Innkalling. Innkalling til styremøte 18. juni 2014

Transkript

1 Innkalling Innkalling til styremøte 18. juni 2014 Til: Maria Sjaavaag Aarbø, Petter Dyndahl, Marius Flemmen Knudsen, Atle Hauge, Tormod Hermansen, Maren Kyllingstad, Mette Løhren, Line M. Rustad, Torstein Storaas, Gerd Wikan Meldt forfall: Innkalt av: Høgskolestyrets leder og høgskoledirektør. Sted: Campus Elverum, Terningen arena klasserom 8 Tid: 9-15 (tentativt) Møtet innledes med et lukket styreseminar. Lise Iversen Kulbrandstad høgskolestyrets leder Pål Einar Dietrichs høgskoledirektør

2 Saksnr. Innhold HS 2014/25 Godkjenning av innkalling og saksliste HS 2014/26 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte HS 2014/27 Tildeling av graden philosophiae doctor (ph.d.) i anvendt økologi for Kristin Evensen Gangås HS 2014/28 Utdanningskvalitet i fokus HS 2014/29 Kvalitetsrapport og Tilfredshetsundersøkelse HS 2014/30 Programplaner for Lektorutdanning i norsk og Lektorutdanning i engelsk HS 2014/31 Programplan for Faglærerutdanning i musikk HS 2014/32 Programplan for Bachelor - faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag HS 2014/33 Etablering av studiene Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag og Naturfag 1 (30 studiepoeng) HS 2014/34 Etablering av Viderutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid, 30 studiepoeng HS 2014/35 Eksamensavgift for privatister HS 2014/36 Virksomhetsrapport per HS 2014/37 Delårsrapportering 1. tertial 2014 HS 2014/38 Rektor fullmakt regnskap 2. tertial 2014 HS 2014/39 Revisjonsberetning fra Riksrevisjonen for årsregnskapet 2013 HS 2014/40 Tibakemeldinger fra årets etatsstyringsmøte HS 2014/41 Eiendomsmessig status for høgskolens campus 2014 HS 2014/42 Prosess for avklaring av styrings- og ledelsesmodell for styreperioden "Løypemelding" HS 2014/43 Tilsetting i stilling som professor II i psykologi HS 2014/44 Opprykk til professor i sosiologi HS 2014/45 Opprykk til professor i idrettspsykologi, idrettspedagogikk og coaching HS 2014/46 Eventuelt HS 2014/47 Orienteringer Oppdrag til statlige høyere utdanningsintistusjoner - Innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren Trekking av studier ved ØLR - rektors fullmakt

3 HS2014/25Godkjenningavinnkallingogsaksliste HS2014/26Godkjenningavprotokollfraforrigestyremøte

4 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /660 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2014/27 Høgskolestyret Tildeling av graden philosophiae doctor (ph.d.) i anvendt økologi for Kristin Evensen Gangås Forslag til vedtak: Cand. Scient. Kristin Evensen Gangås (født ) kreeres til philosophiae doctor (ph.d.) i anvendt økologi på bakgrunn av godkjent vitenskapelig avhandling, opplæringsdel, prøveforelesning og disputas. Saksframstilling Doktorgradsprogrammet PhD in Applied Ecology ved Høgskolen i Hedmark ble akkreditert med vedtak i NOKUTs styre 10. juni 2011 og godkjent av Kunnskapsdepartementet 29. juni Doktorgradsprogrammet ble etablert høsten Kristin Evensen Gangås er den andre som disputerer for graden. I henhold til Forskrift for graden Philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Hedmark kreeres doktoranden til philosophiae doctor av høgskolens styre når programutvalget ved det enkelte ph.d.- program har godkjent opplæring, avhandling, prøveforelesning og disputas ( 19, første ledd). Kristin Evensen Gangås tildeling av graden philosophiae doctor (PhD) in Applied Ecology Den 28. februar 2014 leverte Cand. Scient. Kristin Evensen Gangås, født , sin avhandling Attitudes towards large carnivores and acceptance of illegal hunting. The importance of social attitudes and scales in large carnivore management til Høgskolen i Hedmark ved programutvalget for ph.d. i anvendt økologi og søkte om å få forsvare den for graden PhD in Applied Ecology. Gangås veiledere har vært professor Harry P. Andreassen (HH) og seniorforsker Bjørn Petter Kaltenborn (Norsk institutt for naturforskning - NINA). Høgskolen oppnevnte følgende komite for å bedømme avhandlingen: Professor Lisa Naughton, University of Wisconsin Seniorforsker Ilpo Kojola, Finnish Game and Fisheries Research Institute Professor Tomas Willebrand, Høgskolen i Hedmark Professor Tomas Willebrand har vært komiteens administrator. Den 25. April 2014 rapporterte komiteen at den enstemmig hadde funnet avhandlingen verdig til å bli forsvart for ph.d.-graden. Innstillingen konkluderte som følger:

5 This dissertation offers a valuable contribution to attitudinal literature particularly given its careful attention to scale. The writing is consistently clear and the sequence of arguments are well-organized. The dissertation reveals K. Gangas capability for independent scientific work of international standard. This study is based on an extensive attitude survey (2 521 respondents) and a literature review covering 720 articles. Two of her four papers have been published in peerreviewed international journals of solid stature (PLOS and Environmental Conservation, in press). Third and fourth manuscripts are under review in Conservation Biology and Biological Conservation, respectively. Kristin Evensen Gangås has had a key role in this study, as indicated by her position as the first author in three papers. She has written a throughout synopsis that nicely introduces reader into the primary points of the thesis. We conclude that the PhD-thesis of Kristin Gangås fulfills the requirements for a public defense according to the regulations at the PhD-program of Applied Ecology at the Hedmark University College. Disputasdagen ble satt til 28. mai Avhandlingen ble offentliggjort i høgskolebiblioteket 14. mai Disputasen fant sted på Evenstad, var åpen for allmennheten og ble ledet av høgskoledosent Torstein Storaas. holdt sin prøveforelesning over oppgitt tema Key insights and persistent gaps in research on public attitudes towards wildlife. Under disputasen fungerte professor Naughton som førsteopponent og seniorforsker Kojola som andreopponent. Det meldte seg to opponenter ex auditorio, Førsteamanuensis Petter Wabakken, Høgskolen i Hedmark og Stein Bie. Bedømmelseskomiteen godkjente både prøveforelesningen og doktorandens offentlige forsvar av avhandlingen og leverte sin innberetning til programutvalget. Programutvalget for ph.d. i anvendt økologi har behandlet innberetningen og innstiller på bakgrunn av den følgende dokumentasjon at høgskolestyret kreerer Kristin Evensen Gangås til philosophiae doctor (ph.d.) i anvendt økologi: Godkjent vitenskapelig avhandling med tittel Attitudes towards large carnivores and acceptance of illegal hunting. The importance of social attitudes and scales in large carnivore management Godkjent gjennomført opplæringsdel Godkjent doktorgradsprøve den som besto av: o Prøveforelesning over oppgitt emne Key insights and persistent gaps in research on public attitudes towards wildlife o Offentlig forsvar av avhandlingen med tittel Attitudes towards large carnivores and acceptance of illegal hunting. The importance of social attitudes and scales in large carnivore management

6

7 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /1481 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2014/28 Høgskolestyret Utdanningskvalitet i fokus Forslag til vedtak: Saksframstilling

8 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /880 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2014/29 Høgskolestyret Kvalitetsrapport og Tilfredshetsundersøkelse Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Saksframstilling Kvalitetsrapport om utdanningsvirksomheten i 2013 og rapport om Tilfredshetsundersøkelsen 2013 legges her fram for styret. Sammen med resultatene av Studiebarometeret, som ble offentliggjort i februar er dette de tydeligste oppsummeringene og indikatorene på utvikling av utdanningskvalitet i høgskolen det siste året. Arbeidet med utdanningskvalitet skjer gjennom faste aktiviteter som følger planlagte rytmer og rutiner, og det skjer gjennom prosjekter og spesielt vektlagte arbeidsområder som kan variere. Noen felt er nærmest kontinuerlig i fokus, mens andre er mer periodiske. Det arbeides i høgskolen for å stadig justere og forbedre disse rutinene, og alt i alt mener vi at vi driver et godt kontinuerlig kvalitetsarbeid. De områdene som vektlegges for tiden er knyttet til signaler fra både eier, omgivelser og våre egne analyser av behov. Som en del av dette inngår også å analysere ulike informasjoner og indikatorer vi samler inn, og treffe tiltak på grunnlag av disse. Mengden av informasjon og indikatorer om utdanningskvaliteten har økt de siste årene, både fra statens side og etter våre egne initiativ. I 2013 ble det gjennomført en nasjonal studentundersøkelse for første gang, og vi har selv innført både en kandidatundersøkelse og en rekrutteringsundersøkelse i tillegg til at vi har vår tradisjonelle tilfredshetsundersøkelse. Kvalitetsrapport om utdanningsvirksomheten har som mål å samle og oppsummere både hvordan vi jobber med utdanningskvaliteten og hva som er status for denne kvaliteten. Rapporten om tilfredshetsundersøkelsen gir et oppsummerende bilde av resultatene av denne undersøkelsen. Vedlegg - Kvalitetsrapport om utdanningsvirksomheten i Tilfredshetsundersøkelsen 2014

9 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /1397 Astrid Sandvoll Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2014/30 Høgskolestyret Programplaner for lektorutdanning i norsk og lektorutdanning i engelsk Forslag til vedtak: Høgskolestyret godkjenner programplaner for lektorutdanning i norsk og engelsk. Saksframstilling Kunnskapsdepartementet fastsatte 18. mars 2013 Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 og Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn Utdanningen dekker både bachelornivå og masternivå. Forskriften fastslår at den enkelte institusjon skal utarbeide programplaner med bestemmelser om faglig innhold, praksisopplæring, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Programplanen skal vedtas av institusjonens styre 1. Bakgrunn Evalueringer i løpet av det første tiåret etter århundreskiftet viste at norsk lærerutdanning sto overfor store utfordringer. På bakgrunn av dette var det tverrpolitisk enighet i Stortinget om at det var nødvendig å bedre kvaliteten i lærerutdanningen. Et viktig grep for å få til dette var nivådifferensiering av lærerutdanningene. I mars 2010 kom rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn 1-7 og trinn Tre år senere kom rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13, som representerer sluttsteinen i arbeidet med nivådifferensiering av lærerutdanningen i Norge. Høgskolestyret vedtok i sak 2012/78, 15. november 2012, etablering av femårig lektorutdanning i norsk og femårig lektorutdanning i engelsk. Høgskolestyret ba samtidig om at endelig utkast til 1 Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 ( nr. 978)

10 programplaner skulle legges frem for styret. I mars 2013 ble rammeplanen endelig fastsatt av Kunnskapsdepartementet, og høsten 2013 begynte det første kullet på lektorutdanningen på Hamar. Sammen med daværende Høgskolen i Vestfold var Høgskolen i Hedmark først ute med å tilby lektorutdanning etter ny rammeplan. Rammeplanen gir klare føringer for utdanningen. Utdanningen skal omfatte 300 studiepoeng og gi mastergrad. Lavere grad omfatter tre års studier og gir 180 studiepoeng inkludert en bacheloroppgave. Høyere grad omfatter to års studier og gir 120 studiepoeng inkludert en masteroppgave på minst 30 studiepoeng. Utdanningen skal bestå av tre fag: Fag I på minst 160 studiepoeng inkludert Examen Philosophicum, Fag II på minst 60 studiepoeng og profesjonsfag på minst 60 studiepoeng, inkludert Examen Paedagogicum. Profesjonsfaget skal strekke seg over både lavere og høyere grads studium. De siste 20 studiepoengene kan institusjonene fordele selv. Praksis skal omfatte minst 100 dager, være knyttet til fagene og fordeles over minst fire av de fem studieårene. Utdanningsinstitusjoner som tilbyr lektorutdanning, har ansvar for å utvikle studietilbud som er i samsvar med rammeplanen og nasjonale retningslinjer. Lektorutdanningen på Høgskolen i Hedmark tilbyr to studieretninger: norsk og engelsk. Fag I (norsk eller engelsk) er på 160 studiepoeng, inkludert Examen Philosophicum på 10 studiepoeng. Fag II (samfunnsfag, norsk eller engelsk) er på 60 studiepoeng og profesjonsfag er på 60 studiepoeng inkludert Examen Paedagogicum på 10 studiepoeng. Bacheloroppgaven er på 10 studiepoeng og masteroppgaven på 40 studiepoeng. De siste 20 studiepoengene er fordelt mellom to emner på høyere grad: Akademisk skriving (10 studiepoeng), og Vitenskapsteori og metode (10 studiepoeng). Dette er emner som har relevans for både Fag I og profesjonsfaget. Den nye lektorutdanningen for trinn 8 13, slik rammeplan og nasjonale retningslinjer beskriver den, bygger på fire komponenter: Faglig fordypning, profesjonsfag, praksis og integrasjon av de ulike elementene som inngår i utdanningen. Rammeplanen er sentrert rundt læringsutbytteformuleringene. Disse stiller krav til faglig innhold og nivå i utdanningen. Det samlede læringsutbyttet etter fullført femårig lektorutdanning ligger på nivå 7 i kvalifikasjonsrammeverket. Utdanningen gir mastergrad og er en forskningsbasert lærerutdanning som gir faglig spisskompetanse og sikter mot å utvikle evnen til kritisk tilegnelse, vurdering og fornyelse av faglig kunnskap. Utdanningen skal gi framtidige lærere et fundament for faglig og profesjonell autonomi i klasserommet og i skolesamfunnet slik at de kan bidra til å styrke skolen som kunnskapsorganisasjon. Profesjonsfaget strekker seg over både lavere og høyere grad, og læringsutbyttebeskrivelsene ligger både på nivå 6 og nivå 7 i kvalifikasjonsrammeverket. Profesjonsfaget består av pedagogikk, 30 studiepoeng, og fagdidaktikk, 30 studiepoeng. Profesjonsfaget skal gi kunnskap om skolen i et historisk og nåtidig perspektiv, blant annet det som dreier seg om minoritetsproblematikk og urfolkskulturer, for eksempel den samiske kulturen. Dette mangfoldsperspektivet omfatter også kunnskap om sosiale og kulturelle betingelser for læring, utdanning og danning som står sentralt i profesjonsfaget, så vel som i lektorutdanningen som helhet. Praksis omfatter 100 dager som fordeles over de fire første årene i utdanningen og foregår både på ungdomsskolen og i videregående skole. Praksis er organisert i perioder både høst og vår. Innholdet i hver praksisperiode er knyttet til profesjonsfaget, Fag I og Fag II og er variert, veiledet og vurdert. Praksis har egne læringsutbyttebeskrivelser for praksisperiodene som er nedfelt i emnebeskrivelsene. Høgskolen i Hedmark har inngått gjensidig forpliktende partneravtaler med sertifiserte ungdomsskoler og videregående skoler i Hedmark og Oppland. Den fjerde komponenten dreier seg om integrering av de ulike elementene som inngår i lektorutdanningen. Praksis er det fremste integrerende elementet i utdanning. Praksis finner sted

11 hvert semester de fire første årene og binder sammen utdanningsinstitusjonen og praksisskolene, fag og profesjonsfag, praksislærere og faglærere i et formalisert samarbeid. I profesjonsfaget de fire første årene har lektorstudentene jevnlig erfaringsutveksling både innenfor og på tvers av fag. Profesjonsfaget pedagogikk samler alle studentene på lektorutdanningen på tvers av studieretning det første, tredje og fjerde studieår. Pedagogikk er også vert for profesjonsfagseminarene som finner sted det første semesteret, og som samler alle nye studenter på begge studieretninger, der tverrfaglige, praksisrettede og profesjonsrelevante problemstillinger tas opp. På den måten bygges en profesjonstilhørighet hos lektorstudentene helt i starten av utdanningen. Prosess på avdelingen I løpet av 2012 ble det avholdt møter mellom administrasjonen og fagmiljøene om lektorutdanningen, og det ble lagt frem et utkast til struktur på den femårige utdanningen. Da høgskolestyret i november 2012 vedtok å etablere lektorutdanning, kom fagmiljøene for alvor inn i prosessen. Det ble avholdt møter mellom representanter for fagmiljøene i norsk og engelsk, og man ble enige om en struktur som var felles for begge utdanningene. Med dette som utgangspunkt ble programplanene med emnebeskrivelser for alle fem år ført i pennen av én representant fra norskmiljøet og én representant fra engelskmiljøet. Det øvrige fagmiljøet ble trukket inn i ulike faser av arbeidet etter hvert som planene tok form. Enkelte emner ble hentet direkte fra andre studieprogrammer, andre emner ble noe endret for å passe bedre til lektorutdanningen, og noen helt nye emner kom til. Dette gjelder blant annet i profesjonsfaget Pedagogikk. Utkast til programplaner for lektorutdanningens to studieretninger forelå før utgangen av 2012 og det ble jobbet videre med emnebeskrivelsene. I løpet av høsten 2013 og våren 2014 ble planene gjennomgått og videre utarbeidet av representanter for fagmiljøene, den lokale administrasjonen og Utdanningsutvalgets sekretariat ble programplanene behandlet og godkjent i Utdanningsutvalget. I etterkant har det i dialog med rektoratet vært arbeidet med kvalitetssikring av endelig programplan som nå legges fram for høgskolestyret. I denne prosessen har det også vært et felles koordinerende møte for alle de fire nye programplanene. Valg av modell Som allerede gjort rede for, er programplanene for begge lektorutdanningene lagt tett opp til rammeplanen og nasjonale retningslinjer, der disse dokumentene gir tydelige føringer. Styringsdokumentene fra departementet er imidlertid også preget av anbefalinger, forslag og intensjoner der institusjonene gis et visst spillerom. Rammeplanutvalget har selv lagt til grunn at en enhetlig utforming av lærerutdanningene skal veies opp mot universitets- og høgskolelovens understreking av institusjonell autonomi og faglig frihet. Noe rammeplanen og nasjonale retningslinjer understreker, men ikke gir detaljerte føringer for, er det som angår progresjon i utdanningen og studentenes deltagelse i FoU. Dette må institusjonene ta hånd om ut fra sine særlige forutsetninger. Begge lektorutdanningene ved Høgskolen i Hedmark gir 90 studiepoeng i Fag I allerede på lavere grad, hvorav 30 studiepoeng i tredje studieår gir fordypning i faget. Fordypningsemner i norsk og engelsk har i mange år vært et frittstående tilbud til studenter ved campus Hamar som har 60 studiepoeng i faget fra før. Nå bidrar fordypningsemnene til lektorutdanningene ved å gi et særlig godt grunnlag for høyere grads studier og masteroppgaven. Examen Paedagogicum er lagt til våren det fjerde året. Her samles trådene i profesjonsfaget ved tematisering av teoretiske og filosofiske perspektiver på kunnskap, læring, profesjonsetikk og dannelse. Det lagt vekt på en tydelig progresjon i praksisopplæringen, fra observasjon via deltagelse i undervisning sammen med praksislærer og i team, til selvstendig ansvar for undervisning over tid. FoU er et gjennomgående element i lektorutdanningene. I tillegg til bacheloroppgaven og masteroppgaven i Fag I har også profesjonsfaget innslag av FoU. Fagdidaktikk i Fag I på høsten det

12 fjerde året omfatter en større empirisk oppgave, der studentene under veiledning initierer og gjennomfører et FoU-prosjekt som er knyttet både til Fag I, fagdidaktikk og praksis. Vedlegg Programplan for lektorutdanning i norsk Programplan for lektorutdanning i engelsk

13 Programplan 2014/2015 LU2NO Lektorutdanning i norsk Språk og litteratur har historisk sett stått sentralt i all organisert opplæring. Både i antikken og i middelalderen var studiet av andres tekster og oppøving av egen ytringsevne en sentral virksomhet både for lærere og elever. I moderne tid er ikke denne virksomheten lenger forbeholdt noen få. I dag anser vi kunnskaper og ferdigheter knyttet til språk og litteratur som grunnleggende både for hvert enkelte individs utvikling og dannelse, for utvikling av kulturen og for å befeste og styrke demokratiet. Programplanen for lektorutdanning i norsk bygger på Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 og Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn Lektorutdanningen dreier seg først og fremst om fordypning i norsk (Fag I) og gir kunnskaper, ferdigheter og kompetanse på høyt nivå. Studiet tar opp i seg både historiske og nåtidige aspekter ved språk og litteratur. Det omfatter blant annet språkets struktur, utviklingshistorie og praktiske bruk i tillegg til ulike litterære sjangrer og tekster fra fortid og nåtid. Studiet gir innblikk i sentrale tekster og forfatterskap, så vel som et overordnet utsyn over norsk, nordisk og europeisk kulturhistorie. Men lektorutdanningen er også et breddestudium og omfatter flere fag: et undervisningsfag i tillegg til norsk, Examen Philosophicum og profesjonsfag. Det andre undervisningsfaget, breddefaget (Fag II) er primært samfunnsfag. Etter avtale kan studentene eventuelt velge engelsk. Samfunnsfag dreier seg om samspillet mellom mennesker, grupper og samfunn i ulike tidsepoker og i ulike deler av verden. Studiet av engelsk omfatter språk, kultur og litteratur i engelsktalende land. Examen Philosophicum er det grunnleggende felles dannelsesfaget i all høyere utdanning. I dag utfordres kulturarven på ulike måter, blant annet av nye medier, globalisering og kulturelt mangfold. Dette krever en vedvarende diskusjon om hvilke kunnskaper, ferdigheter og hvilken kompetanse som bør stå sentralt i norsk som skolefag og hvordan opplæringen bør foregå. Dette er spørsmål som også er relevante for lektorutdanningens profesjonsfag, det vil si pedagogikk og fagdidaktikk, for eksempel det som gjelder samiske forhold og samiske barn og unges rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende planverk. I tillegg omfatter lektorutdanningen praksisopplæring, der studentene kan prøve ut og bearbeide egne faglige og didaktiske kunnskaper og ferdigheter i møte med elever. Den faglige og profesjonsfaglige progresjonen i studiet understøttes av progresjonen i praksisopplæringen der studenten gradvis får større oppgaver fra å obserevere undervisning via ansvar for kortere undervisningssekvenser til selvstendig ansvar for undervisning over tid. Praksisopplæringen foregår ved Høgskolen i Hedmarks partnerskoler i Hedmark og Oppland. Lektorutdanning i norsk er integrert, profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert. Utdanningen kvalifiserer for undervisning i skolen samtidig som den gir innsikt i og erfaring med vitenskapelig tenkemåte og metode og kvalifiserer for doktorgradsstudier. Læringsutbytte Etter fullført studium skal kandidatene ha følgende kunnskaper, ferdigheter og allmenne kompetanse: Kunnskap 1 / 79

14 2 / 79 har avansert kunnskap innenfor valgte fag og spesialisert innsikt i et profesjonsrelevant fagområde har inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og -metoder i faglige, pedagogiske og fagdidaktiske spørsmål har kunnskap om utviklingen av skolen som organisasjon og fagene som skole-, kultur-, og forskningsfag og bred forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet har inngående kunnskap om relevant forskningslitteratur og gjeldende lov- og planverk, og kan anvende denne på nye områder som er relevant for profesjonsutøvelsen har kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Ferdigheter kan orientere seg i faglitteratur, analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier innenfor fagområdene kan anvende faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer på ulike områder kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset og profesjonsrelevant forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer kan anvende forsknings- og erfaringsbasert kunnskap til å identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter og planlegge og lede undervisning på ulike læringsarenaer som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser kan på et selvstendig og faglig grunnlag bruke varierte arbeidsmetoder, relevante metoder fra forskning og faglig utviklingsarbeid til å differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø kan benytte digitale verktøy i undervisning, planlegging og kommunikasjon samt veilede unge i deres digitale hverdag kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling Generell kompetanse kan bidra til innovasjonsprosesser og nytenkning og gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv kan involveres i opplæringen kan formidle og kommunisere faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen på et faglig avansert nivå kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og analysere faglige, profesjonsetiske, forskningsetiske og utdanningspolitiske spørsmål og problemstillinger kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og

15 skolens faglige og organisatoriske utvikling kan bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket Målgruppe Lektorutdanning i norsk retter seg mot personer som ønsker å skaffe seg solid faglig kompetanse for undervisning på skolens 8. til 13. trinn. Studiet retter seg mot personer som ønsker både faglig fordypning, faglig bredde og en profesjonsutdanning i et integrert utdanningsløp. Opptakskrav For å bli tatt opp på studiet kreves generell studiekompetanse med minimum 35 skolepoeng fra videregående skole og et karaktergjennomsnitt på 3 i norsk og 3 i matematikk. Søkere kan også bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse, men tilleggskrav må være oppfylt. Studiets varighet, omfang og nivå Lektorutdanningen strekker seg over fem år og omfatter 300 studiepoeng. Studiets tre første år betegnes som lavere grads studium og omfatter 180 studiepoeng. De to siste årene betegnes som høyere grads studium og tilsvarer et masterstudium. Høyere grads studium omfatter 120 studiepoeng, hvorav masteroppgaven utgjør 40 studiepoeng. Kompetanse Lektorutdanning i norsk kvalifiserer for tilsetting i lektorstilling i skolen og i andre stillinger i og utenfor skoleverket som krever høy kompetanse. Utdanningen kvalifiserer også for doktorgradsstudier. En student som velger å avslutte studiet etter tredje år, vil ha oppnådd en bachelorgrad med fordypning i norsk. Den vil kvalifisere til opptak til mastergradsstudier ved Høgskolen i Hedmark og andre institusjoner, men ikke til arbeid som lærer i skolen. For å oppnå lærerkompetanse vil studenten måtte legge til en praktisk-pedagogisk utdanning med 15 studiepoeng fagdidaktikk i norsk og 15 studiepoeng pedagogikk Studiets innhold, oppbygging og organisering Lektorutdanningens femårige studieløp omfatter lavere og høyere grads studium. Bacheloroppgaven må være fullført før studenten kan gå videre til høyere grads studium. I tillegg til full fordypning i norsk omfatter studiet et breddefag, Examen Philosophicum, profesjonsfag og praksis. Profesjonsfaget omfatter totalt 60 studiepoeng, hvorav 30 studiepoeng er lagt til lavere grads studium. Nedenfor omtales disse elementene etter tur. Profesjonsfag Profesjonsfaget strekker seg over både lavere og høyere grads studium og består av 30 studiepoeng pedagogikk og 30 studiepoeng fagdidaktikk. Examen paedagogicum, 10 studiepoeng, inngår i pedagogikk og gir innføring i grunnleggende pedagogiske og fagdidaktiske problemstillinger. Pedagogikkens oppgave er spesielt å bidra til at studentene tilegner seg teoretiske perspektiver på individ, gruppe og samfunn. Fagdidaktikkens oppgave er spesielt å gi studenten kunnskaper og 3 / 79

16 metodiske redskaper til didaktisk planlegging, undervisning og vurdering på ungdomstrinn og i videregående opplæring ut fra gjeldende læreplan. Studenten skal ha fagdidaktikk både i norsk og i breddefaget. I profesjonsfaget vil studentene møte tverrfaglige problemstillinger og ha jevnlig erfaringsutveksling blant annet i form av profesjonsfagseminarer og praksisforberedende seminarer. Praksis Praksis strekker seg også over både lavere og høyere grads studium og omfatter 100 dager. Praksis skal være veiledet og knyttet til fagene. Praksis består av så vel observasjon som selvstendig undervisningspraksis. Studentene skal ha praksis både på ungdomsskole og i videregående skole og møte elever på ulike studieprogrammer. Praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Studentene må ha bestått studieårets praksis for å kunne gå videre i praksisopplæringen. Se nærmere omtale i emnebeskrivelsene for praksis. All praksis må være avsluttet og bestått før avsluttende eksamen. LAVERE GRADS STUDIUM: Innhold Lavere grads studium strekker seg over tre år og tilsvarer bachelornivå. Emnene på lavere grads studium er obligatoriske og utgjør 180 studiepoeng inkludert bacheloroppgave. Lavere grads studium er sammensatt av norsk, breddefag, profesjonsfag og Examen Philosophicum. For nærmere informasjon om de enkelte fag og emner, se emnebeskrivelsene. Studiepoengene på lavere grad fordeler seg slik: - Norsk: 90 studiepoeng inkludert Examen Philosophicum, 10 studiepoeng - Breddefag: 60 studiepoeng - Profesjonsfag: 30 studiepoeng der pedagogikk utgjør 15 studiepoeng og fagdidaktikk 15 studiepoeng Norsk på lavere grad omfatter grunnivå og fordypningsnivå i faget. På fordypningsnivået skal studentene skrive en bacheloroppgave som vurderes til Bestått/Ikke bestått. Studenten må normalt ha fullført og bestått minst 90 studiepoeng før bacheloroppgaven kan påbegynnes. Breddefaget i dette studiet er primært samfunnsfag. Etter avtale kan studentene velge engelsk. Profesjonsfaget på lavere grads studium inneholder Pedagogikk 1 på 10 studiepoeng, Pedagogikk 2 på 5 studiepoeng og fagdidaktikk i breddefaget på 15 studiepoeng. Breddefaget og fagdidaktikk i breddefaget er altså i sin helhet lagt til lavere grads studium. Organisering Lektorutdanningen på lavere grad er campusbasert og gir undervisning i form av forelesninger, seminarer, diskusjoner, gruppearbeid og studentframlegg. Det legges vekt på studentaktive læringsformer. I tillegg brukes den nettbaserte læringsplattformen Fronter, der studentene legger inn oppgaver, deltar i nettseminarer og får veiledning og informasjon. 4 / 79

17 HØYERE GRADS STUDIUM: Innhold Høyere grads studium strekker seg over to år, omfatter 120 studiepoeng og fører fram til mastergrad. Studiet inneholder tre norskemner, der hvert emne er på10 studiepoeng, samt masteroppgaven på 40 studiepoeng, til sammen 70 studiepoeng. Sammen med 90 studiepoeng norsk fra lavere grad gir høyere grad full fordypning i norsk med til sammen 160 studiepoeng. Profesjonsfaget på høyere grad omfatter fagdidaktikk i norsk på 15 studiepoeng, Examen Paedagogicum på 10 studiepoeng og Pedagogikk 3 på 5 studiepoeng, til sammen 30 studiepoeng. Sammen med 30 studiepoeng profesjonsfag fra lavere grad utgjør profesjonsfaget til sammen 60 studiepoeng. De resterende 20 studiepoeng er fordelt mellom emnene Akademisk skriving på 10 studiepoeng og Vitenskapsteori og metode på 10 studiepoeng. Disse to emnene har like stor relevans for norskfaget som for profesjonsfaget og knytter sammen fag, fagdidaktikk og pedagogikk. For nærmere informasjon om de enkelte emner, se emnebeskrivelsen. Hvilke norskemner som tilbys på høyere grads studium, blir fastlagt før studiestart det 7. semesteret. Emner tilbys under forutsetning av at det er et tilstrekkelig antall påmeldte studenter. Masteroppgaven Masteroppgaven skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som viser forståelse, refleksjon og modning. Selve oppgaven skal dokumentere studentenes evne til vitenskapelig metodikk, argumentasjon og presentasjon i en lengre sammenhengende tekst. Masteroppgaven utføres individuelt. Veiledende norm for omfanget på individuelle oppgaver er 80 til 100 sider. Før studentene går i gang med arbeidet, skal de levere en prosjektbeskrivelse som må godkjennes av faglærere og veileder. Fristen for sensur er 6 uker etter innlevering. Organisering Lektorutdanningen på høyere grad er samlings- og nettbasert. I tillegg kommer studentenes egne studier av pensumlitteraturen. Den nettbaserte delen bruker læringsplattformen Fronter. Studentene skriver oppgaver, deltar i nettseminarer og får veiledning og videoforelesninger på nettet. Samlingene baserer seg på forelesninger, seminarframlegg, samtaler og diskusjoner. Det er normalt fire samlinger per semester. I alle emner legges det vekt på studentaktive læringsformer og på å gi studentene veiledning underveis i arbeidet med hvert emne. Arbeidet med disse emnene skal gi studentene erfaring med ulike teoretiske og metodiske tilnærminger og mulighet til å utføre ulike praktiske oppgaver underveis i studiet, blant annet et praksisrelatert, empirisk prosjekt. Hvert emne på 10 studiepoeng vil normalt ha et pensum på om lag 700 sider. For emner på 15 studiepoeng vil pensum ligge på sider. Det er behov for hyppig revisjon av pensumlistene, og pensum for de aktuelle emnene blir endelig fastsatt først ved starten av hvert semester. Informasjonskompetanse Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Plagiering er å framstille andres arbeid som 5 / 79

18 sitt eget og det anses som fusk når korrekt kildehenvisning ikke angis. Høgskolebiblioteket tilbyr kurset "Kilder og kildebruk" til alle nye studenter. Kurset gir følgende læringsutbytte: man kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, man kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse. For andre ressurser, se Høgskolebiblioteket: Fronter-rom "Biblioteket", med PowerPoint til "Kilder og kildebruk", videoforelesninger og en elektronisk prøve i informasjonskompetanse. Se bibliotekets studiehjelpside Internasjonalisering Det legges til rette for at studenter kan ta et studieopphold ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Studieopphold i utlandet kan innpasses i fjerde, femte eller niende semester. Høgskolen har en rekke utvekslings- og samarbeidsavtaler med utenlandske universiteter. Undervisnings- og læringsformer For å sikre kontinuitet og høy faglig kvalitet i arbeidet er det stor grad av obligatorisk tilstedeværelse til undervisning. Undervisningen foregår i form av forelesninger, seminarer, diskusjoner, gruppearbeid, studentframlegg og praksis. Det legges vekt på studentaktive læringsformer. I tillegg brukes den nettbaserte læringsplattformen Fronter, der studentene legger inn oppgaver, deltar i nettseminarer og får veiledning og informasjon. Vurderingsformer Det er lagt vekt på varierte vurderingsformer. Alle emner har obligatoriske arbeidskrav og eksamen. Obligatoriske arbeidskrav kan være oppgaver av ulike slag som skal løses underveis i emnet individuelt og i grupper, og som må godkjennes av faglærer før studenten kan ta avsluttende eksamen i det aktuelle emnet. Der det gis graderte bokstavkarakterer til eksamen, går karakterskalaen fra A til F, der E er laveste ståkarakter. En nærmere beskrivelse av vurderingsordningen for hvert emne finnes i de respektive emnebeskrivelsene. 6 / 79

19 Emnetabell Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) S7(H) S8(V) S9(H) S10(V) 2NOL51-1 Språk og tekststrukturer 15 O 15 2NOL51-2 Litteratur og sjanger 15 O 15 2PRALU21-1 Praksisopplæring 1. studieår 0 O * * 2NOL51-3 Språk og samfunn 10 O 10 2NOL51-4 Litteratur og historie 10 O 10 2PEDL51-1 Profesjonsfag: Pedagogikk 1: Læreren og eleven 10 O 10 2SFL51-1 Politikk og demokrati 15 O 15 2SFL51-2 Individ og samfunn 15 O 15 2PRALU2-2 Praksisopplæring 2. studieår 0 O * * 2SFL51-3 Arbeids- og næringsliv 15 O 15 2SFLD51 Profesjonsfag: Fagdidaktikk i samfunnsfag 15 O 15 2NOL51-5 Norsk fordypning: Litteratur 10 O 10 2NOL51-6 Norsk fordypning: Språk 10 O 10 2NOLBA Bacheloroppgave 10 O 10 2PRALU2-3 Praksisopplæring 3. studieår 0 O * * 2SFL51-4 Internasjonale relasjoner 15 O 15 2EXPHIL51 Examen Philosophicum 10 O 10 2PEDL51-2 Profesjonsfag: Pedagogikk 2: Elevforutsetninger 5 O 5 2ML302 Vitenskapsteori og metode 10 O 10 2ML314-1 Profesjonsfag: Fagdidaktikk norsk 15 O 15 2ML3031 Akademisk skriving 10 O 5 5 2PRALU2-4 Praksisopplæring 4. studieår 0 O * * 2PEDL51-3 Profesjonsfag: Pedagogikk 3: Skolen før og nå 5 O 5 2PEDL51-4 Examen peadagogicum 10 O 10 2ML326 Norsk samtidslitteratur 10 O 10 2ML319 Intermedialitet: Ord og bilde 10 O 10 2ML327 Andrespråksdidaktikk 10 O 10 2LUOPP Masteroppgave 40 O Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne 7 / 79

20 Emneoversikt 2NOL51-1 Språk og tekststrukturer Emnets navn: Språk og tekststrukturer Emnekode: 2NOL51-1 Studiepoeng: 15 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : / 79

21 Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap: har kunnskap om lydlære, ordlære, setningslære og betydningslære har kunnskap om tekst- og diskursanalyse (pragmatikk/tekstlingvistikk) har kunnskap om andrespråkslæring har kunnskap om språktypologi kjenner de relevante fagbegrepene knyttet til emnets fagområder Ferdigheter: kan transkribere muntlig språk kan praktisere ordanalyse, form- og funksjonsanalyse og tekst- og diskursanalyse kan gjøre greie for norsk språkstruktur i et sammenlignende perspektiv kan bruke de relevante fagbegrepene knyttet til emnets fagområder behersker både bokmål og nynorsk Generell kompetanse: Innhold: kan vurdere språk og tekster fra et bruker- og mottakerperspektiv kan se på språk og tekster fra et teoretisk og analytisk perspektiv kan bruke kunnskapene og ferdighetene til videre studier og i arbeidslivet Lydlære, ordlære, setningslære og betydningslære Tekstteori og tekstanalyse Diskursanalyse og språklig samhandling Språktypologi Andrespråkslæring Organisering og arbeidsformer: Forelesninger, seminarer, individuelt arbeid, gruppearbeid, studentframlegg og arbeid på den nettbaserte læringsplattformen Fronter. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Det vil bli gitt inntil 3 obligatoriske arbeidskrav, individuelle og/eller i gruppe underveis i emnet (se semesterplanen). 9 / 79

22 Vurderingsordning: 6 timers skriftlig individuell eksamen. Eksamen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 10 / 79

23 2NOL51-2 Litteratur og sjanger Emnets navn: Litteratur og sjanger Emnekode: 2NOL51-2 Studiepoeng: 15 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap har kunnskap om ulike sjangrer og teksttyper har god forståelse for litterære tekster fra ulike epoker har kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger innenfor det litterære feltet Ferdigheter har god uttrykksevne både skriftlig og muntlig kan anvende litteraturteoretisk kunnskap i praktisk tekstanalyse kan reflektere over egen faglig utvikling og justere denne under veiledning behersker både bokmål og nynorsk Generell kompetanse kan drøfte og formidle sentralt fagstoff både skriftlig og muntlig kan bruke sine kunnskaper og ferdigheter i andre sammenhenger og situasjoner enn opplæringen foregikk i 11 / 79

24 Innhold: Retorikk og litteraturteori Sjangerteori Analyse og tolkning Studium av et utvalg litterære tekster i ulike sjangrer som sakprosa, romaner, noveller, drama, lyrikk og korttekster Praktisk arbeid med tekstanalyse basert på det teoretisk-metodiske stoffet Studere de enkelte tekstene både i og for seg, i forbindelse med andre tekster og i en større kulturell sammenheng. Organisering og arbeidsformer: Forelesninger, seminarer, individuelt arbeid, gruppearbeid, studentframlegg og arbeid på den nettbaserte læringsplattformen Fronter. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Det vil bli gitt inntil 3 obligatoriske arbeidskrav, individuelle og/eller i gruppe underveis i emnet (se semesterplanen). Vurderingsordning: 6 timers skriftlig individuell eksamen. Eksamen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 12 / 79

25 2PRALU21-1 Praksisopplæring 1. studieår Emnets navn: Praksisopplæring 1. studieår Emnekode: 2PRALU21-1 Studiepoeng: 0 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : Ved fullført emne skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskap har kunnskap om lærer- og elevrollen har kunnskap om ledelse av læring har kunnskap om vurdering, veiledning og motivasjon Ferdigheter kjenner både overordnede læreplaner og lokale årsplaner i fag 1 og kan vurdere sammenhengen mellom læreplanens mål og undervisningen kjenner ulike arbeidsmåter og læremidler i fag 1 kan observere og vurdere elevers læringsarbeid kan bidra til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning sammen med praksislærer Generell kompetanse kjenner ulike sider ved ungdomstrinnet i grunnskolen kan diskutere fag, undervisning, læring, overordnede og lokale læreplaner i lys av lærerprofesjonens perspektiver kan utvise en yrkesetisk holdning i møte med elever, foresatte og kolleger 13 / 79

26 Innhold: Sammenholde elementer i emneplanen i Pedagogikk 1: Læreren og eleven med observasjoner og erfaringer i praksis Overordnede læreplaner og lokale årsplaner i faget og sammenhengen mellom læreplanenes mål og undervisning Observasjon av praksislærers undervisning Undervisningoppgaver i samarbeid med praksislærer Lærer- og elevrollen, lærerens undervisning, elevens læring, læreprosesser, arbeidsmåter og læremidler Ulike læremidler som skolen bruker, også digitale læremidler Rektors forventninger til lærerne, avtaleverket for lærerne, lærernes arbeidstid, arbeidsoppgaver og taushetsplikt Praksisskolen som organisasjon, skolens historikk og planer for framtiden Overordnede mål og strategier for ungdomstrinnet i grunnskolen Innsamling av data til praksisrapporten knyttet til emnet Pedagogikk 1: Læreren og eleven Fokuspunkter for trepartsamtalen i praksisperioden Læreren som klasseleder Lærerrollen og elevrollen Forholdet mellom læreplaner, årsplaner og undervisning Arbeidsmåter og læremidler Organisering og arbeidsformer: Praksisopplæringen første studieår gjennomføres som gruppepraksis i fire uker (20 dager) på ungdomstrinnet fordelt med en uke på høsten og tre uker på våren. Studentene organiseres i praksispartier på inntil fire studenter. Praksispartiet skal være på samme praksisskole med samme praksislærer både høst og vår. Hvert praksisparti skal i tillegg til praksislærer, ha en faglærer fra høgskolen som sin kontaktlærer. Kontaktlærer har et særlig ansvar for å følge opp studentene både i fagstudiet og i praksisperiodene. Det er utarbeidet egne føringer for samarbeid, innhold og organisering av praksisopplæringen i Plan for praksisopplæring. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Gjennomført praksis i tråd med føringene i Plan for praksisopplæring. Vurderingsordning: Praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 14 / 79

27 2NOL51-3 Språk og samfunn Emnets navn: Språk og samfunn Emnekode: 2NOL51-3 Studiepoeng: 10 Semester: Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 79

28 Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap 16 / 79 har kunnskap om eldre og nyere norsk og nordisk språkhistorie og språkpolitikk har kunnskap om norske dialekter og sosiolekter har kunnskap om de nordiske nabospråkene har kunnskap om tospråklighet har kunnskap om kommunikasjon i digitale medier Ferdigheter kan analysere og kommentere språklige fenomen i historiske tekster (norrønt og mellomnorsk) kan analysere og reflektere over språkpolitikken i Norge kan analysere og kommentere talemålsprøver og tekster på nabospråk, først og fremst dansk og svensk kan analysere og kommentere kommunikasjon i digitale medier kan analysere og kommentere særtrekk ved språket til personer som har norsk som andrespråk behersker både bokmål og nynorsk Generell kompetanse Innhold: har innsikt i og kan vurdere språkbruk ut fra et historisk, sosiologisk og medieteoretisk perspektiv kan vurdere og diskutere tekster og språkbruk i et politisk perspektiv kan vurdere tekster og språkbruk i et nordisk perspektiv kan vurdere språk og tekst i et flerspråklig perspektiv Eldre og nyere språkhistorie Bokmål og nynorsk og målformenes plass i samfunnet i dag Språkvariasjon i et geografisk og sosialt perspektiv Nabospråk og det skandinaviske språkfellesskapet Tospråklighet Kommunikasjon i digitale medier Organisering og arbeidsformer: Forelesninger, seminarer, individuelt arbeid, gruppearbeid, studentframlegg og arbeid på den nettbaserte læringsplattformen Fronter. Forkunnskaper: Ingen spesielle

29 Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Minst 80% frammøte til undervisningen. Studenten er ansvarlig for at tilstedeværelse registreres. Det vil bli gitt inntil 2 obligatoriske arbeidskrav, individuelle og/eller i gruppe underveis i emnet (se semesterplan). Vurderingsordning: 4 timers skriftlig individuell eksamen. Målform: nynorsk Eksamen vurderes med gradert bokstavkarakter fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 17 / 79

30 2NOL51-4 Litteratur og historie Emnets navn: Litteratur og historie Emnekode: 2NOL51-4 Studiepoeng: 10 Semester: Vår Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap kan anlegge et historisk perspektiv på et bredt utvalg av litterære tekster har kunnskap om litteraturhistorie og problemstillinger knyttet til litteraturfagets tradisjoner og egenart Ferdigheter har videreutviklet sin uttrykksevne både skriftlig og muntlig kan anvende litteraturteoretiske begreper og litteraturhistoriske perspektiver i praktisk tekstanalyse kan reflektere over egen faglig utvikling og justere denne under veiledning behersker både bokmål og nynorsk Generell kompetanse kan drøfte og formidle sentralt fagstoff både skriftlig og muntlig kan bruke sine kunnskaper og ferdigheter i andre sammenhenger og situasjoner enn opplæringen foregikk i 18 / 79

31 Innhold: Et studium av et variert utvalg litterære tekster fra middelalderen til i dag. Et teksttilfang med hovedsaklig norske tekster, men også svenske og danske tekster i tillegg til oversatte tekster fra andre språk i og utenfor norden, blant annet samisk. Betraktning av tekstene i lys av den tiden de ble til og i en mer overordnet litteraturhistorisk sammenheng. Refleksjon over ulike historiske oppfatninger av og tilnærminger til litteratur. Videreføring av arbeidet med sjanger og praktisk analyse fra emnet Litteratur og sjanger. Organisering og arbeidsformer: Forelesninger, seminarer, individuelt arbeid, gruppearbeid, studentframlegg og arbeid på den nettbaserte læringsplattformen Fronter. Forkunnskaper: Ingen spesielle Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Minst 80% frammøte til undervisningen. Studenten er ansvarlig for at tilstedeværelse registreres. Det vil bli gitt inntil 2 obligatoriske arbeidskrav, individuelle og/eller i gruppe underveis i emnet (se semesterplan). Vurderingsordning: 4 timers skriftlig individuell eksamen. Målform: bokmål Eksamen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 19 / 79

32 2PEDL51-1 Profesjonsfag: Pedagogikk 1: Læreren og eleven Emnets navn: Profesjonsfag: Pedagogikk 1: Læreren og eleven Emnekode: 2PEDL51-1 Studiepoeng: 10 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 79

33 Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskap Profesjonskunnskap har kunnskap om sosialisering og etnisitet, spesielt blant ungdom har kunnskap om lov- og planverk, skolen som organisasjon, og rammebetingelser og styringsstruktur har ulike teoretiske perspektiver på sammenhenger mellom utdanningshistorie, utdanningspolitikk, skolens og lærernes rolle i samfunnet Ferdigheter Profesjonsutøvelse kan analysere læreplaner og utvikle egne planer basert på generelle mål for opplæringen, lokale og individuelle behov Generell kompetanse Profesjonsutvikling har ulike teoretiske perspektiver på danning, utdanning, utvikling og læring, demokrati og likeverd kan drøfte profesjonsrelevante problemstillinger på tvers av fag Innhold: Elevrollen og lærerrollen, yrkesetiske perspektiver Læringsteori, dannelse og ledelse av undervisning Læreplaner, læreplanutvikling og læreplananalyse Generell didaktikk og fagdidaktikk Erfaringsutveksling knyttet til praksis på tvers av studieretninger Skolen som organisasjon, lovverk og retningslinjer Organisering og arbeidsformer: Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid, diskusjoner og veiledning. I tillegg arrangeres det det en serie profesjonsfagseminarer i høstsemesteret hvor studentene vil møte ulike teoretiske og praktiske innfallsvinkler til profesjonsutøvelsen. 21 / 79

34 Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : En praksisrapport. Leveres etter praksisperioden på våren som grupperapport fra hver praksisgruppe eller som individuell rapport ved individuell praksis. En individuell fagoppgave Minst 80% frammøte til undervisningen. Studenten er ansvarlig for at tilstedeværelse registreres Vurderingsordning: 4 timers skriftlig individuell eksamen. Vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 22 / 79

35 2SFL51-1 Politikk og demokrati Emnets navn: Politikk og demokrati Emnekode: 2SFL51-1 Studiepoeng: 15 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap har kunnskap om grunnleggende statsvitenskapelige begreper og teorier har innsikt i politikkbegrepet og formelle og uformelle politiske prosesser i samfunnet er fortrolig med oppbygging og virkemåte av det formelle politiske systemet i Norge har kunnskaper om den norske velferdsstatens verdigrunnlag, utforming og utfordringer har grunnleggende kunnskap om norsk økonomisk politikk Ferdigheter kan sette sin faglige kompetanse i arbeid i forhold til tidsaktuelle samfunnsspørsmål kan reflektere kritisk og identifisere etiske utfordringer i samfunnet kan diskutere maktbegrepet i et kritisk og konstruktivt perspektiv kan operasjonalisere sentrale begreper og teorier i en flerkulturell kontekst Generell kompetanse Kan utvikle faglige og tidsaktuelle problemstillinger som identifiserer og formidler sammenheng og politiske prosesser, vedtak og deres konsekvenser i samfunnet Kan bruke erobret forståelse av demokratiske og politiske prosesser til å påpeke og konkretisere sammenhenger mellom utfordringer i eget liv og strukturelle forhold i samfunnet 23 / 79

36 Innhold: Demokratiets begrunnelse, spilleregler og betingelser Politiske ideologier Menneskerettigheter, urfolk og nasjonale minoriteter Det norske politiske system og styringsorganer Privat og offentlig økonomi, velferdsstatens grunnlag og utfordringer Kildekritikk Organisering og arbeidsformer: Forelesninger, seminarer, ekskursjoner, arbeidsoppgaver og veiledning. Den digitale læringsplattformen Fronter vil bli benyttet aktivt. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Fire skriftlige individuelle mappearbeider. Vurderingsordning: Mappevurdering. Studenten velger to individuelle skriftlige arbeider fra mappen, til vurdering. Vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 24 / 79

37 2SFL51-2 Individ og samfunn Emnets navn: Individ og samfunn Emnekode: 2SFL51-2 Studiepoeng: 15 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : / 79

38 Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskaper har kunnskap om grunnleggende sosiologiske begreper med særlig vekt på sosiale roller og sosialisering som prosess har kunnskap om hvordan kjønnsroller kan være ulike i forskjellige kulturer og tidsepoker, samt ulike teorier om kjønnsforskjeller har kunnskap om dagens norske familiestruktur, samt endringene som har ført fram til denne har kunnskap om omfang av ulike former for kriminalitet og straffereaksjoner i Norge har kunnskap om forbrukerrettigheter og forbruk i et etisk perspektiv Ferdigheter kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål kan reflektere kritisk over egne verdier og holdninger i forhold til likestilling og valg av familieform kan kritisk vurdere samfunnets straffemetoder sett i sammenheng med kriminalitetsforebyggende arbeid kan diskutere forbruk i et etisk perspektiv Generell kompetanse Innhold: kan se sammenhengen mellom individ, gruppe og samfunn kan kritisk vurdere ulike medier og kilder har god skriftlig og muntlig formidlingsevne Sosialisering Kjønnsroller Familiestruktur Kriminalitet Forbrukeres rettigheter Kildekritikk Organisering og arbeidsformer: Forelesninger, seminarer, oppgaver og veiledning. Den digitale læringsplattformen Fronter vil bli benyttet aktivt. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav 26 / 79

39 Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Et individuelt skriftlig arbeid Vurderingsordning: Individuell muntlig eksamen. Vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 27 / 79

40 2PRALU2-2 Praksisopplæring 2. studieår Emnets navn: Praksisopplæring 2. studieår Emnekode: 2PRALU2-2 Studiepoeng: 0 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 79

41 Læringsutbytte : Ved fullført emne skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskap kjenner fagenes egenart og tradisjoner i praksiskolen har kunnskaper om forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen har kunnskap om formativ og summativ vurdering har kunnskaper om ulike måter å organisere undervisningen på har kjennskap til hvordan muntlige og skriftlige aktiviteter kan integreres i et meningsfylt hele Ferdigheter kan vurdere sammenhengen mellom fagstoff, kompetansemål og elevenes kollektive og individuelle utvikling kan delta i drøftinger om ulike vurderingsformer har erfaring med og kan drøfte tilpasset opplæring for elever med ulik bakgrunn og ulike interesser. kan vurdere læremidler og arbeidsformer i forhold til ulike emner i fagene kan samarbeide med medstudenter, praksislærer, andre kolleger, skoleledelsen og andre aktører i skolen Generell kompetanse kan reflektere over hva faglig og profesjonell kompetanse innebærer kan drøfte og vurdere egen og andres undervisning med utgangspunkt i fagstoff, læreplaner og profesjonsetiske perspektiver. har god kommunikasjon med medstudenter, praksislærer, andre kolleger og skoleledelsen kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å møte utfordringer knyttet til elevers læring og utvikling i faget kan koble fagene til skolens generelle mål og sentrale verdier som humanisme, dannelse og demokrati 29 / 79

42 Innhold: Sammenholde elementer fra emneplanen i fagdidaktikk i Fag II med observasjoner og erfaringer i praksis Utforming og tilpasning av lærestoff for ulike trinn i forhold til læreplanen Tolking og tilpasning av lærestoff og læreplanens kompetansemål til undervisningen Forberedelse, gjennomføring og vurdering av undervisning i samarbeid med praksislæreren og medstudenter. Vurdering av faglitteratur fra studiefagene i forhold til innholdet i skolens overordnede læreplaner og praksisskolens årsplaner Drøfting og vurdering av lærebøker i praksisskolen med utgangspunkt i egen faglige kompetanse Drøfting av faglige problemstillinger med elever, medstudenter, praksislærer og kolleger Drøfting av fagenes bidrag til elevenes dannelse som reflekterte og aktive samfunnsborgere Overordnede mål og strategier for videregående skole Innsamling av data til praksisrapporten knyttet til emnet fagdidaktikk i Fag II Fokuspunkter for trepartssamtalen i praksisperioden: Forholdet mellom studiefaget og skolefaget Forholdet mellom kompetansemål og undervisningen Ulike måter å organisere undervisningen på Fagenes danningspotensial Organisering og arbeidsformer: Praksisopplæringen andre studieår gjennomføres som gruppepraksis i fem uker (25 dager) i videregående skole fordelt med to uker uke på høsten og tre uker på våren. Studentene organiseres i praksispartier på inntil fire studenter. Praksispartiet skal være på samme praksisskole med samme praksislærer både høst og vår. Hvert praksisparti skal i tillegg til praksislærer, ha en faglærer fra høgskolen som sin kontaktlærer. Kontaktlærer har et særlig ansvar for å følge opp studentene både i fagstudiet og i praksisperiodene. Det er utarbeidet egne føringer for samarbeid, innhold og organisering av praksisopplæringen i Plan for praksisopplæring. Forkunnskaper: Praksis første studieår (2PRALU2-1) må være fullført og bestått Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Gjennomført praksis i tråd med føringene i Plan for praksisopplæring. Vurderingsordning: Praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 30 / 79

43 2SFL51-3 Arbeids- og næringsliv Emnets navn: Arbeids- og næringsliv Emnekode: 2SFL51-3 Studiepoeng: 15 Semester: Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 79

44 Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap har kunnskap om grunnleggende forhold som legger premisser for næringslivets struktur og utvikling har kunnskap om næringslivsbegrepet og hvordan næringsliv og arbeidsliv representerer økonomiske byggesteiner i samfunnet har kunnskap om sentrale aktører for utvikling av næringslivet og de roller de har på ulike arenaer kan dokumentere evne til å identifisere sammenhenger mellom internasjonale rammeavtaler og norsk økonomisk politikk kan dokumentere grunnleggende kunnskaper i samfunnsvitenskapelig metode Ferdigheter kan sette sin faglige kompetanse i arbeid i forhold til aktuelle utfordringer for norsk næringsliv kan reflektere kritisk og identifisere etiske utfordringer for næringslivet kan identifisere betydningen av bevisste yrkesvalg og strukturelle endringer i næringslivet kan operasjonalisere verdien av flerkulturell kompetanse og et flerkulturelt sammensatt yrkesliv har forståelse for innholdet i begrepene arbeidsmiljø, levestandard og livskvalitet kan utforme og gjennomføre mindre samfunnsvitenskapelige undersøkelser Generell kompetanse Innhold: kan identifisere sammenhenger mellom endringsprosesser i arbeids- og næringsliv, nasjonal politikk og globale endringsprosesser kan identifisere sammenhenger mellom utfordringer i eget liv og næringslivets etterspørsel etter kompetanse Næringslivets sammensetning og geografiske fordeling Økonomiske teorier Arbeidslivets organisasjoner, arbeidsoppgaver og rammeverk for samhandling Personlig økonomi, lønn, velstand og livskvalitet Entreprenørskap og bedriftsetablering Samfunnsvitenskapelig metode Organisering og arbeidsformer: Forelesninger, seminarer, arbeidsoppgaver og veiledning. Den digitale læringsplattformen Fronter vil bli benyttet aktivt. 32 / 79

45 Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Et gruppearbeid i form av en samfunnsvitenskapelig undersøkelse. En individuell skriftlig oppgave. Vurderingsordning: 5 dagers individuell hjemmeeksamen. Vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 33 / 79

46 2SFLD51 Profesjonsfag: Fagdidaktikk i samfunnsfag Emnets navn: Profesjonsfag: Fagdidaktikk i samfunnsfag Emnekode: 2SFLD51 Studiepoeng: 15 Semester: Vår Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap Profesjonskunnskap har innsikt i sammenhengen mellom verdisyn, ideologi, teori og forståelse av samfunnet har kunnskap om betydning av elevers sosiokulturelle bakgrunn og faglig variasjon kan forklare hvordan elevers ulike interesser, erfaringer og holdninger til samfunnet kan påvirke læring og læringslyst kan redegjøre for begrepsutvikling, læringsvansker, misoppfatninger og hverdagsforestillinger som er vanlig i samfunnsfagene kr kjent med hvordan ferdigheter i argumentasjon og kommunikasjon bidrar til økt læringsutbytte i samfunnsfagene kan Redegjøre for hvordan en kan veilede og drive tilpasset undervisning i samfunnsfag kan forklare forskjellen mellom vurdering for læring og vurdering av læring Ferdigheter Profesjonsutøvelse kan 34 / 79

47 diskutere og reflektere over elevers ansvar for egen læring og elevmedvirkning i planleggingen av undervisningen og ha operativ bevissthet om eleven som ressurs og hvordan en kan få til elevaktivisering og metalæring kan diskutere hvordan ulike kilder, metoder og strategier kan settes i arbeid for å nå læringsmål i samfunnsfagene har operativ kunnskap om hvordan digitale hjelpemidler kan brukes for å nå læringsmål i samfunnsfagene kan jobbe med grunnleggende ferdigheter i samfunnsfag kan reflektere over hvordan elevene kan vurderes underveis ved bruk av vurderingskriterier kan planlegge undervisning som tar hensyn til progresjon av kjernebegrepene i samfunnsfag kan planlegge hvordan utforskende metoder kan inngå som hverdagselement i elevenes felleslæring og egenlæring kan planlegge og gjennomføre læringsaktiviteter som skaper forståelse for og bygger bro mellom lokale forhold og forhold i storsamfunnet behersker og har et bevisst forhold til læringsstrategier som samarbeidslæring, rollespill og annen type gruppearbeid og hvordan disse kan brukes i arbeidet med kompetansemål og individuell læring kan planlegge, organisere og gjennomføre undervisning i samfunnsfag (lokale læreplaner, årsplaner, periodeplaner) og formidle begrunnelser for de valg som er truffet kan bruke nærmiljøet og ulike institusjoner til ekskursjoner og læring i samfunnsfag kan utarbeide ulike vurderingsformer som tydelig synliggjør sammenhengen mellom arbeid med kompetansemål og elevenes individuelle og kollektive utvikling. kan utvikle ulike øvelser og dokumentasjonsmuligheter vurdere elevarbeider i samfunnsfag Generell kompetanse Profesjonsutvikling kan kan koble faget til skolens generelle mål og se hvordan faget bidrar til sentrale verdier og mål som toleranse, likestilling og demokrati kan orientere seg i faglitteratur, forholde seg kritisk og utvikle egen faglig praksis kjenner til og kan bidra med etiske utfordringer fra fagene kan reflektere over innholdet i kompetansebegrepet kan tolke, bryte ned og anvende læreplanens kompetansemål i undervisningen kan forklare relevansen av samfunnsfagene for mestring av egne liv og deltakelse i samfunnet. 35 / 79

48 Innhold: Samfunnsfagenes begrunnelser som skolefag Vurdering for og av læring i samfunnsfag. Gjennomgående læreplan i samfunnsfag (LK06) Planlegging og gjennomføring av læringsaktiviteter Teorier om læring i samfunnsfag. Motivasjon og holdninger til samfunnsfagene. Nyere forskning om samfunnsfagenes dannelsesbidrag i å utvikle aktive borgere Læringsstrategier og -metoder i samfunnsfagene. Utforskende og kreative arbeidsmåter. Grunnleggende ferdigheter i samfunnsfag Læringsarenaer. Ekskursjoner og samarbeid med institusjoner utenfor skolen Organisering og arbeidsformer: Forelesninger, seminarer, oppgaver, gruppearbeid, hverandrevurdering og veiledning. Bruk av IKT i læring og dokumentasjon av oppnådd læring er integrert i undervisningen. Den digitale læringsplattformen Fronter vil bli benyttet aktivt. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Et individuelt digitalt arbeid Et gruppebasert seminarinnlegg Tre individuelle mappearbeider. De to praksisrapportene fra praksisperiodene på høsten og på våren utgjør tilsammen ett av mappearbeidene Minst 80% frammøte til undervisningen. Studenten er ansvarlig for at tilstedeværelse registreres. Vurderingsordning: Individuell mappevurdering som teller 60% av endelig karakter i emnet Individuell muntlig eksamen som teller 40% av endelig karakter i emnet Vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A F, der E er laveste ståkarakter. Begge deleksamener må være bestått for at emnet skal vurderes til bestått. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 36 / 79

49 2NOL51-5 Norsk fordypning: Litteratur Emnets navn: Norsk fordypning: Litteratur Emnekode: 2NOL51-5 Studiepoeng: 10 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskaper har spesialisert kunnskap på utvalgte områder av litteraturstudiet har bred kjennskap til og kan gå i dialog med relevant faglitteratur Ferdigheter viser høy kompetanse innenfor utvalgte områder av litteraturvitenskapen kan finne og anvende relevant sekundærlitteratur og/eller teori som kan belyse utvalgte deler av emnet viser god skriftlig og muntlig framstillingsevne og behersker korrekt bruk av kilder behersker både bokmål og nynorsk Generell kompetanse er i stand til å arbeide kritisk, selvstendig, ansvarlig og vitenskapelig med litteraturfaget kan bidra med ny kunnskap og nye perspektiver i litteraturfaget kan presentere og formidle faglige problemstillinger i ulike sammenhenger 37 / 79

50 Innhold: Tema/fagområder det blir gitt undervisning i, kan variere fra år til år. Aktuelle emner kan være sjangerstudium, forfatterskapsstudium, temastudium, barne- og ungdomslitteratur, regional litteratur, litteraturdidaktikk og litteratur og medier. Organisering og arbeidsformer: Forelesninger, seminarer og individuell veiledning både i klasserom, på e-post og på den nettbaserte læringsplattformen Fronter. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Ett skriftlig individuelt arbeidskrav. Vurderingsordning: 4-timers individuell skoleeksamen. Eksamen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 38 / 79

51 2NOL51-6 Norsk fordypning: Språk Emnets navn: Norsk fordypning: Språk Emnekode: 2NOL51-6 Studiepoeng: 10 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskaper har spesialiserte kunnskaper i utvalgte deler av språkvitenskapen har bred kjennskap til språkvitenskapelig faglitteratur Ferdigheter har gode ferdigheter i å kunne arbeide analytisk og vitenskapelig med språk kan oppvise høy kompetanse innenfor nærmere definerte områder av språkvitenskapen kan arbeide med språk i et diakront såvel som et synkront perspektiv kan finne og anvende relevant sekundærlitteratur og/eller teori som kan belyse utvalgte deler av språkemnet har god evne til skriftlig og muntlig framstilling og behersker korrekt bruk av kilder behersker både bokmål og nynorsk Generell kompetanse er i stand til å arbeide kritisk, selvstendig og vitenskapelig med språklige tema kan bidra med ny kunnskap og nye perspektiver i faget kan presentere og formidle faglige problemstillinger i ulike sammenhenger 39 / 79

52 Innhold: Det vil vanligvis bli gitt undervisning i ett eller to fagområder/tema. Undervisningen vil typisk bygge på ett av hovedområdene fra grunnivået, dvs fonologi, morfologi, syntaks, semantikk, pragmatikk, språkhistorie, dialektologi, sosiolingvistikk, nabospråk, norsk som andrespråk, språkdidaktikk og digital kommunikasjon, eventuelt en kombinasjon av flere emner. Organisering og arbeidsformer: Forelesninger, seminarer og individuell veiledning både i klasserom, på e-post og på den nettbaserte læringsplattformen Fronter. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Ett skriftlig individuelt arbeidskrav. Vurderingsordning: 4-timers individuell skoleeksamen. Eksamen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 40 / 79

53 2NOLBA Bacheloroppgave Emnets navn: Bacheloroppgave Emnekode: 2NOLBA Studiepoeng: 10 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskaper har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske problemstillinger i språk og litteratur har bred kunnskap om emnet for bacheloroppgaven Ferdigheter kan anvende vitenskapsteoretisk kunnskap i språk og litteratur i utformingen av bacheloroppgaven kan på selvstendig grunnlag finne fram til og vurdere aktuell faglitteratur har forskningsetisk bevissthet og behersker korrekt bruk av kilder Generell kompetanse er i stand til å arbeide kritisk, selvstendig, ansvarlig og vitenskapelig med norskfaget kan bidra med ny kunnskap og nye perspektiver i norskfaget kan presentere og formidle norskfaglige problemstillinger i ulike sammenhenger 41 / 79

54 Innhold: En fellesdel med undervisning i vitenskapsteori og metode i tilknytning til moderne språk- og litteraturteori Individuelt arbeid med en selvvalgt bacheloroppgave i tilknytning til språkemnet og/eller litteraturemnet på mellomnivå. e skal formulere og besvare en problemstilling fortrinnsvis knyttet til det språkemnet og/eller litteraturemnet det gis undervisning i på mellomnivået samme høst. Organisering og arbeidsformer: Forelesninger, seminarer og individuell veiledning både i klasserom, på e-post og på den nettbaserte læringsplattformen Fronter. Emnet består i hovedsak av studentens selvstendige arbeid med bacheloroppgaven under veiledning. Hver student vil få sin egen veileder. Studenten skal levere inn utkast og få kommentarer av veileder til avtalte tider. Omfanget på bacheloroppgaven skal være mellom 7000 og 8000 ord (1,5 linjeavstand og 12 pkt fontstørrelse). Til bacheloroppgaven hører et selvvalgt pensum på ca 500 sider. Forkunnskaper: Studenten må normalt ha fullført og bestått minst 90 studiepoeng før bacheloroppgaven kan påbegynnes. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Temaet for bacheloroppgaven skal være godkjent av veileder. Studenten skal ha levert inn utkast til bacheloroppgaven og møte til veiledning til avtalte tider. Vurderingsordning: Individuell bacheloroppgave vurderes til Bestått /Ikke bestått. Vurderingskriterier er blant annet problemstillingens relevans, forholdet mellom teori, metode og materiale, faglig argumentasjon og den språklige framstillingsformen. Oppgaven skal leveres i to papireksemplarer og i en egen eksamensmappe i Fronter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 42 / 79

55 2PRALU2-3 Praksisopplæring 3. studieår Emnets navn: Praksisopplæring 3. studieår Emnekode: 2PRALU2-3 Studiepoeng: 0 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 79

56 Læringsutbytte : Ved fullført emne skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskaper har erfaringsbasert kunnskap om læreplananalyse og utarbeiding av lokale opplæringsplaner/årsplaner og periodeplaner har erfaringsbasert kunnskap om læremidler og vurderingsformer har erfaringsbasert kunnskap om klasseledelse har kunnskaper om samarbeid med foresatte og faglige instanser for å identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak har kunnskap om skolens arbeid med konflikthåndtering har kunnskap om elevenes identitetsutvikling og kulturelle bakgrunn som utgangspunkt for læring Ferdigheter kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte kan bruke varierte, elevaktive, meningsfylte og sentrale metoder og læringsformer i fagene, inkludert digitale verktøy kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evne og anlegg, interesser og bakgrunn kan vurdere elevenes måloppnåelse og gi læringsfremmende tilbakemeldinger kan benytte ulike vurderingsformer i fagene kan samarbeide med elever i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring Generell kompetanse har innsikt i sin egen utvikling som lærer kan drøfte egen og andres praksis med referanse til teori og forskning kan kommunisere godt med elever og kolleger 44 / 79

57 Innhold: Sammenholde faglige, fagdidaktiske og pedagogiske kunnskaper med erfaringer i praksis Planlegging, gjennomføring og evaluering av egen og andres undervisning Selvstendig ansvar for undervisning Arbeid med undervisningsoppgaver sammen med andre Bli kjent med et bredt utvalg metoder, læremidler og vurderingsformer Analyse av læreplaner Erfaring med å tilpasse undervisning og læringsarbeid til ulike elever Erfaring med å samhandle med ulike aktører og nivåer i skolens organisasjon Innsamling av data til praksisrapporten knyttet til emnet Pedagogikk 2: Elevforutsetninger Fokuspunkter for trepartssamtalen i praksisperioden: Selvstendig ansvar for undervisning Ulike undervisningsmetoder, læremidler og vurderingsformer Tilpasset undervisning til ulike elever Samarbeid mellom ulike aktører i skolesamfunnet Organisering og arbeidsformer: Praksisopplæringen tredje studieår gjennomføres som gruppepraksis i seks uker (30 dager) i videregående skole fordelt med tre uker på høsten og tre uker på våren. Studentene organiseres i praksispartier på inntil fire studenter. Praksispartiet skal være på samme praksisskole med samme praksislærer både høst og vår. Hvert praksisparti skal i tillegg til praksislærer, ha en faglærer fra høgskolen som sin kontaktlærer. Kontaktlærer har et særlig ansvar for å følge opp studentene både i fagstudiet og i praksisperiodene. Det er utarbeidet egne føringer for samarbeid, innhold og organisering av praksisopplæringen i Plan for praksisopplæring. Forkunnskaper: Praksis andre studieår (2PRALU2-2) må være fullført og bestått Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Gjennomført praksis i tråd med føringene i Plan for praksisopplæring. Vurderingsordning: Praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 45 / 79

58 2SFL51-4 Internasjonale relasjoner Emnets navn: Internasjonale relasjoner Emnekode: 2SFL51-4 Studiepoeng: 15 Semester: Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 79

59 Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap 47 / 79 har kunnskap om hovedtrekk i den globale økonomiske utviklingen har kunnskap om sentrale internasjonale aktører har kunnskap om årsaker til og konsekvenser av global ulikhet har kunnskap om EU som regional og global aktør, og om Norges forhold til EU har kunnskap om Norge som internasjonal aktør har innsikt i ulike teorier om globale forhold og internasjonal politikk har kunnskap om globale miljøproblemer og tiltak for å løse disse Ferdigheter kan problematisere maktforholdene i verden kan reflektere over årsaker til og mulige konsekvenser av ulikhet langs mange dimensjoner kan diskutere sammenhengen mellom vekst, miljø og bærekraftig utvikling og anvise handlingsalternativer kan bruke digitale verktøy til å undersøke, illustrere og systematisere informasjon på globalt nivå kan drøfte ulike forståelser av globaliseringsbegrepet kan presentere og drøfte ulike typer av konflikter og konflikthåndtering Generell kompetanse Innhold: kan reflektere over årsakene til ulike globale utviklingstrekk og hendelser kan anvende teoretisk kunnskap i drøfting av ulike problemstillinger, og kunne reflektere over hvordan teoretisk innsikt påvirker vår virkelighetsforståelse Kan anvende digitale verktøy i undersøkelser av internasjonale og globale spørsmål, og ta disse i bruk i muntlige og skriftlige presentasjoner Globalisering Fattigdom og utviklingsteori Bærekraftig utvikling FN og andre internasjonale organisasjoner og Norge som aktør Framveksten av EU og Norges relasjoner til EU Konflikter og konflikthåndtering Globale kulturmøter Organisering og arbeidsformer: Forelesninger, seminarer, oppgaver og veiledning. Den digitale læringsplattformen Fronter vil bli benyttet aktivt.

60 Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : En individuell digital presentasjon Et gruppebasert seminarinnlegg Vurderingsordning: 5 timers individuell skriftlig eksamen. Vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 48 / 79

61 2EXPHIL51 Examen Philosophicum Emnets navn: Examen Philosophicum Emnekode: 2EXPHIL51 Studiepoeng: 10 Semester: Vår Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap: har en grunnleggende oversikt over sentrale tenkere i den vestlige filosofis historie har oversikt over de viktigste epokene i den vestlige filosofis historie har kunnskaper om de viktigste etiske teorier og områder for anvendt etikk Ferdigheter: kan trekke linjer gjennom filosofihistorien innenfor områder som virkelighetsoppfatning, erkjennelsesteori, samfunnssyn, menneskesyn og menneskeverd. kan redegjøre for sentrale problemstillinger hos ulike tenkere kan sammenligne og diskutere ulike posisjoner og perspektiver innenfor filosofi og etikk Generell kompetanse: kan gjenkjenne og drøfte filosofisk og etisk relevante problemstillinger innenfor andre sammenhenger og fagområder enn opplæringen foregikk i har et metaperspektiv på aktuelle etiske utfordringer 49 / 79

62 Innhold: Utvalgte filosofer i antikken, middelalderen og nyere tid Sentrale filosofiske problemstillinger og perspektiver innenfor og på tvers av epoker Etiske teorier og anvendt etikk Lesning av utvalgte originaltekster Organisering og arbeidsformer: Undervisningen organiseres som forelesninger, seminarer, oppgaveløsning i gruppe og individuelt, og arbeid på den nettbaserte læringsplattformen Fronter. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : En individuell hjemmeoppgave i form av et fagessay på 5-7 sider om et selvvalgt emne innenfor pensum. Emne for oppgaven skal godkjennes av lærer/veileder. Vurderingsordning: 4 timers individuell skriftlig eksamen. Eksamen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 50 / 79

63 2PEDL51-2 Profesjonsfag: Pedagogikk 2: Elevforutsetninger Emnets navn: Profesjonsfag: Pedagogikk 2: Elevforutsetninger Emnekode: 2PEDL51-2 Studiepoeng: 5 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : / 79

64 Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap Profesjonskunnskap kjenner til sammenhenger mellom individuelle, sosiale og kulturelle faktorer i arbeidet med tilpasset opplæring, likeverd og frafallsproblematikk har kunnskaper om ulike former for vurdering og testing, nasjonalt og internasjonalt. Ferdigheter Profesjonsutøvelse kan lede, veilede og motivere enkeltelever, og skape konstruktive, meningsfylte og inkluderende læringsmiljø kan bygge relasjoner, kommunisere og samarbeide om enkeltelever, kolleger, foresatte og øvrige samarbeidsinstanser for skoleverket Generell kompetanse Profesjonsutvikling Innhold: viser en autonom og yrkesetisk holdning i møte med alle elever, foresatte og kolleger, og kan fremme dialog, toleranse og respekt ser sammenhenger mellom fag, didaktikk og pedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring Samiske forhold og samiske elevers rettigheter Vurdering for læring, motivasjon Ungdomskultur, sosialisering, identitet og rettigheter Frafallsproblematikk og utjevning av sosiale forskjeller Organisering og arbeidsformer: Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid, diskusjoner og veiledning. Forkunnskaper: Praksisopplæring første studieår (2PRALU2-1) og Profesjonsfag: Pedagogikk 1 Læreren og eleven: (2PEDL51-1) må være fullført og bestått 52 / 79

65 Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : - To praksisrapporter. Praksisrapportene fra praksisperiodene på høsten og på våren leveres samlet etter praksisperioden på våren - Minst 80% frammøte til undervisningen. Studenten er ansvarlig for at tilstedeværelse registreres Vurderingsordning: 2 dagers individuell hjemmeeksamen. Vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 53 / 79

66 2ML302 Vitenskapsteori og metode Emnets navn: Vitenskapsteori og metode Emnekode: 2ML302 Studiepoeng: 10 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : / 79

67 Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap har inngående kunnskap om hva vitenskap og kunnskap kan være har inngående kunnskap om ulike vitenskapelige perspektiver, begreper, metoder og standarder som er spesielt relevante innen humaniora og samfunnsvitenskap har inngående kunnskap om likheter og forskjeller mellom humaniora, samfunnsvitenskap og naturvitenskap samt deres sentrale forskningstradisjoner har inngående kunnskap om forskningsetiske problemstillinger Ferdigheter kan arbeide selvstendig med relevante vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger kan analysere vitenskapelige tekster med tanke på teorier og fortolkninger kan bruke relevante forskningsmetoder på en selvstendig måte og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer kan analysere og forholde seg kritisk til metodebruk i forskningsarbeider, og anvende disse ferdighetene i strukturering og formulering av faglige resonnementer Generell kompetanse Innhold: kan kommunisere om vitenskapsteoretiske perspektiver og om forskningsmetoder innenfor aktuelle fagområder kan formidle resultater av egen og andres forskning på en faglig forsvarlig måte og i tråd med fagområdets uttrykksformer kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger og problemstillinger knyttet til forskningens rolle og funksjon i samfunnet Sentrale vitenskapsteoretiske perspektiver og forskningstradisjoner i humaniora og samfunnsvitenskapene Epistemologiske spørsmål vedrørende emner som kunnskap, sannhet og kausalitet Forskning posisjonert i den lingvistiske, narrative, estetiske og sosiokulturelle vendingen Hermeneutisk, fenomenologisk, diskursanalytisk og/eller annen forskning Etiske problemstillinger i forbindelse med forskning Vitenskapelige metoder, kvalitative og kvantitative 55 / 79

68 Organisering og arbeidsformer: Forelesninger på samlinger og på nettet Litteraturstudier, individuelt og i gruppe Nettbaserte studieformer som diskusjoner og seminar Utprøving av én eller flere forskningsmetoder Bruk av læringsplattformen Fronter Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Minst 75% deltakelse på samlingene. Studenten er ansvarlig for at tilstedeværelse registreres Deltakelse i nettseminar Utprøving og kritisk vurdering av én eller flere forskningsmetoder Vurderingsordning: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over en uke over gitt oppgave, omfang ord (ikke medregnet referanser). Det benyttes graderte bokstavkarakterer fra A - F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 56 / 79

69 2ML314-1 Profesjonsfag: Fagdidaktikk norsk Emnets navn: Profesjonsfag: Fagdidaktikk norsk Emnekode: 2ML314-1 Studiepoeng: 15 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : / 79

70 Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap Profesjonskunnskap har inngående kunnskap om fagdidaktikkens grunnlagsproblemer som et utgangspunkt for å kunne bidra aktivt i debatten om fagdidaktikken som disiplin har inngående kunnskap om ulike arbeidsmåter og ulike læringsarenaer i kultur- og språkfagene har avansert kunnskap om metoder som benyttes i kultur- og språkfagdidaktisk forskning, samt spesialisert innsikt i minst én av disse metodene har inngående kunnskap om norskfagets historie og om aktuelle norskfaglige utfordringer har avansert kunnskap om sentral norskdidaktisk forskning samt spesialisert innsikt i noen utvalgte fagområder. Ferdigheter Profesjonsutøvelse kan analysere og diskutere mål og sentrale innholdsområder i de ulike læreplanene i norsk kan analysere faghistorisk og fagdidaktisk kunnskap og anvende denne i drøftinger av grunnleggende trekk ved skolens opplæring i norsk kan analysere og forholde seg kritisk til resultatene av norskdidaktisk forskning kan bruke minst én av de metoder som benyttes i kultur- og språkdidaktisk forskning. Generell kompetanse Profesjonsutvikling kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på en måte som vitner om oppnådd personlig og akademisk dannelse i form av en ydmyk og empatisk såvel som selvstendig og kritisk holdning til og forvaltning av kunnskaper og ferdigheter innenfor det norskdidaktiske fagfeltet kan kommunisere om norskfaglige emner med elever, studenter, fagmiljøet og allmennheten samt gi opplæring og veiledning innenfor fagområdet kan bruke ervervede kunnskaper og ferdigheter på nye måter og dermed bidra til nytenkning og innovasjon. 58 / 79

71 Innhold: Emnet består av en felles del og fagspesifikke kurs i norsk, engelsk og musikk. Felles del Emnet i fagdidaktikk skal legge et solid grunnlag for den didaktiske tenkningen og perspektiveringen som gjennomsyrer hele studiet. Studentene får et felles utgangspunkt i en gjennomgang av sentrale fagdidaktiske tradisjoner og aktuelle problemstillinger som vedrører disiplinens gyldighet i dagens mediesamfunn. Videre skal den felles delen belyse og utforske hvilke roller kultur- og språkfagene kan ha i skolens arbeid med ulike læringsprosesser og i tverrfaglig arbeid. Deretter vinkles undervisningen mot emner og tradisjoner innenfor hvert enkelt fag. Norsk Fokus på norsk som språkfag, litteraturfag, kulturfag og dannelsesfag Skolens arbeid med basisferdighetene lesing og skriving og muntlig Litteraturdidaktikk Norskfaget i et faghistorisk perspektiv Norskfaget i forhold til språklig og kulturelt mangfold Digital kultur i norskfaglig sammenheng Problemstillinger knyttet til aktuelle utfordringer i norskfaget. Organisering og arbeidsformer: Den nettbaserte delen er basert på læringsplattformen Fronter. Studentene skriver oppgaver, deltar på nettseminarer og får veiledning på nettet. Samlingene vil være basert på forelesninger, seminarframlegg, samtale og diskusjoner. Studiet innebærer også veiledet planlegging, gjennomføring og rapportering av et avgrenset empirisk feltarbeid som skal ha tematisk tilknytning til emnet og hvis gjennomføring og resultat diskuteres i lys av de metodologiske og teoretiske utgangspunktene som framkommer i emnets skriftlige pensum. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : 75% deltakelse på samlingene. Studenten er ansvarlig for at tilstedeværelse registreres Deltakelse på nettseminarer Empirisk feltarbeid. Omfanget av feltarbeidet må ses i relasjon til emnets størrelse og bør ikke bli for omfattende. Vurderingsordning: Eksamen gjennomføres som muntlige diskusjoner mellom to og to studenter over emner som blir oppgitt av eksaminator. Alternativt muntlig samtale mellom en student og eksaminator over emner som blir oppgitt av eksaminator. Varighet 30 minutter. Teller 40% av samlet karakter i emnet. Skriftlig rapport fra det empiriske feltarbeidet med omfang ord (ikke medregnet referanse) som teller 60% av samlet karakter i emnet. Det benyttes graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. 59 / 79

72 Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 60 / 79

73 2ML3031 Akademisk skriving Emnets navn: Akademisk skriving Emnekode: 2ML3031 Studiepoeng: 10 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 79

74 Læringsutbytte : Læringsutbytte: En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap har inngående kunnskap om akademisk tekst som sjanger har inngående kunnskap om vitenskapelig språk, kildebruk og sitat- og referanseteknikk har inngående kunnskap om hvordan en mastergradsavhandling er bygd opp har inngående kunnskap om hvordan en prosjektbeskrivelse er bygd opp Ferdigheter behersker prosessen med å forberede en akademisk tekst med å finne fram til, orientere seg i og benytte seg av aktuell forskning i egen akademisk skriving kan formulere mål, problemstilling/forskerspørsmål for eget mastergradsprosjekt, og dermed legge grunnen for selvstendig gjennomføring av prosjektet kan skrive sammenhengende utkast til prosjektbeskrivelse (eller avhandlingskapittel, etter avtale med emneansvarlig), noe som innbefatter å analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer Generell kompetanse Innhold: kan framlegge faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner i skriftlig form forankret i vitenskapelig praksis Karakteristiske trekk ved sjanger og skrivemåte innen akademisk skriving Informasjonskompetanse med vekt på innhenting og vurdering av kilder Informasjonskompetanse med vekt på kildebruk, sitat- og referanseteknikk Organisering og arbeidsformer: Undervisningen er samlings- og nettbasert og organiseres som forelesninger og seminarer, og gjør bruk av læringsplattformen Fronter. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : 75% deltakelse på samlingene. Studenten er ansvarlig for at tilstedeværelse registreres. 62 / 79

75 Vurderingsordning: Et skriftlig arbeid som består av enten en prosjektbeskrivelse for masteravhandlingen eller et kapittel fra selve avhandlingen på (ikke medregnet referanser) levert til avtalt tid. Vurderes til Bestått/Ikke bestått. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 63 / 79

76 2PRALU2-4 Praksisopplæring 4. studieår Emnets navn: Praksisopplæring 4. studieår Emnekode: 2PRALU2-4 Studiepoeng: 0 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 79

77 Læringsutbytte : Ved fullført emne skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskap har erfaringsbasert kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer har erfaringsbasert kunnskap om samspillet mellom elever og mellom elev og lærer, om skoleledelse, klasseledelse, teamarbeid og skole-hjem-samarbeid har erfaringsbasert kunnskap om lærerens rolle, rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå har kunnskap om konkret forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen kan avgrense et område i praksisfeltet og gjøre det til gjenstand for en empirisk undersøkelse. Ferdigheter kan alene og sammen med andre planlegge, tilpasse, gjennomføre og vurdere opplæring kan variere og begrunne et bredt utvalg undervisningsmetoder, selvstendig og gjennom elevmedvirkning kan utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse gjennom formativ og summativ vurdering kan være tydelig leder og lede læringsarbeid tilpasset ulike elever, samt kunne justere arbeidsmåtene underveis kan samhandle med elever, foresatte, kolleger, skoleledelse og andre aktører i skolen kan arbeide systematisk med forsknings- og utviklingsarbeid i skolen Generell kompetanse kan reflektere over fag, undervisning og elevenes læring i lys av aktuelle læreplaner og profesjonsetiske perspektiver kan kritisk vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning kan bygge gode relasjoner og kommunisere godt med elever og kolleger kan identifisere, håndtere og forebygge brudd på normer og regler har inngående forståelse for fagenes danningspotensial og betydning for å skape aktive medborgere kan initiere et skolerelevant forsknings- og utviklingsprosjekt i samarbeid med utdanningsinstitusjonen og praksisskolen 65 / 79

78 Innhold: Sammenholde kunnskaper i fagdidaktikk og pedagogikk med erfaringer i praksis Selvstendig ansvar for undervisning og klasseledelse Læringsarbeid i team Aktuell faglitteratur med relevans for praksisfeltet Forholde seg kritisk til og utvikle egen faglige praksis Se virksomheten i klasserommet i forhold til yrkesetiske utfordringer Lærerens rolle både i skolen og i samfunnet utenfor skolen Sammenhenger mellom faget, praksis i klasserommet og sentrale mål for skolen som toleranse, likestilling og demokrati Diskutere utdanningspolitiske spørsmål Skissere et skolerelevant FoU-prosjekt i tilknytning til prosjektoppgaven i emnet fagdidaktikk i Fag I Innsamling av data til praksisrapporten knyttet til emnet Pedagogikk 3: Skolen før og nå Fokuspunkter for trepartssamtalen i praksisperioden: Klasseledelse Skolens verdier og lærerens yrkesetikk FoU-arbeidet på praksisskolen Eget FoU-prosjekt Organisering og arbeidsformer: Praksisopplæringen fjerde studieår gjennomføres som gruppepraksis i fem uker (25 dager) i videregående skole fordelt med to uker uke på høsten og tre uker på våren. Elementer fra praksisen på høstsemesteret kan inngå i det empiriske prosjektet som studentene skal gjennomføre i fagdidaktikk i Fag I (15 sp). Studentene organiseres i praksispartier på inntil fire studenter. Praksispartiet skal være på samme praksisskole med samme praksislærer både høst og vår. Hvert praksisparti skal i tillegg til praksislærer, ha en faglærer fra høgskolen som sin kontaktlærer. Kontaktlærer har et særlig ansvar for å følge opp studentene både i fagstudiet og i praksisperiodene. Det er utarbeidet egne føringer for samarbeid, innhold og organisering av praksisopplæringen i Plan for praksisopplæring. Forkunnskaper: Praksis tredje studieår (2PRALU2-3) må være fullført og bestått Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Gjennomført praksis i tråd med føringene i Plan for praksisopplæring Vurderingsordning: Praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 66 / 79

79 2PEDL51-3 Profesjonsfag: Pedagogikk 3: Skolen før og nå Emnets navn: Profesjonsfag: Pedagogikk 3: Skolen før og nå Emnekode: 2PEDL51-3 Studiepoeng: 5 Semester: Vår Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap Profesjonskunnskap 67 / 79 har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske problemstillinger i utdanningsforskning Ferdigheter Profesjonsutøvelse kan reflektere over og utvikle egen praksis i møte med elevenes forutsetninger, interesser og behov med bakgrunn i ulike teoretiske perspektiver kan reise problemstillinger, undersøke og drøfte disse kritisk og selvstendig med utgangspunkt i teoretisk og empirisk kunnskap og gjennom det bidra til utvikling og endring av egen praksis og av skolen Generell kompetanse Profesjonsutvikling bidra til analyse og diskusjon av utdanningspolitiske spørsmål og formål, ideologier og praksiser i utviklingen av demokratiske samfunn, lokalt og globalt.

80 Innhold: Skoleutvikling og skoleforskning Analysere, vurdere og drøfte utvikling på individ og systemnivå. Organisering og arbeidsformer: Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid, diskusjoner og veiledning. Forkunnskaper: Profesjonsfag: Pedagogikk 2: Elevforutsetninger (2PEDL51-2) må være fullført og bestått. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : - To praksisrapporter. Praksisrapportene fra praksisperiodene på høsten og på våren leveres samlet etter praksisperioden på våren - 75% deltagelse på samlingene. Studenten er ansvarlig for at tilstedeværelse registreres Vurderingsordning: 2 dagers individuell hjemmeeksamen. Vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 68 / 79

81 2PEDL51-4 Examen peadagogicum Emnets navn: Examen peadagogicum Emnekode: 2PEDL51-4 Studiepoeng: 10 Semester: Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 79

82 Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskap har vitenskapsteoretisk kunnskap knyttet til pedagogikkfaget som profesjonsfag har kunnskap om filosofiske perspektiver på skole og utdanning har kunnskap om filosofiske perspektiver på kunnskap, læring, dannelse og oppdragelse har kunnskap om skolens verdigrunnlag og samfunnsmandat Ferdigheter kan bruke kunnskaper om profesjonsfaget til å reflektere over pedagogiske og didaktiske spørsmål og problemstillinger kan diskutere og analysere forholdet mellom utdanningspolitiske perspektiver på skole og utviklingen av demokratiske samfunn, lokalt og globalt, i lys av relevante teoretiske perspektiver kan reflektere over sentrale verdier i opplæringen med henblikk på innhold, begrunnelse og aktuell relevans Generell kompetanse Innhold: har kunnskap om og forståelse for profesjonsrollen knyttet til de aktuelle trinn som lektorprogrammet utdanner for har kritisk forståelse for sammenhengene mellom dannelse og utdannelse har en profesjonell og yrkesetisk holdning og kunne reflektere kritisk over faglige og profesjonsetiske spørsmål kan bruke relevant empirisk og teoretisk forskning på en kritisk, refleksiv og selvstendig måte som grunnlag for egen praksis 70 / 79 Pedagogikkens erkjennelsesområde Det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget for pedagogikken som profesjonsfag Praktiske synteser som meningsfull kunnskapssammenheng for profesjonsfaget pedagogikk Filosofisk-teoretiske perspektiver på skole og utdanning Etiske perspektiver på skole og utdanning Organisering og arbeidsformer: Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid, diskusjoner, individuelt arbeid, veiledning. Forkunnskaper: Profesjonsfag: Pedagogikk 1: Læreren og eleven (2PEDL51-1) og Profesjonsfag: Pedagogikk 2: Elevforutsetninger (2PEDL51-2) må være fullført og bestått.

83 Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : 75% deltagelse på samlingene. Studenten er ansvarlig for at tilstedeværelse registreres. Vurderingsordning: Muntlig individuell eksamen. Eksamen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 71 / 79

84 2ML326 Norsk samtidslitteratur Emnets navn: Norsk samtidslitteratur Emnekode: 2ML326 Studiepoeng: 10 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap: har avansert kunnskap om hovedlinjene i de siste tiårenes litteraturhistorie samt spesialisert innsikt i et toneangivende forfatterskap og/eller en sentral tematikk i samtidslitteraturen har inngående kunnskap om allmenn sjangerteori, forholdet mellom diktartene og sjangerglidninger i den nyeste litteraturen har inngående kunnskap om litteraturhistografi og formidling av samtidslitteratur har inngående kunnskap om ulike teoretiske og metodiske tilnærmingsmåter til samtidslitteraturen. Ferdigheter kan analysere og gjøre rede for sjangerproblematikk i nyere litteratur kan ta i bruk ulike teoretiske og metodiske tilnærmingsmåter til samtidslitteraturen Generell kompetanse kan formidle kunnskap om sjangerteori og litteraturhistoriografi i møte med samtidstekster. 72 / 79

85 Innhold: Belysning av de senere tiårenes litteraturhistoriske utvikling med vekt på perioden fra milleniumsskiftet og framover. Belysning og utforskning av et utvalg sentrale verker innenfor samtidslitteraturen. Belysning av hvordan ulike teoridannelser kan brukes som innganger til ulike litterære tekster. Fokus på enkeltlesninger av sentrale verk i norsk samtidslitteratur. Drøfting av verkresepsjonene i lys av ulike tilnærmingsmåter til litteraturen og formidlingspraksiser. Organisering og arbeidsformer: Emnet er samlings- og nettbasert. Den nettbaserte delen er basert på læringsplattformen Fronter. Studentene skriver oppgaver, deltar i nettseminarer og får veiledning på nettet. Samlingene vil være basert på forelesninger, seminarframlegg, samtale og diskusjoneer. Litteraturseminaret som Høgskolen i Hedmark arrangerer som en del av Nordisk samtidspoesifestival i mars hvert år, inngår i emnet som en av samlingene. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : 75% deltakelse på samlingene. Studenten er ansvarlig for at tilstedeværelse registreres Deltakelse i nettseminarer Muntlig framlegg, individuelt eller i gruppe Vurderingsordning: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 5 virkedager over oppgitt emne, maksimalt 10 sider (linjeavstand 1,5, punktstørrelse 12). Det benyttes graderte bokstavkarakterer fra A - F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 73 / 79

86 2ML319 Intermedialitet: Ord og bilde Emnets navn: Intermedialitet: Ord og bilde Emnekode: 2ML319 Studiepoeng: 10 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap har inngående kunnskap om ulike samvirkeformer mellom ordkunst og bildekunst i moderne norsk litteratur har avansert kunnskap om anvendelsen av ekfrasen som form i moderne norsk litteraturhistorie samt spesialisert innsikt i hva ekfrasen er og ulike teoretiske tilnærmingsmåter til den, også sett i forhold til allmenn sjangerteori har inngående kunnskap om det særlige forholdet mellom lyrikken som diktart og bildekunst Ferdigheter kan analysere og beskrive forholdet mellom ord og bilde i kanoniserte tekster kan gi faglig begrunnede vurderinger av resepsjonen av verker i lys av moderne ekfraseteori Generell kompetanse kan formidle kunnskap om litterær og estetisk teori i møte med kanoniserte ekfrasetekster i norsk litteratur med tanke på egen undervisningspraksis 74 / 79

87 Innhold: belysning av relasjonen mellom ord og bilde i norsk litteratur med særlig fokus på ekfrasens teori sett i lys av allmenn litteraturteori belysning og utforskning av et utvalg sentrale verker innenfor norsk litterær kanon med tanke på ord-bilderelasjonen belysning av hvordan ulike teoridannelser innenfor ekfrastikken kan brukes som innganger til ulike litterære verk fokus på enkeltlesninger innenfor den norske ekfrastiske kanonen drøfting av verkresepsjon i lys av moderne ekfraseteori Organisering og arbeidsformer: Emnet er samlings- og nettbasert. Den nettbaserte delen er basert på læringsplattformen Fronter. Studentene skriver oppgaver, deltar i nettseminarer og får veiledning på nettet. Samlingene vil være basert på forelesninger, seminarframlegg, samtale og diskusjoner. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : 75% deltakelse på samlingene. Studenten er ansvarlig for at tilstedeværelse registreres. For å få godkjent arbeidet med emnet må studentene ha deltatt aktivt på samlingene med innlegg i drøftinger og diskusjoner underveis. Deltakelse i nettseminarer Vurderingsordning: Skriftlig, individuell hjemmeeksamen over oppgitt emne, maksimalt 10 sider (linjeavstand 1,5, punktstørrelse 12), Tid: 5 virkedager. Det benyttes graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 75 / 79

88 2ML327 Andrespråksdidaktikk Emnets navn: Andrespråksdidaktikk Emnekode: 2ML327 Studiepoeng: 10 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap har inngående kunnskap om relevante teorier om flerspråklighet og om språkutvikling og språklæring i flerspråklige kontekster har inngående kunnskap om undervisning og læring når undervisningsspråket er et andrespråk Ferdigheter kan beskrive og analysere norsk språk i språktypologisk perspektiv kan beskrive, analysere og gi faglig begrunnete vurderinger av produktive og reseptive muntlige og skriftlige ferdigheter og av språklig bevissthet hos innlærere av norsk som andrespråk Generell kompetanse kan kommunisere om mål, innhold, metoder og organisering når det gjelder undervisning av elever med norsk som andrespråk innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten. 76 / 79

89 Innhold: Andrespråksdidaktikk er primært innrettet mot undervisning av elever i norsk skole som ikke har norsk som førstespråk, enten ved at de har vokst opp i Norge i et hjem der et annet språk enn norsk er det eneste eller det primære kommunikasjonsspråket, eller ved at de har kommet til Norge i løpet av skolealderen. Emnet er samtidig relevant for undervisning i eller på engelsk. Andrespråksdidaktiske perspektiver på barnehage og voksenopplæring vil også bli tatt opp. Utgangspunktet er allmenne teorier om to- og flerspråklighet og teorier om læring og undervisning både i situasjoner der det er tale om opplæring i et andrespråk, og i situasjoner der et andrespråk er opplæringsspråk for andre fag. Hovedfokus vil likevel ligge på norsk som andrespråk. Emnet sammenligner norsk med andre språk ut fra språktypologiske teorier, og presenterer modeller for beskrivelse, analyse og evaluering av muntlig og skriftlig produksjon og resepsjon, så vel som språklig bevissthet. Organisering og arbeidsformer: Emnet er organisert som en kombinasjon av forelesninger på samlinger, skriftlige arbeider og nettaktiviteter mellom samlingene, bl.a. nettseminarer og videoforelesninger. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : 75% deltakelse på samlingene. Studenten er ansvarlig for at tilstedeværelse registreres Deltakelse i nettseminar Ett individuelt skriftlig arbeid Vurderingsordning: Hjemmeeksamen over to dager med oppgave som besvares individuelt og skriftlig. Det benyttes graderte bokstavkarakterer fra A - F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 77 / 79

90 2LUOPP Masteroppgave Emnets navn: Masteroppgave Emnekode: 2LUOPP Studiepoeng: 40 Semester: Høst / Vår Språk: Engelsk og Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap har avansert kunnskap innenfor fagområdet kultur- og språkfagenes didaktikk, og spesialisert kunnskap innenfor sin valgte faglige spesialisering (norsk, engelsk eller musikk). Ferdigheter kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. Generell kompetanse kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger samt formidle og diskutere disse innenfor fagområdet, blant både spesialister og allmennhet. Innhold: Masteroppgaven skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som viser forståelse, refleksjon og modning. Selve oppgaven skal dokumentere studentenes evne til vitenskapelig metodikk, argumentasjon og presentasjon i en lengre sammenhengende tekst. Studenten skal knytte oppgaven til sin faglige spesialisering, og en didaktisk dimensjon skal innreflekteres i arbeidet. 78 / 79

91 Organisering og arbeidsformer: Arbeidet med masteroppgaven skal utføres individuelt, med veiledning. Formen på veiledningen avtales mellom den enkelte veileder og student, men det anbefales at mest mulig av veiledningen foregår på bakgrunn av skriftlig materiale som studenten har sendt veileder på forhånd. Veiledende norm for omfanget på oppgaven er sider. Forkunnskaper: Studiets obligatoriske emner må være fullført og bestått. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Prosjektbeskrivelse som må leveres faglærere og veileder før man kan gå i gang med materialinnsamling og -bearbeiding. Vurderingsordning: - Individuell skriftlig masteroppgave som vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. - Kandidater med fordypning i norsk skal skrive masteroppgaven på norsk. - Kandidater med fordypning i engelsk skal skrive masteroppgaven på engelsk. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 79 / 79

92 Programplan 2014/2015 LU2EN Lektorutdanning i engelsk Språk og litteratur har historisk sett stått sentralt i all organisert opplæring. Både i antikken og i middelalderen var studiet av andres tekster og oppøving av egen ytringsevne en sentral virksomhet både for lærere og elever. I moderne tid er ikke denne virksomheten lenger forbeholdt noen få. I dag anser vi kunnskaper og ferdigheter knyttet til språk og litteratur som grunnleggende både for hvert enkelte individs utvikling og dannelse, for utvikling av kulturen og for å befeste og styrke demokratiet. Programplanen for lektorutdanning i engelsk bygger på Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 og Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn Lektorutdanningen dreier seg først og fremst om fordypning i engelsk (Fag I) og gir kunnskaper, ferdigheter og kompetanse på høyt nivå. Engelsk er et verdensspråk som spiller en sentral rolle i utdanning, arbeidsliv og fritid. Engelsk er det språket som brukes av flest mennesker i verden i dag. Ikke bare er det morsmålet til et flertall av innbyggere i Storbritannia, Irland, De Forente Stater, Canada, Australia og New Zealand, det brukes også som lingua franca av millioner av mennesker verden over. Studiet tar opp i seg forskjellige aspekter ved engelsk språk, litteratur og andre kulturuttrykk. Det omfatter blant annet språkets struktur og praktiske bruk i tillegg til ulike litterære sjangrer og tekster fra hele den engelskspråklige verden. Man får også et innblikk i kulturelle forhold i mange land der engelsk brukes som hovedspråk. Lektorutdanningen er også et breddestudium og omfatter flere fag: et undervisningsfag i tillegg til engelsk, Examen Philosophicum og et profesjonsfag. Det andre undervisningsfaget, breddefaget (Fag II) er primært samfunnsfag. Etter avtale kan studentene eventuelt velge norsk. Samfunnsfag dreier seg om samspillet mellom mennesker, grupper og samfunn i ulike tidsepoker og i ulike deler av verden. Studiet av norsk tar opp i seg forskjellige aspekter ved norsk språk og litteratur. Examen Philosophicum er det grunnleggende felles dannelsesfaget i all høyere utdanning. I en stadig mer globalisert verden er det behov for en vedvarende diskusjon om hvilke kunnskaper, ferdigheter og hvilken kompetanse som bør stå sentralt i engelsk som skolefag og hvordan opplæringen bør foregå. Dette er spørsmål som også er relevantet for lektorutdanningens profesjonsfag, det vil si pedagogikk og fagdidaktikk, for eksempel det som gjelder samiske forhold og samiske barn og unges rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende planverk. I tillegg omfatter lektorutdanningen praksisopplæring, der studentene kan prøve ut og bearbeide egne faglige og didaktiske kunnskaper og ferdigheter i møte med elevene. Den faglige og profesjonsfaglige progresjonen i studiet understøttes av progresjonen i praksisopplæringen der studenten gradvis får større oppgaver fra å obserevere undervisning via ansvar for kortere undervisningssekvenser til selvstendig ansvar for undervisning over tid. Praksisopplæringen foregår ved Høgskolen i Hedmarks partnerskoler i Hedmark og Oppland. Lektorutdanning i engelsk er integrert, profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert. Utdanningen kvalifiserer for undervisning i skolen samtidig som den gir innsikt og erfaring med vitenskapelig tenkemåte og metode og kvalifiserer for doktorgradsstudier. Læringsutbytte 1 / 86

93 Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap 2 / 86 har avansert kunnskap innenfor valgte fag og spesialisert innsikt i et profesjonsrelevant fagområde har inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og -metoder i faglige, pedagogiske og fagdidaktiske spørsmål har kunnskap om utviklingen av skolen som organisasjon og fagene som skole-, kultur-, og forskningsfag og bred forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet har inngående kunnskap om relevant forskningslitteratur og gjeldende lov- og planverk, og kan anvende denne på nye områder som er relevant for profesjonsutøvelsen har kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Ferdigheter kan orientere seg i faglitteratur, analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier innenfor fagområdene kan anvende faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer på ulike områder kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset og profesjonsrelevant forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer kan anvende forsknings- og erfaringsbasert kunnskap til å identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter og planlegge og lede undervisning på ulike læringsarenaer som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser kan på et selvstendig og faglig grunnlag bruke varierte arbeidsmetoder, relevante metoder fra forskning og faglig utviklingsarbeid til å differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø kan benytte digitale verktøy i undervisning, planlegging og kommunikasjon samt veilede unge i deres digitale hverdag kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling Generell kompetanse kan bidra til innovasjonsprosesser og nytenkning og gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv kan involveres i opplæringen kan formidle og kommunisere faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen på et

94 faglig avansert nivå kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og analysere faglige, profesjonsetiske, forskningsetiske og utdanningspolitiske spørsmål og problemstillinger kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens faglige og organisatoriske utvikling kan bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket Målgruppe Lektorutdanning i engelsk retter seg mot personer som ønsker å skaffe seg solid faglig kompetanse for undervisning på skolens 8. til 13. trinn. Studiet retter seg mot personer som ønsker både faglig fordypning, faglig bredde og en profesjonsutdanning i et integrert utdanningsløp. Opptakskrav For å bli tatt opp på studiet kreves generell studiekompetanse med minimum 35 skolestudiepoeng fra videregående skole og et karaktergjennomsnitt på 3 i norsk og 3 i matematikk. Søkere kan også bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse, men tilleggskrav må være oppfylt. Studiets varighet, omfang og nivå Lektorstudiet strekker seg over fem år og omfatter 300 studiepoeng. Studiets tre første år betegnes som lavere grads studium og omfatter 180 studiepoeng. De to siste årene betegnes som høyere grads studium og tilsvarer et masterstudium. Høyere grads studium omfatter 120 studiepoeng, hvorav masteroppgaven utgjør 40 studiepoeng. Kompetanse Lektorutdanning i engelsk kvalifiserer for tilsetting i lektorstilling i skolen og i andre stillinger i og utenfor skoleverket som krever høy kompetanse. Utdanningen kvalifiserer også for doktorgradsstudier. En student som velger å avslutte studiet etter tredje år, vil ha oppnådd en bachelorgrad med fordypning i engelsk. Den vil kvalifisere til opptak til mastergradsstudier ved Høgskolen i Hedmark og andre institusjoner, men ikke til arbeid som lærer i skolen. For å oppnå lærerkompetanse vil studenten måtte legge til en praktisk-pedagogisk utdanning med 15 studiepoeng fagdidaktikk i engelsk og 15 studiepoeng pedagogikk. Studiets innhold, oppbygging og organisering Lektorutdanningens femårige studieløp omfatter lavere og høyere grads studium. Bacheloroppgaven må være fullført før studenten kan gå videre til høyere grads studium. I tillegg til full fordypning i engelsk omfatter studiet et breddefag, Examen Philosophicum, profesjonsfag og praksis. Nedenfor omtales disse elementene etter tur. Profesjonsfag Profesjonsfaget strekker seg over både lavere og høyere grads studium og består av 30 studiepoeng pedagogikk og 30 studiepoeng fagdidaktikk. Examen paedagogicum, 10 studiepoeng, inngår i 3 / 86

95 pedagogikk og gir innføring i grunnleggende pedagogiske og fagdidaktiske problemstillinger. Pedagogikkens oppgave er spesielt å bidra til at studentene tilegner seg teoretiske perspektiver på individ, gruppe og samfunn. Fagdidaktikkens oppgave er spesielt å gi kandidaten kunnskaper og metodiske redskaper til didaktisk planlegging, undervisning og vurdering på ungdomstrinn og i videregående opplæring ut fra gjeldende læreplan. Studenten skal ha fagdidaktikk både i engelsk og i breddefaget. I profesjonsfaget vil studentene møte tverrfaglige problemstillinger og ha jevnlig erfaringsutveksling blant annet i form av profesjonsfagseminarer og praksisforberedende seminarer. Praksis Praksis strekker seg også over både lavere og høyere grads studium og omfatter 100 dager. Praksis er veiledet og knyttet til engelsk og breddefaget. Praksis består av så vel observasjon som selvstendig undervisningspraksis. Studentene skal ha praksis både på ungdomsskole og i videregående skole og møte elever på ulike studieprogrammer. Praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Se nærmere omtale i emnebeskrivelsene for praksis. All praksis må være avsluttet og bestått før avsluttende eksamen. LAVERE GRADS STUDIUM: Innhold Lavere grads studium strekker seg over tre år og tilsvarer bachelornivå. Emnene på lavere grads studium er obligatoriske og utgjør 180 studiepoeng inkludert bacheloroppgave. Lavere grads studium er sammensatt av engelsk, breddefag, profesjonsfag og Examen Philosophicum. For nærmere informasjon om de enkelte fag og emner, se emnebeskrivelsene. Studiepoengene på lavere grad fordeler seg slik: - Engelsk: 90 studiepoeng inkludert Examen Philosophicum, 10 studiepoeng - Breddefag: 60 studiepoeng - Profesjonsfag: 30 studiepoeng inkludert Examen Paedagogicum,10 studiepoeng Engelsk på lavere grad omfatter grunnivå og fordypningsnivå i faget. På fordypningsnivået skal studentene skrive en bacheloroppgave som vurderes til Bestått/Ikke bestått. Studenten må normalt ha fullført og bestått minst 90 studiepoeng før bacheloroppgaven kan båbegynnes. Breddefaget i dette studiet er primært samfunnsfag. Etter avtale kan studenten velge norsk. Profesjonsfaget på lavere grads studium inneholder Pedagogikk 1 på 10 studiepoeng, Pedagogikk 2 på 5 studiepoeng og fagdidaktikk i breddefaget på 15 studiepoeng. Breddefaget og fagdidaktikk i breddefaget er altså i sin helhet lagt til lavere grads studium. Organisering Lektorstudiet på lavere grad er campusbasert og gir undervisning i form av forelesninger, seminarer, diskusjoner, gruppearbeid og studentframlegg. Det legges vekt på studentaktive læringsformer. I tillegg brukes den nettbaserte læringsplattformen Fronter, der studentene legger inn oppgaver, deltar i nettseminarer og får veiledning og informasjon. 4 / 86

96 HØYERE GRADS STUDIUM: Innhold Høyere grads studium strekker seg over to år, omfatter 120 studiepoeng og fører fram til mastergrad. Studiet inneholder tre engelskemner, der hvert emne er på10 studiepoeng, samt masteroppgaven på 40 studiepoeng, til sammen 70 studiepoeng. Sammen med 90 studiepoeng engelsk fra lavere grad gir høyere grad full fordypning i engelsk med til sammen 160 studiepoeng. Profesjonsfaget på høyere grad omfatter fagdidaktikk i engelsk på 15 studiepoeng, Examen Paedagogicum på 10 studiepoeng og Pedagogikk 3 på 5 studiepoeng, til sammen 30 studiepoeng. Sammen med 30 studiepoeng profesjonsfag fra lavere grad utgjør profesjonsfaget til sammen 60 studiepoeng. De resterende 20 studiepoeng er fordelt mellom emnene Akademisk skriving på 10 studiepoeng og Vitenskapsteori og metode på 10 studiepoeng. Disse to emnene har like stor relevans for engelskfaget som for profesjonsfaget og knytter dermed sammen fag, fagdidaktikk og pedagogikk. For nærmere informasjon om de enkelte emner, se emnebeskrivelsen. Hvilke engelskemner som tilbys på høyere grads studium, blir fastlagt før studiestart det 7. semesteret. Emner tilbys under forutsetning av at det er tilstrekkelig antall påmeldte studenter. Masteroppgaven Masteroppgaven skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som viser forståelse, refleksjon og modning. Selve oppgaven skal dokumentere studentenes evne til vitenskapelig metodikk, argumentasjon og presentasjon i en lengre sammenhengende tekst. Masteroppgaven utføres individuelt. Veiledende norm for omfanget på individuelle oppgaver er 80 til 100 sider. Før studentene går i gang med arbeidet, skal de levere en prosjektbeskrivelse som må godkjennes av faglærere og veileder. Fristen for sensur er 6 uker etter innlevering. Organisering Lektorutdanningen på høyere grad er samlings- og nettbasert. I tillegg kommer studentenes egne studier av pensumlitteraturen. Den nettbaserte delen bruker læringsplattformen Fronter. Studentene skriver oppgaver, deltar i nettseminar og får veiledning og videoforelesninger på nettet. Samlingene baserer seg på forelesninger, seminarframlegg, samtaler og diskusjoner. Det er normalt fire samlinger per semester. I alle emner legges det vekt på studentaktive læringsformer og på å gi studentene faglig vei ledning underveis i arbeidet med hvert emne. Arbeidet med disse emnene skal gi studentene erfaring med ulike teoretiske og metodiske tilnærminger og mulighet til å utføre ulike praktiske oppgaver underveis i studiet, blant annet et praksisrelatert, empirisk prosjekt. Hvert emne på 10 studiepoeng vil normalt ha et pensum på om lag 700 sider. For emner på 15 studiepoeng vil pensum ligge på sider. Det er behov for hyppig revisjon av pensumlistene, og pensum for de aktuelle emnene blir endelig fastsatt først ved starten av hvert semester. 5 / 86

97 Informasjonskompetanse Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Plagiering er å framstille andres arbeid som sitt eget og det anses som fusk når korrekt kildehenvisning ikke angis. Høgskolebiblioteket tilbyr kurset "Kilder og kildebruk" til alle nye studenter. Kurset gir følgende læringsutbytte: man kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, man kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse. For andre ressurser, se Høgskolebiblioteket: Fronter-rom "Biblioteket", med PowerPoint til "Kilder og kildebruk", videoforelesninger og en elektronisk prøve i informasjonskompetanse. Se bibliotekets studiehjelpside Internasjonalisering Det legges til rette for studenter som vil ta et studieopphold ved et utenlandsk lærested, fortrinnsvis i femte eller niende semester. Studenter kan, for eksempel ta to engelskemner og skrive sin fordypningsoppgave ved det norske studiesenteret ved Universitet i York. Høgskolen har også en rekke utvekslings- og samarbeidsavtaler med andre utenlandske universiteter. Undervisnings- og læringsformer For å sikre kontinuitet og høy faglig kvalitet i arbeidet er det stor grad av obligatorisk tilstedeværelse til undervisning. Undervisningen baserer seg på forelesninger, seminarer, kollokviegrupper, samtaler og diskusjoner. Studentene skriver oppgaver, deltar i nettseminarer og får veiledning og videoforelesninger på nettet via det nettbaserte studiestøttesystemet Fronter. I alle emner legges det vekt på studentaktive læringsformer. Vurderingsformer Det er lagt vekt på variert vurderingsformer. Alle emner har obligatoriske arbeidskrav og eksamen. Obligatoriske arbeidskrav kan være oppgaver av ulike slag som skal løses underveis i emnet individuelt og i grupper, og som må godkjennes av faglærer før studenten kan ta avsluttende eksamen i det aktuelle emnet. Der det gis graderte bokstavkarakterer til eksamen, går karakterskalaen fra A til F, der E er laveste ståkarakter. En nærmere beskrivelse av vurderingsordningen for hvert emne finnes i de respektive emnebeskrivelsene. 6 / 86

98 Semestertabell Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) S7(H) S8(V) S9(H) S10(V) 2ENL51-1 Grammar 1 10 O 10 2ENL51-2 Phonetics 10 O 10 2ENL51-3 Literature 1 10 O 10 2PRALU21-1 Praksisopplæring 1. studieår 0 O * * 2ENL51-4 British and American civilazation 10 O 10 2ENL51-6 Literature 2 10 O 10 2PEDL51-1 Profesjonsfag: Pedagogikk 1: Læreren og eleven 10 O 10 2SFL51-1 Politikk og demokrati 15 O 15 2SFL51-2 Individ og samfunn 15 O 15 2PRALU2-2 Praksisopplæring 2. studieår 0 O * * 2SFL51-3 Arbeids- og næringsliv 15 O 15 2SFLD51 Profesjonsfag: Fagdidaktikk i samfunnsfag 15 O 15 2ENL48-4 Translation 10 O 10 2ENL48-5 Global English 10 O 10 2ENLBA Bachelor thesis in English 10 O 10 2PRALU2-3 Praksisopplæring 3. studieår 0 O * * 2SFL51-4 Internasjonale relasjoner 15 O 15 2EXPHIL51 Examen Philosophicum 10 O 10 2PEDL51-2 Profesjonsfag: Pedagogikk 2: Elevforutsetninger 5 O 5 2ML315-1 Profesjonsfag: Fagdidaktikk engelsk 15 O 15 2ML302 Vitenskapsteori og metode 10 O 10 2ML3031 Akademisk skriving 10 O 5 5 2PRALU2-4 Praksisopplæring 4. studieår 0 O * * 2PEDL51-4 Examen peadagogicum 10 O 10 2ML340 Modes of metaphor 10 O 10 2PEDL51-3 Profesjonsfag: Pedagogikk 3: Skolen før og nå 5 O 5 2ML343 Corpora and language learning 10 O 10 2ML341 Native American Literature(s) 10 O 10 2LUOPP Masteroppgave 40 O Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne 7 / 86

99 Emneoversikt 2ENL51-1 Grammar 1 Emnets navn: Grammar 1 Emnekode: 2ENL51-1 Studiepoeng: 10 Semester: Høst Språk: English Sist revidert : / 86

100 Læringsutbytte : Learning outcomes A candidate who has completed his or her qualification should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The candidate Skills has broad knowledge of central principles informing English clause structure is familiar with the main principles governing the structure and function of various types of clauses and sentences in English, with a focus on the verbal system has knowledge about contrastive differences between English and Norwegian grammar and language use is familiar with the forms and functions of adverbials and in English has knowledge about word order principles in English has knowledge about English word classes The candidate can use knowledge of the norms for modern English usage to analyse and produce various types of texts can recognize basic differences between the grammar of English and Norwegian and use basic grammatical terminology can use relevant digital and other tools confidently, critically and creatively to develope their competence in English General competence The candidate has insight into relevant academic and professional ethical issues can plan and carry out varied assignments and projects over time, alone or as part of a group, and in accordance with ethical requirements and principles can communicate important academic subject matters such as theories, problems and solutions, both in writing and orally, as well as through other relevant forms of communication Innhold: Course contents word classes clause structure the verbal system the forms and functions of adverbial clauses word order English-Norwegian contrastive Grammar 9 / 86

101 Organisering og arbeidsformer: Ways of working Teaching takes the form of interactive lectures and seminars. The learning platform Fronter is used for course information and guidance. The course requires regular and active participation in seminars as well as in work with exercises in and out of class. Forkunnskaper: None Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Course requirements To sit the examination a student must have submitted an individual assignment by a date stipulated at the beginning of the semester. This assignment must be approved by the teacher no later than two weeks before the exam. Vurderingsordning: Assessment methods An individual four-hour written examination, graded on a scale from A to F. A is the highest pass grade and E is the lowest pass grade. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 10 / 86

102 2ENL51-2 Phonetics Emnets navn: Phonetics Emnekode: 2ENL51-2 Studiepoeng: 10 Semester: Høst Språk: English Sist revidert : / 86

103 Læringsutbytte : Learning outcomes A candidate who has completed his or her qualification should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The candidate Skills knows the basic concepts of phonetics and phonology has a good knowledge of the phonological system of British Received Pronunciation has good knowledge of the intonation patterns in English has knowledge of basic phonological differences between Received Pronunciation and General American has knowledge about the contrastive phonological differences between English and Norwegian The candidate can read and write phonological script (IPA) can classify phonemes can describe how sounds are produced can identify and discuss relevant differences between English and Norwegian General competence The candidate can communicate about important academic subject matters in the field of phonetics, such as theories, problems and solutions, both in writing and orally, as well as through other relevant forms of communication can plan and carry out varied assignments and projects over time, alone or as part of a group, and in accordance with ethical requirements and principles Innhold: Course contents a description of the pronunciation of English, primarily British English, concentrating on potentially problematic sounds for L2 speakers of English an introduction to the intonation of English a comparison of the sound systems of English and Norwegian practice in phonemic transcription practice in phonemic transcription 12 / 86

104 Organisering og arbeidsformer: Ways of working Teaching takes the form of interactive lectures, seminars, and individual work. The learning platform Fronter is used for course information and guidance. The course requires regular and active participation in class, and students are required to do exercises on a regular basis. Forkunnskaper: None. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Course requirements To sit the examination a student must have submitted an individual assignment by a date stipulated at the beginning of the semester. This assignment must be approved by the teacher no later than two weeks before the exam. Vurderingsordning: Assessment methods An individual four-hour written examination, graded on a scale from A to F. A is the highest pass grade and E is the lowest pass grade. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 13 / 86

105 2ENL51-3 Literature 1 Emnets navn: Literature 1 Emnekode: 2ENL51-3 Studiepoeng: 10 Semester: Høst Språk: English Sist revidert : Læringsutbytte : Learning outcomes A candidate who has completed his or her qualification should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The candidate Skills has broad knowledge of English language literature with a main focus on 20 th century and contemporary literature is familiar with different literary genres is familiar with basic critical and theoretical approaches to the study of literature The candidate is able to communicate accurately and effectively about literature orally and in writing using an academic register can make appropriate use of digital communication and presentation skills General competence The candidate has insight into relevant academic issues relevant for the field of English language literature 14 / 86

106 Innhold: Course contents introduction to the study of literature written in English basic critical concepts and literary terminology working with literary texts in different ways and in different media Organisering og arbeidsformer: Ways of working Teaching takes the form of interactive lectures and seminars, student presentations, and discussions. The learning platform Fronter is used for course information and guidance. Regular and active participation in class is strongly advised. Forkunnskaper: None Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Course requirements To sit the examination a student must have made an individual oral presentation and completed an individual written assignment by dates stipulated at the beginning of the semester. These assignments must be approved by the teacher no later than two weeks before the exam. Vurderingsordning: Assessment methods An individual oral examination graded on a scale from A to F. A is the highest pass grade and E is the lowest pass grade. Both language skills and content must satisfy minimum requirements in order for a candidate to obtain a pass grade. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 15 / 86

107 2PRALU21-1 Praksisopplæring 1. studieår Emnets navn: Praksisopplæring 1. studieår Emnekode: 2PRALU21-1 Studiepoeng: 0 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : Ved fullført emne skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskap har kunnskap om lærer- og elevrollen har kunnskap om ledelse av læring har kunnskap om vurdering, veiledning og motivasjon Ferdigheter kjenner både overordnede læreplaner og lokale årsplaner i fag 1 og kan vurdere sammenhengen mellom læreplanens mål og undervisningen kjenner ulike arbeidsmåter og læremidler i fag 1 kan observere og vurdere elevers læringsarbeid kan bidra til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning sammen med praksislærer Generell kompetanse kjenner ulike sider ved ungdomstrinnet i grunnskolen kan diskutere fag, undervisning, læring, overordnede og lokale læreplaner i lys av lærerprofesjonens perspektiver kan utvise en yrkesetisk holdning i møte med elever, foresatte og kolleger 16 / 86

108 Innhold: Sammenholde elementer i emneplanen i Pedagogikk 1: Læreren og eleven med observasjoner og erfaringer i praksis Overordnede læreplaner og lokale årsplaner i faget og sammenhengen mellom læreplanenes mål og undervisning Observasjon av praksislærers undervisning Undervisningoppgaver i samarbeid med praksislærer Lærer- og elevrollen, lærerens undervisning, elevens læring, læreprosesser, arbeidsmåter og læremidler Ulike læremidler som skolen bruker, også digitale læremidler Rektors forventninger til lærerne, avtaleverket for lærerne, lærernes arbeidstid, arbeidsoppgaver og taushetsplikt Praksisskolen som organisasjon, skolens historikk og planer for framtiden Overordnede mål og strategier for ungdomstrinnet i grunnskolen Innsamling av data til praksisrapporten knyttet til emnet Pedagogikk 1: Læreren og eleven Fokuspunkter for trepartsamtalen i praksisperioden Læreren som klasseleder Lærerrollen og elevrollen Forholdet mellom læreplaner, årsplaner og undervisning Arbeidsmåter og læremidler Organisering og arbeidsformer: Praksisopplæringen første studieår gjennomføres som gruppepraksis i fire uker (20 dager) på ungdomstrinnet fordelt med en uke på høsten og tre uker på våren. Studentene organiseres i praksispartier på inntil fire studenter. Praksispartiet skal være på samme praksisskole med samme praksislærer både høst og vår. Hvert praksisparti skal i tillegg til praksislærer, ha en faglærer fra høgskolen som sin kontaktlærer. Kontaktlærer har et særlig ansvar for å følge opp studentene både i fagstudiet og i praksisperiodene. Det er utarbeidet egne føringer for samarbeid, innhold og organisering av praksisopplæringen i Plan for praksisopplæring. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Gjennomført praksis i tråd med føringene i Plan for praksisopplæring. Vurderingsordning: Praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 17 / 86

109 2ENL51-4 British and American civilazation Emnets navn: British and American civilazation Emnekode: 2ENL51-4 Studiepoeng: 10 Semester: Vår Språk: English Sist revidert : / 86

110 Læringsutbytte : Learning outcomes A candidate who has completed his or her qualification should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The candidate Skills has knowledge about various aspects of British society and culture, including geography, media, the educational system in Great Britain, political institutions, and international relations has knowledge about various aspects of American society and culture, including geography, immigration, the educational system, political institutions, the presidential election, and international relations The candidate is able to communicate accurately and effectively about British and American society, culture, and history, both orally and in writing, using an academic register is able to compare and contrast societal institutions in Britain and the US is able to make appropriate use of computer-based skills in research and study General competence The candidate can plan and carry out relevant assignments and projects over time, alone or as part of a group, and in accordance with ethical requirements and principles can communicate important academic subject matters such as theories, problems and solutions, both in writing and orally can exchange opinions and experiences with others with a background in the field, thereby contributing to the development of good practice Innhold: Course contents an introduction to present-day British society and culture an overview of the relevant historical background leading to the Britain of 2014 an introduction to present-day American society and culture an overview of the relevant historical background leading to the US of / 86

111 Organisering og arbeidsformer: Ways of working Teaching takes the form of interactive lectures and seminars with discussions. The learning platform Fronter is used for course information and guidance. The course requires regular and active participation in class as well as active use of Fronter. A short study trip to the Norwegian Study Centre at the University of York is an integrated part of the course. The trip includes excursions and lectures on linguistic, social and political topics. Forkunnskaper: None Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Course requirements To sit the examination a student must have submitted two individual written assignments either individually or in pairs by dates stipulated at the beginning of the semester. These assignments must be approved by the teacher no later than two weeks before the exam. Certificate of participation from the Norwegian Study Centre in York (see Ways of Working ) will be accepted as a substitute for one of the assignments. 80% obligatory attendance. Students are responsible for registration of attendance. Vurderingsordning: Assessment methods A four-hour individual written examination, graded on a scale from A to F. A is the highest pass grade and E is the lowest pass grade. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 20 / 86

112 2ENL51-6 Literature 2 Emnets navn: Literature 2 Emnekode: 2ENL51-6 Studiepoeng: 10 Semester: Vår Språk: English Sist revidert : / 86

113 Læringsutbytte : Learning outcomes A candidate who has completed his or her qualification should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The candidate Skills has broad knowledge of English language literature from different periods has broad knowledge of English language literature from different cultures and geographical areas is familiar with different literary genres is familiar with critical and theoretical approaches for interpreting literature The candidate demonstrates advanced reading skills and familiarity with a range of English language literature of various genres is able to communicate accurately and effectively about literature orally and in writing using an academic register is able to write essays about literature using critical and theoretical tools General competence The candidate has insight into relevant academic and professional issues relevant for the field of English language literature can communicate proficiently in oral and written English about these issues Innhold: Course contents the study of literature written in English literary essay writing different theoretical approaches to interpreting literature Organisering og arbeidsformer: Ways of working Teaching takes the form of interactive lectures and seminars, student presentations, and discussions. The learning platform Fronter is used for course information and guidance. Regular and active participation in class is strongly advised. Films and other media will be used to enhance students experience with literature. 22 / 86

114 Forkunnskaper: None Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Course requirements To sit the examination a student must have made an individual oral presentation, individually og in groups, and completed an individual written assignment by a stipulated date. This assignment must be approved by the teacher no later than two weeks before the exam. 80% obligatory attendance. Students are responsible for registration of attendance. Vurderingsordning: Assessment methods An individual home written exam spanning three days, graded on a scale from A to F. A is the highest pass grade and E is the lowest pass grade. Both language skills and content must satisfy minimum requirements in order for the candidate to obtain a pass grade. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 23 / 86

115 2PEDL51-1 Profesjonsfag: Pedagogikk 1: Læreren og eleven Emnets navn: Profesjonsfag: Pedagogikk 1: Læreren og eleven Emnekode: 2PEDL51-1 Studiepoeng: 10 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 86

116 Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskap Profesjonskunnskap har kunnskap om sosialisering og etnisitet, spesielt blant ungdom har kunnskap om lov- og planverk, skolen som organisasjon, og rammebetingelser og styringsstruktur har ulike teoretiske perspektiver på sammenhenger mellom utdanningshistorie, utdanningspolitikk, skolens og lærernes rolle i samfunnet Ferdigheter Profesjonsutøvelse kan analysere læreplaner og utvikle egne planer basert på generelle mål for opplæringen, lokale og individuelle behov Generell kompetanse Profesjonsutvikling har ulike teoretiske perspektiver på danning, utdanning, utvikling og læring, demokrati og likeverd kan drøfte profesjonsrelevante problemstillinger på tvers av fag Innhold: Elevrollen og lærerrollen, yrkesetiske perspektiver Læringsteori, dannelse og ledelse av undervisning Læreplaner, læreplanutvikling og læreplananalyse Generell didaktikk og fagdidaktikk Erfaringsutveksling knyttet til praksis på tvers av studieretninger Skolen som organisasjon, lovverk og retningslinjer Organisering og arbeidsformer: Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid, diskusjoner og veiledning. I tillegg arrangeres det det en serie profesjonsfagseminarer i høstsemesteret hvor studentene vil møte ulike teoretiske og praktiske innfallsvinkler til profesjonsutøvelsen. 25 / 86

117 Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : En praksisrapport. Leveres etter praksisperioden på våren som grupperapport fra hver praksisgruppe eller som individuell rapport ved individuell praksis. En individuell fagoppgave Minst 80% frammøte til undervisningen. Studenten er ansvarlig for at tilstedeværelse registreres Vurderingsordning: 4 timers skriftlig individuell eksamen. Vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 26 / 86

118 2SFL51-1 Politikk og demokrati Emnets navn: Politikk og demokrati Emnekode: 2SFL51-1 Studiepoeng: 15 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap har kunnskap om grunnleggende statsvitenskapelige begreper og teorier har innsikt i politikkbegrepet og formelle og uformelle politiske prosesser i samfunnet er fortrolig med oppbygging og virkemåte av det formelle politiske systemet i Norge har kunnskaper om den norske velferdsstatens verdigrunnlag, utforming og utfordringer har grunnleggende kunnskap om norsk økonomisk politikk Ferdigheter kan sette sin faglige kompetanse i arbeid i forhold til tidsaktuelle samfunnsspørsmål kan reflektere kritisk og identifisere etiske utfordringer i samfunnet kan diskutere maktbegrepet i et kritisk og konstruktivt perspektiv kan operasjonalisere sentrale begreper og teorier i en flerkulturell kontekst Generell kompetanse Kan utvikle faglige og tidsaktuelle problemstillinger som identifiserer og formidler sammenheng og politiske prosesser, vedtak og deres konsekvenser i samfunnet Kan bruke erobret forståelse av demokratiske og politiske prosesser til å påpeke og konkretisere sammenhenger mellom utfordringer i eget liv og strukturelle forhold i samfunnet 27 / 86

119 Innhold: Demokratiets begrunnelse, spilleregler og betingelser Politiske ideologier Menneskerettigheter, urfolk og nasjonale minoriteter Det norske politiske system og styringsorganer Privat og offentlig økonomi, velferdsstatens grunnlag og utfordringer Kildekritikk Organisering og arbeidsformer: Forelesninger, seminarer, ekskursjoner, arbeidsoppgaver og veiledning. Den digitale læringsplattformen Fronter vil bli benyttet aktivt. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Fire skriftlige individuelle mappearbeider. Vurderingsordning: Mappevurdering. Studenten velger to individuelle skriftlige arbeider fra mappen, til vurdering. Vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 28 / 86

120 2SFL51-2 Individ og samfunn Emnets navn: Individ og samfunn Emnekode: 2SFL51-2 Studiepoeng: 15 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : / 86

121 Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskaper har kunnskap om grunnleggende sosiologiske begreper med særlig vekt på sosiale roller og sosialisering som prosess har kunnskap om hvordan kjønnsroller kan være ulike i forskjellige kulturer og tidsepoker, samt ulike teorier om kjønnsforskjeller har kunnskap om dagens norske familiestruktur, samt endringene som har ført fram til denne har kunnskap om omfang av ulike former for kriminalitet og straffereaksjoner i Norge har kunnskap om forbrukerrettigheter og forbruk i et etisk perspektiv Ferdigheter kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål kan reflektere kritisk over egne verdier og holdninger i forhold til likestilling og valg av familieform kan kritisk vurdere samfunnets straffemetoder sett i sammenheng med kriminalitetsforebyggende arbeid kan diskutere forbruk i et etisk perspektiv Generell kompetanse Innhold: kan se sammenhengen mellom individ, gruppe og samfunn kan kritisk vurdere ulike medier og kilder har god skriftlig og muntlig formidlingsevne Sosialisering Kjønnsroller Familiestruktur Kriminalitet Forbrukeres rettigheter Kildekritikk Organisering og arbeidsformer: Forelesninger, seminarer, oppgaver og veiledning. Den digitale læringsplattformen Fronter vil bli benyttet aktivt. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav 30 / 86

122 Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Et individuelt skriftlig arbeid Vurderingsordning: Individuell muntlig eksamen. Vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 31 / 86

123 2PRALU2-2 Praksisopplæring 2. studieår Emnets navn: Praksisopplæring 2. studieår Emnekode: 2PRALU2-2 Studiepoeng: 0 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 86

124 Læringsutbytte : Ved fullført emne skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskap kjenner fagenes egenart og tradisjoner i praksiskolen har kunnskaper om forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen har kunnskap om formativ og summativ vurdering har kunnskaper om ulike måter å organisere undervisningen på har kjennskap til hvordan muntlige og skriftlige aktiviteter kan integreres i et meningsfylt hele Ferdigheter kan vurdere sammenhengen mellom fagstoff, kompetansemål og elevenes kollektive og individuelle utvikling kan delta i drøftinger om ulike vurderingsformer har erfaring med og kan drøfte tilpasset opplæring for elever med ulik bakgrunn og ulike interesser. kan vurdere læremidler og arbeidsformer i forhold til ulike emner i fagene kan samarbeide med medstudenter, praksislærer, andre kolleger, skoleledelsen og andre aktører i skolen Generell kompetanse kan reflektere over hva faglig og profesjonell kompetanse innebærer kan drøfte og vurdere egen og andres undervisning med utgangspunkt i fagstoff, læreplaner og profesjonsetiske perspektiver. har god kommunikasjon med medstudenter, praksislærer, andre kolleger og skoleledelsen kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å møte utfordringer knyttet til elevers læring og utvikling i faget kan koble fagene til skolens generelle mål og sentrale verdier som humanisme, dannelse og demokrati 33 / 86

125 Innhold: Sammenholde elementer fra emneplanen i fagdidaktikk i Fag II med observasjoner og erfaringer i praksis Utforming og tilpasning av lærestoff for ulike trinn i forhold til læreplanen Tolking og tilpasning av lærestoff og læreplanens kompetansemål til undervisningen Forberedelse, gjennomføring og vurdering av undervisning i samarbeid med praksislæreren og medstudenter. Vurdering av faglitteratur fra studiefagene i forhold til innholdet i skolens overordnede læreplaner og praksisskolens årsplaner Drøfting og vurdering av lærebøker i praksisskolen med utgangspunkt i egen faglige kompetanse Drøfting av faglige problemstillinger med elever, medstudenter, praksislærer og kolleger Drøfting av fagenes bidrag til elevenes dannelse som reflekterte og aktive samfunnsborgere Overordnede mål og strategier for videregående skole Innsamling av data til praksisrapporten knyttet til emnet fagdidaktikk i Fag II Fokuspunkter for trepartssamtalen i praksisperioden: Forholdet mellom studiefaget og skolefaget Forholdet mellom kompetansemål og undervisningen Ulike måter å organisere undervisningen på Fagenes danningspotensial Organisering og arbeidsformer: Praksisopplæringen andre studieår gjennomføres som gruppepraksis i fem uker (25 dager) i videregående skole fordelt med to uker uke på høsten og tre uker på våren. Studentene organiseres i praksispartier på inntil fire studenter. Praksispartiet skal være på samme praksisskole med samme praksislærer både høst og vår. Hvert praksisparti skal i tillegg til praksislærer, ha en faglærer fra høgskolen som sin kontaktlærer. Kontaktlærer har et særlig ansvar for å følge opp studentene både i fagstudiet og i praksisperiodene. Det er utarbeidet egne føringer for samarbeid, innhold og organisering av praksisopplæringen i Plan for praksisopplæring. Forkunnskaper: Praksis første studieår (2PRALU2-1) må være fullført og bestått Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Gjennomført praksis i tråd med føringene i Plan for praksisopplæring. Vurderingsordning: Praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 34 / 86

126 2SFL51-3 Arbeids- og næringsliv Emnets navn: Arbeids- og næringsliv Emnekode: 2SFL51-3 Studiepoeng: 15 Semester: Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 86

127 Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap har kunnskap om grunnleggende forhold som legger premisser for næringslivets struktur og utvikling har kunnskap om næringslivsbegrepet og hvordan næringsliv og arbeidsliv representerer økonomiske byggesteiner i samfunnet har kunnskap om sentrale aktører for utvikling av næringslivet og de roller de har på ulike arenaer kan dokumentere evne til å identifisere sammenhenger mellom internasjonale rammeavtaler og norsk økonomisk politikk kan dokumentere grunnleggende kunnskaper i samfunnsvitenskapelig metode Ferdigheter kan sette sin faglige kompetanse i arbeid i forhold til aktuelle utfordringer for norsk næringsliv kan reflektere kritisk og identifisere etiske utfordringer for næringslivet kan identifisere betydningen av bevisste yrkesvalg og strukturelle endringer i næringslivet kan operasjonalisere verdien av flerkulturell kompetanse og et flerkulturelt sammensatt yrkesliv har forståelse for innholdet i begrepene arbeidsmiljø, levestandard og livskvalitet kan utforme og gjennomføre mindre samfunnsvitenskapelige undersøkelser Generell kompetanse Innhold: kan identifisere sammenhenger mellom endringsprosesser i arbeids- og næringsliv, nasjonal politikk og globale endringsprosesser kan identifisere sammenhenger mellom utfordringer i eget liv og næringslivets etterspørsel etter kompetanse Næringslivets sammensetning og geografiske fordeling Økonomiske teorier Arbeidslivets organisasjoner, arbeidsoppgaver og rammeverk for samhandling Personlig økonomi, lønn, velstand og livskvalitet Entreprenørskap og bedriftsetablering Samfunnsvitenskapelig metode Organisering og arbeidsformer: Forelesninger, seminarer, arbeidsoppgaver og veiledning. Den digitale læringsplattformen Fronter vil bli benyttet aktivt. 36 / 86

128 Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Et gruppearbeid i form av en samfunnsvitenskapelig undersøkelse. En individuell skriftlig oppgave. Vurderingsordning: 5 dagers individuell hjemmeeksamen. Vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 37 / 86

129 2SFLD51 Profesjonsfag: Fagdidaktikk i samfunnsfag Emnets navn: Profesjonsfag: Fagdidaktikk i samfunnsfag Emnekode: 2SFLD51 Studiepoeng: 15 Semester: Vår Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap Profesjonskunnskap har innsikt i sammenhengen mellom verdisyn, ideologi, teori og forståelse av samfunnet har kunnskap om betydning av elevers sosiokulturelle bakgrunn og faglig variasjon kan forklare hvordan elevers ulike interesser, erfaringer og holdninger til samfunnet kan påvirke læring og læringslyst kan redegjøre for begrepsutvikling, læringsvansker, misoppfatninger og hverdagsforestillinger som er vanlig i samfunnsfagene kr kjent med hvordan ferdigheter i argumentasjon og kommunikasjon bidrar til økt læringsutbytte i samfunnsfagene kan Redegjøre for hvordan en kan veilede og drive tilpasset undervisning i samfunnsfag kan forklare forskjellen mellom vurdering for læring og vurdering av læring Ferdigheter Profesjonsutøvelse kan 38 / 86

130 diskutere og reflektere over elevers ansvar for egen læring og elevmedvirkning i planleggingen av undervisningen og ha operativ bevissthet om eleven som ressurs og hvordan en kan få til elevaktivisering og metalæring kan diskutere hvordan ulike kilder, metoder og strategier kan settes i arbeid for å nå læringsmål i samfunnsfagene har operativ kunnskap om hvordan digitale hjelpemidler kan brukes for å nå læringsmål i samfunnsfagene kan jobbe med grunnleggende ferdigheter i samfunnsfag kan reflektere over hvordan elevene kan vurderes underveis ved bruk av vurderingskriterier kan planlegge undervisning som tar hensyn til progresjon av kjernebegrepene i samfunnsfag kan planlegge hvordan utforskende metoder kan inngå som hverdagselement i elevenes felleslæring og egenlæring kan planlegge og gjennomføre læringsaktiviteter som skaper forståelse for og bygger bro mellom lokale forhold og forhold i storsamfunnet behersker og har et bevisst forhold til læringsstrategier som samarbeidslæring, rollespill og annen type gruppearbeid og hvordan disse kan brukes i arbeidet med kompetansemål og individuell læring kan planlegge, organisere og gjennomføre undervisning i samfunnsfag (lokale læreplaner, årsplaner, periodeplaner) og formidle begrunnelser for de valg som er truffet kan bruke nærmiljøet og ulike institusjoner til ekskursjoner og læring i samfunnsfag kan utarbeide ulike vurderingsformer som tydelig synliggjør sammenhengen mellom arbeid med kompetansemål og elevenes individuelle og kollektive utvikling. kan utvikle ulike øvelser og dokumentasjonsmuligheter vurdere elevarbeider i samfunnsfag Generell kompetanse Profesjonsutvikling kan kan koble faget til skolens generelle mål og se hvordan faget bidrar til sentrale verdier og mål som toleranse, likestilling og demokrati kan orientere seg i faglitteratur, forholde seg kritisk og utvikle egen faglig praksis kjenner til og kan bidra med etiske utfordringer fra fagene kan reflektere over innholdet i kompetansebegrepet kan tolke, bryte ned og anvende læreplanens kompetansemål i undervisningen kan forklare relevansen av samfunnsfagene for mestring av egne liv og deltakelse i samfunnet. 39 / 86

131 Innhold: Samfunnsfagenes begrunnelser som skolefag Vurdering for og av læring i samfunnsfag. Gjennomgående læreplan i samfunnsfag (LK06) Planlegging og gjennomføring av læringsaktiviteter Teorier om læring i samfunnsfag. Motivasjon og holdninger til samfunnsfagene. Nyere forskning om samfunnsfagenes dannelsesbidrag i å utvikle aktive borgere Læringsstrategier og -metoder i samfunnsfagene. Utforskende og kreative arbeidsmåter. Grunnleggende ferdigheter i samfunnsfag Læringsarenaer. Ekskursjoner og samarbeid med institusjoner utenfor skolen Organisering og arbeidsformer: Forelesninger, seminarer, oppgaver, gruppearbeid, hverandrevurdering og veiledning. Bruk av IKT i læring og dokumentasjon av oppnådd læring er integrert i undervisningen. Den digitale læringsplattformen Fronter vil bli benyttet aktivt. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Et individuelt digitalt arbeid Et gruppebasert seminarinnlegg Tre individuelle mappearbeider. De to praksisrapportene fra praksisperiodene på høsten og på våren utgjør tilsammen ett av mappearbeidene Minst 80% frammøte til undervisningen. Studenten er ansvarlig for at tilstedeværelse registreres. Vurderingsordning: Individuell mappevurdering som teller 60% av endelig karakter i emnet Individuell muntlig eksamen som teller 40% av endelig karakter i emnet Vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A F, der E er laveste ståkarakter. Begge deleksamener må være bestått for at emnet skal vurderes til bestått. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 40 / 86

132 2ENL48-4 Translation Emnets navn: Translation Emnekode: 2ENL48-4 Studiepoeng: 10 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : / 86

133 Læringsutbytte : Learning outcomes A candidate who has completed his or her qualification should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The candidate Skills has broad knowledge of central problems in connection with the translation of text is familiar with some central theories about translation in general, and about translation and language learning has knowledge of the role of translation in society, and within the field of language learning and foreign language teaching has knowledge about contrastive differences between English and Norwegian grammar and language use The candidate can translate non-technical texts from different genres into correct, idiomatic and communicatively appropriate written language can identify and discuss important and relevant differences between Norwegian and English usage can apply academic and linguistic knowledge to make well-founded choices in the practical work with translation can reflect upon his/her academic practice and adjust it under supervision can use relevant digital and other tools confidently, critically and creatively to aid their translation, and to develop their linguistic competence in English General competence The candidate has insight into relevant academic and professional ethical issues can plan and carry out varied assignments and projects over time, alone or as part of a group, and in accordance with ethical requirements and principles can communicate important academic subject matters such as theories, problems and solutions, both in writing and orally, as well as through other relevant forms of communication can exchange opinions and experiences with others with a background in the field, thereby contributing to the development of good practice 42 / 86

134 Innhold: Course contents Translation theory Translation and language teaching Practical Norwegian-English translation of texts from different genres with different communicative functions Contrastive analysis of various language dimensions relevant to translation (choice of vocabulary, collocation, idiom, level of style, register) Organisering og arbeidsformer: Ways of working Teaching takes the form of interactive lectures and seminars. Practical work with exercises in and out of class forms a large part of the course. The learning platform Fronter is used for course information and guidance. The course requires regular and active participation in seminars. Forkunnskaper: Students must have a high proficiency in Norwegian. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Obligatory requirements that must be approved in order to take the examination To take the examination a student must have submitted 2 individual written assignments within specified deadlines during the course. The assignments must be approved by the teacher no later than 2 weeks before the exam. 80% obligatory attendance. Students are responsible for registration of attendance. Vurderingsordning: Assessment An individual portfolio consisting of 3 assignments, graded on a scale from A to F. A is the highest pass grade and E is the lowest pass grade. Language skills, practical translation proficiency and theoretical content must satisfy minimum requirements in order for the candidate to obtain a pass grade. Detailed guidelines and assessment criteria will be specified in the semester plan. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 43 / 86

135 2ENL48-5 Global English Emnets navn: Global English Emnekode: 2ENL48-5 Studiepoeng: 10 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : / 86

136 Læringsutbytte : Learning outcomes A candidate who has completed his or her qualification should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge The candidate Skills has knowledge about how and why English has changed over time has knowledge about some of the broader sociocultural issues related to the phenomenon of English as a world language has insight into relevant pedagogical issues with respect to choice of English variety in the classroom The candidate is able to describe and explain systematic linguistic differences between varieties of English, including varieties of English as a first language (and dialects) as well as varieties of English as a second/foreign language is able to identify and explain some the main (proposed) features of English as a Lingua Franca (ELF) is able to identify and explain distinctive linguistic features in authentic English language data, in both written and spoken texts General competence The candidate has insight into relevant academic and professional ethical issues relevant for the study of different varieties of English can plan and carry out relevant assignments and projects over time, alone or as part of a group, and in accordance with ethical requirements and principles can communicate important academic subject matters such as theories, problems and solutions, both in writing and orally can exchange opinions and experiences with others with a background in the field, thereby contributing to the development of good practice 45 / 86

137 Innhold: Course contents Overview of linguistic features distinguishing varieties of English Varieties of English as a first language (including dialects such as African-American Vernacular English) and as a second/foreign language (including ELF, English in Norway, and Euro-English) Socio-cultural aspects of English as a world language, e.g. who owns the English language? Introduction to the analysis of authentic language data, both written and spoken Organisering og arbeidsformer: Ways of working Teaching takes the form of interactive lectures and seminars. The learning platform Fronter is used for course information and guidance. The course requires regular and active participation in seminars as well as in work with exercises in and out of class. Forkunnskaper: None Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Course requirements Submission of 1-2 assignments within specified deadlines during the course. The assignment(s) must be approved by the teacher no lter than 2 weeks before the exam. 80% obligatory attendance. Students are responsible for registration of attendance. Vurderingsordning: Assessment An individual oral examination graded on a scale from A to F. A is the highest pass grade and E is the lowest pass grade. Both language skills and content must satisfy minimum requirements in order for the candidate to obtain a pass grade. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 46 / 86

138 2ENLBA Bachelor thesis in English Emnets navn: Bachelor thesis in English Emnekode: 2ENLBA Studiepoeng: 10 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : Learning outcomes A candidate who has completed his or her bachelor thesis should have the following learning outcomes: Knowledge The candidate Skills has a broad knowledge of the subject matter of his or her bachelor thesis has a knowledge of relevant sources and methods The candidate can perform a shorter research based study can analyse data critically and independently can present his or her findings in appropriate academic language General competence The candidate has insight into relevant academic and professional ethical issues can plan and carry out an assignment over a four month period of time in accordance with ethical requirements and principles can communicate in writing important academic subject matters such as theories, problems and solutions 47 / 86

139 Innhold: Course contents The Bachelor thesis in English is an independent research paper. The thesis should preferably be written in conjunction with one of the two other English courses the student is following at the same time. Alternatively the thesis may be based on another approved topic from one of the areas of English studies (English language, literature or civilization). Organisering og arbeidsformer: Ways of working, supervision The thesis topic must be approved by the teacher in charge prior to writing. Each student will be assigned to a supervisor on the basis of their chosen topic. Thesis writing is process writing, and the student should be prepared to present or hand in at least one draft version for comments and feedback before submitting the final version. The thesis should be between 7000 and 8000 words + reference list, and must be written in English. Forkunnskaper: As a rule students should have completed and passed courses totaling 90 ECTS credits before starting their Bachelor's thesis. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Course requirements The topic(s) of the thesis must have been approved by the supervisor(s). The student is required to have submitted one or more drafts of the thesis within stipulated dates to the supervisor(s). Vurderingsordning: Assessment The individual Bachelor thesis will be assessed with respect to both academic content and written language skill. It is not graded on a scale but as either pass or fail. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 48 / 86

140 2PRALU2-3 Praksisopplæring 3. studieår Emnets navn: Praksisopplæring 3. studieår Emnekode: 2PRALU2-3 Studiepoeng: 0 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 86

141 Læringsutbytte : Ved fullført emne skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskaper har erfaringsbasert kunnskap om læreplananalyse og utarbeiding av lokale opplæringsplaner/årsplaner og periodeplaner har erfaringsbasert kunnskap om læremidler og vurderingsformer har erfaringsbasert kunnskap om klasseledelse har kunnskaper om samarbeid med foresatte og faglige instanser for å identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak har kunnskap om skolens arbeid med konflikthåndtering har kunnskap om elevenes identitetsutvikling og kulturelle bakgrunn som utgangspunkt for læring Ferdigheter kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte kan bruke varierte, elevaktive, meningsfylte og sentrale metoder og læringsformer i fagene, inkludert digitale verktøy kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evne og anlegg, interesser og bakgrunn kan vurdere elevenes måloppnåelse og gi læringsfremmende tilbakemeldinger kan benytte ulike vurderingsformer i fagene kan samarbeide med elever i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring Generell kompetanse har innsikt i sin egen utvikling som lærer kan drøfte egen og andres praksis med referanse til teori og forskning kan kommunisere godt med elever og kolleger 50 / 86

142 Innhold: Sammenholde faglige, fagdidaktiske og pedagogiske kunnskaper med erfaringer i praksis Planlegging, gjennomføring og evaluering av egen og andres undervisning Selvstendig ansvar for undervisning Arbeid med undervisningsoppgaver sammen med andre Bli kjent med et bredt utvalg metoder, læremidler og vurderingsformer Analyse av læreplaner Erfaring med å tilpasse undervisning og læringsarbeid til ulike elever Erfaring med å samhandle med ulike aktører og nivåer i skolens organisasjon Innsamling av data til praksisrapporten knyttet til emnet Pedagogikk 2: Elevforutsetninger Fokuspunkter for trepartssamtalen i praksisperioden: Selvstendig ansvar for undervisning Ulike undervisningsmetoder, læremidler og vurderingsformer Tilpasset undervisning til ulike elever Samarbeid mellom ulike aktører i skolesamfunnet Organisering og arbeidsformer: Praksisopplæringen tredje studieår gjennomføres som gruppepraksis i seks uker (30 dager) i videregående skole fordelt med tre uker på høsten og tre uker på våren. Studentene organiseres i praksispartier på inntil fire studenter. Praksispartiet skal være på samme praksisskole med samme praksislærer både høst og vår. Hvert praksisparti skal i tillegg til praksislærer, ha en faglærer fra høgskolen som sin kontaktlærer. Kontaktlærer har et særlig ansvar for å følge opp studentene både i fagstudiet og i praksisperiodene. Det er utarbeidet egne føringer for samarbeid, innhold og organisering av praksisopplæringen i Plan for praksisopplæring. Forkunnskaper: Praksis andre studieår (2PRALU2-2) må være fullført og bestått Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Gjennomført praksis i tråd med føringene i Plan for praksisopplæring. Vurderingsordning: Praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 51 / 86

143 2SFL51-4 Internasjonale relasjoner Emnets navn: Internasjonale relasjoner Emnekode: 2SFL51-4 Studiepoeng: 15 Semester: Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 86

144 Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap 53 / 86 har kunnskap om hovedtrekk i den globale økonomiske utviklingen har kunnskap om sentrale internasjonale aktører har kunnskap om årsaker til og konsekvenser av global ulikhet har kunnskap om EU som regional og global aktør, og om Norges forhold til EU har kunnskap om Norge som internasjonal aktør har innsikt i ulike teorier om globale forhold og internasjonal politikk har kunnskap om globale miljøproblemer og tiltak for å løse disse Ferdigheter kan problematisere maktforholdene i verden kan reflektere over årsaker til og mulige konsekvenser av ulikhet langs mange dimensjoner kan diskutere sammenhengen mellom vekst, miljø og bærekraftig utvikling og anvise handlingsalternativer kan bruke digitale verktøy til å undersøke, illustrere og systematisere informasjon på globalt nivå kan drøfte ulike forståelser av globaliseringsbegrepet kan presentere og drøfte ulike typer av konflikter og konflikthåndtering Generell kompetanse Innhold: kan reflektere over årsakene til ulike globale utviklingstrekk og hendelser kan anvende teoretisk kunnskap i drøfting av ulike problemstillinger, og kunne reflektere over hvordan teoretisk innsikt påvirker vår virkelighetsforståelse Kan anvende digitale verktøy i undersøkelser av internasjonale og globale spørsmål, og ta disse i bruk i muntlige og skriftlige presentasjoner Globalisering Fattigdom og utviklingsteori Bærekraftig utvikling FN og andre internasjonale organisasjoner og Norge som aktør Framveksten av EU og Norges relasjoner til EU Konflikter og konflikthåndtering Globale kulturmøter Organisering og arbeidsformer: Forelesninger, seminarer, oppgaver og veiledning. Den digitale læringsplattformen Fronter vil bli benyttet aktivt.

145 Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : En individuell digital presentasjon Et gruppebasert seminarinnlegg Vurderingsordning: 5 timers individuell skriftlig eksamen. Vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 54 / 86

146 2EXPHIL51 Examen Philosophicum Emnets navn: Examen Philosophicum Emnekode: 2EXPHIL51 Studiepoeng: 10 Semester: Vår Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap: har en grunnleggende oversikt over sentrale tenkere i den vestlige filosofis historie har oversikt over de viktigste epokene i den vestlige filosofis historie har kunnskaper om de viktigste etiske teorier og områder for anvendt etikk Ferdigheter: kan trekke linjer gjennom filosofihistorien innenfor områder som virkelighetsoppfatning, erkjennelsesteori, samfunnssyn, menneskesyn og menneskeverd. kan redegjøre for sentrale problemstillinger hos ulike tenkere kan sammenligne og diskutere ulike posisjoner og perspektiver innenfor filosofi og etikk Generell kompetanse: kan gjenkjenne og drøfte filosofisk og etisk relevante problemstillinger innenfor andre sammenhenger og fagområder enn opplæringen foregikk i har et metaperspektiv på aktuelle etiske utfordringer 55 / 86

147 Innhold: Utvalgte filosofer i antikken, middelalderen og nyere tid Sentrale filosofiske problemstillinger og perspektiver innenfor og på tvers av epoker Etiske teorier og anvendt etikk Lesning av utvalgte originaltekster Organisering og arbeidsformer: Undervisningen organiseres som forelesninger, seminarer, oppgaveløsning i gruppe og individuelt, og arbeid på den nettbaserte læringsplattformen Fronter. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : En individuell hjemmeoppgave i form av et fagessay på 5-7 sider om et selvvalgt emne innenfor pensum. Emne for oppgaven skal godkjennes av lærer/veileder. Vurderingsordning: 4 timers individuell skriftlig eksamen. Eksamen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 56 / 86

148 2PEDL51-2 Profesjonsfag: Pedagogikk 2: Elevforutsetninger Emnets navn: Profesjonsfag: Pedagogikk 2: Elevforutsetninger Emnekode: 2PEDL51-2 Studiepoeng: 5 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : / 86

149 Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap Profesjonskunnskap kjenner til sammenhenger mellom individuelle, sosiale og kulturelle faktorer i arbeidet med tilpasset opplæring, likeverd og frafallsproblematikk har kunnskaper om ulike former for vurdering og testing, nasjonalt og internasjonalt. Ferdigheter Profesjonsutøvelse kan lede, veilede og motivere enkeltelever, og skape konstruktive, meningsfylte og inkluderende læringsmiljø kan bygge relasjoner, kommunisere og samarbeide om enkeltelever, kolleger, foresatte og øvrige samarbeidsinstanser for skoleverket Generell kompetanse Profesjonsutvikling Innhold: viser en autonom og yrkesetisk holdning i møte med alle elever, foresatte og kolleger, og kan fremme dialog, toleranse og respekt ser sammenhenger mellom fag, didaktikk og pedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring Samiske forhold og samiske elevers rettigheter Vurdering for læring, motivasjon Ungdomskultur, sosialisering, identitet og rettigheter Frafallsproblematikk og utjevning av sosiale forskjeller Organisering og arbeidsformer: Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid, diskusjoner og veiledning. Forkunnskaper: Praksisopplæring første studieår (2PRALU2-1) og Profesjonsfag: Pedagogikk 1 Læreren og eleven: (2PEDL51-1) må være fullført og bestått 58 / 86

150 Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : - To praksisrapporter. Praksisrapportene fra praksisperiodene på høsten og på våren leveres samlet etter praksisperioden på våren - Minst 80% frammøte til undervisningen. Studenten er ansvarlig for at tilstedeværelse registreres Vurderingsordning: 2 dagers individuell hjemmeeksamen. Vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 59 / 86

151 2ML315-1 Profesjonsfag: Fagdidaktikk engelsk Emnets navn: Profesjonsfag: Fagdidaktikk engelsk Emnekode: 2ML315-1 Studiepoeng: 15 Semester: Høst Språk: English Sist revidert : / 86

152 Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap Profesjonskunnskap har inngående kunnskap om fagdidaktikkens grunnlagsproblemer som et utgangspunkt for å kunne bidra aktivt i debatten om fagdidaktikken som disiplin har inngående kunnskap om ulike arbeidsmåter og ulike læringsarenaer i kultur- og språkfagene har avansert kunnskap om metoder som benyttes i kultur- og språkfagdidaktisk forskning, samt spesialisert innsikt i minst én av disse metodene har inngående kunnskap om grunnleggende temaer og utfordringer i engelskfagets didaktikk har inngående kunnskap om språklæringsteoriene som ligger til grunn for de mest anvendte fagdidaktiske tilnærminger til engelsk som fremmedspråk har inngående kunnskap om engelskfaget i ulike skoleslag og for ulike elevgrupper Ferdigheter Profesjonsutøvelse kan analysere og forholde seg kritisk til sentral engelskdidaktisk forskning innenfor noen utvalgte områder samt vurdere forskningens resultater kan bruke minst én av de metoder som benyttes i kultur- og språkfagdidaktisk forskning Generell kompetanse Profesjonsutvikling kan analysere relevante problemstillinger vedrørende bruk av engelskspråklige litterære tekster, med spesiell vekt på det flerkulturelle klasserommet 61 / 86

153 Innhold: Emnet består av en felles del og fagspesifikke kurs i norsk, engelsk og musikk. Felles del Emnet i fagdidaktikk skal legge et solid grunnlag for den didaktiske tenkningen og perspektiveringen som gjennomsyrer hele studiet. Studentene får et felles utgangspunkt i en gjennomgang av sentrale fagdidaktiske tradisjoner og aktuelle problemstillinger som vedrører disiplinens gyldighet i dagens mediesamfunn. Videre skal den felles delen belyse og utforske hvilke roller kultur- og språkfagene kan ha i skolens arbeid med ulike læringsprosesser og i tverrfaglig arbeid. Deretter vinkles undervisningen mot emner og tradisjoner innenfor hvert enkelt fag. Engelsk Engelsk som lingua franca Engelskfaget som et språkfag og et kulturfag De viktigste teoriene om læring av annet- og fremmedspråk Historiske didaktiske tilnærminger til engelsk som fremmedspråk Nåtidens konkurrerende didaktiske tilnærminger til engelsk som fremmedspråk Skoleelevenes tilegnelse av leksikalske og grammatikalske ferdigheter Anvendelse av litterære tekster i fremmedspråksklasserommet Tekst- og diskurskompetanse Interkulturell kompetanse Organisering og arbeidsformer: Den nettbaserte delen er basert på læringsplattformen Fronter. Studentene skriver oppgaver, deltar i nettseminar og får veiledning på nettet. Samlingene vil være basert på forelesninger, seminarframlegg, samtale og diskusjoner. Studiet innebærer også veiledet planlegging, gjennomføring og rapportering av et avgrenset empirisk feltarbeid som skal ha tematisk tilknytning til emnet og hvis gjennomføring og resultat diskuteres i lys av metodologiske og teoretiske utgangspunktene som framkommer i emnets skriftlige pensum. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : 75% deltakelse på samlingene. Studenten er ansvarlig for at tilstedeværelse registreres. Deltakelse på nettseminarer Empirisk feltarbeid. Omfanget av feltarbeidet må ses i relasjon til emnets størrelse og bør ikke bli for omfattende. 62 / 86

154 Vurderingsordning: Eksamen gjennomføres som muntlige diskusjoner mellom to og to studenter over emner som blir oppgitt av eksaminator. Alternativt muntlig samtale mellom en student og eksaminator over emner som blir oppgitt av eksaminator. Varighet 30 minutter. Teller 40% av samlet karakter i emnet. Skriftlig rapport fra det empiriske feltarbeidet med omfang ord (ikke medregnet referanser) som teller 60% av samlet karakter i emnet. Det benyttes graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 63 / 86

155 2ML302 Vitenskapsteori og metode Emnets navn: Vitenskapsteori og metode Emnekode: 2ML302 Studiepoeng: 10 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : / 86

156 Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap har inngående kunnskap om hva vitenskap og kunnskap kan være har inngående kunnskap om ulike vitenskapelige perspektiver, begreper, metoder og standarder som er spesielt relevante innen humaniora og samfunnsvitenskap har inngående kunnskap om likheter og forskjeller mellom humaniora, samfunnsvitenskap og naturvitenskap samt deres sentrale forskningstradisjoner har inngående kunnskap om forskningsetiske problemstillinger Ferdigheter kan arbeide selvstendig med relevante vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger kan analysere vitenskapelige tekster med tanke på teorier og fortolkninger kan bruke relevante forskningsmetoder på en selvstendig måte og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer kan analysere og forholde seg kritisk til metodebruk i forskningsarbeider, og anvende disse ferdighetene i strukturering og formulering av faglige resonnementer Generell kompetanse Innhold: kan kommunisere om vitenskapsteoretiske perspektiver og om forskningsmetoder innenfor aktuelle fagområder kan formidle resultater av egen og andres forskning på en faglig forsvarlig måte og i tråd med fagområdets uttrykksformer kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger og problemstillinger knyttet til forskningens rolle og funksjon i samfunnet Sentrale vitenskapsteoretiske perspektiver og forskningstradisjoner i humaniora og samfunnsvitenskapene Epistemologiske spørsmål vedrørende emner som kunnskap, sannhet og kausalitet Forskning posisjonert i den lingvistiske, narrative, estetiske og sosiokulturelle vendingen Hermeneutisk, fenomenologisk, diskursanalytisk og/eller annen forskning Etiske problemstillinger i forbindelse med forskning Vitenskapelige metoder, kvalitative og kvantitative 65 / 86

157 Organisering og arbeidsformer: Forelesninger på samlinger og på nettet Litteraturstudier, individuelt og i gruppe Nettbaserte studieformer som diskusjoner og seminar Utprøving av én eller flere forskningsmetoder Bruk av læringsplattformen Fronter Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Minst 75% deltakelse på samlingene. Studenten er ansvarlig for at tilstedeværelse registreres Deltakelse i nettseminar Utprøving og kritisk vurdering av én eller flere forskningsmetoder Vurderingsordning: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over en uke over gitt oppgave, omfang ord (ikke medregnet referanser). Det benyttes graderte bokstavkarakterer fra A - F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 66 / 86

158 2ML3031 Akademisk skriving Emnets navn: Akademisk skriving Emnekode: 2ML3031 Studiepoeng: 10 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 86

159 Læringsutbytte : Læringsutbytte: En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap har inngående kunnskap om akademisk tekst som sjanger har inngående kunnskap om vitenskapelig språk, kildebruk og sitat- og referanseteknikk har inngående kunnskap om hvordan en mastergradsavhandling er bygd opp har inngående kunnskap om hvordan en prosjektbeskrivelse er bygd opp Ferdigheter behersker prosessen med å forberede en akademisk tekst med å finne fram til, orientere seg i og benytte seg av aktuell forskning i egen akademisk skriving kan formulere mål, problemstilling/forskerspørsmål for eget mastergradsprosjekt, og dermed legge grunnen for selvstendig gjennomføring av prosjektet kan skrive sammenhengende utkast til prosjektbeskrivelse (eller avhandlingskapittel, etter avtale med emneansvarlig), noe som innbefatter å analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer Generell kompetanse Innhold: kan framlegge faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner i skriftlig form forankret i vitenskapelig praksis Karakteristiske trekk ved sjanger og skrivemåte innen akademisk skriving Informasjonskompetanse med vekt på innhenting og vurdering av kilder Informasjonskompetanse med vekt på kildebruk, sitat- og referanseteknikk Organisering og arbeidsformer: Undervisningen er samlings- og nettbasert og organiseres som forelesninger og seminarer, og gjør bruk av læringsplattformen Fronter. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : 75% deltakelse på samlingene. Studenten er ansvarlig for at tilstedeværelse registreres. 68 / 86

160 Vurderingsordning: Et skriftlig arbeid som består av enten en prosjektbeskrivelse for masteravhandlingen eller et kapittel fra selve avhandlingen på (ikke medregnet referanser) levert til avtalt tid. Vurderes til Bestått/Ikke bestått. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 69 / 86

161 2PRALU2-4 Praksisopplæring 4. studieår Emnets navn: Praksisopplæring 4. studieår Emnekode: 2PRALU2-4 Studiepoeng: 0 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 86

162 Læringsutbytte : Ved fullført emne skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskap har erfaringsbasert kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer har erfaringsbasert kunnskap om samspillet mellom elever og mellom elev og lærer, om skoleledelse, klasseledelse, teamarbeid og skole-hjem-samarbeid har erfaringsbasert kunnskap om lærerens rolle, rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå har kunnskap om konkret forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen kan avgrense et område i praksisfeltet og gjøre det til gjenstand for en empirisk undersøkelse. Ferdigheter kan alene og sammen med andre planlegge, tilpasse, gjennomføre og vurdere opplæring kan variere og begrunne et bredt utvalg undervisningsmetoder, selvstendig og gjennom elevmedvirkning kan utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse gjennom formativ og summativ vurdering kan være tydelig leder og lede læringsarbeid tilpasset ulike elever, samt kunne justere arbeidsmåtene underveis kan samhandle med elever, foresatte, kolleger, skoleledelse og andre aktører i skolen kan arbeide systematisk med forsknings- og utviklingsarbeid i skolen Generell kompetanse kan reflektere over fag, undervisning og elevenes læring i lys av aktuelle læreplaner og profesjonsetiske perspektiver kan kritisk vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning kan bygge gode relasjoner og kommunisere godt med elever og kolleger kan identifisere, håndtere og forebygge brudd på normer og regler har inngående forståelse for fagenes danningspotensial og betydning for å skape aktive medborgere kan initiere et skolerelevant forsknings- og utviklingsprosjekt i samarbeid med utdanningsinstitusjonen og praksisskolen 71 / 86

163 Innhold: Sammenholde kunnskaper i fagdidaktikk og pedagogikk med erfaringer i praksis Selvstendig ansvar for undervisning og klasseledelse Læringsarbeid i team Aktuell faglitteratur med relevans for praksisfeltet Forholde seg kritisk til og utvikle egen faglige praksis Se virksomheten i klasserommet i forhold til yrkesetiske utfordringer Lærerens rolle både i skolen og i samfunnet utenfor skolen Sammenhenger mellom faget, praksis i klasserommet og sentrale mål for skolen som toleranse, likestilling og demokrati Diskutere utdanningspolitiske spørsmål Skissere et skolerelevant FoU-prosjekt i tilknytning til prosjektoppgaven i emnet fagdidaktikk i Fag I Innsamling av data til praksisrapporten knyttet til emnet Pedagogikk 3: Skolen før og nå Fokuspunkter for trepartssamtalen i praksisperioden: Klasseledelse Skolens verdier og lærerens yrkesetikk FoU-arbeidet på praksisskolen Eget FoU-prosjekt Organisering og arbeidsformer: Praksisopplæringen fjerde studieår gjennomføres som gruppepraksis i fem uker (25 dager) i videregående skole fordelt med to uker uke på høsten og tre uker på våren. Elementer fra praksisen på høstsemesteret kan inngå i det empiriske prosjektet som studentene skal gjennomføre i fagdidaktikk i Fag I (15 sp). Studentene organiseres i praksispartier på inntil fire studenter. Praksispartiet skal være på samme praksisskole med samme praksislærer både høst og vår. Hvert praksisparti skal i tillegg til praksislærer, ha en faglærer fra høgskolen som sin kontaktlærer. Kontaktlærer har et særlig ansvar for å følge opp studentene både i fagstudiet og i praksisperiodene. Det er utarbeidet egne føringer for samarbeid, innhold og organisering av praksisopplæringen i Plan for praksisopplæring. Forkunnskaper: Praksis tredje studieår (2PRALU2-3) må være fullført og bestått Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Gjennomført praksis i tråd med føringene i Plan for praksisopplæring Vurderingsordning: Praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 72 / 86

164 2PEDL51-4 Examen peadagogicum Emnets navn: Examen peadagogicum Emnekode: 2PEDL51-4 Studiepoeng: 10 Semester: Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 86

165 Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskap har vitenskapsteoretisk kunnskap knyttet til pedagogikkfaget som profesjonsfag har kunnskap om filosofiske perspektiver på skole og utdanning har kunnskap om filosofiske perspektiver på kunnskap, læring, dannelse og oppdragelse har kunnskap om skolens verdigrunnlag og samfunnsmandat Ferdigheter kan bruke kunnskaper om profesjonsfaget til å reflektere over pedagogiske og didaktiske spørsmål og problemstillinger kan diskutere og analysere forholdet mellom utdanningspolitiske perspektiver på skole og utviklingen av demokratiske samfunn, lokalt og globalt, i lys av relevante teoretiske perspektiver kan reflektere over sentrale verdier i opplæringen med henblikk på innhold, begrunnelse og aktuell relevans Generell kompetanse Innhold: har kunnskap om og forståelse for profesjonsrollen knyttet til de aktuelle trinn som lektorprogrammet utdanner for har kritisk forståelse for sammenhengene mellom dannelse og utdannelse har en profesjonell og yrkesetisk holdning og kunne reflektere kritisk over faglige og profesjonsetiske spørsmål kan bruke relevant empirisk og teoretisk forskning på en kritisk, refleksiv og selvstendig måte som grunnlag for egen praksis 74 / 86 Pedagogikkens erkjennelsesområde Det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget for pedagogikken som profesjonsfag Praktiske synteser som meningsfull kunnskapssammenheng for profesjonsfaget pedagogikk Filosofisk-teoretiske perspektiver på skole og utdanning Etiske perspektiver på skole og utdanning Organisering og arbeidsformer: Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid, diskusjoner, individuelt arbeid, veiledning. Forkunnskaper: Profesjonsfag: Pedagogikk 1: Læreren og eleven (2PEDL51-1) og Profesjonsfag: Pedagogikk 2: Elevforutsetninger (2PEDL51-2) må være fullført og bestått.

166 Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : 75% deltagelse på samlingene. Studenten er ansvarlig for at tilstedeværelse registreres. Vurderingsordning: Muntlig individuell eksamen. Eksamen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 75 / 86

167 2ML340 Modes of metaphor Emnets navn: Modes of metaphor Emnekode: 2ML340 Studiepoeng: 10 Semester: Høst Språk: English Sist revidert : Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap har avansert kunnskap om metaforteori har inngående kunnskap om hvordan metafor er realisert i skriftlig språk samt andre modaliteter (for eks. bilder, gester, lyd, osv.) har inngående kunnskap om metafor i et tverrkulturelt perspektiv Ferdigheter kan identifisere metafor i forskjellige modaliteter kan skille mellom metafor i språk (linguistic metaphor), metaphor i tanker (conceptual metaphor) og metaphor i kommunikasjon (deliberate metaphor) kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer Generell kompetanse kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner både med andre studenter, spesialister og til allmenheten viser en høy grad av selvstendighet i utviklingen av egne ideer som basis for muntlige og skriftlige oppgaver 76 / 86

168 Innhold: Metaforteori(er) Identifisering av metafor Metafor i forskjellige modaliteter(for eksempel skriftlig språk, muntlig språk, stillbilder, levende bilder, gester, osv.), både monomodalt og multimodalt Metafor i et tverrkulturelt perspektiv Organisering og arbeidsformer: Kurset er samlings- og nettbasert. Samlingene er på campus og vil være organisert som forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Studentene må delta på minst ett nettbasert seminar i løpet av semesteret. Læringsplattformen Fronter blir brukt til nettseminarer så vel som annen kursinformasjon. Undervisningen foregår på engelsk. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : 75% obligatorisk oppmøte til undervisningen. Studenten er selv ansvarlig for å bli registrert. Deltakelse i nettseminar Et mindre individuelt forskningsarbeid (miniprosjekt) individuelt eller i mindre grupper som presenteres muntlig på en av samlingene Vurderingsordning: En individuell skriftlig semesteroppgave på maksimalt 4000 ord (ikke medregnet referanser) Det benyttes graderte bokstavkarakter fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 77 / 86

169 2PEDL51-3 Profesjonsfag: Pedagogikk 3: Skolen før og nå Emnets navn: Profesjonsfag: Pedagogikk 3: Skolen før og nå Emnekode: 2PEDL51-3 Studiepoeng: 5 Semester: Vår Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap Profesjonskunnskap 78 / 86 har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske problemstillinger i utdanningsforskning Ferdigheter Profesjonsutøvelse kan reflektere over og utvikle egen praksis i møte med elevenes forutsetninger, interesser og behov med bakgrunn i ulike teoretiske perspektiver kan reise problemstillinger, undersøke og drøfte disse kritisk og selvstendig med utgangspunkt i teoretisk og empirisk kunnskap og gjennom det bidra til utvikling og endring av egen praksis og av skolen Generell kompetanse Profesjonsutvikling bidra til analyse og diskusjon av utdanningspolitiske spørsmål og formål, ideologier og praksiser i utviklingen av demokratiske samfunn, lokalt og globalt.

170 Innhold: Skoleutvikling og skoleforskning Analysere, vurdere og drøfte utvikling på individ og systemnivå. Organisering og arbeidsformer: Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid, diskusjoner og veiledning. Forkunnskaper: Profesjonsfag: Pedagogikk 2: Elevforutsetninger (2PEDL51-2) må være fullført og bestått. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : - To praksisrapporter. Praksisrapportene fra praksisperiodene på høsten og på våren leveres samlet etter praksisperioden på våren - 75% deltagelse på samlingene. Studenten er ansvarlig for at tilstedeværelse registreres Vurderingsordning: 2 dagers individuell hjemmeeksamen. Vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 79 / 86

171 2ML343 Corpora and language learning Emnets navn: Corpora and language learning Emnekode: 2ML343 Studiepoeng: 10 Semester: Høst Språk: English Sist revidert : Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap har god kjennskap til relevante korpus, med fokus på innlærerkorpus har inngående kunnskap om metoder og etiske retningslinjer i forbindelse med korpusoppbygging har inngående kunnskap om bruk av korpus i forsknings- og undervisningssammenheng Ferdigheter kan bruke relevante digitale verktøy i forbindelse med korpusanalyse kan analysere og vurdere resultater av korpusbaserte studier kan legge til rette for korpusbaserte aktiviteter i klasserommet og som hjelpemiddel for selvstendig læring Generell kompetanse kan formidle og reflektere kritisk over resultater av korpusbaserte analyser kan kommunisere om bruk av korpus i et didaktisk perspektiv 80 / 86

172 Innhold: Bakgrunn for og utvikling av digitale språkkorpus Innlærerkorpus av ulike typer (skriftlig, muntlig), med fokus på engelsk og norsk språk Kontrastiv språkanalyse med utgangspunkt i korpus Kvantitativ og kvalitativ korpusanalyse Digitale ressurser til bruk i arbeidet med korpus (for eksempel database- og konkordanseverktøy) Bruk av korpus i språklæring og -undervisning Etiske spørsmål knyttet til datainnsamling, korpusoppbygging og -analyse Organisering og arbeidsformer: Undervisningen foregår på engelsk. Emnet er samtidig relevant for undervisning og forskning i eller på norsk. Emnet er samlings- og nettbasert, med utstrakt bruk av læringsplattformen Fronter. Studentene skriver oppgaver, deltar i nettseminar og liknende, og får veiledning på nettet. I samlingene vil organiseringen være basert på forelesninger, workshoper, seminarframlegg, samtale og diskusjoner. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Minst 75% deltakelse på samlingene. Studenten er ansvarlig for at tilstedeværelse registreres Deltakelse i nettseminar. Et mindre forskningsarbeid (miniprosjekt) individuelt eller i mindre grupper som presenteres muntlig (på engelsk) på en av samlingene. Detaljerte retningslinjer og innleveringsfrister vil stå i semesterplanen. Vurderingsordning: En individuell skriftlig semesteroppgave (på engelsk) på maksimalt 4000 ord (ikke medregnet referanser). Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 81 / 86

173 2ML341 Native American Literature(s) Emnets navn: Native American Literature(s) Emnekode: 2ML341 Studiepoeng: 10 Semester: Høst Språk: English Sist revidert : / 86

174 Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskaper Ferdigheter 83 / 86 har inngående kunnskap om en rekke litterære tekster fra amerikansk urbefolkningslitteratur, med hovedvekt på perioden 1960 til i dag har inngående kunnskap om litterærteoretiske og kulturhistoriske perspektiver knyttet til feltet urbefolkningsstudier kan analysere litterære tekster ved å anvende eksisterende teorier og metoder innenfor feltet urbefolkningsstudier kan diskutere på flytende engelsk temaer fra feltet i både muntlige og skriftlige oppgaver kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt skrevet på engelsk under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer Generell kompetanse kan analysere relevante fagteoretiske og forskningsetiske problemstillinger knyttet til feltet urbefolkningslitteratur fra nord amerika kan kommunisere på engelsk om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner både med andre studenter, spesialister og til allmenheten viser en høy grad av selvstendighet i utviklingen av egne idéer som basis for muntlige og skriftlige oppgaver på engelsk Innhold: Kurset vil introdusere studentene til en rekke engelskspråklige skriftlige og muntlige tekster fra nordamerikansk urbefolkningslitteraturer. historisk oversikt over urbefolkingslitteraturer fra nordamerika belysning og utforskning av en rekke litterære tekster med hovedvekt på perioden 1960 til i dag gjennomgang av litteraturteorier med hovedvekt på tilnærming til urbefolkningslitteratur gjennomgang av nyere teorier innenfor urbefolkningsstudier Organisering og arbeidsformer: Undervisningen er samlings- og nettbasert. Samlingene er på campus og vil være organisert som forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Studentene må delta på minst ett nettbasert seminar i løpet av semesteret. Læringsplattformen Fronter blir brukt til nettseminarer så vel som annen kursinformasjon. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav

175 Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Følgende krav må være bestått før studenten kan avlegge eksamen: deltakelse på minst 75% av samlingene deltakelse på minst ett nettseminar en individuell skriftlig prosjektoppgave som presiseres ved studiestart en individuell muntlig presentasjon av prosjektoppgaven eller annen relevant oppgave Vurderingsordning: En individuell skriftlig hjemmeeksamen på én uke. Både språkkunnskapene og innhold må være tilfredsstillende for å bestå eksamen. Eksamen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 84 / 86

176 2LUOPP Masteroppgave Emnets navn: Masteroppgave Emnekode: 2LUOPP Studiepoeng: 40 Semester: Høst / Vår Språk: Engelsk og Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap har avansert kunnskap innenfor fagområdet kultur- og språkfagenes didaktikk, og spesialisert kunnskap innenfor sin valgte faglige spesialisering (norsk, engelsk eller musikk). Ferdigheter kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. Generell kompetanse kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger samt formidle og diskutere disse innenfor fagområdet, blant både spesialister og allmennhet. Innhold: Masteroppgaven skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som viser forståelse, refleksjon og modning. Selve oppgaven skal dokumentere studentenes evne til vitenskapelig metodikk, argumentasjon og presentasjon i en lengre sammenhengende tekst. Studenten skal knytte oppgaven til sin faglige spesialisering, og en didaktisk dimensjon skal innreflekteres i arbeidet. 85 / 86

177 Organisering og arbeidsformer: Arbeidet med masteroppgaven skal utføres individuelt, med veiledning. Formen på veiledningen avtales mellom den enkelte veileder og student, men det anbefales at mest mulig av veiledningen foregår på bakgrunn av skriftlig materiale som studenten har sendt veileder på forhånd. Veiledende norm for omfanget på oppgaven er sider. Forkunnskaper: Studiets obligatoriske emner må være fullført og bestått. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Prosjektbeskrivelse som må leveres faglærere og veileder før man kan gå i gang med materialinnsamling og -bearbeiding. Vurderingsordning: - Individuell skriftlig masteroppgave som vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. - Kandidater med fordypning i norsk skal skrive masteroppgaven på norsk. - Kandidater med fordypning i engelsk skal skrive masteroppgaven på engelsk. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 86 / 86

178 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /839 Astrid Sandvoll Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2014/31 Høgskolestyret Programplan for faglærerutdanning i musikk Forslag til vedtak: Høgskolestyret godkjenner Programplan for faglærerutdanning i musikk. Saksframstilling Kunnskapsdepartementet fastsatte 18. mars 2013 Forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag. Utdanningen er på bachelornivå. Forskriften fastslår at den enkelte institusjon skal ta utgangspunkt i forskrift og nasjonale retningslinjer og utarbeide programplan for faglærerutdanningene. Den skal inneholde bestemmelser om faglig innhold og herunder inkludere samiske emner, praksisopplæring, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Programplanen skal vedtas av institusjonens styre (2013) 1 Bakgrunn Etter vedtak om ny rammeplan lot Kunnskapsdepartementet det bli opp til den enkelte institusjonen om de ønsket å følge forskriften fra og med høsten 2013 eller fra Høgskolen valgte å følge forskriften fra og med høsten Forskriften er et resultat av prosessen med å heve kvaliteten på lærerutdanningene generelt, jf. St.meld. 11 ( ), og den kommer i kjølvannet av de nye grunnskolelærerutdanningene (GLU 1-7 og GLU 5-10), som ble vedtatt i Faglærerutdanninger skal bygge på de samme prinsippene som i grunnskole- og barnehagelærerutdanningene: Lærerutdanningene skal være integrerte, profesjonsrettede og forskningsbaserte. De skal være attraktive, innovative og krevende og ha høy kvalitet. Siden de praktiske og estetiske fagene har en rekke fellestrekk, er det utarbeidet en felles forskrift. Samtidig er det gitt rom for hvert enkelt fags 1 Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag ( nr. 290)

179 særpreg. Faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag kvalifiserer for undervisning på trinn Dette begrunnes med at en ved å inkludere trinn 1-7 har mulighet til å opprettholde lærerkompetanse i de praktiske og estetiske fagene, som ellers står i fare for å bygges ned. En del av praksis kan legges til kulturskolen. Utdanningen gir kunnskap og ferdigheter i de praktiske og estetiske fagene, og i tillegg skal kandidaten etter endt faglærerutdanning i musikk kunne anvende faget som metode for andre fag. Nasjonale retningslinjer for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag ble utarbeidet av rammeplanutvalget samtidig med forskriften, men var ikke en del av høringen. De nasjonale retningslinjene er fortsatt ikke vedtatt, men fagmiljøet har forholdt seg også til disse i stor grad gjennom arbeidet med utforming av ny programplan. De mest sentrale endringene fra tidligere rammeplan: Det vektlegges tydeligere at studiet skal være integrert, helhetlig og forsknings- og erfaringsbasert. I den nye faglærerutdanningen skal studentene ha veiledet og vurdert praksis i alle studieår. Fagdidaktikk med et omfang på 30 studiepoeng skal nå være integrert i fagene, og ikke tilbys som eget fag. Dette sikrer i større grad at alle fag er profesjonsrettede. Den største endringen i forhold til tidligere forskrift er innføringen av profesjonsfag. Profesjonsfaget er i denne sammenhengen ikke det samme som pedagogikk, men skal snarere fungere som et fag som binder sammen musikkfag, pedagogikk, didaktikk og praksis. I profesjonsfaget inngår også vitenskapsteori, forskningsmetode og bacheloroppgave. Det er vektlagt at faget skal være praktisk rettet, være et verdi- og dannelsesfag og gi studentene en felles identitet som lærer i skolen. En annen større endring er at det ikke lenger gis mulighet til å legge inn valgfag eller fordypning i musikk i studiet, slik det tidligere var rom for. Prosess på avdelingen Utarbeidingen av ny Programplan for faglærerutdanning i musikk ved Campus Hamar begynte høsten 2012, etter at høringsutkastet til ny forskrift var kommet. Først og fremst har arbeidet foregått som et samarbeid mellom fagseksjonen på musikk og administrasjonen ved instituttleder, studiekonsulent, eksamenskontoret, praksiskontoret og prodekan for utdanning. Praksiskoordinator har bidratt med sine erfaringer som tidligere praksislærer og musikklærer i grunnskolen. Praksisfeltet har også vært involvert gjennom skoleledermøter for grunnskolen, og det har blitt avviklet egne møter med kulturskolerektorene. Utkast til ny programplan har dermed blitt presentert for og diskutert med både skoleledere, kulturskolerektorer og praksislærere. Emnebeskrivelsene er skrevet av fagseksjonens medlemmer. Beskrivelsene har blitt presentert for seksjonsmedlemmene og justert etter innspill. Emnebeskrivelsene har i stor grad blitt sett på i sammenheng for sikre god sammenheng og progresjon i studiet, slik forskriften tilsier. Det har vært et spesielt fokus på læringsutbytte, arbeidsformer, obligatoriske krav og vurderingsformer, slik at dette til sammen danner en helhet. Innholdet i profesjonsfaget har vært nøye vurdert, og i denne prosessen har fagmiljøet hatt god nytte av studieleder som har deltatt på flere møter arrangert av Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU). På møtet i NRLU i april 2013, hvor profesjonsfaget og bacheloroppgaven var i fokus, presenterte Høgskolen i Hedmark sin tenkning rundt utforming av ny faglærerutdanning i musikk. Det ble gitt verdifulle tilbakemeldinger fra de andre deltakerne som fagmiljøet tok med seg i det videre arbeidet. Programplanen ble behandlet i Utdanningsutvalgets sekretariat , og godkjent i Utdanningsutvalget I etterkant har det i dialog med rektoratet vært arbeidet med kvalitetssikring av endelig programplan som nå legges fram for høgskolestyret. I denne prosessen har det også vært et felles koordinerende møte for alle de fire nye programplanene.

180 Valg av modell Forskrift og retningslinjer gir ingen entydige eller detaljerte føringer for utforming av modell. Snarere oppfordres utdanningsinstitusjonene til å se de ulike delene, emnene og fagområdene i sammenheng med hverandre, og det gis rom for å la institusjons profil sette farge på endelig modell. Dette innbyr til nytenkning og nyskaping. Noen viktige, faste holdepunkter var allikevel gitte: Utdanningen som består av 180 studiepoeng skal inneholde 60 studiepoeng profesjonsfag og 120 studiepoeng musikkfag. 30 studiepoeng didaktikk skal være integrert i fagene med 15 studiepoeng i profesjonsfaget og 15 studiepoeng i musikkfagene. Didaktikk skal inn i alle emner. Både profesjonsfag og praksis skal gå over alle tre år, og praksis skal gjennomføres i grunnskole og videregående opplæring. Deler av praksis kan legges til kulturskolen. Praksis skal være variert, veiledet og vurdert. Omfanget skal være minst 70 arbeidsdager. Samisk kultur og urfolks rettigheter skal være inkludert i utdanningen, og utdanningen skal være forskningsbasert. Underveis i arbeidet har fagmiljøet sett både på Faglærerutdanningen i kroppsøving og GLUutdanningene ved Høgskolen i Hedmark. Når de endelige programplanene til Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag og Faglærerutdanning i musikk allikevel er nokså ulike, skyldes dette ikke minst at retningslinjene for disse to studiene gir ulike føringer. Det har vært viktig for fagmiljøet å forme utdanningen slik at den har en naturlig plass i musikkutdanningsfeltet generelt. Modellen som er valgt, plasserer seg mellom en mer tradisjonell konservatoriebasert musikkpedagogisk utdanning og en grunnskolelærerutdanning med musikk. Faglærerutdanningen i musikk ved Campus Hamar har i tillegg sterke islett av musikkvitenskapelige tilnærminger til musikk. Muligheten til å inkludere trinn 1-7 og kulturskole i utdanningen er benyttet i sterk grad for å utdanne faglærere i musikk med et bredt felt som sitt virksomhetsområde. Avdelingen har valgt å utforme utdanningen slik at den fokuserer mest på klasseromsdidaktikk, men instrumentaldidaktikk og ensembleledelse har allikevel fått større plass enn i den gamle utdanningen. De klasseromsdidaktiske områdene og de instrumentaldidaktiske områdene utfyller og beriker hverandre. Kunnskap og ferdigheter knyttet til hver enkelt av læringsarenaene har overføringsverdi til de andre. Studentene må dokumentere et solid musikkfaglig nivå ved opptaksprøven. Målet er å utdanne faglærere som kan spille flere instrumenter på et godt nivå, så vel som å utdanne faglærere som har svært høyt nivå på ett instrument. Dette for å fylle behov både i grunnskolen, i videregående opplæring og i kulturskolesammenheng. Ifølge forskriften og retningslinjene skal fagdidaktikk inn i alle emner. Sett i forhold til antallet musikkfaglige områder som retningslinjene forutsetter at det undervises i, innebærer dette at didaktikken fordeles bredt. For å tydeliggjøre didaktikk og metodikk som sentrale deler av utdanningen er didaktikk skilt ut som et eget profesjonsfags-emne i første studieår; Profesjonsfag: Musikk- og kulturdidaktikk. Emnet trekker veksler både på den andre delen av profesjonsfaget; Profesjonsfag: Eleven, læreren, kulturen som undervises parallelt med førstnevnte emne i første studieår samt på de musikkfaglige emnene. I andre og tredje studieår finnes fagdidaktikk kun integrert i profesjonsfaget og i de musikkfaglige emnene. Løsningen er valgt for at studentene både skal få øye på didaktikken og metodikken som egne profesjonsmessige områder, og for at de skal forstå hvordan det faglige og det pedagogiske/ profesjonsrettede spiller sammen i god undervisning. I første studieår har den ene delen av profesjonsfaget undertittelen Eleven, læreren, kulturen. Her vektlegges lærerrollen og elevrollen i et pedagogisk og kulturteoretisk perspektiv. I andre studieår vektlegges tilpasset opplæring og i tredje studieår er det skoleutvikling og entreprenørskap som står i fokus. På denne måten inneholder utdanningen en rød tråd av pedagogikk, som på mange måter tilsvarer utformingen i GLU-planene. Det er valgt å anvende muligheten forskriften gir til å trekke fagene inn i profesjonsfaget. Tredje studieår er mest innovativt i så måte, hvor historisitet trekkes inn som en musikkfaglig dimensjon som utdyper det skolehistoriske, skoleutvikling og entreprenørskap.

181 Emnet arbeides med på en slik måte at det i seg selv er et eksempel på hvordan en kan drive forskningsbasert undervisning og fagutvikling. Det forskningsbaserte er videre sterkt vektlagt i barne- og ungdomskulturperspektivene som løper som en annen rød tråd gjennom utdanningen. Dette reflekterer avdelingens fagprofil og plasserer samtidig faglærerutdanningen inn et løp som kan føre studentene videre til Master i kultur- og språkfagenes didaktikk. Overordnet sett legges det i faglærerutdanningen vekt på forskningsbasert refleksjon, som knyttes både til teoretiske og praktiske sider ved utdanningen. I andre studieår ligger emnene Sal og scene/prosjektarbeid i barne- og ungdomsskolen (15 studiepoeng) og Vokal-/instrumentaldidaktikk og ensembleledelse (15 studiepoeng). Disse emnene inneholder noe mer fagdidaktikk enn de øvrige emnene i andre og tredje studieår. Det samme gjelder for emnet Musikalsk ledelse (15 studiepoeng) i tredje studieår. Sal og scene/prosjektarbeid i barne- og ungdomsskolen og Musikalsk ledelse inneholder i tillegg 2,5 studiepoeng profesjonsfag hver. Denne løsningen er valgt fordi disse emnene i særlig grad er knyttet direkte til spesifikke former for profesjonsutøvelse, nemlig valgfaget Sal og scene i ungdomsskolen og Musikalsk ledelse av ensembler/klasser. Den siste delen av profesjonsfaget er bacheloroppgaven (15 studiepoeng) som er lagt til tredje studieår. I dette emnet undervises det også i vitenskapsteori og metode. Progresjonen i studiet innebærer at studentene både i praksis og gjennom løsning av oppgaver skal utvise økende grad av selvstendighet, basert på økende kunnskaper og ferdigheter innenfor både det faglige, profesjonsmessige og erfaringsbaserte. Studentene forventes å kunne utvise økende grad av refleksjon både når det gjelder vurderinger og valg knyttet til praksis og i oppgaver (teoretiske og praktiske). I økende grad forventes det at studentene kan begrunne sine valg og refleksjoner ut fra pensumteori og erfaringsbasert kunnskap. Studentene forventes å kunne formidle musikk på høyere og høyere nivå gjennom studiet. Utvidet bredde oppfattes her som et høyere nivå, siden det innebærer at studenten etter hvert kan spille flere og flere instrumenter på godt nivå. Vedlegg Programplan for faglærerutdanning i musikk 2014

182 Programplan 2014/2015 B2FLMUS Bachelor - Faglærerutdanning i musikk Programplanen bygger på Forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag (F ) og gjeldende retningslinjer, men er tilpasset lokale forhold og egen fagprofil. Faglærerutdanningen i musikk kvalifiserer for arbeid i grunnskole, videregående opplæring og kulturskole, samt for annen formidlingsvirksomhet knyttet til kulturelt arbeid med barn, unge og voksne. Utdanningen er ved Høgskolen i Hedmark profilert med særlig vekt på barne- og ungdomskultur. Barn og unge deltar i et mangfold av musikalske praksiser. For å kunne gi relevant musikkundervisning, må en faglærer i musikk ha kunnskap om barn og unges musikkulturelle arenaer og innsikt i hvordan musikk kan bidra til å skape mening og identitet i barne- og ungdomskulturer. Faglæreren må også ha kunnskap og ferdigheter som gir grunnlag for å lede arbeid med musikk og bidra til musikalsk utvikling hos elever. Faglærerutdanningen er bygd opp slik at den gir både musikkfaglig og profesjonsmessig kompetanse til å ivareta disse målene. En faglærer i musikk vil møte et musikalsk mangfold blant elevene i grunnskolens klasserom. For å kunne ivareta dette mangfoldet undervises kandidatene ved faglærerutdanningen i flere sjangre og musikalske uttrykk. Gjennom gruppearbeid på tvers av kandidatenes hovedinstrumenter og sjangre får studentene bred innsikt i musikkstiler og særtrekk. Samtidig er det viktig for en faglærer å ha gode ferdigheter på sitt/sine hovedinstrument. Dette gjelder ikke minst i kulturskolen. Hovedinstrumentundervisning tilbys innenfor en rekke sjangre, som klassisk, jazz, pop og rock. Komposisjon, direksjon og vokalensemble mm er også blant hoevdinstrumentene som tilbys. Det gis obligatorisk undervisning på bi-instrumenter. Til sammen kvalifiserer dette kandidatene til arbeidet som faglærer i musikk både i form av bredde- og spisskompetanse. Om faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag sier Forskriften følgende: Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag som er integrert, profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert. Utdanningen skal være av høy faglig kvalitet og med helhet og sammenheng mellom profesjonsfag, fag og praksis. Utdanningene skal forholde seg til opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. Faglærerutdanningene skal sikre at kandidatene kan videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og flerkulturelt samfunn. Utdanningen skal ivareta ulike perspektiver knyttet til likestilling og det flerkulturelle samfunn, og skape forståelse for en skole som er inkluderende for alle elever, uavhengig av deres forutsetninger og sosiale, kulturelle og språklige bakgrunn. Faglærerutdanningene skal kvalifisere til å ivareta opplæring om samiske forhold, herunder kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske barn og ungdoms rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk. må kunne bruke elementer fra samisk kultur innen sitt fagområde. 1 / 74

183 Intensjonen om en integrert, profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert utdanning, som i tillegg er av høy faglig kvalitet og med helhet og sammenheng mellom profesjonsfag, fag og praksis er for det første fulgt opp ved å vektlegge sammenhenger mellom de ulike emnene som undervises parallelt på ett og samme årstrinn. Programplanen legger tll rette for dette ved at samme tematikk tas opp i flere av emnene, noe som skaper naturlige møtepunkter mellom profesjonsfag, fag og praksis. For det andre legger Programplanen vekt på sammenheng mellom innholdet i de respektive studieårene. Det er lagt opp til progresjon slik at undervisningen i andre og tredje studieår bygger videre på kunnskap og ferdigheter som kandidatene etter utbyttebeskrivelsene skal ha tilegnet seg i foregående studieår. Et eksempel på tematikk som tas opp i flere emner er det å ivareta opplæring om samiske forhold, urfolks status internasjonalt, samiske barn og unges rettigheter og det å kunne bruke elementer fra samisk kultur. Primært vektlegges dette i første studieår innenfor Profesjonsfaget, Musikkvitenskapelige perspektiver og Musikkformidling. Programplanen legger generelt til rette for en forsknings- og erfaringsbasert utdanning. Samtidig som emnenes rammer og utbytte er definert, er det i noen grad lagt til rette for at den som til enhver tid underviser emnet kan vektlegge sin egen spisskompetanse. På denne måten gjøres undervisningen forsknings- og erfaringsbasert på en måte som trekker veksler på den enkelte høgskoleansattes særlige forskningskompetanse og kunstneriske kompetanse, samtidig som rammene som er satt for emnene i Programplanen ivaretas. Formålet om at kandidatene skal kunne videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og flerkulturelt samfunn vektlegges primært i profesjonsfaget. (For nærmere utdyping, se punktet om Faglig innhold.) Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende totale læringsutbytte: Kunnskap 2 / 74 har grunnleggende pedagogiske kunnskaper, faglig dybde i eget fagområde og inngående fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen har kunnskap om utviklingen av skolen som organisasjon og fagene som skole-, kultur-, og forskningsfag har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og rettigheter og plikter for elevene og skolen har bred kunnskap om klasse- og gruppeledelse, læringsmiljø og utvikling av gode relasjoner til og mellom elever har bred kunnskap om arbeidsmetoder, læringsstrategier, læringsressurser og ulike læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, rammebetingelser og vurdering har kunnskap om individuell og skolebasert vurdering med vekt på utfordringene for vurderingsarbeidet i de praktiske og estetiske fagene

184 har kunnskap om barn og unges oppvekstmiljø og barne- og ungdomskultur, livsløpsutvikling og identitetsarbeid har kunnskap om barn og unge i vanskelige situasjoner og og om deres rettigheter i et nasjonalt og intenasjonalt perspektiv kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid og kunstnerisk utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen og de praktiske og estetiske fagene, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet Ferdigheter kan, med utgangspunkt i styringsdokumenter og forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning, alene og i samarbeid med andre kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter kan bruke ulike uttrykk, former og teknikker i utøvende og skapende aktiviteter, reflektere over egen faglige utøvelse og justere denne under veiledning samt vurdere behov for HMS-tiltak kan tilrettelegge for utfoldelse, opplevelse og erkjennelse samt veilede og samarbeide med kolleger for å styrke de praktiske og estetiske dimensjonene i alle fag og i skolen som helhet kan motivere og veilede elevene, og tilpasse opplæringen til elevenes evner og anlegg, interesser og sosiale og kulturelle bakgrunn kan vurdere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring kan finne, vurdere, bruke og henvise til relevant forsknings- og utviklingsarbeid, kunstnerisk utviklingsarbeid og annet aktuelt fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling Generell kompetanse har innsikt i relevante fag- og profesjonsetiske problemstillinger, og kan bidra i et profesjonelt fellesskap og til utvikling av skolen kan beherske norsk muntlig og skriftlig og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng kan inspirere til og legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen kan bidra til et godt samarbeid mellom skole og hjem og sammen med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre Målgruppe Søkere med interesse for musikk og musikkutøvelse, og som ønsker å bli faglærer i musikk. Et kulturelt engasjement for musikkens plass og betydning hos, med og for barn og unge er et godt 3 / 74

185 utgangspunkt for studiet. Faglærerutdanningen i musikk retter seg særlig mot personer med bakgrunn fra studieprogrammet musikk, dans, drama fra videregående skole, folkehøgskole med musikk eller annen relevant musikkbakgrunn. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse på tilsvarende nivå, og opptaksprøve etter nærmere regler fastsatt av høgskolen. Studiets varighet, omfang og nivå Faglærerutdanning i musikk er en treårig utdanning (180 sp) på bachelornivå Utdanningen er et heltidsstudium Kompetanse Etter fullført faglærerutdanning er kandidatene kvalifisert for arbeid i grunnskole, videregående skole, kulturskole og i frivillig musikkliv. Faglærerutdanning i musikk, med vekt på barne- og ungdomskultur, gir særlig kompetanse for arbeid med musikk for og med barn og ungdom. Studieprogrammet kvalifiserer til opptak til Master i kultur- og språkfagenes didaktikk, med fordypning i musikk, ved Høgskolen i Hedmark, og eventuelt videre til ph.d.-programmet i profesjonsrettede lærerutdanningsfag ved Høgskolen i Hedmark. Studiets innhold, oppbygging og organisering Faglærerutdanningen i musikk kan framstilles i følgende modell, som viser innhold, oppbygning og organisering av studiet ved Høgskolen i Hedmark: 15 sp 15 sp 15 sp 15 sp FM3 Alle emner går over hele året: 15 sp 10 sp 5 sp 15 sp 15 sp Profesjonsfag: Skoleutvikling, musikkfag og historisitet Musikk-formidling 3 Arrangering og kompo-nering 2 Musikalsk ledelse Profesjonsfag: Bacheloroppga FM2 Høst: Vår: 10 sp 5 sp 10 sp 5 sp 15 sp 15 sp Profesjonsfag: Tilpasset opplæring, mangfold og inkludering Mus-ikk og men-ing Musikk-formidling 2 Hørelære og impro-visasjon Sal & scene/prosjekt-arbeid i barne- og ungdoms-skolen Vokal-/instrum og ensemblele 4 / 74

186 FM1 Alle emner går over hele året: 7,5 sp 7,5 sp 15 sp 15 sp 10 sp Profesjonsfag: Eleven, læreren, kulturen Profesjonsfag: Musikk- og kultur-didak-tikk Musikkformidling 1 Musikkviten-skapelige perspektiver Musikk-teori og hørelære Faglig innhold Faglærerutdanningene omfatter 120 studiepoeng i musikkfag og 60 studiepoeng i profesjonsfag. Fagdidaktikk, med et omfang på 30 studiepoeng, er integrert i fagene. Profesjonsfag, fagdidaktikk, musikkfag og praksisopplæring går over alle tre årene i utdanningen. Det undervises jf. Nasjonale retningslinjer for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag på følgende musikkfaglige områder: Hovedinstrument, bi-instrument, samspill, ensembleledelse, komponering og arrangering, lytting og gehør, musikkformidling, musikkhistorie og musikalsk analyse. Arbeidet på hvert av disse områdene ses i sammenheng og sikrer samtidig et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, erfart kunnskap og didaktisk refleksjon, slik retningslinjene vektlegger. Oppbygningen sikrer sammenheng og progresjon, slik Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag tilsier. Profesjonsfaget Profesjonsfaget bidrar i særlig grad til studentenes profesjonsforståelse og læreridentitet. Gjennom profesjonsfaget knyttes utdanningens musikkfaglige dimensjoner sammen med pedagogiske, didaktiske og metodiske perspektiver. Profesjonsfaget går over alle tre studieår. I profesjonsfaget inngår pedagogikk og elevkunnskap, kulturdidaktikk og fagdidaktikk, i tillegg til musikkfaglige dimensjoner. Ifølge Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag skal utdanningen [ ] sikre at kandidatene kan videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og flerkulturelt samfunn. Utdanningen skal ivareta ulike perspektiver knyttet til likestilling og det flerkulturelle samfunn, og skape forståelse for en skole som er inkluderende for alle elever, uavhengig av deres forutsetninger og sosiale, kulturelle og språklige bakgrunn. Disse målene er fordelt over de tre studieårene. I første studieår inngår 15 studiepoeng Profesjonsfag, fordelt på to emner: Eleven, læreren, kulturen (7,5 studiepoeng) og Musikk- og kulturdidaktikk (7,5 studiepoeng). Profesjonsfag: Eleven, læreren, kulturen (7,5 studiepoeng): 5 / 74

187 Profesjonsfaget inneholder i første studieår didaktisk og pedagogisk teori, som fokuserer på lærer- og elevrollen samt grunnskolen som organisasjon og læringsarena. Pedagogisk teori kombineres med musikk- og kulturdidaktiske dimensjoner, i form av barne- og ungdomskultur, flerkultur, mangfold og uformelle læringsarenaer. I undervisningen trekkes det eksplisitt veksler på høgskolens egen forskning på disse områdene, i tillegg til annen aktuell forskning. De sosiokulturelle og kulturteoretiske perspektivene suppleres med mer tradisjonelle utviklingspsykologiske forståelser av barns utvikling generelt og musikalske utvikling spesielt. Profesjonsfag: Musikk- og kulturdidaktikk (7,5 studiepoeng) beskrives under Didaktikk nedenfor. Profesjonsfag: Tilpasset opplæring, mangfold og inkludering (10 sp): I andre studieår vektlegges pedagogisk teori om tilpasset opplæring, læringsteori og teori om estetiske læreprosesser. Den kulturdidaktiske dimensjonen ivaretas gjennom utdypet fokus på barne- og ungdomskultur, flerkultur og kjønn, som knyttes til pedagogiske perspektiver på likestilling og en inkluderende skole. Profesjonsfag: Skoleutvikling, musikkfag og historisitet (15 sp): I tredje studieår vektlegges skoleutvikling og entreprenørskap innenfor emnets pedagogiske fundament. For å skape bevissthet om sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid, og samtidig om sammenhenger mellom musikkfaglige dimensjoner og skoleutvikling, trekkes en musikkhistorisk dimensjon inn i profesjonsfaget. Denne sammenstillingen anvendes videre som eksempel på hvordan forskningsbasert kunnskap kan utvikles, bidra til faglig bevissthet og utvikling, og videre danne basis for undervisning og skoleutvikling innenfor ulike skoleslag. Den barne- og ungdomskulturelle dimensjonen ivaretas her gjennom fokus på musikk komponert og produsert for, med og av barn og unge i kunstneriske og didaktiske sammenhenger, historisk sett og i et nåtidig perspektiv. I tredje studieår inngår også instrumentalpedagogikk samt kulturskolen som organisasjon og læringsarena i profesjonsfaget. Bacheloroppgaven I tredje studieår inngår en obligatorisk bacheloroppgave som utgjør 15 studiepoeng av profesjonsfaget. Oppgaven skal være profesjonsrettet og forankret både i profesjonsfaget og i aktuelle musikkfaglige emner. Obligatorisk undervisning i vitenskapsteori og metode inngår i de 15 studiepoengene som utgjør emnet. Didaktikk Tradisjonelt står metodikk sterkt i musikkundervisning, som en del av didaktikken. Metodikk dreier seg i faglærerutdanningen om å kunne anvende fagkunnskap i musikk som utgangspunkt for å legge til rette for elevers praktiske arbeid med og læring av musikk i tråd med læringsmålene definert i gjeldende planverk for ulike skoleslag. Emnet Profesjonsfag: Musikk- og kulturdidaktikk har fokus på praktisk arbeid med musikk og er i første studieår skilt ut som et eget emne (7,5 studiepoeng). Emnet bidrar i stor grad til sammenheng mellom emnene som undervises i første studieår. Profesjonsfagsemnet Eleven, læreren, kulturen (7,5 studiepoeng) beskrevet ovenfor inneholder pedagogisk og didaktisk kunnskap i teoretisk retning. I utbyttebeskrivelsene vektlegges refleksjon. De musikkfaglige emnene Musikkvitenskapelige perspektiver (15 studiepoeng), Grunnleggende musikkteori og hørelære (10 studiepoeng), Arrangering og komponering 1 (5 studiepoeng) og Musikkformidling 1 (15 studiepoeng) danner den musikkfaglige kunnskaps- og ferdighetsbasen i første 6 / 74

188 studieår. I emnet Musikk- og kulturdidaktikk anvendes både pedagogisk, didaktisk og musikkfaglig kompetanse som grunnlag for til å arbeide didaktisk og metodisk med musikkundervisning. Emnet gir en innføring i grunnleggende metodisk tankegang, som har overføringsverdi mellom de ulike musikalske opplæringsarenaene som faglærerutdanningen i musikk kvalifiserer for. Emnet innebærer stor grad av praktisk arbeid med undervisningsopplegg over oppgitte musikkfaglige temaer. Studentene arbeider individuelt eller i gruppe med å lede medstudenter i ulike musikalske undervisningsaktiviteter. I andre og tredje studieår inngår fagdidaktikk i samtlige emner, og er dermed ikke skilt ut som et eget emne. Profesjonsfaget har en sammenbindende funksjon. Både i profesjonsfaget og i musikkfagene bygges det på kunnskap og ferdigheter som framgår av utbyttebeskrivelsene i didaktikk i foregående studieår. Musikkfaglige emner Egenutvikling og solid kompetanse som musikalsk utøver og formidler står tradisjonelt sentralt i høyere musikkutdanning. Det gjelder også for den 3-årige faglærerutdanningen i musikk. Emnet Musikkformidling 1, 2 og 3 dekker derfor en stor del av utdanningen og inneholder hovedinstrument, bi-instrumenter (pedagogiske støtteinstrumenter), formidlingsforum, prosjekter, konserter osv. Det legges vekt på formidling av musikk til et voksent publikum, så vel som til barn og unge, i skolesammenheng og utenfor. Emnet undervises over alle tre år. På det musikkteoretiske området undervises det i grunnleggende musikkteori, hørelære, arrangering og komponering. Emnene er tett knyttet til hverandre og det legges stor vekt på en praktisk tilnærming til musikkteorien. Det legges opp til progresjon over de tre studieårene, selv om ikke alle delområder av musikkteorien undervises kontinuerlig. I første studieår undervises emnene Grunnleggende musikkteori og hørelære (10 studiepoeng) og Arrangering og komponering 1 (5 studiepoeng). I andre studieår undervises emnet Hørelære og improvisasjon (5 studiepoeng) og i tredje studieår undervises Arrangering og komponering 2 (5 studiepoeng). Musikkvitenskapelige perspektiverer et tredje musikkfaglig hovedområde i faglærerutdanningen i musikk. Dette hovedområdet inneholder i første studieår temaene global musikk, populærmusikk og vestlig kunstmusikkhistorie (15 studiepoeng). I andre studieår undervises emnet Musikk og mening (5 studiepoeng) og i tredje studieår inngår musikkhistoriske dimensjoner i profesjonsfaget. I alle tre studieår er barne- og/eller ungdomskultur en viktig del av de musikkvitenskapelige emnene. På grunn av emnets karakter har Musikkvitenskapelige perspektiver og Musikk og mening i særlig grad ansvar for å utvikle studentenes skriftlige framstillingsevne. Akademisk skriving blir gjennomgått som del av emnet i første studieår. Skrivetrening får studentene deretter også gjennom andre emner, særlig i profesjonsfaget. Tre emner som i utgangspunktet er musikkfaglige, men som har større islett av pedagogikk og didaktikk en de andre musikkfaglige emnene er Sal og scene/prosjektarbeid i barne- og ungdomsskolen (15 studiepoeng), Vokal-/instrumentaldidaktikk og ensembleledelse (15 studiepoeng) og Musikalsk ledelse (15 studiepoeng). Sal og scene/prosjektarbeid i barne- og ungdomsskolenundervises i vårsemesteret i andre studieår og retter seg spesielt mot valgfaget Sal og scene i ungdomsskolen, i tillegg til annet prosjektbasert arbeid som inkluderer musikk i barne- og ungdomsskolen. Dette emnet har et noe større omfang av didaktikk enn de øvrige musikkfaglige emnene. Vokal-/instrumentaldidaktikk og ensembleledelseretter seg spesielt mot opplæring rettet mot å spille et musikkinstrument/ha vokal som hovedinstrument og å lede ensembler sammensatt av ulike instrumenter/vokalstemmer. Dette er aktuell tematikk på tvers av ulike 7 / 74

189 skoleslag og musikkopplæring. Dette krever mer avansert kunnskap på studentenes eget hovedinstrument og mer inngående kjennskap til andre instrumenter enn tidligere i studiet. Emnet inkluderer 2,5 studiepoeng profesjonsfag (pedagogikk), i tillegg til fagdidaktikk og fagkunnskap. Emnet videreføres i tredje studieår i emnet Musikalsk ledelse. Sistnevnte emne er på tilsvarende vis et emne som trekker sammen og utdyper kunnskaper fra flere deler av studiet, både faglige og profesjonsmessige. Dette emnet inneholder også 2,5 studiepoeng profesjonsfag (pedagogikk), i tillegg til fagdidaktikk og fagkunnskap innenfor musikk. Selv om profesjonsfagsdelen er studiepoengfestet i disse emnene vurderes ikke profesjonsfagsdelene for seg. De inngår derimot i den samlede karakteren som gis i hvert av emnene. Praksis Praksisopplæringen tilsvarer minst 70 arbeidsdager i praksisskolene og er veiledet, variert og vurdert. Det er progresjon i praksisopplæringen, den er tilpasset faglærerutdanningens fag og knyttet til ulike deler av skolen og andre relevante opplæringsarenaers virksomhet. Studentene har praksis både i grunnskolen og i videregående opplæring. Deler av praksis er lagt til kulturskole og/eller annen opplæring og formidling knyttet til faglig og kulturelt arbeid med barn, unge og voksne. Studentene kan i enkelte tilfeller få ha en mindre del av praksisopplæringen ved sin egen arbeidsplass. Dette avgjøres av høgskolen etter søknad fra studenten. Rett i etterkant av hver praksisperiode avholdes normalt et profesjonsseminar. Målet med profesjonsseminarene er at praksiserfaringer skal bearbeides i møte med teorier og andre erfaringer. På profesjonsseminarene deltar normalt studenter, praksislærere og kontaktlærere fra høgskolen i trepartsamtaler. Trepartsamtaler er læringssamtaler hvor partene møtes for å belyse ulike sider ved det å være lærer. Aktuelle musikkfaglige og fagdidaktiske temaer settes på dagsordenen. Undervisningen i didaktikk og profesjonsfag er knyttet særlig tett til praksis i alle tre studieår. I førsteåret foregår praksis normalt i grunnskolens trinn (normalt 10 dager). Det forventes at studentene på adekvate måter kan observere og reflektere over undervisning, og at de i tillegg skal lede enkelte aktiviteter/undervisningsopplegg i samarbeid med medstudenter og veiledet av praksislærer. I enkelte tilfeller vil det åpnes for at enkeltstudenter leder aktiviteter/kortere undervisningsopplegg på egenhånd. Lærerrollen er i fokus og studentene forventes å delta i praksislærerens arbeidshverdag, noe som kan innebære observasjon av andre fag enn musikk, deltakelse ved ulike møter som foregår ved praksisskolen i praksisperioden osv. I andre studieår foregår praksis normalt i grunnskolens trinn i høstsemesteret (normalt 20 dager) og trinn i vårsemesteret (normalt 20 dager). Progresjon i praksis innebærer at studentene i økende grad skal ta ansvar for aktiviteter/undervisningsopplegg. Dette kan innebære at undervisningsoppleggene øker i omfang og at studentene i større grad får individuelt ansvar for undervisningen, men den skal fortsatt foregå under veiledning. Studenten forventes i økende grad å kunne tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Dette korresponderer med fokuset i profesjonsfaget i andre studieår. Det forventes at studentene på tilsvarende måte som i første studieår deltar i praksislærers arbeidshverdag. Dette innebærer å tilegne seg bredere erfaring med lærerrollen gjennom å delta i undervisningen i andre fag enn musikk, noe som avtales mellom Høgskolen, praksislærer/praksisskole og student, fortrinnsvis i forkant av praksisperioden. Musikk er i fokus både som eget fag og som metode i andre fag. Praksis foregår i tredje studieår normalt i videregående opplæring, for eksempel folkehøgskole, i høstsemesteret (normalt 20 dager) og i kulturskolen/frivillig musikkliv (normalt 10 dager). Det kan i noen tilfeller åpnes for at studentene organiserer egen praksis. Dette avgjøres av høgskolen etter 8 / 74

190 søknad fra studenten. Praksisperioden kan med fordel knyttes til bacheloroppgaven. Praksis i videregående opplæring og kulturskole krever andre musikk- og profesjonsfaglige ferdigheter enn praksis i grunnskolens trinn. I videregående opplæring er elevene eldre og forventes å ha større musikkfaglige ferdigheter enn i grunnskolen. Dette stiller høyere krav til studentenes brede musikkfaglige kompetanse og profesjonsfaglige trygghet. Både innenfor videregående opplæring og i kulturskolen stilles det høye krav til lærerens ferdigheter på sitt hovedinstrument. Praksis foregår i form av individuell undervisning og/eller klasseroms-/gruppeundervisning, hvor studenten har ansvar for undervisning under veiledning. Et av målene med praksis i kulturskolen er å bli kjent med kulturskolen som organisasjon og dens brede virkeområde. Observasjon er derfor en viktig del av kulturskolepraksisen. Skoleutvikling og samarbeid mellom grunnskole og kulturskole er tematikk som det fokuseres spesielt på. Progresjon Etter fullført faglærerutdanning skal studentene ha til sammen 180 studiepoeng (60 studiepoeng pr. studieår). Studenter må normalt ha fullført minst 30 sp i løpet av det første studieåret før de kan gå videre til neste studieår. Studenter må normalt ha minst 90 studiepoeng etter andre studieår før de kan gå videre til tredje studieår. Praksis er en integrert del av faglærerutdanningen og må tas i tilknytning til faglærerutdanningens emner. Det vises til Plan for praksisopplæringen. Innpassing og fritak Studenter som har godkjent utdanning fra høgskoler eller universiteter kan søke fritak og med det få tidligere studier innpasset i faglærerutdanningen i musikk. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, er for eksempel ulike årsstudier i musikk. Dersom årsstudiet omfatter profesjonsfaglige emner og fagdidaktikk kan søkere i noen tilfeller få opptak til faglærerutdanningens 2. studieår. Dersom årsstudiet ikke omfatter profesjonsfaglige emner og fagdidaktikk, eller ikke omfatter slike emner i tilstrekkelig grad, kan årsstudiet likevel gi fritak fra andre emner i faglærerutdanningen. Dette vil vurderes i hvert enkelt tilfelle. Skikkethet for yrket Studiet er underlagt skikkethetsvurdering jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning(nr 859) med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 sjette ledd. Høgskolen foretar en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som faglærer. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studietiden, både i den teoretiske og den praktiske delen av utdanningen. Forskrift om skikkethetsvurdering blir gjennomgått ved studiestart. Informasjonskompetanse Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon for egne behov. Dette er en faglig nøkkekompetanse og basis for livslang læring. Plagiering er å framstille andres arbeid som sitt eget og det anses som fusk når korrekt kildehenvisning ikke angis. Høgskolebiblioteket tilbyr 9 / 74

191 kurset "Kilder og kildebruk" til alle nye studenter. Kurset gir følgende læringsutbytte: man kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff man kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse. Andre ressurser fra Høgskolebiblioteket: Fronter-rom "Biblioteket" (tilgjengelig for alle studenter og ansatte) med PowerPoint til "Kilder og kildebruk", videoforelesninger og en elektronisk prøve i informasjonskompetanse Bibliotekets studiehjelpside Internasjonalisering Høgskolen i Hedmark skal legge til rette for at studentene får et internasjonalt perspektiv på studiet og lærerarbeidet. Høgskolen skal også legge til rette for at studentene kan ta deler av faglærerutdanningen i utlandet og skal fastsette vilkår for at studentene kan få godkjent oppholdet som en del av fagstudiet og praksisopplæringen. Studieopphold av varighet på 1 eller 2 semester gjennomføres som regel 2. studieår. Kortere utvekslinger kan være aktuelt, men må inngå som en del av den faglige virksomheten. Utveksling krever at studier som gjennomføres oppfyller krav som Forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag setter. Alle utenlandsopphold må godkjennes av Høgskolen i Hedmark på forhånd. Avdelingen har flere internasjonale samarbeidsavtaler med aktuelle høgskoler og universiteter. Se høgskolens nettsider for nærmere informasjon Undervisnings- og læringsformer Undervisningen i utdanningen bygger på profesjonsrelevante læringsformer. Det benyttes varierte læringsformer som stimulerer studentenes evne til å lære selv og til å undervise på en variert og motiverende måte. Dette gjelder bruk av forelesninger, individuell undervisning, samspill, seminarer, nettseminarer, praktiske framlegg og gruppediskusjoner, trening i ledelse og formidling, bruk av ulike metoder og at studentene trenes opp til kritisk refleksjon over faglige spørsmål og egen praksis. Læringsformene er også praksisnære, forsknings- og erfaringsbasert. Det nettbaserte studiestøttesystemet Fronter benyttes i undervisningen. Aktiv studentdeltakelse er avgjørende for et godt læringsmiljø. Både i forelesninger, seminartimer, gruppetimer og individuelle timer/veiledning forventes det engasjement og aktiv deltakelse fra studentene. Samarbeid er en viktig kompetanse for lærere. Studiet legger opp til stor grad av faglig samarbeid for studentene. Studentene deles inn i praksispartier og i grupper i deler av øvrig undervisning. Gruppene fungerer som kollokviegrupper for faglig samarbeid. Vurderingsformer Vurderingsformene ved faglærerutdanningen i musikk inkluderer skriftlige arbeider, som mappevurdering, skriftlig skoleeksamen og semesteroppgaver, og praktiske prøver i form av konserter, produksjoner og andre formidlingsoppgaver. Det er både individuelle vurderinger og gruppevurderinger. Vurderingsform for hvert emne beskrives i de respektive emneplanene. Det anvendes graderte bokstavkarakterer fra A - F, der E er laveste ståkarakter. I noen tilfeller anvendes Bestått/Ikke bestått, og da opplyses det om dette i emneplanen. Praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. 10 / 74

192 I emneplanene står det hvilke obligatoriske arbeidskrav som kreves før studenten kan gå opp til eksamen. Emnetabell faglærerutdanning i musikk Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester Høst 1 Vår 1 Høst 2 Vår 2 Høst 3 Vår 3 S7(H) Profesjonsfag: Eleven, læreren, 2MU kulturen 7,5 O 4,5 3 Profesjonsfag: Musikk- og 2MU kulturdidaktikk 7,5 O 3 4,5 2MU Musikkformidling 1 15 O 7,5 7,5 2MU Musikkvitenskapelige perspektiver 15 O 7,5 7,5 2MU Grunnleggende musikkteori og hørelære 10 O 5 5 2MU Arrangering og komponering 1 5 O 2,5 2,5 Profesjonsfag: Tilpasset opplæring, 2MU mangfold og inkludering 10 O 10 2PRM1-1 Praksisopplæring 1. studieår 0 O 2MU Musikk og mening 5 O 5 2MU Musikkformidling 2 10 O 10 2MU Hørelære og improvisasjon 5 O 5 "Sal og Scene"/Prosjektarbeid 2MU i barne- og ungdomsskolen 15 O 15 Vokal-/instrumentaldidaktikk og 2MU ensembleledelse 15 O 15 2PRM2-1 Praksisopplæring 2. studieår 0 O Profesjonsfag: Skoleutvikling, musikkfag 2MU og historisitet 15 O 7,5 7,5 2MU Musikkformidling 3 10 O 5 5 2MU Arrangering og komponering 2 5 O 5 2MU Musikalsk ledelse 15 O 7,5 7,5 2BAOPPGM Bacheloroppgave 15 O PRM3-1 Praksisopplæring 3. studieår 0 O Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne Obligatoriske emner: 11 / 74

193 Emneoversikt 2MU Profesjonsfag: Eleven, læreren, kulturen Emnets navn: Profesjonsfag: Eleven, læreren, kulturen Emnekode: 2MU Studiepoeng: 7,5 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 74

194 Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap: 13 / 74 har kunnskap om elev- og lærerrollen har kunnskap om sentrale didaktiske begreper og modeller har kunnskap om læringssyn og læringsstrategier har kunnskap om relevante planverk, lovverk og andre politiske dokumenter har kjennskap til hvilke forpliktelser læreren har overfor skoleverkets lover og læreplaner har kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske barn og ungdoms rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk har kunnskap om barns musikalske utvikling samt menneskers sosiale, motoriske og kulturelle forutsetninger for musikkutøvelse og -bruk har kunnskap om musikk i barne- og ungdomskulturene, flerkulturelle perspektiver og kjønnsperspektiver har kunnskap om musikk som eget fag og musikk i et tverrfaglig perspektiv har kunnskap om musikksyn og syn på musikalitet og hvordan dette preger lærerprofesjonen har kunnskap om planlegging, gjennomføring og vurdering av musikkundervisning Ferdigheter: kan reflektere over og drøfte musikklærerens/-pedagogens rolle i ulike skoleslag, først og fremst grunnskolen kan reflektere over og drøfte innhold i gjeldende planverk, lovverk og relevante politiske dokumenter kan reflektere over og drøfte ulike syn på elevers musikalitet og musikkbruk, basert på kunnskap om musikalsk utvikling, læringssyn og sosiale og kulturelle forutsetninger, med spesiell vekt på barne- og ungdomskultur, flerkultur og kjønnsperspektiver kan reflektere over og drøfte musikk som eget fag og musikken rolle i andre skolefag kan reflektere over og drøfte planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i lys av planverk, lovverk, politiske dokumenter, elevers kognitive, motoriske, sosiale og kulturelle forutsetninger, musikkbruk i barne- og ungdomskulturene, flerkultur, kjønn, læringssyn, læringsstiler og læringsstrategier Generell kompetanse: har innsikt i planverksmessige og politiske forutsetninger for musikk i ulike skoleslag så vel som innsikt i det teoretiske fundamentet for planlegging, gjennomføring og vurdering i og av musikkundervisning har forskningsbasert innsikt i musikk i samfunnet, musikk som skolefag og musikk i barn og unges hverdagsliv, herunder elevenes musikalske utfoldelse i og utenfor skolen har innsikt i elevenes læring og lærerens rolle, herunder individuelle, sosiokulturelle og psykologiske forutsetninger for musikalsk aktivitet og undervisning

195 Innhold: Pedagogisk teori med hovedvekt på elev- og lærerrollen, hva læring er og musikalsk utvikling Didaktisk teori med hovedvekt på forutsetninger for undervisning og læring, planlegging, gjennomføring og vurdering Kulturteori med hovedvekt på barne- og ungdomskultur, flerkultur og kjønnsperspektiver samt musikk i hverdagsliv og i livsløpsperspektiv Organisering og arbeidsformer: Praksis Forelesninger Gruppearbeid Individuelle oppgaver Bruk av Fronter Praksis går som en rød tråd gjennom faglærerutdanningen i musikk. Arbeidet med emnet og praksis knyttes sammen blant annet gjennom oppgaver som studentene skal forberede på høgskolen og gjennomføre i praksisperioden. Samtidig skal studentenes erfaringer fra praksis være gjenstand for etterarbeid og faglig refleksjon i emnet. Emnet har en rolle som teoretisk kunnskaps- og refleksjonsbakgrunn for oppgavene som gjennomføres i praksis. Emnebeskrivelsene for emnet og emnebeskrivelsene for praksis supplerer hverandre. Vi viser til gjeldende Plan for praksisopplæringen for detaljert informasjon om fokusområder og innhold i praksisperioden. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Obligatorisk deltakelse i all undervisning i emnet i henhold til semesterplanen. Inntil 20% fravær kan godkjennes etter særskilt vurdering. 4 individuelle oppgaver som til sammen utgjør en mappe. Antall, omfang og frister for de respektive oppgavene fastsettes i semesterplanen. Vurderingsordning: Individuell sluttvurdering av 3 utvalgte mappeoppgaver, hvorav faglærer velger ut 1 og studenten velger ut 2. Teller 40 % av karakteren i emnet. Individuell hjemmeoppgave over 4 døgn over oppgitt problemstilling. Teller 60 % av karakteren i emnet. Det benyttes graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Begge deleksamener må være bestått for å få endelig karakter i emnet. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 14 / 74

196 2MU Profesjonsfag: Musikk- og kulturdidaktikk Emnets navn: Profesjonsfag: Musikk- og kulturdidaktikk Emnekode: 2MU Studiepoeng: 7,5 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap: har kunnskap om hvordan en kan undervise i tråd med gjeldende læreplaner og andre relevante politiske dokumenter har kunnskap om aktuelle institusjoner og organisasjoner tilknyttet musikkundervisning, samt om sammenhenger mellom de ulike arenaene, både organisatorisk og når det gjelder elevenes læring har kunnskap om lytting, musisering og komponering i didaktisk og metodisk perspektiv tilpasset elever i ulike aldersgrupper har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter kommer til uttrykk i musikk og hvordan musikkundervisning kan være en støtte i andre skolefag har kunnskap om musikkundervisning som arena for læring, estetisk opplevelse, kreativitet, fellesskap og identitetsarbeid, og om hvordan en som lærer kan møte barn og unges individuelle forutsetninger Ferdigheter: 15 / 74

197 kan legge utvalgt musikalsk fagstoff til rette for undervisning i tråd med grunnskolens planverk, lovverk og andre relevante politiske dokumenter. kan på et utvalg måter legge didaktisk og metodisk til rette for lytting, musisering og komponering for ulike alderstrinn i grunnskolen og bygge slik tilrettelegging på faglige kunnskaper og ferdigheter innenfor musikkformidling, musikkvitenskapelige perspektiver, musikkteori, hørelære og arrangering/komponering samt på profesjonsfaglig kompetanse og ferdigheter kan på et utvalg måter legge undervisning i og gjennom musikk didaktisk og metodisk til rette slik at grunnleggende ferdigheter ivaretas og videreutvikles, herunder å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy kan på et utvalg måter legge til rette for læring, estetisk opplevelse, kreativitet, fellesskap og identitetsarbeid i skolen, også ved å ta i betraktning elevenes øvrige læringsarenaer samt elevenes individuelle og sosiokulturelle forutsetninger for musikkutøvelse og - bruk Generell kompetanse: Innhold: har innsikt i og kan drøfte sammenhenger mellom musikkfag (spesielt musikkformidling, musikkvitenskapelige perspektiver, musikkteori, hørelære og arrangering/komponering), profesjonsfag og didaktikk kan planlegge, gjennomføre og vurdere utvalgte deler av musikkopplæring i tråd med gjeldende planverk, lovverk og andre relevante politiske dokumenter kan planlegge, gjennomføre og vurdere utvalgte deler av musikkopplæring som legger til rette for elevenes opplevelse av musikk, ivaretar og videreutvikler elevenes kunnskaper i og om musikk, og som samtidig ivaretar og videreutvikler elevenes læring gjennom musikk Didaktikk og metodikk (teoretisk og praktisk). Kunnskap fra emnene Musikkvitenskapelige perspektiver, Musikkformidling 1, Grunnleggende musikkteori og hørelære og Arrangering og komponering 1 anvendes i særlig grad som musikkfaglig grunnlag for didaktikk og metodikk. Kunnskap fra disse emnene trekkes inn og utdyper det profesjonsmessige perspektivet når det gjelder refleksjon over og begrunnelse av didaktiske og metodiske valg. Praktisk arbeid med undervisningsopplegg som gjennomføres med medstudenter. 16 / 74

198 Organisering og arbeidsformer: Praksis Undervisning i plenum Undervisning i gruppe Seminarer/workshops Gruppearbeid/gruppeoppgaver Individuelt arbeid/individuelle oppgaver Kameratvurdering Bruk av Fronter Praksis går som en rød tråd gjennom faglærerutdanningen i musikk. Arbeidet med emnet Musikk- og kulturdidaktikk og praksis knyttes sammen blant annet gjennom oppgaver som studentene forbereder på høgskolen og gjennomfører i praksiperioden. Samtidig er studentenes erfaringer fra praksis gjenstand for etterarbeid og faglig refleksjon i emnet. Emnet Musikk- og kulturdidaktikk har en førende rolle i praksis. Emnebeskrivelsene for emnet og emnebeskrivelsene for praksis supplerer hverandre. Vi viser til gjeldende Plan for praksisopplæringen for detaljert informasjon om fokusområder og innhold i praksisperioden. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Obligatorisk deltakelse i all undervisning i emnet i henhold til semesterplanen. Inntil 20% fravær kan godkjennes etter særskilt vurdering. 4 individuelle oppgaver som utgjør en mappe. Antall oppgaver, omfang og frister på de respektive oppgaver fastsettes i semesterplanen. Vurderingsordning: Individuell sluttvurdering av 3 utvalgte mappeoppgaver, hvorav faglærer velger ut 1 og studenten velger ut 2. Teller 40% av karakteren i emnet. Individuell praktisk eksamen. Teller 60% av samlet karakter i emnet. Det benyttes graderte bokstavkarakter fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Begge deleksamener må være bestått for å få endelig karakter i emnet. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 17 / 74

199 2MU Musikkformidling 1 Emnets navn: Musikkformidling 1 Emnekode: 2MU Studiepoeng: 15 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 74

200 Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap: har kjennskap til og forståelse for ulike musikalske uttrykksformer har kunnskap om hva som kjennetegner et mangfoldig og inkluderende læringsmiljø og musikalsk fellesskap har kunnskap om hva musikk kan tilby og hvordan ulike mennesker bruker musikk i ulike sammenhenger, spesielt i et barne- og ungdomskulturelt perspektiv har kunnskap om samisk og andre urfolks kultur og musikk har bevissthet om hvordan væremåte og presentasjonsform påvirker formidling har kjennskap til tekniske og kunstneriske problemstillinger knyttet til å innstudere, framføre og formidle musikk i kor, andre typer ensembler og på hovedinstrument har kjennskap til instrumenters virkemåte, oppbygning og historiske utvikling Ferdigheter: kan framføre et variert repertoar på hovedinstrumentet og andre instrumenter, alene og i samspill med andre kan forholde seg til samspillsituasjoner med utgangspunkt i egne og felles musikalske intensjoner, eksempelvis i kor og ulike ensembler mestrer enkelt akkompagnement etter besifring og gehør kan bruke stemmen på hensiktsmessige og uttrykksfulle måter i sang og tale behersker elementær ledelse av ulike ensembletyper som klassekor og samspillgrupper kan gi og ta imot respons i formidlingssituasjoner kan forholde seg til et notebilde og andre former for musikalske nedtegnelser for innstudering og framføring av musikk har terminologi for å beskrive forskjellige musikalske uttrykk og former kan formidle samisk og andre urfolks musikk rettet mot grunnskolen Generell kompetanse: har kompetanse til å kombinere teoretiske kunnskaper, praksiserfaring og didaktisk refleksjon har kjennskap til aktuelle forsknings- og erfaringsbaserte perspektiver på formidling kan planlegge, gjennomføre og vurdere formidlingsprosjekter knyttet til musikk, dans og bevegelse viser åpenhet og toleranse for ulike musikalske uttrykksformer har kjennskap til arbeidsfysiologiske grunnprinsipper 19 / 74

201 Innhold: Hovedinstrument Kor (bi-instrument 1) Akkordbasert akkompagnementsinstrument (bi-instrument 2) Formidlingsforum Prosjektverksted Konsertvirksomhet Organisering og arbeidsformer: Arbeidsformene innbefatter Praksis Forelesninger Seminarer Dialogbasert undervisning Gruppearbeid Individuelle oppgaver Studentframføringer (individuelt og i gruppe) Kameratvurdering Egenøving Samspill Prosjektarbeid Bruk av Fronter Praksis går som en rød tråd gjennom faglærerutdanningen i musikk. Arbeidet med emnet Musikkformidling 1 og praksis knyttes sammen blant annet gjennom oppgaver som studentene skal forberede på høgskolen og gjennomføre i praksisperioden. Samtidig skal studentenes erfaringer fra praksis være gjenstand for etterarbeid og faglig refleksjon i emnet. Plan for praksisopplæringen og emnebeskrivelsene supplerer hverandre. Vi viser til gjeldende Plan for praksisopplæringen for detaljert informasjon om fokusområder og innhold i praksisperioden. Gjennom emnet Musikkformidling 1 vil studentene arbeide med en skolekonsert som etter avtale med praksisskolen kan danne utgangspunktet for studentens undervisning i praksis. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Obligatorisk deltakelse i all undervisning og prosjekter i henhold til semesterplanen, inkludert kor, hovedinstrumentundervisning og undervisning på bi-instrument. Inntil 20% fravær kan godkjennes etter særskilt vurdering Deltakelse på 2 eller flere interne og/eller eksterne konserter. Antall og tidspunkter fastsettes nærmere i semesterplanen Øvedagbok for arbeidet med hovedinstrument, som skal godkjennes av hovedinstrumentlærer og én faglærer ved musikkseksjonen 20 / 74

202 Vurderingsordning: Praktisk prøve med utgangspunkt i hovedinstrument og andre instrumenter (evt. ensembleledelse). Vurderes med Bestått/Ikke bestått. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 21 / 74

203 2MU Musikkvitenskapelige perspektiver Emnets navn: Musikkvitenskapelige perspektiver Emnekode: 2MU Studiepoeng: 15 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 74

204 Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap: har solid kunnskap om musikalske sjangre, og om representativ musikk fra ulike tider og ulike kulturer har kjennskap til historien til profesjonsrelevante sider av musikkfaget som vitenskaps- og utøvingsfag har kunnskap om hvordan musikk blir brukt og integrert i ulike former for samfunnsuttrykk, og hvordan musikalske utforminger, funksjoner og bruksområder er knyttet til ulike historiske perioder Ferdigheter: kan reflektere over og drøfte musikkens rolle i det flerkulturelle samfunnet med særlig vekt på samspillet mellom musikalsk barne- ungdomskultur og musikktradisjoner fra ulike perioder og kulturer kan vurdere, analysere og fortolke musikk med utgangspunkt i musikkhistorisk refleksjon, kulturteori og musikketnografisk kunnskap Generell kompetanse: Innhold: har forskningsbasert kunnskap om og forståelse av sentrale musikktradisjoner både fra vår egen tid og fra andre kulturepoker, og fra egne og fjernere kulturkretser har innsikt i hvordan tradisjon og nyskaping kan integreres i studier av og arbeid med barne- og ungdomskulturer. Vestlig musikkhistorie, populærmusikk og global musikk, inkludert norsk folkemusikk Grunnleggende begreper om musikk som et sosiokulturelt, estetisk-funksjonelt fenomen i fortid og nåtid Kunnskap om musikalsk stil innen ulike epoker og sjangere i vestlig kunstmusikk Refleksjon om musikkvitenskapelig forståelse av musikkformer tilhørende ulike miljøer, tradisjoner, nasjonaliteter og kulturkretser. Organisering og arbeidsformer: Arbeidsformene preges av forelesninger, seminarer, gruppearbeid med framlegg på seminar, samt individuelle oppgaver. Aktiv bruk av Fronter. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav 23 / 74

205 Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Obligatorisk deltakelse ved all undervisning Vestlig kunstmusikk: en obligatorisk oppgave i akademisk skriving ord deltakelse på et nettseminar. Populærmusikk: en obligatorisk oppgave i akademisk skriving ord deltakelse på et nettseminar. Global musikk: tre oppgaver i observasjon og omtale av musikkforløp fra ulike kulturer, deriblant norsk og samisk tradisjonsmusikk. kurs i folkedans. Vurderingsordning: Individuell, skriftlig eksamen på 4 timer i populærmusikk og vestlig musikkhistorie. Teller 2/3 av samlet karakter i emnet Konsertforedrag om global musikk inkludert norsk folkemusikk. Teller 1/3 av samlet karakter i emnet. Det benyttes graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Begge deleksamener må være bestått for å få endelig karakter i emnet. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 24 / 74

206 2MU Grunnleggende musikkteori og hørelære Emnets navn: Grunnleggende musikkteori og hørelære Emnekode: 2MU Studiepoeng: 10 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap: har grunnleggende kunnskap om musikkteori, lytting, gehør og ulike former for musikkanalyse har kunnskap om ulike læringsmetoder for utvikling av eget gehør Ferdigheter: kan bruke musikalsk gehør og auditiv forestillingsevne til å lese, analysere og skrive ned musikalske forløp av forskjellig rytmisk, melodisk og harmonisk kompleksitet kan anvende relevant musikkfaglig begrepsapparat kan uttrykke seg musikalsk, meningsfullt og variert gjennom sang og/eller instrumenter. kan bruke analoge og digitale musikkinstrumenter og tekniske og elektroniske hjelpemidler i arbeid med musikkteori, lytting og gehør. Generell kompetanse: har forskningsbasert kunnskap og erfaring i musikkteori, lytting og gehør, som danner musikkfaglig grunnlag for å kunne initiere faglig samarbeid og til å kunne undervise i musikk både som eget fag og som støttefag i flerfaglige tema- og prosjektarbeid. har musikkfaglig kunnskap og innsikt som danner grunnlag for å aktivisere og stimulere elevenes evne til å skape, oppleve, uttrykke og reflektere gjennom musikk. 25 / 74

207 Innhold: Grunnleggende musikkteori og fagterminologi Utvikling og bevisstgjøring av musikalsk gehør og auditiv forestillingsevne til å lese, analysere og skrive ned musikalske forløp av grunnleggende rytmisk, melodisk og harmonisk kompleksitet. Lytting og gehørutvikling i pedagogisk arbeid med elever med ulike forutsetninger. Bruk av relevant teknologisk utstyr og programvare. Organisering og arbeidsformer: Praksis Forelesninger Praktisk undervisning Veiledning Gruppearbeid Individuelle oppgaver. Aktiv bruk av Fronter. Vi viser til gjeldende Plan for praksisopplæringen for detaljert informasjon om fokusområder og innhold i praksisperiodene. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Obligatorisk deltakelse i all undervisning. Inntil 20 % fravær kan godkjennes etter særskilt vurdering. Oppgaver i henhold til semesterplanen. Vurderingsordning: Individuell skriftlig eksamen. Varighet: 4 timer. Det benyttes graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 26 / 74

208 2MU Arrangering og komponering 1 Emnets navn: Arrangering og komponering 1 Emnekode: 2MU Studiepoeng: 5 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap: har kunnskap om grunnleggende musikkteori og ulike former for musikkanalyse har kunnskap om grunnleggende arrangeringsteknikker og MIDI-basert komponering. Ferdigheter: kan vise kunnskap om musikken gjennom bruk av musikkanalyse og faguttrykk. kan komponere/arrangere musikk på varierte måter, som danner musikkfaglig grunnlag for å kunne lede komposisjonsprosesser. kan bruke akustiske og digitale musikkinstrumenter og tekniske og elektroniske hjelpemidler i musikkskaping, formidlingsvirksomhet og musikkproduksjon. Generell kompetanse: kan initiere faglig samarbeid og bruke musikk både som regifag og som støttefag i flerfaglige tema- og prosjektarbeid i sine framtidige yrkesroller. kan aktivisere og stimulere elevenes evne til å skape, oppleve, uttrykke og reflektere. 27 / 74

209 Innhold: Ulike komponerings- og arrangeringsteknikker. Lage og bruke musikk i forskjellige stilarter og sjangrer. Relevant teknologisk utstyr og programvare. Praktisk-teoretisk basiskunnskap og fagterminologi. Musikalsk gehør og auditiv forestillingsevne, å kunne lese musikk og skrive ned musikalske forløp i ulike stiler med variert rytmisk, melodisk og harmonisk kompleksitet. Organisering og arbeidsformer: Praksis Forelesninger Praktisk undervisning Veiledning Individuelle oppgaver. Aktiv bruk Fronter. Vi viser til gjeldende Plan for praksisopplæringen for detaljert informasjon om fokusområder og innhold i praksisperiodene. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Obligatorisk deltakelse ved all undervisning. Inntil 20 % fravær kan godkjennes etter særskilt vurdering. Oppgaver i henhold til semesterplanen. Frister fastsettes i semesterplanen. Vurderingsordning: Individuell mappevurdering av 4 oppgaver i komponering og arrangering. Det benyttes graderte bokstavkarakter fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 28 / 74

210 2MU Profesjonsfag: Tilpasset opplæring, mangfold og inkludering Emnets navn: Profesjonsfag: Tilpasset opplæring, mangfold og inkludering Emnekode: 2MU Studiepoeng: 10 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte: Kunnskap: har bred kunnskap om utvalgte læringsteorier og tilpasset opplæring har kunnskap om motivasjon, gruppepsykologi og sosialisering har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner og om deres rettigheter i nasjonalt og internasjonalt perspektiv har kunnskap om hvordan praktiske og estetiske tilnærmingsmåter kan bidra til å håndtere og forebygge konflikter og mobbing har bred kunnskap om musikalsk utvikling, om betydningen av estetisk erfaring for barns utvikling og om musikalsk barne- og ungdomskultur, herunder lek, kreativitet og meningsskaping har kunnskap om musikkens betydning i et livsløpsperspektiv har bred kunnskap om hvordan musikk og mening kan formidles og undervises i for ulike alderstrinn, i lys av gjeldende lære- og rammeplaner har kunnskap om individuell og skolebasert vurdering med vekt på utfordringene for vurderingsarbeidet i de praktiske og estetiske fagene har kunnskap om observasjon i klasserommet Ferdigheter: 29 / 74

211 kan reflektere over og drøfte tilpasset opplæring generelt og tilpasset opplæring i musikk spesielt kan planlegge, gjennomføre og vurdere tilpasset undervisning i musikk som eget fag og ved bruk av musikk som støttefag. kan planlegge, gjennomføre og vurdere musikkundervisning i tverrfaglig perspektiv kan undervise i og formidle musikk som meningsbærende og kommuniserende praksis (for eksempel i i kulturelt og hermeneutisk perspektiv), for ulike alderstrinn, i lys av gjeldende planverk kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning ved bruk av hensiktsmessige læremidler, både analoge og digitale verktøy kan reflektere over og drøfte individuell og skolebasert vurdering med vekt på utfordringene for vurderingsarbeidet i de praktiske og estetiske fagene kan legge til rette for elevers vurdering av egen læring kan analysere enkeltelevers og elevgruppers læringsprosesser i lys av emnets teoretiske perspektiver og anvende denne kunnskapen til å legge til rette for et inkluderende læringsmiljø for alle. kan, sammen med kolleger og skolens samarbeidspartnere kunne gi omsorg og hjelp til barn i krise og kritisk vurdere og gjennomføre tiltak i forbindelse med atferdsproblem som for eksempel mobbing og rusmisbruk. kan observere undervisning i elev- og lærerperspektiv, med tanke på å vurdere og videreutvikle egen undervisning Generell kompetanse: Innhold: har innsikt i tilpasset opplæring generelt og med hensyn til musikkopplæring spesielt, herunder kunnskap om hvilket ansvar som ligger til lærerrollen når det gjelder tiltak vedrørende atferdsproblemer som mobbing og rus, samt noe kunnskap om spesialpedagogikk har innsikt i elevers forutsetninger for læring av, om og gjennom musikk, i form av læringsteorier, musikalsk utvikling og musikk i barne- og ungdomskulturene, og kan anvende denne kunnskapen i didaktisk planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning har innsikt i og kan anvende kunnskap om musikk og mening i didaktisk planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning kan begrunne, reflektere over og drøfte valg av undervisningsmetoder på bakgrunn av de teoretiske perspektivene som løftes fram i emnet og i lys av gjeldende læreplanverk Pedagogisk teori (psykologi, sosiologi og kulturteori, med spesiell vekt på tilpasset opplæring) Didaktikk og metodikk (arbeid med planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og elevers læring, spesielt knyttet til tilpasset opplæring, musikk og mening i hermeneutisk og sosiokulturelt perspektiv, samt analoge og digitale undervisningsverktøy) 30 / 74

212 Organisering og arbeidsformer: Praksis Undervisning i plenum Undervisning i gruppe Seminar/workshop Gruppearbeid/gruppeoppgaver Individuelt arbeid/individuelle oppgaver Bruk av Fronter Praksis går som en rød tråd gjennom faglærerutdanningen i musikk. Arbeidet med emnet og praksis knyttes sammen blant annet gjennom oppgaver som studentene skal forberede på høgskolen og gjennomføre i praksisperioden. Samtidig skal studentenes erfaringer fra praksis være gjenstand for etterarbeid og faglig refleksjon i emnet. Emnet har en rolle som teoretisk kunnskaps- og refleksjonsbakgrunn for oppgavene som gjennomføres i praksis, og samtidig en førende rolle i praksis knyttet til gjennomføringen av praksisoppgavene. Emnebeskrivelsene for emnet og emnebeskrivelsene for praksis supplerer hverandre. Vi viser til gjeldende Plan for praksisopplæringen for detaljert informasjon om fokusområder og innhold i praksisperioden. Forkunnskaper: Anbefalte forkunnskaper er bestått faglærerutdanningens første studieår eller tilsvarende. Emnet bygger spesielt på Profesjonsfag: Eleven, læreren, kulturen og Profesjonsfag: Musikk- og kulturdidaktikk. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Obligatorisk deltakelse ved all undervisning i emnet i henhold til semesterplanen. Inntil 20 % fravær kan godkjennes etter særskilt vurdering. Individuell mappe som inneholder 4 undervisningsopplegg. Antall, omfang og frister for de respektive oppgavene fastsettes i semesterplanen Godkjent problemstilling på semesteroppgaven Kortsvarstest Vurderingsordning: Sluttvurdering av individuell mappe som inneholder 3 utvalgte mappeoppgaver, hvorav 1 velges ut av faglærer og 2 velges ut av studenten. Teller 1/3 av samlet karakter i emnet. Skriftlig individuell semesteroppgave med selvvalgt tema innenfor emnets tematikk og knyttet til praksis. Omfang ca ord. Teller 1/3 av samlet karakter i emnet. Individuell muntlig/praktisk eksamen. Teller 1/3 av samlet karakter i emnet. Det benyttes graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Alle deleksamener må være bestått for å få endelige karakter i emnet. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 31 / 74

213 2PRM1-1 Praksisopplæring 1. studieår Emnets navn: Praksisopplæring 1. studieår Emnekode: 2PRM1-1 Studiepoeng: 0 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 74

214 Læringsutbytte : Hovedemne: Lærerrollen, lærerarbeidet og det didaktiske møtet mellom elev, lærer og lærestoff Ved fullført emne skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskaper har kunnskap om lærerens rolle har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler, kartlegging og vurderingsformer har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring har kunnskap om observasjonsmetoder Ferdigheter kan sammen med andre bidra til planlegging, gjennomføring og vurdering av musikkundervisning kan bidra til å legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i og gjennom musikk kan sammen med andre bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset grunnskolen kan sammen med andre bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering kan observere og sammen med andre lede elevers læringsarbeid Generell kompetanse kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning kan håndtere ulike typer tilbakemeldinger fra veileder, vise evne til refleksjon over egen faglige utøvelse og eventuelt justere egen faglige utøvelse etter tilbakemelding fra veileder 33 / 74

215 Innhold: Praksisopplæringen i fagærerutdanningen er veiledet, vurdert og variert. Den inngår som en integrert del av utdanningen, og anses som en læringsarena på linje med de delene av studiet som foregår ved lærerutdanningsinstitusjonen. Det er lagt opp til progresjon for praksis over de tre årene. Hovedvekten skal ligge på musikk, først og fremst forstått som eget fag, men også som støttefag i andre fag. I praksisperioden i 1. studieår skal studenter fra Høgskolen i Hedmark: gjøre seg kjent med skolen, lærerne og elevene observere praksislærers undervisning og klasseledelse med særlig oppmerksomhet mot musikkfaget og musikk som støtte i andre fag bruke observasjon som utgangspunkt for å diskutere lærerrollen og reflektere over lærernes undervisning, elevenes læring, læreprosesser, arbeidsmåter og læremidler sammen med medstudenter og praksislærer delta i undervisningsoppgaver sammen med praksislærer og gjøre seg kjent med praksisskolens lokale læreplaner i musikk samt verktøy og strategier for kartlegging og arbeid med grunnleggende ferdigheter planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere undervisning i faget musikk benytte planleggingsdokumenter som utgangspunkt for undervisning og veiledning gjøre seg kjent med hvilke oppgaver grunnskolens kontaktlærer har og delta i det brede spekteret av en grunnskolelærers arbeidsoppgaver, som kontakt med elevene, foreldresamarbeid, kollegasamarbeid og møtevirksomhet gjøre seg kjent med ulike formelle sider ved læreryrket, slik som arbeidstid, arbeidsoppgaver og taushetsplikt, og få kjennskap til skolens ledelse med deres oppgaver og forventninger til de ansatte utføre eventuelle praksisoppgaver gitt av høgskolens faglærere gjøre seg kjent med fokuspunktene for praksisperioden og utarbeide problemstillinger til trepartsamtalen i profesjonsseminaret etter praksis reflektere over egen lærerrolle i logg og i samtale med praksislærer Fokuspunkter til trepartsamtalen knyttet til praksisperioden: Overordnet tema: Den gode lærer og de første skoleårene Generelle skolefaglige fokuspunkter: Arbeidsmåter og læremidler Fagdidaktiske fokuspunkter: Planlegge, gjennomføre og vurdere musikkundervisning, arbeid med grunnleggende ferdigheter 34 / 74

216 Organisering og arbeidsformer: Praksisopplæringen første studieår i vårsemeteret består av totalt 10 dager og gjennomføres normalt på trinn i grunnskolen. Studentene organiseres normalt i praksispartier på inntil fire studenter. Hvert praksisparti har, i tillegg til praksislærer fra praksisskolen, en faglærer fra høgskolen som sin kontaktlærer. Kontaktlærer har et særlig ansvar for å følge opp studentene både i fagstudiet og i praksisperiodene. Profesjonsseminar gjennomføres i etterkant av praksisperioden. Det er utarbeidet egne føringer for samarbeid, innhold og organisering av praksisopplæringen i Plan for praksisopplæring. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Gjennomført praksis i tråd med føringene i Plan for praksisopplæring. Vurderingsordning: En skriftlig individuell vurdering tar utgangspunkt i de nasjonale læringsutbytteformuleringene. Veiledning og vurdering av studenten i praksisopplæring er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor. Studenten vurderes til bestått/ikke bestått etter avsluttet praksis i vårsemesteret. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 35 / 74

217 2MU Musikk og mening Emnets navn: Musikk og mening Emnekode: 2MU Studiepoeng: 5 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap: har bred kunnskap om musikalsk hermeneutikk har bred kunnskap om interaksjon mellom musikk og andre uttrykksmedier i et utvalg musikkverk og -sjangere har bred kunnskap om et utvalg musikkverk og meningsdannelser knyttet til disse Ferdigheter: kan analysere og fortolke musikkverk med særlig henblikk på meningsdannelse kan forholde seg analytisk og fortolkende til musikkverk som på ulike måter integrerer andre kunstarter kan formidle kunnskap og innsikt i meningsdannelse knyttet til musikk og intermediale verker der musikk står sentralt Generell kompetanse: har bred kunnskap om hvordan opplevelse av musikalsk mening kan oppstå 36 / 74

218 Innhold: Sentrale perspektiver er: studie av et utvalg musikkverk med henblikk på meningsdannelse gjennom musikk analyse og fortolkning som redskaper til musikalsk erfaring grunnleggende innføring i musikalsk hermeneutikk ulike aspekter ved musikk som meningsdannende og fortolkende fenomen ulike former for samspill mellom musikk og andre kunstarter og hvordan dette påvirker meningsdannelse Organisering og arbeidsformer: Emnet er organisert i Forelesninger Seminarer Fronter vil bli brukt som læringsplattform Forkunnskaper: Anbefalte forkunnskaper er bestått 1. studieår ved faglærerutdanningen i musikk eller tilsvarende. Emnet bygger på Musikkvitenskapelige perspektiver og Grunnleggende musikkteori og hørelære. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Obligatorisk deltakelse ved all undervisning i henhold til semesterplanen. Inntil 20 % fravær kan godkjennes etter særskilt vurdering. Vurderingsordning: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over oppgitt problemstilling. Varighet: 3 døgn. Omfang på ca ord. Det benyttes graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 37 / 74

219 2MU Musikkformidling 2 Emnets navn: Musikkformidling 2 Emnekode: 2MU Studiepoeng: 10 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap: har bred kunnskap om musikkformidling som musikalsk-faglig område har bred kunnskap om eget hovedinstrument og bred innsikt i utvalgte andre instrumenters virkemåte, idiomer, oppbygning og historiske utvikling. har kunnskap om konsertproduksjon har innsikt i et bredt og allsidig repertoar som gjenspeiler mangfoldet i barn og unges musikalske uttrykk og preferanser har kunnskap om hvilken rolle uformelle læringsarenaer kan spille for musikalsk opplevelse, utfoldelse og læring har kunnskap om improvisasjon og kreative prosesser har kunnskap om relevante teknologiske og digitale verktøy til bruk i innstudering, framføring og formidling av musikk har kunnskap om instrumenters Ferdigheter: 38 / 74

220 kan reflektere over musikkformidling som musikk-faglig område kan formidle musikk på et nivå over det grunnleggende kan i samarbeid med medstudenter og under veiledning av faglærer planlegge, gjennomføre og evaluere konsertproduksjon kan på egenhånd planlegge, gjennomføre og evaluere musikkformidlingsprosjekter av moderat omfang kan ta utgangspunkt i barn og unges egne musikalske uttrykk og preferanser og tilrettelegge for formidling og musikalske opplevelser i et mangfoldig og inkluderende fellesskap kan jobbe med improvisasjon med utgangspunkt i ulike musikalske elementer på hovedinstrumentet og andre instrumenter, deriblant sang, digitale instrumenter og kroppens instrumenter kan bruke relevant opptaksutstyr og programvare til å skape, innstudere og formidle musikk kan arbeide med tekniske og kunstneriske problemstillinger knyttet til å innstudere, framføre og formidle musikk i kor og andre typer ensembler, live og innspilt kan koordinere egne musikalske intensjoner i samspill med andre behersker et analytisk begrepsapparat for musikkskaping og -utøving har grunnleggende strategier for å nyttiggjøre seg notebilder og andre former for musikalske nedtegnelser i skaping, innstudering og framføring av musikk Generell kompetanse: Innhold: har kompetanse til å kombinere teoretiske kunnskaper, praksiserfaring og didaktisk refleksjon kan bruke aktuelle forsknings- og erfaringsbaserte perspektiver på formidling, kreative prosesser og tilpasset opplæring som grunnlag for å utvikle egne ferdigheter og holdninger kan planlegge, gjennomføre og vurdere formidlingsprosjekter tilpasset ulike målgrupper kan bruke teknologisk utstyr og programvare på en utforskende og lekende måte i formidling og undervisning fremstår som en engasjerende, selvstendig og allsidig utøver på hovedinstrumentet og andre instrumenter, alene og sammen med andre Hovedinstrument Kor (bi-instrument 1) Formidlingsforum Prosjektverksted (improvisasjon, opptaksteknikker, arbeid med digitale verktøy og formidling) Konsertvirksomhet (planlegging og deltakelse) 39 / 74

221 Organisering og arbeidsformer: Arbeidsformene innbefatter Praksis Forelesninger Seminarer Dialogbasert undervisning Gruppearbeid Individuelle oppgaver Studentframføringer (individuelt og i gruppe) Kameratvurdering Egenøving Samspill Prosjektarbeid Bruk av Fronter Praksis går som en rød tråd gjennom faglærerutdanningen i musikk. Arbeidet med emnet og praksis knyttes sammen blant annet gjennom oppgaver som studentene skal forberede på høgskolen og gjennomføre i praksisperioden. Samtidig skal studentenes erfaringer fra praksis være gjenstand for etterarbeid og faglig refleksjon i emnet. Gjennom emnet vil studentene være innom prosjektverksted med improvisasjon, arbeid med digitale verktøy og formidling, og dette vil være relevant for utprøving i praksis. Emnebeskrivelsene for emnet og emnebeskrivelsene for praksis supplerer hverandre. Vi viser til gjeldende Plan for praksisopplæringen for detaljert informasjon om fokusområder og innhold i praksisperioden. Forkunnskaper: Anbefalte forkunnskaper er bestått 1. studieår ved faglærerutdanning i musikk eller tilsvarende. Emnet bygger på Musikkformidling 1, Arrangering og komponering 1 og Grunnleggende musikkteori og hørelære. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Obligatorisk deltakelse ved all undervisning og prosjekter i henhold til semesterplanen inkludert kor, hovedinstrumentundervisning og undervisning på bi-instrument. Inntil 20% fravær kan godkjennes etter særskilt vurdering. 2 oppgaver/framføringer knyttet til arbeid med improvisasjon, digitale verktøy og/eller utøvende formidling. Fastsettes nærmere i semesterplanen. Faglærer gir tilbakemelding på hver enkelt oppgave/framføring. Gjennomføring av selvvalgt formidlingsprosjekt av moderat omfang. Dokumenteres ved faglærers tilstedeværelse, opptak (lyd og bilde) eller kort skriftlig rapport (eventuelt med foto). Produksjon av og deltakelse ved én skolekonsert, institusjonskonsert eller lignende. Gjennomføres i samarbeid med medstudenter. Fastsettes nærmere i semesterplanen. Vurderingsordning: Individuell praktisk prøve på hovedinstrument og andre instrumenter. Varighet ca. 20 minutter. Det benyttes graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. 40 / 74

222 Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 41 / 74

223 2MU Hørelære og improvisasjon Emnets navn: Hørelære og improvisasjon Emnekode: 2MU Studiepoeng: 5 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : / 74

224 Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap: har bred kunnskap innenfor elementær musikkteori og hørelære har grunnleggende kunnskap om improvisasjon, herunder musikalsk improvisasjon i barne- og ungdomskulturene i hverdagslivsperspektiv har grunnleggende kunnskap om hvordan musikkteori og hørelære kan anvendes i improvisasjon Ferdigheter: kan synge og bruke stemmen på varierte måter, spesielt knyttet til improvisasjon, og uttrykke seg musikalsk og meningsfullt på eget hovedinstrument og andre instrumenter (akustiske og/eller digitale). kan lytte aktivt og reflekterende til et representativt utvalg av musikk fra ulike sjangre, historiske perioder og ulike kulturer, også barne- og ungdomskulturer kan demonstrere kunnskap om musikk gjennom bruk av musikkanalyse, i form av verbale så vel som andre kunstrelaterte uttrykksformer, for eksempel dans/bevegelse og drama Generell kompetanse: Innhold: har forskningsbasert kunnskap og erfaring i hørelære og improvisasjon som danner et musikkfaglig grunnlag for å kunne initere faglig samarbeid og til å kunne undervise i musikk både som eget fag og som støttefag i flerfaglige tema- og prosjektarbeid har musikkfaglig kunnskap og innsikt i hørelære og improvisasjon som danner grunnlag for å aktivisere, stimulere og videreutvikle elevenes evne til å skape, oppleve, uttrykke og reflektere Videreføring av praktisk tilnærming til musikkteori og fagterminologi Videreutvikling av gehør og auditiv forestillingsevne til å kunne utføre musikalsk improvisasjon og å lese, analysere og skrive ned musikalske forløp i ulike sjangre med tilhørende rytmisk, melodisk og harmonisk egenart Organisering og arbeidsformer: Forelesninger Praktisk undervisning Veiledning Gruppearbeid Individuelle oppgaver Aktiv bruk av Fronter 43 / 74

225 Forkunnskaper: Anbefalte forkunnskaper er bestått 1. studieår ved faglærerutdanningen i musikk eller tilsvarende. Emnet bygger på Grunnleggende musikkteori og hørelære. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Obligatorisk deltakelse ved all undervisning i emnet i henhold til semesterplanen. Inntil 20% fravær kan godkjennes etter særskilt vurdering. 4 oppgaver (praktiske og skriftlige) spesifisert i emnets semesterplan. Vurderingsordning: Individuell mappevurdering av 3 utvalgte av oppgavene som er spesifisert i emnets semesterplan. 1 velges ut av faglærer og 2 velges ut av studenten. Det benyttes graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 44 / 74

226 2MU "Sal og Scene"/Prosjektarbeid i barne- og ungdomsskolen Emnets navn: "Sal og Scene"/Prosjektarbeid i barne- og ungdomsskolen Emnekode: 2MU Studiepoeng: 15 Semester: Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 74

227 Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap: I studiet "Sal og Scene" settes dette inn i et Med utgangspunkt i musikk, dans og drama vil en søke å binde disse disiplinene sammen i teori og praksis. Studenten skal videreutvikle sin innsikt i bruken av musikkteaterets uttrykksformer og virkemidler i arbeid med barn- og ungdom i skole. har kunnskap om barn og unges barns/unges egne måter å skape drama/musikkteater på har kunnskap om å skape, analysere og vurdere musikkteaterkunst for barn/ungdom i skolen har kunnskap om planlegging, gjennomføring og vurdering av musikkdramatisk samspill med barn/ungdom i skolen har kunnskap om improvisasjon, tekstskaping og dramatisering har kunnskap om rolleoppbygging og rollefremstilling har kunnskap om musikaldans/bevegelse har kunnskap om musikalsk innstudering, stemmebruk og enseblesang har kunnskap om scenografi/koreografi, lys og lyddesign Ferdigheter: kan planlegge, gjennomføre og vurdere eget og andres prosjektarbeid med musikk i grunnskolen i tråd med gjeldende lovverk, planverk og andre relevante politiske dokumenter har kunstneriske og didaktiske ferdigheter i scenisk fremføring kan anvende dramatisk formgivning, dramaturgiske modeller og regi på hensiktsmessige måter i kunstneriske prosesser og i undervisning kan anvende ulike sceniske uttrykksformer kan improvisere, skape tekst og dramatisere kan bruke kropp, stemme og musikkinstrumenter som uttrykksmiddel kan anvende musikaldans og bevegelse i kunstneriske og didaktiske sammenhenger kan bruke lys og lyd på relevante måter Generell kompetanse: kan skape, analysere og vurdere musikkteaterkunst for barn/ungdom i skolen har innsikt i de estetiske fagenes erkjennelsesformer kan gjennomføre prosjektarbeid i barne- og/eller grunnskolen med kunstnerisk, fagdidaktisk og musikkteaterpedagogisk perspektiv tuftet på musikk, dans og drama, og gjerne i samarbeid med andre skolefag kan benytte dramapedagogiske metoder i musikkteaterarbeid med barn og unge kan reflektere over den voksnes rolle i musikkteaterarbeid med barn og unge 46 / 74

228 Innhold: Musikk Dans/bevegelse Drama Musikkteater Spillkompetanse - egenutvikling Spillerommet - formelementer og virkemidler Planlegging og ledelse Teori og refleksjon Organisering og arbeidsformer: Følgende arbeidsformer vil bli benyttet: Forelesninger Verkstedsarbeid Prosjektarbeid Gruppearbeid Individuelt arbeid Scenisk fremføring for publikum Forkunnskaper: Anbefalte forkunnskaper er bestått 1. studieår ved faglærerutdanningen i musikk eller tilsvarende, i tillegg til Profesjonsfag: Tilpasset opplæring, mangfold og inkludering, Musikk og mening, Musikkformidling 2 og Hørelære og improvisasjon. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Deltakelse ved all undervisning i henhold til semesterplanen. Inntil 20 % fravær kan godkjennes etter særskilt vurdering. Inntil to gruppebaserte arbeidskrav. Fastsettes i semesterplanen. Vurderingsordning: Et utøvende prosjekt i gruppe hvor studentene får en forberedelsesperiode på tre uker til å lage en scenisk fremføring som skal vises for sensor, faglærere, mendstudenter og evt andre interesserte. Etter framføring vil settes det av 15 minutter til gruppen for samtale. Samtalen virker justerende på karakteren. Det benyttes graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 47 / 74

229 2MU Vokal-/instrumentaldidaktikk og ensembleledelse Emnets navn: Vokal-/instrumentaldidaktikk og ensembleledelse Emnekode: 2MU Studiepoeng: 15 Semester: Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 74

230 Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap: 49 / 74 kan anvende faglige, pedagogiske og fagdidaktiske kunnskaper i arbeid med å engasjere elevene i vokal-/instrumentalundervisning har kjennskap til relevant repertoar for ulike typer samspillgrupper, epoker og sjangrer, særlig rettet mot musisering med barn og unge har kunnskap om betydningen av bevegelse og kroppsspråk i instruksjon og ledelse av ensembler som profesjonsfag har kunnskap om generelle pedagogiske og metodiske problemstillinger ved vokal-/instrumentalundervisning har kunnskap om samspillet mellom det faglige og det pedagogisk/psykologiske innen musikalsk ledelse som profesjonsfag har grunnleggende innsikt i ulike sjangrer og beherske ulike tilnærmingsmåter knyttet til bruken av hovedinstrument har kjennskap til tekniske og kunstneriske problemstillinger knyttet til å innstudere, framføre og formidle musikk har kjennskap til grunnleggende kunnskaper om instrumenters virkemåte, oppbygning og historisk utvikling har kjennskap til arbeidsfysiologiske grunnprinsipper Ferdigheter: kan musisere sammen med andre og bygge opp god fagdidaktisk prøveteknikk i ulike typer ensembler og i individuell undervisning behersker grunnleggende ferdigheter i taktering og dirigering, og kan lese, analysere og dirigere etter partitur kan legge musikk til rette for utøvelse i ulike typer ensembler kan reflektere over forholdet mellom ledelse og dirigering innen musikalsk ledelse som profesjonsfag behersker ulike sjangrer og tilnærmingsmåter knyttet til bruken av hovedinstrument behersker ulike metoder knyttet til vokal-/instrumentalundervisning fra begynnernivå til viderekommende nivå Generell kompetanse: kan arbeide bevisst med å utvikle gode fagdidaktiske læringssituasjoner for den enkelte elev, i ensemblet eller elevgruppen ved å stimulere de sosiale relasjonene aktørene imellom og bidra til å frigjøre den enkeltes musikalske evner i samspill med andre kan være forbilde for gode musikalske, instrumentelle og samspillsmessige holdninger kan musisere på høyt nivå sammen med andre og bygge opp god prøveteknikk i ulike typer profesjonsfagsrettede ensembler og i individuell undervisning

231 Innhold: Musikkpedagogiske, fagdidaktiske og metodiske emner først og fremst knyttet til musikkpedagogisk virksomhet i kulturskole og frivillig musikkliv Fagdidaktisk arbeid med hovedinstrumentet innen undervisning i musikk som profesjonsfag Dirigering og innstuderingsmetodikk Organisering og arbeidsformer: Arbeidsformene innbefatter: Praksis Forelesninger Seminarer Gruppearbeid med framlegg på seminar Individuelle oppgaver Prosjekter Praktiske erfaringer med musikalsk ledelse Bruk av Fronter Vi viser til gjeldende Plan for praksisopplæringen for detaljert informasjon om fokusområder og innhold i praksisperiodene. Forkunnskaper: Anbefalte forkunnskaper er 1. året på faglærerutdanningen i musikk eller tilsvarende, i tillegg til Profesjonsfag: Tilpasset opplæring, mangfold og inkludering, Musikkformidling 2 og Hørelære og improvisasjon. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Obligatorisk frammøte til all undervisning og prosjekter i henhold til semesterplanen. Inntil 20% fravær kan godkjennes etter særskilt vurdering. Deltakelse på minst en intern eller ekstern konsert. Fastsettes nærmere i semesterplanen. Vurderingsordning: En gruppebasert prosjektbeskrivelse om musikalsk ledelse på inntil 2000 ord, knyttet til praksisperioder som gjennomføres. Teller 50% av samlet karakter i emnet. Praktisk prøve på 20 minutter, hvor studenten skal innstudere et stykke med en gruppe. Teller 50% av samlet karakter i emnet. Det benyttes graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Begge deleksamener må være bestått for å få endelig karakter i emnet. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 50 / 74

232 2PRM2-1 Praksisopplæring 2. studieår Emnets navn: Praksisopplæring 2. studieår Emnekode: 2PRM2-1 Studiepoeng: 0 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 74

233 Læringsutbytte : Hovedemne: Eleven og elevmangfoldet Ved fullført emne skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskaper har kunnskap om elevers utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for læring har kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring har kunnskap om kulturelt mangfold, flerspråklighet, inkludering og likestilling har kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser Ferdigheter kan utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse kan møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et læringsfellesskap preget av mangfold kan være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt Generell kompetanse har innsikt i grunnleggende ferdigheters betydning for læring i ulike fag og hvordan kompetanse og arbeidsformer fra ett (fag)område kan bidra til læring i et annet har innsikt i hvordan bakgrunn og erfaring former forståelse både hos elever og lærere har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse har innsikt i egen utvikling som lærer og kan vurdere egen kompetanse og læringsbehov 52 / 74

234 Innhold: Praksisopplæringen i faglærerutdanningen i musikk er veiledet, vurdert og variert. Den inngår som en integrert del av utdanningen, og anses som en læringsarena på linje med den delen av utdanningen som foregår ved lærerutdanningsinstitusjonen. Det er lagt opp til progresjon for praksis over de tre årene. Hovedvekten skal ligge på musikk, først og fremst forstått som eget fag, men også som støttefag i andre fag. I praksisperiodene i 2. studieår skal studenter fra Høgskolen i Hedmark: selvstendig og sammen med andre planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere opplæring i musikk kjenne til skolens arbeid for et godt og inkluderende læringsmiljø og selv kunne møte mangfold og elevvariasjon og skape motivasjon gjennom differensiert opplæring formulere mål for opplæringen, vurdere elevenes måloppnåelse, gi både skriftlige og muntlige tilbakemeldinger til elevene planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et læringsfellesskap preget av mangfold og kjenne til hvordan praksisskolen arbeider med flerkulturalitet kjenne til praksisskolens bruk av kartleggingsverktøy og få trening i å bruke disse bruke digitale verktøy i egen undervisning lede og observere gruppeprosesser, kommunikasjon og samhandling i klassen og i samtale med praksislærer og medstudenter reflektere over elevvariasjon og læringsmiljø i samtale med skolens ledelse få kjennskap til skolens arbeid med konflikthåndtering, mobbing og barn og unge i krise, og kjenne skolens planer for krisehåndtering utføre eventuelle praksisoppgaver gitt av høgskolens faglærere gjøre seg kjent med fokuspunktene for praksisperioden og utarbeide problemstillinger til trepartsamtalen i profesjonsseminaret etter praksis reflektere over egen lærerrolle i logg og i samtale med praksislærer Fokuspunkter til trepartsamtalen knyttet til praksisperioden i høstsemesteret: Overordnet tema: Elevmangfoldet i et flerkulturelt samfunn Generelle skolefaglige fokuspunkter: Elevforutsetninger og tilpasset opplæring i et flerkulturelt samfunn. Fagdidaktiske fokuspunkter: Varierte arbeidsformer og tilpasset opplæring i og gjennom musikk Fokuspunkter til trepartsamtalen etter praksisperioden i vårsemesteret: Overordnet tema: Å vurdere elevenes måloppnåelse Generelle skolefaglige fokuspunkter: Mål og vurdering, ulike vurderingsformer Fagdidaktiske fokuspunkter: Læringsmål og vurdering i musikk 53 / 74

235 Organisering og arbeidsformer: Praksisopplæringen andre studieår består av totalt 40 dager (20 dager høst og 20 dager vår), og gjennomføres normalt i grunnskolens trinn i høstsemesteret, og i trinn i vårsemesteret. Studentene organiseres normalt i praksispartier på inntil fire studenter. Hvert praksisparti har i tillegg til praksislærer, en faglærer fra høgskolen som sin kontaktlærer. Kontaktlærer har et særlig ansvar for å følge opp studentene både i fagstudiet og i praksisperiodene. Profesjonsseminar gjennomføres i etterkant av hver praksisperiode. Det er utarbeidet egne føringer for samarbeid, innhold og organisering av praksisopplæringen i Plan for praksisopplæring. Forkunnskaper: Gjennomført og bestått praksisopplæring 1. studieår. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Gjennomført praksis i tråd med føringene i Plan for praksisopplæring. Vurderingsordning: En skriftlig individuell vurdering tar utgangspunkt i de nasjonale læringsutbytteformuleringene. Veiledning og vurdering av studenten i praksisopplæring er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor. Studenten vurderes til bestått/ikke bestått etter avsluttet praksis i vårsemesteret. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 54 / 74

236 2MU Profesjonsfag: Skoleutvikling, musikkfag og historisitet Emnets navn: Profesjonsfag: Skoleutvikling, musikkfag og historisitet Emnekode: 2MU Studiepoeng: 15 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte: Kunnskap: har bred kunnskap om skoleutvikling i form av utdanningssystemets historiske framvekst, musikkfagets histore, skolen og musikkfaget som sosialiserings- og dannelsesarena samt musikkfagets innhold i fortid, nåtid og framtidsrettede dimensjoner har bred kunnskap om historiografiske og didaktiske perspektiver på musikkhistorie har bred kunnskap om utvalgte perioder/sjangere/tema fra vestlig populærmusikkhistorie og kunstmusikkhistorie, herunder populærmusikk og kunstmusikk som retter seg spesielt mot barn og unge har bred kunnskap om hvordan disse utvalgte perioder/sjangere/tema kan tilrettelegges for undervisning i skoleverket har kunnskap om de estetiske fagenes rolle i elevenes dannelse har bred kunnskap om videregående skole, folkehøgskole og kulturskole som organisasjoner, herunder gjeldende styringsdokumenter og andre relevante politiske dokumenter har bred kunnskap om vokal-/instrumentaldidaktikk har bred kunnskap om musikkfagets rolle i skoleutvikling og entreprenørskap Ferdigheter: 55 / 74

237 kan legge historiografiske diskusjoner til grunn for valg av musikkhistorisk materiale til bruk i undervisning kan gjøre historiografiske og didaktiske vurderinger som grunnlag for hvordan musikkhistorisk materiale anvendes i undervisning kan reflektere over og drøfte musikkfagets historisitet, kulturalitet og foranderlighet, samt egen rolle som profesjonsutøver i lys av tidens, kulturens og samfunnets krav, behov, muligheter og begrensninger kan gjennom bevissthet, refleksjon og fagkunnskap bidra til utvikling av musikkfaget og til skoleutvikling kan tilrettelegge for musikkutfoldelse, -opplevelse og erkjennelse kan veilede og samarbeide med kolleger for å styrke de praktiske og estetiske dimensjonene i alle fag og i skolen som helhet kan reflektere over og begrunne musikk som skolefag og som støtte for andre fag i opplæringen, samt betydningen av musikk i andre skoleslag, som del av uformell musikkopplæring/frivillig musikkliv og i et livsløpsperspektiv kan planlegge, gjennomføre og vurdere vokal-/instrumentalundervisining kan identifisere og diskutere yrkesetiske dilemmaer som oppstår i møtet mellom egen undervisning, elevers og foresattes behov og samfunnets krav Generell kompetanse: Innhold: kan formidle sentralt fagstoff tilpasset mottakergruppe, basert på refleksjonsprosesser i planlegging, gjennomføring og vurdering, som knytter musikkfaglig kompetanse sammen med en profesjonstankegang kan argumentere for musikkfagets legitimitet og musikkens betydning ved ulike arenaer og i ulike livsfaser har kunnskap om historiske perspektiver på musikkfaget og kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser har kjennskap til hvordan musikk og musikkundervisning kan knyttes til entreprenørskap Innføring i historiografiske spørsmål Studie av utvalgte tema fra vestlig populærmusikkhistorie og kunstmusikkhistorie Studie av ulike former for musikk for barn, deriblant komposisjoner for barn og sangboktradisjoner Bruk av musikkhistorisk materiale i identitetsutvikling for barn og unge Bruk av musikkhistorisk materiale som ledd i tilrettelegging for at elever skal kunne gjøre eksistensielle erfaringer med musikk Innføring i musikkfagets historie, legitimeringsgrunnlag og posisjoneringer Innføring i styringsdokumenter for den videregående skolen, folkehøgskoler og kulturskolen Arbeid med planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning 56 / 74

238 Organisering og arbeidsformer: Praksis Undervisning i plenum Undervisning i gruppe Seminar/workshop Gruppearbeid/gruppeoppgaver Individuelt arbeid/individuelle oppgaver Bruk av Fronter Kollegaveiledning Praksis går som en rød tråd gjennom faglærerutdanningen i musikk. Arbeidet med emnet og praksis knyttes sammen blant annet gjennom oppgaver som studentene skal forberede på høgskolen og gjennomføre i praksisperioden. Samtidig skal studentenes erfaringer fra praksis være gjenstand for etterarbeid og faglig refleksjon i emnet. Emnet har en rolle som teoretisk kunnskaps- og refleksjonsbakgrunn for oppgavene som gjennomføres i praksis, og samtidig en førende rolle i praksis knyttet til gjennomføringen av praksisoppgavene. Emnebeskrivelsene for emnet og emnebeskrivelsene for praksis supplerer hverandre. Vi viser til gjeldende Plan for praksisopplæringen for detaljert informasjon om fokusområder og innhold i praksisperioden. Forkunnskaper: Anbefalte forkunnskaper er bestått faglærerutdanningens 1. og 2. studieår. Bygger spesielt på Profesjonsfagsemnene i første og andre studieår, Musikkvitenskapelige perspektiver, Musikk og mening og Vokal-/instrumentaldidaktikk og ensembleledelse. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Obligatorisk deltakelse i all undervisning i henhold til semesterplanen. Inntil 20% fravær kan godkjennes etter særskilt vurdering. Individuell mappe som inneholder 4 oppgavebesvarelser, fordelt på teoretiske besvarelser og undervisningsopplegg. Antall, omfang og frister for de respektive oppgavene fastsettes i semesterplanen Kortsvarstest Vurderingsordning: Sluttvurdering av individuell mappe som inneholder 3 utvalgte oppgavebesvarelser, hvorav faglærer velger ut 1 og studenten velger ut 2. Teller 1/3 av samlet karakter i emnet. Skriftlig individuell semesteroppgave med selvvalgt tema innenfor emnets tematikk og knyttet til praksis. Omfang ca ord. Teller 1/3 av samlet karakter i emnet. Individuell muntlig/praktisk eksamen. Teller 1/3 av samlet karakter i emnet. Det benyttes graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Alle deleksamener må være bestått for å få endelig karakter i emnet. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 57 / 74

239 2MU Musikkformidling 3 Emnets navn: Musikkformidling 3 Emnekode: 2MU Studiepoeng: 10 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : Læringsutbytte: En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap: har bred innsikt i ulike musikkformer og tilnærmingsmåter har innsikt i et bredt repertoar av virkemidler og verktøy for musikalsk utøvelse, formidling og ledelse har et bevisst forhold til musikkfortolkning og -formidling både musikalsk, scenisk og verbalt for ulike publikumsgrupper og på ulike arenaer innsikt hvordan en kan planlegge og gjennomføre prosjekter for, av og med barn og unge der framføring av musikk inngår i en uttrykksmessig helhet sammen med andre kunstformer og fagområder har innsikt i retningslinjer for og organisering av ulike skoleslag og andre kulturarenaer og samfunnsinstitusjoner og hvordan disse kan medvirke til læring og utfoldelse i og gjennom musikk har innsikt i forskningsbaserte filosofiske og etiske perspektiver på aspekter ved musikkformidling Ferdigheter: 58 / 74

240 kan bruke hovedinstrumentet og andre instrumenter variert, overbevisende, selvstendig og engasjerende i undervisning og formidling kan akkompagnere seg selv og andre etter besifring og gehør behersker et bredt repertoar av virkemidler og verktøy i musikalsk utøvelse, formidling og ledelse fremstår som en allsidig og selvstendig formidler musikalsk, scenisk og verbalt for ulike publikumsgrupper og på ulike arenaer opptrer balansert i ulike samspills- og formidlingssituasjoner ved å være aktivt lyttende og initiativrik kan planlegge, gjennomføre og vurdere prosjekter for, av og med barn og unge der framføring av musikk inngår i en uttrykksmessig helhet sammen med andre kunstformer og fagområder kan vurdere og diskutere tekniske og kunstneriske problemstillinger i innstudering, framføring og formidling av musikk kan drøfte hvordan skolen og andre kulturarenaer og samfunnsinstitusjoner kan legge til rette for utdanning og ut foldelse i og gjennom musikk kan kommunisere gjennom et faglig og nyansert begrepsapparat og varierte notasjonsformer har allsidig basis for det å vurdere og gi tilbakemeldinger på elevers musikkutøvelse og kan drøfte dette på bakgrunn av forsknings- og erfaringsbaserte teorier og filosofiske og etiske perspektiver Generell kompetanse: Innhold: kan drøfte studiets emner i sammenheng og kombinere teoretiske kunnskaper, praksiserfaring og didaktisk refleksjon har allsidig basis for undervisning i og formidling av musikk på ulike arenaer og for forskjellige målgrupper kan forberede, gjennomføre og vurdere ulike prosjekter som sammenfatter utøvende, skapende, ledende og differensierende arbeid. kan drøfte lærerprofesjonen og ulike formidlingsaspekter i lys av filosofiske og etiske perspektiver har innsikt i arbeidsfysiologiske grunnprinsipper Hovedinstrument Kor (bi-instrument 1) Akkordbasert akkompagnementsinstrument (bi-instrument 3) Formidlings-forum Prosjektverksted Konsertvirksomhet 59 / 74

241 Organisering og arbeidsformer: Arbeidsformene innbefatter Praksis: Forelesninger Seminarer Dialogbasert undervisning Gruppearbeid Individuelle oppgaver Studentframføringer (individuelt og i gruppe) Kameratvurdering Egenøving Samspill Prosjektarbeid Bruk av Fronter Praksis går som en rød tråd gjennom faglærerutdanningen i musikk. Arbeidet med emnet Musikkformidling 3 og praksis knyttes sammen blant annet gjennom oppgaver som studentene skal forberede på høgskolen og gjennomføre i praksisperioden. Samtidig skal studentenes erfaringer fra praksis være gjenstand for etterarbeid og faglig refleksjon i emnet. Plan for praksisopplæringen og emnebeskrivelsene supplerer hverandre. Vi viser til gjeldende Plan for praksisopplæringen for detaljert informasjon om fokusområder og innhold i praksisperioden. Gjennom emnet Musikkformidling 3 vil studentene være innom prosjektverksted med ulike temaer som er relevante for den variasjonen av praksisplasser som tilbys. Studentene skreddersyr selv, i samråd med faglærer og praksislærer, hvilke praksisoppgaver som vil være hensiktsmessige. Observasjoner og erfaringer fra praksis vil også kunne danne grunnlag for problemstillingen for semesteroppgaven. Forkunnskaper: Anbefalte forkunnskaper er bestått 1. og 2. år på faglærerutdanningen i musikk eller tilsvarende, spesielt Musikkformidling 1, Musikkformidling 2, Arrangering og komponering 1 og Hørelære og improvisasjon. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Obligatorisk deltakelse ved all undervisning og prosjekter i henhold til semesterplanen, inkludert kor, hovedinstrumentundervisning og undervisning i bi-instrument. Inntil 20 % fravær kan godkjennes etter særskilt vurdering. Deltakelse på en eller flere skolekonserter, institusjonskonserter eller lignende. Fastsettes nærmere i semesterplanen. Planlegging, gjennomføring og dokumentasjon av selvvalgt formidlingsprosjekt Vurderingsordning: Individuell eksamenskonsert med selvvalgt program innenfor rammer fastsatt av faglærer. Eksamenskonserten skal ha en varighet på 30 minutter. Det benyttes graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. 60 / 74

242 Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 61 / 74

243 2MU Arrangering og komponering 2 Emnets navn: Arrangering og komponering 2 Emnekode: 2MU Studiepoeng: 5 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : / 74

244 Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap: har solid kunnskap om musikalske arrangerings- og komponeringsteknikker har solid kunnskap om musikalske sjangre har solid kunnskap om ulike musikkformer og praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter Ferdigheter: har utviklet en analytisk holdning til musikkskaping og utøving. kan vurdere og å diskutere tekniske og kunstneriske problemstillinger i arrangering og komponering av musikk kan beherske et bredt repertoar av virkemidler og verktøy i musikalsk arrangering og komponering kan kommunisere gjennom et faglig og nyansert begrepsapparat og varierte notasjonsformer kan forberede, gjennomføre og vurdere ulike prosjekter som sammenfatter utøvende og skapende aktiviteter. Generell kompetanse: Innhold: har forskningsbasert kunnskap om og forståelse av ulike arrangerings- og komponeringsteknikker både fra vår egen tid og fra andre kulturepoker har innsikt i hvordan sjanger, tradisjon og nyskaping kan integreres i studier av og arbeid med barne- og ungdomskulturer. Melodikomponering Vokalsats (inkl. notasjon og partiturframstilling) Vokal- og instrumentalimprovisasjon Organisering og arbeidsformer: Individuelle oppgaver (melodikomponering og vokalsats), fellesoppgaver (vokal- og instrumentalimprovisasjon), lærer/studentledet undervisning, verksted Oppgaver som løses på timene, hjemme og i praksis. Skriftlig og muntlig redegjørelse for ulike problemstillinger. Spilling/synging av oppgavebesvarelser. Aktiv bruk av Fronter. 63 / 74

245 Forkunnskaper: Det anbefales at studenten har bestått faglærerutdanningens 1. og 2. studieår, og i særdeleshet bygger emnet på "Grunnleggende musikkteori og hørelære", "Musikkformidling 2" og "Hørelære og improvisasjon" Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Obligatorisk deltakelse ved all undervisning i henhold til semesterplanen. Inntil 20 % fravær kan godkjennes etter særskilt vurdering. Vurderingsordning: 6 individuelle oppgaver som vektes likt. Innleveringsfrist for hver enkelt besvarelse fastlegges i semesterplanen. Det benyttes graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Alle oppgaver må være bestått for å få endelig karakter i emnet. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 64 / 74

246 2MU Musikalsk ledelse Emnets navn: Musikalsk ledelse Emnekode: 2MU Studiepoeng: 15 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 74

247 Læringsutbytte : En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap: kan anvende faglige, pedagogiske og didaktiske kunnskaper i arbeid med å engasjere elevene i samspill/korsang. har kjennskap til relevant repertoar for ulike typer samspillgrupper, epoker og sjangrer, særlig rettet mot musisering med barn og unge.. har kunnskap om betydningen av bevegelse og kroppsspråk i instruksjon og ledelse av ensembler. har kunnskap om samspillet mellom det faglige og det pedagogisk/psykologiske innen musikalsk ledelse. Ferdigheter: kan musisere sammen med andre og bygge opp god prøveteknikk i ulike typer ensembler. behersker grunnleggende ferdigheter i taktering og dirigering, og kunne lese, analyser og dirigere etter partitur. kan reflektere over forholdet mellom ledelse og dirigering Generell kompetanse: Innhold: kan arbeide bevisst med å utvikle gode læringssituasjoner i ensemblet eller elevgruppen ved å stimulere de sosiale relasjonene aktørene imellom og bidra til å frigjøre den enkeltes musikalske evner i samspill med andre. kan musisere på høyt nivå sammen med andre og bygge opp god prøveteknikk i ulike typer ensembler. Grunnleggende slagfigurer Kinestetisk bevissthet Kroppsspråk, kommunikasjon og ledelse Ensembledidaktikk 66 / 74

248 Organisering og arbeidsformer: Praksis Forelesninger, seminarer, gruppearbeid med framlegg på seminar samt individuelle oppgaver. Praktiske erfaringer med musikalsk ledelse. Bruk av Fronter. Vi viser til gjeldende Plan for praksisopplæringen for detaljert informasjon om fokusområder og innhold i praksiperiodene. Forkunnskaper: Anbefalte forkunnskaper er 1. og 2. studieår ved faglærerutdanningen i musikk, spesielt emnene Musikkformidling 1 og 2 og Vokal-/instrumentaldidaktikk og ensembleledelse. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Obligatorisk deltakelse ved all undervisning og prosjekter i henhold til semesterplanen. Inntil 20 % fravær kan godkjennes etter særskilt vurdering. Vurderingsordning: Direksjon av korsats 1. Dato fastsettes i semesterplanen. Teller 10% av samlet karakter i emnet. Direksjon av korsats 2. Dato fastsettes i semesterplanen. Teller 30 % av samlet karakter i emnet. Praktisk prøve på 20 minutter, hvor studenten skal innstudere et stykke med en gruppe. Teller 60 % av samlet karakter i emnet. Det benyttes graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Alle deleksamener må være bestått for å få endelig karakter i emnet. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 67 / 74

249 2BAOPPGM Bacheloroppgave Emnets navn: Bacheloroppgave Emnekode: 2BAOPPGM Studiepoeng: 15 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : / 74

250 Læringsutbytte : Kunnskap har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske spørsmålsstillinger har innsikt i sentrale spørsmål knyttet til forskningsmetoder med relevans for studier av musikalsk/musikkpedagogisk virksomhet i og omkring skolen har kunnskap om sentrale praktiske, faglige og pedagogiske utfordringer i musikkundervisning og relevant kunstnerisk utviklingsarbeid som er utviklet gjennom bacheloroppgaven har inngående kunnskap om det emnet som den enkelte har fordypet seg i gjennom bacheloroppgaven Ferdigheter kan kritisk analysere relevant forskning knyttet til musikalsk/musikkpedagogisk virksomhet, og hvilken betydning forskning kan ha for undervisningen og for alle elevers læring kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av selvvalgt problemstilling og egen bacheloroppgave har tilegnet seg ferdigheter i akademisk skriving Generell kompetanse Innhold: kan vise et faglig engasjement i viktige spørsmål om skole og opplæring, spesielt innenfor områdene musikk i skolen og musikkopplæring ved andre formelle og uformelle læringsarenaer, og på et forskningsmessig grunnlag analysere og formidle et sammensatt fagstoff på en overbevisende måte kan selvstendig forholde seg til forskningsetiske problemstillinger kan vurdere den samfunnsmessige verdien av forsknings- og utviklingsarbeid med fagdidaktisk tilknytning Innføring i forskningsmetode (vitenskapsteori, etikk, kvalitative metoder, kvantitative metoder) Litteraturstudier Rammer for arbeidet og prosessen er nærmere beskrevet i Retningslinjer for bacheloroppgaven. 69 / 74

251 Organisering og arbeidsformer: Individuelt arbeid Forelesninger Oppgaveseminarer Veiledning Gruppearbeid Bruk av læringsplattform (Fronter) Forkunnskaper: må ha bestått minimum 90 studiepoeng fra emner som inngår i studieprogrammet for å kunne få tildelt veileder på bacheloroppgaven. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Obligatorisk deltakelse ved all undervisning i emnet i henhold til semesterplanen. Inntil 20 % fravær kan godkjennes etter særskilt vurdering. Skriftlig prosjektskisse Prosjektpresentasjon 1 veiledning med tildelt veileder Vurderingsordning: Individuell bacheloroppgave. Oppgaven leveres i to papireksemplarer og i egen eksamensmappe på Fronter. Det benyttes graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 70 / 74

252 2PRM3-1 Praksisopplæring 3. studieår Emnets navn: Praksisopplæring 3. studieår Emnekode: 2PRM3-1 Studiepoeng: 0 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 74

253 Læringsutbytte : Hovedemne: Det profesjonelle fellesskapet Ved fullført emne skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskap har kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling har kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i ulike skoleslag har kunnskap om ulike skoleslag som organisasjon og samfunnsinstitusjon har kunnskap om ulike perspektiver på musikk og musikkfag Ferdigheter kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik sammensetning og størrelse kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder kan delta i lokalt læreplanarbeid kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i ulike skoleslag kan med basis i teori og forskning vurdere og bidra til utvikling av skolens fysiske og psykiske læringsmiljø kan med basis i teori og forskning vurdere og diskutere musikkopplæringens innhold og musikkfagets plass i skole og samfunn Generell kompetanse kan vurdere ulike skoleslag i forhold til samfunnsmandatet har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver har kritisk distanse til egen yrkesutøvelse har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører 72 / 74

254 Innhold: Praksisopplæringen i faglærerutdanningen i musikk er veiledet, vurdert og variert. Den inngår som en integrert del av utdanningen, og anses som en læringsarena på linje med den delen av utdanningen som foregår ved lærerutdanningsinstitusjonen. Det er lagt opp til progresjon for praksis over de tre årene, og praksisopplæringen knyttes til ulike sider av skolens virksomhet og ulike sider ved musikkutdanningsfeltet. I praksisperiodene i 3. studieår skal studenter fra Høgskolen i Hedmark selvstendig og sammen med andre, planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere opplæringen i musikk ved gjeldende skoleslag kjenne til praksisskolens lokale planer for musikkundervisningen formulere mål for opplæringen, vurdere elevenes måloppnåelse og gi både skriftlige og muntlige tilbakemeldinger kjenne til praksisskolens samarbeid med andre skoleslag og instanser delta i utviklingssamtaler med elever, lærere og evt foresatte, vurdere utviklingssamtaler i samtale med skolens ledelse få kjennskap til skolens endrings- og utviklingsarbeid, kompetansehevingsplaner, kollegasamarbeid, skoledemokrati og elevrådsarbeid og til skolens planer for samarbeid skole-hjem utføre eventuelle praksisoppgaver gitt av høgskolens faglærere gjøre seg kjent med fokuspunktene for praksisperioden og utarbeide problemstillinger til trepartsamtalen i profesjonsseminarene etter praksis i høstsemesteret og vårsemesteret Fokuspunkter til trepartsamtalen etter praksisperioden i videregående skole/folkehøgskole: Overordnet tema: Skolen som organisasjon Generelle skolefaglige fokuspunkter: Samarbeid skole-hjem, samarbeid med andre instanser, skoleutvikling Fagdidaktiske fokuspunkter: praksisskolens lokale læreplaner, analyse og vurdering i lys av nasjonale planer Fokuspunkter til trepartsamtalen etter praksisperioden i kulturskole: Overordnet tema: Mangfoldig musikkfag Generelle skolefaglige fokuspunkter: Samarbeid mellom ulike instanser Fagdidaktiske fokuspunkter: Musikkfagets innhold og plass i ulike skoleslag 73 / 74

255 Organisering og arbeidsformer: Praksisopplæringen tredje studieår består av totalt 30 dager (normalt 20 dager høst og 10 dager vår), og den skal normalt gjennomføres i høstsemesteret på folkehøgskole/videregående skole og i vårsemesteret i kulturskole. Studentene organiseres normalt i praksispartier på inntil fire studenter. Hvert praksisparti har, i tillegg til praksislærer fra praksisskolen, en faglærer fra høgskolen som sin kontaktlærer. Kontaktlærer har et særlig ansvar for å følge opp studentene både i fagstudiet og i praksisperiodene. Profesjonsseminar gjennomføres i etterkant av hver praksisperiode. Det er utarbeidet egne føringer for samarbeid, innhold og organisering av praksisopplæringen i Plan for praksisopplæring. Forkunnskaper: Gjennomført og bestått praksisopplæring 1. og 2. studieår. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Gjennomført praksis i tråd med føringene i Plan for praksisopplæring. Vurderingsordning: Skriftlig individuell vurdering for hver av praksisperiodene tar utgangspunkt i de nasjonale læringsutbytteformuleringene. Veiledning og vurdering av studenten i praksisopplæring er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor. Studenten vurderes til bestått/ikke bestått etter avsluttet praksis. Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 74 / 74

256 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /857 Astrid Sandvoll Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2014/32 Høgskolestyret Programplan for faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag Forslag til vedtak: Høgskolestyret godkjenner Programplan for faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag. Saksframstilling Kunnskapsdepartementet fastsatte 18. mars 2013 Forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag. Utdanningen er på bachelornivå. Forskriften fastslår at den enkelte institusjon skal ta utgangspunkt i forskrift og nasjonale retningslinjer og utarbeide programplan for faglærerutdanningene. Den skal inneholde bestemmelser om faglig innhold og herunder inkludere samiske emner, praksisopplæring, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Programplanen skal vedtas av institusjonens styre (2013) 1 Bakgrunn I prosessen med å heve kvaliteten på lærerutdanningene jf. St.meld. 11 ( ) besluttet Kunnskapsdepartementet våren 2011 å sette i gang fornyelse av lærerutdanninger for trinn 8-13, i kjølvannet av de nye grunnskolelærerutdanningene (GLU 1-7 og GLU 5-10) vedtatt i 2010 og ny barnehagelærerutdanning som ble fastsatt i juni Tre rammeplanutvalg for trinn 8-13 ble nedsatt i mars 2011: - 1-årig praktisk pedagogisk utdanning (PPU-a) og 5-årig integrert lektorutdanning og 4-årig integrert adjunktutdanning 1 Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag ( nr. 290)

257 - 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag - 3-årig yrkesfaglærerutdanning og 1-årig praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-y) I mandatet til rammeplanutvalget står det at målet for den reviderte lærerutdanningen for trinn 8-13 er integrerte, profesjonsrettede og forskningsbaserte utdanninger som er attraktive, innovative og krevende og som har høy kvalitet. Utdanningene skal svare på behovene for god og grunnleggende lærerkompetanse på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, og danne et godt grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen. Trine Bjerva fra Avdeling for folkehelsefag deltok i rammeplanutvalget for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag, som representant for Utdanningsforbundet. Overordnede føringer som ble lagt til grunn for arbeidet med forskriften var følgende: - Samfunnets og skolens behov for lærerkompetanse er styrende - Økt vekt på faglig og pedagogisk/didaktisk kompetanse tilpasset aktuelle årstrinn utvidet og fornyet pedagogikkfag, pedagogikk og elevkunnskap - Integrerte og profesjonsrettede programmer - Høy kvalitet og relevans i praksis - Høy faglig kvalitet og tydelige krav til studentene - Forskningsbaserte utdanninger med økt aktivisering og involvering av studentene i FoU Prosessen med utarbeidelse av ny felles forskrift for de treårige faglærerutdanningene tok lenger tid enn først forespeilet, og det medførte en utsettelse i implementering av hele den nye forskrift fra høsten 2013 til høsten Nasjonale retningslinjer for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag ble utarbeidet av rammeplanutvalget samtidig med forskriften, men var ikke en del av høringen. De nasjonale retningslinjene er fortsatt ikke vedtatt, men det er igangsatt et arbeid med å se nærmere på disse vår I forskriften og i de nasjonale retningslinjene legges det vekt på å styrke samspillet mellom fag, fagdidaktikk, profesjonsfag og praksisopplæring. Det nye profesjonsfaget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningene. Det er også lagt vekt på at FoU-kompetansen i lærerutdanningene må styrkes slik at undervisningen i utdanningen og i skolen bygger på solid og oppdatert kunnskap. Dette vil bidra til å legge et mer systematisk grunnlag for lærernes yrkesutøvelse og kompetanseutvikling. De mest sentrale endringene fra tidligere rammeplan: Det vektlegges tydeligere at studiet skal være integrert, helhetlig og forsknings- og erfaringsbasert. I den nye faglærerutdanningen skal studentene ha veiledet og vurdert praksis i alle studieår. Tidligere var praksisopplæringen angitt i omfang, uten videre føringer for hvor i studieløpet praksisen ble plassert. De nasjonale retningslinjene angir at alle praksislærere skal ha gjennomgått videreutdanning i praksisveiledning på minimum 15 studiepoeng. Dette har tidligere ikke vært et absolutt krav til praksislærerne. Fagdidaktikk med et omfang på 30 studiepoeng skal nå være integrert i fagene, og ikke tilbys som eget fag. Dette sikrer i større grad at alle fag er profesjonsrettede. I tidligere rammeplan var pedagogikk et eget fag, og omfattet delområder som idéhistorie, didaktikk, filosofi, psykologi og sosiologi. Faget inngikk som den profesjonsdannende og sammenbindende komponent i faglærerutdanningen. I den nye rammeplanen er pedagogikk en del av profesjonsfaget. Profesjonsfaget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningen, og skal ivareta sammenhengen mellom de praktiske og estetiske fagområder, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. I profesjonsfaget inngår også vitenskapsteori, forskningsmetode og bacheloroppgave. Det er vektlagt at faget skal være praktisk rettet, være et verdi- og dannelsesfag og gi studentene en felles identitet som lærer i skolen. Det nye profesjonsfaget gir en helhetlig og mangfoldig tilnærming til profesjonen. Omfanget på praktiske og estetiske fag er økt fra tidligere 75 studiepoeng til 90 studiepoeng. Dette styrker faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag sin egenart.

258 Prosess på avdeling Siden Trine Bjerva var representant for Utdanningsforbundet i rammeplanutvalget, ga dette høgskolen mulighet til å påbegynne prosessen med ny programplan tidlig med utgangspunkt i de signaler hun hadde med seg fra utvalget. Da forslaget til ny forskrift ble sendt på høring i slutten av august 2012, startet det mer systematiske arbeidet med ny programplan. Innledningsvis var det en stor gruppe lærere fra faglærerutdanningen som diskuterte ny programplan og de nye signalene som forelå. Dette ble vurdert opp mot bestående fagplan, evalueringer av utdanningen og studentenes synspunkter på det bestående. Med dette som grunnlag ble det noe senere etablert en arbeidsgruppe med studieansvarlig som leder. Denne arbeidsgruppa sto for forslagene og skrivearbeidet videre i prosessen. I startfasen ble det arbeidet med emneinndeling, planens struktur og fordeling av studiepoeng på ulike emner. Arbeidsgruppa utarbeidet forslag som ble diskutert jevnlig på møter og samlinger med sentrale faglærere. Det ble arbeidet mye med utforming av emnebeskrivelsene, med et spesielt stort fokus på læringsutbytter, arbeidsformer, obligatoriske krav og vurderingsformer, slik at dette til sammen danner en helhet. Institutt for idrett og aktiv livsstil fungerte som referansegruppe for arbeidet. I tillegg har instituttleder, prodekan studier og studieadministrasjonen vært delaktige i prosessen underveis. Programplanen ble behandlet i Utdanningsutvalgets sekretariat , og i godkjent i Utdanningsutvalget I etterkant har det i dialog med rektoratet vært arbeidet med kvalitetssikring av endelig programplan som nå legges fram for høgskolestyret. I denne prosessen har det også vært et felles koordinerende møte for alle de fire nye programplanene. Valg av modell Målet har vært å skape et helhetlig og krevende studium, gjennom forkunnskapskrav i fag, mer studentaktivitet, mer undervisning, tverrfaglighet, krevende og profesjonsrelevante arbeids- og vurderingsformer og nyskapning og entreprenørskap. De nasjonale retningslinjene er foreløpig ikke vedtatt, men avdelingen har valgt å følge disse i stor grad. Det er jobbet mye med sammenhengen mellom læringsutbytter, arbeidsformer, arbeidskrav og vurderingsformer for å sikre en god indre sammenheng i programplanen. Fagdidaktikk er integrert i samtlige fag i utdanningen. Det finnes mange koblinger mellom profesjonsfag, basisfag og aktivitetsfag (se nedenfor). Eksempelvis er teoretiske perspektiver og ulike former for lek integrert i både profesjonsfag og aktivitetsfag i programplanen. Det flerkulturelle perspektivet fremkommer i læringsutbytter i profesjonsfaget og i flere av aktivitetsfagene. Det samiske aspektet er eksplisitt uttrykt i læringsutbyttene i emnet Friluftsliv. Praksis Praksis er i henhold til forskriften veiledet og vurdert, og ligger i alle studieår. Mange læringsutbytter er utformet for praksis, da dette er gjennomgående i de nasjonale retningslinjene. Praksislærere brukes i større grad inn mot campus-undervisning, gjennom praksisforberedende seminarer og som sensorer i vurderingsform i profesjonsfaget. Progresjon i praksis ivaretas gjennom læringsutbytter, arbeidsformer og vurderingsformer, eksempelvis ved at man går fra observasjon i første studieår til klasseovertakelse i tredje studieår. Variasjon i praksis gis gjennom ulike praksisarenaer (trinn 1-7, 8-10, og folkehøgskole). Innhold i praksis er tilpasset studentens studieløp. Profesjonsfaget

259 Profesjonsfaget er nytt og inkluderer blant annet pedagogikk, fagdidaktikk, forskningsmetode og bacheloroppgave. Faget går over alle tre årene i utdanningen. Vurderingsformer er knyttet til praksis eller gjennomføres i praksis, for å ivareta nær sammenheng mellom praksis og profesjonsfag. Innhold i profesjonsfaget over tre år: - 1. studieår «Verktøykassa», Læring og undervisningsmetoder - 2. studieår «Elevkunnskapen», Eleven i sentrum - 3. studieår: «Skolen med et utadrettet blikk», Skolen som utviklingsarena. Arbeidsformene er i stor grad profesjonsrelevante for å komme tettest mulig på lærerrollen. Arbeidskrav i profesjonsfaget første studieår henger tett sammen med arbeidskrav i aktivitetsfag (Grunnleggende aktivitet 2). Aktivitetsfag Grunnleggende aktiviteter 1 og 2 består av flere aktiviteter. Tidligere ble det laget undervisningsplaner for hver enkelt aktivitet i disse to fagene. Nå er aktivitetene integrert i én undervisningsplan for hvert fag og vil i større grad kunne ivareta helhet i studiet og integrere fagdidaktikk, basisfag og profesjonsfag. Det legges til rette for å gi den enkelte student mer undervisning i lagidretter og individuelle idretter, samtidig som organiseringen skaper en ekstra praksisarena. Studentene skal delta i samtlige idretter, samt velge fordypning i én lagidrett og én individuell idrett hvor det inngår at studenten skal undervise medstudenter. Det er nye aktivitetsfag i programplanen. Disse aktivitetene er relevante for skole og tett på barne- og ungdomskulturen, for eksempel vinteraktiviteter i stedet for alpint og langrenn og kreaktiviteter som tema i Grunnleggende aktivitet 1. Basisfag Basisfag består av emnene Bevegelseslæring, Ernæring, fysiologi og treningslære, og kommer igjen som en fordypning i emnet Funksjonell styrke og utholdenhetstrening i sal andre studieår. Basisfag gjenfinnes også i alle aktivitetsfagene, hvor læringsutbyttene krever anvendelse av basisfagene. Vedlegg Programplan for faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag 2014

260 Programplan 2014/2015 FLK Bachelor - Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag Denne studieplanen bygger på Forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18.mars 2013 med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr annet ledd. Forskrift om rammeplan er et forpliktende grunnlag for innholdet. Det er viktig at studieplanen leses i sammenheng med Forskrift om rammeplan treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag, og nasjonale retningslinjer for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag - kroppsøving og idrettsfag. Utdanningens formål er å legge til rette for en faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag som er integrert, profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert. Utdanningen skal være av høy faglig kvalitet og med helhet og sammenheng mellom profesjonsfag, fag og praksis. Utdanningen skal forholde seg til opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. Læreryrket er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesker og samfunnet som helhet. Lærerens fremste oppgave er å legge til rette for og lede elevens læring. Opplæringen skal bidra til de unges dannelse, sosiale mestring og selvstendighet. Utdanningen skal ivareta ulike perspektiver knyttet til likestilling og det flerkulturelle samfunn, og skape forståelse for en skole som er inkluderende for alle elever, uavhengig av deres forutsetninger og sosiale, kulturelle og språklige bakgrunn. Etter endt lærerutdanning skal studentene ha solid faglig kompetanse som gir trygghet i lærerrollen. Elevgruppen er mangfoldig, og læreren skal skape et læringsmiljø som respekterer mangfold og ulikhet og som legger til rette for fellesskap og gjensidig forståelse. Kroppsøving har i seg selv egenverdi, men er samtidig et nødvendig bidrag for å møte utfordringer knyttet til et samfunn som bærer preg av stadig mindre fysisk aktivitet. Faglæreren kan gjennom sin kompetanse være med på å øke forståelsen for betydningen av en aktiv livsstil, for å ivareta egen helse, sette fokus på helsefremmende læringsarenaer, gi opplevelse av inkludering og samhandling, samt bidra til den enkelte elevs glede over å være i og lære gjennom bevegelse. Læringsutbytte skal etter fullført faglærerutdanning ha følgende helhetlige læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling. Kunnskaper har grunnleggende pedagogiske kunnskaper, faglig dybde i eget fagområde og inngående fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen har kunnskap om utviklingen av skolen som organisasjon og fagene som skole-, kultur-, og forskningsfag har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og rettigheter og plikter for elevene og skolen har bred kunnskap om klasse- og gruppeledelse, læringsmiljø og utvikling av gode relasjoner til 1 / 62

261 og mellom elever har bred kunnskap om arbeidsmetoder, læringsstrategier, læringsressurser og ulike læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, rammebetingelser og vurdering har kunnskap om individuell og skolebasert vurdering med vekt på utfordringene for vurderingsarbeidet i de praktiske og estetiske fagene har kunnskap om barn og unges oppvekstmiljø og barne- og ungdomskultur, livsløpsutvikling og identitetsarbeid har kunnskap om barn og unge i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid og kunstnerisk utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen og de praktiske og estetiske fagene, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet Ferdigheter kan, med utgangspunkt i styringsdokumenter og forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning, alene og i samarbeid med andre kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter kan bruke ulike uttrykk, former og teknikker i utøvende og skapende aktiviteter, reflektere over egen faglige utøvelse og justere denne under veiledning samt vurdere behov for HMS-tiltak kan tilrettelegge for utfoldelse, opplevelse og erkjennelse samt veilede og samarbeide med kolleger for å styrke de praktiske og estetiske dimensjonene i alle fag og i skolen som helhet kan motivere og veilede elevene, og tilpasse opplæringen til elevenes evner og anlegg, interesser og sosiale og kulturelle bakgrunn kan vurdere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring kan finne, vurdere, bruke og henvise til relevant forsknings- og utviklingsarbeid, kunstnerisk utviklingsarbeid og annet aktuelt fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling Generell kompetanse har innsikt i relevante fag- og profesjonsetiske problemstillinger, og kan bidra i et profesjonelt fellesskap og til utvikling av skolen kan beherske norsk muntlig og skriftlig og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng kan inspirere til og legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen kan bidra til et godt samarbeid mellom skole og hjem og sammen med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre Målgruppe 2 / 62

262 Studiet retter seg mot personer som primært ønsker å jobbe med opplærings- og formidlingsarbeid knyttet til arbeid med barn, unge og voksne innen kroppsøving og idrettsfag. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse på tilsvarende nivå Studiets varighet, omfang og nivå Bachelor i faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag er et heltidsstudium på 180 studiepoeng med normert studietid på tre år. Gjennomført studium gir rett til tittelen Bachelor i faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag. Kompetanse Bachelor i faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag kvalifiserer for arbeid med faget kroppsøving og studiespesialisering idrett i grunnskole og videregående opplæring. Studiet gir generell undervisningskompetanse. I tillegg kvalifiserer utdanningen for annet opplærings- og formidlingsarbeid knyttet til arbeid med barn, unge og voksne. Bachelor i faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag gir grunnlag for å søke opptak til masterstudier innenfor kroppsøving og idrettsfag. Bachelor i faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag gir grunnlag for å søke opptak til Master i folkehelsevitenskap og Master i tilpasset opplæring ved Høgskolen i Hedmark. Studiet gir grunnlag for opptak til relevante videreutdanninger på høyere nivå. Det er også mulig å bygge videre med ett eller flere skolefag ved Høgskolen i Hedmark. Studiets innhold, oppbygging og organisering Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag består av 180 studiepoeng, hvor 70 dager praksis er integrert i studieenheten. Studiet består av følgende fag: Profesjonsfag 60 studiepoeng: Læring og undervisningsmetoder, Eleven i sentrum, Skolen som utviklingsarena, Forskningsmetode, Bacheloroppgave. Aktivitetslære 90 studiepoeng: Dans, Dans og bevegelse til musikk, Kreativ dans og koreografi, Friluftsliv, Grunnleggende aktivitet 1 og 2, Idrett, Lagidrett, Individuell idrett, Aktivitetskurs, Funksjonell styrke- og kondisjonstrening i sal, Entreprenørskap og bevegelsesaktivitet. Basisfag 30 studiepoeng: Bevegelseslæring, Ernæring, fysiologi og treningslære, Folkehelse og kroppsøving Fagdidaktikk 30 studiepoeng er integrert i emner og synliggjøres gjennom læringsutbytter, arbeidsformer og vurderingsformer. Studiets progresjon ivaretas gjennom læringsutbytter, integrerte arbeids- og vurderingsformer, og forkunnskapskrav knyttet til påbyggende emner. Profesjonsfaget 3 / 62

263 Profesjonsfaget skal gi et nødvendig faglig grunnlag for profesjonell utøvelse av læreryrket, og er bygd opp omkring tre områder: Profesjonskunnskap, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling. Det ivaretar sammenhengen mellom praktiske og estetiske fagområder, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. I profesjonsfaget inngår forskningsmetode og bacheloroppgave. Bacheloroppgaven er profesjonsrettet og knyttet til fagdidaktiske problemstillinger relevante for skole eller andre opplæringsarenaer. Praksisopplæringen Praksisopplæringen tilsvarer 70 arbeidsdager i praksisskolen, er veiledet, vurdert og variert og knyttet til ulike deler av skolens virksomhet. Studentene har 10 dager praksis i 1. studieår, og totalt 60 dager praksis i 2. og 3. studieår. Praksis er bygd opp med en hensiktsmessig progresjon som ivaretas gjennom læringsutbytter, arbeidsformer og vurderingsformer. Studenten møter ulike målgrupper fra grunnskoleopplæringens trinn og andre aktuelle opplæringsarenaer gjennom praksis. Det er en nær kobling mellom praksisopplæringen og innhold og arbeidsmåter i profesjonsfaget, aktivitetslære og basisfag. Selv om det legges opp til en gradvis innføring i ulike sider ved læreryrket, progresjon i opplæringen og sammenheng med undervisningen i profesjonskunnskap og andre fag, vil studentene i praksis møte alle temaene gjennom hele utdanningsløpet. Undervisningen vil hovedsakelig foregå på Campus Elverum, men praksis og deler av undervisningen vil foregå utenfor campus. Studenten må påberegne utgifter i forbindelse med ekskursjoner, praksis og undervisning. Det forventes at studenten stiller med egnet utstyr til i forhold til de krav undervisningen stiller. Det nettbaserte studiestøttesystemet Fronter benyttes i undervisningen. Informasjonskompetanse Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Plagiering er å fremstille andres arbeid som sitt eget og det anses som fusk når korrekt kildehenvisning ikke angis. Høgskolebiblioteket tilbyr kurs Kilder og kildebruk til alle nye studenter. Kurset gir følgende læringsutbytte: man kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff man kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse En deloppgave i informasjonskompetanse skal være en del av et obligatorisk arbeidskrav i første semester. Høgskolebibliotekets Fronter rom Biblioteket er tilgjengelig for alle studenter og ansatte og inneholder blant annet ressurser om Kilder og kildebruk Bibliotekets studiehjelpside - Internasjonalisering Høgskolen i Hedmark skal legge til rette for at studentene får et internasjonalt perspektiv på studiet og lærerarbeidet. Høgskolen skal også legge til rette for at studentene kan ta deler av faglærerutdanningen i utlandet og skal fastsette vilkår for at studentene kan få godkjent oppholdet som en del av fagstudiet og praksisopplæringen. Studieopphold av varighet på 1 eller 2 semester gjennomføres som regel 2. studieår. Kortere utvekslinger kan være aktuelt, men må inngå som en del av den faglige virksomheten. Utveksling krever at studier som gjennomføres oppfyller krav som Forskrift om rammeplan for treårige 4 / 62

264 faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag setter. Alle utenlandsopphold må godkjennes av Høgskolen i Hedmark på forhånd. Avdelingen har flere internasjonale samarbeidsavtaler med aktuelle høgskoler og universiteter. Se høgskolens nettsider for nærmere informasjon. Undervisnings- og læringsformer Undervisning i utdanningen bygger på profesjonsrelevante læringsformer. I alle fag benyttes varierte læringsformer som stimulerer studentenes evne til å lære selv og til å undervise på en variert og motiverende måte. Dette gjelder bruk av undervisning i grupper av ulik størrelse, trening i ledelse og formidling, bruk av ulike metoder og at studentene trenes opp til kritisk refleksjon over faglige spørsmål og egen praksis. Læringsformene er også praksisnære, forsknings- og erfaringsbasert. Vurderingsformer Vurderingsformene i utdanningen er læringsorienterte og varierte, og bygger opp under en god og praktisk rettet profesjonsutøvelse. Følgende vurderingsformer er aktuelle i studiet; individuell eksamen, gruppeeksamen, hjemmeeksamen, skoleeksamen, muntlig høring, mappearbeid, skriftlige arbeider, praktisk-metodisk eksamen. Skikkethet for yrket Studiet er underlagt skikkethetsvurdering jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning(nr 859) med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 sjette ledd. Høgskolen foretar en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som faglærer. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studietiden, både i den teoretiske og den praktiske delen av utdanningen. Forskrift om skikkethetsvurdering blir gjennomgått ved studiestart. 5 / 62

265 Emneoversikt Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 1LUM01 Profesjonsfag: Læring og undervisningsmetoder 10 O 5 5 1BEVL02 Bevegelseslæring 10 O 10 1FHK01 Folkehelse og kroppsøving 5 O 5 1GA11-1 Grunnleggende aktivitet 1 10 O 10 1EFT11 Ernæring, fysiologi og treningslære 15 O 15 1PRAFK-1 Praksisopplæring 1. studieår 0 O 1GA11-2 Grunnleggende aktivitet 2 10 O 10 1EIS11 Profesjonsfag: Eleven i sentrum 20 O DANSM01 Dans og bevegelse til musikk 5 O 5 1PRAFK-2 Praksisopplæring 2. studieår 0 O 1EBA01 Entreprenørskap og bevegelsesaktivitet 5 O 5 1FRL11 Friluftsliv 15 O 5 10 Avhenger av valgte Lagidrett 10 O 5 5 idrett 1DANSK01 Kreativ dans og koreografi 5 O 5 1SUA01 Profesjonsfag: Skolen som utviklingsarena 10 O 5 5 1FOM02 Profesjonsfag: Forskningsmetode 5 O 5 1BACL11 Profesjonsfag: Bacheloroppgave 15 O 15 1PRAFK-3 Praksisopplæring 3. studieår 0 O 1FSK01 Funksjonell styrke -og kondisjonstrening i sal 10 O 10 Avhenger av valgte Aktivitetskurs 10 O 5 5 aktivitet Avhenger av valgte Individuell idrett 10 O 5 5 idrett Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne 6 / 62

266 Emneoversikt 1LUM01 Profesjonsfag: Læring og undervisningsmetoder Emnets navn: Profesjonsfag: Læring og undervisningsmetoder Emnekode: 1LUM01 Studiepoeng: 10 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 62

267 Læringsutbytte : Ved fullført emne skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskaper har kunnskap om teorier og metoder knyttet til motivasjon, utvikling og læring har kunnskap om sammenhengen mellom sentrale bestemmelser og praksis har kjennskap til hvilke utfordringer man kan møte i læringsarbeidet for ulike grupper av elever kjenner til skolens styringsdokumenter og vurderingsordning har kunnskaper om ulike former for kommunikasjon og hvilken betydning kommunikasjon har for motivasjon, læring og utvikling har kunnskaper om lek som fenomen og lekens plass i bevegelseskulturen Ferdigheter kan anvende fagdidaktiske teorimodeller i egen praksis kan anvende- og begrunne valg av ulike undervisningsmetoder kan planlegge, gjennomføre og evaluere læring tilpasset ulike målgrupper kan skape mestringsarenaer og gode betingelser for læring Generell kompetanse Innhold: Har et bevisst forhold til formidling av fysisk aktivitet og egen rolle som lærer Planlegging, gjennomføring og vurdering av læring med bakgrunn i skolens planverk Læringsmetoder Motivasjonsteorier og anvendelse av disse Kommunikasjon som fenomen og kommunikasjonsferdigheter, skriftlig og muntlig Sentrale fagdidaktiske begreper med utgangspunkt i fagdidaktisk relasjonstenkning Styrende dokumenter for skolen Tilrettelagt opplæring (differensiering) Bevissthet om egen rolle som leder i forhold barn og unge 8 / 62

268 Organisering og arbeidsformer: Studieturer/ekskursjoner Praktisk arbeid Forelesning Individuelt arbeid Gruppearbeid Seminarer Veiledning Muntlige og skriftlige presentasjoner Bruk av læringsplattform (Fronter) Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : 1. Ett muntlig fremlegg i gruppe 2. Planlegge og evaluere ett undervisningsopplegg med utgangspunkt i læreplanverk og didaktisk relasjonsmodell i gruppe på 2-3. Undervisningsopplegget gjennomføres i emnet Grunnleggende aktivitet 2. Vurderingsordning: Individuell skriftlig skoleeksamen, 4 timer, som vurderes med graderte bokstavkarakter fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for folkehelsefag 9 / 62

269 1BEVL02 Bevegelseslæring Emnets navn: Bevegelseslæring Emnekode: 1BEVL02 Studiepoeng: 10 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : Ved fullført emne skal kandidaten ha følgende læringsutbytte: Kunnskap Ferdighet har kunnskap om grunnlaget for forståelse av læring, styring og kontroll av idrettslige bevegelser har kunnskap om bevegelsesapparatets oppbygging og funksjon har kunnskap om biomekaniske lovmessigheter som grunnlag for å forstå menneskelig bevegelse i forskjellige miljø har kunnskap om sammenhengen mellom teori og praksis i bevegelseslæring har kunnskap om betydningen av motorisk kompetanse har kunnskap om læringsteorier og motorisk utvikling kan bruke faglig kunnskap og kan gjøre rede for bevegelsesapparatets oppbygning og funksjon som grunnlag for analyse av ulike bevegelsesforløp kan anvende kunnskap om mekaniske prinsipper i bevegelseslæring kan analysere sammenhengen mellom læringsmiljø og bevegelseslæring kan integrere praktisk-metodiske kunnskaper og ferdigheter fra aktivitetslære med basisfag og didaktikk for å oppnå en helhetlig forståelse for læring og utvikling 10 / 62

270 Innhold: Biomekanikk Bevegelsesapparatets anatomi Motorisk utvikling og læring Bevegelsesanalyse Tilbakemeldingsstrategier Læringsklima Tilrettelegging for læring Organisering og arbeidsformer: Forelesning Individuelt arbeid Gruppearbeid Seminarer Veiledning Muntlige og skriftlige presentasjoner Bruk av læringsplattform (Fronter) Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Presentasjon av enkel bevegelsesanalyse i plenum basert på selvvalgt aktivitet i gruppe på inntil 4 studenter Quiz (minimum 95 % riktige svar ) knyttet til grunnleggende begreper i mekanikk, anatomi, bevegelsesteorier, individuelt Vurderingsordning: Hjemmeeksamen i gruppe over 5 dager som vurderes med graderte bokstavkarakter fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Gruppene består av maksimum 4 studenter som settes opp av studieadministrasjonen Ansvarlig avdeling: Avdeling for folkehelsefag 11 / 62

271 1FHK01 Folkehelse og kroppsøving Emnets navn: Folkehelse og kroppsøving Emnekode: 1FHK01 Studiepoeng: 5 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : Ved fullført emne skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskap Ferdighet Har kunnskap om sammenhenger mellom helse, folkehelse og fysisk aktivitet Har kunnskap om lek, idrett, dans, friluftsliv og annen fysisk aktivitet i ulike kulturer i et folkehelseperspektiv Har kunnskap om tilnærmingsmåter som brukes i helsefremmende og forebyggende arbeid for å oppnå bedre helse for individet Har kunnskap om helseutfordringene i samfunnet Har kunnskap om folkehelsearbeid og helse- og sosialpolitiske prioriteringer og føringer i samfunnet og nærmiljø Har kunnskap om aktuelle folkehelsetiltak i skolen Behersker grunnleggende informasjonskompetanse og kan anvende kilder i utarbeidelse av skriftlige arbeider Generell kompetanse Kan legge til rette for helsefremmende opplæring og vurdere verdien av fysisk aktivitet, kroppsøving og idrett i et folkehelseperspektiv 12 / 62

272 Innhold: Helse Folkehelse Fysisk aktivitet, kroppsøving og idrett Sammenhengen mellom helse, folkehelse og fysisk aktivitet Sentrale begreper i folkehelsetenkning Helseutfordringer Skolemat og fysisk aktivitet Informasjonskompetanse Organisering og arbeidsformer: Forelesning Studiespesifikke seminar Gruppearbeid Det nettbaserte studiestøttesystemet Fronter brukes i undervisningen Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Skriftlig individuell oppgave knyttet til informasjonskompetanse Vurderingsordning: Muntlig presentasjon av en oppgave i gruppe. Presentasjonen vurderes til bestått/ikke bestått Ansvarlig avdeling: Avdeling for folkehelsefag 13 / 62

273 1GA11-1 Grunnleggende aktivitet 1 Emnets navn: Grunnleggende aktivitet 1 Emnekode: 1GA11-1 Studiepoeng: 10 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : / 62

274 Læringsutbytte : Ved fullført emne skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskap Ferdighet kjenner til grunnleggende undervisningsmetoder og mulighet for tilpasning i forhold til aktivitetene i emnet har kunnskap om hvordan individ, oppgave og miljø til sammen gir grunnlag for å legge til rette for tilpassede læringsaktiviteter har kunnskap om et utvalg grunnleggende aktiviteter som er aktuelle bevegelsesformer i barneog ungdomskultur har kunnskap om lek og lekens betydning som innfallsvinkel til læring og opplevelse i svømming, ballsidighet og kreaktiviteter har kunnskap om livberging og HLR i henhold til kravene som stilles for å drive svømmeopplæring i skolen kan på et enkelt nivå legge til rette for og lede aktivitet kan bruke lek som et kreativt element i forskjellige bevegelsesmiljø har ferdigheter i et utvalg grunnleggende aktiviteter som er aktuelle bevegelsesformer i barne- og ungdomskultur kan vurdere bevegelsesmønster som grunnlag for tilrettelagt opplæring Generell kompetanse kan bidra til utvikling av barn og unges bevegelseskultur har kunnskap om grunnleggende aktivitet i et folkehelseperspektiv Innhold: Grunnleggende aktivitet 1 består av svømming, HLR, ballsidighet og kreaktiviteter med vekt på balanse og arbeid med småredskaper Lek, opplevelse og læring Bevegelsesmiljø og bevegelsesformer Folkehelseperspektiv Didaktikk Tilrettelagt opplæring Sikkerhet 15 / 62

275 Organisering og arbeidsformer: Praktisk arbeid Gruppearbeid Veiledning Bruk av læringsplattform (Fronter) Forkunnskaper: Ingen spesielle krav. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : 80% aktiv deltagelse i hver av aktivitetene Planlegge en undervisningsøkt i en av aktivitetene der progresjon er sentralt (individuelt) Planlegge, gjennomføre og evaluere en oppvarming på inntil 15 minutter (i gruppe på 2-3) 16 / 62

276 Vurderingsordning: Vurderingsordningen består av fire (4) deleksamener som vurderes til bestått/ikke bestått. Alle deleksamene må være vurdert til bestått for å få endelig karakter i emnet. 1. Livbergingsprøve: 90% rett på Fronterprøve innen temaet HLR/førstehjelp. Prøven må være bestått før praktisk Livbergingsprøve avlegges. Svømme direkte 100m på bryst og 100m på rygg innenfor 6 minutter Hoppe/stupe fra kant, svømme 25 meter, dykke og hente opp en dukke fra 4 m. dyp og direkte ilandføre dukke (eller medstudent) minst 20m, og direkte gjennomføre hjerte- lunge- redning (HLR) på øvelsesdukke. Svømmebriller/neseklype kan ikke brukes under prøven. Bruke forlenget arm som redningsline, livbøye og redningsstang. 2. Vise grunnleggende svømmetekniske ferdigheter innen: Flyting (på mage og rygg) Svømming om lengdeaksen Svømming om tverraksen Det legges vekt på hensiktsmessig teknikk med fokus på rytme, flyt og pusteteknikk. Vise et selvvalgt stup fra 1meter svikt med tilløp. 3. Ballsidighet: Skriftlig individuell oppgave der det gjøres rede for lek som fenomen og virkemiddel innenfor ballsidighet 4. Kreaktiviteter individuell prøving gjennom deltagelse i en forestilling. Studenten skal delta i minimum ett nummer som inneholder komponenter av det som er gjennomgått i undervisningen Nummeret skal bygges opp med en entrè og en sorti Med deltagelse menes at man er aktivt med både i planleggingsfasen og under fremvisningen Forestillingen skal fremvises for et publikum Det skal benyttes musikk Ansvarlig avdeling: Avdeling for folkehelsefag 17 / 62

277 1EFT11 Ernæring, fysiologi og treningslære Emnets navn: Ernæring, fysiologi og treningslære Emnekode: 1EFT11 Studiepoeng: 15 Semester: Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 62

278 Læringsutbytte : Ved fullført emne skal kandidaten ha følgende læringsutbytte: Kunnskap har kunnskap om hvordan fysisk aktivitet og inaktivitet virker inn på kroppens oppbygging og funksjon har kunnskap om sammenhengen mellom kosthold og ernæring, yteevne og helse har kunnskap om hvordan forskjellige aktivitetsformer og treningsmetoder påvirker yteevne og helse har kunnskap om hvordan forebygge og behandle skader relatert til fysisk aktivitet Ferdigheter kan anvende relevante treningsprinsipper og treningsmetoder i planlegging og gjennomføring av trening på kort og lang sikt har faglig grunnlag for å legge til rette for trening som kan bidra til økt prestasjon innen ulike aktiviteter har faglig grunnlag for veiledning innen fysisk aktivitet og trening for ulike grupper kan utføre grunnleggende taping av ulike skader kan utføre enkle fysiske tester Generell kompetanse Innhold: kan forstå sammenhengen mellom fysiologiske prosesser, ernæring, treningsmetoder, yteevne og helse kan reflektere over etiske spørsmål knyttet til ernæring, fysiologi og treningslære kan integrere kunnskaper og ferdigheter for å oppnå en helhetlig forståelse for hvordan kroppen fungerer kan planlegge, gjennomføre og evaluere trening med bakgrunn i kunnskap om ernæring, fysiologi og treningslære Aktivitetsfysiologi Treningslære Kosthold og ernæring Fysiologisk testing Skader Etikk 19 / 62

279 Organisering og arbeidsformer: Forelesning Individuelt arbeid Gruppearbeid Seminarer Veiledning Muntlige og skriftlige presentasjoner Bruk av læringsplattform (Fronter) Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Ernæring: Fysiologi: Gruppevis muntlig presentasjon av et valgt tema 90 % korrekte svar på 5 quizer på Fronter (20 spørsmål pr. quiz) Treningslære: Aktiv deltagelse i praktisk treningslære (ved skade, sykdom e.l. kan fravær inntil 20 % - 2 økter godtas) 90 % korrekte svar på 1 quiz om skader på Fronter (20 spørsmål) Aktiv deltagelse på praktisk kurs i taping Innlevering av 1 oppgave innen treningslære Vurderingsordning: 6 timers individuell skriftlig eksamen som vurderes med graderte bokstavkarakter fra A-F, der E er laveste ståkarakter Ansvarlig avdeling: Avdeling for folkehelsefag 20 / 62

280 1PRAFK-1 Praksisopplæring 1. studieår Emnets navn: Praksisopplæring 1. studieår Emnekode: 1PRAFK-1 Studiepoeng: 0 Semester: Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 62

281 Læringsutbytte : Ved fullført emne skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskaper har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer som særpreger Kroppsøving på trinn 1-7 har kunnskap om samspillet mellom elever og mellom elev og lærer, om skoleledelse, klasseledelse, teamarbeid og skole-hjemsamarbeid har kunnskap om elevenes utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for læring har kunnskap om ulike observasjonsmetoder som verktøy for læring har grunnleggende kunnskap om lærerens rolle, rettigheter og plikter på trinn 1 7 i grunnopplæringen. har kunnskap om hvordan ulike nasjonale, regionale og lokale satsingsområder kan integreres i undervisningen for å styrke elevenes opplevelse og læringsutbytte på trinn 1 7 i grunnopplæringen har kunnskap om lærerens rolle som kulturformidler på trinn 1 7 i grunnopplæringen kjenner til grunnleggende ferdigheters betydning for læring Ferdigheter kan alene eller sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i Kroppsøving på trinn 1 7 i grunnopplæringen kan på et grunnleggende nivå planlegge, tilrettelegge og gjennomføre undervisning på noen læringsarenaer som er typiske for Kroppsøving kan på et grunnleggende nivå legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i arbeid med Kroppsøving for elever på trinn 1 7 i grunnopplæringen kan bruke sentrale arbeidsmåter og læremidler i undervisningen kan gi muntlig tilbakemelding til elevene som fremmer elevenes læring kan utvikle enkle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse kan sammen med andre lede læringsarbeid for ulike grupper elever, samt kunne justere arbeidsmåtene underveis i undervisningen kan delta på en voksen måte i møte med kolleger og skoleledelse Generell kompetanse kan drøfte undervisning og læring, fag og elever i lys av læreplaner og profesjonsetiske perspektiver for trinn 1 7 i grunnopplæringen kan reflektere over egen og andres praksis kan vurdere egen praksis har grunnleggende kommunikasjons- og relasjonskompetanse 22 / 62

282 Innhold: 10 dager veiledet praksis på trinn 1 7 i grunnopplæringen (fortrinnsvis trinn), samt seminarrekke. De 3 første dagene av praksis observerer studentene lærer i lærerrollen. Praksisopplæringen 1. studieår skal spesielt ses i sammenheng med emnet Læring og undervisningsmetode (profesjonsfaget), men skal også støtte opp under andre emner 1. studieår. Organisering og arbeidsformer: Studentene organiseres i grupper på inntil 4 studenter. Hver studentgruppe blir tildelt en praksislærer eller team av praksislærere som skal være hovedveileder(e) i arbeidet med praksis. I tillegg blir det til hver gruppe knyttet en kontaktlærer som er faglærer ved høgskolen. Utfyllende informasjon om gjennomføring av praksis legges ut i Fronter i forkant av praksisperioden. All praksis er obligatorisk. Dette innbefatter at studenten plikter å møte forberedt til all undervisning og veiledning. Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Praksisforberedende seminarrekke om lærerrollen, lokale læreplaner og vurdering for læring. Ved fravær fra seminar må tilsvarende kompetanse dokumenteres. Godkjennes av emneansvarlig Førpraksismøte: Før praksis møter studenter, kontaktlærere og praksislærer på et førpraksismøte med fokus på gjennomføring av praksis og utarbeidelse av gruppekontrakt Oppsummeringsseminar om undervisning og læring, fag og elever i lys av læreplaner og profesjonsetiske perspektiver for trinn 1-7 i grunnopplæringen Vurderingsordning: 10 dagers praksisopplæring som vurderes til bestått/ikke bestått av praksislærer. Underveis i praksisperioden skal studenten: Utarbeide et refleksjonsnotat basert på en praksisfortelling knyttet til lærerrollen, lokale læreplaner og vurdering for læring som utgangspunkt for veiledning og refleksjon. Gjennomføre en utviklingssamtale med praksislærer om egen kompetanse og utvikling, med utgangspunkt i forventningsnotat og erfaringer fra praksisperioden. Utarbeide praksisperm bestående av: Individuelt forventningsnotat- og refleksjon over egen kompetanse. Presentasjonsbrev til rektor på skolen Periodeplan og undervisningsopplegg Egenvurdering Ansvarlig avdeling: Avdeling for folkehelsefag 23 / 62

283 1GA11-2 Grunnleggende aktivitet 2 Emnets navn: Grunnleggende aktivitet 2 Emnekode: 1GA11-2 Studiepoeng: 10 Semester: Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 62

284 Læringsutbytte : Ved fullført emne skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskap har kunnskap om hvordan forskjellige treningsprinsipper kan anvendes i de forskjellige aktivitetene har kunnskap om hvilke positive fysiologiske og helsemessige kvaliteter aktivitetene kan bidra til kan planlegge undervisning med bakgrunn i relasjonstenkning har kunnskap om et utvalg grunnleggende aktiviteter som er aktuelle bevegelsesformer i barneog ungdomskultur Ferdigheter kan anvende grunnleggende undervisningsmetoder og legge til rette for læring i forhold til vinteraktiviteter, basistrening og kart og kompass har ferdigheter i et utvalg grunnleggende aktiviteter som er aktuelle bevegelsesformer i barne- og ungdomskultur kan veilede og lede grunnleggende aktivitet tilpasset forskjellige behov kan ivareta elevers sikkerhet i aktuelle aktiviteter og bevegelsesmiljø Generell kompetanse har et bevisst forhold til lek som fenomen og virkemiddel i formidling av bevegelsesaktivitet kan legge til rette for grunnleggende aktivitet i gode læringsmiljø for barn og unge med vekt på opplevelse og mestring Innhold: Grunnleggende aktivitet 2 består av vinteraktiviteter, basistrening og kart og kompass Lek, opplevelse og mestring Treningsprinsipper Fysiologisk og helsemessig perspektiv Didaktikk Tilrettelagt opplæring Sikkerhet Organisering og arbeidsformer: Praktisk arbeid Gruppearbeid Veiledning Bruk av læringsplattform (Fronter) 25 / 62

285 Forkunnskaper: Ingen spesielle krav. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : 80% aktiv deltagelse i hver av aktivitetene Planlegge og begrunne en undervisningsøkt (individuelt) Lede deler av en økt (i gruppe på 2-3) Vurderingsordning: Vurderingsordningen består av tre deleksamener som vurderes til bestått/ ikke bestått. Alle deleksamenene må være vurdert til bestått for å få endelig karakter i emnet. 1. Vinteraktiviteter: Skriftlig individuell oppgave der det gjøres rede for hvordan en lærer kan legge til rette for opplevelse og mestring for elever i grunnopplæringen gjennom vinteraktiviteter 2. Basistrening: Vise tilfredsstillende utførelse i basistrening i følgende momenter: Praktisk demonstrere progresjoner inklusiv sikring som fører til; Rulle forover, rulle bakover, håndstående og hjul Praktisk demonstrere progresjoner inklusiv sikring som fører til; Stabiliserende øvelser (innen buk og rygg trening) og balanse (som vises gjennom et hopp og en piruett på bom). 3. Kart og kompass: Individuell prøving av studentens kunnskaper og ferdigheter innen kartlesing og kompassbruk Ansvarlig avdeling: Avdeling for folkehelsefag 26 / 62

286 1EIS11 Profesjonsfag: Eleven i sentrum Emnets navn: Profesjonsfag: Eleven i sentrum Emnekode: 1EIS11 Studiepoeng: 20 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : Ved fullført emne skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskap har kunnskap om barn og unges psykiske, fysiske og motoriske utvikling og læring i ulike sosiale, språklige, religiøse og kulturelle kontekster har kunnskap om skolen som organisasjon, rammebetingelser, styringsstruktur, klasseledelse og samarbeid med kolleger, elever, foresatte og eksterne instanser har kunnskap om skolens historiske utvikling, og pedagogikkens røtter og vitenskapelige basis. Ferdigheter kan legge til rette for elevenes motivasjon, læring og utvikling med utgangspunkt i kunnskap om skolens styringsdokumenter, elevrelasjoner, kommunikasjon og samhandling kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene og gjennomføre læringsrettede tilbakemeldinger og framovermeldinger Generell kompetanse kan gjøre rede for lærerrollens utvikling og utfordringer læreren står overfor i et mangfoldig og internasjonalisert samfunn kan innhente, vurdere og anvende forskningslitteratur for å belyse ulike problemstillinger 27 / 62

287 Innhold: Forventet og forsinket psykisk-, fysisk- og motorisk utvikling Ulike teoretiske perspektiver på læring Psykologiske og sosiologiske forklaringsmodeller knyttet til sosialisering Gruppedynamikk og klasseledelse Tilpasset opplæring Evaluering for læring, evalueringssystematikk Teknologi og informasjonskompetanse Kulturforståelse og globalisering Skolen som samfunnsorganisasjon Skolehistorie Organisering og arbeidsformer: Studieturer/ekskursjoner Forelesning Individuelt arbeid Gruppearbeid Seminarer Veiledning Muntlige og skriftlige presentasjoner Bruk av læringsplattform (Fronter) Forkunnskaper: Anbefalte forkunnskapskrav er 1LUM01 (Læring og undervisningsmetoder) eller 1PTP01 (Pedagogikk og trenerpraksis), 1PAP01 (Pedagogikk og aktivitetspraksis), 1PFP01 (Pedagogikk og folkehelsepraksis), eller tilsvarende. Samt Praksisopplæring 1. studieår, eller tilsvarende. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Planlegge, gjennomføre og evaluere Kroppsøvingens dag. Læringscafé, som pedagogisk metode, knyttet til tilpasset opplæring og bevegelsesaktivitet. Seminar om vurdering i kroppsøving og idrettsfag: Felles opplegg med øvingslærere knyttet til praksisopplæringen. Problembasert læring, som pedagogisk metode, med fokus på ulike problemstillinger i kroppsøving og idrettsfag. Deltagelse på innledende ressursforelesning, to veiledninger og et fremlegg i gruppe med muntlig tilbakemelding fra medstudenter. Vurderingsordning: Mappevurdering, med fire arbeider i mappen hvorav to trekkes ut til vurdering. Vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F der E er laveste ståkarakter. Praktisk-metodisk eksamen som gjennomføres i praksisopplæring 2. studieår, 4. semester. Vurderes til Bestått/ Ikke bestått. Ansvarlig avdeling: Avdeling for folkehelsefag 28 / 62

288 1DANSM01 Dans og bevegelse til musikk Emnets navn: Dans og bevegelse til musikk Emnekode: 1DANSM01 Studiepoeng: 5 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : / 62

289 Læringsutbytte : Kunnskaper har kunnskap om dansens grunnleggende elementer og egenart, samt ulike former for dans har kunnskap om dans som kulturelt fenomen og om hvordan denne kunnskapen legitimerer dans som en del av elevens opplæring har kunnskap om dansens verdi og rolle i grunnopplæringen har kunnskap om sentrale trekk ved utvikling av dans opp gjennom historien, inkludert vår tids dansekultur og trender innenfor dans har kunnskap om ulike læringsperspektiver knyttet til dans har kunnskap om musikk som fenomen og hvordan dette danner grunnlag for valg av musikk i forbindelse med opplæring i dans Ferdigheter har ferdigheter i grunnleggende bevegelser til musikk og kan danse et utvalg danser fra ulike kulturer kan velge og anvende musikk tilpasset bevegelsesaktiviteter, danser og målgrupper kan observere og gjenkjenne forskjellige elementer i dans og oppbygging av dans kan bruke sang- og danseleker som innfallsvinkel til læring og opplevelse kan legge til rette for, lede og veilede læringsarbeid gjennom varierte arbeidsmåter innen dans for barn, unge og voksne med ulike forutsetninger og behov Generell kompetanse Innhold: kan legge til rette for gode læringsmiljø innen dans og bevegelse til musikk for barn, unge og voksne med vekt på opplevelse, mestring, samhandling og kommunikasjon har bevisst forhold til dans som fenomen og virkemiddel i formidling av bevegelsesaktivitet Et utvalg sang- og danseleker Danser fra ulike kulturer og tradisjoner Dans i et historisk perspektiv Trender Bruk av musikk Dansens plass og rolle i grunnopplæringen Didaktiske og metodiske problemstillinger i dans Sosialisering i og gjennom dans 30 / 62

290 Organisering og arbeidsformer: Praktisk arbeid Studentstyrt arbeid Forelesning Gruppearbeid Veiledning Bruk av læringsplattform (Fronter) Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : 80 % aktiv deltagelse i undervisningen Observere og analysere en profesjonell danseforestilling med påfølgende individuell rapport Individuell prøving av grunnleggende ferdigheter. For å få ferdighetsprøven godkjent må studenten kunne: utøve trinnkombinasjonene som et utvalg danser består av utøve trinnkombinasjonene i et utvalg danser i riktig takt utøve trinnkombinasjonene i et utvalg danser til riktig tid i musikken utøve trinnkombinasjonene i et utvalg danser etter musikkens tempo Vurderingsordning: Individuell prøving av praktisk-metodiske ferdigheter gjennom deltagelse i gruppearbeid som vurderes til bestått/ikke bestått. Ansvarlig avdeling: Avdeling for folkehelsefag 31 / 62

291 1PRAFK-2 Praksisopplæring 2. studieår Emnets navn: Praksisopplæring 2. studieår Emnekode: 1PRAFK-2 Studiepoeng: 0 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 62

292 Læringsutbytte : Ved fullført emne skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskaper har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer som særpreger Kroppsøving på trinn 8-10 i grunnopplæringen har kunnskap om skoleledelse, klasseledelse, teamarbeid og skole-hjemsamarbeid har kunnskap om elevenes utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for tilpasset opplæring har kunnskap om ulike kvalitetssystem som verktøy for læring har kunnskap om lærerens rolle, rettigheter og plikter på trinn 8 10 i grunnopplæringen, herunder kontaktlærers arbeid og ansvar har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i tilknytning til trinn 8 10 i grunnopplæringen har kunnskap om hvordan ulike nasjonale, regionale og lokale satsingsområder kan integreres i undervisningen for å styrke elevenes opplevelse og læringsutbytte på trinn 8 10 i grunnopplæringen har kunnskap om lærerens rolle som kulturformidler på trinn 8 10 i grunnopplæringen Ferdigheter kan drøfte undervisning og læring, fag og elever i lys av aktuelle læreplaner og profesjonsetiske perspektiver for trinn 8 10 i grunnopplæringen kan reflektere over egen og andres praksis i lys av relevant teori kan vurdere egen praksis på en konstruktiv måte har innsikt i grunnleggende ferdigheters betydning for læring og elevenes forståelse av fagkunnskap har relevant kommunikasjons- og relasjonskompetanse kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov kan vurdere og formidle kroppsøvingsfagets rolle i skolen og samfunnet kan reflektere over kravene til helse, miljø og sikkerhet innenfor eget fagområde Innhold: 30 dager veiledet praksis på trinn 8 10 i grunnopplæringen, samt seminarrekke. Den første dagen i praksis i 3. semester skal studentene observere lærer i lærerrollen. Praksisopplæringen 2. studieår skal spesielt ses i sammenheng med emnet Eleven i sentrum (profesjonsfaget), men skal også støtte opp under andre emner 2. studieår Organisering og arbeidsformer: Studentene organiseres i grupper på inntil 4 studenter. Hver studentgruppe blir tildelt en praksislærer eller team av praksislærere som skal være hovedveileder(e) i arbeidet med praksis. I tillegg blir det til hver gruppe knyttet en kontaktlærer som er faglærer ved høgskolen. Utfyllende informasjon om gjennomføring av praksis legges ut i Fronter i forkant av hver praksisperiode. All praksis er obligatorisk. Dette inbefatter at studenten plikter å møte forberedt til all undervisning og veiledning. 33 / 62

293 Forkunnskaper: Praksisopplæring 1. studieår må være bestått Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Praksisforberedende seminarrekke om gruppedynamikk, skoleledelse og skole-hjemarbeid, og vurderingsformer som særpreger Kroppsøving på trinn 8-10 i grunnopplæringen. Ved fravær fra seminar må tilsvarende kompetanse dokumenteres. Godkjennes av emneansvarlig. Førpraksismøte: Før praksis møter studenter, kontaktlærere og praksislærer på et praksisseminar med fokus på gjennomføring av praksis. Vurderingsordning: 30 dagers praksisopplæring som vurderes til bestått/ ikke bestått av praksislærer. Underveis i praksisperioden skal studenten: Utarbeide en praksisfortelling i hver praksisperiode knyttet til kommunikasjon og tilrettelagt undervisning som utgangspunkt for veiledning og refleksjon. Vurdere egen kompetanse og utvikling i henhold til forventningsnotat og praksisperiodens erfaringer. Denne egenvurderingen brukes som bakgrunn for en midtveisevaluering sammen med praksislærer i avslutningsfasen av første praksisperiode. Utarbeide praksisperm bestående av: Individuelt forventningsnotat- og refleksjon over egen kompetanse. Gruppekontrakt Periodeplan og undervisningsopplegg Egenvurdering Ansvarlig avdeling: Avdeling for folkehelsefag 34 / 62

294 1EBA01 Entreprenørskap og bevegelsesaktivitet Emnets navn: Entreprenørskap og bevegelsesaktivitet Emnekode: 1EBA01 Studiepoeng: 5 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : Ved fullført emne skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskaper har kunnskap om barne- og ungdomskultur, bevegelsesaktivitet og livsløpsutvikling har kunnskap om kreativitet, idéutvikling, nyskapingsprosesser og entreprenørskap har grunnleggende forståelse for prosjektledelse Ferdigheter kan legge til rette for nyskapende og kreativ bevegelsesaktivitet for barn og ungdom med forskjellige forutsetninger, interesser og behov, og gjennom det fremme elevers bevegelsesglede, opplevelse av mestring, utvikling og læring kan, med utgangspunkt i styringsdokumenter og forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, planlegge, gjennomføre og evaluere et innovativt prosjekt knyttet til barne- og ungdomskultur og bevegelsesglede Generell kompetanse Kan reflektere over kroppsøving i et større perspektiv og legge til rette for livslange bevegelsesaktive løp Kan bidra til utvikling med utgangspunkt i barn og unges bevegelseskultur, og gjennom dette opparbeide seg en fleksibel kompetanse i forhold til en bevegelseskultur i stadig endring Kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, der lokalt arbeids-, samfunnsog kulturliv kan involveres 35 / 62

295 Innhold: Barne- og ungdomskultur Livsløpsutvikling Endrings- og utviklingsarbeid i kroppsøving Tilrettelagt bevegelsesaktivitet Nye aktiviteter (innovasjon) Prosjekt knyttet til bevegelsesglede Organisering og arbeidsformer: Praktisk arbeid Studentstyrt arbeid Forelesning Gruppearbeid Prosjektarbeid knyttet til bevegelsesglede for elevgruppe(r) fra grunnopplæringen Veiledning Bruk av læringsplattform (Fronter) Forkunnskaper: Ingen Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Skriftlig oppgave i gruppe på inntil 4, der det gjøres rede for barne- og ungdomskultur, bevegelsesaktivitet og livsløpsutvikling som vurderes til godkjent/ ikke godkjent. Vurderingsordning: Vurderingsordningen består av to (2) deler som vurderes til bestått/ikke bestått. Alle deleksamener må være vurdert til bestått for å få endelig karakter i emnet. 1. Individuell prøving gjennom deltagelse i prosjekt knyttet til bevegelsesglede som vurderes til bestått/ikke bestått. Dette innbefatter: Studenten skal aktivt delta og bidra i hele prosessen innbefattet planlegging av prosjekt, rollefordeling, markedsføring, økonomi, organisering, gjennomføring, evaluering samt kommunikasjon og samhandling med elever, skole(-r) og andre aktuelle aktører Studenten må kunne fremvise kunnskaper og ferdigheter knyttet til kreativitet, idéutvikling, nyskapingsprosesser og entreprenørskap. I evalueringen skal studenten delta i en muntlig evaluering i plenum med resten av klassen. 2. Studenten skal sammen med 2 til 3 medstudenter utarbeide et refleksjonsnotat der intensjoner og erfaringer fra prosjektet drøftes i lys av relevant faglitteratur og vitenskapelig arbeid. Ansvarlig avdeling: Avdeling for folkehelsefag 36 / 62

296 1FRL11 Friluftsliv Emnets navn: Friluftsliv Emnekode: 1FRL11 Studiepoeng: 15 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 62

297 Læringsutbytte : Kunnskaper har kunnskap om den historiske bakgrunn for fremvekst av norske og samiske friluftslivstradisjoner har kunnskap om friluftsliv som et helsefremmende og kulturelt fenomen og om hvordan denne kunnskapen legitimerer friluftsliv som en del av elevens opplæring har kunnskap om lover og politiske føringer som danner rammene for friluftsliv i Norge og i grunnopplæringen har kunnskap om forskjellige pedagogiske og fagdidaktiske perspektiver og hvordan disse kan anvendes enkeltvis eller integrert i friluftslivsundervisning har kunnskap om bekledning og funksjonelt utstyr til bruk på ferder av forskjellig varighet og til forskjellige årstider har grunnleggende natur- og kulturkunnskap har kunnskap om grunnleggende førstehjelp relatert til friluftslivsaktiviteter Ferdigheter har grunnleggende friluftslivsferdigheter i møte med naturen til forskjellige årstider kan praktisere prinsippet om sporløs ferdsel og ferd etter evne kan legge til rette for, lede og veilede læringsarbeid gjennom varierte arbeidsmåter innen friluftsliv kan planlegge, gjennomføre og evaluere friluftslivsferder med skoleelever kan legge til rette for undervisning med utgangspunkt i forskjellige friluftslivstradisjoner kan planlegge og evaluere feltarbeid ut fra gitte retningslinjer for helse, miljø og sikkerhet (HMS) har ferdigheter i grunnleggende førstehjelp relatert til friluftslivsaktiviteter mestrer navigasjon og kan ta sikre veivalg ved bruk av kart og kompass samt GPS Generell kompetanse kan utarbeide gjennomgående helhetlige planer for opplæring i friluftsliv i grunnopplæringen med vekt på progresjon fra det kjente til det ukjente og fra korte læringsøkter til ferder kan reflektere over friluftslivets egenverdi og nytteverdi, generelt og som en del av grunnopplæringen kan reflektere over og stille seg kritisk til et stadig sterkere fokus på utstyr som grunnlag for å drive et enkelt friluftsliv 38 / 62

298 Innhold: Grunnleggende ferdigheter innen forskjellige ferdselsformer i ulike naturtyper HMS Ferdplanlegging, ferd etter evne og normer for ferd Natur- og kulturlære Friluftslivets tradisjon, egenart og verdi, og utviklingen av det moderne friluftslivet. Lover og regler Friluftsliv i forskjellige tradisjoner Friluftslivets plass i grunnopplæringen Didaktiske og metodiske problemstillinger i friluftsliv Sosialisering i og gjennom friluftsliv. Friluftsliv i et økologisk perspektiv knyttet til bærekraftig utvikling Praktiske prosjekter i skolen Organisering og arbeidsformer: Feltarbeid/ekskursjoner Prosjektarbeid Egenferder Forelesning Gruppearbeid Veiledning Bruk av læringsplattform (Fronter) Forkunnskaper: Bestått kravene i hjerte- lunge- redning (HLR) fra (1GA11-1) Grunnleggende aktivitet 1 (Deleksamen 1: Livbergingsprøve), eller tilsvarende Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Aktiv deltagelse i 4 feltarbeid inklusiv forarbeid og etterarbeid er obligatorisk Gjennomføre 3 feltarbeid organisert som egenferd i henhold til internkontrollen ved Høgskolen i Hedmark 2 grupperapporter fra to utvalgte feltarbeid hvorav den ene er fra egenferd. Rapportene vurderes til godkjent/ ikke godkjent og skal inkludere et individuelt refleksjonsnotat Mestre grunnleggende ferdigheter som vurderes til godkjent/ikke godkjent. Følgende ferdigheter vil bli evaluert: Navigasjon, ly og leir, utstyr og bekledning, mat og ernæring i friluftsliv, praktisk ferdplanlegging, sikkerhetsrutiner, grunnleggende førstehjelp, gruppeledelse og sporløs ferdsel. Vurderingsordning: Praktisk-metodisk eksamen med muntlig høring. Eksamensoppgavene trekkes senest 48 timer før eksamen. Studentene utarbeider et skriftlig dokument som leveres inn i forkant. Eksamen vurderes med graderte bokstavkarakter fra A-F, der E er laveste karakter for bestått. Ansvarlig avdeling: Avdeling for folkehelsefag 39 / 62

299 Avhenger av valgte idrett Lagidrett Emnets navn: Lagidrett Emnekode: Avhenger av valgte idrett Studiepoeng: 10 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : / 62

300 Læringsutbytte : Ved fullført emne skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskaper har kunnskap om ulike didaktiske modeller og undervisningsprinsipper og deres sterke og svake sider i forhold til undervisning i lagidrett har kunnskap om et bredt utvalg lagidretter, inne og ute kan integrere kunnskap fra fagdidaktikk og basisfag for å begrunne egne valg i formidling av lagidrett Ferdigheter har grunnleggende ferdigheter i lagidrett inne og ute kan legge til rette for, lede og veilede læringsarbeid gjennom varierte arbeidsmåter innen lagidrett kan integrere lek som innfallsvinkel til læring og opplevelse innen lagidrett kan vurdere elevers bevegelsesmønster og forutsetninger som grunnlag for tilrettelagt opplæring i lagidrett kan ivareta elevers sikkerhet i lagidrett kan analysere læreplaner i kroppsøving og idrettsfag og begrunne egne valg av mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer som kroppsøvingslærer i lagidrett kan med utgangspunkt i fagdidaktisk teori og praksis i grunnskolen reflektere over lagidrettenes plass i grunnopplæringen kan vurdere elevenes måloppnåelse i lagidrett med og uten karakter og gi læringsfremmende tilbakemeldinger Generell kompetanse kan planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere undervisning i lagidrett ut fra gjeldende læreplaner og profesjonsetiske krav kan legge til rette for gode læringsmiljø i idrettsaktivitet for barn, unge og voksne med vekt på opplevelse, mestring, samhandling og kommunikasjon kan forstå og vurdere egen profesjonalitet i forhold til aktivitetslære og lagspill i praksis 41 / 62

301 Innhold: Lagidrett består av håndball, innebandy, fotball og volleyball Lagspillenes egenart Didaktikk Lek, opplevelse og læring Tilrettelagt opplæring Ferdighetsutvikling Vurdering Sikkerhet Organisering og arbeidsformer: Studentene velger to lagidretter de har hovedfokus på (volleyball/ håndball eller innebandy/ fotball). I disse lagidrettene vil studentene få ansvar for opplæring av resten av gruppen. Deler av undervisningen vil bli gjennomført i stor gruppe, mens andre deler av undervisningen skjer i mindre grupper. Studentene vil i stor grad bli involvert i planlegging og gjennomføring av emnet, med vekt på ansvar for egen og medstudenters læring og utvikling. Forelesning Gruppearbeid Veiledning Bruk av læringsplattform (Fronter) Forkunnskaper: Anbefalte forkunnskapskrav er 1LUM01 (Læring og undervisningsmetoder) eller 1PTP01 (Pedagogikk og trenerpraksis), 1PAP01 (Pedagogikk og aktivitetspraksis), 1PFP01 (Pedagogikk og folkehelsepraksis), eller tilsvarende. Samt emnet 1BEVL02 (Bevegelseslæreing), eller tilsvarende. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : 80 % aktiv deltagelse i lagidrettene Planlegge, gjennomføre og evaluere et helhetlig læringsopplegg innen de valgte lagidrettene for medstudenter Gi en skriftlig evaluering av medstudenters læringsopplegg Vise grunnleggende ferdigheter i de valgte lagidrettene på en hensiktsmessig måte innenfor kravene som reglene stiller, eller vise progresjoner i forhold til læring av nevnte ferdigheter: - Volleyball: Fingerslag, baggerslag, serve, angrepsspill og forsvarsspill - Håndball: Pasninger, mottak, skudd, finter, forsvarsspill og angrepsspill - Fotball: Pasninger, mottak, skudd, finter, forsvarsspill og angrepsspill - Innebandy: Pasninger, mottak, skudd, finter, forsvarsspill og angrepsspill 42 / 62

302 Vurderingsordning: Praktisk metodisk eksamen i en av de valgte lagidrettene som vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Eksamensoppgavene trekkes senest 48 timer før eksamen. Studenten utarbeider et refleksjonsnotat som viser valg, begrunnelser, drøftinger og plan for løsning av oppgave. Refleksjonsnotat utgjør 1/3 av endelig karakter, mens gjennomføring av praktisk metodisk del utgjør 2/3 av endelig karakter. Medstudenter som har valgt hovedfokus på andre lagidretter deltar som tropp under gjennomføring av eksamen. Ansvarlig avdeling: Avdeling for folkehelsefag 43 / 62

303 1DANSK01 Kreativ dans og koreografi Emnets navn: Kreativ dans og koreografi Emnekode: 1DANSK01 Studiepoeng: 5 Semester: Vår Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : Ved fullført emne skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskaper har kunnskap om kreativ dans og improvisasjon som arbeidsform har kunnskap om koreografi og analyse som grunnlag for å skape dans har kunnskap om produksjon av en danseforestilling Ferdigheter kan skape og fremføre danser basert på kunnskaper om koreografi/dansekomposisjon og kreativitet kan bruke ord, bilder, gjenstander, kontraster, situasjoner og følelser i kreativt arbeid med dans kan anvende kunnskaper om dans i opplæring av barn, unge og voksne på ulike ferdighetsnivå, med ulike forutsetninger og ulik kulturell bakgrunn kan som deltager i en gruppe planlegge, gjennomføre og evaluere en danseforestilling har ferdigheter i improvisasjon, både individuelt og i samarbeid med andre Generell kompetanse kan integrere kunnskap fra fagdidaktikk for å begrunne egne valg i formidling av dans kan legge til rette for elevenes motivasjon, læring og utvikling med utgangspunkt i dans 44 / 62

304 Innhold: Kreative prosesser Skapende dans Koreografi Analyse Bruk av musikk som virkemiddel Danseforestilling Didaktiske og metodiske problemstillinger i dans Motivasjon, læring og utvikling Organisering og arbeidsformer: Praktisk arbeid Improvisasjon Studentstyrt arbeid Forelesning Gruppearbeid Veiledning Bruk av læringsplattform (Fronter) Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : 80 % aktiv deltagelse i undervisningen Vurderingsordning: Individuell prøving gjennom deltagelse i en forestilling som vurderes til bestått/ikke bestått. Studenten skal delta i minimum ett koreografert dansenummer med komponenter av det som er gjennomgått i undervisningen Studenten skal aktivt delta og bidra i planleggingsfasen og under fremvisningen innbefattet markedsføring, kostymer, scenografi, lyd, lys, konferansier, pauseinnslag, åpning og avslutningsnummer. Forestillingen skal fremvises for et publikum Det skal benyttes musikk som er tilpasset aktuelle danser Ansvarlig avdeling: Avdeling for folkehelsefag 45 / 62

305 1SUA01 Profesjonsfag: Skolen som utviklingsarena Emnets navn: Profesjonsfag: Skolen som utviklingsarena Emnekode: 1SUA01 Studiepoeng: 10 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : Ved fullført emne skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskaper har kunnskap om fellesskapets betydning for et inkluderende læringsmiljø har kunnskap om hvordan man i kroppsøving og idrettsfag kan bidra til å håndtere og forebygge konflikter og mobbing Ferdigheter kan legge til rette for kreative prosesser som utvikler eleven og faget Generell kompetanse kan på et reflektert og faglig grunnlag etablere og være i dialog med elevene og deres foresatte om elevenes faglige, kulturelle, personlige og sosiale læring og utvikling kan kommunisere og analysere profesjonsetiske dilemmaer og utfordringer både med foresatte, kolleger og andre samarbeidspartnere kan kritisk analysere relevant forskning om læringsarbeid og hvilken betydning denne kan ha for skolen og for egen profesjonsutøvelse kan stimulere til forståelse av demokrati og til demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg 46 / 62

306 Innhold: Læringsmiljø Konfliktløsing Kreative prosesser Kommunikasjon Gruppepsykologi Profesjonsetikk Demokrati og demokratiske prosesser Forskningsbasert kunnskap om skole som organisasjon Organisering og arbeidsformer: Studieturer/ekskursjoner Forelesning Individuelt arbeid Gruppearbeid Seminarer Veiledning Muntlige og skriftlige presentasjoner Bruk av læringsplattform (Fronter) Forkunnskaper: 1LUM01 (Læring og undervisningsmetoder) eller 1PTP01 (Pedagogikk og trenerpraksis), 1PAP01 (Pedagogikk og aktivitetspraksis), 1PFP01 (Pedagogikk og folkehelsepraksis), eller tilsvarende. Samt Praksisopplæring 1. studieår, eller tilsvarende. Videre er emnet 1EIS11 (Eleven i sentrum) eller tilsvarende emne av minimum 20 studiepoengs omfang anbefalt forkunnskapskrav. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Problembasert læring, som pedagogisk metode, med fokus på temaet mobbing. Deltagelse på innledende ressursforelesning, to veiledninger og et fremlegg i gruppe. Prosjektbasert arbeid, som pedagogisk metode, om temaet skolen som utviklingsarena. Prosjektet knyttes til praksisopplæringen 3. studieår. Et fremlegg i gruppe med muntlig tilbakemelding fra medstudenter. Vurderingsordning: Individuelt skriftlig notat knyttet til klasseovertakelse i praksis som grunnlag for individuell muntlig eksamen med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for folkehelsefag 47 / 62

307 1FOM02 Profesjonsfag: Forskningsmetode Emnets navn: Profesjonsfag: Forskningsmetode Emnekode: 1FOM02 Studiepoeng: 5 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : Ved fullført emne skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskaper Har grunnleggende forståelse for vitenskapsteori Har kunnskap om ulike forskningsmetoder Ferdigheter Innhold: Har evne til å gjøre forskningsmetodiske vurderinger Har evne til å gjøre forskningsetiske vurderinger Kan utvikle en problemstilling Kan finne frem til, forstå, kritisk vurdere og formidle vitenskapelig litteratur relevant for eget fagområde. Vitenskapsteori Etikk Kvalitative metoder Kvantitative metoder Litteraturstudier Gangen i et forskningsprosjekt 48 / 62

308 Organisering og arbeidsformer: Forelesning Gruppearbeid Seminar Veiledning Bruk av læringsplattform (Fronter) Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Presentasjon knyttet til å finne frem til, forstå, kritisk vurdere og formidle vitenskapelig litteratur relevant for eget fagområde. Presentasjon knyttet til utvikling av en problemstilling Vurderingsordning: Individuell skriftlig skoleeksamen, 3 timer, vurderes med graderte karakterer A-F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for folkehelsefag 49 / 62

309 1BACL11 Profesjonsfag: Bacheloroppgave Emnets navn: Profesjonsfag: Bacheloroppgave Emnekode: 1BACL11 Studiepoeng: 15 Semester: Vår Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : Ved fullført emne skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskap 50 / 62 Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagdidaktikk Ferdigheter Kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet Kan utforme en prosjektbeskrivelse knyttet til fagdidaktiske problemstillinger Kan innhente, forstå og kritisk vurdere relevant kunnskap fra forsknings- og utviklingsarbeid på fagdidaktiske problemstillinger Kan analysere og drøfte relevant kunnskap fra forsknings- og utviklingsarbeid på problemstillinger innen fagdidaktikk Kan vurdere metodiske styrker og svakheter i forsknings- og utviklingsarbeid, og i eget fordypningsarbeid. Kan formidle eget forskningsprosjekt på en systematisk og vitenskapelig måte. Generell kompetanse Kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og forskningsprosjekter alene og som deltager i gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer. Kan vurdere den samfunnsmessige verdien av forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagdidaktikk

310 Innhold: Litteraturstudium Rammer for arbeidet og prosessen er beskrevet i Retningslinjer for bacheloroppgaver Organisering og arbeidsformer: Individuelt arbeid Veiledning Seminarer Gruppearbeid Bruk av læringsplattform (Fronter) Forkunnskaper: Forskningsmetode (5 studiepoeng) eller tilsvarende emne av minimum 5 studiepoengs omfang må være bestått. må ha bestått minimum 90 studiepoeng fra emner som inngår i studieprogrammet, for å kunne få tildelt veileder på bacheloroppgaven. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Prosjektbeskrivelse 1 veiledning med tildelt veileder Vurderingsordning: Bacheloroppgaven utarbeides og vurderes individuelt eller i gruppe på maksimalt to studenter. Oppgaven vurderes med gradert bokstavkarakter fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Ansvarlig avdeling: Avdeling for folkehelsefag 51 / 62

311 1PRAFK-3 Praksisopplæring 3. studieår Emnets navn: Praksisopplæring 3. studieår Emnekode: 1PRAFK-3 Studiepoeng: 0 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : Ved fullført emne skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskaper har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer som særpreger Kroppsøving og Idrettsfag i trinn i grunnopplæringen har kunnskap om ulike kvalitetssystem som verktøy for skoleutvikling har kunnskap om lærerens rolle, rettigheter, plikter og lærerarbeidet på organisasjonsnivå i videregående opplæring har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i tilknytning til videregående opplæring har kunnskap om hvordan ulike nasjonale, regionale og lokale satsingsområder kan integreres i undervisningen for å styrke elevenes opplevelse og læringsutbytte i videregående opplæring har kunnskap om lærerens rolle som kulturformidler i videregående opplæring Ferdigheter 52 / 62

312 kan alene planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i Kroppsøving og Idrettsfag trinn i grunnopplæringen sammen med andre utvikle skolens læringsmiljø og reflektere over skolens praksis kan planlegge, tilrettelegge og gjennomføre undervisning på aktuelle læringsarenaer for Kroppsøving og Idrettsfag kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i arbeidet med Kroppsøving og idrettsfag, når grunnleggende ferdigheter er svakt utviklet kan bruke et bredt utvalg arbeidsmåter og læremidler i undervisningen kan gi muntlige og skriftlige vurderinger for å fremme læring og legge til rette for elevenes egenvurdering kan utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer kan være tydelig leder og lede læringsarbeid for ulike grupper elever, samt kunne justere arbeidsmåtene underveis i undervisningen kan planlegge og gjennomføre utviklingssamtaler med elever kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i og utenfor skolen Generell kompetanse kan drøfte undervisning og læring, fag og elever i lys av aktuelle læreplaner og profesjonsetiske perspektiver for videregående opplæring kan reflektere over egen og andres praksis i lys av teori og forskning kan på en faglig og analytisk måte vurdere egen praksis og på den måten utvikle sin praksis har relevant kommunikasjons- og relasjonskompetanse og kan tilpasse dette ulike individ og situasjoner kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov, og har kritisk distanse til egen profesjonsutøvelse kan ivareta kravene til helse, miljø og sikkerhet innenfor eget fagområde og i lærerprofesjonen for øvrig kan identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på Innhold: 30 dager veiledet praksis i videregående skole eller relevant folkehøgskole, samt seminarrekke. I 5 sammenhengende dager av praksis 6. semester skal studentene ta over klasser. Det vil si at de skal gjennomføre undervisning uten praksislærer tilstede. Praksisopplæringen 3. studieår skal spesielt ses i sammenheng med emnet Skolen som utviklingsarena (profesjonsfaget), men skal også støtte opp under andre emner 3. studieår. Organisering og arbeidsformer: Studentene organiseres i grupper på inntil 4 studenter. Hver studentgruppe blir tildelt en praksislærer eller team av praksislærere som skal være hovedveileder(e) i arbeidet med praksis. I tillegg blir det til hver gruppe knyttet en kontaktlærer som er faglærer ved høgskolen. Utfyllende informasjon om gjennomføring av praksis legges ut i Fronter i forkant av hver praksisperiode. All praksis er obligatorisk. Dette innbefatter at studenten plikter å møte forberedt til all undervisning og veiledning. Forkunnskaper: Praksisopplæring 2 studieår må være bestått. 53 / 62

313 Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : Praksisforberedende seminarrekke om skoleutvikling, fagutvikling, frafallsproblematikk og vurderingsformer som særpreger Kroppsøving på trinn i grunnopplæringen. Ved fravær fra seminar må tilsvarende kompetanse dokumenteres. Godkjennes av emneansvarlig. Førpraksismøte: Før praksis møter studenter, kontaktlærere og praksislærer på et praksisseminar med fokus på gjennomføring av praksis. Vurderingsordning: 30 dagers praksisopplæring som vurderes til bestått/ ikke bestått av praksislærer. Underveis i praksisperioden skal studenten: Utarbeide praksisfortellinger knyttet til læring, læreprosesser, arbeidsmåter og vurdering som utgangspunkt for veiledning og refleksjon. Vurdere egen kompetanse og utvikling i henhold til forventningsnotat og praksisperiodens erfaringer. Denne egenvurderingen brukes som bakgrunn for en midtveisevaluering sammen med praksislærer i avslutningsfasen av første praksisperiode. Utarbeide praksisperm bestående av: Gruppekontrakt Periodeplan og undervisningsopplegg Individuelt forventningsnotat- og refleksjon over egen kompetanse Egenvurdering Ansvarlig avdeling: Avdeling for folkehelsefag 54 / 62

314 1FSK01 Funksjonell styrke -og kondisjonstrening i sal Emnets navn: Funksjonell styrke -og kondisjonstrening i sal Emnekode: 1FSK01 Studiepoeng: 10 Semester: Høst Språk: Norsk Sist revidert : / 62

315 Læringsutbytte : Ved fullført emne skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskaper har kunnskap om prinsipper og metoder for funksjonell styrke -og kondisjonstrening i sal har kunnskap om anvendt anatomi, fysiologi og mekanikk relatert til styrke og kondisjon har kunnskap om prinsipper for forebygging, vedlikehold og oppbygging i forbindelse med skader Ferdigheter kan planlegge og gjennomføre hensiktsmessig trening av styrke og kondisjon i sal for elever med forskjellige forutsetninger kan anvende ulike didaktiske modeller og undervisningsprinsipper og gjøre velbegrunnede valg i forhold til undervisning knyttet til styrke og kondisjon i sal har kunnskap om og kan bruke musikk på en hensiktsmessig måte innen trening av styrke og kondisjon i sal kan tilrettelegge for forskjellige former for funksjonell styrke -og kondisjonstrening i sal som er aktuelle for barne- og ungdomskulturen Generell kompetanse Innhold: kan bruke og kritisk vurdere forskningsbasert kunnskap som grunnlag for å forstå og begrunne egne valg i tilrettelegging av styrke og kondisjon i sal forstår og kan kritisk vurdere medias påvirkning på treningstrender og etiske problemstillinger relatert til dette Funksjonell trening som er direkte overførbar til oppgaver i hverdagen Funksjonell trening som kan bidra til å mestre de krav ulike idretter stiller Trender Pulsstyring Skadeforebygging Egnet musikkbruk Didaktiske modeller og undervisningsprinsipper Etikk 56 / 62

316 Organisering og arbeidsformer: Praktisk arbeid Studentstyrt arbeid Forelesning Gruppearbeid Veiledning Bruk av læringsplattform (Fronter) Forkunnskaper: Forkunnskapskrav er 1BEVL02 (Bevegelseslæring), 1EFT11 (Ernæring, fysiologi og treningslære) og 1DANSM01 (Dans og bevegelse til musikk), eller tilsvarende (anatomi, fysiologi og treningslære, samt bruk av musikk til bevegelse). Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : 80 % aktiv deltagelse i undervisningen Utvikle et eget undervisningsopplegg med forskjellige former for styrke og kondisjonstrening i sal med egnet øvelsesutvalg og bruk av musikk som gjennomføres på medstudenter. Delta og gi skriftlig tilbakemelding på medstudenters undervisningsopplegg i emne Vurderingsordning: 4 timers individuell skriftlig eksamen som vurderes med graderte bokstavkarakter fra A-F, der E er laveste ståkarakter Ansvarlig avdeling: Avdeling for folkehelsefag 57 / 62

317 Avhenger av valgte aktivitet Aktivitetskurs Emnets navn: Aktivitetskurs Emnekode: Avhenger av valgte aktivitet Studiepoeng: 10 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : Ved fullført emne skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskaper har kunnskap om et utvalg aktuelle bevegelsesformer knyttet til barne- og ungdomskultur kan integrere kunnskap fra fagdidaktikk og basisfag for å begrunne egne valg i formidling av og nye alternative bevegelsesaktiviteter og aktiviteter som gir bredde i forståelse av bevegelseskultur Ferdigheter kan legge til rette for, lede og veilede læringsarbeid gjennom varierte arbeidsmåter innen nye og alternative bevegelsesaktiviteter innen barne- og ungdomskultur kan bruke lek som innfallsvinkel til læring og opplevelse alternative bevegelsesaktiviteter har grunnleggende ferdigheter innen et utvalg nye og alternative bevegelsesaktiviteter kan vurdere elevers bevegelsesmønster og forutsetninger som grunnlag for tilrettelagt opplæring kan ivareta elevers sikkerhet i de ulike aktivitetene Generell kompetanse har med utgangspunkt i møte med de forskjellige aktivitetene opparbeidet seg en fleksibel kompetanse i forhold til utvikling av kroppsøvingsfaget med utgangspunkt i barn og unges behov og en bevegelseskultur i stadig endring 58 / 62

318 Innhold: Høgskolen vil tilby 4 forskjellige bevegelsesaktiviteter som kjennetegnes av at de er nye, tar utgangspunkt i barne- og ungdomskulturen eller utvider perspektivet på bevegelseskultur. Dette kan som eksempel være aktiviteter som yoga, racketidrett, klatring, parkour eller brettaktiviteter. Utvalget vil kunne variere fra år til år avhengig av Høgskolens tilgjengelige kompetanse. Kursene vil være sentrert rundt metodikk, opplevelse, ferdighetsutvikling og sikkerhetsvurderinger der det er aktuelt. Organisering og arbeidsformer: Praktisk arbeid Gruppearbeid Bruk av læringsplattform (Fronter) Veiledning Forkunnskaper: Ingen spesielle krav Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : 80% aktiv deltagelse i hver av de fire (4) aktivitetene Vurderingsordning: Gjennom egne handlinger demonstrere nødvendige sikkerhetsprosedyrer Vise grunnleggende ferdigheter og- eller demonstrere progresjoner i de fire (4) aktivitetene Vurderes til bestått/ ikke bestått. Begge deler må være vurdert til bestått for å få endelig karakter i emnet. Avhengig av hvilke aktiviteter som undervises, defineres grunnleggende ferdigheter og nødvendige sikkerhetsprosedyrer i undervisningsplanen. Ansvarlig avdeling: Avdeling for folkehelsefag 59 / 62

319 Avhenger av valgte idrett Individuell idrett Emnets navn: Individuell idrett Emnekode: Avhenger av valgte idrett Studiepoeng: 10 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk Sist revidert : Læringsutbytte : Ferdigheter har kunnskap om et utvalg individuelle idretter og deres felles plattform, og kan med bakgrunn i dette legge til rette for systematisk utvikling og mestringsopplevelser kan anvende ulike didaktiske modeller og undervisningsprinsipper samt kunnskap fra basisfag for å gjøre velbegrunnede valg i forhold til undervisning knyttet til idrettsaktivitet har grunnleggende ferdigheter i et utvalg individuelle idretter kan legge til rette for, lede og veilede læringsarbeid gjennom varierte arbeidsmåter innen individuell idrett kan integrere lek som innfallsvinkel til læring og opplevelse innen individuell idrett kan vurdere elevers bevegelsesmønster og forutsetninger som grunnlag for tilrettelagt opplæring i et utvalg individuelle idretter kan ivareta elevers sikkerhet i aktuelle individuelle idretter kan analysere læreplaner i kroppsøving og idrettsfag og begrunne egne valg av mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer som kroppsøvingslærer i idrettsaktivitet kan med utgangspunkt i fagdidaktisk teori og praksis i skolen reflektere over individuell idrett sin plass i grunnopplæringen kan vurdere elevers måloppnåelse i individuell idrett og gi læringsfremmende tilbakemeldinger Generell kompetanse kan planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere undervisning i individuell idrett ut fra gjeldende læreplaner og profesjonsetiske krav kan forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som kroppsøvingslærer i idrettsaktivitet 60 / 62

320 Innhold: Individuelle idretter består av basistrening/turn, orientering og ski De individuelle idrettenes egenart Didaktikk Ferdighetsutvikling Tilrettelagt opplæring Lek Sikkerhet Vurdering Lærerrollen Organisering og arbeidsformer: Studentene velger en individuell idrett de har hovedfokus på. I denne individuelle idretten vil studentene få ansvar for opplæring av resten av gruppen. Deler av undervisningen vil bli gjennomført i hel gruppe, mens andre deler av undervisningen skjer i delte grupper. Studentene vil i stor grad bli involvert i planlegging og gjennomføring av emnet, med vekt på ansvar for egen og medstudenters læring og utvikling. Praktisk arbeid Studentstyrt arbeid Evaluering Forelesning Gruppearbeid Veiledning Bruk av læringsplattform (Fronter) Forkunnskaper: 1LUM01 (Læring og undervisningsmetoder) eller 1PTP01 (Pedagogikk og trenerpraksis), 1PAP01 (Pedagogikk og aktivitetspraksis), 1PFP01 (Pedagogikk og folkehelsepraksis), eller tilsvarende. Samt emnet 1BEVL02 (Bevegelseslæring), eller tilsvarende. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen : 80 % aktiv deltagelse i den valgte individuelle idretten, samt 80 % aktiv deltagelse på felles undervisning. Planlegge og gjennomføre egentrening på tvers av de individuelle idrettene med utgangspunkt i kjennetegn på de valgte idrettene og basisfag Vise grunnleggende ferdigheter i den valgte individuelle idretten Basistrening/turn: Aktiv deltagelse i opplæringsopplegg for barn eller unge Praktisk-metodisk oppgave for medstudenter Orientering: Aktiv deltagelse på opplæringsopplegg med elever i skolen Praktisk-metodisk løypeleggeroppgave for medstudenter Ski: Aktiv deltagelse i et skimiljø med barn eller unge på kveldstid Praktisk-metodisk oppgave for medstudenter 61 / 62

321 Vurderingsordning: Individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i en gitt oppgave, i den valgte idretten, som vurderes med graderte karakterer fra A F, der E er laveste ståkarakter. har minimum 3 dager til å forberede sitt eksamensgrunnlag. Ansvarlig avdeling: Avdeling for folkehelsefag 62 / 62

322 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /1798 Astrid Sandvoll Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2014/33 Høgskolestyret Etablering av bidragsstudiene Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag og Naturfag 1 Forslag til vedtak: Høgskolestyret etablerer følgende bidragsstudier: - Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag, 30 studiepoeng - Naturfag 1, 30 studiepoeng Studieplanene godkjennes av Utdanningsutvalget. Saksframstilling Bakgrunn Utdanningsdirektoratet inviterte i november 2013 de institusjonene som har tilbud innen Kompetanse for Kvalitet Strategi for etter- videreutdanning til å utvikle og tilby videreutdanninger i matematikk, naturfag og regning som grunnleggende ferdighet. Bakgrunnen for invitasjonen var et ønske fra regjeringen om å gjennomføre et løft innenfor matematikksatsingen ved å tilby lærere i grunnskolen en videreutdanning i løpet av 5 år. Formålet med Kompetanse for Kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning er å styrke elevenes læring og motivasjon i grunnopplæringen ved å øke lærernes og skoleledernes kompetanse. Høgskolen ved avdeling LUNA har i perioden åtte studier innen dette strategiprogrammet. Etter søknad er høgskolen ved avdeling LUNA tildelt utviklings- og gjennomføringsmidler til to nye studier med oppstart høst 2014: Naturfag 1, 30 studiepoeng Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag, 30 studiepoeng Om utvikling av studiet Utdanningsdirektoratet har tildelt midler til å utvikle begge studiene. Midlene benyttes til å utvikle og tilrettelegge studietilbudet, til internt samarbeid og nasjonalt samarbeid mellom institusjoner. Direktoratet har lagt føringer for oppbygging og organisering av studiene: Studiene skal ha to emner à 15 studiepoeng og være samlingsbaserte, fortrinnsvis med tre samlinger per semester. Institutt for naturvitenskap og teknologi har faglig ansvar for utviklingen av de to studiene.

323 Utdanningsdirektoratet administrerer utlysnings-, søknads-, godkjennings- og opptaksprosess i samarbeid med skoleeier og tilbydere. Det er en forutsetning at man har et tilsettingsforhold i skolen for å få studieplass. Skoleeier prioriterer søkerne og Utdanningsdirektoratet tildeler studieplassene. Høgskolen foretar det formelle opptaket. Samlet måltall for Kompetanse for Kvalitet var 2600 plasser. Det var over 6000 som ønsket plass. Skoleeier får refundert lønn til lærene som deltar, slik at disse kan få nedsatt undervisningstid for å gjennomføre studiet. Målgrupper Målgruppe for Naturfag 1 er lærere som underviser 1-7 trinn i grunnskolen og som har mindre enn 30 studiepoeng i naturfag i sin grunnutdanning. Studiet gir fagdidaktisk og faglig fordypning i grunnleggende naturfagemner som er sentral for undervisningen. I tillegg får studentene verktøy for å tilrettelegge praktisk og variert naturfagundervisning med vekt på utforskning og grunnleggende ferdigheter. Målgruppe for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag er lærere som underviser 1-7 trinn i grunnskolen. Studiet gir økt kompetanse i regning som grunnleggende ferdighet på 1-7 trinn knyttet til progresjon og ulike aspekter ved regning i flere fag. Det gir kompetanse i initiering og ledelse av lokalt utviklingsarbeid innenfor regning som grunnleggende ferdighet. Forankring og fagkompetanse Faglig ansvarlig for gjennomføring av studiene er Institutt for naturvitenskap og teknologi. Ansatte frikjøpes fra andre oppgaver de har på instituttet til utvikling og gjennomføring av studiene. BOA har det studieadministrative ansvaret for oppfølging av studentene. Studieplaner Studieplanene er utarbeidet av de respektive fagmiljøene og behandlet i Utdanningsutvalgets sekretariat i møte Planene blir lagt frem for godkjenning i Utdanningsutvalget Økonomiske forhold Begge studiene er eksternfinansierte bidragsstudier som organiseres i egne bidragsprosjekter. Studiene inngår ikke i avdelingens ordinære studieportefølje. Utdanningsdirektoratet har tildelt høgskolen følgende midler til utvikling av studiene: Naturfag 1: kr ,- Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag: kr ,- Høgskolen får deretter en basistildeling på kr ,- for å igangsette et tilbud for 10 studenter. Ut over dette kommer en tildeling på kr ,- for hver student ut over 10. Det forventes 50 studenter på studiet Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag høsten 2014.

324 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /1883 Astrid Sandvoll Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2014/34 Høgskolestyret Etablering av bidragsstudiet Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid, 30 studiepoeng Forslag til vedtak: Høgskolestyret godkjenner etablering av bidragsstudiet Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid, 30 studiepoeng. Studieplanen godkjennes av Utdanningsutvalget. Saksframstilling Bakgrunn Utdanningsdirektoratet utlyste i november 2013 en konkurranse om å utvikle og tilby etter- og videreutdanning på prioriterte områder som en del av strategi for etter- og videreutdanning av ansatte i PPT (SEVU PPT). Strategien bygger på Meld. St. 18 (2010/2011) med tre utdanningspolitiske mål for barn og unge i barnehage og grunnskoleopplæringen. I målene for barnehage og skole ses læringsmiljø, tilpasset opplæring og spesialundervisning i sammenheng: Skape motivasjon og forebygge vansker gjennom gode læringsmiljøer Møte mangfoldet av elevers forutsetninger og evner gjennom tilpasset opplæring Realistiske mål, konkrete tiltak og gode rutiner for vurdering i spesialundervisningen. Etter søknad ble avdeling LUNA tildelt utviklings- og gjennomføringsmidler til studiet Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid, 30 studiepoeng, med oppstart høst Om utvikling av studiet Utdanningsdirektoratet har tildelt midler til å utvikle studiet. Midlene benyttes til å utvikle og tilrettelegge studietilbudet, til internt samarbeid og til harmonisering av studieplanen mellom høgskolen og de institusjonene som har fått samme oppdrag; Universitetet i Nordland, Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Nord Trøndelag. NTNU har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet fått ansvar for å følge opp denne harmoniseringen. Utdanningsdirektoratet har lagt føring på at studiet skal bygges opp med to emner à 15 studiepoeng og at det skal være samlingsbasert,

325 fortrinnsvis med 3 samlinger pr semester. Institutt for samfunnsvitenskap og Senter for Praksisrettet Utdanningsforskning er ansvarlige for utviklingen av studiet. Studiet er på masternivå. Utdanningsdirektoratet har ansvar for å administrere utlysnings-, søknads-, godkjennings- og opptaksprosess i samarbeid med PPT og tilbydere. Høgskolen foretar det formelle opptaket. Det er en forutsetning at søkeren har et tilsettingsforhold i PPT for å få studieplass. Målgruppe Målgruppe for studiet er ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Målet er å stimulere PPtjenesten til å arbeide mer systemrettet og øke faglig kompetanse i endringsledelse, organisasjonskunnskap og organisasjonsutvikling. Dette innebærer tilegnelse av kunnskaper om organisasjoner og endringsledelse, samt utvikling av ferdigheter i å analysere og vurdere behov for endring og implementere disse endringene i egen organisasjon, barnehage og skole. Studieplan Studieplanen er utarbeidet i samarbeid med de andre institusjonene tilknyttet prosjektet og deretter tilpasset høgskolens krav. Studieplanen er behandlet i Utdanningsutvalgets sekretariat i møte Planen blir lagt frem for godkjenning i Utdanningsutvalget Forankring og fagkompetanse Faglig ansvarlig for gjennomføring av studiene er Institutt for samfunnsvitenskap og Senter for Praksisrettet Utdanningsforskning (SePU). Ansatte frikjøpes til utvikling og gjennomføring. BOA støtteapparat det studieadministrative ansvaret for oppfølging av studentene. Økonomiske forhold Studiet er et bidragsprosjekt tildelt høgskolen av Utdanningsdirektoratet etter søknad. Studiet inngår ikke i avdelingens ordinære studie portefølje. Utdanningsdirektoratet har tildelt høgskolen utviklingsmidler på kr for utvikling av både studiet og en etterutdanning. Etterutdanningen, som vil bli utviklet og tilbudt høsten 2014, er ikke studiepoenggivende og vil ha form av et kurs. Høgskolen mottar en basistildeling på kr ,- for å igangsette studiet for 10 studenter. I tillegg gis en tildeling på kr ,- for hver student ut over 10.

326 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /877 Astrid Sandvoll Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2014/35 Høgskolestyret Eksamensavgift for privatister Forslag til vedtak: Høgskolestyret fastsetter følgende nye satser for eksamensavgift for privatister med virkning fra 1. august 2014: Inntil 15 studiepoeng kr Fra 16 studiepoeng kr Satsene gjelder per eksamen. Saksframstilling Høgskolestyret vedtok i sak 2006/29, 26. april 2006, endringer i satser for eksamensavgifter for privatister. Satsene hadde da stått uendret siden Med privatist menes en person som går opp til eksamen etter bestemmelsene i Lov om universiteter og høyskoler 3-10, uten å være tatt opp som student ved vedkommende fag eller studium ved høgskolen. Privatister skal betale en avgift for å gå opp til eksamen i tillegg til semesteravgift. Eksamensavgiften skal dekke de faktiske kostnader høgskolen har i forhold til eksamensavvikling og eventuell klagesensur. Følgende satser ble vedtatt i sak 2006/29: Inntil 10 studiepoeng kr studiepoeng kr Mer enn 30 studiepoeng kr Disse satsene er i dag ikke tilstrekkelige til å dekke faktiske utgifter i forbindelse med avvikling av eksamen. Det er innhentet informasjon fra flere andre utdanningsinstitusjoner vdr. størrelse på eksamensavgift for privatister:

327 Institusjon: 5 sp 10 sp 15 sp 25 sp 30 sp 40 sp 60 sp Universitetet i Oslo 1800,- 3950,- 6250,- Universitetet i Bergen 3000,- 5000,- 8000,- Høgskolen i Akershus 3000,- 4000,- Høgskolen i Gjøvik 2000,- 3000,- Høgskolen i Lillehammer 1000,- 1500,- 2500,- 3000,- Universitetet i Nordland 975,- 1025,- 1100,- Høgskolen i Østfold 2000,- 3000,- 4000,- Høgskolen i Vestfold 2500,- 3000,- 3500,- Omfang Høgskolen har et begrenset antall privatister i året. Hovedvekten av privatister er tilknyttet Bachelor i sykepleie. År Antall Studieprogram BA sykepleie fra BA sykepleie, resterende fra allmennlærer- og førskolelærerutdanningene fra BA i sykepleie, 1 fra allmennlærerutdanning fra BA i sykepleie, resterende fra BA i regnskap og revisjon, Påbyggingstudium i revisjonsfag, Årsstudium i organisasjon og ledelse, BA i Service Management BA i sykepleie, Årsstudium i bedriftsøkonomi, Årsstudium i organisasjon og ledelse, Årsstudium Controllerutdanning 2014 (vår) 3 2 fra enkeltemner i økonomi, 1 fra Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Forslag: Studieadministrasjonen ved avdelingene melder om at dagens eksamensavgift for privatister ikke er tilstrekkelig til å dekke reelle utgifter knyttet til godkjenning av eksamenskandidater, gjennomføring av eksamen, sensurering, klagebehandling og eventuell ny sensur. Forslag til nye satser for privatister ble behandlet i Utdanningsutvalget Utdanningsutvalget stiller seg bak forslag om følgende nye satser for eksamensavgift for privatister: Inntil 15 studiepoeng kr Fra 16 studiepoeng kr 5.000

328 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /265 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2014/36 Høgskolestyret Virksomhetsrapport per Forslag til vedtak: Høgskolestyret tar Virksomhetsrapport per til orientering Saksframstilling Virksomhetsrapport per rapporterer foreløpig status for høgskolen som helhet, fordelt på høgskoleadministrasjonen (HA-F) og de fire avdelingene. Høgskolen i Hedmark har totalt et positivt resultat per på kr 0,288 mill. Den bevilgningsfinansierte virksomheten (BFV) har et negativt resultat på kr 1,272 mill. og den bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten (BOA) har et positivt resultat på kr 1,560 mill. Tall i 1 000,-. Avdeling AØL er inkl. institutt for landbruksfag på studiested Blæstad

329 Virksomhetsrapport per

330 1 Økonomi Virksomhetsrapport per rapporterer foreløpig status for høgskolen som helhet, fordelt på høgskoleadministrasjonen (HA-F) og de fire avdelingene Høgskolen i Hedmark (HH) Tabellen under viser en samlet oppstilling av regnskap og budsjett for Høgskolen i Hedmark som helhet. Tabell 1.1 ØKONOMIRAPPORT Virksomhetsrapport per Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik BEVILGNINGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BFV) BIDRAGSFINANSIERT AKTIVITET (BOA-B) OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET (BOA-O) SUM HØGSKOLEN I HEDMARK Akkumulert per April INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM Regnskap og budsjett viser inntekter med negativt fortegn og kostnader med positivt fortegn. Negative avvik vises i rødt med negativt fortegn (avvik vises i absolutte tall). Inntekter inneholder investeringer og avskrivninger. BOA betyr bidrags- og oppdragsaktiviteter og BOA-O innbefatter kun oppdragsaktiviteten med krav til leveranse. Overskuddet disponeres påfølgende år etter styrevedtak. Andre drifts kostnader (ADK) inneholder ordinære drifts- og reisekostnader, finansinntekter og -kostnader, avregninger mot balansen for utsatt virksomhet og interne transaksjoner (f.eks. refusjon av lønnskostnader fra BOA). Generelle kommentarer HH har totalt et positivt resultat per på kr 288. Den bevilgningsfinansierte virksomheten (BFV) har et negativt resultat på kr og den bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten (BOA) har et positivt resultat på kr Virksomhetsrapporten er endret fra campus betegnelse til avdeling. Avdeling LUNA er avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Campus Hamar Avdeling ØLR er avdeling for økonomi- og ledelsesfag, Campus Rena Avdeling FH er avdeling for folkehelsefag, Campus Elverum Avdeling AØL er avdeling for anvendt økologi og landbruksfag, Campus Evenstad (inkl. studiested Blæstad) 1

331 Virksomhetsrapport per Diagram 1.1 Tall i 1 000,-. Avdeling AØL er inkl. institutt for landbruksfag på studiested Blæstad Det er i april måned periodisert inn netto kr i kostnader. Det er i hovedsak påløpte, ikke utbetalte lønnsforpliktelser og fakturaer. Prognose 2 BFV Prognosen ved året slutt for HH er negativ på kr i forhold til budsjett 2014 (jfr. styresak HS2013/102). For hele høgskolen er prognosen uendret fra forrige virksomhetsrapport, men avdeling AØL har forverret sin prognose med kr 400 og HA-F har forbedret sin tilsvarende. Negativ prognose skyldes i hovedsak økte praksiskostnader ved avdeling LUNA og kompetanseoppbygging ved avdeling FH. Avdeling LUNA og FH har i 2014 budsjettert med negativt resultat, dvs. kr og kr 650 (jfr. styresak HS 2013/102). Budsjettert underskudd på kr (kr og kr 650 ) vil sammen med en negativ prognose på kr gi et merforbruk i 2014 på totalt kr 3 250, som må dekkes av avsatt kapital. Negativ prognose på kr krever, som nevnt i forrige virksomhetsrapport, at det gjennomføres ulike tiltak på avdeling LUNA. Tiltakene ved avdeling LUNA er på kr 2 600, og prognosen vil forverres med tilsvarende beløp hvis tiltakene ikke gjennomføres. Administrasjonen følger opp dette månedlig ved regnskapsavslutninger. Tabell 1.2. Prognose i forhold til budsjett BFV Prognose Avdeling LUNA Avdeling ØLR 0 Avdeling FH Avdeling AØL 0 HA-F Prognose HH Tall i 1 000,-. Avdeling AØL er inkl. institutt for landbruksfag på studiested Blæstad Prognose etter gjennomførte tiltak på avdeling LUNA Positiv fortegn er merforbruk i forhold til budsjett Negativ fortegn er mindre forbruk i forhold til budsjett 2 Viser økonomisk utvikling i forhold budsjett 2

332 Virksomhetsrapport per Tabell 1.3 Behov for å bruke av avsatt kapital etter gjennomført tiltak Avdeling LUNA Avdeling ØLR 0 Avdeling FH Avdeling AØL 0 HA-F HH Tall i Positiv fortegn (underskudd) reduserer avsatt kapital Negativ fortegn (overskudd) øker avsatt kapital Avdeling LUNA fikk i styresak HS2013/102 en opsjon på å disponere tidligere opparbeidet BOA-O overskudd (virksomhetskapital), for å dekke negativt avvik i BFV for budsjettår Opsjonen var på kr Vi forventer at avdelingen totalt må bruke kr av sin virksomhetskapital i Avdeling FH vil bruke av oppspart avdelingskapital (note 15 3 ) for å dekke inn negativt resultat i Balansen Avdelingskapital per Avdelingskapital (note 15) er avsetning til ordinær drift, dvs. andel av bevilgninger og midler fra Kunnskapsdepartementet (KD) som ikke er benyttet ved årsavslutning. Tabell 1.4 Avdelingskapital (note 15) Avdelingskapital (note 15*) Avdeling 2013 HA-F LUNA 0 ØLR -866 FH AØL HH Tall i 1 000,- *Foruten prosjektavsetninger 3 Note 15 er avsetninger for fremtidige forpliktelser, og som rapporteres i KDs standard mal for årsregnskap 3

333 1.3 Avdeling LUNA Tabell 1.5 ØKONOMIRAPPORT Generelle kommentarer BFV Avdeling LUNA har et negativt resultat på BFV per på kr Virksomhetsrapport per Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER Avdeling LUNA Avvik i lønn og ADK i perioden skyldes i all hovedsak høyere kostnader enn budsjettert til eksterne praksisveiledere (både utbetalt direkte via lønn og mottatte fakturaer fra praksisfeltet), men dette avviket har ikke økt vesentlig fra forrige virksomhetsrapport. Det er i april måned periodisert inn netto kr 831 i kostnader. Det er i hovedsak påløpte, ikke utbetalte lønnsforpliktelser, samt påløpte kostnader. Prognose BFV Prognosen ved årets slutt for BFV er negativ på kr i forhold til budsjett. Prognosen er uendret fra forrige virksomhetsrapport. Tabell 1.6 Prognose før tiltak Tiltak praksispl. BLU og BLUS 700 Tiltak praksispl. PPU 400 Tiltak stillinger i vakanse Tiltak begrense vikarer 500 Prognose etter tiltak Planlagt underskudd* Underskudd totalt Tall i 1000,- *jfr. styresak HS2013/102 Akkumulert per April LØNN ADK SUM Dette skyldes, som nevnt i forrige virksomhetsrapport, at det i planleggingsprosessen ikke ble tatt tilstrekkelig høyde for lønnsøkning og endring i satsene til praksisfeltet, endring i faktureringsrutinen i barnehagesektoren (fra en gang pr skoleår til to ganger pr år), samt omlegging av praksisomfanget etter at budsjettet ble fastlagt. Avdelingen jobber videre med de tiltakene (kr ) som ble nevnt i forrige virksomhetsrapport, og har fortsatt en negativ prognose på kr Avdelingen budsjetterte for 2014 med et negativt resultat på kr Avdelingen fikk i styremøte (styresak HS2013/102) en opsjon for 2014 på kr til å bruke av tidligere års BOA-O overskudd (virksomhetskapital) til å dekke inne dette negative resultatet. 4

334 Virksomhetsrapport per Pr var virksomhetskapital (note 8 4 ) for avdelingen kr 7 437, og vi forventer dermed at avdelingen totalt må bruke kr av sin virksomhetskapital i Avdelingen forventer et overskudd i BOA-O for 2014, noe som vil redusere endring i virksomhetskapital. Avdeling LUNA fikk kr i supplerende tildelingsbrev (statsbudsjettet 2014, kap. 281 post 01). Midlene skal brukes til å øke kapasiteten ved institusjonene til å gi etter- og videreutdanning til lærere i tråd med regjeringens satsing. Det legges til grunn at midlene kommer i tillegg til de ressurser som allerede er allokert til etter- og videreutdanning for lærere. Deler av midlene skal knyttes til satsing på skolebasert kompetanseutvikling i virkeperioden til satsningen ungdomstrinn i utvikling. Tildelingen vil redusere risiko rundt frikjøp, og er tatt hensyn til i prognosen. 1.4 Avdeling ØLR Tabell 1.7 ØKONOMIRAPPORT Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER Avdeling ØLR Generelle kommentarer BFV Avdeling ØLR har et negativt resultat på BFV per på kr 55. Positivt avvik på inntekter skyldes, som nevnt i forrige virksomhetsrapport, en utsettelse av planlagte investeringer (investeringer er regnskapsført under inntekter, og lavere investeringskostnader enn budsjett gir dermed positivt avvik på inntekter i økonomirapporten). Det er i april måned periodisert inn netto kr i kostnader. Det er i hovedsak påløpte lønnsforpliktelser og fakturaer. Prognose BFV Prognosen ved årets slutt for BFV er kr 0. Prognosen er uendret fra forrige virksomhetsrapport. Akkumulert per April LØNN ADK SUM Avdeling ØLR velger, som nevnt i forrige virksomhetsrapport, å utsette planlagte investeringer for å dekke negativt avvik, for å få resultatet i null ved årets slutt. 4 Note 8 er opptjent virksomhetskapital for nettobudsjetterte virksomheter, og rapporteres i KDs standard mal for årsregnskap. 5

335 Virksomhetsrapport per Avdeling FH Tabell 1.8 ØKONOMIRAPPORT Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER Avdeling FH Generelle kommentarer BFV Avdeling FH har et positivt resultat på BFV per på kr 122. Det er i april måned periodisert inn netto kr 431 i kostnader. Det er i hovedsak påløpte lønnsforpliktelser og fakturaer. Prognose BFV Avdelingen styrer mot en negativ prognose på BFV på kr ved årets slutt. Det er en uendret prognose fra forrige virksomhetsrapport, og kommer som følge av kompetansebygging. Avdelingen øker andel førstekompetanse, kombistillinger med strategiske samarbeidspartnere og ansettelse av to stipendiater utover de to tildelte rekrutteringsstipendiatene. Tabell 1.9 Prognose i forhold til budsjett Planlagt underskudd* 650 Underskudd totalt Tall i 1000,- *jfr. styresak HS2013/102 Det totale underskudd på kr dekkes av avdelingens oppsparte avdelingskapital (note 15) som var på kr per Avdeling AØL Tabell 1.10 ØKONOMIRAPPORT Generelle kommentarer BFV Avdeling AØL har et negativt resultat på BFV per på kr 683. Akkumulert per April LØNN ADK SUM Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER Avdeling AØL Akkumulert per April LØNN ADK SUM Hvorav institutt Blæstad har et positivt resultat på kr 351 og institutt Evenstad har et negativt resultat på kr

336 Virksomhetsrapport per Det negative resultatet ved institutt Evenstad skyldes i stor grad manglende refusjoner for eksternfinansiert aktivitet og eksternt kjøp av tjenester i forbindelse med EU-søknader. I tillegg er det gjennomført ikke budsjetterte engangsinvesteringer på pc-lab. Det positive avviket ved institutt Blæstad skyldes i hovedsak at de har solgt gårdsutstyr og fått refundert lønnsmidler fra ekstern aktivitet. Det er i april måned periodisert inn netto kr 732 i kostnader. Periodiseringene består i hovedsak av påløpte driftskostnader og lønnsforpliktelser. Prognose BFV Prognosen ved årets slutt for BFV er kr 0, da det forventes økte lønnsrefusjoner fra eksterne prosjekter. Endring i prognosen fra forrige virksomhetsrapport (positiv prognose på kr 400 ) skyldes at egeninnsatsen knyttet til eksterne bidragsprosjekter blir høyere enn forutsatt. 1.7 Høgskoleadministrasjonen (HA-F) Tabell 1.11 ØKONOMIRAPPORT Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik HØGSKOLEADMINISTRASJONEN INKL IT OG BIBLIOTEK Generelle kommentarer BFV HA-F har et positivt resultat per på kr 628. Akkumulert per April INNTEKTER LØNN ADK SUM Positivt avvik på andre driftskostnader er i hovedsak lavere energi- og husleiekostnader. Negativt avvik på inntekter skyldes en ikke budsjettert engangsinvestering i IT-servere (investeringer er regnskapsført under inntekter, og høyere investeringskostnader enn budsjett gir dermed negativt avvik på inntekter i økonomirapporten). Behov for økt serverkapasitet for hele HH var årsaken til investeringen. Det er i april periodisert inn netto kr i kostnader. Dette er i hovedsak påløpte, kjente kostnader per Prognose BFV Prognosen ved årets slutt for BFV er positiv på kr Dette er en forbedring på kr 400 fra forrige virksomhetsrapport, og skyldes forventning om lavere lønnskostnader enn budsjettert. Høgskolen i Hedmark ligger under sektorsnittet når det gjelder avsatt kapital i note 15 (avsetninger i prosent av bevilgning hadde HH 8 % i 2013, mens statlige høgskoler 14,4 %). I tillegg bruker flere avdelinger av oppstart kapital, og det er derfor viktig at HA-F går med overskudd i 2014 og bidrar til opprettholdelse av avsetninger i HH. 7

337 Virksomhetsrapport per Bidrags- og oppdragsaktivitet (BOA) pr. avdeling 2.1 Resultat på BOA-O og virksomhetskapital Akkumulerte økonomiske resultatet fra oppdragsfinansiert aktivitet (BOA-O) er virksomhetskapital (note 8). Den oppdragsfinansierte aktiviteten skal være fullfinansiert fra oppdragsgiver, og høgskolen skal gå med overskudd for denne delen av virksomheten. Prosjekter kan gå over flere år, og gir økonomisk resultat først det året prosjektet avsluttes. Det gjør at resultat fra oppdragsfinansiert aktivitet kan ha store svingninger fra år til år. Virksomhetskapitalen kan for eksempel benyttes til drift, investeringer eller strategiske tiltak, og er således viktig for høgskolen siden den gir mulighet til å bygge opp og anvende kapital til å nå strategiske mål. Virksomhetskapitalen disponeres av høgskolen ved styrevedtak, og et eventuelt behov for å disponere dette vil bli fremlagt for styret når regnskapet er godkjent av styret og Riksrevisjon. Tabell 2.0 Virksomhetskapital per Virksomhetskapital (note 8)* Avdeling 2013 LUNA ØLR FH AØL 168 HH Tall i 1 000,- * foruten bunden virksomhetskapital (aksjer) 2.2 Avdeling LUNA Tabell 2.1 ØKONOMIRAPPORT Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER BOA-B AVDELING LUNA BOA-O AVDELING LUNA Resultatet for BOA-O per ved avdeling LUNA er positivt med kr 160. Avdelingen har avsluttet 3 oppdragsprosjekter og 5 bidragsprosjekter i første tertial. Avdelingens fokusområder er i hovedsak knyttet til nasjonale satsningsområder: Akkumulert per April LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM

338 Virksomhetsrapport per Etter- og videreutdanning for Pedagogisk-Psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) med oppstart høst 2014 (varer til 2018) Kompetanse for kvalitet som er videreføring av norsk, engelsk, andrespråkspedagogikk, entreprenørskap og endringsledelse. I tillegg er regning i alle fag og naturfag nytt fra høsten Kompetanse for mangfold; etterutdanning i Hedmark med oppstart høst 2014, skolering av universitets- og høgskolesektoren gjennom FoU og seminarer Avdelingen leverer også kompetanse inn i flere kommunale og fylkeskommunale prosjekter: Oslo barnehagene, dvs. her er avdelingen i gang med to puljer på ca. 600 studenter. To nye puljer på ca studenter starter høst 2014 Forøvrig har avdelingen andre tilbud ute for å skolere PP-Tjenesten (Oslo, Trondheim, Porsgrunn, Fredrikstad/Sarpsborg) Avdelingen har nylig levert et anbud til Utdanningsdirektoratet på 40 plasser innen arbeidsbasert barnehagelærerutdanning fra høst Lederopplæring innen videregående skoler (oppdrag for Hedmark Fylkeskommune) har startet opp, samt det tilbys 3 moduler til de videregående skoler i Hedmark innen skolebasert kompetanseheving. Avdelingen forhandler med Telemark fylkeskommune om skolering av 250 prøvenemdsdeltagere fra høst 2015 samt en lederopplæring. Oppdrag for Hedmark Fylkeskommune, dvs. utarbeide studie for assistenter (15 stp. 5 ) innen det flerkulturelle området/språk og for pedagogiske ledere innen Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen (30 stp.). Begge studiene skal, hvis alt går etter planen, starte høst Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) har mange aktive skolebaserte kompetansehevingsprosjekter i ulike kommuner. I tillegg til dette har avdelingen mange store, aktive forskningsprosjekt, spesielt innenfor bioteknologi, musikk og pedagogikk. Det er levert flere søknader til Norges Forskningsråd (NFR) og Regionale Forskningsfond Innlandet (RFFI), som blir avklart etter nyttår. 2.3 Avdeling ØLR Tabell 2.3 ØKONOMIRAPPORT Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER BOA-B AVDELING ØLR BOA-O AVDELING ØLR Resultatet for BOA-O per ved avdeling ØLR er positivt med kr Akkumulert per April LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM Studiepoeng 9

339 Virksomhetsrapport per Det er i perioden avsluttet 33 oppdragsprosjekter. I hovedsak er dette oppdragsprosjekter med salg av enkeltstående moduler innen Lederutdanning helse og omsorg til kommuner over hele landet. Periodens overskudd består i hovedsak fra disse oppdragene i tillegg til bachelor-emner i risikostyring til Forsvaret. Det er i perioden avsluttet 3 bidragsprosjekt. Avdelingen forbereder for tiden utdanning i samarbeid med Kirkens arbeidsgiverorganisasjon (KA), dvs. ledelse og forvaltning i kirken Det er skrevet kontrakt med Fagforbundet og Åmot kommune om utredninger. Kontrakt med fagforbundet gjelder: Utredninger innen offentlig økonomi (kommunal økonomi, struktur og organisering) Drift av offentlig virksomhet i egenregi kontra konkurranseutsetting og markedsløsninger (særlig knyttet til økonomiske virkninger) Sentrum-periferi problematikken i norsk økonomi Utredning av provenyeffekten av konkurranseutsetting av oppgaver i kommunene Kontrakt med Åmot Kommune gjelder økonomiske utredninger til kommuneplan. Avdelingen fornyer samarbeidsavtalen med Økonomiforbundet om utdanninger. Det jobbes med tilrettelegging for nettkurs i obligatoriske emner for regnskapsførere og revisorer, mulig oppstart senhøsten Eksisterende bestillinger innen Lederutdanning helse og omsorg ivaretas. Samtidig fortsetter innsalg av modul 1-4 og ny modul 5 (Juss for ledere i helse- og omsorgstjenesten) til nye kommuner. Avdelingen vant anbud knyttet til Forsvaret for perioden , og det jobbes nå med forberedelser til oppstart høst Avdeling FH Tabell 2.4 ØKONOMIRAPPORT Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER BOA-B AVDELING FH BOA-O AVDELING FH Resultatet for BOA-O per ved avdeling FH er positiv med kr 164. Akkumulert per April LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM Det er i perioden avsluttet 12 oppdragsprosjekter og overskuddet består i all hovedsak fra prosjektet Active Education. Active Education videreføres med nytt prosjektnummer i ny prosjektperiode

340 Virksomhetsrapport per Det er også avsluttet 3 bidragsprosjekter i perioden, bl.a. de etablerte prosjektene «En region i bevegelse» og «Terningen Nettverk» som begge videreføres med nye prosjektnumre i ny prosjektperiode på henholdsvis to og tre år. Våren 2014 har BOA-virksomheten ved avdeling FH utviklet en ny videreutdanning i Lungesykdommer (30 stp.), som fra høsten vil bli gjennomført som et samlingsbasert oppdragsstudium. Dernest vant avdelingen et utdanningsoppdrag til Oslo kommune og ansatte i aktivitetsskolen (barneveilederutdanningen 60 stp.), dette ble igangsatt mars BOA-virksomheten avslutter i vår et utdanningsoppdrag; Førstelinjebehandling av rus og psykiske lidelser (15 stp.) til Rælingen kommune. Det avventes flere bestillinger fra andre kommuner. I samarbeid med Hamar kommune/utviklingssenter for hjemmebaserte tjenester er utviklingsprogrammet Pårørendearbeid innen lindrende omsorg utviklet og gjennomført. BOA-virksomheten har bidratt i budsjetteringsarbeidet av diverse forskningssøknader sendt fra Høgskolens avdeling for folkehelsefag. BOA-virksomheten har vært teknisk arrangør av 4 konferanser vårsemesteret Avdeling AØL Tabell 2.5 ØKONOMIRAPPORT Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER BOA-B AVDELING AØL BOA-O AVDELING AØL Resultatet for BOA-O per ved avdeling AØL er kr 0. Det er ikke ferdigstilt noen oppdragsprosjekter hittil i år. Det er avsluttet 5 bidragsprosjekter i første kvartal. Akkumulert per April LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM Avdelingen starter i løpet av våren opp prosjektet som ble tildelt studiested Blæstad gjennom NFR fra Landbruks- og matdepartementet (LMD). Avdelingen har utviklet flere kurs rettet mot landbruksnæringen i samarbeid med Oppland Fylkeskommunes satsing på Rekruttering, utdanning og likestilling i Landbruket (RULL) som tilbys fra høsten 2014 på studiested Blæstad. Gjennom Evenstad vilt- og næringssenter (EVN) har avdelingen flere små prosjekter og et stort NFR-prosjekt. NFRprosjektet er Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI), dvs. kr i året i 3 år relatert til skogøkonomi. 11

341 Virksomhetsrapport per Avdelingen har søkt Kompetanseutviklingsprogrammet i Landbruket (KIL) som skal bidra til kompetanseutvikling for yrkesutøvere i landbruket. KIL blir gitt over jordbruksoppgjøret og forvaltes av matmerk 6. Avdelingen har sammen med TINE og fylkeskommuner og fylkesmenn i Oppland og Hedmark, søkt om midler for et 3-årig prosjekt. Det er et prosjekt for å etablere et senter for etter- og videreutdanning i landbruket som ved eventuell finansiering skal ligge på studiested Blæstad, og tilby studiepoenggivende kurs for etter- og videreutdanning spesielt innen jordbruk og skogbruk. Søknaden inkluderer en fulltidsstilling som senterleder i 3 år, samt drift av enkelte kurs. Det er sendt to søknader som leder for EU-finansierte prosjekter gjennom Horizon 2020 rammeprogrammet. Begge prosjektene ser på problematikken mellom målsettinger om å opprettholde biodiversitet og samtidig øke økonomier relatert til fornybare ressurser (bioøkonomi). Når det gjelder bioøkonomidelen spesialiserer avdelingen seg innen anvendt økologi mot produksjon av biologiske fornybare ressurser (skog, vilt, fisk, husdyr og kulturplanter), og jobber dermed med bærekraftig råvareproduksjon i disse verdikjedene. Søknadene gjelder: Marie Sklodowska-Curie Action, Initial Training Network (ITN-ETN), som er et stipendiatnettverk med 15 stipendiatstillinger fordelt på partnerne. Ved en eventuell bevilgning skal 5 stipendiater ansettes på avdelingen og totalt 7 av de 15 stipendiatene skal disputere på høgskolen. Total søknadssum: kr 33,3 mill. fordelt på 4 år, hvorav kr 11,8 mill. til avdelingen. Research and Innovation Actions er et forskningsprosjekt under programmet Climate action, environment, resource efficiency and raw materials. Dette er et to-stegs søknadsprosess hvor første skisse ble levert i april. Hvis avdelingen går videre skal endelig søknad leveres i september. Stipulert totalbudsjett: kr 82 mill. fordelt på 6 år, hvorav kr 30 mill. til avdelingen. Det er søkt LMD om kr 760 i bygdeutviklingsmidler for å utvikle infrastrukturen knyttet til formidling ved Norsk elgsenter AS. Avdelingen jobber med: En søknad til NFR-BIONÆR-programmet som skal lage en interaktiv modell for grunneiere og forvaltning som ønsker å øke sin inntekt gjennom økt produksjon av biologiske råvarer. Skisse ble levert 2. mai, endelig søknad i september. Stipulert budsjett på ca. kr 45 mill. 50 mill. over 4 år. Ideer og søknader til frie midler i NFR (FRIMEDBIO) med søknadsfrist i slutten av mai. Avdelingen har søkt og fått avslag på Latin Amerika programmet (NFR) og et institusjonsprosjekt (RFF). 6 Matmerk er en uavhengig stiftelse som skal bidra til økt mangfold, kvalitet og verdiskaping i norsk matproduksjon. 12

342 Virksomhetsrapport per Personal 3.1 Årsverk og kompetanse Diagram 3.1 Årsverk Tabell 3.1 Totalt antall årsverk per avdeling Avd/år Høgskoleadministrasjonen 81,10 87,90 94,17 100,17 99,47 99,07 100,07 Avdeling LUNA 163,15 164,86 179,12 176,80 179,80 179,80 178,30 Avdeling ØLR 56,45 57,55 59,60 58,40 58,40 57,70 60,90 Avdeling FH 106,13 99,45 115,53 119,72 118,62 120,65 120,35 Avdeling AØL 52,15 48,75 59,00 54,80 54,30 54,35 53,35 HH totalt 458,98 458,51 507,42 509,89 510,59 511,57 512,97 Til tross for at antall årsverk har fortsatt å øke, er nivået fortsatt lavere enn budsjettert. For de resterende månedene i 2014 er det budsjettert med et snitt på ca. 522 årsverk. Som nevnt tidligere knytter hovedøkningen i HA-F seg til overføring av 5 driftsoperatører og driftsledere fra avdelingene til Seksjon for eiendom og innkjøp fra Tabell 3.2 Antall årsverk professorer (ekskl. professor II) Avd/år Avdeling LUNA 5,1 7,5 9,4 11,4 14,0 13,0 Avdeling ØLR 1,4 1,5 1,5 2,0 3,5 4,5 Avdeling FH 2,4 2,8 1,8 3,0 7,2 6,7 Avdeling AØL 4,2 5,2 5,2 5,8 5,0 4,5 HH 14,1 18,0 18,9 23,2 30,7 29,7 Nedgangen i professorårsverk siden forrige rapportering skyldes at en professor på avdeling LUNA har permisjon fra sin stilling for perioden

343 Diagram 3.2 Andel første førstestillinger av totalt antall undervisnings- og forskerstillinger Virksomhetsrapport per Andelen ansatte med førstestilling har hatt en økning på 1,1 prosentpoeng siden , og høgskolen er nær ambisjonsnivået for andelen førstekompetente for 2014 som er satt til 47 %. Rekruttering av ansatte til studieoppstart er i prosess, og dette vil kunne påvirke dette forholdstallet. Høgskolen følger utviklingen i kompetansesammensetning og nivå, og vil fortsatt arbeide målrettet for å øke andelen førstestillinger i tråd med ambisjonsnivået. 14