Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr Utgitt 30. januar 2006

2 Dette er siste hefte i 2005-årgangen. Innhold Side Forskrifter 2005 Mai 30. Eksamensforskrift ved Høyskolen Diakonova (Nr. 1712) Aug. 1. Forskrift for graden bachelor i sykepleie ved Høyskolen Diakonova (Nr. 1713) Des. 7. Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) (Nr. 1684) Des. 7. Forskrift for graden philosophiae doctor (Ph.d.) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) (Nr. 1685) Des. 7. Forskrift om opptak til studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) (Nr. 1686) Des. 7. Forskrift om opptak til praktisk-pedagogisk utdanning ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) (Nr. 1687) Des. 7. Forskrift om opptak til psykologstudiet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) (Nr. 1688) Des. 7. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Staffeldtsgate (Nr. 1714) Des. 9. Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen i Volda (Nr. 1715) Des. 9. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Den norske Eurytmihøyskole (DnE) (Nr. 1716) Des. 13. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Lovisenberg diakonale høgskole (Nr. 1689) Des. 15. Forskrift om medisinsk utstyr (Nr. 1690) Des. 19. Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane (Nr. 1718) Des. 21. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi (Nr. 1694) Des. 21. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Akershus (Nr. 1719) Des. 21. Forskrift om forvaltning av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk (Nr. 1720) Des. 22. Forskrift om regulering av fisket etter reker ved Øst-Grønland i 2006 (Nr. 1698) Des. 22. Forskrift om gjennomføring av forordning (EF) nr. 37/2005 av 12. januar 2005 om måling av temperatur ved lagring, transport m.v. av dypfryste næringsmidler (Nr. 1722) Des. 22. Forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer (Nr. 1723) Des. 22. Forskrift om avgifter vedrørende statens luftfartsanlegg og -tjenester (takstregulativet) (Nr. 1724) Des. 22. Forskrift om forvaltning av Statens pensjonsfond Utland (Nr. 1725) Des. 23. Forskrift om gjennomføring av forordning (EF) nr. 2160/2003 av 17. november 2003 om kontroll av salmonella og visse andre matbårne zoonotiske smittestoff (Nr. 1703) Des. 27. Forskrift om gebyr til dekning av utgifter ved kjøttkontroll (Nr. 1726) Des. 28. Forskrift om Akvakulturregisteret (A-registerforskriften) (Nr. 1706) Endringsforskrifter 2005 Des. 15. Endr. i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) (Nr. 1691) Des. 18. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter (Nr. 1692) Des. 19. Endr. i forskrift om plantevernmidler (Nr. 1693) Des. 19. Endr. i forskrift om godtgjørelse av utgifter til legehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak (Nr. 1717) Des. 21. Endr. i forskrift om lotterivirksomhet om bord på norske skip i rute mellom norsk og utenlandsk havn (Nr. 1695) Des. 21. Endr. i forskrift til lov om lotterier m.v. (Nr. 1696) Des. 21. Endr. i forskrift om bingo (Nr. 1721) Des. 22. Endr. i forskrift om levering av ligningsoppgaver over gaver til visse frivillige organisasjoner (Nr. 1697) Des. 22. Endr. i forskrift om avgifter og gebyr i matforvaltningen (Nr. 1699) Des. 23. Endr. i midlertidig forskrift om sikkerhet og arbeidsmiljø for enkelte petroleumsanlegg på land og tilknyttede rørledningssystemer (Nr. 1700)

3 Des. 23. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr (Nr. 1701)... Des. 23. Endr. i forskrift om bevilling som statsautorisert tolk og tolkeprøven (Nr. 1702) Des. 26. Endr. i forskrift om standardisert oppsett for blanketter til tinglysing (Nr. 1704) Des. 27. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter brisling i 2006 (Nr. 1705) Des. 28. Endr. i forskrift om godkjenning av etablering og utvidelse av akvakulturanlegg og registrering av pryddammer (Nr. 1707) Des. 28. Endr. i forskrift om innkreving av gebyrer til statskassen for offentlige oppgaver i forbindelse med oppdretts- og havbeitevirksomhet (Nr. 1708) Des. 28. Endr. i forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen (IK-Akvakultur) (Nr. 1727) Des. 28. Endr. i forskrift om tildeling, endring og bortfall av konsesjoner og lokaliteter for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften) (Nr. 1728) Des. 28. Endr. i forskrift om krav til teknisk standard for anlegg som nyttes i akvakultursvirksomhet (Nr. 1729) Des. 28. Endr. i forskrift om tildeling, endring og bortfall av konsesjoner for oppdrett av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret (Nr. 1730) Des. 28. Endr. i forskrift om tildeling og drift ved havbeiteverksemd (havbeiteforskrifta) (Nr. 1731) Des. 29. Endr. i forskrift om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland (Nr. 1732) Diverse 2005 Des. 28. Opph. av forskrift om produksjonsregulerende tiltak for oppdrett av laks og ørret (Nr. 1709) Des. 28. Opph. av forskrift om behandling av akvakulturkonsesjoner ved konkurs (Nr. 1710) Des. 28. Opph. av forskrift om tvangsmidler etter kapittel IV i lov om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. (Nr. 1711) Rettelser Nr. 8/2000 s. 704 (i forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart) Nr. 14/2004 s (i forskrift 2. desember 2004 nr om endring i forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart) Nr. 15/2005 s (i forskrift 12. desember 2005 nr om endring i forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester) Oversikt over rettelser omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside

4 30. mai Nr NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 30. januar 2006 Nr mai Nr Eksamensforskrift ved Høyskolen Diakonova. Fastsatt av styret ved Høyskolen Diakonova 30. mai 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler 3 9 og Kunngjort 5. januar Virkeområde Forskriften gjelder for studenter ved Høyskolen Diakonova. Forskriften omhandler eksamener, prøver, studiekrav og praksisstudier. Bestemmelser i nasjonale rammeplaner, fastsatt av departementet, er overordnet denne eksamensforskrift. 2. Definisjoner Student: Som student regnes den som er tatt opp til studier ved Høyskolen Diakonova i henhold til lov om universiteter og høyskoler 3 6 og 3 7. Studierett har den som har betalt semesteravgift, jamfør lov om studentsamskipnader 12. Privatist: Som privatist regnes den som avlegger eksamener etter lov om universiteter og høyskoler 3 10, uten å være tatt opp som student ved Høyskolen Diakonova. Rammeplan: En plan for et studium der departementet har fastsatt nasjonale rammer for mål, innhold og organisering. Jamfør lov om universiteter og høyskoler 3 2. Fagplan: En konkretisering av det faglige innholdet i studier som er regulert av nasjonale rammeplaner. Fagplanen gir nærmere bestemmelser om mål, innhold, organisering og vurderingsformer i studiet. Studieplan: En konkretisering av det faglige innhold i studier som ikke er regulert av nasjonale rammeplaner. Studieprogram: Ett- eller flerårig studieløp med ett definert og detaljert innhold i henhold til fag- eller studieplan, som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad. Fag: Samling av beslektede emner som er samlet under en fagbetegnelse. Emne: Den minste studiepoeng givende enhet som kan inngå i et fag, en emnegruppe, et studieprogram eller en grad. Emnegruppe: Kombinasjon av emner fra ett eller flere fag/fagområder som gjennom fag eller studieplan er definert å utgjøre en samlet enhet. Studieenhet: Faglig enhet som det gis karakter i på vitnemålet. Studiepoeng: Mål på omfanget av et studium der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng. Eksamen: Eksamen er en skriftlig, muntlig og/eller praktisk prøving av studentens kunnskaper og ferdigheter etter bestemmelser i nasjonal rammeplan, fagplan eller studieplan. Resultatet inngår som egen karakter på vitnemålet eller inngår som en del av en karakter på vitnemålet eller karakterutskrift. Ordinær eksamen: Den første eksamen som holdes for et studentkull eller en gruppe studenter i et fag. Utsatt eksamen: Eksamen som arrangeres for studenter som har vært sykemeldte eller som har hatt gyldig fravær ved ordinær eksamen. Ny eksamen: Ny eksamen arrangeres for studenter som ikke har bestått ordinær eksamen.

5 30. mai Nr Eksamensformer: Skriftlig eksamen: Skriftlig prøving av kunnskaper i et fag eller deler av et fag der eksamen finner sted under tilsyn i et anvist lokale eller som hjemmeeksamen i gruppe eller individuelt. Muntlig eksamen: Muntlig prøving av kunnskaper og ferdigheter. Muntlig eksamen er individuell. Vurdering av praksisstudier: Rammeplaner/studieplaner og/eller fagplaner inneholder nærmere bestemmelser om krav til bestått karakter. Mappevurdering: Vurdering av nærmere angitte arbeider som er utført i en spesifisert tidsperiode. Beskrivelse skal være gitt i fagplan og studieprogram. Studiekrav: Kan inngå som en del av mappevurdering eller vurderes selvstendig. Skal være beskrevet i fagplan og studieprogram. Studiekrav kan bestå i skriftlige oppgaver, prosjektoppgaver, seminararbeid, framlegg, rapporter, posters, praksisrefleksjoner eller annen dokumentasjon som skal inngå i sluttvurdering av et fag, emne eller kurs som gir grunnlagt for karakterfastsettelse på vitnemål eller karakterutskrift. 3. Studierett og adgang til å avlegge eksamen 1. En student har studierett til det studium vedkommende er tatt opp til. Studieretten forutsetter at semesteravgifter er betalt hvert semester, og gir studenten rett til å fremstille seg til de eksamener, prøver og/eller praksisstudier som inngår i studiet. Dersom ikke semesteravgifter er betalt, nektes studenten å avlegge eksamener. Jamfør lov om studentsamskipnader En student kan ikke framstille seg til eksamen i samme fag mer enn tre ganger. En student som får sin besvarelse vurdert til «ikke bestått» ved tredje gangs forsøk, mister mulighet til å fullføre utdanningen. Dersom eksamen ikke er bestått innen utgangen av påfølgende semester må studenten avbryte utdanningsforløpet inntil eksamen er bestått. For å opprettholde normal studieprogresjon må et eventuelt tredje eksamensforsøk være gjennomført og bestått i påfølgende semester etter at ordinær eksamen var arrangert. 3. Høyskolen kan stille krav om at bestemte eksamener, praksisstudier og/eller studiekrav skal være gjennomført og bestått før eksamen kan avlegges. Dette skal være beskrevet i fag- eller studieplaner samt studieprogram. 4. Studenter har mulighet til å forbedre karakter ved å avlegge ny eksamen èn gang. Eksamen skal avlegges ved første mulige eksamen. Etter avlagt eksamen vil den beste karakter være gjeldende. 5. Studenter kan innvilges permisjon i ett år. For svangerskapspermisjon henvises til lov om universiteter og høyskoler 4 5. En student som har fødselspermisjon har rett til å oppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen. Høyskolen skal legge til rette for at dette kan skje så raskt som mulig etter endt permisjon. En student som er i permisjon kan søke om å få avlegge eksamen. Søknad sendes studieadministrasjonen senest 4 uker før den aktuelle eksamen. 6. Vurdering av praksisstudier. Dersom en student blir vurdert til karakteren ikke bestått i praksisstudier gis det adgang til å ta praksisperioden om igjen. Dette må gjøres før studenten kan gå videre i studiet. Dersom samme praksisperiode blir vurdert til ikke bestått to ganger, må studenten avbryte studiet. 7. Studenter som oppfyller generelle og spesielle krav til opptak kan søke om å gjennomføre eksamen og/eller prøver som privatist, innenfor gitte tidsfrister. Styret kan bestemme at det skal betales et vederlag som dekker institusjonens merutgifter, i tillegg til avgift til studentsamskipnaden. Studenter har ikke anledning til å avlegge eksamen som privatist i hovedfaget sykepleie. Privatistens rettigheter ved høyskolen er begrenset til adgang til den eksamen/medikamentregningsprøven oppmeldingen gjelder for. Privatisten kan søke om adgang til offentlige forelesninger. 8. Studenter som ikke har avlagt eksamener eller gjennomført praksisstudier i to år mister studieretten dersom det ikke er søkt og innvilget permisjon. 9. Studenter som er sykemeldt og likevel ønsker å avlegge eksamen, kan gjøre dette hvis det foreligger skriftlig godkjenning fra lege. Søknad sendes studieadministrasjonen innen oppmeldingsfristen for angjeldende eksamen. 4. Oppmelding til eksamen, uteblivelse og trekk fra eksamen 1. Studenten blir automatisk oppmeldt til ordinær eksamen. Studenter som har oppfylt studiekravene og har betalt semesteravgift kan gå opp til eksamen. 2. Studenter som ikke har bestått eller som ikke møtte opp til ordinær eksamen blir automatisk oppmeldt til neste eksamen. 3. Studenter som ønsker å forbedre karakter må selv melde seg opp til eksamen innen gitte frister. Oppmeldingen skal skje skriftlig eller elektronisk til studieadministrasjonen. 4. Studenten kan ikke trekke seg fra ordinær eksamen uten at dette kan få konsekvenser for studieprogresjonen. Jamfør forskriftens 3 pkt. 2. Studenter som skal forbedre karakter kan trekke seg fra eksamen. Skriftlig melding om dette skal være studieadministrasjonen i hende senest en uke før eksamensdagen. 5. Dersom studenten avbryter skoleeksamen etter at eksamen har begynt uten at dette skyldes sykdom medfører at eksamen vurderes til ikke bestått. 6. Ved fravær fra eksamen som skyldes sykdom må sykemelding/legeattest framlegges som dokumentasjon. Sykemelding skal være datert samme dag eller senest dagen etter eksamensdagen. Sykemeldingen skal være

6 30. mai Nr studieadministrasjonen i hende senest 3 dager etter eksamensdagen. Godkjent fravær fra eksamen regnes ikke som et eksamensforsøk. 7. Ved sykdom i hjemmeeksamensperiode, leveres legeerklæring og skriftlig begrunnet søknad om utsatt innleveringsfrist til studieadministrasjonen. 8. Ved hjemmeeksamen skal besvarelsen være Høyskolen i hende eller dokumentert postlagt ved fristens utløp. Skriftlige avtaler kan gjøres mellom Høyskolen og studenter om annen innleveringsordning. Dersom eksamensbesvarelsen ikke leveres innen tidsfristen, blir den vurdert til «ikke bestått». Kandidaten har således brukt et av tre eksamensforsøk. 5. Eksamen under særlige vilkår 1. Studenter som har behov for særordninger i forbindelse med eksamen beskrevet nedenfor, må søke om dette senest 4 uker før den aktuelle eksamen eller prøve. Søknad, med vedlagt attest fra lege eller annen sakkyndig, (for eksempel logoped, psykolog) behandles av Høyskolens ledelse. Attesten må inneholde en nærmere begrunnelse for særordning i eksamenssituasjonen. Søknad leveres studieadministrasjonen. Søknader som leveres etter fristen vil ikke bli behandlet, med mindre behovet for forlenget tid til eksamen har oppstått etter søknadsfristen. 2. Søknad om forlenget tid. Ved skriftlig skoleeksamen kan eksamenstiden forlenges med inntil 25% maksimum 1 time. Ved hjemmeeksamen kan det gis 25% utvidet tid, maksimum 48 timer, i direkte forlengelse av innleveringstidspunktet inklusive lørdag og søndag. 3. Studenten kan søke om å benytte ordbok til gjennomføring av skoleeksamen. Det er Høyskolens ansvar å ha ordbøker til disposisjon for studenter som får tillatelse til å benytte ordbøker. 4. Det stilles datamaskin, diskett og printer til rådighet for studenter som har fått innvilget bruk av slikt hjelpemiddel ved skoleeksamen. Det er ikke anledning til å bruke eget utstyr. Studenten må selv ha kunnskap om tekstbehandlingsprogrammet. Problemer i forbindelse med bruk av datateknologi, gir ikke rett til utsatt innleveringsfrist. Høgskolen er ikke ansvarlig for tap av tekst/data som følge av strømbrudd eller feil ved maskinen. Eksamensbesvarelsen skal leveres skrevet ut i sin helhet, påført kandidatnummer sammen med disketten. 5. Dersom en student regelmessig må bruke spesielle hjelpemidler for å gjennomføre skoleeksamener, må autorisasjonsmyndigheten gjøres oppmerksom på dette. Autorisasjonsmyndigheten skal kunne vurdere om grunnen til bruk av hjelpemidler kan være til hinder for tildeling av autorisasjon som sykepleier. 6. Bruk av hjelpemidler ved eksamen Høyskolen fastsetter eventuell bruk av hjelpemidler ved avleggelsen av eksamen. Dette skal framgå av fag- og studieplaner samt studieprogram. Det skal også være angitt på eksamensoppgavene. 7. Målform Eksamensoppgaver kan leveres på bokmål eller nynorsk. 8. Sensur Bestemmelsene fremgår av lov om universiteter og høyskoler 3 9. Høyskolen skal sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende studium. Høyskolens styre oppnevner sensorer ved eksamen, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for vedkommende studium. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene. Faglærer kan oppnevnes som intern sensor. Ekstern sensor kan ikke være ansatt i høyskolen. Den muntlige del av eksamener og prøver skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen av eksamen eller prøven tilsier noe annet. Styret selv kan gjøre unntak fra regelen om offentlig eksamen i det enkelte tilfelle etter ønske fra vedkommende eksamenskandidat, når tungtveiende hensyn taler for det. Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker. Eksamensresultater blir kunngjort ved oppslag med studentens kandidatnummer og karakter. Eksamensresultatene er også tilgjengelig på høyskolens Web-baserte studieadministrative system. 9. Karakterfastsetting Bestemmelsene fremgår av lov om universiteter og høyskoler Karakterskala: a. Det benyttes bokstavkarakterene A, B, C, D, E, og F. Karakterene A E er beståtte eksamener med A som høyeste karakter. Karakteren F er ikke bestått. b. Det benyttes karakteren bestått/ikke bestått. 2. Styret bestemmer hvilke eksamener og prøver som skal vurderes etter bestått/ikke bestått skala, og hvilke som skal vurderes etter gradert skala. 3. Ved praksisstudier brukes bestått/ikke bestått karakter.

7 30. mai Nr Regler for beregning av endelig karakter i fag/emner/kurs som består av flere deleksamener og/eller studiekrav skal fremgå av fagplanen/studieplanen. 10. Begrunnelse for og klage over karakterfastsetning Bestemmelsene fremgår av lov om universiteter og høyskoler kapittel Begrunnelse for karakterfastsetting Studenten har rett til, etter søknad, å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved skriftlige besvarelser må krav om begrunnelse framsettes innen én uke etter at sensuren er falt og eksamensresultatet er kunngjort. Begrunnelse skal normalt være gitt innen 2 uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelsen gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Krav om begrunnelse sendes studieadministrasjonen. 2. Gjennomgang av eksamensbesvarelsen i pedagogisk hensikt Søknad om å få besvarelsen gjennomgått med lærer, for å lære av erfaring med skriftlige oppgaver, fremsettes skriftlig, innen 3 uker. En forutsetning for gjennomgang er at studenten har satt seg inn i sin besvarelse og har gjort seg kjent med sensorveiledningen. Søknaden sendes til studieadministrasjonen som formidler til intern veileder/sensor, og avtale gjøres direkte mellom denne og studenten. 3. Klage over karakterfastsetting En student kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen 3 uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Ny sensurering skal foretas av nye sensorer. Resultatet kan gå i kandidatens favør eller disfavør. Karakterfastsetting ved ny sensurering kan ikke påklages. Er krav om begrunnelse for karakterfastsettingen fremsatt, eller klage over formelle feil framsatt, løper klagefristen etter at begrunnelsen er gitt. Bedømmelse av muntlig prestasjon eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Hvis den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve, og klager får medhold i klage på sensuren over den skriftlige del av eksamenen, holdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter. Klage over karakterfastsetting skal skrives på A4 ark med dato og inneholde navn, adresse, kull og kandidatnummer, samt hvilken eksamen og sensurvedtak det klages over. Klagen skal begrunnes faglig. 4. Klage over formelle feil ved eksamen Den som har vært oppe til eksamen eller prøve, kan klage over formelle feil innen 3 uker etter at han eller hun er eller burde være kjent med det forhold som begrunner klagen. Slik klage avgjøres av Klagenemnda ved Høyskolen Diakonova. Finner Klagenemnda at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen eller prøve. Karakterfastsetting ved ny sensurering kan påklages. Klage over formell feil ved eksamen skal stiles til Klagenemnda ved Høyskolen Diakonova og sendes studieadministrasjonen. 11. Fusk og forsøk på fusk. Bestemmelsene fremgår av lov om universiteter og høyskoler 4 7 og 4 8 nr Som fusk betraktes bruk av ulovlige hjelpemidler ved eksamen, brudd på regler for kildebruk, innlevering av besvarelse som er svært lik andre besvarelser, eller når besvarelsen er utført av andre enn studenten. 2. Besittelse av ulovlige hjelpemidler etter eksamen er igangsatt betraktes som forsøk på fusk. 3. Ved fusk, forsøk på fusk, eller mistanke om fusk ved skoleeksamener, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at hun/han vil bli rapportert til høyskolens ledelse. Dette gjelder også for studenten som har medvirket. Studenten kan velge å fortsette eller avbryte eksamen. 4. Ved fusk, forsøk på fusk eller ved mistanke om fusk kan eksamen annulleres og høyskolen kan vurdere utestenging og bortvisning av studenten. 12. Fritak for eksamen eller prøve Bestemmelsene fremgår i lov om universiteter og høyskoler 3 4 og Det kan gis fritak for eksamen eller prøve som inngår i grunnlaget for bachelorgraden dersom tilsvarende krav er oppfylt gjennom tidligere avlagt eksamen eller prøve ved Høyskolen Diakonova eller annen utdanningsinstitusjon. Søknad om fritak må være studieadministrasjonen i hende innen 3 måneder før angjeldende eksamen eller 4 uker etter studiestart for studenter i første semester. Det gis ikke fritak for deleksamener som inngår i en sammensatt karakter på vitnemål eller karakterutskrift. 2. Overlapping i faginnhold mellom fag/emner/emnegrupper/studieprogram som inngår i grunnlaget for bachelorgraden kan ikke utgjøre mer enn 10 studiepoeng totalt. Overlapping ut over 10 studiepoeng må kompenseres. 3. Fritak for eksamen/fag/kurs skal fremgå på vitnemål og karakterutskrift. Det skal fremgå på hvilket grunnlag det er innvilget fritak.

8 1. aug. Nr Vitnemål og vitnemålstillegg Bestemmelsene fremgår i lov om universiteter og høyskoler Studenter som fullfører en utdanning eller oppnår en grad skal få utferdiget vitnemål med vitnemålstillegg (Diploma Supplement). 2. Studenter som ikke har fullført sin utdanning, eller som har avlagt eksamen i fag/emner eller kurs som ikke gir grunnlag for å utferdige vitnemål, skal få karaktersutskrift. 3. For å kunne tildeles en bachelorgrad med vitnemål fra Høyskolen Diakonova må eksamen i fag/emner/emnegrupper/studieprogram av et samlet omfang på minimum 60 studiepoeng være avlagt ved denne institusjonen. 14. Utfyllende bestemmelser Styret for Høyskolen Diakonova kan fastsette utfyllende bestemmelser innenfor rammen av denne forskrift. 15. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme dato oppheves eksamensreglement fastsatt 26. mai Ikke kunngjort i. 1. aug. Nr Forskrift for graden bachelor i sykepleie ved Høyskolen Diakonova. Fastsatt av styret ved Høyskolen Diakonova 1. august 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3 1 og 3 3 og forskrift 16. desember 2005 nr om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler 60. Kunngjort 5. januar Virkeområde Forskriften omhandler krav til bachelorgraden i sykepleie ved Høyskolen Diakonova. Bachelorgraden er forutsatt å ha en normert studietid på tre år (180 studiepoeng). 2. Definisjoner Studiepoeng: Mål på omfanget av et studium der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng. Rammeplan: En plan for et studium der departementet har fastsatt nasjonale rammer for innholdet i studiet. Fagplan: En konkretisering av det faglige innholdet i studier som er regulert av nasjonale rammeplaner. Studieplan: En konkretisering av det faglige innhold i studier som ikke er regulert av nasjonale rammeplaner. Studieprogram: Ett- eller flerårig studieløp med ett definert innhold i henhold til fag- eller studieplan, som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad. Fag: Samling av beslektede emner som er samlet under en fagbetegnelse. Emne: Den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et fag, en emnegruppe, et studieprogram eller en grad. Emnegruppe: Kombinasjon av emner fra ett eller flere fag/fagområder som gjennom fag eller studieplan er definert å utgjøre en samlet enhet. Studieenhet: Faglig enhet som det gis karakter i på vitnemålet. Faglig enhet: Kurs som kan inngå i en studieenhet. 3. Krav til bachelorgradens innhold og omfang Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamen i fag, emner, emnegrupper eller studieprogram av 180 studiepoengs omfang. Grunnlaget for graden omfatter treårig studium (180 studiepoeng) som i henhold til nasjonal fastsatt rammeplan gir bachelorgrad. Studieplanen/fagplanen skal fastsette: Studieprogrammets mål, varighet, omfang og nivå Opptakskrav Studiets innhold, oppbygning og organisering Eventuelle særlige vilkår for å avlegge eksamen, som godkjent deltakelse i øvingsavdeling, obligatoriske skriftlige arbeider m.m. Eksamensordning, prøve og vurderingsform. 4. Studierett En student har studierett til det studium vedkommende er tatt opp til. Studieretten tildeles etter Høyskolens tilbud og studentens aksept av studieplass.

9 7. des. Nr Fritak for eksamen eller prøve Det kan gis fritak for eksamen eller prøve som inngår i grunnlaget for bachelorgraden dersom tilsvarende krav er oppfylt gjennom tidligere avlagt eksamen eller prøve ved Høyskolen Diakonova eller annen utdanningsinstitusjon. 6. Reduksjon i studiepoeng Overlapping i faginnhold mellom fag/emner/emnegrupper/studieprogram som inngår i grunnlaget for bachelorgraden kan ikke utgjøre mer enn 10 studiepoeng totalt. Overlapping ut over 10 studiepoeng må kompenseres. 7. Vitnemål og vitnemålstillegg For oppnådd bachelorgrad angis gradens faglige innhold på vitnemålet som bachelor i sykepleie. Bachelorvitnemålet skrives ut på norsk. Et eget vitnemålstillegg (Diploma Supplement) gir en nærmere beskrivelse på engelsk av kandidatens utdanning og av det norske høgre utdanningssystemet. For å kunne tildeles en bachelorgrad med vitnemål fra Høyskolen Diakonova må eksamen i fag/emner/emnegrupper/studieprogram av et samlet omfang på minimum 60 studiepoeng være avlagt ved denne institusjonen. 8. Utfyllende bestemmelser Styret for Høyskolen Diakonova kan fastsette utfyllende bestemmelser til dette reglement. 9. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. august Samtidig oppheves reglement 24. mai 2004 for bachelorgraden i sykepleie ved Høyskolen Diakonova. 1 1 Ikke kunngjort i. 7. des. Nr Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Fastsatt av styret ved NTNU 7. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3 3, 3 4, 3 5, 3 9, 3 10 og 5 3. Kunngjort 3. januar Kapittel 1. Formål, virkeområde og definisjoner 1. Virkeområde og formål 1. Forskriften gjelder for alle studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). 2. Forskriften gir regler om organisering av studier, gjennomføring av vurderinger, krav for tildeling av grader og bestemmelser om universitetets og studentenes rettigheter og plikter ved NTNU. Forskriften skal sikre en forsvarlig gjennomføring av studiene og vurderingene ved NTNU. 2. Definisjoner avsluttende eksamen emne fag hovedprofil sluttkarakter studiepoeng studieprogram studieretning vurdering En vurderingsform som normalt er lagt til slutten av semesteret og som blir gjennomført under kontrollerbare forhold. Når avsluttende eksamen blir holdt, er det som regel den siste vurderingen av studenten i et emne eller en emnegruppe. Den minste enheten en student kan vurderes i og som fører til en sluttkarakter. Emnet er gitt et omfang målt i studiepoeng. Emnet inneholder aktiviteter som kan danne grunnlag for vurdering. Aktivitetene kan være obligatoriske. Samling av emner under én felles betegnelse i en studieplan. Emner som gjennom studieplanen er definert til å høre faglig sammen og som kan utfylle hverandre slik at de omfatter og går ut over grunnivået i et studieprogram. Dersom et masterprogram bygger på en fullført bachelorgrad, inneholder hovedprofilen det faglige grunnlaget for opptak til masterprogrammet i det faget. Den karakteren som settes i et emne eller en emnegruppe, basert på alle karaktergivende vurderinger som til sammen inngår. Delkarakterene er vektet slik emnebeskrivelsen fastsetter. Mål på studiebelastning normert til at 60 studiepoeng tilsvarer ett studieårs arbeidsinnsats. Et sett emner som utgjør en studiemessig helhet, som studenter tas opp til, får studierett til og som fører fram til en grad. En faglig spesialisering innenfor et studieprogram, beskrevet i studieprogrammets studieplan. De tilbakemeldingene som gis en student på prestasjonene han/hun utfører i et emne eller en emnegruppe og som fører til en karakter. Når forskriften viser til universitetsloven, menes lov 1. april 2005 nr. 15 om universitet og høyskoler.