ÅRBOK FOR KULTUR BERGEN

Transkript

1 ÅRBOK FOR KULTUR BERGEN ÅRGANG 6

2 !"#$%&'$"&%()*(" #+",+-!

3 !"#$%&& '(#()%&*+,-.#&'.*/ Det er en stor glede å ha ansvar for kultur, og å kunne bidra til å videreutvikle Kulturbyen Bergen. Det er et krevende felt, men en lett bør fordi så mange bidrar så positivt. Kultur betyr noe for oss alle, og gir et stort bidrag til at Bergen er en by som vi trives i var et gjennombrudd på arenasiden. Etter mange år med rolig fart fikk vi rustet opp 3 ungdomshus i bydelene og igangsatt øvingsbinger som åpner i Flere antikvariske bygg ble rustet opp, det ble opprettet nye atelier og arbeidssteder for kunstnere på Dokken, i Møhlendahl og i Skuteviken, og ikke minst åpnet den etterlengte Fana kulturhus på Nesttun. Som alltid i kultursektoren var det samarbeid som skapte de gode resultater: Politisk arbeid hos aksjonsgrupper og politikere, en blanding av egenfinansiering og offentlig finansiering, og et aktivt kulturliv som viste at de får det til, og får det enda bedre til i tidsmessige lokaler. Slik var 2009 en fest. Det er utfordringer fremover. Som kulturårboken dokumenterer, er det behov for opprusting av Grieghallen og mange av museene, for nye lokaler for kunstnere og et mangfold av aktiviteter i alle bydeler. Kommunen møter store økonomiske utfordringer i årene som kommer, så det blir viktig med de gode spleiselag også fremover. Takk til alle som var med på å skape kulturarenaene som ble åpnet i 2009, og takk til alle som bidrar til Bergens kunst og kulturliv ()%+#/0-4#&!54#3&67&'.)1*+0 Kultur er som poteten, en selvsagt del av alt fra hverdagens kjøkken til Michelinstjernenes høytid. Med kulturårboken oppsummeres et flott år, og det legges grunnlag for gode diskusjoner om fremtidig kulturpolitikk, diskusjoner alle kan delta i. Rapporten Kulturen og det regionale Norge (Agderforskning 2009) gjorde oss oppmerksom på skjevfordelingen av stortingets bevilgninger. Statens kulturbidrag per hode fordeler seg slik pr hode: Oslo og Akershus får kr , Vestlandet kr. 799, Sørlandet kr. 737, Midt Norge kr. 826 og Nord Norge kr Her er det noen viktige diskusjoner om fordeling som skal foregå mellom forvaltningsnivåene i årene fremover. Vi har likevel mye å glede oss over. Kunst og kultur preger Bergen og når frem til hele byen. 8 mill besøk dokumenterer det. Resultatene skapes av kunst- og kulturarbeidere med høy kompetanse, som får svært mye ut av ressursene. Tusen takk til alle dere som har bidratt til resultatene, og til alle som har vært publikum eller deltager

4 3--4$)5 side 6-20 %/)&.*/#.#%3/%/& (3()"9/#& & 0/0& 11 Publikum & 0/2 11 Kulturøkonomi & 0/. 11 Kulturpolitikk side 6 side 7 side 18 side %/)& 02)-2#!"/3&!/#8/3 & 2/0& 11 Arena & 2/2& 11 Utdanningsinstitusjonene & 2/.& 11 Markeringer og jubileer & 2/6& 11 Internasjonal & 2/7& 11 Litteratur og bibliotek& & 2/8& 11 Museer, arkiv og kulturvern & 2/9& 11 Amatør og frivillig & 2/:& 11 Barn og ungdom & 2/;& 11 Mangfold& &2/0<& 11 Tverrestetisk &2/00& 11 Visuell kunst &2/02& 11 Scenekunst &2/0.& 11 Musikk &2/06& 11 Kulturnæring& side 22 side 30 side 32 side 34 side 38 side 44 side 54 side 62 side 76 side 84 side 88 side 94 side 98 side 106 side %/)& () 02)-2# &./0& 11 Enheter, økonomi og bemanning side 114 "

5 Bergenfest På konsert med Datarock foto: Bergenfest og Sandra Jecmenica

6 !"# $=+"$"5-+5+

7 !"!#$%&'()%*&:: 3.#8/9&64#9-/& ;2!) *+0)+389<&.#8(3+9(95.3&!)/&/-(!)/#-&& +&!/#8/37&%/-&;2!)+0219!/940/-& 40-/&+85/3=&-+)&>&1+))=&'*.#(*&?=?&*(#&!(#3&.8&238/7 norsk publikumsutvikling Norsk publikumsutvikling skal være en medlemsorganisasjon for kulturorganisasjoner, som skal arbeide for økt kunnskap om kulturinstitusjonenes publikum, og økt publikumsoppslutning for medlemmenes kulturtilbud. Målet er at organisasjonen skal bli nasjonal. Initiativet kom fra Bergen kommune, som en del av kulturnæringsplanen. Denne typen organisasjon er ny i Norge, men godt etablert ute. Publikumsutvikling er mer enn markedsføring. Det handler om samarbeid med publikum og om organisasjonsutvikling. Under dette ligger et kunnskapsbehov, om hvem publikum er og kan være, og hva de forventer. Det ble ansatt daglig leder i 2009 og gjennomført en etableringskonferanse. Konferansen hadde tema knyttet til kunnskap, stati-stikk og gode prosjekter internasjonalt, og nesten 150 deltagere fra hele landet. Norsk kulturråd bevilget kr til Norsk publikumsutvikling i begynnelsen av 2010 til forprosjekt om publikumsundersøkelse, pilotprosjektet Prøv kunsten og et forprosjekt for et nordisk nettverk og fagkonferanse. totale publikumstall Publikum har økt igjen. Det er generelt jevn vekst for mange aktører, de som står for den største veksten er imidlertid Vil Vite, Bergen Live og Grieghallen. Det er underrapportering på barn og unge, Bergen kino har ikke oppgitt barnebesøk. Det registrerte snittet er 27,3 % av besøket er derfor for lavt. Den andre gruppen som underrapporteres er amatør/frivillig. Mange er utenfor rapportsystemene og enkelte grupper, som kor og korps, oppgir medlemstall ikke bruk. BRUK/BESØK!"##$!"##%!"##& Hvorav barn og unge Arena #$#"!$%#& #$#'&$#'% #$#("$()* %+"$*)* Events &&+$+!+ *#%$)(' #&!$)%+!$+++ Kulturnæring #$%)*$%"# #$"&!$('* #$(!%$+(%!*&$*!& Tverrestetisk #+$')% #&$%') &%$"*! + Visuelt #*&$%(+ #%#$!#+ #%!$'+& "$%*# Scenekunst!#!$))&!*+$%++!&#$*"" #+($()% Musikk "''$)+& *)"$!'& ''!$+)% ))$"'& Litteratur og bibliotek #$!#"$"(" #$&'*$#&" #$%+#$)!% &+'$+)+ Museer og kulturvern #$#!($&+" #$#!'$++) #$#")$**(!)#$)(" Frivillig kulturvern ('$"&# ("$)(' #+#$#%) &+$)'+ Barn og unge *!+$''& *()$(#+ *"!$((# "*+$*(* Seniorkultur '#$!%( '%$*)' ''$)*+ + Mangfold/solidaritet #)$+++ &"$!++ %&$%&) #'$+++ Amatør/frivillig ##+$+#* #+*$&!" #(*$%#( '$)"+ TOTALT $"'#$"(#% $"&)("$*) %"#'#"'$'!")&#"&'* annen publikumsutvikling En undersøkelse i november 2009 fra TNS Gallup viste at TV konsumet hadde økt. I snitt ser nordmenn 174 minutter TV daglig, eller 20 minutter mer enn i Gruppen 20 til 29 år ser mer enn snittet. Blant årsakene kan være økt kanaltilbud med økt og mer attraktivt programtilbud. Norge ligger fortsatt bak USA der snittet er fem timer daglig. KULTURÅRBOK FOR BERGEN KOMMUNE 2009 = 1.1 PUBLIKUM (

8 !"+#)%',%-.)/0/*(&::&%/-&/#& 9*+0-&+&9;.39.#+33-/0-/#=& 1/3&+00/&+&;2!) /0-/#7& %/&(3%#/&3.#90/&!"/3/&'(#&.*/#&%/&9+9-/&$#/3/&40-&& 9+3&02)-2#+339(-9&#/)(-+*-&& -+)&!/#8/37 finanskrisen 37 aktører innen det profesjonelle feltet melder om at de er påvirket av krisen, 23 melder at de ikke er det. Et mindretall på 12 blant amatører og frivillige melder om effekt. Hovedeffekten er sponsorsvikt. I tillegg har de som arbeider mot næringslivet kundesvikt, i salg av tjenester fra kunstnere, salg av kunst fra Galleri FORMAT eller av turer med Statsraad Lehmkuhl, for å ta tre eksempler. Handelshøyskolen BI, i samarbeid med interesseorganisasjonene, spurte nasjonalt totalt 1800 dansere, musikere, kunstnere, artister og festivaler om de merket finanskrisen: 34 % av musikere og 48 % av festivalene var negativt påvirket. 33 % av de spurte frilansmusikerne hadde underholdningsoppdrag i privat eller offentlig sektor som viktigste inntektskilde. Antall konkurser blant kulturbedrifter økte. Det sees i sammenheng med at flere store festivaler ble insolvente. En middels festival med 10 til 15 mill kr i omsetning bruker over halvparten av midlene til kjøp av lokale tjenester, blant annet fra mindre kulturbedrifter. SSB: Konkurser kunstnerisk, underholdning, sport, fritid og fornøyelsesetablissementer KONKURSER!##$!##%!##& Hele landet %+ "& *% Bergen + & & sponsormarkedet Synovate gjør en årlig undersøkelse av sponsormarkedet i Norge versjonen viste at næringslivet brukte kr. 3,2 milliarder på sponsing av idrett, humanitært arbeid, kultur og festivaler. Nedgangen totalt var 8,8 % i forhold til 2008, men kulturlivet fikk minus 18,4 % (ca. kr. 100 mill.), festivalene minus 30,4 % (ca. kr. 160 mill.), idrett minus 1,3 % og humanitære organisasjoner minus 5,2 %. Festivalenes tap er enklest å forklare: Kommentatorene viste til støy i media om enkelte festivalers økonomistyring de siste par årene, og til at avtalene i sektoren, som ofte er kortsiktige, kunne reduseres når finanskrisen inntraff. Den institusjonelle kulturen fikk kr. 452 mill. mot kr. 2 milliarder til idrett. Kulturen tapte nesten hver femte krone, idretten litt mer enn hver hundrede kroner. Årsaken kan være at kulturlivet generelt har kortere kontrakter enn idretten, men det kan ikke sees bort ifra at idretten er flinkere til å gi sponsorene det de har behov for. Synovates undersøkelse viste videre at de store bedrifter brukte mer penger på sponsing i 2009, men at små og mellomstore bedrifter hadde redusert budsjettene, noe som igjen særlig rammer lokale og regionale tiltak, bl.a. festivaler. Synovates undersøkelse for 2009 var omstridt: Norske Festivaler og Norsk Rockforbund mente at situasjonen er mer stabil enn undersøkelsen tyder på. DNB, som er antagelig landets største sponsor, varslet i september 2009 at de ikke ville gå inn i nye større sponsorprosjekter eller i kortsiktige prosjekter. Sponsorsjefen Jacob Lund mente generelt at sponsorveksten ikke ville fortsette fremover. En lokal undersøkelse for Bergen fra Norstat viste at 59 % av Bergensbedriftene svarte at finanskrisen har ført til reduserte sponsorbudsjetter, mot 38 % på landsbasis. Samtidig svarer 24 % i Bergen at de ikke får den forventede gevinsten for sitt sponsorat, mot landssnittet på 46 %. Det vil si at Bergens næringsliv er mer fornøyd enn landssnittet men bruker likevel mindre penger på sponsing. andre økonomiske trender Det gjøres i liten grad undersøkelser som spesifikt omhandler Bergen som marked. Mange nasjonale undersøkelser er likevel relevante for utviklingen lokalt var det første året da salgsverdien av norsk musikk oversteg den internasjonale. Bransjeorganisasjonen IFPI Norge viser til at 2000-tallet generelt har vært gode år for norsk musikk, og at de norske lider mindre under ulovlig nedlasting enn internasjonale artister. Samtidig er det ytterligere nedgang i det totale salget av musikk på 3 %, på tross av en økning på 50 % for nedlastede produkter. Den samlede omsetningen av musikk til forbruker stipuleres av IFPI til ca. kr. 1,2 milliarder. I fjor ble det kjøpt 25 % færre filmer enn for to år siden. Omsetningen av kjøpefilm er nå den laveste siden Det var enda verre for leiefilm, der omsetningen i 2009 for Norge var på kr. 120 mill. mot kr. 260 mill. i de allmennyttige fondene Sparebanken Vest sitt allmennyttige fond var redusert med 70 % på grunn av finanskrisen. Dette innebar generell reduksjon i tilskudd, eksempelvis ble tilskudd til filmmanusutvikling redusert fra kr. 1 mill til kr, og antall prosjekter som fikk støtte gikk ned fra 7 til 3. KULTURÅRBOK FOR BERGEN KOMMUNE 2009 = 1.2 KULTURØKONOMI )

9 Fana Sparebank delte ut til kulturaktører og kr til idrett: barn og unge sine kor og korps kr til 24 mottakere, kr til 18 mottakere blant speidere, buekorps og Røde Kors og andre organisasjoner, kr til Collegium Musicum, Nesttun - Osbanen, Åpning Fana kulturhus og Stiftelsen Sesam Nesttun - 20 års jubileum. Kavlifondet satser i større grad på internasjonale prosjekter enn tidligere. Innen kultur i Bergensområdet støttet Kavlifondet i 2009 OiOi-festivalen og BFOs De Unges Konsert, i tillegg til et flerårig samarbeid med New Page, som arbeider med ungdom i faresonen i de største norske byene, herunder Bergen. GC Rieber Fondene bevilget kr. 2,2 mill. til kulturformål o 2009, totalt kr. 13,2 de siste 5 år. Satsingsområdene var musikk og opera gjennom bl.a. Ung Symfoni, bidrag til friluftsliv gjennom Bergens Skog- og Træplantingsselskap og mindre bidrag til film- og bokprosjekter. Med begrensete midler ønsker GC Rieber Fondene å satse tyngre på færre prosjekter. hordaland fylkeskommune Brutto driftsutgifter til kultur og idrett i 2009 var kr. 259,1 mill., kr. 53,1 mill. mer enn i Økningen skyldes tilleggsbevilgninger fra staten knyttet til finanskrisen til kulturminnevern og idrettsanlegg. KOSTRA tall fylkeskommuner: NETTO DRIFTSUTGIFTER MILL. KR. Rogaland Hordaland Sør Trøndelag Bibliotek!-% '-' '-" Museer &*-"!*-) &+-% Kunstformidling &%-& &(-"!!-% Kunstproduksjon '-* +-+ #-) Andre kulturaktiviteter %!-% &%-% #(-! Totalt )#(,) &$,( %),( Totalt per innbygger i kr.!+(,*!#+,'!%#,( Hordaland har mindre kulturbudsjett enn de to andre storbyfylker utenom Oslo. byens kulturøkonomi Kulturøkonomien kan regnes på ulike måter. Ser man bredt på det vil deler av reiselivet måtte regnes som en kultureffekt, i tillegg er kultur en direkte eller indirekte innsatsfaktor i andre næringer. Dette gjelder utdanning og forskning, privat tjenesteyting og produktskaping. Videre har sektoren en mer generell lokaliseringsog velferdsverdi for lokalsamfunnet. De videre tall viser hva kulturlivet selv har oppgitt i spørreskjema til Bergen kommune:!##&"omsetning Utgifter Inntekter Arena (#$++#$, ("$*%&$+++ Events (!'$+++ (!'$+++ Kulturnæring #"#$#)%$%'' #"'$%%%$*"" Tverrestetisk!$')%$+++ %$+ Visuelt &'$#*($)*# &($#)%$'#! Scenekunst #(#$!'&$'+! #("$%%!$&"& Musikk!'&$'&'$("+!'#$(%($!'* Litteratur og bibliotek '%$'+#$!(& '"$%!+$'#+ Museer og kulturvern!(($!**$+++!))$+#!$+++ Frivillig kulturvern #!$&!"$"'( #!$&!!$"+! Barn og unge (+$)!*$""' (+$#'+$%)) Seniorkultur &$%*%$(() &$*+!$%'% Mangfold / solidaritet ($(+#$'"! )$(#+$('& Amatør/ frivillig &#$+")$!&# &#$"+%$)&" TOTALT )"+#$"**)"+$) )"+'(")&*"&$&!##& PRIVATE INNTEKTER Billetter Sponsor Annen priv. Arena!$(*!$+++ + #"$+++ Events +!%#$"++ '"$+++ Kulturnæring #&'$(("$*&+ "$+!&$+"%!$*+*$"++ Tverrestetisk!)$&++ &"$+++ #&*$+++ Visuelt "'%$()+ ))($+++ #$"&)$+++ Scenekunst &($!+#$'*" #$(""$'++ %$"&#$+(( Musikk #!($+!&$(+% &#$(!($&#" %$*%"$("+ Litteratur og bibliotek '+*$+++ #'($+++!!*$+++ Museer og kulturvern ))$#'&$+++ &&$"%*$+++ *$'"+$+++ Frivillig kulturvern &$("%$)(!!&&$+++!##$!++ Barn og unge #"$!)"$*"" *+&$+++ )!*$+++ Seniorkultur (!&$#*' &!$+++ &(%$+++ Mangfold / solidaritet #$(#"$)#! + %$+#&$**) Amatør/ frivillig %$#%&$&&# (*($*++!$%&!$+&+ TOTALT +!'"*)*"!)% (+"*'#"#*& '#"($)"+!$ Publikumsinntekter er den viktigste private kilden for finansiering. Kulturlivet oppgir følgende fordeling av de private inntekter: KULTURÅRBOK FOR BERGEN KOMMUNE 2009 = 1.2 KULTURØKONOMI #+

10 Følgende viser hva kulturlivet oppgir av tilskudd:!##& TILSKUDD Bergen K Staten N. kulturråd HFK Anen Off. Tot. tilskudd Arena *$*'!$+++ + )"+$+++ ")%$+++ + ($&&&$+++ Events %++$ %++$+++ Kulturnæring *$&(($+++ '$!')$+++ + &$&#($')+ %$(&*$#.)& &+$*(($*++ Tverrestetisk #$##!$+++ #$%+!$+++ #$+)"$+++ )"$+++ #+"$+++!$(#*$+++ Visuelt *$'%'$"++ *$+&'$+++ ' #$*)+$+++ "*"$+++ #($!&#$"++ Scenekunst )$)+($+++ #&#$+#!$+++ '$!*($+++ ($%&*$+++ &$)*%$+++ #%)$)*%$+++ Musikk #($(#&$+++ #&"$)#"$+++ )$#"+$&++ )$#()$+++ &&$#+*$+++ #("$#%!$+++ Litteratur og bibliotek *#$'!&$+++ "++$+++ &%+$+++ #$**&$+++ + *%$#)($"++ Museer og kulturvern *!$#(($+++ #!&$*%+$+++ + &"$&#*$+++!($)#"$+++ &")$'(*$+++ Frivillig kulturvern!$!!!$+++ &++$+++ (+$+++ ##"$+++ #$("#$+++ "$)#"$+++ Barn og unge "&$*%#$+#+ %$("#$+++ "'"$"++ %"+$+++ %$#&#$"++ *#$&##$+#+ Seniorkultur #%+$ ##+$+++ Mangfold / solidaritet &$#%#$+++ "++$+++ &"*$+++ &&"$+++ (*+$&)+!$)(&$&)+ Amatør/ frivillig &$('&$+++ &"$+++ #'!$+++ *"($+++ #$'#+$+)( "$&))$+)( TOTALT!'("&%%"()# +##"+('"###!#"*#$"$## (#"('%"$&# $%"#!+"#%# $%$"#(*"&&% Kr. 235 mill i kommunal tilskudd (inkludert til egne institusjoner) utløser kr. 50,5 mill. fra fylkeskommunen og kr. 520 mill. fra staten. Dette totale tilskuddet på kr. 786 mill. er grunnlag for kr. 635 mill i andre inntekter. Den totale registrerte omsetningen i den registrerte delen av kulturlivet var på 1,42 milliarder kr. PER BRUKER I KR. Tilskudd Annen inntekt % tilskudd Arena ' *" #+ Events! % %( Kulturnæring ## '" #% Tverrestetisk #"" ( #+# Visuelt #&' *) *' Scenekunst, musikk og museer har høyest gjennomsnittsstøtte. Dette har sammenheng med henholdsvis Den Nationale Scene, Bergen filharmoniske orkester og forskningsinstitusjonen Bergen museum. Alle er rent statlig finansierte aktører. Generelt når man går inn i tallene vil det være slik at for de som ønsker en stor grad av offentlig finansiering er det nødvendig å ha med statlig og fylkeskommunal medfinansiering. Eksponering mot internasjonale markeder er også viktig. Festivalene har større egenfinansiering enn institusjoner. Ellers reflekterer høy tilskuddsandel at kulturgenren er kostbar eller fortsatt i en utviklingsfase, og at dermed ikke er utviklet et marked. De med høyest tilskudd er kompetansesen trene og institusjoner med utdanningsoppgaver, f.eks. har Bergen kulturskole et tilskudd på kr. pr elev. Kompetansesentrene og opplæringsinstitusjonene trekker gjennomsnittet opp. Scenekunst %** ##+ (! Musikk &!) &%& "+ Litteratur og bibliotek %* ( (* Museer og kulturvern &&% #&+ *' Frivillig kulturvern "( '& %" Barn og unge )! &) '* Seniorkultur #!& % Mangfold / solidaritet )% #!' %" Amatør/ frivillig!+ )& &" TOTALT &% %) (* KULTURÅRBOK FOR BERGEN KOMMUNE 2009 = 1.2 KULTURØKONOMI ##

11 LOKALE ARKIV 015$%%-'$23445 Bergen kommune kr. 44,7 mil BYDELSRAMME (PRIMÆRT B&U) 015$%+-($23445 Bergen kommune bydeler ramme kr BIBLIOTEK 01$"+-&$23445$ Bergen kommune kr. mill. (50,2) MUSEER TILSKUDD TOTALT 015$&!#-*$23445 Staten ved kulturdepartementet kr. 47,7 mill. Staten ved kunnskapsdepartementet kr. 87,4 mill. Kulturrådet/ABM utvikling kr. 1,4 mill. Hordaland fylkeskommune kr. 20,7 mill. Bergen kommune kr. 74,4 mill Kunstmuseer kr. 61,4 mill. Vitensenter og universitetsmuseer kr. 95,9 mill. Kulturhistoriske museer kr. 58,1 mill. Frivillige og kystkultur kr. 12,6 mill. AMATØR OG FRIVILLIG 015$(-%$23445 Hordaland fylkeskommune kr. 1,2 mill. Bergen kommune kr. 7,2 mill. (5,4) BARN OG UNGDOM 015$&#-%$23445 Staten ved Barne- og likestillingsdepartementet kr. 2,5 mill. (2,32) Kulturrådet kr. 1,2 mill. (2,25) Hordaland fylkeskommune kr. 1,2 mill. (0,76) Bergen kommune kr. 16,5 mill MANGFOLD 015$'-)$23445 Stat og kulturråd kr. 0,9 mill. Hordaland fylkeskommune kr. 1,1 mill. (2,26) Bergen kommune kr. 5,9 mill. (4,1) kulturårbok for bergen kommune = kapittel #& /

12 ARENA 015$!!$23445 Kulturrådet kr. 2,3 mill. (0,82) Hordaland fylkeskommune kr. 2 mill. (1,99) Bergen kommune kr. 9 mill. (8,46) Bergen kommune husleie bygg kr. 19,7 mill. (45,5) MARKERINGER 015$#-%$23445 Bergen kommune kr. 1,4 mill. INTERNASJONALT 015$!-*$23445 Staten kr. 0,6 mill. Hordaland fylkeskommune kr. mill. Bergen kommune kr. 3,75 mill. (2,85) TVERRESTETISK 015$(-%$23445 Staten ved kulturdepartementet kr. 1,45 mill. (1,35) Kulturrådet kr. 1,6 mill. (3) Hordaland fylkeskommune kr. 0,1 mill. (0,12) Bergen kommune kr. 5,3 mill. (2,6) VISUELT 015$#(-"$23445 Staten ved kulturdepartementet kr. 6,9 mill. (5,5) Nasjonale fond kr. 0,5 mill. Kulturrådet kr. 2 mill. (2,6) Hordaland fylkeskommune kr. 3 mill. (4,6) Bergen kommune kr. 6,1 mill. (4,5) LITTERATUR 015$"-!)$23445 Kulturrådet kr. 2 mill. (0,5) Staten kunstnerstipend kr. 0,79 mill. (0,91) Hordaland fylkeskommune kr. 1,6 mill. (1,6) Bergen kommune kr. 1 mill. (0,9) SCENEKUNST 015$#%)$23445 Staten ved kulturdepartementet kr. 122,5 mill. (118,5) Nasjonale fond kr. 0,4 mill. Kulturrådet kr. 6,2 mill. (6,5) Hordaland fylkeskommune kr. 7,9 mill. (7,8) Bergen kommune kr. 11 mill. (9,1) MUSIKK 015$#*)-"$23445 Staten ved kulturdepartementet kr. 127,6 mill. (114,2) Kulturrådet kr. 12,9 mill. (8,3) Nasjonale fond kr. 0,9 mill. Hordaland fylkeskommune kr. 8,1 mill. (8,5) Bergen kommune kr. 22,2 mill. (21,8) KULTURNÆRING 015$#"-!$23445 Staten kr. 7,3 mill (15,8) Hordaland fylkeskommune kr. 2,5 mill. (0,9) Bergen kommune kr. 7,6 mill. (5,6) kulturårbok for bergen kommune = kapittel #!/

13 sammenligning regioner For å vurdere størrelsen på det lokale og regionale engasjementet for kultursektoren er det nødvendig å ha med både fylkeskommunene og alle kommunene i en region. Publikum, kulturinstitusjoner, organisasjoner og kunstnere fungerer i et marked som i mindre grad tar hensyn til kommunale grenser. Tallene kan også leses som fundament for sektoren som nærings- og sysselsettingsarena. Alle tall er fra KOSTRA. NETTO DRIFTSUTGIFTER PER FYLKE )### kr.!##$!##%!##& Akershus fylkeskommune **$!'! **$*'' (&$+#& Oslo ##$'%* 6"$"('!$#"# Buskerud fylkeskommune %*$''& %%$'%& "+$)'& Vest-Agder fylkeskommune *+$&&' &'$#%&!#$!++ Rogaland fylkeskommune #+!$+'% ##%$*#& #+"$+"# Hordaland fylkeskommune #+!$(+& )%$&)' #+%$!!' ALLE KOMMUNER NETTO DRIFTSUTGIFTER Per hode i kr.!##$!##%!##& Alle kommuner i Akershus inkl. Oslo #$+%&$"'& #$#"+$&'" #$#*!$%") Alle kommuner i Buskerud &"&$))# &'"$('" &()$**( Alle kommuner i Vest-Agder #(($(&) #)'$*+( &+)$*'+ Alle kommuner i Rogaland "!*$!&* *+!$"!& ")+$)&% Alle kommuner i Hordaland %(#$)*! "!*$'(& "+($''' Alle kommuner i Sør- Trøndelag &)&$)*(!!*$'"#!!%$&'" Alle kommuner i Troms #*)$&%' #(*$!'! #'#$"!* ALLE KOMMUNER PER HODE Per hode i kr.!##$!##%!##& Alle kommuner i Akershus inkl. Oslo )**-#) #$+%&-'' #$+!"-'+ Alle kommuner i Buskerud #$++'-+" #$+(!-%& #$#&%-#' Sør-Trøndelag fylkeskommune Troms Romsa fylkeskommune *"$*)% ''$##) '!$)+# "&$!%( *!$')# "+$++& Alle kommuner i Vest-Agder #$#!'-)# #$#'%-*# #$&!+-*& Alle kommuner i Rogaland #$&))-*+ #$%!"-+& #$!(+-(! Alle kommuner i Hordaland #$+%#-*) #$#%&-(' #$+**-&! Alle kommuner i Sør- Trøndelag #$+!"-&' #$#'%-%* #$#"+-"+ NETTO DRIFTSUTGIFTER PER FYLKE PER PERSON Per hode i kr.!##$!##%!##& Akershus fylkeskommune #&'-)) #&*-!' #"&-(' Oslo &+-)* 6)-'# "-!' Buskerud fylkeskommune #(*-#( #'"-'# #)'-(& Vest-Agder fylkeskommune!*&-)% #*#-!% #(!-'# Rogaland fylkeskommune &%)-'* &'&-"# &%"-%( Hordaland fylkeskommune &&%-!" &++-'' &#(-** Sør-Trøndelag fylkeskommune &!&-#% &*(-)* &"%-!" Alle kommuner i Troms #$+)%-%% #$#)(-#! #$+)*-#& TOTALT BÅDE FYLKER OG KOMMUNER )### kr.!##$!##%!##& Oslo og Akershus #$#&+$*)# #$&##$!*" #$&%($*&& Buskerud &))$'*!!&+$*#'!%+$*%+ Vest-Agder &%)$+"* &&%$'"+ &%+$)'+ Rogaland *!)$%++ '#($#%% *)"$)'" Hordaland "("$'*" *!#$+') *#!$##% Troms Romsa fylkeskommune!!(-"# %#+-+)!#)-"# Sør-Trøndelag!"($**& %#!$('+ %+($#'* Troms &&#$")" &"+$#*% &&#$"!( TOTALT BÅDE KOMMUNER OG FYLKER I KR. PER HODE!##$!##%!##& Oslo og Akershus #$+!(-") #$+)(-#" #$###-"# Buskerud #$#)!-&! #$&")-#! #$!&#-)) Vest-Agder #$"++-(% #$!!"-)% #$%#%-!! Rogaland #$"%)-!* #$'+'-"! #$*&*-!# Hordaland #$&**-+% #$!%!-*! #$&(%-(( Sør-Trøndelag #$&*'-%# #$%%!-%& #$%+%-(" Troms #$%!&-)" #$*+(-&& #$%#"-*! Totaltallene for kommuner og fylker må brukes fordi Oslo er både kommune og fylke, og fører kostnader på en slik måte at funksjoner på kommune og fylkesnivå ikke kan brukes. Det fremgår av tallene at Hordalands totale lokale og regionale økonomiske grunnlag er svak i det nasjonale bilde. Oslo og Akershus som kommer ut med laveste bevilgninger har tilgjengjeld meget store statlige bevilgninger. KULTURÅRBOK FOR BERGEN KOMMUNE 2009 = 1.2 KULTURØKONOMI #%

14 kommunal kulturøkonomi I følge SSB sine KOSTRA tall brukte Bergen kommune netto kr. 296,3 mill i 2009 på kultur (uten idrett). Tallene inkluderer ikke Byarkiv. Tallene videre er regnskapstall, da bruttotall inkluderer moms. vekst 2006 til 2009 Veksten i Bergen kommunes budsjett 2006 til 2009 var på 10,2 % i snitt, veksten i kulturbudsjettet var 7,9 %. REGNSKAP!##*"-"#& I MILL.!##&-KRONER NETTO KULTURFUNKSJONENE!##&: Regnskap og andel tilskudd Regnskap Tilskudd % tilskudd Kulturseksjonen bydekkende #"(-* #%#-! ()-# Barnas Kulturhus %-(!-( ')-& Bergen Offentlige Bibliotek *#-% $+ +-+ Bergenhus og Årstad &+-!!-! #*-! Arna og Åsane ##-* &-( &%-# Fyllingsdalen og Laksevåg ##-# &-! &+-' Fana og Ytrebygda #&-( &-" #)-" Bergen Byarkiv!!-% +-! +-) Bergen Kulturskole %%-* Totalt!"(-* #"*-! %!-* Videre er det bevilget fra kontoen Byrådet har til disposisjon:!##*!##$!##%!##& Endring!##*"-"#& Netto driftsutgifter &!" &"+ &!( &"! #) '-)$7 Brutto driftsutgifter &*! &'*!+%!#' "" &+-($7 Budsjettavvik + + & & Kulturbudsjettet har vært prioritert politisk innen rammen av Bergen kommunes friske midler. Den relativt lave veksten er et resultat av at større deler av budsjettet er knyttet til tilskudd. Statlige overføringer bestemmes utfra deflatoren, her er det gitt kompensasjon for kommunens egne lønnsutgifter, men kun prisstigning for tilskudd. I en periode med sterk lønnsøkning og lav prisstigning har kultur kommet dårlig ut. Dette er særlig krevende siden tilskuddet overføres til eksterne parter som i stor grad har lønnsutgifter på nivå med kommunen. Det samlede tapet i kjøpekraft hos tilskuddspartene er på minst kr. 6 mill. BEVILGNINGER GJENNOM BYRÅDET!##$!##%!##& &-&+!-+" #-"* Grensen mellom egenproduksjon og tilskudd vil være flytende Bergen kommune yter både tilskudd, lokaler og praktisk assistanse til eksterne aktører. Det innebærer at følgende tabell viser en streng fortolkning av tilskuddsandel:!##%!##& All tilskudd % av total %#$7 %%$7 Tilskudd bydekkende % av bydekkende (!$7$ ()$7 Tilskudd bydeler % av bydeler &+$7 &+$7 Det er stor forskjell på totalen, som inkluderer egenproduksjonsenheten bibliotek, og for de to sektorene bydekkende (inkludert Barnas Hus) og bydelene. Tabellen over er bygget på følgende tall!##%!##& Regnskap bydeler "+-* ""-( Tilskudd bydeler #+-# #+-) Regnskap bydekkende eks bibliotek #"%-# #*!-% Tilskudd bydekkende eks bibliotek #&(-! #%"-# Bibliotek regnskap "(-& *#-% KULTURÅRBOK FOR BERGEN KOMMUNE 2009 = 1.2 KULTURØKONOMI #"

15 sammenligning storbyer KOSTRA-tall fra SSB gjør det mulig å sammenligne storbyenes kulturregnskap. Regnskapene viser alle utgifter ført på kultur i kommunene, ikke bare de som er ført over ulike kulturavdelinger. I de videre tabellene er idrett tatt ut. Idrett inngår i overordnede tall på SSB sine nettsider. BEFOLKNING MED ENDRING 07 TIL 09 1# 2#!1#!2# +1# +2## 31# 32# 41# 42# 21# 22# 51# 52# 61# 62# *(''# 789:;8<#16#=;>#1?@ TOTALE KULTURUTGIFTER I MILL KR. Totale utgifter konsern 1# 2#!1#!2# +1# +2## 31# 32# 41# 42# 21# 22# 51# 52# 61# 62# A1# *('' # ENDRINGER I TOTAL KULTURBUDSJETT I PROSENT Totale budsjett ++ +! +11A#=;>#+11? +1!? ++!A +!!6 +1!5!?!2!A!4!6!3!5!+!2!!!4!1!3?!+ A!! 6!1 5? 2 A ! 4 #1 3 D! + D+! D3 #1 D4 D! D2 D+ D5 D3 D6 D4 DA D2 E D5 D6 DA ENDRINGER I TOTAL KULTURBUDSJETT FORDELT PER INNBYGGER I PROSENT E # ++ +! A#=;>#+11?!?!A!6!5!2!4 TOTALE KULTURUTGIFTER PER BEFOLKNING Totale utgifter konsern!1##!!#!+#!3#!4#!2#!5#!6#!a#!?# +1# +!# ++# B%0C-7!3!+!!!1? A!#+! !# !#6+1! #1 D!!#??2 D+ D3 D4 D2!#32A D5 D6!#3??!#5?3 # DA E Som det fremgår er veksten lavere per hode enn totalt. Reduksjonen i 2008 til 2009 høyere enn total reduksjon, som følge av økende befolkning i storbyene. KULTURÅRBOK FOR BERGEN KOMMUNE 2009 = 1.2 KULTURØKONOMI #*

16 storbyene per funksjon KOSTRA-tallene som følger viser regnskap de siste tre årene i storbykommunene. Oslotallene bør behandles med forsiktighet fordi Oslo kommune/ fylkeskommune fordeler utgifter mellom fylkes- og kommuneregnskap på en måte som gjør regnskapet mindre sammenlignbart. Tallene viser regnskap i millioner kr, og utgifter per hode i befolkningen for 2009 samt endringer i regnskap fra 2008 til KOMMUNALE KULTURSKOLER 1# 2#!1#!2# +1# +2# 31# 32# 41# 42# 21# *(''### F#!1G2E###############54 F#!4G6E###############!6? F#+G?E###############!A5 KUNSTFORMIDLING 1# # +1# # #41# # 51# # A1# #!11# #!+1# #!41# #!51# *('' F#5G3E###############+25 F1G2#E###############!51 F23G6#E#############3 D5G4#E###############++6 D3!G3#E##############!2! DAG4#E###############+63 D1G4#E##############+?+ KOMMUNALE KULTURBYGG F5G2##E##############416####################### F#53G+E###############!6 D+G+#E##############322 F#?4G!#E##############3+? F2G2#E##############3!! F#A+G!#E#############65 F24G+#E##############+5! F!+4G4#E###############!?A MUSEER F!+G6#E############!12 D!4G6E###############?3 F#34G+#E###############+2 F55G+#E##############6A F5G2#E###############!6? F!+G?#E##############!35 FOLKEBIBLIOTEK D!G4#E##############!4+ D!6G3E###############!A? D6G?#E##############52 D+G5#E##############315 DAGA#E##############32 F1G!#E##############+56 D!+G2E##############2!############################ D!3G3#E##############!+? F!G?#E##############!?6 F+G?E##############+1? KULTURÅRBOK FOR BERGEN KOMMUNE 2009 = 1.2 KULTURØKONOMI F+G?#E##############+!4 #'

17 AKTIVITETSTILBUD B&U ANDRE KULTURAKTIVITETER 1# # +1# # 41# # 51# # A1# #!11# #!+1# #!41# # #!51# #!A1# # +11# # ++1# # +41## *('' 1# # +1# # 41# # 51# # A1# #!11# #!+1# #!41# # #!51# #!A1# # +11# # ++1# # +41## *('' D1G?E###############3A? F+G2#E##############342 F!15G1#E##############+2+ D2AG+#E##############++5 F46G5E##############56 D!+G?E##############46 D4!G+E##############!3+ Veteranbanen Garnes Midtun Den restaurerte spisevogne foto: Bjørn Grimstad Dukkenikkerne Vestlandske Kunstindustrimuseum Overekkelsen av Sølvskatten foto: Karianne Østrem KULTURÅRBOK FOR BERGEN KOMMUNE 2009 = 1.2 KULTURØKONOMI #(

18 Borealis Fra åpningsforestillingen på Bergen Travpark foto: Eirik Lande Norsk Trikotasjemuseum Barneverksted foto: MoHu KULTURÅRBOK FOR BERGEN KOMMUNE 2009 = 1.2 KULTURØKONOMI #)

19 !"3#)%',%-$/'(,())&::&%/-&!)/& /-(!)/#-&8#233)(8&6.#&40-& ;.)+-+90&9(1(#!/+%&1/)).1& '.#%()(3%&6")0/9<0.1123/&.8&!/#8/3&0.1123/=&.8& 23%/#90#/*/-&/3&9(1(#<!/+%9(*-()/&1/)).1&!"< /3/&!/#8/3&.8&9-(*(38/#7 kulturen og det regionale norge Rapporten Kulturen og det regionale Norge kom sommeren Den er skrevet av Agderforskning etter oppdrag fra Stiftelsen Cultiva, Sørlandets Kompetansefond, SR-bank, Sparebanken Pluss og Sparebanken Vest. Rapporten dokumenterer fordeling av statens penger, og hva dette betyr for profesjonelt kulturliv, kulturinteresse og regional utvikling. I 2006 var det fordelt totalt 16,1 milliarder offentlige kroner til kultur. Av disse kom 5,6 milliarder fra staten, 1,8 fra fylkeskommunene og kommunen ga 6,9 milliarer til drift og 1,9 til investeringer. Statens ressursinnsats er konsentrert til Oslo. STATENS BIDRAG PER HODE: Region/landsdel Oslo og Akershus Per innbygger 085$&%(' Oslo-fjorden 085$%)# Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt- Norge Nord- Norge 085$*&# 085$'!' 085$')) 085$(&* $085$#&'& Regnet pr hode er den kommunale og fylkeskommunale innsatsen relativt jevnt fordelt over landet, med unntak av i Oslo og Oslofjordområdet som har lave lokale og regionale bidrag pr. hode. Sett sammen med statlig tilskudd i tabellen over, er det rimelig å si at staten er grunnlaget for kulturutviklingen i Oslo-området, og at dette erstatter lokal finansiering. NRK er landets største kulturinstitusjon og er finansiert av en lovbestemt kringkastingsavgift. NRK er sterkt konsentrert til Oslo når det gjelder sysselsetting og økonomi. Agderforskning har valgt å holde NRK utenfor analysen, slik at konsentrasjonen i sysselsetning til Oslo-området er høyere enn analysene viser. Agderforskning mener at rapporten gir grunnlag for å hevde: = Statens ressursbruk er avgjørende for utviklingen av det profesjonelle kulturlivet. Med små markeder og begrensete private midler er det utenkelig at de mest ressurskrevende kulturformene skal kunne eksistere ellers. Slik som inntektene til kommuner og fylkeskommuner er organisert er det ikke rom for store ressursøkninger her. = Det er et godt kunnskapstilfang som viser kultursektorens betydning for økonomisk og regional utvikling. Kulturpolitikk bør derfor vurderes også i et slikt politisk perspektiv, noe som må innebære sterkere statlig satsing på utvikling av kulturlivet i hele Norge. = 48 % av sysselsettingen i kulturnæringene i Norge og mer enn halvparten av medlemmene i organisasjonene for profesjonelle kunstnere er i Oslo-området. Dette antas å ha sammenheng med konsentrasjonen av statlige tilskudd. Kulturen og de kreative næringer er en betydelig næringsøkonomisk og sysselsettingsmessig faktor i seg selv og vokser sterkere enn sysselsettingen generelt. Agderforskning hevder at fordelingen av disse arbeidsplassene har betydning for befolkningsutviklingen, og er en av grunnene til Oslo-områdets sterke vekst de senere årene. Deler av landet med den svakeste befolkningsutviklingen har også svak posisjon innen kultur og kreative næringer. Agderforskning reflekterer over rollen til kulturpolitikk i regionalpolitikken: = I Norge har diskusjonen om kvalitet ofte vært knyttet til et geografisk hierarki der det lokale rangerer lavest og hovedstadens kulturinstitusjoner høyest. Når det gjelder kultur fører internasjonaliseringen til at dette bildet er under press. = Kulturpolitikken har vært knyttet til det nasjonale prosjektet, til tanker om at kunsten skulle komme hele folket til gode, og tanker om kunstens egenverdi. = Den voksende betydning som kultur og kreative næringer har for økonomisk og regional utvikling, vil innebære at kulturpolitikk blir sett i sammenheng med næringspolitikk, regionalpolitikk og økonomisk utvikling. to statlige meldinger St.meld. nr. 49 ( ) Framtidas museum: Regjeringa vil realisere kulturløftet gjennom en opptrapping av kultursatsingen til en prosent av statsbudsjettet innen Målet med denne meldingen, er å legge til rette for å styrke den faglige dimensjonen i de enhetene som nå inngår i det nasjonale museumsnettverket. Deler av det økonomiske grunnlaget er allerede på plass. Nå skal utvikling av museene som museumsfaglige kunnskapssentra og solide organisasjoner prioriteres. Museene skal bli i bedre stand til å utvikle seg som profilerte samfunnsinstitusjoner. Meldingen gir en dokumentasjon av hva som må gjøres i sektoren, løft for investering, løft for formidling og digitalisering, for bevaring og innsamling. Det nye grepet er et generelt krav om fornying som en integrert del av alle sider av virksomheten. Samarbeid mellom institusjoner er generelt en løsning på de nye utfordringer. Ellers nevnes det et fokus på forskning, publikumsutvikling og nasjonale standarder for informasjonsteknologi. St.meld. nr. 23 ( ) Bibliotek - Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid: Hovudføremålet med denne meldinga er å utvikle robuste og omstillingsdyktige bibliotek som kan tilby alle innbyggjarane betre bibliotektenester. Dette er ei viktig oppgåve som ikkje minst handlar om å styrkje og vidareutvikle ein offentleg møteplass for kultur- og kunnskapsformidling, tufta på demokrati og ytringsfridom. KULTURÅRBOK FOR BERGEN KOMMUNE 2009 = 1.3 KULTURPOLITIKK &+

20 Verdigrunnlaget og legitimiteten til biblioteka byggjer på tanken om at kunnskap og utdanning skal vere tilgjengeleg for alle, uavhengig av sosiale, økonomiske og geografiske skiljeliner. Dette gjeld alle typar bibliotek, fag- og forskingsbibliotek, folkebibliotekog skolebibliotek. Biblioteka skal gje den enkelte høve til læring og personleg utvikling heile livet gjennom. Fag- og forskingsbiblioteka skal hjelpe utdanningsinstitusjonane til å nå måla sine når det gjeld læring og forsking. Nasjonalt leseløft rettet mot barn, unge og voksne, forslag å utnevne Norsk forfattersentrum som nasjonal aktør i Den kulturelle skolesekken, økt samarbeid og samordning lokalt og regionalt, tydeligere roller for Nasjonalbiblioteket, lisensog konsortieavtaler, og en medieuavhengig innkjøpsordning for musikk er blant tiltakene. fellesmøte fylke og kommune 11.januar 2010 ble det avholdt et fellesmøte mellom Komité for kultur, idrett og næring i Bergen kommune og Ressursutvalget i Hordaland Fylkeskommune. Møtet var planlagt i 2009 og hadde til hensikt å drøfte felles interesser og samarbeidsmuligheter mellom kommunen og fylkeskommunen. De to parter betegnet møtet som vellykket: Egne og felles interesser og utfordringer ble gjennomgått. Partene tok opp saker hvor man har et sterkt ønske om felles innsats eller mer involvering fra den annen part. Blant konklu-sjonene var at det skulle være minst ett felles møte per år mellom partene, og at leder og nestleder i utvalgene bør møtes minst to ganger årlig. Fra møtet ble det gitt en felles uttalelse til departementet om fordelingsnøkkel for spillemidler. fylkeskommunal politikk Fylkestinget vedtok Kulturelt utviklingsprogram (KUP), med et budsjett på kr. 7 mill. KUP skal være et redskap for større, klart definerte satsinger, som fungerer utviklende for regionen og kulturlivet, og som er spleiselag med mange partnere. Det vil kunne være snakk om flerårige satsinger. Temaene er utvikling av kunst- og kulturfeltet, kulturell infrastruktur og kultur, næring og verdiskaping. I kulturbudsjettet for 2010 er det avsatt 5 mill kr. til KUP, i tillegg til 1 mill. kr. fra budsjettet for regional utvikling En prøveperiode med fylkeskommunal fordeling av statlige fartøyvernmidler gikk fra 2005 til Evalueringen konkluderte med at fylkeskommunene hadde fungert som et godt redskap for å nå nasjonale fartøyvernmål, og at fylkeskommunene hadde engasjert seg sterkere i fartøyvernet enn tidligere gjennom politiske vedtak, personalressurser, tett kontakt med fartøyeierne, og ved å initiere eller medvirke i faglige sammenhenger. fylkespolitikk under lupen Hordaland fylkeskommune ga konsulentselskapet Headvisor i oppdrag å undersøke oppfatningen av fylkeskommunens kultur- og idrettspolitikk. Rapporten forelå våren respondenter blant politikere, byråkrater og kultur- og idrettsliv var samstemt i ønske om en mer offensiv og tydelig satsing på kultur og idrett. Mange mener at fylkeskommunen har vært inne i en lavkonjunktur de siste 10 årene. De kritiske tilbakemeldinger ser fylkeskulturpolitikken som kjedelig og usynlig, men melder også om bedringer den siste tiden. Flere peker på et utfordrende forhold til Bergen kommune, og at fylkeskommunen kan komme i skvis mellom kommune og stat. Også Bergen kommune stilles i et kritisk lys i dette forholdet. Blant de sterke resultater er at fylket får godt skussmål for samhandling med stat, som tilrettelegger for kultur og idrett, for forvaltning av kulturminnefeltet og utvikling av infrastruktur. Dårlige resultater er det på langsiktig og konsekvent politikk og fornøydhet med politikken. bergen kommunes komité for kultur, idrett og næring I et parlamentarisk system ligger det viktige tilsyns- og kontroll oppgaver i bystyrets komité for kultur, idrett og næring. Komiteen er også et forum for debatt om kulturpolitikk. Komiteen hadde 15 møter i 2009, i tillegg var det 7 besøk av og til institusjoner, samarbeidsparter og andre. Hensikten med besøk og befaringer er bl.a. å holde seg godt orientert om aktivitet og ressursbruk, og om hvilke planer kommunens samarbeidsparter har for sitt arbeid og for de midler som er tildelt. I forbindelse med budsjett 2010 ble det holdt et ekstraordinært møte den 29.oktober med 35 deputasjoner hvorav 34 fra kultursiden. 27. og 28. oktober 2009 besøkte komiteen Stavanger og Kristiansand: Stavanger kommune orienterte om kommunens arbeid med ny kommunedelplan for kunst og kultur og kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturoppleving. I tilegg ble det orientert om planene til Stavanger for utvikling av lokaler for kunstnere og øvingsfelleskap for band. Komiteen var på befaring i gamle Tou Bryggerier, hvor det også ble redegjort for Bjergsted Musikkpark og det nye konserthuset som er under bygging i Stavanger sentrum. Kristiansand kommune orienterte om grunnlaget for Stiftelsen Cultiva og Sørlandets Kompetansefond, i tillegg til erfaringene med kulturbasert næringsvirksomhet. Komiteen ble samtidig orientert om planene for et nytt kulturhus med et regionalt samarbeidskonsept. Det ble for første gang holdt felles årskonferanse for kultur og idrett. Det overordnede temaet var Kultur og idrett som samfunnsutvikler. 226 fra kommuner, frivillige organisasjoner og kulturinstitusjoner deltok. Kultur og ressursutvaget hadde 144 saker, opp fra 116 i Innen kulturområdet har fylkeskommunen følgende planer: Fylkesdelplan for biblioteka i Hordaland 2007 til 2010, Fylkesdelplan for kulturminne 1998 til 2010, Strategisk handlingsplan for skulebibliotek i videregåande skuler i Hordaland 2005 til 2010 og Levande kunst i skulen 2009 til Det er igangsatt arbeid med ny museumsplan. Museer og kommunene Kvinnherrad og Bergen deltar i et referanseutvalg for arbeidet. KULTURÅRBOK FOR BERGEN KOMMUNE 2009 = 1.3 KULTURPOLITIKK &#