REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR HORDALAND

Transkript

1 REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR HORDALAND 2007 Eit nyskapande Hordaland Regionalt utviklingsprogram er eit felles handlingsprogram for regional utvikling i Hordaland. Programmet skal særleg stimulere til næringsutvikling og nyskaping i heile fylket, og sikre at alle aktørane jobbar i lag for å styrke verdiskapinga. Regionalt utviklingsprogram er utvikla av Regionalt Næringsforum, og vedtatt av fylkesutvalet i Hordaland fylkeskommune.

2 2007 REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR HORDALAND

3 Bergen - mars 2007 FELLES HANDLING FOR EIN INNOVATIV REGION Regional næringsutvikling betyr å ta lokale og regionale ressursar i bruk. Vekst kjem nedanfrå. Det er regionane som skaper landet si konkurransekraft. Regionalt utviklingsprogram er vårt felles verkty for innovasjon og verdiskaping i Hordaland. Målet er at Hordaland skal vere mellom dei mest innovative regionane i Europa. Skal vi klare det, må vi jobbe på lag! Mange deler av fylket har ei svært positiv utvikling. Vi skal medverka til vidare vekst og utvikling i desse områda. Men andre område er prega av nedgang i folketalet, tap av arbeidsplassar og få nyetableringar. Her krevst det særskilt innsats for å snu utviklinga. Attraktive og konkurransedyktige lokalsamfunn er ein viktig føresetnad for å trekkje til seg ny kompetanse og dyktige entreprenørar. Dette er først og fremst eit kommunalt ansvar. Men Regionalt utviklingsprogram gir opning for medverknad. Kommunane må også ha eit apparat og eigne verkemiddel som sikrar god hjelp til nyetablerarar og nyskaparar. Vellykka regional næringsutvikling føreset kontinuitet og vedvarande satsing. Derfor er det berre små endringar i Regionalt Utviklingsprogram 2007 i høve til Eg inviterer til å ta i bruk dei verkemidlane Regionalt Utviklingsprogram tilbyr. La oss alle gjere vårt for at 2007 skal bli eit godt år for Hordaland! Torill Selsvold Nyborg Fylkesordførar

4 2007 REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR HORDALAND INNHALD 1 EIN AV DEI MEST INNOVATIVE REGIONANE I EUROPA 6 2 NÆRINGSPOLITISKE UTFORDRINGAR 8 3 MÅL OG STRATEGIAR FOR REGIONAL NÆRINGSUTVIKLING 12 4 PRIORITERTE INNSATSOMRÅDE I A Næringar med særlege føremoner: 14 A1 Energi 14 A2 Marine næringar 15 A3 Maritime næringar 16 A4 Reiseliv 16 A5 Kulturnæringar 18 B Livskraftige lokalsamfunn 18 C Næringsretta kompetanse 18 D Entreprenørskap 20 E Innovasjon og internasjonalisering 20 5 FORDELING AV FYLKESKOMMUNALE VERKEMIDLAR TIL REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM I HORDALAND IVERKSETTING AV REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM VEDLEGG 28

5 REGIONALT NÆRINGSFORUM I HORDALAND Regionalt Næringsforum legg med dette fram Regionalt Utviklingsprogram for Hordaland for Vi inviterer til forslag til prosjekt og satsingar som kan vere med og realisere programmet. Regionalt Næringsforum er partnarskap for næringsutvikling i Hordaland, og skal sikre at viktige aktørar jobbar på lag for å fremje innovasjon og verdiskaping i heile fylket. Regionalt Utviklingsprogram er vårt felles handlingsprogram for næringsutvikling, og gir retning og retningsliner for bruk av offentlege verkemiddel i dette arbeidet. Strategi- og næringsdirektør Jan Per Styve Hordaland fylkeskommune (leiar) Direktør Nina Broch Mathisen Innovasjon Norge i Hordaland Gruppeleiar Marianne Haaland Hordaland fylkeskommune Landbruksdirektør Ole Bakkebø Fylkesmannen i Hordaland Regiondirektør Hans Cato Haddal Fiskeridirektoratet region Vest Næringssjef Lars Tveit Hordaland fylkeskommune LO-sekretær Vigdis Ravnøy LO Hordaland Spesialrådgjevar Atle Markussen Norges forskningsråd, Hordaland Fylkesutvalsmedlem Pål Kårbø Hordaland fylkeskommune Regiondirektør Tom Knudsen NHO Hordaland Næringssjef Jan-Otto Evjen Bergen kommune Rektor Sigmund Grønmo Universitetet i Bergen Ordførar Magne Rommetveit Kommunenes Sentralforbund Avdelingsdirektør Tommy Johansen NAV, Hordaland Fylkesutvalsmedlem Hans Otto Robberstad Hordaland fylkeskommune Sekretariat: Senior rådgjevar Jone Engelsvold Hordaland fylkeskommune

6 1 EIN AV DEI MEST INNOVATIVE RE Felles handlingsprogram Regionalt utviklingsprogram skal stimulere til næringsutvikling og nyskaping i heile fylket. Det er eit felles handlingsprogram som skal sikre at alle aktørane jobbar i lag for å styrke verdiskapinga. Programmet er forankra i mål og strategiar i fylkesplan for Hordaland Styring av verkemiddel Regionalt utviklingsprogram styrer bruken av fylkeskommunen sine økonomiske midlar til næringsutvikling, og gir mål og retningsliner for andre offentlege etatar sitt utviklingsarbeid i Hordaland. Partnarskap for næringsutvikling Regionalt utviklingsprogram er utvikla i samarbeid mellom Hordaland fylkeskommune, Innovasjon Norge Hordaland, NHO Hordaland, LO Hordaland, Fylkesmannens landbruksavdeling, NAV i Hordaland, Universitetet i Bergen, Norges Forskningsråd, Fiskeridirektoratet region Vest, Bergen kommune og Kommunenes Sentralforbund. Desse utgjer Regionalt Næringsforum i Hordaland. Programmet blir vedtatt av fylkesutvalet i Hordaland. Foto: Harald Offerdal Ein ressursrik og sterk region Hordaland er ein ressursrik og sterk region med rike naturressursar, sterke industri- og næringsmiljø og tunge kompetansemiljø. Fylket har såleis gode føresetnader for auka verdiskaping og innovasjon, til beste for både fylket og nasjonen. For å kunne utløyse dette potensialet, krevst det felles mål og strategiar, og samordna bruk av verkemiddel og innsats. R E G I O N A L T U T V I K L I N G S P R O G R A M F O R H O R D A L A N D

7 GIONANE I EUROPA Invitasjon til å delta i iverksettinga Mange må bidra til iverksetting av Regionalt Utviklingsprogram. Dette skal skje gjennom program, prosjekt og satsingar i regi av fylkeskommunen, statlege, regionale organ, kommunane, næringslivet, kunnskapsmiljøa og organisasjonar. Dels vil dette kunne vere nye tiltak, dels vil arbeidet knyte seg opp til pågåande utviklingsarbeid og prosjekt. R E G I O N A L T U T V I K L I N G S P R O G R A M F O R H O R D A L A N D

8 2 NÆRINGSPOLITISKE UTFORDRIN Rekruttering og arbeidskraftsreserven Alle marknadsindikatorar i fylket viser at oppgangskonjunkturen held fram det komande året. Samstundes melder over 40 prosent av bedriftene at dei har store problem med rekruttering og med å skaffe relevant arbeidskraft. I perioden var auken i etterspurnad etter arbeidskraft i hovudsak knytt til privat sektor. I det siste året har også offentleg sektor auka sin etterspurnad. Dette har samla sett ført til auka press i arbeidsmarknaden. Konkurransen om kvalifisert arbeidskraft er blitt hardare noko som igjen kan føre til løns- og prisvekst. Mangelen på arbeidskraft vil dempe sysselsettingsveksten, og tilpassingar på arbeidsmarknaden vil føre til ein mindre nedgang i ledigheita enn i år. Den største utfordringa i 2007 vil derfor være knappheit på arbeidskraft i fleire yrke og bransjar på den eine side, og dessutan å ta i bruk større deler av arbeidskraftsreserven i fylket på den andre sida. Hordaland ligg på topp i landet når det gjelder høg yrkesdeltaking. Tilsvarande har fylket ved sida av Oslo og vestlandsfylka den lågaste andelen av uførepensjonistar. Likevel er nærare 1/5 av arbeidsstyrken i Hordaland ikkje i arbeid pga. manglande arbeidstilbod eller sjukdom. Det er derfor viktig med tiltak for å få desse ut i arbeid. Saman med ei rekkje sentrale aktørar blir det no arbeidd med tiltak for å styrke rekrutteringa til arbeidsplassar i Hordaland. Aktuelle delprosjekt handlar om å behalde fleire nyutdanna i Foto: Statoil fylket, betre dimensjoneringa av utdanningstilboda, styrke Hordaland sin attraktivitet for innanlands rekruttering og målretta utanlands rekruttering. Gasskraftverket på Mongstad mogelegheiter for sterk FoU - innsats og ny industriutvikling Bygginga av kraftverket og anlegget for CO2- handtering på Mongstad er ei stor industriell satsing regionalt og nasjonalt. I tillegg er det knytt interessante internasjonale perspektiv til prosjektet, særleg med tanke på CO2-reining. Denne store industrielle satsinga kan danna grunnlag for ny industriell vekst og verdiskaping i Hordaland. Dette gjeld i høve til leveran- R E G I O N A L T U T V I K L I N G S P R O G R A M F O R H O R D A L A N D

9 GAR Hordaland fylkeskommune bør i samarbeid med regionale myndigheiter og næringslivet sine interesseorganisasjonar forankre eit overordna mål om å gjera Hordaland til ein av verdas leiande regionar for utvikling og implementering av teknologi for CO2-rensing. Næringsutvikling og miljøutfordringar Hordaland sine miljøutfordringar er Europa sine miljøutfordringar, uttrykt i EUs Strategi for ei bærekraftig utvikling (Gøteborg 2001). Målet er å betre livskvaliteten for noverande og kommande generasjonar ved å sørgja for at økonomisk vekst, miljøkvalitet og sosial inkludering går hand i hand. Særleg innanfor følgjande område kan næringslivet i Hordaland spele ei aktiv rolle: Klimaendringar. Utfordringa er å redusere utslepp av klimagassar. Hordaland har stor kompetanse på klimaforsking og kan utvikle klimavennleg teknologi generelt og teknologi for CO2-fangst og lagring spesielt, produksjon og forbruk av rein energi inklusiv biobrensel, utvikling av varmepumper og lågutsleppsfartøy. døroppgåver, teknologiutvikling, FoU- satsing og framtidig sysselsetjing. Hordaland bør gripa denne sjansen, og regionen bør dei komande åra få til ei industriell og teknologisk utvikling og verdiskaping med basis i utviklinga på Mongstad. Spesielt viktig er det at dei ulike kompetansemiljøa i fylket samla grip sjansen og får til eit tett samarbeid. For å vinne posisjonar er det viktig å markere næringar og kunnskapsmiljø i Hordaland overfor det nye selskapet som skal ha ansvar for utvikling og drift av CO2-handteringa. Folkehelse Utfordringane er auka resistanse mot antibiotika, auka allergi, langtidseffekt av giftstoff, mattryggleik og sosial isolasjon. Hordaland kan satse på matproduksjon som er rein og sporbar og kvalitet framfor kvantitet, forsking på ernæring, alternativ til antibiotika, og universell utforming. Forvalting av naturressursar Utfordringane er tap av biologisk mangfald, avfallsvekst m.m. Hordaland kan satse på marin forsking og forvalting, geoturisme, energieffektive bygningar og reduksjon i avfallsmengdene. Mobilitet og transport. Utfordringane er transportvekst, køproblem, byspreiing og regional ubalanse. Hordaland kan satse på å redusere transportbehovet gjennom betre logistikk, meir heilskapleg lokaliseringspolitikk og arealplanlegging, og meir transport over på bane, sjø og til offentleg transport. R E G I O N A L T U T V I K L I N G S P R O G R A M F O R H O R D A L A N D

10 Landbruket i Hordaland Dei økonomiske og marknadsmessige rammevilkåra for det tradisjonelle landbruket er i stor grad fastsett sentralt og det er avgrensa handlingsrom for å gjere omfattande tiltak regionalt. Fokus er på ulike former for samarbeid og kostnadsdempande tiltak. Vi har ei stor avskalling av einskildbruk, men samstundes maktar vi å oppretthalde produksjonen i det store og det heile, men på færre bruk. Ein auke i husdyrproduksjon (beitedyr) er ein føresetnad for å kunne oppretthalde og utvikle fylket sitt vakre kulturlandskap. Innanfor nye næringar knytt til landbruket er det lettare å få i gong regionale tiltak. Vi har ein stor marknad både for varer og tenester i Bergensregionen. Det er ei stor utfordring å stimulere til større nyskapningsevne på bygdene for å initiere til næringsutvikling knytt til landbruket sitt samla ressursgrunnlag. Entreprenørskap og samarbeid innanfor landbruket bør difor vere eit viktig satsingsområde både innanfor tradisjonelt landbruk, og innanfor tilleggsnæringar; det vere seg tenesteproduksjon eller nisjeprodukt av ulike slag. Framover vil det og vere sentralt at vi lukkast med å utvikle og synleggjere næringsutvikling knytt til kulturlandskapet; mellom anna gjennom tiltak som landskapsparkar, gardsturisme, kulturbasert næringsutvikling etc. Utfordringar: Sikre vår del av nasjonale virkemidlar for fornying av driftsapparatet og at fylket blir tilgodesett med ein rimeleg del av dei nasjonale ordningane. Utvikle bærekraftige strukturar og samarbeid i mjølkeproduksjon og sauehald som er robuste i forhold til fritid og økonomi. Utvikle entreprenørskaps - og marknadstenking i større grad enn no. Foto: Svein Ulvund Vekst og stagnasjon Eit fylke med store skilnader Hordaland har mange sterke næringsmiljø prega av innovasjon og vekst. Særleg finn ein slike i Bergensregionen og i Sunnhordland. Dette gir grunnlag for sysselsetting og folketalsvekst i kommunane og er dermed også med å sikre eit godt offentleg og privat tenestetilbod. Andre delar av fylket slit med nedgang i folketal og arbeidsplassar. Slike område opplever også problem med å halde på dei unge, og offentlege og private tenestetilbod forvitrar. 17 av kommunane i Hordaland hadde nedgang i folketalet i Fleire av desse har hatt langvarig nedgang i folketal og sysselsetting. Verst er situasjonen i indre Hardanger. Den regionale næringspolitikken skal støtte opp under vekstkraftige område og næringar, 10 R E G I O N A L T U T V I K L I N G S P R O G R A M F O R H O R D A L A N D

11 Foto: Hardangervidda natursenter, Eidfjord og sikre vidare vekst og utvikling til beste for regionen. Men samtidig skal dei offentlege verkemidlane i særleg grad brukast til å fremje tiltak som kan vere med og snu den negative utviklinga i utsette område i fylket. I dette arbeidet er det viktig at dei ulike offentlege aktørane jobbar i lag og prioriterar tyngre satsingar som kan gi varige effektar, framfor spreidde enkeltprosjekt. Mange kommunar satsar sjølve for lite på aktiv næringsutvikling. Utan eigne verkemiddel og kompetanse kan ikkje kommunane vere pådrivarar for å skape arbeidsplassar og stimulere til entreprenørskap. Utbygging av infrastruktur er svært viktig for å skape ei positiv utvikling. Vidare må det satsast på å stimulere til entreprenørskap og vidareutvikling av eksisterande bedrifter. Kommunane og regionråda si satsing på aktivt næringsarbeid gjennom kompetanse og ressursar er heilt avgjerande for å snu utviklinga i områda med negativ utvikling. R E G I O N A L T U T V I K L I N G S P R O G R A M F O R H O R D A L A N D

12 3 MÅL OG STRATEGIAR FOR REGIO VISJON Hordaland skal vera mellom dei mest innovative regionane i Europa innan næringar der fylket har særlege føremoner med vekt på lønsemd, internasjonal konkurransekraft og evne til omstilling. MÅL Fylkesplan for Hordaland fastset slike mål for arbeidet med næringsutvikling: Lokalsamfunna skal ha eit livskraftig næringsliv, basert på eigne føremoner og særtrekk, og som grunnlag for trygge arbeidsplassar Innovasjonen skal aukast i eit samspel mellom næringslivet, FoU - miljøa og offentlege styresmakter Potensialet for verdiskaping skal utløysast i næringar der vi har særlege føremoner Hordaland skal ha best mogleg rammevilkår for framvekst av næringsliv som kompetanse, kapital og infrastruktur Hordaland og Bergen skal framstå som attraktive for lokalisering av hovudkontorfunksjonar Talet på nyetableringar i regionen skal aukast Foto: Inge Døskeland 12 R E G I O N A L T U T V I K L I N G S P R O G R A M F O R H O R D A L A N D

13 NAL NÆRINGSUTVIKLING STRATEGIAR Desse strategiane skal følgjast i arbeidet: Rammevilkår Påverke statlege styresmakter Samordne verkemiddelbruken Leggje til rette for investeringar frå offentleg og privat kapital i verksemder med vekstpotensial Utarbeide strategi for lokalisering av hovudkontorfunksjonar Næringar med særlege føremoner, og som det skal satsast på Energi Marine næringar, Maritime næringar, Reiseliv Andre vekstkraftige næringar Innovasjon Aktiv bruk av ny kunnskap Stimulere til innovasjonskultur Leggje til rette for næringsklynger og næringsnettverk Utvikle etablerarkultur Livskraftige lokalsamfunn Utvikle samspelet mellom landbruk, kultur og reiseliv Næringsvenleg offentleg sektor KUNNSKAP OG KOMPETANSE Hordaland skal vere ein lærande region der kompetanse vert systematisk utvikla og nytta i eit samspel mellom dei som tilbyr utdanning og opplæring, arbeidslivet, organisasjonane og den enkelte innbyggjar. For arbeidet med næringsutvikling inneber dette særleg satsing på: Samhandling mellom kunnskapsmiljø og næringsliv Satsing på entreprenørskap i utdanninga Utvikle vidaregåande skular som ressurssentra for lokalsamfunnet R E G I O N A L T U T V I K L I N G S P R O G R A M F O R H O R D A L A N D

14 4 PRIORITERTE INNSATSOMRÅDE A NÆRINGAR MED SÆRLEGE FØREMONAR Mål og strategiar for næringspolitikken i Hordaland spenner breitt, og krev aktiv innsats på mange felt. Det er derfor nødvendig å avgrense og målrette innsatsen kvart år. I 2007 vil følgjande innsatsområde bli prioriterte: A1 Energi Energisektoren har tre satsingsfelt; eitt i høve til utfordringar i olje- og gassindustrien, eitt i høve til auka bruk av gass, og dessutan betre utnytting av vasskraft. Ei hovudutfordring er også å arbeide for auka innovasjon og internasjonalisering gjennom meir samspel og nettverk mellom bedrifter i verdikjeda, mellom FoU og bedriftene og gjennom særlege kompetansetiltak. Vi må arbeide for at hordalandsindustrien får oppdrag på norsk sokkel både i samband med utvinning, ilandføring og foredling av olje og gass, gjennom å ta del i nye utbyggingsprosjekt og i vidareutvikling av eksisterande felt. Hordaland har dessutan store unytta skogsressursar som utgjer store energiverdiar som bioenergi. Innsatsen skal særleg rettast slik: Leggje til rette for bruk av gass på sjø og land ved etablering av gassterminalar og gassinfrastruktur, og styrke FoU - innsatsen knytt til nye bruksområde for gass Foto: Statoil Stimulere til meir innovasjon i energisektoren for å få fram nye produkt, bedrifter og kunnskapsmiljø Stimulere til auka utnytting av fornybare energiressursar, slik som mindre elvar og vassdrag(småkraftverk) og satsing på bioenergi Arbeida for at lokale kunnskapsmiljø får ta del i arbeidet knytt til utviklinga av ny renseteknologi for CO2 på Mongstad Stimulere til auka leveransar frå Hordalandsverksemder til olje- og gassverksemda i nordområda, gjennom auka innovasjons- og kommersialiseringsevne i leverandørindustrien 14 R E G I O N A L T U T V I K L I N G S P R O G R A M F O R H O R D A L A N D

15 Foto: Inge Døskeland A2 Marine næringar Hordaland er Noregs viktigaste oppdrettsfylke og har Europas største konsentrasjon av marinrelatert forsking. Fiskeri- og havbruksnæringa utgjer ein viktig del av sysselsettings- og verdiskapingsgrunnlaget langs kysten. Utviklinga i dei internasjonale rammevilkåra og det høge kostnadsnivået i Noreg gjer at vi må sikre vidare vekst og utvikling basert på eigne ressurs- og kompetansefortrinn. Innovasjon og marknadstilpassa produksjon er sentrale verktøy for styrka konkurransekraft og auka lønsemd. Innsatsen skal særleg rettast slik: Stimulere til auka verdiskaping og betre rekruttering i marin sektor ved samarbeid og bygging av alliansar mellom regionale kunnskapsmiljø, undervisningsinstitusjonar og næringa. Samarbeidet skal styrkast både i verdikjeda og mellom verdikjedar/bransjar, som t.d. marin sektor, reiseliv og miljø. Fremje utvikling av varige konkurransefortrinn i regionen gjennom kompetanseutvikling, marknadsorientering, og med fokus på utfordringar knytt til miljø, fiskehelse og rømming. Leggje til rette for næringsutvikling basert på nye oppdrettsartar m.a. gjennom samarbeid om Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsartar. Stimulere til auka verdiskaping innan marin bioteknologi og vidareforedling. Ernærings- og helsegevinstar ved auka bruk av sjømat skal framhevast. R E G I O N A L T U T V I K L I N G S P R O G R A M F O R H O R D A L A N D

16 A3 Maritime næringar Hordaland har ei komplett maritim klynge som på mange område er verdsleiande. Klynga betyr svært mykje for sysselsetting og verdiskaping i fylket og er inne i ein høgkonjunktur med kraftig vekst og mangel på kvalifisert arbeidskraft. Dei maritime næringane, både rederia og leverandørindustrien, konkurrerar i ein global marknad. For å oppretthalde internasjonal konkurransekraft, særleg overfor lågkostnadsland, er det viktig å vidareutvikle innovasjonsevna og nyskapingstakta. Samarbeid, klyngetenking og tilgang på kvalifisert arbeidskraft er viktige stikkord. Innsatsen skal særleg rettast slik: Etablere prosjekt innan innovasjon og internasjonalisering, og auka samarbeidet langs heile verdikjeda i maritim sektor. Gjennomføring av utviklingsprosjekt frå forstudien for maritim leverandørindustri vil ha særlig fokus. Stimulere til auka samarbeid mellom næringslivet og kunnskapsmiljøa i og utanfor Hordaland. Utvikling av samarbeidet t.d. innafor NCE Subsea og Viking Innovation Partner vil vere viktige satsingsområde samen med andre klyngeprosjekt. Arbeide for likeverdige rammevilkår internasjonalt for å sikra at norsk maritim industri er konkurransedyktig i høve til andre land, særleg EU. Foto: Statoil A4 Reiseliv Hordaland er kanskje det fremste og mest komplette reiselivsfylket i landet, og har synlege konkurransefortrinn relatert til hav, fjord, fjell, kulturlandskap og det levande urbane. Kontrastane mellom årstidene styrkjer Hordaland som reisemål i mange, ulike marknadssegment. Det er ei utfordring å synleggjere den sterke forskings-, utdannings- og kunnskapsbasisen Hordaland har for kultur- og naturbasert reiseliv. Det ligg også ei stor utfordring i å vidareutvikle og skape nye reiselivsprodukt som sikrar attraksjonsverdien for den norske marknaden og tek ut vekstpotensiale i ein aukande, internasjonal marknad. Mange søkjer det unike og ekte. Lokal mat har vorte eit viktig produkt i reiselivet. Geoturisme skal vere det berande prinsipp i vidareutvikling av næringa. 16 R E G I O N A L T U T V I K L I N G S P R O G R A M F O R H O R D A L A N D

17 Foto: Stanley Hauge Innsatsen skal særleg rettast slik: Utvikle marknadstilpassa reiselivsprodukt med særpreg og lokal forankring, slik at fylket og regionen sine konkuransefortrinn legg grunnlag for auka heilårleg verdiskaping. Profilering av Hordaland mot den norske og internasjonale marknaden, tufta på regional og nasjonal merkevarebygging. Satsinga skal spisse Hordaland sin identitet, og byggje opp under idretts-, opplevings-, kultur- og naturbasert reiseliv. Auke samarbeidet mellom næringsaktørane gjennom nettverksbygging, koordinert marknadsføring og produktutvikling/pakking, samt kompetanseutvikling - spesielt med tanke på sesongutviding og kortferiar. Det står sentralt å utvikla startegi for felles matsatsing i Hordaland. Utvikle miljøsatsing i reiselivet i Hordaland, både knytt til einskildbedrifter, reiselivsprodukt og destinasjonar. R E G I O N A L T U T V I K L I N G S P R O G R A M F O R H O R D A L A N D

18 A5 Kulturnæringar Kulturnæringar omfattar ei rekkje ulike næringar og består av bedrifter som sel kulturelle produkt som varer og tenester i ein marknad - ofte med sjølvstendige verdikjeder. Med storbyen Bergen som geografisk og kulturelt tyngdepunkt, har fylket enkelte kulturnæringar som kan vidareutviklast til internasjonale vekstnæringar. Satsinga i 2007 vil særskilt konsentrerast om film/media, design og rytmisk musikk. Innsatsen skal særleg rettast slik: Stimulere til auka verdiskaping innanfor kulturnæringane film/media, design og rytmisk musikk gjennom auka forretningskompetanse, herunder eksport og internasjonalisering, og ved å utvikle den kulturbaserte næringsklynga i Bergen. Ta i bruk design og merkevarebygging som strategiske verktøy og innsatsfaktorar for å styrke verdiskapinga i viktige næringar for Hordaland Tiltak som vidareutviklar eksisterande festivalar og miljøa rundt desse. B LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN For å stimulere til verdiskaping i Hordaland må lokalsamfunna i fylket arbeide for å bli meir attraktive både med tanke på busetnad og trivsel, for bedrifter og tilreisande. Vi må sikre langsiktige perspektiv og brei mobilisering i utviklingsprosessar og omstillingsarbeid. Innsatsen skal særleg rettast slik: Medverke til lokalt / regionalt utviklingsog omstillingsarbeid i område som opplever nedlegging av arbeidsplassar og fråflytting. Foto: Stanley Hauge Tettstad- og nærmiljøutvikling som medverkar til at sentra, tettstader og lokale område blir meir attraktive. Starta opp Program for lokalsamfunnsutvikling, ei felles satsing mellom Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannens landbruksavdeling og Innovasjon Noreg. Kulturmiljø, landskapsrestaurering og grøn næringsutvikling som innsats i reisemåls- og bygdeutvikling. C NÆRINGSRETTA KOMPETANSE Kompetanse er ein viktig føresetnad for verdiskaping og innovasjon. Hordaland har mange og tunge utdannings- og forskingsmiljø. Utfordringa er å ta kunnskapen i bruk - og 18 R E G I O N A L T U T V I K L I N G S P R O G R A M F O R H O R D A L A N D

19 Foto: Svein Ulvund Foto: Bjarte Brask Eriksen gjere den relevant og nyttig for næringslivet. Næringslivet må sjølv aktivt etterspørje kunnskap og kompetanse, og offentleg sektor må også aktivt utvikle sin kompetanse om næringslivet, slik at ein på ein god måte kan gi relevante tenester og service. Arbeidsmarknadstiltaka i fylket skal støtte opp under næringslivet sitt behov for kompetanse og arbeidskraft. Det nye Senter for Yrkesrettleiing i Hordaland skal styrke tilbodet om utdanningsog yrkesrettleiing i fylket. Innsatsen skal særleg rettast slik: Utvikle og ta i bruk vidaregåande skular som lokale ressurssentra for næringsutvikling og lokalsamfunnsutvikling. Etterkvart må alle skulane tilby opplæring i entreprenørskap. Tiltak som aukar samhandlinga mellom næringsliv og kunnskapsinstitusjonane. Dette skal bidra til å næringsrette kunnskapsproduksjon, forsking og formidling, og gi bedrifter konkret og nyttig kunnskap og kompetanse for innovasjon og auka verdiskaping. Utviklingsarbeid i kommunane som styrkjer deira rolle som tilretteleggjarar og medspelarar for lokal næringsutvikling, og som kan fremje ein næringsvenleg offentleg sektor. Støtta prosjekt som kan styrkja rekrutteringa av kvalifisert arbeidskraft på område der det er mangel på slik arbeidskraft i Hordaland. R E G I O N A L T U T V I K L I N G S P R O G R A M F O R H O R D A L A N D

20 D ENTREPRENØRSKAP Entreprenørskap er avgjerande for å skape nye bedrifter og nye arbeidsplassar. Derfor må det satsast på tiltak som kan fremje entreprenørskapskultur og entreprenørkunnskap. Etablerarar må sikrast kyndig rettleiing og hjelp i alle fasar uavhengig av kor i fylket ein bur. Det er viktig at mangfaldet av tiltak for entreprenørskap som blir sett i verk i Bergen, også blir gjort tilgjengeleg for heile fylket. Innovasjon Norge skal vere det sentrale og operative organet for entreprenørskapssatsing på vegne av, og etter bestillingar frå, partnarskapen. Innsatsen skal særleg rettast slik: Heile fylket skal ha eit kompetent, koordinert og effektivt verkemiddelapparat og ei førstelineteneste for etablerarar. Styrke entreprenørskapskulturen i fylket. Spreie informasjon og auke kunnskapen om entreprenørskap på alle nivå i utdanningssystemet, og hjelpe fram interesserte gjennom rettleiing, etablerarkurs og nettverksbygging. Medverke til at flest mogeleg vekstentreprenørar kan lukkast kommersielt gjennom tilstrekkeleg tilførsle av kompetanse, nettverk og finansiering. E Foto: Geir Ketil Lien INNOVASJON OG INTERNASJONALISERING Hordaland har sterke FoU- og næringsmiljø. Desse representerar eit stort potensial for auka etablering av nye, kunnskapsbaserte bedrifter både nasjonalt og internasjonalt. Samstundes må også eksisterande bedrifter ha fokus på produktutvikling, innovasjon og utvikling av konkurransedyktig miljøvennleg teknologi, og i aukande grad trekkje vekslar på FoU- og kompetansemiljøa i fylket. Innovasjon føreset suksess i marknaden, ein marknad som i aukande grad er internasjonal. Skal visjonen realiserast og nyskaping bli verdiskaping, må det også leggjast til rette for at verksemdene kan lukkast internasjonalt. 20 R E G I O N A L T U T V I K L I N G S P R O G R A M F O R H O R D A L A N D

21 Foto: Statoil Innsatsen skal særleg rettast slik: Støtte tiltak som fremjar innovasjon og nyskaping i eksisterande bedrifter, til dømes gjennom auka bruk av miljøvennleg teknologi, ekstern kompetanse, og vidareutvikling av kunnskapsbasen i eiga bedrift. Auke talet på vekstentreprenørar i Hordaland ved å stimulere sterke FoU- og næringsmiljø til å byggje opp kunnskapsbaserte bedrifter med internasjonale vekstambisjonar. Samstundes stimulere til samhandling og nettverksbygging mellom aktuelle utviklingsaktørar for å sikre tilgang på kapital og kompetanse. Forskings- og næringsparkar, som arenaer for innovasjon, vil få auka fokus. Bidra til at fleire verksemder kan lukkast internasjonalt mellom anna gjennom å delta i internasjonale program og prosjekt, med fokus på erfaringsutveksling, nettverksbygging og entreprenørskap. Fremja kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskaping gjennom regional samhandling og ein forsterka FoU innsats i og for regionane. Aktivitetar knytt til programmet Verkemidlar for regional FoU og innovasjon (VRI) skal ha særleg prioritering. Auke den internasjonale kompetansen hjå unge, med vekt på å sikre oppslutning om ein berekraftig miljø- og næringspolitikk R E G I O N A L T U T V I K L I N G S P R O G R A M F O R H O R D A L A N D

22 5 FORDELINGA AV FYLKESKOMMU TIL REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM I HORDALAND 2007 Pengane som er øyremerka tiltak under Regionalt utviklingsprogram 2007, er i hovudsak statlege overføringar til fylkeskommunen. I tillegg kjem løyvingar over fylkesbudsjettet for å nå måla i Regionalt utviklingsprogram. Bruken av dei statlege midlane er bunden opp i regelverk som set rimeleg klare grenser for korleis pengane kan nyttast. Dei fylkeskommunale midlane kan nyttast friare. Dei øvrige midlane til næringsrelaterte prosjekt og tiltak, vert fordelte gjennom eigne, og varierande ordningar. Oversikta nedanfor viser dei ulike ordningane : Regionalt utviklingsprogram Kompensasjonsmidlar for auka arbeidsgjevaravgift Midlar frå sal av konsesjonskraft Fylkeskommunale midlar til næringsføremål utanom Regionalt utviklingsprogram Særskilde, fylkeskommunale, næringsrelaterte satsingar i 2007 Nedanfor følgjer korte, forklarande kommentar til dei ulike budsjettpostane under Regionalt utviklingsprogram i 2007 : A Bedriftsretta verkemidlar Fylkeskommunen overfører til Innovasjon Norge den delen av verkemidlane som er øyremerka for bedriftsretta tiltak. Midlane går til einskildbedrifter i form av lån og ulike former for økonomisk støtte. Det er inngått eigen avtale mellom Innovasjon Norge og Hordaland fylkeskommune som regulerar pengebruk, rapportering og samarbeidet mellom partane. 22 R E G I O N A L T U T V I K L I N G S P R O G R A M F O R H O R D A L A N D

23 NALE VERKEMIDLAR Foto: Hardangervidda natursenter, Eidfjord Foto: Hardangervidda natursenter, Eidfjord Fylkeskommunen ser på dette arbeidet som svært viktig, og overfører i 2007 kr Dette utgjer 55,7 % av dei statlege overføringane til næringsføremål. B Tilrettelegging for næringsutvikling Midlar til rådvelde under denne posten skal brukast på tiltak og prosjekt innan prioriterte næringar og innsatsområde. Dette gjeld energi, marin sektor, maritime bransjar, reiseliv, kultur næringar, entreprenørskap, innovasjon og internasjonalisering, livskraftige lokalsamfunn og næringsretta kompetanse. Nytt frå i fjor er ei særleg satsing på entreprenørskap. Organiseringa av arbeidet med entreprenørskap i regi av offentlege verkemiddelaktørar vil bli gjennomgått i 2007, mellom anna for å sikra at førstelinetenesta skal fungera best mogeleg. Vidare er verkemidlar knytt til tettstadutvikling, lagde inn under denne posten. Det same gjeld eit breitt spekter av andre behov for midlar i samband med prosjektarbeid. R E G I O N A L T U T V I K L I N G S P R O G R A M F O R H O R D A L A N D

24 C Regionale næringsfond Det er sett av midlar i budsjettet for overføring til dei regionale næringsfonda. Desse skal forvaltast lokalt, og medverke til å løyse ut verdiskapingspotensialet i fylket sine regionar. Midlane skal nyttast i tråd med mål og strategiar i Fylkesplanen og Regionalt utviklingsprogram for Hordaland Det ligg stor eigenverdi i at mange, særleg små kommunar, samarbeidar om utviklingsprosjekt. Dette gjer synergiar både i relasjon til kompetanseutvikling / erfaringsutveksling, og med tanke på å bli utfordra på å tenkja vidare enn sin eigen kommune. Det legg også eit godt grunnlag for større, og meir kapitalkrevjande tiltak / prosjekt om fleire kommunar står saman. På dette grunnlaget finn Hordaland fylkeskommune det mest føremålstenleg å halda fram med Regionale næringsfond. D Omstilling og nyskaping Områder i fylket vert til tider råka av uventa, negativ næringsutvikling, og det vert naudsynt å gå inn med særskilde verkemidlar og tiltak. Kommunal- og regionaldepartementet har løyvd pengar til omstillingsarbeid i Hordaland i Fylkeskommunen står noko friare i å bruka desse pengane enn det som har vore tilfellet med tidlegare ordningar, men det ligg til grunn at særleg to område vil stå i fokus. Dette gjeld utfordringane i Ålvik etter at Elkem no trekkjer seg ut og særskilde omstillingstiltak i Hardangerkommunane Jondal, Odda, Ullensvang og Eidfjord. E Til rådvelde for Regionalt Næringsforum Regionalt Næringsforum (RNF) er sett saman av ressurspersonar med relevant og omfattande kunnskap om næringslivet i fylket. Det er ynskjeleg å utnytte denne kompetansen, og stille til rådvelde midlar som RNF kan forvalte på eit noko friare grunnlag enn elles. RNF har vedteke retningsliner for korleis desse midlane kan utløysast. Intensjonen er å setja i verk utviklingsprosjekt av strategisk karakter. 24 R E G I O N A L T U T V I K L I N G S P R O G R A M F O R H O R D A L A N D

25 Fordelinga av verkemidlar i 2005, 2006 og 2007: Satsingsområde og økonomi Regionalt Utviklingsprogram 2007 Budsjett 2005 Budsjett 2006 Budsjett 2007 Endeleg ramme i Kr Endeleg ramme i Kr Førebels ramme i Kr A. Bedriftsretta verkemidlar overførde til Innovasjon Norge B. Tilrettelegging for næringsutvikling (HFK) C. Regionale næringsfond (HFK) D. Omstilling og nyskaping (HFK) E. Til rådvelde for Regionalt Nærings- forum (RNF) F. ENABLE-programmet (HFK) Blir brukt opp mot satsingsområda i RUP TOTALT Bransjesatsingar : - Energi - Marin satsing - Maritim satsing - Reiseliv - Kulturnæringar Livskraftige lokalsamfunn, herunder tettstadutvikling Næringsretta kompetanse Entreprenørskap Innovasjon og internasjonalisering N C E Subsea TOTALT Regionar : - Sunhordland Hardanger Nordhordland Osterfjorden Bjørnefjorden Voss Fjell, Sund og Øygarden TOTALT Områdetiltak - Indre Hardanger - Kvam / Ålvik Avslutning / Sunnhordland Verkemidlar for særskilde tiltak (fyrtårn, o.l) Internasjonalisering og internasjonalt samarbeid TOTAL RAMME HFK R E G I O N A L T U T V I K L I N G S P R O G R A M F O R H O R D A L A N D

26 6 IVERKSETTING AV REGIONALT UT Operativt ansvar og samarbeidspartar Regionalt utviklingsprogram 2007 legg føringar for den regionale næringspolitikken i Hordaland, og skisserer korleis den skal setjast ut i livet. Programmet gjev retning for bruken av offentlege, næringsretta verkemidlar for alle etatar som forvaltar slike, ikkje berre for Hordaland fylkeskommune. Dette er den viktigaste grunnen til at Regionalt utviklingsprogram ikkje vert utarbeidd av den fylkeskommunale administrasjonen åleine, men i tett samarbeid med Regionalt Næringsforum. Dette sikrar at programmet rettar seg mot dei viktigaste, næringsrelaterte utfordringane i fylket. Gjennom slikt samarbeidet vert det også enklare å samordna verkemiddelbruken mellom ulike forvaltningsorgan. Plan for gjennomføring av Regionalt utviklingsprogram Endå viktigare enn sjølve planen er arbeidet med å gjera innhaldet og intensjonane i den kjendt, og setja desse ut i live. Dette krev at mange av oss set i verk tiltak som sikrar at planen når ut til aktuelle brukargrupper - både til dei som forvaltar offentlege verkemidlar, men i endå større grad til dei som vil søkja økonomisk støtte til nyskapande prosjektarbeid med næringsutvikling som føremål. Foto: Inge Døskeland Hordaland fylkeskommune ber eit tungt ansvar for at vi skal nå målsettingane i Regionalt utviklingsprogram. Men det er også andre aktørar som må ta i eit tak skal vi sjå resultat av planane: Kommunane skal leggja til rette for eige næringsliv, utvikle gode og konkurransedyktige lokalsamfunn, og støtta opp under behovet for ein næringsvenleg, offentleg sektor. Førstelinetenesta må få høg prioritet. Bergen sitt samspel med regionen er viktig for vekst og utvikling både i byen og regionen. 26 R E G I O N A L T U T V I K L I N G S P R O G R A M F O R H O R D A L A N D

27 VIKLINGSPROGRAM 2007 Universitetet, høgskulane og forskingsmiljøa i Hordaland gir oss eit unikt fortrinn i arbeidet med å fremje nyvunnen kunnskap, nyskaping og næringsutvikling. Næringslivet og bedriftene sin eigen innsats er avgjerande for å fremje innovasjon, verdiskaping og sysselsetting. I 2007 vert det ei særleg utfordring å leita fram, eller spora opp dei gode ideane, støtta opp under desse, og gje dei ein sjanse til å utvikla seg til levedyktige forretningsføretak. Å betre leggja til rette for samhandling mellom einskildbedrifter, FoU miljøa og det offentlege verkemiddel apparatet, kan bli eit viktig verktøy i arbeidet med å nå slike mål. Informasjon som kan vera til nytte både for verkemiddelaktørane og dei som søkjer økonomisk støtte til gode prosjektidear, vil bli lagt ut m.a. på heimesidene til Hordaland fylkeskommune, R E G I O N A L T U T V I K L I N G S P R O G R A M F O R H O R D A L A N D

28 7 VEDLEGG Oversiktene nedanfor viser omfanget av offentlege verkemidlar som er til rådvelde for næringsrelaterte tiltak i fylket i Med unntak for Bergen kommune, er evt. kommunale midlar til næringsutvikling ikkje tatt med. Tala frå dei ulike verkemiddelaktørane byggjer i stor grad på førebelse løyvingar, og korrigeringar må påreknast. Post, kapittel, o.l overført / til rådvelde A. Næringsutvikling tilknytta Regionalt utviklingsprogram (RUP) 2007 Hordaland fylkeskommune (HFK) Stikkord for verkemiddelbruken Bedriftsretta verkemidlar Bransjesatsingar : - Energi - Marine næringar - Maritime næringar - Reiseliv - Kulturnæringar Livskraftige lokalsamfunn Næringsretta kompetanse Entreprenørskap Innovasjon og internasjonalisering Norwegian Centre of Expertise / NCE Subsea Regionale næringsfond Omstilling og nyskaping Til rådvelde for Regionalt Næringsforum Ramme 2007 i kroner Merknader Av desse er i 2007 kr forvalta av Innovasjon Norge til bedriftsretta tiltak HFK / adm. fordeler etter innstilling frå RNF, og vedtak om rammer i fylkesutvalet. B) Kompensasjonsmidlar Midlane vert fordelte gjennom kommunane som er med i ordninga : Etne, Bømlo, Kvinnherad, Modalen, Jondal, Kvam, Tysnes (førebels overslag) Regionale styrings-grupper HFK + styringsgruppe fordeler C) Konsesjonskraftmidlar D) Fylkeskommunale midlar til næringsføremål utanom RUP 2007 E) Andre, næringsrelaterte satsingar Marsteinen fyr /Austevoll Skitrekk Stordalan / Masfjorden Fylkesutvalet fordeler Utlysing av nye midlar Frie midlar til rådvelde for næringsføremål Driftskostnader / Innovasjons tiltak Fylkesutvalet fordeler Prosjekt / institusjonar med førebelse driftstilskot Program for samarbeid mellom vidaregåande Tildelt Opplæringsavdelinga / skule, næringsliv og lokalsamfunn HFK Satsing på nyskaping og entreprenørskap (Ungt Entreprenørskap) Professorat ved HiB Program for lokalsamfunnsutv./ FUV Statleg program for satsing på småsamfunn? Nasjonal ramme /inntil 50 mill. Statleg program for satsing på Kulturbasert kr. Nasjonal ramme /? næringsutvikling inntil 15 mill. kr. 28 R E G I O N A L T U T V I K L I N G S P R O G R A M F O R H O R D A L A N D

29 Innovasjon Noreg, Hordaland Post, kapittel, o.l overført / til rådvelde 2007 Ramme Stikkord for verkemiddelbruken Merknader Bygdeutviklingsmidlar Tilskot til tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringar Overført frå FMLA Rentestøtte Til investeringar innan tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringar Tilskotseffekten, Overført frå FMLA Inkubatorstipend Tilskot til nyetableringar i inkubatorane i fylket Utviklingstilskot i sentrale strok Tilskot til nyetableringar og SMB med internasjonalt potensiale Utviklingstilskot/ Tilskot/risikolån til innovasjon og nyskaping distriktsområdet og til Overført frå Hordaland risikolån distrikt, etablerarstipend i heile fylket fylkeskommune etablerarstipend Lågrisikolån Lån med god sikkerhet til fiskeri, landbruk, industri, reiseliv etc. Omtrentleg del av sentral ramme Risikolån i sentrale strok Lån med svak sikkerhet til innovasjon og internasjonalisering Omtrentleg del av sentral ramme Diverse tilskot Landedekkande tilskotsordningar med sentral ramme til innovasjon og nyskaping i nye eller etablerte bedrifter NAV Hordaland Omtrentleg del av sentrale rammer Post, kapittel, o.l overført / til rådvelde Stikkord for verkemiddelbruken Ramme 2007 Merknader Kap. 0634,post 70 Ordinære arbeidsmarknadstiltak Ramme for 1.halvår Kap. 0634,post 70 Jobbskapingsprosjekt Kap. 0634,post 71 Spesielle arbeidsmarknadstiltak Ramme for 1.halvår Kap Dagpengar under etablering Overslagsbevilgninger Bergen kommune Post, kapittel, o.l overført / til rådvelde Stikkord for verkemiddelbruken Ramme 2007 Merknader Kulturbaserte næringar Utviklingsmidlar 2007 Nettverksorganisasjonar Stimuleringsmidlar Post, kapittel, o.l overført / til rådvelde Verkemidlar til regional Forskning og Utvikling Forskningsrådets bevilgninger fra de støre programmene til universiteter, institutter og bedrifter er ikkje tatt med her. Norges Forskningsråd (NFR) Programmer/prosjekter Ramme 2007 Merknader Forny Vest - Infrastruktur Kommersialisering Verifiseringsprosjekter/stipender For FoU-miljøene: Kommersialisering av forskningsresultater Bedriftrettede programmer: - Næringsretta høgskulesatsing Fram til 30/ Forskn.basert kompetansemegling Verdiskaping 2010, Bedriftsutvikling med medverknad Virkemidler for regional novasjon (VRI-programme) (maks) Start 1/7-07 ARENA Samfinansiert: Innovasjon Norge, SIVA og NFR - Gass i Vest, hovedprosjekt Reiseliv, forprosjekt SKATTEFUNN Forventet skattefradrag/tilskudd Post, kapittel, o.l overført / til rådvelde Midlar til bygdeutvikling Fylkesmannens Landbruksavdeling (FMLA) Stikkord for verkemiddelbruken Ramme 2007 Merknader Virkemidlane er knytt opp mot strategisk plan for landbruksbasert næring i Hordaland. Planen er revidert og gjeld for Rentestøtte. Tildelt etter behov Til utviklingsarbeid utført av FMLA Investeringsmidlar forvalta av Inovasjon Norge overførde frå FMLA Ikkje avklart Forvalta av Innovasjon Norge. enno Overført frå FMLA R E G I O N A L T U T V I K L I N G S P R O G R A M F O R H O R D A L A N D

30 Nye soneinndelingar for regional næringsstøtte og differensiert arbeidsgjevaravgift frå 2007 Innleiing. Etter at EU og seinare ESA fastsette nye retningsliner for nasjonale, regionale støtteordningar vinteren og våren 2006 sendte Noreg sine forslag til nye regelverk for regionalstøtte og for differensiert arbeidsgjevaravgift til ESA 12. juni ESA godkjende forslaget i slutten av juli. I samband med framlegginga av Statsbudsjettet for 2007 kom det ytterlegare opplysningar om omlegginga av dei regionale støtteordningane. Nedanfor er det kort gjort greie for korleis dei nye karta for regionalstøtte og differensiert arbeidsgjevaravgift ser ut frå Nytt virkeområde for dei distriktspolitiske virkemidlane. Dei viktigaste endringane er vist på kartet i Figur 1 og oppsummert i Tabell 1. Kommentarar: Tidlegare Sone A (høgast støttenivå) til Sone E er erstatta med Sone I (lågast støttenivå) til Sone IV. Tidlegare Sone D og Sone E er slått saman i ny Sone IV. I ny Sone III og IV er det nå gjort eit skilje mellom maksimal støttesats til små og til mellomstore bedrifter (EU-definisjonen), og maksimal støttesats for små bedrifter er auka. Dei oppgitte, maksimale støttesatsane gjeld fysiske investeringar. Innovasjon Norge vil handsame dei einskilde søknadene og ei rekkje faktorar vil vere med å avgjere endelig støttenivå. I Hordaland er kommunane Austrheim, Radøy og Sveio flytta frå Sone E til ny Sone II. Vaksdal, Austevoll, Samnanger, Tysnes og Fitjar er flytta frå Sone D til ny Sone III. Ulvik, Eidfjord, Ullensvang, Odda, og Jondal er flytta frå Sone C til ny Sone IV. Soneinndeling for differensiert arbeidsgjevaravgift. Den nye soneinndelinga går frå Sone I full arbeidsgjevaravgift (14,1 %), til Sone V (0 %). Kommunane i Hordaland ligg i Sone I, Ia og II. I Sone I må alle (bedrifter og offentlege) betala full arbeidsgjevaravgift. I Sone Ia (kompensasjonssona) er arbeidsgjevaravgifta 14,1 %, men bedriftene får kompensert differensen mellom 10,6 % og 14,1 % innafor regelverket for bagatellmessig støtte. Dette betyr at små bedrifter får full kompensasjon, mens større bedrifter berre får delvis kompensasjon. Den delen som ikkje blir kompensert gjennom bagatellmessig støtte, blir tilbakeført til fylkeskommunen som kompensasjonsmidlar (Statsbudsjettet, post ). I Sone II er arbeidsgjevaravgifta 10,6 %. Merk at sonene for arbeidsgjevaravgift er forskjellige frå sonene for distriktspolitisk virkeområde sjølv om namna frå KRD er dei same. 30 R E G I O N A L T U T V I K L I N G S P R O G R A M F O R H O R D A L A N D

31 Ny soneinndeling for dei distriktspolitiske verkemidlane Figur 1: Sone 1 (ingen verkemiddelstatus) Lindås Øygarden Meland Osterøy Askøy Fjell Sund Os Stord Bergen FEDJE AUSTRHEIM RADØY MASFJORDEN LINDÅS MODALEN VOSS Sone 2 ( tilrettelegging for næ ) ØYGARDEN MELAND ASKØY OSTERØY VAKSDAL GRANVIN ULVIK Austrheim Radøy Fusa Bømlo Sveio FJELL BERGEN SAMNANGER KVAM EIDFJORD Sone 3 (Bedriftsstøtte / lavsats ) SUND OS FUSA JONDAL ULLENSVANG Masfjorden Fedje Modalen Vaksdal Austevoll Samnanger Granvin Kvam Voss Kvinnherad Tysnes Fitjar Etne AUSTEVOLL TYSNES FITJAR STORD KVINNHERAD ODDA Sone 1 Sone 4 (Bedriftsstøtte / høysats ) BØMLO ETNE Sone 2 Sone 3 Ulvik Eidfjord Ullensvang Odda Jondal SVEIO Sone 4 Ny soneinndeling for differensiert arbeidsgjevaravgift Figur 2: Forklaring Sone 2: Gjeninnført differensiert arbeidsgjevaravgift Sone 1a: Vidareført kompensasjonsordning (551.61) Sone 1: Ingen ordningar knytt til arbeidsgjevaravgift Differensiert arbeidsgj.avgift (10,6% etter fribeløpet 14,1%) Masfjorden Fedje Granvin Ulvik Ullensvang Odda Eidfjord MASFJORDEN FEDJE MODALEN AUSTRHEIM RADØY LINDÅS ØYGARDEN MELAND VAKSDAL OSTERØY ASKØY FJELL BERGEN SAMNANGER SUND FUSA OS KVAM JONDAL VOSS GRANVIN ULLENSVANG ULVIK EIDFJORD Kompensasjon for arbeidsgj.avgift (10,6%) Etne Bømlo Kvinnherad Modalen Jondal Kvam Tysnes AUSTEVOLL FITJAR TYSNES KVINNHERAD ODDA STORD Sone 2 Sone 1a (10,6 %) (10,6 %innt. fribeløpet, deretter 14,1 %) BØMLO SVEIO ETNE Sone 1 (14,1 %) R E G I O N A L T U T V I K L I N G S P R O G R A M F O R H O R D A L A N D

32 Samanlikning av soneinndeling for dei distriktspolitiske verkemidlane før og etter Endringane kjem i dei utheva felta. Tidlegare soneinndeling fram t.o.m Ny soneinndeling frå Kommunar Maks støtte Sone Sone Maks støtte Kommunar Austrheim, Radøy, Lindås, Meland, Askøy, Lindås, Øygarden, Meland, Ingen regional Bergen, Øygarden, Sund, Fjell, Osterøy, Os, Sone E Sone I Ingen regional støtte Osterøy, Askøy, Fjell, Sund, Os, støtte Stord og Sveio Stord, Bergen. Bømlo, Fitjar, Tysnes, Fusa, Samnanger, Austevoll og Vaksdal Etne, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Voss, Kvam, Modalen, Fedje og Masfjorden Ingen Ingen Berre støtte til tilrettelegging Sone D Sone II Berre støtte til tilrettelegging Lågt nivå SMB: 20 % Store: 10 % Mellomnivå SMB 25 % Store 20 % Høgt nivå SMB 30 % Store 25 % Sone C Sone B Sone A Sone III Sone IV Lågt nivå: SMÅ: 30 % Mellomstore :20 % Store: 10 % Høgt nivå SMÅ : 35 % Mellomstore: 25 % Store: 15 % Austrheim, Radøy, Fusa, Bømlo, Sveio Masfjorden, Fedje, Modalen, Vaksdal, Austevoll, Kvam, Samnanger, Voss, Granvin, Kvinnherad, Tysnes, Fitjar, Etne. Ulvik, Eidfjord, Ullensvang, Odda, Jondal Regionale tiltakskontor Askøy kommune Postboks 323, 5323 Kleppestø Næring- og Kultursjef Bård Sandal postmottak@askoy.kommune.no Bergen kommune Boks 7700, 5020 Bergen Næringssjef Jan-Otto Evjen jan-otto.evjen@bergen.kommune.no Bjørnefjorden Næringsutvikling Postboks 108, 5202 OS Øyvind Tøsdal oyvind.tosdal@os-ho.kommune.no GODE SIRKLAR AS Postboks 289, 5342 Straume Sigmund Kvernes sigmund.kvernes@sintef.no Hardangerrådet Boks 78, 5782 Kinsarvik Leiv Vambheim post@hardangerraadet.no leiv@hardangerraadet.no Osterfjord Næringssamarbeid Industrikonsulenten på Osterøy, Hatland, 5282 Lonevåg Lars Mjøs lars.mjos@osteroyindustrilag.no Regionrådet Nordhordland IKS Boks 13, 5902 Isdalstø Eilif M.Berntsen post@nordhordland.net Samarbeidsrådet for Sunnhordland IKS Boks 444, 5403 Stord Gro Jensen Gjerde gro.jensen.gjerde@ samarbeidsraadet-sunnhordland.no Vik Voss Samarbeidsråd Uttrågt. 9, 5700 Voss Anders Gjøstein anders.gjostein@voss.kommune.no 32 R E G I O N A L T U T V I K L I N G S P R O G R A M F O R H O R D A L A N D