Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Hovedutvalg livsløp og kultur Møtested: Møterom 2, Rødberg Dato: Tidspunkt: 14:00 Orientering: Søknader, tilsettinger. GSI statistikk Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær 1

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 18/12 PS 19/12 PS 20/12 PS 21/12 Sakstittel Vi utvikler et helhetlig læringsmiljø i Nore og Uvdal kommune - betingelser og utfordringer Valg av kommunens representant med vara til styret for Lågdalsmuseet Klientutvalg Avtale med Kompetansesenter rus - region Sør Lukket/åpent 2

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : B10 Saksmappe : 2012/102 Avd. : Skole, barnehage og kultur Saksbehandler : Leif E. Ågesen Vi utvikler et helhetlig læringsmiljø i Nore og Uvdal kommune - betingelser og utfordringer MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg livsløp og kultur /12 Saken gjelder: I økonomiplana for ble administrasjonen gitt følgende oppdrag av kommunestyret: Utvikle en skole som fremmer læring, trivsel og helse. Utvikle kvalitet og kompetanse for å heve det faglige nivået blant elevene. Gjennomføre et prosjekt om framtidig skole som ivaretar de ovennevnte punkter. 1. Kommunestyret gir rådmannen v/fagsjef for skole, barnehage og kultur i oppdrag om å fremme en sak for politiske utvalg der det skisseres en framdriftsplan for et utviklingsprosjekt som har innholdet: trivsel, læringsutbytte, kompetanse, ressursutnytting i grunnskolene våre samt samfunnsmessige vurderinger. 2. Skissen legges fram for hovedutvalget den 9. februar og for kommunestyret den 20. februar. 3. I saken skisseres også gjennomføringsplan, mandat og forslag til prosjektgruppe. Prosjektgruppa skal involvere foreldre til skole og barnehagebarn og deres meninger vektlegges i dette arbeidet. Fakta: Samfunnsmessige utfordringer forskningen forteller oss Førsteamanuensis Kjell Kaspersen ved HiVe og universitetslektor Geir Halland ved NTNU siterer i sin bok Helhetlig læringsmiljø, som ble publisert i mai 2011, statsråd Kristin Halvorsen (2010); Endring i praksis er avgjørende for å møte en del av de utfordringene som en ser i dagens skole. Utfordringene begrunnes ved at mange elever ikke lærer seg grunnleggende ferdigheter; at antall elever som defineres som vanskelige av fagfolk vokser 3

4 nærmest eksplosivt; at noen spesialpedagoger hevder at ingen livsfase skaper så mange tilpasningsproblemer som skoleperioden; at andel ungdomsskoleelever som er lei skole og som heller ikke vil ha jobb er nærmere 30 % i 2010; at barns evne til å lære fremmedspråk faller markant når de begynner på skolen; at elever i videregående skole som er ute i bedrifter blir stemplet som ubrukbare av arbeidsgivere. Skolen er en svært kompleks instans, og desto større grunn er det til å ha fokus på systemkvaliteten i læringsmiljøet, men også være åpne for å foreta nødvendige grep som kreves for å bedre de faktorene som gir trivsel og læringsutbytte. Senter for atferdsforskning er et statlig forskningsbasert spesialpedagogisk kompetansesenter som holder til i Stavanger. Direktøren for senteret, Terje Ogden, sier i et intervju med Aftenposten (januar 2012) at en registrerer en sterkt økende tendens til at unge mennesker ikke bare faller ut av skolesystemet men også ut av arbeidslivet. Fram til nå har flertallet blant disse unge vært de som har hatt en eller annen atferdsrelatert diagnose, men en ser en sterk rekruttering blant de som rett og slett ikke har tilstrekkelig sosial kompetanse. Trening på å bli bedre og mer robust i sosiale settinger bør bli et fag i skolen er Ogdens svar på denne utviklinga. Derfor bør en i dette arbeidet med å etablere de beste læringsarenaene og læringsbetingelsene i kommunen, også ha fokus på det som i opplæringsloven benevnes som elevenes psykososiale miljø. Nasjonale føringer på skoleområdet som kommunene er satt til å sette ut i praksis bygger på nasjonal og internasjonal forskning. En har aldri hatt så mye kunnskap om skole som det en har tilgang på nå. En har heller aldri hatt så mye viten om hva det er som har virkning når målet et læringsutbytte. Flere norske studier er sammenholdt med flere internasjonale, og funnene er på mange områder entydige. Hvordan lykkes som skoleeier? Dersom alle parter i systemet har læringsutbytte som mål i alt en foretar seg, så får en læringsutbytte - Engasjerte foreldre som har ambisjoner på vegne av barna som bruker tid sammen med barna om det skolske og som engasjerer seg om skole på en positiv måte Spille på medelever som faglig og sosial ressurs Tidlig innsats især på språkområdet Disiplintrening trene på å jobbe med både morsomme ting og mindre motiverende arbeidsoppgaver over tid Godt kvalifiserte lærere multikunstneren lærere som ser eleven Skoleledelse som er tydelig på retning og innhold og som er samlende Læringsrettet samarbeid skole næringsliv De skoler som får det til er de som har kontroll på læringsutbyttet. Da kan en sette inn riktig medisin i undervisninga. Læringstrykk støtte måling analyse er grunnelementer i læringsarbeidet. Organisering av prosjektet og arbeidet: Å sikre bred involvering og aktiv deltakelse helt fra starten av i prosjektet er ett forhold en ser som viktig for å frambringe resultater og informasjon som er relevant i denne sammenhengen. 4

5 Dette skal kan ligge til grunn for beslutninger som kan bety endring både i ressursutnytting og endret praksis,. Derfor vil en ut over det at en etablerer styringsgruppe og referansegruppe i arbeidet, også etablerer flere bredt sammensatte arbeidsgrupper som får spesifikke arbeidsoppdrag fra styringsgruppa. Med dette vil en nok også sikre ei raskere gjennomføring av prosjektet. Når mange deltar i refleksjonene og diskusjonene i forarbeidet, så vil en ha større muligheter til å lykkes når en skal sette planer og forordninger ut i livet. Prosjekteier : Nore og Uvdal kommune v/ kommunestyret Prosjektansvarlig : Rådmannen Styringsgruppe : To politikere tillitsvalgte: UDF og Fagforbundet fagsjef sbk kommunalt FAU Referansegruppe : Hovedutvalg LK Arbeidsgrupper : Politiker fra hovedutvalg LK skoleleder /konsulent Foreldrerepresentant Arbeidsgruppene bør ikke bestå av for mange deltakere da det muligens vil redusere framdrifta i arbeidet. En mener at en samlet sett favner bredt og sikrer god spennvidde i deltakelsen. Sentrale arbeidsområder for arbeidsgruppene kan være; Læringsutbytte Kompetanse Ressursutnytting Skolen i samfunnet Trivsel og det psykososiale miljø. Som et eksempel skal gruppa som får læringsutbytte som sitt jobbområde kunne frambringe forskningsbasert kunnskap som berører områder som for eksempel vurdering, tidlig innsats, klasseledelse, overganger, hjemmets betydning. Framdriftsplan: Framdrifta i arbeidet refereres for hovedutvalget i allerede fastsatte møter. Arbeidsgruppene starter sitt arbeid i slutten av februar og leverer sine notater / rapporter til styringsgruppa innen 27.april Styringsgruppa sammenfatter det innkomne materialet og legger dette fram for bearbeiding i hovedutvalg LK den Prosjektet fremmes som sak for hovedutvalget og i kommunestyret Saksbehandlers vurdering: Arbeidsformen det her legges opp til er ikke like omfattende og krevende som det skoleprosjektet som ble fremmet i Det er særlig to forhold som er årsaken til dette; - bestillinga fra kommunestyret har en annen form og innhold - en sitter inne med en god del data om grunnskolene i kommunen som ble samlet inn i forrige skoleprosjekt og som en nå ikke trenger å bruke tid på å framskaffe 5

6 Det en vektlegger her er å spisse jobbområdet inn mot skolens indre liv og de mest sentrale fokusområdene som sentrale føringer utfordrer oss på. Skal Nore og Uvdal være på høyde med det som skjer eller i landet på skoleområdet, så gir det oss ikke mange valg. For øvrig så må en etterstrebe å få med aktuelle parter i kartleggings og utredningsarbeidet for å få mange gode ambassadører for ei styrket skoleordning i kommunen. Rådmannens forslag til vedtak: Det iverksettes et skoleutviklingsprosjekt i regi av sbk avdelinga i tråd med vedtak i Økonomiplan for Organisering: Prosjekteier : Nore og Uvdal kommune v/ kommunestyret Prosjektansvarlig : Rådmannen Styringsgruppe : To politikere tillitsvalgte: UDF og Fagforbundet fagsjef sbk kommunalt FAU Referansegruppe : Hovedutvalg LK Arbeidsgrupper : Politiker fra hovedutvalg LK skoleleder /konsulent Foreldrerepresentant 2. Framdriftsplan: Arbeidsgruppene starter sitt arbeid i slutten av februar og leverer sine notater / rapporter til styringsgruppa innen 27.april Styringsgruppa sammenfatter det innkomne materialet og legger dette fram for bearbeiding i hovedutvalg LK den Prosjektet fremmes som sak for hovedutvalget og i kommunestyret Mandat: Sentrale arbeidsområder for arbeidsgruppene skal være; Læringsutbytte Kompetanse Ressursutnytting Skolen i samfunnet Trivsel og det psykososiale miljø. Gruppene får som sitt jobbområde å frambringe forskningsbasert kunnskap som berører aktuelle innsatsområder. 6

7 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 033 Saksmappe : 2011/630 Avd. : Skole, barnehage og kultur Saksbehandler : Leif E. Ågesen Valg av kommunens representant med vara til styret for Lågdalsmuseet MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg livsløp og kultur /12 Saken gjelder: Kommunens representasjon i styret for Lågdalsmuseet Fakta: Med bakgrunn i vedtektene for Lågdalsmuseet har Nore og Uvdal kommune en representant i styret. Det velges også vararepresentant for styremedlemmet. Siden 2001 og fram til nå har Ole Jørgen Hallingstad vært kommunens representant og Nils Halvor Loftsgård har vært vararepresentant. Saksbehandlers vurdering: Lågdalsmuseet er et distriktsmuseum for Numedalskommunene. Med økt fokus på helhetlig og interkommunal tenkning er det viktig eierpartene er representert i styret. Det står ingen ting i vedtektene om at representanten skal velges blant politikerne, men både Nore og Uvdal kommune og de øvrige har de siste åra vært representert av sentrale politikere, og rådmannen ser ingen grunn til å endre på den ordninga. Vedtak i hovedutvalg for skole, barnehage og kultur : Fagsjef for kultur deltar i styremøtene for Lågdalsmuseet i de tilfeller der den valgte representanten eller vararepresentanten ikke kan møte. Saken legges fram uten innstilling. 7

8 Rådmannens forslag til vedtak: 8

9 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 033 Saksmappe : 2012/68 Avd. : Pleie, rehabilitering og omsorg Saksbehandler : Lis Berit Nerli Klientutvalg MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg livsløp og kultur /12 Kommunestyret Saken gjelder: Klientutvalg/Klagenemnd for klientsaker Fakta: Saken er utarbeidet i samarbeid med Fagsjef for Helse sosial og barnevern og Leder for NAV Numedal. Nore og Uvdal kommune har til og med forrige valgperiode hatt klientutvalg/klagenemnd for klientsaker. Klientutvalget/klagenemnd ble oppnevnt av Hovedutvalg helse sosial og omsorg, og bestod av 5 politikere fra hovedutvalget. Klagesaker fra klienter ble dersom bruker ønsket det behandlet i klientutvalget. Dette gjaldt saker i henhold til gammelt lovverk d.v.s Lov om sosiale tjenester, Lov om sosiale tjenester NAV og Lov om kommunehelsetjenesten Saksbehandlingen i klagesaker ble vurdert ut i fra politisk skjønn. Opprettholdt klientutvalget Fagsjefs vedtak, ble klagen oversendt Fylkesmannen. Klientutvalg/klagenemnd for klientsaker i kommunen er ikke tatt med i nytt lovverk dvs: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) og Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Lov om pasient- og brukerrettigheter 7 som følger som vedlegg 1 klargjør klage, d.v.s: Pasient eller bruker eller dennes representant som mener at bestemmelsene i kapitlene 2, 3 og 4, samt 5-1, 6-2 og 6-3 er brutt, kan klage til Fylkesmannen. Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket eller avgjørelsen. 9

10 Klage til Fylkesmannen skal være skriftlig. Klagen skal være undertegnet av pasienten eller brukeren eller den som representerer pasienten eller brukeren. Klagen bør nevne det forhold som det klages over og gi opplysninger som kan være av betydning for behandlingen av klagen. Inneholder klagen feil eller mangler, setter Fylkesmannen en kort frist for rettelse eller utfylling. Saksbehandlers vurdering: Klientutvalg/klagenemnd for klientsaker i kommunen er ikke tatt med i det nye lovverket (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. og Lov om pasient- og brukerrettigheter.) Dette betyr at krav om klientutvalg bortfaller. Det tilrås at ordningen med klientutvalg/klagenemnd i klientsaker opphører i Nore og Uvdal kommune, og at Nore og Uvdal kommune følger saksgang i klagesaker i henhold til Lov om pasient- og brukerrettigheter 7 (Vedlegg 1). Rådmannens forslag til vedtak: Ordningen med klientutvalg/klagenemnd i klientsaker opphører i Nore og Uvdal kommune. Nore og Uvdal kommune følger saksgangen i klagesaker nedfelt i Lov om pasient- og brukerrettigheter 7. 10

11 Vedlegg 1 Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Kapittel 7. Klage 7-1. (Opphevet ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).) 7-2. Klage Pasient eller bruker eller dennes representant som mener at bestemmelsene i kapitlene 2, 3 og 4, samt 5-1, 6-2 og 6-3 er brutt, kan klage til Fylkesmannen. Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket eller avgjørelsen. Pasient eller representant for pasienten som mener at bestemmelsen i 2-1 b femte ledd ikke er overholdt, kan klage til en klagenemnd som oppnevnes av departementet. Klagenemnda skal ha fem medlemmer. Lederen skal være jurist. Departementet oppnevner medlemmer og deres personlige varamedlemmer for to år om gangen. Det er adgang til å gjenoppnevne medlemmer og varamedlemmer. Første ledd gjelder tilsvarende for andre som mener de ikke har fått sine selvstendige rettigheter etter kapitlene 3 til 6 oppfylt. Pasientens eller brukerens representant etter første og annet ledd er den som har fullmakt til å klage på pasientens eller brukerens vegne, eller som har samtykkekompetanse etter kapittel 4. Fullmektig som ikke er advokat, skal legge frem skriftlig fullmakt. Endret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 12 des 2003 nr. 110 (ikr. 1 sep 2004 iflg. res. 19 mars 2004 nr. 540), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252) Klagens form og innhold Klage til Fylkesmannen skal være skriftlig. Klagen skal være undertegnet av pasienten eller brukeren eller den som representerer pasienten eller brukeren. Klagen bør nevne det forhold som det klages over og gi opplysninger som kan være av betydning for behandlingen av klagen. Inneholder klagen feil eller mangler, setter Fylkesmannen en kort frist for rettelse eller utfylling. Endret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252) Anmodning om vurdering av mulig pliktbrudd Pasienten, brukeren eller andre som har rett til det kan, dersom vedkommende mener bestemmelser om plikter fastsatt i eller i medhold av helsepersonelloven er brutt til ulempe for seg, be tilsynsmyndigheten om en vurdering av forholdet. Tilsynsmyndigheten kan eventuelt ilegge en administrativ reaksjon etter helsepersonelloven kapittel 11. Reglene i dette kapitlet kommer ikke til anvendelse på slike anmodninger. Endret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252) Frist for klage Fristen for klage etter 7-2 er fire uker etter at vedkommende fikk eller burde ha fått tilstrekkelig kunnskap til å fremme en klage. Endret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252) Forvaltningslovens anvendelse 11

12 Forvaltningslovens regler om behandling av klager over enkeltvedtak gjelder så langt de passer, med de særlige bestemmelser som er gitt i dette kapitlet. Fylkesmannen skal ved prøving av kommunale vedtak om helsetjenester legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningsloven 34 andre ledd tredje punktum. For øvrige kommunale vedtak skal klageinstansen legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Forvaltningslovens regler om behandling av klage gjelder så langt de passer for klagenemndas behandling av klagesaker, med de særlige bestemmelsene som er gitt i dette kapitlet. Departementet kan gi nærmere forskrift om klagenemndas organisasjon og saksbehandling. Endret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 12 des 2003 nr. 110 (ikr. 1 sep 2004 iflg. res. 19 mars 2004 nr. 540), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252). 12

13 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : F60 Saksmappe : 2011/1152 Avd. : Helse, sosial og barnevern Saksbehandler : Christianne Stroop Avtale med Kompetansesenter rus - region Sør MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg livsløp og kultur /12 Kommunestyret Saken gjelder: Nore og Uvdal kommune er en av åtte kommuner i regionen som inngår i et samarbeidsprosjekt med Kompetansesenter for Rus region SØR (KoRus-Sør) om utarbeidelse av en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Kompetansesenteret krever et vedtak i kommunestyret om deltagelse i prosjektet. Fakta: KoRus-Sør er ett av syv kompetansesentra på rusfeltet. Kompetansesentrene får sitt oppdrag fra Helsedirektoratet. KoRus-Sør samarbeider med kommunene i regionen om styrking av forebyggende arbeid, og utvikling av kompetanse, metoder og tiltak på rusmiddelfeltet. KoRus-Sør har ansvar for fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Ifølge alkoholloven 1-7 d) har alle kommuner plikt til å ha en alkoholpolitisk handlingsplan. Bestemmelsen trådte i kraft fra Det ligger ingen føringer i alkoholloven på hva den alkoholpolitiske planen skal inneholde. Nore og Uvdal kommune har utarbeidet en alkoholpoltisk handlingsplan med retningslinjer for salgs- og skjenkepolitikk, men den tar ikke for seg den næringspolitiske dimensjonen i sammenheng med den alkoholpolitiske og forebyggingsmessige dimensjonen. Forskning tilsier imidlertid at det er hensiktsmessig å se alle kommunens ansvarsområder på rusområdet i sammenheng. Og det er dette som vektlegges i en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Helsedirektoratet har gitt ut en veileder som er laget for å gjøre det lettere for kommunen å utarbeide planen (se under Rusmidler og Publikasjoner og brosjyrer). Hovedmålet med veilederen er å styrke det helhetlige perspektivet i rusmiddelpolitikken, se bevillingsordninger og øvrig forebyggende arbeid i sammenheng med behov for innsats på rehabiliteringsområdet, og øke forståelsen for betydningen av kommunens alkoholpolitiske virkemidler. 13

14 Veilederen er ment å være et verktøy i arbeidet med å utvikle planen, og inneholder forslag til hva planen bør omfatte, samt forslag til hvordan det praktiske arbeidet med å utarbeide og følge opp planen bør organiseres. Veilederen vil fungere som styringsdokument for den felles innsats kommunen og KoRus Sør gjør i planarbeidet. TIDSPLAN Arbeidet er delt i 6 faser: Høsten 2011 var utlysningen om faglig og økonomisk samarbeid med KoRus-Sør. Den mars arrangeres det en 3-dagers faglig oppstartssamling for arbeidsgruppene i kommunene som deltar i prosjektet. Her presenteres bakgrunnen for helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplaner, det fokuseres på prosjekt- og implementeringsarbeid, de enkelte kommunene presenterer seg for hverandre man ser på metoder for og betydning av kartlegging av rusmiddelsituasjonen i egen kommune. Mars/april 2012 benyttes til kartlegging av rusmiddelsituasjonen i kommunen. 9. og 10. mai 2012 arrangeres det en 2-dagers faglig samling for arbeidsgruppene. Her fokuseres det på forebygging, alkoholloven, tidlig intervensjon, samordning mellom tjenester og brukermedvirkning. I tillegg vil noen aktuelle tiltak presenteres. Videre skal hver kommune presenterer funn fra egen kartlegging, og veien fra kartlegging til planarbeid vektlegges. I perioden våren til høsten 2012 skal kartleggingen analyseres, tiltak vurderes og planen utarbeides. Det blir arrangert et dagsseminar for prosjektlederne i kommunene som deltar i prosjektet i midten av september. I løpet av 20 12/ primo 2013 skal planen vedtas i kommunestyret. Etter dette tidspunkt skal kommunene selv følge opp planens tiltak og føringer. Det vil under hele perioden tilbys veiledning fra KoRus-Sør. ORGANISERING OG FORANKRING Det skal etableres en arbeidsgruppe i kommunen. Det er en forutsetning at den som har ansvar for salgs- og skjenkebevillingene i kommunen sitter i arbeidsgruppen for å ivareta de lovmessige kravene som ligger i alkoholloven. Ruskonsulenten oppnevnes som prosjektleder. Prosjektleder har ansvar for å koordinere arbeidet og skrive planen. Erfaring har vist at det er viktig at prosjektlederen får satt av tid til arbeidet med planen, innehar evne til nettverksbygging og har administrativ kompetanse. Det underskrives en avtale mellom Nore og Uvdal kommune ved ordfører og KoRus-Sør. ØKONOMI KoRus-Sør tilbyr å finansiere 10 % av lønnsutgiftene til kommunens prosjektleder i ett år, såfremt kommunen selv går inn med samme innsats, slik at prosjektleder har (minst) 1 dag i uken forbeholdt arbeidet med å utarbeide rusmiddelpolitisk handlingsplan. KoRus-Sør sin bistand er kostnadsfri for kommunen, både når det gjelder tidsbruk, reise- og oppholdsutgifter. Deltakelse og ovematting på seminarene skissert over er gratis for kommunene, men kommunen må selv dekke reise- og evt. vikarutgifter. KoRus-Sør vil vurdere å dekke utgifter til enkelte aktiviteter som anses nødvendige eller hensiktsmessige å gjøre i forbindelse med planarbeidet. Kommunen plikter å avgi regnskap og rapport for hvordan tilskuddsmidler er benyttet. 14

15 Saksbehandlers vurdering: Nore og Uvdal kommune ansatte ruskonsulent i 50% stilling høsten Stillingen har vært ubesatt i over ett år, i påvente endelig organisering av NAV. Kommunen har en forebyggende rusplan, laget i Muligheten å inngå et samarbeide med Kompetansesenteret for å evaluere og oppdatere den ansees som svært positiv. Nore og Uvdal kommune forplikter seg til å finansiere minst 10% av lønnsutgiftene til prosjektleder i prosjektperioden slik at prosjektleder har (minst) 1 dag i uken forbeholdt arbeidet med å utarbeide rusmiddelpolitisk handlingsplan. Fagavdelingen har overførte midler til rusforebyggende tiltak i 2012, som kan dekke lønnsmidler i 10% ut året. Ruskonsulenten har fått på plass arbeidsgruppen, som består i: Ragnhild Haug, veileder NAV Kate Hovdegård, leder servicekontor med ansvar for salgs- og skjenkebevillingene Viola Bergerud, folkehelsekoordinator Silje Nilsen, klubbleder Bjørn Figenschou, lensmannsbetjent Den helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplanen forventes ferdigstilt våren Kommunens alkoholpolitiske handlingsplan som skal evalueres og rulleres våren 2012 tilpasses de dispensasjonene som kommunestyret i forrige perioden har vedtatt, men det legges ikke opp til andre endringer før den helhetlige planen er vedtatt i Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune v/ordfører og rådmann inngår samarbeidsavtale med Kompetansesenter for Rus, region Sør, om utarbeidelse av en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Nore og Uvdal kommune dekker sin del av de nødvendige lønnsmidler til frikjøp av en 20% stilling som prosjektleder. Midlene dekkes av avsatte midler til rusforebyggende tiltak i Den helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplanen forventes ferdigstilt våren Kommunens alkoholpolitiske handlingsplan som skal evalueres og rulleres våren 2012 tilpasses de dispensasjonene som kommunestyret i forrige perioden har vedtatt, men det legges ikke opp til andre endringer før den helhetlige planen er vedtatt i Vedlegg: Kopi samarbeidsavtale. 15