Under Dusken. Asfaltpoetene. Reportasje: Effektiv bistand? Nyhet: SiT brukte på golfaksjer. studentavisa i Trondheim 03/2003

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Under Dusken. Asfaltpoetene. Reportasje: Effektiv bistand? Nyhet: SiT brukte 50 000 på golfaksjer. studentavisa i Trondheim 03/2003"

Transkript

1 Under Dusken studentavisa i Trondheim 03/2003 Asfaltpoetene Reportasje: Effektiv bistand? Nyhet: SiT brukte på golfaksjer

2 LEDER Skummel likegyldighet Hvorfor skal ikke NTNU ha etiske retningslinjer for forskningen sin? Bør NTNU i større grad fokusere på forskernes moralske ansvar? Dette er tydeligvis ikke viktige spørsmål for NTNU. I følge rektor Eivind Hiis Hauges uttalelser i Under Duskens forskningsspalte i dette nummeret, har NTNU ingen planer om å behandle en slik problematikk. Istedet lar de forskerne ta stilling til etiske spørsmål på egen hånd. Hiis Hauge hevder at dette ikke er noen ansvarsfraskrivelse fra ledelsens side, men tror samtidig at det ville ha blitt lettere for forskerne hvis de hadde retningslinjer å forholde seg til. Paradokset i denne uttalelsen er soleklart. Ledelsen erkjenner problemet, men ønsker ikke å ta stilling til det. Ledelsen er også uklar i spørsmål knyttet til konkrete forskningsprosjekter. At NTNU har forsket på oppdrag fra den amerikanske hæren og vært med på å utvikle posisjoneringssystemer for raketter, mener Hiis Hauge verken er problematisk eller uproblematisk. Det betyr vel enkelt sagt at de ikke har tatt standpunkt. Hiis Hauge påpeker at det norske forsvaret trenger faglig støtte. Men forsvaret har et eget forskningsinstitutt på Kjeller til å ta seg av denne typen oppgaver. De har ikke oppfordret landets universiteter til å være behjelpelige. Da faller det på sin egen urimeliget å bruke forsvarets behov som argument for ikke å utarbeide forskningsetiske retningslinjer. NTNU har tidligere vært skeptiske til å ta politiske standpunkt. I fjor vår ytret Kollegiet (nå Styret) til Under Dusken at de «har andre arbeidsoppgaver enn å uttale seg om eksterne forhold» og delta aktivt i samfunnsdebatten. Selv om dette ikke var noe formelt vedtak fra Kollegiets side, var det en svært annerledes holdning enn den man så hos andre av landets universiteter. Både Universitetet i Oslo og i Bergen uttalte seg i fjor offisielt om konflikten i Midt-Østen. De kom med klare appeller vedrørende utdanningsog forskningsforholdene under konflikten. Men NTNU valgte å forholde seg tause. Rektor Hiis Hauge begrunnet tausheten med at det «ville ha blitt ganske anstrengende å finne ut hvilke saker man skulle uttale seg om og på hvilke premisser». Universitetet har ingen formell plikt til å vise politisk engasjement, men må tåle kritikk for at de ikke deltar i samfunnsdebatten. Egen forskningspraksis må derimot universitetet ha et kritisk forhold til. I NTNUs strategidokument «Kreativ, konstruktiv, kritisk» heter det at «NTNU vil være en aktiv medspiller i det norske og internasjonale samfunnet (...) Samtidig skal vi være en kritisk deltaker i samfunnsdebatten». Når NTNU forsker på oppdrag fra den amerikanske hæren i en så konfliktfylt tid, deltar de indirekte i samfunnsdebatten. I slike tilfeller bør en forsker prøve å ha en metaforhold til sitt eget arbeid. Dét blir ikke enkelt hvis universitetets ledelse unnlater å definere forskningsetiske retningslinjer. Det kan best beskrives som en uholdbar personalpolitikk og at NTNU er likegyldige i forhold til systemet de er en del av. Under Dusken mener at felles retningslinjer vil gjøre det lettere for forskere å forholde seg til forskningsetiske spørsmål. Dagens internasjonale politiske situasjon gjør militær forskning til et etisk minefelt. Kvalitet, Clemet? lærere demonstrerte i forrige uke mot utdanningsminister Kristin Clemet. Med god grunn. Konkurranse er stikkordet for Kristin Clemets utdanningspolitikk. Hun har blant annet innført bonus- og demonstrasjonsskoler, en gulrot for de skolene som er best på skoleutvikling. Karakterstatistikk på nett skal være et slags mål på hvor godt skolen går. Hun er også en ivrig forkjemper for privatskolen. Altså gode skoler for dem som har råd til å betale. Det er som kjent langt fra alle. Dette er eksempler på at Høyres utdanningsminister har tatt med seg markedskreftenes tankegang inn i utdanningen. Humanistisk tankegang var tydeligvis ikke pensum på Handelshøyskolen. Dette er uheldig siden det tross alt er barn og unge vi snakker om. Clemets skole skaper noen vinnere, og da må også noen bli tapere. Dem har hun glemt. Forrige ukes streik og demonstrasjon er nok et eksempel på at norsk utdanning ikke er tjent med en utdanningsminister som tenker mer på reformer og økonomi enn på kvalitet og bredde. NYHETER 4 Laber framtid for NTNU-juss 7 Trangt under Næringslivsdagene 9 Sjørøvere på nett 10 NTNU får stemme 12 Forskning: Ingen etiske retningslinjer 14 Kronikk: Irak-krisens ubesvarte spørsmål 11 SiT på den grønne green For å spille golf med kunder, brukte Studentsamskipnaden i Trondheim på aksjer i Byneset Golfklubb i fjor. Men det er bare SiTs egne ansatte som svinger kølla på Byneset. 24 Møt snøbrett gasellen 27 Eventyrlige studenthybler 28 Mørk lidenskap 30 Engasjert dagsrevydame 30 Simpel moro 19 Fram og tilbake - like langt? Flere hundre studenter fra fattige land får hvert år sponset utdanningen ved NTNU av norske myndigheter. Kravet er at de skal hjem og bygge land. Men hjemme går alt i stå. Og der er det ingen hjelp å få KULTUR 34 Skrekk uten blod 36 Politikk og absurditeter fra SIT 37 Tegn i tiden 38 Fersk fisk på Bylarm 40 Dobbel lykke med Bigbang 41 Anmeldelse: Bevis 42 Anmeldelse: Deep Purple 43 Anmeldelse: Grant Lee Philips 44 Anmeldelse: Bigbang INNHOLD 03/2003 REPORTASJE 46 Den nye essensen Du får det kanskje ikke med deg, men gutta som snakker fort på radioen har faktisk noe å si. So listen up. Gatas poeter får sin akademiske rennessanse. Les mer i Bølgeblikk.

3 Under Dusken studentavisen i Trondheim siden 1914 NYHETER ansvarlig redaktør nyhetsredaktør reportasjeredaktør kulturredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig redaksjonssekretær internettansvarlig økonomiansvarlig maskinansvarlig annonseansvarlig sivilarbeider Karen Moe Møllerop Harald S. Klungtveit Gøril Forbord Anniken Eid Kjeserud Eivind Yggeseth Ragnhild Ask Torvik Margrethe Assev Lene Bertheussen Per Anda Nicolas Mendoza Jonlaug Stavnes Vegard Eide Dall Journalister Margrethe Assev, Tommy Halvorsen, Jan-Are Hansen, Torgeir Sæveraas, Erlend Engh Brekke, Ingvild Bruce, Birger Emanuelsen, Karoline Flåm, Marianne Garvik, Marit Schou Hauger, Michael Jones, Simen Rommetveit Halvorsen, Beate Løwald Solberg, Christian Skare Stendal, Eivind Biering Strand, Rannveig Windingstad, Samna Zia. Fotografer Siv Solberg Dolmen, Anders Aasbø, Ranveig Holden Bøe, Silje K. Frantzen, Birger Jensen og Espen Nersveen. Grafiske medarbeidere Per Anda, Solveig Vist, Ingunn Kristin Forfang, Einar Hallgren, Heidi Johansen, Ragnhild Ask Torvik og Erich M. de Vasconcelos. Tegnere Eir M. Husby, Ingvild Stensheim og Vegard Stolpnessæter. Annonser Ane Elgesem og Janne Ragnes. Data Andreas Fredhøi, Øystein Handegard, Jan Roald Haugland, Magnar Sveen og Roman Terekov Omslag Siv Solberg Dolmen (Foto) og Solveig Vist (Grafisk utforming) Korrektur Erlend Engh Brekke, Tommy Halvorsen, Erlend Langeland Haugen og Sæba Bajoghli telefon telefax e-post nettadresse adresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. - Skyld på dere selv 61 prosent av studentene på andreårsemnet SIF4004 Fysikk strøk. Studentene mener undervisningsopplegget er elendig, mens fagærerne hevder studentene er late. AV HARALD S. KLUNGTVEIT Kjemiprofessor Martin Ystenes tar instituttet i forsvar og kaller studentene som stryker virkelighetsfjerne. De innrømmer jo med kritikken at de ikke tar ansvar for egen læring. Hva skal de gjøre når de er ferdige og ikke er i stand til å jobbe uten en gulrot? Studenter som ikke tar ansvar for egen læring, har ikke de egenskapene arbeidslivet trenger, mener han. Instituttet må gjøre endringer Helt tilfeldig treffer vi kybernetikkstudentene som kritiserte undervisningsopplegget ovenfor Universitetsavisa. De sitter søndag ettermiddag og jobber med en labøving på Gløshaugen. De mener det uriktig ble fokusert på personkonflikt i Universitetsavisas dekning. Kritikken var ikke rettet mot foreleseren Alex Hansen, sier Karsten Vatn. Han og medstudentene mener delene i undervisningen ikke henger i hop, og at endringer må til. Strategien til NTNU er at man skal fordype seg i forelesningene ved hjelp av øvinger. Det var ikke sydd sammen skikkelig fra instituttets side, sier Lasse Bjermeland. Studentene har ellers fått mange toppkarakterer, og forstår ikke antydningene om at de er late. De understreker poenget sitt ved at de sitter på skolen og jobber på en søndag med termos og matpakke. Entusiastiske utrop følger når heismodellen de har laget fungerer. Vi var kanskje slappe i akkurat dét fysikkfaget, men dette handler om motivasjon. Når vi ikke har lært hva øvingene går ut på, blir det koking, sier Øyvind Ryslå. Vatn er enig. Jeg gledet meg til å ta dette faget, men det var ikke akkurat veldig inspirerende. Studentene understreker at de kommer med kritikk for å gjøre forholdene bedre for framtidige studenter. Studentenes problem Det er håpløst å klage på undervisingen hvis man ikke står. Det kommer som en ryggmargsrefleks å klage på faglæreren hvis resultatet er dårlig. Studentene ser aldri at de kan ha en medvirkende årsak selv, sier Ystenes. Han mener at det blir en selvforsterkende effekt med mange svake studenter. De kan ha kommet på feil sted. Holdningene fra skolen henger igjen, at ting skal legges til rette for dem mens de ikke gjør noe selv. Erfaring med ulike undervisningsmetoder viser at det eneste som hjelper er å få studentene til å jobbe mer. Ystenes fnyser av påstandene om lite inspirerende opplegg. Det er faget som skaper motivasjonen. Det er to ting som skaper interesse; kunnskap og mestring. Begge deler kommer som resultat av innsats. De kan ikke bare sitte OPPGITTE OVER UNDERVISNINGEN: Kybernetikkstudentene Øyvind Ryslå, Karsten Vatn og Lasse Bjermeland. (Foto: Eivind Yggeseth) og vente å bli fylt opp med kunnskap. Mannen som foreleste i det omtalte strykfaget, Alex Hansen, er langt på vei enig med Ystenes, men understreker at det bare er snakk om et mindretall av studentene. Høstens eksamen bestod av oppgaver som ble gitt på et annet universitet i Norge på slutten av søttitallet med gode resultater. De som stryker tar ikke ansvar for egen løring, men tror at de kan sitte og slappe av og løre dette passivt. Det er helt feil. På forelesningene gjennomgikk jeg ting som var helt konkrete, sentrale ting i forhold til denne eksamenen, sier Hansen. Han mener at når det dukker opp ting i øvingene som det ikke er forelest i, er det helt greit og dessuten pedagogisk riktig. Dette dreier seg om en holdningsendring blant studentene. De ønsker å underholdes og få alt i fanget. Og nivået har falt, tror Hansen. Det blir ikke snakk om å lage en lettere eksamen neste år. Ingen ville vel godta at for eksempel medisinere skulle kunne ti prosent mindre enn for ti-femten år siden? Selv om dette går ut over instituttets økonomi vil ikke jeg prostituere meg ved for eksempel å legge inn svørt enkle spørsmål i eksamen for å få ned strykprosenten. Hansen ble såret av kritikken som gikk på hans kompetanse. Jeg har relatitvt tykt skinn, men det blir etter hvert veldig irriterende at folk som ikke kan et fnugg av fysikk skal fortelle meg hvordan jeg skal løre det bort, avslutter professoren.ud Aaaarghhh!!!!!!!!!!!! Datamaskiner hjelper deg å løse problemer du ikke hadde før. Nyheter 3

