uten grenser Med rett til å funke Annonsebilag utgitt av Unge funksjonshemmede Side 8+9 på øyafestivalen med rullestol Side 2+3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "uten grenser Med rett til å funke Annonsebilag utgitt av Unge funksjonshemmede Side 8+9 på øyafestivalen med rullestol Side 2+3"

Transkript

1 Annonsebilag utgitt av Unge funksjonshemmede Med rett til å funke Suzanna uten grenser Side 8+9 Foto: Jan Erik Svendsen Foto: Unge funksjonshemmede Foto: Geir Evensen/NRK Foto: Anna K. Langhammer på øyafestivalen med rullestol Side 2+3 En skole for alle Side 11 Utelivstesten Side

2 Unge Funksjonshemmede Annonsebilag Adrian Tollefsen, styreleder for Unge funksjonshemmede vi har lenge ventet på en lov som skal sikre rett til tilgjengelighet og vern mot diskriminering. I fjor kom Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. lovtittelen presiserer to viktige forhold. For det første påpeker den at likestilling og deltakelse for funksjonshemmede i dag betraktes som et menneskerettsspørsmål. Tittelen presiserer også at diskrimineringsvern for funksjonshemmede i stor grad dreier seg om tilgjengelighet. Loven er en begynnelse, men det er nå jobben starter! Foto: Jan Erik Svendsen Foto: Privat Silje Johanne Husum. Foto: Amund Østbye målet er et åpent og inkluderende samfunn, der alle får mulighet til å ta del i arbeidslivet og i sosiale aktiviteter. Som politisk aktør skal vi i Unge funksjonshemmede være pådrivere for at loven følges, og om nødvendig løfte graverende lovbrudd inn i det offentlige rom! Unge funksjonshemmede gir ut dette bilaget sammen med Likestillings- og Diskrimineringsombudet. Som ombudet, Sunniva Ørstavik, sier på side 13; vi må stå sammen for å vekke hverandre og utelivsbransjen. Utelivsbransjen er et eksempel, skolen et annet. Ombudet står klart til å motta klager, Unge funksjonshemmede står klare til å kjempe politisk! Adrian Tollefsen, Styreleder for Unge funksjonshemmede På Øyafestival silje Johanne Husum (23) har jobbet som frivillig på øyafestivalen i fire år. men det er ikke musikken som er det viktigste. Tekst: June K. Ragnif - det er ikke sommer uten Øyafestivalen, men selve festivalen og konsertene er bare en bonus for meg. Det viktigste med Øya er at jeg får jobbe som frivillig, sier Silje Johanne Husum. Silje var 19 år da hun første gang jobbet som frivillig på Øya. Hun hadde lyst på sommerjobb, men så det som nærmest umulig siden hun sitter i rullestol. - Jeg hadde hørt fra fl ere venner at det gikk an å bli frivillig på Øya. Så jeg sjekket hjemmesiden deres og sendte en e-post hvor jeg spurte om det var mulig for meg å jobbe der. I utgangspunktet tenkte jeg at arbeidsoppgavene kunne være for vanskelige, forteller Silje. Ville bevise Opprigging av scene, vakthold og matlaging visste Silje kunne bli vanskelig, men 23-åringen ville vise at hun kunne være frivillig på festival og jobbe selvstendig selv om hun hadde med seg en assistent. For det var en ting Silje bestemte seg for før hun begynte som frivillig: Hun skulle vise verden at hun kunne bidra på festival, til tross for rullestolen. En temaavis fra Provisa Informasjon AS Sjølyst Plass 4, 0278 Oslo Tlf: Ansvarlig redaktør Even Sand, kontorsjef Redaksjonssjef Kathe Arnesen, tlf: Redaksjonsråd Olivia Salles, Unge funksjonshemmede Monica Larsson, Likestillings- og diskrimineringsombudet Ragnar Lie, Likestillings- og diskrimineringsombudet Liv Berit Esborg, Unge Funksjonshemmede Anders Haave, Unge funksjonshemmede Layout Rita Iversen, Storby Reklame & Design Tekstproduksjon Gazelle Press Trykk Dagblad-Trykk Distribusjon Bilag til Dagbladet FREdag 11. juni 2010 Totalopplag eksemplarer Forsidefoto Geir Evensen/NRK Unge funksjonshemmede Tlf: På

3 Annonsebilag Unge Funksjonshemmede I h l : Side 3 På Øyafestivalen med rullestol Side 4 Lov styrker vern mot diskriminering Side 5 Størst av alt er kjærligheten Side 7 Dropper norske tv-programmer Side 6 Masterstudent med dysleksi Side 7 Lathet eller epilepsi? en med rullestol Side 8 Side 10 Suzanna uten grenser Vi må ha store visjoner Foto: Amund Østbye - Det morsomme var at Øyaledelsen var positive og ville legge til rette for meg. Stort sett er folk redd for å involvere meg fordi jeg sitter i rullestol. Derfor måtte jeg lese e-posten fra festivalledelsen fl ere ganger. - Jeg kunne ikke tro det var sant. Siden har jeg vært fast inventar, forteller hun. Se løsninger Egentlig er Silje et skikkelig festivalmenneske, men dårlig tilgjengelighet på en rekke festivaler gjør at det ikke er så lett å delta. - Det kan være tungt å sitte i rullestol innimellom når ting generelt ikke er så veldig tilrettelagt, men jeg er en person som vil leve livet på lik linje med andre. Å ha en stab med fantastiske assistenter gjør at jeg kan oppleve det jeg vil, sier hun. - Det gjelder å tenke ut av boksen, våge å si til seg selv at man skal klare det. Å se løsninger i stedet for hindringer er viktig, å leve livet er viktig. Krever planlegging Som funksjonshemmet må hun gjøre research før hun drar på festival. Det kan være kronglete å ligge i telt, og spør hun om hjelp er det ikke alle som er like åpne og imøtekommende. Øyafestivalen og Roskildefestivalen kan hun derimot anbefale. - Øya er fl inke. De har de riktige holdningene, inkluderer og forskjellsbehandler ikke. Og så vet jeg at Roskilde har et eget teltområde med bedre plass for rullestolbrukere, med strømforsyning til hjelpemidler, og med en egen stasjon der man kan spørre om hjelp. En festival bør jo være for alle, sier hun. Side 11 En skole for alle Side 12 Utelivstesten Side 13 Boikott utesteder som diskriminerer Side 16 #twitterju Side 15 Storm av klager etter loven Magasinet for arbeid, velferd og helse - Årgang 98 - utgave 7/2009 De som får Det til: Menneskeverdet kan ikke gradbøyes likestillingsombudet: Sakene hoper seg opp Magasinet for arbeid, velferd og helse - Årgang 99 - utgave 3-4/2010 Abonnér på magasinet Velferd Kvalifiseringsprogrammet ute av kontroll: Flest mulig skal inn Debatt: Velferdsstatens vekst og fall? Hanne Bjurstrøm: Pliktoppfyllende livsnyter Læringsmiljø viktigere enn klassebakgrunn Ingen sørlandsidyll for sørlandsungdom Urovekkende økning i antall unge uføre Ungdom på randen Velferdsstatens nederlag? 2010 KOnFeransen Se program i midten Norges eneste uavhengige blad om sosiale spørsmål, arbeid og trygd. Bladets formål er å bidra til en fri og kritisk debatt om velferdspolitikk.

4 Unge Funksjonshemmede Annonsebilag Ragnar Lie, jurist i Likestillingsog diskrimineringsombudet Lov tyrker vern mot diskriminering diskriminerings- og tilgjengelighetsloven skal sikre at alle har samme rett til deltakelse i samfunnet. men mye arbeid gjenstår før vi er i mål. Tekst: June K. Ragnif Foto: Unge funksjonshemmede og Olivia Salles F kt l Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft 1. januar 2009 Loven gjelder direkte og indirekte diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft 1. januar 2009, og forbyr diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Loven skal gjelde på alle samfunnsområder. - Lovens formål er å sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle. Gjennom denne loven har personer med nedsatt funksjonsevne fått styrket vern mot diskriminering, forklarer Ragnar Lie, jurist i Likestillings- og diskrimineringsombudet. Regler for tilgjengelighet Før loven kom, var vern mot diskriminering for funksjonshemmede forbeholdt arbeidslivet. Funksjonshemmede studenter hadde eksempelvis ingen rettigheter. Dette ble endret med den nye loven. 4 - For unge er det spesielt viktig at man får et diskrimineringsvern innenfor utdanning, uteliv og fritidsaktiviteter, sier Lie, og fortsetter: - Loven fastsetter rett og slett regler for tilgjengelighet: Der vi andre kan komme oss fram, skal også de funksjonshemmede kunne komme seg fram. Må ha hjelp? Loven sier at funksjonshemmede skal kunne ta seg frem i samfunnet på lik linje med alle andre, uten å måtte be andre om hjelp. - Det er et viktig prinsipp, kanskje særlig for unge mennesker som er mer på farten enn eldre mennesker. Det er viktig for deres livsutfoldelse, utdyper Lie. Mangel på politisk vilje Loven har ført til økt bevissthet rundt tilgjengelighet og universell utforming. Men den politiske viljen er ikke ombudet spesielt imponert over. Et eksempel er skolebygg landet over som fortsatt ikke er universelt utformet. - Da loven ble vedtatt, sa myndighetene at det skulle lages forskrifter for ulike typer bygg om universell utforming og at skolebygg skulle prioriteres først, forteller Lie. Fortsatt er det slik at åtte av ti skoler i landet ikke er tilstrekkelig tilrettelagt for funksjonshemmede. - Det kan virke som om regjeringen ikke er opptatt av tilgjengelighet. Vi har sett eksempler på at skoler har fått penger til oppgradering, uten at det har vært stilt krav til universell utforming. Regjeringen må bevilge nok penger og stille større krav dersom lovens intensjoner om et universelt samfunn skal bli en realitet, avslutter Lie. Vil du klage på noe? Finn klageskjema på Loven gjelder på alle samfunnsområder, og ikke bare i arbeidslivet slik det var tidligere Loven fastsetter plikten til universell utforming og individuell tilrettelegging Loven gir den enkelte rett til å klage til Likestillings- og diskrimineringsombudet på forhold som er i strid med loven Norge er et utilgjengelig samfunn for mange, tross loven om tilgjengelighet. Her er noen eksempler: % av alle arbeidsplasser har en eller annen form for fysiske barrierer 8 av 9 kafeer og restauranter (i Oslo 9 av 10) er utilgjengelige for rullestolbrukere Transportnettet (tog, trikk, buss) er utilgjengelig for rullestolbrukere Over 70 % av offentlige bygninger er utestengende 8 av 10 skoler er utilgjengelige for barn med nedsatt funksjonsevne.

5 Annonsebilag Unge Funksjonshemmede illustrasjonsfoto illustrasjonsfoto Størst av alt er kjærligheten -Når det kommer til kjærlighet, skal man gjerne over mange barrierer. Som kjent skal mange frosker kysses, og flere glassko skal prøves, før man finner den rette. Funksjonshemning hever terskelen enda noen hakk. Tekst: Anna K. Langhammer Foto: Unge funksjonshemmede Stort sett bryr ingen seg om hva det er du har, så lenge du takler det greit selv, sier Anja Haugland, nestleder i Unge funksjonshemmede. Hun er 25 år, fra Sandnes, har sykdommen Morbus Chron og representerer ungdomsutvalget i Landsforeningen mot Fordøyelsessykdommer. Evig jomfru I tenårene opplever de fleste av oss håpløs avstandforelskelse, usikkerhet og nysgjerrighet rundt kjærlighet og seksualitet. Haugland fikk vite at hun skulle få utlagt tarm som 14-åring. Da tenkte hun at nå kom hun til å dø som jomfru, forteller hun i dokumentaren Unge tanker om kjærlighet. I filmen, som Helsedirektoratet og Unge funksjonshemmede har laget, møter vi også unge personer som lever med hjertesykdom, protese og barneleddgikt. De deler sine opplevelser om å være annerledes, og gir ærlige svar med et snev av humor på funksjonshemmet ungdoms forhold til kjærlighet og seksualitet. Krever selvtillit Haugland er en utadvendt person, men sykdommen gjør at hun fort blir utmattet. Jobb og skole er derfor ikke en del av hennes hverdag, noe som innskrenker arenaene hvor hun kan treffe andre. - Det krever at jeg tenker Nei, nå er det nok av å sitte inne, og gjør en innsats for å møte folk, sier hun. Det er likevel tøft å manne seg opp til å gå frem til fremmede på byen, og spørre om man kan sette meg ned med dem. - Stort sett går det greit og har resultert i at jeg har fått venner, og truffet nye venner gjennom dem igjen. Men noen ganger er selvsagt kjekkere enn andre. Den største utfordringen er egen selvtillit, forteller hun. - Dette ligger i oss selv og ikke i andre. Før du klarer å se for deg at noen kommer til å ha lyst på deg og være glad i deg, blir det vanskelig å treffe noen og virke OK for den personen. Det er veldig viktig å tørre å få reaksjoner på hvem du er. Desto mer åpen og ærlig du er, jo lettere blir det, mener Anja. Se dokumentaren "Unge tanker om kjærlighet" på nettsiden 5

6 Unge Funksjonshemmede Annonsebilag Ola s u e : Få tilgang på foreleserens notater og noter kort på disse Ola Grønning, leder i Studentforening for Dyslektikere. Prioriter å snakke om pensum i kollokviegrupper Lytt godt til foreleseren og skriv notater i stikkordsform Vurder om du må lese alt, bruk tid på å fi nne ut hva som var viktig Jobb med egen motivasjon Masterstudent med dysleksi å lykkes som student handler ikke om å lese mest mulig. men det måtte ola Grønning finne ut på egenhånd. Tekst: June K. Ragnif Foto: Unge funksjonshemmede og Reidun Bolsø - Universitetet i Oslo er for dårlige til å gi informasjon om hvilke tilbud studenter med dysleksi har krav på. De som vet mye om egne rettigheter, får mye tilrettelegging. De som ikke vet noe, får lite, sier Ola Grønning, leder i Studentforening for Dyslektikere (SfD). For fem år siden startet han på bachelorstudiet i Europa- 6 studier, og denne sommeren leverer han masteroppgaven. Da har han gjennomført et krevende studie - med kraftig dysleksi. - Som fersk student fi kk jeg vite om ekstra tid og bruk av PC på eksamen, men UiOs andre tilbud som pensum på lydbok, kurs i studieteknikk og dataprogrammer som gjør tekst om til lydfi ler, var det ingen som fortalte meg om, sier han. Stort pensum Grønnings første møte med universitetet var overveldende. Pensumet var stort, bøkene og oppgavene var mange. - Universitetet kan være skremmende nok for de fl este, men det er ekstra ille for en med dysleksi. På universitetet er det forelesninger og egen lesing som gjelder, og det var nettopp lesing som var det største problemet mitt. Jeg kom bare ikke gjennom stoffet, og det var smertefullt i seg selv. Ola skjønte på et tidspunkt at han måtte lære på en annen måte enn studiekameratene. Han brukte mye tid på å utvikle studieteknikk på egenhånd. - Jeg bestemte meg også for ikke å lese hele pensum. Jeg lyttet godt på forelesninger og ble fl ink til å ta notater i stikkordsform. Jeg orienterte meg godt i pensum før jeg begynte å lese, og var målbevisst i forhold til hva en oppgave skulle inneholde, sier han. Ola kom også i en god kollekviegruppe, noe han mener var avgjørende. - For en dyslektiker er det viktig å ha noen å diskutere stoffet med i ettertid. Jeg fi kk repetert muntlig og det gjorde alt lettere. Lesing er ikke alt Ola har alltid vært redd for at folk skal oppleve hans lese- og skrivevansker som en belastning, men i kollekviegruppen opplevde han det motsatte. - Jeg fi kk gode venner. Mine vurderinger av pensum ble satt pris på. Jeg satt jo og refl ekterte mye over pensum. Det var min styrke. Å lese er ikke alt, man må tenke også, sier Ola. Denne sommeren kan han kalle seg statsviter. Heldigvis. - Drømmejobben er å få jobbe mer med bedre tilrettelegging for dyslektikere. Å kjempe mot fordommene. I samfunnet vårt er det toppolitikere og næringslivsledere med lese- og skrivevansker i fl eng. Dysletikere er en ressurs, mener jeg. Vi er fl inkere til å tenke utenfor boksen, avslutter han. Les mer om dysleksi på

7 Annonsebilag Unge Funksjonshemmede Dropper norske TV-programmer mange hørselshemmede dropper norskspråklige tv-programmer og kinofilmer fordi de ikke tekstes på norsk. Tekst: June K. Ragnif Foto: Chris Lyngaas Leder i Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU), Nathalie Kjelsaas. - Et høreapparat er ingen fullgod erstatning for normal hørsel, og det er ofte slitsomt og vanskelig å oppfatte det som blir sagt. Derfor lar mange hørselshemmede være å se på norskspråklige programmer og fi lmer, sier Nathalie Kjelsaas, leder i Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU). Diskriminering i praksis Mange norskspråklige TVprogrammer og kinofi lmer vises uten tekst. - Dette er i praksis diskriminering, sier Kjelsaas. Hun er oppgitt over at myndighetene ikke går langt nok i å sørge for fullgod teksting av norske programmer og kinofi lmer. - Et lovforslag som utvider tekstekravet på TV kommer, men gjelder kun mellom kl 18 og 23, og ikke kinofi lmer. Vi mener det må komme et lovpålegg om 100 % U i e k j n m n Med usynlig funksjonshemming mener vi en funksjonsnedsettelse eller en kronisk sykdom som ikke er synlig utenpå; i hvert fall ikke ved første øyekast. Mange unge med usynlige funksjonshemninger opplever å ikke bli tatt på alvor når de ber om tilpasning eller må stå over en aktivitet. Det er viktig å være klar over at det kan oppleves sårende og frustrerende å ikke blir trodd. Det kan derfor være lurt å trå varsomt, og ikke trekke for raske konklusjoner knyttet til deltakerens funksjonsnivå. teksting av norskspråklige TVprogrammer og kinofi lmer, sier Kjelsaas. Teksting underveis? Hørselshemming er en funksjonshemming man ikke ser, men som er en stor utfordring for den med nedsatt hørsel. Og når den gode lyden blir borte, blir man desto mer avhengig av tekst. Mange ulike dialekter og slurvete uttale gjør ikke saken lettere. - Når det gjelder direktesendte programmer, er det en utfordring å tekste underveis, men også her fi nnes det løsninger. I Nederland har de gjort gode erfaringer, sier Kjelsaas. Tonje Granum, leder for Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Foto: Norsk Epilepsiforbunds Ungdom - NEFU Lathet eller epilepsi? Elever som til stadighet sovner i timen er ikke nødvendigvis skoletrøtte. de kan ha epilepsi. - Dessverre blir mange med epilepsi misforstått. Noen blir oppfattet som uinteresserte i jobben eller på skolen fordi de faller ut, sier Tonje Granmo, leder for Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Det finnes ulike former for epileptiske anfall. Noen rister kraftig, andre bare sovner stille. Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen. Har man epilepsi, er det lurt å ha et ID-kort på seg fordi det gjør det enklere for folk rundt å forstå adferden, oppfordrer Granmo. Et anfall gir ikke smerter og går oftest over av seg selv i løpet av 2-3 minutter. Ved anfall bør vedkommende få være i fred til anfallet har gått over av seg selv. Legehjelp eller sykehusinnleggelse er kun nødvendig hvis vedkommende er skadet, eller hvis det kommer fl ere anfall i serie uten oppvåkning mellom anfallene. Husk at det i de fl este tilfeller vil være personen selv, og ikke utenforstående, som har best innsikt i egne muligheter og kapasitet. Tillit og ansvar gir som oftest et bedre utgangspunkt for samarbeid enn mistenksomhet og bastante uttalelser. Les mer om epilepsi på 7

8 Unge Funksjonshemmede Annonsebilag Lars Monsen og Suzanna Tangen i NRK-programmet Ingen Grenser. Suzanna uten suzanna tangen (21) hadde ikke mye friluftserfaring da hun krysset nordkalotten på 30 dager. Tekst: June K. Ragnif Foto: Geir Evensen/NRK 8 - Jeg hadde aldri vært på noen langtur. Jeg hadde kun vært på noen turer i forbindelse med skolen, og de gikk bare over noen få dager, sier Suzanna Tangen. Hun er en av elleve deltakere som gjennom 30 dager har vært på tur gjennom villmarken på Nordkalotten. På tross av ulike funksjonsnedsettelser har de tilbakelagt 478 kilometer, for å være nøyaktig, for egen maskin og med hardhausen Lars Monsen som ekspedisjonsleder. Mange ville være med Det var venner av Suzanna som fortalte henne om ekspedisjonen som skulle vises på NRK. - Jeg tenkte: Selvfølgelig! Nordkalotten! 30 dager! Jeg er en litt sta person, så hvis jeg bestemmer meg for en ting er det få som kan snakke meg fra det, sier hun. Suzanna, som har nedsatt styrke i bena etter en betennelse i ryggmargen, sendte en søknad. Det gjorde også nesten 450 andre. - Jeg visste ikke at det fi nnes så mange friluftsinteresserte funksjonshemmede i Norge. Jeg er sinnsykt heldig som ble plukket ut, for det fi nnes mange som er skikkelig spreke, sier hun. Kaldt første frostnatten De første dagene av ekspedisjonen var det mange nye ting å venne seg til. En myk seng og en varm dyne var byttet ut med liggeunderlag og sovepose. - Første natten med frost, da var det kaldt og skikkelig dritt. Jeg hadde bare en sovepose og måtte opp fl ere ganger i løpet av natten for å tisse. Da lengtet jeg hjem til senga i 5 sekunder, men vurderte aldri å trekke meg. De første nettene sov de ijenteog guttetelt, men det tok ikke lang tid før de var blitt et sammensveiset team. - Det gikk vel en dag eller noe, så var vi alle på gli. Vi ble fort veldig godt kjent, sier Suzanna. Bar kano i bushen Dagene med padling i fi nt vær har særlig gjort inntrykk på 21-åringen. Det samme har de to-tre siste dagene av ekspedisjonen, hvor deltakerne skulle

9 Annonsebilag Unge Funksjonshemmede «Det var flere ganger på turen at Per Christian gikk helt rundt med rullestolen. Da tok han sats og snudde stolen tilbake igjen. Det var helt sykt!» grenser over de svensk-norske grensefjellene. Glatte svaberg og stupbratte fjell var en del av terrenget. - I distanse er det ikke snakk om så mange kilometerne, men likevel var det den hardeste etappen på turen. - Jeg var glad da vi kom i mål, fordi jeg følte en enorm mestringsfølelse. Tidligere hadde vi gått over elver, sletter og gjennom buskas, men de siste dagene og utfordringene stilte ekstra krav til samarbeid oss deltakere i mellom. Vi presterte noe sammen som jeg egentlig ikke trodde var mulig, sier Suzanna. Hun ble ofte imponert over de andre deltakerne. - Det var fl ere ganger på turen at Per Christian gikk helt rundt med rullestolen. Da tok han sats og snudde stolen tilbake igjen. Det var helt sykt. Og Erik, han har jo bare fi re fi ngre, men er den fl inkeste til å knyte tau og knøt knuter i alle sammenhenger. Det er utrolig hva man kan mestre hvis man bare vil. Følte seg ekstra funksjonshemmet Å omgås andre funksjonshemmede har ikke alltid har vært like naturlig for 21-åringen som har planer om en bachelor i fysisk aktivitet og funksjonshemming. Etter NRK-ekspedisjonen har mye endret seg. - Før følte jeg at det å være sammen med andre funksjonshemmede gjorde min egen funksjonshemming mer synlig. Det var rett og slett en bøyg for meg å være sammen andre funksjonshemmede. Mange unge funksjonshemmede tenker nok at de ikke vil ha en funksjonshemmet kjæreste, tror Suzanna. - Sånn har jeg også tenkt, men nå betyr personen mer enn funksjonshemmingen. Jeg synes det er stilig med folk som mangler et bein eller er lamme. Det er jo kjempeinteressant. Alltid en historie bak. - Man vil kanskje tenke at jeg burde ha kommet frem til det for lenge siden. Og det er helt sant. 9

10 Unge Funksjonshemmede Annonsebilag Audun Lysbakken, Barne-, likestillings- og inkluderingsminister (SV). Vi må ha store visjoner Et universelt utformet Norge innen 15 år? Helt realistisk, mener barne-, likestillings- og inkluderingsminister (SV) Audun Lysbakken. Tekst: Therese Olavsrud Foto: Olivia Salles - Vi er nødt til å sette oss dristige mål for å komme dit. Men det krever at myndighetene setter tøffe krav og følger opp med penger. Og det krever at næringslivet ser gevinsten av å gjennomføre tiltak, sier Lysbakken. Halvannet år etter at den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft, er veien mot et tilgjengelig Norge fortsatt lang, og Regjeringen har fått kritikk fra flere hold. Først og fremst for ikke å bevilge nok penger og ikke stille høye nok krav. Har kommet langt Lysbakken mener det blir feil å fokusere på hva man ikke har fått til. - Jeg er opptatt av å få frem de gode eksemplene. Det er allerede bevilget penger til pilotkommuner. I tillegg vet vi at det er en del fylker og kommuner som er kommet langt, sier han Først vil jeg at disse skal forsøke lenger. Jeg er også opptatt av at det ikke bare er offentlig sektor, men vel så mye næringslivet som har ansvar. Må klage Siden januar 2009 har Likestillingsombudet prøvd ut flere nye klagesaker på dårlig tilgjengelighet. Men ikke mange nok, mener statsråden. - Jeg er opptatt av at det blir klaget. Både på næringsliv og offentlige myndigheter. De loven gjelder må aktivt presse på, mener han. Kravet om universell utforming gjelder for alle offentlige og private virksomheter som retter seg mot publikum. Dette kan være alt fra NAV-kontorer til restauranter og butikker. Tilgjengelighet gjelder ikke bare for folk med bevegelseshemninger, men også folk med andre type funksjonshemminger som for eksempel dysleksi og allergi. Du kan i dag blant annet klage på dårlig luft i ventilasjonsanlegg og dårlig tilrettelagte eksamener. En skole Har du opplevd å bli diskriminert på et utested? Avvisning, utestengning eller trakassering på bakgrunn av etnisitet, hudfarge, funksjonsevne, seksuell orientering eller kjønn er ikke lov. Har du blitt diskriminert? Kontakt oss!

11 Annonsebilag Unge Funksjonshemmede Skoletesten vi sjekket tilgjengeligheten på to skoler. spriket var stort. De e e : Har de trinnfri hovedinngang? Finnes det et handikaptoalett? Har de høyttaleranlegg og teleslynge i alle fellesrom og spesialrom samt i fl ere klasserom? Finnes det gode ledelinjer for synshemmede og gode kontraster mellom vegger og dører? Er ventilasjonsanlegget og rutinene for utlufting tilfredsstillende for asmatikere og allergikere? for alle Hva er egentlig en god skole? Er det godt elevmiljø, dyktige lærere og ok inneklima? Eller er det noe mer? S n k e Ligger i Trondheim kommune. Hovedbygningen fra 1960-tallet har gjennomgått en total rehabilitering av både ute- og innearealer. Nye tilbygg med undervisningsrom, bibliotek, musikk, drama og lærerarbeidsplasser, helsestasjon og gymsal sto ferdig i Skolen får pluss for: Tilgjenglighet inn til skolebygget og gode romløsninger Bruk av farger og kontraster Godt lys, indirekte og direkte belysning Lydforhold, bruk av lydpanel og teleslynge Smart design hindrer skitt og lagring av støv, noe som igjen bidrar til godt inneklima Tekst: June K. Ragnif Foto: Unge funksjonshemmede og Pål Baklid En god skole dreier seg også om selve bygget. En god skole er en skole som er tilgjengelig for alle. Med tilgjengelig mener vi universell utforming. Det vil si å legge til rette for at alle men- nesker uansett funksjonsevne på en likeverdig måte skal kunne bruke skolen fullt og helt. Universell utforming innebærer også at lyd, lys, arkitektur og detaljer er tilgjengelig for alle. I diskriminerings- og tilgjengelighetslovens 9 står det blant annet at Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Norges Handikapforbunds gjorde en kartlegging av norske skoler høsten Den viser at åtte av ti skoler i landet ikke er tilstrekkelig tilrettelagte for funksjonshemmede. Ar n l k k e Ligger i bydelen Åssiden, vest i Drammen kommune. Skolen ble åpnet i 1974 og har marka og skisenteret som nærmeste nabo. Skolen har cirka 350 elever og det er to klasser på hvert trinn. Skolen får minus for: Hovedinngang med trapp rett innenfor døren Sideinnganger med høye terskler Ingen handikaptoaletter Ingen døråpnere Mangel på heis De aller fl este ordinære klasserom er i 3. og 4. etasje, inkludert PC-rom, bibliotek, fellesarealer og heimkunn- skapsrom som dermed er utilgjengelige for rullestolbrukere. Aronsløkka skole fi kk rundt 10 millioner kroner til oppussing ved årsskiftet. Til tross for klare anbefalinger fra departementet om å bruke midlene til universell utforming, har kommunen heller valgt å oppgradere skolens uteområde uten å gjøre det tilgjengelig for funksjonshemmede barn. Aronsløkka skole er anmeldt for brudd på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Er skolen din godt nok tilrettelagt? Hvis ikke, kan du klage via 11

12 Uteliv Unge Funksjonshemmede Annonsebilag Caroline Solberg. En smak på utelivet hører til sjeldenhetene for studentene linn Christine solberg, Caroline stensrud og tonje Granmo. Tekst og foto: Anna K. Langhammer En varm torsdag ettermiddag i Oslo har mange funnet veien til byens vannhull. Blant dem er Linn Christine, Caroline og Tonje, men de må innrømme at det er en heller sjelden opplevelse. Genetisk muskelsykdom gjør at Linn Christine og Caroline sitter i rullestol, og Tonje har epilepsi. P h y e b : Mange barstoler og en høy bardisk kan gjøre det vanskelig å få bestilt, med mindre man har en rullestol med heisfunksjon og får litt hjelp, forteller rullestolbruker Caroline Solberg. Det er ikke alle funksjonshemminger som synes utenpå. Åpenbar annerledeshet Et inkluderende uteliv for funksjonshemmede er ikke noe man kan ta for gitt, har jentene erfart. På denne spontane byturen skal de vurdere noen populære utesteder ut fra hvordan det er tilrettelagt for ulike funksjonshemminger. Fremkommeligheten er en av utfordringene. - Skjevheter og kanter kan velte rullestolen, og er litt skummelt, forteller Caroline. Overmøblerte lokaler gjør det også vanskelig å komme frem. Det at annerledesheten blir så åpenbar kan også være tøft. Vi s e a Unge funksjonshemmede representerer 30 ulike organisasjoner, som igjen representerer ulike funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer? 17 % av alle studenter har en eller annen form for funksjonshemning?

13 Annonsebilag stesten Di e s ed e e es e : Unge Funksjonshemmede - Unngå utesteder som diskriminerer alle bør unngå utesteder som diskriminerer, oppfordrer likestillingsombudet. INTERNASJONALEN Terningkast: 4 Helt OK, kan bli bedre kommentar: Måtte ha hjelp av personalet for å gå på toalettet. Bra utvalg i glutenfri øl og veldig hyggelig personale. CAFÉ SØR Terningkast: 2 Ikke godt nok Kommentar: Bratt rampe gjorde både bar og toalett utilgjengelig for rullestolbrukere. Toalettet var smalt. Men personalet var hyggelig og tok kontakt. BLÅ Terningkast: 5 Helt OK, kan bli bedre Kommentar: Tilgjengelig lokaler inne, ute og toalett, men svikt i rampe til toalett og høy kant ved inngangspartiet. Veldig hyggelig personale som tok kontakt med en gang og sa de skulle si i fra at rampen ikke var god nok. MONO Terningkast: 1 Uholdbart kommentar: Helt utilgjengelig for rullestolbrukere. Personalet var lite forståelsesfulle og imøtekommende. Ubehagelig opplevelse. Tekst: June K. Ragnif Foto: CF Wesenberg - vi bør slå et slag alle sammen, for å vekke hverandre og for å legge press på ute- Sunniva Ørstavik, likestillings- og diskrimineringsombud. livsbransjen,sier Sunniva Ørstavik, likestilings- og diskrimineringsombud. åtte av ti kafeer og restauranter er i dag utilgjengelig for rullestolbrukere. I hovedstaden gjelder det ni av ti kafeer og restauranter. - Mange kvier seg for å dra ut. Man får en del oppmerksomhet, og er man ukomfortabel med rullestolen er det lett å bli hjemme, sier Linn Christine. De usynlige Funksjonshemminger som cøliaki, allergi, hørsel- og synshemminger, astma og epilepsi er mindre åpenbare. - Ingen ser på meg at jeg har epilepsi, noe som kan være en fordel. Samtidig er jeg avhengig av at folk rundt meg kan hjelpe hvis jeg får et anfall, sier Tonje. Hensynet til de usynlige funksjonshemmingene er lette å overse, men minst like lette å gjøre noe med. For eksempel å sørge for at det fi nnes alternative drikke/matvarer på menyen, at såpen på toalettet er parfymefri og at personalet kan førstehjelp. Samt at det er fremkommelige lokaler og plasser med mindre støy. - Folk må bevisstgjøres. Det er ikke så mye som skal til for at alle skal ha lik mulighet til å dra ut, sier Olivia Salles, prosjektkoordinator i Unge Funksjonshemmede. Har du opplevd å bli diskriminert på et utested? Si fra på - Jeg synes det er urettferdig at ikke alle skal få ta del i det sosiale livet, at alle kan realisere seg selv, eller ta en øl, en brus eller en dans, sier Ørstavik. selv om tilgjengelighetsloven skal sikre alle lik tilgang på kafeer, restauranter og utesteder, så gjør den ikke det. Ørstavik snakker ukentlig med mennesker med nedsatt funksjonsevne eller med en annen hudfarge som møter stengte dører. Vi s e a... over funksjonshemmede som står utenfor arbeidslivet i dag ønsker arbeid? (Kilde: fra SSB) den nye loven også sikrer vern mot diskriminering innenfor utdanning, uteliv og fritidsaktiviteter? - Det beste er om man lar være å gå på steder som diskriminerer. Hvis kompisen din ikke kommer inn på grunn av hudfargen, eller fordi hun har CP og dørvakten tror hun er full, så er det diskriminering, sier 13 hun.

14 Aksjon rettighetsfesting av Borgerstyrt personlig assistanse Kampen for individuell rettighetsfesting av Borgerstyrt personlig assistanse (BPA) går inn i en ny og spennende fase, etter at Norges Handikapforbund (NHF), Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) og ULOBA har inngått en allianse for å få gjennomslag for dette kravet. Det er 10 år siden Borgerstyrt personlig assistanse ble lovfestet som en del av Sosialtjenesteloven Bondevik 2-regjeringen foreslo rettighetsfesting av BPA i 2005 I 2006 ble spørsmålet om rettighetsfesting sendt ut på høring. 70 % av høringssvarene var positive, men ingenting skjedde I 2009 ble Stortingsmeldingen om Samhandlingsreformen fremlagt, uten at BPA var nevnt Neste tidsfrist satte Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i vinter, da hun sa at retten til BPA etter planen skulle inngå i den nye Helse- og omsorgsloven som var planlagt presentert for Stortinget i 2010 I april kom pressemeldingen om utsettelse til Helse- og omsorgsministeren sier nå at hun tar sikte på å legge fram de aktuelle lovene og en ny helse- og omsorgsplan for Stortinget før påske 2011, slik at de kan iverksettes fra 2012 Tålmodigheten er slutt - Denne uthalingen kan Aksjonen trenger deg vi ikke lenger finne oss i, - Individuell rettighetsfesting av BPA ville bety en sier Vibeke Marøy historisk rettighet for funksjonshemmede i Norge Melstrøm, daglig leder i slår Melstrøm fast. ULOBA. - Vi skal fortsette dialogen med beslutningstakerne, - Individuell rettighetsfesting av BPA må til for men vi trenger din hjelp for å synliggjøre hva BPA og vi skal fortsette debatten med våre motstandere, at funksjonshemmede handler om. For å lykkes, må vi stå sammen. med assistansebehov Vi trenger deg - mobiliseringen er i gang, avslutter skal kunne delta fullt ut i samfunnet. BPA betyr Melstrøm. frihet til å bestemme over sitt eget liv, noe andre mennesker tar for gitt. Motstanderne våre bryr seg lite om dette. De snakker i stedet om økonomi, eller de avsporer debatten med andre argumenter, sier Interessert i å være med, enten Melstrøm og fortsetter: gjennom medieoppslag, aktivitet på sosiale medier og blogger, eller - Frigjøring av mennesker koster gjerne penger, men ønsker du å være støttespiller? er god økonomi på lengre sikt. Individuell rettighetsfesting av BPA er et likestillingstiltak, BPA handler Meld din interesse til ikke om pleie- og omsorg. Aksjonens oppgave blir å få både opinion og politikere til å skjønne dette! Husk Stolhetsparaden 12. juni Paraden starter kl. 12:00 på Youngstorget, og avsluttes på Universitetsplassen. For mer informasjon Vil du ha magasinet Selvsagt gratis tilsendt? Se eller send SMS: Nr 3 + ditt navn og adresse til

15 Annonsebilag Unge Funksjonshemmede Storm av klager etter loven før loven om universell utforming kom, mottok likestillings- og diskrimineringsombudet mellom en og ni klager i året. i 2009 var antallet 162. Tekst: June K. Ragnif Foto: Olivia Salles - det kom veldig mange klager på manglende universell utforming i begynnelsen, trolig fordi det var et oppdemmet behov for en slik lov. Av den grunn har det nå blitt litt roligere, sier Ragnar Lie, jurist hos Likestillings- og diskrimineringsombudet. I perioden januar til mars i år har ombudet fått 26 klager. - Klagene gjelder inngangspartier, offentlige bygninger, framkommelighet på veier, manglende heis og så videre. Det går mye på problemstillinger som gjelder rullestol, men særlig derfor er det viktig å påpeke at loven også gjelder andre forhold som hindrer at folk kan ferdes der folk ferdes, sier han. Nedenfor følger noen eksempler på klager som har kommet inn. Klaget på restaurant praksis ble endret En blind kvinne ble nektet å ta med førerhund inn i restauranten. Hun er avhengig av førerhund, og ønsket å ha med førerhunden inn i restaurantens lokaler. Daglig leder nektet hunden adgang, og mente at hunden skulle ligge utenfor. Vedkommende besluttet imidlertid å endre praksis da han ble klar over at dette innebar diskri- minering etter loven. Ragnar Lie, jurist i Likestillingsog diskrimineringsombudet. Umerket glutenfri mat En ansatt med cøliaki mente at umerket glutenfri mat i personalkantinen ikke var i tråd med forbudet mot indirekte diskriminering. Ombudet konkluderte med at det ikke forelå indirekte diskriminering, da kvinnen fi kk tilbud om bestilling av glutenfri mat ved behov. NRK brøt forbudet NRK la et folkemøte til Christiansholm festning og brøt dermed forbudet mot indirekte diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Eneste adkomst til lokalet var via en lang trapp, selv om personer med nedsatt funksjonsevne ville bli hjulpet inn i lokalet. Ombudet konkluderte med at NRK burde lagt arrangementet til et annet lokale som kunne ivareta de universelle hensynene. vil du klage på noe? Finn klageskjema på En nettside om rettighetene til unge med nedsatt funksjonsevne. Åpent for alle folkeaksjonen for enklere emballasje Hele 40 % av befolkningen har problemer med å åpne vanlig emballasje, som matvarer og husholdningsprodukter. I år setter Norsk Revmatikerforbund ekstra fokus på universelt utformet t emballasje gjennom Åpent for alle. kriv under, se lm og stem på enkleste emballasje på Åpent for alle på facebook:

16 #twittervju Barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) er aktivt til stede i sosiale medier. Hva er da mer naturlig enn å intervjue ham på Twitter? Her kan du lese twittervjuet fra som ble gjort den 27. mai. #twitterjuet starter her Foto: Olivia Salles Velkommen til #twitterju i forbindelse med temaavisen Med rett til å funke i regi av Unge funksjonshemmede Enig. Viktig med tilgjengelighet til fritidsarenaer og sosialt liv. (les: også uteliv com/2udfhn4) Tusen takk, dette er mitt første #twitterju- så det gleder jeg meg til! Vi håper du utfordrer de andre departementene på tilgjengelighet! Det er mange som har en jobb å gjøre her. Ja, sosiale medier kan brukes til så mangt :) Hvilke saker er det som opptar deg mest om dagen? Du er jo en engasjert person - er det noen ganger litt frustrerende å måtte være minister og ikke aktivist? Jeg er opptatt av regjeringens mål om et universelt utformet Norge innen Det er en stor og nødvendig visjon! Nei, for som minister har jeg mulighet til å gjennomføre det jeg jobbet for som aktivist. Men vi trenger flere aktivister! Det er det absolutt, i den forbindelse, hvilke tanker gjør du deg om funksjonshemmedes rettigheter i Norge i dag? Ministerposten har sine fordeler, altså :) Vi må styrke diskrimineringsvernet i lovverket - bevisstgjøre arbeidsgivere, butikker m.m om de rettigheter som finnes i dag. En utfordring. Hvordan ville du (på 140 tegn) forklart for en fireåring hva en funksjonshemming er? Bevisstgjøring er bra! Vi vil gjerne være med å diskutere hvordan dette kan oppnås. Da ville jeg vært konkret om det å f.eks være hørselshemmet, og hvordan en får hverdagen til å funke når en har dårlig hørsel. Det høres bra ut, slike tiltak er nødvendige. Hva er det viktigste du som minister har gjort for unge funksjonshemmede? Det var en god forklaring :) Takk for at du tok deg tid til dette #twitterjuet. Ha en flott sommer! 1: Økt tilgjengelighet til fritidsarenaer for barn og unge. 2: Økt bevilgning til ferie og fritidstilbud. 3: Pilotkommuner for universell utforming. Takk selv! Artig intervjuform om veldig viktig tema. Stå på! Vil du vite mer om hva Audun Lysbakken tenker om tilgjengelighetsloven og unge funksjonshemmedes rettigheter, kan du lese mer på side 10. Følg Unge funksjonshemmede på

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering på grunn av generell tilgjengelighet

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering på grunn av generell tilgjengelighet Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering på grunn av generell tilgjengelighet Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 20. april 2009

Detaljer

Kafé - førerhund nektet adgang

Kafé - førerhund nektet adgang Vår ref.: Dato: 11/602-10- ASI 16.02.2012 Kafé - førerhund nektet adgang Svaksynt mann diskriminert da han ikke fikk ha førerhunden liggende under bordet i restaurant En mann klagde til Likestillings-

Detaljer

MONTERING AV HEIS VIL VÆRE UFORHOLDSMESSIG

MONTERING AV HEIS VIL VÆRE UFORHOLDSMESSIG NOTAT - FOR OPPFØLGING Til: Dialog- og Utviklingsavdelingen Fra: Arshad Khan Vår ref. 10/1665-6/SF-471, SF-551, SF-711, SF-865, SF-900//AKH Dato: 26.02.2011 MONTERING AV HEIS VIL VÆRE UFORHOLDSMESSIG BYRDEFULLT

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 NHF avholdt Landsmøte 17. 19. juni. Foruten tradisjonelle landsmøtesaker, besto programmet av et politisk seminar der spørsmålet om likestillingen

Detaljer

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Saksnummer: 10/2291 Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 A hevder at han ble diskriminert av Skibotnsenteret da han

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 NHFs landsmøte i 2011 vedtok en politisk rammeplan for landsmøteperioden 2011-2013. Planen peker ut hvilke politikkområder som skal være prioritert

Detaljer

Minibank på 7-eleven plassert på utilgjengelig sted i butikken

Minibank på 7-eleven plassert på utilgjengelig sted i butikken Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1959-5-MBA 28.02.2011 Minibank på 7-eleven plassert på utilgjengelig sted i butikken Ombudet begrunnet dette med at minibanken var plassert nært en vegg som gjorde det vanskelig

Detaljer

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Aktivitetsplikten for kommuner og fylker. Carl Fredrik Riise rådgiver hos LDO

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Aktivitetsplikten for kommuner og fylker. Carl Fredrik Riise rådgiver hos LDO Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Aktivitetsplikten for kommuner og fylker Carl Fredrik Riise rådgiver hos LDO Eksempelsak Storgata i Lillestrøm - Ledelinjer på ville veier . Forbud mot direkte

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011 LDO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011 Norwegian kan ikke endre onlinebooking systemet nå Ombudet har tidligere konkludert med at Norwegian bryter plikten til universell utforming fordi

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/48-22-AAS 21.10.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/48-22-AAS 21.10.2009 NHF V/ Arne Lein Postboks 9271 Grønland 0134 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/48-22-AAS 21.10.2009 UTTALELSE - SAK OM MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET Likestillings- og diskrimineringsombudet viser

Detaljer

Manglende universell utforming av inngangsparti

Manglende universell utforming av inngangsparti Manglende universell utforming av inngangsparti Restaurantens inngangsparti består av flere trappetrinn. Besøkende i rullestol kan benytte en sideinngang, og må deretter ta vareheisen og så kjøre gjennom

Detaljer

Diskriminerings og tilgjengelighetsloven. Seniorrådgiver May Schwartz

Diskriminerings og tilgjengelighetsloven. Seniorrådgiver May Schwartz Diskriminerings og tilgjengelighetsloven Seniorrådgiver May Schwartz Tema Likestillings- og diskrimineringsombudet Ombudets roller og arbeidsmåte Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Diskrimineringsvernet

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 10/496-11/SF-471, SF-520.4, SF-711, SF-814, SF-902//AKH 15.09.2011 Videregående skole har tilrettelagt for personer med nedsatt synsevne. Ombudet

Detaljer

Høresentralen handlet i strid med kravet til universell utforming

Høresentralen handlet i strid med kravet til universell utforming Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 10/2224-6/SF-471, SF-551, SF-711, SF-821, SF-902//AKH 16.12.2011 Høresentralen handlet i strid med kravet til universell utforming Ombudet mottok klage fra en pasient ved

Detaljer

Ombudets uttalelse i sak 11/2126

Ombudets uttalelse i sak 11/2126 Ombudets uttalelse i sak 11/2126 Virksomhet hadde ett trappetrinn opp fra inngangen ved fortauet, som forhindret rullestolbrukere fra å komme inn i lokalet. I tillegg hadde virksomheten en annen inngang

Detaljer

SVs nettkampanje ved valget 2011 var ikke universelt utformet

SVs nettkampanje ved valget 2011 var ikke universelt utformet Sosialistisk Venstreparti Akersgata 35 0158 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/1784-8- MBA 12.12.2012 SVs nettkampanje ved valget 2011 var ikke universelt utformet Nettkampanjen la opp til en løsning

Detaljer

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse NOTAT Vår ref. 11/53-15 /SF-471, SF-514.6, SF-711, SF-821, SF-826, SF-902 / Dato: 07.11.2011 Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse OMBUDETS UTTALELSE: SAKENS

Detaljer

LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE

LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE HANDLINGSPLAN 2014- Innhold Generelt om handlingsplanen... 1 Norges Handelshøyskoles strategi... 1 Universell utforming... 1 Funksjonsnedsettelse...

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011 Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011 Norwegians onlinebooking er ikke universelt utformet Ombudet fant at onlinebookingen på Norwegians internettside ikke er universelt utformet fordi det

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2000-10-MBA 27.01.2011. Butikk på Storo senter har planer om å utbedre prøverommene

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2000-10-MBA 27.01.2011. Butikk på Storo senter har planer om å utbedre prøverommene Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2000-10-MBA 27.01.2011 Butikk på Storo senter har planer om å utbedre prøverommene Match på Storo ble klaget inn for ombudet grunnet for små og trange prøverom. Det var vanskelig

Detaljer

Foreldre som sitter i rullestol og skal levere og hente barn i Olsvik barnehage er ikke i stand til å komme seg opp til barnehagens annen etasje.

Foreldre som sitter i rullestol og skal levere og hente barn i Olsvik barnehage er ikke i stand til å komme seg opp til barnehagens annen etasje. Saknr: 10/1943 Lovanvendelse: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9. Hele uttalelsen datert: 07.04-2011: OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Likestillings) og diskrimineringsombudet bygger på partenes

Detaljer

12/1144 28.05.2013. Likestillings- og diskrimineringsombudet legger til grunn at hotellets inngang

12/1144 28.05.2013. Likestillings- og diskrimineringsombudet legger til grunn at hotellets inngang Vår ref.: Dato: 12/1144 28.05.2013 Ombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok klage fra Stopp Diskrimineringen hvor det ble hevdet at Comfort Hotel Grand Central sin inngang fra

Detaljer

BURGER KING I TROMSØ HAR LAGT FREM

BURGER KING I TROMSØ HAR LAGT FREM Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1672-9-MBA 25.02.2011 BURGER KING I TROMSØ HAR LAGT FREM KONKRETE PLANER FOR UTBEDRING AV INNGANGSPARTIET Ombudet fant derfor at virksomheten ikke bryter plikten til universell

Detaljer

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede I faresonen for å falle ut og bli ung ufør Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede Hvem er Unge funksjonshemmede? Samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge Formål: sikre

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/169-20-MBA 08.07.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/169-20-MBA 08.07.2011 Vår ref. Deres ref. Dato: 09/169-20-MBA 08.07.2011 Aurora kino i Tromsø skal utbedres i løpet av året Norges Handikapforbund klaget på at kinoen ikkje var universelt utformet, og mente det måtte bygges

Detaljer

Uttalelse i klagesak - spørsmål om universell utforming av legesenter

Uttalelse i klagesak - spørsmål om universell utforming av legesenter Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/1076-8- 25.09.2012 Legesenter har planer for utbedring. Ombudet fant at et legesenter som hadde konkrete planer for utbedring av legesenteret med automatisk døråpner ikke

Detaljer

11/2143 04.03.2013. Saksnummer: 11/2143 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse:12.

11/2143 04.03.2013. Saksnummer: 11/2143 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse:12. Vår ref.: Dato: 11/2143 04.03.2013 Ombudets uttalelse Klager mener Advokatene Hellenes, Aune, Sveen & Jølberg DA ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE 12/985 08.10.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE 12/985 08.10.2013 Vår ref.: Dato: 12/985 08.10.2013 Sammendrag Saken gjaldt spørsmål om en kvinne ble forskjellsbehandlet på grunn av graviditet da hun ikke fikk tilbud om lærlingplass i sykehjem. Spørsmålet for ombudet

Detaljer

12/1718 19.09.2013. Klagen gjaldt manglende HC-parkeringsplasser, manglende tilgjengelighet til

12/1718 19.09.2013. Klagen gjaldt manglende HC-parkeringsplasser, manglende tilgjengelighet til Vår ref.: Dato: 12/1718 19.09.2013 Ombudets uttalelse Klagen gjaldt manglende HC-parkeringsplasser, manglende tilgjengelighet til Domus Bibliotheca under perioden fakultetet har vært under oppussing, samt

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1052-10-MLD 23.10.09

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1052-10-MLD 23.10.09 Frøya kommune Familie og helse v / Beathe S. Meland Postboks 152 7261 SISTRANDA Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1052-10-MLD 23.10.09 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL

Detaljer

Virksomhet i Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti

Virksomhet i Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti Tor Odberg Hansen torodhan@online.no Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/2124-12- MBA 18.02.2013 Virksomhet i Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti Inngangspartiet var ikke universelt

Detaljer

Quality Hotel Sogndal har tilfredsstillende planer for universell utforming.

Quality Hotel Sogndal har tilfredsstillende planer for universell utforming. Quality Hotel Sogndal har tilfredsstillende planer for universell utforming. Hotellet erkjenner at de eksiterende HC- rommene er for trange, og at tilgjengeligheten til uteserveringen ikke oppfyller kravet

Detaljer

Specsavers Optikk Leborg ikke handler i strid med kravet til universell utforming

Specsavers Optikk Leborg ikke handler i strid med kravet til universell utforming Vår ref.: Dato: 11/2119 10.11.2012 Specsavers Optikk Leborg ikke handler i strid med kravet til universell utforming Ombudet kom til at en virksomhet ikke bryter plikten til universell utforming i diskriminerings-

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/360-5-AKH 25.11.2009 09/361-AKH

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/360-5-AKH 25.11.2009 09/361-AKH Proviantgruppen V/ AJO Tapas Bar & Fuego Munkegt. 40 7014 TRONDHEIM Vår ref. Deres ref. Dato: 09/360-5-AKH 25.11.2009 09/361-AKH UTTALELSE- SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE TILGJENGELIGHET

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Utarbeidet av læringsmiljøutvalget Vedtatt av musikkhøgskolens styre 05.02.100 Innhold Forord... 3 Formål med planen... 4 Hva er funksjonsnedsettelse?...

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET Ving Reisebyrå AS v/christian Fr.Grønli Karl Johans gt. 18 0159 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Virksomheten handler likevel ikke i strid med sin plikt til universell utforming av inngangspartiet

Virksomheten handler likevel ikke i strid med sin plikt til universell utforming av inngangspartiet Vår ref.: Dato: 11/2141 13.05.2013 Virksomheten handler likevel ikke i strid med sin plikt til universell utforming av inngangspartiet Jobzone Larvik har trapp med to trinn i sitt inngangsparti. Virksomheten

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Til: Avdeling for lov og rettigheter Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 09/1534-31/SF-471, SF-551, SF-822, SF-904//AKH 03.08.2011 Kommune bryter plikten til å sikre universell utforming

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Virksomhet bryter ikke plikten til universell utforming

Virksomhet bryter ikke plikten til universell utforming Vår ref.: Dato: 12/47 10.11.2012 Virksomhet bryter ikke plikten til universell utforming Ombudet kom til at en virksomhet ikke bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt.

Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt. Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt. Ombudet konkluderte med at inngangspartiet til Frognerseteren Restaurant i Oslo ikke er universelt utformet.

Detaljer

Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre inngangspartiet på Storoklinikken nå

Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre inngangspartiet på Storoklinikken nå Vår ref. Deres ref. Dato: 11/401-6-MBA 15.06.2011 Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre inngangspartiet på Storoklinikken nå Ombudet konkluderte med at inngangspartiet til Storoklinikken

Detaljer

Clarion hotell bryter plikten til universell utforming

Clarion hotell bryter plikten til universell utforming Vår ref.: Dato: 10/1764 10.11.2012 Clarion hotell bryter plikten til universell utforming Ombudet kom til at Clarion hotell bryter plikten til universell utforming i diskrimineringsog tilgjengelighetsloven

Detaljer

Skilting til toalett på Ikea Sørlandet er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Skilting til toalett på Ikea Sørlandet er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2058-4-HCF 04.10.2011 Skilting til toalett på Ikea Sørlandet er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Ombudet fant at måten Ikea har skiltet til sine toaletter

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

11/1723 18.09.2013. Ombudet kom til at Ahus ikke handlet i strid med kravet til universell utforming i dtl. 9.

11/1723 18.09.2013. Ombudet kom til at Ahus ikke handlet i strid med kravet til universell utforming i dtl. 9. Vår ref.: Dato: 11/1723 18.09.2013 Saksnummer: 11/1723 Lovgrunnlag: DTL 9 Dato for uttalelse: 25.04.2012 Sammendrag av sak 11/1723 Klageren hevdet at HC-toalettene på Akershus universitetssykehus (Ahus)

Detaljer

UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM MANGLENDE UNIVERSELL UTFORMING AV VIDEREGÅENDE SKOLER

UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM MANGLENDE UNIVERSELL UTFORMING AV VIDEREGÅENDE SKOLER Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1686-7-AKH 2009/9211-4 SEN 614/ A40 28.07.2011 UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM MANGLENDE UNIVERSELL UTFORMING AV VIDEREGÅENDE

Detaljer

Legesenter i kommune har ikke teleslynge

Legesenter i kommune har ikke teleslynge Vår ref. Deres ref. Dato: 11/859-11-MBA 2011/3690-6 31.01.2012 Legesenter i kommune har ikke teleslynge Ombudet konkluderte med at kommunen bryter plikten til universell utforming når det kommunale legesenteret

Detaljer

Anonymisering uttalelse - trakassering på grunn av funksjonsnedsettelse

Anonymisering uttalelse - trakassering på grunn av funksjonsnedsettelse Anonymisering uttalelse - trakassering på grunn av funksjonsnedsettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 16. juli 2010 fra A. A hevder at naboen C har trakassert ham og hans

Detaljer

Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt

Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1795-8-MBA 01.06.2011 Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fant at inngangspartiet til lokalene til Skatteoppkreveren ikke

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

Uttalelse og sammendrag til nettsider (11 / 2112) 11/2112 10.11.2012

Uttalelse og sammendrag til nettsider (11 / 2112) 11/2112 10.11.2012 Vår ref.: Dato: 11/2112 10.11.2012 Uttalelse og sammendrag til nettsider (11 / 2112) Ombudet kom til at en virksomhet ikke bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

En person ble utsatt for diskriminering da hun sammen med barn i rullestol, reiste med offentlig transportmiddel

En person ble utsatt for diskriminering da hun sammen med barn i rullestol, reiste med offentlig transportmiddel Vår ref.: Dato: 12/1564 21.02.2013 En person ble utsatt for diskriminering da hun sammen med barn i rullestol, reiste med offentlig transportmiddel Klager hevdet at hun ble utsatt for diskriminering på

Detaljer

UTTALELSE - HC TOALETT PÅ HOTELL UNIVERSELT UTFORMET. Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 23. april 2009.

UTTALELSE - HC TOALETT PÅ HOTELL UNIVERSELT UTFORMET. Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 23. april 2009. Unntatt Offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref. Deres ref. Dato: 09/990-27-MBA 18.09.2009 UTTALELSE - HC TOALETT PÅ HOTELL UNIVERSELT UTFORMET Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Til: Avdeling for lov og rettigheter Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 10/1930-7/SF-471, SF-551, SF-711, SF-822, SF-902//AKH 12.09.2011 Elkjøp bryter plikten til universell utforming

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET OM AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1674-6-MBA 01.02.2011. Butikken Emmas Drømmekjøkken i Tromsø er ikke universelt utformet

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1674-6-MBA 01.02.2011. Butikken Emmas Drømmekjøkken i Tromsø er ikke universelt utformet Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1674-6-MBA 01.02.2011 Butikken Emmas Drømmekjøkken i Tromsø er ikke universelt utformet Det er et trappetrinn foran hovedinngangen som gjør det vanskelig for rullestolbrukere

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2011

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2011 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2011 NHFs landsmøte i juni 2009 vedtok en politisk rammeplan for landsmøteperioden 2009-2011. Planen peker ut hvilke politikkområder som skal være prioritert

Detaljer

25.11.2009 09/359-AKH UTTALELSE- SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE TILGJENGELIGHET PÅ RESTAURANTER

25.11.2009 09/359-AKH UTTALELSE- SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE TILGJENGELIGHET PÅ RESTAURANTER Norges Handikapforbund Trøndelag V/ Kristian Lian Kvenildmyra 4 7072 HEIMDAL Vår ref. Deres ref. Dato: 09/358-5-AKH 25.11.2009 09/359-AKH UTTALELSE- SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE TILGJENGELIGHET

Detaljer

STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE

STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Retningslinjer for praktisk og pedagogisk tilrettelegging av studiesituasjonen Høgskolen i Hedmark 2009-2012 Godkjent ved rektors fullmakt 17.2.2009 Innhold Praktisk

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Kvinne diskriminert da hun ble nektet adgang til buss fordi hun sitter i rullestol

Kvinne diskriminert da hun ble nektet adgang til buss fordi hun sitter i rullestol Vår ref.: Dato: 11/2094-21 27.03.2012 Kvinne diskriminert da hun ble nektet adgang til buss fordi hun sitter i rullestol En kvinne ble ved fire anledninger i 2011 nektet adgang til en av Ruters busser

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

Ombudets uttalelse i sak 11/2138

Ombudets uttalelse i sak 11/2138 Ombudets uttalelse i sak 11/2138 Virksomhet hadde tre trinn opp fra fortausnivå til inngangsdøren. Virksomheten handlet likevel ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 og plikten til

Detaljer

LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell utforming ved UMB og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne 2012-2013 - sluttrapport

LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell utforming ved UMB og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne 2012-2013 - sluttrapport 1302 1901 LMU-K NR: 14/2013 KNSVARLIG: OLE JØRGEN TORP KSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL M.FL. ARKIVK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell

Detaljer

Barneskole handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging overfor elev med nedsatt funksjonsevne

Barneskole handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging overfor elev med nedsatt funksjonsevne Barneskole handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging overfor elev med nedsatt funksjonsevne Saken reiser spørsmål om B barneskole har handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging

Detaljer

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Kvinne hevder at arbeidsgiver forskjellsbehandlet henne på grunn av graviditet, da hun ikke fikk forlenget vikariat, til tross for at det var usikkert

Detaljer

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober Sigmund Asmervik: Universell utforming!? VG 17.09.2009 Hvor mange er funksjonshemmet? I Norge i dag regner man at 770.000 personer har varige vansker i

Detaljer

Sammendrag av sak 12/1353 12/1353 18.09.2013. Saksnummer: 12/1353. Lovgrunnlag: DTL 9 Dato for uttalelse: 27.05.2013

Sammendrag av sak 12/1353 12/1353 18.09.2013. Saksnummer: 12/1353. Lovgrunnlag: DTL 9 Dato for uttalelse: 27.05.2013 Vår ref.: Dato: 12/1353 18.09.2013 Saksnummer: 12/1353 Lovgrunnlag: DTL 9 Dato for uttalelse: 27.05.2013 Sammendrag av sak 12/1353 A klaget inn NSB for brudd på plikten til universell utforming etter dtl.

Detaljer

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming Presentasjon av Solveig Dale Universell utforming Rehabilitering av skoleanlegg, Lillestrøm 27. 28. Oktober 2005 -------------------------------------------------------------------------------------- En

Detaljer

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Vår ref.: Dato: 11/2288-19 01.08.2012 Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Sakens bakgrunn Barneverntjenesten i en kommune lyste høsten 2011 ut en fast

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - oppsigelse på grunn av epilepsi

Anonymisert versjon av uttalelse - oppsigelse på grunn av epilepsi Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse - oppsigelse på grunn av epilepsi Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 10. mars 2009. A mener X Barnehage diskriminerte

Detaljer

Kiss Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti

Kiss Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/2151-14- 20.02.2013 Kiss Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti Virksomheten som hadde to trappetrinn, og fleire trapper rett innenfor inngangen

Detaljer

Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt

Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1378-8-MBA 01.06.2011 Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fikk inn klage på inngangspartiene til flere kommunale bygninger i Kongsberg kommune.

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2007-4-MBA 01.02.2011. Prøverom på Vero Moda Storo er ikke universelt utformet

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2007-4-MBA 01.02.2011. Prøverom på Vero Moda Storo er ikke universelt utformet Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2007-4-MBA 01.02.2011 Prøverom på Vero Moda Storo er ikke universelt utformet Ombudet fant at prøverommene på flere virksomheter ikke var universelt utformet. En av dem var

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Til: Fra: Arshad Khan Vår ref. 10/1272-7/SF-471, SF-551, SF-711, SF-822, SF-902//AKH Dato: 26.02.2011 Fjellinjen bryter ikke plikten til universell utforming av sitt inngangsparti

Detaljer

Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis. Claus Jervell

Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis. Claus Jervell Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis Claus Jervell Likestilling- og diskrimineringsombudet Håndhever av diskrimineringslovverket Håndhever av aktivitets- og redegjørelsesplikten for

Detaljer

Sammendrag av sak 11/410

Sammendrag av sak 11/410 Vår ref.: Dato: 11/410 18.09.2013 Saksnummer: 11/410 Lovgrunnlag: DTL 9 Dato for uttalelse: 12.11.2012 Sammendrag av sak 11/410 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en klage fra X. Klagen gjaldt

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012

Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012 Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012 Helene Jesnes og Cathrine Sørlie Likestillings- og diskrimineringsombudet Frittstående offentlig forvaltningsorgan

Detaljer

Kommune brøt ikke diskriminerings- og tilgjengelighetsloven på grunn av manglende tilrettelegging

Kommune brøt ikke diskriminerings- og tilgjengelighetsloven på grunn av manglende tilrettelegging NOTAT Til: Fra: Monica Andresen Unntatt Offentlighet teieplikt Offl 13 Opplysn som er underlagde Vår ref. 09/436-28 /SF-471, SF-551, SF-711, SF-814, SF-902 / Dato: 19.05.2011 Kommune brøt ikke diskriminerings-

Detaljer

UTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING GRUNNET SYNSHEMNING

UTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING GRUNNET SYNSHEMNING Norgestaxi AS Akersbakken 12 0172 OSLO Unntatt offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/2431-8- PCG 26.09.2012 UTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING GRUNNET

Detaljer

Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning

Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning rundt temaet. Prosjektgruppe Arve J. Nilsen, rådgiver,

Detaljer

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS 08.01.2010 NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE Kursdagene 7.-8. jan 2010 Dagens og fremtidens bygninger av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013 Vår ref.: Dato: 13/1343 16.12.2013 Sammendrag Klageren ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om X handlet i strid med diskrimineringsloven 4 da de endret regelverket i en produktkonkurranse

Detaljer

velkommen inn! dtl og universell utforming velkommen inn

velkommen inn! dtl og universell utforming velkommen inn DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING velkommen inn! dtl og universell utforming velkommen inn 1 dtl og universell utforming velkommen inn 1 ALLE SKAL HA TILGANG TIL BUTIKKER OG

Detaljer

11/2162-13- 26.02.2013

11/2162-13- 26.02.2013 Vår ref.: Dato: 11/2162-13- 26.02.2013 Ombudets uttalelse Virksomhetens inngangsparti bestod av en trapp med ett til to trappetrinn. Inngangspartiet var følgelig ikke universelt utformet, men ombudet fant

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

Universell utforming. Diskriminerings-og Tilgjengelighetsloven. av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag

Universell utforming. Diskriminerings-og Tilgjengelighetsloven. av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag Universell utforming Diskriminerings-og Tilgjengelighetsloven av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag Parkeringsplasser 5-10% av p-plassene, minimum 1 plass ved alle bygg NHF mener det alltid

Detaljer

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse. Til rette vedkommende 22.08.2011 10/2188-13 /SF-801, SF-822, SF- 472, SF-902, SF-974 /

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse. Til rette vedkommende 22.08.2011 10/2188-13 /SF-801, SF-822, SF- 472, SF-902, SF-974 / Til rette vedkommende Vår ref. 10/2188-13 /SF-801, SF-822, SF- 472, SF-902, SF-974 / Dato: 22.08.2011 Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015 Kari Gregersen Næss Verdal kommune Regjeringens visjon- mai 2009 Norge universelt utformet 2025 Nasjonale grep for å nå visjonen. Handlingsplanen 2009-2013 8 pilotfylker;

Detaljer

Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven

Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven Felles samling for ressurskommuner og pilotfylker i Kristiansand Kristiansand 31.

Detaljer

Barrierer. som ungdom med funksjonsnedsettelser møter i kultur og idrett

Barrierer. som ungdom med funksjonsnedsettelser møter i kultur og idrett Barrierer som ungdom med funksjonsnedsettelser møter i kultur og idrett INNLEDNING Artikkel 30 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne omhandler deltakelse i kulturliv,

Detaljer

Universell utforming: Aktivitet kontra drift utfordringer?

Universell utforming: Aktivitet kontra drift utfordringer? Av Per-Einar Johannessen (NIF) Fagkonsulent idrett for funksjonshemmede Mobil: 924 02 803 E-post: pej@idrettsforbundet.no Universell utforming: Aktivitet kontra drift utfordringer? Det er ikke lov å diskriminere

Detaljer