Innhold Kommunal planstrategi et hjelpemiddel i kommuneplanleggingen... 3

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse Innhold Kommunal planstrategi et hjelpemiddel i kommuneplanleggingen Generelt om planstrategi Virkning av kommunal planstrategi Overordet plansituasjon i Eidsvoll Nasjonale forventninger, regional planstrategi og plansamarbeid Regjeringens forventningsdokument Regional planstrategi Fylkesmannens forventninger Interkommunalt plansamarbeid Utviklingstrekk, utfordringer og strategiske valg for Eidsvollsamfunnet Viktige utviklingstrekk og utfordringer Levekår Strategiske valg Vurdering av planbehov Næringsutvikling Strategiske valg Vurdering av planbehov Arealbruk og utbyggingsmønster Strategiske valg Vurdering av planbehov Miljø Strategiske valg Vurdering av planbehov Samfunnssikkerhet og beredskap Strategiske valg Vurdering av planbehov Organisasjon og medarbeidere Strategiske valg Vurdering av planbehov Prioritering av planoppgaver

3 1. Kommunal planstrategi et hjelpemiddel i kommuneplanleggingen 1.1. Generelt om planstrategi Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet med planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre i inneværende kommunestyreperiode for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Kommunene har plikt til å utarbeide kommunal planstrategi minst én gang i hver valgperiode, og vedta den senest innen ett år etter kommunestyrets konstituering. Kommunen står ellers relativt fritt i forhold til innhold i planstrategien. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og sektorenes virksomhet, samt gi det nye kommunestyret mulighet for å vurdere og å ta stilling til hvilke planoppgaver som er viktige å arbeide med i kommunestyreperioden. Planstrategiens plass i det kommunale plansystemet er illustrert her: Fig: Planstrategien sett i sammenheng med plansystemet i kommunen(kilde: MD`s veileder) 1.2. Virkning av kommunal planstrategi Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for politisk styring og prioritering av planoppgaver. Med dette hjelpemidlet kan kommunestyret som planmyndighet gi administrasjonen i oppdrag å arbeide med prioriterte planoppgaver i kommunestyreperioden. Samtidig kan planaktiviteten tilpasses tilgjengelige ressurser i form av plankompetanse, arbeidskraft og ikke minst økonomi. Kommunal planstrategi har ingen direkte rettsvirkning i forhold til kommunens innbyggere, men gir altså føringer for det videre planarbeidet i kommunen. Planstrategien er heller ikke formelt bindende for kommunen og kan fravikes hvis det er gode grunner for det. Kommunen kan revidere planstrategien i løpet av valgperioden etter behov Overordet plansituasjon i Eidsvoll Kommunestyret fastsatte i juni 2010 planprogram for rullering av kommuneplanen, og på høsten 2011 ble samfunnsdelen vedtatt. Slik sett er Eidsvoll kommune i en litt spesiell situasjon nå ved starten av planstrategiåret. Kommunal planstrategi bør som nevnt omfatte kommunens mål og strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet, når det gjelder både langsiktig 3

4 arealbruk og sektorenes virksomhet. Dette vil for Eidsvoll sin del være fastsatt i den nylig vedtatte samfunnsdelen, og planstrategiarbeidet bygger på dette dokumentet, og behandles derfor forholdsvis enkelt i planstrategien. Det er ikke framkommet vesentlig ny kunnskap eller nye behov som gir grunnlag for revisjon av samfunnsdelen Det betyr at visjon, priorterte satsingsområder, mål og strategier ligger fast og er styrende for revisjoner av gjeldende planer og utarbeidelse av nye planer i kommunestyreperioden. Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i juni Rullering av arealdelen pågår, og planprogram og samfunnsdelen gir viktige føringer for dette revisjonsarbeidet. Det er lagt opp til at planstrategien skal omfatte en prioritering av andre overordede/strategiske planer (utover kommuneplanen) i valgperioden. Som grunnlag for en slik vurdering ble det, i forbindelse med oppstart av strategiarbeidet laget en oversikt over gjeldende overordnede planer Handlingsplan med årsbudsjett rulleres og vedtas hvert år. Handlingsplan for og budsjett for 2012 ble vedtatt i kommunestyret Nasjonale forventninger, regional planstrategi og plansamarbeid Gjennom lover, statlige planretningslinjer og regionale planer legger sentrale myndigheter føringer for den lokale planleggingen og arealpolitikken. I dette kap. er nasjonale og regionale forventninger som kommunen skal ta hensyn til i sin planlegging omtalt Regjeringens forventningsdokument De nasjonale forventningene (fastsatt ved kong.res. juni 2011) skal følges opp i arbeidet med planstrategien, og bidra til at planleggingen i kommunen tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen. Forventningene skal også legges til grunn for utarbeidelse av planer i kommunene. De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at kommunene fokuserer på i planleggingen i den kommende perioden for å bidra til gjennomføring av gjeldende nasjonal politikk. Planleggingen skal baseres på en vurdering av ulike interesser og bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring hvor også kostnader og nytte avveies. Forventningene vil derfor være retningsgivende, men ikke bestemmende, ved utarbeiding av kommunale planer. En klargjøring av regjeringens forventninger er samtidig ment å bidra til at planleggingen blir målrettet og ikke mer omfattende enn nødvendig. Forventningene er avgrenset til planlegging etter plan- og bygningsloven. Med utgangspunkt i at de nasjonale forventningene skal bidra til en planlegging for å fremme en bærekraftig utvikling, fokuserer de nasjonale forventningene på følgende tema: Klima og energi, by og tettstedsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskaping og næringsutvikling, natur, kulturmiljø og landskap, helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Regional planstrategi Planstrategien for Akershus trekker fram utdanning og kunnskap sett i sammenheng med næringsutvikling som et viktig tema der det er behov for videre planarbeid. Planstrategien peker videre på at den store innflyttingen fra inn- og utland til Akershus krever et fokus på mangfold og inkludering. Gode og attraktive byer og tettsteder med et mangfold av aktivitetstilbud og møteplasser blir viktige temaer for videre planarbeid i regionen. Behovet for en tydelig klima- og energipolitikk trekkes fram som et annet prioritert tema, hvor energiøkonomisering, avfallshåndtering og klimatiltak i kommuneplanleggingen nevnes som sentrale temaer for framtidig planlegging. Til slutt er areal og transport et prioritert tema i den regionale planstrategien. Det utarbeides en egen planstrategi for areal og transport felles for Oslo og Akershus som framstilles i et eget dokument. Denne planstrategien har vært på høring og skal vedtas på nyåret

5 2.3. Fylkesmannens forventninger Ved brev av informerer Fylkesmannen i Oslo og Akershus om ny praksis i saksbehandlingen av kommunale arealplaner og videreformidling av regjeringens arealpolitiske styringssignaler. Dette er fulgt opp med en presisering fra Fylkesmannen i brev av om hva som er viktige prioriteringer for Oslo of Akershus i Sammen med brevet er det vedlagt en sjekkliste som viser de mest aktuelle føringene innenfor fylkesmannens fagområder Interkommunalt plansamarbeid Utarbeidelse av samferdselsstrategi for Øvre Romerike er ett eksempel på plansamarbeid over kommunegrensene. Det er et plansamarbeid som startet i 2011 og som fortsatt pågår. 