Verifikasjon av personsikkerhet

Transkript

1 Verifikasjon av personsikkerhet Hva er god nok dokumentasjon? Hvor og hvorfor svikter det? Praktisering av ny kontrollordning Dr.ing Atle W. Heskestad, SINTEF NBL ( i samarbeid med Siv.ing Geir Drangsholt, TekØk AS) Bedre brannsikkerhet nye rammebetingelser og verktøy Kursdagene januar 2011 NTNU, Trondheim SINTEF NBL as 1

2 Hva er god nok dokumentasjon? Skriftlig og endelig dokumentasjon Lettlest, velorganisert og sporbart Tydelige kombinasjonsløsninger (pre-aksepterte / alternative) Lar det seg kontrollere? Forstår brannansvarlig brannkonseptet? Pre-aksepterte løsninger som er vurdert som gyldige Begrunnelse for valg av kombinasjonsløsning Tips: HO Prosjektering - brannsikkerhetsstrategi Dokumentasjonen skal gjøre det mulig å kontrollere at løsningene er gode nok Dårlig dokumentasjon gjør det ikke mulig å verifisere løsningene Sporbarhet og bruk av kildereferanser kan være stridstema SINTEF NBL as 2

3 Hva er god nok ytelse? (fra VTEK) TEK kapittel 2 Dokumentasjon av oppfyllelse av krav 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav 2-2. Verifikasjon av ytelser 2-3. Dokumentasjon av løsninger Krav til funksjoner som fortolkes i veiledningen betegnes preaksepterte ytelser. På de områder hvor byggteknisk forskrift uttrykker krav til funksjoner, må preaksepterte ytelser i denne veiledning uttrykke en målbar ytelse eller etterprøvbare kvaliteter. På de fagområder hvor funksjonskrav i forskriften bare er gitt som en funksjon og ikke et ytelsesnivå, må oppfyllelseav funksjonskrav verifiseres ved at ytelsesnivået bestemmes De scenariene som kan være kritiske for den enkelte prinsippløsning og ytelse, må inkluderes i analysen. Verifikasjon for analysen må finnes i prosjektet. Ved fravik fra preaksepterte ytelser, må dokumentasjonsbehovet vurderes skjønnsmessig i det enkelte tilfellet. Også dette skjønnet må dokumenteres. Det totale ytelsesnivået der man har en kombinasjon av fravik og kompenserende tiltak må verifiseres i forhold til både preakseptert ytelsesnivå og forskriftens funksjonskrav SINTEF NBL as 3

4 Kontroll av brannsikkerhetskrav God nok ytelse Dokumentasjon må forbedres Umulig å vurdere De fleste sakene? For lav ytelse Vanskelig å bevise? Vil bli Avslått? For dårlig dokumentasjon God nok dokumentasjon SINTEF NBL as 4

5 Figurforklaring God nok dokumentasjon God nok ytelse: Trolig de fleste sakene For dårlig ytelse: Hvem bestemmer hva som er bra nok? For dårlig dokumentasjon God nok ytelse: som regel blir ikke dokumentasjonen forbedret? For dårlig ytelse: Stridspotensiale som forstyrrer byggesaken Umulig å vurdere.. Avhenger av en eller annen forståelse mellom PRO og KPR Respekt for de anerkjente løsningene..? Avvike kun når nødvendig? SINTEF NBL as 5

6 Hvor og hvorfor svikter det? Årsaker til at det svikter: Rammeforholdene Referanser og logikk Branntekniske og -faglige forhold Fortolkning av sikkerhetsmargin og sikre nok rømningsforhold (Tn) Forståelse av forutsetninger og begrensninger i preaksepterte løsninger (Tt) Overflater Brannteknisk oppdeling Sprinkler bruk Røykspredning (CFD modellering) SINTEF NBL as 6

7 Gjenganger i tvistesakene: Rammeforholdene Stort sett gjøres det god brannteknisk prosjektering Dårlige rammebetingelser Langvarige byggesaker med utskiftning av prosjekterende (PRO) Kompliserte byggverk med ukontrollerte endringer underveis For liten involvering av kompetent kontrollerende (KPR) Kontrollerende (KPR) hadde et utydelig mandat; kvalitetssikring og/eller revisor på vegne av myndighetene? Ivaretakelse og grenseflater annet regelverk Brannvernslovgivning, arbeidsmiljøloven, internkontroll, VTEK10 11: Beredskapsmessige tiltak kan ikke erstatte pre-aksepterte løsninger Feil motivasjon: ytelseskutt, redde uheldige løsninger Manglende involvering av bygningsforvalter og bruker Andre behov enn ren personsikkerhet (verdier, tilgjengelighet) SINTEF NBL as 7

8 Gjenganger i tvistesakene: referanser og logikk Uklar terminologi, f.eks : sikkerhetsnivå VTEK: sikkerhetsnivå = sikkerhetsmargin Manglende konsistens i den kvalitative analysen: Fremstår ikke som en helhetlig vurdering, ting mangler Forutsetningene er ulike og/eller motstridende Unngå logiske brudd mellom forutsetninger, begrensinger og resultater Referansebruk Referansene peker kun, og er ikke detaljerte Indirekte: referanse til referanse Uklart om de er relevante Lar seg vanskelig kontrollere Kontrollerende skal sjekke dette i detalj SINTEF NBL as 8

9 Gjenganger i tvistesakene: Branntekniske og -faglige forhold Metodevalg og inngangsparametre Stor frihet Akseptkriterier Scenario nivå pre-akseptert risikoer er kjente og tollerert verne-effekt Hva med nye eller annerledes risikoforhold? Uakseptable? Aggregert nivå Fokuserer på sikkerhetsnivå Unngår (eller ignorerer..) risikoer som kan oppfattes som uakseptable Fortolkning av resultater Spesielt i forhold til kombinerte løsninger (pre-a og analysebasert) SINTEF NBL as 9

10 Brannsikkerhet i TEK Brannsikkerhet i TEK handler om tilfredsstillende sikkerhet ved brann TEK fokuserer på hvordan planløsning og utførelse skal gi tilfredsstillende sikkerhet ved brann Vektlegging av sikker rømning SINTEF NBL as 10

11 Evakueringsplaner (nytt!) TEK 11-12: For byggverk i risikoklasse 5 og 6, øvrige byggverk for publikum, samt arbeidsbygninger, skal det foreligge evakueringsplaner før byggverket tas i bruk. VTEK om evakueringsplan ( s 131): En evakueringsplan er en plan som skal sikre at alle personer i byggverket kommer seg til sikkert sted før kritiske forhold oppstår. Evakueringsplanen skal være tilpasset det enkelte byggverk, bruk, virksomhet og enkeltpersoner som har behov for assistanse. En evakueringsplan må blant annet omfatte: Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering Beskrive hvilke omstendigheter/situasjoner som krever evakuering Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen, inklusive de som skal assistere personer som har behov for hjelp til å komme ut av byggverket. Oppgavebeskrivelsen må være definert med hensyn til personer med ulike typer funksjonsnedsettelse. Det kan være behov for spesielt utstyr som vil gjøre evakuering av personer med nedsatt funksjonsevne lettere og raskere. Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn til assistert rømning. Rømningsplaner. Dette er tegninger som viser planlagte fluktveier og rømningsveier og utganger, og plassering av slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. Rømningsplaner er beregnet for personer som oppholder seg i bygget og inneholder ofte også en kort branninstruks, symbolliste og en markering for Her står du. DETTE GIR MER ROBUSTE LØSNINGER mht rømningssikkerhet SINTEF NBL as 11

12 Krav til overflater (TEK 11-9) Pre-aksepterte løsninger In1 og In2 Hovedklassene (A1, A2, B, C, D, E og F) Underklasser for røykproduksjon og brennende dråper Forutsetninger og begrensninger Overflatene skal ikke bidra til uakseptabel hurtig brannutvikling ISO 9705 rom/hjørne brann er referansetesten Behov for analysebaserte løsninger når forutsetningene og begrensningene ikke er gyldige Store overflater Spesielle bygningsmaterialer SINTEF NBL as 12

13 ISO Room Corner test Optisk røyktetthet måles her Gassprøver tas her (O2, CO, CO2, HCN) Avtrekkshette Propanbrenner partner of SINTEF NBL as 13

14 Brann i rom forhold i ISO 9705 God ventilasjon (døråpning) Brenselkontrollert brann (pre-fo) Brannstørrelse stor nok i forhold til rommet medfører overtenning 100 kw i første 10 minutter, så 300 kw i siste 10 minutter Hjørnebrann fire-dobler effekten Evaluerer brennbare overflaters bidrag til overtenning EUREFIC-klassene (A/B/C/D/E) handler om bidrag til overtenning SINTEF NBL as 14

15 TekØk AS Spilepanel på veggene Spilepanel i himlinger SINTEF NBL as

16 TekØk AS Spilepanel på ytterveggene Trepanel i ytterkledning SINTEF NBL as

17 For dårlig dokumentasjon? For dårlig ytelse? TekØk AS Tilfredsstiller en spileveggen med sitt materialvalg og sin oppbygging kravet til ytelsesnivå In2 (D-s2,d0)? Vil en brann i det elektriske anlegget (stikkontakt, bryter) integrert i spilepanelveggen kunne spre seg til selve veggen og antenne denne fra baksida av spilene via den brennbare Tyvek-duken? Vil en sprinklerinstallasjon kunne begrense eller stoppe en brann som oppstår skjult i tilknytning til en slik overflate/kledningsløsning? SINTEF NBL as 17

18 God nok dokumentasjon For dårlig ytelse? TekØk AS Branntest av spilepanelet iht NS-EN 13823:2002 (SBI Small Burning Item test) Prøvningsresultatene viste følgende resultater: - FIGRA = 559 W/s (Brannutviklingsindeks) - THR600 = 43 MJ (Total varmeavgivelse i løpet av 10 minutter) - TSP600 = 10 m 2 (total røykproduksjon) Testen viser følgende parameterutvikling i løpet av brannforløpet: - Brannutviklingen steg fra 0 W/s til 559 W/s momentant - Den gjennomsnittlige varmeavgivelseshastigheten HRR beregnet som 30 sekunders gjennomsnitt steg fra 0 kw til ca 70 kw i løpet av 2-3 minutter SINTEF NBL as 18

19 God nok ytelse isolert sett For dårlig ytelse totalt sett? TekØk AS Sprinkla bygg, ingen åpningsbare vinduer, få brannceller, stort persontall Produkttype: FIGRA (W/s) THR 600 (MJ) Klasse MDF Melamineplater D Kryssfiner-plater ,7 D Sponplater ,9 D Sponplater trekt med papirtapet Valgt løsning: ,7 D Spilepanel D SINTEF NBL as

20 Umulig å vurdere.. Avhenger av en eller annen forståelse mellom PRO og KPR TekØk AS Det testen avslører er at brannen i elementene utvikler seg så hurtig at det ikke produseres nevneverdig med røyk (s1). Brannutviklingsindeksen når 559 W/s så godt som umiddelbart, men holder seg under den grenseverdien som skiller klasse D fra klasse E. Påført sprinklervann vil kunne medføre økt grad av ufullstendig forbrenning (redusert brannutvikling) med økt røykutvikling og redusert sikt. Det som derfor må vurderes av brannteknisk rådgiver er hvorvidt den hurtige brannutviklingen i denne spilepanelkledningen vil kunne spre seg så fort at den er en trussel for rømningssikkerheten og personsikkerheten all den tid skolebygget har begrenset med branncelleinndeling mellom undervisningsarealene, basearealene, korridorene og rømningsarealene, ingen rømning via vindu SINTEF NBL as 20

21 TekØk AS Brannteknisk konsept Er det godt nok å dokumentere at de enkelt fravik/avvik hver for seg er ivaretatt uten å se dette i en helhetlig sammenheng med de øvrige valgte ytelser som er tatt direkte ut fra VTEK? Vil et sprinkleranlegg kunne kompensere for alle type fravik hver for seg og i sum? Hva skal kreves av dokumentasjon for å vise hvilken effekt et sprinkleranlegg har i forhold til de ytelser det skal erstatte? Er det preakseptert å samle 270 barn i alderen 5-7 år i en og samme branncelle bestående av flere rom? SINTEF NBL as 21

22 Praktisering av ny kontrollordning Rolle og ansvarsforhold for kontrollerende Uavhengighet gjennom hele byggesaken Rolle og ansvarsforhold for tilsynsmyndighet Ikke ansvar for tilsyn av faglige forhold (?) Bistå uenighet mellom prosjekterende og kontrollerende Støtte opp om kontrollerendes uavhengighet Behov for bistand til løsning av tvistesaker Mellom prosjekterende og kontrollerende Mellom byggesak og tilsynsmyndighet Retningslinjer på behov for fravik fra pre-aksepterte løsninger SINTEF NBL as 22

23 Avsluttende kommentarer Fortsatt mye forskjellige oppfatninger innad brannmiljøet Behov for retningslinjer på hva som er god nok dokumentasjon og hva som er gode nok ytelser Forutsigbarhet må økes for kontrollordningen Tilsynsrolle må tydeliggjøres (minimaliseres) i forhold til branntekniske og - faglige forhold (kartet må tilpasses terrenget) Mandat og myndighet til kontrollerende må tydeliggjøres (gjøres reell, og uavhengig samt unngå gisselrolle) Ansvarlig søker og gjennomføringsplan kan presiseres Stort sett gjøres det god brannteknisk prosjektering Fortsatt ingen oversikt over omfanget av branntekniske byggefeil Vi vet lite om hvorfor store branner blir store og små branner blir små SINTEF NBL as 23