Joh 11:52; Joh 17:11, 21-23; Rom 12:4-5; 1Kor 10:17; 1Kor 12:12; 1Pet 3:8; Åp 21:9; 1Kor 3:16 etc. 3

Transkript

1 Enhet eller Ole Henry Halleraker 1 Innledning To ganger i Efeserbrevet bruker Paulus ordet vi oversetter med enhet 1, og det er de eneste to gangene begrepet brukes i NT. Samtidig er dette ordet vevd så grundig inn i teksten at det vil være rett å si at hele Ef.4 handler om enheten mellom de troende. Selv om ordet enhet kun er brukt to ganger i NT, er saken der svært mange steder 2. Det er med andre ord et viktig emne for Guds barn. 2 Efeserbrevet 4 Vår påstand er at Ef 4 er et kapittel som handler om enhet. Visst kan vi finne andre tema der og gjøre ett av dem til hovedtema, slik det er gjort med v.11. Vi kan ikke se at det samler hele kapittelet med kontekst på den måten som enheten gjør, og vil derfor hevde at det er akkurat enheten som er det grunnleggende temaet for avsnittet. 2.1 Bære over med hverandre Kapittelet starter med et utsagn som kan fortelle oss om en menighet i krise. Det kan se ut som om at der er fraksjoner og individualisme, konkurranse og rangordninger. Hele den første delen av kapittelet understreker nødvendigheten av å bære over med hverandre. Å bære over med er et uttrykk som forteller at noen gjør, sier og tenker ting som andre ikke kan akseptere. Snakker vi om å tilgi, snakker vi også om synd. Snakker vi om å bære over med, snakker vi om sosiale gnisninger. Det kan også synes som om disse gnisninger preges av stolthet, selvrettferdighet, bedrevitenhet etc 3. Her ligger et kall til å vandre verdig det kall en er kalt med. I dette ligger Kristuslikheten. Når kristne viser Kristuslikhet, betyr ikke det at de uttaler seg og viser holdninger som er like autoritative som Kristus, men heller tvert imot. Det viser noe av villigheten til ydmykhet 4, til å ærlig å leve som det en faktisk er: et feilende menneske blant andre feilende mennesker. Å leve åpent med at en er et menneske som ser stykkevis og forstår stykkevis, og som derfor viser stor sjenerøsitet overfor sine medtroende. Nettopp fordi en i de religiøse institusjoner en kaller menigheter, finner så stor grad av retthaverskhet 5 og så liten grad av ydmykhet bortsett fra i teorien, er det helt nødvendig at Paulus understreker at det ikke er min eller din mening som danner grunnlaget for enheten. Det er heller ikke noe annet ved noen av oss som er basis, men utelukkende Den Hellige Ånd. Det er han som konstituerer den enhet som måtte finnes blant sant troende når de vandrer verdig det kall de er kalt med. I de følgende versene bruker så Paulus noen eksempler på hvor denne enheten har sin rot 6. Enheten følger som nødvendighet av at alle de barn Gud vedkjenner seg har én felles far. Det er og blir og vil alltid være slik at det er faren og ikke barnet som erkjenner farskapet. Slik 1 Ef 4:1; 4:13 på gresk he nontæs (eǹo,thj), og kommer som på norsk av tallet én 2 Joh 11:52; Joh 17:11, 21-23; Rom 12:4-5; 1Kor 10:17; 1Kor 12:12; 1Pet 3:8; Åp 21:9; 1Kor 3:16 etc. 3 Se v.2: vandre i ydmykhet, mildhet, langmodighet 4 Fil 2:6-7 5 Noen kaller det den rette lære, og dermed er det tillatt å forvalte den absolutte sannhet 6 ett legeme, én Ånd, ett håp, én Gud som er over alle, gjennom alle og i alle. pastor@vestkirken.no *

2 også Guds barn overfor sin far. Det hjelper ikke at barnet hevder seg å være Guds om far ikke erkjenner farskapet. Og det er farskapet som er knutepunktet i de troendes enhet. 2.2 En fire-fem tjenester Det må stå klart at de fire/fem funksjonene som er nevt i Ef 4:11 har ett mål, nemlig å føre alle de Guds barn som Gud vedkjenner seg til enhet i tro på Kristus. Disse tjenestene er ikke et mål i seg selv. De skal slett ikke være samlere som et midtpunkt for folk på søken etter autoriteter. De skal heller ikke hevde sin privatteologi, selv om de skulle dele den med et helt nettverk og holder foredrag om den på sine toppmøter. De er funksjoner og ikke identiteter. De er tjenester og ikke rang. I den grad institusjonene er i stand til faktisk å identifisere dem, skal de sørge for selvstendige, sterke, bevisst og oppreiste Guds barn. Ja visst slike som har nådd fram til modenhet. Det betyr at vi ved vedvarende alltid å tale sannhet i kjærlighet, kan forårsake en vekst i alle ting inn i han som er hodet for legemet, Kristus 7. Disse fire/fem tjenestene har med andre en helt klar funksjon for enhet. Denne enheten er enheten i tro, kjennskap og modenhet. Den handler ikke om personlige agendaer og interessante private meninger. Tvert om understrekes det i v.16 at hver enkelt av Guds anerkjente barn har en viktig sammenføyende, sammenholdende og støttende funksjon i veksten i kjærlighet. 2.3 Det nye mennesket Den siste del av kapittelet beskriver Guds anerkjente barns livsførsel i enhet. Etter å ha gitt en beskrivelse av den tomhet som preger de ikke-anerkjente Guds barns tankesett som formørket, fremmed for livet i Gud, som følelsesløse i forhold til urenhet og griskhet 8, beskrives det nye mennesket. NT er fullt klar over at den som en gang har vært trell under et formørket sinn, vil fortsette i samme tankemønster og adferd også etter at han/hun er anerkjent av Gud som hans barn. Derfor anbefales den troende å kvitte seg med gamle klær og ta på seg nye. Han skal ta av/legge bort sitt gamle livsmønster, og rådes til å kle på seg det nye mennesket som han er blitt satt fri til å være. Det gis noen temmelig konkrete eksempler: Legg av løgnen og snakk sant. Det er greit å bli sint, men gjør ikke noe galt i sinne. Rydd opp før solnedgang. Gi ikke djevelen rom. Slutt å stjele og kom deg heller i jobb slik at du kan være sjenerøs mot de som ikke har så mye. Hold opp å snakke tøv og si heller gode og nyttige ting som kan være til hjelp for de som lytter. Ikke oppfør deg slik at Den Hellige Ånd blir irritert på deg. Hold opp med raffinert ondskap, straffeekspedisjoner, raseri, manipulasjon, hån og allslags ødeleggende adferd 9. Dette forteller noe om tilstanden i Efesus. Dette forteller ærlig om mennesker som ikke vet å kontrollere seg, men som kjører solo der det skulle være enhet. 7 Oversettelsen av Ef 4:15 er svak på norsk, og bedre i NIV. Der det på norsk står om sannheten tro i kjærlighet, skriver den greske teksten om vedvarende å tale sannhet i kjærlighet. Teksten skriver videre ikke om opp til han men inn i han. 8 Ef 4: Fritt oversatt se teksten pastor@vestkirken.no *

3 Paulus ber dem heller være gode mot hverandre, vise barmhjertighet og tilgi hverandre på samme måten som Gud har tilgitt dere i Kristus 10. Første vers og siste vers fungerer som to ankerpunkt for én sak: enheten som ikke bygger på feilbare mennesker, felles synspunkter eller sterke autoriteter, men på det faktum at de sanne Guds barn har én felles far. 3 Enhet i historien Vi skal helt kort se på noen av de enhetstypene som har vært i bruk, og som er i bruk den dag i dag. 3.1 Den objektive enhet Dette er en variant som sier at fordi bibelen sier at det kun finnes én kirke, ett legeme, en brud, så er vi ett. Denne varianter bryr seg ikke så mye om hvorvidt disse som befinner seg i enhet med hverandre, faktisk anerkjenner hverandre. Er de sanne Guds barn, er de i enhet med hverandre. På mange måter er dette like korrekt som det er feil. Det er en helt nødvendig tanke fordi enheten er gitt. Men akkurat fordi dette er en bibelsk sannhet, blir likegyldigheten overfor enheten så fryktelig feil. Feilen består i at en ikke tar enheten på alvor og kler av seg det destruktive og kler på seg det konstruktive. De av Gud anerkjente barna skal også vandre verdig det kall de ble kalt med. Étt av poengene er da at den innbyrdes kjærligheten overgår uenighet og retthaverskhet Organisatorisk enhet Dette er den enhet en forsøker å danne ved endring av strukturer. Det kan handle om nettverk, om fellesmøter, om uttalelser, om inngåelse av avtaler, om samarbeid etc etc. Strukturell endring forandrer sjelden noe, den skaper bare større avstand mellom uttrykks- og bruksteori. Det blir ikke enhet fordi om en sier at en har enhet. Når en pentekostal profet sier til en småkarismatisk luthersk pastor: Jeg skal nå ennå få døpt deg!, nytter det ikke hvor vakkert fellesskapsspråket er det er mangel på anerkjennelse av et annet Guds barn. Typisk for strukturelle endringer er at en fortsetter som før, men med nytt språk. 3.3 Erfaringsenhet Her bygger enheten på at en gjenkjenner hverandres åndelige erfaringer, og en finner denne varianten hovedsakelig innen hel- og halvkarismatiske kretser. I disse miljøene svelger en all verden slags kameler, forlengs og baklengs og på tvers, medhårs og mothårs. At en faktisk ikke ser likt på så godt som noen ting, til den grad at en ikke med sikkerhet våger å påstå at den andre part faktisk er skikkelig frelst 12, legger en til side i begeistringen over felles erfaringer. 10 Se artikkel om tilgivelse 11 Joh 13:35 12 Her finnes flere varianter: frelsens orden, frelsespakken fra Apgj 2, de to velsignelser etc. pastor@vestkirken.no *

4 Så snart en kommer over på læremessige spørsmål, har enheten en tendens til å ryke ettertrykkelig, og etter-situasjonen blir mye verre enn før. 3.4 Underordnetenhet I denne sammenhengen bygger enheten på hvorvidt du er i stand til å underordne deg. Underordningen kan være under ledelsen, under regler, under holdninger, under lære, under velsignelse, under åpenbaring. Det er i grunnen ingen ende på hva du kan eller skal underordne deg. Så lenge du underordner deg, har du enhet med de andre. Spørsmål og kritikk er det motsatte av enhet. Altså er spørsmål og kritikk enhetsbrytende, og en fryktelig synd. Du gjør Den Hellige Ånd sorg, og du skader menigheten. Kan du ikke underordne deg, må institusjonen menighet enten tvinge deg tilbake inn i enheten, ved hjelp av refs kanskje sågar fra plattformen, ta deg ut av tjeneste, eller i verste fall med å utstøte deg av institusjonen. For å rense den. Selvsagt. 3.5 Meningsenhet Denne enheten finner vi mest av i kirkelandskapet. Den brukes i alle de store kirkesamfunnene, og jo mer liberale de er, jo mer av denne enheten finner du. Her finner en fram til de standpunkter som omfatter flest mulig og reserverer seg fra alt som kan virke støtende for en eller annen, og da helst grupper. Slik ender en opp med et så utvannet innhold at det en tvinges til å spørre om en kan kalle det kristent lenger. Det låter mer som allmennmenneskelig snillisme. Konkrete eksempler er at livet kun har én utgang til Gud. Videre er alle Guds barn fra fødselen av, eller i alle fall gjennom dåpen. Tilgivelsen er gitt for all synd og blir tilkjent enhver, enten de ber om det eller ikke. Min tolkning er like god som din. Avstanden mellom folkeopinionen og bibelen er uproblematisk, fordi bibelen ikke er Guds ord. Sentrale etiske problemstillingen har ingen konsekvens for individets frelse. 4 Kirkens enhet versus Åndens enhet Ut fra det vi har sett på må det være rett å konkludere med at kirkens enhet er ideenes enhet uten plass til de individer som Efeserne 4 henvender seg til. 4.1 Kirkens enhet Mens Paulus snakker til ekte mennesker i reelle livssituasjoner, opererer kirken med ideologier, uttrykksteorier, manifester, strukturer og luftige ideer. I disse strukturene er det liten og ingen plass til feilende mennesker og en realitet som trenger en av- og påkledning. Det handler om å være enige om noe, om å hevde noe, om å mene noe, om å oppleve noe, om å legge seg under noe og skjære bort noe. Alt dette kan ha sin plass, men ingenting av det konstituerer den enhet NT snakker om. Organisatorisk og framforhandlet enhet er kognitiv i karakter, mens enheten handler om hele mennesket og er relasjonell. pastor@vestkirken.no *

5 4.2 Åndens enhet NT tar på alvor at mennesket bærer i seg alle trellen sine tankemønstre og hele trellens adferd. Den beskriver Guds anerkjente barn som fremdeles kjenner trellens frykt rive i seg. Trellen har et behov for å kontrollere, å danne inn- og ut-grupper, å ha rang, å utøve destruktiv makt, å konkurrere om åndelighet, å hevde seg og hevne seg etc. Blant Guds anerkjente barn finnes alle de destruktive trekk som Efeserne 4 omhandler. Det frigjørende er at disse menneskene er nettopp Guds anerkjente barn, og er følgelig satt fri fra disse tankemønster de fremdeles følger. Nettopp fordi de er frie Guds barn, kan de velge å kle av seg det destruktive og kle på seg det konstruktive, det gode, det byggende de kan tale vedvarende sannhet i kjærlighet og bygge sammen Guds menighet 13. Dette er mennesker som kan fortelles at de er kjøpt fri fra det destruktive, og ikke behøver å oppføre seg slik lenger. Når de orienteres først mot sin fars kjærlighet og bygger den relasjonen sterk og trygg, uten noen mellommenn i høye åndelige rangposisjoner 14, og samtidig mot sine andre av Guds anerkjente barn, vil enheten preges av det som konstituerer den. Gud vår far er den kristne enhets utgangspunkt, innhold og mål. 13 Som ikke er en institusjon, men en relasjonell enhet 14 Vi avviser at slike posisjoner faktisk finnes. pastor@vestkirken.no *