3. Utviklingstrekk, utfordringer og strategiske valg for eidsvollsamfunnet 3.1. Viktige utviklingstrekk og utfordringer Kommunen skal bidra til en best mulig velferd for innbyggerne, med tjenester av tilstrekkelig god kvalitet. Det er samtidig viktig at den økonomiske forvaltningen og ressursbruken skjer på en bærekraftig måte, slik at den ikke truer velferden til innbyggerne i framtida. For å opprettholde tjenestetilbudet til den økende befolkningen er det nødvendig med en rekke investeringer, spesielt innen barnehage, grunnskole og omsorg. Samtidig signaliserer staten at utgiftsveksten i statsbudsjettet må bremses. Dette gir kommunen økonomiske utfordringer som må løses gjennom effektivisering, kompetanseheving, omstilling og utnyttelse av moderne teknologi Befolkningsprognose Eidsvoll alle aldersgrupper Eidsvoll kommune har hatt en sterk befolkningsvekst de senere år. I den siste femårsperioden har gjennomsnittlig vekst vært i overkant av to prosent. I gjeldende kommuneplan var det tatt sikte på en årlig vekst på inntil to prosent. Ved årsskiftet 2011/2012 var det innbyggere i Eidsvoll. Det er ventet en fortsatt sterk befolkningsvekst. Framskrivninger viser at innbyggertallet vil nærme seg i Det tilsvarer en vekst på om lag 3 % hvert år framover år 1-5 år 6-12 år år år år år år år 90 år + Prognosen viser: at kommunen får en liten nedgang i antall innbyggere over 80 år i noen år framover før den stiger kraftig. at kommunen vil få en sterk vekst i antall barn 0-15 år i hele planperioden. Årlig vekst i antall barn Årlig vekst i antall eldre over 80 år år 6-15 år år 90 år + Dette innebærer at etterspørselen etter kommunale tjenester i åra framover først og fremst vil være i form av barnehageplasser og elevplasser i skolen. Innen pleie og omsorg går utviklingen i retning av økt forekomst av rus / psykiatri og demens, hvor 5

6 behovene for tilrettelagte omsorgsplasser med døgntjeneste øker. Dette gir oss nye utfordringer i forhold til både kompetanse og kapasitet. Hovedtrekkene i kommunens folkehelse gjengitt gjennom folkehelsebarometeret (under) hvor noen nøkkeltall for kommunen og fylke sammenlignes med landstall. Folkehelseprofil Kilde: Folkehelseinstituttet Folkehelseprofilen angir noen hovedtrekk i kommunens folkehelse, og er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og hvilke faktorer som kan påvirkes. Temaområdene er valgt ut i fra et forebyggingspotensial, det gjelder også området helse og sykdom. Indikatorene tar høyde for kommunens alders og kjønnssammensetning. I kap 3.2, Levekår er det pekt på noen av utfordringene og strategiske valg. Det er bygd om lag 200 boliger i gjennomsnitt pr år i Eidsvoll de siste årene. Det er i dag vel 9000 boliger i kommunen, og andelen eneboliger er ca 75 %. De øvrige boligene fordeler seg relativt likt på tomannsbolig, rekkehus og boligblokk. Med en befolkningsvekst basert på det nevnte hovedalternativet på 3 % hvert år framover, og ca 2,4 personer pr boenhet vil det erfaringsmessig bli behov for nye boliger i året. 6

7 Vi må forberede oss på denne veksten, og sikre at det er tilstrekkelige arealer for å dekke opp behovet innenfor ulike formål. Personer innenfor SSB`s tettstedsgrenser Vi blir flere og flere som bor i tettstedene. 80 % av befolkningen i kommunen bor nå innenfor disse tre tettstedsavgrensningene. Det er en økning på 30 % i løpet av 10 år. Råholt tettsted er størst med nesten Det blir en utfordring å oppnå en bedre fordeling tettstedene i mellom, særlig i områder med tilknytning til kollektivknutepunktene. I forbindelse med tettstedsutviklingen blir det en utfordring å ivareta både miljøhensyn og trygge, gode lokalsamfunn og bo- og oppvekstområder. Samtidig skal utbyggingsmønsteret utformes på en måte som støtter oppunder målsetningen om en bærekraftig samfunnsutvikling. En eventuell 3. rullebane på Gardermoen vil gi føringer for utbyggingsmønsteret i sørbygda. Eidsvoll inngår i en stor bo- og arbeidsplassregion på Østlandet. Lokalt er det en ubalanse mellom arbeidskraftressurs og tilbud av arbeidsplasser, noe som genererer en netto utpendling fra kommunen. Hele 56 % av den yrkesaktive befolkningen pendler daglig ut av kommunen. Arbeidsplassdekningen i kommunen bør derfor økes. Framskrivningen av klimagassutslippene for kommunen er basert på nasjonale og regionale framskrivninger, framskrivninger i den lokale energiutredningen samt trenden i klimagassutslippet innen hver sektor for kommunen. Beregningene er utført med SFTs klimakalkulator. Resultatet er vist i figuren til høyre både som totalutslipp for kommunen og som vekst i % i forhold til 1991-nivå. Utslipp fra mobile kilder utgjør om lag 79 % av klimagassutslippene i Eidsvoll. Framskrivinger viser at utslipp fra vegtrafikken (mobile utslipp) vil fortsette å stige betydelig de nærmeste årene. Gjennomgangstrafikken står for en vesentlig del av disse utslippene. Dette er en utfordring som kommunen må jobbe med på et regionalt og nasjonalt nivå men som Figur: Kilde KLIF, Klimakalkulator vi i liten grad har direkte innflytelse på. Den delen av trafikken som kommunen i noen grad kan påvirke direkte er den lokale trafikken og først og fremst privatbilismen. Det må legges til rette for at folk kan og vil kjøre mindre bil. Her vil utbyggingsmønsteret, tilrettelegging for gående og syklende og et bedre kollektivtilbud være avgjørende. Det er rimelig å anta at teknologiutvikling på lengre sikt vil gi viktige bidrag ved å gi oss kjøretøy som forurenser mindre, men det er foreløpig ikke slike løsninger i stort nok omfang Levekår Strategiske valg I den vedtatte Samfunnsdelen til kommuneplanen beskrives kommunens utfordringer knyttet til levekår og helse. Folkehelseprofil 2012 (Helsedirektoratet) bekrefter gjennom sammenliknende data, at kommunen skårer dårligere enn landsgjennomsnittet på en del vesentlige områder bl.a. kroniske sykdommer, psykisk syke, antall uføretrygdede og dødelighet. I lys av Samhandlingsreformen der 7

8 fokuset er forebygging, vil Eidsvoll kommune ha et særskilt behov for å arbeide med helseovervåkning og systematisk forebygging. Folkehelseprofilen viser også at Eidsvoll kommune har utfordringer knyttet til barns trivsel i skolen, mestringsnivå i lesing, utdanningsnivå og frafall i videregående skole. I vedtatt Samfunnsdel til kommuneplanen pekes det på strategier knyttet til barns- og unges oppvekstvilkår og deres mulighet til å delta aktivt i lokalsamfunnet. Videre presiseres at barn og unge skal gis utdanning for framtida i et godt læringsmiljø for alle elever. Barnehagene og skolen skal sammen med foreldrene, helsestasjonene og frivillige lag og organisasjoner bidra til økt kunnskap og effektive tiltak for å sikre gode oppvekstvilkår. Samfunnsdelen peker også på kulturaktiviteter som en viktig del av arbeidet for å øke toleranse og forståelse på tvers av kulturer, mellom barn/unge og voksne, samt redusere sosiale forskjeller blant befolkningen. Kommunen skal sammen med lag og foreninger og innbyggerne for øvrig, med bakgrunn i dette legge til rette for et rikt kultur-, idretts- og friluftsliv Vurdering av planbehov De strategiske vurderingene og vedtatte mål under fokusområde levekår handler mye om folkehelse, forebygging og målrettet planarbeid for barnehage og skolestrukturen i kommunen. I forbindelse med dette vil det være nødvendig å utarbeide en Folkehelseplan med en klar helhetlig helsestrategi. Planen skal: - være rettet mot høyrisikogrupper - bidra til å redusere helseforskjeller - basere seg på tiltak og prosjekter som utvikles lokalt - bygge videre på allerede igangsatte tiltak - være samordnet med statlige tiltak og i tråd med statlige føringer - formalisere samarbeid med lag og foreninger (partnerskapsavtaler) - være sektorovergripende og tverrfaglig i oppbygningen - være samordnet med andre tilgrensende eller overlappende planer og strategier Gjennomtenkt og effektiv planlegging av barnehage- og skolestrukturen er vesentlig for å sikre gode oppvekst og læringsvilkår samt riktig ressursbruk. På bakgrunn av dette er det satt i gang arbeid med en skolestrukturplan. Denne må prioriteres høyt i planperioden og ferdigstilles i Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet må hovedrulleres i planperioden Næringsutvikling Strategiske valg Eidsvoll kommune skal i kraft av sin kompetanse, historie, kultur og sentrale beliggenhet på Østlandet framstå som en attraktiv kommune for næringsetablering og næringsutvikling. For å jobbe mot dette hovedmålet, må følgende strategier legges til grunn: - Tilrettelegge for attraktive næringsarealer for nyetableringer langs eksisterende infrastruktur og med tanke på utvikling av tettstedene. - Samarbeide med de øvrige kommunene på Øvre Romerike, som både er et felles bo- og arbeidsområde og felles marked. - Legge vekt på nærheten til Norges hovedflyplass Gardermoen, E6 som går gjennom hele kommunen fra sør til nord og jernbanen med 3 holdeplasser i kommunen. - Tilrettelegge for et aktivt samarbeid med eksisterende næringsliv og gjennom aktiv dialog legge til rette for vekst og utvikling av bedriftene. - Gjennom regionalt samarbeid bidra til å styrke regionen som felles arena for næringsutvikling og samtidig legge til rette for at Eidsvoll får sin del av veksten i næringslivet. - Gjøre bruk av Eidsvolls nasjonale historie og viktige symboler knyttet til denne som en aktiv motor i næringsutviklingsarbeidet. 8

9 Vurdering av planbehov Arbeidet med arealdelen til kommuneplanen vil være et viktig virkemiddel for å tilrettelegge for næringsutvikling i kommunen. Nye næringsetableringer trenger arealer og etablerere trenger et variert tilbud av tilrettelagte næringstomter på flere steder i kommunen. Kommuneplanen vil derfor være en viktig plan for næringsutvikling Næringsutvikling er et samspill mellom flere aktører, hvor kommunen er viktig som tilrettelegger og utadrettet markedsfører av de mulighetene som ligger i vår kommune. Det er viktig med samarbeid med de forskjellige aktørene som har roller i næringsutviklingsarbeid; sentrale og regionale myndigheter, næringslivs- og arbeidskrafts organisasjonene og utdanningsinstitusjonene. For å lette dette arbeidet og legge til rette for målrettede virkemidler foreslås at det i samarbeide med næringslivet utarbeides en strategisk næringsutviklingsplan for kommunen Arealbruk og utbyggingsmønster Strategiske valg Som hovedstrategi for arealbruk og utbyggingsmønster skal det satses på en videreutvikling av eksisterende sentrumsområder. Dette gjelder Eidsvoll, som kommunesenter og lokalsentrene Råholt, Dal og Minnesund. Det skal legges til rette for et variert boligtilbud, arbeidsplasser og et godt offentlig og privat tjenestetilbud. For å fremme trivsel, trygghet og sosialt fellesskap er det viktig å ta vare på, og styrke viktige stedskvaliteter, tilrettelegge for gode møteplasser, grønne lunger og en sammenhengende grønnstruktur. Boligbygging utenfor sentrumsområdene skal bygge oppunder den eksisterende grendestrukturen og ta hensyn til behovet for god utnyttelse av kommunal infrastruktur og effektive kommunale tjenester. Bevaring av landbruksjord skal prioriteres. Landbruksområder inntil jernbanestasjonene kan omdisponeres når en helhetsvurdering tilsier at dette vil bidra til ønsket tettsteds- og knutepunktsutvikling. Arbeidsplassdekningen i kommunen skal økes. Lokalisering av ulike typer næring skal bygge på prinsippet rett virksomhet på rett sted. Det betyr at publikumsrettet og arbeidsplassintensiv service og tjenesteyting lokaliseres i eller nær tettsteder og kollektivknutepunkt, mens transport- og arealkrevende virksomheter fortrinnsvis lokaliseres nær hovedtransportårene med god biltilgjengelighet. Tilrettelegging for næringsvirksomhet med grunnlag i reiseliv, kultur- og friluftsmiljø skal også være et viktig satsningsområde. Det vil være behov for å avsette og erverve nødvendige arealer til skoler, barnehager, botilbud til eldre og andre grupper med særlig behov. Boliger til denne gruppen bør ha sentral beliggenhet slik at flere brukere kan ha god tilgjengelighet til offentlig og privat servicetilbud, noe som bidrar til at de kan bo hjemme lengst mulig. Bygninger og omgivelser skal utformes etter prinsippet om universell utforming slik at de kan brukes av alle i så stor utstrekning som mulig uten hindringer. For å forebygge tap av liv, helse og materielle verdier skal samfunnssikkerhet være en integrert del av arealplanleggingen. Jernbanen skal være ryggraden i kollektivtransportnettet, og konkurransekraften for tog og buss skal økes i forhold til privatbilen gjennom samordnet areal- og transportplanlegging. I et folkehelse- og miljøperspektiv skal gang-/sykkelvegene bygges ut, og det skal særlig legges til rette for attraktive og sammenhengende traseer slik at flere kan gå og sykle til og fra daglige gjøremål og kollektivknutepunkter. Det skal arbeides for å sikre gode og hensiktsmessige parkeringsløsninger både for sykkel og bil ved jernbanestasjonene. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger knyttet til arealbruk på tvers av kommunegrensene. Kommunen skal være pådriver for å sikre et best mulig kollektivtilbud internt i kommunen og mellom sentrene i regionen. 9

10 Vurdering av planbehov Utviklingstrekk, utfordringer og enkelte av strategiene som er nedfelt i kommuneplanens samfunnsdel, og som er gjengitt i avsnittet over, er lagt til grunn for vurdering av planbehovet knyttet til temaet arealbruk og utbyggingsmønster. Nasjonale og regionale føringer har også vært lagt til grunn i forbindelse med avklaring av planbehovet. En samlet kommuneplan består av en samfunnsdel og en arealdel. Gjennom planprogrammet, som ble fastsatt av kommunestyret i juni 2010 ble rammene for kommuneplanrulleringen lagt. Samfunnsdelen beskriver utfordringer, mål og strategier for lokalsamfunnet, for kommunens tjenester og kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen ble vedtatt høsten Den danner grunnlag for den pågående rullering av arealdelen, og det tas ikke sikte på å revidere samfunnsdelen i inneværende kommunestyreperioden. Kommuneplanens arealdel rulleres i samsvar med fastsatt planprogram og vedtatt samfunnsdel legges til grunn for planarbeidet. Kommunedelplan for Råholt/Sagmoen bør tas opp til ny vurdering og eventuelt utvides til å omfatte Dal. Dette må ses i sammenheng med følgende vedtak i kommunestyret den : Rådmannen bes ta initiativ til et tettstedsutviklingsprosjekt for sørbygda, med særskilt fokus på Råholt og Dal. Trafikksikkerhetsplanen som har en handlingsdel gjeldende fram til og med 2015 rulleres i perioden, med oppstart i Miljø Strategiske valg Det er et hovedmål for Eidsvoll kommune at den skal ivareta sitt grønne preg og sine natur-, kulturog miljøkvaliteter. Kommunen ligger i en region som opplever sterk vekst og hvor det gjennomføres mange store utbyggingsprosjekter. Det er en krevende utfordring å møte denne utviklingen samtidig som kommunens natur-, kulturlandskaps- og miljøverdier skal ivaretas. En annen viktig miljøutfordring er oppfølgingen av nasjonale mål og planer innenfor klima- og energisektoren. Utbyggingsmønsteret i kommunen skal baseres på prinsippet om samordnet areal- og transportplanlegging. Transportbehovet skal vurderes ved all arealplanlegging. Nye utbyggingsområder skal planlegges og lokaliseres slik at de ikke er utsatt i forhold til en mulig økt hyppighet av ras og flom. Kommunen skal legge vekt på klimatilpasning i sin beredskapsplanlegging. Kommunen skal ha en sammenhengende og variert blå-/grønnstruktur som sikrer ivaretakelse av det biologiske mangfoldet og tilrettelegger for en helsefremmende livsstil og friluftsliv for alle. Eksisterende grønnstruktur i byggesonen skal i størst mulig grad søkes bevart. Det skal legges spesiell vekt på å bevare sammenhengende strukturer med forbindelse til marka og til vassdrag. Viktige områder for biologisk mangfold og trekkveger for viltet skal i størst mulig grad holdes fri for utbygging. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner og nye utbyggingsprosjekter skal dette forholdet vektlegges spesielt. Kommunens vannforekomster skal ha en god kjemisk og økologisk status. Kommunen skal prioritere arbeidet med oppfølgingen av EUs vanndirektiv. I tråd med vanndirektivet skal det utarbeides helhetlige forvaltningsplaner med miljømål, og tiltaksprogrammer med miljøforbedrende tiltak for vannforekomster hvor miljøtilstanden ikke er god Vurdering av planbehov Planbehovet innen miljøområdet i denne perioden vil i første rekke være å foreta en rullering av klima- og energiplanen. Eksisterende klima- og energiplan ble vedtatt 21. juni 2011, og det kan derfor være naturlig å starte en revidering mot slutten av perioden med oppstart i siste halvdel av 2014 eller tidlig i

11 I forbindelse med høringen av eksisterende plan, ble det påpekt at kommunen ved neste revidering i større grad bør inkludere konkrete mål for utslippsreduksjon og reduksjon i energibruk samt en mer omfattende beskrivelse av tiltak og virkemidler. Det forventes dessuten at det etter hvert vil komme hjelpemidler som vil gjøre det enklere for kommunen å foreta effektberegninger av tiltak. I forhold til ivaretakelse av biologisk mangfold, grønststruktur og lignende er det naturlig at dette skjer gjennom den ordinære arealplanleggingen og ikke gjennom egne planer. Implementering og oppfølging av EUs vanndirektiv vil skje gjennom helhetlige forvaltningsplaner for større områder som utarbeides og vedtas på overordnet nivå basert på lokale innspill Samfunnssikkerhet og beredskap Strategiske valg Kommunen er fundamentet i samfunnets beredskap. Kommunens ansvar omfatter planleggingen for å forebygge og begrense skade ved uønskede hendelser som kan inntreffe lokalt, samt håndtere kriser som oppstår. Kommunen må ha en vel fungerende kriseledelse og kriseberedskap som sørger for å videreføre oppgaver og funksjoner i den daglige drift når uønskede hendelser oppstår. Kommunen må også gjennom sin arealdisponering og byggesaksbehandling sørge for at tiltak ikke plassers eller utformes slik at det utgjør fare for mennesker, miljø eller materielle verdier. Det er mange forhold som truer samfunnssikkerheten. Stadig hyppigere forekomst av ekstremvær i form av mye nedbør på kort tid, hurtige værskifter med fare for både ras og flom samt økende fare for terroranslag mot mennesker eller infrastrukturanlegg Vurdering av planbehov Det viktigste overordnede planarbeidet i forhold til samfunnssikkerhet og beredskap er å gjennomføre Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)for hele kommunen og all kommunal virksomhet. Slik ROS-analyse skal danne grunnlag for kommunal beredskapsplan i samsvar med lov om beredskapsplanlegging. ROS-analyse og ny beredskapsplan for kommunen må gjennomføres i planperioden 3.7. Organisasjon og medarbeidere Strategiske valg Befolkningsveksten i vårt område samt kompleksiteten i kommunens tjenestetilbud, stiller krav til våre medarbeidere. Det kreves vedvarende fokus på endring av organisasjonsformer, god ledelse, bedre utnyttelse av teknologi, rekruttering, trivsel og kompetansebygging i organisasjonen Vurdering av planbehov Eidsvoll kommune trenger tilstrekkelig og riktig kompetanse i organisasjonen. Verktøyet i denne sammenheng vil være å utarbeide en strategisk kompetansestyringsplan med tilhørende delplaner for de enkelte virksomheter. 4. Prioritering av planoppgaver På neste side er det vist en oversikt over planoppgaver som skal prioriteres i perioden Det er viktig å understreke at planleggingen skal være et nyttig virkemiddel og ikke et mål i seg selv. Dette krever at den ikke er mer omfattende enn nødvendig, og at den er realistisk i den forstand at den bygger på reelle økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring. Det blir også viktig å koble planleggingen og plangjennomføringen med den årlige behandlingen av den fireårige handlingsplanen og årsbudsjett. 11

12 Plannavn: Ny plan/ rullering Oppstart 2012 Oppstart 2013 Oppstart 2014 Oppstart 2015 Handlingsplan (og budsjett) (rulleres hvert år) rullering X X X X Kommuneplan arealdel: Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan tematiske: rullering X (er startet opp) ROS-analyse/Beredskapsplan ny plan X Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet rullering X Kulturplan ny plan X Trafikksikkerhetsplan rullering X Klima- og energiplan rullering X Kommunedelplan areal: Kommunedelplan for Råholt/Dal-området rullering X Tema og sektor(fag)planer: Folkehelseplan ny plan X Strategisk kompetanseutviklingsplan Skolestrukturplan ny plan ny plan X (er startet opp) X (er startet opp) Strategisk næringsutviklingsplan ny plan X Landbruksplan rullering X 12