Bygdekvinner. Grepa kvinner! : 100-årsjubileum Samvirkemodellen i vinden 16 - Ei bygdekvinne for stemmerett 28 - Alle gode ting er TRE

Transkript

1 Bygdekvinner Medlemsblad for Norges bygdekvinnelag utgave : 100-årsjubileum Grepa kvinner! 10 - Samvirkemodellen i vinden 16 - Ei bygdekvinne for stemmerett 28 - Alle gode ting er TRE

2 Leder Forbrukermakt virker Kathrine Kleveland Leder Som leder i en kvinneorganisasjon med medlemmer ser jeg at det nytter å stå opp for enkeltsaker. Allikevel mener jeg at vi i Norge generelt er for dårlige på forbrukerorganisering. Forbrukerrådet er en uavhengig og statlig finansiert interesseorganisasjon, men det er ikke nok. Vi må delta enda sterkere som organisasjoner og enkeltpersoner, for forbrukermakt virker. To eksempler fra fjoråret bekrefter dette. Begge sakene gjelder mat, makt og miljø. I begge sakene har nettverk der Bygdekvinnelaget er med, bidratt aktivt. I Norge sank palmeoljebruken fra tonn forrige året til tonn i fjor. I nesten alle andre land øker palmeoljebruken voldsomt. Hva skjedde? I Norge kom saken på dagsordenen. Ikke minst tok miljøog etikknettverket Grønn Hverdag tak. Palmeolje er et svært farlig fett for hjertet vårt, og ikke minst er nedhogging av palmetrær i høyt tempo en stor trussel for regnskogen. Forbrukerne tok grep og krevde fjerning av palmeolje, via nettsider og gjennom aktiv handling. Grønn Hverdag med bilder av brødskiver med apekatter på og informasjon om tap av regnskog, berørte oss. En konkret palmeoljeguide fikk enormt mange lesere. Her skrøt de også av produsenter som fjernet palmeoljen. Nå er palmeoljen fjernet fra produkter som Sjokade og Nugatti. Et konkret eksempel er salget av ferdig pepperkakedeig som ble sterkt redusert da Aftenposten gikk ut med hvor mye palmeolje det var i de deigene. Flere laget deigen selv, og en dagligvarekjede delte ut deigen gratis til slutt. Rett før jul sa Regjeringen nei til en genmodifisert raps som har ligget på vent til avgjørelse i Miljøverndepartementet i 4 år. I Nettverk for GMO-fri mat og fôr, som Bygdekvinnelaget leder, har 18 samarbeidende organisasjoner påvirket regjeringen jevnlig. Jeg er sikker på at politikermøter, informasjon og aksjoner har bidratt, og er svært glad for avgjørelsen! Nå fortsetter kampen for at to genmodifiserte maistyper og en potet også skal stoppes. Det er mange saker å ta fatt i: Krav om miljøvennlige produkter, eller mer lokalprodusert mat. Ønske om mer rettferdig internasjonal handel via Fairtrade, der Bygdekvinnelaget også deltar. Dagligvarehandelen er på færre hender. Hva vil det bety, og hva kan jeg og du som forbrukere gjøre med det? Vi kan ta tak konkret, bli med i nettverk som enkeltpersoner, støtte aksjoner, spre informasjon eller arrangere temamøter i lokallaget. Samtidig skal du som bygdekvinnelagsmedlem vite at du allerede har innkassert flere seire! Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag Opplag: Trykkeri og layout: Flisa trykkeri Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 F, oppgang 2, 4. etasje Postadresse.: Postboks 9358 Grønland, 0135 SIDE 2 Oslo I BYGDEKVINNER 02/2011 Telefon: Telefaks: E-post: post@bygdekvinnelaget.no Nettside: Ansvarlig redaktør: Cesilie Aurbakken Redaktør: Ingrid Grene Henriksen Redaksjonsutvalg: Cesilie Aurbakken, Kathrine Kleveland, Siri Bruem og Ingrid Grene Henriksen Forsidebilde: Foto: Siri Juel Rasmussen Frist til Bygdekvinner nr 2/2013: 15. april 2013 Tema for bladet: Miljø

3 Innhold 2 Leder Ei bygdekvinne for stemmerett I protest mot at kvinnene ikke fikk delta i avstemninga om løsrivelsen fra Sverige, organiserte Landskvinnestemmerettsforeningen under Fredrikke Qvams ledelse en aksjon som samla over kvinneunderskrifter. Side 16 3 Innhold 4 Berit Hundåla - grepa bygde- og landbrukspolitikar frå Helgeland 7 Berits lammelår 8 Nytt fra administrasjonen 10 Litt ditt samvirkemodellen i vinden 13 Kvinnelig arvesølv 15 Stemmerettsjubileum 16 Fredrikke Marie Qvam - Ei bygdekvinne for stemmerett 20 Oppskriftsstafett 21 Kjerringar mot straumen 22 Liv i laga 26 Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør 28 Alle gode ting er TRE 30 Kvinne(r) møter kvinne(r) 32 Åsne Søreid Fjeld 10 spørsmål 33 Vi gratulerer Litt ditt samvirkemodellen i vinden Side 10 Dei fleste har høyrt om landbrukssamvirka og Coopen, men visste du at Oslo Taxi og Tono er samvirke? Stadig fleire som ynskjer å samarbeide om ein forretningsidé og kontrollere bedrifta sjølv, vel samvirke. Elisabeth Atangana starta samvirke for kvinnelege bønder i Kamerun. 35 Vervedugnad 36 Fylkesleder med mange jern i ilden 37 Bokomtaler 38 Butikken 39 Styret i Norges Bygdekvinnelag Alle gode ting er TRE Irene og Gerhard Spikkeland fører videre både lidenskapen for bygdelivet og godt håndverk på Støa leketøyfabrikk, Norges eneste fabrikk som produserer treleker. Lekene er laget av bjørketre vokst rett rundt fabrikken, foredlet og håndmalte og med særpreg for hver enkelt figur. Kanskje har du noen av lekene i huset? Side Ord til ettertanke 02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 3

4 Portrettet l Tekst: Ingeborg Tangeraas Foto: Ingeborg Tangeraas og Solfrid Løvli Hundåla Berit Hundåla Ein grepa bygde- og landbrukspolitikar frå Helgeland Berit Hundåla viser lommekjend veg gjennom Sjøgata i Mosjøen. Hus etter hus med historisk sus vart restauret etter ein lang kamp mot moderniseringskreftene. Det er så flott her, smiler Berit. Utstillingar, kafear og eit rikt kulturliv i dei gamle husa. Ho har tydelig sans for både vern av historie og byliv. Medan ho tek oss med til ein heimekosleg kafé som serverer varm lunsj, helsar ho smilande på mange av dei me møter i gata. I denne byen vaks ho opp, og sjølv om ho flytta til garden i Hundåla for over 30 år sidan, er banda til industrisamfunnet inst i Vefsnfjorden sterke. Med eit liv i 100, må ein også ta seg tid til å ha beina på bordet. (Foto: Siri Juel Rasmussen) Lære ved å gjere Garden Berit driv ligg ein liten times ferjetur ut i fjorden. Ho overtok eigarskapet som 15-åring. Eit taktisk val for å sleppe unna bu - og driveplikta før regelendringa på den tida, smiler ho. Faren hadde odel, og Berit var den i søskenflokken som hadde interesse for å ta over besteforeldra sin gard. Eg var faktisk heilt sikker på at det var bonde eg ville bli tidleg i tenåra, forsikrar ho. Det var eit utradisjonelt val for ei ung jente som vaks opp midt i byen, men ho seier mange av vala hennar var knytt til aktivitetar utanom sentrum. -Eg gjekk i nynorskklasse og likte best tradisjonelle bygdeaktivitetar. Det heile starta nok med aktive år i Bjørn 4H-klubb, smiler ho. Demokratiopplæringa og ansvaret me fekk for å drive vår eigen klubb sit i ryggmargen resten av livet. Hand- SIDE 4 I BYGDEKVINNER 01/2013

5 ball og ski var viktige arenaer i ungdomstida, men det vart tidleg bygde-ungdomslaget som fekk nyte godt av Berit sin energi. NBU vekte mi sterke interesse for politikk, og trua på at det gjekk an å påverke. Brit Hundåla var fylkesleiar i NBU i fleire år, og fekk dermed plass i styret i Nordland Bondelag. Frå den tid har Bondelaget vore viktig for bonden i Hundåla. Handbåren kunnskap Sjølv om Berit arbeidde som avløysar då ho gjekk gymnaset, ville ho ha meir praksis, og tok 1,5-årig agronomutdanning på Vefsn landbrukskule etter artium. Landbruksmaskinkurs på Skjetlein, desentralisert agroteknikarutdanning og naturfagsstudiar ved høgskulen i Nesna har ho også som fagleg ballast. Som 23-åring tok eg opp drifta av ein gard som hadde vore brakk i 13 år, og eg er glad for grundig utdanning og praksis før den tid, framheld ho. Eg var ofte på garden hjå farmor og farfar i oppveksten og arbeidde mellom anna på Tingvoll gard på Møre saman med ei venninne. Flotte turar i vestlandsfjell og mykje praksis i sauestell var resultatet av det opphaldet. Like sikker på at ho skulle overta gard, like sikker var ho på at ho skulle drive med sau. Eg har aldri angra på at eg vart sauebonde og stortrivs med yrket den dag i dag, smilar ho strålande. 140 vinterfora sauer og ei rekkje verv høyrest vanskeleg ut å kombinere for ei som har mann og born buande borte frå garden, men Berit klarer puslespelet. Ved hjelp av paret på nabogarden og ei venninne som stiller opp i lamminga, får vi kvar veke til å gå i hop. Eg skulle gjerne vore meir heime, det er på garden eg trivst best, men organisasjonslivet gir meg også svært mykje. Rovviltskada Det som derimot tar energi er rovdyrtapa, både nasjonalt og heime på garden i Hundåla. Dette året mista eg 30 dyr, men har vore oppe i 80, seier ho med bister mine. Før jerven etablerte seg i 1995 hadde me få tap, og det er ein tragisk situasjon for både dyrevelferd, arbeidsmiljø og økonomi. Berit sine sauer får sjølvsagt både god mat og godt stell. Folk trur staten erstattar dyra me mister på beite, men det er langt frå tilfelle. Bestandsmåla på rovdyr er teoretiske og staten hadde inga aning om kor store tapa kom til å bli når systemet vart utarbeida, slår ho engasjert fast. - Me er i ferd me å miste seterkulturen og utmarksslåtten, og må for all del ta vare på utmarksbeitet, hevdar ho bestemt. Som medlem i områdestyret for reindrift i 6 år er ho også uroleg for å miste tradisjonell samisk kultur pga rovvilt. - Næringa mister alt for mange dyktige utøvarar med kunnskap som me treng i framtida. Gardsdrift og politikk Berit hadde ikkje tid til verken jakt på jerv eller menn dei første åra etter ho blei bonde. Sommaren 1991 kom ein kar syklande innom garden, og heldigvis blei han verande, smiler ho breitt. Døtrene blei født i 92 og 94. I oppveksten deira var Berit aktiv i kommunestyret, ho var varaordførar og sat to periodar på fylkestinget. Heilt frå 1987 var ho engasjert i kommunepolitikken og var representant for Sosialistisk venstreparti til ho takka for seg i Oppveksten i eit industrisamfunn med ei sterk fagrørsle ga grobotn for at Berit kallar seg grøn sosialdemokrat. Men det er ei tid for alt, og etter 20 år var det rett å gi plasseni SV til andre. Det som sit igjen er at landbruk og politisk arbeid innan næring, samferdsel, miljø, helse og omsorg er ein god kombinasjon. Det som uroar meg i dag, er at sentrale politikarar er for like og har for lik bakgrunn. 01/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 5

6 Portrettet l Tekst og foto: Tone Holthe Svensen Foto: Ingeborg Tangeraas og Solfrid Løvli Hundåla Berits rabarbrakake 200 g romtemperert smør 250 g sukker 50 g brunt sukker 4 egg 1,5 dl melk 325 g hvetemel 2 ts bakepulver 1 ts kanel 0,5 ts muskatnøtt 0,5 ts salt 4-5 stilker rabarbra (alternativt 4-5 epler) Berit er glad i å bake og lage mat. Rør smør og sukker hvitt. Tilsett egg, melk, mel, bakepulver og krydder og rør sammen til en glatt og jevn røre. Kutt rabarbra i biter og bland dem i røren. Fyll i en rund kakeform (24 cm) og stek kaken ved 180 grader i minutter. Kaken smaker ekstra godt lun med pisket krem eller vaniljeis. Baking og tradisjonsmat var ikkje eit stort tema då ho vaks opp med yrkesaktive foreldre, men interessa kom med flyttinga til grenda Hundåla. Folkestyret skal ha plass til alle kategoriar menneske frå ulike samfunnslag. Samvirke er svaret Engasjementet stoppa ikkje med avskjeden med partipolitikken. Nortura fekk ein aktiv representant då Berit Hundåla kom med. - I ettertid meiner eg det var heilt rett at me samla kjøtsamvirke til konsern for å stå imot presset utanfrå. Berre slik kunne samvirket overleve. Eg har eit samvirkestempel i ræva - gliser ho, tydeleg like glad i organisasjonsforma som i gardsdrifta. Eg trur heller ikkje fattige land kan bygge opp landbruket sitt utan ein solid samvirketankegang. Storselskapa og storkapitalen som tek alt overskot er alternativet. Som representant for verdsstyret i nyorganiserte World Farmer Organisation har Berit også fått eit internasjonalt verv. - Me har etablert oss i Roma pga FAO si rolle der, og er tekne godt i mot i internasjonal landbrukspolitikk. Samvirka er også medlem, og me arbeider for mattryggleik, matsuverenitet, klima og miljøspørsmål. På Berit sin årsplan står både styremøte i USA og generalforsamling i Japan. Ho har ikkje reist mykje utanlands, men refererer til studieturen Utviklingsfondet og Norsk Landbrukssamvirke organiserte til Brasil. Soyaproduksjonen var ei alvorleg vekkar for både bygdekvinnelaget, meg og dei andre som deltok, seier ho ettertenksamt. Heller sal enn slakt Eit av Berit Hundåla sitt viktigaste mål er ein politikk som fører til auka matproduksjonen på norske ressursar. I tillegg krev geografien vår variert bruksstruktur, og me må ta vare på dette mangfaldet. Me må også få ut meir kunnskap om samanhengen mellom sjølvstendige bønder og landbrukspolitikk, insisterer ho. Berit Hundåla trivst framleis godt med kombinasjonen av gardsdrift og organisasjonsarbeid. - Om ikkje døtrene mine vil eller kan ta over garden, er eg meir innstilt på å selje livsverket enn å bygge ned gardsdrifta. Eg kan ikkje gi min draum til andre, seier ho tenksamt. Ho gir kommunen kreditt for Vi vil heim -prosjektet som viser unge helgelendingar vegen tilbake til arbeid og framtid i heimkommunen. SIDE 6 I BYGDEKVINNER 01/2013

7 - Heldigvis er eg berre 53 år, og håpar å få mange gode år som bonde før nokon skal ta over. Då skal eg også få gjennomført den gamle draumen om restaurering av eldhus og bakaromn, seier ho drøymande. - Om to år er mannen min pensjonist, og kanskje får me meir tid i lag på same staden. Mannen har i alle år hatt jobb i Mosjøen der døtrene budde i lag med han frå ungdomsskule ut vidaregåande. Berit arbeidde på garden eller var ute i sine mange verv, så døgna med ulik adresse er mange. Bilen til Berit er full av hundebur og kakebommer. Til jul baka eg kaker til mor og søster mi som bur her i byen, smiler ho. Baking og tradisjonsmat var ikkje eit stort tema då ho vaks opp med yrkesaktive foreldre, men interessa kom med flyttinga til grenda Hundåla. - Flatbrødbaking og lefsebaking lærte eg på nabogarden, og eg er stolt over å servere heimelaga kamkake, krinalefse og flatbrød. Særleg er Berit glad i sjølvberging og det som veks lokalt. Ho har mange oppskrifter på rabarbra, som ho meiner passar til både fyrstekake og kvæfjordkake. Tørr å prøv! Mat er ein viktig del av bygdekulturen som me må ta vare på, ivrar ho, og skryt av bygdekvinnelaget sin innsats. Bygdekvinnelaget har teke forbrukarane si rolle og gjer ein strålande jobb for mattryggleik gjennom kampen mot GMO. Bygdekvinnelaget gjer også ein formidabel innsats for å gi folket matkunnskap. Dessutan har organisasjonen verdas beste leiar, storsmiler ho, før ho som mange gonger før hastar vidare til flyplassen og nye møte i Oslobygda. Berits rabarbrakake og lammelår Innimellom travle hverdager synes Berit det er godt å kunne samle familie og venner hjemme på gården. Som sauebonde er lam et naturlig valg hele året, og rabarbraen som vokser rundt hushjørnet gir en saftig kake. Berits lammelår - Når jeg serverer lammelår, er vi mange til bords. Jeg serverer alltid lammelår i forbindelse med sauesankinga om høsten. Når venner og familie stiller opp og hjelper oss, ja, da må vi servere en god middag til kvelds etter en lang dag i fjellet. Jeg bruker store lår på rundt 4,5 kg fordi jeg synes de er finest. Låret spekkes med 3-4 fedd hvitløk delt i tynne skiver og krydres med salt, pepper og rosmarin. Jeg kapper knoken så låret passer i ovnspanna. Skreller to-tre gulrøtter og en stor løk som deles og legges oppi ovnspanna sammen med ca 0,5 l vatn. Låret setter jeg i ovnen på ca 75 grader på morgenen før vi drar til fjells. Jeg vil ha en kjernetemperatur på grader, og da trenger låret 7-8 timer avhengig av størrelsen. Temperaturen skrus opp til 100 grader når jeg kommer heim fra fjellet. Når låret har rett temperatur, tar jeg det ut og lar det hvile under folie mens sausen lages. Lag god gammeldags bruning i jerngryta med 150 g margarin til ca 2-3 dl hvetemel. Ikke ha for sterk varme og rør godt. Jeg koser meg med et glass rødvin mens jeg bruner! Så tilsetter jeg den silte krafta fra ovnspanna, ca 1-2 dl fløte, ca et glass (eller mer) rødvin, et par skiver brunost og smaker til med krydder. Sausen koker ca min. Litt sukkerkulør gir fin farge dersom den blir for lys! Jeg serverer lammelåret med gode nypoteter, gulrøtter, brokkoli, brekkbønner og kokt tyttebærsyltetøy. Vel bekomme!! Juridisk hjelpetelefon få råd i en vanskelig tid Alle medlemmer i Norges Bygdekvinnelag og de som driver gårdsbruk kan få juridisk rådgivning ved sykdom, uhell, ulykke eller personlige kriser som har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter. Ring rådgiver Tove M. Bolstad på tlf , hun kan gi råd om hvordan du bør gå videre med saken. 01/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 7

8 Nytt fra administrasjonen l Tekst: Cesilie Aurbakken Bygdekvinner uten grenser! Godt nyttår til alle bygdekvinner og velkommen til en nytt og spennende år for organisasjonen. I den skrivende stund er det tid for å gjøre opp status for Det har vært stor aktivitet i hele organisasjonen og regnskapet viser en stabil og sunn økonomi. Dette lover godt for drift og utvikling av Norges Bygdekvinnelag. Positiv medlemsutvikling Norges Bygdekvinnelag har satt seg som mål å ha en årlig vekst i antall medlemmer på 1%. I 2012 hadde mange lokallag en større økning en dette selv om organisasjonen som helhet ikke nådde målet. Derimot viser medlemsstatistikken for Norges Bygdekvinnelag en langt mer positiv utvikling for 2012 enn for Dette er en god trend. I dag er vi godt over registrerte medlemmer og i 2013 skal vi sammen greie 1%-målet. Bli med på nasjonal vervedugnad Flere medlemmer krever aktiv innsats. Derfor inviterer vi alle medlemmene til en nasjonal dugnad. Fra mars i år ønsker vi å gi vervearbeidet en ekstra trøkk ved at alle ledd i organisasjonen er ekstra synlig med vervetiltak i denne spesifikke perioden. Styret i Norges bygdekvinnelag drar i gang verveaksjonen 8. mars i morgenrushet på Oslo Sentralbanestasjon. Her vil styret ha en egen stand og fange opp folk på vei til jobb og med utdeling av gratis Yoghurt fra Tine. Vi oppfordrer alle lokallag og fylkeslag i løpet av disse ukene til å gjennomføre minst et tiltak i egen regi for å vise fram hva deres lag er god på og invitere til medlemskap. Nye og flotte vervebrosjyrer kan bestilles direkte hos Norges Bygdekvinnelag. Vi vil også forsøke oss på sosiale medier med små filmsnutter om Bygdekvinnelaget. Gled dere og hjelp oss å spre det glade budskap på egne arrangementer, nettsider eller facebook. Som en oppfølging av dugnaden vil alle motta et trivelig postkort fra Norges Bygdekvinnelag. Her blir dere oppfordret til å tipse oss om venner og kjente dere syns bør bli medlem. Deretter sender Norges Bygdekvinnelag disse en hyggelig forespørsel om medlemskap. Selv om en slik aksjon kan gi oss litt drahjelp, er det viktig at dere som lag og enkeltmedlemmer fortsetter å tenke verving gjennom La deg inspirere på inspirasjonsseminar! hele året. Så forsett med å tørre å spørre. Husk at det også i år vanker vervepremier til beste ververe. Bygdekvinner uten grenser! Norges Bygdekvinnelag arrangerer annet hvert år et inspirasjonsseminar for sine medlemmer og tillitsvalgte. I vedtektene ( 6B) for Norges Bygdekvinnelag heter det at det året det ikke er årsmøte skal det holdes landsdekkende kurs eller seminar for faglig påfyll og sosialt felleskap. I år blir seminaret lagt til Raddison Blue Hotell på Lillehammer oktober med temaet organisasjonsutvikling. Hva innebærer det å være tillitsvalgt, hvordan drive praktisk styrearbeid og aktiviteter i eget lag, og ikke minst hvordan engasjere flere til å bli aktivt med i Bygdekvinnelaget. Blant innledere kan vi røpe at direktør for Global Crop Diversity, Åslaug Haga, tidligere stortingspolitiker og statsråd, kommer på besøk og skal holde foredrag med tittelen God organisering gir slagkraft. I tillegg skal det selvfølgelig bli rom for å ha det moro sammen. Kvinnestemmer i 100 år Tirsdag 11. juni er det 100 år siden det historiske vedtaket i Stortinget som ga kvinner stemmerett i Norge. Denne dagen blir det mye liv i hovedstaden og Bygdekvinnelaget skal delta i en fargerik prosesjon på Karl Johan i Oslo. Bli med. Vi inviterer bygdekvinner og menn til felles lunsj. Kvinnestemmer i 100 år er også tema i Bygdekvinnelagets kvinnestipend for Kjenner du noen potensielle søkere, så tips dem gjerne. Fylkesårsmøter og fylkesledersamling Mars og april er tiden for fylkesårsmøter. Her skal det velges nye tillitsvalgte og viktige beslutninger for fylkeslaget skal tas. Fylkesårsmøtene er også arena for faglig og sosialt påfyll og en SIDE 8 I BYGDEKVINNER 01/2013

9 Administrasjonen Norges Bygdekvinnelag god møteplass for å treffe engasjerte kvinner. Bruk denne muligheten til å påvirke politikken for ditt fylkeslag. Også i år vil alle fylkesårsmøtene få besøk av et styremedlem fra Norges Bygdekvinnelag. 12. og 13. april er det igjen tid for å samle alle nye og gamle fylkesledere til felles samling i Oslo. Engasjerte damer I årets første nummer av Bygdekvinner kan dere lese om engasjerte og livskraftige kvinner både i dag og for hundre år siden. Felles for disse er det genuine samfunnsengasjementet og ønsket om gjennomslag for grunnleggende verdier enten det handler om kvinners rettigheter, matsikkerhet, samvirketanken, eller levende bygder over hele landet. Cesilie Aurbakken Generalsekretær Rettelse Liv Skogset Værdal representerer Norges Bygdekvinnelag i Arvelovutvalgets referansegruppe, ikke i Arveutvalget i Justisdepartementet som det feilaktig stod i Bygdekvinner nr. 4/12. Marie Aaslie Organisasjonskonsulent Gjør stipendet kjent i bygd og by! Kvinnestipend 2013 Kvinnestemmer i 100 år Ingrid Grene Henriksen Organisasjonskonsulent Norges Bygdekvinnelag deler årlig ut et kvinnestipend til kvinner. Formålet med stipendet er å øke interessen for bygdenes framtid. I år ønsker vi søknader som kan knyttes til den samfunnsmessige og historiske betydningen av at norske kvinner fikk stemmerett i 1913 eller ved å løfte fram lokale pionerkvinner gjennom hundre år. Stipendet er på kr Tone Holthe Svensen Organisasjonskonsulent Søkerne bør helst være mellom 18 og 30 år. Stipendet kan brukes til prosjektarbeid og studier i Norge og utenlands. Mer om kriteriene for stipendet og søknadsskjema finner du på For mer informasjon: post@bygdekvinnelaget.no eller tlf Søknadsfrist: 15. mai 2013 Mari Gjengedal Brukerstøtte nettsider 01/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 9

10 Nærings-, arbeids- og samfunnsliv Litt ditt samvirkemodellen i vinden Dei fleste har høyrt om landbrukssamvirka og Coopen, men visste du at Oslo Taxi og Tono er samvirke? Stadig fleire som ynskjer å samarbeide om ein forretningsidé og kontrollere bedrifta sjølv, vel samvirke. Fattige vevarar i England starta i 1844 det fyrste moderne samvirket. For å få råd til mat, opna dei eit samvirkelag med fire varer. Overskotet fordelte dei på medlemmene. Framleis har forbrukarsamvirket flest medlemmer her i landet. 1,1 millionar nordmenn er Coop-eigarar eig bustad gjennom samvirke. Samvirke er den raskast veksande selskapsforma i Noreg. Likevel er samvirkemodellen lite kjent. Ein god forretningsmodell Samvirkesenteret jobbar med saka. Senteret vart oppretta i 2008, men er ei vidareføring av Samvirkeutvalet, som har eksistert i meir enn 100 år er ikkje tilfeldig valt, det var då den nye samvirkelova tok til å gjelde: - Samvirkeidéen er lite kjent. Dette har kome seg med den nye lova. Kunnskapen aukar og fleire får auga opp for at dette kan vere ein bra modell for deira behov. Vi har i dag 20 medlemmer, som anten er samvirkeføretak eller organisasjonar som representerer samvirke. Breidda i medlemsmassen er stor, med alt frå det meir tradisjonelle forbrukar-, fiskeri-, bustad- og landbrukssamvirke til forsikring, bank, helse og omsorg, Tono og Oslo Taxi, seier Eugen Tømte, styreleiar i Samvirkesenteret. Han er til dagleg direktør i Norsk Landbrukssamvirke, ein paraplyorganisasjon for samvirka innan landbruket, som Tine og Nortura. Han er også styremedlem i ICAO, landbruksdelen av den internasjonale samvirkeorganisasjonen. Verdsomspennande - Samvirkeforma er svært utbreidd på verdsbasis, gjerne på område som er mindre vanleg i Noreg, som til dømes helsesektoren. Samvirka oppstår der det er eit behov for samarbeid. I Noreg tek til dømes staten seg i stor grad av helsesektoren, det er annleis i mange andre land, seier Tømte. Spekteret er stort; frå små handverksbedrifter til store fabrikkar eigde av arbeidarane sjølve, barnehagar, konsulentselskap, bygdeservice og grøn omsorg. Noko for deg? - Om samvirkeforma passar akkurat for deg, kjem an på kva du treng. Om du har mykje kapital du vil investere, er kanskje aksjeselskap det rette. Men om du har eit ynskje om å samarbeide med andre om ei felles teneste eller t.d. innkjøp, kan samvirkemodellen vere god. Fordelen med samvirke er at du har kontrollen sjølv, og ikkje treng Eugen Tømte er styreleiar i Samvirkesenteret og direktør i Norsk Landbrukssamvirke å skyte inn mykje kapital frå starten av. Brukaren er eigaren, og blir ikkje styrt av aksjeeigarane sine interesser, som kan vere langt unna den daglege drifta. Kvart medlem har ei stemme, og eigardelen kan ikkje overførast til andre. Kontakten med lokalsamfunnet blir gjerne nærare, seier Tømte. SIDE 10 I BYGDEKVINNER 01/2013

11 Tekst: Hildegunn Gjengedal, internasjonal rådgjevar i Norges Bondelag og Mats Olsen, rådgjevar i Norges Vel Galleri Godt Gjort har eit stort utval av kunst- og handverksprodukt. Torunn Syversen er dagleg leiar. (Foto: Mats Olsen) Kva er samvirke? Samanslutning som har til hovudformål å fremje dei økonomiske interessene til medlemmene gjennom deltaking i verksemda som avtakarar, leverandørar eller annan liknande måte Avkastinga blir ståande i verksemda eller fordelt mellom medlemmene på grunnlag av deira del i omsetninga med samanslutninga Eigd og demokratisk styrt av medlemmene, der kvart medlem har ei stemme Ope og frivillig medlemskap for alle som kan dra nytte av verksemda. Vilkår kan likevel knytast til t.d. kapasitet i verksemda eller kompetanse hjå medlemmene 2,5 millionar nordmenn er medlem av eit samvirke 1 milliard menneske i verda er samvirkemedlemmer, fordelt på føretak Dreg lasset saman 10 damer på Lillestrøm valde samvirke som modell då dei starta kunst- og handverksbedrifta Galleri Godt Gjort i Dei tilrår gjerne andre å gjere det same. - Det var fleire grunnar til at vi ville starte verksemda saman. I vår bransje foregår mykje av salet på messer eller utstillingar. Det fører til mykje reising. Vi såg difor på moglegheiter for å etablere ein butikk der vi kunne selje produkta våre, seier Torunn Syversen, som er dagleg leiar i bedrifta. Dei var usikre på kva selskapsform dei skulle velje då dei starta opp. Dei fann god informasjon på nettet og fekk hjelp hjå Brønnøysundregistra. Påverke og bestemme saman - Det var ingen som hadde erfaring frå samvirke før vi starta, men vi fann fort ut at dette var ei selskapsform der kvar enkelt deltakar hadde lik moglegheit for å påverke. Dette var også ein viktig grunn til at vi ynskja å etablere eit samvirkeføretak, seier Syversen. Dei fann vedtektene til Bondens Marknad på internett og tok utgangspunkt i desse: - Vi såg at dei hadde mykje av den same filosofien som oss. Dermed var det ikkje så mange endringar som skulle til før vi hadde våre eigne vedtekter, fortel Syversen, som har fått besøk av mange som vil vite korleis dei har organisert seg. Inga gullgruve Sjølv om vi har vald ein god føretaksform, så har vel alle som driv næringsverksemd ulike utfordringar. Vi var nok litt for optimistiske når det gjeld økonomi da vi starta opp. Vi får det til å gå rundt, men det er ikkje noko gullgruve, påpeikar Torunn Syversen. Ho peikar også på at rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter godt kunne vore betre, særleg når det gjeld skatte- og avgiftspolitikken. - Men vi har gode erfaringar med samvirke og tilrår det gjerne for andre som går med tankar om å starte noko for seg sjølv, seier Syversen. Meir om Galleri Godt Gjort finn du her: 01/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 11

12 Nærings-, arbeids- og samfunnsliv Elisabeth Atangana hadde møte i Noregs Bygdekvinnelag med styreleiar Kathrine Kleveland og generalsekretær Cesilie Aurbakken. Ho hadde med bananer og ananas frå eigen gard i Kamerun. Samvirke styrker kvinner og matsikkerheit Samvirke er veldig viktig for å styrke kvinner si stilling og for å trygge mattilgangen. Det meiner FNs ambassadør for samvirke som nyleg vitja Noreg og Bygdekvinnelaget. Bonden Elisabeth Atangana byrja i det små i Kamerun i Då starta ho eit samvirke for kvinnelege bønder som gjorde det mogleg å gi lån til å investere og selje varene frå dei små jordlappane. Etter kvart vart samvirket større, og ungdom og menn vart også del av rørsla. Sidan starta dei ein organisasjon for heile regionen, så heile det afrikanske kontinent. Der var Elisabeth Atanganga president. No er ho president for ein landbruksorganisasjon for den regionale organisasjonen for det sentrale Afrika, PROPAC. Under FNs samvirkeår i 2012 vart ho oppnemnt til ein av to FNambassadørar for samvirke. Under utnemninga sa leiaren i FNs matorganisasjon FAO at nominasjonane vart gjort som ei vedkjenning av kor viktig samvirke si rolle var for å fremje matsikkerheit. Kvinner er avgjerande Kvinner utgjer 43% av arbeidsstyrken i landbruket i u-land. FN har rekna ut at viss kvinner hadde same tilgang til landbruksressursar som menn, kunne dette ha auka produksjonen på kvinners gardar med 20-30%, og potensielt redusere talet på fattige i verda med millionar. - Samvirke er på ein måte basert på eit system for tradisjonell solidaritet som har eksistert i tusenvis av år i den afrikanske kulturen. Små bønder kan samle ressursane og jobbe SIDE 12 I BYGDEKVINNER 01/2013

13 saman om å oppnå felles mål. Samvirka gir også sosial stabilitet i landsbyen fordi folk gjennom samvirke lærer korleis dei kan overføre kunnskap og praktiske erfaringar. På den måten kan vi også auke produksjonen. Samvirke kan også betre tilgangen til marknader, sa Atangana i samband med verdas matvaredag Ho understrekar også korleis samvirke kan gi nyttig organisasjonserfaring for kvinnene. Samvirke - ein suksess Ho får støtte for sitt syn på samvirket hjå ingen ringare enn FNs generalsekretær Ban-Ki-moon: - Gjennom sitt fokus på verdiar, har samvirka bevist at dei er levedyktige forretningsmodellar som kan klare seg sjølv gjennom vanskelege tider. Denne suksessen har hjelpt mange familiar og lokalsamfunn frå å hamne i fattigdom, sa han i samband med FNs samvirkeår i Samvirkesenteret er et informasjons- og kompetansesenter for samvirke som foretaksform. På finner du informasjon om samvirke som foretaksform, fakta om samvirkeforetak i Norge og internasjonalt, og tilbud om aktiviteter i form av kurs og konferanser. Det Kongelige Selskap for Norges Vel arbeider med næringsutvikling over hele Norge. Ett av områdene de spesialiserer seg på er rådgivning knyttet til virksomhets-organisering og samarbeidsløsninger med fokus på samvirke. Mer informasjon på vakre julehjerter for Landkreditt Hjerter laget i mange farger, fasonger og av et kreavivt utvalg av materialer, strømmet på i konkurransen. 50 lokallag bidro til at et stort juletre kunne pyntes i kantina i Landbrukets hus. Mange kommenterte hvor vakkert det var og gledet seg over det flotte treet. Alle hjertene vil bli tatt godt vare på, og nå har Norges Bygdekvinnelag julepynt for mange år framover. - Det er viktig å løfte hverandre fram når vi samarbeider, sier leder i Bygdekvinnelaget Kathrine Kleveland om konkurransen Med hjerte for Landkreditt. Den ble annonsert på Bygdekvinnelagets årsmøte i 2012 som en del av samarbeidet mellom Landkreditt og Bygdekvinnelaget. Samtidig skulle konkurransen sette fokus på FNs samvirkeår Bjørg Husveg, Sandnes Bygdekvinnelag i Rogaland vant med sitt grønne dobbeltstrikkede hjerte med utgangspunkt i Land-kreditts logo. Premien var gavekort på fra Coop. Anne-Britt Kolberg, Skjeberg Bygdekvinnelag i Østfold fikk gavekort på 1500 kroner for 2.plass med et rødt nuperellehjerte. Marie Berg, Juryen hadde en hyggelig oppgave. Fra v.: Ole Laurits Lønnum, konsernsjef i Landkreditt, Eugen Tømte, styreleder i Samvirkesenteret og Kathrine Kleveland, leder Bygdekvinnelaget. Vinnerhjertet det grønne er midt i bildet. Vallset Bygdekvinnelag i Hedmark hadde tatt utgangspunkt i lin og fikk 3. premie og gavekort på 1000 kroner. Sju andre bidrag ble også premiert med effekter fra Landkreditt. For å se bilder av hjertene - gå inn på 01/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 13

14 Totalbanken for landbruket Vi er ikke en vanlig bank, men et samvirke eid av norske bønder. Derfor er vi det naturlige bankvalget. Hos oss får du snakke med rådgivere som kan mye om bankbehovene innen landbruket. Vi har dessuten bredden av bankprodukter både til deg og familien din enten det gjelder daglig bruk, sparing eller finansiering. Som medlem i Norges Bygdekvinnelag får du gode fordeler hos oss: Ingen årsgebyr på brukskonto og betalingskort Ingen gebyrer på varekjøp eller uttak, verken i Norge eller utlandet Ingen etableringsgebyr ved refinansiering av boliglån fra annen bank God rente fra første krone på sparekonto Snakk med oss på , eller besøk Landkredittbank.no/nbk

15 Tekst: Ingrid Grene Henriksen l Aktuelt 2013 Kvinnestemmer i 100 år Så har vi startet på det historiske året 2013 og feiringa av at Norge var det første selvstendige landet som innførte allmenn stemmerett for både kvinner og menn. Norges Bygdekvinnelag har valgt Kvinnestemmer i 100 år som sitt motto for feiringen. Jubileet tar utgangspunkt i og skal markere en historisk hendelse og viktig milepæl i norsk historie. Markeringen skal også engasjere i samtid og framtid. 8. mars og 11. juni To viktige dager i feiringa er 8. mars og 11. juni. Bli med på det som skjer i ditt lokalmiljø på Den internasjonale kvinnedagen 8.mars! Tirsdag 11.juni er det 100 år siden det historiske vedtaket i Stortinget som ga kvinner stemmerett. Bygdekvinnelaget skal delta i en fargerik prosesjon på Karl Johan, så ta turen til Oslo! Bygdekvinnelagets inviterer til lunsj, så ta kontakt med kontoret og si hvor mange som kommer. Menn er også hjertelig velkomne! GULABI GANG I feiringen av egen rett til å avgi stemme og bli hørt, må vi også ha et blikk for kvinner som ikke har de samme rettighetene. Den norske dokumentarfilmen GULABI GANG - den rosa gjengen er en del av den offisielle hundreårsmarkeringen. Filmen viser indiske kvinners kamp for rettferdighet og respekt og mot korrupsjon. Kvinnene ønsker forandring, men hver for seg har de ingen sjanse i det mannsdominerte samfunnet. Da danner Sampat Pal kvinnegruppa Gulabi Gang. Se filmen om den kommer i ditt nærområde eller få den satt opp! Dele idéer Vi vet at mange lokal- og fylkeslag har planer om aktiviteter for å markere dette viktige året. På Stemmerettsjubiléets nettsider kan en både registrere egne tiltak og få idéer til hva en selv kan gjøre. Nettsidene har også mye bakgrunnsstoff og historie. Kursopplegg og materiell Bygdekvinnelaget har utarbeidet kursopplegget Kvinnestemmer i 100 år. Det er godkjent av studieforbundet, så meld inn og dere er i gang! På Stemmerettsjubiléets nettsider kan en bestille gratis materiell, bl.a. film om de fire store kvinnene, Camilla Collett, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog og Fernanda Nissen. Du kan lese om Fredrikke Marie Qvam i dette nummeret av Bygdekvinner. Lykke til med videre feiring av stemmerett for kvinner! Stemmerettsjubiléet: Oppsetting av Gulabi Gang: Ta kontakt med Ingrid på Bygdekvinnelagets kontor. Ny bok om Fredrikke Marie Qvam Rabaldermenneske og strateg Forfattar: Magnhild Folkvord Ein kan undrast på kvifor Fredrikke Marie Qvam for ettertida har vore mindre kjend for sin innsats i kvinnestemmerettskampen enn Gina Krog. Medan Gina Krog var ein viktig skribent og agitator, var Fredrikke Marie Qvam frå 1898 den heilt sentrale organisatoren. Som leiar for Norske Kvinners Sanitetsforening frå 1896, Landskvindestemmeretsforeningen frå 1898, og frå 1899 til 1903 også for Norsk Kvinnesaks-forening, stod ho i spissen for ei landsomfattande organisering av norske kvinner i eit omfang som var noko nytt på den tida. Ho vart også nestleiar i Norske kvinners nasjonalråd i 1904, og ei av oppgåvene ho tok på seg der, var å leia arbeidet mot «den hvide slavehandel», den tidas uttrykk for det vi i dag kjenner som trafficking, eller internasjonal kvinnehandel. Boka vert utgjeve på Samlaget og kjem i april. 01/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 15

16 Kvinnestemmer i 100 år l Tekst: Hans-Magnus Ystgaard, historiker, forfatter og kårkall Ei bygdekvinne for stemmerett Fredrikke Marie Qvam ville ikke stå på den politiske sidelinjen. Hun var aktiv i kvinnestemmerettsforeningen helt fra starten. Hele sitt liv utviste hun et enormt engasjement for kvinner og kvinners rettigheter, og hun var en sentral aktør i kampen for kvinners stemmerett. SIDE 16 I BYGDEKVINNER 01/2013

17 I 1873 flytta Fredrikke Marie Qvam og familien til gården Gjævran ved Steinkjer. Samme år vart mannen, Ole Anton, valgt til Stortinget. For Fredrikke betydde det at hun i lange perioder var aleine om ansvaret for barna, for ei stor gårdshusholdning og for sjølve gårdsdrifta. I brevvekslinga med sin kjære Anton kvidde hun seg verken for å gi råd eller korrekser om mannens stemmegivning i aktuelle stortingssaker men i tillegg skreiv hun om små og store valg hun måtte ta for gården og drifta: Om trøsking og smågriskjøp, om slakting og valg av avlsfe, om saging og ansettelse av arbeidsfolk. Rett som det er skinner det igjennom at hun ikke var tilfreds med å være plassert på den politiske sidelinja fordi hun var kvinne. Det var på denne tida hun ble ramma av den første av fleire familietragedier da datra Marie Kristine døde, fem år gammel. medlemskap bare for kvinner. Fredrikke Qvam var med fra starten, og aktivt med på å samle underskrifter til støtte for kvinnestemmerett på samme vilkår som for menn. Norske Kvinners Sanitetsforening På nytt vart familien ramma da to sønner døde. Fredrikke var nå 50 år. Hun hadde bare den voksne datra Louise igjen, og gikk for fullt inn i det kvinnepolitiske arbeidet. Trussel om krig med Sverige i 1895 gjorde det klart hvor dårlig det sto til med det norske forsvaret. Fredrikke tok rede på hvordan det var med beredskapen for å ta vare på sårete i krig og fikk det sjokket som ga støt til stiftinga av Norske Kvinners Sanitetsforening i 1896, der hun vart formann. Målet var fra starten å skaffe til veie forbindingssaker, senger, sjukebårer og lasarettutstyr i tilfelle krig med nabolandet. Men det var en annen opplagt hensikt med initiativet også: Å vise at av Gina Krog og Fredrikke Qvam, og Fredrikke vart formann i den nye Landskvinnestemmerettsforeningen (LKSF) som snart var den ledende stemmerettsorganisasjonen for kvinner. Samme året vart hun også formann i Norsk Kvindesagsforening. Under hennes ledelse slo foreningen inn på en meir praktisk vei i kvinnekampen, og oppretta og dreiv den første «Fagskole i huslig økonomi». I fem viktige år i kvinnekampens historie leda Fredrikke de tre kvinnepolitiske organisasjonene som hadde betydning. Kvinnene fram til stemmeurnene Fredrikke Qvam skaffa seg et enormt kontaktnett både i hovedstaden og utover landet. Dette nettet pleide hun både ved personlige møter og gjennom en enorm korrespondanse. Mannen hennes døde i Samme høst la hun ut på ei foredragsreise over store deler av landet, der hun Offentlig for første gong Fra 1881 fulgte Fredrikke og barna tidvis med mannen til tingsamlingene i Christiania. Det var midt under det store oppgjøret med embetsmannsstyret, da Stortinget forsøkte å tvinge statsrådene til å møte i Stortinget. Dette var og et angrep mot kongemakta, og Anton Qvam var en av de mest aktive. Som et ledd i forsvaret av Stortinget mot et eventuelt kupp, vart «Det frivillige skyttervesen» organisert, og Fredrikke Qvams første offentlige framtreden var da hun innvidde fanen til skytterlaget i heimbygda. Året etter, i 1884, vart regjeringa dømt i riksrett og gikk av uten at det vart bruk for den nye skytterbevegelsen. Johan Sverdrup danna ei venstreregjering, og utviding av stemmeretten var noe av det første den gikk i gang med, men kvinnestemmerett var det ikke snakk om. Da Gina Krog og Hagbard Berner stifta Norsk Kvindesagsforening samme år som riksrettsdommen, var Anton Qvam også blant initiativtakerne. Fredrikke var ikke i hovedstaden under stiftinga, men straks hun kom tilbake meldte hun seg med. Det viste seg snart at kravet om stemmerett var for radikalt også for fleirtallet i den nye foreningen, og året etter grunnla Gina Krog Norsk Kvindestemmeretsforening med Fredrikke Marie Qvam var aktivt med på å samle underskrifter til støtte for kvinnestemmerett på samme vilkår som for menn. kvinner tok ansvar i den spente situasjonen mellom Norge og unionspartneren, og at de fortjente å ha ei hand med i styringa. Sanitetsforeningene vokste og spredte seg. De satte i gang sjukepleieskole i 1898, tok opp kampen mot tuberkulosen året etter og voks til ei folkebevegelse utover på 1900-tallet. Leder for tre kvinneorganisasjonar Arbeidet for kvinnestemmerett stampa fremdeles i motvind, og Kvindestemmeretsforeningen vart aldri annet enn ei forening for et fåtall velutdanna kvinner i byene. I 1898 ville foreningen gi opp kravet om lik stemmerett, og gikk inn for ei høyere inntektsgrense for stemmeberettigete kvinner enn for menn. Det førte til et utbrudd leda formidla ideene bak både sanitetsforeningene, stemmerettsforeningene og kvinnesaksforeningen. Kontaktene hun samla blant annet på denne turneen kom godt med i I protest mot at kvinnene ikke fikk delta i avstemninga om løsrivelsen fra Sverige, organiserte LKSF under Fredrikkes ledelse en aksjon som samla over kvinneunderskrifter i løpet av et par sommeruker. Kvinnenes enorme engasjement i frigjøringssaken kunne ikke unngå å gjøre inntrykk, og veien mot statsrettslig likestilling åpna seg i 1907 og var fullført i Fredrikke Qvams engasjement fortsatte, blant annet for å få kvinnene fram til stemmeurnene, men først og fremst i Norske Kvinners Sanitetsforening. Her var hun formann til 1933 og ærespresident til hun døde i /2013 BYGDEKVINNER I SIDE 17

18 Juridisk hjelpetelefon l Tekst: Tove M. Bolstad Kvinnelig arvesølv Sannelig, nå hører vi begrepet de fire store om kvinner! Anledningen er stemmerettsjubileet. Kvinnene er Camilla Collett, Gina Krogh, Fernanda Nissen og Fredrikke Qvam. Vi er vant til å tenke at de fire store er Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie, våre samfunnsengasjerte 1800-tallsforfattere, de ifra gullalderen. Allerede da, i 1890 ble stemmerett for kvinner debattert i Stortinget. Temaet var lokket og dyttet dit av flere, men særlig av de nye fire store, dette arvesølvet en nå løfter fram og feirer, hundre år etter at kvinner fikk alminnelig stemmerett ved stortingsvalg. I korte trekk kan en nevne at Camilla Collett ( ) var forfatteren som fokuserte på følelser, ja det sies at hun formet dem nesten som skrik. Inspirerte hun Edvard Munch? Fredrikke Qvam ( ) var aksjonisten og organisasjonstalentet, gjennom mannen godt kjent i Stortinget. Gina Krog ( ) var ideologen og Fernanda Nissen ( ) fra middelklassen støttet arbeiderskene og gikk i tog 1. mai. Allerede i 1901 fikk noen kvinner rett til å stemme ved kommunevalg. I 1907 fikk de begrenset stemmerett ved stortingsvalg. Anna Rogstad kom inn på Stortinget i I 1910 fikk kvinner allmenn rett til å stemme ved kommunevalg og i 1913 det samme ved stortingsvalg, første gang i Kvinners demokratiske rettigheter utviklet seg sakte, slik tilfellet også var for menn. I 1814 var det bare menn med penger og/eller eiendom som hadde stemmerett i vårt nye folkestyre. Det står demokratiske vugger både i USA og i Frankrike. Ved den franske revolusjonen i 1789 var slagord frihet, likhet og brorskap. Ikke søsterskap. Etter holdningen i tiden var mannen samfunnsmenneske og kvinnen hjemmemenneske. Men også da fantes kvinner som kritiserte at bare menns tanker og ideer skulle være av betydning. Flere kvinner med slike tanker ble halshugget. Olympe de Gouges sa: Kvinnen har rett til å bestige skafottet, da skal hun også ha rett til å bestige talerstolen. I 1793 ble hun dømt til døden for sitt arbeid for kvinners rettigheter. Deltok kvinner i det offentlige livet straks de fikk stemmerett? Ikke i valgte organer, men de organiserte seg i kvinneforeninger med ulike gode formål knyttet til kvinners hverdagsliv og tradisjonelle ansvar. Selv om kvinner fikk innflytelse på hvem som skulle styre, lokalt og sentralt, lot familierettsreglene mannen beholde rollen som hovedperson privat. Det skulle komme to verdenskriger og gå nesten 50 år før kvinner skikkelig skrittet ut i det offentlige rommet. I 1971 kuppet kvinner flere kommunestyrer og vi fikk kvinnetiår. Og idag? Likestilling og demokrati? Ikke av seg selv, sannelig trengs arvesølv i generasjoner. SIDE 18 I BYGDEKVINNER 01/2013

19 BirkebeinerSalat FOTO: ISIDOR Prøv Birkebeiner i din favorittrett! Birkebeiner Salat, ca 4 porsjoner Dette trenger du: 1 pakke Birkebeinerskinke 2 stk romanosalater, vasket og tørket 2 ss pinjenøtter, ristet 50 g parmesanost, raspet 2 dl cæsarsalat dressing Dressing: 1 dl majones 1 ss ansjos, fint hakket 1 ss parmesan, revet 2 ss olivenolje 1/2 sitron, presset pepper Slik gjør du: Legg skinkebitene på et bakepapir og stek de i ovnen på 230 C til de er sprø. Bland salat og dressing, ha på skinkebiter og pinjenøtter og server. Norsk tradisjon lagret litt lenger 6 LAGRINGSTID MÅNEDER V år vellagrede Birkebeiner spekeskinke modnes nå i en periode på hele 6 måneder. For å gi deg en mørere og enda mer smakfull skinke, har vi skåret den i tynnere, delikate skiver som gir den et deilig røykpreg og utsøkt mørhet. Birkebeiner er moderat saltet med mildt havsalt. Birkebeiner Salat gir deg alt du trenger for en sunn og smakfull lunsj. La de delikate, sprøstekte skinkebitene spille på lag med den knasende friske salaten kos deg og nyt! I norske mattradisjoner er rømmegrøt og spekefat selve symbolet på nordmenns kulturarv på kjøkkenet. Men Birkebeiner spekeskinke er også en fantastisk ingrediens og smaksforsterker, som like gjerne byr opp til dans med resten av verdens kjøkken! Se etter Birkebeiner oppskriftshefte i din dagligvarebutikk, eller les mer på gilde.no Tips: Litt mer mat? Ha skinken rundt en kyllingfilet og stek den først i pannen og så i ovnen til den er gjennomstekt. 200 C i ca 10 min. Det kjennes på smaken

20 Matkultur l Tekst: Tone Holthe Svensen t e k k Velly oppskriftstafett Bygdekvinnelaget ønsker å bygge opp en oppskriftsdatabase for tradisjonsmat på nettet der man kan finne frem til ulike oppskrifter fra hele landet. For å få samlet inn oppskrifter, ble det igangsatt en oppskriftstafett som avsluttes 1. mars Det har kommet inn mange flotte oppskrifter, og disse ligger på bygdekvinnelagets nettsider. Her finnes et mangfold på 400 oppskrifter for de fleste anledninger. Det fylkeslaget som har fått flest lokallag til å publisere varierte oppskrifter, får premie på kr som skal brukes på et arrangement i regi av fylkeslaget. Det lokallaget som har lagt ut flest oppskrifter, premieres med kr som skal brukes til et åpent arrangement. Selv om oppskriftstafetten nå avsluttes, ønsker vi fortsatt å samle inn oppskrifter. Medlemmene i Bygdekvinnelaget har unik kompetanse på matkultur og tradisjonsmat. Det har stor kulturell verdi å ta vare på matskatter og formidle disse til kommende generasjoner. Bygdekvinnelagets oppskriftsdatabase er unik. Den skal bli enda bedre. Fortsett derfor å legge inn oppskrifter i databasen også etter at stafetten er avsluttet. Oppskriftsstafetten er den mest besøkte siden på våre nettsider. Det betyr at oppskriftene dere legger ut er av stor interesse for glade matentusiaster. Fersk suppe og kjøtt med saus og melboller 1kg kjøtt av storfe eller elg, kam, bog eller høyrygg Suppekvast av for eksempel purre og selleri, bundet sammen med hyssing. 1/2 kålhode (hvitkål) 5 gulrøtter 1 sellerirot (ca 100 gr) 2 persillerøtter eller pastinakk, eller en av hver 2 ts. salt 2 ts. pepper Lys saus 1 1/2 ss (25gr) marg./ smør 2 1/2 ss hvetemel Ca 5 dl kraft fra kjøttet Smelt smøret og tilsett mel. Spe med kraft fra suppen. Kok opp og rør til en klumpfri saus. Tilsett ca 1/2 ts. husholdningseddik (7 %) og ca 1 ts. farin. Smak til med salt. Tilsett varme i ca 10 min og skum eventuelt 30 gr. reven pepperrot eller 30 gr. finhakket, hvit kepaløk. godt. La kjøttet koke på svak varme i ca 2 timer eller til det Melboller Kok kjøtt og suppekvast på høy løsner fra beina. Grønnsakene skjæres i biter og kokes sammen med kjøttet i ca 30 min. på slutten av koketiden. Server suppen med melboller og ev grønnsaker. Kjøttet serveres med grønnsaker, kokte poteter og saus. 60 gr. smør 70 gr. hvetemel 1 1/2dl kokende vann 2 egg 1 ts. salt 1 ts. farin 1/2 ts. kardemomme Smør og vann gis et oppkok. Melet tilsettes under omrøring. Dette er selskapsog tradisjonsmat, og tillagningsmåten er stort sett den samme over hele landet. Grønnsakene kan varieres. Denne oppskriften fra Vestfold er beregnet til 4 personer. SIDE 20 I BYGDEKVINNER 01/2013 Avkjøl og tilsett ett egg om gangen, samt krydder. Formes som boller og trekkes i kjøttkraft eller lettsaltet vann i 3-5 minutter. Legg bollene i tallerkenen og hell kokende suppe over.