Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato Tid 15:00 1

2 2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 53/13 Forsøksordning med eksamen før 17. mai 54/13 Retningslinjer for gjennomføring av eksamen 55/13 Ny GIV: Fra prosjekt til Den gode Akershusskolen. 56/13 Utfordringer for voksne med behov for opplæring (55/12) 57/13 Skole på byggeplass - rapport etter første skoleår. 58/13 Plan for videregående opplæring og fagopplæring /13 Styrking av skolehelsetjenesten i den videregående skole - Status 60/13 Tilstandsrapport for videregående opplæring skoleåret /13 Søknad om økonomisk støtte til Prosjekt Kunnskapsdeling næringsliv og UB (ungdomsbedrift) Follo 62/13 Bruk av ansiktsdekkende hodeplagg ved de videregående skolene i Akershus - Endring av ordensreglementet 4 - punkt 3 ny bokstav h 63/13 Lærer-elev relasjon, forskningssamarbeid mellom AFK og Høgskolen i Buskerud, /13 Rapportering på oppfølging av vedtak fattet i hovedutvalget for utdanning og kompetanse, 1. halvår /13 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan /13 5/13 Spørsmål Spørsmål fra rep. Mani Hussaini (Ap) om frivillige organisasjoners muligheter til å bruke videregående skoler Spørsmål fra rep. Andreas Halse (SV) med tittel "snytt for fagbrev" 6/13 Spørsmål fra rep. Gunnar Melgaard (H) vedr. ekstra dager i skoleruta 3

4 Sakertilbehandling 4

5 Sakertilbehandling 5

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 53/13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Forsøksordning med eksamen før 17. mai Innstilling Fylkesrådmannen foreslår at det ikke sendes noen søknad om forsøksordning med eksamen før 17. mai. Sammendrag Eksamen for avgangselever kan være skriftlig, muntlig, muntlig-praktisk eller praktisk. Hvilken eksamensordning det enkelte fag har, er bestemt i læreplanen som er en forskrift. Hvor mange eksamener den enkelte elev skal opp i ved avgangseksamen, er bestemt i eget rundskriv. Skriftlig sentralt gitt eksamen gjennomføres på samme eksamensdato for hele landet. Eksamsoppgavene er laget av oppgavenemnder nedsatt av Utdanningsdirektoratet og er like for alle elever som er oppe til eksamen i det enkelte fag. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I junimøtet 2013 i fylkestinget ble det under sak om styringssignaler i perioden blant annet fattet følgende vedtak i punkt 24: Det søkes om en forsøksordning om eksamen før 17. mai for avgangselevene. På denne bakgrunn legges denne saken frem. Problemstillinger og alternativer Fylkestinget gir ingen begrunnelse for sitt vedtak i punkt 24 i styringssignalene. Fylkesrådmannen gir derfor nedenfor en oversikt over situasjonen når det gjelder eksamen for avgangselever i videregående skole. Hvem er avgangselevene? Avgangselever i videregående skole er alle elever som går i a)vg3 på studieforberedende utdanningsprogrammer og påbygging til generell studiekompetanse b) elever som skal ut i lære etter Vg2 i yrkesfaglige programområder. 6

7 Når det gjelder den første kategorien elever som går i Vg3 er de skriftlige eksamenene sentralt gitt for hele landet, mens muntlige og muntlig-praktiske eksamener er lokalt gitt og organiseres på den enkelte skole, men med skoleeier (fylkeskommunen) som ansvarlig for eksamensgjennomføringen. Når det gjelder elevene i Vg2 på yrkesfaglige programområder, kan de trekkes ut til sentralt gitt eksamen i engelsk, lokalt gitt skriftlig eksamen i norsk, lokalt gitt muntlig eksamen i samfunnsfag og alle har dessuten en obligatorisk praktisk tverrfaglig eksamen i felles programfag. Mens skoleeier er ansvarlig for organiseringen av lokalt gitte eksamener, er sentrale myndigheter også her ansvarlig for oppgavene som er felles for hele landet. Hvis vi i utgangspunktet tenker oss at man har hatt Vg3 i tankene da fylkestinget vedtok dette styringssignalet, kan vi se for oss at man uten store problemer kan organisere muntlig og muntlig-praktisk eksamen før 17. mai. Men det vil innebære at elevene vil måtte få undervisning i fagene etter at eksamen er over for å oppfylle det forskriftsfestede timetallet i fagene. En slik ordning er pedagogisk meget utfordrende for skolene og frarådes. Hvilke konsekvenser får en eksamen før 17. mai? Dersom alle eksamener for avgangselever skal gjennomføres før 17. mai innebærer det i praksis at skoleåret må være avsluttet for alle elever (med unntak av Vg1 yrkesfag) må være avsluttet senest rundt 20. april for å få tid til gjennomføringen av alle eksamenene. Det betyr i sin tur at elevene ikke får oppfylt det forskriftsfestede årstimetallet som elever har krav på i følge Kunnskapsløftet. En fremskyndelse av eksamen må følgelig følges av en tidligere skolestart enn det vi har i dag eller alternativt en komprimering av skoleåret. Kunnskapsdepartementet hadde den den 3. januar 2012 høringsfrist på et forslag til endringer i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven og fag- og timefordelingen. Tema var organisering av skoleåret på Vg3. Denne høringen ble fremlagt for hovedutvalget for utdanning og kompetanse i møtet i sak 5/12. I vedtaket heter det: Hovedutvalget for utdanning og kompetanse støtter forslaget om at skoleåret deles i en opplæringsperiode og en eksamensperiode. Yrkesfagløpene medier og kommunikasjon og naturbruk samt påbyggingsåret får samme organisering av skoleåret som studieforberedende utdanningsprogram. Minstetimetallet kan fravikes for enkeltfag i fagog timefordelingen Hovedutvalget støtter ikke en komprimering av skoleåret for elever ved studieforberedende utdanningsprogram, men ser det som en fordel at alle elever ved samme skole har likt skoleår. Denne saken er fremdeles under arbeid i Kunnskapsdepartementet, og det er ikke gitt noen signaler om at det kommer noen endringer på dette feltet med det første. Søknad om en forsøksordning med en eksamen for avgangselever før 17. mai. Som nevnt tidligere er de fleste skriftlige eksamenene for Vg3 sentralt gitt. Det innebærer at eksamensdagene og eksamensoppgavene er felles for hele landet. Når akershuselevene har eksamen i obligatorisk eksamen i norsk hovedmål har hele landet eksamen i dette faget samme dato og med de samme oppgavene. Når eksamensordningen er slik innrettet, blir det i praksis umulig å få innvilget en søknad om eksamen før 17. mai for kun akershuselevene. Da må alternativt hele landet ha eksamen før 17. mai. Hvis det skal skje, må vi først få en endring av skoleåret slik at det forskriftsfestede årstimetallet til elevene blir oppfylt slik det er redegjort for over. 7

8 Av eksamensplanen for våren 2014 som ligger på Utdanningsdirektoratets hjemmeside fremgår at det i perioden 19. mai 6. juni gjennomføres i alt 523 ulike fageksamener. Fylkesrådmannens anbefalinger Med bakgrunn i den saksredegjørelsen som foreligger ovenfor anbefaler fylkesrådmannen at det ikke søkes om eksamen før 17. mai for akershuselevene. Oslo, 3. oktober 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Brita Schatvet Vedlegg: Utrykte vedlegg: Eksamensplanen for våren Lenke: Fra denne siden kan eksamensplanen for våren 2013 eller 2014 lastes ned. 8

9 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 54/13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Retningslinjer for gjennomføring av eksamen Innstilling Akershus fylkeskommunes retningslinjer og praksis for gjennomføringen av eksamen videreføres. Sammendrag Fylkeskommunens organisering og sikring av ulike lokale eksamener, herunder retningslinjer for gjennomføring av eksamen, har ikke vært til politisk behandling tidligere. Fylkesrådmannen legger derfor fram sak om dette for å orientere om dagens ordning, samt å forankre valgt modell for sikring av lokalt gitt eksamen. Eksamenskontoret oppnevner i dag oppgavenemnder for utarbeiding av eksamensoppgaver i alle programområder med lokalt gitt skriftlig og praktisk eksamen. Dette sikrer at elever innenfor ett og samme programområde har samme eksamen. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Retningslinjer for gjennomføring av eksamen Akershus fylkeskommune har utarbeidet egne retningslinjer for eksamensgjennomføring i fylket. Dette er i tråd med det som er anbefalt fra sentrale myndigheter. Ansvar for organisering og gjennomføring av sentralt gitt og lokalt gitt eksamen Gjennomføringen av eksamen reguleres i forskrift til opplæringslovens 3-28 og Det fremgår av nevnte paragrafer hvordan ansvarsfordelingen er for de ulike former for gjennomføring av eksamen. Det gjelder organisering av eksamen, utarbeiding av eksamensoppgaver, datoer for gjennomføring av eksamen og sensurordninger. Det er ulike former for organisering og gjennomføring av eksamen: - Ved sentralt gitt eksamen med sentral sensur, utarbeider Utdanningsdirektoratet eksamensoppgaver som brukes av alle fylker og fylkesmannen administrerer sensuren. I 9

10 denne sammenhengen har fylkeskommunene ansvaret for gjennomføringen av eksamen for elever og privatister i videregående opplæring. - Ved sentralt gitt eksamen med lokal sensur, utarbeides eksamensoppgavene hos Utdanningsdirektoratet for alle fylker, mens fylkeskommunene har ansvaret for gjennomføringen og administrering av sensuren. - Ved lokalt gitt eksamen med lokal sensur i videregående opplæring, har fylkeskommunen ansvar for å utarbeide eksamensoppgaver. Videre har fylkeskommunen ansvaret for gjennomføringen av eksamen og administrering av sensuren. Administrering av eksamen i Akershus fylkeskommune I Akershus fylkeskommune er det eksamenskontoret som samordner og administrerer eksamen i fylkeskommunen. Gjennomføringen av sentralt gitt eksamen er delegert til skolene. Den delen berøres ikke videre her. Eksamenskontoret er underlagt fylkesdirektør for videregående opplæring i fylkeskommunens sentraladministrasjon. Eksamenskontoret ivaretar fylkeskommunens ansvar for hvordan lokalt gitt eksamen i det enkelte fag skal organiseres i praktisk, skriftlig, muntlig-praktisk og muntlig eksamen, samt koordinere eksamensgjennomføringen. Selve eksamensgjennomføringen for elevene foregår på hver enkelt skole, og privatister og praksiskandidater går opp ved en av fylkeskommunens seks privatistskoler. Fylkeskommunen har utarbeidet retningslinjer for gjennomføring av eksamen. Disse retningslinjene kommuniseres ut til skolene og ligger tilgjengelige på fylkeskommunens nettsider. Når det gjelder lokalt gitt praktisk og skriftlig eksamen, organiseres det av eksamenskontoret. På bakgrunn av dette har fylkesdirektøren, v/eksamenskontoret, gjennom de siste årene hatt en praksis der utarbeiding av oppgaver til lokalt gitt skriftlig og praktisk eksamen lages av en oppgavenemnd for hele fylkeskommunen. Flere fylkeskommuner har etablert tilsvarende praksis som Akershus. For muntlige eksamener utarbeides det oppgaver ved den enkelte skole til bruk for egne elever. Organisering av oppgaveproduksjonen Eksamenskontoret utarbeider oversikt over programområder som skal ha lokalt gitt praktisk og skriftlig eksamen. Oppgavenemndene består av faglærere fra to eller tre skoler hvor en skole leder nemnda. Oppdraget rullerer mellom skolene innenfor programområdet. På møter med de eksamensansvarlige presiseres det at skolen med lederansvaret i nemnda, har et ekstra ansvar for kvalitetssikring av eksamen. På møter med oppgavenemndene gjennomgår man forventninger, ansvar, maler, retningslinjer osv. Kompetansemålene i læreplanen er utgangspunktet for eksamensoppgaven og over tid skal eksamensoppgaven dekke alle kompetansemålene. Eksamensoppgavene skal utformes slik at kandidaten får vist sin kompetanse i faget. Når eksamensoppgavene er utarbeidet, sendes disse inn til eksamenskontoret som leser korrektur og kontrollerer at bruk av riktige maler og at vurderingskriterier og nødvendig informasjon er med. Problemstillinger og alternativer Fylkesrådmannen mener det er viktig å sikre en rettferdig og lik eksamen for elever på fylkesnivå, jf. sentralt gitt skriftlig eksamen. Felles retningslinjer for gjennomføring av eksamen, års- 10

11 hjul for arbeid med eksamen, felles maler og felles oppgaver til skriftlig og praktisk eksamen har vært avgjørende bidrag til å kvalitetssikre eksamensgjennomføringen. Siden alle elever i ettertid skal konkurrere om de samme læreplassene eller om videre skoleplass, er det en oppfatning at det har vært det mest riktige, at elever innenfor ett og samme programområde har samme eksamen. Det finnes i dag ingen tilsvarende ordning med felles oppgaver for muntlig og muntlig-praktisk eksamen. Dette er av rent kapasitetsmessige årsaker. Eksamenskontoret har ikke ressurser til å gjennomføre tilsvarende kvalitetssikring av disse oppgavene. Det er imidlertid utviklet en mal som skolene skal bruke til sine muntlige og muntlig-praktiske eksamener for å sikre at elevene får den informasjonen de skal ha. Videre omhandles alle eksamensformer, herunder muntlig og muntlig-praktisk eksamen, i fylkeskommunens retningslinjer for gjennomføring av eksamen. Det er forskriftsfestet at faglærere har plikt til å utarbeide oppgaveforslag. De kjenner læreplanene og forholder seg til de retningslinjer som til en hver tid er gjeldende. Disse faktorene gjør at eksamenskontoret kan gå god for det faglige innholdet i oppgavene. Alternativt kan man se for seg at hver skole utarbeider egne eksamensoppgaver til bruk for egne elever. Dette vil kunne medføre store ulikheter og ulik vanskegrad, som igjen vil falle urimelig ut for elevene. Fylkesrådmannens anbefalinger Dagens ordning med sentralisering av oppgaveproduksjonen av lokalt gitt eksamen, gjør at eksamen kan gjennomføres på en betryggende kvalitativt god måte. For å sikre en mest mulig enhetlig og rettferdig gjennomføring av eksamen, anbefales det at dagens ordning videreføres. Oslo, 18. oktober 2013 Tron Bamrud Saksbehandler: Siv Olsen Vedlegg: Utrykte vedlegg: 11

12 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 55/13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /13 Yrkesopplæringsnemnda Ny GIV: Fra prosjekt til Den gode Akershusskolen. Innstilling Rapporten tas til orientering. Sammendrag Akershus fylkeskommune har hatt meget positive erfaringer med Ny GIV overgangsprosjektet. Særlig gjelder dette kraftinnsats rundt etterutdanning og samarbeidet fylkeskommunen har med kommunene gjennom de ulike regionale kvalitetsforaene for å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Det er viktig å sikre at dette bereder grunnen for varige praksisforbedringer. Derfor igangsetter fylkeskommunen nå et omfattende utviklingsarbeid, utkrystallisert i begrepet «Den gode Akershusskolen.» Essensen er felles oppfatninger av og kriterier for kvalitet på alle nivåer i organisasjoner oppnådd gjennom profesjonalisering. I dette ligger også tydelige forventninger og krav til pedagogisk ledelse og en standard for hva som kjennetegner «Den gode økta» i klasserommene og verkstedene. Gjennom kapasitets- og arenabygging vil administrativ og politisk skoleeier bidra til å understøtte disse prosessene. Saksutredning: Oppsummering av hovedtiltak i prosjektperioden Ny GIV Overgangsprosjektet var i utgangspunktet et 3-årig nasjonalt prosjekt ( ), men deler av prosjektet videreføres utover prosjektperioden. Omfanget av og formen på denne videreføringen er i skrivende stund litt uklart, men der det er klart presiseres det senere i denne saken. Hovedmål for Overgangsprosjektet er/har vært å etablere et systematisk samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Et viktig tiltak har vært å tilby elever som har dårlige grunnleggende ferdigheter og svake karakterer intensivopplæring i siste halvår av 10. trinnet (inntil 7,5 klokketimer per uke). Totalt 12

13 har om lag 1000 elever i Akershus gjennomført intensivopplæring i prosjektperioden. Forsøket med intensivopplæring i 10. trinn videreføres i første omgang til og med I prosjektperioden har Akershus fylkeskommune dessuten utnyttet det handlingsrommet som de nasjonale prosjektføringene gir til en kraftinnsats innen følgende hovedområder: a) Egne etterutdanningskurs i grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter for utvalgte lærere i de videregående skolene og på ungdomstrinnet som supplerer de nasjonale Ny GIVskoleringene. Kursene bygger på evidensbasert forskning som identifiserer betingelsene for når undervisning gir gode læringseffekter for elevene. Kompetansehevingen vil nå også bli utvidet til å omfatte skoleledere på både ungdomstrinnet og i videregående i Akershusskolen. Mer om dette senere i saksframlegget under punktet som omhandler Den gode Akershusskolen. b) En tett kopling mellom yrkesrettingsprosjektet FYR (Fellesfag Yrkesretting Relevans) og den allmenne Ny GIV-satsingen. Det er etablert fem knutepunktskoler for yrkesretting og relevans i Akershus. Dette er Jessheim, Skedsmo, Nesbru, Vestby og Asker videregående skole. Målet er at alle elever i Akershus skal oppleve fellesfagsundervisningen som relevant for sine egne yrkes- og framtidsplaner. Yrkesrettingsinnsatsen i Ny GIV har en foreløpig tidshorisont på fram til og med c) Opprettelse av fem kvalitetsforum i Akershus for å skape økt sammenheng og bedre informasjonsflyt i det 13-årige læringsløpet. Felles satsingsområder er IKO-modellen, grunnleggende ferdigheter og resultatanalyse/resultatoppfølging. Tilbakemeldinger fra både kommuner og rektorer viser at satsingen er i ferd med å ta form og de fleste vurderer den som verdifull. Fylkesdirektøren vil komme tilbake til en mer grundig evaluering av Kvalitetsforum i d) Punktinnsats rettet mot bestemte vgs-overganger og utdanningsprogrammer. Særlig gjelder dette tiltak for å øke andelen elever fullfører og består Påbygg. Det nasjonale målet er å øke andelen som fullfører og består etter fem år fra 69 til 75 prosent (nullpunkt 2010, målepunkt 2015). Akershus fylkeskommune har forpliktet seg til å øke gjennomføringsprosenten med 6 prosentpoeng for å bidra til at det nasjonale målet nås. Det er en betydelig forsinkelse i målinger av de nasjonale målene, men for å overvåke om satsingen gir effekt brukes det fylkeskommunale tallmaterialet som nå er ferdig som utgangspunkt. Det er for tidlig å konkludere med hva slutteffekten av Ny GIV-satsingen i Akershus vil være, men vi ser nå en jevn forbedring siden oppstart. Som nevnt i punkt d) over, ble det startet et målrettet arbeid innen 3 På skoleåret 2012/13. Her ble både norsk- og mattelærer sendt på Ny GIV-kurs i tillegg til at skolene iverksatte ekstraordinære tiltak. Resultatene av dette mener vi kan påvises i tabellen under, og en liknende satsing foretas skoleåret 2013/14. Målet er at denne forbedringen skal øke i årene framover. 13

14 Bakgrunn og saksopplysninger: Fra det lille til det store prosjektet Akershus fylkeskommune som skoleeier legger nå føringene for et utviklingsarbeid som på den ene siden bygger på de positive erfaringene fylkeskommunen har med Ny GIV overgangsprosjektet. På den andre siden bygges dette videre ut til å omfatte en overbygning som favner alle nivåene i organisasjonen. Nøkkelbegrepet er profesjonalisering og langsiktig og bred satsing: Skoleeiere som prioriterer lærernes og skoleledelsens profesjonsutvikling, synes å nå lengst i å utvikle skoler med gode læringsresultater og læringsmiljøer Erfaringer fra implementering av utdanningsreformer i Canada og Storbritannia tilsier at sentrale myndigheter bør gi en klar retning som skolene kan jobbe mot, og samtidig sikre at denne type prioriteringer ikke bidrar til et for snevert kunnskapssyn og innhold i skolen (Melding 20 til Stortinget, ,: «På rett vei Mangfold og kvalitet i fellesskapet», side 162 og 170). Å profesjonalisere en skoleorganisasjon innebærer kort fortalt at det etableres felles oppfatninger av og kriterier for kvalitet på alle organisasjonsnivåene. Skoleeiernes rolle og bidrag i den sammenheng er ikke uvesentlig: Skoler kan ikke stå alene dersom de skal lykkes over tid. En skole kan oppnå forbedring uten støtte fra skoleeier, men dersom forbedringen skal vedvare må skoleeier følge opp gjennom støttende samhandling og kompensatoriske tiltak I dette perspektivet trengs et politisk og administrativt ledelsesapparat som kan bygge stillas rundt skolen som organisasjoner for å kvalitetssikre at skolene løser sine oppgaver best mulig ut fra sine forutsetninger (KS-rapport, Kom nærmere, side 150). Akershus har valgt å betegne dette utviklingsarbeidet som Den gode Akershusskolen. Den konkrete idéen til Den gode Akershusskolen kom som et resultat av HUs studietur til Ontario i november Her ble det presentert et profesjonelt skoleeierskap basert på tett samarbeid med internasjonalt toneangivende skoleforskere. Man kunne i tillegg vise til en betydelig resultat- og kvalitetsforbedring av et imponerende antall skoler. Konklusjonen i etterkant av studieturen (vedtatt på HU møte ) var at: Arbeidet i Ny GIV-prosjektet er i stor grad samsvarende med Ontarios satsing. Fylkesdirektøren skal utarbeide rammeverk (standard) for god kvalitet i skolen. Fylkesdirektøren skal utarbeide rammeverk (kompetanseforventning) for rektorgjerningen og lærergjerningen i Akershus. Etterutdanning av rektorene samt lærerne skal fortsette, og lederopplæring skal styrkes. Fram til 20. september 2013 er det nedlagt et betydelig arbeid i utviklingen av et dokument, kalt Den gode Akershusskolen, som skal utgjøre et rammeverk for skolene i Akershus. Arbeidet har vært todelt, der deler av beskrivelsen er gjort i forbindelse med Ny GIV-prosjektet. Dette gjelder del I og II i vedlagt dokument. Når det gjelder del III, Den gode Økta, har denne standarden blitt utviklet av en egen arbeidsgruppe med representanter fra rektorene, lærerne og tillitsvalgte. Det samlede dokumentet har vært på høring i lederutvalgene i flere runder. Vedlagte dokument skal justeres og utvides med en veiledende tekst parallelt med at vi får erfaring med implementeringsarbeidet på skolene. Det er et mål at det endelige dokumentet skal trykkes våren Parallelt med denne prosessen satses det på følgende: Utvikling av en egen pedagogisk etterutdanning for mellomledere i tråd med Den gode Akershusskolen. Jevnlige samlinger i felles rektorkollegium der implementeringsarbeidet på den enkelte skole er hovedtema. Utviklingsarbeid rettet mot skolevandring og annen metodikk for veiledning av lærere. 14

15 Problemstillinger og alternativer: Behov for kapasitets- og arenabygging Strategien for videre fremgang og varig forbedring dreier seg som nevnt om profesjonalisering av skoleeier, skoleledelse og lærerne gjennom organisasjonslæring. I dette ligger kompetansebygging og kvalifisering og ikke minst kapasitetsbygging på alle nivåer. Som skoleeier har fylkesrådmannen gjennom satsingen på Den gode Akershusskolen skapt entusiasme men også høye forventninger om en kompetent og fokusert skoleeier med handlekraft og oppfølgingskapasitet. Skal vi innfri disse, må skoleeiers samlede kompetanse være tilgjengelig, relevant og attraktiv for skolene i deres lokale arbeid. En avklaring av skoleeiers forventninger til skolene og skolenes forventinger til skoleeier vil konkretisere hva skoleeier og da primært AVO - skal bidra med av støtte og oppfølging. Skal avdelingen være kalibrert og ha den nødvendige kapasiteten i dette arbeidet, vil det være relevant og nødvendig å se på en prioritering av nåværende samlede oppgaveportefølje og vurdere interne kompetansehevingstiltak. Seksjon opplæring vil bestå av en gruppe kompetente og i stor grad selvgående medarbeidere. Det vektlegges økt eierskap til hovedmålene for videregående opplæring, og at den enkelte identifiserer seg og sine faglige bidrag inn mot disse målene. Å nå målene for Den gode Akershusskolen vil kreve en forståelse av og eierskap til målene og samtidig ha en bevissthet rundt hvilke av skoleeiers aktiviteter og prioriteringer som ligger innenfor og utenfor denne satsingen. I tillegg til en kompetent skoleeier med tilstrekkelig kapasitet, vil evnen til å skape relevante arenaer for samarbeid rundt Den gode Akershusskolen være et avgjørende suksesskriterium. Internt hos skoleeier, betyr dette et åpent og tett samarbeid mellom avdelingene i sentraladministrasjonen, der kjernevirksomheten for utdanningsfeltet er utgangspunktet for hvordan skolene best mulig kan få rom og støtte til å ha fokus på at flest mulig skal fullføre og bestå med best mulig resultat. Med målsettingen om å være tettere på skolene for støtte og oppfølging, må skoleeier må styrke kontakten med skolens ledelse gjennom hyppigere treffpunkter der pedagogikk og læring er prioriterte temaer. Fylkesrådmannen ser her behov for å utvide antall treffpunkter fra de 4 årlige ledersamlingene til månedlige møter. Arenabygging også utenfor fylkeskommunen er en sentral del av strategien for realiseringen av Den gode Akershusskolen. Gjennom arbeidet med Ny GIV, er det etablert verdifulle og nyttige arenaer med kommunene for felles kompetanseheving og kvalitet i hele opplæringsløpet. Særlig er kvalitetsforaene en arena der rektorene fra de videregående skolene jobber sammen med kommunaldirektørene for opplæringsfeltet med nevnte tematikk. Dette er en god arena å løfte inn tenkningen rundt Den gode Akershusskolen, for å se hvilket potensiale en denne satsingen har, når det gjelder forpliktende samarbeid mellom videregående skole og ungdomsskolen. Skal dette lykkes, må satsingen forankres også på et høyere nivå i kommunene, og fylkesrådmannen ser her regionrådene som viktige arenaer. Fylkeskommunene har som skoleeiere i stor grad felles mål og utfordringer og dermed også en nytte av å ha en felles arena for utvikling av et kompetent og kapasitetsmessig skalert skoleeierskap. Til dette arbeidet er Fylkesutdanningssjefskollegiet (FFU) i ferd med å etablere Fylkeskommunalt Kvalitetsnettverk, der de tre hovedsatsingene vil være profesjonell undervisning, profesjonell ledelse og kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Nettverket vil arbeide 15

16 tett inn mot KS, men hovedforankringen og eierskapet vil ligge i FFU. KS representerer en viktig instans i arbeidet med et tydelig og kompetent skoleeierskap og KS eierstrategi for barnehage og skole vektlegger innledningsvis mye av de som er essensen i Den gode Akershusskolen, nemlig profesjonalisering av lærere og ledere: «skoler anerkjennes som den viktigste arenaen for kontinuerlig forbedring og profesjonsutvikling. En god lærerutdanning er en forutsetning for kvalifisering til lærerog barnehagelæreryrket, men det er arbeidsplassen som må og vil være den viktigste arenaen for ledernes og pedagogenes profesjonsutvikling. Profesjonsbyggende kulturer innebærer at en erkjenner skillet mellom kvalifikasjon og profesjonsutvikling.» Med mål om en tettere kobling mellom skoleeier og skole, vil det politiske nivået ha en viktig rolle som premissleverandør og agendaeier og dagens skoleutvalg med politisk representasjon er en sentral arena her. I tillegg har fylkesrådmannen etablert en arena der rektorkollegiet og hovedutvalg for utdanning og kompetanse møtes for dialog rundt temaene skole, opplæring og skoleutvikling. Videre vil fylkesrådmannen jevnlig oppdatere og rapportere på fremdrift og resultater på satsingen på Den gode Akershusskolen. Fylkesrådmannens anbefalinger Akershus fylkeskommune har meget positive erfaringer med Ny GIV overgangsprosjektet både når det gjelder fylkets egne skoler og samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommunene gjennom de regionale kvalitetsforaene. For å sikre at dette gir grunnlag for varige praksisforbedringer er det derfor påkrevet å løfte tiltakene og erfaringene inn i en enda bredere og langsiktig satsing: Realisering av Den gode Akershusskolen, gjennom profesjonalisering på alle nivåer i organisasjonen. I dette ligger også en erkjennelse av at Den gode Akershusskolen vil måtte innebære betydelig kapasitetsbygging i sentraladministrasjonen og økt samspill mellom de administrative og politiske skoleeierne på ulike arenaer Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandlere: Hans-Olav Gammelsrud Øyvind Sæteren Bengt Jacobsen Vedlegg: Den gode Akershusskolen - Praksisprinsipper Vedlegg 16

17 1 Den gode Akershusskolen - Praksisprinsipper 17

18 Den gode Akershusskolen - Praksisprinsipper for god skoleledelse og opplæring Oktober

19 Innholdsfortegnelse Del I. Tre kvalitetsområder i Akershusskolen Skolen som organisasjon... 5 Opplæringen... 6 Elevenes kompetanse... 7 Del II. Pedagogisk ledelse i Akershus fylkeskommune... 8 Rektor som leder for elevenes læring og trivsel... 8 Ferdigheter... 8 Kunnskaper... 8 Holdninger... 9 Rektor som leder av varig forbedringsarbeid... 9 Ferdigheter... 9 Kunnskaper Holdninger DEL III. Den profesjonelle læreren og standard for ledelse av den gode økta

20 Dette dokumentet er ikke ferdig, men det representerer starten på et forsøk på å beskrive kvalitet innen de ulike områdene vi i dag vet påvirker elevenes læring og trivsel i skolen. Dokumentet løfter fram pedagogisk ledelse og profesjonelle lærere som viktigste faktorer for å skape en god skolekultur der lærerne gjennom reell tilpasset opplæring sikrer en høyest mulig kompetanseoppnåelse hos den enkelte elev. Dokumentet er en sammenfatning av forskning og det vi gjennom pedagogisk litteratur vet bør være til stede i praksis for at vi kan si at elevene får en best mulig opplæring i Akershus. Den gode Akershusskolen er noe å strekke seg mot. I tillegg er det tenkt at det ferdige dokumentet skal være konkret og inneholde nødvendige hjelpeskjemaer, slik at det kan brukes aktivt i forbindelse med endringsledelse, skolebasert vurdering, kompetansekartlegging, medarbeidersamtale, kollegabasert veiledning, skolevandring med mer. Dokumentets oppbygging: Del I omhandler tre kvalitetsområder med kjennetegn på høy kvalitet. Kvalitetsområdene elevenes kompetanse og opplæringen bør være kjent for elever, foresatte og andre som har interesse av å vite hva man i Akershus vurderer som høy kvalitet i skolen. Alle de tre kvalitetsområdene skal være kjent internt på den enkelte skole og alle tre områdene er egnet for diskusjoner mellom skolene og mellom skoleslagene. Det er et mål at vi på sikt kommer fram til en felles forståelse mellom de 22 kommunene i Akershus og fylkeskommunen når det gjelder kvalitet i Akershusskolen. Del II omhandler hva Fylkesdirektøren i Akershus definerer som pedagogisk ledelse. Definisjonen synliggjør derfor nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger man mener rektor/skoleledelsen må inneha for å kunne oppnå en kvalitet beskrevet i de tre kvalitetsområdene. Del III omhandler hva Fylkesdirektøren i Akershus mener bør være en standard for undervisningsøkter med høy kvalitet, basert på hva forskning sier om dette. Denne delen av dokumentet er nedfelt i «Standard for ledelse av den gode økta». I tillegg til standarden vil det i samarbeid med skolene utvikles observasjonsskjema og egenvurderingsskjema samt en mer detaljert beskrivelse/veiledning til hva en kan forvente av lærernes kompetanse. Samlet sett kan satsingen Den gode Akershuskolen oppsummeres som Profesjonalisering av skoleeier, skoleledelse og lærere gjennom organisasjonslæring. Innsatsen til de ulike nivåene fremgår av følgende modell: 3 20