Tilbudet alle vil ha: Skyhøyt stryk. Aktuelt 24 Tilsyn skjerper oss Frisonen 31 Kvitter i fritiden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilbudet alle vil ha: Skyhøyt stryk. Aktuelt 24 Tilsyn skjerper oss Frisonen 31 Kvitter i fritiden"

Transkript

1 Mitt tips 20 Stygt og fint i Bodø Fotoreportasje 26 Livet i leiren Aktuelt 24 Tilsyn skjerper oss Frisonen 31 Kvitter i fritiden OKTOBER 2012 utdanningsnytt.no Hovedsaken Tilbudet alle vil ha: Skyhøyt stryk

2 Redaksjonen oktober 2012 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør 12 Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Hovedsaken: Den vriene påbyggingen i fjor høst begynte ungdommer på generell påbygging til studiekompetanse. 55 prosent av dem besto alle fag. 45 prosent forlot skolen uten verken studiekompetanse eller fagbrev. For mange velger påbygg, sier kunnskapsminister kristin Halvorsen. Inger Stenvoll Grafisk formgiver Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver Ståle Johnsen Korrekturleser/bokansvarlig Synnøve Maaø Markedssjef Frisonen Hovedverneombud om dagen, fuglevenn i fritiden. Arild Skimmeland i Sandnes vinner priser med utstillingsundulatene sine. 20 Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Temasaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Mitt tips 20 Intervju 22 Aktuelt 24 Fotoreportasje 26 Friminutt 30 Frisonen 31 På tavla 32 Innspill 36 Debatt 40 Kronikk 48 Stilling ledig/ kunngjøringer 52 Lov og rett 55 Fra forbundet 56 Mitt tips Under bombingen av Bodø i 1940 ble omtrent alle eldre trehus jevnet med jorda, men lektor Anne-Grethe Ellingsen finner rik og mangfoldig arkitektur i byen sammen med sine sjetteklassinger fra Østbyen skole. 2 Utdanning nr. 16/5. oktober 2012

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Vi får stole på Giske Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2011: issn: Design Itera Gazette Trond Giske rakk å bli en relativt populær utdanningsminister i den første regjeringen til Jens Stoltenberg. Talen Giske holdt på stiftelseskongressen til Utdanningsforbundet høsten 2001, er det fortsatt mange som husker. Og så fikk han æren for skolepakkene som ga både lærere og skoleledere et ekstra lønnsløft. Men det var hans forgjenger, Jon Lilletun fra Kristelig Folkeparti, som hadde gjort mye av grovarbeidet. De senere årene har Giske vært kulturminister og næringsminister, men fortsatt banker hjertet hans for lærerne og skolen. I forbindelse med arbeidet i Arbeiderpartiets programkomité, er det Giske som fronter skole- og utdanningspolitikken. 26 Fotoreportasjen Siden august har tiendeklassinger vært innom Oksnøen leirskole i Råde mellom Moss og Fredrikstad. Her ser vi Martin Phan og Sander Olsen. 24 Tilsyn skjerper oss Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Rapporten «Påbygg et gode eller en nødløsning?» fra forsk ningsstiftelsen Nifu viser at matematikk og norsk er de to fagene der flest elever stryker. Foto: Erik M. Sundt Nylig kom han med nye, friske utspill om hva som kan gjøre norsk skole bedre. Blant annet skal det stilles høyere krav til lærerstudentene for å sikre at man får tak i de rette søkerne til studiet. Det kan man tillate seg fordi søkningen til lærerutdanningen er blitt så mye bedre de senere årene, påpekte Giske i flere intervjuer. Ingen bestrider at søkertallene er blitt bedre, men det Giske og andre i den rødgrønne regjeringen ikke ønsker å snakke så mye om, er at mange studieplasser står tomme. Bare i høst er det rundt 1000 plasser som ikke er fylt opp i lærerutdanningen. Én av fire som får tilbudet, velger med andre ord noe annet. Den samme tendensen har vi sett tidligere. I en debatt i Dagsnytt 18 med sentralstyremedlem Steffen Handal i Utdanningsforbundet, ble Giske konfrontert med at lærertettheten ikke har økt siden de rødgrønne tok over i Det til tross for at regjeringen i to omganger har sagt at dette er et prioritert mål. Trond Giske forsøkte seg med å vise til at det har vært en økning i antall lærere, men det hjelper jo lite når antall elever også har økt. Andelen skolebarn som går i klasser med 20 elever eller mer, har økt fra 22,5 prosent høsten 2005 til 25,1 prosent høsten Giske kom, for å si det forsiktig, dårlig fra radioduellen. Vi får håpe han møter bedre skodd neste gang. Like før statsbudsjettet for 2013 blir presentert, får vi gjennom en lekkasje vite at regjeringen ikke kommer med forslag til en ny norm for lærertetthet likevel. I stedet blir det en prøveordning som skal gi 600 flere lærerårsverk fra neste skoleår. Selv om det er langt unna det regjeringen tidligere har lovet oss, er det tross alt en begynnelse. Og med Trond Giskes store engasjement for norsk skole, kan vi jo håpe på at han gjør sitt for at det ikke tar nye åtte år før prøveordningen gjøres til en permanent ordning. Anne Grete Moen (t.v.), styrer i Vingar barnehage; Hilde Sylliåsen, daglig leder i Fagstadlia FUS barnehage, og fagansvarlig for barnehage i Lillehammer, Agnes Olafson Lundemo, har mye godt å si om at Fylkesmannen kikker dem i kortene. Leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied Sekretariatssjef Cathrin Sætre 3 Utdanning nr. 16/5. oktober 2012

4 Aktuelt Mistillit på grunn av dårlig skolevedlikehold Etter avsløringer om dårlig skolevedlikehold i Bergen varsler Ap, Venstre, SV, Rødt, Miljøpartiet, Senterpartiet og den lokale Byluftlisten et felles mistillitsforslag mot byrådsleder Monica Mæland fra Høyre. Kunnskapsløftet Frafallet i videregående er like høyt Færre og breiere utdanningsprogrammer har ikke fått flere til å fullføre videregående opplæring. det blir slått fast i en ny evalueringsrapport av Kunnskapsløftet. tekst Fred Harald Nilssen Den nye strukturen som utdanningsreformen Kunnskapsløftet la opp til, har heller ikke endret elevenes utdanningsvalg, fastslår Nils Vibe ved Nifu (Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning). Han presenterte sluttrapporten «Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring» for Utdanningsdirektoratet 24. september. Nifu har fulgt de to siste kullene før Kunnskapsløftet og det første etter reformen. Antall elever som oppnådde studieeller yrkeskompetanse til normert tid viste små forskjeller: 55,5 prosent av 2004-kullet fullførte, mens 57,8 av 2005-kullet og 57,1 av 2006-kullet fullførte. Guttene fullfører i svært liten grad til normert tid, mens jentene ligger noe nærmere det internasjonale gjennomsnittet. Nifu-rapporten inngår i en internasjonal studie. - I ingen av de 20 landene i studien er forskjellen mellom jenter og gutter så dramatisk som i Norge, sa Vibe. Han mente at noe av forklaringa var at den norske fag- og yrkesopplæringa har en hovedmodell med to år i skole og to år i lære. Overgangen fra skole til lære er en barriere som særlig rammer gutter med svake faglige forutsetninger. Det er også for få læreplasser og for få reelle alternativer til læreplasser. Vibe mente at reduksjonen fra 15 studieretninger til 12 utdanningsprogrammer, som skulle sikre at fylkene kunne tilby alle programmene, var et grep som var for svakt til å ha effekt. Vibe stilte seg dessuten undrende til at det populære tegning, form og farge ble flyttet til utdanningsprogrammet studiespesialisering. Det førte til en halvering av elevtallet og svekket fagmiljøet. Endringa førte til svak søkning til det nye tilbudet om formgivningsfag på studiespesialisering og til design og håndverk. Det nye helsearbeiderfaget, som erstattet hjelpepleierutdanning med opplæring i skole og det mindre søkte omsorgsarbeiderfaget, har ført til at antall elever som oppnår yrkeskompetanse som helsefageller omsorgsarbeidere, er halvert. Vibe spurte seg også hvorfor elevene ikke ble spurt på forhånd hva de mente om ei slik omlegging. «Ny giv» kom fire år etter at Kunnskapsløftet ble innført. Det mente Vibe var for seint. Han mente også at akademikertrenden i samfunnet og finanskrisa var en del av forklaringa på at Kunnskapsløftet hadde flere negative enn positive trekk. Svaret hans på utfordringene er å jobbe videre med fagbrevløpet med to år i skole og to i lære. Videre mente han at skolene slipper taket i elevene for tidlig, og at alle elevene må et tilbud. Kunnskapsløftet har flere negative enn positive trekk, ifølge Nifu-forsker Nils Vibe. FOtO: MARIANNE RUUD For stor avstand mellom skole og arbeidsliv Faget prosjekt til fordypning har økt avstanden mellom programfagene i videregående skole og lærefagene og yrkene i arbeidslivet. Det går fram av Fafo-rapporten «Fleksibilitet eller faglighet? En studie av innføringen av faget prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet». Den tar for seg hvordan prosjekt til fordypning har gitt elevene i første og andre klasse på videregående mulighet til å prøve ut lærefag og yrker tidlig i opplæringa. Slik skulle faget bygge bru mellom skoledelen av opplæringa og lærefagene. Evalueringa viser at faget langt på vei har fungert som det bindeleddet det var ment å være, sa forsker Anna Hagen Tønder da hun presenterte rapporten for Utdanningsdirektoratet denne uka. Hun har laget rapporten sammen med Torgeir Nyen. Likevel opplever elevene overgangen fra skole til lærebedrift som stor, og flere forteller at de har måttet «lære alt på nytt». Spriket mellom den tida gutter og tida jenter bruker på videregående studie- eller yrkesutdanning er større i Norge enn i noen av de tjue landa vi sammenlignes med. illustrasjonsfoto: ERIK M. SUNDT 4 Utdanning nr. 16/5. oktober 2012

5 norsk skole i Brussel kan miste godkjenningen Skolen kan miste godkjenningen etter privatskoleloven og må betale tilbake 4,8 millioner kroner av statstilskuddet. Utdanningsdirektoratet har gjennomført tilsyn og avdekket store mangler og flere lovbrudd ved skolen. Flere lovbrudd ved norsk skole i London The Norwegian School in London må rette opp flere lovbrudd, betale tilbake nærmere kroner av statstilskuddet og avvikle eller skille ut barnehage driften etter at Utdanningsdirektoratet har ført tilsyn. nytt fag til liten nytte Kunnskapsløftets nye fag utdanningsvalg har ikke gjort ungdomsskoleelevene sikrere på valg av videregående opplæring. Heller ikke lærerne er sikre på fagets nytteverdi. Det går fram av Nifus evaluering «Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring». Målsettinga var at faget skulle være et middel til å redusere omvalg og frafall i videregående opplæring. Utprøving av mulige utdanningsprogram gjennom kurs i videregående opplæring eller utplassering i arbeidslivet utgjør et hovedelement i faget. Faget ser ut til å ha lav status. Mange synes det er kjedelig. Det mest positive er at svaktpresterende elever er de som i størst grad finner faget interessant, lærerikt og meningsfullt. Samlet sett gir likevel elevene uttrykk for at faget i liten grad oppleves som nyttig eller lærerikt, sa forsker Berit Lødding ved Nifu da hun presenterte rapporten. Lærere både i ungdomsskolen og i videregående er usikre på hvilken nytte faget har. Yrkesfaglærerne er imidlertid de som gir uttrykk for at faget er til nytte for elevene. Lødding etterlyser dessuten kompetanseheving for lærerne som underviser i faget. Det er naturlig at det tar litt tid før faget får etablert seg. Nå må vi se på hvordan vi kan utvikle faget slik at den enkelte elevs interesser og blir enda bedre ivaretatt, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) i en kommentar. Likestillingsstipend Et likestillingsstipend på 30 prosent av det totale lånebeløpet gis for å bidra til at ungdom gjør mer utradisjonelle utdanningsvalg i videregående opplæring og i høyere utdanning. Det er ett av forslaga som professor Hege Skjeie kom med da hun 25. september overleverte utredningen «Politikk for likestilling». Stipendet skal bidra til å motvirke kjønnssegregeringen i utvalgte yrkesfaglige programmer i videregående opplæring. Noen yrkesfag i videregående opplæring rekrutterer nesten utelukkende fra ett kjønn. 5 Utdanning nr. 16/5. oktober 2012

6 Aktuelt Stor forskjell i arbeidsledighet Mens arbeidsledigheten i Norge var 3 prosent, var den 7,2 prosent i Sverige i august. I Norge har arbeidsmarkedet holdt seg stabilt fra mars til juni i år nordmenn er uten arbeid mot svensker, viser tall fra det svenske statistiske sentralbyrået (Scb). Spesialtiltak Krever åpenhet antallet elever som tas ut av normalskolen øker, og myndighetene mangler oversikt. Jeg tror man har lukket ørene for dette, sier trine Skei grande. tekst Jørgen Jelstad og Sonja Holterman Bakgrunn De statlige spesialskolene i Norge ble lagt ned i 1992, men 20 år etter har det isteden vokst frem et mylder av lokale spesialtiltak ingen har oversikt over. Utdanning har gjennomført en omfattende kartlegging av elevene som tas ut av normalskolen. Den viser at antallet elever som segregeres ut i spesialtiltak har økt siden 1992: Over 5000 elever segregeres ut i over 430 forsterkede avdelinger ved norske skoler. 172 skoler har 10 elever eller mer i en forsterket avdeling: Dette utgjør 4000 av de over 5000 elevene. Forskere roper varsku om at dette er altfor mange, og de sier myndighetene har svært dårlig oversikt på feltet. Utdanning har gjentatte ganger forsøkt å f å kunnskapsminister Kristin Halvorsen til å kommentere utviklingen, men hun har overlatt det til statssekretæren. Det er vel et godt bevis på hvordan hun bedriver skolepolitikk, når hun stikker av fra denne problemstillingen, sier Trine Skei Grande, leder i Venstre. Venstrelederen mener det er på tide å få en politikk på dette feltet, ikke bare fagre ord. Dette må vi snakke ærlig om, for vi vet jo alle godt at dette er situasjonen, sier Skei Grande. Så politikerne kjenner til at stadig flere elever segregeres? Ja, og nå må vi få på plass en politikk som gjør at vi sikrer kvaliteten i disse tilbudene. Da må vi også innrømme at en del elever trenger slike tilbud. De som jobber i slike spesialtiltak, gjør en fantastisk jobb, og de trenger ikke å bli sett på som utskudd i skolevesenet, sier Skei Grande. Forskere Utdanning har snakket med, peker på at 5000 elever er altfor mange? Det er jeg helt enig i. Men jeg tror årsaken til at det blir så mange, er at man ikke har et bevisst forhold til når slike tiltak skal brukes, sier Skei Grande. Hun har selv besøkt en rekke spesialskoler og spesialtiltak, og hun er overhodet ikke overrasket over funnene i Utdannings kartlegging. Jeg tror man har lukket ørene for dette. Politikerne vet at det finnes, og vi vet også innerst inne at det trengs. Vi må slutte å tro at det beste er at alle elevene alltid gjør det samme, sier Skei Grande. Hva slags politikk ønsker Venstre på dette feltet? Vi har sagt at det må være åpent for å ha spesielle tilbud, men de må være godt faglig fundert. Det skal ikke fungere som en avlastning for skolen, men som et bedre tilbud for den enkelte elev, sier Skei Grande. Elisabeth Aspaker, som sitter i utdanningskomiteen for Høyre, mener Kunnskapsdepartementet ikke retter nok oppmerksomhet mot spesialundervisning generelt. Det brukes store summer på spesialundervisning og spesialtiltak, og jo mer penger som brukes der, jo mindre blir igjen til å skape et inkluderende miljø i klasserommet. Og det er ekstremt viktig at elevene som er utenfor den ordinære klassen, får et tilbud som i så fall er bedre enn det de fikk i klasserommet, sier Aspaker. > Se «Elevene som ikke finnes» på utdanningsnytt.no. Der finner du også et kart over forsterkede avdelinger. Lei av bare vakre løfter antallet elever som tas ut av normalskolen er overraskende høyt, og ikke minst skuffende. Det sier Arne Lein, leder i Norges Handikapforbund til Utdanning. Jens Petter Gitlesen, forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), er enig. Politikerne må nå ta dette alvorlig. Vi er lei av alle vakre løfter, sier Lein. Han mener det er helt nødvendig å få på plass tilrettelegging av alle skolebygg og god og riktig fagkompetanse. Har inkludering en grense? Ja, men det er veldig vanskelig å si at den går et spesielt sted. Grensen må foreldrene og eleven selv sette, ikke skoleeier, sier Lein. At kommunene har fått fritt spillerom til å utvikle tilbudene, mener Gitlesen er problematisk. 6 Utdanning nr. 16/5. oktober 2012

7 Opplev Fn fra klasserommet På kan elevene lære om FN ved å orientere seg i animasjon, bilder og spill. Det finnes også både korte og lange tekster, hvor lærere kan vurdere hva som passer for deres elevgruppe. Flere fag nevner FN spesifikt i kompetansemålene. ny fylkesleder Lene Hammergren Stensli (48) fra Oppegård er valgt til ny fylkesleder i Utdanningsforbundet Akershus etter Grethe Hovde Parr. Stensli har hatt ulike lokale verv I 2009 ble hun skoleleder og tok da en pause fra verv. Stensli fikk 99 av 105 stemmer og tiltrer 1. oktober. Barnehage FOtO StøPerIet barnehage Storbarnehage åpnet Med sine 306 barn blir Støperiet barnehage en av landets største. Barnehagen ble offisielt åpnet 25. september av byråd for barn og utdanning torger Ødegaard, ifølge en pressemelding. Noe av leke- og oppholdsarealet er samlet i ulike funksjonsrom i barnehagen. I tillegg til barnets hjembase finnes kjøkken, vannlekerom, gym/dans/ drama-rom, medietek/bibliotek, atelier, samtale-/ språkrom og gjenbrukssenter. I nært samarbeid med kulturinstitusjoner som Dramatikkens Hus, Dansens Hus og Nordic Black Theatre blir barnehagen kulturbarnehage. I tillegg samarbeider ledelsen med Høgskolen i Oslo og Akershus om studenter i Det alternative skole-norge er ukjent terreng for statistikerne. Departementet henter inn minimalt med informasjon om elevene som er utenfor den ordinære klassen. FOtO Sxc Kommunene har fått et vanvittig handlingsrom, uten statlige føringer. Svært ofte delegeres ansvaret ned til den enkelte rektor og lærer, sier Gitlesen. Han mener segregering av utviklingshemmede elever i stadig større grad er allment akseptert. I 37 år har man snakket om inkludering, men det er kun symbolpolitikk. Ansvaret som er gitt til kommunen, følges ikke opp med krav. Tar vi opp dette temaet med lokalpolitikere, gir de blaffen. Dette er aldri på lokalpolitisk dagsorden, sier Gitlesen. Han peker på at tilbudene har en rekrutterende effekt. Har en kommune spesialavdelinger, vil du aldri se at kommunen lar dem stå tomme, sier Gitlesen. Skadelig støy i barnehagene Mange barn og ansatte utsettes for unødvendig og skadelig støy i norske barnehager, viser en kartlegging fra bedriftshelsetjenesten til Private Barnehagers Landsforbund (PBL). I snitt ble støyen målt til 80,7 desibel. Det tilsvarer støy fra en trafikkert bilvei. Siden våren 2011 har PBL Bedriftshelsetjeneste utført 267 støymålinger i 64 ulike barnehager. I alle barnehagene er det målt gjennomsnittsverdier høyere enn 70 desibel, som er Arbeidstilsynets tiltaksgrense for barnehager. Anbefalt maksimumsnivå er 60 desibel. 26 prosent av tiden er støyen over 80 desibel, 6 prosent av tiden over 85 desibel. I åtte av ti barnehager er det målt impulslyd over 130 desibel. 7 Utdanning nr. 16/5. oktober 2012

8 Aktuelt gratis e-bøker til studenter Bokhandelen akademia samarbeider med bookboon.com om å tilby mer enn 500 gratis e-bøker som kan lastes ned fra akademika.no i PDF, slik at både ipad, Kindle, PC eller Mac kan brukes. Studentene kan også skrive ut boka selv. E-bøkene finansieres gjennom annonsering. Minstenorm for lærerne bare en start regjeringen innfører ikke en lovfestet maksgrense for hvor mange elever en lærer i grunnskolen kan ha. Løftet er nå blitt til 600 årsverk. det er ikke dette regjeringen har lovet oss, sier Mimi bjerkestrand. Løftet om en maksgrense for antall elever per lærer er blitt til 600 lærerårsverk til ungdomsskoler med dårlig lærertetthet. arkivfoto: ErIK M. SUNDT 600 nye årsverk Prøveordningen gir et øremerket statstilskudd på ca 600 lærerårsverk fra skoleåret Ungdomsskoler med mer enn 20 elever per lærer og grunnskolepoeng under snittet på 40,0 får tilbud om å delta. Skolene tilbys nye lærerårsverk gradert etter elevantallet ved skolen på denne måten: Skoler med elevtall mellom 0-99 elever gis 1 årsverk; elever gis 2 årsverk; elever gis 3 årsverk; elever gis 4 årsverk; 400+ elever gis 5 årsverk. Til sammen blir dette rundt 200 skoler. Kilde: NRK I regjeringens tiltredelseserklæring fikk SV gjennomslag for at regjeringen innen 2013 skulle «endre opplæringsloven for å sikre en maksimumsgrense for tallet på elever per lærer på hver skole». Ifølge NRK har nå dette løftet isteden blitt til et øremerket statlig tilskudd som skal gå til 600 flere lærerårsverk. Disse fordeles på ungdomsskoler med dårlig lærertetthet. Leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, er ikke fornøyd. Det er helt klart at dette ikke er minsteressursnormen som regjeringen lovet i tiltredelseserklæringen, sier Mimi Bjerkestrand i en pressemelding. Vil unngå ufaglærte Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier til NRK at dette ikke er løftebrudd. Nei, jeg har funnet en veldig god start på å innfri det kravet som lærere, foreldre og elever har hatt som sitt viktigste: flere lærere i skolen. Jeg er sikker på at de forstår at vi må gå frem slik at vi ikke får flere ufaglærte lærere mens vi trapper opp, sier Halvorsen til NRK. Begrunnelsen for denne framgangsmåten skal være at regjeringen frykter at en maksgrense vil føre til at mange ufaglærte presses inn i skolen. God nyhet for noen Forsøket starter skoleåret 2013/2014 og går over fire år. Ungdomsskoler med svake resultater og lav lærertetthet prioriteres i fordelingen av lærerårsverk, og ordningen koster 376 millioner kroner årlig. Det er en god nyhet for noen skoler men kunne vært en god nyhet for mange flere. 600 flere lærere på ungdomstrinnet er et viktig steg på veien, men det er bare det: Et steg på veien, sier Mimi Bjerkestrand. Hun mener det er uholdbart å måtte vente fire år på en opptrapping. Fortsatt vil det være mange skoler som har altfor mange elever per lærer, sier Bjerkestrand. Fornøyde kommuner kommunesektorens organisasjon ks er fornøyd med at regjeringen ikke endrer loven. Det må være viktigere å bruke friske midler i skolen på andre tiltak med bedre dokumentert effekt for elevenes læring, sier direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, i en pressemelding. Han mener en minstenorm for lærertetthet vil være uklok detaljstyring av kommunenes ressursbruk. Samtidig er man i KS spent på hvordan regjeringen vil finansiere de 600 nye årsverkene. Det er viktig at en slik satsing ikke dekkes ved å stramme inn kommunenes mulighet til å gi gode tilbud til for eksempel syke og pleietrengende eldre, sier Eide. 8 Utdanning nr. 16/5. oktober 2012

9 - LO viktig for voksnes læring Kunnskapsministeren Kristin Halvorsen inviterte LO til samarbeid om voksnes læring under LOs utdanningspolitiske konferanse. LO kan arbeide for at flere får faglig påfyll gjennom hele livet, mente Halvorsen. strammere skolebudsjett i Oslo I forhold til årets driftsbudsjett får Osloskolene rundt 30 millioner kroner mindre neste år. Det er fordi elevtallsveksten kun kompenseres med 80 prosent. Terje Vilno i Utdanningsforbundet sier Høyre-styret i Oslo bløffet om budsjettvekst. Lærarutdanning kvar fjerde plass står tom 2900 studentar har i haust begynt på grunnskolelærarutdanning. Utdanninga har plass til om lag 3800 førsteårsstudentar. tekst Fred Harald Nilssen Sjølv om det i år var ein relativt stor auke i søkjartalet til lærarutdanninga samanlikna med dei siste åra, er det langt frå alle av dei som har fått plass, som begynner på studiet. Utdanning har freista å få oversyn over kor mange studentar som har starta på lærarstudiet i haust. Vi har kontakta dei 22 studiestadene ved universitet og høgskolar som har ei eller anna form for lærarutdanning og spurt kor mange som har møtt fram og starta på studiet. Men først seinare i haust, når studentane har registrert seg og betalt semesteravgift, får vi sikre tal. Ut frå tala Utdanning har samla, ser vi same tendens som tidlegare år. Statistikken til Samordna opptak for 2010 og 2011 viser at i underkant av 4000 søkjarar fekk tilbod om lærarutdanning for trinn og for trinn. I 2010 møtte 2662 studentar, i 2011 var talet Samanlikna med Utdanning sine tal frå i år tyder det på at vi i år har drygt 250 fleire nye lærarstudentar. For fem år sidan hadde litt over 5000 ungdommar lærarutdanning som førsteval. I år var det over Det viser statistikken til Samordna opptak. Likevel blir det ikkje mange fleire lærarstudentar. Indikatorrapporten frå Gnist 2011 viser at av 100 førstevalsøkjarar til lærarutdanning var det mellom 37 og 49 som faktisk møtte til studiestart det året, uavhengig av type lærarutdanning. Det nasjonale tiltaket Gnist frå 2008, med undertittelen «den store lærarsatsinga», skal skape positiv merksemd og auka rekruttering til læraryrket. Langt fleire søkjer lærarutdanning enn det er plasser til. Likevel står kvar fjerde plass tom ved studiestart. illustrasjonsfoto: ErIK M. SUNDT - Urovekkjande Steffen Handal Jan Olav Ellingvåg begge FOtO: MarIaNNE ruud - Fråfall i utdanninga er ikkje nytt, seier steffen Handal, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. Ein rapport om dei nye lærarutdanningane retta mot grunnskolen som kom i vinter, viste at 20 prosent hadde slutta studia etter eit år. Det er urovekkjande, seier han. - Auka søkjartal er positivt. Men det er ikkje nok. Lærarutdanninga må bli så god at studentane fullfører utdanninga og vel å jobbe i skolen. Ein betre mentorordning for de nyutdanna er viktig, seier Handal. - Problemet er samansett. Det er viktig å sjå på årsakene til at folk sluttar i yrket, og vi kjem ikkje utanom å snakke om løn, seier Handal. - Vi reagerer på at departementet framhevar kor mange som søkjer lærarutdanning når så mange ikkje er kvalifiserte eller ikkje tar fatt på utdanninga, seier leiar for Pedagogstudentane, Jan Olav Ellingvåg, som meiner det er vanskeleg å seie kvifor mange kvalifiserte søkjarar ikkje møter. - Vil de gjere noko for å finne ut av dette? - Pedagogstudentane kjem ikkje til å granske dette, men vi vil be om ei gransking av saka. - Det synest som om Gnist-satsinga ikkje har gitt lærarutdanninga det løftet ein ynskjer? - Vi ser at lærarutdanning har vorte meir populær. Når mange søkjer, men ikkje kjem inn, kan årsaka vere karakterkrava. Det er grunn til å spørje om kor mange lærarar vi mistar på dette viset. Skjerpa krav til søkjarane, slik Høgre vil, vil forverre situasjonen, seier Ellingvåg. 9 Utdanning nr. 16/5. oktober 2012

10 Aktuelt navn Vedkløyver klar for TV-aksjonen Grete Faremo fortjener straffelekse i asylpolitikk, mener John Peder Egenæs, som gleder seg til TV-aksjonen. tekst og foto Marianne Ruud John Peder Egenæs (52) Hvem Generalsekretær i Amnesty International Norge Aktuell Fronter TV-aksjonen Aksjonsdagen er 21. oktober. Pengene skal gå til Amnesty Internationals kampanje «Stå opp mot urett». Organisasjonen arbeider for menneskerettighetene gjennom å informere, undervise, etterforske og aksjonere. «Jeg skulle gjerne hørt Mahatma Gandhi fortelle om den ikke-voldelige kampen for å frigjøre India fra Storbritannia.» På hvilken måte arbeider amnesty for å nå ut til lærere og elever i norge? I forbindelse med TV-aksjonen har vi laget egne undervisningsopplegg, som skal videreføres etterpå. Vi har også besøkt 5 barneskoler og 5 videregående skoler der elevene har laget kunstverk de har gitt til TV-aksjonen. Hva betyr sosiale medier for mulighetene til å drive politisk aktivisme? Facebook og Twitter gir oss mulighet til å drive toveiskommunikasjon på en annen måte enn når vi kommuniserer gjennom informasjonsmateriell og tradisjonelle medier. Har du nytte av din bakgrunn som lærer i jobben som generalsekretær i amnesty? Så absolutt og på mange plan. Blant annet har lærerutdanningen og praksisen fra læreryrket lært meg hvordan man står opp i en forsamling og snakker til folk og hva slags holdning man bør ha dersom man ønsker å komme i dialog med dem. Hva må til for å utvikle en god skole? Skolen må ta barn og unge på alvor. Elever må kunne føle seg trygge og bli sett. Lærerne må få tilbake den rollen de skal ha. Det betyr færre elever i klassen, samt å rydde unna alle de administrative oppgavene som stjeler tid. Dessuten må elevers praktiske ferdigheter verdsettes. Hvem ville du gitt straffelekse? Det må bli Grete Faremo. Da hun kom inn i Justisdepartementet, forsvant dialogen om asylpolitikken. Straffeleksen skulle handlet om lytting og inkludering. du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Jeg vil lære dem som drømmer seg tilbake til 1950-tallet da alle hadde samme bakgrunn, samme idealer og så på samme TV-kanal om styrken i å leve i et mangfoldig og flerkulturelt samfunn. Hvilke lag og foreninger er du medlem i? Amnesty International og fotballaget mitt, Nordstrand Idrettsforening. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? En venn av meg, Steve Crawshaw, har skrevet boka: «Small Acts of Resistance: How Courage, Tenacity and Ingenuity Can Change the World». Den må jeg få lest. Hvem er din favorittpolitiker? Aung San Suu Kyi. Jeg har stor respekt for hvordan hun klarer å tenke langsiktig, hvordan hun er opptatt av å ivareta minoritetenes rettigheter. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Jeg skulle gjerne hørt Mahatma Gandhi fortelle om den ikke-voldelige kampen for å frigjøre India fra Storbritannia. Hva gjør du for å få ut frustrasjoner? Jeg feller trær og hugger ved. Mange tror det handler om rå kraft, men det handler om god teknikk, om å bruke øksa riktig. En skikkelig meditativ aktivitet. Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Mitt engasjement for Amnesty. Hva håper du amnesty får ut av årets tv-aksjon? Vi håper at vi klarer å rekruttere bøssebærere, at vi får mange nye medlemmer og at de som eksponerer seg gjennom TV-aksjonen, melder seg inn. Muligheten TV-aksjonen gir til å reise rundt til konferanser og skoler for å fortelle om organisasjonen jeg er så glad i og stolt av å jobbe for, er helt unik. 10 Utdanning nr. 16/5. oktober 2012

11 SUpeRetteRFoRSkeRne Digital oppstartspakke som tilbys alle landets barnehager. På bygger vi ressursbank for barnehager, skoler, kommuner, fylker og lærerutdanninger. Visste du at vi har over 70 nettbaserte veiledere, rapporter og faktaark for barnehagepersonell, lærere, skoleledere, skoleeiere og IT-personell? GrUnnopplærinG Førskolelærer- UtDanninG lærerutdanning senter For ikt i UtDanninGen Vi motiverer barn, elever og studenter til bedre læring med smart bruk av ikt. lese DE fem BasisfErDighEtENE 1+2 skrive regne Brukes IKT smart styrker det elevenes fagforståelse. MuNtlig Digital kompetanse Og har lært mer om nettvett og personvern gjennom dubestemmer.no. ElEvEr lærere internasjonalt: itec prøver ut metoder og verktøy for fremtidens læring i 100 klasserom i Norge og i Europa. etwinning kobler lærere i Norge med lærere i Europa. Monitor 2011 viser at over 50 % av lærerne på alle trinn opplever for lite pedagogisk støtte til bruk av IKT. Kun 51 % av elever på 9. trinn vet hvordan de kan bruke et regneark for å tegne en graf. Kun 25 % av elever på 9. trinn vet hvem som eier bilder de selv legger ut på Facebook. BarnehaGe Utdanning.no er Norges største nettbaserte tjeneste om utdanningsmuligheter og karrierevalg. Jeg forstår matte bedre når jeg kan visualisere grafer og utregninger. Bildene fra bondegården blir til en fin historie jeg skal fortelle mamma om. Monitor kartlegger pedagogisk IKT-bruk i skolen for å kunne identifisere hindringer og gjøre teknologibruk mer effektiv. Utdanning.no har 2,5 mill BEsøk i året Utdanning.no lar deg søke i over utdanningsvalg og har 500 yrkesbeskrivelser. Vi har ansvaret for Feide til grunnopplæringen. Med en sikker og enkel Feide-login får lærere og elever tilgang til digitale læringsressurser og muligheter for tilpasning til den enkelte elev. Fremtidens læringsarena Besøk rom For læring for utvikling av god pedagogisk praksis: ovttas.no har BeSøk MåNED hver av pedagoger som underviser samiske barn og elever. ovttas.no samler og utvikler samiske digitale læremidler. Digitale læremidler. Vi utarbeider kvalitetskriterier for digitale læremidler elever og lærere i grunnopplæringen bruker Feide bare igjen. Finn ut mer på iktsenteret.no/bedrelaering

12 Hovedsaken Yrkesfagelever Søker seg ti Bare 55 prosent av dem som starter skoleåret på påbygg til studiekompetanse består. Likevel ønsker nesten alle yrkesfagelever seg plass på påbygg. 12 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

13 l stryk 13 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken YrkeSfagelever og StudiekompetanSe 12 av 14 elever rekker opp hånda når Utdanning spør hvem som vil ta ettårig påbygging til studiekompetanse. Statistikken sier at nesten halvparten av påbyggingselevene ikke får eksamen. tekst Marianne Ruud FOtO Erik M. Sundt Yrkesfagelever vil ikke ha fag «Matematikk er det vanskeligste faget» Maya Bryhn, yrkesfagelev, om å ta påbygg til studiekompetanse Det er ikke noe nytt at så mange planlegger å ta påbygging. Slik har det vært de siste årene, sier Eivind Bratberg, lærer i denne andreklassen i barne- og ungdomsarbeiderfag ved Røyken videregående skole i Buskerud. I fjor høst begynte ungdommer på generell påbygging til studiekompetanse. 55 prosent av dem besto alle fag. 45 prosent forlot skolen uten verken studiekompetanse eller fagbrev. Yrkesfaglærer Bratberg samler denne morgenen elevene sine på videregående trinn 2, barne- og ungdomsarbeider, til samlingsstund. Temaet er «Fugl». Elevene setter seg i en ring i den bakerste delen av klasserommet, der de skal delta i et rollespill. Elevene spiller barn i barnehagen som skal gjette på ulike fuglearter, lære om trekkfugler og standfugler, ulike arter, hva fuglene spiser og synge sanger om fugler. Læreren observerer og noterer. Skal du studere videre ved høyskole eller universitet, er det nødvendig med studiekompetanse, sier Ida Engh etter timen. Utdanning har spurt hvorfor hun vil ta påbygging neste år. Ida Engh gikk ett år på design og håndverk før hun valgte å krysse over til barne- og ungdomsarbeiderfaget. At hun skal ta høyere utdanning, er det eneste hun er sikker på når det gjelder utdanningsløpet videre. Hun tenker på både veterinærstudiet og jus. Likevel angrer hun ikke på at hun begynte på et yrkesfaglig løp i stedet for det vanlige treårige programmet på studiespesialiserende. De praktiske fagene har gjort skolen mer motiverende, sier Ida. Er du redd for ikke å klare de teoretiske kravene i påbyggingsåret? Nei, jeg regner med å klare det. Jeg har tenkt å ta matematikkeksamen i år ved å lese på egen hånd. Da får jeg ett fag mindre til neste år, sier Ida. Rapporten «Påbygg et gode eller en nødløsning?» fra forskningsstiftelsen Nifu viser at matematikk og norsk er de to fagene der flest elever stryker. Flest elever strøk til eksamen i norsk hovedmål. De utgjør hver femte påbyggingselev. På andreplass kom matematikk, viser rapporten fra Nifu. Norskfaget er omfattende med 10 timer norsk i uka, sier elev Maya Bryhn. Hun har sett på timeplanen til elevene som går påbygg nå. Det høres mye ut, men jeg er innstilt på at det blir et krevende år, sier Maya, som er fast bestemt på at hun vil ha studiekompetanse. Derfor har hun alt tatt grep for å sikre at hun blir av den halvparten av påbyggingselevene som ikke stryker: Matematikk er det vanskeligste faget. Det hadde vi bare det første året på yrkesfag. Noen av oss tenkte at det kom til å bli hardt å begynne med matematikk igjen på påbygging neste år, siden vi ikke har matematikk i år. Derfor satser vi på å ta matematikkeksamen som privatister i løpet av året. Christine Knudsen Simensen er enig. I påbygningsklassen på Røyken møtte Utdanning Mari Gustafson. Hun begynte på barne- og Stadig flere elever velger påbygg, bekrefter kontaktlærer Eivind Bratberg på barne- og ungdomsarbeiderfag. 14 Utdanning nr. 16/5. oktober 2012

15 Elevene som går på barne- og ungdomsarbeiderfag på Røyken videregående skole, har planer om videre studier. Derfor blir det påbygg neste år. Bak fra venstre: Celina Torgersen og Julie Kjellemo. Fra venstre foran: Maja Bryhn, Mailin Sabiha Riise Askø og Matilde Sagstad. brev Et gode eller en nødløsning? Etter to år på yrkesfag ønsker 92 prosent av elevene å gå videre med påbygg til generell studiekompetanse framfor læreplass. Det viser rapporten «Påbygg et gode eller en nødløsning?» fra Nifu. Samtidig var det i fjor 45 prosent av elevene på påbyggingsåret som enten strøk eller falt fra på landsbasis, ifølge ferske tall fra Kunnskapsdepartementet, presentert på pressekonferanse 30. august. Mange begynner på påbygg trass i at de har strøket i minst ett fag. Av de 2801 som i fjor begynte på påbygg med stryk i minst ett fag, strøk 80,5 prosent. ungdomsarbeiderstudiet, men var hele tida fast bestemt på å velge påbygg til studiekompetanse etter de første to åra. De høye stryktalla har tydeligvis ikke skremt henne. Planen er å studere psykologi, og hun har allerede sjekket ut et psykologistudium i Danmark hun mener er interessant. Mari angrer ikke på at hun valgte to år på yrkesfag og påbygg i stedet for tre år med studiespesialiserende. Jeg har lært veldig mye om barn og barns utvikling, kunnskaper jeg vil få nytte av både når jeg skal studere videre og når jeg eventuelt får egne barn. Derfor er jeg svært fornøyd med utdanningsvalget jeg gjorde, sier hun. Mangelen på læreplasser er et kjent problem, og det kunne framstå som naturlig at denne mangelen gjorde påbyggingsåret populært. Men ifølge rapporten svarer 92 prosent at de søker påbygging fordi de vil ha studiekompetanse, ikke fordi de ikke har fått læreplass. Klassekameraten til Mari, Iver Grimstad, fikk lærekontrakt da han var ferdig med de to skoleåra på barne- og ungdomsarbeiderfaget i fjor Jeg telte på knappene helt frem til søknadsfristen om jeg skulle velge lærekontrakt eller påbygg. Jeg endte opp med å velge påbygg til studiekompetanse, sier han. For faget Teknisk allmenne fag, TAF, er det nå prøvd ut en alternativ organisering. Faget er en fireårig utdanning som veksler mellom teori og praksis gjennom hele utdanningsløpet og som gir elevene både studiekompetanse og yrkeskompetanse. Eivind Bratberg tar til orde for å prøve ut en lignende modell både i barne- og ungdomsarbeiderfaget og for helsefagarbeidere. Han mener dette vil gi flere fagarbeidere i framtiden og får støtte fra elevene. Dersom jeg kunne fått begge deler i løpet av fire år, ville jeg valgt det, sier Iver Grimstad. Hva med å fullføre fagbrevet først og så vende tilbake for å ta påbygg etterpå, spør Utdanning. Både kunnskapsminister Kristin Halvorsen og Utdanningsforbundet har rådet elevene til å velge slik. Vi ønsker ikke å bruke fem år på å ta videregående, er svaret fra en samstemt klasse. På spørsmål om russefeiringen er årsaken til at så mange elever velger påbygg til studiekompetanse, er svaret fra elevene på Røyken at dette ikke er en viktig grunn. Likevel sier flere av elevene at de ser det som et pluss at de kan være russ sammen med venner på samme alder. Mange elever begynner tidlig med å planlegge russefeiring og russebuss, men mitt inntrykk er at de har et bevisst forhold til hvorfor de velger påbygg til studiekompetanse. Det handler om ikke å lukke døren til videre studier, sier Bratberg. «de har et bevisst forhold til hvorfor de velger påbygg til studiekompetanse.» Eivind Bratberg, yrkesfaglærer 15 Utdanning nr. 16/5. oktober 2012

16 Hovedsaken YrkeSfagelever og StudiekompetanSe For mange velger påbygg Mange tror kanskje to år på yrkesfag og ett år med påbygg er en enkel vei til studiekompetanse. Men de oppdager raskt at påbyggingsåret er veldig krevende, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Hun er bekymret over at bare 55,2 prosent av de elevene som tok påbygg forrige skoleår, besto. Fylkeskommunene oppretter for mange plasser på påbygging til generell studiekompetanse, mener kunnskapsministeren. Er det mulig å gi yrkesfagelevene mer fellesfag de første to årene for å gjøre det enklere for dem å bestå påbyggingsåret, for eksempel mer norsk og matematikk? Dette kan være en vei å gå, men samtidig kan det føre til mindre tid til praksis og yrkesteori. Slike vanskelige avveininger må vi bruke mer tid på. Alle fagplanene skal nå gjennomgås i forbindelse med evalueringen av Kunnskapsløftet og stortingsmeldingen som kommer våren 2013, sier Halvorsen. Hele 92 prosent av elevene på yrkesfag har påbygg som sitt førstevalg, viser Nifus rapport. Hvordan skal du endre det? Her er det flere veier å gå. En mulighet er å opprette flere fireårige utdanninger etter modell fra Teknisk allmenne fag (TAF), der elevene får både yrkeskompetanse og studiekompetanse. En annen mulighet er å oppfordre flere til å ta fagbrev først og deretter ett år med påbygg. Elever som velger sistnevnte modell, har ikke rett til et påbyggingsår, men må kanskje ta det som privatister. Hva er din kommentar til det? Rogaland har innført en rett for yrkesfagelevene til å ta påbygg etter fagbrevet. Vi må vurdere om en slik rett bør innføres i alle fylker, sier Halvorsen. Bør flere elever få adgang til høyere utdanning ved at de bygger videre på yrkesfagutdanningen sin, slik det nå er lagt opp til for ingeniørstudiet? Jeg er opptatt av at vi ikke skal stenge døren for noen, så dette må vurderes. LO vil gjøre alle elever generelt studiekompetente etter videregående opplæring. Hva mener du? Forslaget er kontroversielt, blant annet er Unio og Utdanningsforbundet imot. Men vi skal vurdere også dette forslaget i forbindelse med evalueringen av Kunnskapsløftet, svarer Halvorsen. «Påbyggingsåret er veldig krevende.» Kristin Halvorsen, kunnskapsminister For å bestå påbyggingsåret tar mange av elevene på Røyken videregående skole matematikk som privatist. Seks prosent ø Etter to år på yrkesfag har bare seks prosent av elevene fagbrev som første prioritet. Det har nok eksistert en oppfatning om at elever søker påbygg fordi de ikke får læreplass. Men søkertallene viser at 92 prosent av elevene hadde påbygging til generell studiekompetanse som sitt førstevalg, påpeker forsker Eifred Markussen. Han står bak forskningsrapporten «Påbygg - et gode eller en nødløsning?» sammen med Silje Kristin Gloppen i forskningsstiftelsen Nifu. I rapporten har de sett på hvordan yrkesfagelever i fem utvalgte fylker greide seg gjennom ett år med påbygging til generell studiekompetanse skoleåret 2010/2011. I forbindelse med rapporten gjennomførte Nifuforskerne en spørreundersøkelse blant rektorene. Her svarte halvparten - 33 av 66 - at mangel på læreplass er hovedforklaringen på at elever velger påbygging til generell studiekompetanse. Men Markussen mener at når så mange setter påbyggingsåret som førsteprioritet, betyr det at det er mer som motiverer enn mangelen på læreplasser. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen kritiserer nå fylkeskommunene for å ha opprettet for mange elevplasser på påbygg til studiekompetanse. Med færre plasser vil karakterkravene for å komme inn bli høyere og en større andel vil trolig gjennomføre. Er det lurt? Et slikt grep vil lett kunne få opp gjennomføringsprosenten på påbygg, men da blir spørsmålet: Hva skjer med alle dem som ikke kommer inn på påbygg? Dette er svake elever. Om de ikke får læreplass, er det sannsynlig at de enten avslutter videregående opplæring etter det andre året i skole, eller at de begynner på et annet tilbud hvor de sannsynligvis også vil slite, prestere dårlig og enten stryke eller slutte. Å redusere inntaket til påbygg 16 Utdanning nr. 16/5. oktober 2012

17 Ikke overrasket «Skal myndighetene få flere til å velge et yrkesfaglig løp, må innholdet i yrkesfagene gjennomgås og elevene gis mulighet til å studere videre etter fagbrev.» Axel Fjeldavli, leder i Elevorganisasjonen nsker fagbrev Jeg er ikke overrasket over at så få elever består påbyggingsåret, sier axel Fjeldavli, leder i Elevorganisasjonen. Hva bør gjøres? Utdanningsmyndighetene må nå gjennomgå alle læreplanene, både for yrkesopplæringen og for påbyggingsåret, for å legge opp til et bedre sammenhengende løp for yrkesfagelever som velger påbygg. Så komprimert som opplegget er nå, med ti timer norsk i uken, blir det vanskelig for elevene å fordøye alt stoffet. Matematikken er også veldig krevende, når elevene bare har hatt ett år med matematikk før, sier Fjeldavli til Utdanning. Hva skal til for at flere velger fagbrev? Mange elever har ikke bestemt seg for yrkesvalg. Da føles det tryggere å satse på studiekompetanse slik at de har flere valgmuligheter senere. Skal myndighetene få flere til å velge et yrkesfaglig løp, må innholdet i yrkesfagene gjennomgås og elevene gis mulighet til å studere videre etter fagbrev. Hva mener elevorganisasjonen om forslaget om flere fireårige løp etter modell av Teknisk allmenne fag (TAF), der elevene både kan få yrkeskompetanse og studiekompetanse i løpet av fire år? Vi er veldig fornøyde med TAF og mener at slike vekslingsmodeller bør utvides til flere fag. Da har elever mulighet til å ta høyere utdanning innen det fagområdet de valgte i videregående skole. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen og Utdanningsforbundet råder elever til å ta fagbrev først og deretter påbygg som et femte år. Hva mener Elevorganisasjonen om det? For mange elever blir dette en for lang vei å gå hvis de allerede tidlig i utdanningsløpet vet at de vil ta høyere utdanning. Da er det mer fornuftig å satse på en fireårig vekslingsmodell, som TAF. Modellen med to år på skole og to i lære har ikke fungert bra for helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere, så her bør det legges opp til å prøve ut noe nytt, sier han. Hva mener du om å redusere antallet timer i fellesfagene i de yrkesfaglige programområdene og heller rendyrke yrkesfagene mer? Det kan være et alternativ, men samtidig må vi passe på at vi ikke hindrer elever fra å studere videre dersom de ønsker det. Dette er vanskelige spørsmål, sier Fjeldavli. Vil styrke yrkesfagene er en god idé bare dersom man kan tilby dem som ikke kommer inn et annet reelt tilbud som de er motivert for og i stand til å mestre, sier Markussen. Hva mener du med et annet reelt tilbud? Det vil avhenge av den enkeltes forutsetninger, men det kan være læreplass eller et tredje yrkesfaglig år på skolen som avsluttes med fag- eller svennebrev. En annen mulighet er praksiskandidatordningen for elever som i første omgang ikke tar sikte på å oppnå fullt fagbrev. Lærekandidatordningen, som er et tilbud til voksne om fagopplæring, kan også være et alternativ, mener Markussen. Hva må til for å få flere til å fullføre en yrkesfagutdanning? Dersom det ikke er mulig at de som virkelig ønsker en fagutdanning, kommer i lære, må fylkeskommunene ta et større ansvar for å gi flere elever tilbud om et tredje yrkesfaglig år på skolen. Fagbrev etter å ha vært lærling er selvsagt den beste yrkesfagutdanningen, men det er mye bedre at de unge får et fagbrev gjennom skolen enn at så mange slutter eller mislykkes på påbygg. Også Solveig Eldegard i Utdanningsforbundets sentralstyre er bekymret over at så få elever består påbygg til studiespesialiserende. Hun mener det er viktig at ingen dører stenges for elevene som har valgt yrkesfag, og at de gis muligheten for påbygging til studiekompetanse. Målet må likevel være å motivere flest mulig av elevene til å fullføre yrkesfagutdanninga. Rådet hennes er derfor å gi en lovfestet rett til et påbyggingsår for de elevene som tar fag- eller svennebrev først og så påbyggingsåret som et femte år. Hele 92 prosent av søkerne til påbygg har imidlertid dette som sitt førstevalg fordi de ønsker å ta høyere utdanning. Hvordan kan man da få flere til å velge lærekontrakt og fagbrev? Yrkesfagene må styrkes på yrkesfagenes egne premisser. Kanskje strukturen i skolen må endres noe? Kanskje ikke alle yrkesfag må legges opp som to år i skole og to år i lære. Vi må også se på overgangen fra skole til lærekontrakt og fagbrev. Kan noe gjøres her slik at flere velger lærekontrakt og fagbrev? Mange elever mener fem år i videregående med både fagbrev og påbygging er for lang tid. Både politikere og elever har tatt til orde for at for eksempel førskolelærerutdanningen åpner for søkere med fagbrev innen barne- og ungdomsarbeiderfaget. Støtter dere det? Utdanningsforbundet er positive til en kombinasjon av teori og praksis som bakgrunn for opptak ved enkelte høyskoleutdanninger. Det viktigste er at kvaliteten og oppnådd kompetanse ved utgangen av studiet ikke svekkes. Når det gjelder lærerutdanning, mener vi at den krever et visst nivå av allmennkunnskap, og vi ønsker ikke at det åpnes for en ny og spesielt tilrettelagt førskolelærerutdanning nå som den nye barnehageutdanninga er i ferd med å implementeres, sier hun. 17 Utdanning nr. 16/5. oktober 2012

18 Kort og godt «Selv om alle Sveriges riksdagsrepresentanter våknet i morgen, overbevist om at uavbrutt økonomisk vekst ikke er holdbart, har de ikke mandat til å endre dette. Vi har et system som har gjort oss maktesløse.» Nina Björk, forfatter og debattant, til Dagens Nyheter 16. september Entreprenørskap Pensjonister Lærerkurs i Hellas 20 lærere fra grunnskole og videregående skole deltok på et ti studiepoengs ukeskurs i entreprenørskap i skolen i Hellas nå i sommer. Kurset var skapt av førstelektor Anne Selvik Ask, universitetslektor Hilde Witsø (begge ved Universitetet i Agder (UiA)), historiker og gründer Andreas Aase og seniorrådgiver Bjørn Egil Hansen fra Ungt Entreprenørskap (UE). Rune Heiestad fra Mailand videregående skole og Tone Helstad Glomsrud fra Rakkestad ungdomsskole deltok som ressurslærere. Deltagerne lærte om pedagogisk entreprenørskap og å utvikle en handlingsplan for entreprenørskap ved egen skole. I tillegg fikk de et godt nettverk, faglig påfyll og inspirasjon. Mange var alene om å undervise i entreprenørskap ved sin skole og i ferd med å bli utbrent. Kurset startet med en oppgave i regi av Hansen: å vise Utstilling Lær om Sri Lanka Fornøyde deltakere under entreprenørskapskurs i sommer i Thermi på Lesvos. FOTO: PRIVAT hvordan et forfalt hotell kunne få nytt liv. Deltakerne fikk også innblikk i lokal historie og næringsliv. Arkitekt og hotelleier Iannis Troumpounis var veileder og leder av juryen som vurderte svarene. Ressurslærerne foreleste om entreprenørskap og deltok i gruppene med veiledning og gode råd. Deltagerne fikk mange tips til hvordan utvikle og bruke ulike metoder i egen skole. Aase gjennomgikk utvikling av handlingsplaner og foreleste om ulike mennesketyper. Witsø foreleste om de nye valgfagene på ungdomstrinnet og hvordan knytte dem til utdanningsprogram i videregående skole. Ask foreleste om pedagogisk entreprenørskap og om hvordan man ved UiA jobber med studentbedrifter. I oktober møtes deltakerne til en entreprenørskapsdag på UiA med forelesning av høgskolelektor Inger Karin Røe Ødegård. Her skal de også presentere eksamensoppgavene sine. Et nytt kurs, som annonseres i Utdanning, holdes i juni Innsendt av Tone Helstad Glomsrud 28 Finnmarks-pensjonister samlet til treff i Vadsø. Møttes i badstu- og kvenbyen Vadsø Finnmarks-pensjonister som har hatt sitt arbeid i barnehage, skole og administrasjon, møttes i Vadsø nylig. De fleste er fortsatt aktive i lokalsamfunnene i fylket. Edel Hætta Eriksen, Kautokeino, i kofte, var eldste deltaker. Pensjonistutvalget i Finnmark, leder Karl Berg, Kvalsund; Eva Larsen, Sør-Varanger og Synnøve Jørgensen, Alta, var vertskap. De takket for seg som utvalg. Nytt utvalg vil overta. Bjørnar Mjøen, nestleder i fylkesstyret og kontaktperson for pensjonistutvalget i Finnmark og Torgeir Pettersen fra pensjoniststyret i Utdanningsforbundet var gjester. Begge kom med gode og dårlige nyheter fra organisasjonen og svarte på veldig mange spørsmål. Lokal vert, Trygg Jakola, Vadsø, sørget for lokalt tilpasset program med besøk på Vadsø Museum - Ruijan Kvenmuseum, ansvarsmuseum for kvensk kultur og Finnmark Fylkesbibliotek. Deretter reiste vi med buss til kafé og overnattingstedet Pikkuskitsi i Vestre-Jakobselv, der Trygg Jakola kåserte og allsangen lød i det nedlagte fiskebruket. Underdirektør Tor-Sverre Pedersen hos Utdanningsdirektøren, presenterte nytt fra barnehageog grunnskoleområdet i Finnmark. Av Asfrid Karlsen, Lakselv Nytt på nett: «Don t measure me» er en utstilling om samtidskunst fra Sri Lanka ved Historisk museum i Oslo. Den åpnet 23. mars og tas ned 19. november. Den politiske konflikten mellom singalesere og tamiler har skapt dype sår. Kunstutstillingen reflekterer og problematiserer dette. Samtidig handler den om andre utfordringer i den postkoloniale samtiden, gjerne med et ironisk blikk fra kunstnerne. I sammenheng med utstillingen arrangeres i høst omvisninger, en Sri Lanka-festival, fortellerstunder med myter og legender fra Sri Lanka og visning av kortfilmen «Vanni Mouse». Festivalen finner sted 29. september, med forestillingen «The Jeweled anklet Silappathikaram». Arrangementet skjer i samarbeid med Oslo kulturskole, Rikskonsertene og Barnekunstmuseet. Bli kjent med Sri Lanka gjennom utstillingen «Don t measure me» på Historisk museum, i Oslo. FOTO: ANN C. EEK/KULTURHISTORISK MUSEUM, UNIVERSITETET I OSLO. kortreistgjestebud.no Hver høst arrangerer Tingvoll barne- og undomsskole «Kortreist Gjestebud», med økologisk og kortreist profil. Fra skolestart fram til høstferien lager klasse ulike produkter for salg. Nå lanserer skolen nettstedet no. Det inneholder undervisningsopplegg, oppskrifter, nyheter, linker til andre nettsteder med mer. Nettstedet er et samarbeid med Tingvoll.net. 18 UTDANNING nr. 16/5. oktober 2012

19 Ut i verden Peru Fornybar energi gir utdanningen kraft Elever ved en skole i en peruansk landsby bruker bærbare datamaskiner i skolen og gjør hjemmelekser på pc-ene, til tross for at landsbyen de bor i, mangler elektrisitet. En vindmølle og sju solcelle paneler forsyner pc-ene med strøm. Mølla og solcellepanelene er donert av EU, skriver aljazeera.com. India Demonstrerer mot voldtekt Skolebarn bærer plakater under en protestmarsj mot voldtekt av en jente på 11 år. Tusenvis av demonstranter marsjerte gjennom bydelen Nagaland i Dimapur, India, i protest mot voldtekten av en elleveårig jente, utført av en 65 år gammel man. Voldtekten ble anmeldt av naboer etter at o eret klaget. FOTO: MAO CAISII / DEMOTIX / SCANPIX Storbritannia Strid om merarbeid for lærere Ledere for lærerorganisasjoner har kritisert Englands øverste skoleinspektør, Sir Michael Wilshaw, etter at han har sagt at de må undervise ekstra timer hvis de ønsker lønnsøkning, skriver bbc.co.uk. Wilshaw har uttalt at lærere som var ute av skoleporten klokka 15, ikke skulle få økt lønn, mens de i lærerstaben som tok enda en tørn etter 15, skulle bli godt betalt og forfremmet. USA Testing av femåringer vinner terreng Et nasjonalt press for å gjøre offentlige skoler strengere og stille lærerne mer til ansvar for elevresultatene har ført til massiv testing i barne hagene, melder nyhetsbyrået Reuters. Flere tester er underveis, også en som skal avgjøre om femåringene er på rett spor for å lykkes i høyere skole og karriere. Minst 25 stater gir nå grønt lys til i det minste en formell vurdering i barnehagen. Det hele har ført til en opphetet debatt som speiler en dyp nasjonal uenighet om hvor mye standardisert testing som trengs i offentlig skole. Forlat klasserommet for noen timer og bli med som samfunnsplanleggere i Snasen kommune! HVA: KS Besøkssenter HVOR: Åpner 2. mai 2013 HVOR: Kommunenes Hus (Oslo) HVEM: Elever i 10. klasse og videregående skole Les mer på: 19 UTDANNING nr. 16/5. oktober 2012

20 Mitt tips Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til Merk e-posten «Mitt tips».. Arkitektur i skolen Anne-Grethe Ellingsen Hvem Lektor ved Østbyen skole i Bodø, og arbeider med Den Kulturelle skolesekken i Bodø Stygt og fint i Bodø Aktuell Har laget et undervisningsopplegg om arkitektur, forankret i læreplanen Kunnskapsløftet, og kurser kolleger i Bodøskolene om dette. Dersom sjetteklassingene fra Østbyen skole fikk bestemme, skulle Solparken sett helt annerledes ut. tekst Og FOtO Birgit Røe Mathisen Denne musikkpaviljongen vender seg mot gata, og snakker ikke til parken. Sarah Willumsen og Emil Erikstad Kristiansen i 6. klasse ved Østbyen skole diskuterer ivrig. Vi er i Solparken i Bodø sentrum. Omkranset av rådhuset på den ene siden og Bodø Domkirke på den andre ligger parken, med trær, benker, et flunkende nytt minnesmerke over 22. juli-ofrene, en statue av komponisten Fridtjof Andersen og en musikkpaviljong fra 1960-tallet. Men dersom 6. klassingene fra Østbyen skole fikk bestemme, skulle denne parken sett helt annerledes ut. Med nærmiljøet som utgangspunkt Læreren deres, Anne-Grethe Ellingsen, har utviklet et undervisningsopplegg i arkitektur. Hun mener kunnskapen det gir, kan gjøre elevene mer stolte av byen sin. Nå holder hun kurs for Bodø-kolleger. Hvorfor er det så viktig at elevene lærer om arkitektur? Arkitektur omgir oss hele tiden. Vi kan ikke velge den bort, slik vi kan med andre kulturuttrykk. Det handler om både bygninger, byer, bruksting og landskaper og er en selvfølgelig del av hverdagen. Arkitekturen påvirker oss og de mulighetene vi har. Det er nødvendig å ha kunnskap om arkitektur, byggeskikk og stilhistorie for å kunne ha innflytelse på hvordan omgivelsene våre skal utvikles, sier hun. Elevene skal også utvikle et språk og begrep for å begrunne hvorfor de syns et bygg eller uterom er stygt eller fint. Læreplanen sier også at elevene skal tilegne seg et språk for å kommunisere rundt dette, sier Ellingsen. I Kunnskapsløftet blir arkitektur knyttet til spesielt kunst og håndverk, matematikk og samfunnsfag. I undervisningen har Anne-Grethe Ellingsen tatt utgangspunkt i læreplanen og kompetansemålene for de ulike trinnene, og laget forslag til oppgaver i arkitektur. Det handler blant annet om at elevene skal gå på jakt etter spesielle detaljer ved bygg, som ulike typer vinduer eller dører, og holde presentasjoner om enkeltbygg i byen. Oppgavene handler også om fredete bygg og hva det betyr at en bygning blir vernet. Stolthet Selv er hun oppvokst i Bodø. Byen ble bombet 27. mai Omtrent all den gamle trehusbebyggelsen ble jevnet med jorda. Ellingsen har alltid fått høre at byen er stygg Det blir et mantra at Bodø er stygg, men når jeg har gått på jakt etter elementer fra ulike stilartene, har jeg sett at byen har et rikt og mangfoldig arkitektonisk uttrykk. Vi har nesten hele stilhistorien representert i byens hus og bygninger. Dessuten har gjenreisningsarkitekturen sitt eget særpreg og sine egne kvaliteter, sier hun. Hun mener elevene blir både bevisste og stolte av sin egen by når nærmiljøet brukes i undervisningen. Det er viktig å kjenne til viktige signalbygg og kjente bygninger både nasjonalt og internasjonalt. Dessuten er det viktig å kunne gjenkjenne stil- Elevene i 6. klasse ved Østbyen skole har mange meninger om hvordan de syns Solparken skal se ut. Simon Sprækenhus, lærer Anne-Grethe Ellingsen, Tobias Harberg, Stine Ingebrigtsen og Oda Emilie Bakken foran musikkpaviljongen elevene vil ha fjernet. 20 Utdanning nr. 16/5. oktober 2012

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no DObbelkompetanse et solid springbrett lier.vgs.no Nye utdanningstilbud med muligheter for å velge både yrkes- og studiekompetanse, gir elevene et solid og unikt springbrett for fremtidig karrierevalg.

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^    ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^ HORDALAND J TI.KESKOMMUN} : Adressater ifølgevedlagt liste Saknr.^lD

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning... 13 Reform 94 var den sentrale reformen... 14 Høye ambisjoner... 18 Innholdet i boka... 23 Referanser...

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden.

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Nelson Mandela 2013/2014 1 HVEM ER DU OG HVA ER VIKTIG FOR DEG? Vi vil at

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat.

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat. 022247596 Kunnskapsdepartement 09:47:28 29-10 -2010 1 /5 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200905339-/KEM 28.10.2010 Oppdragsbrev

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

Høring Endringer i opplæringsloven Praksisbrevordningen og godkjenning av utenlandsk fagopplæring Kunnskapsdepartementet frist 14.

Høring Endringer i opplæringsloven Praksisbrevordningen og godkjenning av utenlandsk fagopplæring Kunnskapsdepartementet frist 14. Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 14.12.2015 13.10.2015 15/01820-18 Astrid Kristin Moen Sund Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 15/4758 62 24142078

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn:

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn: Ka ska æ vælg? Elevperm Utdanningsvalg - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen Navn: rev. 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kjære elev... 3 Elevpermen... 4

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Representantforslag 52 S

Representantforslag 52 S Representantforslag 52 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Giske, Marianne Aasen, Tone Merete Sønsterud, Christian Tynning Bjørnø og Martin Henriksen Dokument 8:52 S (2014

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Sentralt gitt eksamen i matematikk Vurdering og eksamensformer Seniorrådgiver Gregorios Brogstad Agenda Eksamensresultater Ny eksamensordning «Matematikk

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker KURS ATV-VGO Norge til topps i VM i yrkesfag Etter knallhard konkurranse dro Norge i land én gull og to bronse i VM i yrkesfag i London i helgen! Kokken Øyvind

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Dette notatet gir en oversikt over utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge, med vekt på bakgrunnen, utformingen og resultatene av Reform 94 og Kunnskapsløftet.

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Innst. 173 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 173 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 173 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument 8:3 S (2012 2013) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) SKAL BIDRA TIL Å SKAPE KULTUR FOR ENTREPRENØRSKAP Ideell organisasjon Fremmer entreprenørskap i hele utdanningsløpet

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Søknadsfrist 20. mars 2015

Søknadsfrist 20. mars 2015 Utlysning av midler: Utprøving av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Søknadsfrist 20. mars 2015 Utdanningsdirektoratet inviterer

Detaljer

Analyse av søkertall 2011

Analyse av søkertall 2011 Analyse av søkertall 2011 Sammendrag Det var 204 543 søkere til videregående opplæring i offentlige skoler for skoleåret 2011-12 per 1. mars. Søkerne er fra 14 til 65 år, men mesteparten er mellom 16 og

Detaljer

Fem år etter grunnskolen. Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet

Fem år etter grunnskolen. Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet Fem år etter grunnskolen Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet Mari Wigum Frøseth Nils Vibe Rapport 3/2014 Fem år etter

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

DITT VALG! Utdannings- og yrkesplanlegging 2010/2011

DITT VALG! Utdannings- og yrkesplanlegging 2010/2011 DITT VALG! Utdannings- og yrkesplanlegging 2010/2011 Arbeidshefte for 10.trinn om videregående opplæring - til bruk før Utdanningstorget / Åpen dag Vi vil at du skal bli mer nysgjerrig på hvordan framtiden

Detaljer