ELEVROLLE, LÆRERROLLE OG IKT En søken etter mening

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ELEVROLLE, LÆRERROLLE OG IKT En søken etter mening"

Transkript

1 ITU SKRIFTSERIE RAPPORT 23 ELEVROLLE, LÆRERROLLE OG IKT En søken etter mening FORFATTERE Inge Vinje Øyvind Wistrøm

2 Forsknings- og kompetansnettverk for IT i utdanning (ITU) Produsert i samarbeid med Unipub AS ISBN ISSN ITU Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Creuna Design Boken er satt med Blender og Minion Sats: Unipub AS Trykk: AiT e-dit, 2004 Unipub AS er et heleid datterselskap av Akademia AS, som eies av Studentsamskipnaden i Oslo

3 OM ITU SKRIFTSERIE Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning ble opprettet som en del av KUFs handlingsplan om «IT i norsk utdanning », videreført under handlingsplanen «IKT i norsk utdanning. Plan for ». I 2004 ble ITU etablert som en permanent nasjonal faglig enhet ved Det utdanningsvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo. ITU har som målsetning å være en nyskapende FoU-enhet innen feltet IKT og utdanning, og arbeider aktivt for å være en premissleverandør og dialogpartner innen både norsk og internasjonal utdanningspolitikk og IKT. ITU fokuserer i inneværende fireårsperiode spesielt på den nasjonale kunnskapsbyggingen om digital dannelse og digital kompetanse. Skriftserien omhandler ulike typer tekster relatert til IKT og utdanning i form av utredningsarbeid, prosjektrapporter og artikkelsamlinger. ITU ønsker gjennom skriftserien å bidra til systematisk kunnskap om IKT og utdanning, samt å skape debatt og refleksjon i feltet. ITU oktober 2004

4

5 INNHOLD KAPITTEL 1 INNLEDNING AKSJONSFORSKNING AKTUELLE TEORETISKE OG BEGREPSANALYTISKE PERSPEKTIV PROSJEKTER I FØRSTE FASE PROSJEKTETS ANDRE FASE UTLEDNINGER OG KONKLUSJONER...91 LITTERATUR...95 SIDE

6

7 1 1 INNLEDNING BAKGRUNN Høgskolen i Vestfold påtok seg forskningsoppgaven i PILOT i forhold til Vestfold og Hedmark. Fra vår/sommer 2000 og frem til besto forskergruppen av tre personer: En med utgangspunkt i sosiologi og fritidspedagogikk (Ann-Beate Myhra), en med utgangspunkt i pedagogikk og skoleledelse (Inge Vinje) og en med utgangspunkt i realfag (Øyvind Wistrøm). Alle har undervisningserfaring fra allmenn- og førskolelærerutdanningen ved høgskolen, samt varierende erfaring fra undervisning og ledelse i skolen. I perioden frem til var Ann-Beate Myhra prosjektkoordinator. Øyvind Wistrøm og Inge Vinje hadde delstilling knyttet til prosjektet. Fra har forskergruppen bestått av Øyvind Wistrøm og Inge Vinje, da Ann-Beate Myhra gikk over i en annen stilling. Samtidig har forskningsoppgaven i PILOT i denne siste fasen vært knyttet til skolene i Vestfold. Noen av delrapportene som den foreliggende rapporten bygger på, ble skrevet av Ann-Beate Myhra i samarbeid med Inge Vinje og Øyvind Wistrøm, spesielt kapittel 3 og 4. Forskergruppen ved høgskolen i Vestfold valgte å gå inn i PILOT-prosjektet med to hovedfokus: Elevrollen Lærerrollen I denne tilnærmingen ligger tenkning om de to rollenes komplementaritet. Endringer på ett nivå vil få konsekvenser for det andre. Relasjonen mellom lærer og elev

8 2 Elevrolle, lærerrolle og IKT endres alt etter hvilke metoder som tas i bruk og hvilke læringssyn som ligger til grunn for samhandlingen. Det læringsfellesskap som elever og lærere er en del av, er noe mer enn summen av enkeltindividene. En avklaring av begrepet «læringsutbytte» har også vært en sentral oppgave i forskningen. Forskergruppas vei inn i skolene har i første omgang gått gjennom begrepet fleksibel læring. Dette vide begrepet har åpnet for mange og ulike problemstillinger, ulike innfallsvinkler og perspektiv. Begrepet fleksibel læring må likevel ses på som et redskap for å komme inn i feltet, og er ikke et avgrenset forskningsperspektiv. Skoleåret 2000/2001 hadde forskergruppa disse samarbeidsskolene: Tylldalen skole i Hedmark, en 1-7 skole som blant annet er opptatt av elevog lærerroller og ansvar for egen læring. Dette er en liten skole (39 elever i 2000). Verket skole i Hedmark, en 5-10 skole som fikk ekstra PILOT-midler for å utforske hvordan nye læringsarenaer bør se ut. Her ble det også fokusert på det fysiske læringsmiljøet. Granly skole i Vestfold, en 1-7 skole som prøver ut fleksibel læring med IKT som hjelpemiddel. Brunla ungdomsskole i Vestfold, som startet en systematisk prosess med fleksibel læring høsten 2000 på 8. klassetrinn. Orerønningen ungdomsskole i Vestfold, som også startet en prosess med fleksibel læring høsten 2000 på 8. klassetrinn. I tillegg startet gruppa et begynnende samarbeid med Thor Heyerdahl videregående skole i Vestfold. Skoleåret 2001/02 har forskergruppa hatt samarbeid med følgende skoler: Koppang videregående skole i Hedmark. Et samarbeid om fjernundervisningen. Trysil videregående skole i Hedmark. Et begynnende samarbeid som ble overtatt av høgskolen i Hedmark Thor Heyerdahl videregående skole i Vestfold. Skolen har tre satsingsområder: Nye arbeidsmåter, ny organisering av skoledagen og IKT integrert i læringsarbeidet i de ulike fagene. Elevmedvirkning og

9 3 Innledning videreutvikling av elevenes ansvar for egen læring gjennomsyrer alle tre prosjektene. I tillegg har forskergruppen fortsatt samarbeidet med Granly skole i Vestfold. Skoleåret 2002/2003 har forskergruppa samarbeidet med Granly skole og frem til januar 2003 med Thor Heyerdahl videregående skole.

10

11 5 2 AKSJONSFORSKNING I premissene for Pilotprosjektet sier UFD (tidl. KUF) at et siktemål med prosjektet er å bygge opp nasjonal kompetanse knyttet til bruk av IKT som redskap i opplæringa, og at prosjektet vil bli fulgt opp av et aksjonslæringsprogram som ledes og koordineres av ITU. ITU peker på at man kan tenke seg ulike grader av aksjonsforskning i en slik sammenheng, og viser blant annet til at forskeren må integreres i arbeidet med utviklingen av prosjektet i den hensikt å veilede og støtte for å skape grunnlag for reell handling og endring (ITU 1999). Aksjonsforskningen skal med andre ord ha en praktisk relevans gjennom forskerens samarbeid med andre om forbedring av «de andres» eksisterende praksis på et område (Hauge 2000). Aksjonsforskning kan tolkes og forstås i mange retninger. En av dem er i et kunnskapsteoretisk perspektiv der det utvikles kunnskap om sosiale fenomener i endring gjennom deltakelse i aksjoner som fremmer endring (ibid.). Gustavsen og Sørensen (1995) beskriver aksjonsforskning som: forskeren deltar i løsningen av praktiske problemer i samarbeid med andre deltakelsen i praktisk arbeid er også en lærings- eller forskningssituasjon for forskeren. I et slikt perspektiv skiller aksjonsforskningen seg ut fra forskning der intensjonen er at allerede utviklet kunnskap skal anvendes (Greenwood og Levin 1998). Vi ser det slik at vår aksjonsforskning kan knyttes opp til beskrivelsene over. Vi opplever at prosessen vi har vært gjennom så langt, har handlet om å utvikle kunnskap om bruken av ulike sider ved IKT i skole- og læringssammenhenger. I denne kunnskapen ligger implisitt et ønske om å forstå sosial praksis. Kunnskapen er samlet på flere arenaer og fra flere aktører over tid og i samarbeid. I motsetning til i en mer

12 6 Elevrolle, lærerrolle og IKT konsulentpreget rolle, ligger det i aksjonsforskerrollen en tenkning om refleksjon som en motor i endringsprosessen (Hauge 2000). I den videre behandlinga av aksjonsforskning, ser vi først nærmere på hva aksjonsforskning i praksis kan innebære, deretter søker vi å finne frem til noen kommuniserbare termer for aksjonsforskerrollen. Aksjonsforskning i praksis Aksjonsforskningens vitenskapelige status har lenge vært og er fremdeles preget av uklarhet. Ikke minst skyldes dette flere av de etablerte slagord og virkelighetsforståelser; lojaliteten er knyttet til aksjonen, ikke til teorien; den tunge kritikken av at aksjonsforskningen ikke er forskning, da den griper forandrende inn i de studerte felt; kritikken av at funnene ikke er generaliserbare, da det er få personer involvert i undersøkelsene. Overnevnte kritikker og slagord er blitt formulert i en forskningstradisjon, som ifølge Kalleberg (1992) har utgangspunkt i de konstaterende forskningsopplegg, forskningsopplegg som er opptatt av hvordan noe er, var eller kanskje vil komme til å bli. Dersom man på en annen side utvikler vurderende forskningsopplegg, vil utfordringen være å argumentere mest mulig overbevisende. Kanskje nettopp innvendingene mot aksjonsforskning baserer seg på den tradisjonelle, feilaktige forutsetning at de konstaterende opplegg er de eneste sanne representanter for samfunnsforskningen (Tiller 1999). Aksjonsforskning er ikke en metode, men kan inneholde forskjellige metoder. Det sentrale blir at forskeren bidrar aktivt inn mot det feltet det forskes i. På den annen side må ikke forskeren komme i en situasjon hvor kravet til dokumentasjon faller bort. I aksjonsforskningen skal det være krav til en dokumenterende og argumenterende tekst. Aksjonsforskning og organisasjonsutvikling er derfor ikke synonymer (ibid.: 43). På et område hvor forskere og lærere sammen skal utvikle ny kunnskap blant annet om sammenhenger mellom læring, IKT og elev- og lærerroller, uttrykker T. Tiller (1999) at bindeleddet mellom ny og gammel handling, er refleksjon og bevissthetsutvikling. Noe vi kjenner som en svært krevende prosess for praktikere som det meste av arbeidsdagen er underlagt handlingstvangen. T. Tiller bruker aksjonslæring om denne prosessen. Et aksjonslærende miljø kan kjennetegnes av at: Aktører reflekterer og arbeider med egenutvikling Handling og refleksjon er bundet sammen

13 7 Aksjonsforskning Refleksjonen understøtter ideen om den selvreflekterende praksis Aktørene selv samler data om sine erfaringer Aktørene samarbeider om problemløsning og beslutningsprosessen Aktørene skaper et kritisk forum Oppfølging og vurdering skjer i autonome grupper Lærere involverer elever i å generere og prøve ut aksjonshypoteser Det foregår en progresjon i læringsprosessen Institusjonen sprer sine erfaringer til flere enn de som arbeider i systemet (etter Egerbladh og Tiller 1998) Etter vår erfaring er tydeliggjøring av felles mål, eksempelvis utvikling av et aksjonslæringsmiljø, og lærere og forskeres ulike roller i denne sammenhengen et godt grunnlag for samhandling mellom partene. Forskeren kan delta aktivt med et tosidig siktepunkt; generere nye kunnskaper og forbedre det feltet som skaper rammen for kunnskapsproduksjonen. På denne måten etableres et bytteforhold mellom dem som er i praksis, og dem som holder til i de akademiske korridorer (T. Tiller 1999). Det å arbeide og bo i Vestfold og samtidig være aksjonsforsker med knapp tidsressurs i Hedmark, har skapt flere utfordringer. For det første har det vist seg vanskelig å etablere den kontinuitet i samarbeidet med skolene som har vært nødvendig for å utvikle grunnleggende tillit og forståelse for hverandres roller i forskningsarbeidet. Videre har dette ført til at vi ikke har hatt anledning til å «stikke innom» og benytte uformelle fora som kontaktetablering. Noen av rammebetingelsene for aksjonsforskning var med andre ord dårlig tilrettelagt.

14

15 9 3 AKTUELLE TEORETISKE OG BEGREPSANALYTISKE PERSPEKTIV Skoler er forskjellige. Det er også de resultatene som er hentet ut fra de forskjellige skolene. Etter 3 år i feltet er det naturlig å reflektere rundt noen av de sentrale faktorene som spiller inn på datauthentingsprosessen. Aksjonsforskning krever som nevnt tette relasjoner mellom alle aktørene i prosessen. Et vellykket aksjonsforskningsprosjekt er preget av samhandling, og endringsprosessene blir til som et resultat av dette samspillet. Forskningsteamet ved Høgskolen i Vestfold har samarbeidet med skoler både i Hedmark og Vestfold både barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler og har opplevd at fremdrift og resultater har variert sterkt. Feltarbeidet og tilnærmingen til videregående skoler er preget av de erfaringer og forståelsesrammer som er utviklet i vårt arbeid med grunnskolene. For å systematisere og tydeliggjøre erfaringene har vi i denne rapporten funnet det nødvendig å gå nærmere inn i noen aktuelle teoretiske og begrepsanalytiske perspektiv. I denne sammenhengen har vi funnet det hensiktsmessig å belyse begrepene: Innovasjon Diffusjonsteori Roller og læring 3.1 INNOVASJON Forskningsteamet var tidlig opptatt av PILOT-prosjektets innovative sider. Dette emnet er mye drøftet både internt, på forskersamlinger og på prosjektledermøter i

16 10 Elevrolle, lærerrolle og IKT Vestfold. Mange viktige spørsmål som Hvordan innovasjoner kan spores? og Hvem som definerer om en innovasjon har funnet sted eller ikke?, har da blitt formulert. Innovasjonsbegrepet knyttes til PILOT-mandatet. Her fremholdes endring både på det organisatoriske, pedagogiske og teknologiske plan som et mål. Skolene som tar del i PILOT-prosjektet, er en svær uensartet gruppe både hva størrelse og innhold angår. Motivet for å bli med varierer fra et kollektivt opplevd sterkt behov for endring, til skoler der mindre og entusiastiske grupperinger har gått i bresjen for å bli med i PILOT-prosjektet. På noen skoler har det vært et sterkt ønske om å utvikle seg innen teknologi og PILOT er derved blitt en kjærkommen mulighet. Andre skoler har hatt et generelt og diffust ønske om endring og tilfeldigvis ble det PILOT som brakte med seg ressursene til dette. På denne skalaen er det skolene befinner seg. Etter at første prosjektperiode var over våren 2002 stilte vi spørsmål ved om en del av det arbeidet som har foregått i PILOT-skolene, kunne defineres inn under mandatets forståelse av innovasjonsbegrepet. I dette antydes det at det kan være en konflikt mellom idealer og realiteter. På den annen side utelukker vi ikke at innovasjoner har funnet sted på lokalt plan. Innovasjon og prosjektberedskap Skolene i vårt område møter utfordringene knyttet til IKT og læring på svært ulike måter. I denne rapporten har vi valgt å benytte begrepet prosjektberedskap for å beskrive og gå noe nærmere inn og drøfte disse ulikhetene. I prosjektberedskap legges blant annet den kompetansen skolene har i det å arbeide med prosjekter. De aller fleste skolene har vært med i ulike prosjekter, og noen har gjort prosjektene til en del av den integrerte hverdagen. Her kan det foretas et skille mellom prosjekter som er avsluttet med ingen eller få konsekvenser for skolens daglige drift, og de som har ført til mer grunnleggende og varige endringer i skolenes praksis. Slik sett er prosjektberedskap og kultur nært forbundet. Kultur i denne sammenhengen innebærer en enighet om normer, verdier og praksis innen visse sosiale kontekster. Det er likevel slik at alle aktørene ikke nødvendigvis støtter opp om og forsvarer denne kulturen. Enkeltaktører eller grupper kan ha svært løs tilknytning til, eller velge å definere seg bort fra fellesoppfatningen. Forstått slik kan prosjektberedskap ved enkelte skoler bare knyttes til enkelte avgrensede kollegiegrupper som har hatt vilje og interesse av å arbeide prosjektrelatert. Disse gruppene kan likevel ha evnet å gjennomføre svært mye slik at skolen som helhet fremstår med høy grad av prosjektberedskap.

17 Begrepet prosjektberedskap kan kort oppsummeres slik: 11 Aktuelle teoretiske og begrepsanalytiske perspektiv Medlemmene i organisasjonen forstår og erkjenner at skolen lever i en kontinuerlig tilstand mellom tradisjon og fornyelse Medlemmene i organisasjonen har en mental beredskap; innehar trygghet for at utvikling og endring ikke krever de ferdige svarene men det å kunne leve i det uferdige Medlemmene i organisasjonen har en utadrettet handlingsberedskap for å kunne takle prosjektenes ulike faser og utfordringer Denne prosjektberedskapen skal kunne etterspores på individ-, gruppe- og kollektivt nivå. Innovasjon for hvem? Dersom innovasjonsbegrepet skal gi mening utover idealstadiet, må det både operasjonaliseres og nivelleres. PILOT-prosjektets kobling mellom teknologi og pedagogikk er første utfordring. Etter vår mening vil det å ta i bruk teknologi i stor skala i skolen kunne være en innovasjon i seg selv. Enkelte har hevdet at den kan lette arbeidet både for elever og lærere og sørge for mulighet for mer fleksibel og hyppig kontakt mellom disse gruppene, og at dette kan foregå uten at det gjøres endringer i det pedagogiske opplegget og den pedagogiske intensjonen. En slik begrenset forståelse av innovasjonsbegrepet er etter vår oppfatning ikke i tråd med PILOT-mandatet. Innovasjon forstås først når både teknologi og pedagogikk fungerer sammen i en ny relasjon. Denne koblingen er PILOT, og det er dette skolene strever med å få til. Det som oppleves som innovasjon for noen, er gammelt nytt for andre. Opplevelsen av innovasjon varierer og er et svært relativt begrep. Innovasjon må ses i konteksten der den forekommer. Små endringer i et system kan være en innovasjon nettopp for dette systemet. PILOT-prosjektets deltakere er representanter for «de vanlige» skolene i Norge, og en dokumentasjon av hvordan endring kan skje i vanlige skoler, er av stor betydning. Det at skoler gjennom PILOT-prosjektet får anledning til å gjøre endringer i skolehverdagen, åpner for innovative tiltak på lokalt nivå. Når en eller to lærere «får til noe», kan dette gi inspirasjon også for kolleger. Et realistisk mål i PILOT er ikke å vise frem «superskoler» som klarer alt, men snarere en beskrivelse av hvordan en kan få til endringer i helt vanlige norske skoler der ikke alle rammefaktorer er tilpasset nytenkning.

18 12 Elevrolle, lærerrolle og IKT Hvem ser innovasjonen og hvorfor? PILOT-prosjektet har mange grupper av aktører som alle har sine grunner til å være PILOT-deltaker. Disse grunnene vil sannsynligvis påvirke forståelsen av graden av innovasjon. De involverte gruppene deles her inn i fire kategorier: Elever Lærere Skoleledelse Forskere En femte kategori kunne vært introdusert gjennom ITU/programstyret. I denne sammenhengen defineres disse til å representere innovasjonens ideal og gjennom dette alle de andre kategorienes ledestjerne. Denne statusrapporten fokuserer på de fire første kategoriene. Elevene Som forskere forventer vi at et stort flertall av elevene i PILOT-skolene kommer til å oppleve endring i arbeidsdagens form og innhold; arbeidsmetoder, roller og forventinger er endret. Det legges mer vekt på elevaktive oppgaver, og læreren «forer» ikke lenger elevene med kunnskap i like stor grad som før. Elevene er tradisjonelt sosialisert inn i en elevrolle der disse forventingene ikke er internalisert. Vi forutsetter derfor at mange elever vil like den nye friheten og ansvaret de blir gitt for egen læring, mens andre vil finne rollen både strevsom og utydelig. Opplevelsen av innovasjon vil også variere blant elevene. Det ses som en stor utfordring for lærerne å hjelpe elevene til refleksjon rundt denne nye rollen. Å se metoder og innhold i et metaperspektiv anses som grunnleggende om opplevelse og forståelse av innovasjon skal finne sted. Lærerne En del lærere er trøtte av hyppige reformer og eksperimenter med skolehverdagen og metodene der. Dette gjenspeiles i en opplevelse av at «keiserens nye klær» nok en gang tas frem. Vi møter lærere med vegring for teknologi, som opplever dette som en høy terskel som skal forseres. For disse lærerne er ikke PILOT en umiddelbar innovasjon. For lærere som ser IKTs muligheter i undervisningssammenheng og som har lyst til å prøve noe nytt, representerer PILOT derimot en innovasjon. Lærere forteller om PILOT som en mulighet til å teste ut ting de synes ser spennende ut. Både de

19 13 Aktuelle teoretiske og begrepsanalytiske perspektiv store og de små endringene i undervisningssituasjonen oppleves som utviklende både faglig og for relasjonen mellom lærere og elever. Lærere som har grepet mulighetene og ressursene som ligger i PILOT-prosjektet, vil i stor grad kunne berette om opplevelsen av innovasjon i arbeidet. Skoleledelse Empiri fra PILOT-skolene viser store forskjeller i skoleledelsens engasjement i prosjektet. Det er sannsynligvis heller ingen systematikk i at prosjektdeltakelse er initiert fra skoleledelsen (ref. initiativrike grupperinger i kollegiet). Funn fra feltet tyder på at uansett initiativtaker, så er prosjektets forankring i ledelsen av svært stor betyding. Ledelsens rolle kan ses både som pådriver og tilrettelegger. Nærhet og deltakelse er gjennomgående av betydning for opplevelsen av om PILOT-prosjektet representerer en innovasjon eller ikke. Dette gjelder også for kategorien skoleledere og/eller skoleledelse. Forskere Forskernes motiver for å bli med i prosjektet kan blant annet variere fra den som har et genuint ønske om å få være med på endringsarbeid i skolen, til den som ønsker å få testet ut aksjonsforskning som metode. For mange sannsynligvis en blanding. Forskerne skal ha både et eksternt og internt perspektiv på prosjektet. Dette betyr at de gjennom aksjonsforskningen både skal være medarbeidere og forskere samtidig. En slik tilnærming kan gjøre at forskerne får et eierforhold til den praksis som prøves ut. Forskerne har i samarbeid med lærere og elever initiert metoder og kan gjennom dette se en sterkere grad av innovasjon enn helt utenforstående aktører. Samtidig er det viktig å være klar over det metodeproblemet som ligger i at forskerne gjerne vil se innovasjon, enten den er der eller ikke. Fordelen med prosjektet er at det er mange skoler som følges parallelt også fra den enkelte forskers side slik at det etableres et visst sammenligningsgrunnlag. Hensikten med disse små innspillene om hvem som ser innovasjon, er et forsøk på å peke på koblinger mellom aktører, relasjon og kontekst. Den som vil innovasjon, kan finne dette. Den som søker det motsatte, kan finne argumenter som støtter opp om sitt syn. Suksesskriterier og innovasjon Å identifisere suksesskriterier i PILOT-prosjektet handler om en totalvurdering av innovasjonsarbeidet. Det er viktig å drøfte om mandatet er mer ambisiøst enn hva som faktisk kan realiseres, og om innovasjonsbegrepet bør ses på i et mer mikroo-

20 14 Elevrolle, lærerrolle og IKT rientert og lokalt perspektiv. Skolene er fra forskerhold også blitt anbefalt å fokusere på noen «flaggsaker» snarere enn å gjøre fragmenterte forsøk på å realisere alle festtale- og honnørord-orienterte ideer som gjenspeiles i enkeltskolenes søknader i utgangspunktet. Alle kan ikke bli gode på alt, men alle kan bli gode på noe. Vi velger også å se dette fra en annen vinkel, som vanskeliggjør vurderingen av fokus på og effekter av «flaggsaker». Drøftingene om den «nye» elev- og lærerrollen blir på den ene siden i stor grad definert med utgangspunkt i teknologiutviklingen (Erstad 2000). Store nasjonale prosjekter som PILOT og læringssenterets stadardiserte skolevurderingsverktøy «Elevinspektørene» gir viktige bidrag i denne debatten. På den annen side har Norge i lang tid vektlagt mer avgrensede prosjekter som også ivaretar viktige og sentrale sider ved skolenes læringsarbeid, og som dermed har gitt sin bakgrunn for drøftingen av den «nye» elev- og lærerollen. Dette er prosjekter som «elevdeltakelse», «arbeidsplaner», «tema- og prosjektarbeid» og «mappemetodikk». Etter vår oppfatning peker Erstad (2000) på den viktigste faktoren for at skolen skal å lykkes i sitt endringsarbeid: «For å lykkes i den typen omstillingsprosesser det her er snakk om, er det nå en større grad av fokus på det helhetlige perspektiv, dvs. det komplekse samvirke mellom organisasjon, pedagogikk og teknologi» (side 8). Med andre ord det å kunne se organisasjonsutvikling, pedagogisk utviklings- og innovasjonsarbeid og teknologiutvikling i en integrert sammenheng. I tillegg til at det i denne rapporten implisitt ligger tanker om suksesskriterer, belyses noen spesifikke her: Nivå og endring Ledelse og endring Mot og endring Aksjonsforskning og endring Nivå og endring H. C. Arnseth (Ludvigsen og Østerud 2000) hevder at «Målet for innovasjonen vil være endring på aktørnivået i klasserommet, nærmere bestemt en integrering av IKT i undervisning og læring». Dette forstås dit hen at man må inn i klasserommet og se om praksis i vid forstand er endret før en kan snakke om innovasjon. Alle de andre aktørenes handlinger (ref. de fire/fem kategoriene) må avspeiles i praksisfeltet. Uten endring i praksisfeltet vil endringen være av overflatisk art og ikke kunne defineres inn under prosjektets mål.

21 15 Aktuelle teoretiske og begrepsanalytiske perspektiv Larry Cubans teori om 1. grads- og 2. gradsendring er relevant. Forbedringer av det eksisterende (1. grad) er ikke innovasjon. Fundamentale endringer ved en organisasjon (2. grad) er innovativt (Jackson 1988). Ledelsen og endring Det er tidligere pekt på skoleledelsens rolle i innovasjonsarbeidet. Støtte innad i skoleorganisasjonen er av stor betydning (Ludvigsen i Ludvigsen og Østerud 2000). Det er likevel en balansegang mellom å styre for sterkt og å være fraværende i prosjektkonteksten. Det er tungt for et lærerkollegium å gå inn i et stort og krevende endringsarbeid hvis de praktiske forholdene ikke er lagt til rette. Mangel på rom og mangel på tid til «annerledes» arbeidsformer og møteplasser for refleksjon, er begrunnelser mange lærere gir for at ting tar tid. I slike tilfeller kan skolelederen legge til rette. I tillegg til praktiske forhold er også skoleleder viktig som mental drahjelp og støtte for lokal prosjektleder i kollegiet. Den som har innsidekunnskap og følger et prosjekt, vil i større grad kunne gi den støtten det er behov for. Mot og endring Aksjonsforskningen viser så langt at det er en sammenheng mellom mot til å prøve noe nytt og det å lykkes. Et sentralt trekk ved en del skoler og lærere er redselen for å teste ut noe ukjent fordi utfallet er usikkert. PILOT-mandatet åpner for muligheten til å prøve og feile, noe som også har blitt en del av PILOT-skolenes forståelse. Dette er et viktig ledd i utvikingsprosessen og grunnlag for eventuell innovasjon. Aksjonsforskning og endring Tilstedeværelse av forskere, og her spesielt aksjonsforskere, ses på som et suksesskriterium. Samhandlingen med forskerne presser frem et behov for en felles arena der både refleksjon og konkret læringsarbeid kan utvikles. Møter mellom interne og eksterne perspektiver kan være fruktbare. Tilbakemelding fra lærere tyder på at dette kan være et incitament til endring og derved et mulig suksesskriterium. 3.2 DIFFUSJON Et annet teoretisk perspektiv som er nyttig i vårt arbeid for å forstå de endringene som skjer i PILOT-skolene, er diffusjonsteori. Torbjørn Lund (2001) gir en beskrivelse av Rogers` diffusjonsteori (1995) i PILOT-perspektiv. Med bakgrunn i våre diskusjoner med T. Lund om teoriens relevans i PILOT-sammenheng, har vi valgt å

22 16 Elevrolle, lærerrolle og IKT benytte dette som grunnlag for vår presentasjon av diffusjonsteorien. Vi vil synliggjøre denne beskrivelsen blant annet ved å benytte eksempler fra skolene. Teorien består av fire hovedmomenter: Innovasjon Innovasjonen henspeiler i denne sammenhengen på adopsjonsprosessen. Vi finner det derfor naturlig å trekke frem PILOT-mandatet og skolenes søknader om PILOT-midler. Kommunikasjon Dette punktet er knyttet til kommunikasjonskanaler hvor deltakerne i prosjektene deler og skaper informasjon for å sikre en fellesforståelse; blant annet av studieøkters innhold og funksjon ved Thor Heyerdahl videregående skole. Tid Her fokuseres det på adopsjonstid og implementering. Det sosiale systemet I dette perspektivet inngår det sosiale systemet med vekt på verdier og normer og aktørene som forandringsagenter. Diffusjonsteorien og innovasjon Rogers (i Lund 2001) hevder at det er en innovasjon «if the idea seems new for the individual». For å gå tilbake til starten må en lete i søknadsskissene som skolene sendte for å konkurrere om PILOT-midler. Disse er for nesten alle skolene preget av svært innovative tanker og perspektiver på å bygge en skole for fremtida der nye arbeidsmetoder og andre lærer- og elevroller står i fokus. Etter den første fasen i prosjektet (vår 2002) er det et stort sprik mellom intensjon i søknadene og virkelighet ved skolene. Dette betyr nødvendigvis ingenting hvis det faktisk er skjedd endringer lokalt. Lund (2001) peker på at en innovasjon må gi brukerne nye fordeler og at den adopteres hurtigere jo mer innovasjonen er i tråd med eksisterende normer. Kompleksiteten av innovasjonen forlenger adopsjonsprosessen og jo større grad av mulighet for utprøving, jo større er muligheten for adopsjon. Behovet for innovasjon oppleves forskjellig på skolene. Det vises her til momentet om prosjektberedskap. Hedmarkskolene, Verket og Tylldalen, er små skoler som har erfart at hvis de skal få del i goder og få til utvikling, må de samarbeide med

23 17 Aktuelle teoretiske og begrepsanalytiske perspektiv andre. Opplevelsen av lite input, på grunn av små kollegier, økte bevisstheten om verdien av å søke ut og til andre. Skolene i Vestfold som både ligger mer sentralt og er antallsmessig større på kollegiesida, kan tolkes som mer selvforsynte og har derved ikke et like påtrengende behov for å søke mot andre. Dette kan igjen knyttes til kulturen på den enkelte skolen og kobles til enkeltskolers prosjektberedskap. En videreføring av dette momentet kan igjen forstås i lys av den antatte sammenhengen mellom eksisterende normer og verdier og adopsjonstiden. Alle skolene har det til felles at de har sagt at de ønsker store, omseggripende og kompliserte endringer. Det er tidligere i dette kapittelet påpekt at hvem som drar endringsarbeidet varierer fra skole til skole. Noen steder er det et mer eller mindre samlet kollegium rundt endringsprosessene andre steder et det et lite knippe ildsjeler som driver arbeidet fremover. På idealplanet burde et samlet kollegium trekke lasset sammen. Mange faktorer gjør dette vanskelig. Hvis PILOT på lokalt nivå er forankret kun hos en liten gruppe ildsjeler, dør prosjektet ut med dem. På alle skoler varierer tilslutningsgraden. «Våre» skoler klarer å bruke og å holde PILOT i live på forskjellig grunnlag. Ved Verket skole i Folldal, Hedmark, utgjorde PILOT frem til våren 2001 en liten gruppe ildsjeler. De hadde et tett samarbeid og lærernes tilbakemeldinger på forskernes besøk har vært at disse møtene har satt dagsorden og fremdrift. Forskerne har fulgt Verket på et sterkt avgrenset felt, nemlig å forandre på rollene i foreldrekonferansesituasjonen. Dette har de lykkes godt med. Her kan det se ut som om en slik avgrensning har vært et suksesskriterium. Det er viktig å understreke at skolens totale PILOT-arbeid favner om mye mer enn dette. Tylldalen skole, Hedmark, kom med en «bestilling» til forskerne om å følge dem og være med på å utvikle lærerrollen. Dette var et sterkt ønske, da skolen selv var involvert i flere prosjekter der lærerrollen stod i fokus. På denne måten kom forskerne inn som et supplement til et pågående arbeid. Dette betydde at lærerne allerede var inne i en tenking og hadde fokus mot dette utviklingsområdet. På Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik, Vestfold, gir PILOT muligheter til å bryte opp skoledagen og ta prinsippet om ansvar for egen læring på alvor. Etter første året er erfaringene noe delte. Det finnes foreløpig ikke dokumentasjon som sier at alle opplever store fordeler med den nye ordningen. Et suksesskriterium i seg selv er at skolen har turt å kaste seg ut på ukjent farvann og er i prosessen innstilt på å høre alle parter og foreta eventuelle endringer derfra. Så langt er det heller ingen som ønsker å gå tilbake til tidligere ordninger. Å se på PILOT som en mulighet for å teste ut nye metoder og ordninger uten derved å se på disse som endelige, er et suksesskriterium.

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

FUNN OG PERSPEKTIVER I PILOT-FORSKNINGEN Oppsummering fra forskningen i PILOT 2000-2003. Ola Erstad og Trude Haram Frølich

FUNN OG PERSPEKTIVER I PILOT-FORSKNINGEN Oppsummering fra forskningen i PILOT 2000-2003. Ola Erstad og Trude Haram Frølich FUNN OG PERSPEKTIVER I PILOT-FORSKNINGEN Oppsummering fra forskningen i PILOT 2000-2003 Ola Erstad og Trude Haram Frølich 1 Bakgrunn PILOT står for Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Erkjennelsen at det er lang vei fra idè til ny etablert praksis og at det skjer oversettelser hele veien

Erkjennelsen at det er lang vei fra idè til ny etablert praksis og at det skjer oversettelser hele veien Oslo, 18. nov 2011 Spredningsarbeid i nettverk trengs det en NY GIV her også? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning og pedagogikk torbjorn.lund@.uit.no Mål Overgangsprosjektet

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Innhold. Kapittel 4 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap... 53 Innledning... 54 Kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap...

Innhold. Kapittel 4 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap... 53 Innledning... 54 Kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap... Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 Hvorfor et undersøkende blikk på skolens praksis?... 14 Formål og problemstillinger... 14 Målgrupper... 15 Bokas teoriramme og forskningsperspektiv... 16

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Strategier for kunnskapsløft for daglig fysisk aktivitet i skolen

Strategier for kunnskapsløft for daglig fysisk aktivitet i skolen Notat 15/2006 Frode Sætre, Ola Einang og Kolbjørn Hansen Strategier for kunnskapsløft for daglig fysisk aktivitet i skolen VOLDA 2006 Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Frode Sætre, Ola

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

Aktiv læring gjennom Newton

Aktiv læring gjennom Newton Aktiv læring gjennom Newton Newton-rom som arena for tilrettelagt opplæring i realfag og teknologi Wenche Rønning, Nordlandsforskning Disposisjon Begrepet aktiv læring Newton-rom og aktiv læring Elevens

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK Innledning Som student på et 9. klassetrinn ved en ungdomsskole i Bergen, ble jeg overrasket over at elevene etter nesten hver øving måtte føre

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige læringsaktiviteter.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Fronterplan for grunnskolen

Fronterplan for grunnskolen Fronterplan for grunnskolen Forord Fronter er en del av IKT-opplæringa i skolene i Skaun kommune. Denne planen må derfor sees på som en del av en total plan for IKT-opplæring. En fullstendig IKT-plan må

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Spørreskjema for Matematikk

Spørreskjema for Matematikk Spørreskjema for Matematikk Skole Navn på skole:.0 Grunnlagsinformasjon. Alder og kjønn.. Hvor gammel er du? År 0-9 X 0-9 0-9 0-0 Mer enn 0.. Hvilket kjønn er du? Svar Mann X Kvinne.0 Lærerens kompetanse.

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige

Detaljer

Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen

Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen TEMA: ungdomstrinnet Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen n av anne gry carlsen teigen Fem sentrale kjerneområder for å utvikle god praksis for leseopplæringen innenfor en lærende

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Vi har vært opptatt av å få frem "de gode historiene" som viser eksempler på endrings- og innovasjonsarbeid og som kan deles med andre ledere.

Vi har vært opptatt av å få frem de gode historiene som viser eksempler på endrings- og innovasjonsarbeid og som kan deles med andre ledere. Fet kommune 2. Kontaktperson: Olaf Ulvmoen 3. E-post: olaf.ulvmoen@fet.kommune.no 4. Telefon: 918 20 603 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen 2016: Kommunene i

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Dagens tekst. IKT og læring. Hvordan jeg forstår teknologisk endring InterMedias forskningsfunn Fire glimt fra forskningsfronten 23.01.

Dagens tekst. IKT og læring. Hvordan jeg forstår teknologisk endring InterMedias forskningsfunn Fire glimt fra forskningsfronten 23.01. NPHseminaret 2012 IKT og læring Dagens tekst Hvordan jeg forstår teknologisk endring InterMedias forskningsfunn Fire glimt fra forskningsfronten 1 Tradisjonell fysisk transport kan erstattes med informasjonstransport

Detaljer

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.

Detaljer

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 Vurdering for Læring - Lofoten Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 ~ region fast -Lofoten ~ - Flakstad kommune 2 skoler - Moskenes kommune 1 skole - Vestvågøy skole 8

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT

The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT Leikny Øgrim + Bård Ketil Engen, Tonje Hilde Giæver og Monica Johannsen Høgskolen i Oslo BALLAST l Bruk Av ikt fra Lærerutdanning til Læring

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Innhold 2 Kort presentasjon av Halden videregående skole Vurdering for læring-satsningen

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer