Høringsnotat om innføring av en fraværsgrense i videregående skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsnotat om innføring av en fraværsgrense i videregående skole"

Transkript

1 Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 1 av 23 FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE 2015/1395 Høringsnotat om innføring av en fraværsgrense i videregående skole INGEN MERKNADER TIL HØRINGEN 1. INNLEDNING Vi ber om høringsinstansenes syn på om det bør innføres en fraværsgrense knyttet til timefravær i enkeltfag. Elever som overstiger grensen skal ikke få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget. Det høres tre ulike modeller for en sentralt gitt fraværsgrense. To av disse gjelder alt fravær med en grense på enten 10 prosent eller 15 prosent, med nærmere fastsatte unntak. En modell gjelder 5 prosent udokumentert fravær. Høringsinstansene bes også om å ta stilling til om en eventuell fraværsgrense heller bør fastsettes lokalt, og om det i tillegg til eller i stedet for en fraværsgrense bør innføres et oppfølgingssystem for fravær. En eventuell fraværsgrense vil gjelde for elever ved både offentlige og private videregående skoler. 2. BAKGRUNN 2.1. OPPDRAGET Utdanningsdirektoratet viser til oppdrag 18-1 fra Kunnskapsdepartementet datert 3. juli 201 om å innføre en maksimumsgrense for hvor mye fravær elever i videregående skole kan ha for å få vurdering med karakter i fag. Det følger av oppdraget at Utdanningsdirektoratet skal vurdere hvordan en maksimumsgrense for fravær bør forskriftsfestes og hvordan en slik grense vil forholde

2 Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 2 av 23 seg til elevenes oppmøteplikt og lærerens behov for et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag. Prinsippet om at den enkeltes fravær ikke skal trekkes inn i vurdering av fag, skal beholdes. Maksimumsgrensen skal knytte seg til spørsmålet om man kan få halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter eller ikke. Grensen skal gjelde timefravær i det enkelte fag, ikke det totale fraværet. Departementet har bedt direktoratet om å foreslå ulike alternativer. Hensikten er å forhindre ubegrunnet fravær (skulk). Det skal også vurderes om det skal fastsettes generelle unntak GRENSEN MOT VURDERINGSGRUNNLAG OG FØRING AV FRAVÆR Ved innføring av en fraværsgrense vil konsekvensen av at læreren ikke har vurderingsgrunnlag og at en elev har overskredet en fraværsgrense, bli den samme. Eleven vil i begge tilfeller ikke få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget. Det er likevel viktig å presisere at dette er to forskjellige ting. Grunnlaget for vurdering skal fortsatt være de samlede kompetansemålene. En fraværsgrense vil altså ikke føre til at læreren mister grunnlaget for vurdering, men den vil påvirke om læreren, uavhengig av vurderingsgrunnlag, kan sette karakter. Ved innføring av en slik regel kan det være to årsaker til IV (ikke vurderingsgrunnlag): 1) Eleven har ikke deltatt i tilstrekkelig antall timer i faget, uavhengig av om læreren har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag. 2) Eleven har holdt seg innenfor fraværsgrensen, men vært så passiv og/eller fraværende at det ikke foreligger vurderingsgrunnlag. En fraværsgrense er også noe annet enn føring av fravær på vitnemål og kompetansebevis. Reglene om føring av fravær gjelder uavhengig av enkeltfag, og har ikke noe med karakter i fag å gjøre. Reglene gjelder også for dager med fravær, ikke timer HISTORISK OM FRAVÆRSGRENSER Stort fravær kan føre til at læreren ikke har tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens kompetanse i faget. Det er imidlertid ikke regulert i lov eller forskrift hvor mye fravær som vil føre til at læreren ikke kan vurdere eleven i fag. Utfordringer med elevfravær er ikke av ny dato, og skoler har hatt svært ulik praksis når det gjelder fraværsordninger. På 1980-tallet prøvde Møglestu videregående skole ut en fraværsmodell hvor elever fikk rett til en enkel egenmelding, samtidig som de skulle føre regnskap over eget fravær. Elever som kunne risikere å få et fravær på 15 prosent skulle varsles når de hadde nådd 10 prosent om at de sto i fare for ikke å få standpunkt- eller terminkarakter. Disse elevene skulle følges nøye opp. Det primære målet med «Møglestumodellen» var imidlertid ikke å bekjempe fravær, men å gi elevene større frihet og ansvar for egen skolegang og læring. Mange skoler plukket opp Møglestu-modellen, men den ble praktisert veldig ulikt. I Rundskriv F-7/88 [1] presiserte det daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet at det ikke var adgang til å praktisere en grense der fravær over en gitt prosent automatisk førte til at eleven mistet sitt karaktergrunnlag. De så imidlertid på en utprøving av en veiledende grense for varsel og vurdering som interessant.

3 Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 3 av 23 Mange skoler oppfattet det likevel som om det var adgang til å sette en absolutt fraværsgrense, og det utbredte seg en praksis med ulike grenser. Noen skoler fortsatte å praktisere slike fraværsgrenser frem til forskriften ble revidert i I forbindelse med revideringen gjentok myndighetene at det ikke var adgang til å ha en fast prosentgrense for hvor mye fravær en elev kan ha før grunnlag for vurdering ikke er til stede. Innføring av en nasjonal fraværsgrense i lov eller forskrift er altså noe nytt i norsk skole. 2.. HVA VET VI OM FRAVÆR, «SKULK» OG OPPFØLGING AV FRAVÆR Før vi går nærmere inn på ulike modeller for en fraværsgrense og andre forslag til endringer, ønsker vi å gi noen generelle fremstillinger om fravær basert på forskning HVA KOMMER FRAVÆRET AV Det er forsket relativt lite på fravær i videregående skole i Norge, og kunnskapsgrunnlaget på dette feltet er derfor begrenset. Flere studier har enten handlet om generelle holdninger til fravær, eller om fravær som en del av frafallsproblematikken. Det finnes mer forskning på fravær i arbeidslivet. Det forskning på fravær i både skole og arbeidsliv viser, er at forklaringene på fravær er svært sammensatte. I en undersøkelse som NIFU har gjennomført i Akershus fylkeskommune [2] oppga en femtedel av alle som sluttet før de var ferdig med videregående opplæring at grunnen var psykisk sykdom eller psykososiale problemer. Tall fra Folkehelseinstituttet tyder også på at stadig flere ungdommer sliter med psykiske plager prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Omtrent åtte prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at de oppfyller kriteriene til en psykisk lidelse. [3] De to andre største årsakene til frafall ble oppgitt å være skoletrøtthet og feilvalg. I en rapport der forskning fra flere land blir oppsummert kommer det frem at ungdom særlig har begrunnet frafall i motivasjonsproblemer og feilvalg. [] I SINTEF og NTNU sin undersøkelse om holdninger til fravær og nærvær i skole og arbeidsliv [5] fremhever de at «Våre funn i elevintervjuene samsvarer godt med tidligere forskning rundt frafall og fravær som har vist at det er snakk om et komplekst sett av fraværs- og nærværsfaktorer som påvirker den enkelte elevs valg om å møte opp eller bli hjemme fra skolen. Dette handler ikke om enkle én til én-faktorer, men derimot om et komplekst samspill mellom faktorer i og utenom skole. Det handler heller ikke bare om individuelle egenskaper knyttet til eleven, eller bare om systemfaktorer knyttet til skolen, men om et komplekst samspill mellom system- og individ-faktorer». I hovedfunnene i rapporten presiserer de at mange har «en tendens til å tolke atferd som et direkte uttrykk for holdninger, uten å ta hensyn til kontekstuelle faktorer som påvirker atferd. Holdningene til fravær hos en person kan være relativt like over tid, men fraværsatferden er situasjonsavhengig.»[6] Selv om elevene har restriktive holdninger til fravær og ser på fravær som negativt og problematisk, kan de fortsatt ha mye fravær. Motivasjonen til å være på skolen fremstår som viktigere enn holdninger til fravær. I forskningsrapporten «Assessing Reasons for School Non-attendance»[7] kommer det frem at i tillegg til skulk, sykdom og skolevegring, har elever mye fravær på grunn av diffuse helseplager, som f.eks. litt vondt i hodet eller magen. Selv om undersøkelsen ble

