FINANS F O KUS. Magasin for Finansforbundet. nummer SPESIAL. Gi oss. muligheter!

Transkript

1 FINANS F O KUS Magasin for Finansforbundet nummer UNG- SPESIAL Gi oss muligheter!

2 Veien til kunnskapsprøven Delta på vårt komplette tilbud til deg som skal bli autorisert finansiell rådgiver. Programmet kombinerer klasseromsundervisning og e-læring. E-læringen inneholder øvingsoppgaver og en kartleggingstest som er bygget opp på samme måte som selve kunnskapsprøven hos AFR. 12 fagdager som dekker alle 6 fagområder i autorisasjonen Dedikerte fagpersoner som følger deg opp gjennom programmet Gjennomføring våren samling: februar 2. samling: april 3. samling: mai 4. samling: juni «Jeg vil takke for et veldig bra opplegg med faglig dyktige forelesere som vet hva som kreves.» Monica Heggernes Autorisert finansiell rådgiver, Nordea Bank ASA For detaljert programbeskrivelse og påmelding se BI Bank og Forsikring TYNGDEN DU TRENGER

3 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory nummer _finansfokus_1_13-ny.indd :51 innhold Meninger 36 Gjesteskribent 39 Karriere 46 Utsyn 48 Innblikk 51 Aktivitetskalender FINANS F O KUS Magasin for finansforbundet Gi oss Muligheter! ung- SPeSIAL Forsiden: Studentmedlemmer og unge ønsker å bli hørt og sett både i bedriftene og i forbundet. FORMER FRAMTIDAS FINANS Hvilke muligheter ser unge og studenter i framtidas finansnæring og i Finansforbundet? Det var utgangspunktet da Finansfokus inviterte til workshop. På bare to timer ble det produsert 80 spenstige ideer. Først av alt ønsker de unge større innflytelse LÆRER AV LONDON Er du nysgjerrig på økonomistudier i utlandet? Finansfokus har møtt Karoline Berg som tar en mastergrad i London. I tillegg har vi snakket med ANSA som gir deg de beste tipsene til hva du bør tenke igjennom før du studerer økonomi i utlandet. LINKET INN ELLER FACET UT? Arbeidsgivere bruker i stadig økende grad søkemotorer og sosiale medier til å sjekke aktuelle arbeidssøkere. Da kan det være smart å tenke igjennom hva du har lagt ut på sosiale medier. I finansnæringen er det ofte retningslinjer for hva du kan legge ut på nettet. ENGASJERTE INDIVUALISTER Velg din egen sjef. Det er mye mer viktig enn å velge jobb. Finn en som du tror på og blir inspirert av og som du ser opp til. Det er Stina Billingers beste karrieretips. Hun er leder for bærekraft i Storebrand og blir omtalt som svensk næringslivs mektigste moralist. FINANS F O KUS Magasin for Finansforbundet 28 UTDANNING: KONSUM ELLER INVESTERING? I dag er dimensjoneringen av utdanning til dels drevet av hva ungdommene etterspør. Sjeføkonom Helle Stensbak i YS og administrerende direktør Kristin Skogen Lund i NHO ønsker en endring. De vil heller at studentene velger en utdanning samfunnet har bruk for. 01/ årgang ISSN Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark og Kjersti Aronsen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn Berland Direktør: Runar Wilhelm Henriksen Redaksjonen avsluttet: 30. januar 2013 Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16 Internett: Tlf: 03040, faks: Trykk/design: Merkur-Trykk AS Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik c/o Klokkerhaug Tømmerlenna 34, 1929 Auli Tlf: e-post: eva.kristine.wiik@adaptmedia.no Godkjent opplag: Forsidefoto: Sverre Jarild Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor! Finansfokus

4 meninger To be or not to be? En attraktiv arbeidsgiver? Denne utgaven av Finansfokus er dedikert studenter og unge arbeidstakere i vår næring, og er utarbeidet med undertegnede som gjesteredaktør. Dette nummeret trekker fram fram tidas humankapital som skal drive oss videre, skape innovasjon og unngå framtidige kriser. Hva vil ditt bidrag være? Tross en svært høy sysselsetting i vårt land, kan arbeidslivet være et trangt nåløye for flere. Arbeidsgivere lokker med spennende stillinger, flotte lokaler og utviklingsmuligheter. Men ikke for alle. Vi har fulgt opp flere som er ansatt i t raineestillinger. De stortrives og anbefaler andre å gjøre det samme. Samtidig leser vi at det kun er de beste som får muligheten. Handelsbanken tenker bredere og bruker sommer jobb som inngangs portal til sin virksomhet. Er du først innenfor, kan du bli en Handelsbanker for livet. Høye karakterer og en god cv-strategi vil altså ta deg langt, men vi ser i større grad at finansnæringen også begynner å etterspørre annen type kompetanse. Ledere ønsker seg kulturbærere i sin virksomhet. Det vil de kunne få. Men de vil også risikere å møte på "corporate rebels". Framtidas arbeidstakere vil i større grad stille de ubehagelige spørsmålene. De vil stille krav til sin leder og sin virksomhet. Deres tid og engasjement er verdifull. De vil være kritiske til hvem som skal få tilgang til deres kompetanse. De ønsker også å utdanne seg til det de vil uten nødvendigvis å tenke på hva arbeidslivet trenger. NHO leder Kristin Skogen Lund fortviler, men kan hun virkelig definere hva vi trenger om 10 år? Fagforeningene kjemper for norske arbeidsplasser, slik at framtidas arbeidstakere skal ha en fast jobb med gode betingelser også i framtida. De ber ungdommen ha et bevisst forhold til arbeidslivet sitt. Hvis ikke risikerer vi å havne i et arbeidsliv hvor vi må spørre: to be or not to be? KARI-ANN JOHNSEN Gjesteredaktør kaj@finansforbundet.no Fjorårets forhandlinger i Nordea om endringer i Bedriftsavtalen fra 2010, endte dessverre i brudd og påfølgende nemndbehandling. Der fikk Nordea medhold på alle punkter. Jeg tror det er viktig å minne om situasjonen vår næring befinner seg i, med blant annet nye kapitalkrav fra myndighetene, og ikke minst at vi i Nordea sto overfor krav om kraftige kostnadskutt samt midt oppe i en annonsert nedbemanning. Det gjorde at vi fra arbeidsgivers side ikke hadde med oss krav til endringer i avtalen inn i forhandlingene. Derimot hadde vi et ønske om å forlenge den eksisterende avtalen, og om at forhandlingene av framtidas Bedriftsavtale kunne foregå under «normale forhold». Dessverre var flere av kravene til de tillitsvalgte av en slik karakter at vi som arbeidsgiver ikke fant det forsvarlig å imøtekomme dem. De ville ha hatt vesentlige kostnadsmessige konsekvenser og ville ikke ha vært i samsvar med de annonserte kostnadskuttene. Et annet viktig element er at vi ikke kan unngå å sammenligne oss med våre konkurrenter. Vi ser at flere av kravene de tillitsvalgte fremsatte, ville gitt Nordea en klar ulempe i konkurransen. Det mener vi er uklokt fordi vi ønsker å trygge arbeidsplassene til våre ansatte. Når det gjelder automatikk i lønnsjustering ved kompetansehevende tiltak, som AFR, viser vi til Hovedavtalen 14,5, som ivaretar en årlig gjennomgang av lønn. Der er kompetanse hevende tiltak et av hovedkriteriene. Nordea bruker årlig vesentlige summer på utdanning av og kurs for våre medarbeidere. I ut talelsen fra nemnd behandlingen får vi sågar ros for at AFR-ordningen er godt tilrettelagt og gunstig for medarbeiderne. Det er hvordan den enkelte medarbeider forvalter den økte kunnskapen som blir av gjørende for utfallet av lønnssamtalen. Avslutningsvis vil jeg si at det ikke bør herske tvil om at Nordea ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver. Dyktige medarbeidere er organisasjonens desi dert viktigste ressurs og konkurransefortrinn. I takt med globaliseringen, flyttes kampen om de dyktige medarbeiderne fra en nasjonal til en global arena. Flere undersøkelser viser at arbeidsgivers omdømme, jobbinnhold og kultur er de tre viktigste kriteriene ved valg av arbeidsgiver. Lønn og kompensasjon havner stort sett midt på treet, mens fleksi bilitet ser ut til å være et nøkkelord for framtiden. Det mener vi at vi har en stor grad av i vår organisasjon. Kanskje er det på tide med en bransjedebatt om hvilke tiltak som oppfattes som attraktive, og i hvilken grad vi som arbeidsgiver kan være med på å legge til rette for det. Stine Fjell, Head of HR NORDEA BANK NORGE ASA arbeidsgivers representant i tvistenemnda. 4 Finansfokus 1-13

5 meninger Æres den som æres bør Lær for livet! Skriv leserinnlegg Styret i Finansforbundet Oslo Akershus har gjennom en periode oppfattet noe som kunne se ut som en negativ trend i næringen. Det ble rapportert om et økende antall tilfeller hvor ansatte var blitt utsatt for trusler og ubehagelige situasjoner. Imidlertid fantes det ikke noen samlet oversikt som kunne gi et godt bilde av utviklingen. På denne bakgrunn tok Finansforbundet Oslo Akershus initiativ til et forskningsprosjekt i regi av Fafo. Forskningsresultatet skal benyttes til å motarbeide en eventuell negativ samfunnstrend, samt som verktøy til å jobbe proaktivt innenfor næringen. Vi vet nå at utfordringene er størst innenfor inkasso, og at næringen har mørketallsutfordringer. Styret i Oslo og Akershus er svært fornøyd med den gjennomførte undersøkelsen. Vi stusser imidlertid over at det i informasjonen til medlemmene og mediene ser ut som om det er Finansforbundet sentralt som har æren for at forskningsprosjektet ble gjennomført. En slik feil i kommunikasjonen virker smålig og samtidig kan den bidra til å ta luven av det lokale initiativ. Rett skal være rett; forskningsprosjektet ble igangsatt på initiativ fra Finansforbundet Oslo Akershus, som i det alt vesentligste stilte de økonomiske midler til veie for å kunne gjennomføre undersøkelsen. Hans-Kristian Sætrum Styreleder, Finansforbundet Oslo og Akershus Hva engasjerer deg? Hva blir du irritert over? Hva gleder deg? Hva synes du er urettferdig? Kort sagt, vi vil gjerne vite hva du som leser er opptatt av. Derfor tilbyr vi deg Finansfokus beste spalteplass på våre meningssider. Her er du i godt selskap med redaktøren og forbundslederen. Men du må skrive kort og presist, og lengden bør ikke overstige tegn inkludert mellomrom. Skriver du enda kortere, øker sjansen ytterligere for å komme på trykk. Alle leserinnlegg bør undertegnes med fullt navn. Send ditt leserinnlegg til: sae@finansforbundet.no Siste frist for innlegg til neste utgave er 25. februar Kompetanse er et viktig tema: Både dagens kompetanse, men ikke minst morgendagens. Finansforbundet sier i sin visjon at vi sammen med arbeidsgiver skal skape Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen. Arbeidsgiverne er tydelige på forventningen om at medarbeiderne utvikler seg i takt med endringer i næringen. Hva så? Det er her vår visjon kommer til an vendelse. Finansnæringen har evne og vilje til å utvikle sine medarbeidere. Vår oppgave er å bidra til at vi får satt medarbeiderutvikling i system. I noen bedrifter er det etablert kompetanseutvalg hvor tillitsvalgte og ledere diskuterer de strategiske og forretningsmessige mål som danner grunnlaget for framtidige kompetansebehov. Sørg for å gjøre deg kjent med hva det kan bety for deg. Det er forskjell på å være en severdighet eller en attraksjon. Severdigheter handler gjerne om noe som var bra på et tidspunkt. En attraksjon er noe vi søker å anvende for å bli bedre. Employable blir brukt i mange sammenhenger. Jeg velger å oversette employable til å være en attraktiv medarbeider uavhengig om du har vært lenge eller kort tid i din stilling. Det er ikke godt nok å være en severdighet, den som var god til noe den gang da. Den attraktive medarbeideren er den som søker ny kunnskap og har endringsvilje. Det skal lite til for å bygge på det du allerede har av kunnskap og erfaring. Pust og pes eller jippi? Vi må alle kjenne etter. Undersøkelser bekrefter gang på gang at det er stor trivsel i norsk arbeidsliv. I vår næring er den høyere enn gjennomsnittet. Ett av punktene det scores høyt på, er muligheter til utvikling. Vi har sentrale avtaleverk som sikrer medarbeiderne muligheter, og bedriftene ser på medarbeiderutvikling som et konkurransefortrinn. Igjen, det er både evne og vilje til å utvikle medarbeiderne. Jeg håper du blir med. Mulighetene er der. Grip dem. PÅL ADRIAN HELLMAN Nestleder pah@finansforbundet.no Finansfokus

6 nyheter Ny hverdag i DNB Ny konsernstruktur, omorganisering, nedleggelse og sammenslåing av kontorer er hverdagen for ansatte i DNB-konsernet. Tekst: Bjørg Buvik Foto: Morten Brakestad NY ORGANISERING: - Vi tillitsvalgte er blitt orientert av konsernsjefen og i konsernsamarbeidsutvalget, sier konsernhovedtillitsvalgt Vigdis Mathisen. Styret i Finansforbundet i DNB har tatt den nye organiseringen av konsernet til orientering. Beslutningen er tatt på overordnet nivå. Tillitsvalgte er blitt holdt orientert av konsernsjefen og i konsernsamarbeidsutvalget. Ansattevalgte har fulgt prosessen gjennom styre arbeidet. Vi har også fått signaler om at om organiseringen vil kunne påvirke arbeidet i pågående prosjekter, uten at dette er konkreti sert, sier konsernhovedtillitsvalgt Vigdis Mathisen. Sammenslåing og nedleggelse av kontorer Tillitsvalgte har hatt forståelse for DNBs strategiske retning når det gjelder distribusjon, men mener det er uklokt med det antall kontornedleggelser som ledelsen har besluttet. Vi har vært uenige med ledelsen når det gjelder antall kontorer som skal avvikles og omfanget av sammenslåingen av kontorer, sier Jorunn Løvås og Ann-Mari Sæterlid. De sitter begge i styret i Finansfor bundet i DNB, og er også representert i arbeidsgruppen for Distribusjonsprosjektet. De får full støtte av konsernhoved tillitsvalgt Vigdis Mathisen. Hun sitter i styringsgruppen for prosjektet. Timeout og advokatbistand Vi har hatt møter med advokater i forbundet for å få bistand. Underveis i prosjektperioden tok vi også en timeout for å vurdere vår deltagelse i prosjektet. Prosjektet har vært krevende fordi dette har vært en top-down-prosess, sier Jorunn Løvås. Vi mener at inntjening, lønnsomhet og risiko for kundebortfall på bankkontorene i distriktene er blitt for lite vektlagt fra ledelsens side. Vi er også bekymret for at konsernet ikke vil nå sine mål for KTI og servicegrad. I denne prosessen er det større utfordringer for de berørte kontorene i distriktene enn for kontorer i mer sentrale strøk. Det er også av stor betydning å ta hensyn til medarbeidere som skal betjene kundene, samtidig som de selv er berørt av omstillingsprosessen. Bistår medlemmene Nå blir vår rolle å finne akseptable løsninger og bistå de enkelte medlemmer som blir berørt. Det er etablert et nettverk for de berørte kontor ene. Vi vil følge opp våre medlemmer i tiden som kommer, også med bistand fra advokater i for bundet sentralt om nødvendig. Det er imidlertid en klar forutsetning fra oss tillitsvalgte at oppsigelser ikke må brukes som virkemiddel i denne prosessen. Vi har tatt våre nødvendige protokolltilførsler for å sikre at vår argumentasjon og standpunkter blir registrert, avslutter Jorunn Løvås og Ann- Mari Sæterlid. Det er lagt opp til en krevende tidsplan med høyt tempo. Tillitsvalgte vil forsøke å bidra til at prosessen likevel får høy kvalitet. 36 kontorer avvikles DNB legger ned eller flytter 36 kontorer. Den endelige beslutningen blir tatt av bankens representantskap 13. februar, opplyser Thomas Midteide som er konserndirektør kommunikasjon. 6 Finansfokus 1-13

7 nyheter Fortsatt lovlig med ytelsesbaserte tjenestepensjoner Finansforbundet er fornøyd med at bedriftene kan fortsette med dagens pensjonsordning i tre år. Tekst: Bjørg Buvik Foto: Berit Roald, Scanpix IKKE INNSKRENKNINGER: Det vil ikke bli innskrenkninger i pensjonsrettigheter som er opptjent før ny tjenestepensjonslov er trådt i kraft. På bildet finansminister Sigbjørn Johnsen og Erling Selvig, leder av Banklovkommisjonen. Finansforbundet har tidligere understreket nødvendigheten av at arbeidsgivere som ønsker å gi sine arbeidstakere like gode pensjonsordninger som i dag, fortsatt bør kunne gjøre det. Dette er et tema som vi fortsatt vil legge stor vekt på, sier forbundsleder Jorunn Berland. Erling Selvig, som er leder av Banklovkommisjonen, understreket på en pressekonferanse 7. januar at dersom en bedrift ønsker å tilby like gode ordninger som i dag, skal de kunne gjøre det på om lag samme nivå. Forslaget innebærer at bedrift ene kan fortsette med eksisterende pensjonsordninger i inntil tre år. Finansforbundet er fornøyd med at denne perioden er forlenget til tre år etter krav fra arbeidstakersiden. I løpet av de kommende tre år skal det vurderes om ytelsesordningene fortsatt har livets rett. Kommisjonen foreslår også spesielle overgangsregler for arbeidstakere med få år igjen til uttak av pensjon. Det vil ikke bli innskrenkninger i pensjonsrettigheter som er opptjent før ny tjenestepensjonslov er trådt i kraft. Disse pensjonsrettighetene er vernet av Grunnloven. Det har vært ulike interesser på en del områder blant kommisjonens medlemmer. Dette blir ganske sikkert utdypet gjennom høringen som blir på tre måneder i løpet av våren. Vi tar sikte på at Stortinget skal behandle innstillingen i løpet av høstsesjonen 2013, sa finansminister Sigbjørn Johnsen. Vi skal nå sette oss grundig inn i kommisjonens forslag. Vi ser at det fortsatt gjenstår en del utfordringer, og vil argumentere for våre synspunkter gjennom høringen, sier forbundsleder Jorunn Berland. Les mer: Pressemelding fra Banklovkommisjonen (regjeringen.no) pressemeldinger/2013/utredning-om-overgang-fraforetakspensjo/pressemelding-fra-banklovkommisjonenban.html?id= YS-lederen er fornøyd med Banklovkommisjonens forslag (ys.no) 0F44C1257AEC003BA022?OpenDocument Finansfokus

8 nyheter Nordea-saken: Kravene avvist Finansforbundet nådde ikke fram med sine krav under reforhandling av Bedriftsavtalen i Nordea. Forbundet brakte saken inn for tvistenemnda som i sin dom i desember 2012 ikke tok kravene til følge. Tekst: BJØRG BUVIK Arkivfoto: SVEIN ÅGE ERIKSEN Tillitsvalgte krevde utvidelse av sommertiden, fri på nyttårsaften og lønnstillegg til ansatte som har stått stille i fire år og for ansatte som har bestått AFR. De ansatte har over tid opplevd omorganiseringer, nedbemanninger og negative endringer av personalgoder. Dette til tross for at Nordea går meget godt og hadde rekordstort resultat tredje kvartal i fjor. LAV FALLHØYDE Hovedtillitsvalgt i Nordea Steinar Nickelsen sier at tillitsvalgte var forberedt på å risikere at de ikke fikk gjennomslag for noen ting i tvistenemnda. Men vi hadde jo ingenting i utgangspunktet, så fallhøyden var ikke spesielt stor, legger han til. Ved å gå til nemnda har vi prøvd alle muligheter i systemet. Medlemmene kan være trygge på at vi har gjort det vi kan for å få til et resultat, understreker han. Steinar Nickelsen ble kanskje ikke overrasket over resultatet, men skuffelsen var likevel stor over ikke å få gjennomslag for noen av kravene. Flere medlemmer har også uttrykt skuffelse over det manglende resultatet. Skuffelsen rettes mot at ledelsen ikke synes å verdsette ansattes innsats på en bedre måte. Får dommen noen konsekvenser for samarbeidet mellom tillitsvalgte og ledelsen? Begge parter er innstilt på å forholde seg profesjonelt til forhandlinger og andre samarbeidsfora. Selv om det i perioder kanskje kan knirke litt i samarbeidet, er det generelle samarbeidsklimaet godt mellom tillitsvalgte og ledelsen, sier Nickelsen. IKKE UVENTET RESULTAT Gisle Salem, leder av politisk avdeling ved forbundets sekretariat, var oppnevnt av Finansforbundet som medlem av tvistenemnda. Han sier at resultatet ikke var uventet. Det er vanskelig å få gjennomslag for større endringer i bedriftsavtalen ved nemndsbehandling, men dette går begge veier. Vi er ikke fornøyd med begrunnelsen av resultatet. Etter vår oppfatning er den uheldig og til dels feilaktig. Uansett var det viktig for Finansforbundet å stå løpet ut, og å synliggjøre hvordan ledelsen i Nordea tenker, sier Gisle Salem. ANSATTE SKUFFET: - Flere medlemmer har uttrykt skuffelse over det manglende resultatet, sier hovedtillitsvalgt Steinar Nickelsen i Nordea. 8 Finansfokus 1-13

9 nyheter Handler helst uten kontanter til jul Nordmenn valgte bort kontanter under årets julehandel. Det viser en undersøkelse utført av InFact på vegne av Finansforbundet og Virke. "Upraktisk" lyder dommen over kontantene. Hele 82,7 prosent av norske forbrukere oppgir at de foretrekker kort fremfor kontanter. Undersøkelsen svarer godt til den generelle utviklingen. I husholdningene brukes kontanter i under 6 prosent av konsumet. Bruk av kontanter er i dag alt for ofte et resultat av mangel på alternativer, sier Finansforbundets leder Jorunn Berland. Folk i Midt-Norge er best på bruk av kort til julehandelen med hele 85 prosent som oppgir at de foretrekker kort. Det er også her man har flest (45 prosent) som mener man bør ha rett til å velge bort kontanter som betalingsmiddel. Vestlendingene følger hakk i hæl med 84,9 prosent. Sør-Norge med unntak av Oslo ligger litt etter resten av landet, men det er allikevel hele 79,6 prosent som oppgir at de bruker mest kort i julehandelen. BUTIKKER TAPER Om lag halvparten av oss har av og til, eller ofte, opplevd ikke å få kjøpt en vare fordi butikken kun tar kontanter (49,4 prosent). I Nord-Norge er det flest kunder som oppgir at dette skjer ofte; hele 24 prosent, mot bare 7,4 prosent i Oslo. Oslofolk er også de som i størst grad mener at elektroniske betalingsløsninger gir best kontroll over privatøkonomien (60,7 prosent). For å skape større bevissthet rundt utviklingen fram mot et kontantfritt samfunn lanserer Finansforbundet og Virke nettstedet Foto: Shutterstock Finansfokus

10 hovedsaken Former framtidas finans GÅR FORAN: Denne positive gjengen deltok på workshop om framtida. Foran fra venstre: Ida Christine Jacobsen, Finansforbundet, Marius Fagerli, Trondheim Økonomiske Høyskole. Andre rekke: Linn Bjørnestad og Mona Drønen, DNB Ung. Bakerste rekke: Monica Johannessen og Thomas Frostmo, DNB Ung. Sofie Graff Nesse og Eirik Tveit, Norges Handelshøyskole i Bergen. 10 Finansfokus 1-13

11 hovedsaken 80 spenstige ideer på kun to timer. Det ble resultatet da Finansfokus samlet økonomistudenter og unge fra DNB til workshop om næringens og forbundets framtid. Tekst: KARI-ANN JOHNSEN og SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: SVERRE JARILD Hvilke konkrete muligheter ser du som ung arbeidstaker i finansnæringen de neste fem årene? Og hvilke tiltak og aktiviteter bør Finansforbundet tilby unge arbeidstakere for å møte framtidas utfordringer? Det var de to problemstillingene deltakerne skulle gi gode svar på. Et enkelt møterom, big notes, noen tusjer og et arbeidsmiljø fritt for "nei", var utgangspunktet for dagens økt. Alt satt i scene av prosessleder Nora Thorsteinsen Toft fra Stig og Steins Idélaboratorium i Oslo. Det ble morsomt, inspirerende og produktivt. Resultatet ble en rekke konkret forslag til tiltak og aktiviteter unge arbeidstakere ønsker både ute i bedriftene og i Finansforbundet. Vi ønsker flere dyktige ledere som liker endringer NYTTIGE ASSOSIASJONER Som en liten oppvarmingsøvelse ble deltakerne bedt om å skrive ned hvilke umiddelbare assosiasjoner de fikk det til å være ung i finansnæringen de neste fem årene. Stikkordene under taler sitt språk: Rådgivning, kompetanse, karriere, endringer, erfaring, læring, mobilitet, tilgjengelig, algoritmer, utvikling, sjef, eldrebølge, Facebook, sosiale medier, fun, lønn, nettverk, fleksibilitet, twitter, reise, miljø, hjemmekontor, samarbeid, free seating, kolleger, kaffe, hjemmebank, variasjon, hologram, frihet, LinkedIn, skimøter, videochat, konsert møter, fotballmøter, utfordringer, kos, goder, mestring og bonus. Unge arbeidstakere kommer kanskje mer enn de eldre arbeidstakerne til å hige etter stadig påfyll av kompetanse. Deltakerne på workshoppen var i alle fall veldig opptatt av det. Jevnlige kompetanseløft gjør en arbeidsgiver attraktiv, og da gjelder det å tenke utradisjonelt. Går det an å samarbeide med andre institusjoner i finansnæringen? Kan vi få til et samarbeid med en ut danningsinstitusjon? Kan vi få til noen tiltak for å dele intern kompetanse på nye måter? spør Nora Thorsteinsen Toft. FRIHET OG FLEKSIBILITET Å kunne kombinere jobb og fritid står høyt på ønskelisten til unge arbeidstakere. Større frihet til å jobbe selvstendig med stor grad av fleksibilitet blir viktig. Deltakerne på workshop er også svært tydelige på at kontroll på individnivå må fjernes, og at målinger kun skal skje på teamnivå. Når det gjelder ledelse, ønsker unge arbeidstakere flere dyktige ledere som liker endringer, og som er positive og dynamiske. Nye arbeidsformer og teknologi påvirker utviklingen i finansnæringen. Fleksible arbeidstider blir den nye hverdagen. Hvor du jobber, og når, blir mindre viktig. Poenget er at du selv styrer din tid og dine leveranser. Noen mente at lønn i framtida bør gis på grunnlag av utført arbeid, ikke som en kompensasjon for den tiden du er på jobb. Endret kundeatferd vil bety for enkling i kommunikasjonen. Kunderådgivning via video og hologram er ikke nødvendigvis langt unna. Flere ideer gikk på teknologiske løsninger, som kan gjøre hverdagen enklere for både ansatte og kunder. At sosiale medier som Facebook kan brukes både i det faglige og sosiale livet, er helt naturlig for yngre arbeidstakere i dag. Dette ligger UNGE INN: Ønsker vi et levedyktig og slagkraftig forbund må vi slippe til unge arbeidstakere i ulike verv og i fora der beslutninger fattes, sier studentansvarlig Solveig M. Bjørnstad. Finansfokus

12 hovedsaken GODE IDEER: Her går diskusjonen livlig mellom Mona Drønen (til venstre), Monica Johannessen og Linn Bjørnestad, alle medlemmer i ungutvalget hos DNB. jo i stor grad i blodet til unge finansfolk, og det er en kompetanse som finansnæringen vil tjene på, sier prosesslederen fra Stig og Stein. FORBUNDET I FRAMTIDA Hvilke tiltak og aktiviteter bør Finansforbundet tilby unge arbeidstakere for å møte framtidas utfordringer? Dagens andre problemstilling ga mange gode forslag som deltakerne ønsket å videreformidle til forbundets ledelse. Flere karriereprodukter står høyt på ønskelisten. Utviklingsprogram for talenter og kurs med studiepoeng bør være en selvfølge. Individuell karriereveiledning, coaching og rådgivning er etterspurt. Vedrørende studentsatsingen ønsker de blant annet veiledning i rekrutteringsprosesser. Det er lett å tråkke feil Flere karriereprodukter står høyt på ønskelisten når du skal inn i en ansettelsesprosess for aller første gang. Et studentsamarbeid med Care er et annet forslag. Ikke overrask ende ønsker studentene en representant i styret i Finansforbundet. De vil ha innflytelse og muligheter til å påvirke saker som angår dem, og lufter muligheten for å sende inn et forslag til landsmøtet i november. Du trenger ikke tenke revolusjon for å få til en litt artigere vervekampanje. Kanskje det hjelper å overraske noen med en klem i stedet for en brosjyre? Gode rabattordninger i klesbutikker og sporty arrangement i Hemsedal er forslag som deltakerne mener vil gjøre det mer 12 Finansfokus 1-13

13 hovedsaken attraktivt å bli medlem i Finansforbundet. De foreslår at det utvikles en verveapp som gjør det superenkelt å verve studenter og unge. I dag kan studentmedlemmer melde seg inn via sms ved å sende STUD "e-postadresse" til Sosiale medier må i større grad brukes for å skape engasjement hos unge potensielle medlemmer. Forbundet bør satse på Facbook, Twitter og LinkedIn i vervingen. Konkurranser på sosiale medier kan ofte ha god effekt. Bruk gjerne overraskende elementer som finanshumor, dans og stand-up-revy i markedsføringen av Finansforbundet. Fire forslag til forbundsledelsen Deltakernes fire konkrete forslag for å tiltrekke seg nye medlemmer: Trainee for en dag Gi studenter mulighet til å bli utplassert i bedrifter som trainee for én dag. På den måten får de en smakebit på ulike bedrifter i bransjen. Dette tiltaket er mer attraktivt enn bedriftspresentasjoner på næringslivsdagene. Gjennom en slik ordning vil studentene få innsikt i hva som forventes av dem når de er ferdig med utdanningen. alternativ vervekampanje Gi en klem til et potensielt medlem. Originalt og det blir garantert en snakkis. Det bør lages et opplegg med plakater og lignende. Overraskelsen er viktig. kule arrangement Kreative arrangementer i forbundets regi med både faglig og sosialt innhold appellerer til unge. Dette kan både fungere som medlemspleie til dem som er medlemmer og virke tiltrekkende på potensielle medlemmer. talentutvikling Det finnes mange interne talentutviklingsprogrammer, men det er ikke nødvendigvis de som er skoleflinke som blir flinkest i arbeidslivet. EQ like viktig som IQ. Utfordringen er på ledernivå 5: De ser ikke "what s in it for me" eller at utvikling gagner deres avdeling. Vi søker trygghet i arbeidslivet, men det betyr ikke å sitte med de samme arbeidsoppgavene hele tiden. Flere bør bli flinkere til å flytte på seg for å prøve nye oppgaver. Finansforbundet kan kanskje spille en rolle i å tilrettelegge for dette - spesielt i mindre bedrifter. Det er viktig å bryte generasjons kløften for å få til et godt samarbeid med kolleger. Unge blir godt tatt imot når de starter i arbeidslivet, men de opplever å få liten påvirkning og innflytelse. Finansfokus

14 rekruttering drømme Slik får du Hvordan kan du sikre deg drømmejobben den dagen studiene er avsluttet? Karrierecoach Christian Bratsberg gir deg de beste tipsene til hvordan du kan bryte barrierene på veien. Christian Bratsberg er siviløkonom og gestaltterapeut. Han har 15 års erfaring fra ulike lederroller i bemanningsbransjen, både som personalsjef, HR-sjef og viseadministrerende direktør. Christian er en av coachene i Finansforbundet. (Foto: Svein Åge Eriksen). I korte trekk bør søknaden din beskrive og tydeliggjøre at du er kvalifisert for jobben si noe om din motivasjon til å søke akkurat denne stillingen i akkurat dette selskapet få leseren til å bli nysgjerrig på deg til å studere CVen nærmere se innbydende ut og være lettlest og oversiktlig aldri, aldri ha skrivefeil alltid skrives helt på nytt for hver eneste stilling du søker på ikke være en oppramsing av det som også står i CVen Når du har laget søknaden, få en annen til å lese den og sjekk om han/hun sitter igjen med det samme som du vil formidle. Hvis ikke jobb videre med saken! 14 Finansfokus 1-13

15 rekruttering jobben Som ung og uerfaren jobbsøker er det noen viktige punkter du bør reflektere over når du skal ut og jakte på drømmejobben. Generelt kan jeg si at jo større firmaet som skal ansette er, desto mer profesjonell og om fattende er ansettelsesprosessen du må regne med å måtte forholde deg til. HALVGJORT IKKE VELGJORT Første bud er å prioritere jobbsøkerprosessen. Ikke søk nye stillinger før du er villig til å bruke den tiden det tar å forberede deg! Dersom du halvhjertet går inn i en jobbsøkerprosess blir resultatet også bare passe bra. Det å lage gode søknader, CVer og forberedelser til intervjuer, kan være krevende og til tider en utmattende tålmodighetsprøve. Jeg snakker ofte med personer som har liten selvtillit på jobbsøkerfronten, fordi de har søkt så mange stillinger uten å komme videre. Felles for veldig mange av dem er at de sitter i en jobb i dag, og er "egentlig" ikke på jobbjakt. Så får de øye på en interessant stilling, og "kan jo sende en søknad". De skriver ned en søknad i full fart og legger med en CV som ble laget for lenge siden. Og når de da (selvfølgelig) ikke kommer videre i prosessen, får selvtilliten seg en knekk og de opplever at de aldri kommer videre. ALT OM SØKNADEN Hva skal en god søknad inneholde? Hvor lang skal den være? Blir den lest? Svarene her er sikkert like mange som antall søknader. Først og fremst bør søknaden være et svar på stillings annonsen. En eller flere HR-/personalpersoner har brukt en del tid på å beskrive hvilke kvaliteter de søker etter hos den som skal ansettes. Ordene og beskrivelsene i utlysningen er ikke tilfeldig valgt. Trolig er ett eller flere av ordene i utlysningen årsaken til at du søker stillingen. Utlysningsteksten er derfor en viktig "mal" for deg når du skriver søknaden. På forhånd må du ha klart for deg hva du vil formidle. Hva vil du at mottakeren skal sitte igjen med når han/hun har lest søknaden? Hvordan kan mottakeren få et riktig bilde av deg? Det bør du bruke tid på. CURRICULUM VITAE Din CV har til hovedhensikt å vise det du har gjort hittil i arbeidslivet og ditt utdanningsløp. CV en må være relevant i forhold til stillingen du søker. Dersom du har skrevet en interessant søknad, vil din CV bli studert mer inngående. Hvis det er et bemanningsbyrå eller headhunter firma som står for rekrutteringen, kan du være ganske sikker på at din CV blir lest og gransket uansett. Det er mange ulike oppfatninger om hvordan en CV skal utformes. Det viktigste er at du gjør det lett for den som skal ansette. Et raskt overblikk skal fortelle at du er en meget aktuell søker. Jeg synes alltid det er smart å ta med en oppsummering først på CV en. Dette er "nøkkelkvalifikasjoner" som beskriver kjernen i det du er absolutt best til, og det du har mest erfaring med. Det må selvfølgelig være relevant i forhold til stillingen du søker på. Dersom du har lite arbeidserfaring, blir det viktig å ta med relevante oppgaver fra for eksempel prosjektoppgaver på studier, sommerjobber, verv eller idrettsklubber for å (be)vise at du faktisk har erfaring fra om rådene som etterspørres. Husk at du har både formell og uformell kompetanse! Å lage en god søknad og CV er en god forberedelse til intervjuet. Hvorfor mener du at du er kvalifisert, og hva har du å bidra med i akkurat denne stillingen? Når du kommer så langt som til intervjuet er det beste rådet å være deg selv.les mer om hvordan du forbereder deg til jobbintervjuet på Finansforbundets nettsted: finansforbundet.no/karriere/ cv-og-jobbsoknad/ I korte trekk bør CV en din beskrive og tydeliggjøre hva du har gjort som gjør deg godt kvalifisert til jobben være oversiktlig og informativ gjenspeile hvem du er søker du en selgerstilling må CVen være selgende henge godt sammen med søknaden inneholde all informasjon som kan være interessant for å overbevise leseren om at du er den rette være offensiv ikke ha skrivefeil alltid skrives om/spesialtilpasses til hver eneste stilling du søker på være noe du er stolt av å levere fra deg Finansfokus

16 kronikk Akademisk inflasjon KJETIL STAALESEN er spesialrådgiver i Finansforbundets sekretariat. (Foto: Morten Brakestad) I takt med at utdanningsnivået stiger, stiger arbeidsgivers utdanningskrav når de ansetter. Jo flere vitnemål høyskoler og universiteter trykker opp, jo flere må du ha for å få akkurat "den" jobben. Også selv om innholdet i jobben ikke er vesentlig endret. Kravet for å få jobb i en bedrift som tidligere krevde artium, er nå treårig høyskole. Der de tidligere ansatte høyskolekandidater, foretrekker de nå at du har en master. Samtidig ser vi økt standardisering i store deler av arbeidslivet. Prosesser som tidligere krevde menneskers tankevirksomhet, forenkles til de nesten går av seg selv. Også til disse jobbene krever vi gjerne treårig høyskoleutdanning. Å jobbe i et callsenter behøver ikke være noe dårlig arbeid. Jeg har gjort det selv i mange år. Men du trenger neppe universitetsutdannelse for å gjøre det. Har du en slik grad, er det fare for at du blir skuffet når du ikke får brukt dine ferdigheter. Gjennom år i utdanningssystemet lærer du å tenke kritisk, teste hypoteser og foreta vurderinger. I arbeidslivet risikerer du å møte en ledelse som behandler ansatte som om deres egenskaper er normalfordelt og kan måles på todimensjonale akser. Alt kan og skal måles. "Hvor mange samtaler tok du i forrige uke?" "Hvor mange spareavtaler solgte du i forrige måned. "Hvor mange kunder fikk tilbud om barneforsikring?" Hvis du ikke vil ha en slik hverdag, kan du heve kompetansen din og søke deg en annen jobb, hevdes det. Stemmer det? For én og én person, muligens, men trolig ikke for alle sammen. I 1980 var 52 prosent av jobbene i USA middelklassejobber. I dag er andelen 42 prosent. Jobber man tidligere kunne utføre etter grunnskole er nå borte eller blir utført av mennesker med dyrekjøpt høyskoleutdanning. Uten at lønna har steget tilsvarende. Akademisk inflasjon, kalles det. I "The Global Auction" (2011) hevder forfatterne at utdanning ikke alltid lønner seg. Bryter man opp tallene, ser man at de best betalte 10 prosentene drar snittet vesentlig opp, samt at utdannet arbeidskraft jobber mange flere timer for lønna si. Timelønna går faktisk ned, relativt sett. Boka har et globalt perspektiv. Den forteller om en gruppe mennesker som får jobbene alle ønsker seg. De er utdannet på eliteuniversiteter der det er svært vanskelig å komme inn. Hva sier det om mulighetene for de nordmenn som får sin ut danning fra distriktshøyskoler landet rundt når de skal konkurrere med millioner av indere, russere og kinesere med universitetsutdanning? Hvilke næringer skal tilby store grupper utdannede nordmenn godt betalte, kvalifiserte, selvstendige jobber i framtida? En beroligende hilsen til slutt: Kontorsjef Anders Bergløff skriver i Bank-Håndboken fra 1938 følgende om Bankfunksjonærenes utdannelse: "Arbeidet innen alle yrker (er) blitt mere spesialisert enn før, ja så spesialisert at behovet for yrkesopplæring for den enkelte arbeider eller funksjonær i svært mange stillinger synes overflødig. ( ) en bank kan drive sin virksomhet med et overveiende flertall spesialister som ikke kjenner noe annet enn de få og enkle arbeidsoppgaver de er satt til å stelle med. ( ) Men heldigvis er ikke menneskene slike. Vi har alle fått nysgjerrighet og et visst oppdagertalent i vuggegave, vi har fått evnen til å undre oss over ting vi ikke forstår og en drift til å utforske det ukjente." Like sant i dag som for 75 år siden, og like viktig å minne arbeidsgiverne om nå som da. 16 Finansfokus 1-13

17 Velkommen til Finans-NM i terrengsykling i Trondheim 31. mai 2. juni 2013 Bli med på historiens første Finans-NM i terrengsykling for lag. Konkurransen arrangeres som stafett med lag (mix/ dame/herre) på inntil fire personer. Det er satt et tak på 50 lag så meld inn interesse raskt. Velkommen til sykkel- og finansfest! Informasjon og video på Arrangør: Finansfokus

18 st u d i e r i lo n d o n Lærer av Å studere utenlands gir deg internasjonal kompetanse og morsomme historier. Tekst og foto: MONA SÆTHER EVENSEN Karoline Berg triller kofferten mot sikkerhetskontrollen på Oslo Lufthavn. Juleferien i Tromsø er over, nå er det tilbake til studiehverdagen i London. Jeg kunne gjerne ha hatt en uke ferie til, men gleder meg til å komme tilbake og komme i gang, smiler hun. Første halvår av den ettårige mastergraden er gjennomført. Om et halvt år kan hun smykke seg med tittelen Master of Science i Finance and Invest ment, med fordypning i Fin ancial Risk Management. Fra tidligere har 24-åringen to bachelor grader, i økonomi og administrasjon samt Russlands studier. Masteren ville hun ta i utlandet. Valget falt på London School of Business and Finance. Jeg har tatt noen ekstra kurs i finans og syntes det var interessant. Derfor ville jeg studere det videre. Finans er internasjonalt. Å studere i ett av verdens finanssentrum hjelper på den faglige for ståelsen, mener Karoline Berg. 18 FOR FÅ DRAR UT Henriette N. Thommessen, president i ANSA, organisa sjonen for norske studenter i utlandet, er enig. Å studere utenlands er lærerikt også utover det rent faglige. I tillegg er det selvfølge lig et bredere utvalg globalt av ulike fagretninger og spesialiser inger enn det vi har i Norge. Det er svært mange akademisk sterke institusjoner å velge mellom, sier hun. Rundt 7,4 prosent av alle studenter studerer i utlandet. I tillegg kommer rundt norske studenter på utveksling. Altfor få, ifølge ANSA. Men studenter fra økonomifagene er flink est i klassen, og er blant de student ene som oftest reiser ut. Vi ser også at økonomi studentene er flinke til å ta sommerjobber og intern ships i Norge. Slik bygger de nettverk her også, sier Thom messen. For det at du mister nettverk i Norge, kan være et problem. NIFU, nordisk institutt for studier og innovasjon gjorde en undersøkelse som viser at utenlandsstudent ene gjennom snittlig venter noe lenger på sin første jobb enn studenter fra Norge. Men samme under søkelse viser at de gjerne får høyere lønn og en mer relevant stilling når de først får jobb, presi serer Thommessen. I til legg får du et internasjonalt nettverk. MER ENN STUDIEPOENG Internasjonal kompetanse er ettertraktet hos arbeidsgivere. NHO-president Kristin Skogen Lund sa i høst at selv om det er vanskelig å spå hva Norge har behov for framover, er tre ting sikkert: flere ingeniører, flere helsefagarbeidere og flere med internasjonal kompetanse, sier Thommes sen. For tilleggskompetansen du får ved å studere i et annet land, kan ikke måles i studie poeng. Kulturforståelse og språkkunnskap, nye perspekti ver og innsikt du ikke kan lese seg til. Det å ha sett andre sys temer og løsninger, gjør noe med hvordan du selv tenker, sier Thommessen. Karoline er godt fornøyd med det faglige opplegget. Masteren er veldig praktisk lagt opp. Oppgavene er virke lighetsnære, og vi har gode fore lesere. Mine erfaringer er at foreleserne har en mer praktisk bakgrunn og tilnærming til faget enn i Norge, der det er mer akademisk. Miljøet er godt, og klassen er internasjonal med veldig ulik bakgrunn. Det gjør det mer interessant å jobbe med oppgavene, og jeg tror det er en nyttig erfaring å ta med til arbeidslivet, sier hun. Men det har vært en del rot med administrasjonen, og mye krangling som jeg gjerne skulle ha sluppet. Fasilitetene er heller ikke akkurat slik de ble presentert på nettsiden. Jeg anbefaler alle å sjekke ut skolen nøye. Ta kontakt med noen som faktisk har gått der. ANSA har kontakt personer ved mange læresteder. DEN GODE STUDENTTIDEN Men alt i alt stortrives Karoline Berg, og lever ut drømmen i London. Eller? Det kanskje viktigste jeg gjorde for å forberede meg var Finansfokus 1-13

19 studier i london Fem ting du bør tenke på før du skal studere økonomi i utlandet: Sjekk søknadsfrister og opptakskrav. Er studiet støttet av Lånekassen? Hvis det er siviløkonomi du ønsker å studere, er sidetittel Siviløkonom mindre viktig (denne kan du få av Econa). Det viktigste er at det er god kvalitet på studiet. God kvalitet vil si akkreditert/ godkjent av enten EQUIS eller AACSB, som er akkrediteringsorganisasjoner innenfor Businessutdannelse. Hvis det er samfunnsøkonomi du ønsker å studere: sjekk fagplanen for skolen og sammenlign med utdannelsene som finnes i Norge. Sjekk at du har nok basisfag som mikro-, makroøkonomi, statistikk, matte og økonometri. Sørg for å beregne god tid for søknadsprosessen, og start gjerne før du er sikker på at du har funnet riktig skole. Mange av de tingene som skal ordnes er de samme, uansett hvilken skole du velger som oversetting av karakterer/vitnemål, anbefalinger fra professorer eller lærere, motivasjonsbrev, test i engelsk/det språket du ønsker å studere på, osv. Hvis du vet at du ønsker å studere i Norge etterpå: sjekk hvilke fag som inngår i graden i utlandet på forhånd, og undersøk med lærested i Norge om disse fagene oppfyller kravene til lærestedet du vil studere videre på. (Kilde: ANSA NYE EVENTYR: Karoline Berg tar masteren i London og lærer mer enn fag. Statistikk er et internasjonalt språk. Karoline frisker opp statistikkunnskapene i transit på Gardermoen. å psyke meg skikkelig ned, forteller hun. Jeg tror mange har veldig høye forventninger, og så blir du skuffet. For det er ikke bare moro. Det er mye jobb og lange dager på skolen. Hva hun selv vil videre, er hun usikker på. Hun har søkt noen traineestillinger, men vurd erer også å bli et år til og studere videre. Det beste er å bo i London. Det verste er å bo i leiligheten i London, ler hun. Jeg har selv valgt å bo sentralt, like ved Oxford Circus, og standarden er lav vegg til veggtepper i alle rom og råte på badet. I desember gikk gassen og dermed varmen og varmtvannet tre ganger. Så vi satt der i minusgrader uten å få dusjet hjemme i dagevis. Jeg deler leilighet med tre briter og en fransk jente. De er veldig kule og hyggelige, så jeg har hatt flaks der. Men det å sitte og fryse i London blir sikkert en fin studenthistorie jeg kan mimre om når jeg blir eldre. Men det er viktig å være forberedt på at standarden kan være lavere enn hjemme, sier hun. Vær også obs på at eventyret blir hverdagsliv veldig fort. Det London folk drar på ferie til, er ikke det London jeg studerer i. Jeg har fått gjort altfor få turistting, men har planer om å gjøre mer dette semesteret. Uansett er det beste med å bo i London at det er så utrolig mye gøy som skjer hele tiden. Du vet hva de sier: Er du lei av London, er du lei av livet. Haha, har ikke hørt den før, men det stemmer jo. Finansfokus

20 rekruttering Ansetter fra vugge til grav Midt i Oslos nye bydel Tjuvholmen, ligger Handelsbankens hovedkontor. Men de store beslutningene blir tatt av en kundeansvarlig ute på bankkontorene. Tekst: KARI-ANN JOHNSEN Foto: HANDELSBANKEN 20 Finansfokus 1-13