Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 05.11.2013"

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato Tid 15:00 1

2 2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 53/13 Forsøksordning med eksamen før 17. mai 54/13 Retningslinjer for gjennomføring av eksamen 55/13 Ny GIV: Fra prosjekt til Den gode Akershusskolen. 56/13 Utfordringer for voksne med behov for opplæring (55/12) 57/13 Skole på byggeplass - rapport etter første skoleår. 58/13 Plan for videregående opplæring og fagopplæring /13 Styrking av skolehelsetjenesten i den videregående skole - Status 60/13 Tilstandsrapport for videregående opplæring skoleåret /13 Søknad om økonomisk støtte til Prosjekt Kunnskapsdeling næringsliv og UB (ungdomsbedrift) Follo 62/13 Bruk av ansiktsdekkende hodeplagg ved de videregående skolene i Akershus - Endring av ordensreglementet 4 - punkt 3 ny bokstav h 63/13 Lærer-elev relasjon, forskningssamarbeid mellom AFK og Høgskolen i Buskerud, /13 Rapportering på oppfølging av vedtak fattet i hovedutvalget for utdanning og kompetanse, 1. halvår /13 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan /13 5/13 Spørsmål Spørsmål fra rep. Mani Hussaini (Ap) om frivillige organisasjoners muligheter til å bruke videregående skoler Spørsmål fra rep. Andreas Halse (SV) med tittel "snytt for fagbrev" 6/13 Spørsmål fra rep. Gunnar Melgaard (H) vedr. ekstra dager i skoleruta 3

4 Sakertilbehandling 4

5 Sakertilbehandling 5

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 53/13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Forsøksordning med eksamen før 17. mai Innstilling Fylkesrådmannen foreslår at det ikke sendes noen søknad om forsøksordning med eksamen før 17. mai. Sammendrag Eksamen for avgangselever kan være skriftlig, muntlig, muntlig-praktisk eller praktisk. Hvilken eksamensordning det enkelte fag har, er bestemt i læreplanen som er en forskrift. Hvor mange eksamener den enkelte elev skal opp i ved avgangseksamen, er bestemt i eget rundskriv. Skriftlig sentralt gitt eksamen gjennomføres på samme eksamensdato for hele landet. Eksamsoppgavene er laget av oppgavenemnder nedsatt av Utdanningsdirektoratet og er like for alle elever som er oppe til eksamen i det enkelte fag. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I junimøtet 2013 i fylkestinget ble det under sak om styringssignaler i perioden blant annet fattet følgende vedtak i punkt 24: Det søkes om en forsøksordning om eksamen før 17. mai for avgangselevene. På denne bakgrunn legges denne saken frem. Problemstillinger og alternativer Fylkestinget gir ingen begrunnelse for sitt vedtak i punkt 24 i styringssignalene. Fylkesrådmannen gir derfor nedenfor en oversikt over situasjonen når det gjelder eksamen for avgangselever i videregående skole. Hvem er avgangselevene? Avgangselever i videregående skole er alle elever som går i a)vg3 på studieforberedende utdanningsprogrammer og påbygging til generell studiekompetanse b) elever som skal ut i lære etter Vg2 i yrkesfaglige programområder. 6

