Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass?"

Transkript

1 Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? Et aksjonsforskningsprosjekt med studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering Phd avhandling Grete Haaland Sund Juni 2005 Roskilde Universitetscenter Forskerskolen Livslang Læring

2 2 Forord Mange mener Norge ikke har fått noen god utdanning etter siste reform i grunnskolen (L97) og videregående opplæring (R94). Reformen skulle sikre mening både for den enkelte gjennom tilpasset opplæring og relevans, og for arbeidslivets- og samfunnets kompetansebehov (KUF 1993). I hvor stor grad R94 virkelig er innført, som noe annet enn en strukturreform, kan det mange steder være berettiget å stille spørsmål ved. Innhold og pedagogiske prinsipper kan i stor grad synes å mangle, om en skal tro debatten. Kanskje legger vi nå bort en reform før den er innført (R94 i videregående og R97 i grunnskolen) og innfører en ny, på bakgrunn av en evaluering som i stor grad er basert på pedagogisk praksis fra før Reform 94? Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) la våren 2004 fram en stortingsmelding om norsk grunnopplæring 1 (Stortingsmelding 30, ), kalt Kultur for læring. Stortingsmeldingen kan på mange måter leses som et oppgjør med den sosialdemokratiske skolen 2 noe som vil være naturlig å forvente, med en borgelig, konservativ regjering. Mange vil hevde at meldingen synes å vektlegge teoretisk kunnskap og individuelle «tekniske» grunnleggende ferdigheter, som mål for opplæringen. Når kravene til generell studiekompetanse, som grunnlag for høyere utdanning, skjerpes med tre uketimer i matematikk og et ekstra fremmedspråk, gir dette nettopp en indikasjon på dette. På denne måten kan mange fagarbeideres muligheter for høyere utdanning begrenses. Dette kan være tegn på en dreiing av den utdanningspolitiske visjonen bygget på en sosialdemokratisk ideologi, som har preget de foregående utdanningsreformene fra 1990-tallet. Stort frafall fra yrkesfaglige studieretninger (Statistisk Sentralbyrå 2004, 2005) identifiseres i hverdagslivet og debatteres i media, uten at årsakene og elevenes læringsbehov omtales nærmere. Diskusjonen viser tendenser til å ønske mer disiplin inn i skolen og større vektlegging av den enkeltes individuelle utvikling av kunnskaper og ferdigheter i mer homogene grupper enn vi har i dagens skole, med mindre vektlegging av læring i mangfoldige fellesskaper (Dale og Wærness 2003). Diskusjonen viser også tendenser til mistillit til unge og deres evne til medvirkning, deltagelse og til å ta ansvar. Den norske yrkesutdanningen, slik det legges opp til gjennom den nye stortingsmeldingen om grunnopplæringen, går en spennende tid i møte, med større bredde i hvert enkelt utdanningsprogram både på første og andre nivå i fagutdanningen. Dette vil måtte få betydning for yrkesfaglæreres kompetanse. Som lærerutdannere er det derfor mange spennende utdanningsdiskusjoner mine kollegaer og jeg vil forholde oss aktivt til i tiden som kommer. Kanskje kan vi, gjennom å delta i denne debatten, bidra til å påvirke videre utforming av denne nye reformen, som innføres fra høsten Alle disse forholdene har skapt et sterkt ønske om å finne en dypere forståelse for betydningen av medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering, og har dannet drivkraften for å gjennomføre dette prosjektet i en aksjonsforskningsprosess, med fagopplæringens ulike aktører involvert. 1 ny felles betegnelse for opplæring i barne-, ungdomsskole og videregående opplæring 2 ref. utdanningsminister Kristin Clemet på pressekonferansen 2. mars i 2004

3 3 Takk til mine samarbeidspartnere, utfordrere og støttespillere Kompetanseutviklingsprogrammet via Vox (Voksenopplæringsinstituttet) har bidratt med økonomisk støtte til prosjektet, som en viktig rammefaktor for å opprettholde drivkraft i samhandlingsprosessen. Deltagere og samarbeidspartnere i prosjektet har gjennom tålmodighet og engasjement gjort dette mulig. Det gjelder elever, lærlinger, opplæringsansvarlige, lærere og ledere i Blomsterhuset AS, Blomsterdekoratørfagets opplæringskontor, St. Halvard vgs. og Haarcompagniet AS. Dette gjelder også spesielt Nils Garli og Gunnar Syrrist ved Høgskolen i Buskerud (HiBu), som har gjort det tekniske arbeidet med Web-applikasjonen i første del av prosjektet, og sammen med OXX Media AS i siste del av prosjektet. En spesiell takk også til Eirik Sivertsen (elevombud i Nordland Fylkeskommune), som har vært med hele veien fra prosjektets første ide. Mine kollegaer ved Høgskolen i Akershus (HiAk) og Læringssenteret (nå utdanningsdirektoratet) har gitt viktige bidrag i form av gode samtaler gjennom de mange årene dette arbeidet har strukket seg over. Takk til Anne-Lise Høstmark Tarrou og Hilde Hiim som har bidratt med gode samtaler og utfordringer underveis i prosessen, og Jorunn Dahlback og min PhD-kollega Ronny Sannerud som har utfordret, støttet og fulgt med på de fleste «opp- og nedturer». Miljøet ved Ruc har bidratt med utfordringer underveis, og en særlig takk rettes til min tolmodige veileder Jørgen Rafn. Tusen takk! En stor takk også til Hanna, Alf-Kristian, Elisabeth, Svein-Erik og etter hvert Morten, som ble født underveis, som har vært fantastisk tålmodige og uvurderlig gode støttespillere i heimen, gjennom disse årene.

4 4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORKORTELSER OVERSIKT OVER FIGURER..9 1 INNLEDNING En pedagogisk idé Et aksjonsrettet eksperiment i tre faser Oversikt over avhandlingen Forskerbakgrunn og forutsetninger for deltagelse, ledelse og læring BAKGRUNN FOR VALG AV PROBLEMSTILLING Bakgrunn forankret i samfunnsmessige forhold Næringslivets kritikk og behov for kompetanse Rammer for fagopplæringen Elevenes misnøye og økende frafall Dokumentasjon av realkompetanse Opplæringsansvarliges, læreres og lærerutdanningens behov for kompetanse Bakgrunn forankret i egne forprosjekter Forprosjekt A Situasjonen i videregående opplæring Forprosjekt B Vefsn vgs. differensiering og yrkesforankring PROBLEMSTILLING OG PROSJEKTDESIGN Forskningsarbeidet Problemstilling Konkretisering av forskningsspørsmål Begrepsavklaringer i problemstillingen Skisse over Aksjonsforskningens to integrerte spor Visjon, hensikt og mål for utviklingsarbeidet Utopisk visjon Utfordringer i arbeidet mot visjonen Overordnede mål for virksomhetene FELT OG FOU-ARENA Frisørbransjen og blomsterbransjen Yrkeskompetanse i Frisøryrket og Blomsterdekoratøryrket Blomsterdekoratør- og frisørutdanningen i Norge Bedriftene og skolen i prosjektet Presentasjon av virksomhetene i blomsterbransjen Presentasjon av virksomhetene i frisørbransjen Andre samarbeidspartnere DAGSAKTUELL OG FRAMTIDSRETTET YRKESOPPLÆRING Tendenser i samfunnsutviklingen - samfunnsperspektivet Demokrati som styringsform Demokrati i arbeid og læring Et kort tilbakeblikk på demokrati i norsk utdanning Danning og demokrati Demokrati som læringsstrategi Kompetansebegrepet... 77

5 Visjonen om individets utvikling av «helhetlig kompetanse» Samfunnets behov for kompetanse Livslang og livsvid læring - eller livslang tilpasning? Læring og erfaring det personlige perspektivet Hvem er dagens unge og unge voksne Individuelle behov for utvikling og kompetanse Tilpasset opplæring og differensiering Frigjørende perspektiv i arbeid og læring Motivasjon og lyst til å lære Mening for den enkelte og medvirkning Hvorfor skal elever og lærlinger delta? Daglig arbeid som læringsarena virksomhetsperspektivet Utvikling av arbeids- og læringsfellesskaper Deltagelse og deltagerstyring i arbeids- og læringsprosesser «Det gode arbeidet» Differensiering i arbeid og læring Utvikling av yrkeskompetanse og yrkesidentitet Yrkesdidaktikkens plass i videregående opplæring og høyere utdanning Begrepet yrkesdidaktikk Yrkesdidaktikk i utdanningene? E-læring for utvikling gjennom daglig arbeid Det digitale klasseskillet og de nye «taperne» Oppsummering av problemfeltet til analysekategorier for forskningen AKSJONSFORSKNING Aksjonsforskning Aksjonsforskningens særpreg Aksjonsforskning og kunnskapsutvikling Aksjonsforskningskompetanse Nye arenaer i virksomhetene Forskerrollen og utfordringer i aksjonsforskningen Troverdighet og overførbarhet Strategi og arbeidsmåter i prosjektet Presentasjon av data GJENNOMFØRING AV EKSPERIMENTET - INNLEDNING Oversikt over dokumentasjonen i eksperimentets ulike faser Forankring av prosjektet Oversikt over arbeidet og forskningsaktivitetene i eksperimentet ETABLERING OG KONKRETISERING EKSPERIMENTETS FØRSTE FASE Innledende felles møter Pedagogiske verksteder Framtidsverksted prosjektplanlegging Deltagernes subjektivitet og læreforutsetninger Skriftlig individuell kartlegging Kvalitativt intervju hovedpersonenes subjektivitet og læreforutsetninger Funn Subjektivitet og forutsetninger hos blomsterbransjens deltagere: Funn - praksisfellesskapet ved Blomsterhuset Funn subjektivitet og forutsetninger for frisørbransjens deltager Funn - praksisfellesskapet ved Haarcompagniet AS

6 Forskningsspørsmål - første fase Sammenfatning av funn fra eksperimentets første fase Etterrefleksjon egen læreprosess RESULTAT AV EKSPERIMENTETS FØRSTE FASE KONKRETISERING AV LÆRINGSSTRATEGIEN I EKSPERIMENTET Bedriftenes og deltagernes utviklingsbehov Interessedifferensiering Samfunns-, yrkes- og individforankring av arbeid og læring Relevans Eget arbeid som læringsarena Perspektiver i arbeidet Utviklings- og læringsstrategi for en definert arbeidsperiode Personlig utvikling utvikling av identitet og yrkeskompetanse Mening for den enkelte og verdiskapning for virksomheten Mening og motivasjon Pedagogisk ledelse Lønnsomt for bedriften/klassen og meningsfullt for den enkelte PRESENTASJON AV WEB-APPLIKASJONEN Web-applikasjon i daglig arbeid og læring UTVIKLING OG UTPRØVING EKSPERIMENTETS ANDRE FASE Forberedelser til systematisk utprøving Arbeid og underveisvurdering i virksomhetene Arbeidsmåter i prosjektets 2. fase Arbeidsprosessen og resultater underveis Underveisvurdering i blomsterbransjen Underveisvurdering i frisørfaget Evalueringsseminar, avslutning på eksperimentets andre fase Forskningsspørsmål andre fase Funn fra eksperimentets andre fase Etterrefleksjon egen læreprosess ENDRET DESIGN OG NY UTPRØVING - EKSPERIMENTETS TREDJE FASE Arbeidsprosess i ny utprøving Evaluering Gruppesamtale i frisørbransjen Kvalitative Intervjuer i frisørbransjen Gruppesamtale i blomsterbransjen Kvalitative intervjuer i blomsterbransjen Forskningsspørsmål - tredje fase Etterrefleksjon - egen læreprosess OPPSUMMERING OG DRØFTING AV FUNN FRA AKSJONSFORSKNINGEN Den enkeltes læring Deltagernes identitet og subjektivitet Forutsetninger for individets arbeid og læring Skolen og bedriften som læringsarena Handlingsrom for læringskonseptet i dagens styringsdokumenter Utvikling i virksomheter og bransjer Forankring

7 Konseptet og konseptets funksjon Strategiens handlingsrom for individer og virksomhet Kompetansebehov for opplæringsledere i skole og bedrift Lærer og lederkompetanse som forutsetning Oppsummering av drøftingen i forhold til mål og problemstilling Oppsummering i forhold til virksomhetenes mål for prosjektet Veien videre for læringskonseptet Oppsummering av drøftingen i forhold til problemstillingen Oppsummerende drøfting av funn i forhold til Metodekritikk Aktuelle problemstillinger for nye studier Begrepsforståelse Bransjesamarbeid og endringsbehov i daglig læringsarbeid Kompetanse for utvikling Fagfolks og virksomheters muligheter for etter- og videreutdanning SLUTTREFLEKSJON EGEN ARBEIDSPROSESS OG LÆRING Min vei videre som pedagog og forsker LITTERATUR

8 8 Forkortelser som brukes i prosjektet AFI BLOK FIFF GK GK formgivingsfag HiAk HiBu KUF LO NBF NFF NHO PhD R94 REN RUC UFD VG1 VG2 VG3 VKI VKII VOX Arbeidsforskningsinstituttet, frittstående nasjonalt forskningsinstitutt, med grunnbevilgning fra Norges Forskningsråd Blomsterdekoratørfagets opplæringskontor, en privat bedrift, som er organisert som sameie av medlemsbedriftene. Fag, Individ og Fellesskap i Fokus, er navnet på den virksomheten som er etablert som resultat av dette PhD-arbeidet. En elektronisk læringsarena basert på yrkesfagenes skisserte behov og et fagnettverk, tilbys og videreutvikles i samarbeid med aktørene i den enkelte bransje. Grunnkurs er det første året i videregående opplæring Grunnkurs formgivingsfag, er det første året i videregående opplæring, studieretning formgivingsfag, herunder for blomsterdekoratører og frisører. Høgskolen i Akershus, med blant annet avdeling for yrkesfaglærerutdanning, har fagretning formgivingsfag, hotell og næringsmiddelfag, helse og sosialfag, foruten ulike pedagogiske studier for lærere og fagfolk i bedrifter. Hiak har også Program for utdannings- og arbeidslivsforskning, hvor dette prosjektet er forankret. Høgskolen i Buskerud, med blant annet Avdeling for Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), som gjennomfører det datatekniske arbeidet i prosjektet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet som i år 2000 ble delt og utdanning og forskning ble lagt under eget departement (UFD). Landsorganisasjonen i Norge, som organiserer arbeidstakere i ulike bransjer Norsk blomsterhandlerforbund Norges frisørmesterforbund Norges Hovedorganisasjon, som organiserer arbeidsgiversiden i norsk næringsliv Philosoficum Doctorate Reform 94, en gjennomgripende reform av utdanning og opplæring for all ungdom fra år, innført i videregående opplæring, i skole og bedrift, høsten Research and educational network Roskilde Universitetscenter Utdannings- og forskningsdepartementet. (tidl. KUF) Videregående trinn 1: betegnelsen på det første året i videregående opplæring etter at ny reform planlegges innført høsten Forkortelsen VG1 erstatter forkortelsen GK som står for grunnkurs i dag, altså det første året i den videregående skolen. Forkortelsen VG2 er betegnelsen for det andre året i videregående opplæring, etter Reform 2006 i norsk grunnopplæring. Betegnelsen erstatter forkortelsen VKI som brukes i dagens ordning. Videregående trinn 3 er betegnelsen for det tredje året i videregående opplæring fra høsten Forkortelsen VG3 erstatter forkortelsen VKII. Videregående kurs I, som er andre året i videregående opplæring, vanligvis i skole Videregående kurs II, er betegnelsen på det tredje året i videregående opplæring, dagens ordning Nasjonalt senter for voksnes læring (Voksenopplæringsinstituttet), som blant annet forvalter midler i FOU-programmet Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP), som har tildelt midler til dette prosjektet.

9 9 Oversikt over figurer Figur 1 Aksjonsforskningsprosessen i dette prosjektet Figur 2 Skissen viser forholdet mellom pedagogiske verksteder (grønne) og de fire virksomhetenes arbeid mellom verkstedene (linjer på grå felt). De ulike markeringene viser virksomhetenes arbeid organisert på forskjellige måter og deres endring av arbeidsprosess fra perioden før til etter et pedagogisk verksted Figur 3 Oversiktsskisse over aksjonsforskningens to spor gjennom eksperimentets 3 faser Figur 4 Struktur i videregående opplæring, studieretning formgivingsfag Figur 5 Grov skisse over kulturendringer i næringslivet siden Modifisert utgave av Per Olof Thäng (1996) i Sannerud (2004). Underholdning er egen tilføyelse Figur 6 Utviklingen mot prosjektet «det skandinaviske medvirkningskonseptet» Figur 7 Subjektivitetsdannelse skjer i individets møte med omgivelsene Figur 8 Illeris illustrasjon av læringens spendingsfelt (Illeris 1999) Figur 9 Komponenter i en sosial teori om læring, etter Wenger 1998, i Illeris 1999 s Figur 10 Forhold som har betydning for læring på arbeidsplassen, Jørhgensen og Warring (2002 s. 38) Figur 11 Analysekategoriene i lys av Wengers sosiale teori om læring (1998), og Jørgensen/Waarings modell som viser forhold som har betydning for læring på arbeidsplassen (Warring 2002) Figur 12 Sammenligning av to modeller for kunnskapsutvikling i Svensson 2001 og dette prosjektet Figur 13 Oversikt over dokumentasjonen av prosjektets strategiske faser med resultater Figur 14 Nettverksskisse, som viser nettverk og samarbeidspartnere for prosjektet Figur 15: Oversikt over forsknings- og utviklingsarbeidet. Over den sorte pila viser røde og lys grønne markeringer fellessamlinger/verksteder i utviklingsarbeidet. Under pila vises forskningsaktivitetene. Mørk grønn markering viser framtidsverkstedet, blå markeringer viser kvalitative intervjuer med deltagerne i virksomhetene og gule markeringer viser tematiserte gruppesamtaler i virksomhetene Figur 16 oversikt over deltagere fra virksomhetene i de ulike forskningsaktivitetene. 138 Figur 17 Figuren viser de tre hovedpersonene og deres virksomheter (Blomsterhuset og Haarcompagniet) med andre ansatte. Hovedpersonene er markert som blå sirkler, mens de grå sirklene er andre personer i fellesskapet. O betyr opplæringsansvarlig og L betyr lærling. De grå sirklene med bokstav i, er prosjektdeltakerer, som deltar i de aller fleste forskningsaktivitetene for å gi sammenligningsgrunnlag, dybde og perspektiv til dataene Figur 18 planskisse utviklet i framtidsverksted Figur 19 Skjematisk oversikt over gjennomføring av det første intervjuet i prosjektets første fase Figur 20 Samfunns-, yrkes- og individforankring Figur 21 Arbeidsprosessen delt inn i fem hovedfaser. De sorte pilene viser delprosesser underveis i arbeidet, og illustrerer at arbeidsprosessen ikke følger en statisk gang gjennom de fem fasene Figur 22 Perspektiver i arbeid og læring Figur 23 Strategi for meningsfull og relevant yrkesutdanningfor den enkelte fra «første dag». Fargene viser ulike vinklinger og eksempler som konkretiserer temaet/

10 10 målområdet og gir det et vidt perspektiv, med tanke på elevenes ulike interesser og aktuelle valg av utdanning og yrker Figur 24 Utviking av Web-applikasjonen i eksperimentets tre faser, gjennom integrering av funn fra eksperimentet, knyttet til utprøving av den yrkesdidaktiske strategien og Web-applikasjonen Figur 25 Menyen på Web-applikasjon for frisører. Blomsterdekoratør har tilsvarende i grønt Figur 26 skjematisk oversikt over arbeidet i bedriftene, felles pedagogiske verksteder i tilknytning til eksperimentets 2. fase. Grønn pil viser arbeidet i blomsterbransjens virksomhet(er), som har vært med i hele perioden. De orange pilene viser de tre virksomhetene i frisørbransjen og i hvilke perioder de har deltatt i arbeidet. Den mørkeste pilen er Haarcompagniet, som deltok også i tredje fase av arbeidet Figur 27 Skjematisk oversikt over samtalen, som ble brukt i de pedagogiske verkstedene, med Hovedfortelling, tilleggsfortelling og eventuelle tilleggsspørsmål Figur 28 Skjematisk framstilling av gruppesamtalene Figur 29 Læring på arbeidsplassen, Warring i Illeris

11 11 1 Innledning 1.1 En pedagogisk idé Prosjektet er basert på en pedagogisk ide, eller en antagelse. Ideen er at den enkelte skal utvikle læringsenergi og identitet, sin personlige identitet og sin yrkesidentitet, som grunnlag både for egen og virksomhetens samlede faglige, sosiale og pedagogiske utvikling. Kanskje kan, ideelt sett, virksomheten bygge eller videreutvikle sin profil og sitt særpreg, basert på de ansattes eller elevenes individuelle interesser og på det mangfold de til sammen representerer? Ideen forutsetter at den enkelte bidrar til fellesskapet med aktiv deltagelse, og har ambisjoner om at den enkeltes drivkraft skal stimulere til dette, i form av egen interesse. I samsvar med den pedagogiske ideen, skal individet utfordres til å bruke handlingsrommet i styringsdokumenter maksimalt, som grunnlag for tolkning av rammer for kompetanseutvikling 3, og for å vinkle læringsarbeidet mot egne interesser. Ideen omfatter også hensynet til at prosjektet har ambisjoner om å gi rom for de som ikke vil utvikle seg videre «nå», noe som antas å bli en ekstra utfordring, dersom det viser seg at ingen eller svært få, vil være med å bidra til fellesskapet. Den pedagogiske ideen er satt ut i livet med et forsknings- og utviklingsarbeid, hvor utvikling av et læringskonsept 4, som søker å ivareta individuelle behov hos elever i den videregående skolen og hos ansatte i virksomhetene 5 og samfunnets uttalte behov. Læringskonseptet er utviklet gjennom en aksjonsforskningsprosess, der samhandlingsprosessen og de forhold som har betydning for arbeid, læring og utvikling undersøkes systematisk. I denne prosessen deltok en prosjektgruppe med ca. 20 personer, fordelt på fire virksomheter, en videregående skole, et opplæringskontor og to bedrifter, i to ulike bransjer. 1.2 Et aksjonsrettet eksperiment i tre faser Det empiriske materialet i denne studien er fremkommet som resultat av en aksjonsforskningsprosess. Materialet omfatter både prosessresultat og produktresultat og presenteres i tre faser. Resultatet fra foregående arbeidsperiode integreres i neste etter hvert som prosessresultatene avdekkes. Således integreres erfaringer fra fellesskapet, og den enkelte informant som inngår i det, underveis i hele prosjektperioden. Utviklingen av læringsstrategi, som innbefatter en Web-applikasjon, inngår i eksperimentet både som utvikling av et selvstendig verktøy for å fremme kvalitet i bedriftenes virksomhet og i bransjene, og som konkretisering og integrert del av utviklingsprosessen. 3 Rammer for kompetanseutvikling: For lærlinger og elever gjelder dette i særlig grad læreplanmålene slik de er beskrevet i læreplanene, generell del og de fagspesifikke læreplanene, for de enkelte fagene. 4 Læringskonseptet omfatter en pedagogisk strategi, arbeidsmåter og redskaper til buk i virksomhetenes arbeid og læring. 5 Organisatorisk enhet i form av en bedrift, et opplæringskontor, offentlig virksomhet eller skole

