Landbruksrådgiving. Nr 3 april 2012 Årgang 21. Av innholdet: Gjødselplan Side 3. Jorden som den optimale. Side 4. Dyrkingsråd oljevekster Side 7

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Landbruksrådgiving. Nr 3 april 2012 Årgang 21. Av innholdet: Gjødselplan Side 3. Jorden som den optimale. Side 4. Dyrkingsråd oljevekster Side 7"

Transkript

1 Hedmark Nytt fra Landbruksrådgiving Nr 3 april 2012 Årgang 21 Av innholdet: Gjødselplan Side 3 Jorden som den optimale vokseplass Side 4 Dyrkingsråd oljevekster Side 7 Spireevne og såmengder Side 8 Fusarium Side 9 Ugrasharving Side 10 Fokuspunkter i potetdyrkinga Side 12 Forbehandling av settepotet Side 14 Ensilering Side 18 Vårstell av eng og beite Side 19 Bygging i onnetider Side 20

2 God agronomi gir godt grovfôr Grøfting, kalking, riktig gjødsling og slåttetidspunkt er avgjørende for kvaliteten på grovfôret. Når en i tillegg supplerer husdyrgjødsla med rett mengde nitrogen og svovel, vil du sikre høye grovfôravlinger - med god kvalitet Kunnskap gir vekst - Yara støtter Norsk Landbruksrådgiving Motta gjødselnyheter fra Yara. Meld deg på nyhetsbrev ved å scanne koden med din smartmobil

3 Nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving Alle må bare ha det Gjødselplanlegging er mer enn å tenke mengder og type gjødsel. Vekstskifte, jordas egenskaper og god utnytting av husdyrgjødsel er viktige momenter i planleggingen og ikke minst gjennomføringen. GJØDSELPLAN Fokus på Tekst: Steinar Lier steinar.lier@lr.no Den som ikke har gjødselplan i boks for 2012, må ta initiativ til å få det i orden. En må ha det for å dokumentere forsvarlig drift, og unngå trekk i produksjonstilskudd ved kontroll. Miljøplan trinn 1 med sjekkliste og kart må også være på plass. Ta kontakt med oss snarest, dersom du ønsker hjelp til å få oppdatert gjødselplan og miljøplan! Vekstskifte Vekstskifte er en viktig del av gjødslingsplan. Fra praktiske erfaringer vet vi at samme art i flere år gir større angrep av sjukdommer og oppformerer skadedyr og ugras. Forsøk i Bioforsk dokumenterer bedre kvalitet og høgere avling når hvete har annen forgrøde enn hvete. Samme problem har vi ved dyrking av bygg etter bygg og ved veksling mellom bygg og hvete. Utfordringene med fusariumsopper i havre er størst i Solør/Odal der havre ofte kommer etter havre. I potet, grønnsaker og erter er det helt klart negativt å dyrke samme vekst år etter år. I omløp med kløverrik eng og kløver som underkultur i korn, bør vi bryte for å unngå kløverråte. Eng som pløyes bør ikke sås til med varig eng samme året, for å unngå at rotugraset etablerer seg på nytt. Vekstskifte med ulike arter er gunstig pga ulik konkurranse mot ugras, ulike sjukdommer og skadedyr, ulike næringsbehov og krav/evne til å forbedre jordstruktur. Jord og gjødsling Vekstenes plass i omløpet er viktig når vi skal bestemme gjødsling. I programmet Skifteplan, legges det for lite vekt på forgrøder og effekt av husdyrgjødsel, slik jeg ser det. Enten vi driver konvensjonelt eller økologisk må vi tenke på at vi setter noe inn på jordkontoen før vi kan ta noe ut. Økologisk legger vi vekt på å ha nærende vekster foran tærende vekster. I denne tankegangen ligger også at vi dyrker vekster som reparerer/bygger opp jordstruktur før vi har vekster som krever rask og god næringstilgang, f.eks tidlige grønnsaker og bygg. Det handler om å legge til rette for at nok næring er tilgjengelig når plantene trenger det. I våre områder med intensiv dyrking av korn, grønnsaker og poteter med store maskiner er jordpakking den mest begrensende faktoren for avling i forhold til gjødslingsnivå. Tydelige tegn er tunrapp som florerer i vendeteiger og på fuktige steder, eller lyse flekker i åkeren, som blir tydeligere når kunstgjødsla kuttes ut. Utnytting av husdyrgjødsla I 2011 hadde vi på Østlandet en varm vår som gav god jordvarme tidlig. Etterpå kom det regn som gav gode forhold for næringsomdanning. Kornet som ble sådd relativt tidlig, fikk en veldig god start. Fram til etter skyting stod åkrene så tette som en kost, og en forventet gode avlinger. Men så kom det regn i store mengder, legde, problemer med høsting, og nedgang i kornmengde og kvalitet. Utslagene var størst der en bruker husdyrgjødsel. Erfaringene etter 2011 og tidligere er at vi må ta mer hensyn til effekten av årets og de nærmeste års husdyrgjødsel-spredning. Praksis lærer oss at gode forhold for omdanning av husdyrgjødsel til rett tid påvirker vekst og avling optimalt. Dette må vi ta hensyn til når vi skal fordele husdyrgjødsla på arealer og vekster. Det er dårlig forvaltning å spre for mye husdyrgjødsel, spre ujamnt eller å bruke unødige mengder Yara-gjødsel. Verktøy for rådgiving Bonden bør bruke sine erfaringer og justere gjødsling på enkeltskifter på garden. Dette bør føres inn på skiftenoteringsskjema eller kommuniseres på annen måte med den som lager gjødselplanen. I tillegg til det som er nevnt over er forventet avling, disponibel husdyrgjødsel, spredetid, spredemåte og nedmolding viktige faktorer. Det må foreligge jordprøver som, ifølge forskrift, ikke skal være er eldre enn åtte år. Vær obs på ph og mikronæringsstoffer; bruk Mg-rik kalk ved behov. Ta gjerne kontakt nå hvis du trenger nye prøver til høsten. Den som lager gjødselplan bør ha hatt befaring på garden. Det kan skje ved jordprøvetaking. Da får han/hun et helhetlig bilde av både jord- og ugrastilstand. Gjødselplanen kan, for både bonde og rådgiver, være det viktigste verktøy for å lykkes i planteproduksjonen! Kontakt oss om du trenger gjødselplan. Tlf: Femårig gjødselplan Det skal utarbeides gjødslingsplan før hver vekstsesong. Foretak som disponerer husdyrgjødsel fra mer enn 5 gjødseldyrenheter skal ha en årlig gjødslingsplan. For foretak som har en enkel driftsform, liten variasjon i arealbruken eller ekstensiv driftsform, slik at gjødslingsbehovet varierer svært lite for de enkelte skiftene fra år til år, kan gjødslingsplanen vare i inntil 5 år når dette godkjennes av kommunen. 3

4 Jordarbeiding Nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving Mot høyere avling Jorden som den optimale vokseplass Stabil høy avling krever at den nye veksten gis den optimale vokseplass. Dette gjelder uansett hvilken kultur man dyrker. Tekst: Gunnar Schmidt Den optimale vokseplass Den optimale vokseplassen er kjennetegnet ved følgende: Jordforholdene skal sikre god etablering av den nye veksten, med høy, ensartet spireprosent kort sagt: Et bra såbed. En jordstruktur, som gir røttene adgang til oksygen, vann og varme, slik at behovene dekkes! Jordstrukturen må i tillegg understøtte planterøttenes vekst og spredning, slik at alt potensielt jordvolum dekkes av plantenes røtter fortest mulig. Strukturen må gi plantene tilgang til næringsstoffer. I tillegg må vannforsyningen til plantene være god, i hele vekstsesongen. Ved bearbeiding av jorden er mengden av fukt i jordmassen kritisk for resultatet. Jo høyere innhold av fukt og vann, desto mindre påvirking skal det til fra de ulike arbeidsoperasjonene for å skade jorden ved elting, glitting og komprimering. Elting, glitting og komprimering av jordmassen forflytter jordpartiklene i forhold til hverandre og reduserer porevolumet som røttene skal anvende til å sprede seg ut. I tillegg skal porene drenere bort vann og sikre luftbytte i jorden, slik at røttene får tilgang til oksygen. Også denne funksjonen blir redusert. Summen er at bearbeiding av jord, som inneholder for mye fukt og vann, påvirker jorden slik at planteveksten blir redusert! Våronnstart Et spørsmål til rådgiveren kan lyde: Når må jeg begynne på vårarbeidet? Når utgangspunktet er å skape en bra vokseplass for veksten, må jordarbeidingen vente til man på sikkert vis kan kjøre på og jobbe med jordarbeiding, uten å skade jorden. Det betyr at man må vente til vannet er drenert tilstrekkelig bort. Det er ikke tilstrekkelig at øverste sjiktet på 5-7 cm er fornuftig tørr og lagelig, hvis jordmassen rett nedenunder stadig er så fuktig at harving elter og glitter jordmassen. Man finner ut det ved å ta med seg spaden og dernest grave hull på ulike plasser i de åkerne, der man har tenkt seg å begynne. Jorden bør i hele pløyesjiktet være bra for harven, for da tåler jorden noen påvirking uten å ta skade. Et godt grunnlag Ved tradisjonell produksjon hvor plogen inngår i jordarbeidingen, er pløying et viktig punkt for å lage bra såbed. Pløying er ikke avslutningen på gamle veksten, hvor man bare skal viske tavla ren. Pløyingen er innledningen på den nye avlingen. Pløyingen skal: Løsne og bryte opp pløyesjiktet Gjemme bort ugras og planterester. Legge basis for jordarbeidingen til den kommende vekst. Smuldre, findele og jevne jorden; hjelpe forberedelsen til ny såbed Målet er at overflaten blir avlevert jevnest muligt, slik at slodd og harv ikke skal jobbe mer enn høyest nødvendig for å bringe fram bra såbed og vokseplass. Fig 1: Det optimale såbed. Når frøet har optimale betingelser, klarer planten seg, også selv om klumpene på overflaten er ganske store. 4

5 Nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving Det optimale såbed Det optimale såbed er en del av den optimale vokseplass og såbeddet er et avgjørende bidrag til den oppgaven. Såbeddet bør derfor ha de samme egenskapene, som ble anført for det optimale voksested: Sikre bra forsyning med oksygen, fukt og varme til frøet. Dette gjelder, uansett om man anvender plog eller pløyefri dyrking. For å oppfylle disse kravene, skal det først og fremmest være løs og fint smuldret jord rundt frøet, og så bør det ligge ovenpå jord, som er litt mer fast (ubearbeidet jord). I praksis skal ca. halvdelen av den løsnede jordmasse ha en partikkelstørrelse på maks 3mm. Alle de nevnte punkter bidrar til å sikre fuktighetsforsyningen. I tillegg bør det i den løsnede jordmasse være jordklumper, som er litt større (aggregater), til å redusere både vind- og vannerosjon som vis på illustrasjonen nederst på forrige side. Jorden bør også være porøs lengre nedover, enten på grunn av pløying, eller av røtter og plantevekst i jorden. Dermed kan Jordarbeiding vann trenge nedover og bli drenert bort. Når vannet er borte fra porene (småsprekkeme) i jordmassen, kan planternes røtter utvikle og spre seg ut. Den optimale såingen, ser uansett såmetode ut som vist på figur 1. Bunnen under frøet må være jevn, og jorddekket over frøene er ensartet. Når man ser på begrepet sådybde, er det vesentligste å vurdere den mengden av jord som dekker frøet også kalt fremspiringsdybden. Utførelse av det optimale såbed 1. Anvend alltid tvillinghjul på traktoren ved jordarbeiding (unntatt ved pløying). Det gjelder også framakslingen. 2. Ha minst mulig lufttrykk i dekkene maks 0,8 Bar lufttrykk. Sjekk med dekkleverandøren hva minste lufttrykk må være, av hensyn til å unngå ødelegging av dekkene. 3. Avmonter all den vekten på traktoren, som man ikke trenger. Dette gjelder særlig de frontvekter og frontlastere som ikke trenges til jordarbeidingen. 4. Unngå å bearbeide jorden når den inneholder for mye fuktighet. Ujevn jordarbeiding I våren 2011 kunne man se eksempler på ujevn jordarbeiding. Den tørre våren gjorde sitt til at kornet spirte ujevnt fram på de plassene hvor jordarbeidingen ikke var optimal. Har det for eksempel vært vannerosjon på et areal, hjulspor eller søkk i striper fra pløyingen, vil slodd og harv ved utjevning av disse legge igjen tørr jord fra øverste sjiktet. Ved såingen blir såfrøet da plassert i tørr jord i disse stripene. Er jorden hard i striper, kan man risikere at jorddekkingen over frøet blir utilstrekkelig og resultatet blir det samme manglende spiring når det ved såingen og i tiden etterpå er tørt. Fig 2: Ujevn såing ser skjematisk slik ut. En del av frøene ligger i tørr jord og spirer først når jorden har blitt fuktig. I stripene har kornet nettopp spirt frem, mens det står relativt høyt der hvor kornet har blitt sådd korrekt. Bildene er tatt ca ei uke etter at regnet begynte i slutten av mai

