Innkomne forslag til årsmøte 2014,

Transkript

1 1 2 Innkomne forslag til årsmøte 2014, Telemark Arbeiderparti 3 INTERNASJONALT: AUF i Telemark FORSLAG 1 - Midtøsten: Det må utformes en aktiv anbefaling til næringslivet fra norske myndigheter som fraråder alt økonomiske forbindelser med selskap som har produksjon i bosettinger på okkupert område. Det innenfor rammene av en slik næringslivsanbefaling innføres merking av varer som er produsert på okkupert område. Norge, gjennom FN, oppfordrer andre land til å gå inn for dette. SPU ikke investerer i selskap som har aktiviteter på okkupert område Israel fortsetter å okkupere palestinsk jord gjennom å bygge ulovlige bosettinger i Palestina. Det finnes 150 bosettinger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem hvor det bor omtrent israelske bosettere. Etter at Palestina fikk innvilget observatørstatus i FNs generalforsamling har byggingen av nye ulovlige bosettinger på Vestbredden økt i tempo og omfang og det er antatt at befolkningsveksten er raskere i de ulovlige bosettingene enn i Israel. Denne oppsplittingen av Vestbredden undergraver palestinernes rett til selvbestemmelse og er et av de aller største hindrene for en løsning på konflikten. Tilknyttet bosettingene er det opprettet industrisoner. Disse industrisonene bidrar økonomisk til bosettingene og dermed til å opprettholde okkupasjonen. Næringsvirksomheten i bosettingene og industrisonene er også en stor økonomisk bidragsyter til Israel, noe som gjør at okkupasjonsøkonomien har blitt en integrert del av Israels økonomi. En rapport utformet av Norsk Folkehjelp og Fagforbundet viser at norske selskap, gjennom investeringer og handel, er involvert i virksomhet som bidrar til Israels brudd på folkeretten og menneskerettighetene under okkupasjonen av Vestbredden og Gaza. Gjennom å handle med selskap som har produksjon i industrisoner og på okkupert palestinsk område, bidrar selskap økonomisk til bosettingene. Dette bidrar til å opprettholde okkupasjonen, 1

2 både gjennom å skape arbeidsplasser og økonomisk utvikling i bosettingene gjennom industri og kommuneskatt til bosettingene de er tilknyttet. Norske myndigheters ansvar for å ivareta menneskerettighetene inkluderer å bistå selskap med å hindre menneskerettighetsrelaterte risikoer knyttet til selskapers samarbeidsforhold og aktiviteter (jf. UN Guiding Principles on Buisness and Human Rights, GP7). EU har den siste tiden jobbet for å få til ordninger som motvirker handel med bosettervarer. Flere og flere europeiske land slutter seg til dette kravet. AUF i Telemark mener at Norge må gjøre det samme. AUF i Telemark mener det må utformes en aktiv anbefaling til næringslivet fra norske myndigheter som fraråder alt økonomiske forbindelser med selskap som har produksjon i bosettinger på okkupert område. AUF i Telemark er også positive til merking av bosettervarer, men mener at dette må skje innenfor rammene av en næringslivsanbefaling. Dette fordi det er et myndighetsansvar og ikke et rent forbrukeransvar å hindre at norsk næringsliv støtter opp om menneskeretts- og folkerettsbrudd. En annen årsak til at merking alene ikke vil være et like målrettet tiltak som en næringslivsanbefaling, er fordi det ikke minnes en stor forekomst at rene bosettervarer på det norske markedet. Mange av selskapene som har produksjon på okkupert område har også produksjon andre steder og vil kunne flytte deler av produksjonen ut av okkupert område for å hindre å bli rammet av en eventuell merkeordning (eks. SodaStream og Keter). AUF i Telemark mener at en næringslivsanbefaling fra UD som fraråder økonomiske forbindelser med selskap som har produksjon i bosettinger på okkupert område vil være et effektivt tiltak. Styrets flertall (Aasland, Lundefaret, Løkslid, Ofte, Linda Holien, Tynning): Oversendes redaksjonskomiteen. Styret anbefaler at norsk utenrikspolitikk ligger fast, der man ikke benytter boikott som virkemiddel. Styrets mindretall (Elisabeth Holien): Oversendes redaksjonskomiteen AUF i Telemark FORSLAG 2 - Atomvåpen: Norge skal spille en pådriverrolle for å utvikle humanitærretten gjennom et forbud mot atomvåpen Før et forbud etableres, vil AUF i Telemark at: Førstebruks-doktrinen i NATO-avvikles Lagring av atomvåpen i Europa forbys 64 2