12 12 Aksjonsforskningen har to integrerte spor; et utviklingsspor, som er rettet mot individers og virksomheters utvikling, og et forskningsspor som har til hensikt å skape forståelse for læringsprosesser i virksomhetene og samhandlingen i prosjektet. Disse to sporene følger hele eksperimentet og konkretisering av sporene følger innledningsvis i hvert kapittel som omhandler eksperimentet (kap. 7, 8, 11 og 12). Det ene sporet er knyttet til hvordan læringsmiljøet i skoler og bedrifter kan tilrettelegges, slik at arbeid og læring kan ha betydning for både individet, virksomheten og samfunnet. Det andre er forskningssporet, hvor hensikten er å belyse forholdet mellom utdanningspolitisk visjon, elever og lærlingers læreprosesser og den praktiske hverdagen i fag- og yrkesopplæringen. Hensikten er også å belyse samhandlingsprosessen og å skape forståelse for helheten i en aksjonsforskningsprosess. Utviklingsarbeidet vektlegger en likeverdig fokusering på fagets, fellesskapets og individets utviklingsbehov og utvikling, og vil gjennom bevisst bruk av individenes interesser som grunnlag for motivasjon, skape engasjement og drivkraft i arbeid og læring. Utviklingsarbeidet er forskningens arena, samtidig som det omsetter og representerer resultatet av forskningen gradvis, etter hvert som prosessen skrider fram. Forskningsaktivitetene belyser individenes fortellinger og opplevelser for å skape forståelse for deres læreforutsetninger, læringsbehov og læreprosesser, og innbefatter deres relasjoner til fellesskaper i fritid, på skolen og på arbeidsplassen. Forskningen belyser også prosjektets samhandling og bidrar til forståelse for hvorfor resultatene av samhandlingen ble slik den ble i de ulike delene av eksperimentet. Funn fra forskningsaktivitetene brukes i den videre planlegging og evaluering av begge sporene, gjennom aksjonsforskningsprosessen. Prosjektet preges av en dynamisk prosess, som gjennomføres på to nivåer, ved at læringskonseptet som utvikles, søkes utprøvd gjennom FOU-arbeid både i de deltagende virksomhetene og i prosjektgruppa. Lederne utfordres dermed gjennom sin lederrolle i bedriftene på samme måte som jeg som forsker utfordres i min prosjektlederrolle. Samtidig utfordres lederne i sin deltagerrolle på linje med alle andre i prosjektet. Et sentralt fokus rettes mot individets opplevelse av mening, og opplevelsens betydning for arbeidet og utvikling av læringsenergi.

13 13 Forut for aksjonsforskningen ble to forprosjekter gjennomført, for å kartlegge dagens situasjon i fagopplæringen og for å foreta en første utprøving av en ide om interessebasert og interessedifferensiert opplæring i studieretning formgivingsfag. Forprosjektene, som beskrives kort i kapittel 2, gav en indikasjon på at det kunne være interessant å foreta en mer omfattende studie av denne ideen. En nærmere studie ble gjennomført i dette prosjektet, som var et aksjonspreget eksperiment i tre faser. En forenklet skisse av prosessen i dette aksjonsforskningsprosjektet, vises i figur 1. EKSPERIMENTETS 1. FASE Fremtidsverksted: for å finne ut hva deltagerne ville, og lage skisse for prosjektet Intervjuer: for å forstå deltagernes forutsetninger for arbeid og læring i lys av deres livshistorie og erfaring Pedagogiske verksteder, kombinert med arbeidsperioder i virksomhetene: for å dele erfaringer, felles refleksjon, analyse av erfaringer for å forstå hvorfor det gikk som det gikk som grunnlag for planlegging av neste arbeidsperiode. I virksomhetens arbeid mellom de pedagogiske verkstedene fikk deltakerne veiledning etter behov. Hensikten med 1. fase i eksperimentet var å utvikle en didaktisk strategi og et IKT verktøy i tråd med behovene som ble skissert i framtidsverkstedet RESULTAT: Yrkesdidaktisk strategi, og skisse til Web-verktøy, for utprøving og videre utvikling i eksperimentets 2. fase EKSPERIMENTETS 2. FASE Pedagogiske verksteder som i eksperimentets 1. fase. Hensikten var å prøve ut den didaktiske strategien og å ferdigstille og prøve ut Web-applikasjonen Gruppesamtale: for å forstå læreprosessene i virksomhetene og samhandlingsprosessen i prosjektet EvalueringssemIngerr for å dele erfaringer, reflektere sammen, analysere erfaringene, evaluere den didaktiske strategien og web-applikasjonen, forstå læringsprosessene og samhandlingen i prosjektet, vurdering av behov for endringer og eventuell overføringsverdi til andre fag. EKSPERIMENTETS 3. FASE Pedagogiske verksteder, som tidligere i prosjektet, for å optimalisere brukervennligheten i Web-applikajsonen, videre utprøving av den didaktiske strategien og planlegging av spredningsaktiviteter. Gruppesamtaler: for å evaluere prosjektet og å forstå læreprosessene i virksomhetene og samhandlingsprosessen i prosjektet Intervju: for å forstå den enkeltes læreprosess og samhandlingsprosessen i et subjektivt perspektiv Figur 1 Aksjonsforskningsprosessen i dette prosjektet

14 14 Aksjonsforskningsprosessen i prosjektet er på mange måter en veksling mellom kjente forskningsaktiviteter, som samtaler og intervjuer, og samhandlingsprosesser som er typiske for aksjonsforskningen (Karr og Kemmis 1986), gjennom veksling mellom samtaler i pedagogiske verksteder, med felles refleksjon, evaluering og videre planlegging, og virksomhetenes arbeid mellom verkstedene. Prosjektet tar utgangspunkt i den evalueringen som foreligger av dagens fag- og yrkesutdanning (UFD 1998/99, Sund 1996, 2003, Blichfeldt mfl.1996) og i den pedagogiske idéen, som er videreutviklet og utprøvd i videregående skole gjennom Forprosjekt B (kap 2.2.2). Ideen er basert på en visjon om å gi enkeltindivider handlingsrom i arbeid og læring og å utfordre dem til å arbeide med utgangspunkt i egne interesser for å oppnå motivasjon og læringsenergi og et godt læringsmiljø for den enkelte, fellesskapet og virksomheten. Prosjektet ble gjennomført i samhandling mellom elever, lærere, lærlinger, fagarbeidere og ledere i blomsterdekoratør- og frisørbransjen over en tidsperiode på ca. tre år. Samhandling betyr her at virksomhetene og deltagerne sammen arbeider for å finne fram til for eksempel mål, problemstillinger, vurderingskriterier og løsninger og at alle har medvirkning og lik beslutningsmyndighet ut i fra de felles arbeidsvilkår som deltagerne sammen setter for arbeidet. Aktørene er innbyrdes avhengige av hverandre og har gjensidige forventninger til hverandres bidrag i prosjektgruppa. Samhandlingen innebærer her ønske om gjensidig forståelse, felles og individuelt utbytte av prosjektet. Samhandling kalles også sosial interaksjon, særlig i sosiologien, hvor mange mener det er nøkkelen til å forstå samfunn og sosiale aktiviteter. Arbeidsprosessen i samhandlingen innebærer åpenhet om felles og ulike motiver for deltagelsen, for å unngå konflikter og manipulering (Kunnskapsforlaget 1980). De pedagogiske verkstedene Samhandlingen foregikk i hovedsak gjennom deltagernes deltagelse i pedagogiske verksteder, hvor erfaringsdeling, felles refleksjon med analyse av prosessen i virksomhetene og felles planlegging for neste arbeidsperiode var fast på agendaen. I tillegg hadde vi en fleksibel del hvor alle som ønsket det meldte inn saker som vi belyste i fellesskap. Slike saker kunne gjelde alt fra organisering og innkjøp til didaktikk. Prosessen i virksomhetene var preget av medvirkning fra den enkelte deltager, på samme måte som deltagernes medvirkning i prosjektet. Forskjellighet og mangfold preget dermed prosjektet som helhet. I prosjektets arbeidsperioder, som består av flere sløyfer med pedagogiske verksteder og arbeid med utprøving i virksomhetene, er følgende spørsmål gjennomgående, som grunnlag for generering av forskningsspørsmål fra hver av de tre fasene i eksperimentet: Hva vil vi og hvorfor? Hvordan skal vi gjøre det vi vil og hvorfor? Hvordan gikk det i siste arbeidsperiode og hvorfor? Hvilke konsekvenser må erfaringene få for prosjektets og den enkelte virksomhets planlegging og hvorfor?

15 15 Prosessen i pedagogiske verksteder og virksomhetenes og deltagernes arbeid mellom verkstedene kan skisseres på følgende måte: AGENDA PED. VERKSTED - erfaringsdeling - felles refleksjon - Analyse -hvorfor? - Eventuelt tema fra deltagere - Konkretisering og eventuell justering av prosjektets plan VIRKSOMHETENES ARBEID MELLOM VERKSTEDENE Virksomhetene planla og gjennomførte og evaluerte sine egne utprøvinger på sin måte, i tråd med prosjektets planskisse og ide, som også ble videreutviklet gjennom verkstedene Figur 2 Skissen viser forholdet mellom pedagogiske verksteder (grønne) og de fire virksomhetenes arbeid mellom verkstedene (linjer på grå felt). De ulike markeringene viser virksomhetenes arbeid organisert på forskjellige måter og deres endring av arbeidsprosess fra perioden før til etter et pedagogisk verksted En studie av styrings 6 - og veiledningsdokumenter 7, spesielt med tanke på hvilke muligheter og begrensninger de gir for individ- og yrkesforankret utdanning på ulike nivåer i fagutdanningen er gjennomført, for å studere handlingsrom og begrensninger i de formelle rammene rundt kompetanseutvikling i skole og bedrift. Yrkesforankret utdanning tar utgangspunkt i det eller de yrkene den enkelte elev ønsker seg etter endt utdanning, eller i de fordypningene en yrkesutøver ønsker å spesialisere seg i. Lærerne/de opplæringsansvarlige eksemplifiserer for eksempel i forhold til de yrkene som elevene kan velge å utdanne seg til. Og elevene tar utgangspunkt i sitt yrkesvalg eller ett av de yrkene han/hun kan tenke seg, og konkretiserer mål, planer, aktiviteter og vurdering av læringsarbeidet i forhold til dette. Dagens kompetansebehov i yrkene ligger til grunn for arbeidet. Målet er utvikling av yrkesidentitet og helhetlig yrkeskompetanse. Handlingsrommet for læring, i dagens styringsdokumenter for videregående opplæring og høyere utdanning, studeres i lys av mening for individet og betydning for fellesskapene, og med tanke på relevans for det enkelte faget eller yrket. Tolkningsrommet, av hensikt og mål med opplæringen, for å arbeide med kompetanseutvikling i tråd med den pedagogiske ideen i prosjektet 6 Styringsdokumenter: Lov om videregående opplæring, forskrift til opplæringsloven, læreplanens generelle del, fagspesifikke læreplaner for de ulike fagene, rammeplaner og retningslinjer for eksamen 7 Veiledningsdokumenter: Ulike veiledningsdokumenter for gjennomføring og vurdering av utdanning i skole og bedrift, utgitt i regi av UFD eller tidligere KUF. Det finnes for eksempel veiledningsdokumenter for de ulike studieretningene i videregående opplæring, for vurdering osv.

16 16 og samtidig i tråd med styringsdokumentene som formell ramme, undersøkes og utfordres. Styringsdokumentene tolkes ut i fra den lærendes interesser og behov, og ses i lys av kritisk orientert syn på læring, da eksperimentet, og muligens også UFDs egen visjon (KUF 1993, 1998/99, UFD 2004), i stor grad synes å være inspirert av dette. Avslutningsvis vurderes konseptet i et individuelt, virksomhets- og samfunnsperspektiv i lys av problemstilling og forskningsspørsmål. Eventuelle muligheter for videreføring av konseptet og utvikling av en felles plattform for flere yrker og bransjer vurderes, basert på funnenes overførbarhet, samt kartlagte behov i bransjene. 1.3 Oversikt over avhandlingen Avhandlingen forteller om min motivasjon for arbeidet og om prosjektets plassering i et samfunns-, bedrifts-, subjekt- og utdanningsperspektiv. Meningsopprettelse og samfunnets formelle verdigrunnlag og kompetansebehov, i henhold til beskrivelser i UFDs styringsdokumenter for utdanningen, er sentralt i perspektiveringen av arbeidet. Deltagernes utviklingshistorier utgjør den sentrale delen av den empiribaserte dokumentasjonen. Prosjektets to parallelle prosesser, utviklingsarbeidet i virksomhetene og forskningsarbeidet knyttet til analyse av prosessen i virksomhetene og aksjonsforskningsprosessen, er integrert i hverandre. Avhandlingens forskningsspørsmål genereres underveis i eksperimentets tre faser og presenteres samlet i kapittel 13 hvor funnene drøftes. Før kapittel 1 finnes en oversikt over forkortelser og figurer i avhandlingen Kapittel 1 gir en skissemessig oversikt over arbeidet og avhandlingen Kapittel 2 omhandler bakgrunnen for min motivasjon og problemstillingens relevans. Bakgrunnen omfatter eksterne faktorer og en kort beskrivelse av egne forprosjekter, som sammen har generert problemstillingen. Forprosjektene: A. I prosjekt A belyses dagens situasjon i videregående opplæring, studieretning formgivingsfag. Arenaene her er grunnkurs formgivingsfag 8 og VKI frisør i skole, og læretiden i bedrift innen ulike bransjer i studieretningen. B. Prosjekt B omhandler et aksjonsforskningsprosjekt i videregående skole, hvor elever, lærere, ledere og forskere sammen prøver å finne fram til hvordan både den enkelte, fellesskapet og kvalitetskravene knyttet til fagutdanningen i skolen kan ivaretas. Forprosjektene A og B er i sin helhet gjennomført innen juli 2001 og inngår ikke som direkte del av PhD-arbeidet. De refereres til, ettersom resultatet av disse arbeidene danner sentralt grunnlag for problemstillingen, og gir grunnlag for å forstå dagens 8 Formgivingsfag: En yrkesfaglig studieretning i videregående opplæring, som omfatter omtrent 40 ulike yrker innen håndverk, kulturhåndverk, tjenesteyting og industrisøm, og et rent studieforberedende løp som er tegning, form og farge.

17 17 situasjon i fagutdanningen, og til å forstå funnene i PhD-arbeidet i et større perspektiv. Kortversjoner av rapportene er publisert som småskrifter ved HiAk og står oppført i oversikt over litteratur i avhandlingens siste sider. Kapittel 3 omfatter problemstillinger, hensikt, visjon og mål for prosjektet. Det omfatter skisse over prosjektets design, som gir oversikt over de ulike forskningsaktivitetene Kapittel 4 beskriver feltet for FOU-arbeidet. Frisørbransjen og blomsterdekoratørbransjen beskrives kort, og bransjenes kompetansebehov belyses. Frisør- og blomsterdekoratørutdanningen beskrives også før virksomhetene i prosjektet presenteres. I kapittel 5 forklares min teoretiske forankring for forsknings- og utviklingsarbeidet og min forståelse for de ulike temaene, slik den utvikler seg gjennom arbeidet. Sentrale temaer belyses for å bidra til forståelse for samhandlings- og læreprosessene i prosjektet. Temaer som belyses er blant annet rammer rundt norsk utdanning, læring og utvikling ut fra ulike perspektiv, individers ulike utviklingsbehov og arbeid og læring i fellesskap. Demokrati som styringsform og læringsstrategi problematiseres i forhold til samfunnets formelle rammer rundt utdanning og individers læreforutsetninger og læringsbehov. Kapittel 6 omhandler forskningstilnærming, strategi og metoder i prosjektet, som beskrives og begrunnes. Aksjonsforskning og interaktivitet knyttet til FOU-prosessen står sentralt. Deltagernes roller og utfordringer beskrives og problematiseres. Kapittel 7 beskriver kort prosjektets forankring i bransjene og virksomhetene, og gir oversikt over hele eksperimentet som innledning til eksperimentets tre faser. Kapittel 8 omhandler eksperimentets første empiriske fase og er starten på prosjektdeltagernes felles historie. Kapittelet omfatter kartlegging av deltagernes læreforutsetninger og læringsbehov, som i hovedsak forstås gjennom analyse av livshistorisk-inspirerte intervjuer. Gjennom pedagogiske verksteder utvikles felles forståelse for prosjektideen og for hvordan ideen kan bearbeides. Pedagogisk grunnlag, samt felles og individuelle planer for prosjektet konkretiseres, blant annet gjennom framtidsverksted. Funnene drøftes i forhold til hensikten med arbeidet i denne fasen av eksperimentet. Hovedhensikten med forskningsaktivitetene er å skape forståelse for deltagernes læreforutsetninger og læringsbehov. Nye forskningsspørsmål, basert på funnene i arbeidet konkretiseres. Dette kapittelet og kapittel 11 og 12 omfatter de viktigste forskningsaktivitetene i prosjektet. Kapittel 9 Her konkretiseres resultatet av eksperimentets første fase i form av yrkesdidaktisk strategi, pedagogisk grunnlag og arbeidsmåter i prosjektet, basert på teoretisk forståelse i kapittel 5, metodiske valg skissert i kapittel 6 og først og fremst den felles forståelse for prosjektideen, slik den utviklet seg gjennom første empiriske fase i prosjektet. Kapittelet omhandler ideen som deltagerne ble invitert inn i prosjektet på og vår felles forståelse for det yrkespedagogiske grunnlaget, slik det utviklet seg underveis i eksperimentets første fase.

18 18 I Kapittel 10 presenteres Web-applikasjonen 9, som i hovedsak ble utviklet i eksperimentets 1. fase, men som, slik den framstilles her, egentlig er et resultat av hele eksperimentet. Web-applikasjonen presenteres i lys av den pedagogiske strategien, slik den beskrives i kapittel 9. Web-applikasjonen presenteres her for å lette lesernes forståelse av den videre prosessen. Kapittel 9 og 10 omhandler de viktigste utviklingsresultatene av aksjonsforskningen. I kapittel 11 beskrives gjennomføring av eksperimentets 2. fase og samhandlingen mellom deltagerne i aksjonsforskningsprosessen. Deltagernes læringsprosess og læringsresultat belyses og drøftes og nye forskningsspørsmål konkretiseres. Arbeidsprosessen avsluttes med evalueringsseminar hvor behovet for utvidelse av eksperimentet ble vurdert og avklart. Resultatene oppsummeres og drøftes deretter i forhold til hensikten med arbeidet i den aktuelle fasen og i prosjektet som helhet, som grunnlag for å planlegge neste fase i arbeidet. Hovedhensikten med forskningsaktivitetene i denne delen av eksperimentet er å forstå deltagernes læringsprosess og læringsmiljø, som grunnlag for å drøfte muligheter og begrensninger i konseptet som er utviklet. Kapittel 12 framstiller eksperimentets tredje fase, som omhandler ny utprøving og evaluering etter endring av design og optimalisering av funksjonalitet og brukervennlighet i Web-applikasjonen. Dataene, som i tillegg til å belyse læringsprosessene og læringsmiljøet, har et evalueringsperspektiv, er i hovedsak basert på individuelle intervjuer og gruppesamtaler. Forskningen belyser her de samme fenomenene som i eksperimentets 2. fase, men etter at Web-applikasjonen ble endret.. Kapittel 13 inneholder drøftinger av de oppsummerte funnene fra kapittel 8, 9, 10, 11 og 12 i forhold til problemstillinger og forskningsspørsmål, teori og metoder og i forhold til hensikt og mål med utviklingsarbeidet i virksomhetene. Drøftingen omhandler individenes læringsbehov og læreprosess, læringsmiljøet i fagutdanningen og forholdet mellom utdanningspolitisk visjon, dagens situasjon i fagutdanningen og individenes læringsbehov. I lys av funnene trekkes noen aktuelle problemstillinger opp, som er knyttet til framtidens fag- og yrkesopplæring, særlig med tanke på Reform Kunnskapsløftet fra høsten I kapittel 14 oppsummeres arbeidet fra et forskersubjektivt perspektiv, i form av et sluttord basert på egen etterrefleksjon, læringsprosess og læringsresultat, og hvilken betydning resultatet kan ha for egen vei videre som forsker og lærerutdanner. Kilder: Til slutt følger liste over sentrale kilder i arbeidet. Etter avtale med bedriftene og prosjektdeltagerne brukes bedrittenes og skolens virkelige navn i avhandlingen, mens prosjektdeltagerne anonymiseres i form av deres virkelige navn ikke brukes. 9 Begrepet web-applikasjon betyr i denne sammenheng et internettbasert brukerprogram utviklet med det formål å støtte yrkesutøvelse, kvalitetsarbeid og læring på arbeidsplassen.

19 Forskerbakgrunn og forutsetninger for deltagelse, ledelse og læring Min bakgrunn og forutsetninger for deltagelse, ledelse og læring beskrives her, og ikke sammen med de andre deltagernes forutsetninger, fordi den utgjør en vesentlig tolkningsramme for hele innholdet i avhandlingen. Min bakgrunn, identitet og mine erfaringer er selvsagt et viktig grunnlag for min forskersubjektivitet og den læringsprosess jeg gjennomgår i samhandling med deltagerne i prosjektperioden. Subjektiviteten og læringsprosessen kommer i hovedsak til uttrykk avslutningsvis i kapittel 8, 11, 12, 13 og 14 under overskriften «etterrefleksjon egen læreprosess». En kort presentasjon av min bakgrunn og hva jeg er opptatt av, vil derfor kunne bidra til forståelse for det perspektiv jeg opplever prosessen fra, og dermed gi dere som lesere en tolkningsramme for vurdering av innholdet i avhandlingen. Opprinnelig er jeg håndverksutdannet og har arbeidet som frisør i mange år, både som lærling, fagarbeider, mester, ansatt og selvstendig næringsdrivende. Jeg har arbeidet som yrkesfaglærer i videregående opplæring, før R94 i grunnkurs og videregående kurs i frisørfag, og etter R94 i grunnkurs formgivingsfag og VKI frisør. Videre har jeg fått delta i prøve- og klagenemndsarbeid, noe som gav et nytt perspektiv på min faglige kompetanse og utdanningssystemet. I 1999 avsluttet jeg mitt hovedfag i yrkespedagogikk. Etter oppstart av R94 fikk jeg delta i arbeidet med læreplaner, metodiske veiledninger og etterutdanning av lærere, hovedsakelig i regi av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). I denne perioden ble jeg kjent med den utdanningspolitiske ideologien om meningsfull og tilpasset opplæring, inkludering, medvirkning og differensiering 10, fra ulike perspektiver, og fikk dermed videreutviklet min forståelse for læreplanenes tolkningsramme. Jeg har sittet i Opplæringsrådet for håndverksfag hvor jeg ble kjent med mange andre fag og noen av deres utfordringer. I en periode på to år arbeidet jeg også som pedagogisk veileder i min fylkeskommune og fikk anledning til å bli ganske godt kjent med mange skolers virksomhet. Dette bidro direkte til min store interesse for elevers og arbeidstakeres subjektivitet og ulike behov for blant annet å medvirke i læringsfellesskaper. Jeg opplevde at mange elever ikke ble tatt på alvor og at de i svært liten grad hadde innflytelse på sin egen utdanning og arbeidssituasjon. I løpet av et toårig engasjement som konsulent i Eksamenssekretariatet (nå utdanningsdirektoratet) fikk jeg også muligheter til å oppleve det formelle vurderingssystemet fra innsiden. Det var en svært nyttig erfaring for meg, som bidro til videreutvikling av min interesse for utdanningspolitiske forhold i et større perspektiv. 10 Utdanningen tilpasses den enkelte elevs interesser og kompetansenivå. Den enkelte elev tilpasser opplæringen til sine behov både i forhold til grad av utfordring og egne interesser. Elevene arbeider mot samme mål i læreplanene, men med ulikt omfang, på ulik måte og gjennom ulike aktiviteter. Elevene utvikler kompetanse i forhold til de samme læreplanmålene, men tilpasset individenes ulike interesser og ulike yrkesvalg.

20 20 Høgskolen i Akershus er i dag min arbeidsgiver. Der har mitt arbeid i hovedsak vært knyttet til yrkesfaglærerutdanningen, fagretning formgivingsfag og noe til master i yrkespedagogikk. Der hadde jeg i mange år rom til å prøve ut ulike læringsstrategier, noe som stimulerte min interesse for demokratisk pedagogisk ledelse, samhandling og interessedifferensiering som pedagogisk strategi. Resultatet av mitt PhD-arbeid, skal formelt sett brukes som grunnlag for videre utvikling av yrkesfaglærerutdanningen gjennom bedre forståelse for den kompetanse yrkesfaglærere og høgskolelærere bør utvikle for å bli «gode lærere» på hver sine områder. Min bakgrunn fra næringslivet, videregående skole før og etter R94, fra høgskole og byråkratiet, gir grunnlag for å oppnå en troverdighet hos aktører i ulike deler av bransjene, som kan være nyttig med tanke på å få tilgang til, og å komme i dialog med, de ulike delfeltene. Bakgrunnen gir meg grunnlag for å drøfte aktuelle problemstillinger med de ulike aktørene i bransjene og i utdanningssystemet, og å vurdere løsninger i ulike perspektiver. I forhold til frisørbransjen spesielt, kan min faglige bakgrunn også danne grunnlag for utfordringer knyttet til å fokusere på læreprosessene og utviklingen hos den enkelte og virksomhetene. Min faglighet som frisør kan også bidra til at fokus flyttes fra prosessene til det fagtekniske, da jeg opplever at mine meninger og interesser for den utøvende delen av faget fremdeles er betydelige, selv etter mange år borte fra næringsvirksomhet. Det er derfor spennende å samtidig studere en bransje jeg i utgangspunktet ikke kjenner som fagarbeider, og se hvilken betydning min bakgrunn har for relasjonene og dialogen mellom meg som forsker og aktør og de to bransjene i feltet. Tillit til mennesket, og at de aller fleste kan få til det meste dersom forholdene legges til rette for dem, har jeg nok alltid hatt. De siste årene har jeg blitt mer og mer interessert i å se på mulighetene for en harmonisering av konfliktene mellom byråkratiets, næringslivets og individenes behov knyttet til arbeid og utvikling. Jeg har blitt mer og mer opptatt av å se på ungdommers og voksnes muligheter for å utvikle seg i tråd med egne behov og interesser, noe mange opplever at de ikke har i dagens utdanningsnorge (Elevorganisasjonen 2003, Sund 1996,1998, 2003, KUF 1998). I forhold til prosjektet har derfor arbeidet med å finne individers behov knyttet til arbeid og utvikling, som grunnlag for og å se på muligheter for å ivareta disse behovene i utdannings- og arbeidsliv, vært interessant og spennende. Begrepet arbeid kan forstås på mange måter, men i denne sammenheng betyr begrepet arbeid lønnsarbeid. Analyse av skolens og arbeidslivets plass for individer med individuelle behov eller subjekter, med tanke på å finne handlingsrom og begrensninger, har vært viktig del av min arbeidshverdag i flere sammenhenger.

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Sentrale begreper i yrkesfaglærerutdanningen

Sentrale begreper i yrkesfaglærerutdanningen Sentrale begreper i yrkesfaglærerutdanningen Møte i Rammeplanutvalget YFL/PPU 17. juni 2011 ved Jorunn Dahlback Kort om min bakgrunn Blomsterdekoratør (fagbrev 1983, mester / teknikker 1986 (begge fra

Detaljer

Interessedifferensiert yrkesforankring som mål og middel i restaurant- og matfag - spesielt i Vg2 Matfag

Interessedifferensiert yrkesforankring som mål og middel i restaurant- og matfag - spesielt i Vg2 Matfag Interessedifferensiert yrkesforankring som mål og middel i restaurant- og matfag - spesielt i Vg2 Matfag Presentasjon NHO-konferanse 17. Oktober 2014 Halvor Spetalen, Høgskolen i Oslo og Akershus Arild

Detaljer

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud 1 Glenn Johnsrud Interessedifferensiering Som metode for: Lære mer, fullføre og bestå 2 Glenn Johnsrud Skal vi drive yrkesopplæring, eller yrkesveiledning? Relevans og mening er sentrale begreper i kunnskapsløftet

Detaljer

Innhold. innledning... 11. kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn... 13. kapittel 2 relasjonsmodellen og de didaktiske kategoriene...

Innhold. innledning... 11. kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn... 13. kapittel 2 relasjonsmodellen og de didaktiske kategoriene... Innhold innledning.............................................. 11 kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn............... 13 En mulighet til selvransakelse.................................. 13 Ulike pedagogiske

Detaljer

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag

Relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag Relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag Ann Lisa Sylte 2015 Førstelektor, HiOA Litteratur: Funn fra aksjonsforskningsprosjektet KIP-team DH: Dahlback, J., K. Hansen, G. H. Sund og A.L. Sylte 2011.

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN YRKESFAGKONFERANSEN 2014 Gyldendal Fredag 4. april 2014 Lars Jakob Berg YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole SNU DEBATTEN

Detaljer

Hvordan yrkesrette programfagene på HO? Fagkonferanse 14-15. mars 2016 Hvordan kan praksisrettet opplæring øke fullføringen?

Hvordan yrkesrette programfagene på HO? Fagkonferanse 14-15. mars 2016 Hvordan kan praksisrettet opplæring øke fullføringen? Hvordan yrkesrette programfagene på HO? Fagkonferanse 14-15. mars 2016 Hvordan kan praksisrettet opplæring øke fullføringen? Dagens tema Målet med yrkesopplæringen Nasjonale føringer knyttet til yrkesretting

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Lesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne 2012 1

Lesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne 2012 1 Lesing i Yrkesfag Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan UIA Hilde og Hanne 2012 1 http:// www.youtube.com/ watch? v=1twiugd7eb0 UIA Hilde og Hanne 2012 2 Lov og forskrift http:// www.lovdata.no/for/sf/

Detaljer

Samarbeid skole og arbeidsliv for meningsfull og relevant yrkesopplæring

Samarbeid skole og arbeidsliv for meningsfull og relevant yrkesopplæring Samarbeid skole og arbeidsliv for meningsfull og relevant yrkesopplæring Innhold Meningsfull opplæring for alle elevene Samfunnstjenlig og relevant opplæring For den enkelte elev For bransjene og samfunnet

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE INNHOLD MÅLGRUPPE...20 HENSIKTEN MED VEILEDNINGEN...20 HELHETLIG KOMPETANSE... 20 "VIRKELIGHETSNÆRE" OPPGAVER... 21 DITT ANSVAR!...22 HVORDAN

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Høgskolen i Akershus Yrkeskompetanse. ISSN: 1501-6072 ISBN:978-82-488-0040-8 Dokumentasjon av yrkesrelevant opplæring RU 1/2011 RU 1/2011

Høgskolen i Akershus Yrkeskompetanse. ISSN: 1501-6072 ISBN:978-82-488-0040-8 Dokumentasjon av yrkesrelevant opplæring RU 1/2011 RU 1/2011 ISSN: 1501-6072 ISBN:978-82-488-0040-8 Dokumentasjon av yrkesrelevant opplæring RU 1/2011 RU 1/2011 Høgskolen i Akershus Yrkeskompetanse Jorunn Dahlback (HiAk) Grete Haaland (HiAk) Kari Hansen (NTNU) Ann

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Vurdering for læring under opplæring i bedrift. Hæge Nore Førstelektor Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Vurdering for læring under opplæring i bedrift. Hæge Nore Førstelektor Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Vurdering for læring under opplæring i bedrift Hæge Nore Førstelektor Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Helhet og sammenheng er utgangspunktet Et fireårig løp fram til fag/svenneprøve

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING.

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. 1. Innledning Denne fagplanen bygger på rammeplan for yrkesfaglærerutdanning i pedagogikk (rammeplan for pedagogikk) og rammeplan

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

2. 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING

2. 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING 2. 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING 2.1 FORMÅL OG EGENART Den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen kvalifiserer for yrkesfaglig lærerarbeid i videregående skole og lærebedrift. I tillegg kan utdanningen kvalifisere

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

STUDIEPLAN I FAG-/YRKESDIDAKTIKK I MEDIER OG KOMMUNIKASJON

STUDIEPLAN I FAG-/YRKESDIDAKTIKK I MEDIER OG KOMMUNIKASJON STUDIEPLAN I FAG-/YRKESDIDAKTIKK I MEDIER OG KOMMUNIKASJON Innledning Om fagområdet medier og kommunikasjon Mediebransjene representerer et av samfunnets største og viktigste arbeidsområder. Mediefeltet

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Innholdet i yrkesutdanningen

Innholdet i yrkesutdanningen Innholdet i yrkesutdanningen - foreløpige resultater fra et aksjonsforskningsprosjekt eksempler og nye spørsmål om innholdet i yrkesopplæringen Prosjektet Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering

Detaljer

HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole

HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole ARBEIDSGIVERFORENINGEN Det Kongelige Ku nnskapsdepartement Postboks 8L19 Dep 0032 oslo Oslo, 09.1-0.20L5 Vår ref. 61493/HS2s HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Kulturskoledagene i Tromsø 01.10.2015 Inger Anne Westby Oppgaven Å utarbeide lokale læreplaner; Hva innebærer det? Hvorfor skal vi gjøre det? Ett skritt tilbake Hvilke

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Noen tanker og intensjoner

Noen tanker og intensjoner Forskrift til rammeplan for Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) og Yrkesfaglærerutdanning (YFL) for trinn 8-13 Noen tanker og intensjoner med fokus på profesjonsretting og det nye profesjonsfaget.

Detaljer

Pedagogikk. 10 vekttall

Pedagogikk. 10 vekttall Pedagogikk 10 vekttall Om pedagogikk Spørsmål knyttet til læring, undervisning, oppdragelse og sosialisering er sentrale problemstillinger innenfor pedagogikkfaget. Faget kan bidra til å gi økt innsikt

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010,, HiAk Studium i Bedriftspedagogikk, 60 stp Ca 70 fra ASVL-bedrifter gjennomført 60 stp - Derav

Detaljer

Vurdering FOR læring elev- /lærling MEDVIRKNING i skole og bedrift

Vurdering FOR læring elev- /lærling MEDVIRKNING i skole og bedrift Vurdering FOR læring elev- /lærling MEDVIRKNING i skole og bedrift Jorunn Dahlback 28.02.2012 Litt om min bakgrunn Utdannet blomsterdekoratør med fagbrev, mester- og teknikkerutdanning fra Tyskland Arbeidet

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) SKAL BIDRA TIL Å SKAPE KULTUR FOR ENTREPRENØRSKAP Ideell organisasjon Fremmer entreprenørskap i hele utdanningsløpet

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato:

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår saksbehandler: Marianne Westbye Direkte tlf: 23 30 13 51 E-post: marianne.westbye@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/50 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

Yrkesfaglærerrollen endrede krav til lærerrollen ut fra dagens videregående opplæring

Yrkesfaglærerrollen endrede krav til lærerrollen ut fra dagens videregående opplæring Yrkesfaglærerrollen endrede krav til lærerrollen ut fra dagens videregående opplæring Presentasjon for Rammeplanutvalget for yrkesfaglærerutdanning Juni 2011 Halvor Spetalen Yrkesopplæring og yrkesfaglærerutdanning

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Design & Håndverk - et mangfold av muligheter..

Design & Håndverk - et mangfold av muligheter.. Design & Håndverk - et mangfold av muligheter.. v. Hege B. Gjerdevik Osebakken, Yrkesfaglærer i Design & Håndverksfag Frisørmester i Dame og Herre frisørfagene. Mulighetene er mange i Design & Håndverk..

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE PEDAGOGISK PLATTFORM TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plattform er et målstyringsdokument som skal synliggjøre skolens verdisyn og felles retning. Den pedagogiske plattformen

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage -med livslang lyst til lek og læring Årsplan for Sørumsand barnehage År 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV SØRUMSAND BARNEHAGE... 4 VERDIGRUNNLAG... 5 OMSORG, LEK OG LÆRING... 6 FAGOMRÅDENE... 7

Detaljer