7 Når det gjelder den første kategorien elever som går i Vg3 er de skriftlige eksamenene sentralt gitt for hele landet, mens muntlige og muntlig-praktiske eksamener er lokalt gitt og organiseres på den enkelte skole, men med skoleeier (fylkeskommunen) som ansvarlig for eksamensgjennomføringen. Når det gjelder elevene i Vg2 på yrkesfaglige programområder, kan de trekkes ut til sentralt gitt eksamen i engelsk, lokalt gitt skriftlig eksamen i norsk, lokalt gitt muntlig eksamen i samfunnsfag og alle har dessuten en obligatorisk praktisk tverrfaglig eksamen i felles programfag. Mens skoleeier er ansvarlig for organiseringen av lokalt gitte eksamener, er sentrale myndigheter også her ansvarlig for oppgavene som er felles for hele landet. Hvis vi i utgangspunktet tenker oss at man har hatt Vg3 i tankene da fylkestinget vedtok dette styringssignalet, kan vi se for oss at man uten store problemer kan organisere muntlig og muntlig-praktisk eksamen før 17. mai. Men det vil innebære at elevene vil måtte få undervisning i fagene etter at eksamen er over for å oppfylle det forskriftsfestede timetallet i fagene. En slik ordning er pedagogisk meget utfordrende for skolene og frarådes. Hvilke konsekvenser får en eksamen før 17. mai? Dersom alle eksamener for avgangselever skal gjennomføres før 17. mai innebærer det i praksis at skoleåret må være avsluttet for alle elever (med unntak av Vg1 yrkesfag) må være avsluttet senest rundt 20. april for å få tid til gjennomføringen av alle eksamenene. Det betyr i sin tur at elevene ikke får oppfylt det forskriftsfestede årstimetallet som elever har krav på i følge Kunnskapsløftet. En fremskyndelse av eksamen må følgelig følges av en tidligere skolestart enn det vi har i dag eller alternativt en komprimering av skoleåret. Kunnskapsdepartementet hadde den den 3. januar 2012 høringsfrist på et forslag til endringer i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven og fag- og timefordelingen. Tema var organisering av skoleåret på Vg3. Denne høringen ble fremlagt for hovedutvalget for utdanning og kompetanse i møtet i sak 5/12. I vedtaket heter det: Hovedutvalget for utdanning og kompetanse støtter forslaget om at skoleåret deles i en opplæringsperiode og en eksamensperiode. Yrkesfagløpene medier og kommunikasjon og naturbruk samt påbyggingsåret får samme organisering av skoleåret som studieforberedende utdanningsprogram. Minstetimetallet kan fravikes for enkeltfag i fagog timefordelingen Hovedutvalget støtter ikke en komprimering av skoleåret for elever ved studieforberedende utdanningsprogram, men ser det som en fordel at alle elever ved samme skole har likt skoleår. Denne saken er fremdeles under arbeid i Kunnskapsdepartementet, og det er ikke gitt noen signaler om at det kommer noen endringer på dette feltet med det første. Søknad om en forsøksordning med en eksamen for avgangselever før 17. mai. Som nevnt tidligere er de fleste skriftlige eksamenene for Vg3 sentralt gitt. Det innebærer at eksamensdagene og eksamensoppgavene er felles for hele landet. Når akershuselevene har eksamen i obligatorisk eksamen i norsk hovedmål har hele landet eksamen i dette faget samme dato og med de samme oppgavene. Når eksamensordningen er slik innrettet, blir det i praksis umulig å få innvilget en søknad om eksamen før 17. mai for kun akershuselevene. Da må alternativt hele landet ha eksamen før 17. mai. Hvis det skal skje, må vi først få en endring av skoleåret slik at det forskriftsfestede årstimetallet til elevene blir oppfylt slik det er redegjort for over. 7

8 Av eksamensplanen for våren 2014 som ligger på Utdanningsdirektoratets hjemmeside fremgår at det i perioden 19. mai 6. juni gjennomføres i alt 523 ulike fageksamener. Fylkesrådmannens anbefalinger Med bakgrunn i den saksredegjørelsen som foreligger ovenfor anbefaler fylkesrådmannen at det ikke søkes om eksamen før 17. mai for akershuselevene. Oslo, 3. oktober 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Brita Schatvet Vedlegg: Utrykte vedlegg: Eksamensplanen for våren Lenke: Fra denne siden kan eksamensplanen for våren 2013 eller 2014 lastes ned. 8

9 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 54/13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Retningslinjer for gjennomføring av eksamen Innstilling Akershus fylkeskommunes retningslinjer og praksis for gjennomføringen av eksamen videreføres. Sammendrag Fylkeskommunens organisering og sikring av ulike lokale eksamener, herunder retningslinjer for gjennomføring av eksamen, har ikke vært til politisk behandling tidligere. Fylkesrådmannen legger derfor fram sak om dette for å orientere om dagens ordning, samt å forankre valgt modell for sikring av lokalt gitt eksamen. Eksamenskontoret oppnevner i dag oppgavenemnder for utarbeiding av eksamensoppgaver i alle programområder med lokalt gitt skriftlig og praktisk eksamen. Dette sikrer at elever innenfor ett og samme programområde har samme eksamen. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Retningslinjer for gjennomføring av eksamen Akershus fylkeskommune har utarbeidet egne retningslinjer for eksamensgjennomføring i fylket. Dette er i tråd med det som er anbefalt fra sentrale myndigheter. Ansvar for organisering og gjennomføring av sentralt gitt og lokalt gitt eksamen Gjennomføringen av eksamen reguleres i forskrift til opplæringslovens 3-28 og Det fremgår av nevnte paragrafer hvordan ansvarsfordelingen er for de ulike former for gjennomføring av eksamen. Det gjelder organisering av eksamen, utarbeiding av eksamensoppgaver, datoer for gjennomføring av eksamen og sensurordninger. Det er ulike former for organisering og gjennomføring av eksamen: - Ved sentralt gitt eksamen med sentral sensur, utarbeider Utdanningsdirektoratet eksamensoppgaver som brukes av alle fylker og fylkesmannen administrerer sensuren. I 9

10 denne sammenhengen har fylkeskommunene ansvaret for gjennomføringen av eksamen for elever og privatister i videregående opplæring. - Ved sentralt gitt eksamen med lokal sensur, utarbeides eksamensoppgavene hos Utdanningsdirektoratet for alle fylker, mens fylkeskommunene har ansvaret for gjennomføringen og administrering av sensuren. - Ved lokalt gitt eksamen med lokal sensur i videregående opplæring, har fylkeskommunen ansvar for å utarbeide eksamensoppgaver. Videre har fylkeskommunen ansvaret for gjennomføringen av eksamen og administrering av sensuren. Administrering av eksamen i Akershus fylkeskommune I Akershus fylkeskommune er det eksamenskontoret som samordner og administrerer eksamen i fylkeskommunen. Gjennomføringen av sentralt gitt eksamen er delegert til skolene. Den delen berøres ikke videre her. Eksamenskontoret er underlagt fylkesdirektør for videregående opplæring i fylkeskommunens sentraladministrasjon. Eksamenskontoret ivaretar fylkeskommunens ansvar for hvordan lokalt gitt eksamen i det enkelte fag skal organiseres i praktisk, skriftlig, muntlig-praktisk og muntlig eksamen, samt koordinere eksamensgjennomføringen. Selve eksamensgjennomføringen for elevene foregår på hver enkelt skole, og privatister og praksiskandidater går opp ved en av fylkeskommunens seks privatistskoler. Fylkeskommunen har utarbeidet retningslinjer for gjennomføring av eksamen. Disse retningslinjene kommuniseres ut til skolene og ligger tilgjengelige på fylkeskommunens nettsider. Når det gjelder lokalt gitt praktisk og skriftlig eksamen, organiseres det av eksamenskontoret. På bakgrunn av dette har fylkesdirektøren, v/eksamenskontoret, gjennom de siste årene hatt en praksis der utarbeiding av oppgaver til lokalt gitt skriftlig og praktisk eksamen lages av en oppgavenemnd for hele fylkeskommunen. Flere fylkeskommuner har etablert tilsvarende praksis som Akershus. For muntlige eksamener utarbeides det oppgaver ved den enkelte skole til bruk for egne elever. Organisering av oppgaveproduksjonen Eksamenskontoret utarbeider oversikt over programområder som skal ha lokalt gitt praktisk og skriftlig eksamen. Oppgavenemndene består av faglærere fra to eller tre skoler hvor en skole leder nemnda. Oppdraget rullerer mellom skolene innenfor programområdet. På møter med de eksamensansvarlige presiseres det at skolen med lederansvaret i nemnda, har et ekstra ansvar for kvalitetssikring av eksamen. På møter med oppgavenemndene gjennomgår man forventninger, ansvar, maler, retningslinjer osv. Kompetansemålene i læreplanen er utgangspunktet for eksamensoppgaven og over tid skal eksamensoppgaven dekke alle kompetansemålene. Eksamensoppgavene skal utformes slik at kandidaten får vist sin kompetanse i faget. Når eksamensoppgavene er utarbeidet, sendes disse inn til eksamenskontoret som leser korrektur og kontrollerer at bruk av riktige maler og at vurderingskriterier og nødvendig informasjon er med. Problemstillinger og alternativer Fylkesrådmannen mener det er viktig å sikre en rettferdig og lik eksamen for elever på fylkesnivå, jf. sentralt gitt skriftlig eksamen. Felles retningslinjer for gjennomføring av eksamen, års- 10

11 hjul for arbeid med eksamen, felles maler og felles oppgaver til skriftlig og praktisk eksamen har vært avgjørende bidrag til å kvalitetssikre eksamensgjennomføringen. Siden alle elever i ettertid skal konkurrere om de samme læreplassene eller om videre skoleplass, er det en oppfatning at det har vært det mest riktige, at elever innenfor ett og samme programområde har samme eksamen. Det finnes i dag ingen tilsvarende ordning med felles oppgaver for muntlig og muntlig-praktisk eksamen. Dette er av rent kapasitetsmessige årsaker. Eksamenskontoret har ikke ressurser til å gjennomføre tilsvarende kvalitetssikring av disse oppgavene. Det er imidlertid utviklet en mal som skolene skal bruke til sine muntlige og muntlig-praktiske eksamener for å sikre at elevene får den informasjonen de skal ha. Videre omhandles alle eksamensformer, herunder muntlig og muntlig-praktisk eksamen, i fylkeskommunens retningslinjer for gjennomføring av eksamen. Det er forskriftsfestet at faglærere har plikt til å utarbeide oppgaveforslag. De kjenner læreplanene og forholder seg til de retningslinjer som til en hver tid er gjeldende. Disse faktorene gjør at eksamenskontoret kan gå god for det faglige innholdet i oppgavene. Alternativt kan man se for seg at hver skole utarbeider egne eksamensoppgaver til bruk for egne elever. Dette vil kunne medføre store ulikheter og ulik vanskegrad, som igjen vil falle urimelig ut for elevene. Fylkesrådmannens anbefalinger Dagens ordning med sentralisering av oppgaveproduksjonen av lokalt gitt eksamen, gjør at eksamen kan gjennomføres på en betryggende kvalitativt god måte. For å sikre en mest mulig enhetlig og rettferdig gjennomføring av eksamen, anbefales det at dagens ordning videreføres. Oslo, 18. oktober 2013 Tron Bamrud Saksbehandler: Siv Olsen Vedlegg: Utrykte vedlegg: 11

12 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 55/13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /13 Yrkesopplæringsnemnda Ny GIV: Fra prosjekt til Den gode Akershusskolen. Innstilling Rapporten tas til orientering. Sammendrag Akershus fylkeskommune har hatt meget positive erfaringer med Ny GIV overgangsprosjektet. Særlig gjelder dette kraftinnsats rundt etterutdanning og samarbeidet fylkeskommunen har med kommunene gjennom de ulike regionale kvalitetsforaene for å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Det er viktig å sikre at dette bereder grunnen for varige praksisforbedringer. Derfor igangsetter fylkeskommunen nå et omfattende utviklingsarbeid, utkrystallisert i begrepet «Den gode Akershusskolen.» Essensen er felles oppfatninger av og kriterier for kvalitet på alle nivåer i organisasjoner oppnådd gjennom profesjonalisering. I dette ligger også tydelige forventninger og krav til pedagogisk ledelse og en standard for hva som kjennetegner «Den gode økta» i klasserommene og verkstedene. Gjennom kapasitets- og arenabygging vil administrativ og politisk skoleeier bidra til å understøtte disse prosessene. Saksutredning: Oppsummering av hovedtiltak i prosjektperioden Ny GIV Overgangsprosjektet var i utgangspunktet et 3-årig nasjonalt prosjekt ( ), men deler av prosjektet videreføres utover prosjektperioden. Omfanget av og formen på denne videreføringen er i skrivende stund litt uklart, men der det er klart presiseres det senere i denne saken. Hovedmål for Overgangsprosjektet er/har vært å etablere et systematisk samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Et viktig tiltak har vært å tilby elever som har dårlige grunnleggende ferdigheter og svake karakterer intensivopplæring i siste halvår av 10. trinnet (inntil 7,5 klokketimer per uke). Totalt 12

13 har om lag 1000 elever i Akershus gjennomført intensivopplæring i prosjektperioden. Forsøket med intensivopplæring i 10. trinn videreføres i første omgang til og med I prosjektperioden har Akershus fylkeskommune dessuten utnyttet det handlingsrommet som de nasjonale prosjektføringene gir til en kraftinnsats innen følgende hovedområder: a) Egne etterutdanningskurs i grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter for utvalgte lærere i de videregående skolene og på ungdomstrinnet som supplerer de nasjonale Ny GIVskoleringene. Kursene bygger på evidensbasert forskning som identifiserer betingelsene for når undervisning gir gode læringseffekter for elevene. Kompetansehevingen vil nå også bli utvidet til å omfatte skoleledere på både ungdomstrinnet og i videregående i Akershusskolen. Mer om dette senere i saksframlegget under punktet som omhandler Den gode Akershusskolen. b) En tett kopling mellom yrkesrettingsprosjektet FYR (Fellesfag Yrkesretting Relevans) og den allmenne Ny GIV-satsingen. Det er etablert fem knutepunktskoler for yrkesretting og relevans i Akershus. Dette er Jessheim, Skedsmo, Nesbru, Vestby og Asker videregående skole. Målet er at alle elever i Akershus skal oppleve fellesfagsundervisningen som relevant for sine egne yrkes- og framtidsplaner. Yrkesrettingsinnsatsen i Ny GIV har en foreløpig tidshorisont på fram til og med c) Opprettelse av fem kvalitetsforum i Akershus for å skape økt sammenheng og bedre informasjonsflyt i det 13-årige læringsløpet. Felles satsingsområder er IKO-modellen, grunnleggende ferdigheter og resultatanalyse/resultatoppfølging. Tilbakemeldinger fra både kommuner og rektorer viser at satsingen er i ferd med å ta form og de fleste vurderer den som verdifull. Fylkesdirektøren vil komme tilbake til en mer grundig evaluering av Kvalitetsforum i d) Punktinnsats rettet mot bestemte vgs-overganger og utdanningsprogrammer. Særlig gjelder dette tiltak for å øke andelen elever fullfører og består Påbygg. Det nasjonale målet er å øke andelen som fullfører og består etter fem år fra 69 til 75 prosent (nullpunkt 2010, målepunkt 2015). Akershus fylkeskommune har forpliktet seg til å øke gjennomføringsprosenten med 6 prosentpoeng for å bidra til at det nasjonale målet nås. Det er en betydelig forsinkelse i målinger av de nasjonale målene, men for å overvåke om satsingen gir effekt brukes det fylkeskommunale tallmaterialet som nå er ferdig som utgangspunkt. Det er for tidlig å konkludere med hva slutteffekten av Ny GIV-satsingen i Akershus vil være, men vi ser nå en jevn forbedring siden oppstart. Som nevnt i punkt d) over, ble det startet et målrettet arbeid innen 3 På skoleåret 2012/13. Her ble både norsk- og mattelærer sendt på Ny GIV-kurs i tillegg til at skolene iverksatte ekstraordinære tiltak. Resultatene av dette mener vi kan påvises i tabellen under, og en liknende satsing foretas skoleåret 2013/14. Målet er at denne forbedringen skal øke i årene framover. 13

14 Bakgrunn og saksopplysninger: Fra det lille til det store prosjektet Akershus fylkeskommune som skoleeier legger nå føringene for et utviklingsarbeid som på den ene siden bygger på de positive erfaringene fylkeskommunen har med Ny GIV overgangsprosjektet. På den andre siden bygges dette videre ut til å omfatte en overbygning som favner alle nivåene i organisasjonen. Nøkkelbegrepet er profesjonalisering og langsiktig og bred satsing: Skoleeiere som prioriterer lærernes og skoleledelsens profesjonsutvikling, synes å nå lengst i å utvikle skoler med gode læringsresultater og læringsmiljøer Erfaringer fra implementering av utdanningsreformer i Canada og Storbritannia tilsier at sentrale myndigheter bør gi en klar retning som skolene kan jobbe mot, og samtidig sikre at denne type prioriteringer ikke bidrar til et for snevert kunnskapssyn og innhold i skolen (Melding 20 til Stortinget, ,: «På rett vei Mangfold og kvalitet i fellesskapet», side 162 og 170). Å profesjonalisere en skoleorganisasjon innebærer kort fortalt at det etableres felles oppfatninger av og kriterier for kvalitet på alle organisasjonsnivåene. Skoleeiernes rolle og bidrag i den sammenheng er ikke uvesentlig: Skoler kan ikke stå alene dersom de skal lykkes over tid. En skole kan oppnå forbedring uten støtte fra skoleeier, men dersom forbedringen skal vedvare må skoleeier følge opp gjennom støttende samhandling og kompensatoriske tiltak I dette perspektivet trengs et politisk og administrativt ledelsesapparat som kan bygge stillas rundt skolen som organisasjoner for å kvalitetssikre at skolene løser sine oppgaver best mulig ut fra sine forutsetninger (KS-rapport, Kom nærmere, side 150). Akershus har valgt å betegne dette utviklingsarbeidet som Den gode Akershusskolen. Den konkrete idéen til Den gode Akershusskolen kom som et resultat av HUs studietur til Ontario i november Her ble det presentert et profesjonelt skoleeierskap basert på tett samarbeid med internasjonalt toneangivende skoleforskere. Man kunne i tillegg vise til en betydelig resultat- og kvalitetsforbedring av et imponerende antall skoler. Konklusjonen i etterkant av studieturen (vedtatt på HU møte ) var at: Arbeidet i Ny GIV-prosjektet er i stor grad samsvarende med Ontarios satsing. Fylkesdirektøren skal utarbeide rammeverk (standard) for god kvalitet i skolen. Fylkesdirektøren skal utarbeide rammeverk (kompetanseforventning) for rektorgjerningen og lærergjerningen i Akershus. Etterutdanning av rektorene samt lærerne skal fortsette, og lederopplæring skal styrkes. Fram til 20. september 2013 er det nedlagt et betydelig arbeid i utviklingen av et dokument, kalt Den gode Akershusskolen, som skal utgjøre et rammeverk for skolene i Akershus. Arbeidet har vært todelt, der deler av beskrivelsen er gjort i forbindelse med Ny GIV-prosjektet. Dette gjelder del I og II i vedlagt dokument. Når det gjelder del III, Den gode Økta, har denne standarden blitt utviklet av en egen arbeidsgruppe med representanter fra rektorene, lærerne og tillitsvalgte. Det samlede dokumentet har vært på høring i lederutvalgene i flere runder. Vedlagte dokument skal justeres og utvides med en veiledende tekst parallelt med at vi får erfaring med implementeringsarbeidet på skolene. Det er et mål at det endelige dokumentet skal trykkes våren Parallelt med denne prosessen satses det på følgende: Utvikling av en egen pedagogisk etterutdanning for mellomledere i tråd med Den gode Akershusskolen. Jevnlige samlinger i felles rektorkollegium der implementeringsarbeidet på den enkelte skole er hovedtema. Utviklingsarbeid rettet mot skolevandring og annen metodikk for veiledning av lærere. 14

15 Problemstillinger og alternativer: Behov for kapasitets- og arenabygging Strategien for videre fremgang og varig forbedring dreier seg som nevnt om profesjonalisering av skoleeier, skoleledelse og lærerne gjennom organisasjonslæring. I dette ligger kompetansebygging og kvalifisering og ikke minst kapasitetsbygging på alle nivåer. Som skoleeier har fylkesrådmannen gjennom satsingen på Den gode Akershusskolen skapt entusiasme men også høye forventninger om en kompetent og fokusert skoleeier med handlekraft og oppfølgingskapasitet. Skal vi innfri disse, må skoleeiers samlede kompetanse være tilgjengelig, relevant og attraktiv for skolene i deres lokale arbeid. En avklaring av skoleeiers forventninger til skolene og skolenes forventinger til skoleeier vil konkretisere hva skoleeier og da primært AVO - skal bidra med av støtte og oppfølging. Skal avdelingen være kalibrert og ha den nødvendige kapasiteten i dette arbeidet, vil det være relevant og nødvendig å se på en prioritering av nåværende samlede oppgaveportefølje og vurdere interne kompetansehevingstiltak. Seksjon opplæring vil bestå av en gruppe kompetente og i stor grad selvgående medarbeidere. Det vektlegges økt eierskap til hovedmålene for videregående opplæring, og at den enkelte identifiserer seg og sine faglige bidrag inn mot disse målene. Å nå målene for Den gode Akershusskolen vil kreve en forståelse av og eierskap til målene og samtidig ha en bevissthet rundt hvilke av skoleeiers aktiviteter og prioriteringer som ligger innenfor og utenfor denne satsingen. I tillegg til en kompetent skoleeier med tilstrekkelig kapasitet, vil evnen til å skape relevante arenaer for samarbeid rundt Den gode Akershusskolen være et avgjørende suksesskriterium. Internt hos skoleeier, betyr dette et åpent og tett samarbeid mellom avdelingene i sentraladministrasjonen, der kjernevirksomheten for utdanningsfeltet er utgangspunktet for hvordan skolene best mulig kan få rom og støtte til å ha fokus på at flest mulig skal fullføre og bestå med best mulig resultat. Med målsettingen om å være tettere på skolene for støtte og oppfølging, må skoleeier må styrke kontakten med skolens ledelse gjennom hyppigere treffpunkter der pedagogikk og læring er prioriterte temaer. Fylkesrådmannen ser her behov for å utvide antall treffpunkter fra de 4 årlige ledersamlingene til månedlige møter. Arenabygging også utenfor fylkeskommunen er en sentral del av strategien for realiseringen av Den gode Akershusskolen. Gjennom arbeidet med Ny GIV, er det etablert verdifulle og nyttige arenaer med kommunene for felles kompetanseheving og kvalitet i hele opplæringsløpet. Særlig er kvalitetsforaene en arena der rektorene fra de videregående skolene jobber sammen med kommunaldirektørene for opplæringsfeltet med nevnte tematikk. Dette er en god arena å løfte inn tenkningen rundt Den gode Akershusskolen, for å se hvilket potensiale en denne satsingen har, når det gjelder forpliktende samarbeid mellom videregående skole og ungdomsskolen. Skal dette lykkes, må satsingen forankres også på et høyere nivå i kommunene, og fylkesrådmannen ser her regionrådene som viktige arenaer. Fylkeskommunene har som skoleeiere i stor grad felles mål og utfordringer og dermed også en nytte av å ha en felles arena for utvikling av et kompetent og kapasitetsmessig skalert skoleeierskap. Til dette arbeidet er Fylkesutdanningssjefskollegiet (FFU) i ferd med å etablere Fylkeskommunalt Kvalitetsnettverk, der de tre hovedsatsingene vil være profesjonell undervisning, profesjonell ledelse og kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Nettverket vil arbeide 15

16 tett inn mot KS, men hovedforankringen og eierskapet vil ligge i FFU. KS representerer en viktig instans i arbeidet med et tydelig og kompetent skoleeierskap og KS eierstrategi for barnehage og skole vektlegger innledningsvis mye av de som er essensen i Den gode Akershusskolen, nemlig profesjonalisering av lærere og ledere: «skoler anerkjennes som den viktigste arenaen for kontinuerlig forbedring og profesjonsutvikling. En god lærerutdanning er en forutsetning for kvalifisering til lærerog barnehagelæreryrket, men det er arbeidsplassen som må og vil være den viktigste arenaen for ledernes og pedagogenes profesjonsutvikling. Profesjonsbyggende kulturer innebærer at en erkjenner skillet mellom kvalifikasjon og profesjonsutvikling.» Med mål om en tettere kobling mellom skoleeier og skole, vil det politiske nivået ha en viktig rolle som premissleverandør og agendaeier og dagens skoleutvalg med politisk representasjon er en sentral arena her. I tillegg har fylkesrådmannen etablert en arena der rektorkollegiet og hovedutvalg for utdanning og kompetanse møtes for dialog rundt temaene skole, opplæring og skoleutvikling. Videre vil fylkesrådmannen jevnlig oppdatere og rapportere på fremdrift og resultater på satsingen på Den gode Akershusskolen. Fylkesrådmannens anbefalinger Akershus fylkeskommune har meget positive erfaringer med Ny GIV overgangsprosjektet både når det gjelder fylkets egne skoler og samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommunene gjennom de regionale kvalitetsforaene. For å sikre at dette gir grunnlag for varige praksisforbedringer er det derfor påkrevet å løfte tiltakene og erfaringene inn i en enda bredere og langsiktig satsing: Realisering av Den gode Akershusskolen, gjennom profesjonalisering på alle nivåer i organisasjonen. I dette ligger også en erkjennelse av at Den gode Akershusskolen vil måtte innebære betydelig kapasitetsbygging i sentraladministrasjonen og økt samspill mellom de administrative og politiske skoleeierne på ulike arenaer Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandlere: Hans-Olav Gammelsrud Øyvind Sæteren Bengt Jacobsen Vedlegg: Den gode Akershusskolen - Praksisprinsipper Vedlegg 16

17 1 Den gode Akershusskolen - Praksisprinsipper 17

18 Den gode Akershusskolen - Praksisprinsipper for god skoleledelse og opplæring Oktober

19 Innholdsfortegnelse Del I. Tre kvalitetsområder i Akershusskolen Skolen som organisasjon... 5 Opplæringen... 6 Elevenes kompetanse... 7 Del II. Pedagogisk ledelse i Akershus fylkeskommune... 8 Rektor som leder for elevenes læring og trivsel... 8 Ferdigheter... 8 Kunnskaper... 8 Holdninger... 9 Rektor som leder av varig forbedringsarbeid... 9 Ferdigheter... 9 Kunnskaper Holdninger DEL III. Den profesjonelle læreren og standard for ledelse av den gode økta

20 Dette dokumentet er ikke ferdig, men det representerer starten på et forsøk på å beskrive kvalitet innen de ulike områdene vi i dag vet påvirker elevenes læring og trivsel i skolen. Dokumentet løfter fram pedagogisk ledelse og profesjonelle lærere som viktigste faktorer for å skape en god skolekultur der lærerne gjennom reell tilpasset opplæring sikrer en høyest mulig kompetanseoppnåelse hos den enkelte elev. Dokumentet er en sammenfatning av forskning og det vi gjennom pedagogisk litteratur vet bør være til stede i praksis for at vi kan si at elevene får en best mulig opplæring i Akershus. Den gode Akershusskolen er noe å strekke seg mot. I tillegg er det tenkt at det ferdige dokumentet skal være konkret og inneholde nødvendige hjelpeskjemaer, slik at det kan brukes aktivt i forbindelse med endringsledelse, skolebasert vurdering, kompetansekartlegging, medarbeidersamtale, kollegabasert veiledning, skolevandring med mer. Dokumentets oppbygging: Del I omhandler tre kvalitetsområder med kjennetegn på høy kvalitet. Kvalitetsområdene elevenes kompetanse og opplæringen bør være kjent for elever, foresatte og andre som har interesse av å vite hva man i Akershus vurderer som høy kvalitet i skolen. Alle de tre kvalitetsområdene skal være kjent internt på den enkelte skole og alle tre områdene er egnet for diskusjoner mellom skolene og mellom skoleslagene. Det er et mål at vi på sikt kommer fram til en felles forståelse mellom de 22 kommunene i Akershus og fylkeskommunen når det gjelder kvalitet i Akershusskolen. Del II omhandler hva Fylkesdirektøren i Akershus definerer som pedagogisk ledelse. Definisjonen synliggjør derfor nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger man mener rektor/skoleledelsen må inneha for å kunne oppnå en kvalitet beskrevet i de tre kvalitetsområdene. Del III omhandler hva Fylkesdirektøren i Akershus mener bør være en standard for undervisningsøkter med høy kvalitet, basert på hva forskning sier om dette. Denne delen av dokumentet er nedfelt i «Standard for ledelse av den gode økta». I tillegg til standarden vil det i samarbeid med skolene utvikles observasjonsskjema og egenvurderingsskjema samt en mer detaljert beskrivelse/veiledning til hva en kan forvente av lærernes kompetanse. Samlet sett kan satsingen Den gode Akershuskolen oppsummeres som Profesjonalisering av skoleeier, skoleledelse og lærere gjennom organisasjonslæring. Innsatsen til de ulike nivåene fremgår av følgende modell: 3 20

Ny GIV overgangsprosjektet i Akershus fylkeskommune

Ny GIV overgangsprosjektet i Akershus fylkeskommune Hans-Olav Gammelsrud, rådgiver i avdeling for videregående opplæring Lederseminar i Kongsvinger, 7. november 2013 Ny GIV overgangsprosjektet i Akershus fylkeskommune Fra prosjekt til varige strukturer

Detaljer

Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013

Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013 Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013 Ny GIV i Akershusskolen Hvorfor har Ny GIV slått an? Hvilke valg har vi gjort? Hvor er vi nå? Hva tenker vi videre?

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater?

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater? Skoleeiers kapasitetsbygging Ser vi resultater? Enkelt budskap: Vi tror på helhetlig satsing, sammenheng og systematisk jobbing over tid i alle ledd - med felles fokus på bedre læring for alle Helhetlig

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Vedlegg 2 Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Modellene og figurene er utviklet i sekretariatet for programmet, eller av våre sentrale samarbeidspartnere, og er hyppig

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER.

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER. SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER April 2013 Side 1 av 6 GENERELLE BESTEMMELSER Denne

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 05.11.2013

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 05.11.2013 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 05.11.2013 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato: 05.11.2013 Tid: 15:00 16:55 1 Faste medlemmer

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

NyGIV konferanse NyGIV i Akershus

NyGIV konferanse NyGIV i Akershus NyGIV konferanse 28.11.13 NyGIV i Akershus NyGIV 2010 2013 - Kvalitetsforum - samarbeid med ungdomstrinnet om helhetlig opplæring - Fokus på resultatoppfølging IKO Styrking av grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN VED VIDEREGÅENDE SKOLER I AUST-AGDER MUNTLIG, MUNTLIG-PRAKTISK, SKRIFTLIG OG PRAKTISK EKSAMEN VÅREN 2014

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN VED VIDEREGÅENDE SKOLER I AUST-AGDER MUNTLIG, MUNTLIG-PRAKTISK, SKRIFTLIG OG PRAKTISK EKSAMEN VÅREN 2014 RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN VED VIDEREGÅENDE SKOLER I AUST-AGDER MUNTLIG, MUNTLIG-PRAKTISK, SKRIFTLIG OG PRAKTISK EKSAMEN VÅREN 2014 1 RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN Retningslinjene

Detaljer

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 UTDANNING Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018 BEDRE LÆRING Strategiplan 2014-2018 INNHOLD 1. Forord 2. Skoleeierrollen 3. Skolen i samfunnet 4. Profesjonell skoleledelse 5. Profesjonell undervisning 6. Profesjonell fag- og yrkesopplæring 7. Videreføring

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen våren 2011:

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen våren 2011: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Anne-Lise Olstad 09/03434-15 527 NOTAT TIL OPPFØLGING Dato: 10.12.2010 Ugradert Postmottak videregående skoler i Nord-Trøndelag Eksamensledere Retningslinjer for gjennomføring

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:

Detaljer

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring.

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring. Fylkesmennene Fylkeskommuner Kommuner Skoler Private skoler Udir-02-2014 Lokalt gitt muntlig eksamen Innledning Utdanningsdirektoratet informerer her om endringer for lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR FYR PROSJEKTET Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR Innhold Hva er FYR?... 3 Målsettingen med FYR-prosjektet... 3 Horten knutepunktskole for FYR... 3 Fagkoordinatorene på Horten... 4 Prosjektledelse FYR...

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

Olav Duun videregående skole

Olav Duun videregående skole Olav Duun videregående skole UTVIKLINGSPLAN 2015-2019 1. oktober 2015 1 Vårt oppdrag Olav Duun videregående skole er en relativt stor skole i Namsos og Namdalen, og gir et bredt tilbud til unge og voksne

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 04.06.2013 Yrkesopplæringsnemnda 03.06.2013. Ny GIV statusrapport.

Saksfremlegg. Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 04.06.2013 Yrkesopplæringsnemnda 03.06.2013. Ny GIV statusrapport. Saksfremlegg Dato: Arkivref: 08.05.2013 2011/19749-57 Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 04.06.2013 Yrkesopplæringsnemnda 03.06.2013 Ny GIV statusrapport Innstilling Saken tas

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem for skolen Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Oppl.l 13-10 system for vurdering og oppfølging av skolene system for vurdering av om krava i opplæringslova

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer