FAGPLAN/STUDIEPLAN. Studieår Bachelor i lysdesign

Transkript

1 FAGPLAN/STUDIEPLAN Studieår Bachelor i lysdesign Kull 2011 HiBu - Avd for Økonomi og Samfunnsvitenskap Høgskolen i Buskerud Grønland 40B, 3045 Drammen Tlf

2 Dato Sign Endring TSM Emnebeskrivelser oppdatert

3 Side 3/58 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... S. 4 LÆRINGSUTBYTTE... S. 5 OPPTAKSKRAV... S. 6 KVALIFIKASJONER... S. 6 INTERNASJONALISERING... S. 6 SPRÅK... S. 6 PRINSIPPER FOR VALG AV LÆRINGSFORMER... S. 7 INFORMASJONSKOMPETANSE.. S. 8 PENSUM... S. 8 MATERIALER... S. 8 STUDIEINNHOLD... S. 9 EMNEBESKRIVELSER... S. 12 VURDERINGSFORMER... S. 59

4 Side 4/58 Innledning Lyset er en nødvendig forutsetning for at vi kan eksistere. Det er viktig for at vi kan ha god helse, kan arbeide, kommunisere, trives og føle oss trygge. Lyset omgir oss hele tiden; utendørs og innendørs. Det å bruke lyset aktivt, tilrettelegge det på en hensiktsmessig måte, skape eller forsterke en opplevelse med lys er således viktig og nyttig kunnskap. Lysdesigneren skal ha og kunne anvende slik kunnskap. Som skapende prosess representerer lysdesign et fagområde med komplekse problemstillinger, som skal sørge for at det designes gode belysningsanlegg som gir trygge, sikre og gode estetiske omgivelser. Bachelorstudiet er tilpasset den nye gradsstrukturen, og kan kombineres med studier ved andre høyere utdanningsinstitusjoner. Studiet retter seg mot personer med kreative, praktiske og teoretiske evner. Studentene skal utvikle analytiske, kreative og koordinerende ferdigheter. Den treårige utdanningen gir til sammen 180 studiepoeng og har generell studiekompetanse eller realkompetanse som opptaksgrunnlag. Det tas forbehold om endringer i studieplan og undervisningstilbud.

5 Side 5/58 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten skal ha kunnskaper og ferdigheter, kreative og analytiske evner slik at hun/han er godt forberedt til en yrkeskarriere som lysdesigner og/eller til videre studier ved høyskole eller universitet. ved fagkunnskap innen belysningsfeltet og gjennom samarbeid med kunde/bruker og andre fagprofesjoner kunne utarbeide en brukerspesifikasjon og utforme og implementere helhetlige belysningsløsninger ha innsikt i yrkesetiske problemstillinger Ferdigheter Kandidaten skal under utformingen av en lysdesign kunne gjøre de riktige valg med hensyn til funksjon, estetikk og teknisk/økonomisk rasjonalitet. kunne integrere ulike kunnskaper og ferdigheter ved gjennomføring av praktiske oppgaver, og samtidig kunne beskrive og begrunne sine valg. Generell kompetanse Kandidaten forventes etter fullført studium å ha den kunnskapen og de ferdighetene som er nødvendig for å kunne identifisere og analysere belysningsoppgaven, herunder bruk av dagslys, samt foreslå og implementere tekniske løsninger i helhetlige belysningsplaner og belysningsanlegg.

6 Side 6/58 Opptakskrav For å bli tatt opp ved studiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. Utdanningsplan I tråd med kvalitetsreformen inngås det ved oppstart av studiet en avtale mellom student og studiested i form av en individuell utdanningsplan for hver student. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om institusjonens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens ansvar og forpliktelser overfor institusjonen og medstudenter. Kvalifikasjoner Kompetanse Gjennomført og bestått studium kvalifiserer til bachelorgrad i Lysdesign. Graden kan danne grunnlag for videre studier på mastergradsnivå innenfor samme eller beslektede fagområder. Studiet gir en solid profesjonsutdanning i lysdesign. Gjennomført og bestått studium gir et godt grunnlag for å ha en sentral rolle i de teamene innen leverandør-, elektroinstallatør-, entreprenør- eller rådgivningsbransjen som jobber med lysplanlegging. Andre profesjoner det er naturlig å samarbeide med, er arkitekter, landskapsarkitekter, interiørarkitekter og andre formgivere. I et konkurransepreget arbeidsmarked vil en bachelorgrad være et kvalitetsstempel for fremtidige arbeidsgivere. Den faglige bredden som studiet gir, kan også bidra til å danne plattform for oppstart av egen virksomhet. Etter oppnådd bachelorgrad i Lysdesign kan studentene gå videre på masterstudier i Lysdesign eller Achitectural Lighting Design ved studiesteder i utlandet. Internasjonalisering Som ledd i høgskolens satsing på internasjonalisering, kan studenten velge å tilbringe ett av studiesemestrene ved et studiested i utlandet. Språk I tråd med høgskolens satsing på internasjonalisering ønsker «Bachelorutdanning i Lysdesign» å kunne ta imot studenter fra utenlandske institusjoner. I prinsippet kan derfor alle emner bli forelest på engelsk, også for norske studenter. Eksamensoppgaver kan også være på engelsk.

7 Side 7/58 Prinsipper for valg av læringsformer Arbeidskrav Med utgangspunkt i de enkelte emnenes omfang og egenart gis det obligatoriske oppgaver innenfor hvert emne. For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet, må vedkommende ha gjennomført og fått godkjent alle fastlagte obligatoriske oppgaver innenfor emnet til fastsatt tid. Dette gjelder også for emner der det ikke avholdes tradisjonell skoleeksamen, og ved innlevering av mappe for avsluttende mappevurdering i de emnene hvor denne vurderingsformen benyttes. Praktiske oppgaver ledsages av krav til skriftlig refleksjon og begrunnelse for valg knyttet til pensum. I tillegg kommer ulike øvelser i form av utprøvinger, oppøving av tekniske ferdigheter og lignende, som gjennomføres som ferdighetstrening og for å øke den faglige forståelsen. Vurdering og eksamensformer De obligatoriske oppgavene er ledsaget av veiledning og muntlig vurdering. Den avsluttende vurderingen i det enkelte emnet kan være mappevurdering, skriftlige 3-5 timers eksamen, praktisk og/eller teoretiske hjemmeeksamen, muntlige eksamen eller praktisk-teoretisk fordypning og praktiskteoretisk prosjekt kombinert med muntlig høring. Undervisning, studie og arbeidsmåter Emnene i bachelorutdanningen avgrenses gjennom beskrivelse av de enkelte emnenes mål og innhold. Til sammen utgjør emnene en helhet, og løsning av praktiske, realistiske oppgaver gjennom hele studiet skal bidra til at studentene ikke mister av syne helheten og sammenhengen mellom de enkelte emner. Det utarbeides detaljerte undervisningsplaner for emnene i hvert semester, som viser hvilke oppgaver som gis innenfor de ulike emner. Det er et mål å stimulere til selvstendig, kreativ, utforskende og kritisk tenkning. Studiets varierte undervisnings- og arbeidsformer er ment å skulle styrke dette. Undervisnings- og arbeidsformer varierer mellom: forelesninger undervisning ved utdeling av oppgaver individuelt praktisk og teoretisk arbeid praktisk og teoretisk gruppearbeid prosjektarbeid felles og individuell veiledning fellesgjennomgang av oppgaver argumentasjon og presentasjon av egne oppgaver dialog og diskusjoner i grupper og plenum ferdighetstrening gjennom øvelser workshops selvstudium Teoriundervisningen er knyttet til hovedpunkter i pensum og til områder hvor litteraturdekningen er dårlig. I emner med hovedvekt på praktisk oppgaveløsning er teoriundervisningen nært knyttet til tematikken i de ulike oppgavene.

8 Side 8/58 Studiet tilstreber samarbeid med lokalt arbeids- og næringsliv gjennom eksterne prosjektarbeider. Det arrangeres aktuelle studiereiser i løpet av studietiden. Ved obligatoriske oppgaver gis deler av undervisning og veiledning ved oppgavestart. Det forutsettes derfor at studentene deltar ved oppgavestart for å få den nødvendige informasjon og veiledning om oppgaven. Studentene plikter å holde seg orientert om studiet via nettet, ved å følge med på høgskolens meldingssider på Fronter, der det fortløpende legges ut aktuell informasjon om studiet, for eksempel om endringer i undervisningsplan, innleveringsfrister og liknende. Studentene plikter også å følge med på studentmeil. Informasjonskompetanse Undervisningen i høgskoler skal være forskningsbasert. I tillegg legges det opp til læringsformer som utfordrer studentene til aktiv kunnskapssøking gjennom ny forskningslitteratur. Studenten må kjenne til aktuelle informasjonskilder, både elektriske og trykte for sitt fagområde, og må kunne vurdere disse kildene kritisk, vite hva slags krav som stilles til siteringer og annen bruk av kildene, samt krav til kildeopplysninger i skriftlige fremstillinger. Det kreves kompetanse i å lage fornuftige søkestrategier for å finne fram til egnet informasjon. Biblioteket tilbyr tjenester i å søke og innhente forskningsrelatert litteratur, i tillegg til at studenten vil få veiledning i forbindelse med skriftlige arbeider. Pensum Det foreligger pensumlister 1 for hvert emne. Pensumlister vil bli oppdatert ved hver semesterstart, der også konkrete sidetall/kapitler vil bli oppgitt. Omfanget på pensum er ca. 100 sider pr. studiepoeng i teoretiske emner, og sider pr. studiepoeng i praktiske emner. I tillegg er forelesninger og ekskursjoner å anse som pensum. Det forusettes at den enkelte student skaffer til veie og leser pensumlitteraturen i takt med studieprogresjonen, og deltar i felles læringsprosesser. Materialer Det forventes at studenten skaffer sine egen bærbare datamaskin. Skolen vil kunne anbefale systemspesifikasjon egnet til de arbeidsoppgaver studiet krever. Maskin og programvare kan, hvis avtale foreligger, kjøpes gjennom skolen. I tillegg må det påregnes utgifter til skrive- og tegnemateriell, mapper og lignende. 1 Pensumlister gjengitt i studieplanen er gjeldende pr.1. mars Endringer ved studiestart kan imidlertid forekomme.

9 Side 9/58 Studieinnhold Studiets oppbygging Studiet er bygd opp av emner på 7,5 til 15 studiepoeng, til sammen 60 studiepoeng pr. år. Når det gjelder forkunnskaper, vil enkelte emner ha anbefalinger om dette, uten å sette dem som krav for å få delta i emnet. Forkunnskap sier noe om hva emnet bygger på, og om hvilket nivå forelesningene vil ligge på. 1. studieår 2. studieår 3.studieår 1.sem (høst) 2.sem (vår) 1.sem (høst) 2.sem (vår) 1.sem (høst) 2.sem (vår) Innføring i design Lys- og fargefenomener Fotometri og el-lære Lys, syn og persepsjon Tekniske komponenter og beregningsverktøy Kreativitet hos individer og i organisasjoner Lysdesign 3 Urban lysdesign Forbrukeradferd og merkebygging Optikk Designhistorie 3D-design Lysdesign 4 Estetikk, arkitektur og rom Lysdesign 1 Introduksjon til lysdesign Markedsføring og markedskom. Lysdesign 2 Konsept- og designmetode i lysdesign Energi og bærekraft Dagslys og dagslysdesign Eksponeringsdesign Samfvit. metode Lysdesign 5 Belysningsplanleg -ging Bachelor - hovedprosjekt Lysdesign 6 Prosjektgjennomfør ing Entreprenørskap, prosjekt og innovasjonsledelse Studieprogresjon For å få lov til følge undervisningen i 3. studieår, nå studenten normalt ha bestått alle emner i 1. studieår. Det henvises for øvrig til høgskolens eksamensreglement.

10 Side 10/58 1. studieår 1. SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform LYSINN100 Innføring i 7,5 1 uke hjemmeeksamen Gradert karakter design LYSOPT100 Optikk 7,5 4 t. skriftlig eksamen Gradert karakter LYSFEN100 Lys- og 7,5 Portefølje Gradert karakter fargefenomener LYSDES101 Introduksjon til 7,5 Rapport og Gradert karakter lysdesign presentasjon på projektor Totalt SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform LYSFOT100 Fotometri og ellære 7,5 4 t. skriftlig eksamen Gradert karakter LYSSYN100 Lys, syn og 7,5 4 t. skriftlig eksamen Gradert karakter persepsjon VISDES203 Designhistorie 7,5 4 t. skriftlig eksamen Gradert karakter VISKOM101 Markedsføring 7,5 4 t. skriftlig eksamen Gradert karakter og markedskommunikasjon Totalt studieår 3. SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform LYSKOM200 Tekniske komponenter og beregningsverktøy CREAT300 Kreativitet hos individer og i organisasjoner 7,5 4 t skriftlig eksamen, hvorav 1 oppgave med databeregning 7,5 2 prosjektoppgaver á 50 % Gradert karakter Gradert karakter DES3D200 3D-design 7,5 1 uke hjemmeeksamen Gradert karakter LYSDES202 Konsept- og 7,5 Skriftlig rapport og Gradert karakter designmetode i lysdesign presentasjon på projektor Totalt SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform LYSDES203 Urban lysdesign 7,5 Skriftlig rapport og Gradert karakter presentasjon på projektor VISKOM200 Forbrukeratferd og merkebygging 7,5 4 t. skriftlig eksamen Gradert karakter LYSDES204 Estetikk, arkitektur og rom 7,5 Skriftlig rapport og presentasjon på projektor Gradert karakter VISMET200 Samfvit. metode 7,5 4 t. skriftlig eksamen Gradert karakter Totalt 30

11 Side 11/58 3. studieår 5. SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform LYSENE300 Energi og 7,5 4 t. skriftlig eksamen Gradert karakter bærekraft EKSDES300 Eksponeringsdesign 7,5 Mappeinnlevering Gradert karakter LYSDAG300 Dagslys og 7,5 4 t. skriftlig eksamen Gradert karakter dagslysdesign LYSDES305 Belysningsplanlegging 7,5 Rapport med Gradert karakter presentasjon på projektor Totalt SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform LYSPRO300 Bachelor - 15 Rapport, poster og Gradert karakter hovedprosjekt presentasjon på projektor LYSDES306 Prosjektgjennomføring 7,5 Prosjektrapport Gradert karakter ENTLED301 Entreprenørskap, prosjekt og innovasjonsledelse Totalt 30 7,5 Mappeinnleveringer og skriftlig eksamen Gradert karakter

12 Side 12/58 EMNEBESKRIVELSER 1. Studieår 1. Semester LYSINN100 IINNFØRING I DESIGN 7,5 Studiepoeng Norsk Bachelor Lysdesign HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om tegning, perspektiv, komposisjon, layout og typografi. Ferdigheter Studenten skal kunne benytte frihåndstegning og kunne anvende typografiske, visuelle og estetiske virkemidler i målrettet og kommunikativ design. 2. INNHOLD Emnet er i hovedsak praktisk rettet, og gir opplæring i basisteknikker og virkemidler som ligger til grunn for utforming av ulike designløsninger. Emnet inneholder følgende temaer: Tegning o Frihåndstegning o Innføring i tegne- og skisseteknikker o Perspektivlære o Form og rom forståelse o Bilde som formidler Design o Komposisjon, virkemidler og uttrykk o Layout og typografi o Forenkling og abstrahering av form o Kreativitet og idéutvikling o Innføring i Indesign 3. LÆRINGSAKTIVITETER Det legges opp til forelesninger, oppgaver og øvelser, samt veiledning til det praktiske arbeidet og felles gjennomgang av oppgaver. 4. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det skal gjennomføres 3 obligatoriske praktiske oppgaver som ledsages av skriftlig refleksjon og begrunnelse for valg. Øvelser kommer i tillegg. Det gis vurdering av oppgavene underveis. For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen, må vedkommende ha utført og fått godkjent oppgavene til fastlagt tid.

13 Side 13/58 Avsluttende vurdering 1 ukes hjemmeeksamen Vurderingsuttrykk Bokstavkarakter, A F Hjelpemidler til eksamen Alle trykte og elektroniske hjelpemidler er tillatt. 5. LITTERATUR Omfanget på pensum er ca. 100 sider pr. studiepoeng i teoretiske emner, og sider pr. studiepoeng i praktiske emner. Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Mollerup, P Design er ikke noe i seg selv Messel forlag /Norsk form Kompendier

14 Side 14/58 LYSFEN100 LYS- OG FARGEFENOMENER 7,5 Studiepoeng Norsk Bachelor i lysdesign HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal kjenne de grunnleggende fysiologiske, fysiske og kjemiske betingelser for lys og farge som menneskelig erfaring. Studenten skal kunne identifisere typiske visuelle karakteristika hos et utvalg klassiske lys- og fargefenomener. Ferdigheter Studenten skal kunne lage enkle visuelle fremstillinger av grunnleggende lys- og fargefenomener. 2. INNHOLD Emnet omhandler følgende temaer: Lyset og mørket Avbildning i øyet Skyggedannelse og fysiologisk induserte kontraster i skyggebilder Dagsyn, nattsyn og demringssyn Fysiologisk indusert fargekontrast Farger som oppstår ved lysspredning (atmosfæriske fargefenomener) Farger som oppstår ved lysbrytning (prismatiske fargefenomener) Farger som oppstår ved bøyning, polarisasjon og interferens av lys Stoffspesifikke fargefenomener (linjespektra, absorpsjonsspektra, pigmenter) Fargeblandinger 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen inkluderer: Demonstrasjonsforelesninger, dels basert på egen deltakelse Utarbeidelse av visuelle fremstillinger (individuell portefølje) Individuell veiledning 4. DELTAKELSE For at en innlevering skal kunne inngå i «samlet portefølje» (se pkt. 5), må studenten ha deltatt på demonstrasjonsforelesningen over det aktuelle temaet. 5. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Bedømmelse av digitale og/eller analoge visuelle fremstillinger basert på temaene fra de enkelte demonstrasjonsforlesningene (ukentlige innleveringer som til sammen vil utgjøre «samlet portefølje»)

15 Side 15/58 Avsluttende vurdering Evaluering av «samlet portefølje» bestående av visuelle fremstillinger basert på temaene fra minimum 8 av 10 avholdte demonstrasjonsforelesninger Vurderingsgrunnlag: de 8 beste fremstillingene Vurderingsuttrykk Bokstavkarakter, A F Hjelpemidler til eksamen Til utarbeidelse av porteføljen er alle verktøy og hjelpemidler tillatt. 6. LITTERATUR Omfanget på pensum er ca. 100 sider pr. studiepoeng i teoretiske emner, og sider pr. studiepoeng i praktiske emner. Foreleser vil dele ut kopier i løpet av semesteret. Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Haddal, L Helling, K Hornseth, J Selmer-Anderssen, P Holtsmark, T Lys- og fargefenomener i lysdesign Lys Lys- og fargeleksikon Kompendium 2012 Kompendium

16 Side 16/58 LYSOPT100 OPTIKK 7,5 Studiepoeng Norsk Bachelor i lysdesign HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om de etablerte modeller for beskrivelse av lys. Studenten skal kjenne de grunnleggende lover og prinsipper innen geometrisk og fysikalsk optikk. Ferdigheter Studenten skal kunne beregne og konstruere strålegang og billeddannelse ved skyggekasting, speiling og brytning. Studenten skal kunne anvende speiling og brytning på nye og beslektede områder som armaturkonstruksjon o.a. Studenten skal kunne tilpasse lysets spektralfordeling og polarisasjon ved hjelp av ulike typer lysfiltre. Generell kompetanse Studenten skal vite hvordan lys kan styres og modelleres ved hjelp av reflektorer, refraktorer, linser og lysfiltre. 2. INNHOLD Emnet omhandler følgende temaer: Stråle-, bølge- og partikkelmodellen for elektromagnetisk stråling Lysaperturer og skyggedannelse Lysets vergens Avbildning i plane og krumme speil Brytning (refraksjon), Snells lov Avbildning vha tynne linser Forstørrelse ved optiske avbildninger Reflektorer og refraktorer Dispersjon (fargespredning) Bøyning (diffraksjon) og interferens av lys Polarisering av lys Ulike typer lysfiltre 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen inkluderer: Forelesninger Regneøvelser Laboratorieøvelser 4. DELTAKELSE Det forutsettes deltakelse på laboratorieøvelse.

17 Side 17/58 5. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det gis 2 obligatoriske regneoppgaver og 1 obligatorisk laboratorieoppgave. Til laboratorieoppgaven skal studenten utarbeide en laboratorierapport. For at studenten skal kunne fremstilles for eksamen, må obligatoriske regneoppgaver og laboratorierapport til sammen 3 innleveringer være godkjent. Avsluttende vurdering 4 timers individuell skriftlig eksamen Vurderingsuttrykk Bokstavkarakter, A F Hjelpemidler til eksamen Kalkulator som ikke har mulighet for kommunikasjon med eksterne enheter 6. LITTERATUR Omfanget på pensum er ca. 100 sider pr. studiepoeng i teoretiske emner, og sider pr. studiepoeng i praktiske emner. Foreleser vil dele ut kopier i løpet av semesteret. Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Nordisk ministerråd Støttelitteratur Nordisk lærebok i optikk Unipub (kompendium) Freeman, MH Optics Butterworths

18 Side 18/58 LYSDES101 LYSDESIGN 1 Introduksjon til lysdesign 7,5 Studiepoeng Norsk/ engelsk Bachelor i lysdesign HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal kjenne til ulike måter lys benyttes i lysdesign, og effekten av lysdesignen på omgivelsene og menneskers liv og helse. Studenten skal ha en klar oppfatning av hva lysdesign er og hva en lysdesigner gjør. Ferdigheter Studenten skal kunne observere og analysere enkle belysningsinstallasjoner. Studenten skal selv kunne benytte enkle virkemiddel til å påvirke en belysningssituasjon. Generell kompetanse Studenten skal vite hva lysdesign er og hva en lysdesigner kan gjøre. 2. INNHOLD Emnet vektlegger det å observere lys og vurdere belysningsprosjekter for å oppnå større forståelse for: Lysets betydning for mennesker og menneskers omgivelser Menneskers tilnærming til lys i et historisk og teknologisk perspektiv Hva lysdesign er og terminologien som benyttes i faget Effekten av lys på menneskers helse og velvære Effekten av belysning av enkeltobjekter og arkitektur 3. LÆRINGSAKTIVITETER Det legges opp til forelesninger og øvelser, samt veiledning i det praktiske arbeidet. Fellesbefaringer vil gjennomføres og det legges til rette for egendokumentasjon av observasjoner gjort både i felt og i lab. 4. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det skal gjennomføres 3 5 obligatoriske praktiske oppgaver. Øvelser som læringsform kan komme i tillegg. Det gis vurdering av oppgaven underveis. For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen, må vedkommende ha utført og fått godkjent de fastlagte obligatoriske oppgavene til fastsatt tid. Avsluttende vurdering Rapport og presentasjon på projektor Vurderingsuttrykk Bokstavkarakter, A F

19 Side 19/58 Hjelpemidler til eksamen Alle trykte og elektroniske hjelpemidler er tillatt. 5. LITTERATUR Omfanget på pensum er ca. 100 sider pr. studiepoeng i teoretiske emner, og sider pr. studiepoeng i praktiske emner. Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Kompendier fra faglærer

20 Side 20/58 1. Studieår 2. Semester LYSFOT100 FOTOMETRI OG EL-LÆRE 7,5 Studiepoeng Norsk Bachelor i lysdesign VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha tilegnet seg grunnleggende kunnskap om strålingstekniske begreper og sammenhenger. Studenten skal kjenne de grunnleggende fotometriske og kolorimetriske lover. Studenten skal ha kunnskap om fotometriske og kolorimetriske målemetoder og måleinstrumenter. Studenten skal ha kunnskap om ulike lyskilder og hvordan kunstig lys kan fremstilles. Studenten skal kjenne de grunnleggende begreper og teorier innen el-lære. Ferdigheter Studenten skal kunne utføre lys- og fargemetriske målinger og beregninger. Studenten skal kunne beskrive ulike lyskilder. Studenten skal kunne beregne spenning, strøm, motstand og effektforbruk i enkle strømkretser. 2. INNHOLD Emnet omhandler følgende temaer: Elektriske krefter og felt Strøm, spenning, motstand, Ohms lov Strømkretser, serie- og parallellkopling av motstander Effekt og effektberegninger, Joules lov Strålingslære Strålingstekniske størrelser og begreper Fotometriske og kolorimetriske lover Grunnleggende fotometriske og kolorimetriske beregninger Fotometriske og kolorimetriske instrumenter og målemetoder Blendingsfaktor Strålingsvinkler og fordelingskurver Lyskilder Metoder for lysberegninger 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen inkluderer: Forelesninger Regneøvelser Laboratorieøvelser Gruppeoppgave (prosjekt)

21 Side 21/58 4. FORKUNNSKAPSKRAV Studenten bør ha fullført «LYSOPT100 Optikk». 5. DELTAKELSE Det forutsettes deltakelse på laboratorieøvelser. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det gis 2 obligatoriske regneoppgaver og 2 obligatoriske laboratorie-/prosjektoppgaver. Til hver laboratorie-/prosjektoppgave skal studenten utarbeide en laboratorie-/prosjektrapport. For at studenten skal kunne fremstilles for eksamen, må samtlige obligatoriske regneoppgaver og laboratorie-/prosjektrapporter til sammen 4 innleveringer være godkjent. Avsluttende vurdering 4 timers individuell skriftlig eksamen Vurderingsuttrykk Bokstavkarakter, A F Hjelpemidler til eksamen Kalkulator som ikke har mulighet for kommunikasjon med eksterne enheter 7. LITTERATUR Omfanget på pensum er ca. 100 sider pr. studiepoeng i teoretiske emner, og sider pr. studiepoeng i praktiske emner. Foreleser vil dele ut kopier i løpet av semesteret. Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Thue, F Kompendium i el-lære for lysdesign Starby, L En bok om belysning Ljuskultur, SE Bjørset, HH Hansen, EH Lysteknikk Universitetsforlaget Støttelitteratur Lyskultur Lysboken Lyskultur Valberg, A Lys, syn, farge Tapir Valberg, A Light, vision, color John Wileys & Sons Nordisk ministerråd Nordisk lærebok i optikk kompendium (Unipub)

22 Side 22/58 LYSSYN100 LYS, SYN OG PERSEPSJON 7,5 Studiepoeng Norsk Bachelor i lysdesign VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om synsapparatets oppbygning og virkemåte, med særlig vekt på øyet og dets funksjoner. Studenten skal kjenne til de etablerte teorier for hvordan visuell informasjon, bearbeides og formidles i synssystemet. Studenten skal ha kunnskap om lysets betydning for menneskets helse og biorytme. Ferdigheter Studenten skal kunne beskrive de ulike stadiene i persepsjonsprosessen. Generell kompetanse: Studenten skal kjenne de ulike modeller for sammenhengen mellom lys som fysisk begrep og lys som synsopplevelse. 2. INNHOLD Emnet omhandler følgende temaer: Øyet som optisk system Øyebevegelser Samsyn og dybdesyn Øyets sensoriske reseptorsystem Reseptive felt Duplisitetsteorien Synsbanen Knelegemet (LGN) og synssentret i hjernen Fargesyn Etterbilder Kontrast og adaptasjon Blending Bevegelse Lys, helse og biorytmer Synsutvikling, kultur og arv Persepsjonspsykologi Visuell persepsjon i kunst Visuelle illusjoner 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen inkluderer: Forelesninger m/demonstrasjoner Regneøvelser Gruppeoppgaver

23 Side 23/58 4. FORKUNNSKAPSKRAV Studenten bør ha fullført «LYSOPT100 Optikk». 5. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det gis 1 obligatorisk individuell essayoppgave og 2 obligatoriske gruppeoppgaver. For at studenten skal kunne fremstilles for eksamen, må de obligatoriske oppgavene til sammen 3 innleveringer være godkjent. Avsluttende vurdering 4 timers individuell skriftlig eksamen Vurderingsuttrykk Bokstavkarakter, A F Hjelpemidler til eksamen Kalkulator som ikke har mulighet for kommunikasjon med eksterne enheter 6. LITTERATUR Omfanget på pensum er ca. 100 sider pr. studiepoeng i teoretiske emner, og sider pr. studiepoeng i praktiske emner. Foreleser vil dele ut kopier i løpet av semesteret. Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Gregory, RL Eye and Brain Princeton (el. Oxford) (fifth edition) University Press (el. 1998) Støttelitteratur Solomons, H Binocular Vision Heinemann Med Valberg, A Lys, syn, farge Tapir Valberg, A Light, vision, color John Wiley & Sons Bjørset, HH Hansen, EH Lysteknikk Universitetsforlaget Padgham, CA Saunders, JE Perception of Light and Colour G. Bell X Nordisk ministerråd Nordisk lærebok i optikk kompendium (Unipub) Walløe, A Farger og fargesyn FFF Artikkel

24 Side 24/58 VISDES203 DESIGNHISTORIE 7,5 Studiepoeng Norsk Bachelor i lysdesign VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studentene skal kjenne til mangfold av visuelle uttrykk fra 1800-tallet og fram til i dag. Studenten skal ha kunnskap om nyere tids kommunikasjonsmuligheter gjennom ulike visuelle billeduttrykk, og få forståelse av hvordan skrift, kunstretninger og designretninger påvirker og utvikler hverandre, ikke minst når det gjelder grafisk design. 2. INNHOLD Emnet er teoretisk og gir innføring i den nyere visuelle kommunikasjonens historie og estetikk. Viktig er sammenhengen mellom kunst- og designutvikling på den ene siden, og utviklingen innenfor teknologi og samfunn på den andre siden. Sentralt er reaksjonen dette medførte i forhold til tidligere oppfatninger innen kunst, arkitektur og visuelle uttrykk. Det legges i tillegg vekt på fotografiet på tallet med oppfølging helt til det postmoderne, iscenesatte fotografiet og fotoets appropriasjon på og 90-tallet. Dette blir fulgt opp til den konseptuelle kunsten og video, performance og installasjoner, samt postmodernisme og dens ulike uttrykksformer. Design og Kunsthistorie. Fra romantikken, med særlig vekt på perioden fra den moderne kunstens begynnelse og Arts & Craftbevegelsen og frem til våre dager Skrifthistorie: Fra industrialiseringen og frem til våre dager. Nyere visuelle kommunikasjonsuttrykk. Estetikk. Fra gresk filosofi til funksjonalismen og vår tids oppfatning av design som begrep. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Emnet består av forelesninger, samt veiledning i forbindelse med oppgaver. Disse kan være tverrfaglige. 4. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det skal gjennomføres 2 obligatoriske oppgaver. Øvelser som læringsform kan komme i tillegg. Disse kan være tverrfaglige. Avsluttende vurdering 4 timers individuell skriftlig eksamen Vurderingsuttrykk Bokstavkarakter, A F

25 Side 25/58 Hjelpemidler til eksamen Ingen 5. FORKUNNSKAPSKRAV Emnet bygger på «VISDES103 Visuell kultur» 6. LITTERATUR Omfanget på pensum er ca. 100 sider pr. studiepoeng i teoretiske emner, og sider pr. studiepoeng i praktiske emner. Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Chu, Petra t-d Pevsner, N Lynton, N Nineteenth Century European Art (3rd ed.) Pioneers of Modern Design The Story of Modern Art (2nd ed.) Halen, W Art Deco og funkis Orfeus, Utgiver: Kunstindustrimuseet i Oslo Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum Vestlandske kunstindustrimuseum Prentice Hall Palazzo Editions Phaidon Press

26 Side 26/58 VISKOM101 MARKEDSFØRING OG MARKEDSKOMMUNIKASJON 7,5 Studiepoeng Norsk Bachelor i visuell kommunikasjon Bachelor i lysdesign VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om avsenderens rolle i en kommunikasjonsprosess. Ferdigheter Studenten skal kunne identifisere et foretak og dets varer eller tjenesters posisjon i markedet. Videre skal studenten kunne anvende faglig kunnskap og relevant forskning for å velge riktig utforming av promosjonen overfor foretakets målgrupper. 2. INNHOLD Emnet er i hovedsak teoretisk orientert og gir en innføring i markedsorientert tekning. Emnet har hovedfokus på å identifisere, analysere og redegjøre for avsenderen i en kommunikasjonsprosess. Emnet inneholder følgende temaer: Markedsorientering Foretakets visjon og forretningsidé Markedsundersøkelser Situasjonsanalyse Foretakets mål og overordnede strategier Foretakets merkestrategi Markedsmål og markedsstrategier Segmentering og målgruppeutvelgelse Konsumentatferd Posisjonering Markedsføringsmiksen Internasjonal markedsføring 3. LÆRINGSAKTIVITETER Det legges opp til bruk av forelesninger, gruppearbeid, studentpresentasjoner samt veiledning til det praktiske arbeidet. 4. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det skal gjennomføres 1 obligatorisk teoretisk oppgave. Øvelser som læringsform kan komme i tillegg. Det gis vurdering av oppgavene. For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen, må vedkommende ha utført og fått godkjent de fastlagte obligatoriske oppgavene til fastsatt tid.

27 Side 27/58 Avsluttende vurdering 4 timers individuell skriftlig eksamen. Vurderingsuttrykk Bokstavkarakter, A F Hjelpemidler til eksamen Enkel kalkulator 5. LITTERATUR Omfanget på pensum er ca. 100 sider pr. studiepoeng i teoretiske emner, og sider pr. studiepoeng i praktiske emner. Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Kotler, P Markedsføringsledelse Gyldendal Akademiske Nyeste Blindheim, T Peretz, A Markedskommunikasjon Cappelen Akademiske Nyeste

28 Side 28/58 2. Studieår 1. Semester LYSKOM200 TEKNISKE KOMPONENTER OG BEREGNINGSVERKTØY 7,5 Studiepoeng Norsk Bachelor i lysdesign HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal kjenne og forstå de tekniske forutsetninger for lys og belysning. Studenten skal ha kunnskap om ulike armaturers oppbygging og bruk. Studenten skal kjenne og forstå ulike tekniske aspekter knyttet til utvikling og produksjon av lyskilder og armaturer. Studenten skal ha kunnskap om ulike lysberegningsverktøy. Studenten skal vite hvordan tekniske rammebetingelser kan brukes som grunnlag for planlegging av effektive belysningsanlegg. Ferdigheter Studenten skal kunne benytte lysberegningsverktøy til å beregne belysningsstyrker, luminans og jevnhet for ulike belysningssituasjoner. Studenten skal kunne benytte produktkataloger og produsenters data-plug-ins som underlag for beregninger. Studenten skal kunne gjøre enkle overslagsberegninger med manuelle metoder. Generell kompetanse Studenten skal kunne analysere de tekniske sidene ved et belysningsanlegg og kunne foreslå nye belysningssystemer. 2. INNHOLD Tekniske komponenter og tekniske forhold knyttet til elektrisk belysning: El-lære Installasjonsteknikk Belysningsteknikk og styresystemer Teknisk sikkerhet Forvaltning, drift og vedlikehold Tekniske grensesnitt mot andre fag Armaturproduksjon Lysberegninger Dataprogrammer for lysberegning og visualisering Virkningsfaktormetoden, NB metoden for manuelle beregninger

29 Side 29/58 3. LÆRINGSAKTIVITETER Studentene skal utføre praktiske oppgaver gjøre teoretiske lysberegninger Emnet inkluderer: Forelesninger Befaringer Gruppeoppgaver Individuelle oppgaver 4. VURDERING Vurdering gjennom studietiden For at studenten skal kunne fremstilles for eksamen, må 2 obligatoriske oppgaver være godkjent. Avsluttende vurdering 4 timers individuell skriftlig eksamen, hvorav 1 beregningsoppgave ved hjelp av dataverktøy Vurderingsuttrykk Bokstavkarakter, A F Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt (også avansert kalkulator) 5. LITTERATUR Omfanget på pensum er ca. 100 sider pr. studiepoeng i teoretiske emner, og sider pr. studiepoeng i praktiske emner. Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Kattler, P Elektriske lyskilder. Lysteknisk Selskab 1993 Lys og belysning Starby, L En bok om belysning Løfberg, HA Räkna med dagsljus Statens institut för bygnadsforskning 1987 Støttelitteratur Lyskultur 1B Luxtabell, Publikasjoner Utdelte notater

30 Side 30/58 CREAT300 Kreativitet hos individer og i organisasjoner/ Creativity in individuals and organizations 7,5 ECTS English / Norsk Bachelor i visuell kommunikasjon Bachelor i lysdesign AUTUMN / HØST 1. LEARNING OUTCOME Knowledge The objective is to enhance students understanding of what creativity is, factors inhibiting and enhancing creativity, methods and techniques enhancing individual creativity, and methods and techniques enhancing group/work place creativity Skills Students should be able to contribute to development, evaluation, implementation, and commercialization of creative solutions to design-, product- and process development projects. 2. COURSE CONTENTS The course builds on creativity research from organizational, social, and cognitive psychology. More specifically, the course will cover five major themes: A. What is creativity? Dimensions of creativity; novelty and appropriateness What can be creative: person, product, process, environment The creative cognition approach The creative product How to measure creativity B. Why creativity? Effects of creativity on business performance C. Individual creativity Creativity and the brain Affect, cognition, and training Individual and personality D. Group/work place creativity Creativity in groups The social environment Management of creativity Culture/society E. Consumer creativity How can consumers be creative Consumer acceptance of creative solutions Consumer involvement in product design and development

31 Side 31/58 3. TEACHING METHODS Lectures, group projects, discussions, student presentations 4. PREREQUISITES None 5. ATTENDANCE Mandatory on group presentations and during group work 6. ASSESSMENT METHODS Continuous Assessment Two mandatory group projects will be assigned; each will count 50% of the final grade Final assessment The final assessment will be based on the two mandatory group projects. Assessment type/scale The exam is graded on a scale from A F. Aids allowed Any 7. LITERATURE / READINGS Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Dahlèn, M Creativity Unlimited West Sussex: John Wiley and Son Journal articles: TBA upon semester start 2008

32 Side 32/58 DES3D200 3D-DESIGN 7,5 Studiepoeng Norsk Bachelor i visuell kommunikasjon Bachelor i lysdesign HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha bred kunnskap om teorier og metoder for utvikling og anvendelse av 3D-modeller. Studenten skal se mulighetene 3D-modellering gir til å kommunisere ideer, konsepter, og fullstendige designprosjekter. Ferdigheter Studentene skal kunne bygge opp ulike 3D-modeller til ulikt formål. Studentene skal kunne lese og forstå plan/snitt/oppriss og bruke disse i etablering av 3D-modeller. Studenten skal kunne bruke materialer og lyssetting i modeller for å få frem ønsket budskap. Studenten skal kunne rendre stillbilder og enkle animasjoner. Generell kompetanse Studenten skal kunne modellere i 3D. 2. INNHOLD 3D-design er et praktisk emne som skal gi studenten forståelse og ferdigheter i utvikling av grafikk, design og arkitektur i 3D. Undervisningen dekker relevante tekniske, estetiske og produksjonsrelaterte områder. Studentene skal ha kompetanse fra idé til tegning og videre til modellering og visualisering på skjerm. Emnet inneholder følgende temaer: Programvare: Sketch Up, ArchiCAD, FormZ og Relux eller tilsvarende egnede programmer Oppbygging av enkle skissemodeller Modellering av grafiske elementer, design- og arkitektoniske elementer Lyssetting av 3D-modeller, og lysberegning i modeller 3D-modeller i presentasjoner Enkle animasjoner 3. LÆRINGSAKTIVITETER Det legges opp til forelesninger, seminar og øvelser, samt veiledning til det praktiske arbeidet. Det vil også kunne være muntlige presentasjoner med tilbakemelding fra medstudenter og fagpersoner. 4. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det skal gjennomføres 3 obligatoriske praktiske og/eller teoretiske oppgaver. Øvelser som læringsform kan komme i tillegg. Det gis vurdering av oppgavene underveis. For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen, må vedkommende ha utført og fått godkjent de fastlagte obligatoriske oppgavene til fastsatt tid.

33 Side 33/58 Avsluttende vurdering 1 ukes hjemmeeksamen Vurderingsuttrykk Bokstavkarakter, A F Hjelpemidler til eksamen Alle trykte og elektroniske hjelpemidler er tillatt. 5. LITTERATUR Omfanget på pensum er ca. 100 sider pr. studiepoeng i teoretiske emner, og sider pr. studiepoeng i praktiske emner. Det legges opp til at studentene benytter websider tilhørende de ulike programmene, og opplæringsvideoer på samme sted. Linker gis av faglærer

34 Side 34/58 LYSDES202 LYSDESIGN 2 Konsept- og designmetode i lysdesign 7,5 Studiepoeng Norsk/engelsk Bachelor i lysdesign HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om metoder og prosesser i konsept og designarbeid. Studenten skal kjenne til ulike lysdesignoppgaver ut over belysningsplanlegging. Ferdigheter Studenten skal kunne analysere en oppgave, innhente bakgrunnsinformasjon og på basis av helhetlig tenkning kunne utforme ulike design knyttet til forskjellige typer lysprosjekter. Studenten skal kunne formulere konsept og overordnet mål for en design. Studenten skal kunne gjennomarbeide, visualisere og presentere et designprosjekt. Studentene skal kunne arbeide i grupper og bruke kunnskap om gruppedynamikk i konkrete lysdesignprosjekter. Studenten skal kunne foreslå innovative lys og belysningsløsninger for en rekke design- og kunstrelaterte oppgaver. Generell kompetanse Studenten skal kunne utforme enkle lysdesign. 2. INNHOLD Metoder og prosesser i konseptarbeid og designarbeid for lysdesignere Analyser og innsamling av bakgrunnsmateriale Fullskalaforsøk med fullskalaarmaturer og skalamodeller med tilpassede kilder og armaturer Design og kunstobjekter, lysende objekter/lamper Innovative lys- og belysningsløsninger Lysrom og visuell føring 3. LÆRINGSAKTIVITETER Det legges opp til forelesninger og gruppearbeid, samt veiledning til det praktiske arbeidet. Det vil også kunne være muntlige presentasjoner med tilbakemelding fra studenter og fagpersoner. Gruppearbeid og workshops gjennomføres både innendørs og utendørs. Eksterne prosjekter kan gjennomføres sammen med fagpersoner eller selvstendig. 4. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det skal gjennomføres 3 5 obligatoriske praktiske og/eller teoretiske oppgaver. Øvelser som læringsform kan komme i tillegg. Det gis vurdering av oppgavene underveis. For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen, må vedkommende ha utført og fått godkjent de fastlagte obligatoriske oppgavene til fastsatt tid. Evaluering blir foretatt av kursledere basert på studentens deltakelse og arbeid, individuell muntlig og skriftlig fremføring samt visualiserte presentasjoner og diskusjoner.

35 Side 35/58 Avsluttende vurdering Prosjektarkevaluering og eksamen i form av presentasjon på projektor Vurderingsuttrykk Bokstavkarakter, A F Hjelpemidler til eksamen Alle trykte og elektroniske hjelpemidler er tillatt. 5. LITTERATUR Omfanget på pensum er ca. 100 sider pr. studiepoeng i teoretiske emner, og sider pr. studiepoeng i praktiske emner. Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Lerdahl, E Slagkraft: Håndbok i idéutvikling Gyldendal akademisk ,h Kopier deles ut: Lam WMC, (Principle Consultant) Clausen, H Approach to Design of the Luminous Environment kapittel om designprosessen Light & Communication 1976 Meldorf : Hansen Støttelitteratur: Adcock, C James Turrell, The art of light and space California Press Fiell, C Fiell, P ( Eds.) 1000 lights, 1878 to 1959 Taschen x Fiell, C Fiell, P ( Eds.) 1000 lights, 1960 to present Taschen

36 Side 36/58 2. Studieår 2. Semester LYSDES203 LYSDESIGN 3 Urban lysdesign 7,5 Studiepoeng Norsk Bachelor i lysdesign VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha bred kunnskap om urbanitet som begrep og tema innenfor lys og lysdesign. Studenten skal forstå kompleksiteten i belysningsprosjekter i offentlige rom utendørs. Ferdigheter Studenten skal kunne analysere urbane områder, byer, tettsteder, plasser og torg ut i fra en rekke hensyn. Studenten skal kunne benytte analysemetoder bestående av arkitektoniske kategorier og typologier for å komme frem til det best egnede belysningsprosjektet. Studenten skal være i stand til å gjøre lysberegninger for urbane områder. Generell kompetanse Studenten skal kunne analysere en urban situasjon og foreslå en belysningsplan. 2. INNHOLD Emnet gir praktisk og teoretisk kunnskap om utforming av belysningsplaner for offentlige uterom Emnet inneholder følgende temaer: Hvordan defineres urbane områder og hvilke kategorier spiller en aktiv rolle i beskrivelsen av små og store byrom Enkle analysemetoder for bruk i urbane områder Klassifiseringer av veier og gater Belysningsklasser i urbane områder, normer og standarder, veiledninger Hvordan lese byplaner, og hvordan formidle belysningsplaner Illustrasjonsplaner - belysning, belysningsplaner Lysberegning ut i fra gate- og vegklasser Brukere, brukerbehov og universell utforming Visuell føring og trygghet 3. LÆRINGSAKTIVITETER Det legges opp til forelesninger, seminar og gruppearbeid, samt veiledning til det praktiske arbeidet. Det vil også kunne være muntlige presentasjoner med tilbakemelding fra studenter, veileder og fagpersoner.

37 Side 37/58 4. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det skal gjennomføres 3 5 obligatoriske praktiske og/eller teoretiske oppgaver. Øvelser som læringsform kan komme i tillegg. Det gis vurdering av oppgavene underveis. For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen, må vedkommende ha utført og fått godkjent de fastlagte obligatoriske oppgavene til fastsatt tid. Avsluttende vurdering Skriftlig rapport og presentasjon på projektor Vurderingsuttrykk Bokstavkarakter, A F Hjelpemidler til eksamen Alle trykte og elektroniske hjelpemidler er tillatt. 5. LITTERATUR Omfanget på pensum er ca. 100 sider pr. studiepoeng i teoretiske emner, og sider pr. studiepoeng i praktiske emner. Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Brandi U, Geissmar-Brandi, C Light for cities : lighting design for urban spaces, a handbook / Ulrike Brandi, Christoph Geissmar- Brandi Basel; Boston: Birkhäuser Lynch, K The image of the city Cambridge; Mass. M.I.T. Press Cullen, G The Concise Townscape The Architectural Press , ib., , ib , ib., , h Støttelitteratur Thiis-Evensen, T Nybø, KN Archetypes of urbanism: a method for the esthetic design of cities Oslo; Universitetsforlaget , h.

38 Side 38/58 VISKOM200 FORBRUKERATFERD OG MERKEBYGGING 7,5 Studiepoeng Norsk Bachelor i visuell kommunikasjon Bachelor i lysdesign VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om forbrukeradferd og merkebygging, og hvilke faktorer som er avgjørende for å bygge sterke merkevarer. Ferdigheter Studenten skal kunne definere kommunikasjonens formål og konsekvenser, slik at målgruppen etablerer sterke, positive og unike assosiasjoner til foretakets merkenavn. Studenten skal kunne anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger. 2. INNHOLD Emnet er i hovedsak teoretisk orientert og gir en videreføring i markedskommunikasjon, konsumentatferd og merkevarebygging. Dette med fokus på hvordan man definerer en klar kommunikasjonsstrategi ut i fra avsenderens mål og strategier på den ene siden og målgruppens preferanser og kjennetegn på den andre, med det formål å bygge og utvikle sterke merkevarer. Emnet inneholder følgende temaer: Konsumentatferd o Psykologiske og sosiologiske teorier o Affekt, kognisjon og atferd o Referansegrupper o Informasjonssøke- og beslutningsprosesser o Læring, kunnskap, involvering og holdning Merkevarebygging o Effekter av merkebygging o Merkeverdi Merkekunnskap og merkeassosiasjoner o Merkeelementer o Merkearkitektur og merkeutvidelser o Merkekonsepter og merkepersonlighet o Merkesamarbeid og merkerelasjoner o Produkt og merkeposisjonering Markedskommunikasjon o Kommunikasjonsstrategier o Kommunikasjonens oppmerksomhetseffekter og holdningsdannelse o Kampanjeplanlegging o Mediekanaler og distribusjon 3. LÆRINGSAKTIVITETER Det legges opp til forelesninger, studentpresentasjoner og gruppearbeid, samt veiledning til det praktiske arbeidet.

39 Side 39/58 4. FORKUNNSKAPSKRAV Emnet bygger på «VISKOM101 Markedsføring og markedskommunikasjon». 5. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det skal gjennomføres 1 obligatorisk teoretisk oppgave. Øvelser som læringsform kan komme i tillegg. Det gis vurdering av oppgaven. For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen, må vedkommende ha utført og fått godkjent de fastlagte obligatoriske oppgavene til fastsatt tid. Avsluttende vurdering 4 timers individuell skriftlig eksamen Vurderingsuttrykk Bokstavkarakter, A F Hjelpemidler til eksamen Enkel kalkulator 6. LITTERATUR Omfanget på pensum er ca. 100 sider pr. studiepoeng i teoretiske emner, og sider pr. studiepoeng i praktiske emner. Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Peter, JP Olson, JC Consumer Behavior and Marketing Strategy McGraw-Hill Nyeste Samuelsen, BM Peretz, A Olsen, L Merkevareledelse på Norsk Cappelen akademiske Nyeste Kompendier

40 Side 40/58 LYSDES204 LYSDESIGN 4 Estetikk, arkitektur og rom 7,5 Studiepoeng Engelsk/norsk Bachelor i lysdesign VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha bred kunnskap om hva arkitektur er og kunne gjenkjenne ulike stiler og deres karakteristika. Studenten skal ha kunnskap om arkitektoniske begrep og deres innhold. Studenten skal kunne forstå effekten og betydningen av lysdesign i og på bygde omgivelser. Ferdigheter Studenten skal kunne analysere seg frem til og forstå arkitektoniske intensjoner. Studenten skal forstå arkitektoniske begreper, tegninger og visualiseringer. Studenten skal kunne utforme enkle lyskonsept for mindre komplekse bygg. Generell kompetanse Studenten skal kunne utforme enkle arkitektoniske lysdesign. 2. INNHOLD Emnet inneholder følgende temaer: Uttrykk og følelser Effekt og følger av lys og belysning Arkitektur, sosiologiske og historiske aspekter Arkitektur og estetiske aspekter Rom og lys Analyser av rom Materialer, overflater og former Objekter, volum, kontraster og skygger Bevegelse, rytme, komposisjon og skala 3. LÆRINGSAKTIVITETER Det legges opp til forelesninger, seminar og gruppearbeid, samt veiledning til det praktiske arbeidet. Det vil også kunne være muntlige presentasjoner med tilbakemelding fra studenter og fagpersoner. 4. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det skal gjennomføres 3 5 obligatoriske praktiske og/eller teoretiske oppgaver. Øvelser som læringsform kan komme i tillegg. Det gis vurdering av oppgavene underveis. For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen, må vedkommende ha utført og fått godkjent de fastlagte obligatoriske oppgavene til fastsatt tid.

41 Side 41/58 Avsluttende vurdering Skriftlig rapport og presentasjon på projektor Vurderingsuttrykk Bokstavkarakter, A F Hjelpemidler til eksamen Alle trykte og elektroniske hjelpemidler er tillatt. 5. LITTERATUR Omfanget på pensum er ca. 100 sider pr. studiepoeng i teoretiske emner, og sider pr. studiepoeng i praktiske emner. Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Thiis-Evensen, T Archetypes in architecture Oxford, Oslo: Oxford University Press, Norwegian University Press , Lou, M "Light: The Shape of Space, Designing with Space and Light" New York: John Wiley & Sons, Inc Støttelitteratur Gunnarsjaa, A Gössel, P Leuthöuser, G Arkitekturhistorie En kort innføring i byggekunst Architecture in the 20th century, Vol. 2 Abstrakt forlag Tachen

42 Side 42/58 VISMET200 SAMFUNNSVITENSKAPELIG METODE 7,5 Studiepoeng Norsk Bachelor i lysdesign VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om kvalitative metoder for datainnsamlinger, og hvilke føringer hver enkelt gir for forskningsarbeidet. Ferdigheter Med vekt på kvalitativ samfunnsvitenskapelig metode skal studenten kunne anvende faglig kunnskap og relevant forskning, og gjennomføre forskningsrelaterte undersøkelser ved å samle inn, bearbeide, tolke og vurdere informasjon fra omgivelsene, for å øke sin bakgrunnskunnskap innenfor områder som er relevant for faglig fordypning (forskning) og oppdrag (prosjekt). 2. INNHOLD Emnet gir teoretisk og praktisk innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Emnet har fokus på forskningsprosessen generelt og kvalitative metoder spesielt. Det fokuseres på undersøkelser både i forhold til en faglig fordypning (forskning) og i forhold til oppdrag for en oppdragsgiver (prosjekt). Emnet inneholder følgende temaer: Vitenskapsteori Kvalitative og kvantitative undersøkelsesmetoder Problemstilling/forskningsspørsmål Datainnsamlingsmetode og utvalg Spørreskjema/Intervjuguide Analyse og tolking av data Kildekritikk Validitet og reliabilitet Generalisering Rapportering 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen veksler mellom forelesninger, øvelser, obligatorisk oppgave og studentpresentasjoner, samt veiledning til obligatorisk oppgave og øvelser. 4. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det skal gjennomføres 1 obligatorisk oppgave, som vurderes med godkjent eller ikke godkjent. Øvelser som læringsform kan komme i tillegg. For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen, må vedkommende ha utført og fått godkjent den fastlagte obligatoriske oppgaven til fastsatt tid. Avsluttende vurdering 4 timers individuell skriftlig eksamen Vurderingsuttrykk