Bygdekvinner. Grepa kvinner! : 100-årsjubileum Samvirkemodellen i vinden 16 - Ei bygdekvinne for stemmerett 28 - Alle gode ting er TRE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bygdekvinner. Grepa kvinner! 1913-2013: 100-årsjubileum. 10 - Samvirkemodellen i vinden 16 - Ei bygdekvinne for stemmerett 28 - Alle gode ting er TRE"

Transkript

1 Bygdekvinner Medlemsblad for Norges bygdekvinnelag utgave : 100-årsjubileum Grepa kvinner! 10 - Samvirkemodellen i vinden 16 - Ei bygdekvinne for stemmerett 28 - Alle gode ting er TRE

2 Leder Forbrukermakt virker Kathrine Kleveland Leder Som leder i en kvinneorganisasjon med medlemmer ser jeg at det nytter å stå opp for enkeltsaker. Allikevel mener jeg at vi i Norge generelt er for dårlige på forbrukerorganisering. Forbrukerrådet er en uavhengig og statlig finansiert interesseorganisasjon, men det er ikke nok. Vi må delta enda sterkere som organisasjoner og enkeltpersoner, for forbrukermakt virker. To eksempler fra fjoråret bekrefter dette. Begge sakene gjelder mat, makt og miljø. I begge sakene har nettverk der Bygdekvinnelaget er med, bidratt aktivt. I Norge sank palmeoljebruken fra tonn forrige året til tonn i fjor. I nesten alle andre land øker palmeoljebruken voldsomt. Hva skjedde? I Norge kom saken på dagsordenen. Ikke minst tok miljøog etikknettverket Grønn Hverdag tak. Palmeolje er et svært farlig fett for hjertet vårt, og ikke minst er nedhogging av palmetrær i høyt tempo en stor trussel for regnskogen. Forbrukerne tok grep og krevde fjerning av palmeolje, via nettsider og gjennom aktiv handling. Grønn Hverdag med bilder av brødskiver med apekatter på og informasjon om tap av regnskog, berørte oss. En konkret palmeoljeguide fikk enormt mange lesere. Her skrøt de også av produsenter som fjernet palmeoljen. Nå er palmeoljen fjernet fra produkter som Sjokade og Nugatti. Et konkret eksempel er salget av ferdig pepperkakedeig som ble sterkt redusert da Aftenposten gikk ut med hvor mye palmeolje det var i de deigene. Flere laget deigen selv, og en dagligvarekjede delte ut deigen gratis til slutt. Rett før jul sa Regjeringen nei til en genmodifisert raps som har ligget på vent til avgjørelse i Miljøverndepartementet i 4 år. I Nettverk for GMO-fri mat og fôr, som Bygdekvinnelaget leder, har 18 samarbeidende organisasjoner påvirket regjeringen jevnlig. Jeg er sikker på at politikermøter, informasjon og aksjoner har bidratt, og er svært glad for avgjørelsen! Nå fortsetter kampen for at to genmodifiserte maistyper og en potet også skal stoppes. Det er mange saker å ta fatt i: Krav om miljøvennlige produkter, eller mer lokalprodusert mat. Ønske om mer rettferdig internasjonal handel via Fairtrade, der Bygdekvinnelaget også deltar. Dagligvarehandelen er på færre hender. Hva vil det bety, og hva kan jeg og du som forbrukere gjøre med det? Vi kan ta tak konkret, bli med i nettverk som enkeltpersoner, støtte aksjoner, spre informasjon eller arrangere temamøter i lokallaget. Samtidig skal du som bygdekvinnelagsmedlem vite at du allerede har innkassert flere seire! Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag Opplag: Trykkeri og layout: Flisa trykkeri Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 F, oppgang 2, 4. etasje Postadresse.: Postboks 9358 Grønland, 0135 SIDE 2 Oslo I BYGDEKVINNER 02/2011 Telefon: Telefaks: E-post: Nettside: Ansvarlig redaktør: Cesilie Aurbakken Redaktør: Ingrid Grene Henriksen Redaksjonsutvalg: Cesilie Aurbakken, Kathrine Kleveland, Siri Bruem og Ingrid Grene Henriksen Forsidebilde: Foto: Siri Juel Rasmussen Frist til Bygdekvinner nr 2/2013: 15. april 2013 Tema for bladet: Miljø

3 Innhold 2 Leder Ei bygdekvinne for stemmerett I protest mot at kvinnene ikke fikk delta i avstemninga om løsrivelsen fra Sverige, organiserte Landskvinnestemmerettsforeningen under Fredrikke Qvams ledelse en aksjon som samla over kvinneunderskrifter. Side 16 3 Innhold 4 Berit Hundåla - grepa bygde- og landbrukspolitikar frå Helgeland 7 Berits lammelår 8 Nytt fra administrasjonen 10 Litt ditt samvirkemodellen i vinden 13 Kvinnelig arvesølv 15 Stemmerettsjubileum 16 Fredrikke Marie Qvam - Ei bygdekvinne for stemmerett 20 Oppskriftsstafett 21 Kjerringar mot straumen 22 Liv i laga 26 Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør 28 Alle gode ting er TRE 30 Kvinne(r) møter kvinne(r) 32 Åsne Søreid Fjeld 10 spørsmål 33 Vi gratulerer Litt ditt samvirkemodellen i vinden Side 10 Dei fleste har høyrt om landbrukssamvirka og Coopen, men visste du at Oslo Taxi og Tono er samvirke? Stadig fleire som ynskjer å samarbeide om ein forretningsidé og kontrollere bedrifta sjølv, vel samvirke. Elisabeth Atangana starta samvirke for kvinnelege bønder i Kamerun. 35 Vervedugnad 36 Fylkesleder med mange jern i ilden 37 Bokomtaler 38 Butikken 39 Styret i Norges Bygdekvinnelag Alle gode ting er TRE Irene og Gerhard Spikkeland fører videre både lidenskapen for bygdelivet og godt håndverk på Støa leketøyfabrikk, Norges eneste fabrikk som produserer treleker. Lekene er laget av bjørketre vokst rett rundt fabrikken, foredlet og håndmalte og med særpreg for hver enkelt figur. Kanskje har du noen av lekene i huset? Side Ord til ettertanke 02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 3

4 Portrettet l Tekst: Ingeborg Tangeraas Foto: Ingeborg Tangeraas og Solfrid Løvli Hundåla Berit Hundåla Ein grepa bygde- og landbrukspolitikar frå Helgeland Berit Hundåla viser lommekjend veg gjennom Sjøgata i Mosjøen. Hus etter hus med historisk sus vart restauret etter ein lang kamp mot moderniseringskreftene. Det er så flott her, smiler Berit. Utstillingar, kafear og eit rikt kulturliv i dei gamle husa. Ho har tydelig sans for både vern av historie og byliv. Medan ho tek oss med til ein heimekosleg kafé som serverer varm lunsj, helsar ho smilande på mange av dei me møter i gata. I denne byen vaks ho opp, og sjølv om ho flytta til garden i Hundåla for over 30 år sidan, er banda til industrisamfunnet inst i Vefsnfjorden sterke. Med eit liv i 100, må ein også ta seg tid til å ha beina på bordet. (Foto: Siri Juel Rasmussen) Lære ved å gjere Garden Berit driv ligg ein liten times ferjetur ut i fjorden. Ho overtok eigarskapet som 15-åring. Eit taktisk val for å sleppe unna bu - og driveplikta før regelendringa på den tida, smiler ho. Faren hadde odel, og Berit var den i søskenflokken som hadde interesse for å ta over besteforeldra sin gard. Eg var faktisk heilt sikker på at det var bonde eg ville bli tidleg i tenåra, forsikrar ho. Det var eit utradisjonelt val for ei ung jente som vaks opp midt i byen, men ho seier mange av vala hennar var knytt til aktivitetar utanom sentrum. -Eg gjekk i nynorskklasse og likte best tradisjonelle bygdeaktivitetar. Det heile starta nok med aktive år i Bjørn 4H-klubb, smiler ho. Demokratiopplæringa og ansvaret me fekk for å drive vår eigen klubb sit i ryggmargen resten av livet. Hand- SIDE 4 I BYGDEKVINNER 01/2013

