Statens vegvesen. Notat. Bjørn Selnes Per Ole Wanvik

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Statens vegvesen. Notat. Bjørn Selnes Per Ole Wanvik"

Transkript

1 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Bjørn Selnes Per Ole Wanvik Saksbehandler/innvalgsnr: Per Ole Wanvik / Vår dato: Vår referanse: Strømsparing innen veg- og tunnelbelysning Det passer veldig godt at de statlige vegmyndighetene i Norden setter dette temaet på dagsorden nå. Ikke bare er det nødvendig i forhold til vårt ansvar for klimaet, men det er også rett tid i forhold til den tekniske og kunnskapsmessige utviklingen som nå gir oss økte muligheter for strømsparing. Vi kan spare mye strøm til veg- og tunnelbelysning ved å bli mer bevisste og ta i bruk de mulighetene som finnes. På grunnlag av mine PhD-studier vil jeg fastslå at vi trenger mer vegbelysning, særlig på veger med blandet trafikk. Vegbelysning er ett av de mest effektive trafikksikkerhetstiltakene vi har til rådighet. Andre land trenger enda mer enn oss å satse på vegbelysning for å redusere omfanget av trafikkulykker i mørke, særlig land som har mange drepte og skadde fotgjengere i trafikken. Ulykkesrisikoen er høyere i mørke enn i dagslys. For fotgjengere er ulykkesrisikoen mange ganger høyere i mørke enn i dagslys. Vegbelysning motvirker denne risikoøkningen svært effektivt. Vegbelysning reduserer sannsynligheten for personskadeulykker i mørke med mer enn 30 %, og for fotgjengerulykker er reduksjonen mer enn 50 %. Sannsynligheten for alvorlige ulykker reduseres enda mer. Vegbelysning har imidlertid en skyggeside. Det årlige strømforbruket til vegbelysning i Norge er ca 1 TWh. Det kjøpes strøm til vegbelysning for nærmere 1 milliard kroner pr år, og de øvrige driftsutgiftene er omtrent på samme nivå. Hittil har vi gjort lite for å redusere strømforbruket og kostnadene, og potensialet for forbedringer er stort. I punktene 1 3 nedenfor omtaler jeg tiltak som kan redusere strømforbruket til vegbelysning. I punktene 4 8 omtaler jeg tiltak som kan redusere strømforbruket til tunnelbelysning. 1. Strømsparing ved nedregulering av lysnivået (adaptiv belysning) Den største muligheten for strømsparing ligger i regulere nivået på vegbelysningen etter forholdene. Forsøk har vist at vi for eksempel kan klare oss med 20 % lys når det er snø på veien. Det finnes i dag teknologi og utstyr på markedet som gjør oss i stand til å regulere belysningsnivået opp og ned til det nivået vi til enhver tid har behov for. Nivået kan enten reguleres mellom to trinn, fullt lys og halvt lys, eller det kan reguleres trinnløst. Totrinns regulering krever små ekstra investeringskostnader og kan gi en strømsparing over året på ca 20 %. På nye anlegg vil de ekstra investeringskostnadene spares inn på ca tre år. Trinnløs regulering forutsetter elektronisk forkoblingsutstyr og koster mer. Det gir større strømsparing ved at lysnivået kan behovstilpasses bedre. Lyset kan da også reguleres ned etter pæreskift og Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Tollbugata 2 Statens vegvesen Region sør 3002 DRAMMEN Regnskap Serviceboks 723 Båtsfjordveien Arendal Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

2 rengjøring. Elektronisk forkobling fører dessuten til mindre tap i strømtilførselen. Det gir også mulighet for toveis kommunikasjon med hver armatur, slik at man får tilstandsmeldinger tilbake som kan utnyttes til å effektivisere driften. Elektronisk forkobling vil om relativt kort tid bli et krav fra EU. Etter Enøk-prosjektet har vi fått flere regulerbare anlegg av ulike slag på norske riksveger. Våre håndbøker er endret slik at det gis anledning til å regulere ned lysnivået til tider med lite trafikk og det oppfordres til å installere regulerbare anlegg med elektronisk forkobling. Oslo kommune har skiftet ut 8000 gamle armaturer til moderne regulerbare med elektronisk forkobling og toveis kommunikasjon. Strømbesparelsen er 70 % der hvor det var gamle kvikksølvarmaturer og 30 % der hvor det var vanlig standard vegbelysning. Strømbesparelsen vil øke hvis lysnivået etter hvert blir regulert ut i fra vær, føre, trafikkmengde, fart, etc, og ikke bare etter klokka. Norge (Oslo kommune og Hafslund) har ledet det EU-støttede prosjektet E-street, hvor hensikten var å utbre bruken av adaptiv belysning i Europa. Statens vegvesen ga tilskudd til prosjektet. Gøteborg by, SITO i Finland og Philips i Danmark deltok også. Norge (Oslo kommune og Statens vegvesen) Sverige (Gøteborg by) og Finland (SITO) er nå med på en søknad til EU for videreføring av dette prosjektet i et nytt prosjekt, ESOLi. Norge vil lede en av arbeidspakkene. Norge har hatt sekretæroppgaven for en komité i den internasjonale belysningskommisjonen (CIE) som har utarbeidet et grunnlagsdokument for standardisering av adaptiv vegbelysning (jeg var med i komiteen). Jeg er nå norsk representant i CEN JWG 169/226 som skal innarbeide adaptiv belysning i den europeiske standarden for vegbelysning EN En PhD-student ved NTNU, Pål Larsen fra Norconsult, undersøker potensialet for strømsparing ved å benytte adaptiv vegbelysning i Norge. Jeg er med i en ressursgruppe som er dannet for å støtte han i studiet. Hva bør gjøres videre? Vi må øke bevisstheten og kunnskapen i Statens vegvesen om strømbesparende løsninger (teknologi/administrasjon) og oppfordrer til å ta i bruk slike løsninger der hvor det er hensiktsmessig. (Egentlig trenger vi også å bygge opp kunnskapen om vegbelysning generelt.) Mangel på kunnskap og mangel på interesse er i dag en hindring som vi bør overvinne. Vi trenger flere prøveprosjekter og vi trenger å bruke ressurser på å følge opp de nye og de eksisterende anleggene slik at vi utnytter de mulighetene som disse anleggene gir for strømsparing og for kompetanseutvikling. Usikkerheten ved innføring av ny teknologi er en i dag en hindring som vi bør bearbeide. Det vil være svært nyttig hvis de nordiske statlige vegmyndighetene kan samarbeide. I dag eksisterer ikke et faglig samarbeid på dette området. Så vidt jeg har registrert er det bare de finske vegmyndighetene som har gjort forsøk med adaptiv vegbelysning i tillegg til oss. Interessen og kompetansen kan økes gjennom samarbeid og da vil de gode resultatene komme etter hvert 2. Strømsparing ved å benytte lyse vegdekker På samme måte som vi kan regulere ned vegbelysningen når det er snø på veien kan vi også regulere ned belysningen når vi har et lyst vegdekke. Det viktigste kvalitetsmålet for vegbelysning er vegdekkets luminansnivå (dekkets lyshet sett fra førerens synsvinkel). Dette er et produkt av det lyset som armaturene sender ned på vegen og vegdekkets lysreflekterende 2

3 evne. Det betyr at et dekke som er lyst og har gode refleksjonsegenskaper ikke trenger å få tilført så mye lys fra vegbelysningen. Forsøk tyder på at vi kan oppfylle vegnormalenes belysningskrav med halvt nivå på vegbelysningen dersom vi benytter et lyst dekke i stedet for et mørkt dekke. I grensetilfeller kan vi kanskje klare oss uten vegbelysning dersom vi benytter et lyst vegdekke. Det er imidlertid en rekke andre forhold som også må tas i betraktning og undersøkes nærmere: Lengre transport for lyse tilslagsmaterialer vil gi økt energiforbruk. Eventuelle problemer med ising på lyse vegdekker kan redusere trafikksikkerheten. Vegoppmerkingen kan bli mindre synlig på lyse vegdekker. Det er for øvrig ikke bare dekkets lyshet som er viktig for synsforholdene i mørket. Like viktig er det at dekket ikke gir for mye speilende refleksjon av lys fra andre lyskilder som for eksempel lys fra møtende kjøretøy. Dekkets tekstur er derfor viktig og det er viktig at vannet dreneres bort fra dekkeoverflaten Jeg arrangerte en workshop i Oslo 16.desember hvor dette temaet ble drøftet. En PhD-student ved Universitietet i Helsinki, Aleksanteri Ekrias, har gjort luminansmålinger på vegdekker med forskjellige lysegenskaper og vist at det er et stort potensial for strømsparing ved å bruke lyse vegdekker. PhD-student Pål Larsen har gjort en rekke luminansmålinger på norske veger. Andre land synes å være lite opptatt av dette temaet. Hva bør gjøres videre? Det arbeides for å få til et nordisk samarbeidsprosjekt om bruk av lyse vegdekker i tunneler (se tema nr 7 nedenfor). Enten bør dette utvides til å omfatte bruk av lyse dekker på veg i dagen også, eller alternativt bør det dannes et eget nordisk samarbeidsprosjekt for bruk lyse vegdekker (ikke i tunneler). Det bør i dette prosjektet gjennomføres forsøk som gir oss grunnlag for å vurdere alle fordeler og ulemper med bruk av lyse vegdekker. Jeg vil ta temaet med i en workshop om strømbesparende vegbelysning som jeg har medansvar for i Wien i mars i regi av den internasjonale belysningskommisjonen (CIE). Det kan være fruktbart å vurdere bruken av lyse vegdekker i sammenheng med andre dekketema som for eksempel støy og støv. 3. Strømsparing ved å ta i bruk LED (Light Emitting Diodes) til vegbelysning Foreløpig er det neppe riktig å gå over til å bruke LED som lyskilde til vegbelysning, selv om det finnes flere typer LED-armaturer for vegbelysning på markedet. Grunnen er at lysdiodene enda ikke er like effektivt som høytrykk natrium og metallhalogen lamper. Men diodenes lysutbytte (lumen/watt) øker raskt for hver år og de har flere egenskaper som gjør LED godt egnet til vegbelysning. I forhold til andre lyskilder som benyttes til vegbelysning har LED vesentlig lengre levetid. LED gir dessuten større mulighet for rask tenning og slukking og til trinnløs regulering av lysnivået helt ned til null. LED gir mindre tap av energi i armaturen ved at lyset sendes direkte ut uten å gå via en reflektor, og lyset kan lettere retningsstyres dit hvor vi ønsker det. LED-armaturene kan derfor få høyere virkningsgrad enn ordinære veglysarmaturer. Hvit LED-belysning gir også bedre fargegjengivelse enn vanlig vegbelysning, og med god spektral fordeling av lysets kan LED-lyset bli bedre tilpasset netthinnas spektrale følsomhet enn annen vegbelysning. Etter hvert som LED-teknologien forbedres og prisene går nedover, vil LED trolig om få år blir velegnet til vegbelysning. Da vil mulighetene for strømsparing øke. Noen kommuner har montert de første LED-armaturene. Statens vegvesen har satt opp en strekning med gangvegbelysning med LED på Øyer. 3

4 4 Jeg er bedt av Finn Harald Amundsen om å ta ansvar for noen prøveprosjekter med LED til vegbelysning, tunnelbelysning og belysning av gang- og sykkelveger i Region sør og Region øst. Jeg deltok på en CIEs belysningskonferanse i Budapest i mai - juni i år hvor LED var et hovedtema. Prøveprosjektene med LED til vegbelysning bør kommer i gang til høsten i år. TUNNELBELYSNING Norge har lave belysningsnivå i vegtunneler i forhold til andre land, og det er neppe riktig generelt sett å redusere lysnivået for å spare strøm. Det finnes likevel gode muligheter for å spare strøm til belysning i vegtunneler. 4. Strømsparing ved bedre tilpasning av lysnivået i innkjøringssonen til lysforholdene utenfor tunnelen Vi gjør i dag generelt sett en for dårlig jobb med å tilpasse lysnivået i innkjøringssonen i tunnelene til lysforholdene utenfor tunnelen. Innkjøringssonen er den tunnelsonen hvor synsutfordringene er størst, strømforbruket er størst og ulykkesfrekvensen er høyest. Til tider sløser vi med strømmen ved å ha et unødvendig høyt lysnivå i skumringstiden og kanskje også om natta i innkjøringssonen i noen av tunnelene. Andre ganger utsetter vi trafikantene for høy ulykkesrisiko ved å ha for lavt lysnivå i innkjøringssonen i tunneler hvor det er mye sollys, himmellys eller andre lyse flater i førernes synsfelt fram mot tunnelen. Vi har gjort lite eller ingenting for å forbedre oss i de siste årene. Konsulentene gjør ofte en for dårlig jobb med å designe anlegget fordi vi ikke stiller strenge nok krav. Driften av det ferdige anlegget følges også ofte for dårlig opp av både oss og entreprenørene. Vi trenger økt oppmerksomhet om dette temaet både i vår etat og blant konsulenter og entreprenører. Vi trenger nok også bedre tekniske systemer for å få en bedre tilpasning av lyset i innkjøringssonen. Statens vegvesen må ta tak i dette. 5. Strømsparing ved å benytte lyst vegdekke i tunneler. I tunneler kan vi med enda større sikkerhet enn på veg i dagen ha nytte av å bruke lyse vegdekker. Isingsproblemet trenger vi ikke å bekymre oss over i tunneler. Det vil dessuten være særlig gunstig for synets tilpassing fra dagslys utenfor til mørke inne i tunnelen at asfalten er mørk de siste par hundre meterne fram mot tunnelen og lys fra tunnelportalen og innover i tunnelen. Temaet ble drøftet på vår workshop i Oslo 16.desember. To dansker som deltok i Oslo, Bjarne Schmidt fra det danske Vejdirektoratet og Kåre Ulrik Hansen fra A/S Øresund, fulgte opp med en workshop i København 16. april om lyse vegdekker i tunneler. Der deltok Harald Buvik og jeg. Sverige, Finland og Island var også representert.

5 5 Danskene vil forsøke i få til et nordisk samarbeidsprosjekt og prøver å få finansieringsstøtte gjennom NOR-FoU eller EU. Harald Buvik og jeg har bedt om at tunnelveggenes lysegenskaper også må inkluderes i dette samarbeidsprosjektet. 6. Strømsparing ved å benytte lyse tunnelvegger. Lyse tunnelvegger kan utvilsomt bidra til bedre synsforhold eller lavere strømforbruk til belysning i tunneler. Tunnelveggene danner en stor del av den bakgrunnen som kjøretøy, fotgjengere og andre objekter inne i tunnelen kan sees imot. Lyse vegger gir også reflektert lyes til kjørebanen, men i de standardiserte beregningsmetodene tas ikke dette bidraget med. Ikke minst bidrar også lyse tunnelvegger til at tunnelen oppleves som triveligere og det vil sannsynligvis redusere den angsten som mange har for å kjøre i tunneler. I noen land er veggene kledd med lyse fliser i høytrafikkerte tunneler. Dette blir så vidt jeg har forstått nå gjort i Bjørvikatunnelen. Beregninger utført av SINTEF for noen år siden viste at flislegging av veggene i innkjøringssonen i Baneheiatunnelen kunne ha blitt tilbakebetalt over tre år ved lavere strømforbruk og enklere renhold dersom en slik løsning hadde blitt valgt. Løsningen ble ikke valgt. Bergen distrikt har siden 2005 fulgt et program for sprøyting av en blanding av hvit sement og kalk på veggene i ca 15 riksvegtunneler. Blandingen sprøytes på alle typer underlag, både på fjell, betong og stål. De høytrafikkerte tunnelene males hvert år og de lavtrafikkerte males annen hvert år. I følge distriktet har dette gitt gode resultater i form av vesentlig lysere tunnel, ingen avflassing og relativt varig lyshet uten ekstra renhold. Kostnadene er overkommelige. I Region sør har vi gjennomført forsøk i Holmestrandstunnelen med lyse vegger. Vi har der også belyst veggene for at de skal bli ekstra lyse. Forsøkene har vist at lyse tunnelvegger gir en lysere og triveligere tunnel. De har også gitt indikasjoner på at vi kan redusere det totale strømforbruket ved å belyse veggene med hvitt lys uten at synsforholdene dermed blir dårligere. Temaet ble drøftet på vår workshop i Oslo 16.desember. Harald Buvik og jeg forsøker å få med tunnelveggenes lysegenskaper som tema i tillegg til lyse vegdekker i det nordiske samarbeidsprosjektet som er nevnt ovenfor. Danskenes primære interesse var å vurdere nytten av å legg lyst vegdekke i tunnelene på Øresundforbindelsen, og så vidt jeg har forstått har disse tunnelene allerede lyse vegger som det ikke er behov for å endre på. Norge har mange og ulike typer vegtunneler sammenlignet med andre nordiske land, og vi har trolig behov for et mer vidtfavnende FoU-prosjekt enn det for eksempel Danmark har. Derfor bør vi kanskje ha vårt eget FoU-prosjekt for tunnelbelysning hvor lyse vegger blir et sentralt tema. Vi bør i alle fall evaluere de tiltakene som gjøres i Bergen distrikt (lysmålinger, atferdsregistreringer, trafikantintervjuer,..) og sørge for at erfaringene overføres til andre norske tunneler. Lyse tunnelvegger bør være tema i etatsprosjektet Moderne vegtunneler. 7. Strømsparing ved å bruk LED til tunnelbelysning LED er godt egnet til tunnelbelysning på grunn av lang levetid, forutsatt at også elektronikken for øvrig har like lang levetid som selve diodene. En annen egenskap ved LED-belysning som

6 gjør den egnet til tunnelbelysning, er at den er mer effektiv og har lengre levetid ved lavere lufttemperaturer. Lysrør, som nå brukes i tunneler, er gjerne mindre effektive ved lavere lufttemperaturer. Det finnes i dag flere typer tunnelbelysning med LED som lyskilde og etter hvert som lysutbyttet øker og prisene på armaturene går ned, vil det bli mer og mer aktuelt å bruke LED til tunnelbelysning. Region øst installerte LED-belysning i Ljabrutunnelen i Oslo i 2005?, Den gang var lysutbyttet vesentlig dårligere enn i dag og installasjonen gir lite lys i forhold til strømforbruket. Vi må følger med på utviklinga og skaffe oss erfaringer gjennom noen små prøveprosjekter i første omgang. Vi bør sette i gang nå til høsten. 8. Strømsparing ved å unngå lyse flater i synsfeltet før tunnelinngangen. I de første meterne av tunnelen trenger vi ofte et høyt lysnivå, noen ganger mer enn 100 ganger så høyt nivå som i midten av tunnelen, for at førerne skal få brukbare synsforhold etter at de har kjørt i dags fram mot tunnelen. Det vil derfor være strømbesparende hvis vi kan redusere den mengde lys som førerne får i synsfeltet fram mot tunnelåpningen. Dette kan gjøres ved å legge tunnelinngangen på et sted med lite himmellys hvis det er mulig. Noen ganger kan vi skjerme mot himmellyset med vintergrønne trær. Det vil også hjelpe å dekke til lyse fjellvegger med vegetasjon og benytte mørker stein eller betong til forstøtningsmurer og portaler. Det vil være svært gunstig å bruke en asfalt som er mørk og som ikke reflekterer så mye av sollyset dersom sola står i en slik posisjon at sollyset kan reflekteres fra vegen. Vi har mange eksempler på at forholdene utenfor tunnelene har skapt vanskelige synsforhold og økt ulykkesrisikoen ved innkjøring i tunnelene. Skape forståelse for at vi trenger mørke flater foran tunnelen og lyse flater inni tunnelen. Lysmålinger og prøvekjøringer i ulike tunneler kan gi oss nyttig kunnskap. Sluttbemerkning Potensialet for å spare strøm til veg- og tunnelbelysning er stort. Vi bruker mer strøm enn nødvendig. Vi trenger FoU-prosjekter for å skaffe oss mer kunnskap og erfaringer. Nesten alle vi norske som har jobbet internasjonalt med veg- og tunnelbelysning i de siste årene er nå over 60 år og noen er blitt pensjonister. Tiden er derfor inne til å bruke den kompetansen vi har til forskning, utvikling og erfaringsoverføring. Jeg håper derfor at vi kan få til et godt nordisk samarbeid og at vi også kan videreføre Enøkprosjektet i 2010 med veg- og tunnelbelysning som viktige tema. 6

Green outdoor. Gi lyktestolpene nytt liv

Green outdoor. Gi lyktestolpene nytt liv Green outdoor Gi lyktestolpene nytt liv Gi lyktestolpene nytt liv Omkring to tredjedeler av belysningen installert på det globale markedet er basert på gammel og ineffektive teknologi. Klimaforandringer

Detaljer

Fremtidens tunneler varige konstruksjoner

Fremtidens tunneler varige konstruksjoner NVF seminar: Drift og vedlikehold av tunneler Bergen, 24. 25.september 2014 Fremtidens tunneler varige konstruksjoner Harald Buvik, Statens vegvesen - Vegdirektoratet 1 Etatsprogrammer FoU Strategier Kompetanse

Detaljer

Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF

Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF Veg- og gatebelysning Longyearbyen Lysmåling av: Teststrekninger med LED belysning Normal vegbelysning med Natrium høytrykk 0 07.03.2012 Nytt dokument PKL ABP TEK PKL

Detaljer

Dynamisk og intelligent vegbelysning

Dynamisk og intelligent vegbelysning Region sør Vegavdeling Vestfold Plan og forvaltning Vestfold Dato: 24.09.13 Dynamisk og intelligent vegbelysning Mulighetene for Vestfold www.tu.no Innholdsfortegnelse 0.1 Sammendrag... - 2-1.0 Bakgrunn...

Detaljer

Energisparetiltak for belysning i lavtrafikkerte tunneler

Energisparetiltak for belysning i lavtrafikkerte tunneler Energisparetiltak for belysning i lavtrafikkerte tunneler Abdulah Karahasan Master i energibruk og energiplanlegging Oppgaven levert Mars 2011 Hovedveileder Eilif Hugo Hansen, ELKRAFT Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Petter Kristiansen Veilyskompetanse AS

Petter Kristiansen Veilyskompetanse AS onsdag 23.11.11 Petter Kristiansen Veilyskompetanse AS lyskilder hva skjer med dagens lyskilder utviklingen fremover, med hovedfokus på LED litt om meg selv 26 år i Oslo Lysverker, Oslo Energi, Viken Nett

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen Modum kommune Postboks 38 3371 VIKERSUND Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Arne Gunnar Sem - 32214457 2014/023341-004 2014/1501

Detaljer

Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning VEILEDNING Håndbok 264

Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning VEILEDNING Håndbok 264 Vegdirektoratet 2013 Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning VEILEDNING Håndbok 264 Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning TEKNISK PLANLEGGING AV VEG- OG TUNNELBELYSNING Håndbøker i Statens

Detaljer

Tittel endres til Teknisk planlegging av veg-, gate- og tunnelbelysning

Tittel endres til Teknisk planlegging av veg-, gate- og tunnelbelysning Tittel endres til Teknisk planlegging av veg-, gate- og tunnelbelysning Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok nivå 2 i Statens vegvesens håndbokserie. Det er Vegdirektoratet som har hovedansvaret

Detaljer

TRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium

TRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium Arbeidsdokument av 20. september 2006 O-3129 Dimensjonsgivende trafikant Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Postboks 6110 Etterstad, 0602 Oslo Telefonnr: 22-57 38 00 Telefaxnr: 22-57 02 90 http://www.toi.no

Detaljer

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.99

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.99 Side: 1 av 8 Side: 2 av 8 Hensikten med kapittelet er å sikre at belysningsanleggene prosjekteres slik at all aktivitet i og ved spor skjer på en sikker og trygg måte, at alle arbeidsplasser er tilstrekkelig

Detaljer

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Bestilling Resultatavtalen for Region øst 2012 Utviklingsoppgave innen trafikksikkerhet Temaanalyse for eldre basert på materiale fra UAG-arbeidet

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen HTUs medlemmer Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst - 62553632 2012/016477-026 03.09.2012 Vegavdeling Hedmark Hedmark trafikksikkerhetsutvalg

Detaljer

Statens vegvesen. Presiserende notat om kontroll av vinterdekk etter utvidet påbud om vinterdekk fra 1. januar 2015

Statens vegvesen. Presiserende notat om kontroll av vinterdekk etter utvidet påbud om vinterdekk fra 1. januar 2015 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 0.Postmottak Vegdirektoratet, Vegdirektoratet Postmottak, Region øst Postmottak, Region sør Postmottak, Region vest Postmottak, Region midt Postmottak, Region nord

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING NOTAT Oppdrag 2120536 Kunde Statens vegvesen Region vest Notat nr. 1 Til Lilli Mjelde Fra Rambøll SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen HTUs medlemmer Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst - 62553632 2012/016477-016 13.04.2012 Vegavdeling Hedmark (HTU) - innkalling

Detaljer

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER NOTAT SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 GJELDER Borgen skole. Solskjermingssystemer

Detaljer

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord Agenda! Trafkkulykker tilknyttet vegarbeid og analyse av 33 dødsulykker med sykelister! Vegtrafikkloven krav til

Detaljer

Arena tunnelsikkerhet. Vegvesnets behov for bedre sikkerhet i tunneler. Statens vegvesen Snorre Olufsen Sikkerhetskontrollør Region sør

Arena tunnelsikkerhet. Vegvesnets behov for bedre sikkerhet i tunneler. Statens vegvesen Snorre Olufsen Sikkerhetskontrollør Region sør Arena tunnelsikkerhet Vegvesnets behov for bedre sikkerhet i tunneler Statens vegvesen Snorre Olufsen Sikkerhetskontrollør Region sør Vegforvalterens oppgave Rv Fv Statens vegvesen en forvaltningsetat

Detaljer

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.02

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.02 Belysning Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BELYSNINGSANLEGG... 3 2.1 Utendørsbelysning... 3 2.1.1 Styring og overvåkning... 3 2.1.2 Armaturer og lamper...4 2.1.3 Plattformbelysning... 4 2.1.4 Arealbelysning...

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

FORSTÅ LED- TEKNOLOGI. Dette kurset inneholder tale.

FORSTÅ LED- TEKNOLOGI. Dette kurset inneholder tale. FORSTÅ LED- TEKNOLOGI Dette kurset inneholder tale. Etter å ha fullført dette kurset, bør du kunne: Forstå markedet for LED og muligheter med LED. Kjenne til det grunnleggende om LEDteknologi. Forstå hvilke

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Adelie. Stilsikker og elegant LED armatur med indirekte belysning

Adelie. Stilsikker og elegant LED armatur med indirekte belysning Adelie Stilsikker og elegant LED armatur med indirekte belysning Tidløst design med LED-teknologi til både klassiske og moderne miljøer Komfortabel, indirekte belysning skaper en rolig atmosfære i parker

Detaljer

vialume 1 Gate- og veibelysning med visuell komfort

vialume 1 Gate- og veibelysning med visuell komfort vialume 1 Gate- og veibelysning med visuell komfort En ny nordisk klassiker er født Vi er stolte av å presentere vår første egenproduserte gate- og veibelysingsarmatur. Vialume 1 har et organisk formspråk

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3 FLUX ARKITEKTER TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 2 3 Fremtidig

Detaljer

LED er en ny lyskilde that s it...

LED er en ny lyskilde that s it... 1 LED-belysning Muligheter og utfordringer Tore Krok Nielsen, Chief specialist, COWI AS 1 LED Hva er det? LED er en ny lyskilde that s it... 2 2 Lyskildehistorikk Elektrisk lys, en bråte folk 1802-1879

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Arbeidsvarsling vurdert av entreprenør

Arbeidsvarsling vurdert av entreprenør Kjell Bohnhorst, Daglig leder i Visafo AS og Visafo AB. 18 år i veioppmerking og trafikksikkerhetsarbeid. Bredt internasjonalt kontaktnett. På vegne av ene har jeg påtatt meg å komme med innspill som gir

Detaljer

FDV-konferansen 2011 Belysning og belysningsplanlegging fremover. Morten Olav Berg

FDV-konferansen 2011 Belysning og belysningsplanlegging fremover. Morten Olav Berg FDV-konferansen 2011 Belysning og belysningsplanlegging fremover Morten Olav Berg Tre parametere bestemmer valg av lyskilde for belysningsarmaturer: Kvalitet - hva slags lys får vi? Lysutbytte hvor mye

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

Integrerte elektroniske persienner

Integrerte elektroniske persienner Integrerte elektroniske persienner Vinduer med integrerte persienner er mer en skjerming av sjenerende sollys. Produktet i seg selv reduserer energibehovet i bygg gjennom økt isolering i glasset, og redusert

Detaljer

Lys i byer og tettsteder

Lys i byer og tettsteder Byforming og lys Byforming og lys Lys i byer og tettsteder Lys betyr svært mye for: Klima Trivsel Trygghet Sikkerhet Tilgjengelighet Identitet Stedsutvikling Mange muligheter og stort potensiale Landskonferanse

Detaljer

TS-inspeksjon med NMCU på fv 24 i Hedmark

TS-inspeksjon med NMCU på fv 24 i Hedmark TS-inspeksjon med NMCU på fv 24 i Hedmark Region øst Resssursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Dato:5.oktober 2012 Innhold 1.Innledning... 2 1.1 Definisjoner... 3 2 GJENNOMFØRING AV INSPEKSJONEN...

Detaljer

Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk

Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk Sammendrag: Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk TØI rapport 1339/2014 Forfatter: Alena Høye Oslo 2014 45 sider En før-etter evaluering av streknings-atk (SATK) på 14 SATK-strekninger

Detaljer

Hvorfor velge LED. Miljøvennlige: LED-lamper inneholder ikke kvikksølv.

Hvorfor velge LED. Miljøvennlige: LED-lamper inneholder ikke kvikksølv. PRODUKTKATALOG 2014/2015 Hvorfor velge LED Miljøvennlige: LED-lamper inneholder ikke kvikksølv. Farger: Finnes i fargene rødt, grønt og blått, og flere dioder kan få plass i den samme lampen. Fargene kan

Detaljer

Din samarbeidspartner

Din samarbeidspartner Din samarbeidspartner Vi bistår butikken på lysskift Gruppeskift.no kan bistå butikker i forhold til gruppeskift av lyskilder. Vi har sydd sammen et komplett konsept som inkluderer alt fra korrekte lyskilder

Detaljer

Kap.: 7. Utgitt: 01.01.08 Rev.: 5 Belysning Side: 1 av 8

Kap.: 7. Utgitt: 01.01.08 Rev.: 5 Belysning Side: 1 av 8 Belysning Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BELYSNINGSANLEGG... 3 2.1 Utendørsbelysning... 3 2.1.1 Styring og overvåkning...3 2.1.2 Armaturer og lamper...4 2.1.3 Plattformbelysning...4 2.1.4 Arealbelysning...4

Detaljer

GANG- OG SYKKELVEG YTTERKOLLEN UTREDNING BELYSNING

GANG- OG SYKKELVEG YTTERKOLLEN UTREDNING BELYSNING Oppdragsgiver Nedre Eiker kommune Rapporttype GS-veg Ytterkollen - belysningsutredning 2011-06-27 GANG- OG SYKKELVEG YTTERKOLLEN UTREDNING BELYSNING Figur 1. Planområdets start- og sluttpunkt. 2-(8) UTREDNING

Detaljer

Skift til energieffektive lyskilder. En oversikt med alternativer til de ineffektive lyskildene som fases ut

Skift til energieffektive lyskilder. En oversikt med alternativer til de ineffektive lyskildene som fases ut Skift til energieffektive lyskilder En oversikt med alternativer til de ineffektive lyskildene som fases ut EUs retningslinjer for trinnvis utfasing av ineffektive lyskilder EU-direktiv 2005/32/U (EcoDesigns

Detaljer

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland i Hordaland Ulykkesanalyse Statens vegvesen Region vest Trond Hollekim, Plan og forvaltning Bergen 4.2.2015 Om analysen Litt om generell ulykkesutvikling Om registrering av ulykker Analyse gangfeltrelaterte

Detaljer

Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal

Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal Notat Til: Fra: Sola Kommune Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal Kopi: Dato: 28. april 2011 Emne: Risiko og sårbarhetsanalyse for plan 0491 Innleding Dimensjon Rådgivning AS har på vegne av

Detaljer

Statens vegvesen. Retningslinjer for bruk av masteskilt og andre reklameanordinger ved bensinstasjoner og matserveringssteder

Statens vegvesen. Retningslinjer for bruk av masteskilt og andre reklameanordinger ved bensinstasjoner og matserveringssteder Statens vegvesen Statens vegvesen Regionene NA-RUNDSKRIV NR. 2006/12 Behandlend enhet: Vegdirektoratet Saksbehandler/innvalgsnr: Bjøm Skaar - 22073306 Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: 2003/055026-025

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 EIDSVOLL KOMMUNE Skole- og barnehageetaten DAL SKOLE 2072 Dal Til Eidsvoll kommune v/ Cathrin R. Helgestad, Kommunal Drift Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 RAPPORTERING

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4044 Evakueringslysstrekning (ID=860) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-09-08 Definisjon: Kommentar: En rekke med lys satt opp i den

Detaljer

Statens vegvesen. Ivar Lundstad, Klaus Ottersen, Thorstein Trogstad, Rune Sundmark, Maria Nordqvist

Statens vegvesen. Ivar Lundstad, Klaus Ottersen, Thorstein Trogstad, Rune Sundmark, Maria Nordqvist Statens vegvesen Referat Dato: 01.12.2014 Tid: Referent: Per Boberg ATL, Grethe Utheim SVV Saksbehandler/innvalgsnr: Grethe Utheim - 33371625 Vår dato: 01.12.2014 Vår referanse: Studietur MC-Forum Vestfold

Detaljer

Policy for sikring av gangfelt i Region sør

Policy for sikring av gangfelt i Region sør Policy for sikring av gangfelt i Region sør 24.02.2012 Revisjon 1 Innhold Innhold... 1 1 Bakgrunn... 2 1.1 Ulykker... 2 2 Kriterier for gangfelt... 3 2.1 Behovsvurdering... 3 2.2 Risikovurdering... 3 2.3

Detaljer

Smart belysning. Barbara Matusiak

Smart belysning. Barbara Matusiak Smart belysning Barbara Matusiak Hva er smarte belysningssystemer? Systemer som leverer høykvalitetslys med lavest mulig energibruk. Hvorfor smarte? Lyset har innvirkning på oppfattelse av rommets dimensjoner,

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

LED. Fremtidens lyskilde! En kort presentasjon av lysdioder

LED. Fremtidens lyskilde! En kort presentasjon av lysdioder LED Fremtidens lyskilde! En kort presentasjon av lysdioder Lysdioder gir skiftende stemninger i et moderne skolemiljø. En varm gulfarge for kalde vinterdager... En kjølig farge for varme sommerdager

Detaljer

Den nye LED vegg- og takkolleksjonen

Den nye LED vegg- og takkolleksjonen Den nye LD vegg- og takkolleksjonen Gå ikke glipp av de nye LD produktene med innebygd sensor. 1 n slank og gjennomført design! Morgendagens belysning - i dag Setter du pris på estetisk design? r du interessert

Detaljer

VEDLIKEHOLDSFAKTOR FOR ILE INDUSTRIARMATUR FRA DIGITAL LUMENS

VEDLIKEHOLDSFAKTOR FOR ILE INDUSTRIARMATUR FRA DIGITAL LUMENS HØGSKOLEN I GJØVIK Vår dato 10.07.13 Vår referanse Deres dato Deres referanse Referanse: Jonny Nersveen tlf.: 611 35 172 e-post: jonny.nersveen@hig.no 27.06.2013 Arnt Johansen DIGITAL LUMENS Att: Arnt

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4060 Belysningspunkt (ID=87) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: En eller flere lysarmatur på lysmast, etc lokalisert

Detaljer

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI)

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Status fra nyere forskning om føreropplæring Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Forum for trafikkpedagogikk 1 Unge bilførere og risiko Pål Ulleberg Forsker, Transportøkonomisk institutt 1,00

Detaljer

Trygghet og sikkerhet

Trygghet og sikkerhet TØI-rapport 1009/2009 Forfattere: Michael Sørensen og Marjan Mosslemi Oslo 2009, 140 sider Sammendrag: Trygghet og sikkerhet Trafikksikkerhetstiltaks effekt på myke trafikanters trygghetsfølelse En litteraturstudie

Detaljer

Statens vegvesen. UTM 33 ref.: EUREF 89 Geoteknisk kategori: Kontrollert av: Rv.7 Måbøtunnelen Geologiske vurderinger etter brann 19.05.

Statens vegvesen. UTM 33 ref.: EUREF 89 Geoteknisk kategori: Kontrollert av: Rv.7 Måbøtunnelen Geologiske vurderinger etter brann 19.05. Statens vegvesen Notat Til: Frå: Kopi: Vegseksjon Voss og Hardanger v/svein Erik Sandal Geo- og skredseksjonen v/mari Åmellem Brøto Stein Olav Njøs Sakshandsamar/innvalsnr: Mari Åmellem Brøto - 48101133

Detaljer

LED-BELYSNING 2013 www.lumens.no

LED-BELYSNING 2013 www.lumens.no LED-BELYSNING 2013 www.lumens.no 1 Hvorfor velge Lumens? OM LUMENS Lumens er en norsk produsent av LEDbelysning av høy kvalitet. Vi har helt siden oppstarten i 2002 satset tungt på forskning og utvikling

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

Sikkerhet i vegtunneler

Sikkerhet i vegtunneler Sikkerhet i vegtunneler Tunnel, geologi og betong Teknologidagene 2009 Marius Hofseth, Trafikksikkerhetsseksjonen Hva er sikkerhet i tunneler? Fjellsikring El-sikkerhet Trafikksikkerhet Brannsikkerhet

Detaljer

Arbeidsvarsling. Kurs for kursholdere. Oslo og Trondheim 2008 TEMA: VEGOPPMERKING. Bjørn Skaar Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet

Arbeidsvarsling. Kurs for kursholdere. Oslo og Trondheim 2008 TEMA: VEGOPPMERKING. Bjørn Skaar Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Arbeidsvarsling Kurs for kursholdere Oslo og Trondheim 2008 TEMA: VEGOPPMERKING Bjørn Skaar Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Arbeidsvarsling oppmerking Godkjent trafikkutstyr for arbeidsvarsling

Detaljer

Arbeidsvarsling. Arbeidsvarsling oppmerking. Kurs for kursholdere. Under forutsetning av: korrekt valg av utstyr korrekt plassering av utstyr

Arbeidsvarsling. Arbeidsvarsling oppmerking. Kurs for kursholdere. Under forutsetning av: korrekt valg av utstyr korrekt plassering av utstyr Arbeidsvarsling Kurs for kursholdere Oslo og Trondheim 2008 TEMA: VEGOPPMERKING Bjørn Skaar Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Arbeidsvarsling oppmerking Godkjent trafikkutstyr for arbeidsvarsling

Detaljer

Rapport fra TS-revisjon. Reguleringsplan E105 Bjørkheim - Storskog Parsell 1B: Ternevann - Elvenes

Rapport fra TS-revisjon. Reguleringsplan E105 Bjørkheim - Storskog Parsell 1B: Ternevann - Elvenes Rapport fra TS-revisjon Reguleringsplan E105 Bjørkheim - Storskog Parsell 1B: Ternevann - Elvenes Region nord Bodø, R.vegktr Miljø og trafikksikkerhet 25.10.2012 1. Innledning Etter henvendelse fra Vegavdeling

Detaljer

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper TØI-rapport 1061/2010 Forfattere: Terje Assum og Michael W. J. Sørensen Oslo 2010, 70 sider Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens

Detaljer

LED lysrør. LED lyskilder

LED lysrør. LED lyskilder LED lyskilder LED lysrør LED lysrør Spar energikostnader uten at det går på bekostning av lyskvaliteten med Philips LED lysrør. Vi har LED lysrør i ulike lengder og fargetemperaturer. LED lysrør I professionelle

Detaljer

Statens vegvesen. Referat. 1.11.2010 Tid: Kl 11-15.30 Referent: Jenny Melby

Statens vegvesen. Referat. 1.11.2010 Tid: Kl 11-15.30 Referent: Jenny Melby Statens vegvesen Referat Dato: 1.11.2010 Tid: Kl 11-15.30 Referent: Jenny Melby Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Møte nr: Sted: Møteleder: Til stede: Forfall: Kopi til: 3 Samarbeidsgruppa Hokksund

Detaljer

Konverteringsliste. En enkel guide for bytte av utendørsarmaturer med kvikksølvlyskilder til mer moderne og energieffektive løsninger

Konverteringsliste. En enkel guide for bytte av utendørsarmaturer med kvikksølvlyskilder til mer moderne og energieffektive løsninger Konverteringsliste En enkel guide for bytte av utendørsarmaturer med kvikksølvlyskilder til mer moderne og energieffektive løsninger Armaturer for park og bymiljøer Armaturer med kvikksølvlyskilder Erstatningsarmaturer

Detaljer

12.06.2012. Lys og idrettsanlegg ny veileder. Petter Kristiansen, Veilyskompetanse AS OM LYSKULTUR LYSKULTUR NORSK KUNNSKAPSSENTER FOR LYS

12.06.2012. Lys og idrettsanlegg ny veileder. Petter Kristiansen, Veilyskompetanse AS OM LYSKULTUR LYSKULTUR NORSK KUNNSKAPSSENTER FOR LYS Lys og idrettsanlegg ny veileder Petter Kristiansen, Veilyskompetanse AS Lyskultur 1 OM LYSKULTUR Lyskultur skal være det nasjonale kunnskapssenteret for lys i Norge Lyskultur er ikke en interesseorganisasjon

Detaljer

Lagerlokaler. GreenWarehouse. Lysere fremtid for lageret ditt. Fleksibelt, smart og energieffektivt

Lagerlokaler. GreenWarehouse. Lysere fremtid for lageret ditt. Fleksibelt, smart og energieffektivt Lagerlokaler GreenWarehouse Lysere fremtid for lageret ditt Fleksibelt, smart og energieffektivt Lidls distribusjonssenter, Heerenveen, Nederland Lyse muligheter på alle lagre Tidligere var det slik at

Detaljer

Statens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Trondheim, Videomøterom Stor-Oslo distriktskontor, Østensjøveien 32, Møterom: Aker-ringen

Statens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Trondheim, Videomøterom Stor-Oslo distriktskontor, Østensjøveien 32, Møterom: Aker-ringen Statens vegvesen Referat Dato: Tid: Referent: 10. september 2007 1000-1500 Brynhild Snilsberg Saksbehandler/innvalgsnr: Brynhild Snilsberg 73 95 46 73 Vår dato 2007-09-10 Vår referanse: brysni Referat

Detaljer

Vi vet hvordan skape tryggere veier

Vi vet hvordan skape tryggere veier trafikksikkerheten i et nytt lys Vi vet hvordan skape tryggere veier Sikkerheten på veiene våre Formålet med veibelysning er at trafikanter og fotgjengere skal kunne oppdage farer og bedømme risikoer i

Detaljer

Aktuell informasjon fra Norge

Aktuell informasjon fra Norge Aktuell informasjon fra Norge Nordisk vegoppmerkingskonferanse Finland Rovaniemi 8-9 februar 2011 Bjørn Skaar (bjorn.skaar@vegvesen.no) Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen I innlegget kommer jeg

Detaljer

Nordisk trafikksikkerhetsforum Silkeborg, DK

Nordisk trafikksikkerhetsforum Silkeborg, DK Trafikksikkerhetseffekter av streknings-atk (SATK) Nordisk trafikksikkerhetsforum Silkeborg, DK 3-4 juni 2015 Arild Ragnøy, Vegdirektoratet, Norge Streknings-ATK. Slik virker det 02.06.2015 19. Trafikksikkerhetseffekter

Detaljer

INTEGRERT LYSLØSNING. ROCKFON plater med kant X i kombinasjon med Fagerhult Notor REC LED

INTEGRERT LYSLØSNING. ROCKFON plater med kant X i kombinasjon med Fagerhult Notor REC LED INTEGRERT LYSLØSNING ROCKFON plater med kant X i kombinasjon med Fagerhult Notor REC LED En tilpasset løsning Ved å kombinere ROCKFONs elegante X-kant med Fagerhults Notor REC LED innbygningsarmatur får

Detaljer

LEDterminologi. Håndbok

LEDterminologi. Håndbok LEDterminologi Håndbok LED I alle moderne byer spiller belysning en viktig og fremtredende rolle. I en tid med betydelige teknologiske endringer har utviklingen av LED, fra innovasjon til vanlig og ledende

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4100 Lysarmatur (ID=88) Datakatalog versjon: 2.03-727 Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Lyskilde med innfatning. Kommentar: Oppdateringslogg Dato

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen Likelydende brev Se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Richard Muskaug - 22073466 2008/087841-001 20.05.2008

Detaljer

Statens vegvesen. Fv 465 Lerviktunnelens vestre portal - Hangelandsvika, Kvinesdal kommune, Vest-Agder. Anbefaling av rassikringstiltak. 26070-460.

Statens vegvesen. Fv 465 Lerviktunnelens vestre portal - Hangelandsvika, Kvinesdal kommune, Vest-Agder. Anbefaling av rassikringstiltak. 26070-460. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Rolf Ove Lunden Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Christiansen - Vår dato: 26.04.2013 Vår referanse: 2013/048438-001 Fv

Detaljer

Krav til utviklingsstandard (ved rehabilitering av veger) Inge Hoff Forskningsleder, dr.ing. SINTEF Byggforsk, Veg- og jernbaneteknikk

Krav til utviklingsstandard (ved rehabilitering av veger) Inge Hoff Forskningsleder, dr.ing. SINTEF Byggforsk, Veg- og jernbaneteknikk Krav til utviklingsstandard (ved rehabilitering av veger) Inge Hoff Forskningsleder, dr.ing. SINTEF Byggforsk, Veg- og jernbaneteknikk 1 2 Situasjon Etterslepet øker Krav i befolkningen øker Trafikken

Detaljer

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI ADRESSE COWI AS Torget 6 3256 Larvik TLF +47 02694 WWW cowi.no MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY

Detaljer

P R O D U S E N T O G L E V E R A N D Ø R AV L E D B E LYSN I N G

P R O D U S E N T O G L E V E R A N D Ø R AV L E D B E LYSN I N G Solheim buss-stasjon CCTV - LED-Light - Construction - Metal works P R O D U S E N T O G L E V E R A N D Ø R AV L E D B E LYSN I N G 2014 hovedkontor, Rolvsøy OM OSS Talitor utvikler, produserer og distribuerer

Detaljer

Statens vegvesen. Fv 337 skredsikring av Buskredene - Vurdering av nødvendig vollhøyde

Statens vegvesen. Fv 337 skredsikring av Buskredene - Vurdering av nødvendig vollhøyde Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Region Vest, Ressursavdelingen V/Svein Helge Frækaland Vegdirektoratet, seksjon geoteknikk og skred V/Gunne Håland Saksbehandler/innvalgsnr: Gunne Håland +47 992251156

Detaljer

Aktuell informasjon fra Norge

Aktuell informasjon fra Norge Aktuell informasjon fra Norge Nordisk vegoppmerkingskonferanse Finland Rovaniemi 8-9 februar 2011 Bjørn Skaar (bjorn.skaar@vegvesen.no) Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen I innlegget kommer jeg

Detaljer

En lysere fremtid HvORdAN SPARE ENERgI Og bidra til Et bedre MILJØ MEd MOdERNE belysning INFORMASJON FRA: LySkuLtuR, ENOvA Og NORgES NAtuRvERNFORbuNd

En lysere fremtid HvORdAN SPARE ENERgI Og bidra til Et bedre MILJØ MEd MOdERNE belysning INFORMASJON FRA: LySkuLtuR, ENOvA Og NORgES NAtuRvERNFORbuNd En lysere fremtid HVORDAN SPARE ENERGI OG BIDRA TIL ET BEDRE MILJØ MED MODERNE BELYSNING INFORMASJON FRA: Lyskultur, Enova og Norges Naturvernforbund Bedre belysning kan redusere CO 2 -utslipp med 2 millioner

Detaljer

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Hvorfor har vi ikke lykkes enda? Seks europeiske byer er undersøkt.

Detaljer

Energisparing med bedre styringskriterier for LED-belysning i veitunneler

Energisparing med bedre styringskriterier for LED-belysning i veitunneler Energisparing med bedre styringskriterier for LED-belysning i veitunneler Magnus Guntvedt Brevik Master of Science in Electric Power Engineering Innlevert: februar 2015 Hovedveileder: Eilif Hugo Hansen,

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 21 Forord Sandefjord kommune gir for første gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Erfaringer med bruk av LED. Fremtidens byer frokostmøte 2012-08-29 Pål J Larsen pjl@norconsult.no 45401405

Erfaringer med bruk av LED. Fremtidens byer frokostmøte 2012-08-29 Pål J Larsen pjl@norconsult.no 45401405 Erfaringer med bruk av LED Fremtidens byer frokostmøte 2012-08-29 Pål J Larsen pjl@norconsult.no 45401405 LED til mange formål Punkter å vektlegge Generelle vurderingsparametere Kvalitet Kostnad "størrelse"

Detaljer

Kontor 50% Kombiner en LED-armatur med intelligent lysstyring, og få maksimal ytelse og besparelser. Kontorbelysning

Kontor 50% Kombiner en LED-armatur med intelligent lysstyring, og få maksimal ytelse og besparelser. Kontorbelysning Løsning for bruksområde Kontor Kombiner en LED-armatur med intelligent lysstyring, og få maksimal ytelse og besparelser Opptil 50% energibesparelser Løsning for kontor: CoreLine Innfelt LED37S og bevegelsessensor

Detaljer

Trafikksikkerhet med og uten pigger. Vinterdekk i fokus 14/11. Arild Ragnøy, Vegdirektoratet

Trafikksikkerhet med og uten pigger. Vinterdekk i fokus 14/11. Arild Ragnøy, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet med og uten pigger Vinterdekk i fokus 14/11, Vegdirektoratet Skisse ca innhold 1 Utviklingen av pigg og piggbruk 2 Tekniske egenskaper ved pigg/piggfrie dekk av betydning for trafikksikkerhet

Detaljer

Statens vegvesen. Saksbehandler/innvalgsnr: Tor-Erik Jule Lian -

Statens vegvesen. Saksbehandler/innvalgsnr: Tor-Erik Jule Lian - <tomt> 13/5660 _2.3 H.OZ S'Ini9 z Statens vegvesen Melhus kommune ved Guro Ianssen 7224 MELHUS Behandlende enhet: Region midt Saksbehandler/innvalgsnr: Tor-Erik Jule Lian - Vår referanse: 20 12/0442 15-005

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Ljusförhållanden och säkerhet vid vägarbeten. Blending fra vegarbeidsplassen. v/ Arve Augdal, SINTEF IKT, Norge epost: Arve.Augdal@sintef.

Ljusförhållanden och säkerhet vid vägarbeten. Blending fra vegarbeidsplassen. v/ Arve Augdal, SINTEF IKT, Norge epost: Arve.Augdal@sintef. Ljusförhållanden och säkerhet vid vägarbeten Blending fra vegarbeidsplassen. v/ Arve Augdal, SINTEF, Norge epost: Arve.Augdal@sintef.no 15 16 oktober 2008 Scandic Star Sollentuna Sverige 1 Grunnlag Oversikt

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Christiansen - 37019844 Vår dato: 04.07.2011 Vår referanse: 2011/035622-011 Fv

Detaljer

Bedriftspresentasjon

Bedriftspresentasjon Bedriftspresentasjon Selskapet Ledlight Group AS (LLG) er et innovativt norsk selskap som designer, utvikler, produserer og markedsfører lysarmaturer (CrystalLed ) basert på LED teknologi. Vårt fokus er

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Stein Emilsen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Trafikkvurderinger i forbindelse med reguleringsplan

OPPDRAGSLEDER. Stein Emilsen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Trafikkvurderinger i forbindelse med reguleringsplan OPPDRAG Brevik skole, Vestby kommune OPPDRAGSLEDER Stein Emilsen DATO 5 REVIDERT DATO 27.04.2015 OPPDRAGSNUMMER 12880001 OPPRETTET AV Stein Emilsen KONTROLLERT AV Erik Sevestre Trafikkvurderinger i forbindelse

Detaljer

G REENL IGHT GREENLIGHT-PROGRAMMET. Et initiativ fra EU-kommisjonen i samarbeid med Enova

G REENL IGHT GREENLIGHT-PROGRAMMET. Et initiativ fra EU-kommisjonen i samarbeid med Enova G REENL IGHT GREENLIGHT-PROGRAMMET Et initiativ fra EU-kommisjonen i samarbeid med Enova Klimaforandringene setter vårt samfunn foran store utfordringer i kommende år. For at Kyotoavtalens mål om å redusere

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Rune Monsen OPPRETTET AV. Rune Monsen

OPPDRAGSLEDER. Rune Monsen OPPRETTET AV. Rune Monsen -14 OPPDRAG Rosendalstunet, forprosjekt - RIE OPPDRAGSNUMMER 94121005 OPPDRAGSLEDER Rune Monsen OPPRETTET AV Rune Monsen DATO RIE-05 Belysningskonsept innendørs Notatet tar for seg RIE s betraktninger

Detaljer

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Aktuelle saker Trafikkulykkene. Kampanjer. Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling Forvaltningsreform og ny organisering av Statens

Detaljer