Laksesesongen Laksesesongen Norske Lakseelver

Transkript

1 Laksesesongen 2014

2 Laksesesongen 2014 Årets laksesesong må karakteriseres som svak. Det ligger an til en liten nedgang sammenliknet med gjennomsnittet for de foregående ti sesongene. Norge er imidlertid et langt land med store naturgitte variasjoner, og i alle fylker finnes det både positive og negative overraskelser. Sammendrag Norske Lakseelver har summert fangsten av laks i et utvalg elver som representerer ca 50 % av den samlede norske elvefangsten. Sammenliknet med gjennomsnittsfangsten de siste 10 årene i disse elvene, viser årets fangst en nedgang på 8 % målt i antall fangede laks (summen av både avlivet og gjenutsatt fisk). Finnmark er vårt dominerende laksefylke og her har det vært en god sesong. Lenger sør har fisket variert mye. En varm og tørr sommer har gitt en svak sesong i flere elver, mens det i andre elver synes som om dårlige fangster også reflekterer et svakt innsig. Spesielt gjelder det årsklassene som vandret ut i 2011 og årgangen virker sterkere. Det synes både ved at smålaksen i år jevnt over synes å ha vært i meget god kondisjon, samtidig som innsiget av smålaks til en del elver er bedre enn på flere år framstår likevel ikke som et spesielt godt smålaksår. Sesongen i tall og figurer Som vanlig har vi et sportsfiskerfokus i denne sesongoppsummeringen, og presenterer årets laksefangster målt som antall laks. Grunnene til dette er: 1. De fleste har lettere for å visualisere et fangstantall enn et fangst målt i kilo og tonn. 2. Det er lettere å sammenlikne historiske data med kun én variabel enn data som svinger som et resultat av både antall fisk og størrelsen på fisken. 3. Det blitt et langt større individfokus også i forvaltningen av villaks. I mange elver er det individbaserte døgnkvoter og sesongkvoter. I tillegg har gjenutsetting av laks (der vekten som ofte kun estimeres) blitt stadig vanligere. Selv om vi her bruker antall laks som mål på fangst, vil vi understreke at man både i den sentrale og lokale forvaltningen av våre laksebestander bruker kilo og tonn som enhet, både i beskatningssammenheng og gytebestandsestimater. Dette er fordi stor gytelaks legger flere rognkorn enn liten gytelaks, slik at volumet av gytebestanden (målt i kg) er viktigere enn antall fisk i gytebestanden. 2

3 Tabell 1. Fangst av laks i et utvalg elver i 2014, sammenliknet med gjennomsnittsfangsten for de foregående 10 sesongene (kilde: Norske Lakseelver, Scanatura og SSB). Elv/Vassdrag* Antall laks totalt 2014 Gj. snitt årsfangst Endring 2014 (%) i forhold til snittet siste 10 sesonger Lærdalselva** Syltefjordelva Ranaelva Vestre Jakobselv Suldalslågen Saltdalselva Stjørdalsvassdraget Årøyelva Dirdalselva Ogna Langfjordelva Kongsfjordelva Lakselva i Porsanger Repparfjordelva Namsenvassdraget Årdalselva Surna Børselva Neidenelva Årgårdsvassdraget Otra Orkla Numedalslågen Eira Mandalselva Gaula Sunnfjord*** Bjerkreimselva Gaulavassdraget Altavassdraget Drammenselva Reisavassdraget Verdalsvassdraget Sum utvalgte elver * Tabellen viser hele vassdrag, med sideelver som i andre sammenhenger fremstilles som separate elver (eksempelvis Namsen med Sanddøla og Bjøra). **Lærdalselva har vært infisert med Gyrodactylus salaris og er ennå ikke offisielt friskmeldt. I årene ble det ikke registrert fangst, og disse årene er utelatt når tiårssnittet er beregnet ***fangsttallene for Gaula i Sunnfjord er estimert ut fra rapporter som tilsvarer omlag 75%. 3

4 Minne for livet: Den som får en slik fisk på kroken, setter nok aldri bort fiskestanga. TALLMATERIALET I RAPPORTEN I årets rapport presenterer vi et utvalg på 32 elver. Vi har lagt vekt på å få med de største og viktigste laksevassdragene i Norge, men i tillegg også geografisk spredning. Historiske data viser at disse elvene representerer drøyt 50 % av den norske totalfangsten. Tana, elven med de historisk største fangstene i Norge, er ikke med i utvalget. Dette skyldes at vi pr. 1. oktober kun har tilgjengelige tall fra sportsfisket på norsk side, og ikke tall fra annen fangst i vassdraget. Alle fangstallene er hentet fra elvenes fangstoversikt på nett, eller gitt direkte av lokale elveeierlag. Tallene i denne rapporten er innhentet før elveeierlagenes rapporteringsfrister til fiskeforvalteren i sitt fylke gikk ut. Erfaringsmessig er det derfor et mindre avvik mellom våre tall og de offisielle tallene som SSB offentliggjør i jan/feb. Det viste seg i ettertid at tallene i fjorårets sesongoppsummering var 97 % av endelige tall. Vi antar at årets avvik er i samme størrelsesorden. Laksesesongen er aldri lik i hele landet, hvilket også årets tall viser. En oppsummering av Den Norske Laksesesongen som god, middels eller dårlig er derfor aldri dekkende for alle elver. Derfor er det også vanskelig å kommentere den norske sesongen som én enhet basert på elvene i utvalget. Når elvene i denne rapporten viser en samlet nedgang på åtte prosent sammenliknet med gjennomsnittet for de foregående ti år, er det ikke gitt at de endelige tallene for alle elvene i Norge viser eksakt samme prosentvise endring. Et eventuelt avvik er dog neppe veldig stort. 4

5 Tabell 2. Totalfangst av laks og størrelsesfordeling i et utvalg norske lakseelver sesongen 2014, rangert etter antall laks totalt (kilder: Norske Lakseelver, Scanatura) Elv antall laks totalt ant. smålaks < 3 kg ant. mellomlaks 3-7 kg ant. storlaks > 7 kg Namsenvassdraget Bjerkreimselva Orkla Gaulavassdraget Vestre Jakobselv Repparfjordelva Ogna Otra Stjørdalsvassdraget Mandalselva Numedalslågen Altavassdraget Syltefjordelva Årgårdsvassdraget Neidenelva Lakselva i Porsanger Langfjordelva Kongsfjordelva Suldalslågen Børselva Drammenselva Lærdalselva Surna Dirdalselva Ranaelva Reisavassdraget Saltdalselva Årdalselva Gaula Sunnfjord* Eira Verdalsvassdraget Årøyelva Sum utvalgte elver * Rapportert fangst (75%). Derfor avvik fra tabell 1, som er oppjustert til 100%. 5

6 Tabell 3. Gjenutsettingstoppen. Gjenutsettingsandelen (%) de tre siste fiskesesongene i de ti elvene med størst andel gjenutsatt laks. Rangert etter andelen i Elv Årøyelva Lærdalselva Ranaelva Orkla Saltdalselva Verdalsvassdraget Gaulavassdraget Surna Stjørdalsvassdraget Gaula Sunnfjord Tabell 4 og 5. Ti elver på storlakstoppen rangert etter totalfangst av storlaks 2014 (tabell 4) og rangert etter andel storlaks i fangsten 2014 (tabell 5) NB! Gjelder elveutvalget presentert i tabell 1. Tabell 4 Tabell 5 Elv antall storlaks (> 7 kg) Altavassdraget Lærdalselva 49 2 Gaulavassdraget Lakselva i Porsanger 40 3 Lakselva i Porsanger Altavassdraget 38 4 Namsenvassdraget Reisavassdraget 34 5 Lærdalselva Suldalslågen 33 6 Orkla Verdalsvassdraget 27 7 Suldalslågen Gaulavassdraget 20 8 Numedalslågen Årøyelva 19 9 Stjørdalsvassdraget Drammenselva Reisavassdraget Saltdalselva 18 Elv Andel storlaks (> 7kg) i 2014-fangsten 6

7 andel gjenutatt fisk (%) årstall Figur 1. Diagram som viser utviklingen i gjennomsnittlig gjenutsettingsandel av laks i alle størrelsesgrupper fra 2009 (første år med spesifikk registrering av gjenutsatt laks). NB! Gjelder elvene i utvalget presentert i tabell 1. Generasjonsmøte: Opplæring av den yngste generasjonen i forbindelse med Villaksens dag i Bolstadelva

8 antall fisk smålaks mellomlaks storlaks årstall Figur 2. Fangstutvikling for størrelsesgruppene smålaks (< 3 kg), mellomlaks (3-7kg) og storlaks (>7kg) f.o.m t.o.m Tallene omfatter både avlivet og gjenutsatt laks, og omfatter kun elvene i utvalget spesifisert i tabell 1. 8

9 Norge fra nord til sør Finnmark Basert på finnmarkselvene som er med i vårt utvalg, kan vi fastslå at det har vært en god sesong i vårt laksefylke nr. 1. Dette til tross for en kald forsommer, der folk brukte snøfreseren nesten fram til St. Hans. De fleste elvene har opplevd et fiske som er til dels betydelig bedre enn gjennomsnittet for de siste ti sesongene. Den store skuffelsen er Altaelva. Vi må tilbake til 1999 for å finne forrige gang det ble fisket færre enn 2000 laks i denne elva. Fremfor alt er det igjen smålaksen som svikter. De som har blitt fanget har hatt god kondisjon (i likhet med smålaks i andre elver både i Finnmark og sørover), men antallet er nesten nede på katastrofeåret Størrelsen på Altalaksen er det dog ingenting å si på. Hele 17 laks over magiske 20 kg ble tatt i elva. Helt øverst troner en laks på 24 kg, forøvrig fanget av en fisker på 13 år. Etter fjorårets svake lakseinnsig til flere elver i Trondheimsfjorden, konkluderte forskerne med at smoltdødelighet pga. lakselus årene før, var en medvirkende årsak. Et naturlig spørsmål er om dette også kan forklare det tilsynelatende dårlige innsiget til Altaelva. Altafjorden er det dominerende oppdrettsområdet i Finnmark, og et av de stedene Havforskningsinstituttet overvåker infeksjonspresset fra lakselus. I fjor ble det dessverre tatt mye rømt oppdrettslaks på gytegrunnene i Altaelva, og det samme har skjedd i år. Bekreftelse på at det er mye rømt oppdrettslaks i elva, fikk man under overvåkningsfiske med stang og garn i uke 41. Hele 56 av 62 laks tatt på gyteplassene øverst i elva var rømt oppdrettslaks. Det er naturlig å sette dette i sammenheng med både bekreftede og urapporterte rømmingshendelser i Altaregionen de siste årene. Troms og Nordland I Reisaelva fortsetter dessverre nedturen. Årets 637 laks er riktignok 40 fisk flere enn i fjor, men resultatet representerer allikevel en nedgang på mer enn 1000 laks bare siden 2010, og nesten en halvering av gjennomsnittsfangsten de siste ti åra. Årets storlaksantall (215 fisk) gjør at gytebestanden i år ser svak ut. Årsakene til nedgangen i Reisa er ikke kjent, men siden elva viser meget god yngelproduksjon, er det nærliggende å tro at sjødødeligheten for reisalaksen er høy. Lenger sør, i Målselv, står det bedre til. Fangsttallene var ennå ikke tilgjengelige da arbeidet med rapporten ble avsluttet. En god erstatning er imidlertid tall fra fisketelleren i Målselvfossen, som viste det høyest antall laks som noen gang er registrert siden målingene startet i Den 29. september passerte fisk nr telleren. I Rana så alt lyst ut lenge. Totalfangsten på 723 laks betyr hele 72 % økning sammenlignet med snittet de siste ti åra, og rekorden fra 2011 ville helt sikkert blitt slått om ikke gleden hadde blitt snudd til sorg og skuffelse da lakseparasitten Gyrodactylus salaris atter en gang ble påvist på laksunger fanget i elva den 10. august. Ti år etter siste rotenonbehandling og fem år etter friskmelding. Mattilsynet og Veterinærinstituttet kunne etter rask og grundig undersøkelse fastslå at smitten denne gang var begrenset til Rana godt 9

10 nedstrøms Reinforsen. Dette tyder på reinfeksjon, og ikke mislykket behandling for 10 år siden. Selv om kilden ennå er ukjent, var dette delvis godt nytt. For å hindre smitteoverføring til andre elver i området, ble det gjennomført en rotenonbehandling i slutten av september. Denne behandlingen, sammen med en ennå ikke planlagt behandling høsten 2015, vil forhåpentlig utrydde parasitten nok en gang. Da venter nok en møysommelig reetablering av fiskebestandene i elva, samtidig med nøye overvåkning for en eventuell friskmelding om 5-6 år. Trøndelag I nordfylket tyder mye på at vannføringen gjennom en varm og tørr sommer reduserte fisket betraktelig. Dette kan bla. forklare den markerte nedgangen i Årgårdsvassdraget. Smålakselvene på Fosen opplevde samme historie. Med 129 laks i Norddalselva, 379 i Stordalselva og 64 laks i Skauga, fortjener sesongen betegnelsen et bunnår. I 2005 ble det til sammenlikning registrert hele 1031 laks bare i Norddalselva alene. Namsenvassdraget leverte en sesong helt på det jevne. Dette til tross for liten vannføring og høye vanntemperaturer også her. I munningen lå temperaturen på 20 C i snitt mellom 4 juli og 4 august. Fordelingen mellom vektklassene viser en mindre andel smålaks i år enn i fjor, litt mer mellomlaks, mens antallet storlaks er helt likt (kun 2 fisk skiller 2013 og 2014). Med økende vanntemperatur i Namsen, kommer frykten for fiskesykdommen furunkulose, slik man opplevde i 2008, da sideelva Sanddøla ble rammet av sykdommen og det døde rundt tre tonn med verdifull gytelaks. I år gikk det bra gjennom den varme perioden, men så sent som 23. september ble det, under prøvefiske etter rømt oppdrettslaks, oppdaget død laks som fikk Furunkulose Smittsom sykdom hos laksefisk, forårsaket av bakterien Aeromonas salmonocida. Gir gjerne byller i hud og muskulatur, samt vevsdød i indre organer. Kan gi høy dødelighet. Påvist i Norge på 60- tallet, men senere fraværende inntil 1985, da sykdommen ble påvist i norske oppdrettsanlegg i Namdalsregionen i forbindelse med import av levende laksesmolt fra Skottland Sykdommen spredte seg deretter til stadig nye områder i Norge, både til oppdrettsanlegg og til villfisk i en rekke vassdrag. All oppdrettsfisk må i dag vaksineres mot sykdommen. Bakterien må antakelig regnes som etablert i Namsen, der sykdomsutbrudd av varierende omfang opptrer jevnlig. Kilde: Store norske leksikon stilt diagnosen furunkolose. Heldigvis unngikk man en eskalering og samlet dødelighet ble ikke høyere enn 50 individer. I Namsen fokuseres det mye på sikkerhet under laksefiske, enten det vades eller fiskes fra båt. Elva kan under høy vannføring være voldsom og nådeløs hvis fiskere skulle være uheldig å falle i vannet. Takket være gode rutiner, bl.a. bruk av redningsvest, endte det godt i et par alvorlige situasjoner som oppstod under årets sesong. Det er svært gledelig. Årets kanskje største opptur i Nord-Trøndelag var friskmeldingen av Steinkjervassdraget, fem 10

11 Minne for livet: På bildet feirer fiskeforvalteren i Nord-Trøndelag gladnyheten om Steinkjervassdraget med champagneskål, sammen med de mest sentrale samarbeidspersonene med ved elvebredden! Gratulerer. Foto: NRK Trøndelag lange år etter avsluttet behandling mot Gyrodactylus salaris. Steinkjervassdraget har vært en potensiell smittekilde for rundt 40 lakseførende elver i Trondheimsfjorden, og en spredning i fjorden ville fått store negative samfunnsøkonomiske konsekvenser. I Sør-Trøndelag har innsiget av laks til elvene rundt Trondheimsfjorden vært synkende de siste årene, og etter den meget svake fjorårssesongen var det knyttet stor spenning til årets sesong. Bekymrede elveeiere hadde på eget initiativ innført strenge reguleringsbestemmelser før årets sesong, med bl.a. fredning av all hunnlaks. Når sesongen oppsummeres, kan de fleste elvene vise til en bedring fra i fjor, men ikke mer enn drøye 3500 laks både i Gaula og Orkla gjør at fangsttallene er henholdsvis 42 og 15 prosent lavere enn gjennomsnittet de foregående 10 sesongene (fjoråret inkludert i dette snittet). En trøst er det dog at både antall smålaks og mellomlaks var betydelig høyere enn i fjor. Det er også gledelig at beskatningen i begge elvene var meget lav. Gjenutsettingsandeler på over 50 % i begge elvene viser at fiskerettighetshavere så vel som gjestende sportsfiskere tar ansvar. I Stjørdalselva, bidro et godt smålaksinnsig på slutten av fiskeperioden til at sesongen rent antallsmessig er den beste siden Vi maner allikevel til en forsiktig feiring, da en fangstøkning på 41% - vesentlig smålaks - ikke betyr tilsvarende økning i gytebestanden målt i kg hunnfisk. Miljødirektoratet, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL), er bekymret for det lave innsiget av laks til Trondheimsfjorden. Merke- og overvåkningsstasjonen på Ytre Agdenes benyttes av NINA i arbeidet med å evaluere innsiget av villaks. Etter at både innsiget av laks og fangst i elvene i 2013 var vesentlig lavere enn årene før, konkluderte VRL i sin siste rapport at lakslusre- 11

12 Ordføreropprop for villaksen og sjøørreten. Foto: T. Heiestad Fra venstre Bård Langsåvold (Ap) Ordfører Meråker, Jan Geir Solheim (Sp) Ordfører Lærdal, Sigve Sørheim (Sp) Ordfører Etne, Ronny Berg (Frp) Ordfører Alta, fiskeriminister Elisabeth Aspaker, Ola T. Lånke (Krf) Ordfører Rennebu. Forskere har satt sviktende innsig av villaks til flere norske elver, og sterk nedgang i mange sjøørretbestander, i sammenheng med store mengden lakselus som spres fra oppdretts-anleggene. Dette får konsekvenser også for andre enn sportsfiskere og fiskerettighetshavere. Overnattingssteder, spisesteder, dagligvarehandel, sportsforetninger, flyplasser, bilutleiere, campingplasser og annet lokalt næringsliv i mange norske elvedaler er avhengig av inntekter fra besøkende sportsfiskere. Med dette som utgangspunkt stilte hele 64 ordførere fra hele landet og i alle politiske farger seg bak et opprop for villaksen og sjøørreten. Oppropet ble overlevert både Fiskeriminister Elisabeth Aspaker, og Energi- og miljø-, samt Nærings-komiteen på Stortinget. I oppropet ba ordførerne Regjeringen om å legge betydelig vekt på å redusere de negative effektene av lakselus fra oppdrettsindustrien, når det legges planer for bærekraftig vekst i oppdrettsindustrien. latert dødelighet under smoltutvandringen var en viktig årsak til dette. Møre og Romsdal I Surna var det i likhet med flere andre elver en sen oppgang av smålaks som reddet sesongen og gav et fangstresultat noe over middels i forhold til de foregående ti sesongene. Årets sesong i Surna viser at det kan være utfordrende for Miljødirektoratet å vurdere evt. innskjerpinger i reguleringsbestemmelsene i år med lite vann, fisk og fiskere i første halvdel av sesongen. Det synes viktig at man velger kvoter og størrelsesfredning heller enn avkorting av fiskesesong, da man ved sistnevnte reguleringstiltak mister den viktige overvåkningen man får ved at det er 12

13 fiskere i elvene gjennom hele sesongen. I Surna ser vi også at fangsten av sjøørret ble bedre enn de tre siste sesongene, selv om fangstene er minimale historisk sett. Årets fangst på 330 laks i Eira, er høyere enn i fjor, men allikevel godt under snittet for de siste ti årene. Årets lave antall tilskrives i stor grad liten vannføring under sesongen. En gledelig fangst på mer enn 200 smålaks har blitt registret kun to ganger tidligere i siste tiårsperiode. Dette gir indikasjoner på at 2013-årgangen (smolten som vandret ut i 2013) er en sterk generasjon. En svært viktig milepæl ble nådd da behandlingen mot G. salaris i Rauma og nærliggende småelver ble avsluttet i august. Dette var trinn to i en behandling som ble startet i fjor, og forhåpentlig lykkes man her slik man lyktes i Steinkjervassdraget. Nå venter 5 år med nøye overvåkning før en forhåpentlig friskmelding. Sogn og Fjordane I lille og ville Årøyelva fisket man et antall laks som var 40 prosent høyere enn gjennomsnittet for siste tiårsperiode. Det må sies å være bra, selv om storlaksen som elva er kjent for, ikke dominerte fangsten i år slik den ofte har gjort. I Lærdalselva har man gledelig sett en tilnærmet blåkopi av den gode fjorårssesongen. Elva er ennå ikke friskmeldt etter behandlingen mot lakseparasitten G. salaris, så fisket karakteriseres ennå som forskningsfiske. Litt flere mellomlaks og litt færre storlaks enn i fjor, men Lærdal troner for andre året på rad på 1. plass i listen over elver med andel storlaks, med hele 49 prosent. Den største ruggen i år ble fanget av to barn på 4 og 11 år som fisket sammen med sine fedre. Den målte imponerende 131 cm og veide rundt 27 kg. Gigantlaksen ble gjenutsatt. Den får forhåpentlig videreført sine gener nå i høst. Hordaland Det er ingen overdrivelse å si at laksefisket i Hordaland ligger med brukket rygg, med mange stengte elver. Se bl.a. omtalen av Etneelva i avsnittet om ekstraordinære fiskereguleringer. Tall fra SSB viser at det i 2013 ikke ble tatt mer enn 2100 laks i hele fylket. Vi har ikke oversikt over totaltall for i år. I Bolstadelva, som har gjennomgått en redningsoperasjon og nå kan karakteriseres som rekonvalesent, har man fullført andre sesong av et overvåkningsfiske. Det resulterte i svakere fangster enn i fjor. Årets totalfangst ble 197 laks på åtte uker, sammenliknet med fjorårets 308 laks på seks uker. Nedgangen til tross, er det ifølge kultiveringsansvarlige i elva, ingen umiddelbar grunn til bekymring. De mener det står mye laks i elva, og dette har blitt bekreftet av forskere fra UniMiljø som har sett mye fisk under driv i elva. Rogaland og Agderfylkene Uregulerte elver på Sørvest- og Sørlandet er gjerne typiske flomelver, hvilket tilsier at de er avhengig av regn for å tiltrekke seg både laks og laksefiskere. Årets varme og tørre sommer var derfor ikke noe godt utgangspunkt for laksefisket. Sesongen startet da også meget beskjedent. I noen elver kompenserte et meget godt fiske i august for manglende oppgang i juni og juli. Nedgangen i laksefangstene i Bjerkreimselva, på 39 prosent sammenliknet med gjennomsnittet for de foregående ti sesongene, viser at dette ikke gjaldt alle elver. Sesongen viser seg faktisk å være den dårligste når det gjelder antall laks i tiårsperioden , men siden forklaringen på nedgangen i Bjerkreim er sviktende vannføring, er dette ikke dramatisk. Det er observert god oppgang av laks, noe som allikevel har sikret gytebestanden i elva. På Sørlandet tok Otra i år innersvingen på 13

14 Håp i hengende snøre: For å fange fisk, må man fiske. Foto: T.B. Christensen Mandalselva når det kommer til flest laks. Mandalselva med sine 2146 laks leverer 30 prosent under gjennomsnittet for de siste ti sesongene, mens Otra med sine 2271 laks også ligger noe under snittet for siste ti sesonger. Otra går imidlertid en del opp sammenlignet med fjorårets resultater. Vi må tilbake til 2010-sesongen for å tangere årets totalantall, og i Kristiansand og Vennsla er man fornøyd med årets sesong. I Otras lillesøster, Tovdalselva, ville årets fangst på 322 laks vært en katastrofe om man ikke hadde sett at fangsten på ingen måte gjenspeiler oppgangen. Over 2000 laks har vært talt i laksetrappen i Boenfossen og minst like mange har gått opp selve fossen. Alt tyder på at laksen virkelig er tilbake i denne litt bortgjemte sørlandsperlen. Østlandet Årets sesong i Numedalslågen ble preget av lite nedbør, påfølgende liten vannføring, samt varmt vann. Vanntemperaturer opp mot 27 C gjorde elva bedre egnet for badegjester enn for laks og laksefiskere. Disse faktorene er nok årsaken til at spesielt julifisket var dårligere enn normalt. Årets 1082 julilaks er eksempelvis 30 prosent lavere enn fangsten i 2012 (1524 laks i juli). Fra Lågen rapporteres det ellers om tilsynelatende mer fisk på elva enn i fjor. Spesielt gjelder dette smålaks. Dette gir grunn til optimisme foran neste sesong. I Drammenselva fiskes det oppstrøms Hellefossen ut oktober måned. Selv om fangsttallene for elva derfor er ufullstendige, går det mot en av de svakeste sesongene på ti år. All den tid elva er gyroinfisert, og helt avhengig av kultivering, er det vanskelig å peke på en sikker årsak til både årets dårlige fiske og nedgangen fra 3200 laks i 2011 til 1123 i år, men den varme og tørre sommeren må nok ta en vesentlig del av skylda her som i Numedalslågen. Drammenselva er svært viktig som en urban lakseelv. Elva er uten sammenlikning den lakseelva som har det største kundegrunnlaget innfor bilavstand på 14

15 45 min. Elva har mange ildsjeler knyttet både til kultiveringen og fisket, og utmerker seg ved at barn kan fiske gratis. Lierelva er Drammenselvas ukjente lillesøster. Den lille, gyroinfiserte og delvis leirblakkede elva, var imidlertid landets femte beste sjøørretelv målt etter antall fisk i Årets tall er ennå ikke klare, men blir nok relativt lave. En vanntemperatur mellom 20 og 26 C i store deler av juli og august, kombinert med lav vannføring, førte til at fisken ble stående i kaldere vann i fjorden. Ut i fra forholdene, samt stor fiskeoppgang i siste uka av sesongen, er det ingen grunn til bekymring for fiskebestandene i vassdraget mener de lokale forvalterne. Det er god sjøørretnyhet i en tid med mange utfordringer for denne arten. Færre laks gir færre fiskere eller motsatt I søken etter forklaringer på en svak sesong og reduserte fangstmengder i flere elver, er det grunn til å spørre om redusert fangstinnsats er en av årsakene. Tall fra statistisk sentralbyrå viser en nedgang i antall betalte fiskeravgifter. De siste seks årene viser en nedgang på omlag 9 % betalende på landsbasis. Flere kortselgere melder i år også om redusert interesse for fiske. Når fangstene går ned er det interessant om dette skyldes færre laks per fisker, eller om det er den samlede fiskeinnsatsen som har gått ned. Det er nærliggende å tro at begge forklaringer gjelder. Når det er værforholdene som er avgjørende, er det opplagt tilgangen til fisk som bestemmer fiskeinnsatsen. I elver uten nok vann for lakseoppgang ville det heller ikke hjulpet på fangstresultatet å øke innsatsen. I elver der innsiget uteblir til tross for gode fiskeforhold, er det rimelig å tro at redusert fiskeinnsats som en følge av dårlige odds, forsterker en allerede negativ situasjon. Dette kan være vanskelig å tallfeste, da det gjerne er de mindre dedikerte og erfarne fiskerne som forvinner først. Kanskje synker ikke den reelle fangstinnsatsen før de mest erfarne fiskerne reduserer sin fiskeaktivitet. Våre forskningsbaserte forvaltningsstøtteinstitusjoner vil sikkert vurdere årets fangstresultat opp mot aktiviteten i elvene. I den sammenhengen kan det være interessant om man kartlegger særskilte referansevald i utvalgte elver. Et egnet referansevald hvor fisketrykket er rimelig konstant fra år til år, uavhengig av fiskeforhold eller fangstrykter, slik man eksempelvis har på vald der gjestene stort sett er de samme fra år til, gjerne også til samme ukenummer. Været 2014 Været er enhver sportsfiskers beste venn, og da gjerne som forklaring på uteblitt fangst. Enten det er for kaldt, for varmt, for tørt, for vått, vind fra øst, vest, nord eller sør, finner laksefiskeren sin forklaring i været. Det er ikke alltid fiskerens forklaring er plausibel, men som vi har nevnt i vår landsgjennomgang, ser det i år ut til at det varme sommerværet med tilhørende lite nedbør, med rette kan brukes som forklaring på svært varierende fiske gjennom sesongen. Vi finner eksempler på dette i alle landsdeler, men som 15

16 vanlig er det de normalt regnavhengige smålak- Tørr sommer: Sommertørke i Soknavassdraget mellom Egersund og Flekkefjord Foto: Haneberg. selvene som utmerker seg. Når sola varmer og regnet uteblir, venter både laks og fiskere med å gå på elva. Når vannet først kommer blir det hyggelig både å være laks og laksefisker. Som eksempler kan vi nevne Ogna i Rogaland. Her ble i den dårligste uka (uke 26) fanget kun fire laks. De første ni ukene ble det til sammen fanget 355 laks, mens det i de resterende åtte ukene ble fanget 1844 laks. Det ble fanget flere laks i uke 32 alene (358) enn totaltallet for ukene I Årdalselva i samme fylke stengte man rett og slett elva for fiske 12 dager i juli for å beskytte laksen. I begge disse elvene ser det ut til at fangstene i siste del av sesongen kompenserte for innledningen, mens Bjerkreimselva, som i starten på juli hadde en vannføring på 6,8 m3, mot normalt 40 m3, aldri fikk fullkompensert for manglende fiske. En uheldig bieffekt av dette er avbestillinger av fiskekort og overnattingstjenester. Ekstraordinære fiskereguleringer Etter fjorårssesongen var Miljødirektoratet tidlig ute med planlegging av eventuelle ekstraordinære fiskereguleringer også i år. Direktoratet gjennomførte i samarbeid med Norske Lakseelver og NINA, en evaluering av fangstresultatene allerede etter kun 2 ukers fiske, for å få en indikasjon på årets innsig. Sammen med ordinær midtsesongsevaluering, dannet dette grunnlaget for de fangstbegrensningene som ble innført. Hensikten med reguleringene er å sikre at det er nok gytefisk (i henhold til gytebestandsmålet) i elva etter fiskesesongen. I tillegg til bestemmelser innført av sentrale forvaltningsmyndigheter, har elveeierlagene i kraft av sitt lokale forvaltningsansvar, mulighet til å endre fiskereglene underveis i sesongen hvis de mener det er nødvendig. Et eksempel er elveeierlagene i Gaula og Orkla som påla fiskerne hunnlaksfredning før Miljødirektoratet iverksatte samme tiltak. Årdalselvas midlertidige stenging midt i sesongen var også lokalt bestemt. Likeledes Etne elveeierlags beslutning om ikke å åpne for fiske i det hele tatt denne sesongen. Denne avgjørelsen ble for øvrig kritisert som et spill for galleriet og et forsøk på å sverte oppdrettsindustrien i regionen. Årets tall fra fiskefella i Etne viser imidlertid at avgjørelsen var meget riktig. Per 26. september var det kun registrert 305 laks i fella, mot 1105 året før og over 2000 laks i Det er ingen overdrivelse å si at både etnelaksen og de andre laksebestandene i Hordaland er under sterkt press. Vi mener eksemplene som er nevnt her viser at de lokale elveeierlagene er sitt ansvar meget bevisst når det kommer til å tilpasse høstingen det ressursgrunnlaget man ser. De sentrale fiskereguleringene skal evalueres og revideres i Et interessant spørsmål, som bør reises når den tid kommer, er om vannføringsbestemt sommerfredning kan tas ut som sesongforlengelse så fremt det ikke er forstyrrende for fisk som nærmer seg gyting. En slik todeling av sesongen praktiseres i Skottland. 16

17 Gjenutsetting: Det er en jevn økning i bruken av gjenutsetting som virkemiddel. Foto: Steinar Johansen. Gjenutsetting Figur 1 viser at gjenutsetting av laks i Norge blir vanligere. Norske Lakseelver ser på gjenutsetting som et viktig verktøy i en ansvarlig bestandsforvaltning. Under sportsfiske har man få muligheter til å bestemme hva som biter på kroken, men ved ansvarsfull gjenutsetting kan man allikevel spare ekstra verdifulle avlsdyr, slik man gjør i viltforvaltning gjennom rettet avskyting av individer som er i rett aldersgruppe og av rett kjønn. Kvoter og gjenutsetting er det eneste tiltaket som gjør det mulig å opprettholde et kontinuerlig fiske samtidig som høstingen begrenses. Et pågående norsk forskningsprosjekt i regi av NINA, viser at sportsfiskefanget laks har meget god overlevelse etter gjenutsetting, og at de også er å finne på gyteplassene om høsten. Dette gjelder også om laksen fanges i vanntemperaturer rundt 20 C. Spesielt i Sør-Trøndelag ble det i år en del diskusjon om gjenutsetting. Vi oppfordrer alle som deltar i diskusjonen til å respektere andre synspunkter enn sine egne, og vi ber også om etterrettelighet i diskusjonen. Vi ser jevnlig rapporter om observasjoner av laks som har dødd etter gjenutsetting, men felles for disse er gjerne mangel på dokumentasjon. Årets furunkoluseutbrudd i Namsen viser hvor raskt det reageres når et 50-tall døde laks blir funnet i en elv. Selv om det er sannsynlig at noen få laks dør etter gjenutsetting, er omfanget av gjenutsetting i eksempelvis Orkla og Gaula (hhv og 1900 laks) så stort at vi på bakgrunn av manglende funn av død fisk kan konkludere at gjenutsettingen gjennomføres svært tilfredsstillende i disse elvene, og at dødeligheten til den gjenutsatte fisken er meget lav. Smålaksen i 2014 Smålaksen, altså laksen som har vært én vinter i sjøen før den returnerer som gytelaks, blir gjerne gjenstand for ekstra oppmerksomhet. Det er både fordi den utgjør om lag 60 % av all laks som fanges, og også fordi smålaksinnsiget gir den første indikasjonen på styrken til en generasjon. 17

18 Fast Fisk: Hvor skal du fiske neste år? Det er på tide å begynne planleggingen nå. Foto: Pål Mugaas Dette kan brukes som spekulasjonsgrunnlag for fiske etter mellomlaks og storlaks de kommende to årene. I teksten har vi flere ganger nevnt et brukbart smålaksinnsig i år, samtidig som kondisjonen på denne fisken har vært god. Figur 2 viser at mengden fanget smålaks er temmelig identisk med fjoråret. Om vi forutsetter at det først og fremst er de typiske smålakselvene som har blitt offer for lav vannstand og tidvis labert fiske i år, kan vi antyde at innsiget av smålaks nok har vært noe bedre enn fangstresultatene skulle tilsi. Vi kan allikevel ikke si at 2014 synes å være et ekstraordinært smålaksår, men kanskje heller året der smålaksen berget et ellers svakt innsig og en svak sesong. Vi håper imidlertid at dette tyder på bedre sjøoverlevelse for 2013-generasjonen. Alt i alt kan vi derfor håpe at 2013-generasjonen er sterkere enn den nå utgåtte 2011-generasjonen, og at vi får hyggeligere tall for mellomlaks neste sesong og storlaks i

19 Hvor skal jeg fiske i 2015 Som ny i laksefiskejungelen kan det være vanskelig å orientere seg og finne ut av hvor og når du bør sette inn støtet. Tabellene i denne presentasjonen sier ikke noe om innsatsen som ligger bak hver laks som biter på kroken eller fangstsannsynligheten i de respektive elvene. Det er ikke gitt at det ligger mer fisketid bak hver laks fanget i en elv hvor det årlig tas 200 laks enn det ligger bak hver fisk fanget i en elv som hvor det tas 2000 laks. Noen elver er typiske flomelever, hvor forutsetninga for et godt fiske er friskt regn fra oven. Andre, gjerne større elver eller regulerte elver, varierer kanskje mindre både i vannføring og fiskebett. En generell regel i alle elver, er at den største fisken kommer tidlig, men da er det desto færre av dem. Blant spørsmålene du bør stille deg under planlegging av laksefiske er: Er du fleksibel og kan dra på laksefisketur på kort varsel, eller må turen planlegges i god tid? Har du anledning til å reise langt, eller må du holde deg i nærområdet (eks. fylket)? Foretrekker du landfiske eller båtfiske? Hvis du er fluefisker: foretrekker du enhånds eller tohånds fluestang? Vil du utforske et område på egenhånd eller sammen med en guide? Foretrekker du komfort og fullpensjon, fellesskapet på en campingplass eller villmarkas stillhet og ensomhet? Hva er viktigst - stor laks, mye laks eller naturopplevelsen? Er du utelukkende laksefisker, eller er det like morsomt med ørret og røye, både i elv og vann? Hvor mye vil du betale? Bruk nettet, kontakt elveeierlagene, kortselgere og lokale sportsfiskere. For mer informasjon, kontakt Norske Lakseelver Torfinn Evensen, Generalsekretær Erik Sterud, fagansvarlig Tlf Tlf torfinn@lakseelver.no erik@lakseelver.no Norske Lakseelver representerer elveeierlag og forpaktende foreninger i omlag 70 lakseførende vassdrag. Medlemslagene er spredt over hele landet fra Lakselv og Kongsfjordelva i nord til Mandalselva og Otra i sør. Gjennom medlemslagene representerer Norske Lakseelver omlag 7000 fiskerettshavere. Det utgjør ca 70 % av alle rettighetshavere til laksevassdrag i Norge. 19

20 20