3 Atomvåpen er en konstant og alvorlig trussel mot liv og miljø, og utgjør et stort humanitært problem. Atomvåpen diskriminerer ikke mellom stridende og sivile, og har uforholdsmessige konsekvenser for de som rammes. En atomvåpendetonasjon som følge av en ulykke, terrorisme eller krigshandlinger er mer sannsynlig enn på lenge, ettersom flere og flere stater anskaffer slike våpen. Flere atomvåpenstater har manglende kontroll over sine atomvåpen, både med tanke på potensielle ulykker og risiko for at terror-grupperinger tilegner seg våpnene. Et forbud mot slike våpen kan etablere en sterk norm om at bruk, lagring, kjøp og salg av atomvåpen er uakseptabelt. Historien har vist oss at normer kan endre atferd, også selv om ikke alle land slutter seg til avtalen. Eksisterende forbud mot klasevåpen, miner, kjemiske og biologiske våpen viser at våpenregulering fungerer i praksis Dessverre har nedrustningsarbeidet lenge vært preget av stillstand. Nedrustningskonferansen i Genève det internasjonale samfunnets hovedorgan for atomvåpennedrusting har ikke utrettet noe på 18 år. Nå er heldigvis noe i ferd med å skje: Det humanitære initiativet er en gruppe stater som jobber for nedrustning med utgangspunkt i de humanitære konsekvensene av atomvåpen, og har nå støtte fra 125 land. På bakgrunn av dette bygges nå en allianse mellom progressive stater, internasjonale organisasjoner og sivilsamfunnet for å få på plass en forbudsavtale bygd på humanitærretten som fokuserer på konsekvensene av bruk av atomvåpen. Selv om atomvåpen skal være siste utvei, er førstebruks-doktrinen fortsatt en gjeldende NATOstrategi, noe som innebærer at man kan ta i bruk atomvåpen før motparten gjør det. NATO mener at atomvåpen fortsatt spiller en viktig rolle og er nødvendig for vår sikkerhet. Det er AUF i Telemark sterkt uenig i, og vi mener at et forbud er det eneste middelet for å sikre oss fullstendig mot faren for atomrelaterte humanitære og miljømessige katastrofer. AUF i Telemark FORSLAG 3 Klimakutt: 2/3 av Norges samla co2-kutt skal ta innenlands. Det innføres en 40 % investeringsstøtte gjennom Enova til solceller. Staten finansierer utbygging av infrastruktur for nullutslippsbiler gjennom Transnova og støtteordninger opprettholdes og videreføres for nullutslippsbiler som el, bio og hydrogen etter Strømnettet utbygges og utbedres i hele landet for å styrke utvinning av fornybar energi. Det bygges et statlig signalbygg innen 2015 (som for eks regjeringskvartalet som plusshus). Samtlige av Norges tre gasskraftverk legges ned, med mindre de får på plass fullskala renseanlegg innen Alle fossile løsninger skattelegges kraftigere (som for eks økt fyringsoljeavgift på oljefyr og økt co-2 avgift for petroleumsindustrien). Det gjennomføres elektrifisering av Utsirahøyden, og kraft fra land må være en forutsetning om en skal åpne nye felt. 3

4 Arbeiderpartiet har alltid vært et parti med blikket retta mot fremtiden. Siden oppstarten har det sosialdemokratiske prosjektet tatt tak i de store utfordringene i vår tid. Først var det rettferdig fordeling og en velferdsstat for alle. Så kom kvinnekampen og en sosial familiepolitikk. Den største utfordringen nå, er menneskeskapte klimaendringer. FNs klimarapport fra september 2013 slår fast at klimaendringene er menneskeskapte, at de vil føre til mer ekstrem vær, at havnivået vil øke, og at enda flere mennesker vil drives på flukt. Dette ser vi allerede mange og alvorlige konsekvenser av. Arbeiderpartiet har tradisjonelt og historisk vært et klimavennlig parti, og partiet har fortsatt mye god klimapolitikk. Som blant annet satsning på kollektivtrafikk, tiltak mot store industrielle klimagassutslipp, og begrensende tiltak mot privatbilisme. AUF i Telemark er nå opptatt av at Arbeiderpartiet skal bli Norges klimaparti, og tar flere nødvendige grep for å føre en gjennomgående bærekraftig politikk. Arbeiderpartiet har de siste årene løftet miljøvennlig avgiftspolitikk og internasjonal kvotehandel - politikk som er vanskeligere å begeistre velgerne med. Kvotene sees av mange på som ei sovepute for ikke å gjøre kutt i eget land. Arbeiderpartiet har snakket for lite om miljøvennlige endringer i Norge, og det er helt avgjørende at alle land tar klimaansvar dersom de store problemene skal løses. Både fordi vi har et ansvar for å begrense egne utslipp og for å drive teknologiutviklingen fremover. Vi er partiet som ser at alt henger sammen med alt. Dersom vi skal bidra til reelle endringer som skaper nedgang i verdens klimagassutslipp, må vi vise at Norge også må endre samfunnet i en bærekraftig retning. Tempoet i oljeutvinningen på norsk sokkel må ned, både av hensyn til klimaet og todelingen av norsk økonomi. La oss utvikle en tydeligere og langsiktig politikk på infrastruktur for elog hydrogenbiler. Skal vi nå nullutslippssamfunnet må det bygges ut mer fornybar energi og nett. Det må legges til rette for solceller på tak, og vi må fjerne barrierer for plusshus. Forskning, aktiv næringspolitikk, kunnskap og klima henger sammen. Det er nå på tide at Arbeiderpartiet går i seg selv og viser at vi tar klima og miljø på alvor Tinn Arbeiderparti FORSLAG 4 Situasjonen i Syria: Forslag: Norge må gjøre mer for å stanse folkemordene i Syria Begrunnelse: Det foregår folkemord i Syria og det internasjonale samfunnet evner ikke å hjelpe sivilbefolkningen som drepes i tusenvis hver dag. Krigen kan eksistere fordi verdens stormakter tillater at det skjer. 4

5 FN mangler kraft, evne og vilje til å håndtere situasjonen. Norge som en av grunnleggerne av FN må yte et større press for å gi FN de muskler og verktøy de trenger for å kunne håndtere kriger som i Syria uten at tusener av barn, menn og kvinner drepes hver dag i årevis. Krigen i Syria falle innunder andre konflikter hvor hundretusen av mennesker ble lemlestet og drept før handling fant sted. Vi husker folkemordet i Rwanda og massakren i Srebrenica i det tidligere Jugoslavia hvor FN heller ikke klarte å forhindre enorme menneskelige tap. Ettertiden vil dømme oss for den unnfallenheten FN viser de ildene i konflikter. I den dommen bør det fremkomme at Norge har vært en pådriver for nødvendige endringer i FN slik at verdenssamfunnet bedre kan takle slike konflikter vi ser i Syria Kragerø Arbeiderparti FORSLAG 5 Internasjonalt engasjement: Telemark Arbeiderparti må sørge for at internasjonalt politisk arbeid får fokus og blir organisert på en hensiktsmessig måte. Det er viktig at Telemark Arbeiderparti i langt sterkere grad engasjerer seg i internasjonalt arbeid. Det har tidligere vært prøvd ulike former for organisering av dette arbeidet uten at dette viktige politiske arbeidet har fått særlig fokus. I vår gode og rolige del av verden må vi ta vårt ansvar for de utfordringer våre politiske kamerater møter både i Europa og ellers i verden. Styrets innstilling: Oversendes redaksjonskomiteen for organisatoriske saker UTDANNING AUF i Telemark FORSLAG 6 Høyere utdanning: Det skal drives aktiv rekruttering av underrepresentert kjønn på en rekke studieretninger i den videregående skolen. Det innføres kjønnskvotering ved ansettelser til vitenskapelige stillinger ved universitetene. Det innføres kjønnspoeng på studier hvor et kjønn er representert med under 30 prosent. 5

6 Selv om flertallet av de som tar høyere utdanning i dag er kvinner, er kvinner fremdeles sterkt underrepresentert i akademia. Kun 20 prosent av lederne ved universiteter og høyskoler i Norge er kvinner. Dersom det går i samme tempo som det har gjort til nå, vil det ta 75 år før det er 50 prosent kvinnelige (høyere) vitenskapelig ansatte. Når det over så mange år har vært kjønnsforskjeller ved de norske vitenskapelige miljøene, er det på tide å innføre radika som skaper disse kjønnsforskjellene. Det er en utfordring at et kjønn er sterkt underrepresentert på en del studier. Universitetene og høgskolene har et samfunnsansvar for å utdanne det samfunnet etterspør. Eksempelvis er det opp mot 80 prosent kvinnelige psykologistudenter, noe som betyr at vi om noen år vil møte på et stort underskudd av mannlige psykologer. AUF i Telemark ønsker en så representativ studentmasse som mulig, og vil derfor innføre kjønnspoeng og på studier der et kjønn er representert med under 30 prosent AUF i Telemark FORSLAG 7 Frukt og grønt i skolen: Ordningen med gratis frukt og grønt videreføres, og utvides til å gjelde for alle elever i norsk skole. Det innføres et gratis, varmt, daglig måltid for alle elever i grunnskolen. God ernæring gir bedre læring. Gratis frukt og grønt til alle elever er derfor et viktig element i en mer helhetlig skoledag. Det styrker folkehelsa, bidrar til sosial utjevning, mer konsentrerte elever og mer læring. AUF i Telemark vil utvide ordningen til å gjelde alle trinn og alle skoleslag i den norske skolen. Vi vil også satse på et gratis, varmt måltid for alle i løpet av barne- og ungdomsskolen. Den norske skolen trenger et løft for å hente igjen den tapte barne- og ungdomshelsa. Et godt skolemåltid er et viktig skritt i retning bedre helse for skoleelevene, og erfaringsbasert læring om sunn mat kan tas med videre i det voksne liv. Kunnskapen om at sunn mat også kan være godt, er vanskelig å overbringe uten å ledsage undervisningen med et sunt og velsmakende måltid. Får vi etablert sunne matvaner i barneårene og i ungdommen, er sjansen mye større for at disse matvanene også fortsetter i voksen alder. Erfaring viser at det blir et roligere og bedre læringsmiljø dersom elevene har fått frokost enten hjemme eller på skolen og et skikkelig lunsjmåltid på skolen. Forskning viser at de kostholdsvanene 6

7 man tilegner seg som barn/ungdom i stor grad følger oss inn i voksenlivet. Forskning viser også at dersom barna får gratis frukt eller grønt på skolen, øker inntaket og det virker sosialt utjevnende samt at det reduserer konsumet av brus og godteri. AUF i Telemark mener vi må gi barna og ungdommene et gratis, sunt, næringsriktig og delikat skolemåltid. Styrets innstilling: Støtter intensjonene, oversendes redaksjonskomiteen AUF i Telemark FORSLAG 8 Gratis videregående opplæring: I Norge har alle elever ved offentlige videregående skoler rett til gratis opplæring, fastsatt i opplæringsloven. Loven tar ikke eksplisitt stilling til hvem som skal dekke kostnader i forbindelse med skoleturer som har et faglig relevant innhold. Slike turer regnes som en ekskursjon når faglærere deltar på turen, den foregår i skoletiden, turen inngår i skolens årsplan og det er skoleeieren (fylkeskommunen) som er ansvarlig hvis uhell oppstår. Det som nå har blitt et reelt problem er at flere videregående skoler arrangerer skoleturer som oppfyller ett eller flere av kravene nevnt i første avsnitt. Dette er krav som gjør at utdanningsdirektoratet fastslår at reisen vil kunne anses som en del av den videregående opplæringen som skal være gratis og som videre gjør at det er skoleeier som er økonomisk ansvarlig for gjennomføringen av turen. Istedenfor å ta de økonomiske kostnadene ved slike reiser så har flere skoler i flere år arrangert turer y V æ Det som da blir konsekvensen er at flere av elevene betaler reisen fra egen lommebok, fordi det er Utdanningsdirektoratet har videre i sin uttalelse fra 2007 gjort det klart at man kan arrangere skoleturer så lenge retten til gratis videregående opplæring ikke brytes. Elever og foresatte kan derfor, på samme måte som i grunnskolen, gå sammen om å finansiere skoleturer ved reelt frivillige gaver og dugnader, så lenge det ikke stilles motytelser for disse bidragene og forutsatt at de kommer hele elevgruppen til gode. Når pengene er samlet inn og turen gjennomføres stilles det et krav til at man skal ha et alternativt faglig relevant tilbud til elever som ikke kan delta på turen. Når et slikt tilbud ikke kan tilbys fordi skolens ansatte er med på turen så kommer ikke bidragene hele elevgruppen til gode. Dette gjør at den aktuelle videregående skolen bryter med både loven og UDIR sine retningslinjer, skoleturen kan derfor anses som et brudd på elevenes rett til gratis utdanning. 7

8 AUF er for en inkluderende skole der alle kan delta på lik linje uavhengig av personlig økonomisk bakgrunn. Når enkelte elever da hindres i å delta på det sosiale og faglige relevante innholdet som tilbys i slike skoleturer mener vi at skolen bidrar til å skape et dårlig miljø og bryter både med opplæringslovens 3-1 og 9a. AUF i Telemark mener at skoleturer skal dekkes av skoleeieren og at gratisprinsippet skal ligge til grunn. Elevens rett til gratis skolegang og et godt sosialt miljø skal veie tyngre enn muligheten til å reise på slike turer. Styrets innstilling: Støtter intensjonene, oversendes redaksjonskomiteen AUF i Telemark FORSLAG 9 Anonym retting av prøver For at alle elever skal få en rettferdig karakter vil jeg at AUF i Telemark skal jobbe for å innføre anonym retting av prøver i skolen. Lærerens subjektive oppfatning av eleven kan påvirke karakterfastsettelsen, det blir galt. Alle elever har rett på en rettferdig karakter basert på det de har prestert, ikke basert på om læreren liker deg eller ei. For å forhindre noe man kaller trynefaktor ønsker jeg å innføre anonym retting av prøver, slik at store prøver som tentamener skal rettes anonymt på samme måte som eksamener, og sånn det gjøres på universiteter og høyskoler. Det er ikke mistillit til læren, men skolen er til for å utdanne morgendagens leger, snekkere og advokater. Med dette forslaget vil læreren slippe ubehaget ved å få rettet anklagelser om at usaklige hensyn har spilt inn under sensuren. Og eleven blir sikrere på at karakteren gjenspeiler det vedkommende faktisk presterte. Når elever i skolen mener de blir utsatt for forskjellsbehandling er det politikernes oppgave å lytte til dem. Ved å sette et nummer på prøven, som byttes ut med et navn etter det har blitt satt en karakter på den, kan alle elever få en rettferdig karakter og det blir mulig å gi oppfølging til elever som har behov for det. For å gjøre norske skoler til de beste skolene trenger vi å gjøre de lærerne vi har i dag, og de kommende lærerne, til verdens beste lærere. Å innføre anonym retting viser ikke mistillit til lærerne. Det handler derimot om å gi lærerne mulighet til å sjekke og forbedre sin vurderingspraksis. Ved å bruke denne vurderingspraksisen vil elevene få karakteren sin uten innvirkningen av trynefaktor. D y F I L læringsplattformer som allerede tilbyr muligheten til å levere inn prøver anonymt. Derfor vil det altså bli minimalt med ekstra byråkrati. 8

9 AUF i Telemark ønsker å innføre anonym retting av prøver for å gi eleven best mulighet til å få best mulig kvalitet. Dersom man innfører anonym retting av store prøver og tentamener kan alle elever få den objektive, kvalitetssikrede og ikke minst rettferdige karakteren de har rett til å få Øst-Bamble Arbeiderlag FORSLAG 10 Universitet i Telemark: Bamble Arbeiderparti støtter den prosessen som pågår rundt sammenslåing av Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder frem til et fullverdig universitet i Agder/Telemark. Forslag til vedtak: Bamble Arbeiderparti ber fylkespartiet fortsette å støtte oppunder den pågående prosessen mellom HiT og UiA Øst-Bamble Arbeiderlag FORSLAG 11 Skolestruktur i Bamble: Bamble Arbeiderparti vil arbeide for en åpen prosess rundt skolestruktur og være åpne for en strukturell endring frem mot en ungdomsskole i kommunen. Forslag til vedtak: Bamble Arbeiderparti vil arbeide for at det igangsettes en åpen skolestrukturdebatt i partiet og kommunen. Styrets innstilling: Forslaget foreslått avvist, pga. lokalt forhold. Nome Arbeiderparti FORSLAG 12 Videregående skole: Nome arbeiderparti FORSLAG: Telemark Arbeiderparti skal sørge for å opprettholde et godt videregående skoletilbud i hele Telemark. De videregående skolene skal tilby programområder som er tilpasset behovet i næringslivet lokalt for fagarbeidere, både i næringslivet og det offentlige. Det skal også gis tilbud om studiespesialisering. Skal vi fortsatt ha levende både byer og bygder i hele Telemark, må det gies videregående skoletilbud i hele fylket. Tilbudet må være av en sånn bredde og kvalitet at ungdommen kan bo hjemme under sin videregående utdanning. Det må gis studietilbud som ivaretar lokalt næringslivs behov for arbeidskraft. 9

10 Styrets innstilling: Forslaget vedtas med henvisning til vedtatt politikk i årsmøtet Porsgrunn Arbeiderparti FORSLAG 13 - VOKS: Heistad Arbeiderlag vedtok enstemmig på sitt årsmøte den at laget vil engasjere seg for å få til en forutsigbar finansiering av prosjektet Voks som drives av KEOPS. POLITIKERE PÅ KOMMUNE - OG FYLKESNIVÅ FORPLIKTER SEG TIL ET SAMARBEIDE FOR Å SIKRE KOMMUNENS OG FYLKET SITT DELVISE FINANSIERINGSANSVAR FOR DRIFT AV PROSJEKTET VOKS. Prosjektet Voks er nå inne i sitt 5. Skoleår. Usikre økonomiske driftsmidler har vært gjeldene før oppstart av ny klasse. I 2013 var det i juni fremdeles usikkert om Keops hadde midler til å starte opp ny klasse høsten Slik situasjonen er i dag mangler prosjektet driftsmidler for vårsemesteret 2014 og vil bli avsluttet sommeren 2014 hvis finansiering ikke er på plass. Heistad Arbeiderlag mener dette er alvorlig med tanke på hva prosjektet arbeider med: Å HINDRE FRAFALL FRA VIDEREGÅENDE SKOLE OG FÅ ELEVENE TILBAKE TIL SKOLEBENKEN eller UT MOT ALTERNATIVE OPPLÆRINGSLØP eller JOBB. ERFARING: I løpet av de 5 årene prosjektet har vært i drift kan det vises til svært gode resultater. Det tette samarbeidet mellom videregående skole, Keops, den enkelte elev og foreldre har bidratt til at de fleste elevene går tilbake til skolen etter endt opphold i prosjektet. De få som ikke makter videre skole blir fulgt opp av Keops til alternative opplæringsløp eller jobb. Oversikten fra Telemark fylke over elever som har falt helt ut av skolen ligger Porsgrunn videregående skole best an på statistikken, det finnes ingen tvil om at VOKS prosjektet ha vært en viktig bidragsyter til dette resultatet! Porsgrunn Arbeiderparti FORSLAG 14 Arbeid til alle: Arbeid til alle er, og vil alltid være jobb nr 1 for pap. Det er viktig å følge opp dette i vår egen kommune, og få tallfestet dette. Det er også vesentlig å få mer kunnskap om hva som ligger bak disse 10

11 tallene og om det er spesielle utfordringer knyttet til enkeltpersoner i aldersgruppen opp til og med 25 år. Arbeid til alle forutsetter at også elever ved våre vg.skoler tilbys lærlingplasser, slik at de får fullført sin utdanning. PAP ber TAP prioritere arbeidet media legge tilrette for at lærlingplasser prioriteres der det er reelle behov - slik at det ikke brukes ressurser på Utdanningsdepartementet som utdanner til et lite, eller ikke eksisterende arbeidsmarked Porsgrunn Arbeiderparti FORSLAG 15 Gratis videregående opplæring: I Norge har alle elever ved offentlige videregående skoler rett til gratis opplæring, fastsatt i opplæringsloven. Loven tar ikke eksplisitt stilling til hvem som skal dekke kostnader i forbindelse med skoleturer som har et faglig relevant innhold. Slike turer regnes som en ekskursjon når faglærere deltar på turen, den foregår i skoletiden, turen inngår i skolens årsplan og det er skoleeieren (fylkeskommunen) som er ansvarlig hvis uhell oppstår. Det som nå har blitt et reelt problem er at flere videregående skoler arrangerer skoleturer som oppfyller ett eller flere av kravene nevnt i første avsnitt. Dette er krav som gjør at utdanningsdirektoratet fastslår at reisen vil kunne anses som en del av den videregående opplæringen som skal være gratis og som videre gjør at det er skoleeier som er økonomisk ansvarlig for gjennomføringen av turen. Istedenfor å ta de økonomiske kostnadene ved slike reiser så har flere skoler i flere år arrangert turer å fylle. Vi oppmuntrer elevene til å være kreative når det gjeld Det som da blir konsekvensen er at flere av elevene betaler reisen fra egen lommebok, fordi det er Utdanningsdirektoratet har videre i sin uttalelse fra 2007 gjort det klart at man kan arrangere skoleturer så lenge retten til gratis videregående opplæring ikke brytes. Elever og foresatte kan derfor, på samme måte som i grunnskolen, gå sammen om å finansiere skoleturer ved reelt frivillige gaver og dugnader, så lenge det ikke stilles motytelser for disse bidragene og forutsatt at de kommer hele elevgruppen til gode. Når pengene er samlet inn og turen gjennomføres stilles det et krav til at man skal ha et alternativt faglig relevant tilbud til elever som ikke kan delta på turen. Når et slikt tilbud ikke kan tilbys fordi skolens ansatte er med på turen så kommer ikke bidragene hele elevgruppen til gode. Dette gjør at 11

12 den aktuelle videregående skolen bryter med både loven og UDIR sine retningslinjer, skoleturen kan derfor anses som et brudd på elevenes rett til gratis utdanning. Arbeiderpartiet er for en inkluderende skole der alle kan delta på lik linje uavhengig av personlig økonomisk bakgrunn. Når enkelte elever da hindres i å delta på det sosiale og faglige relevante innholdet som tilbys i slike skoleturer mener vi at skolen bidrar til å skape et dårlig miljø og bryter både med opplæringslovens 3-1 og 9a. Porsgrunn Arbeiderparti mener at skoleturer skal dekkes av skoleeieren og at gratisprinsippet skal ligge til grunn. Elevens rett til gratis skolegang og et godt sosialt miljø skal veie tyngre enn muligheten til å reise på slike turer INTEGRERING: AUF i Telemark FORSLAG 16 Bosetting av flyktninger Integreringstilskuddet skal økes så det reelt dekker kommunens utgifter. Staten (IMDI) skal avgjøre hvilke kommuner som skal bosette flyktninger, og hvor mange som skal bosettes i hver kommune. Flyktninger som har fått oppholdstillatelse raskere må bosettes i en kommune. Telemarkskommunene bosetter det antallet flyktninger IMDI anmoder kommunene om å ta i mot. På norske asylmottak i dag venter mer enn 5000 flyktninger, som allerede har fått behandlet og innvilget sin asylsøknad, på å etablere seg og bidra i det norske samfunnet. Tallet vokser for hvert år ettersom norske kommuner tar i mot langt færre flyktninger enn hva det reelle behovet er. Dette har ført til at kapasiteten på norske asylmottak er sprengt, til unødvendig etablering av nye mottak, samt at kvaliteten på tilbudet blir lavere. Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDI) anmoder hver enkelt kommune om å bosette et gitt antall flyktninger beregnet ut fra kommunens folketall og kapasitet, men det er opp til hver enkelt kommune å selv fatte vedtak om hvor mange de ønsker å ta i mot. I 2013 anmodet IMDI om at kommunene totalt skulle ta i mot 9765 flyktninger. 70 kommuner har sagt ja til hele anmodningen, 210 tar i mot færre enn anmodningen, 30 kommuner har nektet å ta i mot og 40 kommuner står uten et vedtak noe som betyr at heller ikke de vil bosette noen. AUF i Telemark mener at alle kommuner med forutsetninger for det skal bosette flyktninger, og at kommune skal følge anmodningen fra IMDI. 12

13 Når kommunene år etter år tar i mot færre flyktninger enn IMDIs anmodning, vil antallet som venter i mottak øke for hvert år. Man har lenge forsøkt med belønning og økonomiske incentiver fra staten for å få kommunene til å ta i mot flyktninger, men man ser i dag at dette ikke holder. Derfor mener AUF i Telemark at eneste løsning nå er tvungen bosetting at staten bestemmer hvor mange hver enkelt kommune skal bosette. Kommunene skal tas med på råd i denne prosessen, men må følge IMDIs endelige avgjørelse. Styrets innstilling: Støtter intensjonene, oversendes redaksjonskomiteen. Tinn Arbeiderparti FORSLAG 17 Situasjonen for asylbarna: Forslag: Norge skal sette menneskerettigheter (barnekonvensjonen) foran innvandringspolitiske hensyn. Begrunnelse: Norge bryter barnekonvensjonen i flere hundre saker som omhandler asylbarn. Mange av barna har blitt født, startet på skole og vokst opp til å bli ungdommer for så å bli sendt ut av det landet de har vokst opp i. Norge har ikke klart å håndtere deres situasjon med fokus på barns beste. Det er på tide å ta barnas side i denne saken. Det er på tide å la tidligere steinharde prinsipper viker plass for solidaritet og humanisme for disse barna Tinn Arbeiderparti FORSLAG 18 Bosetting av flyktninger Norges ansvar for flyktninger som får oppholdstillatelse Forslag: Staten må sette kommunene i bedre stand til å ta i mot og integrere innvandrere som har fått oppholdstillatelse. Begrunnelse: I Norge sitter flere tusen innbyggere på asylmottak etter at de har fått oppholdstillatelse i Norge. De som har fått oppholdstillatelse skal bli i landet og er klare for å starte på sitt nye liv i Norge. Allikevel vil ikke kommuner ta i mot disse innbyggere i den grad som det er nødvendig. Resultatet er at mange blir boende på asylmottak og ha livene sine fortsatt på vent i påvente av å få en kommune å flytte til. Situasjonen er uverdig og ikke solidarisk for disse som er klare til å bidra i samfunnet. 13

14 Styrets innstilling: Støtter intensjonene, oversendes redaksjonskomiteen, sees i sammenheng med forslag HELSE: AUF i Telemark FORSLAG 19 - Surrogati: At det bør tillates ikke-kommersiell surrogati At norske barn født ved hjelp av surrogati skal gis de samme rettighetene til to foreldre som andre barn Surrogati er en ordning der en kvinne inngår en avtale om å bli gravid for deretter å overlate barnet til den andre avtaleparten. Surrogatmoren kan være barnets genetiske mor, eller barnet kan være resultat av et egg donert fra avtaleparten eller fra en tredje kvinne. I dag tilbys surrogati i mange land, og mange nordmenn benytter seg av surrogati i utlandet. I mange tilfeller er det under mangelfull regulering av kvinnens kår, og i noen tilfeller utnytting av kvinner. I Norge vil der være mulig å lage et lovverk som forhindrer at kvinners kropp gjøres til en vare. AUF i Telemark mener at det bør tillates ikke-kommersiell surrogati i Norge, og at det utarbeides en lov som klargjør forholdet mellom foreldre og surrogatmor som gir surrogatmor klare rettigheter ved eventuell komplikasjoner og uforutsette omstendeligheter. Styrets flertall: Punkt 1 (At det bør tillates ikke-kommersiell surrogati) oversendes redaksjonskomiteen(lundefaret, Tynning, Løkslid, Linda Holien, Elisabeth Holien) Styrets mindretall: Punkt 1 avvises (Aasland, Ofte). Styrets flertall (enstemmig): Punkt 2: Støtter intensjonene, oversendes redaksjonskomiteen AUF i Telemark FORSLAG 20 - Transpersoner: Norge skal endre praksisen, i tråd med blant annet anbefalinger fra Europarådets menneskerettighetskommissær, og fjerner vilkåret om kastrasjon for kjønnsbekreftende behandling. Transpersoner og andre kjønnsminoriteter må få diskrimineringsvern i lovverket. 14

15 Det finnes i dag bare to juridisk anerkjente kjønnskategorier i Norge, mann og kvinne. I tillegg har vi en helt særegen ordning som gjør at personnummer er knyttet til biologisk kjønn. Dette fører til at det for noen ikke vil være samsvar mellom egen oppfattelse av kjønn og det kjønnet du er registrert som juridisk. Eneste mulighet for å endre juridisk kjønn er ved å få diagnosen F64.0 og gå gjennom en fullstendig kjønnskorrigerende behandling, noe som inkluderer å la seg kastrere. Kravet om å la seg kastrere er et brudd på menneskerettighetene og retten til å bestemme over egen kropp. Når valget om å la seg kastere står i mellom en selv og juridisk anerkjennelse av egen kjønnsidentitet kan dette lett oppfattes som press utøvet av myndigheten. Videre finnes det ingen argumentasjon som forsvarer denne praksisen. Rent medisinsk finnes det ingen klare indikasjoner på at kastrasjon ved kjønnsbekreftende behandling har positiv effekt. Videre umuliggjør dette kravet endring av juridisk kjønn for en gruppe mennesker som har underliggende sykdommer som gjør slike operasjoner for risikabelt. Det er imidlertid viktig å understreke at kastrasjon skal være et tilbud til de som ønsker dette som en del av sin egen kroppslige kjønnsbekreftelse. Til sist er det samfunnsøkonomisk ulønnsomt å bruke midler på operasjoner som ikke er ønsket av pasienten Bamble Arbeiderparti FORSLAG 21 Reservasjonsrett for fastleger: Bamble Arbeiderparti ønsker ikke at fastleger skal ha reservasjonsrett mot å henvise til abort eller til å skrive ut prevensjon. Dagsens abortlov må vernes og styrkes. Alle kvinner/jenter skal ha trygghet for at de møtes med forståelse og respekt, og at kvinnenes menneskeverd er viktigere enn legers overbevisning. Forslag til vedtak: Bamble Arbeiderparti støtter fylkespartiets kamp mot å gi fastleger reservasjonsrett Styrets innstilling: Støtter intensjonene, oversendes redaksjonskomiteen Skien Arbeiderparti FORSLAG 22 - Reservasjonsrett: Skien AP mener de foreslåtte lovendringene vil kunne medføre et dårligere og mer byråkratisk offentlig helsetilbud. Forslaget vil også sette kvinner i en vanskelig situasjon i møte med primærhelsetjenesten. 15

16 Hensynet til kvinner i en sårbar situasjon bør veie tyngst og Skioen AP ber derfor om at helse og omsorgsdepartementets forslag ikke blir vedtatt. Forslaget oversendes TAP og Ap`s stortingrepresentanter. Regjeringens forslag om å innføre en reservasjonsrett for fastleger er et alvorlig tilbakeskritt for kvinners rettigheter i Norge. Regjeringen har nylig foreslått at hver enkelt kommune skal kunne innføre denne praksisen. Helse og omsorgsdepartementet har sendt ut på høring forslag til endringer i helse og omsorgstjenesteloven og pasient og brukerrettighetsloven (hjemmel til å gi forskrifter om reservasjonsmulighet for fastleger og rett til å skifte fastlege ved reservasjon) og forskrift om endringer i fastlegeordningen. Departementet foreslår å åpne for at kommuner kan inngå avtale om reservasjon med fastleger som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å henvise kvinner til abort. Styrets innstilling: Støtter intensjonene, oversendes redaksjonskomiteen Kragerø Arbeiderparti FORSLAG 23 - Helseforsikring: Telemark Arbeiderparti skal arbeide for at alle med kroniske psykiske lidelser må få en reell individuell behandling ved søknad om forsikrings- og pensjonsordninger. Om nødvendig ved lovendring. Personer som lider av kroniske psykiske lidelser som f eks Asperger, Tourettes og ADHD viser seg at blir nektet barneforsikring, livsforsikring og pensjonsforsikring. I henhold til norsk lov skal alle forsikringstakere behandles individuelt. Da det viser seg at begrunnelsen for avslag fra forsikringsselskapene er basert på at man kun viser til diagnosen, strider dette mot prinsippet om individuell behandling. Hele grupper med psykiske lidelser får avslag basert på en diagnose som gjelder alle i samme gruppe. Individuell behandling må basere seg på mer enn kun en diagnose. Styrets innstilling: Støtter intensjonene. Oversendes redaksjonskomiteen Notodden Arbeiderparti FORSLAG 24- Tannhelse: FORSLAG: Arbeiderpartiets landsmøte vedtok dette i 2009: «Arbeiderpartiet vil at det offentlige gradvis tar et større ansvar på tannhelsefeltet». 16

17 Se dokumentasjonen av saken i landsmøtevedtaket. Notodden Arbeiderparti ber Telemark Arbeiderparti om å sørge for at landsmøtevedtaket fra 2009 blir aktivert. Se dokumentasjonen av saken i landsmøtevedtaket fra Styrets innstilling: Forslaget vedtas med henvisning til vedtatt politikk i årsmøtet Tinn Arbeiderparti FORSLAG 25 Utviklingsplan Sykehuset Telemark: Situasjonen for Rjukan sykehus og landets lokalsykehus Forslag: Norge trenger lokalsykehusene Begrunnelse: Norge står ovenfor en situasjon hvor lokalsykehus er nedleggingstruet. Feiloppfatninger og feilprioriteringer gjør at utvikling av tjenester også i Utkant-Norge står i fare for å forsvinne til fordel til stekt sentraliserte tjenester. Rjukan sykehus viser gang på gang at den er den beste institusjonene for å behandle og følge opp pasienter som kommer til sykehuset. Sykehuset kunne ha blitt ennå bedre dersom rammevilkårene hadde blitt styrket i stede for stadig svekket. Vi har ingen sykehus vi ikke har behov for sier Fylkesordfører Terje Riis Johansen (Sp) 11. desember 2013 til NRK. I tillegg til å være et høyst kompetent sykehus er arbeidsplassene ved sykehuset viktig for kommunen. Nærhet til akuttfunksjon og sykehustjenester gir trygghet, nærhet gir muligheter og nærhet gir det beste tilbudet dersom man vil og evner å satse på lokalsykehusene i stede for å redusere deres muligheter til å fungere så bra som de kan. Styrets innstilling: Forslaget avvises, saken ansees dekket i uttalelse sluttbehandlet i representantskapet 1.mars

18 Tokke Arbeiderparti FORSLAG 26 Utviklingsplan Sykehuset Telemark: DISTRIKTSPSYKIATRISK SENTER I SELJORD Avdelingen må videreføres som døgnavdeling med pasientsenger slik den er i dag. Begrunnelse: Dette er viktig for å ivareta ei sårbar pasientgruppe. Avdelingen har et godt fagmiljø med et godt og stabilt akutt-team. Flere undersøkelser viser at større avstand til senteret gjør det vanskeligere med nettverksarbeid. Styrets innstilling: Forslaget avvises, saken ansees dekket i uttalelse sluttbehandlet i representantskapet 1.mars. Vinje Arbeiderparti FORSLAG 27 Utviklingsplan Sykehuset Telemark: Sykehuset Telemark HF Utviklingsplan Utviklingsplanens gjennomføring og konklusjon utsettes til Nasjonal helseplan foreligger. Det må også foretas en fullstendig konsekvensanalyse av evnt. fremtidige utredninger og planer Utviklingsplanens omfang og betydning for helsetibudet i Telemark, og da særlig distrktene i fylket, er så gjennomgripende og omfattende at lokalsykehus og helseinstitusjoner vil bli lagt ned. Dette er en situasjon Vinje Arbeiderparti ikke kan bidra til skal skje. Styrets innstilling: Forslaget avvises, saken ansees dekket i uttalelse sluttbehandlet i representantskapet 1.mars SAMFERDSEL: AUF i Telemark FORSLAG 28 Jernbanepakke 4: Det europeiske jernbanebyrået (ERA) ikke må gis overnasjonal myndighet i Norge. Man ikke må pålegge obligatorisk bruk av anbud ved tildeling av kontrakter om offentlige jernbanetjenester. Norge bør benytte seg av reservasjonsretten å gå mot den fjerde jernbanepakken, dersom de to foregående kulepunkt ikke lar seg fremforhandle i forhandlinger med EU. 18

19 EU-kommisjonen foreslår at all innlands passasjertrafikk med tog skal konkurranseutsettes innen desember Dette vil da bety slutten på NSB-monopolet. Forslaget fra EU kan få konsekvenser både for tilbudet til passasjerene, og for arbeidsplassene til de som jobber i jernbanesektoren. Problemet med dette direktivet er at Norge ikke har kundegrunnlag til å ha anbud på jernbanestrekninger. Konsekvensene av dette kan bli at enkelte strekninger og ruter blir det stor konkurranse på, mens andre strekninger vil få et dårligere tilbud. Nord-Norge vil lide av et såkalt jernbanedirektiv, både for at det er vanskelig å drive lønnsomt og for at vi har en svært utdatert jernbane. AUF i Telemark mener at Norge bør gå i mot den fjerde jernbanepakken og benytte seg av reservasjonsretten Bø Arbeiderparti FORSLAG 29 - Tømmerterminal: Bø Arbeiderparti ber Telemark Arbeiderparti om aktivt å arbeide for å anlegge en tømmerterminal tilknyttet Sørlandsbanen gjennom Midt-Telemark. Transporten av tømmer til/fra Midt-Telemark på Sørlandsbanen er i dag betydelig og har potensiale for langt større kvantum også fra andre deler av Telemark. Å legge til rette for å kunne transportere større mengder av tømmer på jernbanen fremfor vei, er et viktig bidrag både mht. klima og trafikksikkerhet, samt å minske belastningene på veinettet. Redaksjonskomiteens innstilling: Støtter intensjonene, oversendes redaksjonskomiteen Nome Arbeiderparti FORSLAG 30 - Sørlandsbanen: Nome Arbeiderparti (med forbehold om vedtak på årsmøtet 24/2) Ruter med to timers frekvens på Sørlandsbanen Nome Arbeiderparti FORSLAG: Telemark AP går inn for å: Fortsatt arbeide for opprettelse stive ruter med totimersfrekvens på Sørlandsbanen så snart som mulig. Arbeide for samordning av rutene på Bratsbergbanen med nye stive ruter på Sørlandsbanen. 19

20 Arbeide for at stamrutenettet for buss i Telemark blir samordnet med togrutene på tog/buss Arbeide for at bussrutene må tilpasse seg togrutene i knutepunktene, Drangedal, Lunde, Bø, Porsgrunn og Notodden. Når Grenlandsbanen blir realisert, gir det muligheter for større jernbanetrafikk gjennom Telemark. Det gir muligheter for trafikk både langs kysten og gjennom Midt-Telemark til Kongsberg-Drammen. Skal mulighetene realiseres, og gode persontogtilbud opprettholdes fra Kragerø (framtidig), Drangedal gjennom Midt-Telemark og videre til Kongsberg Oslo, må det systematisk arbeides for større trafikk på det banenettet som eksisterer i dag. Styrets innstilling: Støtter intensjonene, oversendes redaksjonskomiteen Porsgrunn Arbeiderparti FORSLAG 31 Kollektivtilbud og priser: Brevik A-lag ber Porsgrunn A-parti jobbe for å redusere priser på bussreiser for barn/ungdom. Begrunnelse: Den kraftige satsningen på reduserte priser og hyppigere avganger på buss i Grenland er svært gledelig. Det ser også ut til at brukerne av kollektivtilbudet er fornøyde, noe et økt salg av månedskort har vist. Vi tror at dette er en utvikling som vil bidra til at vi når de ønskede målene som er grunnlaget for belønningsmidlene som vi har fått. Det har vært en villet satsning på å redusere prisen for bruk av buss for voksne kombinert med flere avganger. Vi tror imidlertid det vil være mulig ytterlig å øke bruken av kollektivtransport ved at barn og unge tidlig venner seg til å forflytte seg ved bruk av buss. For foreldre mener vi at det må ligge et insentiv i form av lave priser for at de skal velge å la barna bruke buss til aktiviteter osv i stedet for at de blir kjørt. En lavere pris mener vi fører til at terskelen for å kjøpe et månedskort blir lavere, og det vil igjen føre til at det blir lettere å henvise barn/unge til å forflytte seg med buss. Den «oppdragende» effekten mener vi er viktig både på kort og lang sikt Seljord Arbeiderparti FORSLAG 32- E134: FORSLAG: Trafikkfarleg tungtransport på E134 og andre hovudtrafikkårer. Det må settast i verk tiltak for å stoppe uforsvarleg køyring med tunge køyretøy i Noreg. Dette gjeld spesielt utanlandske køyretøy som er dårleg utstyrt for køyring på krevjande norske vintervegar. 20