1913: Kvinnene til valgurnene 2013: 16-åringer vil stemme. Stemmerettsjubileet:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1913: Kvinnene til valgurnene 2013: 16-åringer vil stemme. Stemmerettsjubileet:"

Transkript

1 Mitt tips 20 Sagn fra Nordkapp på tre språk Fotoreportasje 28 Kvinners stemme Reportasje 22 Ubegripelig at det fortsatt segregeres Frisonen 35 Knytt knatt knute JUNI 2013 utdanningsnytt.no Stemmerettsjubileet: 1913: Kvinnene til valgurnene 2013: 16-åringer vil stemme

2 Redaksjonen JUNI 2013 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist 12 Hovedsaken: STEMNING FOR UNGE STEMMER For 100 år siden ble allmenn stemmerett vedtatt i Norge. Partiene revurderer stadig om stemmeretten skal utvides til å gjelde for alle over 16 år, og forsøk er gjennomført. Lena Opseth Journalist lo@utdanningsnytt.no Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Inger Stenvoll Grafisk formgiver is@utdanningsnytt.no Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver tmg@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Frisonen Hun er utdannet astrofysiker og jobber som pedagogisk leder ved Nordnorsk vitensenter i Tromsø. Dessuten elsker Anne Bruvold å slå nupereller. Trude Bergum, Anne- Marie Fuhr, Maren Beddari Ørbeck og Espen Sleppen Josvanger stemmer for andre gang til høsten. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 11 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Mitt tips 20 Intervju 22 Reportasje 25 Fotoreportasje 28 Reportasje 32 Friminutt 34 Frisonen 35 På tavla 36 Den gode førstetimen 38 Innspill 39 Debatt 42 Kronikk 48 Stilling ledig/ kunngjøringer 52 Lov og rett 55 Fra forbundet Mitt tips Elever fra Nordkapp videregående skole har samlet sagn til boka «Sagn fra Nordkapp,» og Aleksi Juho Kosonen har illustrert. 2 UTDANNING nr. 11/7. juni 2013

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2012: issn: Design Itera Gazette Viktig seier for Oslo-barnehagene Avtalen mellom de borgerlige byrådspartiene og SV i Oslo om bygging av et nytt Munch-museum i Bjørvika innebærer også at bemanningsnormen i hovedstadens barnehager blir gjeninnført. Det lyder kanskje merkelig, men SV passet på å få med mye i den historiske pakken som ble forhandlet fram til ergrelse for Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. En gjeninnføring av bemanningsnormen i barnehagene er en viktig seier for alle dem som har stått på og kjempet for denne saken det siste året, både ansatte og foresatte. 28 Fotoreportasje I Europa var bare Finland tidligere ute med nasjonal stemmerett (1906) enn Norge (1913), i verden ellers var New Zealand (1893) først. Her ser vi Gina Krog. 32 Blant gryter og stekepanner Med heimkunnskap på 9. trinn ved Kroken ungdomsskole ble løpet lagt. Nå svinger Lasse Killie knivene som kokkelærling ved vertshuset Skarven i Tromsø. Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet For 100 år siden ble det norske demokratiet kraftig utvidet ved at alle kvinner fikk stemmerett. Nå diskuteres det om 16-åringer skal få gi sine stemmer. Foto: Espen Bratlie, Samfoto Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad I desember i fjor var det en tre timer lang politisk streik mot kuttene i barnehagesektoren. De streikende hadde en kraftfull markering ved Rådhuset, og saken fikk stor rikspolitisk oppmerksomhet. Siden 1987 hadde Oslo hatt en bemanningsnorm som innebar at det skulle være minst tre ansatte per 9 barn under tre år og minst tre ansatte per 18 barn over tre år. Den avtalen ble sagt opp av kommunen, og reaksjonene lot ikke vente på seg. Utdanningsbyråd Torger Ødegaard fra Høyre forsøkte så godt han kunne å begrunne endringen og pekte blant annet på at det var nødvendig for å få større fleksibilitet. Han bedyret overfor Utdanning at det ikke var for å spare penger, men bare i en av bydelene ble det kuttet 10 millioner kroner i barnehagebudsjettet. Troverdigheten var ikke akkurat skyhøy. Politikk blir ofte beskrevet som «det muliges kunst», og den kunsten har både byrådspartiene og SV vist at de behersker i denne saken. I flere måneder har de forhandlet i all hemmelighet for å få til avtalen, og den innebærer at flere politiske knuter blir løst samtidig. Vi har ingen bestemt mening om hvor Munch-museet helst bør ligge, men en sak av så stor nasjonal og internasjonal kulturpolitisk betydning kan ikke ligge i dødvanne år etter år. At SV i Oslo samtidig passet på å få løst striden rundt bemanningsnormen fortjener de stor honnør for. Vi tror mange har noe å lære av det som har skjedd i hovedstaden, ikke minst kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV). Hun ønsker å innføre en bemanningsnorm i alle landets barnehager, men ikke før i Hvorfor vente så lenge når de klarer det i Oslo allerede fra 1. januar 2014? Kunnskapsministeren bør snarest mulig ta kontakt med sitt lokalparti for å søke råd om hvordan det er mulig å få fortgang i saken. De rødgrønne regjeringspartiene har høstet ros for å få til full barnehagedekning, nå handler det om å styrke kvaliteten i tilbudet ved både å øke antall ansatte og å øke pedagogtettheten. Det vil uten tvil være en klar vinnersak framover. 3 UTDANNING nr. 11/7. juni 2013

4 Aktuelt Vil ha etterutdanning 77 prosent av tyske arbeidstakarar ønskjer etterutdanning. Ein tredel av dei vil ha etterutdanning i språk, særleg engelsk, spansk eller kinesisk. Samstundes har arbeidsgivarane blitt meir villige til å støtte etterutdanning, melder Zeit.de Sverige Bredt friskoleforlik De borgerlige regjeringspartiene ble 23. mai enige med Sosialdemokratene og Miljøpartiet om et forlik når det gjelder friskolene. Forliket er i praksis en innstramming for friskolene. Den nye politiske avtalen om svenske friskoler kan innebære økte kostnader for friskolene, ifølge Friskolarnas Riksförbund. Her fra friskolen Cybergymnasiet, avdeling Stockholm. FOTO: OSKAR KULLANDER Aksjon mot global lærermangel Danmarks statsminister Helle Thorning Schmidt ble 23.mai møtt utenfor Folketinget i København av 600 elever og lærerne deres som markerte krav om at elever må få gå på skole. Elever fra ulike skoler overrakte statsministeren pappdokker som de og tusener andre elever hadde laget for å markere budskapet om global lærermangel. Elevene leste opp hva de hadde skrevet på dokkene om hvordan en god lærer skal være. TEKST Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no Skoleforliket i Sverige ble umiddelbart godt mottatt på kommentarplass i svenske aviser. Utdanningsminister Jan Björklund med delvis norske røtter er også fornøyd. Det har lenge rast en debatt om friskolene i Sverige, både på bakgrunn av manglende kvalitet, manglende trygghet og uryddige økonomiske forhold. Ikke minst er det blitt skrevet mye om friskoleeiere som henter ut store overskudd og sender pengene til skatteparadis andre steder i verden. Flere friskoler er også blitt lagt ned uten noe forvarsel, og elever er dermed blitt stående uten skoletilbud. Nå skal det legges mer vekt på kvalitet og langsiktighet, og de som skal etablere friskoler, vil bli gått nøyere etter i sømmene. Det skal ikke lenger være mulig å hente ut raske gevinster for eiere. Tøffe forhandlinger Det har vært harde forhandlinger mellom regjeringspartiene og opposisjonen om friskoleforliket, og flere ganger har det vært like ved å havarere, skriver Dagens Nyheter. Men for et par uker siden møttes lederen for Sosialdemokratene, Stefan Löfven, og utdanningsminister Jan Björklund fra Folkpartiet i all hemmelighet. Det gjorde arbeidet med å få avtalen i havn noe lettere. I det sosialdemokratiske partiet har det vært sterke krefter i gang for å få vedtatt et forbud mot å hente ut overskudd av friskolene, men det ble likevel ikke vedtatt på kongressen i vinter. Skepsisen mot friskolene er fortsatt sterk i partiet, og det blir spekulert i om partiet vil stramme ytterligere inn dersom det blir rødgrønn seier ved valget i Sverige neste år. Friskolene skeptiske Vänsterpartiet (tilsvarende SV her i landet) er ikke med på forliket. Leder i Friskolarnas Riksförbund, Mikaela Valtersson, sier til Dagens Nyheter at hun ikke er imponert over avtalen. Blant annet trekker hun fram av avtalen kan innebære økte kostnader for friskolene og skape problemer for flere av dem spesielt de små skolene. Forbundet er også spent på hva som vil skje dersom det blir et regjeringsskifte neste høst. Dagens Nyheter skriver på lederplass at avtalen vekker håp for svensk skole. Lederskribenten peker på at partiene nå forhåpentlig har forstått at de kan gjøre mer godt for skolene sammen enn ved hele tiden å være i konflikt om skolepolitikken. Også regionsavisen Bohusläningen skriver positivt om avtalen som ble inngått 23. mai. > Flere nyheter: utdanningsnytt.no 4 UTDANNING nr. 11/7. juni 2013

5 Fra 14. juni kan du som er mat- og helselærer bestille læreverkene på mat.no Kokeboka mi Et komplett, gratis læreverk Alle som bestiller innen 1. juli får materiellet levert på skolen til skolestart. For første gang tilbys alle skoler komplette læreverk til faget mat og helse, både for trinnet og for ungdomstrinnet. Hver elev får Kokeboka mi til odel og eie. For ungdomstrinnet medfølger det også en egen teoribok, som gis gratis som klassesett. I tillegg følger det lærerveiledning og en egen webportal, kalt mat.no

6 Aktuelt Kutter lærerstillinger i Tromsø Skolene i Tromsø må kutte kostnadene med 6,4 millioner kroner i år. Ett av tiltakene er å redusere med 15 lærerstillinger. Økonomien i Tromsø-skolen er allerede svært trang, og ytterligere kutt vil gå ut over elevene, frykter opposisjonen i Tromsø kommunestyre, melder NRK Troms. Forsikring og PPT Fortell bare det nødvendigste Forsikringsselskaper ber om sensitiv informasjon om barn fra PP-tjenesten. Gi bare helt nødvendige opplysninger, oppfordrer Endre Lien, jurist i Utdanningsforbundet. TEKST Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no foreldre har forsikret barna sine, ifølge Aftenposten. Men for å få forsikret ungene må foreldrene godta at forsikringsselskapene kan hente ut opplysninger innhentet av pedagogisk-psykologisk tjeneste fra skoler og barnehager. Før man får tegne forsikring, vil forsikringsselskapene vite om barna har vært i kontakt med PP-tjenesten fem år tilbake i tid og be PPT om opplysninger blant annet om diagnoser. Alvorlig etisk problem Flere ansatte i PP-tjenesten har opplevd at forsikringsselskapet har bedt om sensitive opplysninger. PP-kontorene bør være svært restriktive med hva slags informasjon de deler med forsikringsselskapene, mener jurist Endre Lien i Utdanningsforbundet. FOTO OLAV HEGGØ/FOTOVISJON AS Har opplysningsplikt Taushetsplikten innebærer en plikt til å hindre at visse opplysninger bringes videre. Generelt oppheves taushetsplikten på to grunnlag: samtykke eller klar lovhjemmel. Når det er gitt samtykke fra foreldrene, har PP-tjenesten en opplysningsplikt, men det er mange men i slike saker. Det handler gjerne om Vi fikk flere slike henvendelser fra forsikringsselskapene tidligere, men vi skrev tilbake at vi ikke gir ut slik informasjon om barna. Og etter det har vi sjelden fått slike henvendelser, så det virker som selskapene aksepterte det, sier Frank Olsen fra PPT i Vesterålen. Sissel Anderssen fra Pedagogisk Psykologisk Senter i Glåmdal har fått flere henvendelser fra forsikringsselskaper om taushetsbelagte opplysninger de siste par årene. Da vil de gjerne ha eventuelle diagnoser, og det er ganske omfattende skjema med spørsmål om mange opplysninger. Så jeg har vært veldig i tvil, og jeg har bare gitt et minimum av informasjon, sier Anderssen. Hun mener Utdanningsforbundet bør jobbe fram retningslinjer på feltet. Som ansatt i PP-tjenesten kan jeg ende med å gi ut opplysninger som forårsaker at et barn ikke får forsikring. For meg er det et alvorlig etisk problem, sier Anderssen. Flere forsikringsselskaper vil vite om barna har vært til pedagogisk-psykologisk utredning når foreldrene søker om barneforsikring. ILL.FOTO SXC mengden opplysninger. Forsikringsselskapene skal ikke få en rekke opplysninger de ikke trenger for å behandle en sak, sa jurist Endre Lien da medlemsgruppen FAS (Faglig administrativt støttesystem) i Utdanningsforbundet tok opp denne problematikken i sitt kontaktforum. I samtykkeerklæringen skal det fremgå helt spesifikt hva det kan innhentes opplysninger om. Det er viktig at PP-tjenesten klargjør overfor forsikringsselskapene hva man er villig til å gi av opplysninger. Kan nekte å behandle Endre Lien sier at konsekvensen av å nekte helt å gi ut opplysninger kan være at selskapet ikke vil behandle forsikringssaken. Men man kan være restriktiv og kun gi ytterst nødvendige opplysninger. De ansatte i PP-tjenesten kan gi de opplysninger man mener er nødvendig for saken ut fra godt skjønn. Dersom selskapet mener det er utilstrekkelig, vil de be om mer. Så får man ta diskusjonen derfra, sier Lien. 6 UTDANNING nr. 11/7. juni 2013

7 Hjetland fortsetter i FN-sambandet Helga Hjetland, tidligere leder av Utdanningsforbundet, er valgt til styreleder for to nye år for FN-sambandet. Hun har ledet styret til den norske informasjonsorganisasjonen i seks år. Mobbing fører til selvskading De som ble mobbet i tidlige år på skolen, hadde nærmere fem ganger høyere risiko for selvskading seks-sju år senere, melder forskning.no Lærerutdanning Storstilt ansettelse av lærerutdannere Lærerutdanningen ved Høgskolen i Trondheim ansetter 38 nye i faglige stillinger. Det er et tiltak for å begrense frafallet i lærerutdanningen. TEKST Kari Oliv Vedvik kov@utdanningsnytt.no Førti prosent av lærerstudentene i Trondheim har sluttet to år etter at de begynte på studiet. Flere lærere i lærerutdanningen skal heve kvaliteten på undervisningen og med det begrense frafallet fra studiet. I tillegg til stillingene i lærerutdanningen tilsetter avdelinga fire nye stillinger i utdanningen til tegnspråktolker. Om lag 15 av stillingene er nyopprettede, resten kommer som følge av naturlig avgang. Det er utelukkende snakk om faste stillinger, lærerutdanningens avdeling i Trondheim har nesten ikke midlertidig ansatte. Vi skal styrke staben. Samtidig står vi overfor et generasjonsskifte, noen har gått av, andre skal gå av snart. For å få til en god kunnskapsoverlevering er det godt å få på plass de nyansatte så tidlig som mulig, sier dekan ved avdelingen, Camilla Trud Nereid, til Utdanning. Allerede høsten 2012 begynte høyskolen å annonsere etter nye lærere. Noen av stillingene er allerede besatt. Har dere mange søkere? Det har vært vanskeligst å finne søkere til førstestillingene i pedagogikk. Men mange av kandidatene som søker, er meget godt kvalifiserte, sier Nereid. Ønsket er at ved studiestart i høst skal 11 nyansatte være på plass i pedagogisk seksjon, fem på norsk, seks på matematikk, to på musikk, en på samfunnsfag, tre på kroppsøving, to på engelsk, to på kunst og håndverk og tre på naturfag, i tillegg til stipendiater i norsk, pedagogikk og matematikk. Høgskolen i Sør-Trøndelag ansetter mange nye lærere i lærerutdanningen og håper med det å bremse frafallet av lærerstudenter. FOTO WIKIMEDIA COMMONS Vi ansetter også en ny, ekstern studieleder og to administrativt ansatte. Ansettelsesprosessene fortsetter til utpå høsten i år. Det er et svært omfattende arbeid, alle som innstilles skal vurderes av egne kommisjoner, sier Camilla Trud Nereid. Hvem er det som søker? Det er folk fra hele landet, men mest fra Trøndelag. Vi er ute etter en blanding av folk med fersk erfaring fra praksisfeltet og rene akademikere med engasjement for utdanningene våre. Hver nyansatt får sin egen «mentor», en som kjenner faget og utdanningen ved HiST, sier hun. Underskudd Lærer- og tolkeutdanningen vil dette året gå med underskudd, og mange nyansettelser er medvirkende til det. Det får vi lov til av ledelsen, for det er bred enighet om at vi skal satse. Neste år vil vi gå med overskudd, i og med at studiepoengproduksjonen øker, så det er et bevisst valg, sier Camilla Trud Nereid. Studenter slutter Som mange andre lærerutdanninger har vi for stort frafall. Høsten 2011 ringte vi alle som hadde sluttet for å finne ut hvorfor. Noen hadde valgt feil studium, men for mange ga opp utdanninga for tidlig. Vi tror at med økt lærertetthet og mindre grupper vil studentene føle seg sett og hørt på en annen måte, sier Nereid. Studenter som slutter etter kort tid, produserer ikke studiepoeng, og de blir dermed et økonomisk tap for høgskolen. Vi ser også at mange slutter etter første praksisperiode. For å motvirke dette skal alle studentene fra høsten 2013 av få en individuell samtale rett etter avsluttet praksis, sier Camilla Trud Nereid. 7 UTDANNING nr. 11/7. juni 2013

8 Aktuelt Mange idrettsjenter har spiseforstyrrelser 14 prosent av jentene på idrettsgymnas og skigymnas har spiseforstyrrelser, viser ny forskning fra Norges idrettshøgskoles senter for idrettsskadeforskning. På «vanlige» videregående skoler lider 5 prosent av jentene av spiseforstyrrelser, melder NRK. Barnehage Feil behandling av bekymringsmelding Ansatte i barnehagen og i kommuneadministrasjonen i Risør gikk selv i gang med å vurdere realiteten i bekymringsmeldinger om vold mot barn barnehage. Bekymringsmeldinger til barnehage skal sendes videre, ikke behandles av barnehagen selv, ifølge regelverket. ILL.FOTO: LINDA CARTRIDGE Ønsker ipad og kroner Seks berørte foreldrepar krever unnskyldning, ipad og kroner fra kommunen. De begrunner kravet med belastningen håndteringen av saken har medført. Vi har definitivt en jobb å gjøre med å gjenopprette tilliten til foreldrene. Jeg har selv hatt et møte med foreldrene, hvor vi hadde en god tone, sier rådmann Odd Eldrup Olsen. Etter et møte 6.mai foreslo foreldrene selv følgende oppfølgingstiltak: Spesiell oppfølging av hvert enkelt barn i skolen kroner til hvert av de seks berørte barna, så foreldrene kan gjøre noe hyggelig med dem. Som en kompensasjon for belastningen saken har påført familiene, ønsker foreldrene også en ipad og en unnskyldning til hvert barn. Dessuten tiltak i barnehagen for å opprette tillit mellom ledelse og foreldre, kontrollere den pedagogiske bemanningen og lister over hvem som er på jobb til enhver tid Pengene, unnskyldningene og ipadene ønsker foreldrene før sommeren i år. Foreldrene fikk uforbeholden unnskyldning i møtet 6. mai, med bakgrunn i konklusjonene i revisjonsrapporten. Om de øvrige ønskene sier rådmann Odd Eldrup Olsen: Vi vil få noen barnefaglig kompetente til å se på ønskene, og vurdere om dette er de rette svarene. TEKST Una Oksavik Oltedal uo@utdanningsnytt.no - Det er helt feil. Bekymringsmeldinger skal rett til barnevern og politi, sier rådmann i Risør i Aust- Agder, Odd Eldrup Olsen til Utdanning. I fjor sendte foreldre bekymringsmeldinger til Fargeskrinet barnehage og medlemmer i bystyret i Risør om angivelig vold mot barn i barnehagen. Til slutt ble saken meldt til barnevern og politi, som henla saken. Men en revisjon avdekket kommunens manglende rutiner for håndtering av bekymringsmeldinger. Fylkesmannen krevde deretter svar på hva Risør kommune har gjort i ettertid. 30. mai la rådmannen frem kommunens tilbakemelding for bystyret. Vurderte selv - Noe av svakheten var at barnehagen og barnehage- og skoleenheten i kommunen selv vurderte innholdet i bekymringsmeldingen er det hold i den eller ikke, sier Eldrup Olsen. Ifølge rådmannen vil Risør kommune bruke denne hendelsen til å lære å stadig bli bedre. Han tror ikke kommunen er i en særstilling i denne situasjonen, men medgir at de har fått en lærepenge. Rådmannen må rapportere om gjennomførte tiltak til bystyret i Risør 26. september Bekymringsmeldinger skal håndteres etter «Veileder for utarbeidelse av plan for krisehåndtering» og «Mistanke om ansattes seksuelle overgrep mot barn», utgitt av utdannings- og forskningsdepartementet og barne og familiedepartementet i 2002, understreker Odd Eldrup Olsen. Enhetsleder for barnehager og skoler i Risør, Søs Nysted, forteller at både enheten og barnehagen er i ferd med å få på plass nye rutiner for håndtering av bekymringsmeldinger. Vi ser på dette som en veldig alvorlig sak. Bevisstheten er høy blant de barnehageansatte. Dette er tatt veldig alvorlig, forsikrer Nysted. Hun understreker at det generelt er høy brukertilfredshet i barnehagene i Risør, også i den aktuelle barnehagen. Barnehagen fikk kommunens arbeidsmiljøpris i UTDANNING nr. 11/7. juni 2013

9 Leselystbøkene Årets Leselyst-gave til 5.- og 6.-klassingene er en av disse bøkene: «Pym Pettersons mislykka familie» av Heidi Linde, «Salamandergåten» av Jørn Lier Horst, «Barna som forsvant» av Lars Joachim Grimstad, «Kjøtt og blod» av Ingunn Aamodt, «Samuel Sekel» av Tina Trovik og «Villheks» av Lene Kaaberbøl. Barnehagearkitektur neglisjert Hanne Wilhjelm ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har gitt ut boka Barnehagen hus og hage fra 1630 til 2010, om rommets betydning i barnehager gjennom historien. Hun synes det er liten interesse for de fysiske rammene for barnehagens hverdag. Skolemiljø Fakta Fjell er en barneskole med ca. 635 elever. Den ligger i bydelen Fjell i Drammen. 77 prosent av elevene har minoritetsspråklig bakgrunn og representerer til sammen 27 forskjellige land. Skolen nesten 80 ansatte. Av disse har 26 tospråklig bakgrunn. Kilde: Skolens nettsted Fjell skole i Drammen får kritikk i en KS-rapport for svake elevresultater og dårlig arbeidsmiljø. Krass kritikk av Fjell skole Fjell skole i Drammen har i nasjonal sammenheng framstått som en mønsterskole for sitt pedagogiske grep om integrering. Nå får den kritikk i en KS-rapport. TEKST OG FOTO Fred Harald Nilssen fhn@utdanningsnytt.no I KS-K rapport 8/2013, Gjennomgang av en skole i Drammen, blir det konkludert med at elevene ved Fjell skole ikke lærer nok. Det blir vist til at en svært stor andel av elevene presterer under kritisk grense på nasjonale prøver. Videre avdekker rapporten stor misnøye med rektor og at lærerpersonalet er splittet. Flertallet av personalet ønsker ny ledelse for at skolen skal bli bedre i stand til å møte de utfordringer, krav og forventninger nasjonale, kommunale og lokale føringer gir. Sykmeldinger Drammen kommune som skoleeier tok tak i saka for ett år siden og tilsatte en assisterende rektor for tre år. Jobben hun skulle gjøre, var å skape økt læringstrykk og gjøre utviklingsarbeidet på skolen mer målrettet. Det skjedde ikke. I stedet ble både rektor, assisterende rektor og en avdelingsleder sykmeldt. Derfor ble KS-konsulenter bedt om å foreta en gjennomgang av Fjell skole. Rapporten er ment å gi kommuneledelsen og skoleledelsen en dokumentert forståelse av situasjonen ved skolen slik at man kan iverksette nødvendige tiltak for å gi Fjell skole et godt grunnlag for videre drift og utvikling. Ledelsen i Utdanningsforbundet Drammen vil ikke kommentere rapporten, da hele saka blir sett på som en personalsak. Fungerende rektor ved Fjell skole vil heller ikke kommentere saken, og Utdanning har heller ikke fått kommentar fra ledelsen i Drammen kommune. God undervisning Utdanning har ikke lyktes å få kommentar fra den sykmeldte rektor Jan Moen i denne saken før bladet gikk i trykken. Moen har imidlertid snakket med Drammens Tidende 3. mai i år: Når vi bare ser på elevene som ikke har særskilt norsk, ligger vi over snittet. Samtidig ser vi at elevene som tidligere hadde særskilt norsk, scorer høyere enn snittet i Norge og Drammen. Det må bety at kvaliteten på opplæringen er god. Ifølge rapporten forteller lærere at de aldri har snakket med rektor alene. Jeg har 80 lærere på skolen, og det er avdelingsledere som har ansvar for oppfølgingen av de ansatte. Men min dør er alltid åpen, sier Moen. Han kjenner seg ikke igjen i påstander i rapporten om et arbeidsmiljø der bare noen få får råde. Jeg synes vi har et ålreit debattklima, selv om noen er taleføre og det er mange som ikke sier noe. Følg saken på utdanningsnytt.no Rettelse I Lov og rett-spalten i Utdanning nr. 10 hadde det sneket seg inn en faktafeil. Hovedtariffavtalen på KS-området hadde tidligere en bestemmelse for undervisningspersonale som innebar at for undervisningspersonale ble lønn for juli og feriepenger utbetalt sammen med lønnen for juni. Dette er senere blitt endret. I stedet for å få både feriepenger og lønn for juli utbetalt i samme uke i juni, kommer lønn for juli til utbetaling til vanlig tid. Det vil imidlertid kunne være kommuner som fortsatt praktiserer den gamle ordningen. 9 UTDANNING nr. 11/7. juni 2013

10 Aktuelt Lær av norske barnehager Den svenske likestillingsministeren Maria Arnholm vil lære av Norge for å få flere menn i arbeid i barnehagene. I Sverige er 3,5 prosent av de ansatte i barnehagene menn. Til Dagens Nyheter sier hun likevel at Norge ikke har nådd målet om 20 prosent menn i barnehagene. Læringsressurs Demokratinettsted har langt igjen En million brukere er målet for læringsressursen minstemme. no. Åpningen 8. mars markerte starten for det nasjonale stemmerettsjubileet. I april var brukertallet TEKST Una Oksavik Oltedal uo@utdanningsnytt.no Det tar tid å bli kjent der ute, og vi er godt i gang, sier Susanne Koch. Hun er seniorrådgiver ved Senter for IKT i utdanningen og prosjektleder for demokrati-opplæringsnettstedet minstemme.no. Koch konstaterer at de 2500 brukerne bidro med sidevisninger. Jeg ønsker at elever og lærere skal kunne hente kunnskap og skape engasjement og holdninger rundt våre grunnleggende verdier. Vi skal skape identitet og skape innsikt i hva et demokrati bygger på, demokratiske rettigheter og ferdigheter, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen da hun åpnet nettstedet. Med alle Norges barnehagebarn og -ansatte, skoleelever og skoleansatte, er samlet målgruppe ifølge Koch på over én million hoder. Det er imidlertid et par store utfordringer knyttet til å nå ut til målgruppen. Den ene utfordringen er at det er flere målgrupper. For å nå ut bredere har vi koblet alle ressurser og oppgaver til enten viktige verdier i rammeplan for barnehager eller konkrete kompetansemål i skolenes læreplan, forteller Koch. Hun håper de har løst denne utfordringen ved å utstyre siden med enkel navigasjon. Man kan navigere etter kompetansemål eller fag. Mange lærere sitter med mye kompetanse, og klassene er ulike. Alle oppgavene kan endres og tilpasses før de lagres og deles med elevene. En annen utfordring er at det er stort press på både lærere og elever. Mye skjer i klasserommet. Hvis man lager et fint nettsted nå, er det ikke Alle landets barnehagebarn er i målgruppa som brukere av det nye demokratinettstedet. ILL.FOTO KIRSTEN ROPEID slik som i internettets spede begynnelse, da folk kom av seg selv. Du må svare på et behov målgruppen har, poengterer Koch. Dugnadsbasert Innholdet blir i stor grad til gjennom dugnad, får Utdanning opplyst. Prosjektet samarbeider med Store Norske Leksikon, Stortinget, Eidsvoll 1814, NRK Skole, TV2 Skole, Stemmerettsjubileumskomiteen 2013, Grunnlovsjubileumskomiteen 2014, Arkivverket, Kulturrådet, Nasjonalbiblioteket, Barneombudet, NDLA, Norsk Folkemuseum, ung.no og Redd Barna. Alle bidrar frivillig og gratis med innhold til nettstedet. Flere bidragsytere vil ifølge Koch komme etter hvert. Dere samarbeider med en kommersiell aktør. Inneholder minstemme.no reklame? Det er ikke reklame i det vi får. Kun TV2 Vi skal skape identitet og skape innsikt i hva et demokrati bygger på, sier Susanne Koch. FOTO ANITA ARNTZEN Se også hovedoppslag s og foto reportasjen s Skole er kommersiell aktør. Det de gjør for oss, er ikke kommersielt, pengene til produksjonen tas fra en pott øremerket TV2s samfunnsansvar. Vi får en reportasje derfra hver måned, laget med tanke på skolebarn. Lærerfilter Redaksjonen bak minstemme.no består av en redaktør som er lærer og pedagog og to redaksjonsmedarbeidere i 50 prosent stilling; en førskolelærer og en lærer. Disse jobber med å finne og tilrettelegge stoffet. Stoffet besto ved lanseringen av drøyt 200 oppgaver og fagressurser, 10 temaer og 80 kompetansemål. Flere blir lagt til kontinuerlig. Temaene og verdiene minstemme.no er bygget på, er ifølge prosjektlederen demokrati, deltakelse, likestilling, fellesskap i ulike former, valg og makt. Prosjektperioden er ut UTDANNING nr. 11/7. juni 2013

11 Aktuelt navn Ingen slipstvang Sametingspresident Egil Olli garanterer en fargerik urfolksuke i Alta det blir ikke mange sorte dresser å se. TEKST Ståle Johnsen sj@utdanningsnytt.no FOTO Corinne Svala-Ibanez Egil Olli (63) Hvem sametingspresident Aktuell Sametinget arrangerer internasjonal forberedende urfolkskonferanse i Alta juni. «Jeg synes ting går litt tregt.» Sametinget har invitert til internasjonal urfolkskonferanse i Alta i juni. Har Sametinget arrangert konferanser av denne størrelsen tidligere, og er dere godt forberedt til å ta i mot alle delegater, presse osv.? - Vi føler oss veldig godt forberedt. Sametinget har erfaring med store arrangementer, om ikke fullt så omfattende. Men vi får god hjelp og støtte fra kommunen og befolkningen. Hva er de viktigste sakene som skal tas opp? Dette er en forberedende konferanse foran FNs verdenskonferanse for urfolks rettigheter, som skal arrangeres i New York høsten 2014, og vi skal prøve å identifisere og koordinere viktige problemstillinger i arbeidet med å sikre urfolkenes menneskerettigheter. Hvordan vil man merke at det skjer noe spesielt i byen denne uka? Konferansen vil helt klart sette sitt preg på byen. Vi regner med 800 tilreisende fra alle verdensdeler. De fleste er urfolksdelegater, og i tillegg kommer rådgivere, observatører og representanter for pressen. Ellers blir det ulike kulturinnslag, som friluftskonserter, teater og filmvisninger. Og jeg garanterer at det blir fargerikt når urfolk møtes i slike sammenhenger, er det ikke i sorte dresser, for å si det sånn! Hva er grunnen til at Sametinget og Alta er blitt utpekt til å arrangere en så stor konferanse? Det var vi i Sametinget som tok initiativet til denne forberedende konferansen. Det er flere grunner til at valget falt på Alta, blant annet geografiske og historiske. Byen ligger i kjernepunktet av det samiske området, og opprettelsen av Sametinget kom i forlengelsen av Alta-konflikten og folkeaksjonen mot utbygging av Altaelva. Men viktigst er kanskje at byen er stor nok til at den kan ta imot såpass mange gjester. Hva er din favorittbok? Jeg har en så hektisk hverdag at det dessverre blir altfor liten tid til boklesing. Hvilke organisasjoner er du medlem av? Jeg er medlem av Arbeiderpartiet og diverse idrettslag. Hva liker du best ved deg selv? Jeg er godt fornøyd med livet slik det er, jeg har vært heldig. Jeg har fått holde på med det jeg liker, både innen sport blant annet skiskyting, hundekjøring og skyting og innen arbeid som bonde og melkeprodusent. Ellers har jeg hatt en flott tid i Sametinget, de siste seks årene som president. Når jeg i tillegg har en fantastisk familie, kan jeg ikke klage! Hvem ville du gitt straffelekse? Jeg vil ikke ty til straffelekse, men jeg skulle ønske at både regjeringen og Stortinget kunne vært mer lydhøre for urfolks situasjon, både i Norge og utlandet. Jeg synes ting går litt tregt. Hva var det siste du la ut på Facebook? Jeg har en profil på Facebook, men bruker den stort sett ikke. Jeg velger å prioritere tiden min annerledes. Du får holde en undervisningstime for det norske folk. Hva skal den handle om? Den skal handle om det jeg har jobbet med de siste årene, å formidle historien om grunnlaget for den samiske befolkningen og kulturen i Norge. Vi får aldri ut nok informasjon til det norske folk om dette. Hva er ditt bidrag for å redde verden? I mange land er urfolksgrupper utsatt for å være de fattigste blant de fattige. Jeg håper at vi, blant annet med konferansen i Alta, kan bidra til å gjøre hverdagen litt bedre for veldig mange urfolk. 11 UTDANNING nr. 11/7. juni 2013

12 Hovedsaken Hopper i utfordringen Erfarne velgere so I 1913 fikk alle norske kvinner stemmerett. Nå diskuterer vi å senke stemmerettsalderen til 16 år. Det vil gi stemmerett til flere enn i dag. 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

13 om 18-åringer Disse fire tenåringene skal stemme for andre gang til høsten. Fra venstre: Maren Beddari Ørbeck, Espen Sleppen Josvanger, Anne-Marie Fuhr og Trude Bergum. FOTO: ODDRUN MIDTBØ 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken STEMMERETT 20 kommuner hadde for to år siden en forsøksordning der 16-åringer fikk stemme. Luster kommune toppet statistikken, der stemte 82 prosent av åringene. TEKST Kari Oliv Vedvik Stemmerett for 16-åringene Ja, vi vil Luster i Sogn og Fjordane var én av de 20 kommunene som deltok i prøveordningen med stemmerett for 16-åringer i prosent av kommunens åringer deltok. Blant hele den stemmeberettigede befolkningen i Luster stemte 73 prosent. I gjennomsnitt var valgdeltakelsen for 16- og 17-åringene 57 prosent i kommunene som deltok. Med stemmerettsalder på 16 år vil tallet på stemmeberettigede øke med På Luster videregående skole møtte Utdanning fire av dem som stemte i Luster da de var 16 og 17 år. En av dem er Espen Sleppen Josvanger (18). - Var dere modne nok til å stemme som 16-åringer? - Jeg var det. Jeg følte meg sikker på hva som var viktig for meg og valget jeg tok, forteller Espen, som sammen med Anne- Marie Fuhr (19), Trude Bergum (18) og Maren Beddari Ørbeck (17) har satt seg ned sammen med Utdanning for å dele sine erfaringer som unge velgere. - Nei, alle 16-åringer er ikke modne nok til å stemme, men de som føler at de er det, bør få lov. Jeg følte da og mener fortsatt at jeg var moden nok til å stemme for to år siden, sier Anne-Marie. - Det er jo ikke alle som er modne nok når de er 30 heller. Da jeg fikk stemme, følte jeg meg mye mer voksen og at jeg var viktig og deltok i samfunnet, sier Trude. Valget kvaler I Luster kommune satset man på å engasjere ungdommene ved kommunevalget. Blant annet ble et stort allmøte med debatt lagt til skoletiden. - Hva var med på å bestemme hvem dere skulle stemme på? - Det jeg merket meg, var at de som bare snakket om hva de andre ikke hadde fått til eller på annen måte rakket ned på andre, de fikk jeg ikke tillit til, sier Espen, som selv sitter i Ungdommens kommunestyre. De fire vet at foreldrene deres stemmer, men de påstår at de ikke har latt seg påvirke av dette. - Jeg vet ikke hva mamma stemmer, så det var ikke avgjørende for mitt valg. Vi som er unge, har faktisk noe vi skal si, jeg håper det blir vanlig for alle 16-åringer i Norge å stemme. De som ikke er klare for det, kan jo la være, sier Trude. Kvinners røst - Det er 100 år siden det ble allmenn stemmerett for kvinner i Norge. Har vi likestilling i Norge i dag? - Nei, det kommer aldri til å bli 100 prosent likestilling. På noen områder står vi likt, på andre områder er det ulikt, sier Anne-Marie. - I dag er det en selvfølge at begge kjønn skal ha stemmerett. Jeg kan nesten ikke tenke meg et samfunn der bare vi menn skulle stemt, det ville ikke ha vært rettferdig, sier Espen. - Vi menn blir også undertrykt, det er ikke så stas å si at man har vært på mannedagen. Det blir fort snakk om kvinnesak, men likestilling gjelder jo begge kjønn, sier Espen, som gjennom sitt engasjement i Ungdommens kommunestyre har fått innføring i demokratiske prosesser. - Det er ofte jentene som tar ordet i debattene, så innen politikken blir kvinnene hørt og sett, mener Espen, som var leder i Ungdommens kommunestyre forrige år. - Jeg kommer ikke til å bli politiker, det var så mange saker og mengder med papirer jeg måtte lese. Det tok altfor mye tid. Stortingsvalg Ungdommene i Luster og alle de andre forsøkskommunene er historiske som de første som stemte da de var 16 år. Lusterungdommene vi snakket med, skal også benytte seg av stemmeretten til høsten. - Det er litt vanskeligere å skulle stemme ved stortingsvalg enn det var sist. Ved et kommunevalg blir det litt mer personvalg, det kommende valget er litt større, på en måte. Jeg skal stemme, men har ennå ikke bestemt meg for hva, sier Espen. Viktige saker Anne-Marie har gått utdanningsprogram for design og håndverk på videregående, nå tar hun påbygging. De andre tre har alle gått på utdanningsprogram for helse og oppvekst. Vi spør dem om hvilke saker de ville ha prioritert, hvis de kunne bestemme. - Jeg ville ha fikset alle veiene og sikret dem, slik at vi ikke fikk flere ras, sier Trude. - Det er for mange som venter på sykehjemsplass, og helsevesenet har for lite personell. Jeg ville ha prioritert helsevesenet, sier Maren. - Helse og skole. Det spares så mye innen helse at liv og helse settes i fare. Det synes jeg er uansvarlig og noe jeg ville ha grepet fatt i, sier Espen. - For meg er også helse den viktigste saken. Det er grenser for hvor mye som kan effektiviseres, sier Anna-Marie, som selv har ekstrajobb i hjemmetjenesten. 14 UTDANNING nr. 11/7. juni 2013

15 Fjellene i Luster speiler seg i glassveggen på Luster videregående skole til (f.v.) Anne-Marie Fuhr, Trude Bergum, Espen Sleppen Josvanger og Maren Beddari Ørbeck. FOTO: ODDRUN MIDTBØ Veien fram til stemmerett for kvinner 11. juni 1913 vedtok Stortinget allmenn stemmerett for alle kvinner i Norge. - En annen viktig sak er transporttilbudet i Luster, det er nesten ikke-eksisterende. Nå har jeg fått lappen, men skal en delta på aktiviteter, må det finnes kollektivtrafikk som kan frakte ungdommer dit de skal. Det er store avstander her, sier Espen, som også har ekstrajobb både i en sportsbutikk og som støttekontakt. Alle ungdommene driver med ulike aktiviteter ved siden av skolen. - Er noen av dere politisk engasjert? - For å være helt ærlig visste jeg ikke at vi hadde ungdomspartier før vi lærte om det i forkant av forrige valg. Det at vi fikk anledning til å stemme, fikk meg til å få opp øynene for at også unge engasjerer seg politisk tidlig. En annen årsak var selvfølgelig Utøya-massakren. En slik hendelse skapte mye engasjement, sier Trude. «De som bare snakket om hva de andre ikke hadde fått til eller på annen måte rakket ned på andre, de fikk jeg ikke tillit til.» Espen Sleppen Josvanger (18) Første kvinne legger stemmeseddelen i urnen ved kommunevalget i FOTOGRAF: UKJENT. OSLO MUSEUM Allerede i 1880-årene kom de første kravene om kvinners rett til å stemme, målet var at kvinner skulle får stemmerett på lik linje med menn. Menn fikk sin allmenne stemmerett i I 1901 fikk kvinner avgrenset rett til å stemme ved kommunevalg. Kvinner som betalte skatt over en viss sum, og kvinner som var gift med menn som betalte slik skatt, kunne stemme. Kvinner kunne bli valgt inn i kommunestyrene. I 1907 fikk kvinner stemmerett på samme vilkår ved stortingsvalget. I 1910 ble det innført allmenn stemmerett ved kommunevalg. I 1913 ble det vedtatt at alle kvinner kunne stemme og bli innvalgt både på Stortinget og i kommunestyret. 15 UTDANNING nr. 11/7. juni 2013

16 Hovedsaken STEMMERETT 16-åringer bru Over halvparten av 16- og 17-åringene med stemmerett stemte i TEKST Una Oksavik Oltedal uo@utdanningsnytt.no Dina Krog Hun var den første kvinnen i kommunestyret i Luster i Dina Krog var også den eneste kvinnen i hele Sogn og Fjordane som ble valgt inn i et kommunestyre dette året. Hennes fulle navn var Gerhardine Helene Fredrikke Paasche, født Krog ( ), men hun var kjent som Dina Krog. Hennes tremenning var Gina Krog, kvinnebevegelsens høvding og kompromissløse ideolog. Hvor tett kontakten var mellom disse to kvinnene, har Utdanning ikke klart å få brakt på det rene. Det vi vet om Dina, er at hun var prestedatter fra Fana. Faren Hans Jensen Krog var sogneprest og stortingsrepresentant, hun vokste opp sammen med seks eldre søsken. 36 år gammel giftet hun seg med enkemannen og legen Einar Paasche. Nordre Bergenhus Amt, som var datidens navn på Sogn og Fjordane, var et bondesamfunn med tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Under valget i 1901 stemte 489 av fylkets kvinner. Det er bare 5,3 prosent av de kvinnene som kunne stemme var første året kvinner fikk stemme og var valgbare til kommunestyret, vel og merke om de hadde penger eller var gift med en mann som hadde. > Se også fotoreportasje side På bildet sitter Dina Krog med hekletøy, mannen på bildet er ektemannen, distriktslege Einar Paasche. De to barna i forgrunnen antas å være parets felles barn, Olea Paasche og Hans Krog Paasche. De andre på bildet er ukjente, men det er grunn til å anta at kvinnen som sitter til venstre, er Sigrid Paasche, datter fra Einars første ekteskap. Bildet er tatt ca Valgdeltakelsen blant 16- og 17-åringene i 2011 var 58 prosent, mot 63 prosent totalt i befolkningen. Det er høyere enn forventet, forteller forsker Johannes Bergh. Til høsten kommer Institutt for samfunnsforskning i Oslo med den endelige rapporten med resultatene fra prøveprosjektet i 20 kommuner med 16 år som stemmerettsalder. Ifølge Bergh kan den høye valgdeltakelsen ha ulike forklaringer. Vi tror oppmerksomheten rundt prosjektet kan ha vært en faktor. En annen årsak kan være at mange av de unge fortsatt bodde i hjemkommunen. Da var det enklere for dem å engasjere seg i valget, uttaler forskeren. Gjentatte motargument mot stemmerett for 16-åringer handler om de unges umodenhet og manglende engasjement. Mot denne kritikken er det hevdet at interessen for politikk vil øke med muligheten til innflytelse. Forskerne har i tillegg til valgdeltakelse sett på blant annet politiske preferanser og engasjementet. Forsøket hadde ikke ønsket effekt i form av høyere interesse for politikk, avslører Bergh fra den kommende rapporten. Radikal ungdom 16- og 17-åringers politiske preferanser ved kommunevalget var veldig like den øvrige befolkningens, med en god spredning på alle partier, ifølge forskeren. Dette er et skifte fra skolevalgene. Tendensen ved skolevalgene er at ungdommen er mer radikal og stemmer SV og Frp. Det skiftet i 2011, trolig som følge av massakren under AUFs sommerleir på Utøya. Da fikk Ap flere av ungdommenes stemmer, forteller Bergh. Gutter og jenter er stort sett like ivrige til å bruke denne retten for første gang, ifølge Statistisk sentralbyrå. Politikerne vurderer De ulike partiene revurderer stadig om de ønsker 16-årig stemmerettsalder. Alle regjeringspartiene har vurdert å senke stemmerettsalderen. I mars i år gikk Oslo Arbeiderpartis gruppe i bystyret inn for at byens 16-åringer skal få stemmerett ved lokalvalget i Forsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning. FOTO: KYRRE LIEN 16 UTDANNING nr. 11/7. juni 2013

17 kte stemmeretten Stemmerettsjubileet 11. juni i år er det hundre år siden norske kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn. Stemmerettsuka feires juni med arrangementer og utstillinger over hele landet. Jubileets historiske profiler er Camilla Collett, Gina Krog, Fredrikke Marie Qvam og Fernanda Nissen. Les om arrangementene og jubileet på Utdanningsforbundet har oppfordret alle til å markere 11. juni, datoen da det ble vedtatt stemmerett for kvinner i Norge. - Vi lager ingen arrangementer sentralt, men skal ha en markering her. Vår oppfordring har vært at alle skal markere dagen og delta på sine lokale arrangement. I forbindelse med stemmerettsjubileet har vi blant annet utarbeidet en Powerpointpresentasjon som de som vil, kan benytte under foredrag og lignende, forteller Ann Britt Berlin, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet. Stemmerettsjubileet blir markert på alle plan, fra en nasjonal og internasjonal markering til mindre arrangementer lokalt. Selv om Stemmerettsuka er lagt til perioden 11. til 20. juni, blir det gjennom hele året alt fra teateroppsetninger til utstillinger som er viet jubileet og kvinnesaken. Vi ser at det er mange positive tilbakemeldinger fra de kommunene som har vært med på forsøksordningen der 16-åringer får stemme ved lokalvalg. Oslo er med sin størrelse en helt unik kommune, og det er på sin plass at også vi er med i denne forsøksordningen, sa Julie Lødrup i Oslo Ap til Dagsavisen. Men Aps landsmøte stemte imot i april. Mens Senterpartiet er i tenkeboksen, vil SV senke aldersgrensen både ved lokalvalg og stortingsvalg. - Velg! Elevorganisasjonen reiser rundt på skoler i Norge og hjelper til ved skolevalgene. Engasjementet vi ser, varierer veldig mellom ulike skoler og fylker. Vi oppfordrer alle til å være med på valget, uttaler Liv Holm Heide, leder for Elevorganisasjonen. Foreløpig har Elevorganisasjonen ingen planer om å markere stemmerettsjubileet. Holm flagger likevel klare meninger om likestilling i skolen: Elevorganisasjonen mener at skolen ikke klarer å tilpasse opplæringen til elevenes ulike forutsetninger og behov. Uansett om det er et resultat av arv eller miljø, er det forskjell på gutter og jenter. Det er en av faktorene skolen må ta innover seg for å la alle elever få brukt sitt potensial. Derfor er likestilling viktig. Demonstrasjonstog for stemmerett i New York Norske kvinner i kampanje for at amerikanske kvinner skal få full stemmerett, slik de selv fikk i «Kvinner i Norge stemmer! Er kvinner i New York mindre verdt?» FOTO: ARTHUR GRAN. EIER: NORSK FOLKEMUSEUM Spår om «Utøya»-effekten «Utøya-effekten», relativt høy valgdeltakelse blant unge, kan gjøre seg gjeldende også ved årets valg, tror Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning. TEKST Una Oksavik Oltedal uo@utdanningsnytt.no I så fall tror han den vil vise seg ved at førstegangsvelgerne fra 2011 kommer til å delta i like stor grad som de gjorde etter terrorangrepene på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli i forfjor. De er nå i begynnelsen av 20-årene. Dette er vanligvis en gruppe med lav valgdeltakelse, sier Bergh. Forskerne har mulighet til å se spesielt på denne gruppa og deres valgdeltakelse etter valget, forteller Bergh. Han tror imidlertid det vil bli vanskelig å måle en entydig effekt blant hele befolkningen etter høstens stortingsvalg. Høsten etter terrorangrepet på Utøya økte valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere. 17 UTDANNING nr. 11/7. juni 2013

18 Kort og godt «Gruppens kraft er stor, den kan i gode tilfeller tvinge fram rettferdighet til oversette grupper og endre urettferdige samfunn. (...) Men når gruppens kraft brukes negativt, er den som et monster.» Maria Schottenius (1953-), kommentator i Dagens Nyheter Økonomi Festivalen Riddu Riđđu får én million kroner Riddu Riđđu-festivalen inviterer hvert år et nordlig urfolk som gjester. Dette blir nå et helårskonsept i og med midler fra Utenriksdepartementet, skriver Sagat.no. Riddu Riđđu arrangeres i Manndalen i Kåfjord kommune / Gáivuona suohkan årlig i juli. Målet er å gjøre programdelen «årets nordlige folk» til den viktigste arenaen for kulturutveksling for urfolk i nord og slik spre kunnskap til et samisk, norsk, nordisk og internasjonalt publikum. Arrangører av Riddu Riđđu besøkte nylig årets nordlige folk, ainufolket fra øya Hokkaido i Japan. De er et gammelt jakt- og sankerfolk som i løpet av århundre er assimilert inn i majoritetskulturen. Å identifisere seg som ainu er ennå forbundet med stor skam. De fleste japanere kan ingenting om sitt eget urfolk, ifølge Sagat.no. To ainu-studenter vil delta på årets Riddu. Til sommeren er representanter for ainufolket invitert til urfolkfestivalen Riddu Riđđu. På bildet ser vi ainu-kvinner viser, rituelle danser i et teater ved Akan-sjøen, på Japans nordligste øy, Hokkaido. FOTO SHINGO ITO, AFP Lærerutdanningen i Tromsø Språk Årsmøtevalg Studenter lekte FN-delegater Rollespill anses som så verdifullt at ledelsen ved lærerutdanningen i Tromsø vurderer å gjøre det obligatorisk for studentene. I en uke i april lærte studenter fra lærerutdanningen ved Universitetet i Tromsø om FN-rollespill som metode i undervisningen. Da Utdanning var på besøk, ble det avholdt et fiktivt møte om Irans atomvåpenprogram i FNs sikkerhetsråd. Bjørn Christian Nilsen, førstelektor ved Universitetet i Tromsø, skryter av opplegget som FNsambandet står bak. Dette har stor verdi for studentene, og vi vurderer å gjøre dette obligatorisk. Rollespill som arbeidsmetode, og for å lære å være elev, er veldig nyttig på førsteåret, sier Nilsen. Lærerstudentene ved Universitetet i Tromsø gjennomfører et rollespill om Irans atomprogram. FOTO PAAL M. SVENDSEN Styrking av (norsk) teiknspråk Norges Døveforbund, Språkrådet og Kunnskapsdepartementet har etablert eit samarbeid om fire tiltak som skal bidra til å gje norsk teiknspråk høgare status i grunnopplæringa. Dei fire tiltaka er 1) tre pilotprosjekt knytte til teiknspråk i opplæringa 2) rammeverk for munnlege ferdigheiter i teiknspråk 3) støtte til vidareutdanning innan norsk teiknspråk for lærarar og 4) styrking av Norsk tegnordbok. Dette skriv Språkrådet på nettstaden sin. Tiltaka vil bidra til å gjere norsk teiknspråk betre kjent og meir tilgjengeleg, til beste for teikn språkbrukarane sjølv og oss alle, meiner Arnfinn Muruvik Vonen, direktør i Språkrådet. Utvikling Etterlyser nye mål fra FN International Labour Organization (ILO) etterlyser at etablering av nye arbeidsplasser og sosial beskyttelse skal inkluderes i listen over nye utviklingsmål som utarbeides av FN før tusenårsmålene løper ut i 2015, ifølge en pressemelding fra ILO. Nye ledere i Hammerfest og Alta Årsmøtene har valgt nye lokallagsledere for Utdanningsforbundet i Alta og Hammerfest. Morten Aaberg er valgt til ny leder i Hammerfest, mens Anette Berger nå er leder i Alta. Lokallagene i Berlevåg, Vardø, Vadsø, Sør-Varanger og Gamvik har gjenvalgt sine ledere: Sylvia Radloff Snijders, Tove Kalvik, Sindre Viken, Robert Nesje og Kenneth Nygaard. Valgene er gjeldende fra og med 1. september Foreløpig oversikt over andre valg fra årsmøtene: Berlevåg: nestleder Marianne Dang Eke; hovedtillitsvalgt-1 Marianne Dang Eke; hovedtillitsvalgt-2: Marius Osmo. Hammerfest: nestleder Kirstin Berg; hovedtillitsvalgt-1 Kirstin Berg; hovedtillitsvalgt-2: Morten Aaberg. Alta: nestleder Marit Lundgren (ikke på valg); hovedtillitsvalgt-1 Marit Lundgren (ikke på valg); hovedtillitsvalgt-2 Anette Berger. Vardø: nestleder: Gunn Toril Knudsen; hovedtillitsvalgt-1 Jørn Endre Jensen. Vadsø: nestleder: Erik Lysberg; hovedtillitsvalgt-1 Gunn Åse Paulsen. Sør-Varanger: nestleder:trine Høiberget hovedtillitsvalgt-1 Terje Johansson; hovedtillitsvalgt-2 Robert Nesje. Gamvik: nestleder Marianne Karlstad, hovedtillitsvalgt-1 Barbro Grip. 18 UTDANNING nr. 11/7. juni 2013

19 Ut i verden Syria Nytt engelskverk for yrkesfag! Barn skaper dufter Syriske barn fotografert under en aktivitetsøkt der de skaper parfyme av geraniumblomster i en barnehage som hører til Charles de Gaulle-gymnaset i Damaskus. FOTO: JOSEPH EID, AFP Finnes også som Zimbabwe Kalte presidenten et esel må i fengsel En universitetslærer i Zimbabwe er nylig dømt til tre måneders fengsel etter angivelig å ha kalt president Robert Mugabe «et råttent gammelt esel», skriver allafrica.com Chenjerai Pamhiri, som arbeider ved Great Zimbabwe State University i Masvingo, ble arrestert på det lokale supermarkedet, der han ifølge anklageren skal ha diskutert hissig med en annen mann. Pamhiri skal ha ropt at Mugabe var «dritt som burde kastes, et råttent gammelt esel». Han skal også ha oppfordret folk til ikke å stemme på Mugabe i valget senere i år. Frankrike Mer enn ett av ti skilsmissebarn treffer aldri faren sin Nylig publisert forskning fra Det nasjonale institutt for demografiske studier (INED) viser at jo lavere utdannelse faren har, jo sjeldnere er kontakten mellom far og barn etter skilsmisser, skriver lemonde.fr. 46 prosent av barn over 18 år hvis far er arbeider eller ukvalifisert arbeidstaker, ser aldri faren, mot 13 prosent av barn hvis fedre er funksjonærer. Andelen barn som aldri ser sine fedre er 8 prosent når farens månedsinntekt er 3000 euro eller mer, mot 30 prosent når månedsinntekten er lavere enn 1000 euro. Forskningen inkluderer spørreundersøkelser der i overkant av menn og kvinner mellom 18 og 79 år har deltatt. SKILLS fokuserer på systematisk steg-forsteg-opplæring av grunnleggende ferdigheter. SKILLS har varierte og relevante tekster for leseglede og mestring. Bøkene er 2-årige alti-ett-bøker, og dekker alle læreplanmålene for hele kurset. TITTEL ISBN VEIL PRIS Skills, HO, vg1/vg ,- Skills, HO, Smartbok Skills, BA, vg1/vg ,- Skills, BA, Smartbok Skills, TIP, vg1/vg ,- Skills, TIP, Smartbok 19 UTDANNING nr. 11/7. juni 2013

20 Mitt tips Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til Merk e-posten «Mitt tips».. Marit Tjernstad Hvem lærer ved Nordkapp videregående skole Aktuell Prosjektleder for «Sagn fra Nordkapp», et kreativt språkopplæringsprosjekt. Sagn fra Nordkapp på tre språk Elever fra Nordkapp videregående skole har samlet sagn til og illustrert boka «Sagn fra Nordkapp». Språkprosjektet er blitt til både utstilling og bok på tre språk; norsk, engelsk og tysk. TEKST Marianne Ruud FOTO Alf Ove Hansen Kreativ språkopplæring Ta utgangspunkt i lokal historie og lokalmiljøet og la elevene bidra med sine kreative evner i språkopplæringen. Det kan resultere i bokprosjekter, filmprosjekter, utstillinger og elevutveksling. Bokprosjektet «Sagn fra Nordkapp» er stilt ut på Nordkappmuseet i Honningsvåg. Dette spesielle prosjektet begynte med eleven Lea Kuhn. Hun er sveitsisk og var utvekslingselev ved Nordkapp videregående skole skoleåret 2011/2012. Kuhn arbeidet med å oversette et lokalt sagn fra Nordkapp til tysk som del av språkundervisningen, forteller Marit Tjernstad, språklærer ved Nordkapp videregående skole. Alle illustrasjonene er laget av den finske eleven Aleksi Juho Kosonen (17). Teknikkene han har brukt, er akvarell og blyant. Jeg har alltid tegnet, så da jeg ble spurt om å tegne til sagnene, sa jeg ja med en gang. Det er flott å få holde på med noe kreativt, sier Aleksi. Tegningene har han brukt både sommerferien, juleferien og påskeferien på. Likevel synes han arbeidet har vært veldig kjekt. Jeg liker å skrive også. Hjemme har jeg flere historier jeg både har skrevet og illustrert. Men de har jeg ikke publisert. Dette er mitt første bokprosjekt, sier Aleksi, som drømmer om at hans egne illustrerte historier en dag kan bli til ungdomsbøker. Sølvkveita «Sagn fra Nordkapp» inneholder sagnet om Tunesbrødrene og jakten på sølvkveita. Sølvkveita ble gitt til kirken som en takk til Gud for at brødrene ikke ble tatt av stormen da de var ute og fisket. Vi får også høre om den mektige vikinghøvdingen Tore Hund, som sammen med Karle dro til Bjarmeland, nåværende Nordvest-Russland, på handels- og plyndringsferd. Uenighet om delingen av utbyttet førte til en blodig strid i Gjesvær, sørvest for Nordkapp. Sagnene, i motsetning til eventyr, gir seg ut for å være sanne. De er knyttet til bestemte steder, personer og hendelser. Samtidig er de diktning fordi de har levd på folkemunne og det finnes flere versjoner av dem, forteller Tjernstad. Med utgivelsen av «Sagn fra Nordkapp» på norsk, engelsk og tysk har elevene vært med på å videreformidle lokal historie på tre språk. 25. april ble boka lansert på Nordkappmuseet i Honningsvåg, der originaltegningene fra boka ble til en egen utstilling. Ordfører Kristina Hansen (Ap) sto for den offisielle åpningen. Under åpningen var det høytlesning fra boka, musikkinnslag og servering av russisk te og russiske kaker. Prosjektet som begynte med Lea Kuhn og Aleksi Juho Kosonen, utviklet seg etter hvert til å omfatte langt flere elever ved skolen. Som del av tyskundervisningen ble sagnene oversatt til tysk, og en elev fra Gymnasium Rahlstedt i Ham- Aleksi Juho Kosonen har illustrert boka. Resten av klassen har vært med på å bidra til teksten. 20 UTDANNING nr. 11/7. juni 2013

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser til IKF skolene (Tilsvarende rundskriv sendes til IF skolene) IKF Rundskriv 11 2009 Oslo, 6. november 2009 Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser Fjorårets bilag i Aftenposten var

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Til deg som er elev

Elevenes skolemiljø. Til deg som er elev Elevenes skolemiljø Til deg som er elev Godt skolemiljø Dere som elever har rett til et godt skolemiljø der dere er trygge, trives og kan lære. Dette er bestemt i en lov som heter opplæringsloven. Elever

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 PRODUKTANNONSER

Medieplan. Januar - Juli 2014 PRODUKTANNONSER Medieplan Januar - Juli 2014 PRODUKTANNONSER Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. 1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Opplegget er laget med støtte fra: Å være barn i Bangladesh er en tekst som tar for seg mange ulike temaer rettet mot barn på mellomtrinnet. Teksten er sammenhengende,

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE Først av alt: Takk for at du bidrar med å planlegge og gjennomføre husbesøk i Arbeiderpartiet. Husbesøk er den aller mest effektive kanalen vi har for å møte velgere,

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang -Min oppvåkning, reisen ut av tåka. Startet med en hellig overbevisning om at hasj var bra for meg. Begynte i RIO mens jeg enda røkte hasj. Fikk tilgang

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

De partiene som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget.

De partiene som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget. Demokrati Ordet demokrati betyr folkestyre. I et demokrati er det valg, i Norge er det stortingsvalg hvert fjerde år. Da kan de som ha stemmerett være med å bestemme landets utvikling. I det norske systemet

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Kandidater til Fana sokneråd 2015

Kandidater til Fana sokneråd 2015 Kandidater til Fana sokneråd 2015 Fire spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor vil du bli medlem av Fana sokneråd? 2. Hva mener du er det viktigste for soknerådet i de neste fire årene? 3. Hvilke områder

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.5 2004 «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år I januar 2004 fikk Cecilie en viktig telefon fra Blindeforbundet.

Detaljer

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 Velkommen som ny arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) eller vara i Utdanningsforbundet Narvik! Dette er en kort innføring i hva

Detaljer

Ved utvelgelse av kommuner som får delta i forsøket vil kommunens begrunnelse og motiv for å delta bli vektlagt.

Ved utvelgelse av kommuner som får delta i forsøket vil kommunens begrunnelse og motiv for å delta bli vektlagt. BEBY /14 Bergen bystyre Invitasjon fra Kommunal - og moderniseringsdepartementet til å delta i forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret ved kommunestyrevalget i 2015 ELSO ESARK-0212-201410785-2

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning Raymond Karlsen og Eirik Øvernes 5500 350 70 Utdanninger Utdanning s- beskrivels er Artikler og støtteinformasjo n 850 550 550 Læresteder

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3 PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Tromsø, 07/03-2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse»

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no. Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015

Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no. Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015 Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015 Hva skal vi? 1. Innledning om www.stemmerettsambassadører.no og økt samfunnsengasjement 2.

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli MEDIEPLAN Utdanningsforbundets medier 2015 PRINTANNONSERING Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27. oktober Seniorrådgiver Sigrid Hynne Involvering av ungdom i kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27.10.15

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

Sosiale og digitale medier i veiledningen. Gøran Mikkelsen - Karriere Troms 23. oktober 2013

Sosiale og digitale medier i veiledningen. Gøran Mikkelsen - Karriere Troms 23. oktober 2013 Sosiale og digitale medier i veiledningen Gøran Mikkelsen - Karriere Troms 23. oktober 2013 Hvorfor? Det viktigste: Ved ikke å delta i sosiale medier holder du store deler av befolkningen uvitende om din

Detaljer