstillinger, for offentlige tjenester av god kvalitet, for fattigdomsbekjempelse og for at den norske velferdsstaten skal være en realitet for alle. Fornøyde, dedikerte og dyktige medlemmer er en stor ressurs for forbundet. Blant de nye medlemmene er det mange ungdommer, forbundet har nå mer enn under 30 år. Ungdommen har stor innflytelse, og «Vi har er spennende samarbeid med Industri Energi om ren energi, for eksempel havvindmøller.» kommer til å sette sitt preg på organisasjonen i stadig sterkere grad. Det er viktig for Fagforbundet å danne allianser med nye miljøer og organisasjoner. Vi har alliansepartnere både i fagbevegelsen, i organisasjonslivet og i forskningsmiljøer. Vi har et nyttig og spennende samarbeid med LO-forbundet Industri Energi om framtidig produksjon av alternativ og ren energi, for eksempel havvindmøller. Vi har mange felles interesser, og er enige om at levedyktige kommuner må ha en levedyktig industri. Fagforbundet og Handel og Kontor har nylig undertegnet en avtale som regulerer hva som skal skje med medlemmene dersom arbeidsgiveren skifter tariffområde. Det legges opp til et utstrakt samarbeid om yrkesfaglig opplæring og tillitsvalgtskolering. For ca. et år siden ble forbundene som organiserer busssjåfører og arbeidsgiverne enige om en historisk bussbransjeavtale. En slik avtale fremmer ikke kun medlemmenes lønnsbetingelser, men gjør det også enklere å slå tilbake sosial dumping gjennom anbud og konkurranseutsetting. En annen alliansepartner er Utdanningsforbundet. Her jobbes det nå med en samarbeidsavtale om barnehager, SFO og skole. Disse eksemplene viser betydningen av en sterk fagbevegelse som kan ivareta arbeidstakernes interesser. Vi må bli flinkere til å synliggjøre innsatsen vår, slik at enda flere vil organisere seg, og slik at de som allerede er medlemmer blir stolte av å være fagorganisert. JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Fagbladet 11/2007 < 7

8 TEMA KLODE I KRISE Scenarier fra annonserte klimakatastrofer presser politikerne til handling. Men kan kloden reddes gjennom kvoter? DELTE UT MILJØSERTIFIKAT: Tidligere miljøvernminister Helen Bjørnøy roste barn og voksne i Langløkka barnehage for sitt miljøengasjement. 8 < Fagbladet 11/2007

9 KLODE I KRISE TEMA Det er alvor i lufta Norge skal betale andre land for å kutte utslippene av klimagasser. Men resultatet kan bli økte utslipp både i Norge og andre land. Tekst: EVEN TØMTE, SANDRA LILLEBØ og FRODE RØNNING Foto: JUNE WITZØE Det er litt krise på kloden vår akkurat nå. Det handler blant annet om at vi slipper ut veldig mye av noe som heter CO 2, sier Helen Bjørnøy. Barna i Langløkka barnehage lytter mer eller mindre oppmerksomt. Det er en spesiell dag i dag. Damen fra regjeringen har kommet på besøk for å lære av de små, som denne gangen har vært flinkere enn de store. Hastverk for kloden Langløkka barnehage i Nedre Eiker kan tjene som eksempel for resten av Norge. De dårlige klimanyhetene har gjort inntrykk. Dette handler om hvordan vi skal greie å opprettholde vår sivilisasjon, sier Rolf Bergersen. Han er ordfører i Nedre Eiker kommune, og en nokså nyfrelst klimaforkjemper. Langløkka barnehage er den første virksomheten i kommunen som blir miljøsertifisert. Innen utgangen av neste år skal alle deler av kommunen bli sertifisert i forhold til en rekke miljøkrav. Barna og de ansatte har allerede tenkt globalt og handlet lokalt. En barnehage bidrar ikke mye til den globale oppvarmingen, men det reduserte energiforbruket er et lite bidrag til å senke energiforbruket i Norge. På sju år har de kuttet strømforbruket fra til kwh, en reduksjon på 70 prosent! Men barnehagen er ikke i mål. Vi forventer en ytterligere nedgang på 15 prosent, sier hovedverneombud i Nedre Eiker, Tor Arne Bjørn. Denne nedgangen er en naturlig konsekvens av bevisstheten blant de ansatte. Bjørnøy mener dette prosjektet er et eksempel på hvordan kommunene kan gå foran i arbeidet mot klimaendringene. Ikke bare i vårt eget land, men over alt, uttaler hun. For det haster nå. Uten virkning? Norge er blant landene i verden som slipper ut mest klimagasser per innbygger. > Fagbladet 11/2007 < 9

10 TEMA KLODE I KRISE Foto: Scanpix FORURENSER: Dampen står høyt fra det kulldrevne Huaneng-kraftverket i ytterkanten av Beijing. Det enorme kraftverket genererer strøm til en tredel av byens befolkning. For å gå framtidsutsiktene i møte har statsminister Jens Stoltenberg erklært at Norge skal bli såkalt «karbonnøytralt» innen Det innebærer at Norges eksistens i verden ikke skal føre til at konsentrasjonen av klimagasser øker. Selv om man når dette målet, kommer nordmenn til å slippe klimagasser ut i lufta. Men i så fall skal vi betale folk i andre deler av verden for å redusere sine utslipp like mye som vi selv slipper ut. Dette er mulig gjennom noen sinnrike mekanismer som ble etablert med Kyoto-avtalen: Kvotehandel. Felles gjennomføring. Den såkalte «grønne utviklingsmekanismen», også kjent som CDM-kreditter. Selv om alt i dagligtale omtales som «kvoter», er det viktige forskjeller. Det første tiltaket, handel med kvoter, foregår bare mellom land som har forpliktet seg til utslippskutt (i-landene). Dette kan sammenliknes med rasjoneringen på varer under og etter andre verdenskrig, bortsett fra at man kjøper og selger rettigheter til utslipp i stedet for merker for smør, kjøtt og melk. Hvor mange kvoter som finnes i markedet er bestemt av myndighetene. Den grønne utviklingsmekanismen åpner for at Norge og andre i-land kan investere i energitiltak i fattigere land. Tanken er at Norge kan få godskrevet utslipp tilsvarende den antatte utslippsreduksjonen som følge av tiltaket. Hvis du synes dette høres innfløkt ut, har du rett. Et sentralt poeng er at ingen egentlig kan vite hva effekten av tiltakene ute er. Klimaeffekten av den grønne utviklingsmekanismen måles opp mot hva man tror utslippene ville vært uten for eksempel norsk støtte til mer effektiv energiproduksjon ute. I beste fall blir dette kvalifiserte gjetninger. De neste fem årene skal staten bruke 4,1 milliarder kroner på energiinvesteringer i utlandet, som kompensasjon for manglende kutt her hjemme. Det er grunn til å spørre hva pengene skal gå til. Forskning viser at mange av tiltakene i utlandet ikke gir så store kutt som en kan håpe på. Flere av tiltakene kan faktisk øke utslippene av klimagasser. Alle utslipp må fjernes Fram mot 2050 er vi nødt til å halvere verdens utslipp av klimagasser, mens energiforbruket er ventet å øke mellom tre og åtte ganger. Det er et enormt gap som må fylles med klimavennlig energi. Vi er på seminar hos Statistisk sentralbyrå. Forskningssjef Knut Alfsen snakker om karbonkreditter. En rettferdig fordeling av utslippene i verden, forklarer forskeren, innebærer at de rike landene må fjerne mellom tre firedeler og 85 prosent av sine utslipp, avhengig av hvilken beregningsmetode man bruker. Det betyr at vi like gjerne kan ha visjoner om å fjerne alle utslipp. Med andre ord: alt vi gjør i dag, skal vi prøve å gjøre uten utslipp. Det er utfordringen vi står overfor. Det er påtvingende at vi finner helt andre måter å gjøre allting på. Det betyr at vi må utvikle ny og klimavennlig teknologi, sier forskeren. Skal vi tro Alfsen, er det altså ingen muligheter for at vi skal klare dette uten teknologiutvikling. Da er det alfa og omega at muligheten til å gjennomføre tiltak utenlands ikke blir en sovepute. Norge kan i stor grad bidra ved å gjøre det lettere for andre å kutte, ved å gjøre kutt billigere og ved å være et foregangsland. Men vi har veldig dårlig tid, sier han. Forskeren har liten tro på at markedsmekanismene kan løse klimautfordringene. Markedet for utslippsreduksjoner er innrettet slik at det ikke stimulerer til investeringer i ny teknologi. Det er lite trolig at markedet i seg selv vil være i stand til å utløse nødvendige investeringer i teknologiutvikling fra private aktører. Kutt ble økning Frp-leder Siv Jensen er blant dem som er mest ivrig på at Norge skal betale andre land for å kutte utslippene av CO 2. Å late som om det betyr noe hva vi gjør i Norge, er bare tull og tøys, sa Jensen til VG i midten av mai. Hun vil heller bruke pengene på å rense kullkraft i Kina. 10 < Fagbladet 11/2007

11 KLODE I KRISE TEMA Foto: Scanpix Forskerne Solveig Glomsrød og Knut Einar Rosendahl ved Statistisk sentralbyrå har undersøkt et prosjekt for rensing av kull i Kina, og de har gjort skremmende funn. Prosjektet gjaldt rensing av råkull i Kina, som gjør kullet reinere og bedre egnet for forbrenning. Dette ga billigere transport og økt etterspørsel etter kull. Effekten ble økt kullforbruk, og enden på visa ble økte utslipp av CO 2, ikke reduserte. Energieffektivisering er et typisk eksempel på et tiltak i den grønne utviklingsmekanismen. Kullrenseprosjektet har ikke søkt om å bli godkjent innenfor den grønne utviklingsmekanismen, men kan ifølge forskerne oppfylle kriteriene for å bli godkjent. Rosendahl i Statistisk sentralbyrå mener også at utbygging av vindkraft i u-land gir en tvilsom klimaeffekt. Vindkrafta er i seg selv miljøvennlig, men vil den erstatte eksisterende kullkraftproduksjon? Bare delvis, mener Rosendahl. Han mener norske myndigheter bør investere i klimatiltak i u-land, men at kuttene ikke blir så store som en hadde håpet. Det kan være mulig å kompensere for usikkerheten ved norske investeringer i klimatiltak i u-land ved at myndighetene kunne kjøpe to tonn utslipp per tonn de ikke klarer å redusere her hjemme, uttaler Rosendahl. Han mener også vi må være kritiske til hvilke prosjekter det investeres i: Er vi sikre på at pengene vi bruker går til prosjekter som ellers ikke ville vært gjennomført? spør Rosendahl. Flere forskere mener det er problematisk hvis Norge skal få godskrevet kutt fra klimatiltak i u-land som - uansett ville blitt gjennomført med lokale midler. KLIMAVEKKER: Al Gores film «En ubehagelig sannhet» har sørget for miljøengasjement også i Nedre Eiker. Kutt i Norge I Langløkka barnehage spiser snart avtroppende miljøvernminister Helen Bjørnøy kake med barna. Fagbladet klemmer inn et spørsmål om usikkerheten knyttet til den grønne utviklingsmekanismen. Norge skal bare betale for kreditter som FN garanterer skal føre til utslippsreduksjoner, svarer Bjørnøy. Miljøvernministeren sier hun har full tillit til at FNs kontrollapparat fungerer som det skal. Besøket i Langløkka barnehage var for øvrig ett av de siste oppdragene Bjørnøy hadde som miljøvernminister. Skeptiske Det eneste partiet som har en uttalt skepsis til kvotehandel og den grønne utviklingsmekanismen (CDM), er Rødt/RV. Leder i Natur og Ungdom, Bård Lahn, sier til Fagbladet at det ikke er noe i vegen med CDM-tiltak i seg selv: Men det må komme i tillegg. Vi kan ikke tro at vi får med oss store utviklingsland på en avtale om utslippskutt hvis vi ikke viser at vi faktisk klarer å redusere våre egne utslipp. Det offentlig oppnevnte Lavutslippsutvalget leverte i fjor sine konklusjoner til regjeringen. De mente blant annet at det både er mulig, nødvendig og rimelig å redusere våre hjemlige utslipp med mellom 50 og 80 prosent. Mange av disse tiltakene baserer seg på eksisterende teknologi, men vil føre til dels omfattende endringer i det norske samfunnet. > «ALT VI GJØR I DAG, SKAL VI PRØVE Å GJØRE UTEN UTSLIPP.» Klimaforsker Knut Alfsen Fagbladet 11/2007 < 11

12 TEMA KLODE I KRISE «DETTE HANDLER OM HVORDAN VI SKAL GREIE Å OPPRETTHOLDE VÅR SIVILISASJON.» Ordfører Rolf Bergersen FESTDAG: Det vanket både kake og saft på de unge miljøvernerne da Helen Bjørnøy var på besøk. Den siste tiden har imidlertid regjeringen fått kritikk for ikke å følge opp anbefalingene. BI-professor Jørgen Randers, som ledet utvalget, sier til Aftenposten at bare én av elleve anbefalinger er blitt fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Handle lokalt? Hva skal Norges satse på? Skal kuttene i klimagassutslipp skje i Norge, eller skal vi forsøke oss på usikre prosjekter i u-land? USAs tidligere visepresident Al Gore har truffet mange hjemme med sin film «En ubehagelig sannhet», som handler om de dramatiske klimaendringene. Nedre Eiker-ordfører Bergersen var blant dem som ble vekket til et engasjement mot klimaendringene. Jeg har ikke jobbet så mye med miljøspørsmål, vedgår han. Vi har hatt en del Enøk-tiltak, men motivasjonen for det var først og fremst at vi skulle få mer penger i kommunekassa. Noen store tanker om at det betydde noe for miljøet, hadde vi ikke. Al Gores film gjorde at Bergersen også så miljøbetydningen av arbeidet de hadde satt i gang. Dermed begynte den berømte snøballen å rulle. Langløkka barnehage i Nedre Eiker har startet det nødvendige arbeidet for å spare energi og kutte utslipp. Men de store grepene ligger utenfor kommunepolitikernes hender. Natur og Ungdom-leder Bård Lahn synes det er fint at Norge betaler for kutt i utlandet, men er redd for at dette skal utsette kutt i Norge. Stoltenberg burde sagt at vi skal ha ett mål for hvor mye vi skal kutte utslippene i Norge, og et annet for hvor mye vi skal bruke på å støtte klimatiltak i andre deler av verden. Nå risikerer vi at det ene kommer i stedet for det andre, mener Lahn. Er det en motsetning mellom kutt i Norge og norsk støtte til energiprosjekter i utlandet? Det trenger ikke være en motsetning. Men idet man begynner å regne disse tingene direkte opp mot hverandre, kan det bli farlig, påpeker Lahn. Illustrator: ccolourbox.com PÅ LIVET LØS Jorda blir stadig varmere, og for mange mennesker er klimaendringene bokstavlig talt blitt et spørsmål om liv og død: Tidligere fruktbare områder kan bli ørken. Isen på Nordpolen kan smelte i løpet noen tiår. Grønlandsisen smelter mye saktere, men vil øke havstanden med mange meter. Økt vannstand kan ødelegge dyrkbare områder for flere hundre millioner mennesker. De første skansene mot de mest alvorlige effektene av klimaendringene kommer til å briste, advarer FNs klimapanel. Forskerne i panelet mener det er «svært usannsynlig» at verden vil klare å begrense temperaturøkningene til under to grader, slik både Norge og EU legger til grunn for sin klimapolitikk. Panelet er kjent for å være konservative og forsiktige i sine anslag, og utviklingen går på en rekke områder raskere enn de legger til grunn selv i sine mest pessimistiske prognoser: Utslippene er større, temperaturen øker raskere, polisen smelter og havet stiger raskere. 12 < Fagbladet 11/2007

13 I Sysslebäck finner dere hotellet som byr på noe for en hver smak. Vil dere kjenne vinteren på kroppen, er Långberget Sportshotell stedet dere leter etter. Her venter bakkene på de som liker slalåm, snowboard eller telemark. Hotellets restaurant byr for øvrig på en fantastisk utsikt over området. 1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom. Søndager Ankomst pristillegg 100,- pr person. per person i dobbeltrom Vinterferie for hele familien i storslått natur - det er Beitostølen! Alpinanlegget byr på slalåm, telemark, ski-lekeland og akebakke. Dere bor i hyggelige omgivelser ved foten av Jotunheimen, og fra hotellet har dere kort vei til skibakkene, butikkene og utelivet. Avstander: Oslo 222 km, Larvik 314 km. 1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn inntil 15 år halv pris i foreldres rom. søndag , tirsdag , søndager i perioden , fredag samt søndager i perioden Ankomst og pristillegg kr 400,- per person i dobbeltrom Rica Victoria Hotel, med røtter tilbake til 1872, ligger i Lillehammers populære gågate. Rundt Lillehammer finner dere noen av Norges flotteste skiområder, og ikke minst Vinterparken (13 km) - den eneste av sitt slag i Europa. Besøk Lillehammer Olympiapark (1 km), Norges Olympiske Museum og Lillehammer Kunstmuseum. Avstand: Oslo182 km. Foto: Terje Rakke/NTR 1 barn inntil 4 år gratis i foreldrenes seng inkl. frokost. per person i dobbeltrom Ekskl. miljøtillegg. Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris med forbehold om spesialtilbud. tast inn annonsekoden i tekstfeltet til venstre!

14 Langt på vei i Fauske IKKE I MÅL: Nav-leder i Fauske, Jan- Åke Storjord, vet at en del står igjen før prosjektet er i mål, men mener de har kommet et godt stykke på veg. Det er gått ett år siden Bjarne Håkon Hanssen åpnet det nye Nav-kontoret i Fauske med brask, bram og skyhøye forventninger. Hvordan har det gått? Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: THOR-WIGGO SKILLE «Om ett år skal folk i Fauske svare at tjenestene har blitt bedre. Brukerne skal oppleve å bli møtt på en god måte, enten de trenger jobb, sykepenger, fødselspenger eller har problemer med rusmisbruk.» Dette uttalte prosjektleder Jan-Åke Storjord til Fagbladet 2. oktober i fjor da Navs pilotkontor åpnet i Fauske. Nav-reformen er et av de største prosjektene i offentlig sektor i nyere tid. Den nye etaten, som sammenfatter den tidligere trygdeetaten, Aetat og kommunenes sosialtjenester, disponerer mer enn en tredel av statsbudsjettet. I tillegg bidrar kommunene med store summer over sine lokale budsjetter. Men Nav-reformens utfordringer ligger ikke bare i finansieringen. Samkjøringen mellom de tre ulike tjenestene, med ansatte fra tre ulike kulturer i statlig og kommunal sektor, har blitt sett på som en minst like viktig rundingsbøye før prosjektet kan sies å være i mål. Opplæring på direkten Arnfinn Hansen, som er avdelingsleder for mottaksenheten ved Nav Fauske, trekker fram nettopp sammensmeltingen av de tre kulturene som noe av det som har lykkes best. Det har gått veldig bra. Det er ingen som tenker på at noen av oss er statlig og andre er kommunalt ansatte. På det faglige feltet er det derimot litt som står igjen. Mye av opplæringen skjer jo også på direkten. Det tar tid, og slik må det også være. Gjør yrkesstoltheten at det er vanskelig å gi slipp på sin spesialitet? Jeg tror mange av oss synes det er greit å ha en forankring i et område vi kjenner spesielt godt. Det gjør oss 14 < Fagbladet 11/2007

15 FORNØYD: Ruben Emil Hansen er storfornøyd med det nye Nav-kontoret. Jeg kan ikke komme på noe som kan bli bedre, sier han. tryggere i jobben å vite at det er enkelte ting vi kan til fingerspissene. Men det har ikke noe med yrkesstolthet å gjøre, og jeg synes ikke det er problematisk at andre jobber med mitt spesialfelt. Det er mennesker vi skal ta oss av. Det er det som er viktigst for oss, det LETTERE LIV: Livet er enklere for MS-pasient Annika Hartvigsen når hun slipper å løpe fra et kontor til et annet for å få hjelp. er det vi hele tiden prøver å ha i fokus, slår Hansen fast. Finner opp kruttet Avdelingslederen er overbevist om at de fleste brukerne har fått et bedre tilbud. De fleste har ikke behov for veldig sammensatte tjenester de kommer fordi de leter etter jobb, eller fordi de har vært på sykehus og skal levere reiseregning. For dem er det omtrent som før. Men de som har veldig sammensatte behov, har helt klart fått et bedre tilbud. Vi har jo måttet finne opp kruttet gang på gang. Da pilotprosjektet startet opp, var det ikke lagt så mange føringer fra sentralt hold. Derfor måtte vi finne løsninger på egen hånd, for så å legge om rutiner igjen når føringene først kom. Men slik er det å være pilot, sier han. Lett å finne løsninger Uttalelsene bekreftes av Jan-Åke Storjord, som nå leder det ett år gamle Nav-kontoret. Vi har kommet langt, men det er fortsatt mye som skal på plass, sier < Fagbladet 11/2007 < 15

16 han når Fagbladet konfronterer ham med fjorårets uttalelser. Han sier at de foreløpig ikke har foretatt noen brukerundersøkelser som kan bekrefte at brukerne har fått et bedre tilbud, men at han har fått innspill som indikerer at mange merker forbedringer. Noen få har uttrykt misnøye. Det at alle tjenestene nå er under samme tak, gjør at vi lettere finner de gode løsningene. Utfordringen vi opplever som pilotkontor, er at vi kom tidlig inn i prosjektet, før alle retningslinjer fra sentralt hold var på plass. Vi har mange omstillinger å ta hensyn til, og må bruke mye ressurser på å lære opp de ansatte i nye arbeidsområder og datasystemer. Samtidig som vi gjør dette, skal vi fortsette å gi brukerne det tilbudet de har krav på. Storjord mener at de stort sett har fått god oppfølging fra Nav sentralt. Selvfølgelig kunne vi alltids ønsket oss mer ressurser, men i forhold til de eksisterende rammevilkårene synes jeg vi har en god kontakt. Roligere og åpnere resepsjon En av de største diskusjonene innad i staben da Nav-kontoret skulle åpne i Fauske i fjor, var om man skulle velge åpen løsning i resepsjonen. Ansatte som kom fra sosialkontoret, var svært skeptiske til denne løsningen, fordi de hadde erfaringer med enkelte brukere som kunne være brutale. Wenche Furumo var Lettere å hjelpe brukerne våre Det er blitt lettere å hjelpe folk fram i systemet, sier sosialkurator Renate Stene. All den nødvendige kompetansen er på huset. Det er utvilsomt en stor fordel. Tidligere var hun ansatt på sosialkontoret. Da Nav-kontoret åpnet, hadde hun derfor ikke erfaring med alle typer saker Nav skal håndtere, og det hender fortsatt at hun møter områder hun ikke har erfaring fra. en av dem som helst hadde sett at veggene ikke ble revet ned men nå har hun skiftet mening. Konfliktnivået har helt klart blitt dempet, sier hun. Nå er det mer åpent, man møter andre folk. Dessuten er det ingen som ser at du skal på sosialen. Oftest forsøker hun å innhente kompetansen selv, andre ganger i spesielt kompliserte saker sender hun brukeren videre til noen på huset som kjenner området bedre. Det er tunge fagområder og store lovverk vi skal håndtere. Å lære alt vi trenger innen alle de feltene er ikke gjort i en håndvending, sier sosialkurator Renate Stene. Varmepumper fra - din beste varmekilde! Reduser dine oppvarmingskostnader med inntil 70% Ring telefon For mer informasjon: logg deg inn på Vi gir deg det beste markedet har å by på: Trygg handel med 5-årig serviceavtale Effektive og stillegående varmepumper Moderne design med den nyeste teknologien Mer komfort og bedre økonomi Kvalitet og sikkerhet i alle ledd 16 < Fagbladet 11/2007

17 Nyheter: Oppdaterte artikler om politikk og samfunn, arbeidsliv og fagbevegelse. Kommentarer: Kronikker og meninger fra folk i og rundt fagbevegelsen. Kurs: Informasjon om aktuelle kurs fra Fagbladets annonsører. Tips oss: Hjelp oss å gjøre Fagbladet til et bedre blad! Fagartikler: Yrkesfaglig stoff tilpasset din seksjon av Fagforbundet - Helse og sosial, Kontor og administrasjon, Samferdsel og teknisk eller Kirke, kultur og oppvekst. Papir på nett: Siste og tidligere numre av Fagbladet i PDFformat. Temahefter: Bestill Fagbladets yrkesfaglige temahefter fra Fagforbundets nettbutikk, eller last dem ned i PDF-format. Fri Fagbevegelse: Fagbladet.no er blitt en seksjon av Frifagbevegelse.no LO-bladenes nettavis med stoff fra en rekke fagblader i LO-systemet. Velkommen til Fagbladet.no Fagbladet lanserer nye nettsider bedre og mer omfattende enn før En del av artiklene på Fagbladet.no vil du kjenne igjen fra papirutgaven av bladet. Men du vil også finne stoff skrevet eksklusivt for nettet, oppdaterte nyheter og relevante artikler fra andre LO-fagblader.

18 Deltid og ekstravakt En av vår tids viktigste likestillingspolitiske saker kan bli avgjort i en bygd innerst i Hardanger. Tekst og foto: SANDRA LILLEBØ Solen har ennå ikke kommet over de høye fjellene som omkranser den lille bygda Granvin. Ute er det høstkaldt og klart, og trafikkstøyen kan ikke sies å være påtrengende. Men midt i Hardangeridyllen, i kantina til sjukeheimen, pågår en rettssak som illustrerer et av vår tids viktigste likestillingspolitiske spørsmål. I vitneboksen sitter Sissel Varberg. Hun er 42 år, og har arbeidet i kommunen i 20 av disse. De siste fem årene har hun jobbet i snitt 85 prosent stilling, men til tross for dette er hennes faste stilling som pleieassistent på bare 26,5 prosent noe som ALVORLIG: Rettssaken i Granvin vil få store konsekvenser for arbeidshverdagen til Sissel Varberg (t.v.), Margrete Osa Hausnes og Inger Haugtun. 18 < Fagbladet 11/2007

19 i 20 år tilsvarer at hun jobber fast annenhver helg. I tillegg har hun et sykevikariat annenhver onsdag. Jeg trives i jobben, sier hun til retten i begynnelsen av partsforklaringen. Hun sier at hun setter pris på det gode miljøet og utfordringene arbeidet gir henne. Men disse 20 årene har også medført andre utfordringer, som hun gjerne kunne vært foruten. Som aleneforsørger for en gutt har inntektene fra ekstravaktene vært helt nødvendige for å få økonomien til å gå rundt. Da er det ekstra vanskelig å si nei når arbeidsgiveren ringer for å få henne til å steppe inn i siste sekund selv om det betyr at hun må hive seg rundt for å organisere barnevakt på like kort tid. Den teoretiske muligheten til å si nei er i praksis borte når man er avhengig av inntekten. Ufrivillig Det har egentlig ikke vært så veldig frivillig, sier hun. Man tar det man kan for å få full lønn. Å være ekstravakt betyr å jobbe når de andre ikke kan, eller vil. Derfor har Sissel Varberg aldri hatt høst- eller vinterferie sammen med sønnen. Varberg er ikke alene om å ha det slik. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå < TIL SAK FOR HELTID Fire ansatte ved Granvin sjukeheim har gått til sak mot kommunen for å få fast ansettelse på heltid. De fire har jobbet i kommunen i opp til tjue år. Tillitsvalgt i Granvin, Ingrid Sæbø, mener man kan forvente liknende saker hvis de fire kvinnene vinner fram. Det er ventet at behandlingen av saken kan ta tid, men det er uvisst når dommen vil foreligge. jobber nordmenn uønsket deltid, de fleste i omsorgsyrker. Mange av disse er deltidsarbeidende kun på papiret. For praksis kan se ganske annerledes ut, og det er derfor Varberg og hennes tre kolleger, Inger Haugtun, Margrete Osa Hausnes og Carina Thorstrøm, har gått til sak mot kommunen. De fire har jobbet i kommunen i mellom 13 og 20 år, og alle jobber langt mer enn det som er kontraktsfestet. Saken, som skal avgjøres i Hardanger tingrett, har blitt omtalt som en test på om arbeidsmiljølovens bestemmelser i forhold til fast ansettelse er god nok. Ikke så lett Tillitsvalgt på Granvin sjukeheim, Ingrid Sæbø, uttaler i sin vitneforklaring at det siden januar kun er tre dager hvor sjukeheimen ikke har brukt ekstravakter. Hva er problemet med å sette disse ansatte inn i faste vakter når man ser hvor stort behovet er, sier hun retorisk, og konkluderer selv: Dette er utnytting av deltidsansatte. Men hvor mye skal man kreve av en kommune med knapt 1000 innbyggere? Helse- og sosialleder i Granvin, Halvard Bjørgo, representerer kommunen i saken. I likhet med de ansatte poengterer han at dette ikke er noen bitter strid, men at man er uenige om sakens faktiske innhold. I sin partsforklaring sier han at kommunen alltid har gjort sitt beste for å gi flere en større stillingsbrøk når det har vært mulig. Men dette er som regel bare mulig når vi får flere stillingshjemler eller når noen går av med pensjon. Det skjer ikke så ofte i en så liten virksomhet. Rammene er ikke alltid som man ønsker, sier helse- og sosialarbeideren. Sikker på seier Arbeidsgivers plikt til å tilby fast ansettelse er fastslått i arbeidsmiljøloven i mye sterkere grad enn mange er klar over. Derfor er det vanskelig å forstå at vi ikke skal vinne denne saken, sier Fagforbundets advokat, Kjetil Edvardsen. Han mener Granvin kommune har et faktisk behov for de fire kvinnene på heltid. Er dette en prinsipiell sak? Nei, så lenge det er et tema som tidligere er behandlet i Høyesterett, kan man ikke si det rent juridisk sett. Men det er helt klart en sak som har stor betydning for mange. Prinsippspørsmål Edvardsen sier at man tidligere har vurdert liknende problemstillinger høyere opp i rettssystemet, men at det er enkelte særtrekk ved denne. Det er spesielt at disse fire kvinnene har vært ansatt på deltid i såpass lang tid. Det er også interessant at saken blir reist i en såpass liten kommune. Det vil gjøre det prinsipielle spørsmålet om hvem som skal ta risikoen for usikkerheten rundt behovet for arbeidskraft veldig tydelig. I alle mannsdominerte yrker synes det å være aksept for at det er arbeidsgiver som har risikoen, mens det i kvinneyrker er motsatt. Det er faktiske grunner relatert til kjønn som gjør situasjonen slik den er, fastslår Edvardsen. BESTEMT: Fagforbundets advokat, Kjetil Edvardsen, blir overrasket om de fire kvinnene ikke når fram i retten. Fagbladet 11/2007 < 19

20 PORTRETTET «Sivil ulydighet kan bidra til å utvikle demokratiet.»