6 Jordarbeiding Nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving Sådybde for korn I Danmark har man på et tidspunkt utført forsøk med sådybden til korn. Forsøket viste at den optimale sådybden er 4 cm. Se diagram. Når såfrø til korn har de beste vekstbetingelsene med 4 cm fremspiringsdybde, må det hverken å ha 3 eller 5 cm jord over seg. Forholdstal for udbytte af vårbyg ved forskellige sådybder, idet 4 cm sådybde er forholdstal 100. Kilde: Statens Planteavlsforsøg, DK, Medd. nr Vurdering av såbed og såing Underveis bør man ved så vel tilberedning av såbed som ved såing sjekke at man løser oppgaven slik man har planlagt. Nedenfor ses en liste med kontrollpunkter. Såbeddets partikkelstørrelse : (50 % under 3 mm i diameter). Såbeddets fuktighet: (tørt, passende, for vått) Oppmåling av sådybde: (forskjellige plasser i marken) Sjekk løpende forbrukt mengde såfrø ift. arealmåler (innsåing) Vurdering av såbeddets ensartethet: (f eks. om leirflekker krever ekstra innsats etc.) Vurdering av forekomsten av klumpsåing (såing av flere kjerner sammen jamn dosering og fordeling). Sammendrag Såing bør utføres når jorden er lagelig første gang og ikke når den er for fuktig eller våt. Viktig at sådypden er optimal. Rotutvikling krever optimal jordstruktur. Jordarbeidingen skal forme denne jordstruktur. Hjulene de traktorene som kjører i marken må ha lufttrykket sitt på maks 0,8 Bar. Klarer dem ikke det, må hjulutrustingen forbedres. Hva skyldes de gule stripene i åkeren? Vekstsesongen 2011 vil bli husket for usedvanlig mye regn i vekstperioden. Våronna var bra, med fint vær og gode betingelser for å utføre bra jobb. Allikevel hendte noe på noen av åkerne. Dette ble tydelig i disse åkerne, i løpet av juni, som hadde mye nedbør. 6 På en god del kornåkere kunne man se striper. Parallelle striper, både parallelt med sprøytesporene, og diagonalt. I disse stripene var kornplantene kortere og i flekker ble kornet gult i de samme stripene, veksten var blitt hemmet. Forklaringen på fenomenet er at jorden var blitt for tett i disse stripene. Når jorden blir for tett, reduseres jordmassens evne til å drenere vann nedover. Det betyr at vannet hoper seg opp i det øverste sjiktet og fyller opp hulrom og luftporer. Disse hulrom og luftporer skal sikre at det kommer inn oksygen til planterøttene. Når vannet tar opp denne plassen, blir røttenes tilgang til oksygen redusert eller fjernet, og da blir plantenes vekst redusert eller stanser helt. Den gule fargen er uttrykk for at plantene holder på å bli kvalt. Årsaken til stripene var en kombinasjon av jordens bæreevne ikke var fullt så god som antatt, i kombinasjon med for høyt lufttrykk i hjulene på de traktorene, som ble anvendt til jordarbeiding og såing. Maksimalt lufttrykk i hjul på traktorer ved jordarbeiding og såing: 0,8 Bar (0,8 kg/cm2)

7 Nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving Tekst: Harald Solberg Oljevekster Dyrkingsveiledning oljevekster Med kvalitetsproblemer på fjorårets hveteavlinger, kombinert med fokus på vekstskifte, utfordringer med kvalitetsproblemer med såkornet og behovet for mer norskprodusert proteinvekster, setter vi opp igjen denne artikkelen fra i fjor. De fleste har ikke mulighet til å dyrke høstoljevekster, men mange har mulighet til å lykkes med vårrybs. Vårrapssortene på markedet har også veksttid som gjør arten aktuell mange steder. Dyrkingsveiledningen er delvis hentet fra Svensk Raps. Vekstskifte Oljevekster er, for mange, det mest aktuelle vekstskiftet til bygg og hvete. Utfordringer med innhøsting av erter gjør at mange vegrer seg for å velge denne veksten. Generelt kan en si at det er bygg som må vike plassen. Rybs og raps blir lett angrepet av klumprot, og gir da små avlinger. Storknolla råtesopp kan også, i sesonger som fjorårets, gi avlingssvikt. Unngå vertsplanter som poteter, erter og de fleste grønnsakene i vekstskiftet. I sesonger med fuktig vær i blomstringen kan det være lønnsomt å sprøyte mot soppen. Som forgrøde til korn kan en regne kg/daa i meravling det første året. Ved vekstskiftesykdommer i ensidig korndyrking (rotdreper og stråknekker) er det raskt snakk om % meravling i tillegg til kvalitetsøkning, spesielt på hvete. Jord og gjødsling Jorda bør ha god vannkapasitet, da mangel på vann kan forårsake problemer med ujevn modning. Vanntilgang i perioden rundt blomstring er spesielt viktig, for å få god frøsetting i skolmene. Jorda bør ellers være i god hevd, da oljevekstene krever mer kalium enn korn. Dette kan delvis innfris ved bruk av K-rik gjødsel, eller ved bruk av husdyrgjødsel. Riktig gjødsling til rybs/raps vil være avhengig av avlingsnivå og jord