VEDLEGG UTDYPING AV PUNKTER I SØKNADSSKJEMAET

Transkript

1

2

3

4 VEDLEGG UTDYPING AV PUNKTER I SØKNADSSKJEMAET Punktenei dettenotatetvisertil korresponderendepunkteri søknadsskjemaet. 3.2 Produksjonsbeskrivelse LerøyAuroraAS sin sjømatfabrikkpåskjervøydriftesihht gjeldendelovverk og haralle nødvendige tillatelser.oppsummertdriver bedriftenpåmed: Slaktingav laks Pakkingav fersklaks Innfrysingog pakkingav hel laks Fileteringog pakkingav ferskog evt.fryst laksefilet. Behandlingav biprodukter Blodvannsrensing Sløying Innfrysing av hel fisk Filetering Slakteprosessenbeståravfølgende aktiviteter: Lossepumpem/rørledning Lossetankm/avsiling,fisketellerog kjøling Maskin( Stunner )for svimeslåingav laks Bløggebord/bløggemaskinog utblødningstankm/rensesystem Sløyemaskinerog evt.enmanuell sløyelinje Automatisk/manuellrensingav fisken Buffer/vaske-/kjøletanketter sløying(evt.) Kvalitetssortering(manuell) Automatiskanleggfor vektgraderingm/ileggingi kasser og uttakav fisk til annen produksjon,dvs.rundfrysingog evt. filetering Is- doseringog lokkpålegging Palleteringsrobot- /palleteringsanlegg Kjølelager/skipning. Innfrysingsprosessenbestårav følgendetrinn/komponenter: Innfrysingsreolermedplastbrett Manuell ileggingav fisk i reolene Innsettingav reoleri frysetunnel Tømmingav tunnel Glasseringslinjem/arb.plattformer og aut.poseåpnerefor ilegg av glassertfisk Gradering/veiing(evt.)og pakking i pappkartong Stroppemaskinm/transportører Palleteringav ferdigpakkede kartonger Skipning Trinnenei fileterings-og pakkeprosesseneravhengigavhvilke produktersomproduseresog om produkteneleveresferskeller fryst. En generellproduksjoninneholder følgendeprosesstrinn: Hodekapping Filetering Renskjæring/trimming Evt. skinning Evt. porsjonskutting Størrelsesgradering Veiing/pakking Ising Evt. innfrysing Palletering Lagring Skipning

5 Produksjonsmengde Tabellenunderviserentenktutvikling for produksjonsøkningenfra 2013til 2018og utover. År Kapasitet råstoff (tonn) Gjennomsnittskapasitetpr skift (tonn) Peakkapasitetpr skift (tonn) Gjennomsnittskapasitetpr time (tonn) Peakkapasitetpr time (tonn) Økningenløsesvedå gåovertil permanenthelårligdrift medto skift. Kapasitetsøkningenvil skje gjennomforbedretteknologisomigjen gir enmereffektiv produksjonsprosess. Den omsøktemengdener tonn. Tabellenoverer kun mentsomenillustrasjonovertenkt utvikling for produksjonsmengden. Behandlingav biprodukter fra slakte- og produksjonsprosessene Deter ingenendringeri detteprosessfor løpeti forhold til gjeldendetillatelse. 3.5 / 3.6 Energisparetiltak og miljøme ssige vurderinger av produksjonen Avfall/biprodukterfra produksjonsprosessene gjenvinnes/ivaretasnær100%. Tiltak i denne sammenhenger å økesalgetav ferskebiprodukterfor å økelønnsomhetenog redusereforbruketav syre til konservering.pga.transporttider dette avhengigav engeografisknærliggende produksjonsetablering. Prosessvannsomslippesut er bedrefiltrert ennforskriftenekrever. Detjobbesogsåkontinuerligfor å redusereforbruketav isoporkasser. 4.1 Utslipp til vann - prosessavløpsvann Alt prosessvannpumpesoverfettutskillerog miljøfilter på350micronog desinfiseresvedtilsettingav klor. Detvisestil vedlagtebeskrivelseavrenseprosessen/godkjenningen fra Veterinærinstituttet. Holdetankerer dimensjonertiht. holdetidog forbruksmengdevann. Avsilt/filtrert tørrstoffensileres. Slam/fettavskillerenharjevnlig tilsyn og tømmesregelmessig. Sanitæravløpsvanner etablertiht. krav fra kommunale/offentligemyndigheter. Utslippspunkteter ikke endretfra deneksisterendetillatelsen. Sefor øvrig vedleggmedytterligerebeskrivelseavprosessen.

6 4.8 Resipient for utslipp til vann (unntatt sanitæravløpsvann) Utslippetgårvia utslippsledningtil utslippspunktpåyttersidenavmoloenplassert23 m underlaveste lavvann. Resipientener ensjøresipientmedgodutskiftningog er ihht Forurensningsforskriftendefinertsom «mindrefølsomtområde».utslippspunkteter på23 metersdyp underlavestelavvann,noesomer 3 meterdypereennkravetpåminst20 meterunderlavestelavvann(i gjeldendeutslippstillatelse). Utslippetbeståri hovedsakav sjøvann,noesomgir liten vertikal vannstrømi utslippspunktet.dette,i tillegg til utslippspunktpå23 m, gjør at utslippet oppnårgodinnlagringog overflatebruddunngås. Utslipp er i et åpentterskelfrittområde.områdetskrånerjevnt ut mot store og dypereområdermedgod vannutskifting,betydeligresipientkapasitetog normaltoksygenrik.jf bla vedlagteolex registreringer. Med dethøyenivåetpårensingav prosessvannvil utslippetfra slakterietbli begrenset.med utgangspunkti hydrografiskeog topografiskeforhold og vurderingav vannområdene, vurderesutslippet til å væreforsvarligeslik at detteikke medførerulemperfor miljø eller omgivelser. Ved åkun benyttegodkjentdesinfeksjonsanlegg for blod- og prossesvann, unngåsfarefor potensiell smittespredningfra slakterivirksomheten.dettesikresgjennomførti henholdtil bedriftenskontroll og styringssystemer (egenkontroll,kvalitetsrutiner, internkontroll akvakultur,hms etc). Nærmestelakseførendevassdrager Oksfjordvassdrageti enavstandpåca20 km til SkjervøyHavn. Nordreisavassdraget er et nasjonaltlaksevassdragmedentilsvarendeavstandpåover30 km. Deter storgrunntil å tro at utslippetikke vil gi særligeffekt påresipienten. Noenytterligereresipientundersøkelser og måleprogramvurderesikke somnødvendig.

7 VEDLEGG3.4: BESKRIVELSE AVENERGILEDELSE LerøyAuroraSkjervøyskalslakteog pakkeover tonn (rv) laksi år. Produksjonomfatter fersk rund laks,filet og frossenprodukt. produksjoner energikrevende,i 2012 var samletenergiforbruk knyttet til denneaktivitetenpå ca5,8gwh. Produksjonsanleggble i 2007 overtatt fra «SkjervøyRekeindustri», som produserte frosne reker. Dagensanleggbærerpreg av flere år med suksessiveombyggingog påbygging.engrov kartleggingi forbindelsemed at bedriften har igangsattarbeidet med å implementereenergiledelsehar vist et klart potensiale for energieffektivisering. Lerøy Aurora Skjervøyhar inngått en kontrakt med ENOVAfor innføring av energi ledelse på fabrikken.systemetvil byggepå EnergiledelsestandardISO50001.Ambisjonener å redusereenergi forbruk med minimum10%somtilsvarer0,6 GWh/år. Det jobbes nå for å etablere energi flyt på fabrikken. Det er investert i et omfattende prosess overvåking system. I tillegg til det total energi forbruk, er energi forbruk for energi intensive delprosesserblir kartlagt.hele18 strømmålerer installerti fabrikken: o o o o Energiforbruk til hver stor kuldekompressorer målt Energiforbruk vedkassefabrikk Energiforbruk for bygningsmasseoppvarminger målt Energiforbruk for en del støtte-prosesserer målt Produksjoner en kompleksprosess,informasjonblir akkumulerti tre energi indikatorer som følges nøyemed: o o o Spesifikkenergiforbruk for frossenfisk(kwh/kgprodukt) Spesifikkenergiforbruk for ferskfilet (kwh/kgprodukt) Spesifikkenergiforbruk for ferskrundt fisk(kwh/kgprodukt) Årsresultat blir publiserti ENOVAdatabaseog sammenliknesmed andreaktøreri bransjen.målet er å væredet mestenergieffektivelakseslakteri Norge.Vi har et veldiggunstigutgangspunkther i nord takket være tilgangtil rent og kaldt vann. Etter få måneder drift har overvåkingsystemet allerede identifisert potensial for forbedring. Vi jobber målrettet i to retninger: - Per dagsdato er det installert varme gjenvinningder en del av restvarmenfra produksjonen benyttestil oppvarming. Dette gjelderf.eks.varmefra kompressorer, olje kjølere og varmei het gassomer gjenvunnettil oppvarmingav byggog vannforvarming(til dampproduksjon). Utvidelseav produksjon/kontorarealgir mulighetfor økte varmegjenvinning.det vurdereså sette i gangen kombinert varmepumpesomvil produserekulde, ta ut varmefra produkt og oppgraderedenvarmen til en temperatursomer tilpassetoppvarming. - Dagenskulde anlegg benytter store skrue kompressorermed sleide regulering som er egentlig alt for stor meste parten av tiden. Det resulterer i lav del last drift og dårlig effektfaktor. Turtall reguleringvil bedre effektivitet, det vurderes å optimere eksiterende kompressor park, sånn att mindre kompressorerdekker lavere last. Det forventes att effektfaktor vil forbedresmed minimum20%.

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26