5 ball og ski var viktige arenaer i ungdomstida, men det vart tidleg bygde-ungdomslaget som fekk nyte godt av Berit sin energi. NBU vekte mi sterke interesse for politikk, og trua på at det gjekk an å påverke. Brit Hundåla var fylkesleiar i NBU i fleire år, og fekk dermed plass i styret i Nordland Bondelag. Frå den tid har Bondelaget vore viktig for bonden i Hundåla. Handbåren kunnskap Sjølv om Berit arbeidde som avløysar då ho gjekk gymnaset, ville ho ha meir praksis, og tok 1,5-årig agronomutdanning på Vefsn landbrukskule etter artium. Landbruksmaskinkurs på Skjetlein, desentralisert agroteknikarutdanning og naturfagsstudiar ved høgskulen i Nesna har ho også som fagleg ballast. Som 23-åring tok eg opp drifta av ein gard som hadde vore brakk i 13 år, og eg er glad for grundig utdanning og praksis før den tid, framheld ho. Eg var ofte på garden hjå farmor og farfar i oppveksten og arbeidde mellom anna på Tingvoll gard på Møre saman med ei venninne. Flotte turar i vestlandsfjell og mykje praksis i sauestell var resultatet av det opphaldet. Like sikker på at ho skulle overta gard, like sikker var ho på at ho skulle drive med sau. Eg har aldri angra på at eg vart sauebonde og stortrivs med yrket den dag i dag, smilar ho strålande. 140 vinterfora sauer og ei rekkje verv høyrest vanskeleg ut å kombinere for ei som har mann og born buande borte frå garden, men Berit klarer puslespelet. Ved hjelp av paret på nabogarden og ei venninne som stiller opp i lamminga, får vi kvar veke til å gå i hop. Eg skulle gjerne vore meir heime, det er på garden eg trivst best, men organisasjonslivet gir meg også svært mykje. Rovviltskada Det som derimot tar energi er rovdyrtapa, både nasjonalt og heime på garden i Hundåla. Dette året mista eg 30 dyr, men har vore oppe i 80, seier ho med bister mine. Før jerven etablerte seg i 1995 hadde me få tap, og det er ein tragisk situasjon for både dyrevelferd, arbeidsmiljø og økonomi. Berit sine sauer får sjølvsagt både god mat og godt stell. Folk trur staten erstattar dyra me mister på beite, men det er langt frå tilfelle. Bestandsmåla på rovdyr er teoretiske og staten hadde inga aning om kor store tapa kom til å bli når systemet vart utarbeida, slår ho engasjert fast. - Me er i ferd me å miste seterkulturen og utmarksslåtten, og må for all del ta vare på utmarksbeitet, hevdar ho bestemt. Som medlem i områdestyret for reindrift i 6 år er ho også uroleg for å miste tradisjonell samisk kultur pga rovvilt. - Næringa mister alt for mange dyktige utøvarar med kunnskap som me treng i framtida. Gardsdrift og politikk Berit hadde ikkje tid til verken jakt på jerv eller menn dei første åra etter ho blei bonde. Sommaren 1991 kom ein kar syklande innom garden, og heldigvis blei han verande, smiler ho breitt. Døtrene blei født i 92 og 94. I oppveksten deira var Berit aktiv i kommunestyret, ho var varaordførar og sat to periodar på fylkestinget. Heilt frå 1987 var ho engasjert i kommunepolitikken og var representant for Sosialistisk venstreparti til ho takka for seg i Oppveksten i eit industrisamfunn med ei sterk fagrørsle ga grobotn for at Berit kallar seg grøn sosialdemokrat. Men det er ei tid for alt, og etter 20 år var det rett å gi plasseni SV til andre. Det som sit igjen er at landbruk og politisk arbeid innan næring, samferdsel, miljø, helse og omsorg er ein god kombinasjon. Det som uroar meg i dag, er at sentrale politikarar er for like og har for lik bakgrunn. 01/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 5

6 Portrettet l Tekst og foto: Tone Holthe Svensen Foto: Ingeborg Tangeraas og Solfrid Løvli Hundåla Berits rabarbrakake 200 g romtemperert smør 250 g sukker 50 g brunt sukker 4 egg 1,5 dl melk 325 g hvetemel 2 ts bakepulver 1 ts kanel 0,5 ts muskatnøtt 0,5 ts salt 4-5 stilker rabarbra (alternativt 4-5 epler) Berit er glad i å bake og lage mat. Rør smør og sukker hvitt. Tilsett egg, melk, mel, bakepulver og krydder og rør sammen til en glatt og jevn røre. Kutt rabarbra i biter og bland dem i røren. Fyll i en rund kakeform (24 cm) og stek kaken ved 180 grader i minutter. Kaken smaker ekstra godt lun med pisket krem eller vaniljeis. Baking og tradisjonsmat var ikkje eit stort tema då ho vaks opp med yrkesaktive foreldre, men interessa kom med flyttinga til grenda Hundåla. Folkestyret skal ha plass til alle kategoriar menneske frå ulike samfunnslag. Samvirke er svaret Engasjementet stoppa ikkje med avskjeden med partipolitikken. Nortura fekk ein aktiv representant då Berit Hundåla kom med. - I ettertid meiner eg det var heilt rett at me samla kjøtsamvirke til konsern for å stå imot presset utanfrå. Berre slik kunne samvirket overleve. Eg har eit samvirkestempel i ræva - gliser ho, tydeleg like glad i organisasjonsforma som i gardsdrifta. Eg trur heller ikkje fattige land kan bygge opp landbruket sitt utan ein solid samvirketankegang. Storselskapa og storkapitalen som tek alt overskot er alternativet. Som representant for verdsstyret i nyorganiserte World Farmer Organisation har Berit også fått eit internasjonalt verv. - Me har etablert oss i Roma pga FAO si rolle der, og er tekne godt i mot i internasjonal landbrukspolitikk. Samvirka er også medlem, og me arbeider for mattryggleik, matsuverenitet, klima og miljøspørsmål. På Berit sin årsplan står både styremøte i USA og generalforsamling i Japan. Ho har ikkje reist mykje utanlands, men refererer til studieturen Utviklingsfondet og Norsk Landbrukssamvirke organiserte til Brasil. Soyaproduksjonen var ei alvorleg vekkar for både bygdekvinnelaget, meg og dei andre som deltok, seier ho ettertenksamt. Heller sal enn slakt Eit av Berit Hundåla sitt viktigaste mål er ein politikk som fører til auka matproduksjonen på norske ressursar. I tillegg krev geografien vår variert bruksstruktur, og me må ta vare på dette mangfaldet. Me må også få ut meir kunnskap om samanhengen mellom sjølvstendige bønder og landbrukspolitikk, insisterer ho. Berit Hundåla trivst framleis godt med kombinasjonen av gardsdrift og organisasjonsarbeid. - Om ikkje døtrene mine vil eller kan ta over garden, er eg meir innstilt på å selje livsverket enn å bygge ned gardsdrifta. Eg kan ikkje gi min draum til andre, seier ho tenksamt. Ho gir kommunen kreditt for Vi vil heim -prosjektet som viser unge helgelendingar vegen tilbake til arbeid og framtid i heimkommunen. SIDE 6 I BYGDEKVINNER 01/2013

7 - Heldigvis er eg berre 53 år, og håpar å få mange gode år som bonde før nokon skal ta over. Då skal eg også få gjennomført den gamle draumen om restaurering av eldhus og bakaromn, seier ho drøymande. - Om to år er mannen min pensjonist, og kanskje får me meir tid i lag på same staden. Mannen har i alle år hatt jobb i Mosjøen der døtrene budde i lag med han frå ungdomsskule ut vidaregåande. Berit arbeidde på garden eller var ute i sine mange verv, så døgna med ulik adresse er mange. Bilen til Berit er full av hundebur og kakebommer. Til jul baka eg kaker til mor og søster mi som bur her i byen, smiler ho. Baking og tradisjonsmat var ikkje eit stort tema då ho vaks opp med yrkesaktive foreldre, men interessa kom med flyttinga til grenda Hundåla. - Flatbrødbaking og lefsebaking lærte eg på nabogarden, og eg er stolt over å servere heimelaga kamkake, krinalefse og flatbrød. Særleg er Berit glad i sjølvberging og det som veks lokalt. Ho har mange oppskrifter på rabarbra, som ho meiner passar til både fyrstekake og kvæfjordkake. Tørr å prøv! Mat er ein viktig del av bygdekulturen som me må ta vare på, ivrar ho, og skryt av bygdekvinnelaget sin innsats. Bygdekvinnelaget har teke forbrukarane si rolle og gjer ein strålande jobb for mattryggleik gjennom kampen mot GMO. Bygdekvinnelaget gjer også ein formidabel innsats for å gi folket matkunnskap. Dessutan har organisasjonen verdas beste leiar, storsmiler ho, før ho som mange gonger før hastar vidare til flyplassen og nye møte i Oslobygda. Berits rabarbrakake og lammelår Innimellom travle hverdager synes Berit det er godt å kunne samle familie og venner hjemme på gården. Som sauebonde er lam et naturlig valg hele året, og rabarbraen som vokser rundt hushjørnet gir en saftig kake. Berits lammelår - Når jeg serverer lammelår, er vi mange til bords. Jeg serverer alltid lammelår i forbindelse med sauesankinga om høsten. Når venner og familie stiller opp og hjelper oss, ja, da må vi servere en god middag til kvelds etter en lang dag i fjellet. Jeg bruker store lår på rundt 4,5 kg fordi jeg synes de er finest. Låret spekkes med 3-4 fedd hvitløk delt i tynne skiver og krydres med salt, pepper og rosmarin. Jeg kapper knoken så låret passer i ovnspanna. Skreller to-tre gulrøtter og en stor løk som deles og legges oppi ovnspanna sammen med ca 0,5 l vatn. Låret setter jeg i ovnen på ca 75 grader på morgenen før vi drar til fjells. Jeg vil ha en kjernetemperatur på grader, og da trenger låret 7-8 timer avhengig av størrelsen. Temperaturen skrus opp til 100 grader når jeg kommer heim fra fjellet. Når låret har rett temperatur, tar jeg det ut og lar det hvile under folie mens sausen lages. Lag god gammeldags bruning i jerngryta med 150 g margarin til ca 2-3 dl hvetemel. Ikke ha for sterk varme og rør godt. Jeg koser meg med et glass rødvin mens jeg bruner! Så tilsetter jeg den silte krafta fra ovnspanna, ca 1-2 dl fløte, ca et glass (eller mer) rødvin, et par skiver brunost og smaker til med krydder. Sausen koker ca min. Litt sukkerkulør gir fin farge dersom den blir for lys! Jeg serverer lammelåret med gode nypoteter, gulrøtter, brokkoli, brekkbønner og kokt tyttebærsyltetøy. Vel bekomme!! Juridisk hjelpetelefon få råd i en vanskelig tid Alle medlemmer i Norges Bygdekvinnelag og de som driver gårdsbruk kan få juridisk rådgivning ved sykdom, uhell, ulykke eller personlige kriser som har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter. Ring rådgiver Tove M. Bolstad på tlf , hun kan gi råd om hvordan du bør gå videre med saken. 01/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 7

8 Nytt fra administrasjonen l Tekst: Cesilie Aurbakken Bygdekvinner uten grenser! Godt nyttår til alle bygdekvinner og velkommen til en nytt og spennende år for organisasjonen. I den skrivende stund er det tid for å gjøre opp status for Det har vært stor aktivitet i hele organisasjonen og regnskapet viser en stabil og sunn økonomi. Dette lover godt for drift og utvikling av Norges Bygdekvinnelag. Positiv medlemsutvikling Norges Bygdekvinnelag har satt seg som mål å ha en årlig vekst i antall medlemmer på 1%. I 2012 hadde mange lokallag en større økning en dette selv om organisasjonen som helhet ikke nådde målet. Derimot viser medlemsstatistikken for Norges Bygdekvinnelag en langt mer positiv utvikling for 2012 enn for Dette er en god trend. I dag er vi godt over registrerte medlemmer og i 2013 skal vi sammen greie 1%-målet. Bli med på nasjonal vervedugnad Flere medlemmer krever aktiv innsats. Derfor inviterer vi alle medlemmene til en nasjonal dugnad. Fra mars i år ønsker vi å gi vervearbeidet en ekstra trøkk ved at alle ledd i organisasjonen er ekstra synlig med vervetiltak i denne spesifikke perioden. Styret i Norges bygdekvinnelag drar i gang verveaksjonen 8. mars i morgenrushet på Oslo Sentralbanestasjon. Her vil styret ha en egen stand og fange opp folk på vei til jobb og med utdeling av gratis Yoghurt fra Tine. Vi oppfordrer alle lokallag og fylkeslag i løpet av disse ukene til å gjennomføre minst et tiltak i egen regi for å vise fram hva deres lag er god på og invitere til medlemskap. Nye og flotte vervebrosjyrer kan bestilles direkte hos Norges Bygdekvinnelag. Vi vil også forsøke oss på sosiale medier med små filmsnutter om Bygdekvinnelaget. Gled dere og hjelp oss å spre det glade budskap på egne arrangementer, nettsider eller facebook. Som en oppfølging av dugnaden vil alle motta et trivelig postkort fra Norges Bygdekvinnelag. Her blir dere oppfordret til å tipse oss om venner og kjente dere syns bør bli medlem. Deretter sender Norges Bygdekvinnelag disse en hyggelig forespørsel om medlemskap. Selv om en slik aksjon kan gi oss litt drahjelp, er det viktig at dere som lag og enkeltmedlemmer fortsetter å tenke verving gjennom La deg inspirere på inspirasjonsseminar! hele året. Så forsett med å tørre å spørre. Husk at det også i år vanker vervepremier til beste ververe. Bygdekvinner uten grenser! Norges Bygdekvinnelag arrangerer annet hvert år et inspirasjonsseminar for sine medlemmer og tillitsvalgte. I vedtektene ( 6B) for Norges Bygdekvinnelag heter det at det året det ikke er årsmøte skal det holdes landsdekkende kurs eller seminar for faglig påfyll og sosialt felleskap. I år blir seminaret lagt til Raddison Blue Hotell på Lillehammer oktober med temaet organisasjonsutvikling. Hva innebærer det å være tillitsvalgt, hvordan drive praktisk styrearbeid og aktiviteter i eget lag, og ikke minst hvordan engasjere flere til å bli aktivt med i Bygdekvinnelaget. Blant innledere kan vi røpe at direktør for Global Crop Diversity, Åslaug Haga, tidligere stortingspolitiker og statsråd, kommer på besøk og skal holde foredrag med tittelen God organisering gir slagkraft. I tillegg skal det selvfølgelig bli rom for å ha det moro sammen. Kvinnestemmer i 100 år Tirsdag 11. juni er det 100 år siden det historiske vedtaket i Stortinget som ga kvinner stemmerett i Norge. Denne dagen blir det mye liv i hovedstaden og Bygdekvinnelaget skal delta i en fargerik prosesjon på Karl Johan i Oslo. Bli med. Vi inviterer bygdekvinner og menn til felles lunsj. Kvinnestemmer i 100 år er også tema i Bygdekvinnelagets kvinnestipend for Kjenner du noen potensielle søkere, så tips dem gjerne. Fylkesårsmøter og fylkesledersamling Mars og april er tiden for fylkesårsmøter. Her skal det velges nye tillitsvalgte og viktige beslutninger for fylkeslaget skal tas. Fylkesårsmøtene er også arena for faglig og sosialt påfyll og en SIDE 8 I BYGDEKVINNER 01/2013

9 Administrasjonen Norges Bygdekvinnelag god møteplass for å treffe engasjerte kvinner. Bruk denne muligheten til å påvirke politikken for ditt fylkeslag. Også i år vil alle fylkesårsmøtene få besøk av et styremedlem fra Norges Bygdekvinnelag. 12. og 13. april er det igjen tid for å samle alle nye og gamle fylkesledere til felles samling i Oslo. Engasjerte damer I årets første nummer av Bygdekvinner kan dere lese om engasjerte og livskraftige kvinner både i dag og for hundre år siden. Felles for disse er det genuine samfunnsengasjementet og ønsket om gjennomslag for grunnleggende verdier enten det handler om kvinners rettigheter, matsikkerhet, samvirketanken, eller levende bygder over hele landet. Cesilie Aurbakken Generalsekretær Rettelse Liv Skogset Værdal representerer Norges Bygdekvinnelag i Arvelovutvalgets referansegruppe, ikke i Arveutvalget i Justisdepartementet som det feilaktig stod i Bygdekvinner nr. 4/12. Marie Aaslie Organisasjonskonsulent Gjør stipendet kjent i bygd og by! Kvinnestipend 2013 Kvinnestemmer i 100 år Ingrid Grene Henriksen Organisasjonskonsulent Norges Bygdekvinnelag deler årlig ut et kvinnestipend til kvinner. Formålet med stipendet er å øke interessen for bygdenes framtid. I år ønsker vi søknader som kan knyttes til den samfunnsmessige og historiske betydningen av at norske kvinner fikk stemmerett i 1913 eller ved å løfte fram lokale pionerkvinner gjennom hundre år. Stipendet er på kr Tone Holthe Svensen Organisasjonskonsulent Søkerne bør helst være mellom 18 og 30 år. Stipendet kan brukes til prosjektarbeid og studier i Norge og utenlands. Mer om kriteriene for stipendet og søknadsskjema finner du på For mer informasjon: eller tlf Søknadsfrist: 15. mai 2013 Mari Gjengedal Brukerstøtte nettsider 01/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 9

10 Nærings-, arbeids- og samfunnsliv Litt ditt samvirkemodellen i vinden Dei fleste har høyrt om landbrukssamvirka og Coopen, men visste du at Oslo Taxi og Tono er samvirke? Stadig fleire som ynskjer å samarbeide om ein forretningsidé og kontrollere bedrifta sjølv, vel samvirke. Fattige vevarar i England starta i 1844 det fyrste moderne samvirket. For å få råd til mat, opna dei eit samvirkelag med fire varer. Overskotet fordelte dei på medlemmene. Framleis har forbrukarsamvirket flest medlemmer her i landet. 1,1 millionar nordmenn er Coop-eigarar eig bustad gjennom samvirke. Samvirke er den raskast veksande selskapsforma i Noreg. Likevel er samvirkemodellen lite kjent. Ein god forretningsmodell Samvirkesenteret jobbar med saka. Senteret vart oppretta i 2008, men er ei vidareføring av Samvirkeutvalet, som har eksistert i meir enn 100 år er ikkje tilfeldig valt, det var då den nye samvirkelova tok til å gjelde: - Samvirkeidéen er lite kjent. Dette har kome seg med den nye lova. Kunnskapen aukar og fleire får auga opp for at dette kan vere ein bra modell for deira behov. Vi har i dag 20 medlemmer, som anten er samvirkeføretak eller organisasjonar som representerer samvirke. Breidda i medlemsmassen er stor, med alt frå det meir tradisjonelle forbrukar-, fiskeri-, bustad- og landbrukssamvirke til forsikring, bank, helse og omsorg, Tono og Oslo Taxi, seier Eugen Tømte, styreleiar i Samvirkesenteret. Han er til dagleg direktør i Norsk Landbrukssamvirke, ein paraplyorganisasjon for samvirka innan landbruket, som Tine og Nortura. Han er også styremedlem i ICAO, landbruksdelen av den internasjonale samvirkeorganisasjonen. Verdsomspennande - Samvirkeforma er svært utbreidd på verdsbasis, gjerne på område som er mindre vanleg i Noreg, som til dømes helsesektoren. Samvirka oppstår der det er eit behov for samarbeid. I Noreg tek til dømes staten seg i stor grad av helsesektoren, det er annleis i mange andre land, seier Tømte. Spekteret er stort; frå små handverksbedrifter til store fabrikkar eigde av arbeidarane sjølve, barnehagar, konsulentselskap, bygdeservice og grøn omsorg. Noko for deg? - Om samvirkeforma passar akkurat for deg, kjem an på kva du treng. Om du har mykje kapital du vil investere, er kanskje aksjeselskap det rette. Men om du har eit ynskje om å samarbeide med andre om ei felles teneste eller t.d. innkjøp, kan samvirkemodellen vere god. Fordelen med samvirke er at du har kontrollen sjølv, og ikkje treng Eugen Tømte er styreleiar i Samvirkesenteret og direktør i Norsk Landbrukssamvirke å skyte inn mykje kapital frå starten av. Brukaren er eigaren, og blir ikkje styrt av aksjeeigarane sine interesser, som kan vere langt unna den daglege drifta. Kvart medlem har ei stemme, og eigardelen kan ikkje overførast til andre. Kontakten med lokalsamfunnet blir gjerne nærare, seier Tømte. SIDE 10 I BYGDEKVINNER 01/2013

11 Tekst: Hildegunn Gjengedal, internasjonal rådgjevar i Norges Bondelag og Mats Olsen, rådgjevar i Norges Vel Galleri Godt Gjort har eit stort utval av kunst- og handverksprodukt. Torunn Syversen er dagleg leiar. (Foto: Mats Olsen) Kva er samvirke? Samanslutning som har til hovudformål å fremje dei økonomiske interessene til medlemmene gjennom deltaking i verksemda som avtakarar, leverandørar eller annan liknande måte Avkastinga blir ståande i verksemda eller fordelt mellom medlemmene på grunnlag av deira del i omsetninga med samanslutninga Eigd og demokratisk styrt av medlemmene, der kvart medlem har ei stemme Ope og frivillig medlemskap for alle som kan dra nytte av verksemda. Vilkår kan likevel knytast til t.d. kapasitet i verksemda eller kompetanse hjå medlemmene 2,5 millionar nordmenn er medlem av eit samvirke 1 milliard menneske i verda er samvirkemedlemmer, fordelt på føretak Dreg lasset saman 10 damer på Lillestrøm valde samvirke som modell då dei starta kunst- og handverksbedrifta Galleri Godt Gjort i Dei tilrår gjerne andre å gjere det same. - Det var fleire grunnar til at vi ville starte verksemda saman. I vår bransje foregår mykje av salet på messer eller utstillingar. Det fører til mykje reising. Vi såg difor på moglegheiter for å etablere ein butikk der vi kunne selje produkta våre, seier Torunn Syversen, som er dagleg leiar i bedrifta. Dei var usikre på kva selskapsform dei skulle velje då dei starta opp. Dei fann god informasjon på nettet og fekk hjelp hjå Brønnøysundregistra. Påverke og bestemme saman - Det var ingen som hadde erfaring frå samvirke før vi starta, men vi fann fort ut at dette var ei selskapsform der kvar enkelt deltakar hadde lik moglegheit for å påverke. Dette var også ein viktig grunn til at vi ynskja å etablere eit samvirkeføretak, seier Syversen. Dei fann vedtektene til Bondens Marknad på internett og tok utgangspunkt i desse: - Vi såg at dei hadde mykje av den same filosofien som oss. Dermed var det ikkje så mange endringar som skulle til før vi hadde våre eigne vedtekter, fortel Syversen, som har fått besøk av mange som vil vite korleis dei har organisert seg. Inga gullgruve Sjølv om vi har vald ein god føretaksform, så har vel alle som driv næringsverksemd ulike utfordringar. Vi var nok litt for optimistiske når det gjeld økonomi da vi starta opp. Vi får det til å gå rundt, men det er ikkje noko gullgruve, påpeikar Torunn Syversen. Ho peikar også på at rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter godt kunne vore betre, særleg når det gjeld skatte- og avgiftspolitikken. - Men vi har gode erfaringar med samvirke og tilrår det gjerne for andre som går med tankar om å starte noko for seg sjølv, seier Syversen. Meir om Galleri Godt Gjort finn du her: 01/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 11

12 Nærings-, arbeids- og samfunnsliv Elisabeth Atangana hadde møte i Noregs Bygdekvinnelag med styreleiar Kathrine Kleveland og generalsekretær Cesilie Aurbakken. Ho hadde med bananer og ananas frå eigen gard i Kamerun. Samvirke styrker kvinner og matsikkerheit Samvirke er veldig viktig for å styrke kvinner si stilling og for å trygge mattilgangen. Det meiner FNs ambassadør for samvirke som nyleg vitja Noreg og Bygdekvinnelaget. Bonden Elisabeth Atangana byrja i det små i Kamerun i Då starta ho eit samvirke for kvinnelege bønder som gjorde det mogleg å gi lån til å investere og selje varene frå dei små jordlappane. Etter kvart vart samvirket større, og ungdom og menn vart også del av rørsla. Sidan starta dei ein organisasjon for heile regionen, så heile det afrikanske kontinent. Der var Elisabeth Atanganga president. No er ho president for ein landbruksorganisasjon for den regionale organisasjonen for det sentrale Afrika, PROPAC. Under FNs samvirkeår i 2012 vart ho oppnemnt til ein av to FNambassadørar for samvirke. Under utnemninga sa leiaren i FNs matorganisasjon FAO at nominasjonane vart gjort som ei vedkjenning av kor viktig samvirke si rolle var for å fremje matsikkerheit. Kvinner er avgjerande Kvinner utgjer 43% av arbeidsstyrken i landbruket i u-land. FN har rekna ut at viss kvinner hadde same tilgang til landbruksressursar som menn, kunne dette ha auka produksjonen på kvinners gardar med 20-30%, og potensielt redusere talet på fattige i verda med millionar. - Samvirke er på ein måte basert på eit system for tradisjonell solidaritet som har eksistert i tusenvis av år i den afrikanske kulturen. Små bønder kan samle ressursane og jobbe SIDE 12 I BYGDEKVINNER 01/2013

13 saman om å oppnå felles mål. Samvirka gir også sosial stabilitet i landsbyen fordi folk gjennom samvirke lærer korleis dei kan overføre kunnskap og praktiske erfaringar. På den måten kan vi også auke produksjonen. Samvirke kan også betre tilgangen til marknader, sa Atangana i samband med verdas matvaredag Ho understrekar også korleis samvirke kan gi nyttig organisasjonserfaring for kvinnene. Samvirke - ein suksess Ho får støtte for sitt syn på samvirket hjå ingen ringare enn FNs generalsekretær Ban-Ki-moon: - Gjennom sitt fokus på verdiar, har samvirka bevist at dei er levedyktige forretningsmodellar som kan klare seg sjølv gjennom vanskelege tider. Denne suksessen har hjelpt mange familiar og lokalsamfunn frå å hamne i fattigdom, sa han i samband med FNs samvirkeår i Samvirkesenteret er et informasjons- og kompetansesenter for samvirke som foretaksform. På finner du informasjon om samvirke som foretaksform, fakta om samvirkeforetak i Norge og internasjonalt, og tilbud om aktiviteter i form av kurs og konferanser. Det Kongelige Selskap for Norges Vel arbeider med næringsutvikling over hele Norge. Ett av områdene de spesialiserer seg på er rådgivning knyttet til virksomhets-organisering og samarbeidsløsninger med fokus på samvirke. Mer informasjon på 173 vakre julehjerter for Landkreditt Hjerter laget i mange farger, fasonger og av et kreavivt utvalg av materialer, strømmet på i konkurransen. 50 lokallag bidro til at et stort juletre kunne pyntes i kantina i Landbrukets hus. Mange kommenterte hvor vakkert det var og gledet seg over det flotte treet. Alle hjertene vil bli tatt godt vare på, og nå har Norges Bygdekvinnelag julepynt for mange år framover. - Det er viktig å løfte hverandre fram når vi samarbeider, sier leder i Bygdekvinnelaget Kathrine Kleveland om konkurransen Med hjerte for Landkreditt. Den ble annonsert på Bygdekvinnelagets årsmøte i 2012 som en del av samarbeidet mellom Landkreditt og Bygdekvinnelaget. Samtidig skulle konkurransen sette fokus på FNs samvirkeår Bjørg Husveg, Sandnes Bygdekvinnelag i Rogaland vant med sitt grønne dobbeltstrikkede hjerte med utgangspunkt i Land-kreditts logo. Premien var gavekort på fra Coop. Anne-Britt Kolberg, Skjeberg Bygdekvinnelag i Østfold fikk gavekort på 1500 kroner for 2.plass med et rødt nuperellehjerte. Marie Berg, Juryen hadde en hyggelig oppgave. Fra v.: Ole Laurits Lønnum, konsernsjef i Landkreditt, Eugen Tømte, styreleder i Samvirkesenteret og Kathrine Kleveland, leder Bygdekvinnelaget. Vinnerhjertet det grønne er midt i bildet. Vallset Bygdekvinnelag i Hedmark hadde tatt utgangspunkt i lin og fikk 3. premie og gavekort på 1000 kroner. Sju andre bidrag ble også premiert med effekter fra Landkreditt. For å se bilder av hjertene - gå inn på 01/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 13

14 Totalbanken for landbruket Vi er ikke en vanlig bank, men et samvirke eid av norske bønder. Derfor er vi det naturlige bankvalget. Hos oss får du snakke med rådgivere som kan mye om bankbehovene innen landbruket. Vi har dessuten bredden av bankprodukter både til deg og familien din enten det gjelder daglig bruk, sparing eller finansiering. Som medlem i Norges Bygdekvinnelag får du gode fordeler hos oss: Ingen årsgebyr på brukskonto og betalingskort Ingen gebyrer på varekjøp eller uttak, verken i Norge eller utlandet Ingen etableringsgebyr ved refinansiering av boliglån fra annen bank God rente fra første krone på sparekonto Snakk med oss på , eller besøk Landkredittbank.no/nbk

15 Tekst: Ingrid Grene Henriksen l Aktuelt 2013 Kvinnestemmer i 100 år Så har vi startet på det historiske året 2013 og feiringa av at Norge var det første selvstendige landet som innførte allmenn stemmerett for både kvinner og menn. Norges Bygdekvinnelag har valgt Kvinnestemmer i 100 år som sitt motto for feiringen. Jubileet tar utgangspunkt i og skal markere en historisk hendelse og viktig milepæl i norsk historie. Markeringen skal også engasjere i samtid og framtid. 8. mars og 11. juni To viktige dager i feiringa er 8. mars og 11. juni. Bli med på det som skjer i ditt lokalmiljø på Den internasjonale kvinnedagen 8.mars! Tirsdag 11.juni er det 100 år siden det historiske vedtaket i Stortinget som ga kvinner stemmerett. Bygdekvinnelaget skal delta i en fargerik prosesjon på Karl Johan, så ta turen til Oslo! Bygdekvinnelagets inviterer til lunsj, så ta kontakt med kontoret og si hvor mange som kommer. Menn er også hjertelig velkomne! GULABI GANG I feiringen av egen rett til å avgi stemme og bli hørt, må vi også ha et blikk for kvinner som ikke har de samme rettighetene. Den norske dokumentarfilmen GULABI GANG - den rosa gjengen er en del av den offisielle hundreårsmarkeringen. Filmen viser indiske kvinners kamp for rettferdighet og respekt og mot korrupsjon. Kvinnene ønsker forandring, men hver for seg har de ingen sjanse i det mannsdominerte samfunnet. Da danner Sampat Pal kvinnegruppa Gulabi Gang. Se filmen om den kommer i ditt nærområde eller få den satt opp! Dele idéer Vi vet at mange lokal- og fylkeslag har planer om aktiviteter for å markere dette viktige året. På Stemmerettsjubiléets nettsider kan en både registrere egne tiltak og få idéer til hva en selv kan gjøre. Nettsidene har også mye bakgrunnsstoff og historie. Kursopplegg og materiell Bygdekvinnelaget har utarbeidet kursopplegget Kvinnestemmer i 100 år. Det er godkjent av studieforbundet, så meld inn og dere er i gang! På Stemmerettsjubiléets nettsider kan en bestille gratis materiell, bl.a. film om de fire store kvinnene, Camilla Collett, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog og Fernanda Nissen. Du kan lese om Fredrikke Marie Qvam i dette nummeret av Bygdekvinner. Lykke til med videre feiring av stemmerett for kvinner! Stemmerettsjubiléet: Oppsetting av Gulabi Gang: Ta kontakt med Ingrid på Bygdekvinnelagets kontor. Ny bok om Fredrikke Marie Qvam Rabaldermenneske og strateg Forfattar: Magnhild Folkvord Ein kan undrast på kvifor Fredrikke Marie Qvam for ettertida har vore mindre kjend for sin innsats i kvinnestemmerettskampen enn Gina Krog. Medan Gina Krog var ein viktig skribent og agitator, var Fredrikke Marie Qvam frå 1898 den heilt sentrale organisatoren. Som leiar for Norske Kvinners Sanitetsforening frå 1896, Landskvindestemmeretsforeningen frå 1898, og frå 1899 til 1903 også for Norsk Kvinnesaks-forening, stod ho i spissen for ei landsomfattande organisering av norske kvinner i eit omfang som var noko nytt på den tida. Ho vart også nestleiar i Norske kvinners nasjonalråd i 1904, og ei av oppgåvene ho tok på seg der, var å leia arbeidet mot «den hvide slavehandel», den tidas uttrykk for det vi i dag kjenner som trafficking, eller internasjonal kvinnehandel. Boka vert utgjeve på Samlaget og kjem i april. 01/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 15

16 Kvinnestemmer i 100 år l Tekst: Hans-Magnus Ystgaard, historiker, forfatter og kårkall Ei bygdekvinne for stemmerett Fredrikke Marie Qvam ville ikke stå på den politiske sidelinjen. Hun var aktiv i kvinnestemmerettsforeningen helt fra starten. Hele sitt liv utviste hun et enormt engasjement for kvinner og kvinners rettigheter, og hun var en sentral aktør i kampen for kvinners stemmerett. SIDE 16 I BYGDEKVINNER 01/2013

17 I 1873 flytta Fredrikke Marie Qvam og familien til gården Gjævran ved Steinkjer. Samme år vart mannen, Ole Anton, valgt til Stortinget. For Fredrikke betydde det at hun i lange perioder var aleine om ansvaret for barna, for ei stor gårdshusholdning og for sjølve gårdsdrifta. I brevvekslinga med sin kjære Anton kvidde hun seg verken for å gi råd eller korrekser om mannens stemmegivning i aktuelle stortingssaker men i tillegg skreiv hun om små og store valg hun måtte ta for gården og drifta: Om trøsking og smågriskjøp, om slakting og valg av avlsfe, om saging og ansettelse av arbeidsfolk. Rett som det er skinner det igjennom at hun ikke var tilfreds med å være plassert på den politiske sidelinja fordi hun var kvinne. Det var på denne tida hun ble ramma av den første av fleire familietragedier da datra Marie Kristine døde, fem år gammel. medlemskap bare for kvinner. Fredrikke Qvam var med fra starten, og aktivt med på å samle underskrifter til støtte for kvinnestemmerett på samme vilkår som for menn. Norske Kvinners Sanitetsforening På nytt vart familien ramma da to sønner døde. Fredrikke var nå 50 år. Hun hadde bare den voksne datra Louise igjen, og gikk for fullt inn i det kvinnepolitiske arbeidet. Trussel om krig med Sverige i 1895 gjorde det klart hvor dårlig det sto til med det norske forsvaret. Fredrikke tok rede på hvordan det var med beredskapen for å ta vare på sårete i krig og fikk det sjokket som ga støt til stiftinga av Norske Kvinners Sanitetsforening i 1896, der hun vart formann. Målet var fra starten å skaffe til veie forbindingssaker, senger, sjukebårer og lasarettutstyr i tilfelle krig med nabolandet. Men det var en annen opplagt hensikt med initiativet også: Å vise at av Gina Krog og Fredrikke Qvam, og Fredrikke vart formann i den nye Landskvinnestemmerettsforeningen (LKSF) som snart var den ledende stemmerettsorganisasjonen for kvinner. Samme året vart hun også formann i Norsk Kvindesagsforening. Under hennes ledelse slo foreningen inn på en meir praktisk vei i kvinnekampen, og oppretta og dreiv den første «Fagskole i huslig økonomi». I fem viktige år i kvinnekampens historie leda Fredrikke de tre kvinnepolitiske organisasjonene som hadde betydning. Kvinnene fram til stemmeurnene Fredrikke Qvam skaffa seg et enormt kontaktnett både i hovedstaden og utover landet. Dette nettet pleide hun både ved personlige møter og gjennom en enorm korrespondanse. Mannen hennes døde i Samme høst la hun ut på ei foredragsreise over store deler av landet, der hun Offentlig for første gong Fra 1881 fulgte Fredrikke og barna tidvis med mannen til tingsamlingene i Christiania. Det var midt under det store oppgjøret med embetsmannsstyret, da Stortinget forsøkte å tvinge statsrådene til å møte i Stortinget. Dette var og et angrep mot kongemakta, og Anton Qvam var en av de mest aktive. Som et ledd i forsvaret av Stortinget mot et eventuelt kupp, vart «Det frivillige skyttervesen» organisert, og Fredrikke Qvams første offentlige framtreden var da hun innvidde fanen til skytterlaget i heimbygda. Året etter, i 1884, vart regjeringa dømt i riksrett og gikk av uten at det vart bruk for den nye skytterbevegelsen. Johan Sverdrup danna ei venstreregjering, og utviding av stemmeretten var noe av det første den gikk i gang med, men kvinnestemmerett var det ikke snakk om. Da Gina Krog og Hagbard Berner stifta Norsk Kvindesagsforening samme år som riksrettsdommen, var Anton Qvam også blant initiativtakerne. Fredrikke var ikke i hovedstaden under stiftinga, men straks hun kom tilbake meldte hun seg med. Det viste seg snart at kravet om stemmerett var for radikalt også for fleirtallet i den nye foreningen, og året etter grunnla Gina Krog Norsk Kvindestemmeretsforening med Fredrikke Marie Qvam var aktivt med på å samle underskrifter til støtte for kvinnestemmerett på samme vilkår som for menn. kvinner tok ansvar i den spente situasjonen mellom Norge og unionspartneren, og at de fortjente å ha ei hand med i styringa. Sanitetsforeningene vokste og spredte seg. De satte i gang sjukepleieskole i 1898, tok opp kampen mot tuberkulosen året etter og voks til ei folkebevegelse utover på 1900-tallet. Leder for tre kvinneorganisasjonar Arbeidet for kvinnestemmerett stampa fremdeles i motvind, og Kvindestemmeretsforeningen vart aldri annet enn ei forening for et fåtall velutdanna kvinner i byene. I 1898 ville foreningen gi opp kravet om lik stemmerett, og gikk inn for ei høyere inntektsgrense for stemmeberettigete kvinner enn for menn. Det førte til et utbrudd leda formidla ideene bak både sanitetsforeningene, stemmerettsforeningene og kvinnesaksforeningen. Kontaktene hun samla blant annet på denne turneen kom godt med i I protest mot at kvinnene ikke fikk delta i avstemninga om løsrivelsen fra Sverige, organiserte LKSF under Fredrikkes ledelse en aksjon som samla over kvinneunderskrifter i løpet av et par sommeruker. Kvinnenes enorme engasjement i frigjøringssaken kunne ikke unngå å gjøre inntrykk, og veien mot statsrettslig likestilling åpna seg i 1907 og var fullført i Fredrikke Qvams engasjement fortsatte, blant annet for å få kvinnene fram til stemmeurnene, men først og fremst i Norske Kvinners Sanitetsforening. Her var hun formann til 1933 og ærespresident til hun døde i /2013 BYGDEKVINNER I SIDE 17

18 Juridisk hjelpetelefon l Tekst: Tove M. Bolstad Kvinnelig arvesølv Sannelig, nå hører vi begrepet de fire store om kvinner! Anledningen er stemmerettsjubileet. Kvinnene er Camilla Collett, Gina Krogh, Fernanda Nissen og Fredrikke Qvam. Vi er vant til å tenke at de fire store er Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie, våre samfunnsengasjerte 1800-tallsforfattere, de ifra gullalderen. Allerede da, i 1890 ble stemmerett for kvinner debattert i Stortinget. Temaet var lokket og dyttet dit av flere, men særlig av de nye fire store, dette arvesølvet en nå løfter fram og feirer, hundre år etter at kvinner fikk alminnelig stemmerett ved stortingsvalg. I korte trekk kan en nevne at Camilla Collett ( ) var forfatteren som fokuserte på følelser, ja det sies at hun formet dem nesten som skrik. Inspirerte hun Edvard Munch? Fredrikke Qvam ( ) var aksjonisten og organisasjonstalentet, gjennom mannen godt kjent i Stortinget. Gina Krog ( ) var ideologen og Fernanda Nissen ( ) fra middelklassen støttet arbeiderskene og gikk i tog 1. mai. Allerede i 1901 fikk noen kvinner rett til å stemme ved kommunevalg. I 1907 fikk de begrenset stemmerett ved stortingsvalg. Anna Rogstad kom inn på Stortinget i I 1910 fikk kvinner allmenn rett til å stemme ved kommunevalg og i 1913 det samme ved stortingsvalg, første gang i Kvinners demokratiske rettigheter utviklet seg sakte, slik tilfellet også var for menn. I 1814 var det bare menn med penger og/eller eiendom som hadde stemmerett i vårt nye folkestyre. Det står demokratiske vugger både i USA og i Frankrike. Ved den franske revolusjonen i 1789 var slagord frihet, likhet og brorskap. Ikke søsterskap. Etter holdningen i tiden var mannen samfunnsmenneske og kvinnen hjemmemenneske. Men også da fantes kvinner som kritiserte at bare menns tanker og ideer skulle være av betydning. Flere kvinner med slike tanker ble halshugget. Olympe de Gouges sa: Kvinnen har rett til å bestige skafottet, da skal hun også ha rett til å bestige talerstolen. I 1793 ble hun dømt til døden for sitt arbeid for kvinners rettigheter. Deltok kvinner i det offentlige livet straks de fikk stemmerett? Ikke i valgte organer, men de organiserte seg i kvinneforeninger med ulike gode formål knyttet til kvinners hverdagsliv og tradisjonelle ansvar. Selv om kvinner fikk innflytelse på hvem som skulle styre, lokalt og sentralt, lot familierettsreglene mannen beholde rollen som hovedperson privat. Det skulle komme to verdenskriger og gå nesten 50 år før kvinner skikkelig skrittet ut i det offentlige rommet. I 1971 kuppet kvinner flere kommunestyrer og vi fikk kvinnetiår. Og idag? Likestilling og demokrati? Ikke av seg selv, sannelig trengs arvesølv i generasjoner. SIDE 18 I BYGDEKVINNER 01/2013

19 BirkebeinerSalat FOTO: ISIDOR Prøv Birkebeiner i din favorittrett! Birkebeiner Salat, ca 4 porsjoner Dette trenger du: 1 pakke Birkebeinerskinke 2 stk romanosalater, vasket og tørket 2 ss pinjenøtter, ristet 50 g parmesanost, raspet 2 dl cæsarsalat dressing Dressing: 1 dl majones 1 ss ansjos, fint hakket 1 ss parmesan, revet 2 ss olivenolje 1/2 sitron, presset pepper Slik gjør du: Legg skinkebitene på et bakepapir og stek de i ovnen på 230 C til de er sprø. Bland salat og dressing, ha på skinkebiter og pinjenøtter og server. Norsk tradisjon lagret litt lenger 6 LAGRINGSTID MÅNEDER V år vellagrede Birkebeiner spekeskinke modnes nå i en periode på hele 6 måneder. For å gi deg en mørere og enda mer smakfull skinke, har vi skåret den i tynnere, delikate skiver som gir den et deilig røykpreg og utsøkt mørhet. Birkebeiner er moderat saltet med mildt havsalt. Birkebeiner Salat gir deg alt du trenger for en sunn og smakfull lunsj. La de delikate, sprøstekte skinkebitene spille på lag med den knasende friske salaten kos deg og nyt! I norske mattradisjoner er rømmegrøt og spekefat selve symbolet på nordmenns kulturarv på kjøkkenet. Men Birkebeiner spekeskinke er også en fantastisk ingrediens og smaksforsterker, som like gjerne byr opp til dans med resten av verdens kjøkken! Se etter Birkebeiner oppskriftshefte i din dagligvarebutikk, eller les mer på gilde.no Tips: Litt mer mat? Ha skinken rundt en kyllingfilet og stek den først i pannen og så i ovnen til den er gjennomstekt. 200 C i ca 10 min. Det kjennes på smaken

20 Matkultur l Tekst: Tone Holthe Svensen t e k k Velly oppskriftstafett Bygdekvinnelaget ønsker å bygge opp en oppskriftsdatabase for tradisjonsmat på nettet der man kan finne frem til ulike oppskrifter fra hele landet. For å få samlet inn oppskrifter, ble det igangsatt en oppskriftstafett som avsluttes 1. mars Det har kommet inn mange flotte oppskrifter, og disse ligger på bygdekvinnelagets nettsider. Her finnes et mangfold på 400 oppskrifter for de fleste anledninger. Det fylkeslaget som har fått flest lokallag til å publisere varierte oppskrifter, får premie på kr som skal brukes på et arrangement i regi av fylkeslaget. Det lokallaget som har lagt ut flest oppskrifter, premieres med kr som skal brukes til et åpent arrangement. Selv om oppskriftstafetten nå avsluttes, ønsker vi fortsatt å samle inn oppskrifter. Medlemmene i Bygdekvinnelaget har unik kompetanse på matkultur og tradisjonsmat. Det har stor kulturell verdi å ta vare på matskatter og formidle disse til kommende generasjoner. Bygdekvinnelagets oppskriftsdatabase er unik. Den skal bli enda bedre. Fortsett derfor å legge inn oppskrifter i databasen også etter at stafetten er avsluttet. Oppskriftsstafetten er den mest besøkte siden på våre nettsider. Det betyr at oppskriftene dere legger ut er av stor interesse for glade matentusiaster. Fersk suppe og kjøtt med saus og melboller 1kg kjøtt av storfe eller elg, kam, bog eller høyrygg Suppekvast av for eksempel purre og selleri, bundet sammen med hyssing. 1/2 kålhode (hvitkål) 5 gulrøtter 1 sellerirot (ca 100 gr) 2 persillerøtter eller pastinakk, eller en av hver 2 ts. salt 2 ts. pepper Lys saus 1 1/2 ss (25gr) marg./ smør 2 1/2 ss hvetemel Ca 5 dl kraft fra kjøttet Smelt smøret og tilsett mel. Spe med kraft fra suppen. Kok opp og rør til en klumpfri saus. Tilsett ca 1/2 ts. husholdningseddik (7 %) og ca 1 ts. farin. Smak til med salt. Tilsett varme i ca 10 min og skum eventuelt 30 gr. reven pepperrot eller 30 gr. finhakket, hvit kepaløk. godt. La kjøttet koke på svak varme i ca 2 timer eller til det Melboller Kok kjøtt og suppekvast på høy løsner fra beina. Grønnsakene skjæres i biter og kokes sammen med kjøttet i ca 30 min. på slutten av koketiden. Server suppen med melboller og ev grønnsaker. Kjøttet serveres med grønnsaker, kokte poteter og saus. 60 gr. smør 70 gr. hvetemel 1 1/2dl kokende vann 2 egg 1 ts. salt 1 ts. farin 1/2 ts. kardemomme Smør og vann gis et oppkok. Melet tilsettes under omrøring. Dette er selskapsog tradisjonsmat, og tillagningsmåten er stort sett den samme over hele landet. Grønnsakene kan varieres. Denne oppskriften fra Vestfold er beregnet til 4 personer. SIDE 20 I BYGDEKVINNER 01/2013 Avkjøl og tilsett ett egg om gangen, samt krydder. Formes som boller og trekkes i kjøttkraft eller lettsaltet vann i 3-5 minutter. Legg bollene i tallerkenen og hell kokende suppe over.

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 4 PORSJONER

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 4 PORSJONER Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 300 g laksefilet i terninger 4 stk finhakkede sjalottløk 1 2 stk finhakket rød chili saft og finrevet skall av 1 stk lime 1 ss margarin 3 dl vann 2 dl

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

godt, sunt, enkelt og raskt

godt, sunt, enkelt og raskt meny2001 1,6 kg blåskjell 200 gr usaltet smør 1 fedd hvitløk 10 stk soltørket tomat (evt 1 frisk tomat) 2 stk sjalottløk 1 skive spekeskinke 10 blader basilikum 2 ss tomatpuré 1/2 ts salt 1/4 ts pepper

Detaljer

Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14)

Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14) Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14) ENKEL 20 40 MIN Ris kokt i kokosmelk får en deilig, eksotisk smak som passer godt til kylling. Stekt ananas med kokos setter prikken over i-en. 4 Porsjoner

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Ute mat Korleis laga god mat UTE

Ute mat Korleis laga god mat UTE Ute mat Korleis laga god mat UTE Sigrid Henjum- 03. desember 2013 1 Taco - ein favoritt også på tur. 4 pers Ingrediensar: 600-800 g kjøtdeig av storfe, hjort, kylling eller svin 1 boks mais 1 paprika i

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk rød paprika 4 stk vårløk 4 stk grove pitabrød 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Wok med økologisk kjekjøtt

Wok med økologisk kjekjøtt Wok med økologisk kjekjøtt 600g økologisk kjekjøtt 50g økologisk rød paprika 100g økologisk brokkoli 100g økologiske gulrøtter 100g økologisk purre eventuelt 4 vårløker 1 økologisk rødløk 3ss rapsolje

Detaljer

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag 15-30 min Ca.1400 gr torskefilet 2 brokkoli 2 squash 4 rødløk 8 fedd hvitløk Sherry tomater Olivenolje Salt og pepper 1. Del squash, brokkoli og løk i passende biter.

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Oppskriftshefte for PoppOpp restauranten 1/11 2010 Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Aperitiff: Syrlig blå smoothie Oppskriften gir ca 10 glass Ingredienser: 2 dl eple juice

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Oppskrifter på garantert gode pølser

Oppskrifter på garantert gode pølser Det er mye kjøtt i de beste pølsene Foto: H2W, Dreyer/Hensley Styling: Nina Sjøen, Paul Løwe Oppskrifter på garantert gode pølser www.gilde.no Garantert gode pølser De beste pølsene er de som er garantert

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Vandreleiren 2006 Primitiv kokebok

Vandreleiren 2006 Primitiv kokebok Vandreleiren 2006 Primitiv kokebok COWBOY BRØD...3 KRYDDERSMØR...4 BOLLER...5 GRØNNSAKER I WOK...6 INNBAKT PIZZA...7 EPLEKAKE...9 FYLTE PANNEKAKER...11 STEKT LAKS...14 COWBOY BRØD Ca 5 dl mel ½ ss bakepulver

Detaljer

en hyllest til lammet! / oppskrifter

en hyllest til lammet! / oppskrifter 2 En hyllest til lammet! En økologisk kokebok med 102 lammeretter for alle årstider! Rune Kalf-Hansen Foto: Charlotte Gawell Oversatt av Tone Bøstrand 3 Min lammekokebok Jeg har skrevet til min far i København

Detaljer

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 2 ss flytende margarin 3 stk gulrot 2 stk persillerot 2 skive sellerirot 100 g revet parmesan 1 ts tørket

Detaljer

Stekt laks med ruccolacouscous Onsdag Send meg tips! Per porsjon: 432 kcal Laks med smakfull marinade og spennende tilbehør.

Stekt laks med ruccolacouscous Onsdag Send meg tips! Per porsjon: 432 kcal Laks med smakfull marinade og spennende tilbehør. Stekt laks med ruccolacouscous Onsdag Send meg tips! Per porsjon: 432 kcal Laks med smakfull marinade og spennende tilbehør. Stekt laks 600 g laksefilet 1 ss olje 1 dl tabasco Garlic Skjær laksefileten

Detaljer

Pasta med laks Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt

Pasta med laks Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt Pasta med laks Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein 4 pors pasta 3 dl matfløte 2 dl parmesanost 2 ss basilikum, frisk salt Tilbehør grønnsaker Framgangsmåte

Detaljer

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen.

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen. Oppskrift og detaljert framgangsmåte Arnstein s fiskegrateng Det var nylig (jan. 09) tilbud (kr 59,90/kg) på fersk lofotskrei her jeg bor (Skien), og som den fiskeelskeren jeg er, kjøpte jeg 8 kg. De fleste

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Enkle hverdagsretter med laks

Enkle hverdagsretter med laks Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker å vente. Maten skal helst på bordet så fort som mulig. Da går mange for kjappe løsninger som gir lite næring. Tenk om

Detaljer

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær Gulrotsuppe Onsdag Tid 25 min TIPS: Noen poteter har mer stivelse i seg enn andre. Stivelse gjør at suppen tykner. Synes du suppen blir for tykk kan du ha i litt mer vann. - Du trenger 1 kg gulrot 5 hvitløksfedd

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Taco på norsk! Dette er første del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule 10. september var Anne Brit og Mari frå Leikanger kommune på besøk hjå 9. trinn på Leikanger ungdomsskule. Tema for samlinga var lokaldemokrati,

Detaljer

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter.

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter. VERDENS BESTE GULROTSUPPE Onsdag 10 økologiske gulrøtter 2 ss smør 2 fedd hvitløk 1 ss revet ingefær 4 dl kyllingbuljong (min er fra helsekosten) 4 dl fløte/melk 1/2 sitron 1 appelsin Skrell gulrøttene,

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Ølbrasiert Lammeskank

Ølbrasiert Lammeskank Ølbrasiert Lammeskank Ølbrasiert lammeskank 2 ss olivenolje 4 stk Gilde Polarlam lammeskank 1 stk hakket løk 1 stk stilkselleri (stangselleri) 2 finhakket hvitløksfedd 3 dl øl (alkoholfritt kan godt brukes)

Detaljer

Snøfrisk. En ost med mange muligheter

Snøfrisk. En ost med mange muligheter Snøfrisk En ost med mange muligheter Snøfrisk er en serie med fersk kremost med myk smørbar konsistens. Snøfrisk er laget av 80 % geitemelk og 20 % kufløte. Smaken er frisk og syrlig med karakteristisk,

Detaljer

Enkle hverdagsretter med laks

Enkle hverdagsretter med laks Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker vente! Likevel kan du velge gode, sunne hverdagsmiddager. Dette oppskriftsheftet gir deg seks gode forslag. God middag!

Detaljer

Mors friluftsliv - nyttig og naturleg

Mors friluftsliv - nyttig og naturleg 5. JANUAR 2016 Mors friluftsliv - nyttig og naturleg Friluftslivsseminar Sogndal 5. januar 2016 Inger Marie Vingdal, HIOA Livslangt liv i natur Kvinne født 1927 Gardbrukar og budeie til1994 Enke, pensjonist

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein smør Potetmos 6 stk potet 1 dl melk 1 ss smør Tilbehør brokkoli Framgangsmåte 1 Skjær laksen

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER

KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 stk gulrot 1 stk grønn squash Ostesaus: 2 ss smør 4 ss hvetemel ca. 6 dl melk ca. 2 dl revet hvitost 4 ss hakket frisk basilikum

Detaljer

Kylling suppe. Squash n steak 1 butternut squash, uten skall/frø i biter Høyrygg i biter Buljong eller vann

Kylling suppe. Squash n steak 1 butternut squash, uten skall/frø i biter Høyrygg i biter Buljong eller vann Kylling suppe 1 stor gryte fylles med 1/3 kylling, 1/3 gulrot, et par stilker selleri + 2 løk. La alt koke i ca 4 timer. Ta ut kyllingen og ta vekk bena og skinnet. Ta ut alle grønnsakene og sil kraften.

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 4 PORSJONER

Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 4 PORSJONER Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 600 g laksefilet 1 ts salt 2 ss tandoorikrydder 1 ss rapsolje MYNTEYOGHURT: 3 dl matyoghurt 2 ss finhakket frisk mynte

Detaljer

Lag mat med Mille. Muffins med hvit sjokolade og mais. Sånn gjør du: Det skal du bruke: (ca. 9-10 muffins)

Lag mat med Mille. Muffins med hvit sjokolade og mais. Sånn gjør du: Det skal du bruke: (ca. 9-10 muffins) Muffins med hvit sjokolade og mais (ca. 9-10 muffins) 75 g smør 75 g sukker 2 egg 1 dl yoghurt, f.eks. gresk yoghurt Revet appelsinskall fra 1 appelsin (godt vasket) 180 g hvetemel 1½ ts bakepulver 50

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG INNHALD: DEL I Lover for Norsk Bonde og Småbrukarlag side 1 DEL II Mønsterlover for lokallag av Norsk Bonde og Småbrukarlag side 6 DEL III Mønsterlover for fylkeslag

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET JÆRLAPPEN Nr. 2, 2015 Meldingsblad for Vennelaget for Jærmuseet - Vitengarden 15. årgang MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET På statsbudsjettet fekk Jærmuseet midler til magasin og restureing. Det vil mellom anna

Detaljer

Før mors kjøttkaker nå dine

Før mors kjøttkaker nå dine Før mors kjøttkaker nå dine 8 raske middager Nye tider like gode kjøttkaker Ingenting er som mors kjøttkaker men nå er det på tide å ta over og det tar bare et par minutter. Legg Gilde Karbonader, Gilde

Detaljer

liker best som paprika, løk, sopp, squash, mais. Wook med ulike grønnsaker, skinke og ris er også godt.

liker best som paprika, løk, sopp, squash, mais. Wook med ulike grønnsaker, skinke og ris er også godt. Dette er et lite hefte fra maten vi lager når vi er på tur. Disse oppskriftene er henta fra boka «Liv og røre, matopplevelser i friluft» av Reidun Høines. Det finnes mange gode oppskrifter og tips i denne

Detaljer

Stekt laks med pæresalat Onsdag

Stekt laks med pæresalat Onsdag Stekt laks med pæresalat Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt 700 g laksefilet, uten skinn og bein 4 ss hvetemel 0,5 ts salt 0,5 ts pepper 4 stk pære 2 dl crème fraîche, lett Tilbehør potet Del laksen i stykker,

Detaljer

150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ

150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ Oppskrift 17-24 150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ 17. OVNSBAKT PASTA MED VEGETARFARSE, GRESSKAR OG CHÈVRE 175 g farse fra Hälsans Kök 750 g gresskar, i terninger Olivenolje salt, pepper 300 g rigatoni eller penne-pasta

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

OPPSKRIFTER PÅ TØRRFISK KLIPPFISK BOKNAFISK

OPPSKRIFTER PÅ TØRRFISK KLIPPFISK BOKNAFISK OPPSKRIFTERPÅTØRRFISK KLIPPFISK BOKNAFISK Accomodata En av de mest tradisjonsrike rettene fra Liguriaområdet, Genova. Dette er en gryterett på tørrfisk. Basert på 4 porsjoner 600 gram tørrfisk utvannet

Detaljer

Innhald. Arme riddarar AV grovt brød Sandwich

Innhald. Arme riddarar AV grovt brød Sandwich oppskrifter frå jord til bord Innhald baketips Ostesmørbrød Arme riddarar AV grovt brød Sandwich grove horn Baketips Forkortingar dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram ts = teskei ms = matskei pk = pakke

Detaljer

3 dl havregryn 3 ss kakao ¼ ts kanel Ei klype salt 1 ts vaniljesukker 200 g kesam 5 ss honning Kokos

3 dl havregryn 3 ss kakao ¼ ts kanel Ei klype salt 1 ts vaniljesukker 200 g kesam 5 ss honning Kokos På veg inn i påskedagane planlegg eg gode ting ein kan kose seg med. Ein god marmelade, "sunt" påskegodteri og to deilige dessertar får du servert av meg i dag. Sjokolade er det klassiske påskesnopet,

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

1 Sett over vann til blomkål og sett ovnen på 200 grader. 2 Baconet strimles og stekes gyllent og sprøtt i stekepanne på litt over

1 Sett over vann til blomkål og sett ovnen på 200 grader. 2 Baconet strimles og stekes gyllent og sprøtt i stekepanne på litt over MIDDELS 30 MIN. B L O M K Å L O G A S PA R G E S S A L AT M E D K R U T O N G E R O G BAC O N 100 g bacon i strimler/biter 1 blomkål - i små buketter 6 grønne asparges skrelt og delt i staver 6 reddiker

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Suppe er godt, næringsrikt og billig.

Suppe er godt, næringsrikt og billig. - 1 Hei Vi i prosjektgruppa ønsket oss økologisk møtemat, men det var ikke alltid lett å få tak i. Det gjorde at vi tok initiativ til å lage dette hefte med økologiske supper. Suppe er godt, næringsrikt

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim Slik går du frem: 1. Velg deg en ramme. 2. Du skal nå lage et vakkert bilde

Detaljer

Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER

Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER 200 g potet i terninger 1 ss olje 1 ss grovhakket løk 4 stk egg 2 ss vann 2 ss bladpersille 1 ss finhakket tørket dill 1 ss hakket tørket gressløk 3 ss

Detaljer

Kyllingwok med fullkornsnudler Onsdag

Kyllingwok med fullkornsnudler Onsdag Kyllingwok med fullkornsnudler Onsdag Kyllingwok med fullkornsnudler 600 g kyllingfilet 1 ss olje 1/2 ts salt 1/2 ts pepper 1 stk løk 2 stk gulrot 1/2 stk brokkoli 200 g hodekål 1 pk frisk babymais 1 stk

Detaljer

Skap julestemning med sild. Det trenger ikke være så vanskelig å lage sild til jul. Det er lov å jukse litt

Skap julestemning med sild. Det trenger ikke være så vanskelig å lage sild til jul. Det er lov å jukse litt Skap julestemning med sild Det trenger ikke være så vanskelig å lage sild til jul. Det er lov å jukse litt Sild er en glemt skatt med utallige muligheter, det er bare å bruke fantasien! Alt du trenger

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Tapas. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur

Tapas. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Tapas Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av Grøstadgris

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 Årsmøtet konstituerte seg med Steinar Røyrvik som møteleiar og Rigmor Øygarden som skrivar. Glenn Arne Vie og Sigurd Hatlenes vart valde til å

Detaljer

Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen!

Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen! Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen! Eit lite julekorthefte! Eg gleder meg til jul. Kanskje er eg ikkje aleine om det. Famile, julefilmar, julebrus, kakemenn og ikkje minst julehefte. Eg har i ei årrekkje

Detaljer

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN Oppsummering/ evaluering av månaden Også denne månaden har me vore mykje ute. Prøver å komma oss ut to gonger i løpet av dagen om veret er nokon lunde ok. Det er mykje sykling

Detaljer

4 PORSJONER. INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet, à 120 g 1 2 ts salt 1 2 ts pepper 2 ss margarin til steking

4 PORSJONER. INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet, à 120 g 1 2 ts salt 1 2 ts pepper 2 ss margarin til steking Kyllingfilet med rotgrønnsaker og fetaost Onsdag 20 40 MIN Saftig, norsk kyllingfilet på sitt beste, servert med salat av gode rotgrønnsaker. Det slår aldri 4 PORSJONER INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet,

Detaljer

REKER 7 VELSMAKENDE RETTER

REKER 7 VELSMAKENDE RETTER REKER 7 VELSMAKENDE RETTER REKECOCKTAIL MED NY VRI REKER 2 skiver loff 2 hjertesalat ½ agurk mango 4 ss majones 2 ss soyasaus lime De norske rekene vokser opp dypt nede i kaldt, klart vann. Det er det

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus 2 pk. kjøttdeig (á 400 g), velg enten karbonade-, kylling- eller svinekjøttdeig 1 pk. fullkornspasta 4 små løk, finhakket 4 fedd hvitløk, finhakket 2 boks hakkede

Detaljer

NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 1. Julemat for allergikere

NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 1. Julemat for allergikere NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 1 Julemat for allergikere NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 2 2 NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 3 Julen er en tid for å spise

Detaljer

SMAKFULLE oppskrifter MED PHILADELPHIA LIGHT

SMAKFULLE oppskrifter MED PHILADELPHIA LIGHT SMAKFULLE oppskrifter MED PHILADELPHIA LIGHT HVITLØK & Urter Philadelphia elsker all mat sk pp riftene er 10 ti l O P o rsjone r Philadelphia er en mild kremost som passer til både varm og kald mat. Den

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Hot og godt! Dette er fjerde del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

Grønnsakssuppe Onsdag

Grønnsakssuppe Onsdag Grønnsakssuppe Onsdag Denne enkle, men veldig gode suppen lager du på 1 2 3. En hverdagsoppskrift både barn og voksne setter pris på. Vanskelig? Enkel Tid 20 min TIPS: Suppen er like god uten pølser, dersom

Detaljer

FESTMAT I BARNEHAGEN. Holane 12, 6770 Nordfjordeid tlf 47 39 54 64

FESTMAT I BARNEHAGEN. Holane 12, 6770 Nordfjordeid tlf 47 39 54 64 Sjokoladekake i langpanne og muffins med nonstopp er enkelt å ty til når barn skal feire. Dette kan godt avløysast av nye og meir spennande godbitar og delikatesser som er minst like lette å lage. FESTMAT

Detaljer

MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT

MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT Foto: Jens Erik Nilsen Foto: Nordland Gymnastikk og Turnkrets Foto: Norges idrettsforbund MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT Påvirker maten innsatsen? Mat som grovt brød, kornblandinger, fullkornspasta/-ris, potet,

Detaljer

Kyllingfilet med poteter i tomatsaus Onsdag Det er hverdager det er flest av. Her er en god hverdagsmiddag med kyllingfilet som er ferdig på

Kyllingfilet med poteter i tomatsaus Onsdag Det er hverdager det er flest av. Her er en god hverdagsmiddag med kyllingfilet som er ferdig på Kyllingfilet med poteter i tomatsaus Onsdag Det er hverdager det er flest av. Her er en god hverdagsmiddag med kyllingfilet som er ferdig på 2 PORSJONER INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 1 ss margarin til

Detaljer

lad opp med mat som virker

lad opp med mat som virker lad opp med mat som virker LAD OPP RASK PIZZA M/HAVREPOLARBRØD SOM BUNN Eksempel på fyll: 1. Smør pesto på polarbrødet. Legg på tomat i skiver, oregano og 2-4 skiver hvit ost, gjerne mozarella. Steikes

Detaljer

TORSK TIL HVERDAG OG FEST

TORSK TIL HVERDAG OG FEST TORSK TIL HVERDAG OG FEST TORSK Knapt noen fisk er så allsidig og så høyt verdsatt som den norske torsken. Den er perfekt til hverdagsretten der tiden er knapp, familien er sulten og du har behov for en

Detaljer