som for øvrige vekster, men ligner en sterk gjødsling til korn (mellom kg N, 2-3 kg P, kg K og 1-3 kg S). Svovel er et viktig næringsstoff for oljevekster. Såbed Frøene er små, og for å sikre jevn og god spiring fra en sådybde på 2-3 cm, vil det være aktuelt med en tromling også før såing. Svenske forsøk har vist svært god effekt av økt harving på tyngre jord. Grunnen er økt andel små jordpartikler (> 50 % med diameter < 5 mm) gir bedre spireforhold. I tillegg til økt avling, øker også olje-innholdet ved rask spiring. Såmengden avhenger av kvaliteten på jordarbeidinga. Med god kontakt mellom frø og jord, kombinert med sådybde på <2 cm holder det med 600 g/ dekar. For stor såmengde gir mindre busking og mer lengdevekst, noe som kan gi svakere stilk og økt legdefare. Veksttid, såtid og såmengder for rybs og raps. Vårraps bør sås på samme tid som Zebra siden sortene krever lang veksttid. Sortsvalg Det er få sorter å velge mellom. Petit og Valo er alene som rybs hos hver sine forretninger, mens en kan velge mellom Marie, Sheik, Joplin, Mosaik, Brando, Banjo og Calypso blant vårrapssort. Marie har kortest veksttid med 123 døgn oppsatt, noe som tilsvarer Zebra vårhvete. De andre sortene er fra 2-3 dager seiere. Spør derfor etter veksttid når du kjøper frø. Med gode vekstforhold kan en muligens ta kg større raps- enn rybsavling. I flere forsøk har imidlertid forskjellene vært små. Ugras Rybs og raps er sterke i konkurransen mot ugras ved gode vekstbetingelser, og vil da etter hvert vokse «over hodet» på de fleste ugras. Meldestokk og en del korsblomstra ugras kan imidlertid ved store mengder bli noe vanskelig. Følg med på kornemeldingene utover sommeren. Vi lover å følge opp oljevekster på en best mulig måte. Art Veksttid Såtid Såmengde kg/daa Rybs ca. 116 dager fram til ca. 20. mai 0,6-0,8 Raps ca. 129 dager tidlig i mai 0,6-0,8 7

8 Korn Spireevne og såmengder Nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving Også fjorårets såkorn har ujevn spireevne i rapport fra Kimen såvarelaboratorium. Mens bygg har en spireprosent på 93, ligger spireevnen på ubeiset havre og vårhvete nær 80 %, og beiset på %. Kombinert med store variasjoner i 1000-kornvekta og stor andel nye (og importerte sorter), betyr det at alle bør ta dreieprøve og justere såmengden. Spesielt ved bruk av 6-radssorter kan en tjene vesentlig på å følge såmengdeanbefalingene Såmengde Såmengde Tekst: Harald Solberg harald.solberg@lr.no Etter fjorårets begredelige sesong, ble mange havre- og vårhvetepartier vraket som såkorn grunnet for lav spireevne. Det resulterte i import av såkorn av både bygg, havre og vårhvete. Nye sorter på markedet nå i vår er: 6-radsbygg: Vilde, Pilvi, Einar, Voitto (FK) Voitto, Jyvaa (Strand U) 2-radsbygg: Simba, Keops, Rosalina (FK) Minttu, Luhkas, Fairytale, Justina, Quench, Anakin (SU) Havre: Gunhild, Scorpion, Canyon (FK) Akseli, Cilla, Ivory (SU) Vårhvete: Aino, Quarna, Scirocco (FK) Quarna (SU) Såmengder = spiredyktige pr m 2 For mange vil det også være penger å spare på riktig såmengde. Vi har tidligere vist i forsøk at såmengden på Hedemarken kan ligge litt under såmengden i Østerdalen. Anbefalingene på antall spiredyktige frø pr m 2 har ligget i området: Hedemarken Østerdalen/ Glåmdalen 6-radsbygg radsbygg Havre Vårhvete Såmengder pr m 2 Den gamle standarden med 20 kg pr dekar stemmer for noen sorter. Men: Det er svært stor variasjon i kornstørrelsen, mellom sorter. I tillegg er det variasjoner i spireprosent. Sjekk derfor såkornet du har stående. Også i år er det variasjoner i såkornstørrelsen. Sjekk derfor tusenkornvekten ekstra nøye det har du igjen for! Ta kontakt med forhandler dersom det ikke står på sekken. For å finne ut hvor mange kg pr dekar som trengs av såkorn må en se på deklarasjonen på såkornsekkene. I tabellen har vi satt opp såmengde med utgangspunkt i tabellen med anbefalte spiredyktige såkorn, spireprøver i Kimen, samt 1000-kornvekt i sortsforsøkene og tall fra importører. 8 Sort kornvekt kg/daa Sort kornvekt Kg/daa 85/ % spiring 2011 % Tiril Ringsaker Edel Spireevnen i bygg er satt til 93 %, havre til 85 % og vårhvete til 88 %. Sortene Scorpion og Scirocco krever stor såmengde. Sannsynligvis vil kg holde ved tidlig såing. Sjekk også spireevnen spesielt, da den kan være vesentlig høyere enn det som er brukt i regnestykket. Nes/ Belinda/ Gunhild Vi søker feltverter Vilde/ Pilvi/ Einar/ Voitto Scorpion Jyvä Canyon Helium Akseli Gustav Cilla Simba/ Keops Bjarne Rosalin Zebra Minttu Aino Luhkas Quarna Anakin Scirocco Tabell over såmengde med utgangspunkt i anbefalte spiredyktige såkorn, spireprøver i Kimen og 1000-kornvekt. SLIK FINNER DU SÅMENGDEN Såmengde Sjekk jevnlig hva som går ut. Og: Gå av traktoren fra tid til annen! Å kontrollere såmengde og sådybde mens en sår vil være langt å foretrekke i forhold til å finne feilen 2-3 uker etter spiring! Ønsket antall planter per m 2 x 1000-kornvekt spireprosent x 10 Vi trenger velvillige feltverter som stiller opp for vitenskapen. Forsøksvirksomheten er viktig for å framskaffe kunnskap om lokale forhold. I år søker vi spesielt en åker med HØSTHVETE Kontakt oss dersom du har en høsthveteåker vi kan anlegge gjødslingsforsøk i. Tlf: eller

9 Nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving Fusarium hva kan vi gjøre nå i vår? I fjor fikk vi prising av havre etter mykotoksininnhold. I år kommer hvete etter. Mulig mathvetekvalitet avhenger av at DON-innholdet holdes på under Hva må en passe på nå i vår for å gjøre muligheten størst mulig til å få lavt nok innhold av DON i kornet? Tekst: Harald Solberg harald.solberg@lr.no Korn Tidligere har vi sagt at Hedemarken har vært et trygt område i forhold til mykotoksiner. Havre på Hedemarken burde derfor være attraktivt. Figuren til høyre viser DON-innholdet i havre fra ulike kommuner, levert Felleskjøpets anlegg. Den viser at havre fra Stange og sørover har langt høyere DON innhold enn flere kommuner i Solør. Høyest gjennomsnittlig innhold er det imidlertid i havrepartier fra Østerdalen. Det er 2 punkter som er mer bestemmende for DON-innholdet enn andre: Regnvær under blomstring Sprøyting med Proline eller Prolineholdige midler Våronntips Fusarium kan smitte to veier: Gjennom vannsprut fra planterester og via luftsmitte. Luftsmitte skjer imidlertid seinere i sesongen enn smitte fra planterester. I dyrkingsanbefalinger fra Bioforsk finner en derfor disse anbefalingene om hvordan en skal redusere utviklingen av fusarium og DON: Unngå ensidig korndyrking. Oljevekster, erter og eng er gode forgrøder Pløying, men den har effekt kun ved god dekking av planterester. Høstpløying bedre enn vårpløying Så tidlig Vårhvete Sannsynligvis vil DON-innholdet komme som kvalitetsparameter for mathvete i Dette innebærer at eksempelvis gjennomsnittlig kvalitet i Ringsaker var for dårlig i 2011 til å kunne gi matkvalitet på hvete. Økende DON-innhold vil gi trekk tilsvarende fôrhvete, og vil ikke være gradert slik det er for havre. Det er vanskelig å sammenligne sorter og arter i forsøksfelt. Grunnen er at de vil blomstre til ulik tid og at værforholdene under blomstring er avgjørende for risikoen for oppsmitting. Hos Bioforsk får vi opplyst at risikoen for fusariumangrep og DON-produksjon er minst like stor i vårhvete som i havre. Grunnet at hvete blir fulgt bedre opp med sprøyting og mer «hissig» innhøsting (høyere vannprosent), får en ikke de Figur: DON-innhold i havre fra ulike kommuner levert Felleskjøpets anlegg. samme høye noteringer for DON-innhold som i havre. Vekstskifte At hvete er like utsatt for toksinproduksjon er enda en grunn til å vurdere vekstskifte. Våroljevekster er en naturlig vekselvekst i en hveteproduksjon. Brenning av halm Dette er en driftsform som er lite vanlig andre steder enn rundt Mjøsa. Tester gjort i 2010 viste at brenning hadde mindre effekt. Om det skyldes at åkrer som ble brent hadde mye halm langs kantene (harving), eller at fusariumsmitte overlevde på planterester helt nede ved bakken, stod det lite om. God betaling for ekstra innsats For de som har tradisjon med vekstskifte, er dette enda mer naturlig å ta inn i dyrkingsplanleggingen. For de som gruer, er betaling av hvete etter DON-innhold enda en grunn til å ta inn nevnte vekstskiftearter. I tillegg til økt mulighet til matkvalitet, gir vekstene også gode muligheter for økte avlinger for mange, spesielt for de som skifter mellom bygg og vårhvete. Kombinasjonen redusert risiko for DON, økt avlingspotensiale og økt hl-vekt, gir god ekstra betaling for eventuell ekstra innsats både i våronn, vekstsesong og innhøsting. Så tidlig Tidlig såing gir normalt lengre dager og bedre opptørkingsmuligheter under innhøsting. Men, som det står ellers i bladet, er lagelig jord nødvendig for å sikre et godt avlingspotensiale. Nyansering vil da bli: Så så tidlig som mulig når du har lagelig jord. 9

10 Korn Nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving Harv vekk ugraset Det er viktig å hoppe av traktoren og måle ugrasharvas arbeidsdybde. Legg tommelfinger på tvers av pekefinger og mål! FOTO: Kari Bysveen 10 Tekst: Steinar Lier Ei god ugrasharving reduserer ugras på kort og lang sikt. Dessuten øker vi avling og kvalitet. Hedmark Landbruksrådgiving gir deg følgende anvisning om ugrasharving. Forarbeid: Jamnt såbed. Unngå teigrygger og fårer. Vårpløyd jord bør pakkes for å unngå dyner mellom traktorhjula. Det er viktig med jamn sådybde, 3-4 cm på korn og fôrvekst, jamn og normal djup setting på potet. Kornet må enten være tromlet eller sådd med såmaskin med trykkhjul/ruller, for at korn ikke blottlegges eller harves løs. Den vanligste grunnen til dårlig harveresultat er ujamnt såbed. Av samme grunn bør ikke harvene være for breie. Utstyr: Godt samsvar mellom trekkraft, harvbredde og topografi. Lett traktor er en fordel, bruk gjerne tvillinghjul. Spinning bør unngås. Harvetyper: Tunge harver, f.eks: CMN og Marsk Stig: Går mer stabilt under stor fart, er tyngre å dra. Standard med rette, 8-10 mm grove tinder. De river opp lite stein. Lette harver, f.eks: Einbuck og Hatzenbichler: Lett å dra, blir ustabil under stor fart. Standard med knekte tinder, 7 8 cm. De drar lettere opp stein, subber mer i halmstubb. Men de kan lettere ta skorpe etter hardt regnvær. Mange harver kan bestilles med ønsket tindetype. Det vanligste nå er å bestille med 8 mm rette tinder. De tunge harvene har høgere innkjøpspris enn lette harver med samme arbeidsbredde. Prinsipper og harvetid: Ugraset tynes med jorddekking, løsriving eller en kombinasjon av disse. Tidlig harving og tørre forhold er det viktigste! Hvis jorda ikke smuldrer fordi det er for rått, er det liten vits å kjøre. Regn samme dag som harving forringer resultatet. Blindharving, (harving før grøden har kommet opp): Tindene skal gå 1-2 cm djupt. Harvinga har stor effekt under tørre forhold. Harving kan skje 4-5 dager etter såing og utover, alt etter jordtemperatur og spiretid. Harving kan gjentas på kornets 1-blad stadium. Med vellykket harving tidlig, har en tatt knekken på de ugras som vil være en trussel for kornplantenes utvikling videre. På 2-blad stadiet er kornet sårbart: Det har brukt opp nistepakka i frøet og har dårlig rotutvikling ennå. Men som forsøk har vist, kan riktig innstilling på harva og forsiktig kjøring gi bra resultat. Strigling: Danskene bruker denne betegnelsen på harving etter at kornet har etablert seg. Det gjelder å hindre nye ugras å spire, og å holde de etablerte i sjakk. Det optimale stadiet er når kornet har 3-4 blad. Seinere harving kan ha betydning for skorpebryting etter regnskyll for å få inn luft. Det er viktig for næringsomdanning i jorda. Tips for innstilling av harva: Jorda skal være så tørr at den smuldrer. Er det lite løs jord må en kjøre mer aggressivt, dvs: dypere harving, brattere tindevinkel, tettere tindeavstand og større kjørehastighet. På tung jord, mye og større ugras bør det kjøres mer agressivt. En skal ta mer hensyn til ugraset enn til kulturplantene for å få et godt resultat. Det handler om å prøvekjøre og kontrollere slik at harva går optimalt. Til nytte for neste års harving, noter utviklingsstadiet på korn og ugras, innstilling, jordforhold og virkning! Dybdehjul, et ekstra hjul på midten bak og flytende toppstag medvirker til at harva går mer stabilt. Tilleggsutstyr: De fleste harver kan påmonteres såagregat for eng- og kløverfrø. Det er effektivt ved såing av fangvekst og underkultur. Under tørre forhold kan det bli for dårlig spiring.

