Innblikk. Rom for nye muligheter. Venter på snøen. Hjelp til selvhjelp

Transkript

1 Innblikk Internavis for Tromsø kommune Nr Vi som skole er ofte både fengsel, skole og sykehus i en og samme institusjon, men vi er det uten at ressursene til å være det er der. Les hele debattinnlegget på side 21 Rom for nye muligheter Arbeidshverdagen er blitt fantastisk både for lærere og elever ved Bjerkaker skole. Den nyrenoverte bygningen gir rom for mange nye muligheter. SIDE 8-9 Hjelp til selvhjelp Gjennom NAV Arbeidslivssenter kan kommunale enheter få hjelp til for eksempel å redusere syke fraværet. SIDE 4-5 Venter på snøen Sjursnes-vegen stopper effektivt hjelpe pleier Inger Håpnes. Hun kan kun jobbe hjemme tjeneste når snøen sparkler de verste humpene. SIDE 6

2 Leder Medias posisjon blir viktigere Vi nordmenn er et aviskonsumerende folk. Ingen leser så mange aviser som oss, og slik vil det trolig være i fremtiden også. Selv om vi har kjøpt færre aviser de siste årene og begrenset tiden vår foran TV, bruker vi totalt sett like mye og mer tid på media som før. Internett erstatter den tiden vi før brukte på aviser og TV. En masteroppgave i statsvitenskap gjort av Astrid Lund Engen ved Universitetet i Tromsø slår fast at samfunnsdebatten i sterkere grad sentraliseres og regisseres på journalistenes premisser. Slik er det også i Tromsø. Vi har tre store redaksjoner (NRK, Nordlys og Tromsø) som kappes om de beste nyhetene og de leter ofte etter nyheter her i Tromsø kommune. Bedrifter i Tromsø har skjønt verdien av en god kommunikasjon med media. De har ansatt egne kommunikasjonsfolk eller leid inn folk fra byrå for å styrke mediekontakten. Den viktigste oppgaven ved siden av håndteringen av vanskelige saker, er å selge inn positive saker som øker bedriftens omdømme. Disse bedriftene har lagt opp en aktiv mediestrategi og bruker sine kommunikasjonsfolk i dette arbeidet. Tromsø kommune har også en jobb å gjøre inn mot media. Vår oppgave vil være å fortelle innbyggerne gjennom media noe av alt det positive som skjer på alle nivå i kommunen. Imidlertid kan vi ikke forvente at media skal formidle dette uten at vi har en god nyhetsvinkel på det. Når vi skal selge en sak inn til media må vi nøye ha tenkt gjennom hvilket budskap vi håper at media skal ta tak i. Kommunikasjonen i kommunen er også viktig. Vi har Innblikk som du nå holder i hånden, intranett og kommunens hjemmeside. Dette er viktige informasjonskanaler, men vi må ha i bakhodet at de viktigste nyhetskanalen vil være avisene, radio og TV pluss medias egne nettsider. Nordlys har snart flere lesere av sin internettutgave enn de har av sin papiravis. tiden som kommer skal det jobbes aktivt mot media. I Når innbyggerne leser avisen til frokost eller hører NRK Troms på morgenkvisten, skal de kanskje også få med seg positive nyheter. Selvsagt vil vi aldri komme i posisjon til å bestemme innholdet i media, og vi skal være bevisst medias rolle som fri og uavhengig. Likevel skal vi gjøre vårt for at media har tilfang på positive saker slik at de lettere kan lage journalistikk på alt det positive som kommunen gjør for innbyggerne. Morgan Lillegård ansvarlig redaktør Ansvarlig redaktør: Morgan L i l l e g å r d Redaktør: Sidsel Figenschow Redaksjon: Informasjonstjenesten og Krysspress AS. Produksjon: Krysspress AS. Trykk: Nr1Trykk as Neste utgivelse er planlagt til 5. november. Tips må være inne før 12. oktober. Kontakt oss på e-post: sidsel. figenschow@tromso.kommune.no eller innblikk@krysspress.no. Ta også kontakt med Informasjonstjenesten om du har saker til intranett eller Internett. aktuelt Glade brukere av skolebiblioteket fra 6A sammen med Øystein Norvoll. Foran fra venstre: Frida Hagen, Karoline Thyholdt H venstre: Thomas Solheim, Tord Hind og Martin Vangen. Skolebibliotekar Det finnes forfattere av bøker og det finnes rollefigurer i bøker, men på Borgtun skole finnes først og fremst bøkenes helt. Skolebibliotekar Øystein Norvoll sørger for at elevenes leselyst er på topp. Norske Barne- og ungdomsforfattere har lagt merke til skolebibliotekaren ved Bortun skole. Derfor har de nylig gitt Øystein NBU-prisen for 2007, for hans fremragende formidlingsarbeid av bøker i skolen. Forfattere som besøker Borgtun mener skolebibliotekaren Øystein er usedvanlig engasjert. Ved siden av å sørge for at biblioteket hele tiden inneholder spennende nyheter som elevene kappes om å lese, holder han også foredrag om barn og lesing. Det var en stor overraskelse å få prisen. FAKTA Mest leste forfattere ved Borgtun skole bibliotek: Jon Ewo Arne Svingen Bjørn Sortland Marit Niolaysen Dan Greenburg Bjørn Ingvaldsen Endre Lund Eriksen Franseska Simon Jørn Jensen Lene Kaaberbøl Selvsagt er det artig at det man gjør blir lagt merke til på landsbasis. Jeg tenker ikke så mye på dette i det i daglige, men føler meg privilegert som får jobbe med noe som jeg er interessert i, sier Øystein. Men ingenting kommer av seg selv. Øystein fremhever den positive støtten han får fra ledelsen og lærerkollegiet på skolen. Sympatien går klart begge veier. Hjerte for skolebibliotek Øystein fortjener virkelig den prisen han har fått. Han har hjerte for biblioteket og er glad i litteratur. Dette er ikke bare noe han er «pålagt» å gjøre, sier lærer Kristin Bjørklid. Hennes elever bruker aktivt de bøkene de låner på biblioteket, og har alltid ei lånebok i skuffa. Kristin fremhever at biblioteket har bøker på alle nivå, og mener Øystein er flink til å orientere lærerne om nye bøker og hva som egner seg for de ulike trinn. Biblioteket fornyer seg stadig og er hele tida på hugget. De har et fantastisk tilbud til elevene, som på grunn av dette er ivrige lånere. Elevene har tydelig respekt for biblioteket. Skolebibliotekarene Øystein N Instefjord, Odda barneskole, 2007 for fremragende formidl 2 Innblikk november 2007

3 Elevene får god opplæring Når elevene går i 4. klasse får de opplæring i hvordan de kan søke etter bøker på data. Skolebiblioteket har et godt system og det er lett å finne frem. Akkurat nå holder vi på med et komponistprosjekt og da går vi inn i emneregisteret og søker etter det vi er på jakt etter, sier Karoline Thyholdt Hustad, Frida Hagen og Martin Vangen i 6A og legger til: Øystein får inn nye bøker hele tida, og det gjør at vi gjerne låner bøker. Vi er godt kjent på biblioteket, det er lett å finne frem og vi får god hjelp av Øystein. ustad og Elisabeth Jørgensen. Bak fra Foto: Sidsel Figenschow Karoline Thyholdt Hustad (til venstre), Frida Hagen og Martin Vangen i 6A bruker biblioteket minst en gang i uka. en skjerper leselysten orvoll, Borgtun skole og Sigrun ble i september tildelt NBU-prisen ingsarbeid av bøker i skolen. De kommer hit, plukker ut bøkene selv og hygger seg med lesing. De får dessuten god dataopplæring i hvordan de søker etter bøker og er flinke til å finne fram, forteller Kristin. For å få resultater i skolen er det viktig å ha noen som selv er entusiastisk for faget sitt. Å jobbe med det som man er interessert i og har gode kunnskaper om, er det som skaper glød hos andre, ifølge Øystein. Vi har også god tradisjon med fellessamlinger for henholdsvis barnetrinnet og mellomtrinnet hvor elevene lytter og deltar selv, sier Øystein. Tid og budsjett er viktig Skolebiblioteket er en viktig møteplass. Et variert tilbud av litteratur innen ulike sjangre legger til rette for gode møter med bøker. På skolebiblioteket på Borgtun er det satt av både tid og penger til utvikling. Øystein føler at han har tid til å tenke ut nye ting og holde seg orientert om utviklinga. Bare i høst har jeg lest minst 50 barneog ungdomsbøker. Jeg jobber ti timer i uka på biblioteket og det har vært satt av kroner i året til biblioteket. Tid og budsjett er viktige faktorer for å lykkes, understreker Øystein. Han er stolt av at de har et velutstyrt bibliotek og at de kan presentere siste nytt av bøker med godt innhold, som stimulerer Lærer Kristin Bjørklid. til både fritidslesing og faglesing. Dessuten legger vi vekt på at omgivelse skal være trivelige og fargerike og vi har lagt ned en del timer for at biblioteket skal være innbydende. Elever møter forfattere På skolebiblioteket har de i tillegg god tradisjon på å invitere forfattere og andre fagpersoner som kan stimulere lesegleden i ulike sjangre. Vi har ofte besøk av kjente forfattere eller andre gjester som sprer entusiasme rundt sitt fagområde. Det kan være politiet, brannkonstabler, idrettsfolk med flere som bidrar til å skape interesse for et tema, sier Øystein og legger til: Vi har ofte prosjekter gående. Disse kan være knyttet opp mot Ordkalotten, den internasjonale bokdagen, morsmålsundervisninga ved skolen eller fagtema som vi ønsker å stimulere leseglede i forhold til, og som kan være linket opp mot undervisninga eller læreplanen. Leser like mye som jentene Det heter seg at en entusiastisk skolebibliotekar kan gi den leseglade nye utfordringer på veien inn i bøkenes fantasiske verden, eller vekke leselysten hos den mest lesevegrende. Her på skolen er det ingen forskjell på gutter og jenter når det gjelder gode lesevaner, men det er selvsagt forskjell på hva de leser. Gjennom prosjektet «Biblio Boy» har vi jobbet mye med å skape leseglede blant guttene. Gutter i den alderen vi har her på skolen leser. Det er vår klare erfaring, sier Øystein. sidsel.figenschow@tromso.kommune.no november 2007 Innblikk 3

4 NYTTIG Vil ha folk tilbake i jobb Sommereng barnehage jobber med å få ned sykefraværet i samarbeid med NAV arbeidslivssenter, og har fokus på hvordan de kan tilrettelegge arbeidet for å få folk tilbake i jobb. Vi har nettopp fått på plass ei 40 prosent kjøkkenassistentstilling, Det mener vi vil lette arbeidsmengden for de øvrige ansatte. Men det som virkelig kunne gjort susen og som flere av barnehagene sliter med er å få på plass faste vikarstillinger, men det er vanskelig å få besatt stillingene, sier fagansvarlig Inger Karlsen. ond sirkel Det er velkjent at når noen er ute i sykemelding eller i svangerskapspermisjon så sliter det på de som er igjen i barnehagen. Det hele blir fort en ond sirkel som kan føre til ytterligere sykemeldinger. FAKTA Sykefraværet i barnehagene For barnehagene er fraværet 2. kvartal 2007 på 15,6 prosent mot 12,8 i fjor. Gjennom hele året 2006 og frem til gjeldende kvartal har fraværet steget med unntak fra 1. kvartal For kommunen totalt er fraværet 2. kvartal 2007 på 10,6 prosent mot 10,1 samme periode forrige år. Fraværet gjelder kun eget fravær egenmeldt og legemeldt. (Kilde: Personalenheten) AMU har fokus på barnehagene Arbeidsmiljøutvalget (AMU) hadde nylig et av sine faste møter på Storvollen barnehage. Her fikk de en grundig befaring i den nye barnehagen med fokus på funksjonalitet for ansatte og brukere. AMU er et lovpålagt utvalg som fatter beslutninger om arbeidsmiljøet på overordnet nivå. Utvalget er partsammensatt og består fem personer fra arbeidsgiversiden og fem fra arbeidstakersiden, samt hovedvernombud. Rådmannen er fast medlem. Samtidig som vi setter fokus på de nye barnehagene ønsker vi å rette oppmerksomheten på det arbeidet som AMU gjør. I fremtiden kommer vi til å legge noen av våre faste møter ute i felten, sier leder Hilde Bernhardsen. Vi må oppleve at vi er nok voksne trygge voksne. I samarbeid med NAV skal vi nå utarbeide en tiltaksplan med utgangspunkt i de problemområdene som blant annet ble avdekket i brukerundersøkelsen bedrekommune.no, sier Karlsen. navs rolle NAV arbeidslivssenter bistår i forhold til utvikling av måldokumenter og handlingsplaner. De kan foreslå virkemidler som er tilpasset behovene i den respektive barnehage. Våre virkemidler kan være alt fra opplæring, motivasjonskurs, hjelp til enhetsledere hvis de står fast, tilretteleggingstilskudd i forbindelse med delt sykemelding, arbeidstrening, kjøp av helsetjenester for å folk ut av helsekøen eller tilskudd til bedriftshelsetjenester. 60 til 70 prosent er muskel- og skjelettplager, forklarer rådgiver Maja Amundsen fra Arbeidslivssenteret. I møte med NAV diskuterer HMS-gruppa i barnehagen sosiale tiltak som kan være med å forebygge og styrke arbeidsmiljøet. De tillitsvalgte og verneombud er naturlige medspillere i å fastsette hva som skal til. tross alt optimistisk Vi var alle enige om at noe måtte gjøres for å redusere sykefraværet. Vi er i startfasen og vi har en god følelse, sier Kristin Kristoffersen, Utdanningsforbundet. I følge de tillitsvalgte er det flere ting som ligger bak at sykefraværet er høyt, herunder tungt arbeid fysisk og psykisk, og da blir det ekstra belastning for de som er igjen når noen er syke. Vi har i dagens møte sett på konkrete tiltak og er klar til å starte utarbeiding av handlingsplaner. Vi er optimistisk, sier Trine Breivik i Fagforbundet. HMS-leder Tore A. Hansen i Fag- og utviklingsenheten vil berømme at enheten på eget initiativ tar tak i utfordringene og i dette tilfellet søker råd og veiledning, blant annet fra NAV. sykefraværet øker På befaring: Fra venstre enhetsleder Ann Bjørg Knutsen, rådmann Gøril Bertheussen, hovedtillitsvalgt Grete Theodorsen og leder i AMU, Hilde Bernhardsen. Sykefraværet i barnehagene er høyt. Det er ikke uten grunn at AMU har satt fokus på det. Målet er at man skal søke å løse problemene på enhetsnivå. Hvis det blir vanskelig å finne gode løsninger, så kan man bruke støtteenhetene eller sette seg inn i det tilbudet som NAV Arbeidslivssenter representerer, sier Hansen. Barnehagene er i den situasjonen som pleie og omsorg har hatt i alle år med mangel på nok fagfolk. Dette er et kjent problem som det jobbes med på flere hold, sier personalrådgiver Rune Birkelid i Personalenheten. sidsel.figenschow@tromso.kommune.no De jobber for å få ned sykefraværet i Sommereng barnehage: Fra venstre: Maja Amundsen, NAV Arbeidslivssenter, fagansvarlig Inger Karlsen, Kristin Kristoffersen, Utdanningsforbundet og Trine Breivik, Fagforbundet. Jobber for Trom De tre rådgiverne Maja Amundsen, Torstein Pedersen og Brith Sørensen ved Arbeids livssenteret skal sammen bistå Tromsø kommune med å realisere IAavtalen (inkluder ende arbeidsliv). Det vil si at vi støtter opp om kommunens arbeid med å få ned sykefraværet, øke den reelle pensjonsalderen og inkludere personer som står uten for arbeidslivet. For å lykkes med dette er et godt forebyggende arbeid sentralt, sier Maja Amundsen, som er rådgiver for barnehager og skoler. jevnlige møter Teamet har jevnlige møter med HMStjenesten og Personalenheten ved Else Marie Edvardsen og Rune Birkelid. Hovedverneombudet har også deltatt 4 Innblikk november 2007

5 Fantastisk innsats ga positiv PR Rådmannenshjørne Nok en gang har Tromsø fått god og positiv omtale. Denne gangen var det på en arena vi ikke har hevdet oss før nemlig TV-innsamlingsaksjonen. Med 50,44 kroner samlet inn for hver eneste tromsøværing endte vi på 2. plass i Bykampen, knepent slått av Stavanger. Byer som Bergen, Oslo og Trondheim rakk oss ikke til skuldrene denne gangen. Vi er sammen med Stavanger i landstoppen. Bak alle disse tallene må vi ikke glemme de som skal motta hjelpen hiv-smittede og aidssyke barn uten foreldre. Bare tanken på slike skjebner gir meg frysninger. Jeg har selv besøkt Kenya og fått noen inntrykk inn på livet. Kontrastene fra den ekstreme elendigheten i slummen i Nairobi til en solnedgang ute på savannene omgitt av masai-folk, er enorme. En fellesnevner er likevel der hiv og aids. sø kommune i noen av møtene. Ved behov trekkes andre aktuelle aktører inn fra kommunen. I møtene med kommunen analyserer vi situasjonen på målområdene, velger fokusområder og koordinerer innsatsen. Resultatet er enestående for Tromsø. I fjor samlet vi inn drøye 33 kroner for hver innbygger. En felles oppslutning denne gangen fra hele kommunen, gjorde at vi tok et kvantesprang og markerte oss som den varme og giverglade byen vi liker å framstå som. Alle skal ha æren for det gode resultatet. Selve organiseringen av TV-aksjonen var meget god, næringslivet stilte opp og idretten spilte på lag. Når dette er sagt skal vi tillate oss selv litt skryt. Formannskapet bevilget kroner og det var en fin signaleffekt. At de ansatte ga kroner av sine velferdspenger var en vel så sterk signaleffekt. Disse to bidragene til sammen betydde nesten tre kroner i gjennomsnitt per innbygger i kommunen. Om vi ved en senere TV-aksjon gir av våre egne velferdspenger, skal vi synliggjøre dette enda sterkere i media. Ikke fordi vi skal være skrytende, men for å synliggjøre at vi bryr oss. De ansatte i kommunen fortjener like mye skryt som alle andre arbeidstakere. Vi så denne gangen at mange bedrifter fikk mye plass i media for lignende engasjement. Med 3,25 millioner innsamlet blant Tromsøs befolkning håper jeg Unicef får brukt disse pengene på best mulig måte. Det handler om å gi de foreldreløse barna en bedre hverdag og bedre livskvalitet. Utfordringene er enorme og vårt bidrag vil ikke løse alle problem, men givergleden blant kommunens innbyggere og de ansatte i kommunen kommer godt med. En så stor innsats og giverglede varmer. Det er fantastisk å være ansatt i en organisasjon som stiller opp på en slik måte. Det gir arbeidsdagen en ekstra betydning og en ekstra glede når man med kommunepinsen på jakkeslaget signaliserer at man jobber i kommunen. En organisasjon som stiller opp og yter litt ekstra til andre når det er ønskelig. Med årets TV-aksjon bak oss har vi bevist at vi er best i landet også på dette feltet når vi bestemmer oss for det. Det handler om en flott giverkultur som vi har kommunisert ut til hele landet. Morgan Lillegård Kommunikasjonssjef Bistår med handlingsplaner Rådgiverne på arbeidslivssenteret bistår de enkelte enheter etter behov. På enhetene møter de hovedsakelig HMS-gruppene. De bistår i forhold til utvikling av måldokumenter og handlingsplaner. Vi tilpasser og kombinerer de ulike tjenester ut fra den enkelte enhets behov og ønsker. Ved endringer i lovverk, IAavtalen og ved nye virkemidler har vi i samarbeid med kommunen arrangert felles kurs for hele kommunen. Ved behov har Arbeidslivssenteret Rådgivere fra NAV Arbeidslivssenter som jobber for Tromsø kommune: fv Maja Amundsen Torstein Pedersen Brith Sørensen. møter med rådmann og kommunalsjefer for å legge overordnede føringer for kommunens IA-arbeid. Kommunen har et sentralt måldokument for kommunen som helhet, men de enkelte enheter skal ha sine egne måldokumenter da de ulike enheter har forskjellige utfordringer. FAKTA Virksomhetsteamet for Tromsø kommune består av tre rådgivere fra NAV Arbeidslivssenter Troms: Brith Sørensen, rådgiver for helse og sosial (brith.sorensen@nav.no), Maja Amundsen, rådgiver for barnehager og skoler (maja.amundsen@nav. no), Torstein Pedersen, rådgiver for øvrige enheter (torstein. pedersen@nav.no). To saksbehandlere fra NAV Tromsø Trygd: Bente Henriksen, saksbehandler for ansatte helse og sosial (bente.henriksen@nav.no), Ann-Bjørg Fyhn, saksbehandler for ansatte skoler og barnehager (ann-bjorg.fyhn@nav.no) ved siden av Øyvind Røthe, NAV Tromsø arbeid og Tove M. Lium, NAV Arbeidsrådgivning. november 2007 Innblikk 5

6 nyhet Håper på snø snart Hjelpepleier Inger Håpnes ved Omsorgstjenesten Fastlandet, avdeling Sjursnes, må være den eneste i Tromsø kommune som er veldig glad for at vinteren er underveis. Dette fordi da kan hun dra ut i hjemmesykepleien. Inger har nemlig prolaps i ryggen, og veiene på ruta hennes herunder Skarmunken og Stordalen er så humpete at før snøen kommer og jevner ut veien, kan hun bare jobbe inne ved Sjursnes bo- og servicesenter. Kan noen gi meg med en bulldoser så jeg kan tilrettelegge arbeidsplassen for henne, spør avdelingsleder Heidi Sæter. Trives i fart Inger trives best på hjul og synes hun har en utrolig givende og koselig jobb. Hun har alltid jobbet med mennesker og omsorg og vet hva det vil si å kjøre; i 27 år jobbet hun i Finnmark. Våren er i grunnen verst når veien blir et gjørmehav. Da har hun til og med satt seg fast med firehjulstrekker. Rent jobbmessig er det bedre med snø og kuldegrader, men selvsagt er det ingen ønskesituasjon med speilblanke og ustrødde veier. Nei, man kan ikke være pysete i dette yrket, smiler Inger, som ikke lar seg stoppe av verken fokk eller rokk. Brukerne venter I Inger sitt yrke er det ikke bare å spare seg selv. Brukerne venter på hjemmetjenesten, og det er viktig å ta seg tid til å se hvem brukerne er og bli litt kjent med dem, for det setter de sånn pris på. Selv om vi blir stresset på grunn av tidsklemma så gjelder det å beholde stresset inne i seg og gjøre hva man kan for å tilpasse seg brukerne sine behov. Vi jobber ofte i gammeldagse hus og da gjelder det også å tenke på hvilke løft man ikke kan gjøre for å spare seg selv, sier Inger. Inger gleder seg til å komme ut på hjemmebesøk igjen. Ikke rart at sjefen til Inger ønsker seg både bulldoser og snø for å få has på humpene, slik at en så dyktig medarbeider kommer til sin rett. sidsel.figenschow@tromso.kommune.no Hjelpepleier Inger Håpnes på Sjurnes har ingenting i mot å kjøre bil i jobben sin, men humpete veier er ikke så bra når man har prolaps i ryggen. 6 Innblikk november 2007

7 TROMSØ KOMMUNE KJØRER MED HERTZ! TROMSØ KOMMUNE HOLDER STØ KURS MED HERTZ! Tromsø kommune har valg Hertz som sin offisielle leverandør av leiebiltjenester! Enten du skal kjøre kort eller langt, om du trenger en stor flyttebil eller en sprek terrengsikker 4x4 - vi har bilen som dekker ditt behov! Les mer på vår hjemmeside For mer informasjon om avtalen med Tromsø kommune vennligst kontakt: Hertz Tromsø på tlf: eller epost: tromsoe@hertz.no Besøk også gjerne våre flotte lokaler i Tromsø sentrum. november 2007 Innblikk 7

8 nyhet Nytt ut Barneskolen på Bjerkaker har gått gjennom en ekstrem forvandling de siste tre årene. Nå kan endelig elever og lærere nyte lokalene uten borre- og hamrelyder. Slik er klasserommene før og etter ombygging på Bjerkaker skole. Alle foto: Rune Stoltz Bertinussen Den 42 år gamle skolen fikk pålegg fra Arbeidstilsynet og Brann og redning om å bedre arbeidsmiljøet i 2001 spesielt i forhold til lærernes arbeidssituasjon og garderobeforholdene. Det resulterte i en utredning som avslørte at hele skolen var i svært dårlig stand. Dermed fikk vi bevilga 10 millioner til byggetrinn én et byggetrinn som gav oss ny gymsal, et egna musikkrom og en egen fløy med kontorer til lærerne. I tillegg laget vi en plan for hele ombyggingen som skulle gi skolen et ansiktsløft, forteller rektor Jan Fredrik Skogdal. Fleksibel Når ha prosessen vart i fem år hvorav byggingen har tatt tre. I høst var siste fløy ferdig og resultatet av ombyggingen er et enormt ansiktsløft som gir rom for mulighetene læreplanene legger opp til. Nå trenger vi et år eller to på å lære oss å bruke skolen best mulig, innrømmer Skogdal. Han er ikke i tvil om at muligheten bygget gir, kan føre til bedre lærearenaer og mer fleksible løsninger for hver enkelt elev. På spørsmål om hva som har blitt best med den nye skolen, svarer rektoren uteområdet som i mye større grad inspirerer til lek og bevegelse, de nye garderobene som gjør at skolen har fått et godt inneklima, læringsbasene og kontorene til lærerstaben. Garderobene før og etter ombygging. Utseende Da ombyggingen startet, var det 490 elever på skolen, men etter at Fagereng skole stod ferdig, ble antallet redusert til 275. Lærerstaben er nesten halvert Ny vei til Mortensnes Mortensnes skole har fått to innkjøringer, avhengig av hvilket ærende du har til skolen. Skal du levere eller hente barn bruker du Mortensnesveien med ny rundkjøring. Det er kun mulighet for parkering inntil 15 minutter i rundkjøringa. Er ærendet ditt derimot møtevirksomhet, varelevering, eller ansatteparkering og lignende skal du via Ternevegen med oppkjøring på nedsiden av Mortensnes sykehjem. Mortensnes skole har også fått renovert fasaden sin og fremstår dermed i ny og moderne drakt. Blant annet så har hver inngang fått egen farge rød, turkis, blå og gul (bildet). 8 Innblikk november 2007

9 seende nye muligheter og det er ikke tvil om at både unge og voksne merker at de har fått mer plass, bedre løsninger og en flottere skole. Rektor på Bjerkaker skole, Jan Fredrik Skogdal. I dag kommer ungene inn i en våtgarderobe hvor de henger av seg uteklærne. I tørrgarderoben henger inneklær og sko som de tar på seg før det bærer av sted til basen. Det er ikke lenger tradisjonelle klasserom på Bjerkaker skole. Nå er klassetrinnene delt inn i to eller tre kontaktlærergrupper. 1. trinnet har egen læringsbase som de disponerer sammen med SFO, mens på de øvrige er det to trinn på hver læringsbase. Gamle klasserom og korridorer er slått sammen og bygget om til baser med små og mellomstore grupperom, forelesningsrom og kjøkken. Det som før var fire klasserom, to grupperom og en lang korridor er nå blitt en base. Elevene har fått bedre plass og mer kreative romløsninger som gjør at ungene vil oppleve mer tilpasset undervisning og større variasjon i arbeidsmåter, forteller Jan Fredrik Skogdal. hilde.meling@krysspress.no Nye apparater er kommet på plass etter ansiktsløftet på Bjerkaker skole noe ungene setter stor pris på. Nytt datarom med nytt utstyr har det også blitt plass til etter ombygginga av Bjerkaker skole. Små grupperom med glassvinduer inn til basen er en av de mange nye mulighetene lærere og elever kan benytte seg av. Investerer i Sommerlyst Arkitektfirmaet Borealis er i ferd med å få ferdig tilstandsrapport og anbefaling på valg av alternativ for utbygging av Sommerlyst skole. Utgangspunktet for utbyggingen er at 66 millioner er for lite for å gjennomføre prosjektet, så rådmannen satte da frem tre alternative vurderinger som Borealis har hatt som utgangspunkt for sitt arbeid: Full opprusting og utbygging til modellskole, oppruste spesialfløy og utvide gymsalen eller å ta igjen vedlikeholdsetterslep samt tilfredsstille nye tekniske forskrifter. Om kort tid skal rådmannen ta stilling til innspillene fra Borealis og saken fremmes for politikerne og innarbeides i kommunenes investeringsbudsjett. Dette skje mest sannsynlig i behandlingene av budsjettet i desember Deretter må saken ut til arkitektkonkurranse for så i neste omgang å bli sendt ut på anbudsrunde. november 2007 Innblikk 9

10 NYheT Feiemester og branninspektør Ståle Madsen mener at tromsøværingene er bedre til å fyre nå enn før. Mye av årsaken til det ligger i at folk har bedre vedovner. (Foto: Marit Garfjeld, Krysspress) Fyringstips for vedfyrere Vet du hvor sotluka til vedovnen din er? Og at det finnes god og dårlig fyringsteknikk? Her er tipsene som gir deg varme gjennom vintersesongen! Feiermester og branninspektør Ståle Madsen i Tromsø kommune har bedre peiling på vedfyring enn de fleste. Etter mange år med tilsyn og feiing av tromsøværingers skorsteiner, vet han at det ofte står ganske bra til i pipeløpet. Mye takket være smart teknologi. I 1997 ble det av miljømessige hensyn påbudt med ovner som har sekundærforbrenning. Sekundærforbrenning er en ekstra forbrenningsprosess for å minimere utslipp av forurensende kullpartikler, forklarer feiermester Madsen. Dagens ovner er med andre ord mer effektive enn de var før i tiden, og brenner veden bedre. Men det er ikke med det sagt at all ved brenner like godt. Om veden er for fuktig, brenner den dårlig. Det fører til to ting: Mye energi går bort til å tørke ut veden, og varmeeffekten av fyringen blir dårligere. Fyring med fuktig ved avgir også flere kullpartikler enn med tørrere ved, som stort sett brenner helt opp, sier han. tøm sotluka Her er et varsku: Kullpartikler, eller sot, som avgis, kan feste seg i skorsteinsløpet. Dersom det fester seg nok sot, og man er riktig uheldig, kan soten ta fyr og en skorsteinsbrann være et faktum. Det kan man merke ved at veggen rundt skorsteinen blir veldig varm, eller at det siver unormalt mye mørk røyk ut av munningen. Om det oppstår pipebrann, vil det gi belastning i skorsteinen og eventuelt brannbelastning på området på utsiden av skorsteinen, for eksempel veggen som er bygget inntil. I verste fall kan det generere husbrann, men av og til merkes ikke brannen i det hele tatt annet enn ved at veggen utenpå blir varm og mye mørk KoRT huskeliste røyk siver ut. Men det kan hende at hele skorsteinen må byttes på grunn av materialtretthet, sier han. Et godt råd er å tømme sotluka. Den ligger nederst i skorsteinsrøret. Her samles mye sot, og feiermesterens råd er at man bør tømme sotluka én gang i året eller minst hvert fjerde år. Det kan også oppstå pipebrann i sot, og faren er større om mye sot ligger i bunnen av pipa. Når man tømmer sotluka, skal alltid huske at man bør behandle sot som om det ligger glør i den. Det kan være en fordel å tømme sotluka når ovnen har vært slukket en stund, sier Madsen. Soten kan kastes som restavfall om det er snakk om små mengder. Våt ved gir dårligere varme og mer forurensing Fyring med våt ved fører til sot i pipa, som kan gi pipebrann. Husk å tømme sotluka Ikke steng trekken på ovnen Ha ventiler åpne i rommet ovnen står i Fyr heller lite og ofte enn mye og sjelden Gamle, ovner fra før 1997 er forbudt å montere andre steder enn der de står i dag. I nybygg skal det installeres nye ovner. ikke steng trekken! Riktig oppfyringsteknikk er alfa og omega for gode fyrere. Bruk vanlig avispapir, never eller tennbriketter sammen med opptenningsved. Opptenningsved er vanlig ved som er fliset opp i mindre stykker. Når opptenningsveden brenner godt, kan man legge på vanlige vedskier, forklarer han. Og: Ikke skru ned trekken for å få veden til å brenne lengre! Om du er plaget med at glasset på ovnen blir sotete, kan det skyldes at du fyrer med for lav intensitet. Været utenfor huset har også noe å si. Om det er lavtrykk, eller om kjøkkenvifta går for fullt, vil det være vanskeligere å få god fyr enn om det er høytrykk. Om alt av ventiler og vinduer er stengt i rommet der ovnen står, kan man risikere at røyken slår ut i rommet i stedet for å sive gjennom pipa. Rommet bør ha overtrykk. Det kan være nok å sette et vindu på gløtt eller å åpne vindusventilene for å unngå at rommet får undertrykk. Da vil veden lettere ta godt fyr, sier han. krav til kvalitetsovner Er det mange dårlige fyrere i Tromsø? Det var verre før. Det kommer av at ovnene har blitt bedre. De brenner bedre og avgir færre partikler, og de henter også mer energi ut av veden enn de gamle 10 Innblikk november 2007

11 «Action!» på læreplanen Moderne ovner har små brennkamre. Derfor bør man brenne få vedkubber under høy intensitet for å få god energiutnyttelse og slippe ut mindre kullpartikler. Husk å tømme sotluka én gang i året eller minimum med hver feiing, som skjer hvert 4. år. ovnene. Derfor er det både mer lettvint og mer renslig å fyre med ved nå kontra før, sier han. Ovnene på 60- og 70-tallet er spesielt ille. Da tilsa moten at ovnene skulle være kjempestore. Det førte til mye dårlig energiutnyttelse, og også dårlig fyring med mye partikkelforurensning. Fra myndighetenes side er det ønsket at flest mulig skifter ut sine gamle ildsteder med nye. Det er faktisk nok at ovnen er fra 1995 for at den skal være utdatert. marit.garfjeld@krysspress.no Antall filmskapere i Tromsø går drastisk opp i løpet av noen få måneder. Alle niendeklassingene i kommunen skal nemlig lære seg å lage film før året er omme. Sentrumsgatene i Tromsø er mye brukt som kulisser i filmene til niendeklasingene som besøker Tvibit i høst. (Foto: Kristoffer Ås) Til sammen lager Tromsøs niendeklassinger omtrent 500 minutter ferdig film i løpet av høstmånedene. Som en del av den kulturelle skolesekken er 16 elever hver dag innom Filmhuset Tvibit. Her skal to personer med filmfaglig kompetanse guide dem gjennom prosessen fra ide til ferdig film. Det er morsomt å få prøve seg som lærer, sier Liv Ragnhild Kjellman, som til vanlig er kunstner, og ofte bruker video i sine installasjoner. på lage er en komedie om et par hvor den ene er veldig sjalu. Vi kunne nok gjort filmen bedre, men vi har jo ikke hatt så mye tid. Jeg har lyst å komme til Tvibit for å låne kamera og lage film igjen, sier Ingvild. viktor.enoksen@tvibit.no Dette er bedre enn de vanlige skoledagene. Vi har lært hvilke vinkler man skal filme fra og hvordan man redigerer. Jeg tror jeg blir å skjønne litt mer av hva de som lager kinofim har tenkt når jeg ser en neste gang, sier Runar. Filmen Runar og Ingvild har vært med verdenspremierer Hver dag Undervisningsopplegget går ut på at elevene får en innføring i praktisk filmteori. Derettes sendes gruppene ut med hvert sitt kamera og frie tøyler. Etter at de er kommet tilbake og har klippet og lagt på musikk er det tid for verdenspremiere på de rykende ferske filmene. Sett i forhold til hvor kort tid elevene har til rådighet, lages det en hel del morsomt. Gjennomgangstema er at noen må få tak i et eller annet som er utsolgt, og ikke minst den klassiske kjærlighetshistorien, sier Liv Ragnhild. l ærer mye Hold ventiler åpne og kjøkkenvifta av for å skape overtrykk i rommet du fyrer i. Runar og Ingvild som er elever ved Langnes skole er enige om at det er både artig og lærerikt å besøke Tvibit. Runar og Ingvild kommer gjerne tilbake til Tvibit etter å ha besøkt ungdomshuset i forbindelse med Den Kulturelle Skolesekken. (Foto: Kristoffer Ås) november 2007 Innblikk 11

12 i fokus Navn: Eirin Rødseth, internasjonal rådgiver i Tromsø kommunen med ansvar for vennskapsbyene og Tromsøs rolle som ambassadørby for Sivil status: Gift, en sønn på 14 måneder Alder: 36 Aktuell: Tilbake i jobben etter fire måneders foreldrepermisjon og ferie. Utdannelse: Hovedfag i sosialantropologi Hobby: Synger i damekoret Koret, som møtes én gang uka. Friluftsmenneske og skryter av turmulighetene i Tromsø. Lidenskaper: Sønnen Oskar. Klar for å redde verden Eirin Rødseth er en av dem som tror det er mulig å forandre verden, i alle fall litt. Oi, finnes det sånne stillinger i Tromsø? Det var min første tanke når jeg så utlysningsannonsen. Endelig en jobb som gjorde det mulig for meg å holde på med saker jeg brenner for personlig. Og hva er det første du skal gjøre i høst? Den opprinnelige Harstad-jenta ler av spørsmålet. Jeg har mange baller i lufta. Men det som ligger nærmest er forberedelsene til Verdens Aidsdag den 1. desember, hvor Tromsø kommune er koordinator for en rekke aktører som for eksempel: Kirka, Sosialmedisinsk senter, Think og Kirkens Nødhjelp. Vi skal arrangere fakkeltog, gratis filmvisning, konserter og seminarer, forteller Eirin energisk, og røper samtidig at hun også er godt i gang med forberedelsene til neste års Internasjonale uke, hvor det vil være markering av blant annet Miljødagen 4. juni og Mandeladagen 11. juni. Allerede første dag på jobb i vinter lå det e-post og ventet på henne fra frivillige organisasjoner, næringslivet og statlige institusjoner. Det ligger en del forventninger til den personen som skal forvalte Tromsø sitt ansvar som ambassadør etter den legendariske Mandelakonserten. Det er ingen tvil om at hun føler seg litt rastløs i forhold til dette arbeidet, og ønsker at Tromsø fortest mulig skal bli en HIV/aids hovedstad. Det er utrolig mye vi kan gjøre. Heldigvis føler jeg at mange her i byen vil være med på dette arbeidet. Et annet felt som vil kreve mye av henne er det mye omtalte Nordområdefokuset. Det er kanskje blitt et ganske utvannet begrep, men her skjer virkelig mye utveksling og samarbeid i regionen. Det er naturlig at Tromsø kommune er med på dette både som tilrettelegger og samarbeidspartner, sier Eirin og legger til: Det blir viktig for meg å finne de innad i kommunen som jobber med internasjonale spørsmål. Med mest mulig oversikt, kan jeg finne paralleller og tilrettelegge for samspill på ulike nivåer. Engasjement er et ord som ofte gjentar seg i samtalen med Eirin. Og hun innrømmer at hennes nordnorske entusiasme ble lagt merke til da hun studerte og jobbet sørpå. Det var nesten sånn at hun følte seg litt for dominant blant rolige søringer. Å brenne for en eller flere saker er nødvendig for meg. Men en kan brenne på ulike måter. Jeg vil være med på å forandre verden. Av erfaring vet jeg at det også er mulig for en by som Tromsø å bidra til å gjøre verden bedre. Mandela-konserten var et eksempel på det. Og et OL kan kanskje også gjøre oss enda mer synlig ut i verden. Hvis vi tar de riktige valgene, kan et sånt arrangement åpne nye dører for oss internasjonalt. For meg er det inspirerende at så mange i Tromsø tror at de kan gjøre nettopp dette. Men hva gjør deg sint? Akkurat nå er jeg vel mest opprørt over hvor ufattelig urettferdighet det er i behandlingsmulighetene for HIV/aids syke, avhengig om de bor i Afrika eller Europa. Det er en grusom skjevfordeling av ressursene. Det å bli sint er etter min mening helt naturlig i forlengelsen av det å være engasjert. Sri Lanka regner hun som sitt andre hjemland. Et land hvor det har vært krig i over 20 år. På grunn av farens jobb har Eirin hatt tilknytning til Sri Lanka siden 1994, og det var her hun valgte å gjøre feltarbeidet til sin hovedfagsoppgave. Men i 2003 var hun FORUTs norske representant og prosjektleder for en lokal stab på nesten 50 ansatte i Jaffna. Det er det året som har gjort mest inntrykk på henne både på godt og vondt. Det var også det året hvor det var framtidshåp i det krigsherjede landet. Gløden var faktisk tilbake og folk reiste forhåpningsfulle tilbake til hjemlandet. Jaffna lå i ruiner, jeg så resultatet av krig overalt. Menneskene var preget av det, men hadde likevel tro på framtida. Folk ville bygge opp noe nytt. Det kom familier tilbake som hadde søkt tilflukt over hele verden. Følelsene de viste på flyplassen kommer jeg aldri til å glemme. Det er sånne opplevelser som gjør at man skjønner hvor godt vi har det i Norge. Men nå har dessverre konfliktene blusset opp igjen. Kaoset er tilbake i Sri Lanka. Trist, sier hun stille. Men smilet er raskt tilbake når jeg spør om hvorfor hun egentlig valgte å returnere til Nord-Norge. Naturligvis handlet det om kjærlighet. Jeg har alltid lengtet tilbake til Nord-Norge, og da jeg fikk meg kjæreste i Tromsø ble valget veldig enkelt. Nå er jeg gift og har barn, så du kan godt si at jeg er fornøyd med tilværelsen. Hvordan kommunisere med japanere? Er en typisk utfordring i jobben som internasjonal rådgiver. Etter Eirins mening bør en da helst kunne litt om alt. En ballast hun mener å ha med seg fra samfunnsvitenskapen og sosialantropologien. Jeg har mye bruk for kulturforståelsen jeg har lært gjennom studiene i Bergen. Det å forstå mennesker som tenker annerledes enn meg. Dette er kunnskap en må bruke mye i internasjonalt arbeid, enten det er snakk om russere, afrikanere eller skandinaver. Jeg har hatt mange aha-opplevelser, sånn som: Oppdagelsen av at man snakker om helt forskjellige ting, eller opplevelsen av å såre andre bare ved sin væremåte. Det er mange koder å knekke. Men denne problematikken gjelder forøvrig også for folk med ulik bakgrunn fra samme land. Eirin konkluderer med at det er en balansekunst å «sørve» alle, men ikke umulig hvis en setter seg ordentlig inn i ting og gjør et forsøk på å snakke noenlunde samme språk. Det nytter ikke å være dårlig forberedt. Jeg prøver også å lytte mest mulig til andres innspill. Det er ikke mulig å nå et mål helt alene. Særlig i min stilling er det viktig å spille ball med andre og dele på oppgavene. Jeg har også troen på at engasjementet mitt har en smitteeffekt. roy.morten.osterbol@krysspress.no Eirin Rødseth er Tromsøs internasjonale rådgiver, med ansvar blant annet for Tromsøs rolle som ambassadørby for Foto: Marius Fiskum 12 Innblikk november 2007

13 november 2007 Innblikk 13

14 NYTT OM NAVN Oddvar Kristiansen 60 år Kemner Oddvar Kristiansen fylte 60 år den 5. oktober. Her får han overrakt en blomst fra rådmann Gøril Bertheussen på enhetsledersamlingen den 4. oktober. Oddvar har jobbet hos Kemneren siden 1969 og har vært enhetsleder siden 1. januar Innblikk gratulerer med den store dagen! Seksti år i 2007 Denne flotte buketten har det til felles at de alle har fylt eller fyller 60 år i 2007 og alle har sitt arbeidssted på rådhuset. Bak fv: Georg Jenssen, Byutvikling, Berit Beck Kristiansen, Internservice, Grethe Junge Eliassen, Servicetorget, Solveig Elvegård, Servicetorget og Roald Johnsen, Økonomienheten. Foran fv: Ragnhild Rørnes, Servicetorget, Randi Martinsen, Byutvikling, Torill Bergum, Internservice, Ingrid Sivertsen, Byutvikling og Marit Dalsbø Karstad, Fag- og utviklingsenheten. Flere Lærling i media og kommunikasjon Kristoffer Ås (18) er lærling i media og kommunikasjon i Tromsø kommune. Han jobber i Informasjonstjenesten to dager i uka og på Biblioteket to dager. I tillegg er han en dag i uka hos Krysspress as, hvor han får intensiv læring i grafisk produksjon. Kristoffer er aktiv på kommunen sine nettsider og intranett og gjør blant annet fotooppdrag til nettet og Innblikk. Han har allerede vært involvert i en del jobbing med å designe brosjyrer. Blant annet har han hatt ansvaret for utarbeiding av layout i forbindelse med programmet for Storbykonferansen for barnehager oktober. Det er kommet flere positive tilbakemeldinger på programmets form. Han er lett og trivelig å jobbe i lag med, skryter oppdragsgiver og barnehageveileder Marit Karstad. Kristoffer skal være lærling i to år i Tromsø kommune og er knyttet opp til av disse har gått på skolen sammen: Ingrid, Marit, Torill og Berit gikk i samme klasse på Gyllen borg skole og på realskolen. De gikk i ren jenteklasse på «treskolen» på Gyllen borg. Solveig og Marit gikk i samme klasse på gymnaset. Disse var dessverre ikke til stede da bildet ble tatt: Jan-Hugo Hermansen, Fag-og utviklingsenheten, Ann-Karin Dimmen, Økonomienheten, Karen Lampe-Olsen, Personalenheten og Herman Kristoffersen. Innblikk gratulerer jubilantene! Godt teamarbeid: Fra venstre barnehageveileder Marit Karstad, Cecilie Bendiksen, rådhustrykk, og lærling Kristoffer Ås. Fag- og utviklingsenheten ved Informasjonstjenesten. Informasjonsrådgiver Sidsel Figenschow er faglig ansvarlig Jobber med internasjonal skole i Tromsø for Kristoffer i lærlingperioden og koordinerer arbeidet hans. Astrid Holm startet 1. oktober med et tre måneders prosjekt med å utrede mulighetene og kartlegge rammebetingelser for en Internasjonalt godkjent skole i Tromsø for barne- og/eller ungdomstrinnet. Astrid har i denne perioden permisjon fra sin stilling som enhetsleder og rektor ved Grønnåsen skole og har frem til 1. januar kontorplass på rådhuset. Tromsø er en internasjonal by med mange arbeidsplasser for ansatte fra andre land. Flere norske byer har tilbud til utenlandske familier som på grunn av arbeid oppholder seg i Norge en periode, et undervisningstilbud i en internasjonalt godkjent skole. Også norske elever som har gått på Internasjonal skole i andre land en tid, kan fortsette utdanningen under samme rammebetingelser i hjembyen. I de fleste byer er dette et privatskoletilbud hvor foredrene betaler skolepenger. Etter at regjeringen satte ned foten for nye privatskoletilbud, må et internasjonalt skoletilbud i Tromsø være et offentlig skoletilbud, uten foreldrebetaling. I en internasjonal skole foregår all undervisning på engelsk. International Baccalaureate Organizations (IBO) er en organisasjon som tilbyr tre standardiserte program for elever fra 3 19 år. Denne brukes i 124 land. I Troms fylke kan Finnfjordbotn videregående skole tilby IBOs plan for videregående nivå. Den daglige driften av en internasjonal skole vil bli mer kostbar enn kommunens øvrige grunnskoler. Derfor er kommunen interessert i kontakt med næringsliv og institusjoner i Tromsø som vil dra nytte av et slikt skoletilbud i sin rekruttering av ansatte. 14 Innblikk november 2007

15 Velkommen til oss! Lille Blomst er en bukett kreative jenter som lager binderi til alle anledninger. Vi dekorerer til arrangement og i lokaler både til hverdag og fest. Det nærmer seg jul med stormskritt. Husk å bestille blomster allerede nå! Åpningstider mandag-fredag: 09:00-17:00 lørdag: 10:00-16:00 Adr: Storgata 71, 9008 Tromsø Tlf: Fax: e-post: post@lilleblomst.no Lille Blomst har rammeavtale med Tromsø kommune. Vi lager og leverer buketter til kunder og ansatte på bestilling. Vi kan dekorere kontor eller andre lokaler, samt til arrangement. I butikken midt i sentrum finnes et godt utvalg av både potteplanter, snittblomster og mye mer. Vi er tilknyttet EuroFlorist, noe som gjør at vi med enkelhet kan formidle blomster til hele verden. Vi er totalleverandør Ernæring Inkontinensutstyr Hudpleie Beskyttelse og operasjon Sår og bandasjemateriell Medisinteknisk Lab og forbruksmateriell Medisinske forbruksvarer Møbler og inventar Kompetanse Kurs Bistand Postboks 114, 8455 Stokmarknes Tlf Fax Netthandel: E-post: hs@norengros.no Vi gjør arbeidsdagen enklere. Helseservice engros AS november 2007 Innblikk 15

16 KOMMUNeN rundt Første oppdrag som ordfører Torsdag 25. oktober åpnet ordfører Arild Hausberg den syvende storbykonferansen for barnehagesektoren. Syv av de største byene, Oslo, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø har siden 1991 hatt et samarbeid i barnehagesektoren. Samarbeidet innebærer i hovedsak at representanter fra kommunene møtes og utveksler problemstillinger, løsninger og erfaringer innenfor aktuelle temaområder. Ordfører Arild Hausberg hadde sitt første offisielle oppdrag med åpningstale på storbykonferansen Storbyens kvalitetssatsing i barnehagene. Barnehage har vært et hjertebarn for meg. Da barnehageløftet kom i 2005, grep vi fatt i dette med begge hender. Med stor hjelp fra administrasjonen kom vi i gang. Vi satte sammen ulike kompetansegrupper og klarte det fordi alle sto på. I løpet av denne perioden og frem til 2008 har kommunen hatt som mål å få bygd 16 nye barnehager. Dette er vi godt i gang med, og det er jeg veldig stolt av. Spesielt er jeg veldig stolt av den nye, flotte, samiske barnehagen som nettopp ble offisielt åpnet. Sammen kan vi flytte fjell, sa ordføreren i sin åpningstale. eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no Herman Kristoffersen, Liv Kari Woll (datter av Bjarne G. Nilsen), og Bjarnes oldebarn Oda (6) og Noah (2) sto for den offisielle åpeningen av Langnestunnelen. LangnestunneLen åpnet Langnestunnelen er åpen igjen og gjør livet og ikke minst trafikken enklere I Tromsø by. Fredag 26. oktober var det snorklipping etter at tunnelen har vært stengt i halvannet år i forbindelse med den meget oppfattende oppgraderingen. Den komplette ombyggingen og oppgraderingen av tunnelen har kostet 120 millioner kroner og vil bidra til bedre miljø og sikkerhet både for bilister og myke trafikanter på Tromsøya. Nå framstår den meter lange tunnelen som en svært moderne tun- nel der sikkerheten er godt ivaretatt. Bilistene merker at tunnelen er bredere og høyere, og ikke minst mye lysere. I tunnelen er det 44 brannslokningsapparat, mange nødtelefoner og snunisje som også vogntog kan benytte. Statens Vegvesen har vært byggherre for prosjektet, og de gir skryt til alle samarbeidspartnerne, entreprenørene inkludert. Tunnelen har vært en komplisert jobb som de er stolte av å ha gjennomført. Da tunnelen ble åpnet første gang i 1988 og var den bompengefinansiert. Tunnelen ble bygget på privat initiativ med Bjarne G. Nilsen i spissen. I 2000 ble den åpnet for fri ferdsel etter at den forrige ordføreren, Herman Kristoffersen, hadde innfridd et av valgløftene sine. Nå står altså tunnelen ferdig i sin nye prakt. Trafikkberegningene tilsier at mellom og biler daglig vil bruke tunnelen. Det vil gjøre at belastningen på andre veier på Tromsøya blir mindre. Bjarne G. Nilsens oldebarn på seks og to år fikk æren av å åpne tunnelen. ettertraktet plass for nyutdannede I slutten av september startet Pernille Nesje (28) og Maren Thorstensen (26) opp som traineer hos henholdsvis Fagog utviklingsenheten og Byutvikling. De ble ønsket hjertelig velkommen av fungerende rådmann Irene Valstad Simonsen. Tilstede var også de faglige veilederne og mentorer. Totalt var det 365 søkere til traineestillingene i kommunen. Mål med traineeprogrammet er å kvalifisere og rekruttere unge talenter med høyere utdanning som er motivert for å jobbe med fag- og/eller ledelsesoppgaver innenfor kommunal sektor og som kommunene og KS vil kunne ha stor framtidig nytte av. Det skal også styrke kommunesektorens omdømme som attraktiv arbeidsgiver for høyere utdannet arbeidskraft. Jeg har tilbragt en god del av oppveksten min i Tanzania. Moren min har jobbet med Hiv/Aids-prosjekter i Tanga regionen så lenge jeg kan huske, noe som virkelig gjør at jeg blir så entusiatisk over Tromsø som norges nye Hiv/Aids hovedstad. Siden jeg har flyttet så mye på meg ble jeg fort veldig interessert i mennesker og kultur, og lærte raskt å tilpasse meg forskjellige situasjoner 16 Innblikk november 2007 Fv. Pernille Nesje (i rødt), trainee Internasjonalt arbeid og Maren S. Thorstensen, trainee Byutvikling. og miljøer, sier Pernille Nesje som er Trainee, Internasjonalt arbeid. Hun har studert Afrika, media og kultur. - Jeg har master i samfunnsgeografi og psykologi grunnfag. På master har jeg jobbet hovedsakelig med problemstillinger i tilknytning til regional utvikling og steds- og næringsutvikling. Grunnutdanningen i geografi er tverrfaglig og spenner mellom natur, miljø- og samfunn. Det innebærer tema som miljø- og ressursforvaltning, migrasjon, regional utvikling og steds- og næringsutvikling, fysisk og sosial planlegging, kulturlandskap og landskapsendringer, og natur, klima- og miljøendrinhger, sier Maren S. Thorstensen, trainee ved Byutvikling eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no

17 tour De Vann Og avløp Vann og avløp har nettopp avsluttet sin egen variant av «Sykkel-aksjon 2007». Aksjonen gikk over fire måneder fra mai til august. Det ble kåret vinnere i to kategorier: 1. Antall ganger/dager du deltar. 2. Antall km gange/sykling til og fra jobb. Vinner i kategori 1 var: Rune Skog med 54 dagers deltakelse, og vinner i kategori 2 var: Kurt Bakkeland med 620 km. Men så var det en person som hadde deltatt 53 dager og syklet/gått 609 km. Det syntes juryen var en så god toer at de laget en ny kategori kalt beste 2-er. Vinner her var Arild Kristoffersen. Vinnerne fikk utdelt premier og masse applaus på Vann og avløp sin fagdag 3. oktober. Vann og avløp på fergetur til Risøya Torsdag 30. august gikk de ansatte på Vann og avløp ombord i M/S Lyngenfjord rett etter jobb. På tur ut Kvalsundet ble det servert festmat fra havet, og roen senka seg. Forholdene var ideelle med blikkstille hav og oppholdsvær. Ferga tøffa sakte forbi Gåsvær og satte kursen mot Sandøy. Da de kom til Risøya gikk de i land et fantastisk sted. Ferden gikk videre med underholdning av Kjell Ove Hveding. Han fortalte om livet på yttersida før i tida, spilte gitar og sang, noen skrøner ble det også rom for. Da ferga passerte Engvik på Rebbenesøy fikk de vite at dronninga hadde vært på handel der dagen før. Ved Sandøya starta tilbaketuren, fotografering, fisking mer underholdning og litt kveldsmat. Alle var enige om at det hadde vært en fantastisk tur. Turen ble delvis finansiert av velferdsmidler. Deltakerne ble dopingtestet før bildetaking: fra venstre Arild Kristoffersen, Rune Skog og Kurt Bakkeland. Flott bukett med sekretærer studerte Borgerservice i København Servicetorget reiste torsdag 4. oktober på studietur til København. Fredag besøkte de ansatte Servicebutikken City i Christianshavn og Borgerservice i bydelen Vanløse i København. Servicebutikken City ligger i indre by i Christianshavn og betjener ca innbyggere. I København har de åtte Servicebutikker i de forskjellige bydelene med ulike målgrupper tilpasset bydelens behov. Borgerservice i Bydelen Vanløse betjener ca innbyggere. Borgerservice er svært likt Servicetorgets konsept. Her fikk Servicetorget orientering om Borgerservice av leder Peter Maarbjerg. De har mange av de samme oppgavene som Servicetorget har. Nytt var at de nettopp har fått tillagt oppgaver som utskriving av helsetrygdekort, skattekort og førerkort. Dette medførte at de måtte flytte noen av de ansatte til et «stilleområde» for å få utført de nye arbeidsoppgavene. Det er ansatt 16 medarbeidere i Borgerservice Vanløse. Alle er enige om at de har hatt en flott tur til København og fått mange gode innspill og ideer til eget Servicetorg. Velferdsmidlene som ble tildelt enhetene tidligere i høst ble blant annet brukt på denne turen. Femti sekretærer fra hele Troms fylke - herav flere fra Tromsø kommune - var den 27. april samlet på rådhuset i forbindelse med sekretærenes dag. Sekretærer er ei yrkesgruppe som er blitt mer og mer borte, samtidig som det er ei gruppe som mange har bruk for. november 2007 Innblikk 17

18 Kommunen rundt Driver barnehage i Etiopia Cecilie Lanes i Flykningtjenesten har vært på en fantastisk reise i september i Etiopia og Sudan. I Sudan besøkte hun sin tidligere arbeidskollega i Flykningtjenesten, Tewasen Teshome, og var så heldig å være gjest i hans flotte og gjestfrie muslimske familie. Blant annet besøkte hun barnehagen Arba Minch i Etiopia som hun driver Cecilie Lanes og Tewasen Teshome sammen med barn i New Vision Kindergarten i Arba Minch i Etiopia. sammen med Tewasen, som nå jobber som rådgiver i Integrerings- og mangfoldighetsdirektoratet (IMDI). Tewasen har selv bygd bygningene med egne midler og Cecilie har hjulpet til med å samle inn penger til drift. Målet er å gi et gratis barnehage- og grunnskoletilbud til flest mulig barn som er rammet av HIV/AIDS epidemien i byen Arba Minch. Barnehager i Etiopia er ikke som i Norge. Det drives systematisk undervisning fra ungene er tre år. Slettaelva barnehage på rådhuset I alt tjue fem-seksåringer fra Slettaelva barnehage besøkte 22. oktober Fokuskvartalet og overleverte kunstverk til barnehageveileder Marit Karstad i forbindelse med et Reggio Emilia prosjekt. Marit hadde nemlig spurt ungene om å lage førti kunstverk til alle deltakerne på konferansen «Storbyenes kvalitetssatsing i barnehagene» i Tromsø den oktober. I rådhuset fikk de først litt servering i kantina og videre omvisning på plan 5 med bilder av gamle Tromsø. De tok seg også tid til å besøke ordførerkontoret, kommunestyresalen og biblioteket. Barna fikk hilse på både avtroppende og påtroppende ordfører hhv Herman Kristofferen og Arild Hausberg. Marit Karstad fikk overlevert en pakke med flotte kunstverk fra ungene. Fv Per Martin (4 1/2), Magnus (4 1/2) og Emil (5). Inger Nilsen (85) maler poteter. Potetkakebaking på Laureng På Laureng dagsenter har de hver høst potetkakebaking en kjempepopulær aktivitet hvor de maler poteter, lager deigen, steker kakene og til slutt koser de seg med kaffe og nystekte potetkaker. Det er en fin aktivitet hvor alle kan delta og samarbeide. Vi har bare potetkakebaking en gang i året og det er i høstperioden fordi det er da man bruker å ta opp potetene, sier Tordis Johannessen. Aktiviteten er også fin fordi noen av gjestene selv er godt kjent med tradisjonen, men har måttet slutte bakingen på grunn av alderen. Da er det ekstra artig og koselig å ha denne potetkakebakingen og se at gjestene koser seg, sier aktivitør Beate Karlsen. Det er viktig for oss å kunne gjøre ting som vi vanligvis ikke gjør. Virkelig hyggelig å kunne prate med andre og delta i dette, sier Tordis over kjevla. kristoffer.as@tromso.kommune.no Fv Torbjørg Johanne Dahl (83) og Hanny Hansen (88) kjevler ut potetkakene. Barna likte seg godt på ordførerkontoret. Fv Liv Marte (5), Helena (5) og Herman Kristofferen. 18 Innblikk november 2007

19 Festkledte barn i sofakroken sammen med forelder Áile Jávo og lille Sáve Márjá (2) på fanget. guovssahas mánáidgárdi offisielt åpnet Fredag 19. oktober ble den samiske barne hagen i Tromsø offisielt åpnet. Det var stor stas med flotte taler, overrekkelser av blomster og gaver til barnehagen, og samiske bøker til barna. Samisk barnehage, eller Guovssahas mánáidgárdi som den heter på samisk, ble offisielt åpnet med åpningstale av forelder Áile Jávo. Deretter tok enhetsleder for Tromsøya Vest barnehager, Hilde Dahl Djupnes ordet. Det er fantastisk å kunne stå her og ta i mot gjester i dette flotte bygget. Vi er veldig stolt av den flotte barnehagen vi har fått. Det var godt å flytte fra den gamle barnehagen. Det var 2. februar i år og på Samefolkets dag den 6. februar hadde vi den første markeringa her i den nye barnehagen, sa Hilde Dahl Djupnes i sin tale. Under åpningen var det kulturelle innslag med joik av ansatt Ronald Strømmøy og forelder Martin Urheim. Barna og de ansatte sang også flere samiske sanger for gjestene. Guovssahas mánáidgárdi betyr Nordlyset barnehage og det navnet skal vi alle her i barnehagen lære oss, sa fagansvarlig Lena Benjaminsen i sin tale. tromsø dagsenter 35 år Tirsdag 23. oktober feiret Tromsø dagsenter 35-årsjubileum. Tromsø var det første dagsenteret nord for Trondheim. Kun Oslo og Bergen hadde startet med liknende dagsenter tidligere. Tilbudet ved dagsenteret er for personer med fysiske funksjonshemminger. Det tilbyr ulike aktiviteter innenfor kunst og håndverk, musikk, data, sport, spill, hjelp til praktiske gjøremål, sosialt samvær, turer og lignende. Dagsenteret har også ei turgruppe og ei idrettsgruppe. Jeg bruker dagsenteret hver onsdag og annenhver fredag. De andre dagene jobber jeg i Kulturbarne hagen og da går det også mye i musikk og dans. Det er utrolig inspirerende å se hva musikk kan gjøre med folk. Man blir så glad av det. Jeg har brukt dagsenteret siden 2003 og er vel det en kan kalle en veldig godt fornøyd bruker, smiler Anja Robertsen. Miljøterapeut Stig Isaksen supplerer: Vi har det veldig artig sammen når vi driver og øver inn hitlåter. Det handler om samspill og å jobbe rytmisk, i tillegg hjelper vi hverandre med å huske tekstene som går både på engelsk og norsk. Leder for dagsenteret Rønnaug Myre Sandvik sier hun er veldig stolt over at Tromsø kommune har satset så mye som de har gjort på dagsenteret, og hun er glad for at de fikk feire jubileet på en flott måte. Tromsø Dagsenter har i dag 31 brukere i aldersgruppen 19 til 65 år. Av disse er det sju damer og resten menn. Brukerne har tilbud om plass ved Dagsenteret en til fem dager i uken. Ønsker du nærmere informasjon om dagsenteret er det bare å ta kontakt. ny arkivkunnskap Den 12. oktober arrangerte Personalenheten kurs i arkivkunnskap som blant annet innbefatter dokumentbehandling, arkivbegreper og lovverk som styrer arkivarbeidet. Foreleser var arkivleder Torill Bergum i Dokumentsenteret på rådhuset. Kursdeltagerne er her fotografert: Randi Beck, Mortensnes sykehjem, Rannveig Boltås, Forebyggende helsetjenester, Heidi Botten, Fellestj Sentrumsbarnehager, Aud Susanne Buhl, Brann og redning, Jorunn Fredagsvik, Ramfjord skole, Lars Petter Granmo, Plan og næring, Odd Gaare, Skjelnan skole, Rannveig Hansen, Kaldfjord skole, Torgunn Hansen, Kvaløya barnehager, Rita Jakobsen, Skjelnan skole, Gunn Lingrasmo, Østre Ullsfjord skole/lunheim barnehage, Merete Falk Lorentsen, Brann og redning, Randi Martinsen, Byutvikling, Britt Pettersen, Storelva skole, Sylvi Pettersen, Langnes skole, Turid Pettersen, Kvaløysletta sykehjem, Tove Robertsen, Mortensnes sykehjem, Hanne Stakkens, Omsorgstjenesten Sørøya, Erik Strand, Kaldfjord skole, Oddny Sørensen, Byutvikling og Janne Vaeng, Omsorgstjenesten Sørøya. november 2007 Innblikk 19

20 KOMMUNeN rundt Beintøffe elever på storelva skole Som en del av Beintøft-prosjektet har elevene ved Storelva skole i høst gått eller syklet til og fra skolen og har også oppfordret foreldrene sine til å gjøre det samme. Dette gjør de for å forbedre kropp og helse, miljøet og sikkerheten langs skoleveien. Siden dette har blitt en konkurranse har elevene fått seg «gåkort» som de må skrive hvor mye de har gått og det har gjort ungene mer motiverte. kristoffer.as@tromso.kommune.no Are Johannessen (fv), TUIL, Svein Gunnar Karlstrøm og Lene Johanne Ottesen, begge Grønn Hverdag, «varmer opp» med elevene før fotballkampen. Johannessen var dommer under kampen. (Foto: Kristoffer Ås) spennende ledersamling på Rundhaug Torsdag 20. og fredag 21. september ble det avholdt ei ledersamling for ledere i helse, pleie og omsorgssektoren i kommunen på Rundhaug. På samlinga var det satt fokus på ulike personlighetstyper og ledelse. Det var også satt av tid til barrierebryting. For meg som var ny var det en meget fin anledning til å bli kjent med de andre lederne innenfor pleie og omsorg. Det ble gitt undervisning i forskjellige personlighetstyper og hva som var viktig for meg og hvor jeg kan hente energi fra. Det ble også tatt opp samarbeidet med andre ledere. Rita Sætre fra Personalenheten gav en meget god undervisningsdel, og greide å få oss engasjert og med. På dag to var det om coaching og vi fikk prøvd det med rollespill, sier Astrid Nermo, enhetsleder ved Omsorgstjenesten Jadeveien. Deltakerne hadde en del fysiske aktiviteter som for eksempel trillebårkjøring. Det handlet om å stole på den som kjører og kunne gi gode tilbakemeldinger undervegs. Det var også lagt inn aktiviteter som melkespannkasting, skyting med pil og bue og lassokasting, og så var det tur med hest der alle deltakerne måtte opp på hesteryggen. Deltakerne ble delt inn i grupper som konkurrerte med hverandre. Jeg opplever det som meget sjeldent å kunne sette av tid og ha refleksjon på seg selv som leder. Vi fikk også en faglig og god oppdatering på dette med ledelse, sier Astrid Nermo. Trillebårfører Arne Kjell Johansen fra Omsorgs tjenesten Langnes med passasjer Astrid Nermo godt plantet i trillebåren. Randi Moe fra Omsorgs tjenesten Fastlandet var «trillebår veileder». GlimT FRA lokalhistorisk senter En Advarsel! I anledning den tilstundende julebordstid bringer vi i dag en advarsel ført i pennen av sognepræst til Carlsø, Herr Niels Jønsberg. Advarselen ble først gang fremført som en preken i 1838, med den megetsigende tittel: Drukkenskabs følger. Her et kort, men fyndig utdrag: «Drukkenskabs høist ulykkelige følger! Drukkenbolten nedbryder sin Helbred og fremskynder sin Dødsstund og kan altsaa paa en vis Maade med Rette kaldes sin egen Morder. At anstille nogen nøiaktig Undersøgelse over, hvorfor stærke Drikke medfører en ødelæggende Indflydelse paa det menneskelige Legeme, er ikke her nødvendig: vi kjenne Virkningerne af saa mange sørgelige Erfaringer. Kun saameget vil vi mindes, at Brændevin virkelig indeholder i sig Gift, og at det kun maa tilskrives en ved Vane forhærdet natur, at Mange kunne nyde denne Gift i saa overordentlig Mængde. Det synes vel derfor, som om ethvert Menneske, der overveier dette, og som har sin Helbred kjær, maatte ville afholde sig fra overdreven Nydelse af det skadelige Brændevin ja næsten aldrig betjene sig deraf uden i Sygdomstilfælde. Nei nødvendig er Nydelsen af Brændevin ikke: En kan nyde lige god helbred, om han dog aldrig smagte nogen stærk Drik, og en fuldkommen Afholdenhed fra alle stærke Drikke er for den Svage, der ikke kan være Herre over sig selv, ikke blot hva Klogskaben byder, men hans ubetingede Pligt» Herved er advarselen overbragt. Husk å la bilen bli hjemme! hilsen Lokalhistorisk samling biblioteket 20 Innblikk november 2007