4 Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side av 23 gjennomført i sjette til tiende klasse vil de oppgitte grunnene endre seg lite med alder, og kan trolig også overføres til videregående skole. Slike diffuse helseplager blir av flere forskere betegnet som et økt samfunnsproblem både i skole og arbeidsliv «SKULK» I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I undersøkelsen foretatt i samarbeid mellom NTNU og SINTEF deltok 6000 elever fra 23 videregående skoler i 13 fylker. Over halvparten av utvalget på 6000 elever hadde skulket de siste tre månedene. Ca. 20 prosent av disse hadde vært borte i mer enn fem dager de siste tre månedene. Dette indikerer at skulking er et reelt problem i skolen. I den samme undersøkelsen blir det vist til en norsk studie av elever med høyt fravær, som viste at ungdom som skulker mye ofte opplever problemer med familie, skole, rusmiddelbruk og psykisk helse.[8] I tillegg viste undersøkelsen at kjedsomhet på skolen var den viktigste årsaken til skulking. Elevene som skulket mye hadde kontakt med skolen på tross av skulkingen, noe som gjør skolen til en viktig arena for tidlig inngripen og oppfølging av slik adferd NÆRVÆR OG OPPFØLGING Forskere peker på at det er viktig å støtte elevene for å hindre at de faller ut av opplæringen, og tilrettelegge opplæringen slik at flere ungdommer velger å bli. [9] Typiske tiltak kan være alternative mestringsarenaer. Forskning fra SINTEF og NTNU understreker at det er viktig å tenke helhetlig, og å fokusere på grunner til at elever ønsker å være på skolen (nærværsgrunner), i større grad enn på årsaken til fraværet. En undersøkelse gjort av Østlandsforskning viser at høy motivasjon til å lære og høy trivsel fører til mindre fravær.[10] Det finnes en rekke nærværsgrunner, men den gode læreren og den gode lærer-elevrelasjonen der eleven blir sett, tatt på alvor og hørt, blir av mange fremhevet som avgjørende for hvorvidt de kommer på skolen eller ikke. Et godt læringsmiljø blir også vist til som sentralt.[11] Forskning viser at når lærere f.eks. ikke fører fravær, eller til og med gir beskjed om at de underviser for de som er interessert i faget, og like gjerne ser at de som ikke er interessert holder seg borte, forstås det som oppfordring til fravær.[12] Det er altså viktig at fravær følges opp og at skoler forsøker å motivere elever til å møte til opplæringen. Forskning viser også at tidlig inngripen er viktig både for å unngå negative sosiale, psykiske og akademiske konsekvenser.[13] Tidlig oppfølging av hver enkelt elev anses sentralt uansett om det innføres en fraværsgrense eller ikke. Se punkt GJELDENDE RETT 3.1. ELEVENS OPPMØTEPLIKT I opplæringsloven 2-3 og 3- står det at elever skal være aktivt med i opplæringen. Elever har derfor oppmøteplikt til opplæringen både i grunnskolen og i videregående skole. Dette gjelder også lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring.

5 Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 5 av 23 Ordensreglementet gir grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel, jf. forskrift til opplæringsloven 3-5. Her kan det også gis nærmere regler for mulige konsekvenser av f.eks. fravær og forsentkomming.[1] I forskrift til opplæringsloven 3-3 tredje ledd står det at «Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal møte fram og delta aktivt i opplæringa slik at læraren og instruktøren får grunnlag til å vurdere eleven, lærlingen og lærekandidaten sin kompetanse i faget.» Også her understrekes det at elever, lærlinger og lærekandidater har en plikt til å møte opp og delta aktivt i opplæringen, slik at lærer og instruktør har grunnlag for å vurdere deres kompetanse RETT TIL VURDERING Hovedregelen er at alle elever, lærlinger og lærekandidater i offentlig grunnopplæring har rett til vurdering, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det vil si at alle elever skal ha vurdering fra 1. årstrinn i grunnskolen til avsluttet videregående opplæring. Retten til vurdering innebærer både en rett til underveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon av opplæringen. I forskrift til opplæringsloven 3-3 andre ledd står det at den enkeltes forutsetninger, fravær eller orden og oppførsel, ikke skal trekkes inn i vurderingen i fag. Det er kun de samlede kompetansemålene i læreplanene som skal utgjøre grunnlaget for vurdering i fag, jf. 3-3 første ledd. Stort fravær eller andre særlige grunner kan føre til at læreren ikke har grunnlag til å vurdere elevens kompetanse. Skolen eller læreren kan ikke fastsette en fast grense for hvor mye fravær en elev kan ha før han eller hun ikke får karakter i faget. Læreren skal vurdere om han/hun har grunnlag for vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det er ikke fraværet i seg selv som bestemmer om eleven skal få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter, men hvorvidt læreren har nok kunnskap om elevens kompetanse til å vurdere eleven med karakter eller ikke. Etter gjeldende rett regnes ikke selvstendig studiearbeid som fravær fra opplæringen. Dette vil for eksempel kunne være aktuelt for elever som deltar i representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå, elever med kronisk sykdom og elever fra enkelte av de nasjonale minoritetene som har reising som del av sin kultur. Videre følger det av rundskriv Udir at i de periodene en elev mottar opplæring i hjemmet ved langvarig sykdom, skal dette ikke føres som fravær på vitnemålet. Av samme rundskriv følger det at en elev heller ikke skal få ført fravær på vitnemålet i perioder der opplæring har foregått i institusjon. Dette vil heller ikke være fravær, fordi elevene får opplæring et annet sted enn på skolen. Dersom det er fare for at læreren ikke kommer til å få tilstrekkelig vurderingsgrunnlag (IV) ved halvårsvurdering eller standpunktkarakter, har eleven rett til å bli varslet om dette så tidlig som mulig, jf. forskrift til opplæringsloven 3-7. Dersom læreren gir varsel med en gang han/hun er i tvil om han/hun kan vurdere elevens kompetanse i faget, vil eleven kunne rette opp i problemet. Det er ikke et krav om varsel hvis eleven står i fare for å få karakteren 1. Forskrift til privatskoleloven 3-3 tilsvarer i stor grad forskrift til opplæringsloven 3-3.

6 Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 6 av 23. OVERORDNEDE PROBLEMSTILLINGER Her skisseres noen overordnede problemstillinger direktoratet mener det er nødvendig å være oppmerksom på i vurderingen av en fraværsgrense som et virkemiddel for å redusere fravær..1. FRAFALL OG GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Denne høringen går ikke i dybden på problematikken rundt frafall og gjennomføring i videregående opplæring. Forskning viser imidlertid at det er en nær sammenheng mellom høyt fravær og frafall i videregående opplæring. Myndighetene har i mange år hatt som ambisjon at så mange elever, lærlinger og lærekandidater som mulig skal fullføre og bestå videregående opplæring. Dette har sammenheng med at yrkeslivet har lite å tilby unge mennesker uten utdanning utover grunnskole, og at unge uten utdanning har dårligere framtidsutsikter enn de med utdanning. Frafall og gjennomføring er også tema i flere store oppdrag og satsinger. Eksempler på satsinger på økt gjennomføring er samfunnskontrakten for flere læreplasser, Ny GIV og program for bedre gjennomføring i videregående opplæring (beskrevet i Prop. 1 S ( )). Oppdraget om å innføre fraværsgrense i videregående opplæring, må ses i sammenheng med disse tiltakene. Uansett om det dreier seg om umotiverte elever, elever som har problemer hjemme, eller elever som har mye sykdomsfravær, er det et sentralt mål å motvirke fraværet i videregående skole. Det er en svært uensartet gruppe med elever i skolen. Målet er at alle elever skal fullføre opplæringen. For elever som verken har sykdomsproblemer eller andre problemer, vil en fraværsgrense kunne slå positivt ut på oppmøtet på skolen og på læringsmiljøet. Noen grupper av elever vil kanskje også ta seg sammen for ikke å overstige fraværsgrensen. Andre, som allerede sliter med å komme seg på skolen, kan ende opp med ikke å fullføre eller droppe ut tidlig fordi de ikke greier å holde seg under fraværsgrensen, og dermed heller ikke får karakter i ett eller flere fag. Det kan bli mindre skulk for noen elever, mens andre elever vil falle ut av skolen. Elever som er tatt inn til videregående opplæring og som ikke får standpunktvurdering i ett eller flere fag, har ikke rett til mer opplæring i disse fagene, og er etter regelverket henvist til å ta eksamen som privatist dersom de skal få vitnemål. I SINTEFs rapport fra 2012 understrekes det at effekten av tiltak vil ramme ulikt og at det kan være behov for å differensiere tiltakene basert på individuelle behov. I rapporten fremgår det også at «[s]amtidig vil en fraværsgrense på 15 prosent kunne bidra til at (enda) flere ikke klarer å fullføre videregående skole»[15]. En fraværsgrense kan altså føre til at flere elever enn i dag faller ut av skolen eller ikke gjennomfører. Det kan også bli vanskeligere å gå på skole for elever fra enkelte av de nasjonale minoritetene. Både rom og romanifolket/taterne har reising som del av sin kultur. Dette medfører i noen tilfeller en del fravær fra opplæringen ved at de for eksempel starter reiseperioden før skolens sommerferie begynner og kommer tilbake etter at opplæringen har startet på høsten. Disse elevene har i dag den samme oppmøteplikten som andre elever, men en fraværsgrense kan gjøre at flere av disse elevene ikke får vurdering og deretter faller fra opplæringen..2. SPEKULERING I FRAVÆR

7 Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 7 av 23 En fraværsgrense kan føre til at elevene oppfatter det som greit å være borte, så lenge de holder seg innenfor grensen. Dette kan igjen føre til at elevene spekulerer i fravær, og i hvor mange timer de kan være fraværende i hvert fag. For de elevene som allerede i dag er mye fraværende fra opplæringen, kan en tallfestet fraværsgrense føre til en nedgang i fraværet til under denne grensen. På den annen side kan også andre elever, særlig på studieforberedende utdanningsprogram der informasjon om fraværet på vitnemålet som regel ikke har direkte konsekvens for videre studier og arbeidsliv, bli fristet til å være borte mer. For eksempel kan det oppfattes som om elever kan ta seg mye fri fra skolen i russetiden eller i forbindelse med kjøretimer, så lenge de holder seg innenfor «kvoten». En slik utvikling vil verken være positiv for læringsmiljøet, eller for elevenes syn på oppmøteplikten. Elevene har etter gjeldende regelverk en oppmøteplikt. Selv om det fastsettes en grense for fravær, vil ikke det si at fravær opp til en viss prosent uansett tolereres. Fravær kan få konsekvenser bl.a. for karakteren i orden og oppførsel..3. ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN.3.1. HVA ER EN TIME I ET FAG En fraværsgrense skal knytte seg til timer i enkeltfag. En time er i utgangspunktet en klokketime. Kravene til antall timer i enkeltfag er fastsatt i fag- og timefordelingen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Læreplanverket legger ikke opp til at man må følge en modell der opplæringen kun er delt opp i enkelttimer. Det er adgang til å organisere opplæringen i blokker, fagdager, arrangementer e.l. Dette kan skape en utfordring når grensen skal knytte seg til timefravær i enkeltfag, og vurdering med karakter i disse fagene. En fagdag kan gjelde både ett fag eller en kombinasjon av flere fag, og kan gjøre det vanskelig å vurdere hvilket fag eleven har vært fraværende i. Det er mulig å ha f.eks. fem timer opplæring i ett fag med få årstimer på samme dag. Dersom en elev er fraværende denne dagen kan han eller hun risikere at fraværsgrensen i dette faget er overskredet. Det samme vil gjelde fravær fra en skoletur i f.eks. fremmedspråk. Det vil oppfattes som urimelig dersom en elev som har vært fraværende en spesiell dag eller på en skoletur, mister muligheten til å bli vurdert i det aktuelle faget, pga. måten opplæringen er lagt opp på. Selv om man i utgangspunktet bør ha en nulltoleranse for fravær, vil manglende karaktersetting i ett fag oppfattes som en urimelig konsekvens der en elev f.eks. har vært fraværende kun en dag. En fraværsgrense må ta hensyn til dette. Å utelukke disse timene, eller telle disse timene annerledes, kan føre til merarbeid for skolen og lærerne. På den annen side er det heller ikke ønskelig å lage regler som innskrenker skolenes og lærernes lokale handlefrihet til å organisere egen opplæring. Det er viktig at ikke fraværsgrensen fører til urimelige resultater. Vi foreslår derfor at ordet «normalt» tas inn i bestemmelsen. Dette vil være en sikkerhetsventil som kan åpne for enkelte unntak, blant annet ved fravær på fagdager, skoleturer e.l. Det foreslås her at en fraværsgrense skal knytte seg til retten til å få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter. Dette innebærer at fraværsgrensen på 5,10 eller 15 prosent må beregnes ut fra antall timer frem til halvårsvurdering. Dette betyr at en elev vil

8 Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 8 av 23 kunne overskride fraværsgrensen til jul, men fortsatt holde seg innenfor fraværsgrensen når hele året ses i sammenheng. IV (ikke vurderingsgrunnlag) i et fag til halvårsvurderingen, trenger altså ikke å innebære IV i standpunktkarakter. Dette er positivt, og vil kunne være motiverende for å få eleven til å endre sin fraværsatferd. Dette punktet må ses i sammenheng med høringsnotatet om nærmere sammenheng mellom halvårsvurdering og sluttvurdering HVA MED FAG SOM STREKKER SEG OVER FLERE ÅR For fag som ikke avsluttes med standpunktkarakter hvert år, f.eks. fagene norsk og kroppsøving, kan fraværsgrensen knytte seg opp mot det totale timeantallet i faget, eller mot timeantallet som er fastsatt for hvert opplæringsår. Utgangspunktet er at man må bestå i alle fag det aktuelle året for å tas inn på Vg2 og Vg3, jf. forskrift til opplæringsloven Det vil si at en elev som hovedregel minst må ha karakteren 2 for å begynne på neste opplæringsår. Det finnes imidlertid visse unntak fra dette i 6-35 til 6-39, slik at man også kan komme videre med IV og karakteren 1 i fag. Dersom hvert år i fag som ikke avsluttes skal betraktes separat, kan man risikere at en elev ser på kun det siste året som viktig, da fraværet de andre årene kun vil påvirke halvårsvurderingen med karakter i faget og ikke standpunktkarakteren. Hvis årene skal ses i sammenheng, vil det kunne gi et ekstra initiativ om å møte opp. På den annen side kan det skape problemer dersom fraværsgrensen skal relatere seg til alle timene i faget totalt sett, f.eks. de 393 timene norsk på studiespesialiserende utdanningsprogram. En elev som har vært svært mye fraværende på Vg1, vil da kunne risikere ikke å få vurdering i faget, til tross for lite fravær det/de siste årene. Hvis en elev bytter skole mellom Vg2 og Vg3 har skolen heller ikke tilgang på fraværsdata i enkeltfag. På denne bakgrunn foreslår direktoratet at fraværsgrensen også i fag der standpunktkarakter ikke settes hvert år, må regnes opp mot timeantallet for hvert enkelt år. 5. VURDERINGER OG FORSLAG Utdanningsdirektoratet hører her to hovedmodeller. Den ene hovedmodellen viser tre ulike alternativer for en sentralt fastsatt fraværsgrense, mens den andre hovedmodellen inneholder et forslag til en lokalt fastsatt fraværsgrense. I tillegg hører vi et forslag om oppfølgingsplikt VIRKEOMRÅDET FOR EN FRAVÆRSGRENSE Forslaget om fraværsgrenser retter seg kun mot elever ved videregående skoler, ikke elever i grunnskolen. En fraværsgrense vil kun gjelde elever i videregående opplæring, ikke lærlinger eller lærekandidater. Dette kommer av at lærlinger og lærekandidater inngår en arbeidsavtale, og regnes som arbeidstakere i bedriften, jf. opplæringsloven -2. De omfattes av arbeidsmiljølovens bestemmelser, og må forholde seg til avtalen og bedriftens regler når det gjelder fravær. Lærlinger og lærekandidater får heller ikke vurdering med karakter i bedriften, kun halvårsvurdering uten karakter. Dette vil også omfatte de tilfellene der fylkeskommunene har organisert opplæringen på en annen måte, dvs. godkjent lærekontrakter eller opplæringskontrakter som inneholder annen organisering enn den

9 Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 9 av 23 opplæringsordningen som er fastsett i Læreplanverket for Kunnskapsløftet for faget, jf. forskrift til opplæringsloven 6A-7. Alle kandidater som har inngått en arbeidsavtale med bedriften etter denne bestemmelsen vil være lærlinger eller lærekandidater i den tiden de er i bedrift. Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram vil imidlertid omfattes av fraværsgrensene i årene før de blir lærlinger, og dersom de går Vg3 i skole. Fravær må følges opp også der elevene er i praksis, jf. forskrift til opplæringsloven 3-7. Dette gjelder særlig i programfaget prosjekt til fordypning, som har 168 årstimer på Vg1 og 253 årstimer på Vg2. For elever vil kontaktpersonen i bedriften måtte følge opp fraværet når eleven er utplassert i bedrift, og melde tilbake til skolen. En slik oppfølging avhenger av godt samarbeid mellom skole og bedrift. Ved en fraværsgrense må det altså skilles mellom elever som er i praksis, og ungdom som er lærlinger/lærekandidater. Private skoler og offentlige skoler bør behandles likt når det gjelder fraværsgrenser. I høringsnotatet gjelder vurderingene også for elever i private skoler, jf. forskrift til privatskoleloven 3-3. Når det gjelder voksne er det også i forskrift til opplæringsloven -3 krav om å ha tilstrekkelig vurderingsgrunnlag. Her er det imidlertid en del grunner som taler imot en fraværsgrense. Det er for det første ikke krav om føring av fravær på vitnemålet for voksne. For det andre gjennomfører voksne i stor grad komprimerte opplæringsløp, gjerne på bakgrunn av en realkompetansevurdering. For det tredje har voksne ofte fravær av andre grunner enn ungdom, bl.a. sykdom hos barn, og for det fjerde har vi ikke indikasjoner på at man sliter med skulk i videregående opplæring spesielt organisert for voksne. En fraværsgrense foreslås derfor ikke innført i kap. om individuell vurdering av voksne MODELLER FOR SENTRALT FASTSATT FRAVÆRSGRENSE En undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer viser at 71 prosent av de spurte medlemmene ønsker en grense for hvor mye fravær elevene kan ha for å få karakter.[16] Undersøkelsen spør ikke nærmere om hvor høy grensen bør være. En medlemsundersøkelse hos Norsk Lektorlag viser også et ønske om en fraværsgrense, men det er stor uenighet om hvor en fraværsgrense bør ligge (mellom 7 og 20 prosent). [17] Hvor en maksimumsgrense skal settes, bør vurderes opp mot om man skal omfatte alt fravær, eller kun udokumentert fravær. Dersom grensen skal gjelde alt fravær, bør den være høyere enn dersom den kun skal omfatte udokumentert fravær. Vi understreker at elever har en plikt til å møte opp på skolen. At grensen settes på f.eks. 10 prosent innebærer ikke at det ikke kan få konsekvenser dersom man er borte fra skolen og ikke kan dokumentere det. Alt fravær skal i likhet med i dag føres på vitnemål/kompetansebevis, og udokumentert fravær vil uansett kunne telle inn på karakterer i enten orden eller oppførsel MODELL 1: GRENSE PÅ 10 ELLER 15 PROSENT FOR ALT FRAVÆR, MED UNNTAK FOR DOKUMENTERTE HELSEGRUNNER

10 Side 10 av 23 Den første modellen som høres er en sentralt fastsatt grense på enten 10 eller 15 prosent fravær. Dersom elever som har et fravær over grensen kan dokumentere at den største delen av fraværet kommer av helsegrunner, skal eleven likevel få karakter En grense for alt fravær En fraværsgrense som omfatter alt fravær i hvert enkelt fag uansett årsak, vil innebære at det i utgangspunktet ikke må dokumenteres hva fraværet kommer av. Det er positivt at elever ikke må til legen ved alle tilfeller av sykdom for å skaffe dokumentasjon. Å kreve at alt timefravær i utgangspunktet skal regnes med ved en fraværsgrense, vil medføre mindre tidsbruk for faglærerne enn en grense knyttet opp mot dokumentert/udokumentert fravær. Med en fraværsgrense som omfatter alt fravær, kan lærerne fortsette med å føre fravær i enkelttimer i skoleeier/skolens foretrukne læringsportal/læringsplattform. En fastsatt grense som gir et klart utgangspunkt, kan i tillegg gjøre det lettere å vurdere om elevene har overskredet fraværsgrensen. Hvis alt fravær behandles på samme måte, uavhengig av grunnen til fraværet, innebærer det at grensen ikke kan settes veldig lavt, fordi det vil kunne gi urimelige utslag. Selv om utgangspunktet er at alt fravær teller likt uavhengig av fraværsgrunn, bør man vurdere enkelte unntak fra en grense som omfatter alt fravær Unntak av helsegrunner Det er behov for unntak hovedsakelig når det gjelder fravær av helsegrunner. Uten et slikt unntak vil f.eks. mange kronisk syke kunne risikere å ikke få vurdering med karakter. Helsegrunner må oppfattes som alt som skyldes helse, både psykisk og fysisk, og vil også omfatte funksjonshemmede og kronisk syke. Også fravær i forbindelse med behandling, f.eks. hos BUP, bør regnes som en helsegrunn. Et slikt unntak bør etter Utdanningsdirektoratets syn avhenge av om fraværet kan dokumenteres, samt at det for øvrig foreligger tilstrekkelig vurderingsgrunnlag i faget. Dette er et ganske snevert unntak. Et slikt unntak vil først komme inn når en elev har passert fraværsgrensen, og den største delen av fraværet kommer av helsegrunner. Forslaget innebærer derfor at den største delen av fraværet må kunne dokumenteres. «Den største delen» vil si over 50 prosent av den fastsatte fraværsgrensen. Et krav om at alt fravær må dokumenteres ville ha ført til at elever må ha legeerklæring for alt sykefravær dersom de senere kommer til å overskride en fraværsgrense. Det skal likevel ikke være mulig å skulke mye og så være noe syk, og fortsatt få karakter dersom fraværsgrensen er overskredet. Det vil si at en elev som har 16 prosent fravær ved en fraværsgrense på 15 prosent, vil få karakter i faget dersom åtte prosent av fraværet er dokumentert, men ikke vil få karakter dersom bare seks prosent av fraværet er dokumentert. Det kan oppfattes som urimelig at en elev som har skulket 10 prosent og som har seks prosent fravær pga. dokumenterte helsegrunner, ikke vil få karakter i faget, mens en som har 1 prosent skulk ikke har overskredet grensen. En slik ulikhet er en konsekvens av at alt fravær i utgangspunktet behandles likt. På den annen side har alle elever en oppmøteplikt. Å skulke 10 prosent av timene i et fag er svært mye. En slik regel vil kreve god informasjon til skolene, og god informasjon fra skolene til elevene. Det som vil være

11 Side 11 av 23 positivt med en slik regel er at elevene ikke kan spekulere like mye i hvor mye de kan være borte uten dokumentasjon, fordi de ikke på forhånd kan vite om de kommer til å bli syke Øvrige unntak I forbindelse med fraværsføring i 3-7 nevnes arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid, hjelpearbeid og lovpålagt oppmøte. Når det gjelder slikt fravær, så bør det ikke være et stort problem å holde seg innenfor grensen på f.eks. 10 eller 15 prosent fravær i fag. Selv om man f.eks. er politisk aktiv, har man en oppmøteplikt på skolen. Jo lavere en fraværsgrense settes, dess større utfordring vil det imidlertid bli for f.eks. politisk aktive elever å holde seg innenfor en fraværsgrense. Når det gjelder fravær pga. representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå, kan det for noen enkeltpersoner bli noe vanskeligere å forholde seg til en fraværsgrense. Det fremstår imidlertid som vanskelig å skille ut denne typen fravær fra øvrig fravær. Dersom elever skal kunne være borte utover fraværsgrensen i et fag, bør de i samråd med faglærer eller rektor undersøke om opplæringen kan tilrettelegges, f.eks. gjennom en avtale om selvstendig studiearbeid. Selvstendig studiearbeid regnes ikke som fravær fra opplæringen. Det følger av rundskriv Udir at i de periodene en elev mottar opplæring i hjemmet ved langvarig sykdom, skal dette ikke føres som fravær på vitnemålet. Slik opplæring skal gjennomføres på bakgrunn av et enkeltvedtak om spesialundervisning fra fylkeskommunen, og er dermed ikke fravær etter forskrift til opplæringsloven 3-7. Dette vil heller ikke omfattes av en fraværsgrense. Av samme rundskriv følger det at en elev ikke skal få ført fravær på vitnemålet i perioder der opplæring har foregått i institusjon. Dette vil heller ikke være fravær, da disse elevene mottar opplæring, bare et annet sted enn på skolen. Spørsmål 1: Bør det være mulig å få unntak av andre grunner enn helsegrunner Hvis ja, hvilke grunner Ø JA NEI VET IKKE Grense på 10 prosent eller 15 prosent En fraværsgrense bør av hensyn til store individuelle forskjeller, settes en del høyere enn gjennomsnittlig fravær i skole og arbeidsliv. En fraværsgrense er ikke ment som en ordning for normaltilfellene, men som en grense for de som er mye borte fra opplæringen i faget. En grense på 15 prosent er sammenlignbar med den tidligere Møglestu-modellen, til tross for at denne modellen rettet seg mot fleksitid og tid til selvstudier, og ikke vanlig fravær. Grensen kan selvfølgelig også settes høyere enn 15 prosent, men en høyere grense vil

12 Side 12 av 23 kunne gi enda mer rom for spekulasjon og vil ikke hjelpe til med å redusere fraværet i skolen i særlig grad. En fraværsgrense skal gjelde både halvårsvurdering og standpunktvurdering i fag. Ved at også halvårsvurdering skal omfattes, vil antall timer man kan være borte, spesielt i små fag, være begrenset. For å unngå at mange ikke får halvårsvurdering, spesielt i fag med lavt timeantall, kan det være hensiktsmessig med en grense på 15 prosent. På den annen side vil en lavere fraværsgrense, på f.eks. 10 prosent, i større grad ramme de som skulker, særlig der det gis klare unntak. Jo flere unntak som gis, dess lavere kan fraværsgrensen være for at den skal ha et reelt innhold. At fravær av helsegrunner skal kunne unntas hvis det foreligger vurderingsgrunnlag, kan tale i retning av en grense på 10 prosent. Dette unntaket skal imidlertid ikke komme inn før etter grensen er overskredet, og det foreslås ingen andre unntak. En grense på 10 prosent kan derfor føre med seg mer arbeid og flere vurderinger for lærere enn en grense på 15 prosent. For å unngå at grensen avhenger av størrelsen på faget, kan det vurderes om man bør ha en ulik grense for ulike fag, avhengig av timetallet i faget. Et alternativ kan være at man i fag med få timer, f.eks. under 90 i året, kan være borte 20 prosent, i fag med timeantall mellom 90 og 130 kan man være borte 15 prosent, mens man i fag med over 130 timer i året kan være borte 10 prosent. Selv om et slikt alternativ vil ta hensyn til små fag, vil det ikke gjøre regelverket mer tydelig og oversiktlig, og ulike grenser kan være vanskelige å følge opp i praksis MODELL 2: GRENSE PÅ 10 ELLER 15 PROSENT FOR ALT FRAVÆR, MED UNNTAK FOR KLART URIMELIGE TILFELLER Den andre modellen som høres er en fraværsgrense på enten 10 eller 15 prosent, med unntak for tilfeller hvor det vil være klart urimelig å ikke gi vurdering med karakter. I likhet med modell 1 vil denne modellen gjelde for alt fravær, og grensen skal være på enten 10 prosent eller 15 prosent. Vi viser derfor hovedsakelig til vurderingene over. Et skille mellom modell 1 og modell 2, er at modell 2 ikke har unntak for en bestemt fraværsårsak, men kun åpner for unntak i klart urimelige tilfeller. Det må dermed foretas en konkret vurdering av årsaken til fraværet når det skal avgjøres om det bør gis unntak fra fraværsgrensen Klart urimelig En vurdering av hva som vil være klart urimelig innebærer bruk av skjønn. En slik skjønnsmessig bestemmelse skal føre til at konsekvensen av fraværet i enkeltsaker likevel ikke blir manglende karakter. Ordlyden «klart urimelig» viser til at dette er et strengt vilkår. Det holder ikke at det vil være en kjedelig situasjon for eleven. Det er naturlig at rektor tar denne vurderingen, og ikke hver enkelt lærer. Det er fraværsårsaken som vil være avgjørende her. Hvilken karakter eleven ligger an til å få eller hvilke konsekvenser IV i faget vil få for eleven, kan ikke være relevant. Dersom det åpnes for et skjønnsmessig unntak, vil skolen stå friere til å vurdere hvilke årsaker til fravær som ikke skal medregnes i en fraværsgrense. Dette kan være positivt, særlig der fraværsårsakene er sammensatte og skolens personale mener det er behov for et unntak. På den annen side vil en skjønnsmessig bestemmelse kunne føre til en ulik praktisering av reglene på skoler og i fylkeskommuner. Vurderingen av hva som er

13 Side 13 av 23 urimelig kan være forskjellig i enkeltsaker, og gi liten grad av forutsigbarhet. Foreldre og elever kan dessuten utsette skolen for press om å utøve skjønn. Å foreta en slik vurdering vil også innebære noe merarbeid for rektor og ev. lærere. Vi understreker at skolene må holde seg innenfor den ulovfestede myndighetsmisbrukslæren. Sentrale hensyn i denne læren er at det ikke skal tas utenforliggende hensyn, at avgjørelser ikke skal være vilkårlige eller sterkt urimelige, og at det ikke skal foreligge usaklig forskjellsbehandling. Selv om rektor greier å holde seg innenfor denne læren på en enkelt skole, vil man fortsatt risikere vilkårlig forskjellsbehandling på tvers av skoler. Spørsmål 2: Bør det kunne gjøres unntak fra en fraværsgrense på bakgrunn av en skjønnsmessig vurdering Ø JA NEI VET IKKE MODELL 3: GRENSE PÅ 5 PROSENT FOR UDOKUMENTERT FRAVÆR Den siste modellen som høres er en fraværsgrense på 5 prosent udokumentert fravær En grense for udokumentert fravær Formålet med en fraværsgrense er som nevnt å forhindre skulk. I utgangspunktet skal det være nulltoleranse for skulk i skolen. Det er imidlertid ikke praktisk mulig å ha en grense som kun omfatter det som folk flest vil betegne som skulk. En vanlig forståelse av skulk er å utebli fra noe uten gyldig grunn. Begrepet er imidlertid ikke entydig. Hva som oppfattes som skulk vil kunne ha forskjellig innhold avhengig av hvem man snakker med. Skolevegring, som går mer på emosjonelle problemer med å møte på skolen, f.eks. redsel for ikke å prestere godt nok, vil av noen betraktes som fravær av helsegrunner, mens andre vil betrakte dette som skulk. Det er ikke lenger et skille mellom gyldig og ugyldig fravær i regelverket, men skoler kan fastsette nærmere regler om oppmøte og fravær i ordensreglementet. Det er i gjeldende forskrift et skille mellom dokumentert og udokumentert fravær i forbindelse med hva man kan kreve at ikke føres på vitnemålet og kompetansebeviset. Det kan derfor umiddelbart fremstå som om en maksimumsgrense for fravær kun bør gjelde fravær som ikke kan dokumenteres. Når vi her omtaler udokumentert fravær, sikter vi til fravær som ikke har en legitim begrunnelse som kan dokumenteres ved f.eks. en legeerklæring. I 3-7 femte ledd om føring av fravær på vitnemålet står det at ti dager i året kan unntas ført som fravær dersom det kan dokumenteres at fraværet skyldes helse- og velferdsgrunner, arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovpålagt oppmøte, og representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå. Dersom man bruker samme begrep, altså dokumentert eller udokumentert fravær også i forbindelse med en fraværsgrense, bør også definisjonene av hva som vil omfattes av disse begrepene være like. Dersom

14 Side 1 av 23 man trekker inn nye begreper, definisjoner og krav, vil det trolig skape mer forvirring, mer byråkrati og økt rapportering. Et krav til dokumentasjon av sykdom vil kreve en legeattest. Dersom alle elever må til legen ved noen dager med forkjølelse, vil det føre til et stort merarbeid for legene. Dette kan oppfattes som feil bruk av ressurser i primærhelsetjenesten. I tillegg vil det fremstå som unødvendig og vil innebære en egenandel for elevene. Spesielt for de elevene som begynner å nærme seg fraværsgrensen i et fag, vil det bli en nødvendighet å oppsøke lege i tilfeller der man ellers kun ville ha holdt seg hjemme. Det vil være aktuelt å stille spørsmål om det skal være krav til dokumentasjon, eller om det heller bør åpnes for egenmelding. Se nærmere omtale i punkt 5.3. under. Fordelen med å foreslå en grense for udokumentert fravær er at man ikke må ha særegne unntaksordninger. Dokumentert fravær pga. blant annet sykdom eller politisk arbeid, vil ikke omfattes av en maksimumsgrense for udokumentert fravær. For disse elevene vil læreren, uavhengig av en fraværsgrense, vurdere om det foreligger tilstrekkelig faglig grunnlag til å vurdere elevens kompetanse. Dersom dokumentert fravær ikke skal omfattes, vil grensen lettere kunne oppfattes som en «skulkekvote», enn dersom alt fravær omfattes. En grense for udokumentert fravær kan dermed føre med seg mer spekulasjon enn dersom alt fravær i utgangspunktet behandles på likt grunnlag Grense på 5 prosent Fordelen med en grense på 5 prosent er at det er lite fravær som aksepteres før eleven får IV i et fag. Det kreves 95 prosent oppmøte for å få karakter i faget, forutsatt at elevene ikke kan dokumentere at fraværet er legitimt. Det kan også oppfattes som nødvendig med en lav grense dersom den kun gjelder udokumentert fravær. På den annen side vil en så lav grense kunne slå uheldig ut, særlig med tanke på økt frafall, når konsekvensen av å overstige grensen er at eleven ikke får karakter i fag. I fremmedspråk på Vg1 studieforberedende skal elevene ha 113 timer opplæring. Med en grense på 5 prosent, vil et udokumentert fravær på 6 timer i året, føre til at eleven ikke får standpunktkarakter i dette faget. I et fag som kun har 56 timer i året, f.eks. geografi, vil man kunne være fraværende enda mindre med en grense på 5 prosent. Ved mer enn 1 times fravær i halvåret vil eleven ikke få halvårsvurdering med karakter. Ved fravær på mer enn 2 timer hele året vil eleven ikke få standpunktkarakter. Spørsmål 3: Bør det innføres en maksimumsgrense for fravær Hvorfor/hvorfor ikke Ø JA NEI VET IKKE Spørsmål : Hvis det skal innføres en fraværsgrense, hvilken modell (1, 2 eller 3) ønsker du/dere

15 Side 15 av 23 VELG ETT ALTERNATIV Modell 1: Grense på 10 eller 15 prosent for alt fravær, med unntak for dokumenterte helsegrunner Modell 2: Grense på 10 eller 15 prosent for alt fravær, med unntak for klart urimelige tilfeller Modell 3: Grense på 5 prosent for udokumentert fravær Spørsmål 5: Hvorfor ønsker du/dere denne modellen Spørsmål 6: Hvis du/dere ønsker modell 1 eller 2, bør grensen være på 10 prosent eller 15 prosent VELG ETT ALTERNATIV 10 prosent 15 prosent Spørsmål 7: Uavhengig av modell, bør det være ulike fraværsgrenser for små og store fag Hvis ja, hvor bør grensene gå Ø JA NEI VET IKKE ANDRE KRAV TIL DOKUMENTASJON/EGENMELDING Dersom en fraværsgrense kun skal forholde seg til udokumentert fravær, vil det av hensyn til eleven og helsesektoren være relevant å vurdere om det skal være et absolutt krav om legeattest for å kunne dokumentere sykefravær. Et alternativ til legeattest er en ordning der man kan rapportere om eget fravær fra opplæringen. Det vil da regnes som god nok dokumentasjon med en melding fra foreldre eller eleven selv (over 18 år) ved sykdom eller annet. Å kombinere en fraværsgrense med en fastsatt grense for egenmeldinger kan fort oppleves som en tillatelse til å være borte fra opplæringen et visst antall dager, og vil også være vanskelig å forene med elevenes oppmøteplikt. På den andre siden vil en slik kvote for egenmeldinger kunne sette en grense for hvor mange ganger man kan være fraværende av helseårsaker uten annen dokumentasjon enn egenmelding. Sykefravær utover dette vil da eventuelt måtte dokumenteres med legeattest.

16 Side 16 av 23 Det vil kunne være vanskelig for den enkelte lærer eller skole å etterprøve legitimiteten til en egenmelding. Når elevene vet at det ikke er noen stor mulighet for at skolen kan sjekke opp den reelle bakgrunnen for fraværet, er det en risiko for at ordningen misbrukes. Risikoen for at en melding fra foreldre forfalskes (før 18 år) er også nærværende. En ordning med egenmelding vil i stor grad måtte være basert på tillit, men vil også kunne virke oppdragende for deltakelse i arbeidslivet. Det må stilles krav til at en eventuell egenmelding skal gis i forkant eller så snart som mulig i etterkant av fraværet, slik at faren for misbruk reduseres og den oppdragende effekten blir størst mulig. Spørsmål 8: Bør det kreves at fravær dokumenteres, eller bør det innføres en egenmeldingsordning VELG ETT ALTERNATIV Fravær må dokumenteres med legeerklæring e.l. Egenmelding må kunne benyttes VARSLING I dag skal eleven og foreldrene varsles skriftlig dersom det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i et fag, jf. forskrift til opplæringsloven 3-7. Det innebærer at det er krav om varsel uansett, dersom det er tvil om det foreligger tilstrekkelig vurderingsgrunnlag. Kravet til forhåndsvarsel før et vedtak fattes er et viktig rettsprinsipp, som gir parten anledning til å ivareta sine egne interesser. Hensyn til elevenes kontradiksjon og rettssikkerhet kan tilsi at det, hvis det blir innført en fraværsgrense, også bør tydeliggjøres at et varsel skal gis en stund før elevene krysser grensen. På denne måten vil elevene få mulighet til å ta seg sammen dersom fraværet skyldes skulk. Når det er hensiktsmessig å sende varsel vil avhenge av bl.a. timeantallet i faget og hvor mye fravær som ikke er dokumentert. Både modell 1 og 2 har unntak. Det vil derfor ikke være automatikk i at en elev som går over en slik fraværsgrense får IV. På den annen side bør også elever som kan unntas etter disse vilkårene få varsel om at deres fravær nærmer seg fraværsgrensen. En slik varslingsgrense blir imidlertid vanskelig å innføre dersom fraværsgrensen blir på 5 prosent, i tråd med modell 3. Elever kan da risikere varsel etter fravær i én time i enkelte fag, og i verste fall å ikke få karakter i faget etter én dag borte. På samme måte vil et forhåndsvarsel være vanskelig å gjennomføre ved periodisering, fagdager, skoleturer etc. Elevene vil da, uten selv å kunne følge opp, miste muligheten til å få karakter i enkeltfag. Varsel skal etter forvaltningsloven 16 gis «før vedtak treffes». Det innebærer ikke at det holder å gi varsel rett før vedtaket treffes.[18] En slik fraværsgrense vil dermed kunne føre til en saksbehandlingsfeil, ved at den kan begrense elevenes mulighet til å uttale seg og ivareta sine rettigheter. Dersom skolen ikke sender ut varsel før fraværsgrensen er overskredet, bør eleven kunne være noe mer fraværende i faget. Dette kommer av at hensikten med varselet er at eleven skal få mulighet til å begrense fraværet og få karakter i faget, jf. 3-7 tredje ledd. En fraværsgrense skal være kjent for elevene allerede ved skoleårets begynnelse, og elevene vil ha mulighet til å holde oversikt over eget fravær. At en elev står i fare for å

17 Side 17 av 23 miste retten til vurdering med karakter pga. høyt fravær, er derfor noe man må kunne forvente at eleven er klar over uavhengig av et varsel. Dette kan tale i retning av at det ikke er behov for en særskilt varslingsplikt der eleven nærmer seg fraværsgrensen i et fag. Utdanningsdirektoratet presiserer at foreldre til ikke myndige elever også skal få muntlig eller skriftlig varsel om elevens fravær, jf. forskrift til opplæringsloven 20- fjerde ledd, uavhengig av om det er fare for at eleven ikke får vurdering med karakter i fag. Spørsmål 9: Bør det innføres en plikt til å gi forhåndsvarsel der eleven nærmer seg den fastsatte fraværsgrensen Ø JA NEI VET IKKE 5.3. ANDRE FORMER FOR UNNTAK Det er et overordnet mål at så mange elever, lærlinger og lærekandidater som mulig skal gjennomføre videregående opplæring. Konsekvensen av å overskride den fastsatte fraværsgrensen vil etter forslaget være at eleven mister retten til vurdering med karakter i faget. Alle de foreslåtte modellene for en fraværsgrense har en eller flere muligheter for unntak, for å kunne avgrense mot de urimelige tilfellene. Det er selve fraværsårsaken som er sentral for de foreslåtte unntakene. Et alternativ til ytterligere unntak fra en fraværsgrense, er å åpne for at eleven som har overskredet fraværsgrensen likevel skal få vurdering med karakter dersom vedkommende kan dokumentere at han eller hun, til tross for høyt fravær, har nødvendig kompetanse til å følge opplæringen i faget. Et slikt unntak vil langt på vei tilsvare én av sanksjonene for fravær i dansk videregående skole. Elever i dansk videregående skole har, i likhet med norsk elever, frammøteplikt og plikt til å delta aktivt i opplæringen.[19] I dansk skole er det en objektiv registrering av fravær, det vil si at alt fravær som hovedregel skal medregnes uavhengig av årsak.[20] Etter dansk rett er det en generell hjemmel til å sanksjonere en elevs forsømmelser, mens de nærmere regler om fremmøte og konsekvenser av uteblivelse m.m. fastsettes i skolenes ordensreglement.[21] En mulig konsekvens av fravær som konsentrerer seg om enkeltfag, er at rektor pålegger eleven å avlegge prøve i ett eller alle fag som avsluttes på det aktuelle årstrinnet.[22] Denne sanksjonsmuligheten må ses i sammenheng med kriteriene for opprykk til neste årstrinn, som bl.a. er at eleven må ha oppnådd tilstrekkelig utbytte av opplæringen.[23] I lys av målsetningen om økt gjennomføring, kan det være aktuelt å legge til rette for at en fraværsgrense ikke er til hinder for at elever som har faglige forutsetninger til å fullføre og bestå opplæringen, får anledning til å få vurdering med karakter, som er nødvendig for å kunne få utstedt vitnemål. En måte å gjøre dette på er å legge opp til en adgang til å vise sin kompetanse i faget, tilsvarende den danske ordningen.

18 Side 18 av 23 En slik form for unntak vil kunne være positivt for gjennomføringen i videregående opplæring. Samtidig vil muligheten for et slikt unntak kunne medføre at fraværsgrensen ikke får ønsket effekt, fordi noen elever vil oppleve det som mer attraktivt å avlegge en prøve enn å møte frem til opplæringen. En slik form for unntak vil også kunne medføre økt tidsbruk for læreren, som må utarbeide ekstraprøver. Det bør ikke være en plikt å henvise en elev som har overskredet fraværsgrensen til å avlegge en prøve, men en mulighet som etter en konkret, skjønnsmessig vurdering kan anvendes. Det må foreligge en eller flere grunner som tilsier at det er rimelig å gi eleven en mulighet til å dokumentere sin kompetanse i faget. Det er naturlig at rektor foretar denne vurderingen. Spørsmål 10: Bør det kunne gjøres unntak fra en fraværsgrense dersom eleven kan dokumentere å ha nødvendig kompetanse til å følge opplæringen i faget Ø JA NEI VET IKKE 5.. LOKALT GITT FRAVÆRSGRENSE Uavhengig av modellene over ber Utdanningsdirektoratet om høringsinstansenes synspunkter på om en fraværsgrense bør være sentralt eller lokalt gitt. Dette alternativet innebærer at man ikke innfører en nasjonal fraværsgrense for elever i videregående opplæring, men åpner for at de fylkeskommunene, ev. de videregående skolene som ønsker det, selv kan fastsette en fraværsgrense. Mange skoler oppfattet det tidligere som om de lokalt hadde adgang til å sette en maksimumsgrense for fravær som automatisk førte til at elevene ikke fikk standpunkteller halvårskarakter. Enkelte skoler har også ønsket en slik ordning. Et alternativ kan derfor være å fastsette en bestemmelse som åpner for at skoleeierne kan velge å ha en fraværsgrense på en gitt prosent eller over en gitt prosent. Dersom fylkeskommunene gis en slik myndighet, vil man lokalt ha muligheten til å tilpasse ordningen etter egne utfordringer og mål. Dette vil være positivt for de som mener at en fraværsgrense bør styres lokalt og ligge innenfor den enkelte skoleeiers handlingsrom. Fylkeskommunene vil kunne delegere denne avgjørelsesmyndigheten til den enkelte skole. Så lenge skoleeier/skolen informerer godt om reglene for fravær, vil elevene også vite hva de har å forholde seg til. Dersom man lar valget om å ha en fraværsgrense være opp til den enkelte skoleeier/skole, vil det imidlertid bli lite likhet for elevene både nasjonalt og lokalt. Dette er viktig for elevenes muligheter for videre utvikling og utdanning. Elever fra forskjellige skoler og fra forskjellige fylkeskommuner vil konkurrere om de samme studieplassene og de samme læreplassene, men de vil ikke gjøre det på likt grunnlag. Selv om mange skoler oppfattet det som om det har vært adgang til å ha en ubetinget fraværsgrense tidligere, er det noe annet å åpne for en slik praksis i nasjonalt regelverk. På den annen side har skolene ulike utfordringer og ordninger, som gjør at de kan ønske å få et slikt handlingsrom.

19 Side 19 av 23 Dersom det skal fastsettes en slik bestemmelse må det gis visse nasjonale rammer for hvilken fraværsgrense man kan fastsette lokalt. For å sikre en noe likere behandling av elevene, foreslår vi at det blir satt en minimumsgrense tilsvarende en av de foreslåtte modellene for en sentralt fastsatt grense, altså på 5, 10 eller 15 prosent. Ved fastsettelsen av en eventuell minimumsgrense, vil høringsinstansenes syn på de ulike modellene bli tatt i betraktning. Det vil også, på bakgrunn av høringsinstansenes synspunkter, kunne være aktuelt å fastsette eventuelle unntak fra en lokal fraværsgrense. Spørsmål 11: Bør hver enkelt fylkeskommune (styret ved private skoler) kunne bestemme om de vil ha en fraværsgrense eller ikke Ø JA NEI VET IKKE 5.5. SYSTEM FOR OPPFØLGING Det skal også vurderes om en fraværsgrense bør ses i sammenheng med et krav om oppfølging, eller om slik oppfølging alene vil dekke det samme formålet som en fraværsgrense. I forskningsrapporten til SINTEF og NTNU viser de til studier av frafallsproblematikken i USA, der Rumberger konkluderer (2006, s. 23) slik: if dropout prevention strategies are going to be effective, they must be comprehensive by providing resources and supports in all areas of students lives. And because dropouts leave school for a variety of reasons, services provided them must be flexible and tailored to their individual needs. Dette taler i retning av at skolen bør ha mange tiltak, som sammen og over tid, kan føre til at eleven blir motivert og ønsker å være på skolen. En rapport fra Forskningsrådet viser for eksempel at et opplæringssystem som legger til rette for at flere av ungdommene opplever mestring, vil kunne ha en positiv effekt.[2] Selv om det er skulk en fraværsgrense søker å bekjempe, mener direktoratet at alle elever bør ha rett på oppfølging. Bakgrunnen for en elevs fravær kan være sammensatt. Det vil være avgjørende for det fraværsforebyggende arbeidet at årsaken til fraværet kartlegges, slik at oppfølgingen blir målrettet og tilpasset den enkelte elev. Det er svært viktig å handle tidlig, og en god stund før eleven overskrider en fraværsgrense. Å vise interesse for hvorfor elevene er fraværende og ta kontakt med elever eller foreldre, kan i seg selv skape et større initiativ til å komme på skolen. Det kan være aktuelt både å kreve at skolen følger nærmere opp fravær, og gir elevene rett til oppfølging og rådgivning for å hindre ytterligere fravær. En slik oppfølging har ikke noe med vurdering å gjøre, og kan forskriftsfestes i kap. 22 om retten til nødvendig rådgivning. I 22-1 tredje ledd, annet punktum er det allerede fastsatt at rådgivningen skal ha et helhetlig perspektiv på eleven, og at rådgivningen bl.a. skal utjevne sosiale forskjeller, hindre frafall og integrere etniske minoriteter. Dette er i kjernen av fraværsproblematikken, og kan kombineres med oppfølging av fravær.

20 Side 20 av 23 Vi understreker at det vil være skolen som organisasjon, og ikke den enkelte lærer eller rådgiver som har ansvar for at skolen har et system for oppfølging av elevfravær. Det vil også være skolen som skal sørge for at eleven får målrettet oppfølging. Det er i dag presisert at rådgivning er «hele skolens oppgave», og inngår som en integrert del av skolens virksomhet. Dette vil også være sentralt ved fraværsoppfølging, og vil være en nødvendighet for å kunne følge opp hver enkelt elev. For å forhindre fravær bør skolen ved behov trekke inn andre ressurser. Eksempler på ressurser som kan bistå skolene vil være PPT, oppfølgingstjenesten, skolehelsetjenesten, Nav og barneverntjenesten. At det skal være tett kontakt og samarbeid med andre hjelpeinstanser følger også i dag av 22-2 fjerde ledd. En slik oppfølging må også ses i sammenheng med opplæringsloven 15-5 som viser til at skolene har en plikt til å delta i arbeidet med individuell plan når det er nødvendig for å ivareta elevenes behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud etter helse- og sosiallovgivningen. Det er ikke skolen som skal lede et slikt arbeid. Når det er helsegrunner som fører til fraværet vil oppfølging av fraværet kunne vise behov for en slik helhetlig individuell plan med tiltak og mål. Hvis en slik plan allerede er utarbeidet, vil den kunne være svært nyttig i arbeidet med å følge nærmere opp fraværet og sette inn aktuelle tiltak. Mange skoler har fra før av gode tiltak og modeller for oppfølging av fravær, enten i ordensreglement, tiltaksplan og/eller i egnet system. Skoleeier og skole bør gå sammen for å finne gode tiltak for å følge opp fravær, og ta tidlig tak i problemet. Dette kan være faste rutiner der man ringer eller tar kontakt på annen måte hvis eleven har vært fraværende uten å gi beskjed. Foreldre til umyndige elever har allerede i dag rett på varsling om elevens fravær, jf. forskrift til opplæringsloven 20- fjerde ledd bokstav a. Ved å varsle foreldrene og eleven tidlig viser skolen at fravær ikke er en bagatell, og at de vil undersøke årsaken til fraværet. Hvordan oppfølgingen skal foregå kan organiseres på hver enkelt skole, sett opp mot skolens og enkeltelevers utfordringer. For noen elever kan oppfølgingen dreie seg om en enkelt samtale. Avhengig av årsaken til fraværet vil ulike ressurspersoner f.eks. helsesøster, sosiallærer eller rådgiver, være den nærmeste å prate med. Slike møter kan være kun med eleven, eller også inkludere foreldre dersom eleven ikke er myndig. For andre elever vil det kunne være behov for mer omfattende oppfølging, f.eks. i tverrfaglige team. Tett oppfølging fra skolens side, kan være medvirkende til å finne årsaken til fraværet og skape motivasjon hos eleven. Fordelen med en slik ordning er at skolene vil være tett på og følge opp fraværet, noe som trolig også vil føre til lavere fravær. Noen skoler har allerede et slikt system. På den annen side vil et slikt system for mange skoler kreve mer ressurser og innebære mer byråkrati. Oppfølging av fravær kan slikt sett innebære mer jobb enn å registrere om en fraværsgrense er oversteget, og hvis man innfører begge krav på en gang vil det kreve enda mer av skolene. Spørsmål 12: Bør det innføres en plikt for skolen til å følge opp fravær Ø JA NEI VET IKKE

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

UTDANNING Praktisering av den nye fraværsgrensen i de fylkeskommunale videregående skolene i Buskerud

UTDANNING Praktisering av den nye fraværsgrensen i de fylkeskommunale videregående skolene i Buskerud UTDANNING Praktisering av den nye fraværsgrensen i de fylkeskommunale videregående skolene i Buskerud Innført skoleåret 2016-2017 Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen august 2016 Innhold 1. FRA

Detaljer

Oppfølging etter 22. juli Hva sier regelverket? Cathrine Børnes og Hilde Austad Gardermoen 26. mars 2012

Oppfølging etter 22. juli Hva sier regelverket? Cathrine Børnes og Hilde Austad Gardermoen 26. mars 2012 Oppfølging etter 22. juli Hva sier regelverket? Cathrine Børnes og Hilde Austad Gardermoen 26. mars 2012 Tema i foredraget Fravær; herunder fravær under rettssaken Vurdering; sluttvurdering og dokumentasjon

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV VIKTIG Å VITE FOR PLANLEGGING AV SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Kari Gording Rådgiver Fylkesopplæringssjefen Opplæringslovens

Detaljer

Fravær fra pliktig grunnskoleopplæring - rutiner for registrering og dokumentering

Fravær fra pliktig grunnskoleopplæring - rutiner for registrering og dokumentering BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 37/2010 Dato: 17. august 2010 Saksnr.: 201000011-37 Saksbehandler: OLHG Emnekode: SARK-20 Til skoler med ungdomstrinnselever

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Trondheim Katedralskole. August 2014. Informasjon til alle - skolestart 2014

Trondheim Katedralskole. August 2014. Informasjon til alle - skolestart 2014 Trondheim Katedralskole August 2014 Informasjon til alle - skolestart 2014 Dette skrivet inneholder informasjon om viktige søknadsfrister skoleåret 2014/15 samt ulike påminnelser og presiseringer alle

Detaljer

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01.

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01. Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01.2014) Det er gjort noen få små språklige endringer som ikke er tatt

Detaljer

forventes av dem (tydelige mål og kriterier) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem

forventes av dem (tydelige mål og kriterier) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem St.meld. nr 16 (2006-2007) 2007) Hevder at i norsk skole har manglende evalueringskultur ført til utilstrekkelig oppfølging av elevene og redusert deres faglige utviklingsmuligheter (side 77) Prinsippet

Detaljer

2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud

2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 22.02.2011 Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Vurdering i innføringstilbud, retningslinjer

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

Høringsoppsummering og Udirs anbefalinger

Høringsoppsummering og Udirs anbefalinger Høringsoppsummering og Udirs anbefalinger Del 1: Fraværsgrense i videregående skole Del 2: Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakterer Del 3: Øvrige forslag til endringer i kapitlene

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

Høringsnotat om øvrige forslag til endringer i kapitlene om vurdering

Høringsnotat om øvrige forslag til endringer i kapitlene om vurdering Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 1 av 3 FRIST FOR UTTALELSE 27.0.2015 PUBLISERT DATO 25.02.2015 VÅR REFERANSE 2015/1395 Høringsnotat om øvrige

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 GENERELL NFORASJON Oppdatert 25.04.2013 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer Styringsdokument 1/2011 Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Forord Å sette karakterer og ellers foreta vurdering er underlagt strenge regler

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring

Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring Vår saksbehandler: Anita Solheim og Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 27.02.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever

Detaljer

Klagebehandling 2011. Skolens saksbehandling av karakterklager

Klagebehandling 2011. Skolens saksbehandling av karakterklager Klagebehandling 2011 Skolens saksbehandling av karakterklager Innhold Innledning... 3 Klageinstansen... 3 Klagefrist... 3 Klagebehandling... 3 Skjema... 3 Generelle regler... 4 Forskrift til Opplæringslova...

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Overgangsprosjektet juridiske problemstillinger. Avdelingsdirektør Hege Johansen

Overgangsprosjektet juridiske problemstillinger. Avdelingsdirektør Hege Johansen Overgangsprosjektet juridiske problemstillinger Avdelingsdirektør Hege Johansen Juridiske rammer Handlingsrommet i gjeldende regelverk - Tilpasset opplæring - 8-2 - Bruk av 25 % - Læreplanverket Forholdet

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO Inntak til videregående opplæring Dag Fjæstad NAFO http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/2012/udir-3-2012--voksnes-rett-til-grunnskoleopplaringetter-opplaringsloven-kapittel-4a/ 4.2.3 Personer under 25

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag

Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag Opprinnelig et innlegg holdt på Elevseminaret 14.01.2008, justert og oppdatert

Detaljer

Klagebehandling 2013. Skolens saksbehandling av karakterklager. - Standpuntklager - Eksamensklager

Klagebehandling 2013. Skolens saksbehandling av karakterklager. - Standpuntklager - Eksamensklager Klagebehandling 2013 Skolens saksbehandling av karakterklager - Standpuntklager - Eksamensklager Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Klageinstansen... 3 1.2 Klagefrist... 3 1.3 Klagebehandling... 3 1.4 Skjema...

Detaljer

Rutine for fraværsføring

Rutine for fraværsføring Rutine for fraværsføring Rutinen gjelder for alle videregående skoler i Vestfold PRESISERINGER GJORT PÅ GREVESKOGEN VIDEREGÅENDE SKOLE ER MARKERT MED RØDT OG KURSIV Dokumentreferanser: Forskrift til Opplæringslova

Detaljer

Agenda. Vurdering v/rektor Russetid v/rektor og helsesøster Eksamen v/rektor Videre studier V/studieveileder. Faglærere fra ca 19.15 20.

Agenda. Vurdering v/rektor Russetid v/rektor og helsesøster Eksamen v/rektor Videre studier V/studieveileder. Faglærere fra ca 19.15 20. Velkommen Agenda Vurdering v/rektor Russetid v/rektor og helsesøster Eksamen v/rektor Videre studier V/studieveileder Faglærere fra ca 19.15 20.00 Karakterfastsetting 3-11. Undervegsvurdering Undervegsvurdering

Detaljer

Høring: Organisering av skoleåret på VG3 studieforberedende

Høring: Organisering av skoleåret på VG3 studieforberedende Til Kunnskapsdepartementet Deres referanse: Vår dato: Vår referanse: Vår saksbehandler: 02.01.12 MGN01-12 Morten G. Normann morten@elev.no Høring: Organisering av skoleåret på VG3 studieforberedende Elevorganisasjonen

Detaljer

Hva slags høringsinstans

Hva slags høringsinstans Høring om forskriftsendring for inntak til videregående opplæring Utdanningsdirektoratet ber om høringsinstansenes syn på spørsmål til foreslåtte endringer i forskrift til opplæringsloven om inntak til

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^    ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^ HORDALAND J TI.KESKOMMUN} : Adressater ifølgevedlagt liste Saknr.^lD

Detaljer

En ærverdig og sprek skole

En ærverdig og sprek skole En ærverdig og sprek skole Hva skjer i dag? Vurdering v/rektor Russetid v/rektor og helsesøster Eksamen v/rektor Videre studier v/studieveileder Faglærere fra ca 19.15 20.00 Praktisk informasjon Prøveplaner

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015

TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015 TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015 I løpet av våren 2015 vil du få fastsatt karakterene som skal stå på VITNEMÅL FOR GRUNNSKOLEN. I enkelte fag kan du ha fått avgangskarakter tidligere,

Detaljer

Udir 08 2012 - Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring

Udir 08 2012 - Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring Fylkesmenn Fylkeskommuner Kommuner Videregående skoler Grunnskoler Privatskoleorganisasjonene Universitet og høyskoler Vox Udir 08 2012 - Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående

Detaljer

Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet

Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet Fylkesmennene Fylkeskommuner Videregående skoler Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet 1. Innledning I dette rundskrivet informerer vi om forskriftsendringer

Detaljer

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER.

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER. SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER April 2013 Side 1 av 6 GENERELLE BESTEMMELSER Denne

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

Permisjon fra pliktig opplæring

Permisjon fra pliktig opplæring Permisjon fra pliktig opplæring En veiledning for Verranskolen Verran kommune 2015 I følge Verran kommunes delegasjonsreglement er det rektor som fatter enkeltvedtak om permisjon fra den pliktige opplæringen

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (04.02.

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (04.02. Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (04.02.2015) Gjennom hele skrivet er rundskriv Udir1-3013 endret til Udir-1-2014.

Detaljer

Velkommen! Foreldremøte VG2 Studieforberedende 15.9. 2014

Velkommen! Foreldremøte VG2 Studieforberedende 15.9. 2014 Velkommen! Foreldremøte VG2 Studieforberedende 15.9. 2014 Agenda Informasjon om skolen visjon og verdier Informasjon om VG2 trinnet Reglementsendringer Fraværsføring Tett på tiltak Eksamensinformasjon

Detaljer

Rogaland fylkeskommune

Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland Forskrift Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland er gitt med hjemmel i Lov om grunnskolen og den

Detaljer

HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING Skoleåret 2011-12 2 FORORD Formålet med retningslinjene: De skal tjene som veiledning for lærerne i vurderingsarbeidet, og de skal bidra

Detaljer

Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas

Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas Gjeldende for skoleåret 2011/12. Opplæringslova og Privatskolelova. Vedtatt av styret

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Organisering av skoleåret på tredje trinn studieforberedende utdanningsprogram

Organisering av skoleåret på tredje trinn studieforberedende utdanningsprogram Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringsloven, forskrift til opplæringsloven og fag- og timefordelingen Organisering av skoleåret på tredje trinn studieforberedende utdanningsprogram Innhold

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2013-2014, ELEVER

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2013-2014, ELEVER Informasjon om: 1) gjennomføring av eksamen, 2) frist for klage på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, 3) mulighet for å søke om 10 dagers fratrekk av fravær i hht. til gitte kriterier. 4) mulighet

Detaljer

Ny forskrift om inntak og formidling

Ny forskrift om inntak og formidling Ny forskrift om inntak og formidling Rektormøte 16.1.14 Tolkninger og rutiner rundt nytt kapittel 6 i forskrift til opplæringslova er ikke utarbeidet. Disse vil bli fastsatt i lokal inntaksforskrift høsten

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring.

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring. Fylkesmennene Fylkeskommuner Kommuner Skoler Private skoler Udir-02-2014 Lokalt gitt muntlig eksamen Innledning Utdanningsdirektoratet informerer her om endringer for lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no De fylkeskommunale videregående skolene Kristen Videregående skole Trøndelag Bybroen vgs Øya vgs Vår saksbehandler: Gunnar Solberg Tlf. 73 86 62 14 E-post: gunnar.solberg@stfk.no

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Bruke gamle eksamensoppgaver både skriftlig og muntlig. Flere oppgaver for å kunne vise en bredde (f eks skrivedager) Velge 3 sjangere i løpet av 2

Bruke gamle eksamensoppgaver både skriftlig og muntlig. Flere oppgaver for å kunne vise en bredde (f eks skrivedager) Velge 3 sjangere i løpet av 2 Om sluttvurdering, hentet fra Rundskriv nr 1, 2010, Udir http://www.udir.no/rundskriv/rundskriv-2010/udir-1-2010-individuell-vurdering-i-grunnskolen-og-videregaendeopplaring/ Standpunktkarakteren I femte

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rett og plikt til grunnskole Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring

Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring Fagenhet videregående opplæring Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring Det vises her til Forskrift til Opplæringslova kapittel 3 og kapittel 5. For deltakere i opplæring for voksne:

Detaljer

Kokk hotell- og restaurantfag

Kokk hotell- og restaurantfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Kokk hotell- og restaurantfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold,

Detaljer

Forslag til forskriftsendringer med merknader

Forslag til forskriftsendringer med merknader Forslag til forskriftsendringer med merknader Forslag til endring i forskrift til opplæringsloven I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven foreslås følgende endringer: 1-12 skal lyde: 1-12

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Ordensreglement for elever ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder

Ordensreglement for elever ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder FORSKRIFT Ordensreglement for elever ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder Fastsatt som forskrift med hjemmel i opplæringsloven av 17.07.98 nr 61, 3-7. Innholdsfortegnelse 1 Formål...

Detaljer

Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag

Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag God vurdering? -dette fokuserer vi på: Tydelige og konkrete vurderingskriterier, som elevene kjenner godt Egenvurdering Underveisvurdering Sluttvurdering

Detaljer

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Side 1 av 5 Fra: Skjebstad Elisabeth[Elisabeth.Skjebstad@kd.dep.no] Dato: 17.03.2015 15:27:33 Til: Postmottak LL Tittel: Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Postboks

Detaljer

Velkommen! Foreldremøte VG3 Studieforberedende 8.9. 2014

Velkommen! Foreldremøte VG3 Studieforberedende 8.9. 2014 Velkommen! Foreldremøte VG3 Studieforberedende 8.9. 2014 Agenda Informasjon om skolen og VG3 trinnet Reglementsendringer Fraværsføring Myndig, hva nå? Eksamensinformasjon Studie- og yrkesveiledning «Tett

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Rutiner og rammer. - ordinære klasser ved Kjelle videregående skole

Rutiner og rammer. - ordinære klasser ved Kjelle videregående skole Rutiner og rammer - ordinære klasser ved Kjelle videregående skole Siste endring 31.07.2012 RUTINER... 3 VURDERINGSKRITERIER I ORDEN OG I ATFERD... 6 SKOLEREGLEMENT FOR VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS...

Detaljer

Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett (Breddeidrett) ved Haugesund Toppidrettsgymnas

Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett (Breddeidrett) ved Haugesund Toppidrettsgymnas Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett (Breddeidrett) ved Haugesund Toppidrettsgymnas Revidert vinteren 2009/2010. Gjeldende fra og med skoleåret 2010/11.

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

INNTAKSREGLEMENT for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG)

INNTAKSREGLEMENT for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG) Revidert februar 2015 R INNTAKSREGLEMENT for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG) Gjeldende for skoleåret 2015/2016. Med hjemmel i Privatskolelova

Detaljer

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov)

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Oslo Dep 0032 Oslo St Germain en Laye, 14/1 2015 Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Vi viser til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet,

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 Restaurant og matfag Servitørfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Rogaland fylkeskommune. Opplæringsavdelingen

Rogaland fylkeskommune. Opplæringsavdelingen Rogaland fylkeskommune Opplæringsavdelingen Fylkeskommunale retningslinjer for vurdering 2010 2 FORORD Formålet med disse fylkeskommunale retningslinjene om vurdering er todelt: For det første skal de

Detaljer

ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER VED FYLKESKOMMUNALE VIDEREGÅENDE SKOLER I NORD-TRØNDELAG

ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER VED FYLKESKOMMUNALE VIDEREGÅENDE SKOLER I NORD-TRØNDELAG ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER VED FYLKESKOMMUNALE VIDEREGÅENDE SKOLER I NORD-TRØNDELAG Reglementet tar utgangspunkt i Opplæringsloven av 17. juli 1998 med forskrifter av 23. juni 2006 med endringer, senest

Detaljer

Retningslinjer for realkompetansevurdering av voksne - videregående opplæring

Retningslinjer for realkompetansevurdering av voksne - videregående opplæring Vår saksbehandler: Vår dato: 14.08.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/ Deres referanse: Retningslinjer for realkompetansevurdering av voksne - videregående opplæring Innhold 1. Innledning... 3 Del 1

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 Side 1 Side 3 Lærling Læring, veiledning og refleksjoner Lærekandidat Fag- eller svenneprøve Kontrakt og arbeidsavtale Kompetanseprøve Rettigheter

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer