Tema: Eg var framand

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tema: Eg var framand"

Transkript

1 Nynorsk Tema: Eg var framand Freds- og menneskerettssøndagen søndag i advent Innhald: I Innleiing s. 2 II Forteljingar s. 4 III Fakta s. 6 IV Liturgiske byggjeklossar s. 13 V Annan informasjon s. 19 Den norske kyrkjas nord-sør-informasjon (KUI) Mellomkyrkjeleg råd for Den norske kyrkja 1

2 I. Innleiing På freds- og menneskerettssøndagen i år (2. søndag i advent) ønskjer vi å setje søkjelys på asylsøkjarar, flyktningar og taterar, deira menneskeverd og krenkinga av det. Dette oppdraget har vi fått frå Gud fordi vi er menneske skapte i Guds bilete. Han har gitt oss menneskeverd, og vi pliktar å kjempe for alle menneske og deira uendelege verdi. Vi er Guds hender på jorda, og i samhandling med Gud kviler det eit ansvar på oss for å forvalte rett og å vere med og skape rettferd og fred. Alle menneske er fødde til fridom og med same menneskeverd og menneskerettar. Dei har fått fornuft og samvit og skal leve med kvarandre som brør. (Menneskerettsfråsegna, artikkel 1) I år har vi trekt fram grupper som treng å kome i søkjelyset og få støtte og mot til å styrkje menneskeverdet sitt: a. asylsøkjarar og flyktningar i Noreg (med søkjelys på Burma) b. internt fordrivne og forfølgde i andre land (med søkjelys på Burma) c. utsette grupper i Noreg (med søkjelys på taterane) Det er fleire organisasjonar og institusjonar som arbeider mot desse gruppene i Noreg og i andre land, men kyrkja er ein viktig medspelar og kyrkja kan vise veg, lokalt og globalt. Bruk av materialet Vi oppmodar norske kyrkjelydar til å markere 2. søndag i advent (4. desember 2005) som freds- og menneskerettssøndag. Adventstida handlar om lys som blir tende, og tekstane i år er henta frå Lukas 12,35 40 (preiketekst); Joel 3,3 5; Hebr 10, Det berande elementet er håpet om Herrens kome. I opplegget presenterer vi nokre forteljingar og faktaark i tillegg til enkle liturgiske byggjeklossar. Det kan inspirere til å lyfte fram menneskeverdet, krenking av menneskeverdet og fredsskaping/forsoning i lys av det kristne håpet både i ei vanleg høgmesse og i ei temagudsteneste. Bruk det som er relevant for dykk gjerne i samarbeid med asylsøkjarar/innvandrarar/taterar i nærmiljøet. Materiellet er utarbeidt og redigert av Camilla Buzzi, Kyrkjas naudhjelp, og Estrid Hessellund, Den norske kyrkjas nord-sørinformasjon (KUI), og omsett til nynorsk av Norunn Stendal Aksnes. Faktainformasjonen er henta frå Flyktninghjelpa, Menneskerettsfondet, Kyrkjas naudhjelp og flyktningkontoret i Froland kommune. I tillegg har vi brukt innspel frå samarbeidet mellom Den norske kyrkja og Taternes landsforening. Har du kommentarar eller ønskjer meir informasjon, kan du kontakte Den norske kyrkjas nord-sør-informasjon (KUI) på eller på telefon: / Vi ønskjer Guds velsigning over det lokale arbeidet med freds- og menneskerettssøndagen i år! 2

3 Olav Fykse Tveit Estrid Hessellund generalsekretær dagleg leiar Mellomkyrkjeleg råd for Den norske kyrkja Den norske kyrkjas nord-sør-informasjon (KUI) Adressa til Kyrkjas hus: Postadresse: Postboks 799 Sentrum, 0106 Oslo Besøksadresse: Rådhusgata 1 3, 0106 Oslo Sentralbordnummer: Faksnummer: E-post: estrid.hessellund@kirken.no 3

4 II. Forteljingar a) Asylsøkjarar og flyktningar i Noreg Alt må vi kjøpe for pengar. Ein mannleg burmesisk flyktning i Froland fortel. I Burma er pengeverdien særs låg. Likevel må vi kjøpe alt for pengar. Døme på det kan vere førarkort, utdanning, jobb, venner og til og med koner. Sidan pengeverdien er så låg, må du ha ei stor lommebok, for du treng ein god bunke setlar berre for å kjøpe kaffi. Derfor er det status å ha stor lommebok. Stor lommebok tilseier mange setlar. Når du besøkjer ein butikk, ser dei tilsette på lommeboka og behandlar deg deretter. Derfor er det ikkje uvanleg å fylle lommeboka med lommetørkle og liknande for å få ei verdig behandling på ein handletur. Går du og handlar, er det ingen varer som har fast pris. Med stor lommebok får du tilgang på ei rekkje varer til ein pris du kan prute på. Elles kan det vere at ekspeditøren berre seier at vara er for dyr eller ikkje til sals. Eg liker å handle i Noreg. Eg treng ikkje å bruke så mykje tid i butikken. Alle varer har ein pris. Av og til er eg heldig og finn noko på tilbod. Eg synest det er morosamt å kjøpe sommarklede på tilbod om vinteren og vinterklede på tilbod om sommaren. I Burma må dei kjøpe seg gjennom livet frå dei blir fødde til dei døyr. Når ei kvinne skal føde, set ho seg høggravid på utsida av sjukehusdøra. Ho må først betale ein bunke pengar for å kome inn, deretter for å få eit rom og så for å få ein sjukepleiar til å hjelpe med sjølve fødselen. Vaksiner og det ho treng undervegs, kostar sjølvsagt òg. Eg har to barn. Dotter mi vart fødd i Malaysia. Då fekk eg ikkje vere med på sjukehuset og måtte sitje utanfor heile natta og leike med myggen. Son min vart fødd i Noreg. Her fekk eg vere med og trong ikkje å betale. Alt var i orden, og etter fødselen fekk eg til og med mat og kaffi. Dei kom med eit norsk flagg og blomstrar. Kona mi var på sjukehuset i fem dagar og fekk all maten gratis. Ho synest òg at maten på sjukehuset smakte godt. Dersom det var mogeleg, ville ho gjerne ha vore lenger på sjukehuset. Vi vart veldig glade i sjukehuset fordi vi fekk mykje hjelp. Når ein blir gammal, sparer ein pengar til å få ei verdig gravferd. Møter du til dømes ein mann som er 75 år (20 år eldre enn gjennomsnittalderen i Burma), vil han seie at han ikkje har pengar til å døy. Slike gamleheimar som de har i Noreg, har dei i Burma òg, men dei er reserverte for rike menneske med rike familiar, gjerne dei som høyrer til det militære. Dei gamle i Burma bur saman med familien og hjelper med å passe barna. Når dei ikkje klarer seg sjølv, må familien passe dei. Når dei døyr, er ein glad, for då kan ein arve ting som ein kan selje, og få pengar. Livet i Burma er heile tida ein kamp om pengar for å unngå fattigdom. b) Internt fordrivne og forfølgde i andre land (Burma) Episoden nedanfor fann stad i ein landsby i Tamu kommune i delstaten Sagaing i juli Den nasjonale ligaen for demokrati (NLD, politisk parti med nobelprisvinnaren Aung San Suu Kyi som leiar) rapporterte episoden i august same året: 4

5 Den 7. juli 2000 drog formannen for dei lokale styresmaktene i Tamu kommune, kaptein Khin Maung Myint, og følgjet hans til sjuandedagsadventistkyrkja i landsbyen Tin-ka-ya, om lag 1 mil frå Tamu. Då han kom fram, gav kapteinen ordre om at overhovudet for landsbyen, U Htaung Kho Yan, og andre lokale leiarar, mellom andre U Htan Lein, som er lærar ved misjonsskulen i landsbyen, skulle møte han i kyrkja. Då dei kom til kyrkja, planta kaptein Khin Maung Myint militærstøvlane sine tungt på preikestolen og braut ut: Kven har gitt løyve til å opne skulen? Kvar er løyvet? Denne handlinga viser eit tydeleg overgrep, og dessutan mangel på respekt for kulturen, i og med at kristne normalt tek av seg på beina for å vise respekt på denne staden. Dei eldste for kyrkja forklarte høfleg at både misjonsskulen og skulen for religiøs opplæring vart opna i 1976 for å sikre undervisning i grunnleggjande leseog skrivedugleik. Men kaptein Khin Maung Myint nekta å godta forklaringa deira. I staden gav han ordre om at U Htaung Kho Yan og U Htan Lein skulle stille seg opp framfor han. Begge vart slått i ansiktet og på ryggen med offerposane i kyrkja. Men kapteinen var framleis ikkje fornøgd. Han tok ut revolveren sin og retta han mot hovudet først til den eine, så til den andre. Deretter tok han ut to kuler og skrytte: Desse kulene er til dykk chinar 1, medan han heldt fram med å slå dei. Kapteinen øydela fleire stolar, biblar og lydanlegget oppe ved preikestolen. Han skjelte ut både chin-folk og kristne, og nokre av uttrykka hans var så grove at dei ikkje eignar seg å ta opp att. Deretter vart U Htaung Kho Yan og U Htan Lein arresterte og førte til politistasjonen i Tamu. 10. juli 2000 gav kaptein Khin Mung Myint ordre om å stengje alle dei kristne skulane i kommunane. Nyheita vart kringkasta i utanlandske medium i midten av juli. Det gjorde kaptein Khin Mung Myint rasande. U Pa Jya Kan, presten i kyrkja, vart arrestert og send til politiarresten, der det er vanleg med tortur og forfølging. I tillegg vart alle i landsbyen i Tin-ka-ya tvinga til å pløye ein del av den private jorda til kapteinen som straff. Kjelde: Fråsegn frå leiinga i Den nasjonale ligaen for demokrati (NLD nr. 126 [8/00] i omsetjing datert 7. august 2000 [tilgjengeleg på under NLD statements ]). c) Taterane i Noreg Diskriminering Eg fekk min første jobb som ekspeditrise i ein daglegvarehandel. Sjølv om eg helst ville halde fram på skulen eg hadde gjort det godt og syntest det var moro måtte eg arbeide, og eg var fornøgd med stillinga eg hadde fått. Det varte likevel ikkje lenge. Kvar gong noko mangla i butikken eller det var manko i kassa, fekk eg skulda. Det var ikkje mogeleg å overbevise nokon om at taterjenta var uskuldig. Så det tok ikkje lang tid før eg måtte slutte. Fortalt av ei kvinne i 40-åra. Ho arbeider no som sjølvstendig næringsdrivande. Framtidshåp Son min er berre halvt tater. Eg har ikkje reist med han, ville han skulle få med seg all skulegangen. Men då dei fekk særoppgåve om taterane, vart han heilt tend og veldig interessert i å vite om livet på landevegen. Det var rart å sjå at han var stolt av å vere tater og fritt fortalde det til skulekameratane. Fortalt av ein far som håpar på ei framtid for sonen der det ikkje er noka bør å vere tater. 1 Chinar er ein av fleire etniske minoritetar i Burma. 5

6 Sommarliv Kvar vår legg eg av garde. Eg har ei gammal stasjonsvogn som eg pakkar varene i. Eg reiser åleine frå tidleg om våren til seint på hausten. Det er ikkje råd å vere i ro då. Sjølv om eg reiser åleine, har eg familien i nærleiken og besøkjer dei. Eg har reist heile livet og kunne ikkje tenkje meg å vere bufast i sommarhalvåret. Fortalt av ei kvinne i 50-åra, busett i Kongsvinger-området. III. Fakta a) Asylsøkjarar og flyktningar i Noreg FNs høgkommissær for flyktningar opplyser at det var 9,2 millionar flyktningar i verda i Av desse held 2,1 millionar til i Europa. Flyktningar som bur i Noreg, er anten komne hit på individuelt grunnlag eller via FNs høgkommissær for flyktningar. Etter UDI er det samla talet på personar som søkjer asyl i Noreg, gått ned dei seinare åra, men ein større del av dei som søkjer asyl, får opphald fordi dei har behov for vern flyktningar fekk asyl, vern eller opphald av humanitære årsaker i Noreg i Av dei var rundt 800 overføringsflyktningar frå FN. Innan utgangen av 2005 skal Noreg ha teke imot rundt 1000 overføringsflyktningar. Dei seinare åra har dei fleste overføringsflyktningane kome frå Burma (Myanmar) og Aceh i Indonesia, Den demokratiske republikken Kongo, Liberia, Burundi og Iran (kurdarar). Flyktningane frå Burma er ei av dei aller største gruppene med overføringsflyktningar, og òg ei ny flyktninggruppe i Noreg. Noreg har teke imot overføringsflyktningar frå Burma sidan Før dei kom til Noreg, budde dei fleste anten i Malaysia eller i Thailand. I dag bur det mellom 650 og 700 burmesiske flyktningar i Noreg. Burma er eit land med eit mangfald av ulike etniske og religiøse grupper. Det kjem òg tydeleg fram hos dei flyktningane som er komne til Noreg. Fleirtalet av flyktningane som er komne til Noreg via Malaysia, høyrer til chin-folket og er kristne. I tillegg har Noreg teke imot muslimske rohingya-flyktningar og kristne karen-folk, dessutan fleire andre folkegrupper frå Burma. Det er fleire årsaker til at folk må flykte frå Burma. Det store fleirtalet av dei som flyktar, høyrer til ulike etniske minoritetar som bur i burmesiske grenseområde, som chin-, rohingyaog karen-folket. Etniske og religiøse minoritetar i Burma opplever diskriminering på mange frontar. Språket og kulturen til det burmanske fleirtalet blir fremja slik at det går sterkt ut over kulturen til dei mange minoritetane, medan buddhismen blir fremja slik at dei som taper, er kristendommen, islam og tradisjonelle former for åndetru som primært er viktige hos mange etniske grupper 3. 2 Sjå UDIs årsrapport for 2004, s. 4, tilgjengeleg på 3 Ordet burmesar blir brukt om ein person frå Burma, medan ein burman er ein person frå den største etniske gruppa i landet. 6

7 Burma er òg eit land i krig. Krigen har vart sidan Burma vart sjølvstendig i 1948, og krigføringa har først og fremst vore retta mot dei etniske minoritetane. Mange flyktar hals over hovud på grunn av kamphandlingar og overgrep frå soldatane. Blant anna tvingar hæren sivile til å gå framfor soldatane som levande minesveiparar mot landminer, og til å bere utstyr når soldatane er ute i felten. Det har vore tvangsflytting av heile landsbyar og hundretusenar av menneske, omfattande bruk av ulike former for tvangsarbeid, tvangsrekruttering av barn til soldatar, valdtekt og andre seksuelle overgrep mot kvinner og jenter og tortur og utanomrettslege avrettingar. Fleirtalet av folket i Burma er bønder og overlever på det dei sjølv kan dyrke. Når landsbyar blir tvinga til å flytte og folk mister retten til å dyrke markene sine utan at dei får tilbod om noko alternativ, blir det umogeleg for mange å overleve. I tillegg konfiskerer hæren ofte mat og det som elles trengst til livsopphald, fordi soldatane treng provianten sjølv. Nauda som krigen skaper, og den hardhendte måten hæren behandlar sivilbefolkninga på, er viktige årsaker til at folk blir tvinga på flukt 4. Andre blir tvinga på flukt fordi dei set seg opp mot militærdiktaturet og protesterer mot mangelen på fridom og grunnleggjande menneskerettar. Politiske aktivistar blir pressa til å forlate landet for å unngå å måtte sone mange år under uverdige tilhøve i burmesiske fengsel. b) Internt fordrivne og forfølgde i andre land Den globale flyktningsituasjonen har endra karakter dramatisk sidan den kalde krigen. Den typiske flyktningen i byrjinga av det nye tusenåret er ikkje eit enkeltindivid som rømer frå autoritære regime. Dagens flyktningbilete er masseflukta frå krig og vald, noko som skaper store utfordringar for heile det internasjonale samfunnet. Internt fordrivne (IDP Internally Displaced People) Kvinner og barn utgjer mellom 70 og 80 % av dei internt fordrivne. Av dei millionane sivile som i ulike land har måtta forlate heimane sine for å leite etter ein trygg plass, har mange vorte skilde frå den nærmaste familien på reisa. Tallause fordrivne kvinner har fått ansvar for ve og vel i familien fordi mennene deira flykta til andre område, vart tvinga inn i hæren, arresterte eller drepne. Når mennene er borte, må kvinnene ta seg av både barn og eldre familiemedlemmer. Land der svært mange IDP-kvinner er familieansvarlege: Angola, Aserbajdsjan, Bosnia/Herzegovina, Burundi, Colombia, Kongo, Etiopia, Georgia, Guinea, Kenya, Indonesia, Liberia, Rwanda, Den russiske føderasjonen, Somalia, Sudan, Uganda. I ein situasjon prega av krig, er seksuell vald mot dei internt fordrivne kvinnene eit stort problem. Det store fleirtalet av desse kvinnene får ikkje tilbod om helse- og psykologhjelp, og mange er i tillegg redde for å rapportere misbruka. Lokale og internasjonale aktørar har sett i gang kampanjar mot seksuelt misbruk og vald, noko som har hjelpt til å få problemet fram i lyset i fleire land med mange internt fordrivne, til dømes Kongo og Burundi. Det er vanskeleg å seie om det så langt har ført til reell nedgang i talet på valdstilfelle. 4 Sjå til dømes Amnesty International: Myanmar: Tens of thousands facing forced labour, beatings and theft. AI Index: ASA 16/024/2005, 7. september

8 Organisasjonar som Flyktninghjelpa og Kyrkjas naudhjelp med støtte frå norske styresmakter og det norske folk vil møte desse utfordringane ved å arbeide vidare for flyktningar og internt fordrivne både praktisk og politisk. Ei ung kvinne sel mat i ein leir for internt fordrivne i Somalia. Foto: GIDPP / J.H. Eschenbächer Chin-folket i Burma Chin-folket er ein av mange etniske minoritetar i Burma. Landet er eit av dei etnisk mest mangfaldige landa i Søraust-Asia. Styresmaktene meiner det finst 135 ulike folkegrupper i landet, basert på språk og dialektforskjellar. Men det er vanlegare å snakke om åtte ni hovudgrupper i tillegg til folk med indisk og kinesisk opphav. Den største gruppa er burmanane, som har gitt namn til landet. Bustad er eit viktig skilje mellom gruppene. Burmanar flest bur i det sentrale slettelandet langs Irrawaddy-elva, som renn gjennom Burma frå nord til sør. Mange av minoritetsfolka bur i grenseområda mot dei burmesiske nabolanda, som ofte er fjellområde. Her har dei utvikla eit tradisjonelt levesett som er annleis enn det burmanske. Også kultur og religion er viktige skilje. Medan burmanar flest er buddhistar, snakkar burmansk språk og følgjer burmansk kultur, har minoritetane sine eigne språk og kulturar. Folkegrupper som chinar, kachinar og karenniar er hovudsakleg kristne. Også mange av karen-folket er kristne, og stort sett alle karen-flyktningar som er komne til Noreg, er kristne. Chin-folket er den minste av dei fremste etniske minoritetsgruppene i Burma 5. Ein reknar med at det bur ½ 1 mill. chinar i Burma. Namnet chin er eit burmesisk ord. Sjølv har chinfolket ulike namn på seg sjølv, men alle sluttar med stavinga -zo. Namnet chin femner dermed eit femtital mindre folkegrupper som har ulike dialektar. Det finst 44 dialektar blant chin- 5 Dei fremste etniske minoritetsgruppene i landet er burmanar, shanar, karenar, arakanesarar, monar, kachinar, karenniar, chinar og rohingyaer. 8

9 folket i Burma, og alle kan ikkje forstå kvarandre. Men alle deler kjensla av å høyre til same folket. Og det finst mange mytar i chin-kulturen som handlar om felles slektskap og opphav. Chin-folket bur i det nordvestlege Burma, hovudsakleg i delstaten Chin, mot grensa til India. Det bur òg mange chinar på andre sida av grensa, i India. I India blir chin-folket kalla mizoar. Det bur chin-folk i Bangladesh òg. Ein av dei viktigaste forskjellane mellom chin-folk og burmanar er at chin-samfunnet er bygt opp rundt stammer av ulike klanar, slekter og familiar. Dei ulike klanane brukte å ha hovudbase i ein landsby, og så spreidde dei seg rundt denne landsbyen. Før i tida hadde dette landsbysystemet stor politisk vekt i og med at stamme- og klanleiarane òg hadde mykje makt. Slik er det ikkje nødvendigvis i dag. Men det har framleis stor sosial verdi. Når chin-folk treffest, kan det å prate om familie og slekt og på den måten prøve å finne klan- og slektskapsband seg imellom ofte vere ein viktig måte å bli kjend på. Tradisjonelt har chinfolket heller ikkje brukt etternamn, men når dei flyttar til vestlege land som Noreg, tek somme klannamnet som etternamn. Dei burmanske områda av Burma og områda til dei etniske minoritetsgruppene vart samla i eitt land først då britane den tidlegare kolonimakta i Burma trekte seg ut og Burma vart sjølvstendig i Eit av dei mange problema for Burma er derfor at mange ikkje kjenner seg som ein del av same landet landet manglar ein felles nasjonal identitet. Burmanane og kulturen deira dominerer på mange område. Chinar og andre minoritetsgrupper blir diskriminerte. Mange kjenner seg underlegne fordi dei ikkje blir behandla likt med burmanane, og mange synest det er vanskeleg å stole fullt ut på burmanane, som er vande til å få det som dei vil. Chin-staten er ein av dei fattigaste og mest isolerte delstatane i Burma. Fleirtalet av dei som bur her, er bønder og lever av det dei sjølv kan dyrke. Dei kan blant anna dyrke eple og appelsinar og drive silkeormoppdrett. Haka er delstatshovudstaden, men elles finst det svært få byar i Chin-staten. Delstaten har få ressursar og lite å by på som kan setje fart i utviklinga. Kommunikasjonen er dårleg utbygd. Det finst ingen jernbanelinjer, men det er bygt ein veg til Rangoon, hovudstaden i Burma. Mange har svært dårleg tilgang til helse- og skuletilbod. Det braut ut væpna opprør i Chin-staten i 1988, same året som militærjuntaen som styrer Burma i dag, kom til makta i eit blodig kupp. Då vart Chin National Front (CNF) oppretta. Burma er eit land i borgarkrig. Dei fleste etniske gruppene i landet har på ulike tidspunkt teke til våpen mot sentralregjeringa for å protestere mot det dei oppfattar som undertrykking og forsøk på å utslette dei som folkegrupper, og deira kultur. Dei eldste etniske væpna gruppene finst i Aust-Burma, som t.d. karengeriljaen, Karen National Union (KNU). CNF er ei av dei yngste av desse væpna opprørsgruppene. Men det finst òg ei ikkje-valdeleg motstandsrørsle i Chin-staten. Dei fleste chin-flyktningane som bur i Noreg, har halde til i Malaysia før dei kom hit. Nokre kan ha budd i Malaysia i mange år, medan andre har vore der berre ein kort periode før dei har reist vidare til Noreg. Tidlegare flykta mange chinar heller til India enn austover mot Thailand og Malaysia. Dei busette seg i dei indiske delstatane som grensar mot Burma, slike som Mizoram, Manipur og Nagaland. Her kom ofte lokalbefolkninga òg frå ulike chin-grupper. Men dei seinare åra har dette vorte vanskelegare, og fleire finn derfor andre utvegar. 9

10 Malaysia godkjenner ikkje flyktningar. Derfor blir flyktningar som bur i Malaysia, rekna som ulovlege innvandrarar. For å overleve må dei fleste stort sett ta jobbar som ikkje krev særskilt utdanning, og der dei er ei svært billig arbeidskraft (i byggjenæring, fabrikkarbeid, hotell og restaurantar). Fordi dei fleste chinar ikkje har lovleg opphald i Malaysia, er dei eit lett bytte for meir skruppellause arbeidsgivarar som vil utnytte dei. I tillegg lever dei fleste i redsle for å bli arresterte av malaysisk politi. Å bli godkjend som flyktning av FNs høgkommissær for flyktningar hjelp ikkje alltid. Men er ein heldig, kan ein betale seg ut dersom ein blir stansa av politiet. Då blir korrupsjon redninga. For dei som har papir frå Høgkommissæren, kan det bli redninga dersom eit anna land seier seg villig til å ta imot flyktningane. Fleire av flyktningane som er komne til Noreg, har såleis kome hit så å seie rett frå fengselscella. Religiøs forfølging i Burma Flyktningar frå chin-folket har ofte opplevt både politisk, etnisk/kulturell og religiøs forfølging. Derfor må ein sjå desse tilhøva i samanheng for å kjenne bakgrunnen til chinflyktningar i Noreg. Ein del av dei som flyktar frå Chin-staten, sympatiserer med CNF eller andre opposisjonsgrupper, eller dei er skulda for å støtte motstandsrørsla. Ei skulding kan i seg sjølv vere nok til at ein ikkje lenger kan kjenne seg trygg og blir nøydd til å flykte. Andre kan ha opplevt overgrep på grunn av krigføringa i delstaten. Det væpna opprøret i Chin-staten har ført til at regjeringshæren har vakse kraftig etter Derfor kan ein med rette snakke om ei militarisering av denne delstaten. Éin konsekvens av militariseringa er at talet på overgrep frå soldatar har auka kraftig, til tider som ledd i krigføringa. Både motstandarar mot regimet og uskuldige offer blir ramma. Det kan vere overgrep som arrestasjonar, tortur og avrettingar, men òg at soldatane konfiskerer ris og det som elles trengst til livsopphald, eller at ein blir tvangsrekruttert til å arbeide for hæren. Slike overgrep har òg langsiktige konsekvensar fordi dei riv botnen unna livsgrunnlaget for mange bondefamiliar. Andre har opplevt diskriminering på grunn av etnisk identitet. Til dømes er burmesisk det einaste offisielle språket i Burma. I skulane underviser dei berre på burmesisk. Det same gjeld dersom ein skal kommunisere med offentlege styresmakter. Men mange chinar og andre etniske minoritetar snakkar ikkje flytande burmesisk. For dei er det eit framandspråk som kan vere vanskeleg å bruke. Dermed blir det tyngre å skaffe seg utdanning eller få arbeid. Også for dei som er i utdanning eller jobb, kan det vere vanskeleg. Folk som ikkje er buddhistar eller ikkje snakkar flytande burmesisk, kan oppleve diskriminering til dømes når det gjeld kva stillingar dei kan rekne med å få. Fleire opplever òg diskriminering på grunn av religion. Religion er ein av fleire måtar å skilje mellom ulike folkegrupper i Burma på. For mange er religion derfor svært viktig for identitetskjensla. I Burma til dømes blir det sagt at å vere burman er å vere buddhist. Dei viktigaste minoritetsreligionane i Burma er kristendom, islam og ulike former for tradisjonell åndetru. Desse er dei mest vanlege blant etniske minoritetar. På grunn av motsetningane mellom det burmanske fleirtalet og mange etniske minoritetar har derfor religion fått svært mykje å seie også politisk og er bakgrunnen for dei alvorlegaste konfliktane i Burma. 10

11 Kristendommen kom til Burma på 1800-talet med vestlege misjonærar, ofte amerikanske baptistar, og spreidde seg primært blant etniske folkegrupper som levde langs grenseområda. Det var om lag på denne tida den britiske koloniseringa av Burma tok til, men misjonærane var ikkje ein direkte del av koloniseringsprosessen. Likevel blir kristendommen assosiert med den gamle kolonimakta. Etter sjølvstendet fekk det mykje å seie at kristendommen primært var utbreidd blant minoritetsgrupper, spesielt etter kvart som det braut ut væpna opprør mellom dei. På den måten vart kristendommen òg knytt til opprør og motstand mot dei sentrale styresmaktene. Islam er spesielt utbreidd blant burmesarar av indisk opphav. Desse slektene kom til Burma i kolonitida anten for å arbeide i den britiske koloniforvaltninga eller som handelsfolk og arbeidarar. Etter sjølvstendet vart mange tvinga til å forlate Burma, men folk av indiske anar blir framleis utsette for rasisme. I tillegg blir Islam knytt til folkegruppa rohingya, som bur i Vest-Burma. Denne folkegruppa er spesielt utsett for diskriminering fordi dei er statslause. Verken Burma eller nabolanda godkjenner dei som statsborgarar. Også mange vanlege burmesarar er negative til rohingyaene; dermed opplever dei å bli sett ned på frå fleire kantar. Både kristne og muslimar blir forfølgde i Burma. Det kjem dels av dei allmenne tilhøva i landet med mangel på ytrings-, møte- og organisasjonsfridom. Alle frivillige organisasjonar i landet må registrere seg sjølv om det i teorien ikkje skal vere nødvendig for religiøse grupper. Men i praksis må òg religiøse organisasjonar gjere det; dermed er det mogeleg for styresmaktene å overvake aktivitetane deira, sensurere materiale osv. Når det gjeld trakassering av muslimar, har det til dømes vore rapportert om øydelegging av moskear, om valdshandlingar retta mot muslimar, og om overvaking av personar. Muslimar blir pålagde ulike restriksjonar både når det gjeld å kunne reise fritt rundt i landet og å utøve religionen sin. Kristne frå ulike etniske grupper har rapportert om liknande tilstandar. Tvangsarbeid er utbreitt over heile Burma, men særleg i minoritetsområde. I Chin-staten lever mange etter ei konservativ form for kristendom og legg stor vekt på å halde kviledagen heilag. Militæret tek likevel ikkje omsyn til slikt og tvingar dei gjerne til å arbeide for seg på søndagar òg. Også andre episodar vitnar om manglande respekt for tilhøve som mange chinar meiner er svært viktige for religionen deira. Det er til dømes rapportert at buddhistmunkar blir sende til Chin og andre minoritetsområde for å drive misjonering og omvende ikkje-buddhistar til buddhismen. I muslimske område har det vore meldt om bygging av buddhistiske pagodar. I andre tilfelle blir religionsfridommen broten ved at hæren konfiskerer og brenner biblar og annan religiøs litteratur, ved at gudstenester og bønemøte blir avbrotne eller forhindra og ved at bygging av kyrkjer og andre religiøse bygningar blir stansa eller forbodne. Det er òg kjent at prestar og andre religiøse leiarar har vorte fengsla og i nokre tilfelle drepne. Slike overgrep får store konsekvensar fordi prestane ofte òg er viktige leiarar i lokalsamfunna. c) Taterane i Noreg Bakgrunnen for at Den norske kyrkja arbeider med tilhøvet til taterane 11

12 På Kyrkjemøtet i Den norske kyrkja i 1998 var menneskerettar eit hovudtema, og saka Arbeid med menneskerettar i Den norske kyrkja overgrep mot dei reisande / taterane fekk spesiell merksemd. Det hadde kome i gang ein dialog, og Kyrkjemøtet bad om at dialogen måtte halde fram. No blir dialogen ført vidare gjennom ein samarbeidsavtale med Taternes landsforening ein av organisasjonane for dei reisande / taterane. Avtalen handlar om tiltak for å sikre individuell og kollektiv oppreising og dessutan informasjonsspreiing. Når vi snakkar om arbeid for menneskerettar, handlar det ofte om land og folk langt utanfor Noreg. Men midt iblant oss har vi eit folk, taterane, som har lide ein vond lagnad i det norske samfunnet. Det handlar om forsøk på å endre kulturen og identiteten til eit heilt folk. Intoleranse er ein konstant trussel mot alt menneskeleg fellesskap. I vårt land er taterane ei av dei minoritetsgruppene som mest har fått smake det. Også når storsamfunnet hadde tankar om det gode liv, førte det til konformitetspress og tvang, ja til og med overgrep mot medmenneske. Tiltak som var godt meinte, fekk leie utslag. No er ein i ferd med å rulle opp dette i ei historie som er ukjend for svært mange. På den andre sida finst det òg dei taterar som kan vitne om at tiltaka frå storsamfunnet vart redninga frå eit liv i fattigdom og utan alternativ, i nokre tilfelle frå rusbruk òg. Når vi ser tilbake på det førre hundreåret, må vi erkjenne at kyrkja har hatt ei viktig rolle i denne historia som instrument for tankar og vilje i samfunnet. Det handlar om noko som kyrkja over heile verda strevar med å finne ut av og sortere rett, nemleg tilhøvet mellom evangelium og kultur. For Den norske kyrkja er tilhøvet til taterane ei av dei tunge leksene i denne læringsprosessen. På bakgrunn av ny erkjenning av det tilhøvet fleirtalet har til mindretalskulturar, og ny erkjenning av dei grensene som vernet om den personlege integriteten set for samfunnsstyrte tiltak, er det all grunn til å seie seg lei for den rolla kyrkja har hatt når det gjeld til taterane. Ja, meir enn det: På vegner av kyrkja må vi be taterfolket om tilgiving. Kyrkjemøtet for Den norske kyrkja har alt gjort det. På menneskerettssøndagen 1999 vart alle kyrkjelydane i landet bedne om å ta med informasjon om dialogen med taterane og ei bøn om tilgiving. Likevel som så ofte elles i tilhøvet mellom menneske kan vi aldri gjere oss noko håp om å kome så langt at vi kan seie: No er godt og gale, pluss og minus gjorde om og gjorde opp. No kan vi gå vidare fordi rekneskapen er i balanse. Evangeliet taler til oss alle om forsoning same kven vi er og kva slags samanheng vi står i. Derfor er bøna om tilgiving ei bøn om det forsonande fellesskapet som går ut frå Jesus Kristus, han som kan gjere alle ting nye! Kjelde: Informasjon frå Kyrkjerådet 1999 Sjølv om den tidlegare assimileringspolitikken har skapt varige sår hos mange, er vi i ferd med å definere på nytt kva det kan innebere å vere tater i Noreg i dag. Taterane har fått stort gjennomslag for kravet om oppreising og erstatning for den tidlegare politikken. Det verkar vanskelegare å erkjenne at taterane blir utsette for diskriminering i dag, og at dei er ein levande minoritet i det norske samfunnet. Framleis står det mykje att når det gjeld å byggje opp att taterkulturen. Enno manglar vi svar på kva det vil seie å vere tater i det 21. hundreåret. Det trengst ein iherdig innsats både frå styresmaktene og taterane sjølv for å ta vare på og utvikle taterkulturen vidare som ein del av det fleirkulturelle Noreg i dag. 12

13 Kjelde: Rune Halvorsen: Taternes arbeid for oppreisning og anerkjennelse i Norge. Tapirakademisk forlag IV. Liturgiske byggjeklossar Dei liturgiske byggjeklossane nedanfor følgjer gangen i gudstenesta, men det er opp til kvar tilretteleggjar å velje ut det som passar i den lokale gudstenesta. Velkomstord Der menneske blir såra, kjem evangeliet med lækjedom. Der menneske blir nedslått, reiser evangeliet oppatt. Der menneske blir nedbrotne, kjem evangeliet med helsebot. Der menneske blir utstøytte, gir evangeliet tilflukt. Kjelde: Tokonboh Adeyemo, Diakoni Council of Churches, Sør-Afrika. Omsett og omarbeidt, Fasteaksjonen, Kyrkjas naudhjelp Dikt: Dei har ikkje namn Dei har ikkje namn. Vi kallar dei flyktningar. Dei har ikkje yrke. Dei er flyktningar. Dei har ikkje heim. Dei har leirar. Dei saknar alt men ikkje tid. Dei er ikkje uvelkomne og ikkje velkomne, dei er gjester men ikkje ukjende. Dei er flyktningar det heiter deira folk, deira rase, deira språk. Forstod vi deira tungemål, høyrde vi dei seie: Gi oss ein fast stad på jorda og vi skal få han til å blomstre. Elva har sine bredder, reiret har sin skog og mauren sin klednad. Men vårt folk som kallast flyktningar, har ikkje eingong ein neve jord som dei kan seie til: Dette er mitt. Gi oss då ein neve med jord og eit fast haldepunkt. Gi oss eit anna namn 13

14 namnet Menneske. Stig Dagerman. Omsett til nynorsk av Norunn Stendal Aksnes Syndsvedkjenning Refleksjon med bøn om tilgiving L: Det er ikkje lett å helse alle velkomne! Endå vi ønskjer det, er det ikkje alltid lett å seie velkomen til alle som vil bu blant oss eller ønskjer vår hjelp. Gud, det er mange grunnar til at vi synest det er vanskeleg. 1. stemma: Vi synest ofte folk er så annleis i kultur, utsjånad, oppførsel, politikk og religion. 2. stemma: Eller vi synest ikkje vi har nok å dele med dei heime, på arbeidsplassen, på skulen, i gudstenesta, eller nok pengar 3. stemma: Ofte er vi trøytte og manglar overskot til å gi dei den omsorg eller tid dei håpar på. Stille (der kvar kan reflektere over grunnar til at det er vanskeleg) L: Tilgi oss, Gud, når vi er mindre rause enn vi burde. Takk for den nåden du har synt oss. Vi lengtar etter å vise nåde mot andre. Kjelde: Liturgy for Human Rights Sunday 1996, I want to go home. Christian Council of Asia and Uniting Church in Australia. Forbøn for heile menneskeslekta Kyrie eleison L: Lat din fred lyse blant oss, set oss fri gjennom din kjærleik. Lær oss å kjenne deg att i alle menneske. Det ber vi deg om, Herre. Alle: Kyrie L: Herre, du var svolten, tørst og framand, utan klede, sjuk og i fengsel. Tilgi oss kvar gong vi ikkje såg deg, kvar gong vi ikkje såg at ein av dine minste brør og systrer trong hjelp. Miskunn deg Herre over oss. Alle: Kyrie 14

15 L: Herre, vi ber for alle framande, alle som er rykte opp med rota og prøver å få feste ein annan stad, i eit anna land, ein annan kultur. Vi ber for alle heimlause, for familiar som leitar etter ein stad å bu, og for flyktningar som er drivne bort frå heimen sin. I dag ber vi særleg for burmesiske flyktningar i Noreg og andre stader i verda. Herre, ver dei nær. Alle: Kyrie L: Herre, vi ber for alle som kjempar for rettferd. Hald dei oppe i håpet. I dag ber vi spesielt for Aung San Suu Kyi og andre som kjempar for fridom og respekt for menneskeverdet i Burma. Vi ber òg for kyrkja i verda og særleg for kyrkjelyden vår. Lat kyrkja alle stader gå alle menneske til møtes og skape opne, tillitsfulle og varme fellesskap. Vi roper til deg, Herre. Høyr vår bøn! Alle: Kyrie Kjelde: Jeg var fremmed Studie- og idéhefte om kyrkja og den framande.kui Bøn for dei framande Gode Gud, vi veit at Jesus og familien hans drog til Egypt som flyktningar då han var eit lite barn. Vi veit at dei var framande i eit nytt land, skilde frå resten av familien, fellesskapet i landsbyen og alt dei var glade i. Vi veit at Jesus i heile si gjerning heldt lag med framande og med dei utstøytte i samfunnet. No ber vi for dei i samfunnet og nærmiljøet vårt som er skilde frå sine kjære fordi dei vart tvinga til å flykte til eit anna land og få arbeid, mellombels opphald eller asyl. Hjelp oss å ønskje dei framande blant oss velkomne slik Jesus gjorde. Lat dei finne ein heim i våre heimar, husrom og vern i våre kyrkjer, teikn på sitt menneskeverd og det å vere Guds barn og våre systrer og brør. Amen. Kjelde: Church of the Stranger, Christian Conference of Asia,

16 Utdrag frå gudsteneste i Vinger kyrkje 5. juni 2005 ved prost Ingrid Vad Nilsen i samarbeid med Taternes landsforening ved Leif Bodin Larsen o.a. Tema: Det store gjestebodet (Lukas 14,16 24) Preludium med prosesjon Salme: Store Gud, vi lover deg (NoS 270) Inngangsord (med bl.a. introduksjon om Den norske kyrkja og taterane) Syndsvedkjenning L: Lat oss bøye oss for Gud og sanne syndene våre. A: Gud, du ransakar oss og kjenner oss. Heile livet vårt ligg ope for deg. Vi sannar at vi har synda: Vi har misbrukt vår makt og vår veikskap. Vi har late vere å ta ansvar og ikkje stått imot vondskapen. Vi har krenkt menneskeverdet i oss sjølv og andre. L: I dag nemner vi særleg tilhøvet til taterfolket. Som kyrkje må vi seie: Sjå i nåde til oss. Tilgi oss våre misgjerningar og all uretten vi tillét. A: Gud, vi vender oss til deg. Vi forsakar vondskapen og set vår lit til din kjærleik. Vi ber deg, gjer oss heile igjen. L: Til deg som ber om tilgiving, seier eg etter Jesu Kristi ord og bod: Syndene dine er tilgitt. Reis deg, gå vidare, i namnet til Faderen og Sonen og Den heilage ande. A: Amen. Kyrie Gloria L: Ære vere Gud i det høgste. A: Og fred på jorda blant menneske som har Gud har hugnad i. Vi lovar deg, vi prisar deg, vi tilber deg, vi opphøgjer deg. Salme: Jeg vil prise min gjenløser for hans store kjærlighet! (S 97 nr. 64) Bøn for dagen Innlegg om Taternes landsforening ved Leif Bodin Larsen Solosong Tekstlesing: Jes 25,6 7 Salme: De kommer fra øst og vest, de kommer fra syd og nord (Rop det ut, nr.24) 16

17 Tekstlesing: Op 3,19 22 Truvedkjenning Solosong Preike ved Jonny Borge Luk 14,16 24 Salme: Navnet Jesus blekner aldri, tæres ei av tidens tann (NoS 86) Kunngjeringar Forbøn (etter Forbøn IV i Gudstenestebok for Den norske kyrkja.) Siste leddet lydde slik: L: Lat oss be om fred i verda og om rettferd og fridom for alle menneske. Kari N: Vi ber for taterane i Noreg. Skap eit nytt og forsonande fellesskap mellom oss i gjensidig respekt trass i kulturelle forskjellar. Ver nær hos dei som ber på vonde og bitre minne. Kom til dei med din fred, som går over all forstand. Skap ei ny tru på framtid og håp. Før oss saman i den godhug for kvarandre som er miskunnsam og tilgir, slik du har tilgitt oss i Jesus Kristus. Vi ber for alle minoritetar i Noreg som gjennom den politikken landet vårt har ført, har kjent presset mot sin eigen kultur og levemåte. Vi ber for alle nye landsmenn lær oss å leve med ulikskapar og å sjå rikdommen det gir oss. A: Herre, høyr vår bøn. L: Gode Gud, miskunn deg over vår angstfylte verd. Hjelp oss så vi ikkje blir skuld i ufred og strid, men lever saman i fred og etter din vilje, til du gjer alle ting nye, ved Jesus Kristus, vår Herre. A: Herre, høyr vår bøn. Amen. L: Herre! Gjer meg til ein reiskap for din fred. Kvinner (K): Lat meg spreie kjærleik der hatet rår. Menn (M): Lat meg skape tilgiving der det er gjort urett. K: Lat meg skape forsoning der det er strid. M: Lat meg skape tru der tvilen er sterk. K: Lat meg skape sanning der uvissa rår. M: Lat meg skape lys der mørkret har all makt. K: Lat meg skape glede der sorga tyngjer. L: Å Meister! Lat meg ikkje søkje så mykje å bli trøysta som å trøyste, M: ikkje så mykje å bli forstått som å forstå, K: ikkje så mykje å bli elska som å elske. Alle: For det er ved å gi at vi får. Det er ved å gløyme seg sjølv at vi finn oss sjølv. Det er ved å tilgi at vi blir tilgitt. Det er ved å døy at vi står opp til evig liv. Amen. Ofring 17

18 Salme: Det er makt i de foldede hender (S 97 nr. 47). Nattverd Songar under nattverden Når vi deler det brød som du oss gir (NoS 642) Jeg vil gi deg, o Herre, min lovsang (S 97 nr. 88) Avslutningssalme: Salige visshet: Jesus er min (NoS 492) Velsigninga 3x3 klokkeslag Postludium 18

19 V. Annan informasjon Organisasjonar som arbeider med menneskerettar, nasjonal og internasjonal diakoni: Amnesty International: Arbeider primært for å påverke styresmaktene til å sikre sivile og politiske rettar som ytringsfridom, rettstryggleik og fridom frå tortur. Sjå Kyrkjas naudhjelp: Arbeider for grunnleggjande menneskerettar i land og regionar over heile verda. Sjå Kyrkjas bymisjon: Arbeider i Noreg med prostituerte, rustiltak, psykisk helsevern, tiltak for barn, ungdom, eldre, o.a. Sjå Kyrkjas ressurssenter mot vald og seksuelle overgrep: Arbeider i Noreg som samtale- og møtestad, og som ein kompetansestad for kyrkja. E-post: post@kirkens-ressurssenter.no Sjå: FIAN (Food First Information Action Network): Arbeider for å sikre sosiale og økonomiske rettar som retten til mat og retten til å dyrke eiga jord. Sjå Norsk misjon i aust: Arbeider spesielt for religionsfridom og for forfølgde kristne. Sjå Oslo-koalisjonen for trus- og livssynsfridom: Arbeider internasjonalt for trusfridom over heile verda. Sjå PD Burma International Network of Political Leaders Promoting Democracy in Burma: Arbeider for å fremje demokrati og menneskerettar i Burma. E-post: pdburma@worldviewrights.org Den norske burmakomitéen: Arbeider for å støtte og styrkje den burmesiske demokratirørsla i eksil og i Burma. 19

20 Vil du lese meir? Vi tilrår: Håp for verden. Kirken og menneskerettighetene med bl.a. ein artikkel av biskop Gunnar Stålsett om menneskeverd og menneskerettar: Hva er da et menneske? Menneskerettigheter og kirken, eit konfirmantopplegg for ein dobbeltime. Jeg var fremmed, eit studie- og idéhefte om kyrkja og den framande. KUI 1998 Materiellet kan du bestille frå Den norske kyrkjas nord-sør-informasjon, Postboks 799 Sentrum, 0106 OSLO, tlf.: OFRING VED GUDSTENESTA til eit prosjekt som gir meining i høve temaet. Vi tilrår Menneskerettsfondet, der eigarane er Den norske kyrkja (ved Mellomkyrkjeleg råd), Kyrkjas naudhjelp og andre u-hjelpsorganisasjonar. Fondet støttar små menneskerettsorganisasjonar i desse prioriterte landa: Nigeria, Liberia, Zimbabwe, India, Pakistan, Colombia og Peru. Offer til Menneskerettsfondet kan de betale inn til kontonummer Adr.: Pb St. Olavs plass, 0130 OSLO Meir informasjon om fondet: 20

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera stille

Detaljer

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A FORBØN ORDNING FOR Forbøn for borgarleg inngått ekteskap Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå festfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda,

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera

Detaljer

Brødsbrytelsen - Nattverden

Brødsbrytelsen - Nattverden Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

STRUKTUR FOR FAMILIEGUDSTENESTE TIL INFORMASJON I KYRKJELYDANE IMSLAND, VIKEDAL OG SANDEID

STRUKTUR FOR FAMILIEGUDSTENESTE TIL INFORMASJON I KYRKJELYDANE IMSLAND, VIKEDAL OG SANDEID STRUKTUR FOR FAMILIEGUDSTENESTE TIL INFORMASJON I KYRKJELYDANE IMSLAND, VIKEDAL OG SANDEID I. samling 1 Førebuing Kyrkjerommet kan vera ope ei stund før gudstenesta, med høve til å tenna lys og sitja stille,

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

1. ORDNING FOR FORENKLA GUDSTENESTE UTAN NATTVERD

1. ORDNING FOR FORENKLA GUDSTENESTE UTAN NATTVERD 1. ORDNING FOR FORENKLA GUDSTENESTE UTAN NATTVERD I. SAMLING 1. FØREBUING Kyrkjerommet er ope ein halv time før gudstenesta, med høve til å tenna lys, sitja stille i ettertanke og bøn. Ei krukke for skrivne

Detaljer

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

VELSIGNING AV HUS OG HEIM KR 15.4/12 VELSIGNING AV HUS OG HEIM 1 Denne liturgien kan brukast når folk bed presten eller ein annan kyrkjeleg medarbeidar om å koma og velsigna den nye heimen deira. 2 Dersom presten blir beden om

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

L Nåde vere med dykk og fred frå Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.

L Nåde vere med dykk og fred frå Gud vår Far og Herren Jesus Kristus. ORDNING FOR Gravferd frå kyrkje eller krematorium 1 Klokkeringing Medan det vert ringt saman, tek liturgen plass i koret. 2 Preludium Som preludium kan det framførast høveleg instrumentalmusikk, korsong

Detaljer

SUNDAG Morgonbøn (Laudes)

SUNDAG Morgonbøn (Laudes) SUNDAG Morgonbøn (Laudes) Inngang L Herre, lat opp mine lepper! A Så min munn kan lovprisa deg. A no og alltid og i alle Song Sal 93 I Herren råder, * han har kledd seg i høgd. II Herren har kledd seg

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror. Brotne relasjonar

Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror. Brotne relasjonar Godøya 23.02.2014 Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror Brotne relasjonar Vi kan gjere det verre Ignorere Angripe person i staden for sak Manipulere Involvere feil menneske Snakke

Detaljer

Tema: Jeg var fremmed

Tema: Jeg var fremmed Bokmål Tema: Jeg var fremmed Freds- og menneskerettighetssøndagen 2005 2. søndag i advent Innhold: I. Innledning s. 2 II Fortellinger s. 4 III Fakta s. 6 IV Liturgiske byggeklosser s. 13 V Annen informasjon

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Velkomen til soknerådskurs

Velkomen til soknerådskurs Velkomen til soknerådskurs 1 Rop det ut med hjertets jubel, gledesbudet fra ham selv: Livet kan bli nytt fra nå av, slettet ut er synd og gjeld! Ordet vitner høyt og hellig om hans kjærlighet og makt.

Detaljer

Innleiande ritar. Syndevedkjenninga

Innleiande ritar. Syndevedkjenninga Norsk Den hellige Messe Innledende riter I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Nynorsk

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera

Detaljer

2 Inngangsord. 1 Preludium/Inngang. ORDNING FOR Vigsel. Anten A. L I namnet åt Faderen og Sonen og Den Heilage Ande. Eller B

2 Inngangsord. 1 Preludium/Inngang. ORDNING FOR Vigsel. Anten A. L I namnet åt Faderen og Sonen og Den Heilage Ande. Eller B ORDNING FOR Vigsel Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå bryllaupsfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda, og det kan vera tillegg til handlinga

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Er Jesus den einaste vegen til frelse?

Er Jesus den einaste vegen til frelse? 1 Er Jesus den einaste vegen til frelse? Innleiing på opningsseminaret på Misjonsveka, MF, 5. Februar 2008 Munntleg form, Anne Anita Lillebø Takk for invitasjonen! Er Jesus den einaste vegen til frelse?

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Vår grøne. kyrkjelyd

Vår grøne. kyrkjelyd Vår grøne kyrkjelyd Vår grøne kyrkjelyd ønskjer å medverke til glede, takksemd og undring i kyrkjelydane over å vere ein del av skaparverket, og å forløyse engasjement og kreativitet til å ta vare på den

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

FORBØN FOR BORGARLEG INNGÅTT EKTESKAP NYNORSK

FORBØN FOR BORGARLEG INNGÅTT EKTESKAP NYNORSK FORBØN FOR BORGARLEG INNGÅTT EKTESKAP NYNORSK INNHALD FORBØN FOR BORGARLEG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SONG/SALME... 2 3. NÅDEHELSING/OPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESING...

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

1. ORDNING FOR FORENKLA GUDSTENESTE MED NATTVERD

1. ORDNING FOR FORENKLA GUDSTENESTE MED NATTVERD 1. ORDNING FOR FORENKLA GUDSTENESTE MED NATTVERD I. SAMLING 1. FØREBUING Kyrkjerommet er ope ein halv time før gudstenesta, med høve til å tenna lys, sitja stille i ettertanke og bøn. Ei krukke for skrivne

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING NYNORSK INNHALD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLAST... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEIING VED LEIAR... 2 4. BØN... 2 5. MINNEORD...

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

ÅRSPLAN(TRUSOPPLÆRING Kvar%T'dag%er%merka%med%"T"%og%nummer,%samt%"S"%(for%Stord%kyrkjelyd)%eller%"N"%(for%Nysæter%kyrkjelyd) T14%er%ikkje%sett%inn%,%fordi%den%er%sett%saman%av%ei%rekkje%med%hendingar%over%eit%heilt%skuleår.%Det%pregar%likevel%oppsettet%av%andre%T'dagar,%t.d.%ved%at%det%er%liten%aktivitet%i%april/mai%som%er%tida%for%konfirmasjonar%hos%oss.

Detaljer

Gud, vi er komne inn i ditt heilage hus for å ta imot det du vil gje oss. Lat no opp hjarta våre, så vi kan fornyast i trua på deg. Amen.

Gud, vi er komne inn i ditt heilage hus for å ta imot det du vil gje oss. Lat no opp hjarta våre, så vi kan fornyast i trua på deg. Amen. ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 4. Forenkla gudsteneste utan nattverd I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat

Detaljer

Den vesle katekisma FYRSTE DELEN DEI TI BODA. Med nokre forklaringar som gjer oss betre kjende med Guds vilje.

Den vesle katekisma FYRSTE DELEN DEI TI BODA. Med nokre forklaringar som gjer oss betre kjende med Guds vilje. Den vesle katekisma FYRSTE DELEN DEI TI BODA Med nokre forklaringar som gjer oss betre kjende med Guds vilje. FYRSTE BODET Du skal ikkje ha andre gudar attåt meg. Vi skal ottast og elska Gud over alle

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2. G2 Høsten 2007 Bønnemøte i Lillesalen fra kl:16:30 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet 2. Nådehilsen Kjære menighet. Nåde være med dere

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 3. Forenkla gudsteneste med nattverd

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 3. Forenkla gudsteneste med nattverd ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 3. Forenkla gudsteneste med nattverd I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Gudsteneste. Redigert av Kjetil Kringlebotten

Gudsteneste. Redigert av Kjetil Kringlebotten Gudsteneste Redigert av Kjetil Kringlebotten Denne gudstenesta er laga etter mål av ei rekke forskjellige liturgiar: Den nattverdsgudstenesta som vert brukt på NLA Høgskolen i Bergen, tidebønstradisjonen;

Detaljer

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad 2 Kor 9,6-8 Men det seier eg: Den som sparsamt sår, skal òg hausta sparsamt, og den som sår med velsigning, skal òg hausta med velsigning. 7 Kvar må gje

Detaljer

Me håpar at skulane set av tid til å øva på salmar i forkant, då vert gudstenesta ei betre oppleving for alle.

Me håpar at skulane set av tid til å øva på salmar i forkant, då vert gudstenesta ei betre oppleving for alle. KØYREPLAN FOR SKULEGUDSTENESTE 2018 (barneskule) Me oppmuntrar til elevdeltaking i gudstenesta. I tillegg til tekstlesing, bøner og lystenning hadde det vore fint med andre elevinnslag. Me kan bidra med

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

LIKNINGAR. N Nynorsk SNAKKE TENKJE SJØLV EI ANNLEIS VERD LESE GRUPPER

LIKNINGAR. N Nynorsk SNAKKE TENKJE SJØLV EI ANNLEIS VERD LESE GRUPPER TENKJE SJØLV SNAKKE LESE GRUPPER JESUS FORTALDE OFTE HISTORIER SOM OVERRASKA FOLK. OPP NED ER EIT SAMTALEOPPLEGG PÅ ÅTTE SAMLINGAR BASERT PÅ LIKNINGAR SOM JESUS FORTALDE. DET KAN BRUKAST MED MANGE ELLER

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste

Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste ORDNING FOR Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja Orientering 1. Til tenesta med Ord og sakrament (hyrdingtenesta) kallar og ordinerer

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Månadsbrev for Rosa oktober 2014

Månadsbrev for Rosa oktober 2014 Månadsbrev for Rosa oktober 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Leik Då har også oktober passert, og vi merkar at hausten har kome for alvor. Uteaktiviteter har framleis hatt stor

Detaljer

Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje

Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje Visjon: Å gjere Jesus synleg I perioden 2015-2017 skal visjonen synleggjerast gjennom fire utvalde satsingar. Gudstenester, offerdagar, misjonsmesse og andre

Detaljer

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gut Jente Nynorsk 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgåvene I dette heftet finn du nokre oppgåver i matematikk. Dei

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

el møtt til L = Liturg ML = Medliturg K = Kyrkjelyd Salmenumra heng på veggen Tingnes kirke Strand kirke Skrautvål kyrkje Aurdal kirke Ulnes kyrkje

el møtt til L = Liturg ML = Medliturg K = Kyrkjelyd Salmenumra heng på veggen Tingnes kirke Strand kirke Skrautvål kyrkje Aurdal kirke Ulnes kyrkje Tingnes kirke el møtt til Strand kirke Skrautvål kyrkje Aurdal kirke I Gudstenesta kjem vi saman for å søkja Gud. Gud tener oss, og vi blir rusta til teneste for kvarandre. Gud vil ha fellesskap med oss.

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON NYNORSK INNHALD KVA ER KONFIRMASJONEN?... 2 MÅLSETJING FOR KONFIRMASJONSTIDA... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGA... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovudstyret mai 2011. 1

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

Kristine Meek MID131 Teori, arbkrav 2B 13.11.14. Innhald

Kristine Meek MID131 Teori, arbkrav 2B 13.11.14. Innhald Innhald Introduksjon... 1 Teori... 2 Den første beskrivelsen... 2 Den sekundære betydinga... 2 Assosiasjonar... 3 Målgruppa... 4 Kvifor har dei gjort det slik, og kvifor seier bildet kva det seier?...

Detaljer

Forbønn for borgarleg inngått ekteskap

Forbønn for borgarleg inngått ekteskap ORDNING FOR Forbønn for borgarleg inngått ekteskap Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja I løpet av handlinga kan ein gje rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå festfølgjet ved enkelte

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

1. Forord s. 2. 2. Når eit barn døyr s. 3 2.1 Dødsulukke i skulen s. 3 2.2 Dødsulukke utanfor skulen s. 5 2.3 Dødsfall etter lang sjukdom s.

1. Forord s. 2. 2. Når eit barn døyr s. 3 2.1 Dødsulukke i skulen s. 3 2.2 Dødsulukke utanfor skulen s. 5 2.3 Dødsfall etter lang sjukdom s. 1 INNHALDSLISTE 1. Forord s. 2 2. Når eit barn døyr s. 3 2.1 Dødsulukke i skulen s. 3 2.2 Dødsulukke utanfor skulen s. 5 2.3 Dødsfall etter lang sjukdom s. 6 3. Ein av foreldra/føresette eller syskjen

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 1. Gudsteneste med nattverd (høgmesse)

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 1. Gudsteneste med nattverd (høgmesse) ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 1. Gudsteneste med nattverd (høgmesse) I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat

Detaljer

Vedlegg til høyringa om Justering av hovudgudstenesta

Vedlegg til høyringa om Justering av hovudgudstenesta Vedlegg til høyringa om Justering av hovudgudstenesta Ei høyring om Justering av hovudgudstenesta vart sendt ut 10. januar med høyringsfrist til 10. april. Høyringsforslaget ligg føre berre på bokmål,

Detaljer

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv...

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv... Innhald 1. Fritid og bibliotek... 1 2. Hos legen... 7 3. Høgtider... 12 4. Mattradisjonar... 18 5. Sunnheit og kosthald... 25 6. Arbeidsliv... 30 7. Jobb i sikte... 35 8. Skule og utdanning... 40 9. Familie

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Gravferd. Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja. Vanlege ordningar

Gravferd. Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja. Vanlege ordningar Gravferd Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja Vanlege ordningar 1. Når ein person er død, sørgjer dei som stod vedkomande nær, vanlegvis familien, for at den døde vert teken hand om på verdig vis og får

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

Forbøn for borgarleg inngått ekteskap 2017

Forbøn for borgarleg inngått ekteskap 2017 Forbøn for borgarleg inngått ekteskap 2017 Vedteke av Kyrkjemøtet 2017 Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå festfølgjet ved einskilde av dei liturgiske

Detaljer

VIGSEL. 3. Handlinga skjer i kyrkja eller ein annan gudstenestestad som etter avgjerd av biskopen kan brukast til vigsel.

VIGSEL. 3. Handlinga skjer i kyrkja eller ein annan gudstenestestad som etter avgjerd av biskopen kan brukast til vigsel. VIGSEL Allmenne føresegner 1. Ekteskap vert inngått ved at kvinne og mann offentleg, i nærvere av vitne og for godkjend (borgarleg eller kyrkjeleg) styremakt, gjev løfte til kvarandre om at dei vil leva

Detaljer

Strategidokument Varhaug Misjonshus

Strategidokument Varhaug Misjonshus Strategidokument Varhaug Misjonshus 2011-2013 Strategidokument_Varhaug_Misjonshus_2011-2013_v1-0.doc Side 1 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2010-2015 Innhold 1.Om Varhaug Misjonshus...3 1.1.Visjon...3

Detaljer