NASJONALMUSEET PÅ VESTBANEN Forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning til politisk behandling

Transkript

1 Forslagsstillers planbeskrivelse NASJONALMUSEET PÅ VESTBANEN Forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning til politisk behandling Forslagsstiller: Civitas AS for Statsbygg

2 INNHOLD SAMMENDRAG FORENKLET ILLUSTRASJON INNLEDNING Bakgrunn for saken Endringer etter offentlig ettersyn EKSISTERENDE FORHOLD Lokalisering og størrelse Beskrivelse av planområdet Eierforhold Beskrivelse av tilgrensende områder PLANSTATUS Overordnete planer og mål Gjeldende regulering Pågående planarbeid MEDVIRKNING Innspill ved kommunalt samråd Bemerkninger ved kunngjøring om oppstart Forhåndsuttalelser Bemerkninger ved offentlig ettersyn FORSLAGSSTILLERS FAGLIGE BEGRUNNELSE Mål for utvikling av tomten og bebyggelsen Plan- og designkonkurranse Alternativ uten kontorbygg - bystyrets uttalelse BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Reguleringsformål Beskrivelse av løsningen alternativet NØDVENDIGE TILTAK OG TILLATELSER Tiltak som er nødvendig for gjennomføring Nødvendige tillatelser KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Konsekvenser i forhold til overordnete planer og mål Byutvikling, landskap og kulturmiljø Trafikkforhold Andre miljøforhold Sosiale og økonomiske virkninger Risiko for uønskede hendelser Konsekvenser i anleggsperioden OPPSUMMERING OG ANBEFALING Oppsummering av konsekvenser Avbøtende tiltak Nærmere undersøkelser Forslagsstillers anbefaling ILLUSTRASJONER

3 SAMMENDRAG For å legge til rette for nytt nasjonalmuseum på Vestbanen har Statsbygg på vegne av Kulturdepartementet, sendt inn forslag til endret reguleringsplan. Nasjonalmuseet skal kunne oppfylle krav til sikker oppbevaring av kunsten og kunne vise en større del av sine samlinger for et større og mer sammensatt publikum. Vestbaneområdet bør kunne utvikles til et sentralt kulturtyngdepunkt i Oslo. Planen legger til rette for realisering av vinnerprosjektet Forum Artis som nå er under prosjektering med m2 brutto, fordelt på fem etasjer, hvorav m2 bruksareal kan ligge over terreng. Museet vil foruten administrasjons-, verksted- magasin-, utstillings- og vestibylearealer, inneholde museumsbutikk, kafe, foredrags-/kinosal og bibliotek. Publikum vil inviteres opp på takterrassen Bebyggelsen kan oppføres med relativt lave høyder mot Vestbanebygningene. Høydene øker mot Munkedamsveien, men er fremdeles lavere enn høydene på bebyggelsen rundt. Den nye bebyggelsen er trukket tilbake fra Vestbanebygningene, slik at disse fremdeles fremstår som frittliggende mot Rådhusplassen. Museumsbygget vil med sin lysende alabastshall eksponeres som et markert nytt element i bybildet, uten at det utfordrer Vestbanebygningene eller Rådhusets sentrale posisjon. Hovedinngang vil være fra inngangstorget bak Vestbanebygningene. I tillegg vil det være en viktig publikumsinngang fra Dronning Mauds gate. Bak museet etableres det en gangpassasje fra Dronning Mauds gate til Dokkveien, som gir en forbedret fotgjengerforbindelse mellom Vika og Aker brygge. Herfra vil det være inngang til verksteder, bibliotek og administrasjon. Museets verksteder og kontorer henvender seg med vinduer mot gangpassasjen. Likeledes henvender biblioteket seg med store vinduer både mot gangpassasjen og Dronning Mauds gate. Mot Dokkveien hvor det ikke er noen innganger, planlegges vinduer der publikum kan titte inn i deler av museet og det kan lages mindre vindusutstillinger i tilknytning til aktuelle utstillinger eller arrangementer. Det legges også til rette for nødvendig byreparasjon med overbygging av motorveirampene, noe som gir mulighet for fremtidig utvidelse av museet, og eventuelt annen virksomhet som kultur, kontor, samt forretning og bevertning på gateplan, slik at overbygging kan gjennomføres raskere. Planforslaget er bearbeidet etter offentlig ettersyn, og så langt det er forenlig med museets krav, er innspill etterkommet. Planforslaget er redusert i høyde og volum mot Munkedamsveien. Bebyggelsen som her er redusert til m2, vil variere i høyde med fire til ni etasjer der øverste etasje skal være inntrukket, og lavest del mot Dronning Mauds gate. Plassdannelse mot Strupen (Dokkveien /Munkedamsveien) er bearbeidet. Bebyggelsens form er tilpasset museets volumoppbygging og posisjon, og de nedre etasjene er trukket inn. Overbygningen av motorveikulverten med stigning 1:14 setter rammer for utformingen. Hensynet til sikkerhet for veituneller og annen infrastruktur i grunnen er ivaretatt. Planforslaget er i tråd med kommunens overordnete planer som tilsier at området skal utvikles med arbeidsplasskonsentrasjon, kultur og sentrumsfunksjoner. Planforslaget vil medføre en lavere utbygging, spesielt på bakre del av Vestbanetomta, og mindre trafikk enn både gjeldende regulering og dagens situasjon. Det skal legges til rette for bruk av sykkel 3

4 med god sykkelparkeringsdekning og fremføring av sykkeltrase gjennom området langs gangpassasjen. Det settes ellers høye krav til prosjektets miljøprofil. Statens vegvesen har innsigelse til planens avgrensning mot Munkedamsveien, da Fjordtrikktrase og kollektivløsning her ikke er endelig avklart. Statsbygg har vurdert mulige løsninger, og mener en tilfredsstillende kollektivløsning vil kunne etableres innen den avgrensningen som er vist, eventuelt med små justeringer av bebyggelsen. Planforslaget kan gi en god utvikling av et uavklart byområde og bli et kulturtyngdepunkt i Oslo med et attraktivt og velfungerende museumsanlegg 4

5 1 FORENKLET ILLUSTRASJON Eksisterende situasjon Utbygging etter gjeldende regulering Mulig fremtidig situasjon 5

6 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn for saken Oppdraget Statsbygg har fått i oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet å starte planleggingen av et samlet museumsanlegg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen. I tillegg er det ønskelig å innpasse bebyggelse på bakre del av tomta, for å sikre god utnyttelse av tomta, fremtidige utvidelsesmuligheter og nødvendig byreparasjon. Museumsprosjektet skal gjennomføres på bakgrunn av en åpen, internasjonal plan- og designkonkurranse. Forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning baseres på vinnerprosjektet utarbeidet av Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten mbh. Utvikling og bruk av Vestbanetomta Gjeldende regulering av Vestbanetomta ble utarbeidet på bakgrunn av vinnerprosjektet av en arkitektkonkurranse i 2002 for realisering av Oslo kommunes kulturprosjekt, der Deichmanske bibliotek, Stenersensamlingen og et kino- og konferansesenter var viktig del av innholdet. En av intensjonene med reguleringen var å gjøre stedet til et kulturtyngdepunkt i Oslo sentrum. Resterende del av tomteområdet ble regulert med tanke på salg, da det ikke var noen aktuelle statlige behov for arealene den gang. Reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning ble vedtatt i juni I ettertid har Oslo kommune endret sine planer på området. Statsbygg inngikk i mai 2008 avtale med Oslo kommune om tilbakekjøp av tomten, med sikte på å oppføre nybygg for Nasjonalmuseet. Det overordnete målet er å utvikle Vestbaneområdet med et helhetlig museumsanlegg, samtidig som det kulturhistoriske miljøet i området blir ivaretatt. Det var i 2007 igangsatt et arbeid for å vurdere muligheten for et statlig administrasjonsbygg på den bakre del av tomten mot Munkedamsveien, med utgangspunkt i gjeldende regulering, men dette er forlatt til fordel for en lavere utnyttelse bedre tilpasset museet og situasjonen. Figur 1 Oversiktbilde 6

7 Planprosessen har vist at området mot Munkedamsveien ikke synes egnet for et så stort statlig kontorbygg som ønsket. I stedet ønskes det at de bakre arealer på tomta kan gi fremtidige utvidelsesmuligheter for museet, samtidig som det legges til rette for en fleksibilitet i formål som muliggjør ønsket byreparasjon med overbygging av motorveirampene innen rimelig tid. Det er derfor behov for å utarbeide en ny reguleringsplan både for snarlig realisering av et nybygg for Nasjonalmuseet og for fremtidig bebyggelse for evt. utvidelse og byreparasjon mot Munkedamsveien, Det er ønskelig å se utbyggingen på kort og lang sikt i sammenheng for å sikre en god helhetlig utvikling av kvartalet. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design ble etablert i 2003, og er en sammenslåing av de tidligere institusjonene Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet i Oslo, Museet for samtidskunst, Arkitekturmuseet og Riksutstillingene. Et sentralt element i begrunnelsen for dannelsen av Nasjonalmuseet er å anvise et overordnet grep for å løse de store bygningsmessige utfordringene som de enkelte institusjonene hver for seg hadde akkumulert. I stedet for å legge opp til separate bygningsløsninger for hver enkelt institusjon, ble det foreslått å finne hensiktsmessige fellesløsninger som er basert på at hele det visuelle kunstfeltet blir håndtert innenfor en samlokalisert institusjon. I dag er de ulike institusjonene lokalisert til en rekke steder i Oslo: Nasjonalgalleriet på Tullinløkka, Museet for samtidskunst på Bankplassen 4, Kunstindustrimuseet i St. Olavs gate, administrasjonen i Kristian Augusts gate 23, mens magasiner er spredt på 10 ulike adresser. Arkitekturmuseet er lokalisert i egen bygning på Bankplassen og inngår ikke i planene for Vestbanen. Figur 2 Dagens lokalisering av Nasjonalmuseets funksjoner 7

8 De tidligere institusjonene har over tiår akkumulert problemer. Uhensiktsmessige og for små lokaler vanskeliggjør en tilfredsstillende utstillingsaktivitet og sikker magasinering av kunsten, og en altfor liten del av de omfattende samlingene er tilgjengelige for publikum. Prosjektet forventes å stå ferdig i 2017/2018. Et hovedproblem er også at dårlige lokaler med utilfredsstillende klima- og sikringsforhold for oppbevaring av de deler av samlingene utgjør en fare for at samlingene kan bli skadet. I tillegg kan de eksisterende bygningene ikke lenger tilfredsstille kravene til forsvarlige, moderne verksteder og magasiner og til arbeidsmiljø. Museets magasiner er derfor spredt på en rekke adresser, noe som hindrer effektiv og fornuftig drift. Ideen om Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design ble presentert i St.meld. nr. 22 ( ). Deretter har prosjektet hvert år vært omtalt i budsjettproposisjonene for Kultur- og kirkedepartementet. De bygningsmessige utfordringene har vært spesielt omtalt, blant annet i St.prp. nr. 1 ( ). Det vises der til at Kultur- og kirkedepartementet har satt i gang en detaljert tilleggsutredning av Vestbanen som lokaliseringsalternativ for et nytt, samlet museumsanlegg etter Statsbyggs gjenervervelse av tomteareal på Vestbanen, og at det vil bli avholdt en åpen, internasjonal konkurranse. Det pekes på at Nasjonalmuseet har til dels svært vanskelige forhold i sine nåværende bygninger, og at tilfredsstillende forhold for kunsten kun kan sikres ved at planene om et nytt museumsanlegg realiseres. En forutsetning for et vellykket museum er at det er enkelt for publikum å komme dit. Internasjonalt kan det vises til flere vellykkete løsninger der institusjoner og funksjoner er samlet sentralt i en by, og da på en måte som gir god tilgjengelighet for publikum. Vestbanetomta som er en av Oslos mest sentrale og attraktive tomter, gir museet både tilfredsstillende utbyggingsmuligheter og en eksponert lokalisering i hjertet av hovedstaden. Det har i perioden vært utarbeidet ulike forslag til arealrammer og konkrete prinsippløsninger til hvordan Nasjonalmuseet skal få løst sine utbyggingsbehov. Følgende elementer ligger som føringer for utvikling av Nasjonalmuseet på Vestbanen: - Det etableres et helhetlig samlet museumsanlegg på Vestbanen med utstilling, publikumsarealer, verksteder, magasiner og administrasjon. - Et nybygg skal avhjelpe museets store behov for større og mer tidsmessige publikums- og utstillingsarealer; - Museets omfattende utfordringer når det gjelder oppbevaring av samlinger som ikke er utstilt (magasinering), skal løses med tilstrekkelig magasinplass med tilhørende verksteder godt integrert i museet. - De eksisterende lokaler, med unntak av Arkitekturmuseet fraflyttes. Avholdt konkurranse for Nasjonalmuseet på Vestbanetomta Statsbygg har i perioden gjennomført en plan- og designkonkurranse for utforming av et museumsanlegg for Nasjonalmuseet på Vestbanen. Konkurransen er avholdt i to trinn, hvor fase 1 var en åpen konkurranse på overordnet nivå, og fase 2 en begrenset konkurranse for videre detaljering og bearbeiding. I konkurransens fase 2 ble 6 forslag bearbeidet etter mer detaljerte føringer. Plan- og bygningsetaten og Riksantikvaren ga innspill til både program og juryarbeid underveis. Oslo bystyre ga uttalelse til resultatet av fase 1 som fulgte programmet for fase 2. Konkurransen resulterte med at forslaget Forum Artis ble utpekt som vinner. Med utgangspunkt i dette forslaget er det utarbeidet en detaljreguleringsplan i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser og konsekvensutredning i henhold til forskrift om konsekvensutredning. 8

9 Parallelt planarbeid for Trekanttomta Parallelt med planarbeidet for Nasjonalmuseet har Statsbygg startet opp et planarbeid for felt A1 i gjeldende reguleringsplan for Vestbanen, fordi denne tomten anses mer egnet for et statlig kontorbygg. Det ble innsendt planskisse for dette området i mai 2011, og planforslag ble innsendt februar Tidligere alternativvurderinger Statsbygg gjennomførte sommeren 2004 en egnethetsanalyse for bygningene til Nasjonalgalleriet, Historisk museum, Frederiks gate 3 og den såkalte Akademihagen, Geografisk Oppmåling og Annekset. Analysen konkluderer med at både Nasjonalgalleriet og Historisk museum i oppgradert stand vil kunne utgjøre viktige elementer i Nasjonalmuseets bygningsløsning. De øvrige bygningene, Frederiks gate 3, og Akademihagen, Geografisk Oppmåling og Annekset, er definitivt avskåret fra Tullinløkka-området av den sterke trafikken i Frederiksgate. Frederiks gate 3 må gjennomgå sterk ombygging dersom bygningen i det hele skal kunne vurderes til museumsbruk. Store deler av bygningen vil likevel være ukurant til museumsformål. Kunstakademibygningene, eller Geografisk Oppmåling, er ikke egnet som museum. Konklusjon var derfor at man i det videre planarbeidet avgrenset Nasjonalmuseets bruk av eksisterende bygninger til Nasjonalgalleriet og Historisk museum. Tullinløkka-alternativer I perioden ble ulike alternativer knyttet til Tullinløkka-området utredet. Alternativene besto av nybygg på Tullinløkka, eventuelt også i Kristian Augusts gate 15-21, samt rehabilitering av Nasjonalgalleriet og Historisk museum. Alternativene var basert på fortsatt bruk av museets administrasjonslokaler i Kristian Augusts gate 23. Noen av alternativene baserte seg på utbygging av eksternt magasin annet sted i Oslo-området. Vestbanealternativer I mai 2008 inngikk Statsbygg avtale med Oslo kommune om tilbakekjøp av Vestbanetomta med tanke på realisering av et nybygg for Nasjonalmuseet. Ulike modeller for samlokalisering på Vestbanen har så blitt utredet, for sammenstilling med de tidligere vurderte alternativene. Kvalitetssikring av valgte konsept For å sikre politisk forankring av valgt konsept har de ulike aktuelle alternativer i Tullinløkka-området og på Vestbanen vært utredet i henhold til statens krav til kvalitetssikring, såkalt KS 1-analyse. Analysen har vært gjenstand for ekstern kvalitetssikring, før endelig godkjenning i regjeringen Av de vurderte alternativene er en samlet lokalisering i ett nybygg på Vestbanetomten vurdert som den klart beste løsningen, og den legges til grunn for det videre arbeidet med en bygningsløsning for Nasjonalmuseet. 2.2 Endringer etter offentlig ettersyn Planforslaget lå til offentlig ettersyn i perioden Samtidig la Plan- og bygningsetaten ut sitt eget alternativ. PBEs alternativ satte krav om en åpen gangvei for allmennheten over taket på museet, stilte en rekke detaljerte føringer for museets utforming, utelukket kontorer i felt B, og foreslo lavere høyder. På bakgrunn av innkomne bemerkninger, videre drøftelser med Statens vegvesen, Bymiljøetaten, Oslotrikken, naboer m.fl. og diskusjon med PBE har forslagsstiller oppdatert trafikkanalysen, utredning for kulvertoverbygging, gjennomført egen ROS-analyse i tilknyttet veianleggene sammen med Statens vegvesen og gjort noen endringer i planforslaget: 9

10 På plankartet: - Felt B o I tråd med PBEs anbefaling er det etablert en plassdannelse mot krysset Dokkveien/ Munkedamsveien. Plassdannelsen spiller sammen med museets avgrensning og tar hensyn til stigningen på overdekking av motorveirampen, slik at den kan fungere som inngangsplass for bebyggelsen. o Av hensyn til bysilhuetten og miljøet i Munkedamsveien er høydene i felt B redusert med 4-8 meter, til tilsvarende maks. 4 9 etasjer, med øvre etasje tilbaketrukket. - Etter ønske fra Vann- og avløpsetaten er det lagt inn hensynssone for VEAS-tunnel. - Etter ønske fra Statens vegvesen er bredde på sykkelveien økt fra 3 til 4 meter. Det er samtidig foretatt en mindre justering av traseen. - Med utgangspunkt i uttalelse fra Pecunia er det lagt inn vendehammer i Enga. Traseen er forlenget og samtidig noe justert. I bestemmelsene: - 2 Formål Endringer i tråd med endringer på plankartet - 3 Fellesbestemmelse utforming o Etter ønske fra Byantikvaren er det gjort en tilføyelse om at takoppbygg skal skjermes bak bygningens fasade. Det åpnes imidlertid for unntak for heisoppbygg for publikums tilgjengelighet til takterrassen. - 4 Felt A o Tilføyelse med angivelse av størrelse på arealer delvis under terreng. o For å etterkomme PBEs ønske om nærmere fastsettelse av bygningens utforming er det gjort en tilføyelse om at utstillingshall over k.16 skal utformes som et selvstendig, frittstående volum. (alabasthallen) - 4 Felt B o Med utgangspunkt i endret utforming er maks BRA ytterligere redusert fra m 2 til m 2 o Tilføyelse som sikrer Statens vegvesen teknisk rom og nødvendig parkering, for styring av teknisk utstyr for kulvert over E18-rampene. - 6 Sykkelvei og bebyggelse og anlegg i kombinasjon med sykkelvei o Bredde på sykkelvei er endret fra 3 til 4 meter. o Tilføyelse om at plassering av sykkelveien kan justeres i samråd med Statens vegvesen. - 7 Utomhusplan o Tilføyelse om at utomhusplan for offentlige plasser skal forelegges Bymiljøetaten til uttalelse. o Endret formulering slik at torg ved Vestbanebygningen skal opparbeides i henhold til godkjente byggeplaner før brukstillatelse for felt A. - 8 Samferdselsanlegg o Etter ønske fra Statens vegvesen: Tilføyelse om at tilkopling av felles avkjørsel (Enga) mot Munkedamsveien skal godkjennes av Statens vegvesen. - 9 Hensynssoner Etter ønske fra Vann- og avløpsetaten: o Tilføyelse om at tiltak i hensynssone for VEAS-tunnelen skal det foreligge godkjenning fra Vann- og avløpsetaten.. Etter ønske fra Statens vegvesen: o Tilføyelse om at tiltak i hensynssone for vei skal det foreligge godkjenning fra Statens vegvesen. 10

11 - 10 Dokumentasjonskrav Etter ønske fra Vann- og avløpsetaten: Tilføyelse om at VVA skal godkjenne tiltak i hensynssone for VEAS-tunnelen før igangsettingstillatelse. Etter ønske fra Statens vegvesen: o Tilføyelse om at SV skal godkjenne tiltak i hensynssone for veianlegg skal foreligge før rammetillatelse. o Nytt punkt med krav om dokumentasjon av konsekvenser og godkjennelse fra Statens vegvesen før rammetillatelse over veirampen i felt B. o Tilføyelse om at redegjørelse for trafikkavvikling i anleggsfasen skal foreligge før igangsettingstillatelse. o Tilføyelse om at tilkoplingspunkt fra felles avkjørsel (Enga) til Munkedamsveien skal være godkjent av Statens vegvesen Miljøhensyn Etter ønske fra Statens vegvesen: o Tilføyelse med krav om beregninger av luftforurensning før bygging over tunnelrampene. - Ny 14 Anleggsfasen For å ivareta god trafikkavvikling og veisikkerhet i anleggsfasen er det etter ønske fra Statens vegvesen tatt med følgende punkter: o Krav om opparbeidelse av avkjøringspunkt fra Munkedamsveien til felles avkjørsel for håndtering av trafikk i anleggsfasen. Løsningen skal godkjennes av Statens vegvesen. o Krav om trafikkavviklings-/ faseplaner for anleggsperioden, godkjent av Statens vegvesen. - Ny 15 Rekkefølgebestemmelse Etter ønske fra Statens vegvesen: Før det gis rammetillatelse for tiltak i hensynssone H190_1 og 2 skal det foreligge en gjennomføringsavtale mellom Statens vegvesen og tiltakshaver. 11

12 3 EKSISTERENDE FORHOLD Figur 3 Kart planområdet med avgrensning og tilliggende byområde 3.1 Lokalisering og størrelse Planområdet ligger sentralt plassert i Oslos sentrum og består av Vestbanetomta, som er en av Oslos mest attraktive ubebygde tomter, og en sentral del av Oslos sjøside. Vestbanetomta har en representativ beliggenhet ved Rådhusplassen og Pipervika og knytter seg til den attraktive handle- og rekreasjonsaksen fra Nationalteateret til Aker brygge. Området avgrenses av Dronning Mauds gate i nord, Munkedamsveien i vest, Dokkveien i sør og Rådhusplassen i øst. Området utgjør ca. 26,5 daa. 3.2 Beskrivelse av planområdet Bylandskapet Pipervika har i senere historisk tid vært Oslos hovedentré fra sjøsiden. Havnen var preget av en omfattende lokaltrafikk med båt, verkstedsvirksomheten ved Akers mek., og stykkgods og linjetrafikk på Akershuskaia. Vika med sin karakteristiske skålform med Rådhuset i fonden, innrammet av 12

13 Akershus og Aker Brygge, er et av Oslo mest veldefinerte marine byrom med svært høy opplevelsesverdi. Dette bekreftes av at den senere tids arealutvikling er preget av en transformasjon fra havneområde preget av skipsfart og industri, til fritidspreget virksomhet. Vestbanetomta med Vestbanebygningene er Rådhusplassens vestre vegg. En utbygging av Vestbanetomta vil bidra til å slutte dette viktige byrommet og gi det en verdig avgrensning mot vest. Selve planområdet ligger relativt flatt, på høyde med Rådhusplassen. I sydvest stiger Dokkveien til krysset Cort Adelers gate/ Munkedamsveien, mens Munkedamsveien igjen faller herfra og går under Dronning Mauds gate. På størstedelen av strekningen langs planområdet ligger Dronning Mauds gate en etasjehøyde høyere enn Vestbanetomten. I fjellet under planområdet løper Operatunnelen/E18. På områdets vestre del kommer av-/påkjøringsrampe fra denne opp i dagen og knytter seg til Dronning Mauds gate. Eksisterende bebyggelse og bruk De eksisterende bygningene innen området har alle tidligere vært knyttet til jernbanedriften, men brukes i dag til andre formål. Hovedbygningen og lokalstasjonsbygningen mot Rådhusplassen benyttes av Nobels fredssenter og Utenriksdepartementets senter for utviklingssamarbeid. Ilgodsbygningen nærmest Dronning Mauds gate som er i svært dårlig forfatning, står nå tom og vil bli revet i løpet av Store deler av det ubebygde området er i dag benyttet til parkering for vel 200 biler pluss ca. 20 busser. I tillegg er det 44 plasser ved Ilgodsbygningen og langs Enga. Figur 4 Vestbanebygningen og Lokalstasjonsbygningen 13

14 Figur 5 Lokalstasjonsbygningen Figur 6 Påkjøringsrampe til E18 Figur 7 Enga sett fra Rådhusplassen 14

15 Kulturminner Vestbanebygningene Planområdet omfatter den tidligere Vestbanens gamle stasjonsbygninger, Hovedstasjonsbygningen og Lokalstasjonsbygningen. For Hovedstasjonsbygningen omfatter fredningen både eksteriør og interiør. Bygningen er satt i stand og huser nå Nobels fredssenter. For Lokalstasjonsbygningen omfatter fredningen bare eksteriøret. Denne bygningen er nå satt i stand for å kunne huse Utenriksdepartementets senter for utviklingssamarbeid. Ilgodsbygningen som ligger inne på selve planområdet, omfattes ikke av fredningsvedtaket. Denne bygningen er ikke funnet bevaringsverdige og forutsettes revet i gjeldende reguleringsplan. Fredningen av Vestbanestasjonen og lokalstasjonsbygningen Formålet med fredningen er å bevare Vestbanens hovedbygning og lokalstasjonsbygningen som et arkitektonisk og kulturhistorisk verdifullt bygningsmiljø, - hovedbygningen som et fremragende eksempel på de representative monumentalbygningene fra annen halvdel av forrige århundre og som et sentralt arkitektonisk hovedverk i norsk jernbanearkitektur i mur, og lokalstasjonsbygningen som et representativt bygg fra første del av vårt århundre som også utmerker seg ved den vellykkete tilpasningen til hovedbygningen. Hovedbygningen på Vestbanestasjonen er tegnet av stadskonduktør Georg Andreas Bull, som foruten å være statskonduktør i Christiania også var statsbanens arkitekt fra 1863 til Bygningen sto ferdig i Vestbanestasjonen var endestasjon for Christiania-Drammensbanen og ble bygd etter sekkestasjonsprinsippet med fasaden og inngangspartiet som tverrstilt i forhold til sporsystemet. En toghall omsluttet perrongen i fortsettelsen av vestibyle og venterom. Fredningen av eksteriøret skal sikre og bevare bygningens opprinnelige arkitektur både i hovedstruktur og detaljering, som utsmykning og dekor, opprinnelig materialbruk og overflatebehandling. Det monumentale midtpartiet er utformet som en portal eller byport som klart signaliserer sin funksjon. Fredningens formål er først og fremst å sikre bygningens arkitektoniske kvaliteter. Fredningen åpner imidlertid for en eventuell påbygging der toghallen tidligere lå, såfremt tilbygget tar hensyn til hovedbygningens volum og arkitektur. Atkomst Planområdet har i dag kjøreatkomst fra Munkedamsveien over blindveien Enga, som er regulert felles avkjørsel for området samt nabobebyggelsen på andre siden av Dronning Mauds gate. Fra Enga er det også innkjøring til et parkeringsanlegg under Dronning Mauds gate. Dette tilhører eiendommene på motsatt side av gaten. Offentlige veganlegg i tomta Veitunell for E18 Operatunnelen har på-/avkjøringsrampe fra Dronning Mauds gate. Avkjøringsrampen krysser gjennom tomtas vestlige del og tilslutter seg Dronning Mauds gate på ca. kote + 8. Forskriftskrav til avstand mellom tunnelåpning og kryss pluss krav til sikt i forbindelse med kryss og gangfelt begrenser utbyggingsmulighetene over rampen. Selve Operatunnelen krysser dypt under tomtas sørlige hjørne. Kollektivtrafikk Området har god tilgjengelighet med offentlig kommunikasjon. Flere bytrikker har stoppeplass på Rådhusplassen ved planområdet. I Munkedamsveien går flere regionale busser. 15

16 Figur 8 Kollektivtrafikk Det er ca. 400 meter til nærmeste T-banestasjon og togstasjon på Nationaltheatret. Det er også båtrute til Nesoddtangen fra Rådhusbrygge 4 ved planområdet. Området har tilgjengelighet til det overordnede veinettet, E6 via rampene til Operartunnelen og Dronning Mauds gate og Ring 1, som Munkedamsveien er en del av. Geotekniske forhold Vestbanetomten er relativt flat og ligger omtrent på kote +2,5. Topplaget består av oppfylte fyllmasser, og under disse er det sandig siltig leire. Leira har en tørrskorpe med varierende tykkelse, og lavereliggende masser som til dels er meget bløte. Antatt dybde til fjell varierer fra 1 til 18 m. Korteste avstand til sjøen er ca. 35 meter. Grunnvannsnivået antas å ha direkte kontakt med sjøen. Antatt høyeste flomnivå er på kote +2,6. Konstruksjoner under dette nivå må sikres mot vanninntregning. Tekniske installasjoner i grunnen VEAS-tunnelen (avløpstunnel) krysser i fjell under Vestbanetomten. Avløpstunnelen har fallretning mot vest i varierende dybde fra Rådhusplassen til Munkedamsveien. Tunnelen har et tverrsnitt på 3 x 3 meter, og overkant av tunnelen antas å ligge på ca kote k -11. Hafslund Nett har kabler og ledninger i grunnen. Disse følger stort sett dagens gateløp. Grunnforurensning Topplaget på tomten består av oppfylte fyllmasser som kan være noe forurenset, men det forventes ellers ikke er vesentlige forurensninger på tomta. Den tidligere jernbanedriften forventes å ha medført noe oljesøl fra tog og kreosot fra sviller. Senere bruk som parkeringsplass kan ha gitt tilførsel av tungmetaller til grunnen. Deponering av eventuelle forurensede masser vil være den sannsynlige løsningen, i og med at utbygging vil kreve fjerning av et betydelig masseoverskudd på grunn av behov for utbygging av kjellere. 16

17 3.3 Eierforhold Planområdet består av eiendommene 209/40 nord for Dokkveien, del av 209/474 felles avkjørsel Enga og del av Rådhusplassen, samt del av 250/7 omkringliggende veggrunn. Staten eier og Statsbygg forvalter planområdet med unntak av selve rampen fra Operatunnelen og omkringliggende veggrunn (250/7) som forvaltes av Statens vegvesen, og deler av Enga og Rådhusplassen (209/474) som eies av Oslo kommune. 3.4 Beskrivelse av tilgrensende områder Vestbanen ligger i et høystatusområde både forretningsmessig og kulturelt. Bylandskap og nabobebyggelse Nærområdet til Vestbanen har relativt høy bymessig utnyttelse, med bebyggelse hovedsakelig i 7-11 etasjer. Planområdet fremstår i dag som et åpent brudd i bystrukturen. Bebyggelsen i nærområdet bærer preg av utbygging over lang tid. Festningsområdet er fra 1200-tallet, bebyggelsen omkring Rådhuset hovedsakelig fra midten av 1900-tallet. Vika-området er stort sett bygd ut omkring , mens Aker brygge ble utviklet etter Både bebyggelsesmønstre og karakter i de ulike områdene varierer. Planområdet ligger derfor inntil byområder basert på forskjellige byplanidealer og med relativt ulike bystrukturer: Rådhusområdet er bygget rundt Oslo Rådhus som et sentralt monomuentalanlegg med representativ fasade både mot sjøen og Fridtjof Nansens plass. Bystrukturen har delvis en aksial utforming. Vikaområdet er basert på modernistiske byplanidealer med separering av trafikken i ulike nivåer og utforming av bebyggelsen med ulike utendørs nivåer. Karakteristiske trekk er at Dronning Maud gate går i bro over Munkedamsveien, med utendørs trapper som gangforbindelser mellom de to nivåene. Det opprinnelige Vikatorget/Norske Folk-bygget på motsatt side av Munkedamsveien hadde balustrader og indre torg på nivå med Dronning Mauds gate. Denne byplansituasjonen er opprettholdt for gatestrukturen selv om bebyggelsen er ombygget. I tillegg gir E18- rampen som ble etablert på 1990-tallet komplisert byromssituasjonen, spesielt for Munkedamsveien. Området domineres derfor av veianlegg i ulike nivåer. Bebyggelsen på nordsiden av Dronning Mauds gate danner en sammenhengende vegg i flukt med Rådhusets lavblokk og bebyggelsen videre østover langs Rådhusgata. Dronning Mauds gate er utformet som en bred rampe mot Vestbanen, uten byromsmessig kontakt mellom gaten og bygget. Aker Brygge bygger på en samlet plan, og har et variert, men helhetlig uttrykk. Området er basert på tradisjonelle byplanprinsipper med klart definerte gaterom og plassrom. Området fungerer som et gågatestrøk uten biltrafikk. Ny bebyggelse på Vestbanen vil ha stor betydning både som avgrensning av Rådhusplassen og som en del av avgrensningen av det store havnebassenget: Vestbanetomten med Vestbanebygningene utgjør Rådhusplassenes vestre side. Stasjonsbygningene har små dimensjoner og lav høyde, og plassens avgrensning fremstår i dag som utydelig og uklar. I tillegg er plassen mellom Vestbanen, kaikanten og Rådhusplassen udefinert. Byrommet som avgrenses av bebyggelsen rundt havnebassenget er i dag først og fremst definert av Aker brygges sjøfasade, Kontraskjæret, Akershuskaia, Rådhuset og Akershus festning. Ny bebyggelse på Vestbanen vil inngå i denne rammen. 17

18 Figur 9 Rådhuset sett fra Vestbanen Bruk Vestbaneområdet er en del av Oslo sentrum, og ligger i tilknytning til etablerte sentrumsfunksjoner. Området er tilknyttet en rekreasjonspreget akse som omfatter Slottsparken, Rådhusplassen, Aker Brygge og Festningen. Nærområdet i nord er gjennom lang tid utviklet til et konsentrert kontorområde, som også inneholder forretninger, kultur og spisesteder. På Aker Brygge i sydvest er det gamle verksteds- og havneområdet omdannet til et område for handel, servering og fornøyelse, men også for kontorer og boliger. 18

19 4 PLANSTATUS 4.1 Overordnete planer og mål Rikspolitiske retningslinjer (RPR) RPR for samordnet areal- og transportplanlegging: Retningslinjene tilstreber å samordne planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet for å tilrettelegge for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Viktige tema er kollektivbetjening, gode forhold for sykkel, hensynet til gående og bevegelseshemmede, tilknytning til hovedveinettet, grøntstruktur, biologisk mangfold og estetiske kvaliteter. RPR for barn og unges interesser i planleggingen Retningslinjene skal ivareta at arealer som brukes av barn og unge sikres mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. Videre skal det sikres varierte og store nok lekearealer i nærmiljøet og avsettes tilstrekkelige arealer for barnehager. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Kommunale planer og mål Kommuneplan 2008 (vedtatt ) Det overordnete grepet fra kommuneplan 2004 om en konsentrert, knutepunktbasert og stasjonsnær utbygging videreføres. Det sammenhengende området med bymessig bebyggelse med stor andel boliger konsentreres ytterligere og utvides innen Planen har blant annet som mål at Oslo skal: - Være en åpen og inkluderende hovedstad, som gir rom for kreativitet og verdiskaping. - Ha en byutvikling med gode steds- og miljøkvaliteter og et miljøeffektivt transportsystem. - Være en av verdens mest miljøvennlige byer. Fjorden og Marka gir Oslo et blågrønt preg som skal bevares og styrkes. Kommunedelplan for indre Oslo (vedtatt ) er en strategisk plan som retter oppmerksomheten mot nøkkeltiltak som kan fremme ønsket utvikling. Planen omhandler Oslos sjøside som en av de viktigste attraksjonene som kan utvikles for at byen kan hevde seg internasjonalt og regionalt. Vestbaneområdet bør utvikles med høy arbeidsplasskonsentrasjon, noe kultur og sentrumsfunksjoner. Kommunedelplan for grøntstruktur i byggesonen (Grøntplanen) (vedtatt juni 1992) Dette er en prinsipplan som har som siktemål å sikre et overordnet grøntsystem, sikre et overordnet turveisystem og bevare naturområder og vassdrag. Planen viser overordnet turvei A10 gjennom området langs Dokkveien, alternativt langs Aker Brygge. Strekningen er markert som viktig gangforbindelse og forutsetter samordnet med sykkelveinettet. Fjordbyplanen (vedtatt ) Fjordbyplanen er ikke en juridisk bindende plan, men angir prinsipper for utvikling av Fjordbyen, og det er vedtatt planprogram for konsekvensutredninger for delområdene Filipstad, Vippetangen og Alnas utløp). I og med at Vestbaneområdet var antatt ferdig planlagt da planprogrammet ble vedtatt, er ikke planprogrammet gjort gjeldende for dette området. Vestbanen anses imidlertid som en del av Fjordbyen, og prinsippene i Fjordbyplanen bør legges til grunn ved planlegging her. Fjordbyplanen legger til rette for ulike friluftsaktiviteter og bedret tilgjengelighet til fjordområdet. Den tar verken for seg Rådhusplassen eller Aker brygge, men har mange generelle føringer som gjelder hele kaifronten. Knyttet til anløpssteder for lokalferger er det vedtatt at det fremtidige transportsystemet i Fjordbyen, som også vil kunne omfatte lokalferger, for eksempel en utvidelse av linjenettet til dagens øyferger, må sikres anløpssteder lokalisert til det offentlige byrom. Fjordbyvedtaket 19

20 innebærer at store deler av Oslos havneområder skal frigjøres for byutvikling med bolig-, næring- og rekreasjonsformål innen år Prinsipplan for gatebruken i Oslo sentrum (vedtatt 2002) Planen har som mål å sikre et godt fungerende transportsystem som betjener sentrum med liten miljøpåvirkning, og som bedrer forholdet for myke trafikanter. Planen angir retningslinjer for kjøremønster, kollektiv-, gang- og sykkeltrafikk, samt parkering, varelevering og grøntområder/ lekeområder. Gatebruksplanen viser eksisterende trafikkmønster i området rundt Vestbanetomten. Bystyret har bedt Byrådet om å utarbeide egen sak om revidert gatebruksplan. Plan for hovedsykkelvei (vedtatt sept. 1999) Planen er ikke juridisk bindende. Den tilrettelegger for sykkelrute fra Munkedamsveien, langs Dokkveien og videre over Rådhusplassen. Bystyret har bedt om at det legges til rette for en tydelig og trygg sykkelforbindelse øst-vest gjennom sentrum. Planen tar ikke stilling til fremføring forbi Vestbanen, men gjeldende plan for Vestbaneområdet (vedtatt 2006) angir gang-/sykkelvei utenom denne tomten, både langs den gamle muren langs Aker Brygge, sør for Trekanttomta og langs Dokkveien. Byøkologisk program Programmet er Byrådets redskap for å ta vare på og utvikle Oslos miljøkvaliteter, herunder kulturminner. Ut over dette er viktige punkter: miljøkartlegging og miljøoppfølgingsprogram, reduksjon av klimagassutslipp og luftforurensning ved å økt bruk av kollektive transportmidler, fjernvarmetilknytning og passive varmekilder, godt fungerende vannkretsløp, lokal håndtering av overvann, utnytting av naturens selvrensningsevne og åpning av rørlagte bekker. Bystyremelding Kulturmiljø i byutviklingen (vedtatt ) Bystyremelding 4/2003 er en samlet strategi for håndteringen av kulturminnevernet i Oslo. Hovedstaden Oslo fremstår som den mest mangfoldige byen i Norge, og den har bevart mer av tallets byhistorie enn de fleste europeiske byer, bl.a. fordi bykjernen ble bevart gjennom 2. verdenskrig. Meldingen vektlegger at Oslo er en bærer av nasjonale, kulturelle og sosiale historiefortellende verdier. Blant annet peker den på at byen har en stor konsentrasjon av funksjonalistisk arkitektur av meget høy kvalitet, som er interessant i europeisk sammenheng. Ved behandling av meldingen understreker Bystyret bl.a.: Kulturminneverdier skal gis betydelig vekt ved all planlegging og forvaltning. Viktige temaer skal identifiseres og bringes frem i lyset. Byen skal videreutvikles ved addisjon og gradvis fornyelse, og ny-, til- og påbygg skal tilpasses og være i harmoni med sine omgivelser. 4.2 Gjeldende regulering Gjeldende regulering ble utarbeidet på bakgrunn av vinnerprosjektet av en arkitektkonkurranse i 2001 for realisering av Oslo kommunes kulturprosjekt der Deichmann, Stenersensamlingen og et kino- og konferansesenter var viktig del av innholdet. Den resterende del av tomteområdet ble regulert med tanke på salg, da det ikke var noen aktuelle statlige behov for arealene den gang. Under reguleringsarbeidet ble tomta delt i to deler, slik at det planområdet som det nå er aktuelt å regulere, omfattes av to reguleringsplaner: - S 4254, vedtatt , som omfatter byggefeltene, offentlige plasser/gangareal og bevaringsområde for Vestbanebygningene. - S-4255, vedtatt , som omfatter friområdet nord for Vestbanens hovedbygning. Gjeldende reguleringsplan med bestemmelser er utformet med sikte på at utvikling av eiendommen både skal ivareta hensynet til det opprinnelige historiske kulturmiljøet og de fredete bygningene, og at området skal fremstå som et samlet kulturtyngdepunkt i Oslo sentrum. 20

21 Figur 10 Gjeldende regulering S-4254 og S-4255 Reguleringen avsetter følgende formål: - Felt A2: kontor, bolig, forretning, bevertning, offentlig bygg/allmennyttig formål (kultur), hotell, underjordisk parkeringsanlegg. T-BRA m2 over terreng. - Felt B: kontor, bolig, forretning, bevertning, offentlig bygning/allmennyttig formål( kultur), underjordisk parkeringsanlegg. T-BRA m2 over terreng. - Felt C: spesialområde bevaring (torg, gangareal, trapp) - Felt D: Offentlig bygning/allmennyttig formål (kultur) forretning og bevertning. T-BRA m2 over terreng. - Vestbanebygningene: Spesialområde bevaring - Plassen foran Vestbanebygningene: spesialområde bevaring (park, plass), de øvrige utearealene: torg, gangareal - Kombinerte formål: I tillegg kommer områder med kombinerte formål der feltene overlapper hverandre. Disse inkluderer påkjøringsrampe fra E18 og felles avkjørsel. Mulig utnyttelse i henhold til gjeldende regulering Etter gjeldende regulering kan planområdet utnyttes med ny bebyggelse med til sammen m2 T-BRA over terreng. Av dette er m2 kulturformål (bibliotek og museum) i felt D, ca m2 bolig og m2 andre formål, herunder kontorer og noe kultur. 4.3 Pågående planarbeid Pågående overordnete planer Forslag til kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo ble i oktober 2010 oversendt til politisk behandling, men er ikke endelig behandlet. Planen er en tematisk avgrenset kommunedelplan med vekt på bevaring, byutvikling og byform. Forslaget viser Vestbaneområdet som utviklingsområde, med friområde ved de fredete bygningene mot Rådhusplassen. 21

22 Forslag til kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone vil etter vedtak erstatte Grøntplanen. I planforslaget er Vestbanetomta viset som en del av et område med behov for en park på min. 5 da. Planforslaget er oversendt Byrådet for politisk behandling. Planarbeid i nærområdet I nærområdet pågår følgende planarbeid: - For Rådhusutstikker 4 pågår planarbeid for ny fiskehall (sak ). - For Rådhusutstikker 4 pågår planarbeid for flytting av anløp for fjordbåtene (sak ). - Statsbygg har tatt opp arbeidet med regulering av Trekanttomten mot Aker brygge, med sikte på å legge til rette for kontorbygg. Planskisse er innsendt Plan- og bygningsetaten mai 2011, og endelig forslag forventes innsendt høsten Statens vegvesen har varslet oppstart av reguleringsarbeid for hovedsykkelvei Munkedamsveien og videre langs Kaigata. Sykkelveien er planlagt å krysse Vestbanetomten, og gå videre ned Dronning Mauds gate. 22

23 5 MEDVIRKNING 5.1 Innspill ved kommunalt samråd Kommunalt samråd er et prøveprosjekt der enkelte etater kan gi innspill til forslagsstiller i starten av planarbeidet i forbindelse med innsendelse av et planinitiativ. Samrådsinnspillene følger som eget vedlegg. Liste over samrådsinnspill 1 Bydel Frogner 2 Samferdselsetaten 3 Eiendoms- og byfornyelsesetaten 4 Helse- og velferdsetaten 5 Byantikvaren 6 Trafikketaten 7 Ruter 8 Vann- og avløpsetaten 9 Hafslund Nett 10 Renovasjonsetaten 11 Undervisningsbygg Oslo 12 Gravferdsetaten 13 Oslo Havn 14 Statens vegvesen, Stor-Oslo distrikt Oppsummering av innspillene 1 Bydel Frogner Bydelsutvalget fattet i møte vedtak med følgende innhold: - Utvalget ber om at konkurranseprogrammet i tilstrekkelig grad stiller krav til at Vestbanebygningen blir integrert i planen, men at stasjonsmesterboligen må kunne fjernes for bedre å kunne tilpasse ny bebyggelse og arkitektonisk uttrykk i et signalbygg for Nasjonalmuseet. - Et kontorbygg for UD må kunne oppføres på en mindre sentral tomt enn denne, og Nasjonalmuseets plassbehov må gis forrang, jfr. den utredning som foreligger i saken. 2 Samferdselsetaten Etaten har følgende kommentarer: - Det må vurderes å løse dagens parkeringssituasjon inklusive bussparkering i forbindelse med utbyggingen. Evt. sykkelvei forbi området må avklares med SvRø. - Atkomster må ikke komme i konflikt med fremkommelighet for kollektivtrafikk. Universell utforming og gjeldende normer må legges til grunn. Planlegging for store kjøretøyer må tas opp med etaten. - Kommunens p-norm må legges til grunn for kontor. Normen inkluderer sykkelparkering. - Reguleringsbestemmelsene må stille krav om tilfredsstillende støyforhold i henhold til MDs retningslinjer T Fremkommelighet for kollektivtrafikk må sikres i anleggsperioden. 3 Eiendoms- og byfornyelsesetaten Etaten har oppdrag å følge opp Bystyrets vedtak om bruk av utbyggingsavtaler i Fjordbyen. Deler av arealene innenfor planavgrensningen eies av kommunen. - Det må foretas nødvendig eiendomsopprydding for gjennomføring av planen. Det må inngås avtale om erverv/bruksrett med kommunen for å disponere over kommunens arealer og det må foretas nødvendig grenserydding. - Etaten redegjør for kommunens eiendommer i området. Reguleringen må sikre atkomst for eiendommene som i dag benytter Enga. For ansvarsforhold knyttet til bruk, opparbeidelse og skjøtsel av området foran Vestbanebygningene må det 23

24 innhentes uttalelse fra Rådhusforvalteren. Det bør tas hensyn til tekniske installasjoner som ligger under Vestbanen. - Rekkefølgebestemmelser må sikre grunnlaget for utbyggingsavtale. Spesielt er det viktig å sikre opparbeidelse av områder for havnepromenade inkl. trikk og friområdet mot Dronning Mauds gate. 4 Helse- og velferdsetaten Etaten peker på at tidligere undersøkelser har påvist forhøyede verdier av organiske og uorganiske miljøgifter i Vestbaneområdet. Området er preget av utfyllingsmasser hvor det har vært mye potensielt forurensede virksomhet og trafikk. I slike områder finnes ofte svakt forurensede masser som ikke kan disponeres fritt. 5 Byantikvaren - Byantikvaren viser til at Vestbanetomta er et område i en absolutt særstilling i bybildet. Området inneholder et fredet anlegg, tidligere Oslo Vestbanestasjon, som var porten til byen fra sør og vest. Det inngår dessuten i et av Oslos viktigste byrom/ bymiljøer: Pipervika med Rådhuset, Rådhusplassen og Akershus festning. Både Rådhuset og festningen har nærmest ikonisk betydning for Oslo som hovedstad. - God byutvikling betinger at hensynet til disse elementene settes som absolutte forutsetninger ved planlegging av Vestbanetomta. Byantikvaren vurderer Rådhusområdet som et av Oslos viktigste kulturmiljøer. Det bør være en målsetning for utbyggingen av Vestbanetomta å integrere området i omgivelsene på en slik måte at helheten i kulturmiljøet og kvalitetene i byrommet rundt Rådhusplassen og Pipervika styrkes. Byantikvaren har dessuten kommentarer til behandling av stoffet i beskrivelsen og konsekvensutredningen: - Det er hensiktsmessig å slå sammen temaene byform, byplan og kulturmiljø, i og med at kulturmiljødimensjonen er sterkt knyttet til byveven. Beskrivelsen av kulturminneverdiene må omfatte de samlede kulturminneverdiene. - Det anbefales alternative utredninger av planforslaget; med gjeldende regulert utnyttelse og med og uten kontorbygg. Det er dessuten presisert en rekke punkter for vurdering av konsekvenser for kulturmiljøet. 6 Trafikketaten - Tiltaket må ikke føre til vesentlig økt parkering langs gategrunn. Atkomst må sikres. - Parkeringsdekning må være i samsvar med normen, også med hensyn til senere utvidelsesbehov. Min. 5% av plassene må tilrettelegges for forflytningshemmede. 7 Ruter - Viser til dagens velfungerende kollektivknutepunkt med trikk og ferge tett inn på sentrale gangakser hvor det også er tilrettelagt for overgang til sykkel og taxi. Ruter forventer en trafikkøkning bl.a. på grunn av flytting av øybåtterminalen til utstikker 4, økt frekvens på trikken og sannsynlig etablering av Fjordtrikk (som er under utredning) om Rådhusplassen. Det må tas hensyn til fremtidig kapasitetsøkning og legge dette som føring for videre planarbeidet. - Framkommelighet for syklister er allerede et problem, og vil sannsynligvis øke som en følge av trafikkvekst og nye tiltak. - Området er i dag er åpent og relativt oversiktlig, med få alvorlige ulykker. Den foreslåtte planen vil gi dårligere siktforhold og mindre tilgjengelig rom for fotgjengere. Et kritisk punkt er avstanden mellom trikketrasé og prosjektets søndre hjørne. For å gi tilstrekklig rom, og sikkerhetsmessige akseptable forhold for myke trafikkanter, bør dette trekkes noe tilbake. 8 Vann- og avløpsetaten Etaten viser til tidligere redegjørelse og vedlegger kart med avgivelse av avløpstunnel i fjell under tomten. 24

25 9 Hafslund Nett Hafslund nett vedlegger skisse med sine anlegg i området. Det vises til avstandsbestemmelser, og redegjøres for generelle retningslinjer og krav. 10 Renovasjonsetaten 11 Undervisningsbygg 12 Gravferdsetaten 13 Oslo Havn Ingen av disse har bemerkninger. 14 Statens vegvesen - SV viser til at de arbeider med et forprosjekt for en manglende lenke i hovedsykkelrute E18 mellom Munkedamsveien og Rådhusplassen. Det arbeides med ulike alternative traseer, men regulering for Nasjonalmuseet må avsette areal for å kunne føre hovedsykkelruten innenfor planområdet. Mulig trasè kan gå i Dokkveien eller Munkedamsveien Dronning Mauds gate. - Forprosjektet for kollektiv (buss) på Ring 1 legger til grunn opparbeidelse av kollektivfelt, også her er det skissert ulike alternativ. Uavhengig av alternativ er det nødvendig å avsette areal for kollektivfelt i begge retninger i Munkedamsveien. - SV viser videre til gjeldende regulering, og krever at relevante krav i denne planen videreføres. Herunder overbygging av rampe til Festningstunnelen, utforming av utomhusplan for areal mot riksvei med utgangspunkt i håndbok 017, oversendelse av rammesøknad for uttalelse og overdekning av veirampen på hele strekningen gjennom planområdet. Likeledes må kravene videreføres vedr. godkjennelse av byggeplan for lokk over rampene, eventuell endring av kryss mellom rampene, byggeplan for areal mellom Ring 1 Munkedamsveien og ny bebyggelse, samt opparbeidelse av sykkelfelt i rekkefølgebestemmelsene videreføres. Forslagsstillers kommentar til innspillene Til bemerkning 1 Bydel Frogner Bemerkningen tas til orientering. Til bemerkning 2 Samferdselsetaten - Det vil bli innpasset parkering i henhold til gjeldende norm på egen grunn. Det forutsettes ikke bilparkering til museet. Bussoppstilling for av- og påstigning forutsettes å skje i Dronning Mauds gate. - Trase for sykkelvei forbi området har vært diskutert med Statens vegvesen i flere runder. SvRø har tatt opp arbeidet med hovedsykkelvei som krysser Vestbanetomten fra Dokkveien til Dronning Mauds gate. Forslagsstiller mener dette er en mindre heldig løsning, både terrengmessig og med hensyn på muligheter for utforming av bebyggelse over rampen. Som følge av SvRøs varsel om innsigelse er sykkelveien likevel innpasset i planforslaget. - All kjøreatkomst til museet og bebyggelsen i felt B vil skje fra Munkedamsveien, fra dagens atkomst til området, og vil ikke komme i konflikt med kollektivtrafikk. Varelevering til museet vil skje fra denne atkomsten under bebyggelsen. - Universell utforming og gjeldende normer er lagt til grunn ved planleggingen. - Parkering for bil og sykkel er forutsatt å skje i henhold til gjeldende parkeringsnorm. - Reguleringsbestemmelsene stiller krav om at støyforhold skal tilfredsstilles i henhold til MDs retningslinjer T Anleggstrafikken vil bli ført direkte ut på Munkedamsveien, og vil ikke hindre fremkommelighet for kollektivtrafikken. Til bemerkning 3 Eiendoms- og byfornyelsesetaten Store deler av bemerkningen gjelder forhold som ikke er temaer for reguleringen. Statsbygg følger opp disse i det øvrige arbeidet. Statsbygg anser det ikke aktuelt med utbyggingsavtale for området. 25