4 Loven nektes livets rett Studenter, politikere og jurister kjemper for å få etablert et juridisk fakultet i Trondheim. Rektor vil heller redde stumpene av universitetets teknologiske profil. AV MARIT SCHOU HAUGER OG MARGRETHE ASSEV Etter å ha ulmet i mange år, er debatten om opprettelsen av et juridisk fakultet ved NTNU i gang. Universitetene i Tromsø, Bergen og Oslo tilbyr jusstudier, mens Midt-Norges studenter står uten det mange definerer som et komplett studietilbud. Et tidsspørsmål Nå må NTNU-ledelsen snart innse at universitetet er mer enn teknologi, sier fylkespolitiker Yngve Brox (Høyre). NTNU bør fokusere på studentene i regionen framfor det som er best for institusjonen selv. Det er studentene som definerer behovet, ikke administrasjonen ved NTNU, fortsetter han. Brox vil jobbe hardt for å få etablert et juridisk fakultet. Spørsmålet handler ikke om, men når det blir jusstudium på NTNU, tror høyrerepresentanten. Dyr Trondheimsidyll 180 studenter betaler i dag kroner årlig for å studere jus på Folkeuniversitetet (FU) i Trondheim. Et universitet på NTNUs størrelse bør gi et mest mulig helhetlig studietilbud for befolkningen. Det er trist at rektor ikke ser vanskelighetene med å flytte mil for å etablere seg i en ny studieby, synes jusstudent Henrik Kierulf, som selv betaler dyrt for å kunne studere i hjembyen. Rektor Eivind Hiis Hauge har imidlertid ingen medfølelse for Kierulf og andre studenter som ikke vil flytte på seg for å studere. En bergenser som ønsker å bli bygningsingeniør må også tåle å flytte på seg, påpeker han. Inger-Johanne Grovassbakk har flyttet fra Nordland for å kunne studere i Trondheim. Hun tror et jusfakultet ved NTNU vil være svært attraktivt for studenter fra hele landet. Lillebror må finne sin egen greie Rektor er av en annen oppfatning. Et juridisk fakultet på NTNU er helt utelukket, konstaterer han. Norge er et lite land med begrenset fagpersonell. Alle kan ikke gjøre alt. Vi har en nasjonal arbeidsdeling der Trondheim skal ha en klar hovedprofil på teknologisk utdanning. Jussen kan de andre universitetene ta seg av, mener Hiis Hauge. MED LOVEN I HÅND: Fylkespolitiker Yngve Brox og privatist Inger-Johanne Grovassbakk kjemper for jusstudier ved NTNU. (Foto: Kristian Krog) Man kan ikke danke ut storebror på storebrors premisser. NTNU må søke å profilere seg annerledes enn de andre universitetene, fortsetter rektor. Student Inger Johanne Grovassbakk er helt uenig. Hvor er den tekniske profilen til NTNU nå? spør hun retorisk. Hun understreker at et jusfakultet ikke kommer til å gå på bekostning av de tekniske fagene. Rettsmeteropol uten jusstudium Etter at Stortinget i 2001 besluttet å flytte Domstolsadministrasjonen til Trondheim, har ønsket om et juridisk fakultet kommet fra flere hold. NTNU kan ikke ignorere en samfunnsutvikling der Trondheim blir sete for en stor del av landets juridiske kompetanse, sier direktør Knut Sæther i Domstolsadministrasjonen. Han peker på at Trondheim har fått et omfattende juridisk miljø som vil tjene på et samarbeid med et jusstudium. NTNU skal ikke bare levere sivilingeniører. Det er et tilbakelagt stadium. I dag er NTNU et breddeuniversitet, men jus som et av de mest fundamentale fagene mangler, påpeker Sæther. Han tror NTNUs skepsis skyldes at de etablerte fakultetene frykter konkurranse om bevilgningene. Teknokrater trenger jus Teknisk innovasjon omfattes mer og mer av regler. Sivilingeniørene trenger derfor kunnskap om jus, sier sorenskriver Øyvind Smukkestad. Han har lenge ivret for et juridisk fakultet på NTNU. Mange sivilingeniører skal bli ledere og innovatører. De må kjenne til arbeids- og kontraktsrett, og kunne forholde seg til patentdirektiver og ikke minst et omfattende regelverk hvis de skal etablere egen virksomhet. Å være ingeniør er ikke lenger nok, hevder sorenskriveren, som tror på tverrfaglig samarbeid mellom fagfolk og jurister.ud 4 Nyheter

5 Kjemper om jobbene Mange jusspirer er ofre for offentlige og private nedskjæringer og blir gående arbeidsløse etter endt studium. Norges jusstudenter går ingen lysende framtid i møte. 30 prosent av de uteksaminerte kandidatene fra våren 2002 har fortsatt ingen jobb, noe som er en økning på 10 prosent fra kullet året før. Dette viser en undersøkelse foretatt av Norges Juristforbund (NJ) i høst. Ingen grunn til panikk Det er en økende tendens til arbeidsledighet blant jurister, bekrefter samfunnspolitisk sjef Janne Log Røren i NJ. Log Røren tror årsakene til nedgangen er at den statlige sektoren utlyser færre stillinger enn tidligere. I tillegg har store advokatfirmaer hatt et inntaksstopp den siste tiden. Hun tror likevel nedgangsperioden er midlertidig. Rettssikkerheten er dårlig ivaretatt for mange, og det er stadig behov for flere jurister, mener hun. Flere søkere til Oslo Knut Kaasen er dekanus ved Universitetet i Oslo (UiO). Han forteller at UiO ønsker seg flere søkere, til tross for de dystre utsiktene. Fakultetet har økt kvoten på grunnfaget fra 500 til 600 søkere. Opptaket etter grunnfaget er imidlertid konstant på 318 studenter. Vi vil fryktelig gjerne ha flere søkere. Jo flere, jo bedre nivå på studentene, sier han, og peker dermed på det tøffe konkurransenivået på jus. Kaasen tror det trange arbeidsmarkedet er et forbigående fenomen. Det har alltid vært store svingninger i arbeidsmarkedet, og vi må tenke langsiktig. Det er åpenbart behov for flere, avslutter han. UD Kan miste sin eneste sjanse Å studere jus i Trondheim koster flesk, men nå kan Kvalitetsreformen sette en stopper for det eneste tilbudet trondheimsstudentene har. De 180 jusstudentene ved Folkeuniversitetet (FU) vet ikke om de får fortsette studiene i Trondheim. Til nå har de avholdt eksamen i Bergen, men etter Kvalitetsreformens inntog kan de miste denne sjansen. Privatistenes tillitsvalgte, Marie Strand, er bekymret. Hvis dette skjer har mange studenter blitt ført bak lyset, mener hun, og forteller at privatistene har ventet lenge på en avklaring. Ikke verdige studenter Fra høsten av skal bergensstudentene i reformens ånd evalueres fortløpende gjennom studiet. Det betyr at de må ha 75 prosent tilstedeværelse, og en god eksamen holder ikke hvis du vil bestå med glans. Folkeuniversitetets opplegg må uansett godkjennes av UiB, og det må være mulig å innføre det nye opplegget i Trondheim også, mener Marie Strand. Fakultetsdirektør ved UiB, Øystein Iversen, tror mange ved fakultetet ønsker at privatiseringsordningen opphører av faglige grunner, men understreker at ingenting er sikkert. En komité ved fakultetet skal utrede mulighetene, og deretter skal fakultetsstyret BEKYMRET: Marie Strand og de andre studentene ved Folkeuniversitetet frykter Kvalitetsreformen vil sette en stopper for deres eneste sjanse til å studere jus i Trondheim. (Foto: Kristian Krog) bestemme om privatister får lov til å avlegge eksamen i Bergen. Marie Strand frykter at en intern evaluering forbigår privatistene, og tror mange føler de blir sett på som uverdige studenter. Dårlig lobbying Anne Stenberg er jusansvarlig ved FU i Trondheim. Hun visste lite om saksgangen i Bergen da Under Dusken kontaktet henne. Vi håper på en avklaring tidlig på våren, sier hun. Stenberg har overlatt lobbying til FU Sentralt, og forteller at FU Trondheim tar sin del etter komiteens avgjørelse. Da kan det vel være for sent? Lobbying kan være et tveegget sverd. Man skal passe seg for å mase for mye. Etter en avklaring skal vi være raskt ute med søknader om godkjenning, sier Stenberg, som venter i spenning på komiteens avgjørelse.ud Nyheter 5

6 kroner deles ut Godt over 100 foreninger og organisasjoner mottar pengestøtte fra SiT via Velferdstinget. Alle studentlag kan søke om støtte til aktiviteter: Stjernekikkere, sangkor, boblemekkere eller revylag. Velferdstinget fordeler den avgiften SiT Tapir hvert år innbetaler til SiT. Når SiT Tapir gjør det godt økonomisk så øker avgiften* og tilskuddet. Første del av årets pott - kr deles ut nå. På «kulturstyret», ligger både retningslinjer og søknadsskjema, søknadsfrist er 1. mars. Tapir Uttrykk. Foto: R. Rognskaug * Summen beregnes ut fra salgstall og egenkapital i SiT Tapir

7 Standsmessig messe For noen år siden slåss bedriftene så fillene føk om studentene. Men nå er det trangere tider. FOLKSOMT: Statoil var blant de mest populære på Gløshaugen under IASESTEs æringslivsdager. (Foto: Eivind Yggeseth) AV CHRISTIAN SKARE STENDAL Studentene kan ikke lenger velge å vrake i tilbud. Færre bedrifter kommer til NTNU for å profilere seg, samtidig som flere studenter velger å besøke næringslivsdagene. Profileringsansvarlig Helen Høgseth i IAESTE er likevel fornøyd. Årets næringslivsdager er de best besøkte på flere år, selv om det er en liten nedgang i antall bedrifter som har stand her, sier hun. Mingler med studentene Nåløyet er nok noe trangere nå, sier Kjetil Bjørnebo. Han er senior personalkonsulent i Siemens, og reklamerer med at Siemens har fokus på å finne unge, nyutdannete mennesker som passer inn i bedriften. Det er viktig å komme i kontakt med studentmiljøet, konstaterer den utsendte. Bjørnebo legger vekt på at studentene skal behandles ordentlig når de kommer med seriøse henvendelser. Det er viktig for oss å bruke god tid på hver enkelt student, og ikke kaste ut et ufullstendig svar før man snakker med neste person, mener han. Rundt standen til Statoil er det folksomt. Bedriften har tidligere vært blant dem som har forsynt seg grovt av NTNUs siv.ing.- studenter, og også i år har de mye snadder for erfaringshungrige studenter. Dag Sjong i Sommerprosjektet til Statoil er blant de som skal lokke studentene til seg. Sommerprosjektet er en fin anledning til å bli kjent med studentene på. Vi vil teste dem, på en måte, sier han. Sjong tror det er IT-studentene som mest vil føle det dårligere arbeidsmarkedet på kroppen. Vi er ikke lenger ute etter unge, søte jenter med fabelaktige datakarakterer, sier han. Fornøyde studenter Torkil Bostad og Jim Richard Krogstad har fått napp hos Statoil tidligere, og er veldig fornøyde med mulighetene de har fått der. Vi har fått lov til å utfordre både oss selv og Statoil, og ikke bare måttet danse etter bedriftens pipe, forteller de to. Geo- og bergteknikksstudent, Jorunn Haltbakk, holder på med diplomoppgaven, og er blant studentene som er ute etter en arbeidsplass. Hun skryter uhemmet av IAESTEs næringslivsdager. Dette er et kjempebra tiltak, sier hun og forteller at hun blant annet har snakket med Interconsult og andre konsulentfirmaer. Jeg er her for å sondere terrenget. En slags siste krampetrekning som student, smiler hun. Går tilbake til studentene Leder Petter Haugen i IAESTE Norge, vil ikke ut med hvor stort overskudd de regner med å sitte igjen med etter arrangementet, men forteller at organisasjonen har til hensikt å gå i null på årsbasis. Vi arrangerer næringslivsdagene for å kunne finansiere det vi virkelig jobber med, nemlig å sponse arbeidsutveksling til og fra utlandet, sier han. UD Nyheter 7

8

9 Studentpiratene Fem studenter har blitt fersket for distribuering av piratkopierte Ringenes Herre-filmer på nettet. Avsløringen viser imidlertid bare toppen av isfjellet. AV KAROLINE FLÅM De fleste av studentby-hyblene i Trondheim er tilkoblet NTNUs svært raske data-nettverk. Nettet har en hastighet på ned- og opplasting av data som vanlige privatpersoner bare kan drømme om. Å utnytte båndbredden til ulovligheter er for mange en nærliggende fristelse. Bare 2003 har Arild Nybraaten, som er overingeniør ved NTNUs IT-avdeling, stengt nett-tilgangen til cirka ti studenter. Vi driver kontinuerlig overvåking av trafikkmengden på nettverket, og registrerer vi nedlasting av unormalt store mengder data, ber vi personen som står bak om å dokumentere at materialet ikke er ulovlig, forklarer Nybraaten. Han poengterer at ITEA ikke har anledning til å gå inn og sjekke materialets innhold. Filmgiganter på piratjakt Da fem NTNU-studenter nylig ble fersket for piratkopiering av Ringenes Herre, var det imidlertid eksterne aktører som sto for avsløringen. Filmgiganten New Line Cinema leide inn selskapet Media Force, som etter å ha avdekket ulovligheten, ba NTNU om handling. Prosedyren vår er enkel. I første omgang stenger vi nett-tilgangen inntil filene er slettet. Skjer det igjen vil tilgangen stenges for en lengre periode, vanligvis tre måneder, advarer IT-sjefen. Går dere til aksjon også uten ytre presskrefter, som for eksempel store multinasjonale filmselskap? Det er klart filmselskapene og ITEA har noe forskjellige mål med overvåkingen. Mens New Line Cinema er ute etter å beskytte eiendommen sin, er vårt primære fokus at nettet skal brukes til faglig nyttetrafikk. Oppfattes noe som et lovbrudd er det opp til eksterne aktører eller politiet å gå til anmeldelse, sier Nybråten. Pirater kjøper mest Forsker Gisle Hannemyr ved institutt for informatikk i Oslo, har forståelse for at NTNU sanksjonerer slik de gjør ved ulovlig bruk av nettverket. Samtidig mener han piratvirksomheten stimulerer til økt film- og musikksalg. Statistisk sett er det ingenting som tyder på at piratkopieringen har negative effekter for film- og platesalget. Snarere tvert i mot. Det viser seg at de som lytter til piratkopiert musikk, også er de som kjøper mest i platebutikken. Selv kjenner han flere som laster ned bøttevis av film og musikk. Det dreier seg om entusiaster som ved siden av datanedlastingen også legger igjen mye penger hos film- og musikkselskapene. Feil taktikk Hannemyr har forståelse for piratjakten så lenge regelverket er som det er. Så lenge en gjør piratkopiene tilgjengelig på nettet, er det klart at selskapene ser sitt snitt til å reagere. Likevel tror jeg man med fordel kunne ta i bruk alternative virkemiddel for å få bukt med problemet. Hadde en etablert et legalt nettmarked, der en for eksempel kunne betale en viss sum for nedlasting av musikk, tror jeg piratkopieringen ville marginaliseres. UD FAKTA SLIK LYDER LOVENS ORD I følge straffelovens 145 er det ulovlig å «bryte brev eller annet lukket skrift eller på liknende måte skaffe seg adgang til innholdet, eller bane seg adgang til en annens låste gjemmer». I 1987 ble paragrafen utvidet til også å gjelde datainnbrudd - det å bryte en digital sperre for å skaffe seg uberettiget tilgang til data. Ved brudd på 145 kan en straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Medfører lovbruddet alvorlige skader, kan fengsel inntil 2 år anvendes. Medvirkning straffes på samme måte. PIRATER PÅ TOKT: NTNUs raske nettverk innbyr til ulovligheter. (Foto: Eivind Yggeseth) Fire på Moholt Har du noen gang piratkopiert musikk eller film fra internett? Magnus, 19. Ja, det har vel alle? Jeg har ikke store betenkeligheter med å bryte reglene, mange laster nok ned for eksempel musikk bare for å høre litt, før de så går og kjøper plata. Jeg tror ikke det ene utelukker det andre. Nina, 20. Ja, det har jeg. Og jeg kjenner mange andre som også gjør det. Alle som har netttilgang benytter seg nok av sjansen. Tenker egentlig aldri over at det ikke er lov, alle gjør det jo. Jeremy, 25. Nei. Øystein, 22. Tja, det har vel hendt at jeg har lastet ned litt musikk, ja. Tror omfanget er veldig stort. Jeg syns ikke det er så ille, jeg, så lenge en ikke gjør det for å distribuere videre og tjene penger. Nyheter 9

10 NSU sa ja til NTNU Når framtiden til NSU skal diskuteres på landstinget i april får NTNU være med å bestemme. Det ble avgjort torsdag. AVBEATE LØWALD SOLBERG Til tross for at studentene ved NTNU sa ja til NSU (Norsk Studentunion) i november, fikk ikke universitetet automatisk stemmerett. Ifølge NSUs statutter får et universitet stemmerett først året etter at de har blitt akseptert som medlemmer. Men torsdag forrige uke ble det avholdt et ekstraordinært landsting med formål å ta opp NTNU som fullverdig medlem. Dermed får NTNU stemmerett ved årets landsting. De andre universitetene aksepterte NTNUs snarvei inn i NSU. Alle for en Vedtaket var enstemmig. Det gikk som forventet, sier en storfornøyd Åge Andersen. Andersen er leder for studenttinget i Trondheim (Sti). Det var opp til de andre medlemmene, som er andre universitet og høgskoler i landet, å avgjøre om NTNU ville få stemmerett. Andersen tror avgjørelsen torsdag vil øke innflytelsen til NTNU. Vi får større mulighet til å påvirke. Vi ønsker å få NSU til å tenke mindre på partipolitikk og mer på studentene. Det var også grunnen til at NTNU meldte seg ut ved forrige korsvei, fortsetter Andersen. Skålte i champagne Et av NTNUs krav til NSU var nettopp at de skulle få stemmerett. Men om det ville gå gjennom var på ingen måte sikkert. Lederen av NSU, Kamil Azhar, er også fornøyd etter avstemmingen. At avstemmingen gikk så greit viste at NTNUs strategi med å sette hardt mot hardt og kreve stemmerett ved første landsting, virket. Etter denne avgjørelsen er NSU styrket faglig, menneskelig og økonomisk. Vi feiret med champagne i pausen i dag, sier Azhar. Etter at NTNU sa ja til NSU, blir alle studentene ved NTNU automatisk medlem av organisasjonen. Debatten før valget i november dreide seg i stor grad om det også i framtiden skal være kollektiv innmelding. Men Stilederen har ennå ikke klart sitt syn i saken. Studenttinget i Trondeim har ennå ikke bestemt seg for om de vil støtte individuelt medlemskap i NSU eller ei. Men det blir nok en stor debatt om det under landstinget i april, avslutter Sti-leder Åge Andersen.UD FORNØYD NSU-LEDER: Kamil Azhar er glad for at NTNU får stemmerett på landstinget i april. (foto: Eivind Yggeseth)

11 Samskipnaden svinger kølla under dusken for Nærmere femti tusen kroner brukte Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) på aksjer Byneset Golfklubb i fjor. Begrunnelsen var at kunder og ansatte skulle få svinge kølla. AV BEATE LØWALD SOLBERG Terje Bostad er eiendomsdirektør i SiT og oppmann på Samskipnadens golflag. Han synes det var en god investering da Samskipnaden i fjor kjøpte to aksjer til en verdi på nær femti tusen. Oppmannen er av de som har benyttet seg mest av golfbanen ytterst på Byneset. Hva skulle investeringen tjene til? Planen var å ha mulighet for å spille golf med kundene. Nå har riktignok ikke det gått så bra, forteller Bostad. Men om ikke kundene til Samskipnaden lar seg friste av golfspill, sier ikke de ansatte i samskipnaden nei til hoftesving og kølleslag. Det har nok vært mer interesse blant de ansatte enn det har vært blant kundene, innrømmer Bostad. Han hevder det er rundt ti ansatte som benytter seg av tilbudet. Dermed har femti tusen kroner i praksis gått til personaltiltak. Penger i plenen Det er en del bedrifter som har kjøpt aksjer her. Det er en fin måte å presentere bedriftene på, sier Anders Janson i Byneset golfklubb. Samskipnaden har de siste årene brukt store midler til å investere i ulike bedrifter. Bostad mener dette er en sikker investering. Vi kan når som helst selge aksjene i golfklubben. Så vidt meg bekjent har de også steget i verdi, fortsetter han. Byneset Open Neste år er det duket for tevling mellom ulike bedrifter i byen. Men om en skal tro oppmann Bostad i Samskipnadens golfklubb, vil ikke hans Fra lån til stipend Skjønner du regnestykkene i brevene fra Lånekassen? Slik foregår konverteringen fra lån til stipend: AV SAMNA ZIA Full stipendandel er 40 prosent. 25 prosent tildeles sammen med lånet mens de resterende 15 prosent blir konvertert etter bestått eksamen Konverteringen foretas en gang i semesteret etter at Lånekassen mottar eksamensresultatene fra lærestedet og det registreres hvor mange vekttall, eller studiepoeng, som er besått. Ordningen er lik for profesjonsstudium og for de RISIKOINVESTERING: Samskipnaden i Trondheim brukte femti tusen kroner på askjer i Byneset Golfklubb i fjor. (foto: Espen Nersveen) lag være blant favorittenene. Vi spiller bare på hobbybasis. Det er en aktivitet på linje med orineteringsgruppa som vi også har i bedriften. Hvem hevdet seg i SiT? Ikke for å skryte, men Bostad ble vinneren av årets konkurranse, sier Bostad selv. Han mener imidlertid Samskipnadens medlemskap i Byneset golfklubb også har kommet studentene til fordel. Min datter er med i NTNUIs golflag, og ettersom Samskipnaden har disse aksjene, har NTNUI lettere fått sponsorer til sitt lag, avslutter eiendomsdirektøren.ud som tar frie fag. Full konvertering oppnås når et fullt studium er bestått, det vil si 10 vektall (30 studiepoeng) i semesteret. Hvis man ikke består et fullt studium er det allikevel mulig å oppnå full konvertering ved å ta flere vektall (studiepoeng) i et senere semester slik at samlet sum blir 20 vektall (60 studiepoeng) i året. Fordi ordningen med konvertering er såpass ny vil første omgjøring av lån til stipend foregå i løpet av april. Studenter vil da motta et brev fra Lånekassen hvor det opplyses om hvor mye som er blitt omgjort til stipend. Kilde: Kirsten Fischer, underdirektør i Lånekassen.UD 75 år siden «Møter i det norske Studentersamfund 4. og 11. februar, Av de tilstedeværende var 90 % teologer, professorer som var kommet ned for å utkjempe en dyst for sin oppfatning av den evige sannhet, og studenter som dels kom for å få en ekstra opbyggelse, dels for å overvære kampen. Dosent Friedrichsen holdt en akademisk gudstjeneste, som for anledningen var gjort ekstra lang og ekstra kjedelig. Selv for de teologiske studenter blev det for meget av det gode, og de mest lettsindige av dem leste Omnibus i smug. Styret leste det åpenlyst, undtagen Møller som hadde tur til å høre efter. 25 år siden «Politiaksjonen på Lade. Mandag 30. januar ble politiet tilkalt av universitetets ledelse for å rydde møterommet på Lade, hvor avdelingsrådsmøte ble avholdt. Bakgrunnen for punktdemonstrasjonen var ønske om utgreiing av argumentene fra tilhengerne av lukking samt utsetting av et eventuelt vedtak i saken til den også var forsvarlig behandlet på grunnplanet. (...) Ved politiets ankomst forlot studentene møterommet uten dramatikk, møtet fortsatte og man vedtok å utsette behandling av saken. Enkelte mindre episoder oppstod underveis. Den mest bemerkelsesverdige var en enmodning fra prof. Ask om å merke seg ansiktene på de studentene som hadde ordet. 10 år siden «Betal eller dø. Bestiller du time hos helsetjenesten på UNiT og ikke møter opp, kan det koste deg dyrt. I verste fall mister du retten til behandling senere. Denne meldingen kommer fra overlege Terje Thomassen. Han sier at helsetjenesten skal slå hardere ned på folk som unnlater å møte til timene sine. - Hver dag er det flere studenter som rett og slett ikke møter opp til timer de selv har bestilt, sier Thomassen. (...) - Vi har ennå ikke nektet noen behandling, sier Terje Thomassen og tilføyer at regelen er mest av praktisk art, slik at folk skal betale regningen sin. Nyheter 11

12 forskning Mangler felles forskningsetikk Forskernes samvittighet er det eneste som står mellom NTNU og utvikling av midler til aggressiv krigføring. AV INGVILD BRUCE NTNU har ingen retningslinjer for hva slags forskning de skal involvere seg i, og forskerne kan dermed bli sittende i klem mellom etikk og økonomi. Professor Per-Åge Krogstad sa for et par år siden nei takk til å delta i et prosjekt som gikk ut på å utvikle en ny generasjon raketter på oppdrag fra den norske marinen. Han tok valget ut fra etisk overbevisning. Å delta i et slikt prosjekt ville stride mot mitt livssyn. Heldigvis var jeg i den heldige situasjonen at jeg kunne si nei, sier han i dag. Han understreker at langt fra alle har denne muligheten sett fra en økonomisk synsvinkel. Han tror de mindre etablerte professorene er mest utsatt. Generelt er dagens budsjetter så lave at man er avhengig av finansiering fra andre kilder for å få gjennomført frie prosjekter. Dermed kan for eksempel unge professorer med et lite nettverk lett føle seg presset til å ta på seg oppdrag de ut fra en etisk overbevisning, ellers ikke ville tatt, mener Krogstad. Ingen retningslinjer kan frata enkeltpersoner eller grupper ansvar. Det må være opp til den enkelte forsker å bestemme hva han vil være med på, mener rektor Evind Hiis Hauge. Likevel er det et faktum at det kan være vanskelig for forskere å sitte med det endelige ansvaret. På spørsmål om dette er ansvarlig politikk overfor sine ansatte, benekter Hiis Hauge at dette er tilfellet: Den situasjonen setter NTNU ingen ansatte i. Ingen har blitt oppfordret til ikke å spørre om råd. Alle har muligheten til å si nei. Dersom det ikke hadde kostet, hadde det ikke vært noe etisk dilemma, påpeker han. SINTEF har klare retningslinjer SINTEF involverer seg overhodet ikke i forskning på våpen, kan Aage Thunem, Forskningsdirektør ved avdeling for tele og data fortelle. Det er klart at vi utfører prosjekter som kan brukes i både sivil og militær sammenheng, men det går en klar grense mellom defensiv og offensiv forskning, sier Thunem. Dessuten har de inkorporert et avsnitt om personlige holdninger i sine generelle retningslinjer: «En medarbeider i SINTEFgruppen har anledning til å reservere seg mot å delta i prosjekter hvis innhold strider mot medarbeiderens religiøse eller etiske overbevisning. Dette skal normalt ikke ha konsekvenser for arbeidsforholdet». Med andre ord har ansatte ved SINTEF et konkret dokument å forholde seg til når de står ovenfor et vanskelig valg. Verken problematisk eller uproblematisk NTNU har ingen overordnet oversikt over hvilke typer forskning som finner sted ved universitetet. Rektor bekrefter at det er opp til de enkelte faggruppene hvilke prosjekter de tar på seg. De siste årene er det gjennomført en rekke prosjekter med støtte fra militære kilder. Blant annet har forskere fra Institutt for klima- og kuldeteknikk tatt på seg et oppdrag fra US Army, og Institutt for teknisk kybernetikk har lenge jobbet med å utvikle posisjoneringssystemer for raketter. Hiis-Hauge er uklar på spørsmål om ledelsens holdning til slike prosjekter. Jeg kan ikke si at det er uproblematisk, men heller ikke at det er problematisk. Vi har et forsvar her i landet som trenger faglig støtte. Vi kan ikke prinsipielt sett legge oss på en passifistisk linje, mener han. Krogstad påpeker at Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller har det som sin hovedoppgave å drive med denne type forskning. At de som ønsker det kan bistå forsvaret, er i orden for han, men det bør også være rom for å velge det motsatte. Viktig grense mellom offensivt og defensivt For Krogstad, som for mange andre forskere, går det også en grense mellom forskning av defensiv og offensiv karakter. Utvikling av defensivt materiell er klart mer akseptabelt, mener han. Men hva som faller i hvilken kategori er et definisjonsspørsmål. Geværer kan jo også brukes til å forsvare, sier han. Også Hiis Hauge er opptatt av den vanskelige skillelinjen. Han påpeker at så og si all nyskapende forskning kan misbrukes, og at det vil være vanskelig for administrasjonen å trekke en grense. Krogstad og Hiis Hauge er enige om at det til syvende og sist må være opp til den enkelte forsker hva slags prosjekter han eller hun velger å involvere seg i. Han avviser at dette er ansvarsfraskrivelse fra ledelsens side. Det er mulig at det ville vært lettere for forskerne hvis de hadde retningslinjer å forholde seg til, men foreløpig har vi ingen planer om å gå videre med dette, konkluderer Hiis Hauge.UD 12 Nyheter

13 ETIKK OG ØKONOMI: Ved Simlab har man utviklet en ny form for skuddsikkert metall, men professor Magnus Langseth vil ikke delta i forskning på aggresiv krigføring (foto: Espen Nersveen) Skuddsikker forskning Ved Structural Impact laboratory (SimLab) forskes det på materiale som kan vise seg å bli høyaktuelt i framtidige krigssituasjoner. Men ved SimLab avviser man å delta i aggressiv forskning. Her fokuseres det kun på sikkerhet. Ved dette laboratoriet ville man aldri sagt ja til et prosjekt av offensiv karakter, sier Professor Magnus Langseth ved SimLab. Laboratoriet SimLab ligger under Institutt for konstruksjonsteknikk og er finansiert av det norske forsvaret og Norsk Hydro. De har ikke hatt noen intern debatt i forhold til de etiske sidene saken, fordi de følte at de befant seg på trygt område. Men Langseth kan se for seg at forskere føler det vanskelig at de er avhengige av å tjene penger på prosjektene sine. Man kan sikkert havne i en situasjon der det er vanskelig å stå imot økonomiske tilbud, og kanskje føle seg presset til å ta på seg oppdrag man egentlig ikke ønsker, sier Magnus Langseth. Beskyttelse mot terror Ved SimLab har man utviklet en form for lett-aluminium som beskytter både mot prosjektiler, splinter og eksplosjoner. Verden i dag presenterer et variert trusselbilde, og vi tror at denne typen materiale kan være nyttig i flere sammenhenger, forklarer Langseth. Av materialet kan man blant annet lage aluminiumskontainere til å beskytte personell og utstyr i militære operasjoner. I rom av aluminium vil soldater og helsepersonell kunne sove, spise og arbeide. Det som gjør materialet unikt, er vekten. I dag bygges de fleste bunkerser av betong som veier 250 kilo per kvadratmeter. En aluminiumsplate veier bare 75 kilo. Dermed vil det enkelt kunne flys inn i krigssoner og andre konfliktområder. Slike kunne vært nyttige i konflikter som Afghanistan og Kosovo, men også i en eventuell krig i Irak, mener Langseth. Materialet vil også være nyttig i andre krigsrelaterte sammenhenger. Dersom Norge velger å delta i en eventuell invasjon av Irak, vil terrorfaren her hjemme øke betraktelig, tror Langseth. Da vil man for eksempel kunne bruke lettmetall-plater til beskyttelse av utsatte bygninger som ambassader og banker. Andre nasjoner har allerede vist stor interesse for prosjektet, og var tydelig imponerte da de ble invitert til å bivåne en prøveskyting i høst. Dette er veldig imponerende og noe vi ønsker å være med på, sa Yang Ningyu, forsvarsattaché ved den kinesiske ambassaden til Aftenposten, den gang. Ved SimLab er de ikke kommet langt nok i prosessen til at utstyret kan tas i bruk, men de håper å være klare innen kort tid.ud Nyheter 13

14 kronikk Sabrina P. Ramet Professor ved Sosiologi og statsvitenskap, NTNU Unanswered questions about the Iraq Crisis In the two short years since George W. Bush was sworn in as American president, relations between the United States and Europe have seriously deteriorated. The crisis over Iraq is only the latest in a series of disagreements, which have arisen, above all, because of the new unilateralism in American foreign policy. Europeans worry, for good reason, that American unilateralism will undermine the U.N. and international law, with consequences no one wants to face. U.S. Secretary of State Colin Powell presented evidence to the U.N. Security Council of 5 February concerning Iraqi noncompliance with U.N. Resolution 1441 and told the Council that Iraq continues to harbor al-qaeda operatives. Secretary Powell also told the Council that Iraq was 2/3 of the way toward being able to produce a nuclear bomb. These are serious considerations and no one should minimize their importance. Moreover, intercepts of conversations between Iraqi officials talking about concealing evidence from U.N. inspectors, are certainly damning. What troubles me, however, is the failure of American officials and media to address some other key questions. If one limits one s questions to whether Saddam Hussein s regime has links to al- Qaeda and it has a significant and potentially dangerous weapons arseneal (in current american jargon: «weapons of mass destrucition») then some of the most important issues may not even be taken into consideration. I would like to know, for example, to what extent the interventionist states (the U.S. and Britain above all) are worried about Saddam Hussein s nuclear potential and to what extent their concern focuses on chemical and bacteriological weapons. This may seem like a fine point, but it is the difference between actual military resources (which Saddam could use against an invading force) and mere potential for the future. Again, why should we worry that he may share his arsenal with al-qaeda, if he has not done so up to now? It is known that Iraq was producing anthrax for some time; the Iraqi government claims to have destroyed anthrax stocks, but evidence is scant. The Iraqis are thought to have set up mobile bacteriological units on flatbed trucks, which can move around and elude land-based inspectors. And Iraq 14 Debatt has banned U-2 reconnaissance overflights. Now President Bush and Secretary Powell have warned that the U.S. is prepared to go to war with or without a U.N. mandate. But can the world really afford to see the U.N. completely marginalized in this crisis? I would like to know what assurance the Bush and Blair administrations can offer that a possible war will not have far worse repercussions both in Europe and in North America than if Iraq were left alone. Is there no reason to expect a terrorist counterattack on European and American civilian targets in the event of war? It is generally assumed that Saddam Hussein s forces can hold out for at the most three weeks. But all such estimates are at best guesses. They may be good guesses or bad guesses, or even just plain lucky guesses. In the American scenario, Saddam Hussein is considered so unpopular with his own people that he will be easily swept from power. But what if Saddam Hussein does have some hold on his people s loyalties, what if he is not, let us say, an Arab version of Somoza after all. In that event, fighting could continue for some time, with increasingly unpredictable consequences. I would like to know about the potential environmental impact of a war against Iraq. There are reports that Saddam Hussein may set Iraqi oilfields on fire, on the model of what he did in Kuwait in 1991, as the Allied expeditionary force advances. There are reports that the Iraqis have underground bunkers so deep that the U.S. and Britain would have to use nuclear weapons against them. And if Saddam Hussein does have chemical and biological weapons, isn t there a chance that he might use them in a war situation? All of this could add up to an environmental nightmare having repercussions far beyond the borders of Iraq. It is unlikely that the U.S. and Britain have not given any thought to what should, in their view, happen after Saddam, but there has been precious little discussion about this in public forums. I would like to know if the U.S. and Britain intend to partition Iraq. Are the Kurds going to get a U.S.-sponsored state? And more particularly, are U.S. oil companies going to get a piece of the action, as the saying goes. And I would like to know, too, whether any thought has been given to the legacy of war. The record of the past century shows that war tends to sow WHAT WE NEED TO KNOW: I would like to know if the U.S. and Britain intend to partition Iraq. Are the Kurds going to get a U.S.-sponsored state? And more particularly, are U.S. oil companies going to get «a piece of the action», as the saying goes? (illustrasjon: Vegard Stolpnessæter)

15 leserbrev Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. We are soldiers inter-group hatred, and that this hatred does not dissipate until the passage of two generations and that only if a fresh war does not erupt and if there are no outstanding issues which require resolution. One can make a start to sort things out by placing the crisis in perspective, specifically in an American perspective. George W. Bush made the bold demand about a year ago that American officials be exempted from prosecution for war crimes and, more surprisingly, he got his way! That this demand was directly connected with Bush s war plans should have been obvious to any and all observers. Equally disturbing, though, is the fact, as stated in a recent report from the Human Rights Education Research Network, that during 2002, the Bush administration worked to undermine important human rights initiatives such as the International Criminal Court, a new international inspection regime to prevent torture, and a United Nations resolution that the war on terrorism should be fought in a manner consistent with human rights. Unilateralism is not the only option, however (to point out the obvious). The overwhelming majority of the U.N. Security Council want to give the U.N. inspectors more time, with the French foreign minister sensibly calling for an enhancement of the inspection regime. One excellent way to enhance the inspection regime would be to resume U-2 overflights. Having inspectors choose the sites they plan to search literally at the last minute, could also given sufficient circumspection render any Iraqi bugging rooms and telephones more or less irrelevant. It is doubtful that the anti-interventionists in the Security Council are sanguine about Saddam Hussein. But perhaps they have a better grasp of the severe damage that unilateral action by the U.S. and Britain would do to the U.N. and what the long-term consequences of that would be. In a recent interview with Time magazine, Prince Saud al Faisal, the Saudi foreign minister, outlined a plan to employ Iraqi officials and military commanders against Saddam Hussein, by offering them amnesty and a promise of international support for a cooperative post-saddam regime, in exchange for information on arms concealment or other clear signs of opposition to Saddam s policy of noncompliance. By contrast, as Prince Saud emphasized, a U.S.-led invasion would stir anti-american sentiment throughout the Arab and Muslim world and, I would add, also anti-western sentiment more generally. We have been told that war is now inevitable but it is only inevitable to the extent that President Bush and Prime Minister Blair decline to change their course. Or, to put it another way, there is still time to raise serious questions, to raise important issues, and even, I believe, to deflect the U.S. and Britain from an all too dangerous course. Perhaps war is the best (or least bad) option. But there should be no recourse to war until important unanswered questions have been addressed in public and until the U.N. Security Council authorizes military action.ud Dette innlegget er et svar på Lars S. Holms leserbrev i Under Dusken nummer Jeg vil starte med en beskrivelse: Det er mandag 27. januar Det er allmøte på Dragvoll. Auditorium X har samlet noen spredte sjeler. Overraskende nok er det noen der. Første sak angår kvalitetsreformen. Mange stiller spørsmål, mange har innlegg, mange deltar. Neste sak er valg til SU. De fleste tar jakka og går. Til Lars: Takk for ditt innlegg. Det fortjener et svar, fordi jeg mener studentdemokratiet er for viktig til å neglisjere de innspillene som kommer fra nettopp de vi representerer; studentene. Samtidig er det ikke forenelig med den virkeligheten jeg kjenner (jeg snakker kun for meg selv i dette innlegget) å kalle studentdemokratene for cv-ryttere, og å antyde at de ikke har engasjement nok til å gjøre sin jobb. Vel gikk det kanskje raskt for seg for noen og enhver å skrive nett-presentasjonen til valget. Noen flere burde også ha stått i forelesningssalene og snakket om seg selv, og tatt imot spørsmål. Jeg sier meg enig i at det overfor de fleste studenter kan virke som om dem og det de skulle stemme over var forvirrende. Men å «ufarliggjøre» studentdemokratene overfor andre studenter, slik du implisitt gjør i ditt innlegg, er likevel synd for videre valgdeltakelse og interesse for studentpolitikk. Jeg tror de fleste av oss mente det vi sa på presentasjonen, men når man får beskjed om å skrive «et par linjer» legger man ikke ut om sin livshistorie. Jeg ble interessert i studentpolitikk på grunnlag av mange saker, som sikkert du også opplever på kroppen; man får ikke svar på spørsmål man har, man får sure fjes fra enkelte som skal gi oss hjelp samtidig som de ikke kan noe om det vi spør om, det blir rotet med papirer og paragrafer og vi blir sendt hit og dit i en vanskelig papirmølle. For å nevne noe. Men jeg oppfordrer deg og andre studenter til ikke å gi opp. Er det ikke litt for lett å henfalle til en slags form for «selvgodhet»? «Jeg stemte ikke på valget, eller jeg synes valget var håpløst, fordi alle andre enn meg gjør en dårlig jobb.» Jeg skal ikke påstå at det er slik for de fleste studenter. Ved å skrive ditt innlegg viste du jo virkelig at du bryr deg. Jeg vet at studenter er engasjert i det som angår dem akkurat i deres studiehverdag. Jeg skal jobbe med informasjon og profilering av saker studenter flest er opptatt av, av studentdemokratiet generelt og slik tegne et bilde av at dette miljøet er levende og viktig. Og i tillegg aktualisere sakene som virker fjerne og uinteressante til noe vi som studenter kan identifisere oss med. Med andre ord; få studentdemokratiet til å være noe som angår studentene i deres studenthverdag. Jeg turte å stille til valg selv om jeg er uerfaren. Det betyr også å tørre å svare på kritikk. Det er en kamp, men den blir lettere om vi gjør den sammen. Det er kanskje dette man mener med å «gjøre en jobb for å representere studentenes interesser ved NTNU»? Ingrid Sand representant for HF i Studenttinget Seeking Norwegian student I m trying to find a fellow student of yours, whom I met skiing last week in Val D Isere, but it is proving to be rather difficult! Why is so many named Øyvind in Norway? I hope someone will help me find Øyvind (24) from Bergen. It is very important! He is finishing his studies at Enginnering and Tecnology in Trondheim this spring. Signe Moesgaard adresse kan fås ved å henvende seg til Under Dusken Debatt 15

16 Om det å være kunde Denne mailen er en sindig formulert reaksjon på behandlingen Sparebanken Midt-Norge gir sine kunder generelt, og mine opplevelser i banken i dag spesielt. Prolog: Den 20. desember fylte jeg 26 år. Mitt kundeforhold til Sparebanken strekker seg like langt tilbake. 1. Køen Av de banker som har filial i Trondheim, skiller Sparebanken seg ut som den definitivt mest købefengte. Riktignok har man forsøkt å gjøre ventetiden litt mer komfortabel ved å utplassere sittegrupper, planter og tvskjermer, men dette er ikke nok til å gjøre lokalene til et foretrukket oppholdssted. Man har et ærend, og man vil utføre det hurtigst mulig. 2. Kassen (40 minutter etter) Saken min gjelder at jeg er havnet i en lei knipe. En utbetaling har ikke kommet, og jeg står uten penger i helga. Jeg kan dokumentere at utbetalingen kommer til å finne sted. Kunne banken tillate et overtrekk på kontoen på kroner 500,- over helga? Mannen i kassen (som er meget hyggelig) beklager at han ikke har mulighet til å ta slike drastiske avgjørelser (mine ord), og henviser meg til utlånsavdelingen. 3. Utlånsavdelingen Etter 10 minutter blir jeg spurt om jeg har en avtale. Jeg sier nei, fordi jeg ble henvist dit. Vel, da må du sette opp en avtale. Hva gjelder det? Jeg lurte på om jeg kunne overtrekke kontoen min med... Et forskudd, altså? Nei. Det gjør vi ikke. Slik er reglene. Men du skjønner, jeg har ingen penger i helga, og... Bra Blekksprut Jeg er gammel «Dusker» (98-99) og leser studentavisa jevnlig. Må si at jeg reagerte da jeg leste «Kåt og galen på lesesalen». Ikke med sjokk og vantro, men med glede! Spalten var underholdende og svært godt skrevet, og jeg syntes ikke at den bidro til å forsterke noe inntrykk av menn som ekle griser med freudiansk fiksering på sex. Først trodde jeg at det var en noe forsmådd rødstrømpe som hadde skrevet det. Det jeg synes er synd er at enkelte menn virkelig tror at kvinner Beklager (halvt henvendt til neste kunde), det er bare sånn det er. Det ville ha hjulpet meg veldig. (Oppgitt blikk) Jaja, det er vel ikke du som har bestemt dette. (Lettet): Nei, det er nok ikke det. Sluttpoenget er interessant. Man sitter og glor på en potteplante i 40 minutter, for så å bli hundset rundt som kveg, før man tilslutt blir ydmyket og tråkket på, men likevel ender det godt, for man finner ingen ansvarlige. Vi ser det, vi vet hva som skjer, kundene er ikke mennesker lenger, de er brysomme inntrengere og vi vil ha dem bort og hjem til husene sine hvor de kan sitte og knote med nettbanken eller telefonbanken så lenge vi slipper å snakke med dem. Jeg protesterer! I utgangspunktet synes jeg skjønnsmessig at banken kunne ha gjort meg denne lille tjenesten. At det ikke var mulig, har jeg også i utgangspunktet full forståelse for. Det jeg ikke godtar, er måten det skjer på. Jeg vil bli snakket til som et menneske. Jeg vil ha like god, helst bedre, service enn jeg hadde for 10 år siden, for nå er gebyrene mangedoblet og innskuddsrenten halvert. Jeg vil slippe å sette av formiddagen til å gå i banken. Jeg vil ha noen å snakke med når jeg ikke er fornøyd, ikke en rekke pappfigurer med id-kort. Vel er man en svak røst, men av og til er det likevel maktpåliggende å si ifra. Takk for oppmerksomheten. Håkon E. Aune Trondheim ser ned på dem dersom de gir uttrykk for seksuell lyst. Jeg har ingenting imot å bli sett på som et objekt, snittet og nettverket mitt tilsier at jeg også er et intellektuelt og sosialt subjekt. Jeg forbeholder meg retten til å kikke på rumper og være et primitivt vesen. Det er ikke bare menn som er såkalt sexistiske... Ellers vil jeg gratulere Dusken med et spenstig og godt produkt. Stå på! Frøydis Rørvik Nysgjerrig på SiT I siste Under Dusken var det et oppslag rundt tre studenter som ikke hadde en bestått eksamen for å kunne gå videre, men må gå opp til neste kontinuasjonsmulighet ved neste ordinære eksamen. De fleste vil tjene på å gå om igjen et årstrinn, men siden alle vilkår for å gå opp til eksamen er bestått er det et valg studenten kan ta. Ordningen med ordinær eksamen på slutten av vårsemesteret, første kontinuasjon i begynnelsen på høstsemesteret og deretter ved neste ordinære eksamen er den utbredte ordningen ved helse- og sosialfag ved HIST, og også i andre fag ved andre skoler. Vernepleierutdanningen ga tidligere flere kontinuasjonsmuligheter, men tilpasset seg denne ordningen fra høsten ikke minst ut fra et ønske om like ordninger. Selv om det ikke er vanlig kan studenter naturligvis søke om flere muligheter utover de fastsatte. Siden vi tilpasset oss dette systemet gjorde vi spesielt oppmerksom på denne muligheten. De tre studentene søkte avdelingsstyret, men fikk i oktober i høst avslag. Etter den tid kan man naturligvis følge åpen undervisning videre, men etter en tid hvor klagefristen skal gå ut og en ellers skal områ seg, kan en nok ikke lengre følge den lukkete delen av studiet, eksempelvis gå ut i praksis. Saksbehandlingstiden har, til tross for hva Under Dusken skrev, vært godt innenfor tidsfristene. Etter min mening er det ellers også lite å utsette på saksgangen. Vedtaket i instituttstyret kunne godt ha kommet før, men ble flyttet fra et møte hvor studentrepresentantene meldte forfall (til tross for at en var beslutningsdyktige uten dem). Jeg mener fremdeles at det var en riktig vurdering og kan ellers ikke se at saken inneholder fadeser. Det betyr ikke at jeg ikke synes Under Dusken bør ta opp situasjonen for studenter som får endringer i studieprogresjonen på grunn av stryk og lignende underveis. Tvert imot er det fint at tre studenter gir ansikt til en situasjon mange står i, og som med større omfang Leser reportasjen i siste utgave av UD (02/2003) om Studentsamskipnaden i Trondheim. Ser at SiT er et konsern som består av moderselskapet SiT Konsern og åtte datterselskap. Blir nysgjerrig, får lyst til å sjekke ut litt om SiT på nettet og taster velvillig inn Får opp linker til både menyene i kafeene og ledige barnehageplasser, men jeg vil vite mer om organisasjonen SiT! Jeg blar og blar i vevsidene, men finner lenker til vevsider som f.eks. oversikt over styremedlemmer og budsjett fra 2000! Men jeg finner ingenting om f.eks. SiT Bygg AS eller SiT Eiendom. Hvis SiT er til for studentene, hvorfor er ikke informasjon om hele organisasjonen lett tilgjengelig på nettet? Hvis SiT mener at de handler til fordel for studentene og driver studentrelatert virksomhet, hvorfor er det så vanskelig å få innsyn i de øvrige aktivitetene til SiT enn de vi til daglig berøres av? Hvorfor er det ikke en eneste link til de mer ukjente datterselskapene? Det finnes ikke en gang informasjon om dem! Slik jeg ser det, innbyr ikke SiT til økt tillit blandt studentene - spesielt ikke i disse tider hvor media spekulerer og sår tvil om hvorvidt all aktivitet innenfor organisasjonen SiT er i samsvar med loven om samskipnader! Min oppfordring er helt klar: gjør informasjon om hele SiT sin organisasjon tilgjengelig på vevsidene! Studenter og stryk Anonym på stryk vil være et økende og lite ønskelig problem. Jeg tror det er flere ting en bør overveie: utdanninger med store årseksamener (som vernepleierstudiet blant andre) kan deles opp i mindre deleksamener, da behøver kanskje ikke alle være bestått for å gå videre. Enda viktigere er det antagelig likevel at HIST raskere følger opp kvalitetsreformen og erstatter den tradisjonelle eksamen med løpende vurderinger (eksempelvis såkalte mappevurderinger). For det andre bør en kanskje overveie å gi tilrettelagt undervisning/oppfølging for den som stryker, repetisjonskurs, «drilling» eller lignende på sommeren og fram til kontinuasjon. For det tredje burde en opprette studieveilederstillinger, mitt inntrykk er at HIST relativt til andre høgskoler/universitet ligger noe etter. For det fjerde kunne en godt ha en åpnere prosess rundt saksbehandling, studentene burde selv kunne få legge fram sine saker der de avgjøres og selv kunne avgjøre om saken skal være unntatt offentlighet eller ikke. Egen deltaking og åpnere prosesser viser seg ofte å være til klagere/søkeres fordel. Flere vil dessuten få innsikt i hva sakene beror på og de argumenter og kriterier som avgjørelser tuftes på. Det må være et gode, og kostnadene i form av noe mer omstendelig saksbehandling vil kunne være overkommelige. En bedret studiesituasjon kan imidlertid ikke gå på bekostning av lempeligere evaluering. Mitt syn er heller at hensynet til publikum om de nå er pasienter eller andre bør gå i retning av et skjerpet kunnskapskrav og at utdanningsinstitusjonen har et ansvar (som en både kan og bør bli konfrontert med) for hva studentene har fått med seg. Den diskusjonen har jo gått (og går) i forhold til grunnskolen, og kan like gjerne utvides til høgskolene. Knut Magne Sten 16 Debatt

17 Debatt 17

18 Månedens Hot Offers! KILROY Best Buy Bangkok fra kr ,- Billetten må bestilles og betales innen 28. feb KILROY Explorer Trekking i Thailand fra kr ,- Inkl. fly t/r Bangkok og 6 dagers trekking-rundtur i Nord Thailand. Fly, drive & ski Fleksibel Alpeferie! fra kr ,- Inneholder fly t/r Geneve og leiebil i 7 dager. Kun fly: Geneve fra kr ,- Prisene gjelder fra Oslo for ungdom under 26 år og studenter under 33 år, inkl. skatter og avg. pr. 21/1-03. Best.omkost. på kr. 75,- kommer i tillegg. Eksempelet med leiebil gjelder for 4 personer i bilen. Spesielle betingelser gjelder, og vi tar forbehold om evt. endringer, trykkfeil og ledig kapasitet. Call Center: ** ** kr 0,55 + kr 0,39 pr. min. Trondheim: Jomfrugata 1 NTNU, Gløshaugen

19 REPORTASJE Fint i Norge, sier studentene. Effektiv bistand, sier norske myndigheter. Men hva skjer når studentene fra fattige land reiser hjem igjen? Bistand i ustand

20 NYGIFT, MEN ALENE kom Khandimi Daskou til Norge 5. august Da hadde hun vært gift i ti dager. Hjemme i Sri Lanka satt den nybakte ektemannen Susil. Khandimi hadde nemlig fått plass på Lånekassens kvoteprogram og kommet inn på NTNU. En døråpner til en totalt ny tilværelse. Før jeg dro til Norge, hadde jeg aldri i hele mitt liv vært alene før. Familien hadde alltid vært rundt meg. Nå satt jeg helt alene på Moholt studentby, og skulle studere på masterprogrammet for Social Change. På den sterile Moholt-hybelen er det lite som minner om livet i Sri Lanka. Khandimi sukker tungt før hun fortsetter. Jeg husker nesten ingenting fra de første månedene uten familien og ektemannen min, så forferdelig hadde jeg det, forteller tjueåtteåringen. DET STORE FLERTALLET av studentene som hvert år kommer til NTNU fra utviklingsland og fattige land i Øst-Europa, deltar enten på NORADs stipendprogram eller kvoteprogrammet til Lånekassen. De to programmene tar sikte på å bygge opp kompetanse og kunnskap i fattige deler av verden. Studentene skal få den utdanningen hjemlandene så sårt trenger. NTNU tilbyr kurs i blant annet vannkraft og petroleumsteknologi fagområder der Norge har mye kompetanse å øse av. Tanken er at vi skal lære bort det vi er spesielt gode i. Men hva er nå egentlig det? ORDEN I SØPPEL: Syed Mahmod Anwar nekter for at folk i Bangladesh sitter på busstaket. Men ellers flyter folk og søppel om hverandre. Hans prosjektoppgave om søppelhåndtering forsøker i hvert fall å få orden på det siste. Å, takk Gud! Du skremte dritten av meg mann! Et øyeblikk nå trodde jeg du ringte fra lånekassen «Ahmed» SNØPRINSESSEN: Snøen som falt i fjor var den aller første for Khandimi Daskou fra Sri Lanka. Snøen som faller neste år kan bli den siste. 20 Reportasje DERE HAR MANGE BRA VERDIER i Norge. For eksempel når nordmenn skal ta bussen. Det er ikke så mye hast og kaos som i hjemlandet mitt. Her klarer faktisk folk å lage en ordentlig kø! Det hadde gjort seg hjemme i Bangladesh også, tror Syed Mahmod Anwar. Som de fleste av NTNUs utenlandske studenter bor Anwar på Moholt med kona Jinat Afroz. De to tjueseksåringene studerer begge masterprogrammet i Sosial endring, et tverrfaglig studium med fokus på geografi og sosial utvikling. Før jeg kom til Norge, jobbet jeg i en ikke-statlig organisasjon som drev med utviklingsarbeid i fattige områder av hovedstaden Dhake. Jeg ønsket meg en høyere grad. Men Bangladesh er et av verdens fattigste land, og sliter med store huller i utdanningssystemet. I Norge er mulighetene mye bedre, forteller Anwar. Den gamle jobben venter hjemme når han er ferdig med studiene. Men jeg kommer tilbake med ny erfaring, og vil ha lært om mer aktuelle problemstillinger. Dette kan jeg videreføre når jeg kommer hjem igjen, tror Anwar. Dette er musikk for myndighetenes ører. I virkeligheten går det ikke alltid slik. SIDEN 1999 HAR INSTITUTT for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk samarbeidet med Agostinho Netouniversitetet i Angolas Hovedstad Luanda. Målet var å bygge opp et institutt for petroleumsfag i Luanda, forklarer professor Jon Kleppe Angolerne vasser i olje, men vet lite om hvordan de skal utnytte den. Landet er i samme båt som Norge var i for tretti år siden. Akkurat som amerikanske ingeniører den gang lærte nordmennene å hanskes det sorte gullet, vil instituttet vise Angola veien til oljefatet. Som en sped begynnelse reiste tre angolske studenter til Norge og fullførte mastergradene sine i petroleumsteknolgi. Det hele var et spleiselag mellom Lånekassen og Norsk Hydro. Planen var at de tre skulle

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Siden vi i det siste har vært ganske mange på treningene, har det vært litt kaos, og vanskelig å få trent bra. Derfor vil jeg her forklare noen regler som dere

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Bestille trykk av doktoravhandling Ordering printing of PhD Thesis

Bestille trykk av doktoravhandling Ordering printing of PhD Thesis Bestille trykk av doktoravhandling Ordering printing of PhD Thesis Brukermanual / User manual Skipnes Kommunikasjon ntnu.skipnes.no PhD Thesis NTNU LOG IN NOR: Gå inn på siden ntnu.skipnes-wtp.no, eller

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner Manuset ligger på NSKI sine sider og kan kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVPOL 105 Komparativ og Internasjonal Politikk Eksamensdato: 28.11.01 Eksamenstid:

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA

Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA Markedsdirektør, Den Norske Dataforening Bergen, 5.april 2011 Hvorfor nettverke? Du kan hjelpe andre med informasjon (om hvor de finner mer og rett informasjon)

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com

Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com STOP KISS av Diana Son Scene for to kvinner. Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at night,

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Trådløsnett med. Wireless network. MacOSX 10.5 Leopard. with MacOSX 10.5 Leopard

Trådløsnett med. Wireless network. MacOSX 10.5 Leopard. with MacOSX 10.5 Leopard Trådløsnett med MacOSX 10.5 Leopard Wireless network with MacOSX 10.5 Leopard April 2010 Slå på Airport ved å velge symbolet for trådløst nettverk øverst til høyre på skjermen. Hvis symbolet mangler må

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) Garn Pickles Pure Alpaca 300 (350) 400 (400) g hovedfarge 100 (100) 150 (150) g hver av

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Utstyr for avstandsmåling. Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal

Utstyr for avstandsmåling. Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal Utstyr for avstandsmåling Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal Dommersamlingen 2012 Regulert i R 14-3 Kunstige hjelpemidler, uvanlig utstyr og uvanlig bruk av utstyr Anmerkning: Komiteen kan lage en

Detaljer

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF ==> Download: DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF - Are you searching for Da Det Personlige Ble Politisk Books? Now, you will be happy

Detaljer

Hvorfor nettverke? Bedre Nettverksbygging Med smart bruk av LinkedIn Edgar Valdmanis,MBA. Markedsdirektør, Den Norske Dataforening

Hvorfor nettverke? Bedre Nettverksbygging Med smart bruk av LinkedIn Edgar Valdmanis,MBA. Markedsdirektør, Den Norske Dataforening Bedre Nettverksbygging Med smart bruk av LinkedIn Edgar Valdmanis,MBA Markedsdirektør, Den Norske Dataforening DND, Faggruppen CRM, 28.mai 2013 Hvorfor nettverke? Du kan hjelpe andre med informasjon (om

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk Nærhetsetikk Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk relevans? Problemer med nærhetsetikk Profesjonsetikk som nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk?

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner TEORI OG PRAKSIS Kjønnsidentitet og polaritetsteori En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner Av Vikram Kolmannskog 1 - - NØKKELORD: transpersoner, kjønnsidentitet og uttrykk, polariteter, kjønnsnormer,

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Tema 11 SoMe-Strategi. Steffen Kjønø

Tema 11 SoMe-Strategi. Steffen Kjønø Tema 11 SoMe-Strategi Steffen Kjønø Kommunikasjonsstrategi Intro Mitt oppdrag er å lage en sosiale medier-strategi for TRACK eller min egen kunde/arbeidsplass/firma. Dette skal også inkludere en enkel

Detaljer

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Hovedmomenter Hvorfor skjedde det? Hvem satte det i gang? Hvordan skjedde det? Behandlingen i ettertid? Introduksjon Rwanda Lite land,

Detaljer

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Generell oppfatning Additiv produksjon av komplekse geometrier i plast har kommet langt. «Brukes

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Spillerutvikling. Golfforum 2012 Henrik Bjørnstad og Petter Hagström

Spillerutvikling. Golfforum 2012 Henrik Bjørnstad og Petter Hagström Spillerutvikling Golfforum 2012 Henrik Bjørnstad og Petter Hagström Innledning Bakgrunn Fikk oppdraget i mai 2012. Oppdraget var å lage en aldersrelatert trening for norsk golf: fra barn til topp fra nybegynner

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort Hold kontakten! Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Skrive brev Sende tekstmeldinger Ringe dem Sende e-post Sende (bursdags-)kort Koble seg

Detaljer

VEIEN TIL 2050. Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge

VEIEN TIL 2050. Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge VEIEN TIL 2050 Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge Et globalt marked i endring Verdens ressursutnyttelse er ikke bærekraftig Kilde: World Business Council for Sustainable Development, Vision 2050 Vision

Detaljer

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Food Marketing Research & Information Center MainSafeTraceJapan Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Kathryn Anne-Marie Donnelly (Nofima), Jun Sakai, Yuka Fukasawa, Mariko Shiga

Detaljer

5 Beste App Trafikk Metoder

5 Beste App Trafikk Metoder 5 Beste App Trafikk Metoder Du er ferdig med å ta din ide fra tegnebordet til app store. Apple har godkjent appen og plutselig er den ute i app store blant 500 000 andre apper. Men, ingen laster ned det

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Retail Property 2015 NETTHANDEL JA TAKK

Retail Property 2015 NETTHANDEL JA TAKK Retail Property 2015 NETTHANDEL JA TAKK 2 3 3 konsept samme plattform 150 leieforhold Hensyn til franchise på bekostning av konvertering 4 5 Omsetning 2015: Største butikk i kjeden Vi må begynne å behandle

Detaljer

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Arne Lindelien Daglig leder i Bilkollektivet SA arne@bilkollektivet.no Bildeling anno 2025 Peder Ås bor i Oslo og har ikke privatbil Han vil reise på hytta en helg, og

Detaljer

Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben

Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben Jobben den beste arena for å hjelpe! Hvorfor? Målgruppe: Ledere, AKAN, tillitsvalgte, BHT og alle andre med interesse for rus. K o n f r o n t a s j o n d e n n ø d

Detaljer

DESEMBER 2010. Så er det altså tid for å sende ut planene for desember. Tiden går fort men vi er klare for juleforberedelser, og gleder oss veldig!

DESEMBER 2010. Så er det altså tid for å sende ut planene for desember. Tiden går fort men vi er klare for juleforberedelser, og gleder oss veldig! DESEMBER 2010 Så er det altså tid for å sende ut planene for desember. Tiden går fort men vi er klare for juleforberedelser, og gleder oss veldig! Det viktigste for oss i desember er å ta det med ro! Vi

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Come to praise. We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song

Come to praise. We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song Come to praise We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song We ve come to sing and give you praise We worship you

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI

GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI Vekttall: 5 (1998): Matematisk formelsamling

Detaljer

The Rotary Foundation sberg. PETS Arendal mars 2015 DRFC Edrund Olaisen

The Rotary Foundation sberg. PETS Arendal mars 2015 DRFC Edrund Olaisen The Rotary Foundation sberg PETS Arendal mars 2015 DRFC Edrund Olaisen I dag ser vi på HVA er TRF? HVORDAN GJØR VI DETTE HER? HVORFOR GJØR VI DET? OBS OBS OBS DET ER VIKTIGERE AT DERE SPØR OG KOMMENTERER

Detaljer

Design av sol-systemet. Jorda beskyttes mot kometer av to store gass-planeter: Saturn og...

Design av sol-systemet. Jorda beskyttes mot kometer av to store gass-planeter: Saturn og... Design av sol-systemet Jorda beskyttes mot kometer av to store gass-planeter: Saturn og... Design av sol-systemet Kometen Shoemaker-Levi 1000 ganger mer komet-nedslag uten Saturn og Jupiter Jupiter Jorda

Detaljer

OSLO OPEN 2 24 MÅL FELT

OSLO OPEN 2 24 MÅL FELT OSLO OPEN 2 24 MÅL FELT 14. 15. JUNI 2012 I OSLO (English version at page 4) 2 24 FITA* Arrowhead SK Vidar innbyr til internasjonalt feltstevne på vår feltbane ved Sørmarka utenfor Oslo 14.- 15. juni 2014.

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Landsbytreff no. 31 10 år med Earthcaching

Landsbytreff no. 31 10 år med Earthcaching Landsbytreff no. 31 10 år med Earthcaching 10 år med earthcaching formål med kveldens treff Feire 10 år med earthcachingmed sosialt samvær Få innsikt om geologien i vårt område og hva den betyr for forming

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Cathinka Thyness(FTR1) valgt til møteleder og Helene Kolstad Skovdahl(SRSsekretær)

Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Cathinka Thyness(FTR1) valgt til møteleder og Helene Kolstad Skovdahl(SRSsekretær) Studentrådet DMF Medpost 203 Medisinsk Teknisk Forskningssenter 7489 Trondheim E-post: srs@studentrad.no Webadresse: http://www.dmf.studentrad.no Organisasjonsnummer: 989 148 737 Referat Allmøte mandag

Detaljer

Racing Team. Stian Sørlie Helge Ingstadsvei 29 1820 Spydeberg Tlf. +47 977 23 811

Racing Team. Stian Sørlie Helge Ingstadsvei 29 1820 Spydeberg Tlf. +47 977 23 811 Racing Team Stian Sørlie Helge Ingstadsvei 29 1820 Spydeberg Tlf. +47 977 23 811 Stian er en fører for fremtiden, og har eneren i seg. Harald Huysman SESONGEN 2002 Dette har så langt vært en super bra

Detaljer

Eiendomsinformasjon ved boligomsetning. Sølve Bærug, f.aman, UiÅs (NMBU) Samfunnsutviklerdagene, Ski 10. februar 2015

Eiendomsinformasjon ved boligomsetning. Sølve Bærug, f.aman, UiÅs (NMBU) Samfunnsutviklerdagene, Ski 10. februar 2015 Eiendomsinformasjon ved boligomsetning Sølve Bærug, f.aman, UiÅs (NMBU) Samfunnsutviklerdagene, Ski 10. februar 2015 Eiendomsinformasjon ved boligomsetning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Microsoftkjennelsen. - Amerikanske myndigheters tilgang til data. Eirik Andersen 16. oktober 2014 www.svw.no

Microsoftkjennelsen. - Amerikanske myndigheters tilgang til data. Eirik Andersen 16. oktober 2014 www.svw.no Microsoftkjennelsen - Amerikanske myndigheters tilgang til data Eirik Andersen 16. oktober 2014 www.svw.no Faktum Den 2. desember 2013 fremmet amerikanske myndigheter krav for domstolene i New York om

Detaljer

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Department of Economics Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Academic contact during examination: Joakim Prestmo Phone: 73 59 83 37 Examination date: 04.12.2015 Examination time (from-to):

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Tyrannosaurus Test Adapt or Die!

Tyrannosaurus Test Adapt or Die! Tyrannosaurus Test Adapt or Die! Testdagen Odin 2014 Remi Hansen & Christian Brødsjø 26.09.2014 Promis Qualify AS 1 Om oss og tema Dinosaurer og evolusjon Context-driven testing filosofi og prinsipper

Detaljer

NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging

NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging 1 Mediehåndtering i gode og onde dager NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging g av rektor Torbjørn Digernes UHR-møte Lillehammer, 25.11 torbjorn.digernes@ntnu.no

Detaljer

HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge

HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge SCHIBSTED FUTURE REPORT 2015 2 SCHIBSTED FUTURE REPORT

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Her er en samling av ofte stilte spørsmål.

Her er en samling av ofte stilte spørsmål. Her er en samling av ofte stilte spørsmål. Hvordan kan jeg meg melde meg på kurs/studier hos NKS? Du kan bestille kurs og studier på www.nks.no. Legg kurset du ønsker i handlekurven og følg veiledningen.

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer