Utdanningsvalg. hele skolens fag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utdanningsvalg. hele skolens fag"

Transkript

1 Utdanningsvalg hele skolens fag av Anne Brita Barstad Utdanningsvalg Tilpasset opplæring Skolefag Skolefag Karrierevalg Lærerplaner Vurdering Entreprenørskap Læringsengasjement 1

2 1 Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Bakgrunn for faget Utdanningsvalg Formålet med faget Utdanningsvalg Påstand og skisse for oppgaven Hoveddel - Utfordringene s. 4 Faget på egen skole Elevgrunnlaget på egen skole Tiltak på egen skole - Gruppeveiledning - Elevbedrift - Forsert utdanningsløp Avslutning s. 11 Kort oppsummering 2

3 Innledning Det har de siste årene vært mye fokus på kvaliteten i skolen, og i sin nyttårstale understreket statsminister Jens Stoltenberg at satsningen på skole og kampen mot frafall skal intensiveres. Skole og utdanning handler om velferd, både på mikro og makronivå, velferd for enkeltmennesket og opprettholdelse av vårt velferdssamfunn. Statistikker fra Statistisk sentralbyrå viser at hver tredje elev faller fra i videregående, og konsekvensene av frafallet gir grunn til bekymring. Frafallet fra videregående skole er dyrt, dyrt for samfunnet og dyrt for enkeltmennesket. En forskergruppe ved Senter for økonomisk forskning i Trondheim viser gjennom sine utregninger at samfunnet kan redusere utgifter ved mindre frafall med opptil 5 milliarder per årskull (SØF-rapport 6/09). Andre forskningsrapporter fra samme sted viser at de som faller fra har større risiko for å havne i Nav-systemet som arbeidsledige eller som trygdet (SØF-rapport 7/09). På bakgrunn av dette har regjeringen satt inn flere tiltak som skal gjøre elever bedre rustet til å ta de rette valgene og dermed også redusere frafall fra videregående. Et av tiltakene er faget Utdanningsvalg som høsten 2008 ble obligatorisk på alle ungdomsskoler i Norge. Formålet med faget Utdanningsvalg er å skape en helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Elevene skal få erfaring med ulike utdanningsprogram og yrker og mulighet for fordypning i fag. De skal få økt forståelse av arbeidslivets krav om kunnskap og kompetanse og elevene skal få mulighet til å prøve ut og reflektere over sine valg. Utdanningsvalg skal bidra til at flere foretar mer kunnskapsbevisste valg av utdanning og yrke. Faget skal legge grunnlag for videre opplæring, arbeid og livslang læring. (Kunnskapsløftet 06, Utdanningsdirektoratets nettutgave) Min påstand er at fokuset på frafall og alle utfordringene rundt den problematikken gjør at Utdanningsvalg fort kan bli sett på kun som et redskap for å hindre frafall. Holdninger blant lærere og elever på egen skole er farget av denne oppfatningen, og mange mener at faget ikke er nødvendig hos oss og ikke bidrar til utvikling hverken for den enkelte elev eller skolen. Endring og utvikling krever mye av alle som er tilknyttet et arbeidssted. I arbeidet med å innføre Utdanningsvalg var det mange som tråkket feil på vår skole. I en hektisk hverdag hvor stadig nye prosjekter blir igangsatt, skal det noe til å klare holde tunga rett i munnen. Skolen er en arena der mange vil delta, og presset på lærere og elever er stort. Pålegg og instrukser 3

4 ovenfra spiser oss opp og motivasjonen for å sette i gang er liten eller helt fraværende. For mange blir prosjektene bare trenert og oversett, i den grad det er mulig. I denne artikkelen vil jeg prøve å vise hvordan faget Utdanningsvalg må implementeres i skolens øvrige virksomhet. Jeg vil gjøre rede for viktige sider ved faget som kan føre til at lærere og elever ved skolen lettere ser hvilken betydning faget har for elevene, og hvilke muligheter faget gir i arbeidet med å nå målene i Kunnskapsløftet. Videre hvordan faget Utdanningsvalg kan organiseres slik at det blir et attraktivt fag også for elever som i utgangspunktet ikke tror de har behov for karriereveiledning og som ikke er i risikosonen for å droppe ut av videregående. Jeg vil skissere noen forslag til tiltak som kan være hensiktsmessig i forhold til denne elevgruppen. Målet er at Utdanningsvalg skal være hele skolens fag. Jeg har først og fremst konsentrert meg om tema 3, Utdanningsvalg, i denne oppgave. Hoveddel - Utfordringene Faget på egen skole Den nasjonale lærerplanen i faget legger opp til lokale tilpasninger. Skolens forutsetninger må ligge til grunn for de tiltak som settes i verk, både forhold på skolen, i elevgruppen og i lokalmiljøet (Andreassen, Hovdenak og Swahn, 2008). Bakgrunnen for min påstand henger sammen med hvordan min skole har arbeidet med faget fram til nå. Det gjelder både holdninger til faget og organiseringen av faget. Jeg jobber som lærer på en 1-10 skole i Oslo der rådgivning og veiledning ikke har vært organisert etter noen spesiell plan. Introduksjonen av faget var ikke spesielt vellykket. Tilfeldige lærere fikk Utdanningsvalg i posten sin uten noen form for kompetanseheving. Det var kun timeplanmessige forhold som avgjorde hvem som skulle undervise i faget, noe som selvsagt gjorde at det føltes tredd nedover hodet på mange. Altså, nok et prosjekt ovenfra, som spiser tid og krever mye ekstra av mange. Det er ikke utarbeidet noen helhetlig plan for treårsløpet, og lærere som har jobbet eller jobber med faget føler de har liten kompetanse, ingen god, lokal læreplan og de føler seg alene med ansvaret i hver sin klasse. Gjennomføringen av timene, som også er timeplanlagt, har derfor vært svært forskjellig fra klasse til klasse. Det de har felles er at alle har jobbet med et hefte som heter Min fremtid. Disse første erfaringene lærerne fikk i faget har ført til en uheldig innstilling og nærmest en avvisende holdning. 4

5 Erfaringene skissert over er for så vidt sammenfallende med tilbakemeldinger fra andre skoler, også pilotskoler som har drevet med faget i noen år. I Utdanningsdirektoratet rapport 2007b om erfaringer fra forsøksprosjekt gjennomført på enkelte skoler, viser det seg at den formelle kompetansen i faget er svært lav, og utdanningsdirektoratet fant store mangler de fleste steder, både når det gjaldt organisering og gjennomføring av faget. Behovet for mer kompetanse blant lærerne på skolene for å få gjennomført god læring i faget og for å nå målene i Kunnskapsløftet, blir understreket som helt avgjørende (Andreassen et al., 2008). Som skole må vi bestemme oss for hvilke tiltak som er gjennomførbare og som samtidig kan fange både elevenes og lærernes interesse. Å implementere faget i skolens øvrige satsning og gi alle lærere et eierskap til faget er grunnleggende for at faget skal få den plassen det trenger og fortjener. Utdanningsvalg må være hele skolens ansvar og det krever at alle lærere engasjerer seg og er villige til å gi av sine fag. Lærerne må være delaktig i prosessen helt fra start. Nytenkning og ny organisering må forankres nedenfra hvis det skal få solide røtter som tåler en storm og som samtidig gir stabilt grunnlag for utvikling og arbeid med nye ideer og prosjekter. Dette kan man oppnå ved å bruke en medvirkningsbasert strategi. Først og fremst handler det om ansvarliggjøring nedover i systemet. En god implementering krever at alle lærerne føler ansvar for å følge en plan som er felles for alle på skolen. Derfor mener jeg at de ulike lærerteam må diskutere og bli enige om hvilken modell de ønsker, slik at organiseringen har sitt utspring fra teamene og dermed ansvarliggjør alle lærerne. Styring og krav ovenfra som ikke er resultat av et uttalt behov skaper uro nedenfra og stiller rektor i en vanskelig situasjon. Dette kan føre til at hun blir en brikke i et maktspill der kravene ovenfra ikke stemmer overens med interessene nedenfra (Bolman og Deal 2008). Det er ikke særlig klokt at en rektor eller rådgiver sitter på toppen og instruerer/pålegger de enkelte team oppgaver i forhold til faget. Hvis en ser på organiseringen i forhold til Bolman og Deal sin Human Resource-ramme, er det viktig å kartlegge hvilke ressurser som finnes på de ulike teamene. Folkene våre er vår viktigste ressurs (Bolman og Deal 2008, s. 135), er en god huskeregel her. Hvem har kompetanse, eller et ønske om kompetanseheving og dermed spesiell interesse for faget? En utfordring blir å se på hvilke lærerne som skal ha ansvar for gjennomføringen av faget, for arbeidet med den felles planen som skolen skal arbeide etter, og ikke minst veiledningen av elevene. Er det de med timer til overs i sin stilling som egner seg, eller bør det være kontaktlærerne? Skal en ansvarlig på hvert trinn, med kompetanse i faget, gjennomføre timer i Utdanningsvalg, eller skal det fordeles på alle lærere på team? Flere lærere bør ta ansvar hvis faget skal implementeres i skolen, men ett skritt i riktig retning 5

6 er nok i første omgang. Derfor er det kanskje lurt at de som har den nødvendige kompetansen skal få ansvar for å prøve ut den lokale planen og den nye organiseringen først. Som Helle skriver: I Kompetanseberetningen (2005) kommer det fram at utviklingstiltak ofte starter i en del av skolen, og at de i startfasen er basert på frivillig deltakelse. Dernest spres ny og lovende praksis til hele skolen. (Helle, 2006, s. 107). For å motivere lærerne til innsats i faget må vi kunne vise fagets relevans både for skolen/samfunnet generelt og ikke minst i lærernes arbeid med andre fag spesielt (Helle, 2006). Fagets relevans må knyttes til elevenes utbytte av faget og fagets direkte tilknytning til elevenes arbeidsinnsats og motivasjon i andre fag. Denne sammenhengen tror jeg det er viktig at lærerne ser, slik at ikke Utdanningsvalg blir en ekstra byrde, men en ressurs som de kan nyte godt av og bruke positivt i eget fag. En god tilpasning er til gagn for begge parter (Bolman og Deal, 2008). En må finne den rette balansen mellom relevans, nytte, kompetanse og de målene som skal nås i faget. Douglas McGregors Y-teori (sitert i Bolman og Deal, 2008) viser hvor viktig det er at arbeidstakernes egeninteresse samsvarer med organisasjonens mål. Med andre ord; hvis ikke læreren ser det som nyttig også i forhold til sin hverdag og sitt arbeid med andre fag, vil motivasjonen utebli. Det er derfor viktig å vise at krav som tilpasset opplæring, elevsamtalen og endret pedagogisk tilnærming i henhold til K06, samsvarer godt med intensjonen i Utdanningsvalg. Dette betyr at en betingelse for skoleutvikling er at lærerne leser læreplanen som en helhet ikke som en opplisting av mål (Helle, 2006, s. 18). Elevgrunnlaget på egen skole De fleste av elevene på min skole velger i hovedsak utdanningsprogram som gir studiekompetanse. De er ressurssterke og kommer fra hjem hvor foreldrene har høyere utdanning. Kulturen de er en del av forventer at barna går i foreldrenes fotspor og interessen og motivasjonen for å utforske andre mulige utdanningsløp er minimal. Det er kun et fåtall elever som velger yrkesrettet utdanningsprogram. Dette fører igjen til at arbeidet med Utdanningsvalg er krevende, særlig i forhold til motivasjon og evnen til å se nytten av økt bevissthet og kunnskapen om de ulike mulighetene. Organiseringen av og innholdet i faget blir avgjørende for å klare å fange interessen hos elevene, som stort sett har valgt lenge før de vet det selv. Valg som baserer seg på forventninger fra miljøet de er en del av. Målet må være at elevene finner faget meningsfullt, nyttig og interessant i eget skoleløp. De må se verdien av økt kunnskap om og bevissthet i forhold til karrierevalg. 6

7 Gjennom undervisningen kan læreren på ulike måter stimulere dem til å reflektere over aktuelle muligheter før de velges bort, ofte på feil premisser og basert på fordommer. (Adreassen, 2009) Jeg tror det er viktig for mange ressurssterke elever at faget stimulerer til å oppdage nye sider ved seg selv og se flere muligheter enn først antatt. De bør gjennom faget utvikle en Karrierevalgmodenhet som i denne sammenheng er de nødvendige kunnskaper, ferdigheter og motivasjon en trenger for å orientere seg mot utdanning og yrke og ta en beslutning om karrierevalg. (Andreassen et al., 2008) Supers begrep om karrierevalgmodenhet innebærer sammenhengen mellom selvforståelse eller kunnskap om seg selv på den ene siden og kunnskap om yrker på den andre siden. (Andreassen et al., s ) Arbeidet med faget må åpne elevenes horisont i forhold til hva som er aktuelle valgmuligheter. Mange opplever at det de og familien var helt sikre på, slett ikke er så sikkert lenger etter arbeid med Utdanningsvalg. I sin prosess mot å bli mer karrierevalgmodne endrer de syn på aktuelle muligheter og blir kjent med sine egne styrker og svakheter. Å utjevne sosiale og kulturelle forskjeller er et viktig anliggende i den norske skole og Utdanningsvalg kan være et viktig redskap for å nå det målet. Fra å være del av et samfunn der valgmulighetene var svært begrenset og man gikk i foreldrenes fotspor og fulgte familietradisjoner, har dagens unge et hav av muligheter. Kompleksiteten er stor og mulighetene uoversiktlige. Det er mange aktører som ønsker å påvirke de unge, og presset er stort på små skuldre. Dette fører til at mange unge er usikre og har vanskeligheter med å ta en endelig avgjørelse, i mitt tilfelle valg av utdanningsprogram. I Erik Haug sin artikkel (2009) om karriereveiledning understreker han betydningen av usikkerhet som en viktig faktor og en nødvendig egenskap i dagens samfunn. Han trekker fram både Gelatts teori om positiv usikkerhet og Krumboltz teori om planlagt usikkerhet som viktige stikkord for å takle framtiden. Evnen til å omstille seg, se nye muligheter, være nysgjerrig og åpen for endring og nye erfaringer mener Haug vil være kjernekompetanser i framtidas karriereveiledning. Å være oppmerksom på, og åpen for at dreininger, både selvbestemte og ukontrollerbare, vil inntreffe i stadig raskere tempo blir derfor viktig i framtidens 7

8 karriereplanlegging. Åpenheten og nysgjerrigheten for nye erfaringer vil være kjernekompetanser i framtidas karriereveiledning. (E. H. Haug, 2009) En annen viktig motivasjonsfaktor for elevene er å se Utdanningsvalg som en nyttig ressurs i forhold til de andre fagene. Innholdet i faget må hjelpe elevene å nå målene de har satt seg også i andre fag. Utdanningsvalg skal implementeres i alle fag og bli en integrert del av skolens opplæring. Yrkes- og utdanningsveiledning er i utgangspunktet tverrfaglig og tanken er at Utdanningsvalg skal ha den samme tverrfagligheten. Det er viktig å se på Utdanningsvalg som et omsluttende fag, der mål og elementer fra de andre fagene og den generelle virksomheten på skolen sammenfaller bra med målene og intensjonen i Utdanningsvalg. (Andreassen et al., 2008) Som et siste punkt skal faget være identitetsdannende, en viktig faktor som bør komme tydelig fram i skolens lokale plan. Alle elever ønsker å utvikle seg som mennesker, og i ungdomstiden skjer store forandringer med elevene både fysisk og psykisk. De er på vei mot å bli voksne selvstendige mennesker med alt det innebærer av ansvar og plikter. Før i tiden var det familie og tradisjoner som formet vår identitet, mens vi nå ser at det i stor grad er evnen til refleksjon som bestemmer vår identitet. (Giddens 1991 sitert i Andreassen et al., 2008) Skolen har et stort ansvar i forhold til dette. Skolen er en nøkkelinstitusjon i mange unges liv (Wyn og White 1997 sitert i Andreassen et al., s. 82: 2008) og faget Utdanningsvalg er et utmerket sted for refleksjon i forhold til egen identitet og utvikling. Giddens mener også at mye av de unges identitet farges av framtidsorientering, noe som kan være med å understreke Utdanningsvalgs betydningen i skolen. Tiltak på egen skole Når det skal lages en handlingsplan for egen skole i forhold til arbeidet med Utdanningsvalg er det utfordringene over som danner grunnlaget for valg av tiltak. De to viktigste elementene er kompetansen som lærerne på skolen innehar og elevgrunnlaget på skolen. Jeg vil i denne delen skissere noen ulike prosjekter som jeg mener er gjennomførbare på egen skole og som kan dekke noen av behovene hos majoriteten av elever på skolen. I tillegg til tiltakene under har skolen allerede en del tiltak og prosjekter knyttet til Utdanningsvalg og rådgivning, blant annet besøk på utdanningsprogram, besøk på messer, arbeidsuke, individuell samtale med rådgiver i 10. klasse og arbeid med heftet Min framtid. 8

9 Gruppeveiledning: I forbindelse med studiet i Karriereveiledning hadde jeg god erfaring med å bruke gruppeveiledning som metode. I samtale og veiledning av elever prøvde jeg ut ulike metoder knyttet til gruppeveiledning. Metoden er tidsbesparende og effektiv og kan gi elevene flere veiledningssamtaler enn tilfelle er ved enkeltsamtaler i 10.klasse. Videre kan gruppeveiledning gi deltakerne mulighet til å utveksle erfaringer. En gruppe gir en opplevelse av fellesskap. Deltakerne får bekreftet at det også er andre som er usikre, frustrerte og redde i forhold til valg som skal tas, de er flere i samme båt. I en gruppe kan en også få oppmuntring og støtte i større grad enn i en-til-en veiledning. Gruppeveiledning åpner også for flere mulige metoder og aktiviteter og det stilles høye krav til lederen og til deltakerne i gruppen (Borgen, Pollard, Amundson og Westwood, 1998). Metoder som kan være hensiktsmessige å bruke i gruppeveiledning er skissert i Sidsel Tveiten sin bok Veiledning mer enn ord... (2008). De metodene jeg har erfaring med er blant annet: Runder, Tom stol, Rollebytte og Reflekterende team. Hensikten med disse metodene er å stimulere til refleksjon, tilegne seg evnen til å sette seg inn i en annens sted og se alternative muligheter i forhold til evner og interesser (Tveiten, 2008). Flere av lærerne ved skolen har kompetanse i forhold til samtale og veiledning, både gjennom etterutdanning og erfaring med elevsamtaler og gruppesamtaler. Målet må være å heve lærernes kompetanse enda mer på dette feltet slik at det er mulig å gjennomføre gruppeveiledning gjennom hele ungdomstrinnet. Som skrevet tidligere er noe av hensikten med Utdanningsvalg å utvikle karrierevalgmodenhet. I arbeidet med heftet Min framtid har mange av elevene uttrykt behov for å systematisere og reflektere over sine opplevelser. De har behov for å knytte dette mer konkret til arbeidslivet og ulike yrker. Gjennom gruppeveiledning kan jeg som kontaktlærer imøtekomme dette behovet og hjelpe elevene til å vurdere og oppsummere sine funn. Dette samsvarer godt med Parsons teori som omhandler tre sentrale faktorer som avgjørende for yrkesvalg: Kjennskap til seg selv Kunnskap om arbeidslivet Sann resonnering ( Andreassen et al., 2008) Jeg ser på gruppeveiledning som en viktig og nyttig form for veiledning som samsvarer godt med synet på karriere som en langvarig prosess. Gjennom gruppeveiledning har jeg som lærer mulighet til å følge elevens utvikling mot høyere grad av karrierevalgmodenhet. Metoden er 9

10 tidsbesparende, og gruppeprosessen gir rom og tid til selvutvikling og endring. Jeg kan imøtekomme elevenes behov og følge deres utvikling og samtidig oppfylle noen av kravene i Utdanningsvalg. Elevbedrift: Entreprenørskap er en sentral metode i Utdanningsvalg. Entreprenørskap innebærer blant annet å etablere elevbedrifter, gjerne i samarbeid med lokalt næringsliv. Metoden gir rom for kreativitet, ansvarliggjøring, planlegging og problemløsing. Elevene får en selvstendig og praktisk tilnærming til arbeidet og kan prøve ut og videreutvikle egne evner ut i fra egne interesser. Arbeidet med elevbedrift dekker mange av kompetansemålene, ikke bare fra faget Utdanningsvalg, men fra mange av fagene i skolen. Samtidig åpner man muligheten for samarbeid med foreldre og lokalt næringsliv, et samarbeid som kan være nyttig også i andre deler av skolens virksomhet. Foreldregruppen på skolen er en viktig ressurs som vi må benytte mer. De fleste er yrkesaktive og mange er knyttet til bedrifter i nærområdet. Flere av disse bedriftene er store og bør ha mulighet til å inngå partnerskap og ha interesse av samarbeid med skolen. Forsert utdanningsløp: Å ta fag fra videregående kan gi elevene økt kunnskap om egne evner og de får innblikk i skoleløpet de snart skal inn i. De får økt forståelse for hvilke krav som stilles i videregående, noe som kan gi de bedre forutsetninger for å ta riktige valg av utdanningsløp senere. For mange elever vil det å ta fag fra videregående være en god tilpasning. De får meningsfulle utfordringer som gir motivasjon og kan hjelpe de å se framover. Samtidig knyttes ungdomsskolen og videregående opplæring tettere sammen, som er et av formålene med Utdanningsvalg. På egen skole er det i år en matematikklærer som underviser elever i 10. klasse i pensum fra første klasse på videregående. Elevene som velger dette går opp som privatister i faget. Vi har flere ansatte på skolen med lektorkompetanse og skolen bør utnytte de ressursene bedre i en fremtidig plan. Andre skoler velger direkte samarbeid med videregående skoler og elevene følger undervisning på den aktuelle skolen. Den løsningen krever godt samarbeid med og en rådgiver som fungerer som koordinator. 10

11 Avslutning I denne artikkelen har jeg prøvd å begrunne hvorfor faget Utdanningsvalg må implementeres i skolens øvrige virksomhet. Faget må utvikles nedenfra og de involverte må føle et eierskap. Skolen må få bedre oversikt over kompetansen blant lærerne og foreldregruppa og i større grad benytte seg av den muligheten. Jeg har videre prøvd å vise hvordan Utdanningsvalg kan være et konstruktivt bidrag for alle elever og lærere gjennom sin tverrfaglighet og relevans i forhold til arbeidet med de andre fagene. Samtidig har jeg prøvd å understreke hvilken betydning faget har i forhold til identitetsdanning og selvutvikling for den enkelte. Jeg tror de tre tiltakene kan bidra til å gjøre faget interessant og meningsfullt for mange elever, selv de som ikke er i risikosonen for frafall i videregående, og jeg håper tiltakene kan være viktige bidrag når vi på skolen skal lage en lokal plan for skolen. 11

12 Litteraturliste: Andreassen, I. H., Hovdenak, S. S. og Swahn, E. (2008). Utdanningsvalg identitet og karriereveiledning. Bergen: Fagbokforlaget Bolman, Lee G. og Deal, Terrence E. (2008). Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse, 3. utgave. Gyldendal Borgen, William A., Pollard, Diane E, Amundsen, Noramn E., Westwood, Marvin J. (1998). Gruppevejledning teori og metode. Studie og Erverv DK Helle, Lars (2006). Rom for handling, 3.utgave. Universitetsforlaget Tveiten, Sidsel (2008). Veiledning mer enn ord 3.utgave. Fagbokforlaget Andreassen, Inga (2009). Utdanningsvalg mulighetenes fag. Hentet fra ( ) Haug, Erik H. (2009). Så fint at du ikke er sikker på hva du vil. Hentet fra ( ) Læreplaner for Kunnskapsløftet, K 06, nettutgave. Hentet fra ( ) Statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale (2010). Hentet fra jens_stoltenberg/2008/nyttarstale-2008.html?id= ( ) Torberg Falch og Ole Henning Nyhus SØF-rapport nr. 07/09 Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne. Hentet fra ( ) Torberg Falch, Anne Borge Johannesen og Bjarne Strøm SØF-rapport nr. 08/09 Kostnader av frafall i videregående opplæring. Hentet fra ( ) Selvvalgt pensum: Bolman, Lee G. og Deal, Terrence E. (2008). Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse, 3. utgave. Gyldendal Borgen, William A., Pollard, Diane E, Amundsen, Noramn E., Westwood, Marvin J. (1998). Gruppevejledning teori og metode. Studie og Erverv DK 12

13 Tveiten, Sidsel (2008). Veiledning mer enn ord 3.utgave. Fagbokforlaget Gudmund Hernes. Gull av gråstein. FAFO-rapport skrevet av Hentet fra ( ) Andreassen, Inga (2009). Utdanningsvalg mulighetenes fag. Hentet fra ( ) Haug, Erik H. (2009). Så fint at du ikke er sikker på hva du vil. Hentet fra ( ) 13

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

Hvem har ansvaret for at eleven tar et riktig valg av utdanningsprogram?

Hvem har ansvaret for at eleven tar et riktig valg av utdanningsprogram? Hvem har ansvaret for at eleven tar et riktig valg av utdanningsprogram? Av Knut Harry Hansen I min jobb som rådgiver gjennom flere år, har jeg oppdaget at det er mange faktorer som spiller inn på valget

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV - brobygger mellom skole og arbeidsliv Tore August Bauer-Nilsen 2013 HVEM ER HSA? Et interkommunalt samarbeid om utviklingsarbeid i skolen mellom syv kommuner. Bokn, Haugesund,

Detaljer

Lokal læreplan i Utdanningsvalg

Lokal læreplan i Utdanningsvalg Lokal læreplan i Utdanningsvalg Bakgrunn for utarbeidelse av ny lokal l æreplan: Den nye lokale læreplanen for faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet baserer seg på kompetansemålene fra den sentrale læreplanen,

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Gjennomgående plan i utdanningsvalg for trinn ved Atlanten ungdomsskole

Gjennomgående plan i utdanningsvalg for trinn ved Atlanten ungdomsskole Gjennomgående plan i utdanningsvalg for 8. -10.trinn ved Atlanten ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse: s. 2 Læreplan for faget utdanningsvalg s. 3 Kunnskapsløftets kompetansemål etter 10. årstrinn s. 5

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert

Detaljer

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 Innledning Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen er 3-årig

Detaljer

Programfag til valg Karrieremappe

Programfag til valg Karrieremappe Programfag til valg Karrieremappe 8.-10. trinn Navn: (Lim inn bilde av deg selv) 1 Innhold i karrieremappen s. 3 Kjære elev s. 4 Formål med faget Mål for 8. trinn s. 5 Sjekkliste 8. trinn s. 6 Sluttvurdering

Detaljer

Fagsamling 2013. Karriererådgivning i prosjekt til fordypning. Merete Leming/Merethe Schjem

Fagsamling 2013. Karriererådgivning i prosjekt til fordypning. Merete Leming/Merethe Schjem Fagsamling 2013 Karriererådgivning i prosjekt til fordypning Merete Leming/Merethe Schjem Vesterålen 9 Karrieresentre Lofoten Fylkesdekkende tilbud i 2012 Ofoten Oppgaver: Individuell karriereveiledning

Detaljer

Utdanningsvalg. Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm

Utdanningsvalg. Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm Utdanningsvalg Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm Målet med økta finne noen svar Hvilken betydning har faget i dag? Nye tanker om karriereveiledning (CMS):

Detaljer

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt MÅL Vi vil: Være en skole med kultur for læring Være en skole med gode arbeids- og læringsmiljø VISJON læring for framtida VERDIER Vårt arbeid skal preges av: Respekt Engasjement PEDAGOGISK PLATTFORM Læringsarbeidet

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Vedtatt i styret i Fosen Regionråd,

Vedtatt i styret i Fosen Regionråd, Vedtatt i styret i Fosen Regionråd, 15.12.08 1 Målsetting med rammeplanen... 3 2 Bakgrunn... 3 2.1 Definisjoner... 3 2.1.1 Fosen Regionråd:... 3 2.1.2 Oppvekstforum Fosen:... 3 2.1.3 Ungt Entreprenørskap:...

Detaljer

Entreprenørskap i Verranskolen

Entreprenørskap i Verranskolen VERRAN KOMMUNE Oppvekst Entreprenørskap i Verranskolen 1. Innledning Verran kommune har undertegnet samarbeidsavtale med Ungt Entreprenørskap Trøndelag. I Verranskolen, særlig ved Folla skole, er det lang

Detaljer

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK?

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? BAKGRUNN FOR UTDANNINGSVALG 2006: Kunnskapsløftet innføres IKT-eksamen Projektorer og datamaskiner i alle klasserom Utdanningsvalg Arbeidslivsfag

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM April 2007 videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier 2 UNGDOMSSKOLEN

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn Læreplan i utdannings med årsplan 2016-17 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdannings skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karriere som er basert på elevenes

Detaljer

Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning

Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Trond Svendsen, rådgiver Hansnes skole, Karlsøy kommune Torill Sommerlund, skolefaglig rådgiver Tromsø kommune Hindre frafall i videregående opplæring

Detaljer

Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring.

Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring. Byrådssak 1019 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i utdanningsvalg LIGA ESARK-03-201300286-153 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 29.10.2014 forslag om endringer i faget utdanningsvalg

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014. v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab

Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014. v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014 v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab Forankret i planer Meld.St.22. Motivasjon. Mestring. Muligheter Handlingsplan Entreprenørskap i utdanningen

Detaljer

Vestfoldmodellen 2013-2018

Vestfoldmodellen 2013-2018 Vestfoldmodellen 2013-2018 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen fra 8.- 13. trinn Målsetting Karriereveiledningen skal veilede den enkelte elev med

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

nødvendig rådgivning

nødvendig rådgivning Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

R E AL F AG S TR ATE GI

R E AL F AG S TR ATE GI R E AL F AG S TR ATE GI Lokal strategi for realfag Leksvik og Rissa kommuner Leksvik og Rissa kommune r 08.01.2016 Innhold Bakgrunn... 3 Forankring... 3 Hovedmål... 3 Hovedmålgrupper... 4 Innsatsområder...

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

videregående opplæring

videregående opplæring videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier UNGDOMSSKOLEN 2 Innholdsfortegnelse 1. forord 4 2.

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Mitt innlegg Verdal videregående skole Generasjon Y Dagens samarbeid innen yrkes- og karrierevalg Framtidig samarbeid Fakta

Detaljer

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 % Formål Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

LOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR. Programfag til valg 8. - 10 TRINN

LOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR. Programfag til valg 8. - 10 TRINN LOALT UTABEIDET FAGPLAN FO Programfag til valg 8. - 10 TINN 1 Fra nasjonal fagplan Læreplanene i programfag til valg skal angi: mål og innhold for forberedelsesfasen, der elevene gis mulighet til å skaffe

Detaljer

Karriereveiledning gjennom entreprenørskap

Karriereveiledning gjennom entreprenørskap Rådgiversamling 16. -17.11. 2010 Kari H. Kjekshus Vil rolleutprøving gjennom gi et mer reflektert utdanningsvalg? ENTREPRENØRSKAP En dynamisk og sosial prosess, der individer, alene eller i samarbeid,

Detaljer

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Formål med faget Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående

Detaljer

Veivisere til utdanning og arbeidsliv

Veivisere til utdanning og arbeidsliv Velkommen! Sarpsborgnettverket Veivisere til utdanning og arbeidsliv Om organisering og samarbeid om karriereveiledning i Sarpsborg side 1 Den norske modellen Fra barnehage til arbeidsliv Barnehage Grunnskole

Detaljer

Utdanningsvalg Tradisjon eller nytenking? Av Håvard Saur

Utdanningsvalg Tradisjon eller nytenking? Av Håvard Saur Utdanningsvalg Tradisjon eller nytenking? Av Håvard Saur Utdanningsvalg er kanskje kommet for å bli i skolen? Det betraktes som et problemorientert fag, i forståelsen av at faget skal ta innover over seg

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jordal skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jordal skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Jordal skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,

Detaljer

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Lærernes medvirkning i å skape en arena for implementering av Kunnskapsløftet

Lærernes medvirkning i å skape en arena for implementering av Kunnskapsløftet Lærernes medvirkning i å skape en arena for implementering av Kunnskapsløftet Studiet Yrkespedagogisk utviklingsarbeid har vært møteplassen Lærerne har fortalt oss hvilke utfordringer de har ønsket å arbeide

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

LOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR. Programfag til valg 8. - 10 TRINN

LOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR. Programfag til valg 8. - 10 TRINN LOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR Programfag til valg 8. - 10 TRINN Fra nasjonal fagplan Læreplanene i programfag til valg skal angi: mål og innhold for forberedelsesfasen, der elevene gis mulighet til å skaffe

Detaljer

Kompetansemål LK-06. Jobbskygging og Kunnskapsløftet

Kompetansemål LK-06. Jobbskygging og Kunnskapsløftet Jobbskygging og Kunnskapsløftet Kompetansemål LK-06 Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene

Detaljer

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no DObbelkompetanse et solid springbrett lier.vgs.no Nye utdanningstilbud med muligheter for å velge både yrkes- og studiekompetanse, gir elevene et solid og unikt springbrett for fremtidig karrierevalg.

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

Oppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

Oppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Oppdatert utgave 14. januar 2016 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole

Detaljer

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring Dato: 31. januar 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring ASKI SARK-223-201005976-4 Hva saken gjelder: Frafall i videregående opplæring er en stor

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE

UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE Kompetansemål Etter 10. årstrinn: Om videregående opplæring og arbeidsliv Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående

Detaljer

Utdanningsvalg som fag og utfordring på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg som fag og utfordring på ungdomstrinnet Berit Lødding og Solveig Holen 31.10.2012 Utdanningsvalg som fag og utfordring på ungdomstrinnet Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring NIFU Rapport 28/2012 Målsetninger

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Mitt regnestykke: Jeg rakk sjelden opp handa på Porsgrunn

Detaljer

MOR, FAR OG SKOLEN. Rådgivning og foreldresamarbeid

MOR, FAR OG SKOLEN. Rådgivning og foreldresamarbeid MOR, FAR OG SKOLEN Rådgivning og foreldresamarbeid Av Svein Amlie Læreplanverket for Kunnskapsløftet vektlegger sterkt foreldrenes ansvar og rolle i den norske skolen, og den plikt skolen har til å drive

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN Kurt Henriksen Stjørdal 11.02.2011 14.02.2011 1 En evaluering av målretta utviklingstiltak i den videregående skole i Nordland. Hvordan forankrer, iverksetter og evaluerer

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012 Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til

Detaljer

Karriereveiledning for innvandrere

Karriereveiledning for innvandrere Karriereveiledning for innvandrere - Karriereveiledningen viste meg vei. Jeg visste ikke hvilke kanaler og muligheter som fantes, og det gjorde at jeg ikke kom i gang før. De ga meg troen på at jeg kunne

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Programplan for Utdanningsvalg. Facilitators of Educational options. Videreutdanning på bachelornivå 30 studiepoeng/30 ECTS Deltid

Programplan for Utdanningsvalg. Facilitators of Educational options. Videreutdanning på bachelornivå 30 studiepoeng/30 ECTS Deltid Programplan for Utdanningsvalg Facilitators of Educational options Videreutdanning på bachelornivå 30 studiepoeng/30 ECTS Deltid Studieprogramkode: UTVAO Godkjent av XX Dato XX.XX.XXXX Gjeldende fra høst

Detaljer

Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker

Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker INTRO Mål: Innblikk i skolehverdagen Skolehistorier/eksempler/praktiske verktøy - Hvordan få med

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Riktige valg krever riktig veiledning. Et helhetlig syn på skolens Utdannings- og yrkesveiledning Av Gry Eilen Bakke

Riktige valg krever riktig veiledning. Et helhetlig syn på skolens Utdannings- og yrkesveiledning Av Gry Eilen Bakke Riktige valg krever riktig veiledning Et helhetlig syn på skolens Utdannings- og yrkesveiledning Av Gry Eilen Bakke 1. Å ta valg Det å ta et utdannings- og yrkesvalg, er det første store valget elevene

Detaljer

Barn og unges mediebruk en arena for læring?

Barn og unges mediebruk en arena for læring? Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema

Detaljer

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177

Detaljer

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud 1 Glenn Johnsrud Interessedifferensiering Som metode for: Lære mer, fullføre og bestå 2 Glenn Johnsrud Skal vi drive yrkesopplæring, eller yrkesveiledning? Relevans og mening er sentrale begreper i kunnskapsløftet

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn

Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Formål med faget Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole med 4S et unikt opplæringstilbud

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter

Detaljer

Karriereløypa. Systematisk arbeid med karriereveiledning og karriere læring i et livslangt perspektiv

Karriereløypa. Systematisk arbeid med karriereveiledning og karriere læring i et livslangt perspektiv Karriereløypa Systematisk arbeid med karriereveiledning og karriere læring i et livslangt perspektiv 1 Karriereløypa Systematisk arbeid med karriereveiledningen i det 13-årige skoleløp Brosjyren inneholder:

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer