Delta i debatten. Politimestere:

Transkript

1 Politimester under etterforskning Politimesteren var mistenkt for beruselse under tjeneste, men underlagt sjef varslet ikke Spesialenheten. side 6-7 Nye UP Tre år etter at UP flyttet fra Oslo til Stavern har de sluttet med trafikkontroller. Nå er det politikontroller som gjelder. side løssalg kr 45,- Nr 12 Politimestere: Delta i debatten Politidirektør Ingelin Killengreen mener landets politimestere må delta mer aktivt i lokale debatter knyttet til kriminalpolitikk. side 10-11

2 En finger med i spillet Det er et ytterst komplisert bilde som i dag møter norsk politi: Internasjonal kriminalitet, asylsøking og Schengen er bare stikkord for en virkelighet som stiller større krav til politiet enn noen gang tidligere. I kampen for å bevare kontrollen er SteriaFIT (Steria Fingerprint Image Transmission) et uvurderlig verktøy som daglig viser sine fordeler i praksis. Systemet er utviklet og produsert i Norge og optimalisert i et fruktbart samarbeid mellom Steria og norsk politi, spesielt Kripos. Norge var det første landet som tok systemet i bruk - allerede i I dag benyttes det av 23 europeiske land i det kontinuerlige arbeidet for å effektivisere operasjonene. SteriaFIT er et software-program for rask og sikker scanning og overføring av hånd- og fingeravtrykk, samt straffefoto. Det har bidratt til en dramatisk økning i antallet AFIS-søk med positiv identifikasjon, både nasjonalt og internasjonalt. SteriaFIT er bare ett av flere eksempler på hvordan politiet og Steria jobber sammen for et tryggere samfunn. Er du interessert i å finne ut mer, kan du gå inn på våre nettsider Hovedtjenester: it- og virksomhetsrådgivning, systemutvikling og integrasjon, drift og outsourcing. Løsningsområder: Arbeidsflyt og service management, betalingsløsninger, CRM, it-infrastruktur, it-strategi og kostnadsreduksjoner, kunde- og publikumskontakt, prosjektledelse, sikkerhet og PKI, virksomhetsportaler.

3 Jakter på nye vindmøller 28 Elisabeth Haga, Cathrine Sandvær og Einar Ingilæ ved Lebesby Lensmannskontor går sju kilometer to ganger i uka, opp bratte og glatte veier, med tungvest, for å forberede seg på eventuelle skarpe situasjoner. Innhold 8. Månedes gadgets 9. Nytt forbundsstyre 14. Lovforslag om politi-id 16. Det handler om menneskelig likeverd 20. Skal helseteste hele politi-skottland 28. Falsk trygghet for politistudenter 30. Jeg er ikke politiet 32. Følger miljøene på Furuset 46. Fagartikkel Faste sider 40. Debatt 48. Arne meinar 50. Politiets skjeve verden 12 Språkproblemer til besvær Politidirektoratets forslag om språktilpasning for minoritetselever møter motstand fra minoritetene. Finansieringen av nytt nødnett på plass Endelig kan justisminister Knut Storberget juble over at finansieringen av det nye digitale nødnettet for blålysetatene er i boks. Det kan nå signeres en nødnettskontrakt med Siemens. 22 Munter gjenganger Som den eneste i Norge har muntrasjonsrådet Bjarne Lilaas vært på alle landsmøter i regi av politifagforeningen siden august fylte han 80. Verdens raskeste politibil Det tyske tuning-firmaet BRABUS har laget en politibil ut av verdens raskeste sedan, Brabus CLS V12 Rocket S. Bare så synd at de sperret toppfarten på 350 km/t. d e s e m b e r t Politiforum t 3

4 Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel Fax Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil Journalist Thomas Berg Tel Mobil Markedskonsulent Trond Erik de Flon Tel Mobil Årsabonnement for Politiforum kr 450,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling Internettside Frister Innlevering av stoff til nummer sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Send din nye adresse: Design, produksjon INN AS Trykk JMS Mediasystem Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold 96. årgang Forside: Politimestere: Delta i debatten Foto: Trond Erik de Flon Den viktige varsler-rollen Politimester Kjell Ese i Sogn og Fjordane sendte sin avskjedssøknad til Justisdepartmentet 23. november, nær seks måneder etter at han ruset seg på alkohol under tjeneste. Den 16. november ble han gjort kjent med at Politiforum ville skrive om saken. En uke etterpå skrev han under på sin oppsigelse. Det synes åpenbart at Ese ikke ville ha trukket seg hvis det ikke var for at hans undergitte hadde brakt saken ut av politihuset og til Spesialenheten for politisaker. Umiddelbart etter den famøse hendelsen i mai, satte Ese i gang det som kan se ut som en dekkoperasjon. Press ble lagt på involverte tjenestemenn. De skulle glemme saken. Verken Ese, eller undergitt politistasjonssjef i Florø, eller administrasjonssjefen tok noe som helst initiativ til å varsle Spesialenheten som de skulle. Det måtte en mer rakrygget tjenestemann til for å gjøre det, da lederne sviktet. Når Ese i sin pressemelding skriver at saken er etterforsket av Spesialenheten, glemmer han å informere om at det ikke var han selv eller hans nærmeste sjefer som varslet. I sin pressemelding skriver Ese at: Ingen har lidd overlast som følgje av denne hendinga. Det er positivt feil, og det vet Ese. Eks-politimester Kjell Ese må skjønne at varslingen vil være en voldsom belastning for involverte tjenestemenn. Det er ingen tvil om at det er en belastning å stå opp mot en så stor autoritet som en politimester det lokale symbolet på rett og galt. Prisen for å stå opp mot en sjef som gjør galt kan være høy hvis varslingen ikke blir tatt hensyn til. Karrieren og anseelsen vil knuses. Å hevde at ingen har lidd overlast blir derfor helt feil. Og det er en hån mot det viktige Akan-arbeidet, når Ese forklarer at han brukte alkoholrus for å få sove etter en USAtur. Det er stikk i strid med det som kampanjen mot alkohol i arbeidslivet ber om. Det handler om politiets tillit. Rollen som varsler er til en viss grad regulert av både politiinstruks og påtaleinstruks, man har en plikt til å varsle om straffbare forhold. Den eller de som varslet, fortjener all mulig støtte og anerkjennelse fra kolleger og eget politidistrikt. Og fra politidirektør Ingelin Killengreen. Det er nettopp slike politifolk politiet trenger: Politifolk som sørger for at tilliten til politiet opprettholdes. Når enkeltpersoner trår feil, og gjør ulovlige handlinger, vil det påføre innbyggernes tillit til politiet enormt skade hvis dette blir forsøkt holdt skjult. Lederforumet i Sogn og Fjordane politidistrikt skrev følgende pressemelding: lederforum og de ansattes hovedtillitsvalgte beklager sterkt at Kjell Ese har valgt å søke avskjed..ese har tatt ansvar og satt politidistriktets interesser foran sine egne. Ese har alltid fremstått med stor integritet og redelighet, og har derfor vunnet stor respekt Dette kan kun leses som et rent støtteskrift til fordel for en politimester som ikke har opptrådt med integritet og rederlighet, jf dekkoperasjonen. Og muligens som et forsvarsskrift for det som nå må komme et fokus på manglende varsling. Jeg finner det beklagelig at lederforum og lokalt tillitsvalgte sterkt beklager Ese s avgang. Etter mitt syn burde lederforumet og lokalt tillitsvalgte kun tatt Ese s beslutning til etterretning, og heller rettet fokus og støtte mot de hederlige tjenestemennene som faktisk handlet med stor integritet og redelighet. De som i denne saken ivaretok politiets integritet. ISSN: t Politiforum t d e s e m b e r

5

6 etikk under press Politimester under Under en konkret mistanke til beruset politimester under jourvakt, unnlot en lokal politisjef å iverksette varsling av Spesialenheten. Viktige spor ble ikke sikret. Det var under vårens lønnsoppgjør at politijuristene streiket, og politimester Kjell Ese i Sogn og Fjordane politidistrikt tok jourvakten for juristen som var tatt ut i streik. Natt til 27. mai oppstod det en situasjon hvor to polititjenestemenn ute i patrulje hadde behov for å konferere om hvilken lovparagraf som kunne brukes for å fjerne en person som forstyrret offentlig ro og orden. Operasjonssentralen satte telefonen fra patruljen over til den vakthavende politimesteren. Ese gav patruljen inntrykk av å være overstadig beruset. Dette inntrykket formidlet de umiddelbart til operasjonssentralen. Operasjonslederen ringte selv politimesteren for å sjekke ut påstanden, og fikk det samme inntrykket etter å ha snakket med ham. Operasjonslederen konkluderte med at politiet lokalt ikke kunne forholde seg til politimesterens avgjørelser denne natten. Dette utviklet seg til en kjedelig situasjon, og operasjonslederen ringte derfor straks til sin overordnede som har stilling som politistasjonssjef i Florø, og orienterte om situasjonen. Han var bare mindre interessert i politimesterens situasjon, men forsøkte gjentatte ganger å flytte fokus vekk fra politimesteren. På konkret spørsmål fra operasjonslederen om hva de nå skulle gjøre, svarte stasjonssjefen: skriv i journalen at vi ikke får innhentet samtykke. Men operasjonslederen visste at dette ikke var riktig, vedkommende mistenkte Ese for å være overstadig beruset. Dette faktum ble aldri bestridt av politistasjonssjefen, som ikke tok utfordringen med spørsmålet fra operasjonslederen: hvem varsler vi nå?. I stedet svarte politistasjonssjefen: hvis det skjer noe alvorlig i natt, ringer du streikende politijurist. Så får den henvendelsen være en dispensasjonssøknad fra streiken. Samtalen ble avsluttet, og mistanken til at politimesteren var overstadig beruset på vakt hjemme ble ikke fulgt opp av politiet ved politistasjonssjefen. Påfølgende mandag ble operasjonslederen innkalt til møte med Ese. Politimesteren berørte hendelsen helgen i forveien, og sa noe slikt som: Du må ikke tro jeg var beruset Har du tråkket i salaten, stå for all del stille under vakten. Og politistasjonssjefen påla deretter operasjonslederen å skrive rapport om forholdet som måtte være klar neste dag 30.5, innen kl 1200, fordi den skulle sendes til Politidirektoratet Administrasjonssjefen tar affære I løpet av påfølgende uke ble de to tjenestemennene fra patruljen innkalt til møte ute på eget lensmannskontor. Administrasjonssjef Elling Krogen iscenesetter et møte hvor han selv, politistasjonssjefen, og lensmannen er tilstede med de to tjenestemennene. Politiforum har forsøkt å få en kommentar fra Krogen for å finne hensikten med dette møtet. Men han ønsker ikke å kommentere saken til Politiforum, fordi: saken er under etterforskning. Implisitt betyr dette at tema for møtet var mistanken om politimesterens beruselse. Flere stiller spørsmål ved grunnen til administrasjonssjefens initiativ i en straffesak. Som kjent ligger administrasjonssjefers ansvar langt unna straffesaker. Dette møtet skjedde første fredag etter hendelsen som skjedde natt til en lørdag, og ennå hadde politiet ikke varslet Spesialenheten for politisaker om mistanken de hadde. Hans Geelmuyden, PR-rådgiver Politistasjonssjefen rører det til I løpet av uka forsøker også politistasjonssjefen å innkalle de to operasjonslederne som var på vakt den famøse natten. En av operasjonslederne spør om tema for møtet, og får til svar: Det gjelder saken fra forrige lørdag. Vi har vært på lensmannskontoret. Politimesteren har bedt meg og administrasjonssjefen om å ordne opp. Vi skal glemme hele saken. Da forstår en av de involverte operasjonslederne at saken er på ville veier. Og etter å ha konferert med personer han stoler på, varsler operasjonslederen av eget initiativ Spesialenheten om den etablerte mistanken mot politimesteren. Det var da gått seks dager siden hendelsen. Politiforum kjenner til at Spesialenheten gjennomførte sin etterforskning, og at saken 30.november foreligger hos riksadvokaten. Spesialenheten har selv ikke kompetanse til å ta ut tiltale mot en embetsmann. Hos riksadvokaten bekrefter statsadvokat Øydegarden at de har saken til påtalemessig avgjørelse, og at den undergis ordinær behandling. En påtalemessig avgjørelse er ventet om noen uker (fra midten av november). Bevismessig er det klart at Spesialenhetens etterforskning var på etterskudd fra dag èn fordi de ble varslet seks dager etter hendelsen. Grunnlaget for å hevde at politimesteren var beruset var to-tre telefonsamtaler gjennomført av to tjenestemenn ute i politibil, og to operasjonsledere. Ingen blodprøve var sikret. Mur av taushet Politimesteren ønsket selv ikke å kommentere saken. Men administrasjonssjefen sendte på vegne av politimesteren følgende kommentar: 6 t Politiforum t d e s e m b e r

7 etterforsking Illustrasjonsfoto: Bjørn Høiland Kristensen Politimester Kjell Ese er under etterforskning i denne saken, og kan derfor ikke svare på spørsmålene fra Politiforum. For politidistriktet ønsker jeg likevel å gi følgende kommentar: Den omtalte saken er fortsatt under etterforskning. Inntil en avgjørelse foreligger, vil det derfor ikke være mulig å gå inn i sakens realiteter. Spørsmålsstillingene i mottatt epost tyder i tillegg på at kjennskap til saken er noe uklar fra Politiforums side. Så snart saken har fått en avgjørelse, ser vi frem til å kommentere de faktiske forhold. Heller ikke politistasjonssjefen var spesielt meddelsom overfor Politiforum. Han ønsket ikke å kommentere saken, og han ønsket heller ikke å benytte seg av tilsvarsretten selv om han var kjent med at Politiforum ville trykke en sterkt kritisk artikkel om hans rolle. Ta vare på varslerne I mange sammenhenger blir politiet beskyldt for å ha en kultur som verner og dekker over hverandre. Derfor er det viktig å dyrke en kultur der ansatte blir oppfordret til å ta opp kritikkverdige forhold. Det skal frem i lyset. Jeg mener at de som varsler gjør en viktig jobb. Jeg tar det som bevis for en god etisk standard når de tar opp vanskelige ting som de vet vil bli vanskelig for seg selv, sier forbundsleder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund Pressemeldingen som Lederforumet og tillitsvalgte inneholdt støtte til Ese. Burde de ikke heller ha kommet med en støtteerklæring til de som tok byrden med å varsle? Det er fullt mulig å gjøre begge deler. Å ta menneskelige hensyn er viktig uten at man samtidig stiller seg bak den kritikkverdige handlingen. Samtidig må man være veldig tydelig på støtten til varsleren rundt det etiske og moralske viktige som er gjort. Det må ikke komme i bakgrunnen, sier Johannessen. redaktor@pf.no Regelverket er klart n Påtaleinstruksen Anmeldelse og mistanke Anmeldelse av en straffbar handling begått i tjenesten av en ansatt i politiet eller påtalemyndigheten skjer til Spesialenheten, eller til politiet eller påtalemyndigheten. Spesialenheten skal straks varsles om anmeldelsen. n Politiinstruksen 6-3. Politimannens plikter: 6-3. Kollegiale forhold. Rapporteringsplikt. Enhver politimann skal gjennom sin tjenesteutførelse og i personlige forhold til andre politimenn opptre slik at han fremmer den etiske standard og den faglige dyktighet både hos den enkelte og i etaten som sådan. Den enkelte politimann skal også yte sitt bidrag til at det indre samarbeid blir så godt som mulig, og ellers så åpent som tjenesten tillater. Dersom en politimann kommer til kunnskap om at en annen politimann har begått en ulovlig handling i tjenesten, skal han uten opphold melde dette til sin foresatte. d e s e m b e r t Politiforum t

8 notiser gadgets efrat.gommeh.industrial.design NOT Er du lei av at noen har rappet favorittkoppen min når du kommer på jobb en mandag morgen? Ingenting kan ødelegge en morgen mer enn å finne kaffekoppen sin stående møkkete og grisete nederst i oppvaskkummen, selv om du brukte tid og krefter dagen i forveien på å forsøke å skjule den bak en krydderplante i skapet. Nå trenger du ikke fortvile lenger. Løsningen er, nærmest selvsagt, en Kaffekopp med lås, melder dingz.no. Lockup Cup er et kaffekrus med et lite hull på bunnen. For å tette hullet må du bruke en nøkkel som bare du har tilgang til. På denne måten får koppen din stå i fred for tankeløse kollegaer som ikke forstår betydningen av å ha sin egen private kaffekopp. Men du skal ikke se bort i fra at en veldig morgentrøtt person, kanskje sjefen, overser hullet i koppen, og ender opp med å grise kaffe utover hele kontorlokalet. Da hadde latteren garantert stått i taket. Når du trodde du hadde sett alt Nå til dags kan man kjøpe alt. Det finnes automatiske epleskrellere, gjennomsiktige kjøleskap og nå altså lamper med våpendesign. Dette er en godt eksempel på at folk har for mye penger mellom hendene. For hvem trenger vel en Kalashnikov med lysbryter? Eller en lampepistol på nattbordet? Med tanke på at de koster henholdsvis 8200 og 4800 kroner, blir nok dette en julegaveslager Nintendo verdig. For hva er vel bedre enn å komme hjem fra jobb og spise middag sammen med en lysende AK 47, akkompagnert med Bin Laden på nyhetene? For så å legge seg om kvelden, og det siste du gjorde var å lete etter lysbryteren på en pistol. Politiforums dom: Kjøp heller en vanlig lampe, så slipper du å engste deg for vådeskudd under middagen. Fikk Hederstegn Nina Schjelderup (bildet) og Modolf Haraldseid fikk Politiets Fellesforbunds hederstegn under landsmøtet i november. Schjelderup fikk sitt hederstegn i for lang og god innsats for politisivile på lokalt og sentralt nivå siden Hun har vært leder for sivilutvalget og valgt som forbundsstyremedlem siden Modolf Haraldseid fikk hederstegnet for innsats som lokallagsleder og forbundstyremedlem, og også som vikarierende forhandlingssjef. Han har vært engasjert i tillitsmannsarbeid på sentralt nivå siden 1993, både i tidligere Lensmannsetatens landslag, og senere Politiets Fellesforbund. Han har vært valgt til PF s forbundsstyre siden fusjonen i I tillegg var han den første leder for Politiforums bladstyre. Mer ferie til seniorene Fornyings- og administrasjonsdepartementet gjør grep for å holde de eldre lengre i arbeid. Virkemiddelet er mer fritid. Hensikten med å beholde de eldre lengre i arbeidslivet er at arbeidsgiver og kollegaer kan gjøre nytte av deres erfaringskompetanse, samt å bidra til å dekke et stadig økende behov for arbeidskraft. Nasjonalt betyr dette 2 ekstra fridager i året for de som har fylt 62 år. De som har fylt 65 år får 5 ekstra fridager pr kalenderår. I tillegg kan arbeidsgiver lokalt etablere ordninger, etter avtale med de tillitsvalgte, med inntil fire dager fri for arbeidstakere som har fylt 62 år, og inntil 7 dager fri for de over 65 år. Den nye ordningen gjelder i sin helhet fra og med t Politiforum t d e s e m b e r

9 landsmøtet Nytt forbundsstyre Arne Johannessen ble igjen valgt som leder av Politiets Fellesforbund. Ingen stilte som motkanditat, og han ble valgt av en enstemmig sal. En tydelig rørt og stolt Arne Johannessen takket for tilliten og lover et fortsatt høyt tempo i PF. Annie Sandersen Skotaam (44) fra Telemark pd ble enstemmig gjenvalgt som nestleder i forbundsstyret. Følgende ble valgt inn i forbundsstyret som styremedlemmer: Sigve Bolstad (41), fra Oslo Bjørn Enge (54), fra Sør-Trøndelag Elisabeth Arnesen (38), fra Troms Bente Elisabeth Bugge (37), fra Oslo Ingjerd Kagnes (40), fra Hedmark Jan Martin Skulstad (50), Hordaland Ernst Olav Lunde (45), Agder Kjell Fagerlid (57), Asker & Bærum Merethe Kvaal Martinsen (39), Vestfold Runar Arnesen (44), Østfold Gry Mossikuset (44), Østfold Politiforum ønsker alle gjen- og nyvalgte lykke til som styremedlemmer i forbundsstyret. Nytt forbundsstyre: Bak fra venstre: Kjell Fagerlid, Merethe Kvaal Martinsen, Elisabeth Arnesen, Runar Arnesen, Sigve Bolstad, Ernst Olav Lunde, Annie Sandersen Skotaam, Bjørn Enge. Foran fra venstre: Jan Martin Skulstad, Gry Mossikuset, Arne Johannessen, Bente Elisabeth Bugge og Ingjerd Kagnes. Foto: Nina Tranø Leth-Olsenvet Mer enn har søkt jobb hos våre 11 kunder i politiet og 600 ansatte bruker idag WebCruiter som støtte i sine rekrutteringsprosesser. Vi ønsker gamle og nye politikunder og jobbsøkere via politijobb.no en riktig god jul og et godt nytt år! nettbaserte rekrutteringsløsninger for offentlig sektor d e s e m b e r t Politiforum t 9

10 Politim i Politidirektør Ingelin Killengreen ønsker å få politiet mer på banen i lokal kriminalpolitikk, og ber nå politimestrene sterkere enn i dag mene noe i samfunnslivet lokalt. Foto: Nina Tranø Leth-Olsen Ikke ny linje fra Killengreen Jeg opplever ikke Killengreens uttalelser som en ny linje. Jeg tror heller hun av og til kan være noe oppgitt over at vi har så mange svært tilbakeholdne politimestere her i landet. I mine mange år som politimester har jeg aldri opplevd eller hørt at vi ikke skulle delta i den offentlige debatt. Imidlertid er det et faktum at de færreste uttaler seg til media om kriminalpolitiske spørsmål, mest sannsynlig av frykt for kritikk eller politisk misbilligelse. Det tryggeste er å være politisk korrekt. Og jeg er forøvrig aldri blitt refset av politidirektøren for noe jeg har sagt offentlig, sier politimester Truls Fyhn (bildet) i Troms politidistrikt i en kommentar til politidirektør Killengreen utspill på PF s landsmøte. 10 t Politiforum t d e s e m b e r

11 kriminalpolitikk estrene må delta samfunnsdebatten AV Ole Martin Mortvedt Det var under landsmøtet som Politiets Fellesforbund arrangerte i slutten av november at politidirektør Ingelin Killengreen kom med det som mange oppfatter som en ny retning fra politidirektøren. Jeg oppfordrer politimestrene til å mene noe i den offentlige debatt, sa hun til landsmøtet. Ute i politiet har oppfatningen vært at politimestere mer eller mindre har hatt munnkurv til å mene noe annet enn det som har vært politisk korrekt. Og det har vært et inntrykk av at det har vært noen helt få politimestere som har vært skarpe deltagere i samfunnsdebatten. Mange politikere gir klart uttrykk for et ønske om at politimestrene og ikke minst politidirektøren skal delta i debatt om faglige spørsmål, men det vil neppe bli bare positivt mottatt om jeg som politidirektør kritiserer regjeringens politiske prioriteringer. Slike diskusjoner skal tas internt, og når statsråden har tatt sin avgjørelse skal man lojalt støtte den. Det går klare grenser her og det var for eksempel ikke bare positive reaksjoner på at jeg i 2004 ga uttrykk for at ressurssituasjonen i politiet var på grensen til det forsvarlige, sier Killengreen. På landsmøtet ga Killengreen utrykk for at det var en stor utfordring for politiet at politikerne ofte styres av øyeblikkets medieoppslag, og iverksetter forskjellige tiltak og oppfølginger uten nødvendig langsiktighet og forankring i organisasjonen. Hun forsto politikernes dilemma de blir avkrevd svar av media og publikum. Resultatet er mange gode øyeblikkstiltak og prioritetsendringer, som stjeler ressurser og ødelegger for det langsiktige og gode politiarbeid. Stortinget har ikke interesse for å vite hva politidirektøren mener. Jeg synes ikke det er riktig at Arne Johannessen er den eneste som får mene noe om politiet, sa Killengreen med et smil. Undertonen var likevel ikke til å ta feil av. Dilemma som oppstår når politikerne prioriterer noe, er at noe også må nedprioriteres. Da handlingsplanen for vold i nære relasjoner ble iverksatt, fikk politiet ekstra penger. Men en slik satsing som handlingsplanen er, avdekker en rekke nye saker som må følges opp. Nesten umerkelig dreies ressursene over mot et nytt viktig område, slik at de totale ressursene som medgår til satsingen er mange ganger det beløpet som ble bevilget til gjennomføring av planen. Slike konsekvensutgifter får man sjelden eller aldri dekket, og nedprioritering av andre viktige områder er derfor en uunngåelig konsekvens en konsekvens som det er lite aksept for at vi snakker høyt om, sa hun fra talerstolen. Killengreen gikk langt i å advare politikerne mot å finne nye metoder før det kommer mer ressurser til politiet på bordet. Vi er glad for de utvidede mulighetene for kommunikasjonskontroll og vi støtter aktivt opp om forslaget om utvidet DNAanalyse. Men når det åpnes for slike hjelpemidler og metoder, må de brukes. Slik bruk er meget ressurskrevende. Det vet alle som jobber i politiet. Dette må det tas høyde for. Hvis ikke vil altfor mange tjenestemenn bruke sin tid på slike oppgaver mens altfor få utfører virkelig politiarbeid. Og det er fortsatt slik at det er den enkelte polititjenestemanns kompetanse og menneskelige egenskaper som løser gåtene og er nøkkelen til godt politiarbeid. Vi må ikke stelle oss slik at vi ikke har ressurser til å utføre politiets primærfunksjoner, sa Killengreen. Hun var usedvanlig klar overfor tilstedeværende justisminister og justiskomiteens medlemmer Thomas Breen (Ap) og Hilde Magnusson Lydvo (Ap) om at det er stor avstand mellom de politiansattes engasjement og behov for å kunne ta fatt i alle de utfordringer de møter i sitt daglige arbeid, og de ressursrammer politiet er tildelt. Det er selvfølgelig politikernes oppgave å bestemme hvilke rammer og ressurser politiet skal tildeles, men da må også politikerne ha forståelse for at fellen ikke er større enn den er og at det må foretas noen ubehagelige nedprioriteringer. Akkurat nå er det viktigere med flere politifolk enn nye metoder, slo Killengreen fast. redaktor@pf.no Årets julegave til politidistriktene Knut Storberget (bildet) delevr ut en formidabel julegave til politidistriktene når han bevilger 40 millioner ekstra til innkjøp av nye pistoler. Politiforum har tidligere skrevet om den prekære situasjonen på utstyrssiden i norsk politi. Gladmeldingen som nå Knut Storberget lanserer, vil garantert få landets politimestere til å slappe litt mer av. Vi har bestemt at vi bevilger 40 millioner ekstra til innkjøp av pistoler. På denne måten frigjør vi distriktene fra å ta investeringene av nye pistoler på sitt eget budsjett, sier Storberget.Regjeringen bevilger 15 ekstra millioner, mens Politidirektoratet tar de resterende 25 millionene. Planen er at 6000 pistoler skal kjøpes inn før jul, konkluderer Storberget. Til: Politiet Fra: Knut Storberget d e s e m b e r t Politiforum t 11

12 Språkvansk språkproblematikk Kunnskap for hele etaten I forbindelse med konferansen Sett søkelyset på Mangfold inviterer Politihøgskolen i samarbeid med Politidirektoratet 69 polititjenestemenn og -kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn til seminar den 12. desember. Erfaring viser at polititjenestemenn og kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn innehar en erfaringsbasert kunnskap som er til stor nytte for hele politietaten, sier Sarah Abraham (bildet) i Politidirektoratet. Målet er å diskutere blant annet rekrutteringsprosessen til PHS, mangfoldskompetanse, og hvorfor man slutter i politiet. Søk neste år Lensmann i Fron, Jon Dohrn, som også er en sterk tilhenger av at folk med annen etnisk bakgrunn enn norsk, skal komme inn i politiet, mener det må være en selvfølge at personer som tas opp som studenter ved Politihøgskolen, må beherske norsk både skriftlig og muntlig. Dette var noe av bakgrunnen for at man fjernet norsk som eget fag, da Politihøgskolen ble opprettet. Man forutsatte at personer med formell studiekompetanse behersket norsk skriftlig og muntlig. Hvis vi skal gå inn på særvilkår når det gjelder språket, tror jeg vi er på feil spor. Da er vi på god vei mot å lage et kunstig politi. Opptakskravene må være like for alle og det må stilles samme krav til norskkunnskaper for alle søkere uansett etnisk bakgrunn Hvis en som søker Politihøgskolen ikke er god nok i norsk, er det opp til den enkelte å forbedre dette og eventuelt søke seg inn på skolen neste år, mener Jon Dohrn, og legger til at det tross alt ikke er noen menneskerett å bli tatt opp som student ved Politihøgskolen. Lensmannen har selv arbeidet i etaten siden 1963 (herunder 10 år ved Politiskolen/Politihøgskolen) og all erfaring viser at språket er, ifølge Dohrn, noe av det viktigste politiet har i kampen mot kriminalitet og ikke minst oppbygning av tillit. PRE-TRAINING : Sarah Abraham i Politidirektoratet mener eksempelet fra Nederland, hvor personer som vurderer om de skal inn i politiet, får muligheten til å delta på et treningsprogram, er fornuftig. 12 t Politiforum t d e s e m b e r

13 Behovet for å få flere politistudenter med etnisk minoritetsbakgrunn, kan gå på bekostningen av norskkunnskaper. Nå reagerer politimenn med etnisk minoritetsbakgrunn på utspill fra Politidirektoratet. FEIL: Serhat Edebali, som jobber til daglig ved Politiets utlendingsenhet, mener personer med etnisk minoritetsbakgrunn må kunne norsk for å kunne jobbe i politiet. er til besvær TEKST OG FOTO: THOMAS BERG Politidirektoratet har i et tidligere prosjekt satt opp en rekke forslag for å få flere med etnisk minoritetsbakgrunn inn i politiet. Der det er tvil om søkeren har gode nok norskkunnskaper skal opptaksnemnda for Politihøgskolen pålegge vedkommende å gjennomføre en mer omfattende norsktest, heter det i et av forslagene. For i det hele tatt å komme til vurdering til opptakene ved Politihøgskolen, må søkere ha karakteren 3 eller bedre i norsk fra videregående skole. Gir ikke norsk opplæring Videre i forslagene fra Politidirektoratet heter det at de som ikke består testen må enten avvises eller pålegges å gjennomføre en norskopplæring i studietiden. Ved å avvise søkere med flerkulturell bakgrunn på dette grunnlaget, kan vi risikere å miste potensielle studenter med andre ønskede ressurser. Dersom søkeren ikke avvises, kan Politihøgskolen legge til rette for at studenten gjennomfører norskopplæringen. Rektor ved Politihøgskolen, Hans Sverre Sjøvold, er klar på hvor han og høgskolen står i denne saken. Vi gir ikke norskopplæring ved Politihøgskolen, sier han. Forskjellsbehandling Forslaget fra Politidirektoratet får Harvinder Singh Hothi til å reagere sterkt. Dette viser hvor desperate Politidirektoratet er på å få inn studenter med etnisk minoritetsbakgrunn. Det er fint at de ønsker flere med denne bakgrunnen, men det må selvsagt ikke gå på bekostning av norskkunnskapene. Jeg forstår ikke hvorfor etniske nordmenn skal ha strengere krav enn andre. Hvis dette gjennomføres, kan Politihøgskolen lett oppfattes som et sted hvor potensielle studenter med etnisk minoritetsbakgrunn kan forbedre sine norskkunnskaper, sier Harvinder Singh Hothi og legger til: Dette er forskjellsbehandling. Hvis jeg havner i en situasjon hvor jeg får lederansvar, vil jeg ikke nøle om å be personer med etnisk minoritetsbakgrunn ta med seg bevis på at de kan skrive godt norsk på jobbintervju. Hothi mener språkvansker er et spørsmål om sikkerhet, både i politiet og blant publikum. Kommunikasjon er noe av det mest essensielle i politiarbeidet. Svikt kan få alvorlige konsekvenser. At en søker har etniske aner og et språk politiet kan dra nytte av, skal ikke gå på bekostning av det norske språk, mener han. Får støtte Politiforum har vært i kontakt med flere personer med etnisk minoritetsbakgrunn som nå jobber i politiet. De mener utspillet fra Politidirektoratet blir feil. Jeg tror dette kan falle negativt ut for den eller de personene det gjelder. Det kan fort oppstå både baksnakking og rykter som kan få uheldig utfall. Hvis en person med etnisk minoritetsbakgrunn ikke behersker norsk, må de gjøre noe med det selv og heller søke Politihøgskolen neste år, sier Farad Loszad, som selv har jobbet nærmere ti år i politiet. Kommunikasjon er noe av det mest essensielle i politiarbeidet. Svikt kan få alvorlige konsekvenser. Serhat Edebali mener tankene til Politidirektoratet om å få inn flere med flerkulturell bakgrunn i politiet, er gode, men det må ikke gå på bekostning av politiets viktigste arbeidsverktøy; språket. Jeg mener det blir feil å bruke Politihøgskolen som et sted for å lære seg bedre norsk. Men er man god nok i norsk muntlig, men ikke perfekt skriftlig, bør ikke søkeren avvises. Da kan vi risikere å miste potensielle studenter som er sterke på andre områder. Personer med en annen etnisk bakgrunn, kan ha ulike måter å løse konflikter på, sier Serhat Edebali. Treningsprogram Sarah Ambraham er prosjektleder i Mangfoldsprosjektet til Politidirektoratet, og mener man bør veie kompetanse opp mot hverandre. Når vi ser at en person har karakteren 3 i norsk fra videregående, men at språket likevel ikke er perfekt, må det vurderes veldig nøye i helt spesielle tilfeller, sier Sarah Abraham. Hun har nettopp kommet tilbake fra Nederland, hvor hun ble fortalt om et pre-training -program, hvor personer som vurderer om de skal søke politiet, får muligheten til å delta på et treningsprogram. Kurset består blant annet av språk og fysisk trening. Dette er et interessant tema som må vurderes i Norge. For å øke rekrutteringen av personer med minoritetsbakgrunn i politiet, må vi se på alternative forslag, sier Abraham. thomas.berg@pf.no d e s e m b e r t Politiforum t 13

14 lovendringer Bedre skjerming av politi-id I løpet av 2007 vedtar Stortinget trolig endringer i loven som vil gi bedre vern av identiteten til politifolk og kilder. Tekst: Sidsel Valum Vi i vår seksjon er imponert over hvor raskt Riksadvokaten har fått ferdig dette, sier politioverbetjent Eirik Jensen ved Seksjon for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt. Justisdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i straffeprosessloven for å skjerme identiteten til polititjenestemenn som for eksempel har deltatt i skarpe operasjoner. Justisdepartementet sendte 14. november ut høringsbrev med forslag til flere endringer i straffeprosessloven som omhandler regelverk for innsyn i dokumenter og informasjon i saker som blant annet gjelder polititjenestemenn som har vært involvert i skarpe operasjoner.. Lovendringene vil gjøre vår hverdag helt annerledes. Det er et kjempeframskritt, dersom dette blir vedtatt, sier politioverbetjent Eirik Jensen, som er leder for Gjengprosjektet i Oslo politidistrikt. Pådriver Politioverbetjent Eirik Jensen har personlig vært med på å påskynde at Riksadvokaten startet arbeidet med forslag til lovendring på nyåret i I juni 2006 la professor dr. juris Tor-Geir Myhre fram en grundig utredning og forslag til regler om skjerming av polititjenestemenn som har deltatt i skarpe aksjoner blant annet, med tittelen Skjermet identitet. Utredningen er sendt ut som vedlegg til høringsbrevet, og gir en grundig gjennomgang av begrunnelsene for lovendringene. Ifølge en pressemelding fra departementet er bakgrunnen for endringsforslagene at påtalemyndigheten opplever at muligheten til å beskytte sensitiv informasjon er blitt betydelig redusert gjennom enkelte nyere rettsavgjørelser. Forslagene gjelder begrenset innsynsrett i informasjon om kilder og informanter som var grunnlag for å starte etterforskning, og i materiale som gir innsikt i politiets strategi og metodebruk. Det er i dag et behov for å beskytte politiets kilder i tilknytning til svært alvorlig kriminalitet. Uten relevant beskyttelse undergraver vi eksisterende politimetoder, ved at de rett og slett ikke kan brukes, sier justisminister Knut Storberget ifølge pressemeldingen. Tar selvkritikk I høringsbrevet står det blant annet at Riksadvokaten finner grunn til å utøve en viss selvkritikk: Vi skulle tidligere ha sett spørsmålets betydning og laget en omforent strategi som påtalemyndigheten kunne ha fulgt i forhold til de fleste av de foreliggende problemstillinger. Utviklingen har til dels skjedd gjennom avgjørelser av enkeltsaker, uten en overordnet plan. Resultatet er et uensartet og lite oversiktelig rettskildebilde, står det blant annet i høringsbrevet. Høringsfristen er den 19. februar I løpet av 2007 vil det bli fremmet en Odelstingsproposisjon med forslag til endringer i straffeprosessloven som skal behandles av Stortinget. Det er ennå uvisst om det vil skje i vår- eller høstsesjonen. Høringsbrevet er sendt til 34 adresser innen politiembedsverk, rettsvesen og domstolsapparat, samt til politiets egne fagforeninger, de juridiske fakultetene ved universitetene, Amnesty International Norge, Den Norske Advokatforening, Den norske dommerforening, Forsvarergruppen av 1977 og KROM. politivern: Regelverk for innsyn i dokumenter og informasjon i saker som blant annet gjelder polititjenestemenn som har vært involvert i skarpe operasjoner kan bli endret iløpet av (illustrasjonsbilde: Thomas Berg) Høringen finner du på: 14 t Politiforum t d e s e m b e r

15 Annonse PF har et omfattende merkantiltilbud Antall medlemmer i Politiets Fellesforbund øker jevnt, og stadig flere av medlemmene benytter seg av de merkantile avtalene vi har forhandlet fram. For oss i merkantilutvalget er dette en god tilbakemelding. Vi er hele tiden i tett kontakt med leverandørene våre. Da kan vi følge med på hvordan dere som medlemmer bruker de ulike avtalene, og vi kan i samarbeid med leverandørene utvikle avtalene videre slik at dere hele tiden skal få maksimalt igjen. Ved siden av å følge opp de avtalene vi til enhver tid har, er merkantilutvalget hele tiden på jakt etter mulige nye merkantile tilbud som kan gi dere som medlemmer fordeler. En målgruppe på medlemmer og gode omsetningstall for mange av de avtalene vi allerede har, er svært gode argument og ta med seg inn i forhandlinger med mulige nye tilbydere. «Som Merkantilutvalg er vi opptatt av at forbundet skal ha merkantile tilbud som gir deg som vårt medlem det lille ekstra. Vi ønsker at du skal oppleve at forbundets merkantile avtaler gir deg merverdi.» Ingjerd Kagnes Vi trenger tips fra deg som medlem til hvilke nye merkantile tilbud du kunne være interessert i. Send e-post til pf@pf.no, så følger vi opp forslaget ditt. PF tilbyr gode forsikringsordninger gjennom w PF Forsikring PF Forsikring er kanskje den mest omfattende forsikringsløsningen noen fagorganisasjon har for sine medlemmer. Vår erfaring så langt er meget positive, selv om noen få medlemmer får bedre tilbud hos andre forsikringsselskap. Men det gjør igjen at merkantilutvalget følger opp, slik at ordningen stadig kan bli bedre. Det siste forsikringstilbudet som er lagt inn i PF Forsikring, er PF Barneforsikring. w Min side Våren 2006 innførte PF Min Side, som er din egen side på Min side gir deg blant annet oversikt over de forsikringene du allerede har tegnet. Der kan du også bestille forsikringer du mangler. Visste du at: w PF forsikring vil omsette for 50 millioner i w 6100 PF medlemmer bruker Esso-kortet regelmessig, og omsetningen for 2005 til 2006 for PF medlemmer vil være på 65 millioner. w Avis har hatt en vekst i omsetningen på ca 55 % sist år. w Antall PF medlemmer som trener på SATS øker. w Netcom kommer med nytt og utvidet tilbud til PF medlemmer. I 2005 og 2006 har medlemmene bestilt over 500 forsikringer på nett. Merkantilutvalget består av Ingjerd Kagnes, Tom Fossmark og Jørgen Hellwege.

16 homofili og politiet Det handler om menn Få sier de har problemer med fordommer mot homofile, men løfter man på lokket kommer det fram, sier Carin Götblad. Hun bestemte seg for å sette hatkriminalitet mot homo, bi- og transseksuelle (hbt) personer på dagsorden. Carin Götblad n n n Foto: Ronny Karlsson Länspolismästare i Stockholm siden 2003 Bor sentral i Stockholm sammen med sin samboer. Har en sønn på 30 år, og ett barnebarn. Anses av mange for å være en av Sveriges største fargeklatter og mest frittalende politisjefer. Tekst: Annette Wallqvist Carin Götblad er länspolismästare i Stockholm, og er blitt kjent for å engasjere seg i spørsmål som gjelder hbt-personer. I fjor ble hun kåret til årets hetero av den Svenske gayorganisasjonen. Hennes interesse våknet for alvor når hun for noen år siden leste en undersøkelse som slo fast at det er vanligere med hatkriminalitet mot hbt-personer enn mot personer med invandrerbakgrunn. Jeg bestemte meg for å være tydelig på at det er uakseptabelt å ikke respektere alle menneskers likeverd, sier hun. Siden da har hatkriminalitet økt i Sverige. Fra 1996 til 2004 økte det med 25 prosent. Tradisjonelt sett blir svensker sett på som liberale. Noe som faktisk kan være en årsak til at htb-relatert hatkriminalitet har økt. De homoseksuelle har blitt mer synlige. Det fører til at flere våger å stå fram og politianmelde saker hvor de har blitt utsatt for hatkriminalitet. Skapte furore Det tok ikke lang tid med Carin Götblad sitt engasjement før hbtspørsmålet skapte furore. Anledningen var at hun ga Gaypolisforeningens medlemmer tilbud om å delta i en homseparade, ikledd politiuniform. Alle andre politimyndigheter ga sine kontante avslag. Jeg ville vise at dette er et tema vi tar på alvor. Jeg så også på dette som et viktig signal til publikum om at politiet er åpent for alle. Beslutningen vekte sterke følelser hos mange, og Carin Götblad ble forsøkt presset til å trekke tillatelsen tilbake. I et helt år var leserinnleggsidene i internmagasinet til politiet fulle av opprørte innlegg. Flere mente at Gaypolisen skjemte ut politiet og besudlet uniformen. De sekualiserte deres deltagelse i paraden på en måte som jeg har vanskeligheter med å forstå, sier Carin Götblad. Mange mente at de homofile fikk altfor stor plass, og at de var altfor synlige. Carin Götblad sto fast ved sin beslutning og tok stadig i mot kritikk. Helt til hun syntes det var på tide å si stopp. Jeg sa at den dagen de heterofile er i mindretall i myndighetene skal de også få gå i en parade. Siden sa ingen noe mer, smiler Götblad. Hun synes at den etterfølgende debatten ble fruktbar. Mange fordommer og forestillinger ble løftet fram i lyset og kunne påvirkes med gode argumenter. For å få en utvikling må man våge å provosere litt, og ikke bli sittende fast i den oppgåtte stien. Jeg tok den debatten, og nå er det ikke lenger noe stort tema i Stockholm, sier hun til Politiforum. Dette var for fem år siden. Nå har andre politimyndigheter fulgt etter, og mange flere politiansatte deltar i homoparader i uniform uten at noen løfter på øyebrynene. Carin Götblads engasjement for temaet har ikke minsket. Hun anser det som strategisk viktig ettersom det i bunn og grunn handler om menneskers likeverd. For meg er det viktig at alle politiansatte i Stockholm skal vite hvilke krav jeg setter til dem. De skal vite hvilke typer mennesker jeg vil at skal jobbe her. Stockholmspolitiet driver flere prosjekter for å forbedre forholdene for hbt-personer. Både for dem som leverer anmeldelser og dem som job ber i politiet. Alle ansatte i i Stockholm, mottar hbt-kunnskap. Skal det bli en endring er det viktig også å jobbe innad i organisasjonen. I en konservativ organisasjon som politiet, kommer man ingen vei uten å samtidig jobbe med de ansattes holdninger. Et annet prosjekt handler om å forbedre mottakelsen av personer som har blitt utsatt for hatkriminalitet. Det kan være vanskelig å identifisere en forbrytelse som hatkriminalitet ettersom en del av ofrene skammer seg. Dessuten er mange bekymret for å møte fordomsfulle reaksjoner fra politiet. Men de aller fleste har vært fornøyde med den mottakelsen de har fått, noe som er svært gledelig, sier Carin Götblad. 16 t Politiforum t d e s e m b e r

17 eskelig likeverd Storberget engasjert Til ukeavisen Blikk har justisminister Knut Storberget fortalt at regjeringen har utpekt konkrete områder der innsatsen skal bli bedre. Det innebærer at politiet skal prioritere saker som handler om vold mot homofile. Hatvold og liknende kriminalitet skal registreres bedre. Regjeringen skal også samarbeide tettere med de frivillige organisasjonene. Jeg er parat til å bidra økonomisk for å få disse sakene på dagsordenen, lovde justisministeren under augustdemonstrasjonen i Oslo. I toget deltok også byrådsleder Erling Lae, stortingsrepresentant Per-Kristian Foss, tidligere justisminister Odd Einar Dørum og nærmere tusen andre mennesker i fakkeltog mot hatvold. Foto: Tron Hirsti/BLIKK Stockholmspolitiet er også i gang med å opprette en hatkriminalitetsavdeling, der politiansatte som har utmerket seg i hbt-spørsmål skal jobbe. Avdelingen skal også håndtere forbrytelser mot andre minoriteter. Diskusjoner pågår med blant annet Riksförbundet för sexuellt likaberättigande om et samarbeid om et støtteapparat for ofre. Carin Götblad håper at hatkriminalitetspolitiet også resulterer i viktig kunnskap om hvordan man på beste måte kan møte utsatte grupper, ettersom problematikken kan være lik. Jeg ser mange synergier i dette. En politiorganisasjon som jobber med å øke toleransen for hbt-personer, både blant kollegaer og publikum, blir også bedre til å ta imot andre utsatte og sårbare personer, sier hun. Flere ut av skapet De senere årene har flere politiansatte stått fram med sin seksuelle legning, men Carin Götblad tror at det fortsatt kan være tøft å være homofil i politiet. Politiet er en tradisjonell organisasjon, preget av mannlige normer og på mange måter er normen fortsatt stereotyp, ettersom det for mange er vanskelig å gå imot dem, mener Götblad. Jeg tror det er derfor mange reagerer så sterkt mot dem som bryter normen. De homofile politiansatte blir spørsmålssatt i mange sammenhenger. Ikke bare fra kollegene, men minst like mye fra publikum, noe som gjør det tøft for de homofile politiansatte. Det forventes fra publikum at en politiansatt skal være macho. Interessen fra andre politisjefer er laber. For at arbeidet skal gå framover, er det en forutsetning at ledelsen er tydelig og støtter den jobben som blir gjort. Men som leder må man være gjennomtenkt. Man må vite hva man gjør, hvorfor man gjør det, og siden står for det man har gjort. Man må ikke være redd for å tråkke på ømme tær. d e s e m b e r t Politiforum t 17

18 forandring Den nye generasjonen Liggende belte og tunge lunchbord er ikke noe for UP-betjentene Magnar Silseth (bildet t.v.) og Georg Brun (t.h.). I permisjon fra Tønsberg politistasjon, er de nå snart i gang med sitt 2. år i UP. Begge er med i den lokale UEH-styrken (den operative spesialstyrken) selv om de kjører i UP. Vi mister ikke en eneste UEH-trening på grunn av UP-jobben, sier Silseth og Brun fornøyd. Egentlig skulle de bare ta på seg ett års jobbing i UP. Tanken var å skaffe seg mer kompetanse, og så dra tilbake til politistasjonen. Men tjenesten har vært så bra, at nå forlenger de begge kontrakten med UP i minst to år til. Sjefen, distriktsleder Syversen har lokket med tjeneste på den sivile videobilen. Kjøretøyet med fotoutstyr og hestekrefter nok til å hamle opp med værstingene. Brun mener at det er en fordel også for politidistriktet at UP betjenter kan ha plass i UEH. Skjer det en væpnet aksjon, er vi lynraskt på pletten. Og jeg opplever at en trafikkontroll kan være en fin inngang til å sjekke de kriminelle på veiene litt mer nøye. Med lokalkunnskap er vi i stand til å gjenkjenne de kriminelle. Når vi vinker dem inn på siden av veien, bruker vi selvsagt det vi kan for å gjenkjenne spor og tegn på narkotikamisbruk og omsetning. Og selvsagt kikker vi litt ekstra inn i bilen for å se om det er noe påfallende der, sier Brun. Politiforum treffer Brun og Silseth ute på trafikkontroll. Allerede hadde de luket ut to kriminelle som fikk nærmere ettersyn. I tillegg laget de et notat om observasjonen av de to, behørig lagt inn i datasystemet. Tre år etter at UP ble flyttet fra Oslo til Stavern er mye nytt med Utrykningspolitiet. Det snakkes om et vellykket grep. AV OLE MARTIN MORTVEDT Det feier en ny vind over Utrykingspolitiet, eller UP på folkemunne. Borte er det gamle inntrykket av et litt satt preg av middelaldrende gubber med en kjeledress som var trang på midten. Like glad i bilkjøring som i store lunchbord. Nå er det effektivitet og service som gjelder. Da Odd Reidar Humlegård startet som UP sjef for tre år siden var det ikke snakk om å komme til Service for alle penga: UP sjef Odd Reidar Humlegård markedsfører samarbeid og service overfor politidistriktene. Et flerfoldig UP som også håndterer skarpe situasjoner og pågripelser er det han tilbyr i tillegg til fokuset på med å få veiene tryggere. Nye dekket bord. Bordet var i ferd med å ryddes, UP skulle rykkes opp med roten og ut av Oslo. Mange av de fast ansatte ønsket ikke å bli med på flyttelasset, og en ny organisasjon skulle bygges. Med engasjement, humør og tilgjengelighet har Humlegård fått til en imponerende snuoperasjon sammen med motiverte medarbeider. Et samlet UP har greid å overbevise om egen berettigelse. Borte er snakket om å legge ned hele UP, og fordele ressursene til politidistriktene. Ja, det har blitt hyggeligere å møte på politisjefsmøtene nå, sier Humlegård med et smil. Da han begynte som UP sjef manglet det ikke på kommentarer fra politimestrene om at de nok kunne tenkt seg en bit av UP ressursene. Med 330 medarbeidere fordelt på 11 UP distrikter, fremstår UP med en slank hovedorganisasjon med 17 medarbeidere i den gamle militærleiren i Stavern. Humlegård har lagt vekt på å trekke til seg medarbeidere med spisskompetanse innen de forskjellige områdene på stab, administrasjon og politifag. Både analytikere, siviløkonomer og informasjonsmedarbeidere har han funnet plass til ved siden av politiutdannede medarbeidere. Jeg har hele tiden hatt fokus på å bruke minst mulig ressurser på administrasjon for å få mest mulig ressurser ut på veiene, sier Humlegård til Politiforum. UP en ressurs for distriktene Og ressurser på veiene har Humlegård fått til. Mang en operativ politibetjent blir blank i øynene når de ser UP utstyrt med nye Volvoer og Mercedeser. Snart kommer VW med sine nye modeller. Kilometerstanden i Volvoen vi kikket inn i viste t Politiforum t d e s e m b e r

19 UP kilometer! Ikke over som i mange andre politibiler. Men det er ikke bare på utstyrsfronten det har skjedd en fornyelse. Mens politidistriktene rundt om i Norge virkelig sliter med å få søkere til operative stillinger, opplever Humlegård å ha mange søkere å velge i. Jeg er på jakt etter flerfoldighet og forskjellighet hos våre nye medarbeidere. Vi ser etter medarbeidere som kan lede seg selv, og som kan snakke med publikum på en skikkelig måte. Arbeidsdagen ute på veien kan UP betjentene i stor grad ha innflytelse på med eget initiativ innenfor planlagte rammer. Det er et feilaktig gammelt inntrykk at dagene i UP er monotone trafikkontroller. Faktum er at vi mer enn noen gang deltar i operativt politiarbeid som en ressurs for politidistriktene. Vi pågriper stadig flere kriminelle på veiene, samtidig som vi klarer å holde oppe intensiteten på trafikkområdet, sier en fornøyd Humlegård. Drar ikke damer Humlegård innrømmer at han gjerne skulle hatt flere kvinner ute i UPpatruljene. Hos oss trenger man ikke være spesielt bilinteressert. Det vi trenger er ansatte som kan behandle folk på en respektfull måte. Husk at av de trafikanter vi stopper, har vi en heiagjeng på rundt 90 prosent som synes det er bra vi er på veiene. Det skal vi selvsagt ta vare på. Derfor ønsker jeg også flere kvinner velkomne inn på laget, sier UP sjefen. redaktor@pf.no Skryter av sine betjenter UP s distriktsjef Tor Egil Syversen (bildet) i Vestfold og Telemark skryter uhemmet av sine mannskaper. Jeg opplever nye UP som udelt positiv. I langt større grad en tidligere er vi en reell ressurs for politidistriktene når noe uforutsett skjer. Vi så det sist under den tragiske trippeldrapssaken i Vestfold. I løpet av kort tid stilte vi opp med en rekke betjenter til å hjelpe det lokale politiet i en uhyre komplisert sak. Det er en klar policy at vi skal slippe det vi har i hendene, og hjelpe det lokale politiet når noe uforutsett skjer, sier Syversen. Han forteller at hver patrulje melder seg til operasjonssentralen som en ressurs så snart de er på veien. Som eksempel nevner Syversen at antall pågrepne i hans UPdistrikt steg med 47 prosent fra 2005 til d e s e m b e r t Politiforum t 19

20 eurocop Skandinavias EuroCOP-kupp Da England valgte å trekke seg ut av Euro- COP, besluttet styre, at det skulle legges mindre vekt på politisk aktivitet det kommende året. Skandinavia ville det annerledes, og fikk gjennomslag for sitt forslag. Arne Johannessen forslo at det skulle bevilges euro fra de oppsparte midlene til EuroCOP til politiske aktiviteter. Han fikk full støtte fra Sverige, Danmark og Finland. Dermed ble det vanskelig for resten av Eurocoplandene å være uenige. Skal helseteste hele Eventuelle helseskader ved bruk av Tetra-sambandet skal nå dokumenteres i Skottland, noe som kan hjelpe et helt politi- Europa. Skotske Norrie Flowers lovpriser initiativet. tekst og foto: THOMAS BERG Skottland er det landet i Europa som har tatt steget lengst ut for å sikre seg mot eventuelle helseskader ved bruk av Tetra. Skottene har nemlig inngått en avtale om å helseteste alle landets politimenn i den kommende 15-årsperioden. Jeg håper vi ikke finner noe, men vi kan ikke være sikre. Og vi må først og fremst tenke på sikkerheten til våre tjenestemenn, sier Norrie Flowers, som er leder i det skotske fagforbundet, Scottish Police Federation. Totalt sett vil helseundersøkelsen bli gjennomført på politimenn og kvinner i Skottland. Resultater som kommer frem gjennom undersøkelsen vil være tilgjengelig for land som har Tetra eller som er i anskaffelsesfasen av det digitale bakkenettet. Ingen skader Så langt har det ikke blitt registrert noen helseskader ved bruk av Tetra-sambandet. Men Skottland ønsker å være hundre prosent sikre på at tjenestemenn og kvinner har et verktøy som ikke utsetter politiet for strålingsskader. Grunnen til at de nå setter i gang en så stor helseundersøkelse, er at en engelsk professor Jeg håper vi ikke finner noe, men vi kan ikke være sikre. har gått ut og sagt at det finnes risiko ved bruk av Tetra. Når slike utspill kommer, er vi nødt til å eventuelt motbevise det. Helseundersøkelsen er betalt av regjeringen, og allerede innen april 2007 vil alle få muligheten til å bli testet. Deretter skal de samme menneskene sjekkes igjen om fem år og om 15 år. Dermed vil vi ha et meget godt resultat på eventuelle skader, sier Norrie Flowers. Norrie Flowers har selv arbeidet 29 år i politiet, hvorav 25 har vært på gata. Han har aldri tenkt på en eventuell strålingsfare ved bruk av sambandet. Han tror dagens politi er mer opptatt av HMS-perspektivet enn de gamle traverne. På 40- og 50-tallet visste man ikke at det var farlig med asbest. Nå vet man noe annet. Derfor er det viktig for oss å kartlegge denne situasjonen. Personlig tror jeg ikke det er grunn til bekymring. Men til syvende og sist er det et spørsmål om våre ansattes trygghet og helse. Den må gå foran alt, sier Norrie Flowers. Brenne hjernen Da de potensielle helseskaderyktene oppsto i Skottland, la Scottisk Police Federation umiddelbart press på regjeringen for å få gjennomført en undersøkelse. Presset ga resultater. Arbeidet vi nå gjør i Skottland, vil være viktig for andre land i Europa også. Da en forsker gikk ut i media og sa at hjernen kan bli brent ved bruk av Tetra, var det flere som ble bekymret. Derfor tok vi affære, svarer Flowers. thomas.berg@pf.no GRUNDIG ARBEID: Norrie Flowers jobber for bedre forhold for ansatte i politiet. 20 t Politiforum t d e s e m b e r