Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Kay Roger Fjellsøy Medlem LYSP Peggy Halvorsen Medlem LYKRF

Transkript

1 Lyngen kommune Møteprotokoll Lyngen kommunestyre Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 10:00 16:50 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Cecilie Midttun Sigvaldsen Medlem LYKRL Line Pernille Eidet perm Medlem LYAP kl (gikk før sak 51/14) Laila Anita Westby Medlem LYHØ Hans Karlsen perm kl 16:30 Medlem LYFRP (gikk etter sak 53/14) Werner Kiil Medlem LYAP Sølvi Jensen Leder/ordfører LYAP Liv Solberg Medlem LYAP Stein Are Olsen Medlem LYAP Karl Arvid Brose Nestleder/varaordfører LYSP Reidar Lund Medlem LYKRF Fred Skogeng Medlem LYHØ Rolf Magne Hansen Medlem LYAP Bente Rognli Medlem LYAP Lene Simonsen Granli Medlem LYFRP Johnny Arne Hansen erklærte Medlem LYAP seg inhabil i sak 54/14 Dan Håvard Johnsen Medlem LYFRP Line van Gemert Medlem LYHØ Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Kay Roger Fjellsøy Medlem LYSP Peggy Halvorsen Medlem LYKRF Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Lill Tove Bergmo Kay Roger Fjellsøy LYSP Peter Bruvold Peggy Halvorsen LYKRF Merknader Malin Figenschou og Kalle Botngaard var til stede fra Ungdomsrådet. Malin Figensschou gikk etter behandlingen av sak 47/14.

2 Innkalling og saksliste godkjent med flg tilleggssak: - Stigen Vertshus kjøpekontrakt (sak 54/14) Lill Tove Bergmo og Liv Solberg valgt til å skrive under protokollen. Det vil bli gitt orientering om flg: - Byregionprogrammet v/jan Einar Reiersen, Tromsø kommune - Kommunal byggforvaltning v/beate Nemeth, FAVEO AS - Forstudie kommunale havner v/hilde Grimstad, Multiconsult AS Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Leif Lintho Rådmann Hilde Grønaas Økonomisjef/ass rådmann Viggo Jørn Dale Leder teknisk sektor Inger-Helene B. Isaksen Utvalgssekretær Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Lyngseidet Lill Tove Bergmo Liv Solberg Sølvi Jensen ordfører Inger-Helene B. Isaksen utvalgssekretær

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 45/14 Referatsaker RS 10/14 Utskrift fra styremøte /4510 PS 46/14 Eiendomsforvaltning Lyngen kommune 2014/445 PS 47/14 Kommunale kaier og havner 2014/3511 PS 48/14 Rådhus - begjæring domstolsbehandling/voldgiftsdom 2011/770 PS 49/14 Framtidig kommunestruktur 2014/3141 PS 50/14 100% stillingshjemmel byggesak 2014/1651 PS 51/14 Magnar Hemmingsen og Vera Hemmingsen - klage på vedtak i formannskapet , (FSK-sak 2014/79), vedrørende avslag på søknad om tilskudd til vannboring 2013/2255 PS 52/14 Regnskapsrapportering tertial 2014/1332 PS 53/14 Finansforvaltning - rapport per /1332 PS 54/14 Stigen Vertshus - kjøpekontrakt 2010/5764

4 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2014/445-5 Arkiv: 614 Saksbehandler: Viggo Jørn Dale Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 46/14 Lyngen kommunestyre Eiendomsforvaltning Lyngen kommune Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Gjennomgang av Lyngen kommunes eiendomsmasse Saksprotokoll i Lyngen kommunestyre Behandling: Rådmannen endret pkt 4 i innstillingen: Det etableres en arbeidsgruppe for overordnet ledelse av arbeidet sammensatt av representanter fra politisk nivå, en representant fra ungdomsrådet, administrasjon, daglig drift og ansatte. Sekretariatsfunksjonen ivaretas av rådmannen. Forslag fra Liv Solberg: Arbeidsgruppa bør også ha en repr. fra Råd for folkehelse VEDTAK: Lyngen kommunestyre tiltrer rådmannens innstilling til vedtak og forslaget fra Liv Solberg. Enst Vedtak: 1) Rapport «Gjennomgang av Lyngen kommunes eiendomsmasse», (FAVEO AS, ), tas til orientering. 2) Rapportens analyse legges til grunn for Lyngen kommunes framtidige politikk for forvaltning, drift og vedlikehold, (FDV), av kommunens eiendomsmasse.

5 3) Det startes opp arbeid med utarbeidelse av strategidokument for Lyngen kommunes eiendomsmasse basert på følgende hovedstrategier: a) Mål og strategier knyttet til organisering b) Mål og strategier knyttet til arealbruk c) Mål og strategier knyttet til oversikt og planlegging d) Mål og strategier knyttet til kompetanse og kapasitet e) Mål og strategier knyttet til styring og kompetanse 4) Det etableres en arbeidsgruppe for overordnet ledelse av arbeidet sammensatt av representanter fra politisk nivå, ungdomsrådet, Råd for folkehelse, administrasjon, daglig drift og ansatte. Sekretariatsfunksjonen ivaretas av rådmannen. 5) Arbeidsgruppen utformer selv mandat, framdriftsplan og budsjett for oppdraget. Det avsettes inntil kr ,- for kjøp av eksterne rådgivningstjenester som finansieres over budsjett/økonomiplan for med oppstart i Dekning gjøres innenfor rådmannens budsjettramme for prosjekter. Rådmannens innstilling 1) Rapport «Gjennomgang av Lyngen kommunes eiendomsmasse», (FAVEO AS, ), tas til orientering. 2) Rapportens analyse legges til grunn for Lyngen kommunes framtidige politikk for forvaltning, drift og vedlikehold, (FDV), av kommunens eiendomsmasse. 3) Det startes opp arbeid med utarbeidelse av strategidokument for Lyngen kommunes eiendomsmasse basert på følgende hovedstrategier: a) Mål og strategier knyttet til organisering b) Mål og strategier knyttet til arealbruk c) Mål og strategier knyttet til oversikt og planlegging d) Mål og strategier knyttet til kompetanse og kapasitet e) Mål og strategier knyttet til styring og kompetanse 4) Det etableres en arbeidsgruppe for overordnet ledelse av arbeidet sammensatt av representanter fra politisk nivå, administrasjon, daglig drift og ansatte. Sekretariatsfunksjonen ivaretas av rådmannen. 5) Arbeidsgruppen utformer selv mandat, framdriftsplan og budsjett for oppdraget. Det avsettes inntil kr ,- for kjøp av eksterne rådgivningstjenester som finansieres over budsjett/økonomiplan for med oppstart i Dekning gjøres innenfor rådmannens budsjettramme for prosjekter.

6 Saksopplysninger: I Lyngen kommunes budsjett/økonomiplan er det gjort vedtak om at det skal rettes særskilte driftsmessig og økonomisk oppmerksomhet mot drift og vedlikehold relatert til kommunale tekniske anlegg, bygg og eiendommer. Det er videre i budsjettets tekstdel definert som en målsetting for 2014 at det skal etableres statusoversikt over kommunens eiendomsmasse, samt utarbeides forvaltning-, drift- og vedlikeholdsplan for kommunens bygg og anlegg. Videre skal eiendomsmassens funksjon, omfang og standard vurderes mot kommunens nåværende og framtidige behov for eiendommer og eiendomsmasse vurderes. Som første fase i en prosess som leder mot videreutvikling av Lyngen kommunes eiendomsmasse, har rådmannen engasjert ekstern konsulent, (FAVEO AS), for å få produsert et helhetlig rapportgrunnlag for Lyngen kommunes eiendomsmasse. Hensikten med rapporten er at den skal øke kunnskapsgrunnlaget om kommunens eiendommer, samt fungere som beslutningsgrunnlag for framtidig planlegging, administrering, organisering og operativ drift/vedlikehold av eiendommene. Rapportens hovedtema er vist punktvis som følgende: Status for den kommunale eiendomsmassen Økonomiske rammebetingelser for eiendomsforvaltningen Ulike alternative organisasjonsstruktur med anbefaling for Lyngen kommune for å sikre bedre eiendomsforvaltning i fremtiden Vurderinger av nåværende og framtidige behov for eiendommer og bygningsmasser i Lyngen kommune. Som grunnlag for dette er det sett nærmere på utviklingsmuligheter for en del viktige formålsbygg. Det er videre gitt anbefalinger om utviklingsbehov, anskaffelse og avskaffelse av eiendommer i et langsiktig perspektiv med sikte på å styre ressurser mot en mest mulig hensiktsmessig og rasjonell sammensetning av eiendomsporteføljene. Boligeiendommer er omtalt på et prinsipielt nivå. Hovedfunnene i FAVEOs rapport oppsummeres punktvis som følgende: For formålsbygg, (skoler, helseinstitusjoner, administrasjonsbygg, etc), disponerer Lyngen kommune om lag dobbelt så mye gulvareal, (m2), pr. innbygger enn Tromsø og Balsfjord kommuner. Det er særlig innenfor helse- og sosialsektoren Lyngen kommune har mere arealer enn referansekommunene. Det anmerkes at i datamaterialet inngår arealene på gamle sykehjem, (2200 m2), og aldershjemmet på Stigen, (1390 m2). Totalt areal for alle bygninger utgjør m2, (rapport s. 9 og 11). I tillegg eier Lyngen kommune Lyngen Servicesenter AS som disponerer totalt m2. Ca m2 av bygningsmassen har tilstandsgrad 1, dvs. god standard med kun mindre avvik. For de resterende m2 er klassifikasjonen tilstandsgrad 2 og 3, dvs. vesentlige store/alvorlige avvik, (rapport s. 12). Alle kommunale boliger utenom 2, har tilstandsgrad 2 eller 3. Totalt disponerer kommunen m2 boligareal for utleie, (rapport s. 19). Lyngen kommunes investeringer pr. innbygger i bygningsmasser siden 2005 ligger betydelig over landsgjennomsnittet og referansekommunene, (rapport s. 22). Lyngen kommune har økt sine budsjetter for forvaltning og drift av bygningsmasse fom Dette er koblet til at Solhov omsorgssenter og Eidebakken skole er tatt i bruk fra dette tidspunkt. Imidlertid

7 viser rapporten at kommunens ressursbruk på bygningsdrift er lavere enn landsgjennomsnittet og referansekommunene Balsfjord og Tromsø, (rapport s ). Lyngen kommune har investert betydelig i ny bygningsmasse, og således redusert noe av vedlikeholdsetterslepet. Lyngen kommune har de siste 6 årene hatt vedlikeholdsutgifter pr. m2 på et ganske jevnt nivå med unntak for 2010 hvor kommunene fikk ekstra statlige tiltaksmidler. I perioden ligger kommunens årlige utgifter til vedlikehold på ca. kr. 40,-/m2, noe som kun er 50 % av nivået for landsgjennomsnittet. Anbefalt nivå for verdibevarende vedlikehold er for 2013 anslått til kr. 200,-/m2. Vedlikeholdet i Lyngen kommune skjer ved at midlene prioriteres der det er mest prekært, noe som medfører at de eldste bygningene ikke prioriteres i det hele tatt. De nyeste byggene har som en konsekvens av prioriteringene svært lave vedlikeholdsbudsjetter, (rapport s. 25). Basert på nasjonale erfarings- og referansetall for forvaltning, drift og vedlikehold er det behov for i størrelsesorden kr. 21 millioner årlig for å gjennomføre en bygningsfaglig forsvarlig drift av Lyngen kommunes bygningsmasse. Av dette beløpet bør det reserveres kr. 5,5 millioner årlig til vedlikehold. Budsjettramme for Ansvar 4410 for 2014 utgjør kr. 15,5 millioner. Basert på en ideell FDV-modell utgjør underfinansieringen ca. kr. 6 millioner. Vedrørende organisering, (organisasjonsmodell), av kommunal eiendomsforvaltning viser forskningsmessige datafunn at valg av organisasjonsform ikke alene er avgjørende for resultatene eiendomsforvaltningen gir, (rapport s. 30). Lyngen kommune har forholdsmessig tilnærmet like store personalressurser som Tromsø kommune. Administrative, drifts, og vedlikeholdsoppgaver i kommunene spenner over et meget bredt spekter fagfelt. Kravene til faglig kompetanse for disse oppgavene er svært forskjellige, og styres av en lang rekke forskrifter og lover. I små kommuner som Lyngen ivaretas disse oppgavene av som oftest 1 2 personer, noe som medfører risiko i forhold utøvelsen av arbeidsoppgavene, (rapport s. 31). Arealavhending av flere kommunale bygg, (til sammen ca m2), vil gi reduksjon av forvaltning, drift og vedlikeholdsbehov på ca. kr. 4,5 millioner, (rapport s. 37). I forhold til spørsmålet om den framtidige organisering av eiendomsforvaltningen i Lyngen kommune tilrår FAVEO AS på bakgrunn av sin gjennomgang av status og analyse av eiendomsmassen, at kapasitet og ressursinnsats styrkes ved å rendyrke fagmiljø gjennom å undersøke muligheten for å inngå interkommunalt samarbeid innenfor eiendomsforvaltningen. Dette grepet tilrådes på bekostning av å bruke ressurser på utredning og overgang til en annen organisasjonsform, eksempelvis kommunalt foretak, (KF), eller aksjeselskap, (AS), (rapport s. 32). Vurdering: I årsbudsjett 2014 og økonomiplan for for Lyngen kommune uttrykkes klare ambisjoner i forhold til å arbeide mot en mer effektiv bygningsforvaltning. Dette tvinger seg frem som en følge av en stram budsjettramme. En ser for seg at det fortsatt kan være rom for en noe mer effektiv drift, samt at en gjennomgang av kommunenes bygningsmasse skal legge grunnlaget for beslutninger omkring videre strategier med hensyn til eiendomsstruktur. Lyngen kommune erkjenner altså at en i fortsettelsen ikke vil kunne redusere kostnadene til eiendomsdrift uten konsekvenser for brukere og verdiforvaltning, og at endringer må bestå i noen strukturelle grep. Ytterligere rasjonalisering av driften alene vil ikke være tilstrekkelig. I dette forstår en at Lyngen kommune erkjenner behovet for god, forutsigbar eiendomsforvaltning etter langsiktige strategier for å kunne ivareta tjenesteyting og Lyngen befolknings behov på en god måte, og ambisjonene om tjenlige bygninger for kommunens tjenester og innbyggernes behov i dag og for fremtiden er tydelige.

8 Utgangspunktet og rammen for kommunens framtidige eiendomsforvaltning vil være rekken av strategiske utfordringer som kommunen allerede er kjent med, og som tydeliggjøres i FAVEOs rapport. Disse oppsummeres punktvis som følgende: Endringer i befolkningsmengde og -sammensetning Stramme og lite forutsigbare rammer gjør det krevende å forvalte kommunens verdier Lyngen kommune bevilger for lite midler til å opprettholde verdien og kvaliteten på dagens bygningsmasse Oversikt over eiendomsmassen er for dårlig, noe som gir usikkert grunnlag for prioriteringer og målrettet bruk av ressurser Kapasiteten, og dermed også kompetansen, til å ivareta eiendomsforvaltningen er for dårlig For mye bygningsmasse i forhold til behovet Svært varierende tilstand bygningsmassen samt at tilstanden ikke tilstrekkelig vurdert Planlegging, styring, rapportering har ikke tilstrekkelig fokus og ressurser En vesentlig suksessfaktor innenfor eiendomsforvaltning er langsiktig tenking. Konsekvenser av kostnadsreduksjoner har på kort sikt liten effekt, men på lang sikt kan dette ha svært negativ økonomisk og samfunnsmessig effekt. Utvikling av kommunale eiendommer er nødvendig for tilrettelegging for kommunens utviklingsbehov. Lyngen kommune har for dårlig oversikt over sin eiendomsmasse, dens tilstand og verdi, ( jfr KomRev NORD rapport). Som følge av stramme økonomiske rammer over lang tid er vedlikeholdsetterslepet varierende, og med stor sannsynlighet betydelig. Manglende oversikt vanskeliggjør langsiktig planlegging, og dermed også rasjonell utnyttelse av økonomiske midler og personalressurser. Tilstrekkelig kapasitet i forvaltningen er nødvendig for å kartlegge, planlegge og gjennomføre tiltak i tråd med nødvendig fremdrift. Den teknologiske utviklingen går dessuten veldig raskt og stadig skjerpede lover og forskrifter krever stadig høyere krav til kompetanse og spesialisering. Videre er det nødvendig at Lyngen kommune utvikler eierskapet til eiendomsmassen. Eierrollen må utvikles i samspill med administrasjonen gjennom informasjon, rapportering og gjennom vedtak som følges opp. Eiendomsforvalteren har en viktig oppgave i å sørge for at eier (kommunestyret) får nødvendig og riktig informasjon til å fatte nødvendige beslutninger. Eiendomsforvalteren må derfor ha riktig kompetanse og tilstrekkelig kapasitet slik at kommunikasjonen blir god. Eiendomsforvalteren må dessuten ha rom for å gi eier mulighet til å fokusere mer på saker av strategisk betydning og mindre på løpende oppgaver av mindre strategisk betydning. Derfor er det også viktig at eiendomsforvalter og rådmann har god og tett dialog omkring slik rapportering til politisk nivå. Rådmannens hovedkonklusjon Med referanse til status presentert i saksopplysningsdelen, samt til analysen i vurderingsdelen, er det rådmannens hovedkonklusjon at arbeidet med utvikling av Lyngen kommunes eiendomsmasse videreføres, og at rapport fra FAVEO AS legges til grunn for dette arbeidet. Konkret gir rådmannen tilrådning om at det startes opp arbeid med utforming av «Strategidokument for forvaltning, drift og vedlikehold av Lyngen kommunes eiendomsmasse».

9 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2014/ Arkiv: P20 Saksbehandler: Viggo Jørn Dale Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 47/14 Lyngen kommunestyre Kommunale kaier og havner Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Rapport - forstudie, kommunale havne- og kaianlegg, sept Industrikai på Furuflaten - midlertidig utbedring Saksprotokoll i Lyngen kommunestyre Behandling: Forslag fra Lyngen AP/Lyngen SP og Kretslista v/johnny Hansen: Punkt 4 utgår. Forslag fra Lyngen AP/Lyngen SP v/johnny Hansen: Nytt punkt: Det igangsettes arbeide med å få etablert ei framtidsrettet kai på Lyngeidet. Forslag fra Fred Skogeng: Pkt 6 i rådmannens innstilling utgår. Det ble votert punktvis. Pkt 1: VEDTAK: Lyngen kommunestyre tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Pkt 2: VEDTAK:

10 Lyngen kommunestyre tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Pkt 3: VEDTAK: Lyngen kommunestyre tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Pkt 4: Det ble votert over rådmannens innstilling og forslaget fra Lyngen AP/Lyngen SP/Kretslista v/johnny Hansen. VEDTAK: Lyngen kommunestyre tiltrer forslaget fra Lyngen AP/Lyngen SP/Kretslista v/johnny Hansen. Vedtatt med 15 stemmer. 4 stemte for rådmannens innstilling til vedtak. Pkt 5: VEDTAK: Lyngen kommunestyre tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Pkt 6: Det ble votert over rådmannens innstilling til vedtak og forslaget fra Fred Skogeng. VEDTAK: Lyngen kommunestyre tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Vedtatt med 10 stemmer. 9 stemte for forslaget fra Fred Skogeng. Pkt 7: VEDTAK: Lyngen kommunestyre tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Det ble tilslutt stemt over forslaget fra Lyngen AP/Lyngen SP v/johnny Hansen. VEDTAK: Lyngen kommunestyre tiltrer forslaget fra Lyngen AP/Lyngen SP v/johnny Hansen. Vedtak: 1) Forstudie fra Multiconsult AS av tas til orientering. 2) Lyngen kommune prioriterer utbedring av Furuflaten kai med sikte på å få på plass en midlertidig rep/utbedring slik at kaianlegget kan benyttes med belastningsrestriksjoner i daglig drift. Ved behov for tilleggsfinansiering til midler bevilget i juni 2014, (K-sak 26/14, journalpost 2014/1839), fremmes egen sak om dette for kommunestyret før oppstart. 3) Lyngen kommune avsetter kr. 5 millioner i budsjett/økonomiplan for med oppstart i 2016 for oppgradering av Furuflaten kai. 4) Lyngen kommune avsetter kr ,- i budsjett/økonomiplan for med oppstart i 2016 for oppgradering av kommunale kaier i Nord-Lenangen. 5) Håndtering og vurdering av prosjekt for etablering av en tredje kommunal kai i Nord- Lenangen/Sandneset forskyves til høsten ) Det utarbeides kommunalt gebyrregulativ for kommunale kaier og havneanlegg i Lyngen kommune for politisk godkjenning i fbm. budsjett/økonomiplan for

11 7) Det igangsettes arbeide med å få etablert ei framtidsrettet kai på Lyngeidet. Rådmannens innstilling 1) Forstudie fra Multiconsult AS av tas til orientering. 2) Lyngen kommune prioriterer utbedring av Furuflaten kai med sikte på å få på plass en midlertidig rep/utbedring slik at kaianlegget kan benyttes med belastningsrestriksjoner i daglig drift. Ved behov for tilleggsfinansiering til midler bevilget i juni 2014, (K-sak 26/14, journalpost 2014/1839), fremmes egen sak om dette for kommunestyret før oppstart. 3) Lyngen kommune avsetter kr. 5 millioner i budsjett/økonomiplan for med oppstart i 2016 for oppgradering av Furuflaten kai. 4) Lyngen kommune åpner opp for salg av Tyttebærvika kai til kommersielle aktører. Sak fremlegges kommunestyret for endelig behandling og godkjenning. 5) Lyngen kommune avsetter kr ,- i budsjett/økonomiplan for med oppstart i 2016 for oppgradering av kommunale kaier i Nord-Lenangen. 6) Håndtering og vurdering av prosjekt for etablering av en tredje kommunal kai i Nord- Lenangen/Sandneset forskyves til høsten ) Det utarbeides kommunalt gebyrregulativ for kommunale kaier og havneanlegg i Lyngen kommune for politisk godkjenning i fbm. budsjett/økonomiplan for Saksopplysninger: Lyngen kommune eier kai- og havneanlegg som dekker ulike funksjoner og behov i Nord-Lenangen, (fiskeri/næringsliv og offentlig transport), Tyttebærvika, (næringsliv) og på Furuflaten, (næringsliv og beredskap). Pr var oversikten om den tekniske tilstanden på kaianleggene uklar. Samtidig signaliserte kommunens næringsliv behov for oppgradering av anleggene, (Furuflaten og Nord- Lenangen). I tillegg var det ble det fra og med økonomiplanen for 2011 lagt inn kr. 9 millioner for kommunal finansiering av en tredje kommunal kai i Nord-Lenangen, (Sandneset). For å få på plass et bedre faglig fundamentert kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for den videre håndteringen av kommunens kai- og havneanlegg ble det lagt inn kr ,- i investeringsbudsjettet for 2014 for å få produsert en faglig gjennomgang av kommunens infrastruktur. Multiconsult AS ble valgt som konsulent, og oppdraget ble avgrenset til følgende tre hovedtema: Teknisk tilstand på etablert infrastruktur Kartlegging av dagens brukergrupper Eierskap og organisering I tillegg inneholder rapporten en overordnet geoteknisk vurdering knyttet til eventuell nyetablering av infrastruktur. Hovedpunktene i konsulentens tilrådning for den videre driften/organiseringen av kaianleggene oppsummeres punktvis som følgende:

12 Nord-Lenangen: Behov for utbedring av skade på overgangsplaten mellom kai og fylling Ny/utbedring fendring Ny kailist Videreføring av kommunalt eierskap Innføre kommunal gebyrregulativ for bruk av anlegget for å finansiere vedlikehold og drift Kostnadsestimering kr ,- Kunnskapsgrunnlaget for behovet av en tredje kai på Sandneset er uklart. Det bør gjennomføres en separat forstudie for å kartlegge det reelle behovet for en tredje kommunal kai i Nord- Lenangen Tyttebærvika: Ikke registrert store behov for utbedring eller vedlikeholdsetterslep Det bør innledes forhandlinger mellom kommunen og private aktører om privatisering/overtakelse av kaianlegget Furuflaten: Store utbedring- og vedlikeholdsbehov i form av ny/forsterket overgang land-kai, (jfr. eget notat) Erstatte/utbedre dragere, pilarer og forankringsstag Nytt fenderskjørt og fendere Ny kailist Videreføring av kommunalt eierskap Innføre kommunal gebyrregulativ for bruk av anlegget for å finansiere vedlikehold og drift Kostnadsestimering kr. 3 4 millioner For ytterligere og mer detaljert informasjon vises det til vedlagt rapport og notat. Vurdering: Kaianleggene i Nord-Lenangen holder i hht. Multiconsults rapport tilfredsstillende standard forutsatt at påviste mangler utbedres. Investeringsbehovet for å oppgradere anleggene er, slik rådmannen ser det, overkommelig. Men som følge av at utbedringsbehovet for Furuflaten kai er større og mer kritisk, er det rådmannens vurdering at tiltak i Nord-Lenangen bør utsettes til tidligst Rådmannen anmerker som tilleggsinformasjon at kommunen har et altfor stort antall prosjekter gående, og at oppstart av

13 kaiprosjekter i Nord-Lenangen vil bidra til å øke utfordringene med å sikre god styring av de iverksatte prosjektene. Vedrørende en tredje kommunal kai i Nord-Lenangen, (Sandneset), foreligger det pr etter rådmannens vurdering ikke et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å kunne forsvare en kommunal investering her det kommende budsjettår. Det er videre rådmannens tilrådning at prosjektet bør gjennomgå en forstudie fra faglig uavhengig hold før det tas endelig beslutning om investering. En slik jobb bør imidlertid ikke prioriteres i 2015, og det gis råd om at det i budsjettprosessen for 2016 drøftes grundig om det foreligger kommersielle indikasjoner på at tiltaket bør legges inn da. Begrunnelsen for rådmannens standpunkt er at kommunen er mest tjent med å prioritere utbedringene av de eksisterende anleggene med hovedfokus på Furuflaten kai. Lyngen kommune står overfor relativt store kostnadsmessige investeringsbehov for kommunens kaianlegg på Furuflaten. Den tekniske standarden på kaien ble kjent gjennom Multiconsults befaringer i mai 2014, og det ble med referanse til konsulentens gjennomgang utarbeidet på oppdrag fra kommunen et eget notat som beskrev skisse til umiddelbar løsning samt kostnadsoverslag for reparasjonsarbeidet. Med utgangspunkt i Multiconsults notat, ble det på bakgrunn av politisk sak, (K-sak 26/14, Journalmappe 2014/1839), vedtatt å bevilge inntil kr ,- til finansiering av reparasjonsarbeidet til kommunestyrets juni-møte. Det ble deretter utlyst offentlig anbudskonkurranse om prosjektet, men kommunen fikk ingen tilbud inn. Konkurransen ble deretter avlyst, og det arbeides pr. oktober 2014 direkte mot entreprenører i Tromsø som kan ta på seg utbedringsoppgavene. Det er rådmannens vurdering at dette arbeidet prioriteres. Det orienteres også om at dersom prosjektet «Furuflaten industriområde» ikke blir realisert, vil Lyngen kommune undersøke med Troms fylkeskommune om muligheten for at infrastrukturmidlene på kr. 5 millioner som ble bevilget til formålet, kan omdisponeres til utbedring av Furuflaten kai. For å avklare dette spørsmålet, avvikles det møter i Lyngen med representanter for fylkeskommunen primo november Det foreligger imidlertid signaler fra fylkeskommunen om at infrastrukturfondet ikke åpner for å gi støtte til utbedringer og vedlikehold, men kun til nybygg. For kommunens kaianlegg i Tyttebærvika er kaianlegget er i OK tilstand, og det foreligger ikke behov for vedlikeholdstiltak på kort sikt. Hovedproblemstillingen er i stedet relatert til eiendomsforholdet, og det forhold at kaianlegget i all hovedsak betjener en enkelt kommersiell aktør. Dette, sammen med planene om en betydelig økning av aktiviteten i Tyttebærvika som vil nødvendiggjøre meget stor utbygging av anlegget, gjør at rådmannen støtter rapportens konklusjon om at kaianlegget søkes solgt til kommersielle aktører.

14 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: 612 Saksbehandler: Viggo Jørn Dale Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 48/14 Lyngen kommunestyre Rådhus - begjæring domstolsbehandling/voldgiftsdom Henvisning til lovverk: Saksdokumenter: Leieavtale mellom Giæver Eiendom Strandveien 24 AS og Lyngen kommune for kommunens leie av gnr. 84/bnr. 42, (Strandveien 24), av Formannskapsvedtak vedrørende signering av kjøpekontrakt for gnr. 84/bnr. 42, i Lyngen kommune, (Strandveien 24), (FSK-sak 2014/132, Journalpost 2011/770). Kommunestyrevedtak om øking av kassakreditt i kommunens bank, samt klarering for offentlig utlysning av konkurranse om låneopptak på kr. 15 millioner for kjøp av gnr. 84/bnr. 42, (KST-sak 2014/44, Journalpost 2011/770). Saksprotokoll i Lyngen kommunestyre Behandling: Forslag fra Sølvi Jensen: Rådmannen gis fullmakt til å iverksette søksmål mot Giæver Eiendom Strandveien 24 AS om rett til å kjøpe gnr. 84/bnr. 42 i Lyngen kommune i henhold til opsjonsavtale og avholdt takst. Før søksmål innledes skal kommunen forsøke minnelig løsning gjennom forhandlinger med eierselskapet. Slik løsning må foreligge senest innen 20. november Som forhandlingsutvalg velges Werner Kiil, Dan Håvard Johnsen og rådmann Leif Egil Lintho.

15 Det ble votert over forslaget fra Sølvi Jensen og rådmannens innstilling. VEDTAK: Lyngen kommunestyre tiltrer forslaget fra Sølvi Jensen. Enst. Vedtak: Rådmannen gis fullmakt til å iverksette søksmål mot Giæver Eiendom Strandveien 24 AS om rett til å kjøpe gnr. 84/bnr. 42 i Lyngen kommune i henhold til opsjonsavtale og avholdt takst. Før søksmål innledes skal kommunen forsøke minnelig løsning gjennom forhandlinger med eierselskapet. Slik løsning må foreligge senest innen 20. november 2014.» Som forhandlingsutvalg velges Werner Kiil, Dan Håvard Johnsen og Rådmann Leif Egil Lintho. Rådmannens innstilling 1) Dersom Giæver Eiendom Strandveien 24 AS ikke tar initiativ til sluttføring av salg av eiendom gnr. 84/bnr. 42, (Strandveien 24), til Lyngen kommune, krever Lyngen kommune via advokat Harald Pleym at salgsprosessen avgjøres via voldgift eventuelt ved søksmål for de ordinære domstoler dersom partene blir enige om det, (jfr. kommunens leieavtale med Giæver Eiendom Strandveien 24 AS, pkt. 28). Saksopplysninger: Lyngen kommune har i hht. kommunens leieavtale med Giæver Eiendom Strandveien 24 AS, pkt. 26-3, utløst opsjonsrett på kjøp av gnr. 84/bnr. 42, (Strandveien 24). Fremming av opsjonsretten ble gjort i brev av på bakgrunn av vedtak i Lyngen kommunestyre , (KST-sak 2014/11, Journalpost 2011/770). Kjøpekontrakt ble vedtatt signert i formannskapsmøte , (FSK-sak 2014/132, Journalpost 2014/770). Signert ble oversendt selgers advokat via mail med tilføyde reservasjoner fra kommunens advokat Harald Pleym. Finansiering ble deretter vedtatt i ekstraordinært kommunestyre , (KST-sak 2014/44, Journalpost 2011/770). Utløsende årsak for gjennomføring av ekstraordinært formannskapsmøte , og ekstraordinært kommunestyremøte , er relatert til at selger ikke på et tidligere tidspunkt enn kom med tilbakemeldinger til Lyngen kommune v/pleym om at dato for overtakelse av eiendommen ikke kunne skje senere enn Denne sene tilbakemeldingen skjedde til tross for at det hadde pågått drøftinger mellom kjøpers og selgers advokat om at Lyngen kommune ønsket overtakelse fom , evt dersom finansiering lot seg skaffe så raskt.

16 Kommunens ønske om overtakelsesdato ble begrunnet med at lov om offentlig anskaffelser krever at også kommunale låneopptak skal konkurranseutsettes, noe som betyr at konkurransen for lån må minimum ligge ute på Doffin/TED i 45 dager. Videre var kommunens ønske om senere overtakelse koblet til budsjettmessige årsaker ved at kommunen ikke hadde lagt inn kjøpet i økonomiplanen for som følge av at det ved budsjettarbeidet høsten 2013 ikke var klart om kommunen skulle gjøre anrop på opsjonen. Det anføres at ettersom takst, og dermed kjøpesum, ikke var klar for både selger eller kjøper før , ville det, jfr. momentene ovenfor, være umulig for Lyngen kommune å forholde seg til leieavtalens frist om at kjøp skulle være avsluttet innen 6 mnd. etter opsjonsavropet. Videre fremstod det som klart for kommunen at selger ikke hadde innfridd leiekontraktens bestemmelse om at eiendommen kunne overdras med «rent skjøte», dvs. at det var sluttført/matrikkelført fradelingsak for den del av gnr. 84/bnr. 24, (sjøparsellen), som skulle fremdeles tilhøre selger. I fradelingssøknaden manglet bl.a. nabovarselhåndteringen. Pr. primo oktober var det således Lyngen kommunes vurdering av framdriften for overdragelsen at flere formaliteter rundt kjøpets ikke var avklart, og at det pågikk drøftinger mellom partenes advokater for å få disse på plass. Formalitetene for gjennomføring av kjøpet var mao. ikke på plass fra selgers side. Med referanse til sakens status pr , registrerer Lyngen kommune at selger via media og sosiale digitale kanaler har fattet beslutning om ikke frivillig gjennomføre overdragelse av eiendom gnr. 84/bnr. 42 til Lyngen kommune. I ekstraordinært kommunestyremøte gjennomgikk kommunens advokat Harald Pleym saken, og fremla sin juridiske vurdering av tvisten. Advokat Pleyms hovedkonklusjon er at Lyngen kommune har rett til å få gjennomført kjøpet fordi selger - ut fra den faktiske fremdrift av salgsprosessen og den kontakt det var mellom partenes advokater - burde ha sagt klart fra tidligere dersom selger ville fastholde 6-måneders fristen. Advokaten viste også til sin oppfatning om at selgers advokat som ansvarlig oppgjørsadvokat hadde en plikt til også å ivareta kjøpers interesser ved overdragelsen, herunder klargjøre oppgjørsdato så tidlig som mulig. Hadde det vært gjort ville kommunen gjennom hastebehandling av nødvendige vedtak om kjøp og finansiering kunne ha overholdt fristen. Selgers varsel dagen før selgers oppfatning av fristutløp, rammes etter omstendighetene av ulovfestede regler om lojalitet i kontraktsforhold. Det er videre advokatens oppfatning at i mangel av forhåndsvarsel om annet, hadde kommunen en berettiget oppfatning om at kontraktsmessig overtakelse og oppgjør ikke kunne skje før fradelingen av den parsell selger skulle beholde, var gjennomført. Det er i så måte utvilsomt selgers plikt å få gjennomført slik fradeling. I sin oppsummering og konklusjon av saken i kommunestyremøtet , konkluderte Pleym med at overdragelse av eiendommen mest sannsynlig ikke ville skje frivillig fra selgers side, og at Lyngen kommune tilrådes å få salget avgjort ved ordinær domstolsbehandling/voldgiftsdom. Vurdering:

17 Rådmannens vurdering av saken er entydig, og støtter Pleyms tilrådning om at Lyngen kommune fremmer saken for voldgiftsavgjørelse dersom selger står ved lag signaler i media om at overdragelse ikke vil finne sted. Rådmannen viser til advokat Pleyms vurdering ovenfor. Selgers melding om at han ville ha oppgjør og overtakelse pr uten fradeling, mottok kommunen først dagen før, dvs Kommunen kan nå dokumentere at finansiering av kontraktsmessig betaling av kjøpesummen, har latt seg fremskaffe 7 dager etter at kommunen ble kjent med selgers krav om oppgjørsdato, jfr. at diskontering av innvilget lån skjedde Videre begrunnes rådmannens standpunkt om å gå til voldgiftsdom med at selger ikke hadde formalitetene i orden i hht. leieavtalens bestemmelser for hva som skulle være oppfylt før overdragelsen kunne finne sted. Dette beskrives av Pleym som en illojal handlingsmåte fra selger/selgers advokat, og begrunnes bl.a. med at selgers advokat, som også har rolle som oppgjørsadvokat, også skal ivareta kjøpers interesser. Videre begrunnes rådmannens standpunkt om å gå til ordinær domstolsbehandling/voldgiftsdom med at selger ikke har klargjort tomten for salg i hht. leieavtalens bestemmelser om hvilke arealer som skal overdras/selges kommunen, (jfr. sjøparsellens manglende fradelingsstatus pr ). Selger hadde mao. selv ikke formalitetene i orden i hht. leieavtalens bestemmelser for hva som skulle være oppfylt før overdragelsen kunne finne sted.

18 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2014/ Arkiv: 002 Saksbehandler: Viggo Jørn Dale Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 49/14 Lyngen kommunestyre Framtidig kommunestruktur Henvisning til lovverk: Saksprotokoll i Lyngen kommunestyre Behandling: Rådmannen endret sin innstilling pkt 5: Dersom Storfjord og Kåfjord kommuner takker ja til deltakelse i prosjektutredningen, endres styringsgruppens sammensetning ved at hver av kommunene deltar med 2 politikere, en fra ungdomsrådet, rådmann og representant for de ansatte, samt at mandatet, (jfr. pkt. 6), tilpasses deltakelse fra Storfjord og Kåfjord kommuner. Ordfører i Lyngen kommune beholder ledervervet dersom Storfjord og Kåfjord kommuner slutter seg til utredningsprosessen initiert av Lyngen kommune. VEDTAK: Lyngen kommunestyre tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Vedtak: 1) Lyngen kommunestyre iverksetter lokal prosess for arbeid med framtidig kommunereform. Det tas forbehold om endringer som følge av koordinering mot nasjonal prosess. 2) Det tas sikte på å følge regjeringens tidsløp 2, det vil si at en eventuell kommunesammenslåing kan iverksettes fom

19 3) Lyngen kommuner tar initiativ til å invitere Storfjord og Kåfjord kommune med i utredningsprosessen. 4) Formannskapet i Lyngen kommune etableres som styringsgruppe for prosessen med ordfører som leder av gruppen. I tillegg suppleres styringsgruppen med rådmann og representant for de ansatte. I tillegg inviteres regional representant for KS og prosessveileder for kommunereformen hos fylkesmannen i Troms til å ha møte og talerett i styringsgruppen. 5) Dersom Storfjord og Kåfjord kommuner takker ja til deltakelse i prosjektutredningen, endres styringsgruppens sammensetning ved at hver av kommunene deltar med 2 politikere, en repr fra ungdomsrådet, rådmann og representant for de ansatte, samt at mandatet, (jfr. pkt. 6), tilpasses deltakelse fra Storfjord og Kåfjord kommuner. Ordfører i Lyngen kommune beholder ledervervet dersom Storfjord og Kåfjord kommuner slutter seg til utredningsprosessen initiert av Lyngen kommune. 6) Styringsgruppens mandat fastsettes som følgende: «Styringsgruppen for kommunereformprosjektet skal lede, koordinere og informere om arbeidet med utredning av framtidig kommunestruktur for dagens Lyngen kommune. Styringsgruppen delegeres myndighet til selv å vurdere ulike kommunealternativer og geografisk territoriell avgrensning for modeller som skal utredes. Dette innbefatter også alternativer som pr ligger utenfor Lyngen kommunes territorielle grenser. Styringsgruppen skal så tidlig i prosessen som mulig utarbeide prosjekt- og utredningsbeskrivelse for prosessen for behandling i kommunenes øverste politiske organ. I prosjektbeskrivelsen defineres geografiske alternativer, formuleres problemstillinger som skal belyses og drøftes, fastsettes framdriftsplan samt utarbeides budsjett og finansieringsplan for utredningsarbeidet. I mandatet til styringsgruppen ligger også ansvar for å koordinere egen prosess mot tilsvarende prosesser i regionen, inkludert mot Tromsø, Storfjord og Kåfjord kommuner, Nord-Troms regionråd, KS, fylkesmannen i Troms og Troms fylkeskommune. Til grunn for arbeidet legges også ulike styringsdokumenter fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, samt innspill og høringsuttalelser fra ansatte». 7) Stillingen finansieres ved at eksisterende lønnsmidler innenfor Ramme 5 omdisponeres for ivaretakelse av utredningsarbeidet i 60% stilling for perioden Det arbeides i tillegg med å fremskaffe finansiering for en 100% prosjektlederstilling. Rådmannens innstilling 1) Lyngen kommunestyre iverksetter lokal prosess for arbeid med framtidig kommunereform. Det tas forbehold om endringer som følge av koordinering mot nasjonal prosess.

20 2) Det tas sikte på å følge regjeringens tidsløp 2, det vil si at en eventuell kommunesammenslåing kan iverksettes fom ) Lyngen kommuner tar initiativ til å invitere Storfjord og Kåfjord kommune med i utredningsprosessen. 4) Formannskapet i Lyngen kommune etableres som styringsgruppe for prosessen med ordfører som leder av gruppen. I tillegg suppleres styringsgruppen med rådmann og representant for de ansatte. I tillegg inviteres regional representant for KS og prosessveileder for kommunereformen hos fylkesmannen i Troms til å ha møte og talerett i styringsgruppen. 5) Dersom Storfjord og Kåfjord kommuner takker ja til deltakelse i prosjektutredningen, endres styringsgruppens sammensetning ved at hver av kommunene deltar med 2 politikere, rådmann og representant for de ansatte, samt at mandatet, (jfr. pkt. 6), tilpasses deltakelse fra Storfjord og Kåfjord kommuner. Ordfører i Lyngen kommune beholder ledervervet dersom Storfjord og Kåfjord kommuner slutter seg til utredningsprosessen initiert av Lyngen kommune. 6) Styringsgruppens mandat fastsettes som følgende: «Styringsgruppen for kommunereformprosjektet skal lede, koordinere og informere om arbeidet med utredning av framtidig kommunestruktur for dagens Lyngen kommune. Styringsgruppen delegeres myndighet til selv å vurdere ulike kommunealternativer og geografisk territoriell avgrensning for modeller som skal utredes. Dette innbefatter også alternativer som pr ligger utenfor Lyngen kommunes territorielle grenser. Styringsgruppen skal så tidlig i prosessen som mulig utarbeide prosjekt- og utredningsbeskrivelse for prosessen for behandling i kommunenes øverste politiske organ. I prosjektbeskrivelsen defineres geografiske alternativer, formuleres problemstillinger som skal belyses og drøftes, fastsettes framdriftsplan samt utarbeides budsjett og finansieringsplan for utredningsarbeidet. I mandatet til styringsgruppen ligger også ansvar for å koordinere egen prosess mot tilsvarende prosesser i regionen, inkludert mot Tromsø, Storfjord og Kåfjord kommuner, Nord-Troms regionråd, KS, fylkesmannen i Troms og Troms fylkeskommune. Til grunn for arbeidet legges også ulike styringsdokumenter fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, samt innspill og høringsuttalelser fra ansatte». 7) Stillingen finansieres ved at eksisterende lønnsmidler innenfor Ramme 5 omdisponeres for ivaretakelse av utredningsarbeidet i 60% stilling for perioden Det arbeides i tillegg med å fremskaffe finansiering for en 100% prosjektlederstilling.

21 Saksopplysninger: Innledning: Kommunal- og moderniseringsminister Jan-Tore Sanner har på vegne av Solberg-regjeringen fått i oppdrag å fremme kommunereformen overfor kommuner, fylkeskommuner, Fylkesmenn og KS, og 18. juni ga Stortinget sin tilslutning til hovedelementene i kommunereformen. Den nye regjeringa uttrykte allerede i tiltredelseserklæringa vilje til å endre kommunestruktur og oppgavefordeling på de ulike forvaltningsnivåa: «Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden» Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner.» Med Stortingets tilslutning til hovedelementa i reformen gikk startskuddet for kommunereformarbeidet. Fylkesmenn og KS skal bistå kommunene i forhold til utredningsplikten kommunene er pålagt. I det følgende vil det først bli gjort rede for tidligere arbeid med kommunestruktur. Deretter presenteres den pågående prosessen, sett ut i fra et nasjonalt plan. Til slutt vil den lokale/regionale utredninga drøftes, og det er den lokale kommunereformprosessen det nå skal tas stilling til. Bakgrunn: Dagens Solberg-regjeringa har tatt opp igjen hansken fra Den gang ble det foretatt mange utredninger om kommunestruktur, og mye av argumentasjonen og motivasjonen bak er den samme. Begrepet «robuste kommuner» ble brukt også da, og planer om endring i forvaltningsnivå og oppgavefordeling på de ulike nivåene ble lansert. Hovedmomentene i utredninga fra dagens ekspertutvalg tjenestekvalitet, samfunnsutvikling, lokaldemokrati og forvaltning var utgangspunktet for blant anne «Kommunestrukturprosjektet Troms». Asplan Viak AS og Barlindhaug Norfico AS, som fikk oppdraget med å utrede ulike alternativ for kommunestruktur i Troms, la i februar 2005 fram sin rapport «Framtidens kommunestruktur i Troms». Siden 2005/06 har kommunestrukturdebatten ligget «i dvale». Samtidig har det interkommunale samarbeidet økt. Rapporten «Interkommunalt samarbeid 2012» for Nord- Troms-regionen beskriver samarbeidsområdene og gir råd til videre utvikling. I følge rapporten har de 6 Nord-Troms kommunene et samarbeid på i alt 44 områder, inkludert den politiske og administrative overbygninga. I tillegg kommer 16 områder med 2-5 samarbeidskommuner. Rapporten viser at det er et utstrakt samarbeid i regionen. I 2013 ble rapporten behandlet politisk i de 6 kommunene. Nord-Troms Regionråd sammenfattet de enkelte kommunenes svar i sak 19/13. Debatten rundt interkommunalt samarbeid dreide seg først og fremst om økonomi og lokalisering, og følgende ble vedtatt: Rådmannsutvalget følger opp saken med en utredning som beskriver de økonomiske konsekvensene av å samlokalisere tjenester/oppgaver. Vedtaket viser at kommuneøkonomi også influerer det interkommunale samarbeidet. Når kommunene må skjære ned på de kommunale budsjettene, vil også kostnadene på de interkommunale postene komme i søkelyset.

22 På nasjonalt nivå har interkommunalt samarbeid blitt kritisert på grunn av manglende politisk styring. Økonomisk har dette blant anna ført til at samarbeidsprosjekt har blitt skjerma for kutt, mens kommunene har måttet kutte i de tjenestene en ikke samarbeidet om. I kommunereformdebatten har en også argumentert med at et omfattende interkommunalt samarbeid viser behov for å slå sammen kommuner. I kommuneproposisjonen påpekes det at det ikke vil legges begrensinger på bruken av interkommunalt samarbeid, når det gir god økonomi og gode tjenester, og styringa er ivaretatt, men: «Regjeringen er opptatt av at kommunereformen legger til rette for en kommunestruktur som ikke gjør det absolutt nødvendig for kommunene å inngå interkommunalt samarbeid for å kunne løse sine lovpålagte oppgaver.» (Prop.95 S, Kommuneproposisjonen 2015, s.43) Omdømmeprosjektet (interkommunalt prosjekt igangsatt i 2011) har arbeidet for å fremme Nord-Troms-identiteten. Prosjektet har fronta felles utfordringer og felles kvaliteter for kommunene i regionen. Framtidig kommunestruktur nasjonale føringer: Følgende ligger til grunn for arbeidet med ny kommunereform: Utredning om prinsipp og kriterier for ny kommuneinndeling fra «Ekspertutvalget» Stortingsvedtak 18. juni 2014 basert på kommuneproposisjonen 2015 Oppdragsbrev til Fylkesmannen om å veilede kommuner i utredningsarbeidet Invitasjon til KS om samarbeid om kommunereformen og deltakelse i regionale prosesser Det regjeringsutnevnte Ekspertutvalget la 13. mars 2014 fram sin første delrapport. Den skisserte forslag til kriterier for kommuneinndeling med utgangspunkt i dagens oppgaver i kommunene. Utvalget har også fått i oppdrag å utrede kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver til kommunen. Det er forventa at Ekspertutvalget legger fram en sluttrapport i desember. Hvilke nye oppgaver kommunene eventuelt skal overta, vil ikke bli behandlet politisk før våren Ekspertutvalget kom i sin første delrapport med tre konkrete anbefalinger: 1) Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre god oppgaveløsning 2) Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder 3) Staten bør redusere detaljstyringen, og ordninger for politisk deltagelse bør videreutvikles for å sikre gode og langsiktige demokratiske arenaer Vedrørende minstestørrelsen for de nye kommunene har statsråden i sine kommentarer uttalt at minimumstallet på ikke er å betegne som absolutt, men heller som en idealmodell for hva som vurderes som minste størrelse. Regjeringa har i sin kommuneproposisjon tatt stilling til de faglige anbefalingene fra ekspertutvalget. Kommuneproposisjonen innlemmer mange av forslaga fra utvalget, men den ønsker ikke å fokusere på antall innbyggere. Det er likevel sterke politiske signaler om at storkommunen er regelen, småkommunen unntaket. Innbyggertall er altså ikke et kriterium i strukturering av kommune-norge, men summen av de andre kriteriene vil nok tilsi at det er storkommunen som innfrir. KMD (Kommunal- og moderniseringsdepartementet) legger til grunn av det for noen kommuner, særlig i Finnmark,

23 er avstandsulemper som vanskeliggjør kommunesammenslåing. 1 Departementet vil derfor «utrede en generell hjemmel i kommuneloven som gir anledning for å pålegge interkommunalt samarbeid for å få større fagmiljø i de tilfeller kommunene på grunn av avstander vurderer at de ikke kan slå seg sammen» (Komm.prop. s 44) De to andre anbefalingene fra Ekspertutvalget er ikke så konkrete, og de blir i kommuneproposisjonen utdypa og forsterka. Den andre anbefalinga uttrykker et mål om at det bør være samsvar mellom kommunegrense og funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Her vises det til at små kommuner ofte er bremseklosser når det skal planlegges løsninger for transport, arealbruk og næring. Små kommuner anses også å være for små i forhold til å ivareta områder som samfunnssikkerhet, beredskap, miljø og klima. Det vises også til a daglig virke i form av arbeid og pendling ikke følger kommunegrensene. Det betyr at en ønsker større samsvar mellom kommuneinndeling og bo- og arbeidsområder. Siste anbefaling omhandler lokaldemokratiet. Dette er et punkt som har fått særlig fokus etter erfaringer fra kommunesammenslåingsprosessen i Danmark. Undersøkelser derfra viser en noe lavere oppslutning rundt lokalvalg, og færre ønska politiske verv etter sammenslåing. For å demme opp for ei tilsvarende utvikling i Norge, foreslås det flere tiltak: mer rammestyring og større lokal handlefrihet skal vitalisere lokaldemokratiet. Konkret foreslås to tiltak: a) folkevalgtopplæringen må ta høyde for at den nye politikerrollen er i tråd med nytt politisk handlingsrom og b) det bør vurderes om det skal opprettes lokal- /bydelsutvalg for å få ei bredere og mer lokal politisk involvering (Komm.prop. s. 45). Departementet (KMD) oppsummerer kriterier og mål slik: «Det er et mål for kommunereformen at færre og større kommuner, med gjennomgående god kapasitet og kompetanse, vil kunne gjennomføre en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål og slik kunne redusere behovet for statlig detaljstyring.» (Komm.prop. s. 45) Med grunnlag i Stortingets behandling av Kommuneproposisjonen 18. juni settes reformprosessen i gang. Fylkesmannen har fått i oppdrag å koordinere arbeidet i kommunene. Det skal tilsettes en prosessveileder hos Fylkesmannen (fra høst 2014 t.o.m. 2016) som skal veilede kommunene i utredningsarbeidet. 2 Regjeringa ønsker også at KS bidrar i de regionale prosessene. 3 Hvordan de lokale prosessene skal foregå, hvilken rolle KS skal ha og hvordan samarbeidet mellom den enkelte kommunen og Fylkesmannen skal være, vil avklares utover høsten. Nord-Troms Regionråd har ikke gjort noen formelle vedtak om prosessen, men både 1 Hva er store avstander? I komm.prop. vises det til ei utredning fra Christiansensutvalget (1992). Utvalget kom fram til at en akseptabel avstand til kommunesenter og de viktigste offentlige tjenestetilbudene var max 60 min (Komm.prop s. 37). Departementet mener «det kan være utfordrende å sette landsdekkende standard for akseptabel reiseavstand,..»» spørsmålet om avstand må vurderes i hvert enkelt tilfelle.» (Komm.prop.s.47-48) 2 Fylkesmannen.html?id=