Prosjektoppgaver høsten 2005 Anvendt kuldeteknikk rettet mot næringsmiddelområdet/marin sektor
|
|
- Roy Børresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjektoppgaver høsten 2005 Anvendt kuldeteknikk rettet mot næringsmiddelområdet/marin sektor 1. Kuldesystem for økt ferskvaredistribusjon a. Blåskjell kjøling og distribusjon b. Oppdrettstorsk emballasje, kjøling og distribusjon c. Mat fra sjødyr 2. Kuldeanvendelser i marin sektor a. Superkjøling partiell frysing av mat b. Kjøle- og frysetider effekt av geometri og emballasje c. Tining av industrielt råstoff d. Konserveringsmetoder for krill eller zooplankton om bord i fangstfartøy e. Energieffektive RSW-anlegg med CO 2 som kuldemedium 3. Optimal energi- og effektbruk i næringsmiddelindustrien a. Reduksjon av effekttopper i kuldebedrifter akkumulering av kulde b. Gjenvinning av energi fra kuldeanlegg til oppvarmingsformål energimengder og forbruksmønster c. Lavtemperatur spillvarme til oppdrett potensiale og systemløsninger d. Prediktiv regulering og kontroll av komplekse kuldetekniske installasjoner i næringsmiddelindustrien OPPGAVER PÅ OVERORDNET NIVÅ: Tittel: Kuldesystemer for økt ferskvaredistribusjon Bakgrunn: Markedet etterspør stadig mer ferske produkter. Dette igjen stiller høye krav til hele kuldekjeden fra produsent til forbruker. De ulike råvarer krever til dels ulike temperaturer. Dette igjen stiller store krav til hvordan utstyr utformes for å holde riktig temperatur og fuktighet under transport og lagring. Råvarer som skjell skal holdes i live gjennom prosessen dette er ytterligere en teknologisk utfordring. Innen dette området kan det lages flere typer oppgaver. Det oppfordres til å ta kontakt for å diskutere innholdet av spesifikke oppgaver. Forslag til områder som kan være aktuelle er: Blåskjell kjøling og distribusjon Oppdrettsstorsk emballasje, kjøling og distribusjon Mat fra sjødyr Tilknytning: Oppgaven vil være nært knyttet opp mot løpende prosjekter gjennom samarbeid med SINTEF og industrielle aktører., men vi vil være behjelpelige med å ordne dette. Tittel: Kuldeanvendelser i marin sektor
2 Bakgrunn: Kjøling og frysing er en viktig del av konservering av matvarer. Dette gjelder spesielt innen den marine sektor der holdbarheten til fisk og fiskeprodukter begrenses uten tilstrekkelig kjøling/frysing. Dette krever fokus på utvikling av prosesser og utstyr som gjør det fordelaktig å prosessere og foredle råvarene i Norge. Innen dette området kan det lages flere typer oppgaver. Det oppfordres til å ta kontakt for å diskutere innholdet av spesifikke oppgaver. Forslag til områder som er aktuelle er: Superkjøling partiell frysing av mat Kjøle- frysetider effekter av geometri og emballasje Tining av industrielt råstoff Energieffektivt RSW-anlegg med CO 2 som kuldemedium Konserveringsmetoder for krill eller zooplankton om bord i fangstfartøy Tilknytning: Oppgavene vil være nært knyttet opp mot løpende prosjekter gjennom samarbeide med SINTEF og industrielle aktører., men vi vil være behjelpelige med å ordne dette. (Til Topp) Tittel: Optimal energi- og effektbruk i næringsmiddelindustrien Bakgrunn: De fleste næringsmiddelbedrifter er helt avhengige av kuldeanlegg for å kunne beholde kvaliteten på sine produkter. Dette er ofte store kjøle- eller fryseanlegg, hvor energien på høytemperatursiden ofte sendes ut til kråka eller krabben. Driften av anleggene har ikke vært fokusert på energibruk, men produksjonseffektivitet. Dagens tariffer for energi og effekt, samt muligheten til å anvende overskuddsvarmen til oppvarming av egne bygninger eller tilliggende bygninger, har reist fokus på energisystemer innen næringen. Innen dette området kan det lages flere typer oppgaver. Det oppfordres til å ta kontakt for å diskutere innholdet av spesifikke oppgaver. Forslag til områder som kan være aktuelle er: Reduksjon av effekttopper i kuldebedrifter akkumulering av kulde Gjenvinning av energi fra kuldeanlegg til oppvarmingsformål energimengder og forbruksmønster Lavtemperatur spillvarme til oppdrett potensiale og systemløsninger Prediktiv regulering og kontroll av komplekse kuldetekniske installasjoner i næringsmiddelindustrien Tilknytning: Oppgaven vil være nært knyttet opp mot løpende prosjekter gjennom SINTEF. (Til Topp)
3 1A Tittel: Blåskjell kjøling og distribusjon Bakgrunn: Oppdrett av blåskjell og andre skjell, kråkeboller mv. i Norge er en raskt voksende og viktig næring på kysten. Markedet bare i EU er enormt stort, og med mangel på råstoff på grunn av forurensning og sykdom. Det viktigste markedet er for fersk vare, dvs. levende skjell, men hvor mesteparten av Norgeskysten har en utfordring med transport. Holdbarheten for skjellene er begrenset med dagens pakke og distribusjonssystem som er utvikler for distribusjon på kontinentet og med nærhet til de store markeder. Fra norskekysten tar transporten to tre døgn ekstra og skjellenes kvalitet og holdbarhet i markedet er dårligere enn konkurrentenes. Fra naturens side har blåskjell i Norge rimelig god overlevelse i fjæra på vinters tid, og må overleve korttidig fysing og svært lavettemperaturer. Dette kan trolig utnyttes i distribusjonen og gi forlenget holdbarhet. Litteraturstudie av skjells overlevelse ved ulike temperaturer over tid Gjennomføre praktiske forsøk med lagring ved ulike temperaturer Bestemme optimal kjøling/frysing og temperatur under distribusjon Forslag til videreføring i hovedoppgave Tilknytning: Ola M. Magnussen, SINTEF/NTNU ola.m.magnussen@sintef.no 1B Tittel: Oppdrettstorsk emballasje, kjøling og distribusjon Bakgrunn: Oppdrett av laks og ørret har vært en av de største industrielle nyskapninger i Norge etter olje og gass. I løpet av en 20-årsperiode har næringen vokst fra et titalls tonn til en produksjon på over tonn i Norge, og enda større volum i andre land med basis i norsk kunnskap. Jalta på nye arter som kan gi ny vekst har pågått i mange år, nå synes nådd et gjennombrudd for torskeoppdrett. Dette gir nye muligheter og store teknologiske utfordringer. Høy kvalitet og lang holdbarhet er kritisk for pris og markedsandeler i matbransjen. Her har torsk noe dårligere egenskaper enn laksefisk og distribusjonsutstyret må derfor videreutvikles og forbedres. Oppgaven vil fokusere på nedkjøling, emballasje og temperaturkontroll for oppdrettstorsk. Tilknytning: FoU aktivitet ved NTNU/SINTEF, oppdrettere, slakte/foredlingsanlegg og emballasjeindustri
4 1C Tittel: Mat fra sjødyr Bakgrunn: Bedre utnyttelse av våre marine resurser er fokusert av de fleste som en sentral oppgave i de nærmeste år og betydelig forskning og utviklingsaktivitet er forventet innen flere områder. Utnyttelse av mat fra enkle dyr som lever på plankton som skjell, kråkeboller, sjøpølser, mv. har liten eller ingen tradisjon i Norge og kunnskap om behandling, holdbarhet og lagring, konservering, distribusjon mv. er manglene. På grunn av stor etterspørsel og høy pris på mange produkter er det startet bedrifter for blant annet kongesnegler, innsamling av kråkeboller og det er interesse for sjøpølser som er sterkt etterspurt i Asia, spesielt Kina. På grunn av stor avstand til konsumentene vil det være behov for kjøling eller frysing som gir mest mulig fersk smak og konsistens for forbrukerne og oftest høy pris. Kunnskap om holdbarhet og metoder og teknikker må innhentes og utprøves for norske forhold. For noen produkter er tørking eller varmebehandling ønskelig og produktene ettertraktet i markedene. Aktuelle prinsipper og metoder vil bli uttestet og evaluert. Tilknytning: Innen NTNUs Marine satsing er det skapt samarbeid mellom de aktuelle fagområder for fangst, handtering og prosessering av marine resurser som sikrer tilgang på prøvemateriale, blant annet sjøpølse (i oppdrett på marinbiologisk stasjon). Vi arbeider også med kontakter i Kina for innhenting av kompetanse og samarbeid. 2A Tittel: Superkjøling partiell frysing av mat Bakgrunn: Et hovedproblem med distribusjon av kjølte varer er at temperaturen må være lav og at en i praksis har problem med for høye lagertemperaturer og brudd i kjølekjeden. For hel laks/fisk som distribueres fersk til hele verden løses dette ved god kjøling og bruk av is i emballasjen. For andre produkter er dette ikke mulig av kvalitetsforhold, avrenning og vannsøl mv. Bruk av delvis frysing is-magasinering inne i varen uten så lav temperatur at det gir kvalitetstap samtidig med lav lagringstemperatur, vil være et betydelig fremskritt. Problemet er todelt: Eventuelle kvalitetstap ved utfrysing, og teknisk løsning av frysingen uten for lave temperaturer. Oppgaven vil fokusere på utnyttelse av lavtemperaturkjøling, spesielt teknologi for å få dette til. Etter ønske kan oppgaven rettes mot datasimulering av prosessog varmestrøm eller mot mer praktisk måleteknikk, eventuelt begge, andre problemstillinger, produkt mv. Tilknytning: Pågående forskning og utviklingsprosjekter innen kjøttbransjen, laks og torskeoppdrett og foredlingsindustri.
5 2B Tittel: Kjøle-/frysetid - effekt av geometri og emballasje Bakgrunn: Hoveddelen av matvarene foredles i dag i en prosesslinje med oppdeling/skjæring/ kutting, formgiving, tilsetning osv. og avsluttende kjøling/frysing. I slike kontinuerlige prosesslinjer er nedkjøling/frysing en kritisk faktor av to hovedårsaker: 1. Lav temperatur en avgjørende for trygghet mot bakterievekst mv. og derved også holdbarhet. 2. Kjøling/ frysing tar tid - er en stopp i linja og krever kostbart utstyr. Fra kulde/energiteknisk synspunkt benyttes ofte linjeopplegg og løsninger/emballasje som gir lite effektiv varmetransport og energibruk. Til dels er kunnskapen om tekniske forhold lite kjent, det gjelder spesielt effekt av produktform/geometri og emballering i forhold til retning av strømning mv. Oppgaven vil fokusere på problemene med effektiv luftfrysing av produkter med spesiell form og emballasje og med spesiell fokus på frysetid. Det kan være aktuelt med kobling mot spesielle produkt/bedrifter. Oppgaven løses ved kombinasjon av eksperimentell aktivitet og CFD-simuleringer ved hjelp av Algor og Fluent. Tilknytning: 2C Tittel: Tining av industrielt råstoff Bakgrunn: Tilgang mange viktige råvarer er avhengig av årstid, samtidig som konsumet varierer, ofte til dels i motfase. Lam/sau slaktes i hovedsak om høsten, torsk er lettest tilgjengelig med best kvalitet om vinteren, mv., men konsumet er mer jevnt eller i utakt med høstingstidspunktet. Industrielle foredling krever utnyttelser av anlegg/noe som løses i dag ved frysing av ferskt råstoff for senere tining og prosessering. Dette setter stadig økende krav til effektiv og kontrollert tining. Tining er fysisk og prosessteknisk sett vannskeligere enn frysing. Dette skyldes både vanskeligere varmetransport, mer begrenset tillatt temperaturforskjell, bakterievekst, mv. Fokus i oppgaven vil være klarlegging av temperaturens innflytelse på tinetid/temperaturkontroll, eventuelt utvikling av dataassistert redskap (program, regneark, mv.) og gjennomføring av forsøk for verifisering og tilpassing av termiske data osv. til målingene. Tilknytning: Pågående FoU-aktivitet, utstyrleverandører og næringsmiddelindustri
6 2D Tittel: Konserveringsmetoder for krill eller zooplankton om bord i fangstfartøy Bakgrunn: Norsk oppdrettsnæring vil mangle betydelig mengder av komponenter til fòr for oppdrett av ulike arter av fisk. Ved å høste levende organismer lenger ned i næringskjeden vil en kunne øke formengden betydelig. Disse ressursene kan også utnyttes til andre anvendelser rettet mot humant bruk. De aktuelle organismene er krill og zooplankton. Når disse er kommet om bord i fangsfartøyet vil de umiddelbart starte degenereringsprosesser. Det er derfor viktig å har riktig konserveringsmetoder for å hindre at råstoffet blir ødelagt før anvendelse. Litteraturstudie av konserveringsmetoder for krill og zooplankton (calanus) Utvikling av prosesser og prosedyrer for konservering Gjennomføring av praktiske forsøk Forslag til videreføring i hovedoppgave Tilknytning: Fagmiljøene i Marin satsing, fôrprodusenter og oppdrettsnæringen 2E Tittel: Energieffektivt RSW-anlegg med CO 2 som kuldemedium Bakgrunn: De seneste år har arbeidsmediene i kuldeanlegg kommet i fokus pågrunn av sin negative påvirkning av ozonlag og drivhuseffekt ved lekkasjer. De fleste fiskefartøy i Norge har i dag arbeidsmedier som ikke blir tillatt, eller som er betydelig avgiftsbelagt. For fartøy er kravene for bruk av NH 3 svært strenge og krever plass og sikkerhetsutstyr. Det er behov for å finne nye kuldetekniske løsninger basert på miljøvennlig teknologi, spesielt gjelder dette fiskefartøy hvor plassbehov og sikkerhet for mannskap er viktig. CO 2 (karbondioksyd) er et svært aktuelt medium som i tillegg til sikkerhet, miljøvennlighet mv. krever mindre plass enn dagens anlegg bord i fartøy. Av flere årsaker vil CO 2 anlegg for fiskefartøy kreve endringer i systemløsninger og komponenter i forhold til dagens løsninger. I forbindelse med en større satsing vil det i løpet av kort tid bli bygget nytt RSW-anlegg med CO 2 som arbeidsmedium i laboratoriet til NTNU og SINTEF. Teknologien er lovende og representerer en god mulighet for norsk leverandørindustri. Det vil bli fokusert på: Gjennomgang av dimensjoneringsgrunnlag Instrumentering av anlegg Innledende målinger av kapasiteter og verifikasjon av delsystemer Analyse av systemløsning sammenligning med dagens anleggsløsninger Forslag til videreføring i hovedoppgave Tilknytning: Prosjektoppgaven vil bli knyttet opp mot pågående prosjekt i SINTEF
7 Ola. M. Magnussen, NTNU/SINEF, Arne Jakobsen, SINTEF, Petter Nekså, SINTEF, 3A Tittel: Reduksjon av effekttopper i kuldebedrifter akkumulering av kulde Bakgrunn: Innen pelagisk industri foregår konserveringen ved å pakke og fryse inn fisken i esker i store frysetunneler. Etter hvert som frysetunnelen fylles opp startes deler av kuldeanlegget for innfrysing. Dette fører til at effektbehovet øker etter hvert som tunnelen fylles opp. Etter hvert som fisken blir kjølt ned og frosset faller effektbehovet til kuldeanlegget. Dagens tariffer for effekt og energibruk gir store energikostnader pga effekttoppene. En annen faktor kan være at bedriften har en effektbegrensning i elektrisitetsnettet inn til fabrikken, slik at de ikke kan utvide virksomheten. Det er derfor ønskelig å kunne akkumulere kulde gjennom døgnet slik at effekttoppene kan reduseres. Gjennomføre litteraturstudie av ulike former for akkumulering av kulde Diskutere ulike løsninger for kuldeakkumulering Foreslå systemer for kuldeakkumulering Gjennomføre innledende beregninger av valgt akkumuleringssystem Foreslå innhold til videreføring i hovedoppgave Tilknytning: Prosjektoppgaven vil bli knyttet opp mot pågående prosjekt i SINTEF trygve.m.eikevik@ntnu.no Vidar Hardarson, SINTEF, vidar.hardarson@sintef.no 3B Tittel: Gjenvinning av energi fra kuldeanlegg til oppvarmingsformål energimengder og forbruksmønster Bakgrunn: Næringsmiddelindustrien håndterer verdier for om lag 100 milliarder Nok per år. Uten kjøling og frysing ville ikke dette være mulig. I slike anlegg har fokus vær rettet mot produktivitet og lite mot gjenvinning av energi til for eksempel oppvarmingsformål. Varmemengdene fra slike anlegg representerer flere TWh per år. Oppgaven vil fokusere på anvendelse av varmeenergi for slike industrielle anlegg. Oppgaven vil kunne inneholde følgende punkter: Kartlegge energipotensialet fra industrien (mengder og temperaturnivå) Lage en behovsanalyse av energibruk i egen bedrift og tilgrensende bedrifter Foreslå systemløsninger Beregne energibesparelser vi gjennomføring av ulike tiltak.
8 Tilknytning: 3C Tittel: Utnyttelse av lavtemperatur spillvarme til oppdrett potensiale og systemløsninger Bakgrunn: I løpet av de siste årene har det blitt etablert store prosessanlegg langs kysten som slipper ut store mengder med lavtemperatur spillvarme i havet. Likeledes kommer det store mengder med kjølevann (sjøvann) fra fiskeforedlingsbedrifter. Temperaturen på denne spillvarmen ligger i størrelsesorden o C. Økende fokus på energikostnader fører til interesse for å anvende denne energien til ulike anvendelser Gjennomføre undersøkelse av mengder, temperaturnivå, variasjoner (tid) som finnes av lavtemperatur spillvarme langs norskekysten Kartlegge behov og muligheter for oppdrett av ulike fiskeslag spesielt mht temperaturfølsomhet Utarbeide forslag til systemløsninger for oppdrett Gjennomføre forenklede økonomiske kalkyler avhengig av energipriser Foreslå innhold til videreføring i hovedoppgave Tilknytning: 3D Tittel: Prediktiv regulering og kontroll av komplekse kuldetekniske installasjoner i næringsmiddelindustrien Bakgrunn: Næringsmiddelindustrien er storbruker av kuldetekniske systemer og løsninger. Anleggene er ofte bygget ut over tid og skal dekke nødvendig kuldekapasitet for flere prosesser med ulik grad av samtidighet. Industrien er preget av små marginer og nye innovative muligheter for reduksjon i investerings- og energikostnader gir sterke insentiver for bedre å utnytte eksisterende kapasitet. Foruten SINTEF Energiforskning er muligheter for å koble oppgaven opp mot det meget gode franske forskningsmiljøet på Cemagref. Oppgaven vil kunne ha følgende fokus: Fastslå kunnskapsfronten på dette området, både med tanke på teoretisk grunnlag, eksisterende løsninger og realiserte system Kartlegge potensialet i norsk næringsmiddelindustri, valg av modell system i en representativ bedrift Foreslå systemløsninger denne bedriften Gjennomføre forenklede økonomiske analyser av de foreslåtte løsningene
9 Foreslå videre arbeid Forbeholdt studenten: Tilgjengelig for alle Tilknytning: Foreløpig ingen ingen kobling mot sommerjobb Kontaktpersoner: Trygve M. Eikevik, Institutt for energi- og prosessteknikk, Anders Haugland, SINTEF Energiforskning AS,
Norge verdens fremste sjømatnasjon
Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:
DetaljerVARMEPUMPER OG ENERGI
FAGSEMINAR KLIPPFISKTØRKING Rica Parken Hotell, Ålesund Onsdag 13. Oktober 2010 VARMEPUMPER OG ENERGI Ola M. Magnussen Avd. Energiprosesser SINTEF Energi AS 1 Energi og energitransport Varme består i hovedsak
DetaljerAv Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet
Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader
DetaljerKostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg
Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg Næringsmiddelindustrien i dag: Under press! Konsumentene krever lavere priser og høy kvalitet Økende vektlegging på næringsinnhold og
DetaljerFOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF
FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon
DetaljerTeknologiutvikling og energieffektivisering
Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30
DetaljerKommersialisering av teknologi
Sverre Konrad Nilsen Kommersialisering av teknologi En hovedstrategi for Trondheimsregionen 1 Bakgrunn Utgangspunkt i Torgeir Reves arbeid om Kunnskapsnav 2 Oppsummert notat Den fremtidige Trondheimsregionen
DetaljerNy teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter
Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Jens Petter Wold Nofima Mat AS Ny teknologi Måleinstrumenter, moderne sensorteknikk Automatisering Prosesstyring IT Gir ikke nødvendigvis økt
DetaljerHvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?
Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet
DetaljerRasjonell Klippfiskproduksjon
Rasjonell Klippfiskproduksjon MÅL Prosjektets hovedmål er å anbefale en rasjonell produksjon av klippfisk med jevn kvalitet for økt produksjon, effektivisering av arbeid samt reduserte drifts- og energikostnader.
DetaljerRasjonell klippfiskproduksjon
Hvitfisksamling Tromsø 23. okt. 2014 Rasjonell klippfiskproduksjon Erlend Indergård SINTEF Energi AS SINTEF Energi AS 1 Rasjonell Klippfiskproduksjon MÅL Prosjektets hovedmål er å anbefale en rasjonell
DetaljerFHF Handlingsplan 2011
FHF Handlingsplan 2011 NTP Food for life dialogmøte Gardermoen 2.desember 2010 Fagsjef FoU havbruk i FHF Kjell Maroni FHF-apparatet Styre med 7 medlemmer, oppnevnt av FKD nytt styre oppnevnes pr 1.1.2011
DetaljerHvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk?
Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk? Grethe Rosenlund a nutreco company Det gjør fôrindustrien a nutreco company Takk for oppmerksomheten Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin
DetaljerInnfrysing & opptining Mattilsynet ønskedrøm for sikker mat. Sjømatseminar Ålesund, 22. august 2012 Johan Fredrik Dahle
Innfrysing & opptining Mattilsynet ønskedrøm for sikker mat Sjømatseminar Ålesund, 22. august 2012 Johan Fredrik Dahle Icefresh konseptet Spesialisert distribusjonskonsept for sjømat som løser grunnleggende
DetaljerTeknologiske trender innen europeisk næringsmiddelindustri
Teknologiske trender innen europeisk næringsmiddelindustri FHF-prosjekt 2009/2010 Stein Ove Østvik SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Bakgrunn og målsetting Forprosjektet har som
DetaljerTeknologisk møteplass
Teknologisk møteplass Innledning: Are-Magne Kregnes Siemens Are-Magne Krenges I løpet av de neste 40 minuttene.. Energi21 Økonomisk potensiale Industriens ambisjoner og mål Industriens utfordringer? I
DetaljerUtfordringer på markedssiden
Konsumprodukter av krabbebiråstoff. Utfordringer på markedssiden Fridrik Sigurdsson Senior bedriftsrådgiver 4. Februar 2010 Sintef MRB as Innhold Litt om Sintef MRB AS Prosjekt finansiert av RUBIN/FHF,
DetaljerVURDERING AV CO2 KLIPPFISKTØRKER
VURDERING AV CO2 KLIPPFISKTØRKER Klippfisksamling, Ålesund 4. sept 2018 Erlend Indergård, SINTEF Ocean erlend.indergard@sintef.no Bakgrunn Myndighetene innførte i 2016 nye og strengere krav til kuldemedier
DetaljerKJØLESYSTEMER OG KARTLEGGING AV LAGRE TIL KÅLROT
KJØLESYSTEMER OG KARTLEGGING AV LAGRE TIL KÅLROT NLR KÅLROT 2018, Lillestrøm 15. feb 2018 Erlend Indergård SINTEF Ocean, Avd Sjømatteknologi OptiRot Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet
DetaljerKulde- og varmepumpetekniske prosesser Mandag 5. november 2012
TEP 4115 Termodynamikk I Kulde- og varmepumpetekniske prosesser Mandag 5. november 2012 Trygve M. Eikevik Professor Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) trygve.m.eikevik@ntnu.no http://folk.ntnu.no/tme
DetaljerCIMAC høstmøte 24. okt. 2012 NOx tiltak - brukererfaringer (fartøy)
CIMAC høstmøte 24. okt. 2012 NOx tiltak - brukererfaringer (fartøy) Erik Hennie MARINTEK avd. Energisystemer og teknisk operasjon Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt NOx-tiltak - undersøkelse - brukererfaringer
DetaljerEt nytt haveventyr i Norge
Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive
DetaljerRegjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner
Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg
DetaljerFisk. Forskjellen ligger i teknologien
Fisk Forskjellen ligger i teknologien Superkjøling av fersk fisk Superkjøling Superkjøling er lagring og transport av hel fisk og filet under produktets frysepunkt. Det vil si at man underkjøler produktet
DetaljerMILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS
MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS NØKKELTALL PÅ KONSERNNIVÅ FOR 3.KVARTAL 2012 SAMMENLIKNET MED SAMME PERIODE 2011 BASERT PÅ TALL FRA PRODUKSJONRAPPORTENE FRA 2011 OG 2012 MED FORBEHOLD OM RIKTIG
DetaljerIcefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011
Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Om Icefresh AS Etablert mars 2006 Johan Fredrik Dahle, Svein Ruud Fase 1: Teknologisk konsept
DetaljerEnergi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred
Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn
DetaljerMarin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer
Marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer Innhold Marin sektor Makrotallenes tale Konkurransefortrinn Muligheter og trusler Flyttestrøm og lokale fortrinn Globalisering og lokaliseringsvalg
DetaljerNovelFish nye og attraktive sjømatprodukter
DEFINERE FOKUS Bakgrunn og målsetting med prosjektet Oppdrettsfisk er Norges mest utbredte husdyr, men dette gjenspeiles i liten grad i nye produkter. Kompetansen er fortsatt knyttet til fangst og råvareproduksjon,
DetaljerNorsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema RØKT FISK
Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema RØKT FISK Informasjon om søker: Navn innehaver/daglig leder:.. Bedriftens navn:.. Adresse:... Telefon: Mobil:.. Fax:.. E-mail-adresse: Søker er
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
Detaljerandre egenskaper enn fra villtorsk? Grete Hansen Aas Rubinkonferansen 3.Februar 2010
Har biråstoff fra oppdrettstorsk andre egenskaper enn fra villtorsk? Grete Hansen Aas Rubinkonferansen 3.Februar 2010 Mulige biråstoff fra torsk Rogn Konsum Industri Melke Konsum Ingrediens Mager
DetaljerAnbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål
Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.
DetaljerVEDLEGG 3.2-3.5-3.6-4.8 UTDYPING AV PUNKTER I SØKNADSSKJEMAET
VEDLEGG 3.2-3.5-3.6-4.8 UTDYPING AV PUNKTER I SØKNADSSKJEMAET Punktenei dettenotatetvisertil korresponderendepunkteri søknadsskjemaet. 3.2 Produksjonsbeskrivelse LerøyAuroraAS sin sjømatfabrikkpåskjervøydriftesihht
DetaljerSTØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?
STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon
DetaljerHardanger Miljøsenter AS. Leverandør av analysetjenester for avløpsvann i de neste 2-4 årene.
Hardanger Miljøsenter AS Leverandør av analysetjenester for avløpsvann i de neste 2-4 årene. Historikk rundt Hardanger Miljøsenter Opprettet som selskap i 1990. Var da et kommunalt selskap som skulle bistå
DetaljerMARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG
Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.
DetaljerNorsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget
Oslo, 18.06.2013 Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Meny SINTEF Fiskeri og havbruk Et klimavennlig måltid Hva er et klimaregnskap? Klimapåvirkning
DetaljerMATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS
MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS Miljøsjef: Sylvia Lofthus Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere FERSKHET OG KVALITET Hva gjør Bama for å sikre ferskest mulig produkter av best mulig kvalitet
DetaljerBakgrunn. Bønder fra Østfold så at kornprisene sank og ønsket å tenke nytt i forhold til tradisjonell kornproduksjon.
Bakgrunn Bønder fra Østfold så at kornprisene sank og ønsket å tenke nytt i forhold til tradisjonell kornproduksjon. Man så at rapsolje hadde en høy markedsandel blant annet i Canada og Sverige. Norsk
DetaljerNærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi
Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.
DetaljerElementer i en strategi for vekst i sjømatnæringen og Innovasjon Norges rolle. Ragnar Tveterås
Elementer i en strategi for vekst i sjømatnæringen og Innovasjon Norges rolle Ragnar Tveterås IN seminar i Gdansk 30. mai 2012 Fiskeri og fiskeoppdrett har hatt en vekstrate som er overlegen øvrige Norge
DetaljerKraftgjenvinning fra industriell røykgass
Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:
DetaljerEnergi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8.
Energi21 2011 - Nasjonale prioriteringer for energiforskningen Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8. september, 2011 Innhold Premissene Prosess Prioriteringer - forsterke Punkt nivå 2 Punkt
DetaljerFOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax
FOU satsing innen energi- og klimaplanen Anne Solheim Seniorrådgiver ipax Hovedmål i planen Rogaland skal produsere 4TWh ny fornybar energi innen 2020 Rogaland skal redusere sitt energiforbruk med 20 prosent
DetaljerMatindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen.
Til: Fra: Helseminister Bent Høie Næringslivsgruppen på Matområdet FELLES INNSATS FOR Å REDUSERE SALTINNTAKET MED 15% INNEN 2018 Helseministerens Næringslivsgruppe på Matområdet er positiv til initiativet
DetaljerCO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013
CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?
DetaljerNY TYPE SORTERING SORTERING AV SILD OG MAKRELL
NY TYPE SORTERING SORTERING AV SILD OG MAKRELL MMC AS Kuldeteknikk og fiskehandtering MMC PERU SAC Salg og service Internet: www.mmc.no MMC AS Fosnavåg KULDETEKNIKK FISKEHANDTERING UTENLANDSK SELSKAP MMC
DetaljerFramtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012
Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på
DetaljerMULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET
MULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET PRODUKTBROSJYRE FORBEDRE EFFEKTIVITETEN, TRANSPORTER MER LAST OG REDUSER MILJØPÅVIRKNINGEN Krokløfteren MULTILIFT XR18SL Pro Future er betydelig lettere
DetaljerMiljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris?
Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris? Bakgrunn Tiltakende bærekraft trend (konsument) Krav fra kunder (innkjøpere), 3. parts sjekk Krav fra eksportører MSCs betydelige vekst
DetaljerSikre virksomhetens fremtid
Sikre virksomhetens fremtid R-507A R-404A ved å slutte å installere R404A og R507A HVORFOR HASTER DET MED HANDLING? Den omfattende HFK-nedfasingen i 2018 og den øvre grensen på 2 500 for GWP (Global Warming
DetaljerAkvafakta. Prisutvikling
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg
DetaljerMiljøløsninger i praksis
Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig
DetaljerOPTIMAP Optimal, trygg og kvalitetsbevarende emballering av sjømat og kjøtt pakket i modifisert atmosfære
Nytt satsningsområde innen FoU område II: OPTIMAP Optimal, trygg og kvalitetsbevarende emballering av sjømat og kjøtt pakket i modifisert atmosfære Forsker Thomas Eie Emballasjegruppen, MATFORSK Modifisert
DetaljerEnergi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009
Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig
DetaljerKonferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008
Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008 Den ubehagelige usikkerheten Trafikkutvikling og samfunnsendringer Hva er vesentlig for vegvesenets klimatilpassing? Dag Bertelsen, SINTEF Teknologi
DetaljerInnspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.
Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 30.mai 2005 Varighet: Kl. 09.00-13.00 Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): FO140N Konserveringsteknologi 1N Studiepoeng:
DetaljerInnsatsgruppe Energieffektivisering i industrien. IG Leder, Are Magne Kregnes, Siemens. Energiforskningskonferansen 2011
Innsatsgruppe Energieffektivisering i industrien IG Leder, Are Magne Kregnes, Siemens. Energiforskningskonferansen 2011 Verdiskaping 1 2 3 EN - nasjonal satsing på energieffektivisering TO - utfordringer
DetaljerAgenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2
Østfoldkonferansen Agenda Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS Bedriftspresentasjon Sammen bedre på klima Hva kan moderne miljøvennlige vedovner
DetaljerForedrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals
Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter
DetaljerSjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø)
Sjømat Mot Nord Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) INNHOLD: 1. Sjømat i et arktisk perspektiv 2. Kampen om råstoffetr 3. Situasjonen
DetaljerAvfallskonferansen 2014 Parallellsesjon: Avfallsbransjens behov for innovasjon og rekruttering
Avfallskonferansen 2014 Parallellsesjon: Avfallsbransjens behov for innovasjon og rekruttering Høyere utdanning innen avfallsfeltet Norge, Sverige, Danmark Helge Brattebø Program for industriell økologi
DetaljerTrenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)
Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Aud Vold Forsker ved Havforskningsinstituttet, Faggruppe Fangst Utilsiktet fiskedødelighet Dvs. dødelighet forårsaket
DetaljerKjøling av restråstoff
Kjøling av restråstoff Tom Ståle Nordtvedt, Seniorforsker SINTEF Energi AS SINTEF Energi AS 1 Aktuelle varestrømmer: Hvitfisk restråstoff fra havfiskeflåte, kystflåte og fra prosesseringsanlegg Lakseråstoff
DetaljerUtvikling av nye intelligente etiketter for kjølte og frosne produkter og fremme inflytelsen av smarte etikker på reduksjon av svinn, kvalitet og
Utvikling av nye intelligente etiketter for kjølte og frosne produkter og fremme inflytelsen av smarte etikker på reduksjon av svinn, kvalitet og matsikkerhet i den europeiske forsyningskjeden 17 partnere
DetaljerNorske Skog Saugbrugs AS
Norske Skog Saugbrugs AS Innovasjon og utvikling for å møte fremtidige utfordringer Roy Vardheim Norske Skog Skog Saugbrugs AS Innhold Kort om Norske Skog konsernet og Norske Skog Saugbrugs AS Fremtiden
DetaljerLaksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS
Laksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS 1. Økt produksjon med bærekraft 2 1. Økt produksjon med bærekraft 3 Mer oppdrett krever
DetaljerBRUK AV FRYSEREN. Igangsetting av fryseren
BRUK AV FRYSEREN I denne fryseren kan man både oppbevare frosne varer og fryse inn ferske matvarer. Igangsetting av fryseren Det er ikke nødvendig å stille inn termostaten. Den er forhåndsinnstilt fra
DetaljerBærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett
Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.
DetaljerCO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff
CO 2 to Bio CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff Samrådsmøte med Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen Norsk Sjømatsenter, 17.april 2012 Hans Kleivdal, forskningsleder Uni Research,
DetaljerI mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20.
I mål med 2014 Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2015 Scandic Hell, Stjørdal 20. Januar - 2015 Årets Quiz: Hva er dette? Årets Quiz: Hva er dette? Svar: Antall
DetaljerRapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien
Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking
DetaljerHva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?
FHL`S årsmøte i Ålesund 20.mars 2013 Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? v/ Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Verdiskaping basert på produk6ve hav i 2050 Teknologi for et bedre samfunn
DetaljerIndustriens arbeid med energiplaner og energieffektivisering
Industriens arbeid med energiplaner og energieffektivisering Hans Jacob Mydske, daglig leder New Energy Performance AS Verdens standardiseringsdag 2009 Standard Norge - Lysaker, 14. oktober 2009 Enovas
DetaljerBransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015
Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette
DetaljerHvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?
Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? 45 laksebestander i Norge er utryddet Ca. 150 av 401 gjenværende bestander er truede, sårbare eller svake Beregnet innsig
DetaljerFiskeri, nok råvare for liten foredling
Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,
DetaljerEnergibesparende... ... takket være turtallsregulerte motorer med frekvensomformere. Energibesparelse på grunn av frekvensomformer/ turtallsregulering
... takket være turtallsregulerte motorer med frekvensomformere Tomi Ristimäki Product Manager CentraLine c/o Honeywell GmbH 08 I 2008 På grunn av stadig økende energipriser er bedrifter stadig oftere
DetaljerNæringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver
Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver Industrien har vist at de er en ansvarlig aktør Næringslivet / industrien har opp gjennom årene vist at
DetaljerNaturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak
Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund
DetaljerNorsk industri - potensial for energieffektivisering
Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,
DetaljerAutomatisering av foredlingsprosesser
FishTech 14.-15.januar 2015 Automatisering av foredlingsprosesser Hanne Digre og John Reidar Mathiassen, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Innhold Kort om utfordringer for norsk sjømatproduksjon Teknologiutvikling
DetaljerEn klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?
En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn
DetaljerSTAND006 SYSTEM FOR BESTEMMELSE OG MERKING AV TILLATT TOPPLAST FOR PALLER
SYSTEM FOR BESTEMMELSE OG MERKING AV TILLATT TOPPLAST FOR PALLER Dette dokumentet beskriver et system for å bestemme og merke paller med tillatt topplast. Med tillatt topplast skal forstås vekten på den
DetaljerAnvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt
Rapport nr. Å 0608 Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Brynjolfur Eyjolfsson, Kari Lisbeth Fjørtoft, Ann Helen Hellevik Ålesund, august 2006 MØREFORSKING Ålesund
DetaljerØkologisk scampi. Egil N. Austbø AS Fagerdalen 6 5039 Bergen Tlf: 55 53 88 70 Fax: 55 53 88 71 www.austbo.no kjetil@austbo.no
Økologisk scampi Egil N. Austbø AS Fagerdalen 6 5039 Bergen Tlf: 55 53 88 70 Fax: 55 53 88 71 www.austbo.no kjetil@austbo.no 1 Økologisk scampi Hvem er vi? Egil N. Austbø AS ble stiftet i 1979 og er et
DetaljerET HAV AV MULIGHETER
Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER
DetaljerNår batteriet må lades
Når batteriet må lades Temadag Fylkestinget i Sør-Trøndelag Are-Magne Kregnes, Siemens Kregnes, Kvål i Melhus Kommune Tema Fornybar energi Energieffektivisering Smarte strømnett Kraftkrise på alles agenda
DetaljerFortsatt avindustrialisering av Finnmark?
Fortsatt avindustrialisering av Finnmark? Er det rom for en sjømatindustri i Norge? Av Geir Ove Ystmark Generalsekretær Kysten inn i EU KYSTEN SKAPER VERDIENE Tromstun Ungdomskole KYSTEN SKAPER VERDIENE
DetaljerTema for møtet med Kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i Henningsvær
Tema for møtet med Kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i Henningsvær Hvordan legge til rette for bærekraftig næringsutvikling i Nord-Norge? Bærekraftig næringsutvikling i Nord-Norge er ikke
DetaljerDe enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007
De enorme verdier i marint restråstoff stoff Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007 Disposisjon Villfisk og oppdrettet fisk Kvantum restråstoff Smakebit på hvilke produkter som kan
DetaljerBiogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt
Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt Innlegg på Biogass 11 nasjonal konferanse om biogass og miljø. Ørland 08.03.2011 Øivind Hagen
DetaljerInnspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening
Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som
DetaljerRapport nr. 4014/126 Potensialet for ingredienser, konsumprodukter eller fôr fra marine biprodukter
Rapport nr. 4014/126 Potensialet for ingredienser, konsumprodukter eller fôr fra marine biprodukter RAPPORTTITTEL Generelt POTENSIALET FOR INGREDIENSER, KONSUMPRODUKTER ELLER FÔR FRA MARINE BIPRODUKTER
DetaljerRøye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård
Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård Anja Kastnes, Evenstad 28.01.15 Historie Småbruk kjøpt i 1981 Melkegeiter Begge ønsket å kunne leve av gården Oppdrettsanlegg for røye oppsatt i 1990 Første landbaserte
DetaljerYourExtreme - Norge 6.0
YourExtreme - Norge 6.0 The Flashfighters Arnt Hafsås Gjert Magne Kahrs Knutsen Eirik Ruben Grimholt Søvik Sondre Moe Knudsen Innhold Ingress... 3 1 Hvem er vi?... 3 2 Problemstilling og avgrensing...
DetaljerOksygentilsetting i fiskemerder
Oksygentilsetting i fiskemerder med NetOx Net diffusor 11:45 Side 2 Oksygentilgang er en av de viktigste begrensende faktorer i akvakultur NetOx åpner nye muligheter Oksygenkontroll er nøkkelen til trygg
DetaljerKlima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om
Detaljer