Sykkelstrategi for Telemark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sykkelstrategi for Telemark"

Transkript

1 Sykkelstrategi for Telemark En analyse av potensialet for bred verdiskaping PER INGVAR HAUKELAND, CHRISTIAN SØRHAUG og SOLVEIG SVARDAL TF-notat nr. 58/2015 1

2 Kolofonside Tittel: Undertittel: Sykkelstrategi for Telemark En analyse av potensialet for bred verdiskaping TF-notat nr: 58/2015 Forfatter(e): Per Ingvar Haukeland, Christian Sørhaug og Solveig Svardal Dato: 15. september 2015 ISBN: ISSN: X Pris: Framsidefoto: Prosjekt: (Kan lastes ned gratis fra Foto: Kåre S. Pedersen. Brukt med tillatelse fra Visit Telemark. Sykkelstrategi og bred verdiskaping Prosjektnummer.: Prosjektleder: Oppdragsgiver(e): Per Ingvar Haukeland Telemark fylkeskommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking, Postboks 4, 3833 Bø i Telemark Tlf

3 Forord Som en del av Lokalt utviklingsarbeid i kommunene (LUK) har Telemark fylkeskommune ønsket å satse på sykling i Telemark gjennom sykkelstrategien «Sykle Telemark». Denne presentasjonen er et resultat av en undersøkelse av sykkelsatsingen i Telemark fra november 2014 til juni Undersøkelsen har hatt som mål å belyse hvordan satsingen i de ulike sykkelprosjektene bidrar til en bred verdiskaping. Arbeidet bygger på erfaringer om at tiltak i slike prosjekter ikke skaper bare økonomiske verdier, men også bidrar til å styrke sosiale, kulturelle og miljømessige verdier. Det er samspillet mellom disse som omtales som «bred verdiskaping». Christian Sørhaug har stått for gjennomføringen av prosjektet, mens fagkoordinator Per Ingvar Haukeland har hatt prosjektlederansvaret. Vi takker prosjektene for innspill til undersøkelsen og Telemark fylkeskommune for oppdraget. Bø, 15. september 2015 Per Ingvar Haukeland Prosjektleder 3

4 4

5 Bakgrunn

6 Bakgrunn Som en del av den nasjonale satsingen Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) har Telemark fylkeskommune satset på sykling i Telemark gjennom sykkelstrategien «Sykle Telemark». Som en del av denne sykkelstrategien, ble det i 2014 satt i gang 10 sykkelprosjekter rundt omkring i Telemark fylke. Telemarksforsking fikk høsten 2014 i oppdrag å gi innspill til hvordan denne strategien kan bidra til bred verdiskaping. I den sammenheng er det gjennomført et prosjekt i 2015 som skal vurdere prosjektenes brede verdiskapingspotensial. Neste slide viser de ulike prosjektaktivitetene.

7 Prosjektaktiviteter Innhold Tidspunkt Oppstartmøte med oppdragsgiver November 2014 Litteraturstudier og bestemme analyseverktøy Desember 2014 januar 2015 Nettverksmøte med sykkelprosjektene: drøfting av mulige indikatorer for bred verdiskaping 29. januar 2015 Spørreundersøkelse til sykkelprosjektene (9 av 10 prosjekter er med i undersøkelsen) Nettverksmøte med resultater fra spørreundersøkelse Våren juni 2015 Powerpoint notat August

8 Sykkelprosjektene som er med i undersøkelsen 1) Sykkelløft Dalen 2) Midt-Telemark Næringsutvikling 3) Nissedal 4) Vinje, Tinn og Hjartdal 5) Mulighetsanalyse Kviteseid og Seljord 6) Øyhopping med sykkel, Sandøya Vel 7) Sykkelveg Austbygde-Atrå 8) Tour of Norway: Grenland 9) Telemarksrittet 8

9 Sykkelsatsingen

10 Hvorfor ha en egen sykkelsatsing? Telemark fylkeskommune ønsker med sin sykkelsatsing å fremme tre sentrale temaer: turisme, trening og transport, og gjøre dette som en del av strategien Bærekraftige Telemark som fremhever: økologisk og miljømessig bærekraft, økonomisk bærekraft og sosiokulturell bærekraft. 1) Turisme: Samarbeid og felles markedsføring gir et større og mer attraktivt total tilbud Styrke Telemark som turistdestinasjon der sykkel står sentralt, noe det er enighet om i kommunene Økt økonomisk verdiskaping hos reiselivsaktører; fremme innovasjon og entreprenørskap. Tilrettelegge for bedre infrastruktur og samla tilbud 2) Trening: Se sykling som del av folkehelsearbeidet Sykling som aktivitet 3) Transport: Sykling som transportmiddel Trafikksikkerhet til skole, arbeid, fritid. Skape flere møteplasser «Bred verdiskaping, med vekt på økologisk/miljømessig, sosial, kulturell og økonomisk verdiskaping, er en måte å konkretisere bærekraftsperspektivet på». (Haukeland og Brandtzæg Den brede verdiskapingen. Bø: Telemarkforsking 10

11 Mål for sykkelsatsingen Fylkeskommunen har ambisjoner om å gjøre Telemark til Norges fremste sykkelfylke. Tre delmål Delmål A: Øke kompetansen om målgruppene, her mjuke trafikanter. Delmål B: Økt kunnskap om folkehelse og fysisk aktivitet herunder fysisk tilrettelegging, universell utforming, trafikksikkerhet, holdningsskapende arbeid og innovasjon. Delmål C: Øke kompetanse om indikatorer og hva som (ikke) virker. Sykling i Telemark skal bidra til økt attraktivitet, bred verdiskaping og bygge oppunder den regionale planstrategien «Bærekraftige Telemark». Målet om bred verdiskaping innebærer at satsingen skal styrke den økonomiske, sosiale, kulturelle og miljømessige verdiskapingen. 11

12 12

13 Bred verdiskaping

14

15 Fire ulike verdiskapingsformer 1. Økonomisk verdiskaping innebærer økt lønnsomhet og sysselsetting i lokalsamfunnet gjennom produksjon, innovasjon, distribusjon og forbruk av varer og tjenester. 2. Kulturell verdiskaping innebærer økt kunnskap og bevissthet om lokal kultur- og naturarv, særpreg, tradisjoner, historiefortellinger, kunnskap og symboler. 3. Sosial verdiskaping innebærer utvikling av en felles forståelse, engasjement, tillit og tilhørighet som oppstår gjennom samarbeid, dugnad og samhandling. 4. Miljømessige verdiskaping innebærer å styrke kvalitetene og verdiene knyttet til om-givelser, klima, landskap og natur, samt reduksjon av forurensning og energibruk. BÆREKRAFTEN LIGGER PÅ TVERS I SAMSPILLET!!

16 Samspillet i bred verdiskaping Begrepet «verdiskaping» kommer fra økonomien og er et uttrykk for de økonomiske verdier som skapes i en virksomhet. Bred verdiskaping er et uttrykk for samspillet mellom økonomisk, sosial, kulturell og miljømessig verdiskaping. Bred verdiskaping har vokst frem som et bærekraftig perspektiv på stedsutvikling, der bl.a. natur og kulturarv er fremtredende ressurser og der målet er bidrag til en bærekraftig lokal samfunns- og næringsutvikling. For at bred verdiskaping skal være en strategi for bærekraftig stedsutvikling, avhenger det av at alle verdiskapingsformene går inn og forsterker hverandre. Det betyr at tiltak i et prosjekt som retter seg mot det å styrke sosiale, kulturelle og miljømessige verdier kan være avgjørende for å fremme økonomisk verdiskaping, og motsatt. Vi synliggjør samspillet i en modell på neste lysbilde. 16

17 Miljømessig, kulturell og sosial verdiskaping styrker den økonomiske verdiskapingen Miljømessig verdiskaping (styrker miljøet) Sykkelsatsing i Telemark Kulturell verdiskaping (styrker identitet) Sosial verdiskaping (styrker tillit) Økonomisk verdiskaping (styrker lønnsomhet) Markedsverdi = produkt + historie (Merverdien ligger i samspillet) Økonomisk verdiskaping styrker den miljømessige, kulturelle og sosiale verdiskapingen? Bred verdiskaping ligger i samspillet Telemarksforsking PI Haukeland Telemarksforsking 2015

18 Indikatorer for bred verdiskaping Verdiskapingsformer Indikatorer Sosial verdiskaping Møteplasser/samhandlingsarenaer Et sett av indikatorer for bred verdiskaping ble utviklet på nettverkssamling den 29. januar Dette er indikatorer som sykkelprosjektene ønsker skal ligge til grunn for spørreundersøkelse og analytiske vurderinger. Dugnad/frivillighet Holdningsskapende arbeid Kulturell verdiskaping Estetiske sykkelruter Folkehelsearbeid Stedlig identitet og særpreg Økonomisk verdiskaping Turisme Nyetableringer og sysselsetting Miljømessig verdiskaping Infrastruktur/fysisk tilrettelegging Bærekraftig lokalmiljø 18

19 Spørreundersøkelsen

20 Spørreundersøkelse - disposisjon 1) Generelle vurderinger Virkemidler, utfordringer, hindringer 2) Spørsmål rettet mot indikatorer for de ulike verdiskapingsformene Sosial verdiskaping Kulturell verdiskaping Økonomisk verdiskaping Miljømessig verdiskaping 3) Åpne kommentarer 20

21 Resultater fra enkeltprosjektene På grunn av stor variasjon i besvarelser på hver enkelt indikator, vil resultatene bli gjengitt samlet for hver verdiskapingsform. Resultatene vil bli presentert fra prosjektene enkeltvis (9 av 10 prosjekter). Besvarelsene vil bli knyttet til 1) ambisjon knyttet til hver verdiskapingsform og 2) noen forslag til tiltak (fra Telemarksforsking), og det vil bli gitt en kort vurdering av verdiskapingspotensialet i hvert av prosjektene. Vi vil i etterkant av hver presentasjonen gi en samlet vurdering av det brede verdiskapingsperspektivet i prosjektet. Indikatorene må anses som foreløpige og noe tilfeldig valgt, slik at undersøkelsen ikke gir noe grunnlag til å gjøre signifikante sammenlikninger mellom prosjektene. 21

22 1. Dalen generell informasjon Dalens satsing er rettet mot turisme og transport. Ettersom Dalen er et tettsted som er relativt flatt er det godt egnet for lokal sykkeltransport. Dalen har også en stor satsing rettet mot turisme, blant annet som del av Telemarkskanalen regionalpark. Det er tre tiltak knyttet til Sykkelløft Dalen. A. En mekkestasjon som skal utvikles i et samarbeid mellom Dalen kommune og Feste landskapsarkitekter. Stasjonen skal være en servicestasjon for turister og hverdagssyklister. B. Informasjonsmateriell som skal opplyse turister om syklemulighetene på Dalen, nasjonal sykkelrute nr. 1 osv. Herunder skal det også forsøkes å trekke inn frivillighet gjennom sykkelgruppa til det lokale idrettslaget. C. Strekninger som skal motivere til sykling som trening. Det er også tenkt at det skal utvikles et hovedprosjekt knyttet opp til sykkelløft Dalen. Visjonen for hovedprosjektet er at sykkel kan bidra til den lokale folkehelsa og vil føre til mer næringsvirksomhet gjennom økt turisme, og trekke på samarbeid mellom lokalt næringsliv og frivillige. Hovedansvarlig er Dalen kommune. 22

23 Dalen - resultater Verdiskaping Ambisjon Forslag til tiltak Sosial verdiskaping Øke tilbudet for innbyggere og turister Hva med holdningskampanjer og / eller «sykkeldag» i samarbeid med skole? Kulturell verdiskaping Vise frem kvaliteter ved Dalen Kan prosjektet vektlegge lokale symboler i større grad? Økonomisk verdiskaping Miljømessig verdiskaping Lite fokus på næringsliv Lite fokus på det miljømessige verdiskapingspotensialet Kan handelsstanden involveres i større grad? Holdningsskapende arbeid knyttet opp til et mer bærekraftig lokalsamfunn? Samlet vurdering: Dalen har jobbet godt med sosial og kulturell verdiskaping, mindre på den økonomiske og miljømessige. Mer må gjøres her for å synliggjøre det brede verdiskapingspotensialet. 23

24 2. Midt-Telemark Næringsutvikling (MTNU) generell informasjon Midt Telemark næringsutvikling jobber med et forstudie som undersøker hvilke typer samarbeidspartnere og kompetanse det er behov for. Prosjektet er en videreutvikling av «Utvikling av sykkelprodukter langs Telemarkskanalen». Midt-Telemark næringsutvikling ønsker å tilrettelegge for sykkelturisme langs Telemarkskanalen, men mener mer må gjøres for at sykkelproduktene skal bli synlige og selges. Næringsaktører forteller at det er lettere for dem å anbefale turer etter at nye sykkelruter, flere beskrivelser av stier, photo shoots og skilting er etablert. Avgrensningen til prosjektet er knyttet opp til å nå riktige målgrupper, planlegge og bygge stier for terrengsykling. Prosjekteier er Midt-Telemark Næringsutvikling. 24

25 MNTU-resultater Verdiskaping Ambisjon: Forslag til tiltak Sosial verdiskaping - Knytte sykling opp til frivillige organisasjoner - Etablere en stisykkelfestival Kulturell verdiskaping - Knytte sammen lokalhistorie og tradisjoner med sykkelturisme - Å tilrettelegge for ulike sykkelopplevelser - Å etablere en sykkelkultur i Telemark Økonomisk verdiskaping Miljømessig verdiskaping - Tiltrekke seg flerfoldige sykkelprodukter og turister til Telemark - Kan vurdere å gjøre folkehelsearbeid til en mer fremtredende side ved sin satsing - Kan vektlegge nyskapingspotensialet som fremtrer i flerfoldige sykkelprodukter - Å bytte ut bil med sykkel - Å ha holdningskampanjer for sykling i Bø, gjerne knyttet opp mot sykkelbygdprosjektet Samlet vurdering: Sykkelprosjektet til MTNU er god på sosial verdiskaping, og har et godt blikk på det økonomiske, men trenger å jobbe mer med det miljømessige og noe mer på det kulturelle som gjør at det stedlige særpreget kommer mer fram. 25

26 3. Nissedal generell informasjon Prosjektet har som mål å bidra til en mer helhetlig plan for sykkel- og løypenett i Nissedal. Mye er gjort, men det mangler elementer fremdeles. Prosjektet tar sikte på å utbedre sykkelstien og koble til næring, camping og kabelferja. Prosjektet undersøker også muligheten for å knytte seg opp til Telemarksveien. Midlene skal også gå til en prosjektskisse og møtevirksomhet. 26

27 Nissedal - resultater Verdiskaping Ambisjon Forslag til tiltak Sosial verdiskaping - Å skape aktivitet for lokalbefolkningen - Trygt lokalsamfunn Kulturell verdiskaping - Viktig å tilrettelegge for estetiske naturopplevelser - Fokus på folkehelse Økonomisk verdiskaping - Satse på turisme og sykling - Kan Nissedal og Drangedal gå sammen om holdningskampanjer for å få mer engasjement i lokalbefolkningen? Miljømessig verdiskaping - Trygg skolevei - Kan gi mer oppmerksomhet til det miljømessige verdiskapingspotensialet som sykling tilbyr Samlet vurdering: Nissedal har hatt godt fokus på kulturell og økonomisk verdiskaping, litt mindre på den sosiale og miljømessige verdiskapingen. 27

28 4. Vinje, Tinn og Hjartdal generell informasjon Dette er et samarbeidsprosjekt mellom tre kommuner som skal revidere sti- og løypeplan. Kommunene har avdekket noen felles utfordringer; kompetanse knyttet til kartlegging, felles behov for kompetanse om hvordan stier og løyper best kan systematiseres når det gjelder ansvarsforhold, vedlikehold og finansiering. De tre kommunene har overlappende ambisjoner. A. Tinn kommune skal være et spennende helårig reisemål hvor sykling har en sentral rolle. Dette gjelder både treningssykling i Helterittet og som turisme knyttet til det å sykle på Hardangervidda. B. Vinje kommune skal satse på sykkeltraseer, utbedre vandringstilbudet og få en sti- og løypeplan. C. Hjartdal kommune er inne i en planprosess som skal lede til en sti- og løypeplan. I dette planarbeidet vil en også trekke inn sykkeltilbud, noe som spesielt hyttefolk etterlyser. Midlene skal brukes på konsulentarbeid og møter. Prosjekteier er kommunene Tinn, Vinje og Hjartdal. 28

29 Vinje, Tinn og Hjartdal - resultater Verdiskaping Ambisjon Forslag til tiltak Sosial verdiskaping - Se sykkeltilbud i en større sammenheng på tvers av kommunegrensene - Er det mulig å engasjere frivillige organisasjoner, hytteeiere og lokalbefolkning mer aktivt i sykkelsatsingen? - Holdningskampanjer Kulturell verdiskaping - Tilrettelegge for gode estetiske opplevelser - Kan folkehelse vektlegges i større grad? Økonomisk verdiskaping - Tilrettelegge for reiselivsaktører - Kan prosjektet finne finansiering andre steder? (grasrotandel Norsk Tipping) - Kan næringsliv engasjeres bredere i satsingen? Miljømessig verdiskaping - Finne en felles modell for organisering/ansvarsforhold med tanke på vedlikehold og tiltak - Kan man tydeligere fremme et bærekraftig miljø Samlet vurdering: Her har det vært jobbet bredt, men det miljømessige må sterkere inn i en bredere skala for å utnytte et større potensiale. 29

30 5. Kviteseid Seljord generell informasjon Prosjektet har som mål å utforske næringsliv, reiseliv og folkehelseperspektivet knyttet til sykling. Det vil bli brukt midler på å leie inn en person med sykkelkompetanse for å kartlegge mulige sykkelveier i kommunene. En ønsker å vurdere om sykkelveien kan markedsføres, og om sykkelstiene har tilstrekkelig kvalitet - og videre hva som eventuelt må gjøres for å øke kvaliteten. Prosjekteier er Seljord kommune. 30

31 Kviteseid Seljord - resultater Verdiskaping Ambisjon: Forslag til tiltak: Sosial verdiskaping - Flere ut på tur Kulturell verdiskaping - Utvikle miniguider for sykkelløypene som kan formidle historie og informasjon om lokalsamfunnet - Trekke med estetiske vurderinger i sykkelopplevelser? Økonomisk verdiskaping - Utvikle bredden i reiselivet Miljømessig verdiskaping Samlet vurdering: Prosjektet har hatt et sosialt og økonomisk fokus, men kan bli tydeligere på det miljømessige og det kulturelle, og hvordan de ulike tiltakene henger sammen i en bærekraftstrategi. 31

32 6. Sandøya vel generell informasjon Sykkelsatsingen har økt turisme og øyhopping mellom Brevik, Helgeroa og Langesund som mål. Det er Sandøya Vel og Sandøya Montessoriforening som har tatt initiativ til satsingen. Sandøya velforening ønsker å være caseobjekt for utvikling av øyhopping med sykkel. Gjennom satsingen ønsker de å trekke inn næringsliv og frivillighet. Øyhopping med sykkel til Sandøya vil fokusere på sykling som turisme og bærekraftig transport. Et sentralt punkt er sammenkoblingen mellom ferge og sykkel som øker sommerturismen, og som kan gi mulighet for næringsutvikling og entreprenørskap, og videre koble seg opp til Sykkelrute nr. 1. Midlene skal gå til lokal utviklingskompetanse for reiseliv knyttet opp til sykling. Det vil også være fokus på workshop og utprøving av samarbeid med ungdomsskolen. 32

33 Sandøya Vel - resultater Verdiskaping Ambisjon Forslag til tiltak Sosial verdiskaping - Et levende lokalsamfunn Kulturell verdiskaping - Profilering av øya som et kulturhistorisk monument Økonomisk verdiskaping - Få frem øyas attraksjonskraft Miljømessig verdiskaping - Kobling med nasjonal sykkelsti via øyhopping Samlet vurdering: Her jobbes det godt i et bredt perspektiv, og det foreligger et godt grunnlag for å fremme en bred verdiskaping knyttet til sykkelsatsingen. 33

34 7. Austbygde - Atrå generell informasjon Prosjektet omhandler utvikling av området Sandven /Atrå som en videreføring av arbeidet med gang- og sykkelveg mellom Atrå og Austbygde. Forslagene dreier seg om trasévalg, butikker, badeplasser og andre severdigheter. Midlene skal gå til utarbeiding av stinett, gjennomgang av planmaterialet, kartgrunnlag og tilrettelegge for møter mellom mennesker. Feste Landskapsarkitekter er prosjektleder. 34

35 Austbyde - Atrå - resultater Verdiskaping Ambisjon: Forslag til tiltak Sosial verdiskaping - Skape mer aktivitet, møteplasser og trivsel i nærmiljøet Kulturell verdiskaping - Ønsker å formidle og bevare turområdets særpreg og kvaliteter - Utviklingen tar høyde for bevaring av naturen og diskrete inngrep. Økonomisk verdiskaping - Tiltrekke seg mer sykkelturister Miljømessig verdiskaping - Å bygge to bruer som binder grender sammen Samlet vurdering: Fokuset i prosjektet er bredt, samtidig som det er et potensial i å gå dypere inn i hver verdiskapingsform. Men potensialet for bred verdiskaping er tydelig. 35

36 8. Tour Of Norway: Grenland generell informasjon Utvikle sykkelruter i Grenland: Målsetningen er å utvikle sykkelruter i regionen for å fremme folkehelse, bolyst, lokal stolthet og skape nye reiselivsprodukter. De skal lage lokale sykkelruter, tilgjengelige kart og informasjon. Involvere reiselivsbedrifter, merke sykkelruter og vise frem mangfoldet i området. Videre skal de tematisere industrihistorie, Grenlands panorama, og andre attraksjoner. Prosjekteier er Visit Grenland. 36

37 Tour of Norway - resultater Verdiskaping Ambisjon Forslag til tiltak Sosial verdiskaping - Samarbeid på tvers av kommunegrensene Kulturell verdiskaping - Tilrettelegge for at publikum får se fine deler av Telemark Økonomisk verdiskaping - Enighet om at det er verdifullt å satse på sykkelturisme Miljømessig verdiskaping Samlet vurdering: Prosjektet har vært godt på den sosiale og den økonomiske verdiskapingen, mens det kan jobbes mer på den miljømessige verdiskapingen for å utnytte potensialet enda mer. 37

38 9. Kanalrittet generell informasjon Kanalrittet vil bruke midler til å øke sin kompetanse for å optimalisere og forbedre gjennomføringen av arrangementet. Gjennom årene har antallet deltagere blitt seks-doblet. Rittets arrangører har behov for kompetanseøkning når det gjelder organisering innen teknisk gjennomføring, sikkerhet, deltakerservice, profilering og markedsføring. De sentrale arrangørene har vært med siden rittet startet, og det er i dag behov for nytenkning og nyrekruttering. Noen av tiltakene rittet ønsker er; a) en konkurrentanalyse av lignende arrangementer i inn- og utland, b) hva som gjøres rundt arrangementene, c) muligheter for å aktivisere barna, d) opplæring i sikkerhet av vegvoktere, e) samle de ni arrangørlagene for en grundig drøfting og legge fremtidig strategi. Midlene vil bli brukt på reise- og møteutgifter, dokumentasjon, og konsultasjon. Prosjekteier er Telemarkskanalrittet FLI *. * FLI er selskapsformen Forening/lag/innretning 38

39 Kanalrittet - resultater Verdiskaping Ambisjon Forslag til tiltak Sosial verdiskaping - Få flere til å sykle sammen Kulturell verdiskaping - Vise hvor flott det er å sykle langsmed kanalen Økonomisk verdiskaping Miljømessig verdiskaping - Vise hvordan de er med på å skape et bærekraftig samfunn Samlet vurdering: Den sosiale og kulturelle verdiskapingen har vært i fokus, men mindre den økonomiske og miljømessige. Dette må det jobbes med videre for å styrke det brede verdiskapingspotensialet. 39

40 Noen åpne kommentarer: Det er spesielle utfordringer knyttet opp til: Få på plass langsiktig finansiering Konflikter med grunneiere Konflikt mellom turstigåere og syklister Ansvar for vedlikehold av stier og installasjoner Samarbeid på tvers av kommunegrensene Manglende overordnet felles strategi for hvordan fremstå som ett prosjekt 40

41 Analyse 41

42 Generelle vurderinger Sykkelsatsingen har generert en rekke møteplasser, og gjør at sykling i større grad er blitt satt på agendaen. Sykkelprosjektene sett under ett har totalt sett stort fokus på og bevissthet omkring turisme, og gevinsten som ligger i å trekke publikum til besøksnæringen. Undersøkelsen: Spørreundersøkelsen kom nok i tidligste laget, ettersom de fleste prosjektene er i en tidlig forprosjektfase, og delvis også i en planleggingsfase. Den egner seg derfor heller ikke som en «nullpunktsundersøkelse». Nå gir det en viss indikasjon på hvordan prosjektene jobber, eller har tenkt å jobbe, og hvordan det bidrar, eller kan bidra, til den brede verdiskapingen. Heri ligger også vurderingen av hver enkelt prosjekts potensial.

43 En analyse på tvers av prosjektene I neste lysbilde viser vi en tabell som sier noe om «fokuset» prosjektene har for hver av verdiskapingsformene, gitt de indikatorene prosjektene selv har deltatt i å identifisere som viktige. Analysen forsøker å gi et generelt inntrykk av hvor fokuset, samlet sett, er «høyt», «middels» eller «lavt», noe som igjen kan bidra til hva det må satses mer på framover og hvilke temaer som kan tas opp på felles nettverkssamlinger. 43

44 Analyse av bred verdiskaping Sykkelprosjektene Sosial verdiskaping Kulturell verdiskaping Økonomisk verdiskaping Miljømessig verdiskaping Indikatorer: Sykkelløft Dalen Midt-Telemark Næringsutvikling Nissedal Vinje, Tinn og Hjartdal Mulighetsanalyse Kviteseid og Seljord Sandøya Vel Sykkelveg Austbygde- Atrå Tour of Norway Telemarksrittet Sum Høy Middels Middels Høy Lav Høy Høy Høy Lav Lav Merk: + = høyt fokus; 0 = middels fokus; - = lavt fokus Indikatorer: Se neste side 44

45 Indikatorer for bred verdiskaping Verdiskapingsformer Indikatorer Et sett av indikatorer for bred verdiskaping ble utviklet på nettverkssamling den 29. januar Dette er indikatorer som sykkelprosjektene ønsker skal ligge til grunn for spørreundersøkelse og analytiske vurderinger. Sosial verdiskaping Kulturell verdiskaping Økonomisk verdiskaping Miljømessig verdiskaping 1. Møteplasser/samhandlingsarenaer 2. Dugnad/frivillighet 3. Holdningsskapende arbeid 1. Estetiske sykkelruter 2. Folkehelsearbeid 3. Stedlig identitet og særpreg 1. Turisme 2. Nyetableringer og sysselsetting 1. Infrastruktur/fysisk tilrettelegging 2. Bærekraftig lokalmiljø 45

46 Oppsummering VERDISKAPINGSFORM Sosial verdiskaping Kulturell verdiskaping Økonomisk verdiskaping Miljømessig verdiskaping SAMLET VURDERING Samlet sett er det høyt prioritert i prosjektene å skape møteplasser og samhandlingsarenaer. Det er noe mindre fokus på dugnader/frivillig involvering og holdningsskapende arbeid. Dette er noe, derimot, som kan komme mer ut av møteplassene på sikt. Prosjektene har samlet sett sterk oppmerksomhet på det estetiske ved sykkeltiltakene. Derimot synes arbeidet med folkehelseeffekten å ha et lavere interesse, så langt. Mens innsatsen for å styrke det stedlige særpreget er stor. Det ligger her et stort potensial i å koble folkehelsearbeid inn mot sykkelsatsingen. Det er sterk fokus på den økonomiske verdiskapingen hos prosjektene, samlet sett, og mange gjør gode koblinger mot næringsliv og gründervirksomhet. Det er naturlig nok lite økonomisk verdiskaping å vise til, så langt, men med et sterkt fokus her vil man kunne forvente at dette vil komme. Noen prosjekter er gode på den miljømessige verdiskapingen, men samlet sett er dette et område som satsingen må få mer tak på, spesielt i tilknytning til tiltak som omhandler infrastruktur og fysisk tilrettelegging, men også hvordan satsingen bidrar til et bærekraftig lokalmiljø. 46

47 Oppsummering og veien videre

48 Oppsummering Den brede verdiskapingsmodellen søker å rette oppmerksomheten mot andre sider av verdiskapingen enn bare den økonomiske, slik at vi kan se samspillet mellom ulike verdiskapingspotensialene. Det er naturlig at ting tar tid og at den økonomiske verdiskapingen bygger på de andre formene. Gevinsten av økt turisme har høyt fokus, mens arbeidet med trening og transport kan løftes mer fram. Tilrettelegging av infrastruktur for turister er også fordelaktig for lokalbefolkningen. Samtidig ser vi at prosjekteierne, i sin fremtidige planlegging, i enda større grad kan trekke frem hvordan de ulike aspektene (de tre T ene trening, transport og turisme) henger sammen for å fremme en bærekraftig utvikling.

49 Noen forslag til veien videre Utforske hvordan sykling som transport kan gi en miljøgevinst, og dermed et bidrag til et mer bærekraftig lokalsamfunn Utforske hvordan trening kan gi en folkehelsegevinst, og dermed bidra til en mer aktiv livsstil i lokalsamfunnet Involvere lokalbefolkningen i enda større grad opp mot de tre T ene. Behov for en tydelig felles strategi for sykling i Telemark. 49

50 Elementer i en felles strategi Det er behov for en samlet strategi for hvordan en skal arbeide med en felles merkevarebygging av sykling i Telemark, og hvordan dette skal implementeres i praksis i de ulike prosjektene (f.eks. felles navn for satsningen, egen logo, hvordan arbeide med stedlig identitet hvor Telemark er overordnet, felles nettside, felles kart, osv.). Dette må samordnes med Telemarks nye visuelle profil. En felles strategi kan tilrettelegge for lobbyvirksomhet og nettverksbygging Synliggjøring av samarbeid kan skape større legitimitet og gjennomslagskraft politisk for sykkelprosjektene Felles markedsføring kan gjøre at prosjektene blir mer attraktive for næringslivet Et styrket samarbeid kan gi sykkel en større plass i kommunenes samfunnsplanlegging En felles strategi kan vise at Telemark samlet sett har sykkelopplevelser som passer for alle typer syklister 50

51 51

52

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 [9 jffi l2b DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT v] Y _ iii Statsråden Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 Godkjenning av regional

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

SYKKELOPPLEVELSER INDRE HELGELAND, fase 1 Prosjektplan

SYKKELOPPLEVELSER INDRE HELGELAND, fase 1 Prosjektplan SYKKELOPPLEVELSER INDRE HELGELAND, fase 1 Prosjektplan 2016 2017 Bakgrunn Sykling som aktivitet har økende popularitet, både i hverdagen og i fritiden. Helgelandskysten har gjennom en lang og målrettet

Detaljer

Nytt fra (Klima- og)

Nytt fra (Klima- og) Nytt fra (Klima- og) Irene Lindblad, 23.10.2013 1 Tittel på presentasjon 7. november 2013 Ny politisk ledelse Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (H) Politisk

Detaljer

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan Kulturminnefondets strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Kulturminnefondet er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan Kulturminnefondets strategiplan Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Kulturminnefondet er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten. Planen, som

Detaljer

Europeiske villreinregioner

Europeiske villreinregioner Europeiske villreinregioner Presentasjon for nye villreinnemnder i nordre del av Sør-Norge Dovre 4. februar 2016 Av Hans Olav Bråtå Østlandsforskning E-mail: hob@ostforsk.no Europeiske villreinregioner

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer

Årlig rapport BOLYST

Årlig rapport BOLYST Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: KRD Fra: Nordre Land Kommune Dato: 20.april 2012 Årlig rapport BOLYST Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Nordre Land Kommune Ekte Landsbyliv Ingrid

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Matprosjekt Nord-Norge

Matprosjekt Nord-Norge Matprosjekt Nord-Norge Karsten Nestvold Innovasjon Norge AGENDA - Bakgrunn for prosjektet - Trender og marked - Eksempel fra Sverige - Matprosjekt Nord Norge - Noen utfordringer men flest muligheter -

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

i KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET

i KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET i KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Søknadsskjema for Bolyst 2011. (/((---(N 1. Hva er navnet på Tettstedutvikling i et folkehelseperspektiv! 2. Hvem er juridisk eier av 3. Søknadsbeløp: 4. Når skal prosjektet

Detaljer

Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal.

Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal. Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal. Innledning Seks nasjonalparker ligger helt eller delvis i Hedmark Fylke. To av disse er Femundsmarka og Gutulia i Engerdal kommune. I 2008 ble Engerdal

Detaljer

Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel

Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel PSN 2. november 2017 Sykkelstrategi for Røyken kommune - Askers høringsuttalelse Visjon - Røyken har innen 2020 status som sykkelbygd, der det oppleves trygt

Detaljer

Regionalpark (natur og kulturpark) som organisatorisk grep for en bærekraftig stedsutvikling

Regionalpark (natur og kulturpark) som organisatorisk grep for en bærekraftig stedsutvikling Regionalpark (natur og kulturpark) som organisatorisk grep for en bærekraftig stedsutvikling Per Ingvar Haukeland Senter for natur- og kulturbasert nyskaping -Bø Kystnasjonalparkseminar 14. oktober 2010

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 12/1921-3 Ark.nr. 223 Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim INNLANDSSKJÆRGÅRDEN - SØKNAD OM MIDLER Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Sykkeltilrettelegging i Region midt Sykkeltilrettelegging i Region midt Status - Muligheter - Utfordringer Tore Kvaal Trondheim, 15. oktober 2013 Mål for samlinga Meningsutveksling Enkel målsetting Tilrettelegge slik at flere velger å sykle

Detaljer

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Attraktive steder Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Knut Vareide Alle steder er attraktive På en eller annen måte

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,

Detaljer

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Sammendrag Det vises til invitasjon fra Nordland fylkeskommune med invitasjon til deltakelse i kartlegging

Detaljer

Gruppeoppgave 5 dag 2

Gruppeoppgave 5 dag 2 Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Dokkadeltaet 28. Mai 2014 Daglig leder Pål Kleffelgård

Dokkadeltaet 28. Mai 2014 Daglig leder Pål Kleffelgård Dokkadeltaet 28. Mai 2014 Daglig leder Pål Kleffelgård Utgangspunktet- et behov for å samordne innsatsen Mange utviklingsprosjekter og tiltak Mangler kontinuitet Mangler helhetlig plan/regi for forvaltning

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

K U L T U R S K O L E FOR A L L E STRATEGI 2020 K U L T U R S K O L E FOR A L L E Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom endringer i den administrative strukturen og i den sammenheng har det vært naturlig å se på rådets politiske

Detaljer

Seminar om sykkelturisme. Molde 20.8.15. Rolf E. Akselsen, STIN

Seminar om sykkelturisme. Molde 20.8.15. Rolf E. Akselsen, STIN Seminar om sykkelturisme Molde 20.8.15. Rolf E. Akselsen, STIN Viktig verktøy for sykkelturistene Før avreise: Turbeskrivelser som sier noe om veidekket, tunneler, overnattingstilbud, sykkelparkering,

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Q21 Arkivsaksnr: 2008/5234-3 Saksbehandler: Julie Bjugan Samlet saksframstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 29/09 09.12.2009 Formannskapet 176/09 10.12.2009 Kommunestyret

Detaljer

RAPPORT. Drammen 06.05.14. Region sør Drammen kontorsted 16.05.14

RAPPORT. Drammen 06.05.14. Region sør Drammen kontorsted 16.05.14 RAPPORT Drammen 06.05.14 Region sør Drammen kontorsted 16.05.14 Sammendrag: 06.mai 2014 arrangerte Statens vegvesen i samarbeid med Buskerudbysekretariatet et seminar om forholdet mellom drift og vedlikehold

Detaljer

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste

Detaljer

Forberedelse til handlingsplan for Visit Grenland

Forberedelse til handlingsplan for Visit Grenland Forberedelse til handlingsplan for Visit Grenland Noen lyse ideer(?) Lars U. Kobro, 14.02.14 Hvis man Ignoranti, ikke vet quem hvilken portumpetat, havn man skal nullusuus til, er ingen ventus vind est

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på?

Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på? TELEMARK FYLKESKOMMUNE Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på? Fyresdal 5. september 2014 Kommunen som arenabygger og pådriver Drøm for målgruppe

Detaljer

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Bidrag til bærekraftig lokal og regional utvikling Per Ingvar Haukeland, Telemarksforsking-Bø Seminar Samfunn i endring kulturarvens betydning Lillehammer, 30.-31.10.07

Detaljer

Samfunnsentreprenørskap som virkemiddel i lokalt utviklingsarbeid

Samfunnsentreprenørskap som virkemiddel i lokalt utviklingsarbeid Samfunnsentreprenørskap som virkemiddel i lokalt utviklingsarbeid Gry Agnete Alsos Handelshøgskolen i Bodø og Nordlandsforskning Universitetet i Nordland Bakgrunn Forskning på entreprenørskap, regional

Detaljer

FRØY 2020. Strategiplan for IF Frøy i perioden 2016-2020

FRØY 2020. Strategiplan for IF Frøy i perioden 2016-2020 FRØY 2020 Strategiplan for IF Frøy i perioden 2016-2020 IF Frøy har som visjon å være en ledende, åpen, ansvarlig og inkluderende sykkelklubb som gir sportslig utvikling. Dette strategidokumentet er en

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet Regional plan for kulturminnevern Informasjonshefte om planarbeidet Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2014 Forord Dette informasjonsheftet er ment som en bakgrunnsdokumentasjon for alle

Detaljer

Som perler på en snor GRØNT REISELIV gårds- og bygdeturisme i Troms 14. januar 2016

Som perler på en snor GRØNT REISELIV gårds- og bygdeturisme i Troms 14. januar 2016 Som perler på en snor GRØNT REISELIV gårds- og bygdeturisme i Troms 14. januar 2016 Britt Elton, gründer Norske Bygdeopplevelser AS Sykkel Ski fotturer + kultur Min bakgrunn Utenlandsopphold 1969/70 Ligningssekretær

Detaljer

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Verdifulle opplevelser Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Kartskisse med rute og alternative ruter Sammendrag - hovedprosjekt Mål - Mobilisere næringsaktører, destinasjonsselskaper og

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik, Harstad og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging

Detaljer

Destinasjon Venabygdsfjellet

Destinasjon Venabygdsfjellet Et prosjekt etablert av Formål: Utvikle og sikre gode tur- og naturopplevelser på Venabygdsfjellet sommer og vinter Prosjektleder: Harald Larsen Visit Venabygdsfjellet Hvorfor har startet dette prosjektet?

Detaljer

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse Handlingsprogrammet I handlingsprogrammet for 2012-2015 står følgende strategiske

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv Fylkeskommune v/ Planavdelinga Pb. 7900 5020 Bergen Bergen, 12. april 2013 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet høringsuttalelse Forum for Natur- og Friluftsliv (FNF) er et samarbeidsnettverk

Detaljer

Næringsliv kan bidra til å forsterke vernet. Vernet kan bidra til å forsterke næringslivet. Telemarksforsking

Næringsliv kan bidra til å forsterke vernet. Vernet kan bidra til å forsterke næringslivet. Telemarksforsking Næringsliv kan bidra til å forsterke vernet Vernet kan bidra til å forsterke næringslivet Tradisjonsfisk Perler i Nordsjøløypa Nærøyfjorden Verdensarvpark Identifisere ulike former for Økonomisk :

Detaljer

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 KULTURMINNER Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 Nasjonale mål St.meld. nr. 16 (2004 2005) Leve med kulturminner og St.meld. nr. 35 (2012 2013) Framtid med fotfeste. Målsettinga

Detaljer

Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte

Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte Saknr. 15/9440-4 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner «Etablering av VisitOsloRegion 2015» som viktig strategisk

Detaljer

Langløpsprosjektet Alvdal Røros

Langløpsprosjektet Alvdal Røros Saknr. 14/9222-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Langløpsprosjektet Alvdal Røros Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Langløpsprosjektet Alvdal Røros er i tråd med Regional plan

Detaljer

Destinasjon Venabygdsfjellet

Destinasjon Venabygdsfjellet Et prosjekt etablert av i 2013 Formål: Utvikle og sikre gode tur- og naturopplevelser både sommer og vinter på Venabygdsfjellet. Prosjektleder: Harald Larsen Visit Venabygdsfjellet Hvorfor har startet

Detaljer

Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016

Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016 Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016 Ressursgruppen har bestått av 10 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et

Detaljer

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Planprogram REGUT 30.04.2012 Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Utkast til planprogram.

Detaljer

Hva er regionalpark? Samarbeid, ivaretaking og utvikling.

Hva er regionalpark? Samarbeid, ivaretaking og utvikling. Hva er regionalpark? Samarbeid, ivaretaking og utvikling. Kristian Bjørnstad Sekretariatsleder Norske Parker «PARKEN. DET ER EG» Randi Engelsen Eide Sivle Gard Nærøyfjorden Verdsarvpark Vi ivaretar og

Detaljer

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Gang-

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

2016-2020. Overordnet sportsplan for Fredrikstad sykkelklubb

2016-2020. Overordnet sportsplan for Fredrikstad sykkelklubb 2016-2020 Overordnet sportsplan for Fredrikstad sykkelklubb Forord På vegne av styret i Fredrikstad sykkelklubb ble det november 2015 oppnevnt et sportsutvalg i Fredrikstad sykkelklubb. Sportsutvalget

Detaljer

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv forum for natur og friluftsliv TROMS Tromsø kommune Kultur og idrett Epost: postmottak@tromso.kommune.no 28. mars 2014 Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv 13 natur-

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

Kunst som stedsutvikling mer enn en kunstopplevelse?

Kunst som stedsutvikling mer enn en kunstopplevelse? Kunst som stedsutvikling mer enn en kunstopplevelse? Gode kunstprosjekter kan spille en rolle i stedsutvikling og reiseliv, men også fungere som sosiale møtesteder og lokale identitetsmarkører. E6 fører

Detaljer

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon!

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon! BSK s hustavle Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet Best på Samhold og Kommunikasjon! 2 Kjære BSK medlem For alle BSK ere gjelder BSKs verdier: Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier Satsingsområder/hovedtema mål og strategier (Oppsummering fra gruppearbeid 12.05.15 og 01.06.15) Satsingsområde: Befolkningsutvikling/bosetting Gruppe 1 (12.05.15: Mål: Ha en positiv befolkningsutvikling

Detaljer

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Mulighetsanalyse Larvik - Forstudie InterCity Larvik Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Alle innspillene fra møtet er referert i dette notatet. Vi tar med oss alle kommentarer videre inn

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013 Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Hva er Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)? Etablert av SND, Norges Turistråd, Statens landbruksbank

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0038 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Robuste,bærekraftige sentre i felles bo og arbeids

Detaljer

Prosjekterfaringer. Forslag til modell for godkjenningsprosess. Parkplanlegging, indikator- og rapporteringssystem.

Prosjekterfaringer. Forslag til modell for godkjenningsprosess. Parkplanlegging, indikator- og rapporteringssystem. Prosjekterfaringer. Forslag til modell for godkjenningsprosess. Parkplanlegging, indikator- og rapporteringssystem. Bolystprosjekt 2012. Lokale og regionale parker. Utvikling av parkplanlegging for bolyst

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST

KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST Røst, 15 juni 2016 Regional plan for kulturminnevern Planprogram godkjent i fylkesutvalget mars 2015 Ønsker fokusendring fra vern til bruk Økt

Detaljer

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013 Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013 Bakgrunn: I fjor samarbeidet Hjemmetjenesten i Bydel Bjerke med de lokale Pensjonistforeningene i bydelen,

Detaljer

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan 2014-2018 1 VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. VERDIER Blå Kors er en felleskristen, diakonal

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 Kommunedelplan kultur - Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 1 Bakgrunn og formål Planen er utarbeidet i lys av de overordna

Detaljer

Det finns berre ein. Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010

Det finns berre ein. Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010 Det finns berre ein Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010 Ser det svart ut? Bygda er 25 km lang, 12 km med gjørmeveg 75 % av lokal kraftproduksjon lagt ned Butikken, posten og ungdomsskolen

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Grong kommune, 7871 Grong 3. Søknadsbeløp: Kr. 1.500.000,- 4.

Detaljer

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Island 7. september 2012 Maja Cimmerbeck og Astri Taklo Miljøseksjonen Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Regjeringen lanserte

Detaljer

Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) Prosjektleder Tore Vabø KRD, Arendal, 17. juni 2010

Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) Prosjektleder Tore Vabø KRD, Arendal, 17. juni 2010 Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) Prosjektleder Tore Vabø KRD, Arendal, 17. juni 2010 1 Hovedmål for distrikts- og regionalpolitikken Reell frihet til bosetting Opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret

Detaljer

Sluttrapportens vedlegg VI. Sykkelbyen Levanger. Prosjektgruppen i Levanger 2020

Sluttrapportens vedlegg VI. Sykkelbyen Levanger. Prosjektgruppen i Levanger 2020 Sluttrapportens vedlegg VI Sykkelbyen Levanger Prosjektgruppen i Levanger 2020 1. Sykkelbyen Levanger - Visjon Sykkelbyen Levanger sentrum for sykkelopplevelser på Innherred Foto: Hanne Holthe Munkeby

Detaljer

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Bengt Fjeldbraaten Folkehelsekoordinator Lillehammer Hvordan samarbeide med kommunene om naturvern? Samarbeid som puslespill Hver del har sin funksjon

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

ETABLERING AV FYLKESDEKKENDE DATASETT FOR FOTRUTER, SYKKELRUTER, SKILØYPER OG ANDRE FRILUFTSLIVSTEMA

ETABLERING AV FYLKESDEKKENDE DATASETT FOR FOTRUTER, SYKKELRUTER, SKILØYPER OG ANDRE FRILUFTSLIVSTEMA Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 11.03.2009 2009/562-4937/2009 / C22 Saksframlegg Saksbehandler: Øystein Kristensen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget ETABLERING AV FYLKESDEKKENDE DATASETT

Detaljer