LANDSKAPSANALYSE KNAPSTADMARKA OG STOREÅSEN SØR

Transkript

1 FLORA 2012 KOMMUNE LANDSKAPSANALYSE KNAPSTADMARKA OG STOREÅSEN SØR av Jane Berg Solheim

2 Innledning. Dette er en landskapsanalyse gjort for Flora kommune juli-2012, og omhandler Knapstadmarka og deler av området sør for Storåsen. Analysen er bygget opp i fem deler som følger de fem fasene beskrevet i veilederen fra Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren Den første delen omhandler kart og avgrensing av området. Andre del gir en beskrivelse av delområdet etter oppsettet beskrevet i analysemetoden. I tredje del blir det gitt en tolkning av beskrivelsene, mens i fjerde del blir det fastsatt en verdivurdering av selve området. Siste del av analysen er en konsekvensvurdering av utbygging. FASE I FASE II FASE III FASE IV FASE V Forberede Beskrive Fastsette landskapskarakter Verdisette Vurdere konsekvens Metode: I arbeidet med analysen er det lagt stor vekt på egen befaring i området for kartlegging av landformer, vegetasjon og bebyggelse. Her må det merkes at alt feltarbeid er gjort innenfor juni og juli måned. Med tanke på artsregistrering, betyr dette at der finnes flere arter som ikke er blitt registrert, grunnet forskjellige vekstperioder. Når det gjelder kart og grunnlagsdata er disse hentet fra Flora kommunes egne kartdata, Fylkesatlas, NGU og Skog og landskap. For og hjelpe leser til å se og forstå analyseområdet bedre, blir det brukt bilder. Dette gjør det lettere og illustrere egenskaper ved området. Der ikke annet er presisert er det brukt egne foto til dette. 1 Metode for landskapsanalyse i kommuneplan. ISBN: (PDF) 1

3 Innhold Innledning... 1 Innhold... 2 Fase I: Forberedelse... 3 Fase II: Beskrive... 5 TEMA 1. Landformer, vann og klima:... 5 TEMA 2. Vegetasjon:... 6 TEMA 3. Arealbruk og bebyggelse: TEMA 4. Kulturhistorien i landskapet: TEMA 5. Kulturelle referanser: TEMA 6. Romlige-estetiske forhold: FASE III: Fastsette landskapskarakter: FASE IV: Verdisette landskapet: Vedlegg: FASE V: Vurdere konsekvens ved utbygging: Vegetasjonsregistrering 2

4 Fase I: Forberedelse Flora kommune er en kystkommune i Sogn og Fjordane. Byen Florø er kommunesenteret og i arbeidet med ny reguleringsplan for Knapstad marka er det blitt gjort en landskapsanalyse for det aktuelle området. Analyseområdet er på ca. 236 dekar og omfatter store deler av området sør for Storeåsen. Mot vest grenser området mot Havrenesveien og innfatter derfor også bebyggelsen øst for hovedveien. Mot sør, likeså, men da mot Kinnveien. I øst grenser analyseområdet mot bebyggelse og markene i Soldalen. Langs nord grenses det mot sørsiden av turveien som går igjennom Røverhilleren. Ovenfor Knappstadmarka går grensen mellom 50 og 75 meters koten som da blir på sørsiden av Kallehaugen. Analyseområdet omfatter derfor også Kyrahola, som er et lokalt navn på juvet sør for Kallehaugen. Videre derfra strekker analyseområdet seg ned til bebyggelse og på tvers over til Havrenesveien. Det meste av analyseområdet er i dag regulert LNF område, med fremtidig mulighet for utbygging av barnehage/skole på Knapstadmarka. Boligbebyggelsen er for det meste sentrert i ytterkant, og langs hovedvei. 3

5 I Direktoratet for naturforvaltning sin naturdatabase er deler av Storeåsen og området rundt Storevatnet, merket som nasjonalt og regionalt viktig område. Dette faller ikke innenfor selve analyseområde. 4

6 Fase II: Beskrive Beskrivelse er delt opp i seks tema. TEMA 1. Landformer, vann og klima: Landskapets hovedformer i og rundt Florø, er slett kystlandskap med lange strandflater. Byen er omsluttet med sjø på alle kanter, og i senter reiser Storåsen seg opp som en grønn kolle i midten av byen. Åsen ligger dermed som en oase, og gir alle beboere i byen en umiddelbar nærhet til rekreasjon og turområde. I tilknytning til Storeåsen ligger tre vann og en demning, men disse faller utenfor analyseområdet. På vestsiden av Åsen strekker det seg en rygg fra nord til sør. På denne siden er det flere høye og bratte parti med bart fjell. På sørsiden forsetter den samme ryggen, fra vest til øst, her med litt mer rundere former og noe mindre bratte parti. Ryggen danner et platå i landskapet med mange flotte utsiktspunkt. På det høyeste måler Åsen 95 meter over havet. I sørvestlig hjørne av analyseområdet flater Storåsen ut i Knappstadmarka. Denne ligger som en stor flate i terrenget. Langs midten av Knapstadmarka ligger en bekk som deler marka i to. Fra Knapstadmarka og videre øst, flater Åsen ut i et juv. Her har det dannet seg store myrområder, og dette ligger nærmest som et trau i terrenget. Dette juvet strekker seg helt fra vestre hjørnet av analyseområdet, videre østover til Soldalen og ut av analyseområdet. På sørsiden av juvet reiser terrenget seg igjen og danner dermed en rygg mellom myrområdet og det omkring liggende terreng utenfor analyseområdet. Klimaet i regionen er sterkt oseanisk seksjon, noe som betyr masse nedbør, milde vintrer, kjølige somrer og en flora med mange arter som ikke tåler vinterkulde. 5

7 TEMA 2. Vegetasjon: Berggrunnen i området består av diorittisk til granittisk gneis (migmatitt). Gneis er en metamorf bergart som er tungt nedbrytbar, denne gir næringsfattig vekstvilkår. Gneis er den vanligste bergarten i Norge og finnes i store mengder i grunnfjell og i den kaledonske fjellkjeden. Løsmassen over området er bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke i høydedragene. Mens de lave partiene består av delvis tynt og tykt dekke med hav- og strandavsetning. Denne typen mineraljord er svært næringsrik. Kombinasjonen bart fjell med stedvis tynt og tykt dekke av næringsrik havavsetning skaper varierende vegetasjon, der enkelte partier gir særs gode vekst forhold. Under vises kart fra Fylkesatlas angående dette. 6

8 Flora kommune ligger i grensen mellom boreonemoral- og sørboreal sone. Boreonemoral vil si edellauv- og barskogsone, der sørvendte lier har varmekjære arter mens bjørk og barskog dominerer de skyggefulle områdene. Sørboreal sone er sørlig barskogsone, dominert av barskog, men med sterk innslag av varmekjære arter. Analyseområdet ligger i sørvendt side av Storeåsen. Dette gir også le for kalde vinder fra nord, og på den måten gode vekstforhold for mer varmekjære arter. Der er ikke gjort registrering i private hageanlegg, eller på deponiet ved Kinnveien. 7

9 Selve Knapstadmarka utgjør det største sammenhengende området i analysen. Dette er gammel inn- og utmark fra Knapstad gård. Kartet under er et ressurs kart som viser at store deler av marka er fulldyrket, med noe overflatedyrket jord. Der er ingen form for jordbruk der i dag og området har ikke blitt slått eller beitet i senere år. Knapstadmarka ligger derfor til gjengroing. Her må det samtidig påpekes at lausmassene på Knapstadmarka består av delvis tynt og tykt dekke med hav- og strandavsetning. Denne typen mineraljord er svært næringsrik. Med drenering og tilrettelegging kan dette bli godt egnet areal til jordbrukdrift. 8

10 Bildet til høyre er tatt fra sørvestre hjørne av selve marka. Til venstre er et oversiktsbilde over Knapstadmarka, tatt fra en av mange utsiktspunkt på Storåsen. Store deler av marka er bløt og med en undervegetasjon av torv- og Bjørnemose. Dette gjør at mange arter ikke får etablert seg, og gjengroing er derfor ikke så tydelig. Langs midten av marka renner en åpen bekk som deler Knapstadmarka i to. Denne kan ha høy føring ved masse nedbør. Her er vegetasjonen tett og med mange treslag som Bjørk, Rogn, Platanlønn, Selje og kratt med Vier, Nyperose og Bringebær. Denne bekken er menneskeskapt for å kunne drenere vekk vann til jordbruksdrift. 9

11 Fordi landskapet og vegetasjonen varierer i forskjellige deler av analyseområdet, blir området oppdelt i mindre geografiske deler, hvor hvert enkelt område som det refereres til, blir som her, merket av på kart. På denne måten kan leser lettere orientere seg, og forstå vegetasjonen i de forskjellige områder. Den vestre del av Knapstadmarka har en mer typisk engvegetasjon. Her er ikke bunnsjikt dominert av moser, og vegetasjonen er derfor frodigere og noe høyere enn på den østre del. I feltsjiktet finner man mye Skogrørkvein, Sølvbunke, Engsyre, Høymol, Lyssiv, og Engsoleie. Men også her finner man fuktige parti med mose. 10

12 Den østre delen av Knapstadmarka grenser mot bekken på ene siden (vest) og skogen på den andre (øst). Her er marka mye bløtere og har derfor en litt annen vegetasjon. Noen steder dominerer Torvmose helt i bunnsjikt, og derfor mindre av andre typiske eng arter som Engsoleie. Her finner man større tuer med Lyng i bunn- og feltsjikt. Arter som myrull og Myrtistel er stedvis utbredt her. Noen steder finner man store "tepper" med Bjørnemoser. På bildet under ser man tydelig at vegetasjonen er ulik den på vestre side av bekken. Vegetasjonen er lavere og kan minne litt på lynghei. 11

13 I perioder med mye nedbør ligger deler av bunnsjiktet under vann. Noen steder er der også åpent vann som her på bildet. Variasjonen av tørre og våte parti gir rom for vekslende vegetasjon som her på bildet med Myrtistel, Engsoleier og Lyng. På denne delen av marken er det også mye tilskudd av Rogn og Furu. 12

14 I nordøstre hjørne av Knapstadmarka ligger et større myrområde. Dette ligger litt skjult bak en trerekke og er ikke så lett å se fra omkringliggende terreng. Ved første øyekast virker ikke dette området så bløtt, men når du beveger deg inn i det så er terrenget veldig ulendt og noen steder veldig fuktig. Her var det mye Lyng, Mose og Myrull. Her var også mye av arten Rome. Planten vokser på myrer, i våte heier og på sidlendt mark med sur grunn. Denne arten er svært giftig for beitedyr.. Rome, giftig plante for beitedyr. Dette bildet er tatt fra et utsiktspunkt på toppen av Åsen 13

15 Åpne bekker og sildrene vann er det mye av her. Bildet over viser Bjørnemose med Tyttebær, Tepperot og Blåbær. Bunnsjikt her vekslet det mellom fuktig mose og tørre partier med Lyng. Pilene på bildene over markerer inngangen til Røverhilleren, fra vest (Knapstadmarka). Og den bratte bakken ved starten av stien. 14

16 Det meste av analyseområdet ligger som et nedslagsfelt for Storeåsen sør. Ved bunnen av Åsen danner det seg et myrområde som strekker seg helt fra krysset Kinnveien- Havreneset i vest, til Soldalen i øst. Terrenget her ligger som et trau mellom foten på Åsen og en rygg som løfter seg mot Kinnveien. Vegetasjonen og terrenget er derfor veldig lukket fra terrenget rundt. Her veksler det mellom alle typer myr, og mellom rik og fattig vegetasjon. Der er flere åpne bekker ned til dette området. På kartet fra Fylkesatlas ser man godt hvor mye av området som er dekket av myr. 15

17 Dette er sørvestre hjørne av analyseområdet, pilen markerer krysset Havreneset- Kinnveien. Her er vegetasjonen rik myrvegetasjon og bunnsjikt består av arter som Lyssiv, Skogrørkvein, Sølvbunke, forskjellige typer starr som Flaskestarr og Slåttestarr, Vendelrot og Sløke blant mange. Overalt danner det seg "små øyer" med forskjellige arter, der også Lyng, Blåbær, Tyttebær, Krekling og Hvitlyng. I utkanten danner det seg tette kratt av forskjellige typer Vier, Pors og Einer. Rundt myra vokser det tett med tre som Bjørk, Furu og Rogn. 16

18 På avstand kan dette kanskje se ut som en vanlig eng, men det er det langt ifra. Området er ulendt å ferdes i da bakken for det meste er svært fuktig med kun få tørre parti. Bunnsjiktet på myra består av moser. Her på bildet ser vi en Spriketorvmose som er en indikator på rik sump vegetasjon. Ellers i bunnsjiktet finner man mye Tepperot og i feltsjiktet Myrull, Myrhatt, Flekkmarihånd, sløke og Vendelrot (se bilde på neste side). De to siste er også indikator på rik vegetasjon på sump. Ellers vokser det også mye bær i og rundt området. Blåbær, Krekling, Tyttebær, Blokkebær og Markjordbær. 17

19 Store og små åpne vannhull finner man over alt. Dette kommer dessverre ikke godt frem på bilder. Men deler av området kan være farlig å ferdes i nettopp på grunn av dette. Lyden av sildrende vann og surkling dominerer lydbildet. Mange steder kan man kjenne bakken beveger seg under bena. 18

20 Arter som vokser på myra; Vendelrot, Myrhatt, Ulike arter Myrull, Flekkmarihånd og sløke. 19

21 Fra det mer åpne landskapet i sørvest, lukker terrenget seg mer når man beveger seg innover mot øst. Terrenget har flere større parti med fast dekke og man kan bevege seg lettere. Her har vegetasjonen mer innslag av ulike arter som Kysteinstape, Bjønnskjegg og Skogsnelle foruten om Lyng og Bær. I og med at området ligger i et dalsøkk er det veldig skjermet for lyd fra omgivelsene rundt. Lyden av vann og fuglekvitter høres over alt. Man får en følelse av å bevege seg i en egen verden. 20

22 Når man nærmer seg den åpne myra ved enden av bebyggelsen i Kinnveien, endrer terrenget seg igjen. Fra noe fast dekke til sump. Her er hele dalsøkket dekket med åpent vann og skal man må bevege seg her må man opp i skogholtet bak bebyggelsen. Bildet under er tatt øst mot vest og viser tydelig hvordan hele grunnen er dekket med åpent vann. Trærne her er små og hemmet i vekst på grunn av vannet. 21

23 Bildet over er tatt fra vest, retning øst, like ved lysåpningen ved deponiet i Kinnveien. Internasjonalt fokuseres det mye på bevaring og restaurering av slike områder. Det er to viktige grunner til dette. Det ene er at våtmarkene huser et rikt biologisk mangfold, og for det andre bidrar med en mengde viktige økosystemtjenester, blant annet med tanke på klimaendringer. Nærmere fortalt: Myr og våtmarker har en uvurderlig egenskap til å "huse" enorme mengder vann, og virker dermed flomdempende. I tillegg lagrer slike økosystem store mengder karbon, fungerer som et rensefilter og bedrer derfor vannkvaliteten i et område. Truslene mot våtmark knytter seg spesielt til nedbygging og gjengroing. Nedbygging endrer og ødelegger økosystemet fullstendig, mens gjengroing gir endringer i vannmengder og strømningsforhold, som dermed endrer de økologiske forhold på sikt. I dag er spredning og etablering av fremmede arter også en viktig faktor som må bekjempes. Intakte våtmarker med tilhørende artsmangfold kan gi en annerledes og helt spesiell naturopplevelse. I fylkessammenheng vil dette kunne bli unikt dersom det blir kombinert med tilrettelegging for friluftsliv og rekreasjon. Dersom det skulle være aktuelt med utbygging i dette området, er det viktig at området blir vurdert på nytt, og det blir gjort grundigere arbeid i registrering av biologisk mangfold, da stedet har potensiale for å inneholde rødlistearter. 22

24 Der er ikke gjort noe vegetasjons registrering på deponiet i Kinnveien. Deponiet brer seg utover myrområdet og legger beslag på store deler av området. Det er veldig sannsynlig å tro at dette påvirker økosystemet i myra, og skaper brudd i viktige prosesser. Dette er masse fra ulike plasser som inneholder arter som ikke har noe med vegetasjonen i området. Derfor vil nok deponiet påvirke vegetasjonen i myra på sikt, også på grunn av spredning av fremmede arter. Bildet til høyre er tatt fra øst mot vest. 23

25 Landskapsbildet rundt myrområdet er mer åpent. Pila på bildet markerer midten av Røverhilleren. Her renner det en større bekk som grunner ut i selve myra. Det er kort avstand fra myra til turstien i midten av Røverhilleren. 24

26 I mellom den åpne myra ved Kinnveien og Soldalen smalner terrenget igjen og det danner seg en kløft i landskapet. Dette ligger som en smal ravine med høye knauser på hver side. Knausene danner vegger i landskapsrommet, som åpner seg igjen ved enden av marka i Soldalen. Igjennom her renner det en åpen bekk, denne renner fra myra og ut i Soldalen. Bakken består ikke lenger av myr eller sump, men fast dekke. I denne kløften er en gammel Granskog. Denne er plantet, men det er uvisst når. Ut ifra størrelsen på trærne er dette som sagt en gammel skog, og med tanke på plassering i terrenget er det ikke ulogisk å tro at denne er blitt plantet for å begrense tilsig av myrvann til Soldalen. Fra vest kan det være vanskelig å fote seg inn til området på grunn av myra, men man kan se tydelige trakk inn og igjennom granskogen. Fra øst er det lettere tilkomst, uten å bevege seg gjennom myr. 25

27 Vegetasjonen her er i stor kontrast til omgivelsene rundt. Det meste av bakken og knausene rundt er dekket med tykke lag moser. Dette har vært tett og skyggefull skog men på grunn av tre velt, har skogen åpnet seg mye. Tre velt har skjedd på ulik tid. Noe er så gammelt at det har dannet seg ny vegetasjon oppå gamle trær, mens noe viser tegn på å ha skjedd nylig. Der er både knekte trær og store rotvelt. Noen av rotveltene innbefatter mange trær og på grunn av at Granskogen ligger i en kløft, ligger de og" hviler" på knausene. 26

28 Her ser vi hvordan det har grodd til ny vegetasjon under der trærne har stått. Slike vannveier og bergskrenter kan huse et stort antall av mosearter, der i blant sjeldne. Ved hjelp av fotografier har moseekspert Hans Blom, som jobber ved avd. skog og landskap i Bergen, vært med og artsbestemme noen arter. Det har vært artsbestemt nærmere 20 typer mose akkurat her. Dersom det skulle være aktuelt med utbygging i dette området, er det viktig at området blir vurdert på nytt, og det blir gjort grundigere arbeid i registrering av arter, da stedet har potensiale for å inneholde flere rødlistearter av moser. Dette bildet viser litt omfanget, og at noen av disse har lagt over lengre tid. 27

29 Det finnes et stort antall mosesorter her, og de vokser nesten over alt. Noen steder ligger det som tykke tepper langs bakken, og de brer seg over stein, knauser og trær. Skogen er veldig stemningsfull og bunnsjikt er fullstendig dominert av moser. Arter som Stor tuja, Matteflett, Kystjamne, Kystbinne og Etasjemoser. 28

30 Selv om området gir en følelse av å være på en helt spesiell plass, langt vekke, er det likevel bare et steinkast fra turstien i Røverhilleren. Rundingen markerer en lyktestolpe som står langs selve veien i Røverhilleren. 29

31 Kyrahola: Nord for Knapstadmarka, og sør for Kallehaugen, ligger et dalsøkk som på folkemunne kalles Kyrahola. Dette området ligger som et juv i terrenget, mellom to rygger, og går i nedgående terreng, og ender i ei slukt ved foten på Storeåsen like ved Efinor Jobbhotell. Bildet under er tatt fra et utsiktspunkt ovenfor Knapstadmarka. Her ser vi Kyrahola ovenfra, fra øst til vest. 30

32 Bildet over er tatt nedenfra og opp, og viser toppen på Kyrahola. Bildet under er tatt lenger nede med retning oppover. 31

33 Terrenget er myrete og ulendt. Bunn- og feltsjikt er preget av moser, Bjønnskjegg, Lyssiv, Hvitlyng og Einer blant flere. Bildet til høyre er nedenfor demningen, bak bebyggelsen, vist på bildet under. Like ovenfor her ligger en liten demning. Bildet under er tatt nedenfor demningen og opp. Nedenfor ligger noen vannrør som fører nedover. Om demningen har noen funksjon som reservoar er uvisst. 32

34 Som bildet her viser blir området rundt Kyrahola mye brukt som turområde. Der er flere fine utsiktspunkt mot Knapstadmarka, Havreneset og innseglingen til Florø. Bildet til venstre er fra over huset til Knapstad, ved innløpet til Røverhilleren. Bildet under er tatt ute på spissen bak bebyggelse (hustaket til Toft i bildet). 33

35 Linjen som er markert med hvit pil på kartet, er konturene av fjellet som reiser seg rundt Kyrahola. Dette kartet gir derfor et godt bilde av størrelse og form på stedet, og viser hvordan Kyrahola ligger som en fordypning i terrenget rund. Kartet viser også noen av stiene som er blitt registrert i området (stiplet linje). Bildet under viser hvordan vegetasjonen tetter seg til, og gjør det vanskelig å bevege seg (stedet er merket med svart pil på kartet over). 34

36 Dette bildet er tatt nedenfra, og her ser vi hvordan landskapet åpner seg litt igjen, fra tett vegetasjon vist på forrige side. Her er mest lauvtre som Bjørk, Rogn, Selje, Platanlønn og Or. Området og vegetasjonen rundt, er preget av at folk bruker dette som en dumping plass for hage avfall. Her har det dannet seg store kratt av ungskudd, og dette gjør det svært vanskelig å kunne bevege seg. Dette er ved foten av Kyrahola. Her ender terrenget i en slukt. 35

37 Det er viktig å holde ryddige linjer for å skape gode overganger fra bebyggelse til friluftsområde. Dette er blitt gjort i analyseområdet ved at det har blitt holdt rette linjer i utkant av friluftsområdet. Akkurat dette området skiller seg litt ut fra annen bebyggelse i området, fordi overgangen fremtrer som mer "uryddig". Videre boligbebyggelse oppe på ryggen,( på sørsiden av Kyrahola,) vil forsterke dette inntrykket, og vil bli svært synlig fra omgivelser rundt og på lang avstand. For utenom at man "eter" seg innover i urørt natur og LNF området, vil dette også ødelegge dette som turområde. 36

38 TEMA 3. Arealbruk og bebyggelse: Det meste av området er som tidligere sagt LNF område og funger som tur- og rekreasjonsområde. Der er to større turstier som går igjennom området. Disse er tilrettelagt med lys og i en slik stand at de skal kunne brukes av folk med barnevogn og nedsatt førlighet. Den ene som går øst vest, Røverhilleren, faller delvis innenfor, eller grenser mot analyseområdet. Fra denne turstien danner det seg et helt nettverk av stier som går på kryss og tvers i området. Dette er et meget brukt turområde av lokalbefolkningen. Knapstadmarka ligger i utkanten av området og fungerer som inngangsport til deler av naturområdet. Også her går det et nettverk av opptråkkede stier som forteller at området er masse brukt. Bildet over er ved overgangen fra Knapstadmarka og inn i skogen (hvit pil på bildet under). 37

39 Bildene her viser at dette område også er mye brukt som turområde utenfor merkede stier. 38

40 Her ser man tre ulike stier krysser hverandre. Se vedlegg for mer utfyllende informasjon angående hvor i terrenget disse stiene befinner seg. 39

41 Der er ingen primærnæring i området, men Knapstadmarka er restene etter et gammelt gårdsbruk, med dens inn- og utmark. Denne er i dag ikke i drift, og det eneste som gjenstår av bygningskropper fra gården er selve hovedhuset. Dette er blitt bygget ut og pusset opp, og huser i dag sønn (med familie) av tidligere gårdeier. Verken inn- eller utmark blir driftet eller beitet på noen måter. Havreneset er den største bydelen i Florø og huser flere tusen innbyggere. Før var dette jordbruksareal med flere store og små gårder. Deler av boligbebyggelsen begynte å ta form på 50-tallet. Før det var der bare et fåtall med spredde hus og gårder. Utbyggingen har skjedd i forskjellige perioder på forskjellige tider fra den tid og frem til i dag. Den store fortettingen skjedde nok rundt 80-tallet. Boligbebyggelsen som faller innenfor analysen er sentrert i utkanten av området, mot sør og vest. Mot Kinnveien skjedde det meste av utbygging på 70-tallet. Bolighusene er alle med fasade mot sør med tilkomst fra Kinnveien. Mot vest og deler av Havrenesveien, er boligbebyggelsen som ligger innenfor analyseområdet noe eldre, hovedtyngden av disse stammer fra 50-tallet. Angående tilkomst vei, er dette til Havrenesveien, men noen er blitt sentrert til mindre stikk- og samleveier som alle munner ut i Havrenesveien. 40

42 Havrenesveien og Kinnveien er deler av Fylkesvei 545 som går i en sirkel rundt Florø og Storeåsen. Begge veiene har 50 sone og ligger som hovedveiårer til de fleste områder i Florø. I tillegg til at Havrenesveien går igjennom tettbebygget strøk, fungerer den også som tilkomstvei til industriområdet i Gunhildvågen. Veien er derfor tungt trafikkert vei med mye passering av store kjøretøy og vogntog. I mellom boligbebyggelsen på østsiden langs Havrenesveien ligger en dagligvare butikk. Denne er i daglig drift, og ligger innenfor analyseområdet. Der er ingen automatisk fredet kulturminner, eller annet vernet areal i analyseområde2 2 Riksantivaren.no 41

43 TEMA 4. Kulturhistorien i landskapet: Det meste av jordbruksareal i området er nedbygd. Noen rester etter gamle gårder finner man mellom bolighusene, men dette er mer for lokal kjente.( Dette er også utenfor analyseområdet). Knapstadmarka er med sin inn- og utmark, et av de siste områdene som gjenstår i Florø av sitt slag. Der er lite i landskapet som forteller om selve driften, og lite informasjon er registrert i kjente register.3 I følge boken til Harald J Stavang "Flora kulturhistorisk veiviser, står det at Knapstadgård, også tidligere kalt Aspelund, er blant de eldste gårdsbrukene i Havreneset. Her kommer det også frem at det ble lagt ned mye arbeid i å bearbeide store myrer for å tilrettelegge for jordbruk. Bekken langs midten av marka er også et resultat av dette. Da driften var på topp var dette den største gården i Havreneset og telte nærmere 20 kyr på bås. Dagens eier er 3. generasjon etter datidens eiere. Før veiutbygging var Røverhilleren en viktig ferdselsåre. Denne ble bygget ut rundt 1. verdenskrig. I dag fungerer den kun som turvei, men er masse brukt av lokalbefolkningen. TEMA 5. Kulturelle referanser: Knapstadmarka har blitt brukt som område for skilek vinterstid. Områdets størrelse, og at det ligger helt skjermet for biltrafikk, gjør dette til et godt egnet område for dette. Der er ikke funnet noe informasjon som tyder på at området utpreger seg når det gjelder kunst eller lokale tradisjoner. Der er heller ikke registrert noen historiske hendelser knyttet til området.4 3 Riksantivaren.no, Fylkesleksikon. 4 Fylkesarkivet.no 42

44 TEMA 6. Romlige-estetiske forhold: Landskapet fremstår på avstand som helhetlig og relativt ensartet landskap, med veksling mellom barog løvskogkledde lier og nakne knauser. Når man beveger seg rundt i området blir det fort tydelig at landskapet skaper mange ulike rom i ulike størrelser og drakt. Fra tett furuskog til åpne marker, fra spennende sumpområder i ulik bekledning, til tett moseskog i hemmelige daler. I Florø ligger Storåsen som et storskala landskap i et slett kystlandskap. På grunn av sin størrelse og beliggenhet, er Åsen et tydelig element i omgivelsene. Den kan sees fra lang avstand, både fra sjø og fra land. Fra mange steder på Åsen har man flott utsikt over by og hav. Som tidligere beskrevet ligger Åsen som en grønn oase i midten av byen. Grønn og frodig natur brer seg ned over åssidene og fletter seg inn med bebyggelsen og de mange hageanleggene rundt. Storåsen er en kron juvel få byer forunt. Med sin frodige vegetasjon, sitt variert terreng, skogssus fra ulike trær som Osp og Hassel, med alle sine sildrende bekkeløp og spennende utsiktspunkt med storslått natur, gir den perfekte oppskrift til vakre naturopplevelser i umiddelbar nærhet. 43

45 FASE III: Fastsette landskapskarakter: Sjekkliste for fastsetting av landskapskarakter Forhold ved landskapet Beskrivelse Landskapets innhold Landformer og vann Vegetasjon Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorien i landskapet Landformene rundt er slett kystlandskap med rolige former. Storeåsen ligger som et høydedrag i senter av Florølandet. I et åpent landskapsrom, omsluttet av sjø og hav. Vegetasjonen innenfor området er rik og variert. Store deler består av vestlandsk furuskog med sterkt innslag av varmekjærearter. I nedslagsfeltet til Storeåsen ligger et større myr og sumpområde. Her er mange innslag av arter som indikerer rik vegetasjon. I en gammel granskog er det funnet en artsrik moseflora. Disse har stort potensiale for rødlistearter. Rester etter innmark og utmark. Ikke i drift. Så å si ingen infrastruktur som fragmenterer landskapet. Tettbebygget strøk i mer eller mindre ryddige linjer i ytterkant av området. Ingen Industri. Knapstadmarka indikerer at her har vært drevet jordbruk, men for utenom ryddet mark, er der ingen godt synlige spor fra selve gårdsdriften. Betydning for landskapskarakteren (stor - middels - liten) Stor Stor Stor Liten Kulturelle referanser _ Storskalalandskap i et åpent landskapsrom med lange horisontlinjer. Flere små landskapsrom med korte siktlinjer. Området ligger skjermer fra bebyggelse og omgivelsene rundt. Dette er områdets største kvalitet. Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Skogen lever sitt eget liv. Viktig nedslagsfelt med mange aktive prosesser. Gjengroing av innmark. Jord- og skogbruk, Ingen jordbruksaktivitet i dag. Stor Ingen bygge- og anleggsvirksomhet i selve analyseområdet. Stor Romlig-estetiske forhold reindrift, fiske, annen utmarksbruk Bygge- og anleggsvirksomhet Transport Sammenhenger og brudd Geografiske og Lite av området er menneskelig påvirket. Store områder romlige uten menneskelige brudd Funksjonelle De marine avsetningene har dannet grunnlag for jordbruksdrift. Historiske Røverhilleren har vært mye brukt som rekreasjon og tur område langt tilbake i tid. Middels Liten Stor Liten Middels 44

46 Nøkkelelementer Naturskapte nøkkelelementer Menneskeskapte nøkkelelementer _ Knapstadmarka er et menneske skapt nøkkelelement. middels Landskapskarakter: Området er et storskalalandskap med mange mindre landskapsrom. Hovedformen er stor, men formet av mindre små og myke former. Det meste av landskapet er et stort sammenhengende landskap, med få menneskelige inngrep. Bebyggelse er lite forstyrrende i landskapsbildet da dette er klart avgrenset og i ryddige linjer. Terrengformene skaper et varierende terreng som forsterkes av frodig vegetasjonen. Menneskelig bruk og påvirkning bremser gjengroing mange steder, men man kan også finne plasser hvor gjengroing gjør enkelte steder mindre tilgjengelig. Landskapet oppleves som helhetlig, skjermet fra støy og bebyggelse. 45

47 FASE IV: Verdisette landskapet: Verdikriterier * ** *** **** Mangfold og variasjon ***** X Begrunnelse Landskapet er rikt og variert. Mye urørt natur, med få menneskelige skapte brudd. Området kan være viktig regionalt og nasjonalt da det har potensiale for å inneholde rødliste arter. Tidsdybde og kontinuitet X For utenom Knapstadmarka, som ligger som ryddet mark etter gårdsdrift, er der lite kulturhistorisk utvikling synlig i landskapet. Men Røverhilleren har vært en viktig og mye brukt turvei, også langt tilbake i tid. Helhet og sammenheng X Landskapet er et større sammenhengende naturområde. Det er preget av helhet, harmoni og konsistens. Brudd og kontrast Tilstand og hevd X I det meste av området viser landskapets få tydelige brudd og kontraster. Moseskogen ved Soldalen er påvirket av naturgitte brudd. Her har stormer og vindkast endret skogen radikalt. Dette vil skape endringer i vegetasjonen på sikt. Deponiet i Kinnveien er et menneskelig brudd som kan påvirke områdets vegetasjon negativt i fremtiden da dette endrer de økologiske forutsetninger ved myra. På grunn av dette gis dette høg karakter Landskapet lever sitt eget liv, lite påvirket av mennesker, og med lite behov for å holdes i hevd. De økologiske forhold på Knapstadmarka har bremset gjengroing. Med tilrettelegging ligger økologiske forhold fortsatt til rette for at dette kan bli brukt til dyrking av mat og annet jordbruk. X Inntrykkstyrke og utsagnskraft X Myrområdet har potensiale for å tilrettelegge helt spesielle omgivelser for tur og rekreasjonsområde. Lesbarhet X Røverhilleren og området rundt oppleves som spennende å ferdes i. Landskapet har fått utvikle seg uten store inngrep, og denne sammenhengen er tydelig. Tilhørighet og identitet X Dette er et landskap mange har en sterk tilhørighet til. For Florøfolk ligger Åsen som et landemerke. 46

48 Samlet verdi med begrunnelse: Vegetasjonen i området er rik og variert. Mange innslag av varmekjære arter, der i blant Mye Kristtorn som er en Rødliste art. Storeåsen sør og Knapstadmarka er deler av et større sammenhengende naturområde sentralt i Florø. Til tross for å være sørvendt har det fått ligge nesten helt uten menneskelige inngrep. Dette skaper en helhet i landskapsbildet, og er med på å forsterke naturopplevelser. Dette fordi det gir mulighet til å ferdes i skog uten menneskelige skapte elementer og bruddstykker. Selv om gjengroing er et problem også her, er ikke dette et veldig synlig problem. Myrområdet har potensiale for å tilrettelegge helt spesielle omgivelser for tur og rekreasjonsområde. Analyseområdet er en del av et mye brukt område i Florø. Brukergruppen går på tvers av generasjoner og strekker seg langt tilbake i tid. Dette gir området tilhørighet og identitet. Med dette lagt til grunne kan det konkluderes med at området har svært høy verdi lokalt og deler av landskapet kan være av nasjonal betydning, og med verdier over gjennomsnittet i regional sammenheng. Området gis dermed en verdivurdering som et område av svært stor verdi. 47

49 Vedlegg: FASE V: Vurdere konsekvens ved utbygging: Foreslått utbyggingsformål Konsekvens for landskapskarakteren i delområde. Foreslått utbyggingsområde. Navn, arealformål Beskrivelse av utbyggingsområdet Skråfoto, flyfoto eller annen visualisering Kart over delområdet med foreslått utbygging Landskapskarakter for delområdet Beskrivelse av påvirkning på landskapskarakter Direkte arealinngrep: Nærvirkning: Visuell fjernvirkning: Ringvirkning: Konklusjon: Angi grad av påvirkning: Delområdets verdi Begrunnelse for verdi Konsekvens av foreslått utbyggingsformål: (delområdets verdi sammenholdt med forslagets påvirkning på landskaskarakteren) Tilrådning til planen: 48

50 Vegetasjonsregistrering: Dato: Juli-2012 Norsk navn Sted: Storeåsen sør Latinsk navn Kommentar Kartlav Kvistlav Reinlav Kvitkrull Tvaremose Vårmose Tårnemose Torvmose Rhizocarpon Hypogymnia Cladonia Cladonia geographicum Marchantia polymorpha noen steder Pellia sp Mnium hornum I moseskogen I mosesskogen Sphagnum osp Spriketorvmose Matteflette Sphagnum Hypnum Rhytidiadelphus sp. Rhytidiadelphus squarrosum cupressiforme. Kystjamnemose Furumose Stor Tujamose Plagiothecium Pleurozium undulatum schreberi Thuidium tamariscinium Etasjemose Sigdmose Kystmose Bjørnemose Hylocomium Dicranumsp splendens Loeskeobryum Polytrichum brevirostre commune I moseskogen I moseskogen I moseskogen I moseskogen I moseskogen Svært vanleg Svært vanleg Kystbinnemose Polytrichastrum Barbilophozia spp Racomitrium formosum I moseskogen Potentilla Sedum Sedum Phedimus erecta anglicum acre spurius Svært vanleg Noen steder Noen steder Enkelt forekomst Vaccinum Vaccinum Empetrum Andromeda Rubus Rubus Vaccinum Calluna Erica Trifolium Trifolium Trifolium myrillus uliginosum Nigrum Ssp polifolia chgamaemorus saxatilis vitis - idaea vulgaris tetralix repens Pratense medium noen steder noen steder Noen steder Bunnsjikt: Kransmose Kystkransemose Skjeggmose Heigråmose Tepperot Kystbergknapp Bitterbergknapp Gravbergknapp physodes sp stellaris loreus Dominerar dei fleste myrområda i myrområdet I moseskogen I moseskogen I moseskogen anuginlosum Feltsjikt: Blåbær Blokkebær Krekling Kvitlyng Molte Teiebær Tyttebær Røsslyng Klokkelyng Kvitkløver Rødkløver Skogkløver 49

51 Fuglevikke Geiterams Myrmjølke Setermjølke Engsoleie krypsoleie Engsyre Småsyre Høymol Legeveronika Takhaukeskjegg Sveve Skvallerkål Vendelrot Sløke Balderbrå Myrhatt Sumphaukeskjegg Gåsemure Gjetertaske Skogsnelle Rome Revebjelle Vicia Chamerion Epilobium Epilobium Ranunculus Ranunculus Rumex Rumex Rumex Veronica Crepis Pilosella Aegopodium cracca augustfifolium palustre Hornemanii hybrid acris repens acetosella acetosa longifolius officinalis Tectorum ssp. Ssp. podagraria Angelica Tripleurospermum Comarum sylvestris perforatum palustre Enkeltsteder Stedvis Stedvis Stedvis Stedvis utbredt Stedvis Stedvis Argentina capsella Equisetum Narthecium Digitalis anserina bursapastoris sylvaticum ossifragum purpurea Enkelt steder Utbredt enkelt steder Utbredt i enkelte områder Stedvis Skognattfiol Flekkmarihånd Skogmarihånd Småtveblad Fagerperikum Prikkperikum Vassarve Platanthera Dactylorhiza Dactylorhiza Latiflora ssp. Maculata ssp. Fuchsii ssp. Noen få forekomster Hypericum Hypericum Stellaria pulchrum perforatum media Skogstjerneblom arve Myrmaure Småsmelle Grasstjerneblom Rundsoldogg Hanekam Rød jonsokblom Myrtistel Veitistel Ryllik Stellaria Cerastium Galium Atocion Stellaria Drosera Lychnis Silene Carduus Carduus Achillea Nemorum ssp. Fontanum Ssp palustre rupestris graminea rotundifolia Flos-cuculi dioica palustre vulgare Millefolium Ssp Noen steder Enkelte forekomster på fuktig mark med gress Noen steder på våtmark Føllblom Kystgriseøre Bergsveve Skogsveve Leontodon Hypochaeris Hieracium Hieracium autumnalis radicata oreadea hieracium Noen steder noen steder Noen enkelt steder I nærheten av deponiet i Kinnveien 50

52 Hestehov Stankstorkenebb kvassdå Stormarimjelle Groblad Smalkjempe Lyssiv Myrull Torvmyrull Duskull Bjønnkam Heisiv Storfrytle Engfrytle Skrubbær Skogstjerne Hengeving Sisselrot Skogburkne Fugletelg Ormetelg Raggtegl Einstape Kysteinestape Vivendel Bjønnskjegg Sveltstarr Stjernestarr Blekstarr Tråstarr Gråstarr Slåttestarr Stolpestarr Harestarr Flaskestarr Hundegras Strandrør Skogrørkvein Hundekvein Blåtopp Sølvbunke Smyle Timotei Geitesvingel Gulaks Blåtopp Tussilago Geranium Galeopsis Melampyrum Plantago Plantago Juncus Eriophorum Eriophorum Eriophorum Blechnum Juncus Luzula Luzula Chamaepericlymenum Trientalis Phegopteris Polypodim Athyrium Gymnocarpium Dryopteris Dryopteris Pteridum Pteridum Lonicera Trichophorum Carex Carex Carex Carex Carex Carex Carex Carex Carex Dactylis Phalaris Calamagrostis Agrostis Molinia Deschampsia Avenella Phleum Festuca Anthoxanthum Molinia farfara robertianum tetrahit pratense Major ssp. lanceolata effusus Ssp. vaginatum angustifolum spirant squarrosus sylvatica multiflora ssp. suecium europaea connectilis vulgare filix-femina dryopteris filix-mas affinis aquilinum Aquilinum ssp. periclymenum Cespittosum ssp. pauciflora echinata pallescens lasiocarpa canescens nigra juncea leporina rostrata glomerata arundinacea purpurea canina caerulea cespitosa Flexuosa ssp. Pratense ssp. vivipara ssp. odoratum caerulea Noen steder Noen enkelt steder i veikant Vanleg Vanleg Vanleg Noen steder Vanleg Vanleg enkeltsteder Utbredt noen steder Stadvis dominerende Stedvis dominerende Utbredt Meget vanlig Noen steder Stedvis Noen steder 51

53 Busksjikt: Bringebær Rubus ideaus Nyperoser Vier Rosa Salix canina Ssp. Einer Juniperus communis Pors Kristtorn Myricaceae Ilex Myrica gale aquifolium Corylus Fagus Quercus Fraxinus Acer Sorbus Prunus Alnus Alnus Betula Salix Poplus Pinus Picea avellana sylvatica robus excelsior pseudoplatanus aucuparia padus glutinosa Incana ssp. pubescens caprea tremula sylvestris abies ssp.. Stedvis dominerende Noen forekomster. Stedvis dominerende. Vanleg, stadvis dominerande Utbredt. Raudelista Tresjikt: Hassel Bøk Eik Ask Platanlønn Rogn Hegg Svartor Gråor Bjørk Selje Osp Furu Gran Enkelt steder noen steder 52