11 Nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving Derfor er det betenkelig å bruke slikt utstyr til å så gjenlegg til eng. Spesielt om harving i potet: Det handler om å hindre frøugraset å etablere seg på toppen av fåra. Harving kan gjentas så lenge en ikke gjør skade på riset, (maks 5 cm ris). Dette kombineres med effektiv radrensing og hypping. Husk djup og jamn setting. Økonomi: Både i korn, fôrvekst og potet har vi sett en betydelig reduksjon i frøugras når det har vært harvet under gode forhold. Det har klar positiv effekt på avlingsmengde og kvalitet, og er forebyggende på oppformering av aktuelt ugras. Den største målbare effekt har vi sett i skorpebryting i økologisk korn: avling uharvet 300 kg/ daa, harvet 400 kg/daa. Konvensjonell drift kan glede seg over at de gis kr 60 /daa i tilskudd fra midler i regionalt miljøprogram. Det er paradoksalt at det ikke gis tilsvarende tilskudd til økologiske arealer, der dette praktiseres mest, og som gjerne driver leiekjøring. Korn Oppsummering: Sørg for jamnt såbed, lik sådybde og riktig bruk av utstyret. Følg med på åkeren, gå ned på kne for å se små grønne spirer eller grav for å se kvite spiretåder. Det er viktig å ta de første ugras som kommer, de blir størst. Vurder potensiale for frøugras på aktuelt skifte opp mot forventet evne til konkurranse fra kulturen. Generell skadeterskel for frøugras i korn er 175 planter/ m 2 (Fykse). For enkeltugras: då 30, meldestokk 50, rybs 20, vassarve 50 og klengemaure 1. Et jamnt såbed er viktig for å lykkes med god ugrasharving. Kjørespor pga. høgt lufttrykk i traktordekk er uheldig. På bildet er kjøresporet ca 7 cm djupt og ugrasharva skal jobbe maks 3,5 cm. Det sier seg sjøl at effekten av harvinga reduseres. FOTO: Kari Bysveen Historikk om ugrasharving Begrepet brukes på lett harving i sådde eller etablerte kulturer. Dette var den mest rasjonelle måte å ta frøugraset på i korn og potet før sprøytemidlene kom. Lett harving har hele tida vært en alternativ metode til kjemisk ugrasbekjemping. I Norden ble utviklinga av slike harver liggende nede da sprøytinga tok over. På kontinentet har det derimot vært et behov. Da økologisk landbruk etter hvert fikk en hvis utbredelse i Norge, fikk vi ugrasharver fra Østerrike, som var godt egnet for våre forhold. FØKO, HLR, Høgskolen i Hedmark og Bioforsk har i en lang periode testet ut harvetyper og harvestrategier. Kjell Mangerud har vært en viktig pådriver og kunnsskapsformidler. Det som står her knytter seg til erfaringer, og fra konkrete resultater fra 3-årige forsøk, som de ovennevnte aktører gikk sammen om. Veiledning for mer øko Markedet for økologisk er i sterk økning nå. Mange markedsaktører bekrefter større satsing og økt salg. Kunstgjødselprisene har steget igjen. Marspris hos FK på fullgjødsel er kr 3,95 pr kg i storsekk. Dette gjør våre rådgivingstilbud stadig aktuelle: Økologisk førsteråd for de som ønsker gratis vurdering av agronomiske og økonomiske muligheter. Rådgivngsavtaler for å følge opp de som har startet opp, inntil 10 timer pr år for kr 100 pr time. Dyrkingsgrupper, markdager og møter for å styrke bondens fagkompetanse og nettverk. Alt skal tilpasses den enkelte bondes vurderinger om mindre sprøyting og mindre innkjøp av kunstgjødsel eller for å lykkes med økologisk drift. Ta imot den veiledning du har behov for. 11

12 Potet Nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving Fokuspunkter i potetproduksjonen Stadig større andel av potetavlinga havner i utplukkshaugen, og mange opplever at økonomien i potetproduksjonen blir stadig dårligere til tross for at noteringsprisen de siste sesongene har vært relativt høy. Vi skal i denne artikkelen ta for oss de punktene som vi som dyrkere har mulighet til å påvirke i positiv retning. Tekst: Ole Morten Nyberg ole.morten.nyberg@lr.no Evaluering av siste sesong målsetting for kommende sesong For å få en oversikt over kvaliteten på potetene siste sesong så bør en ta for seg kvalitetsskjemaene som potetmottakene sender tilbake etter hver potetlevering. Ranger de ulike skadene og plukk ut 2-3 av de feilene du som dyrker har mulighet Bli en bedre potetdyrker. Ha fokus på de viktige punktene til å gjøre noe med. En oversikt over årsaker til utplukk fra både industri og matpotetpakkeri viser at grønne poteter, mekaniske skader (både svake og sterke) og skallmisfarging er av de årsakene som har størst utplukksprosent. Settepotet En gjeldene anbefaling er å kjøpe inn minimum 15 % av settepotetbehovet hvert år, og spesialdyrke dette som frø første året for så å bruke dette som produksjonsfrø andre året. En tettere utskiftning av settepotetene vil blant annet ha en positiv effekt på svartskurv, virus og sølvskurv. Jordarbeiding Nedbøren på høsten de siste sesongene må ta skylden for noe av økningen i prosent grønt i avlingen. For å få bukt med grønne knoller er vi nødt til å begynne med jordarbeidingen. Uavhengig av strenglegging eller ikke, bør man pløye noe djupere til potet enn til korn. Dette for å bryte plogsåle fra tidligere år, og for å få mer løs jord til videre jordbearbeiding. Det er viktig at poteten ikke møter motstand da den i vekstsesongen setter røtter og videre danner nye knoller. Erfaring viser at plogsåle fører til høyere knolldanning, og dermed mer grønne knoller. Mange opplever at de ved strenglegging ikke klarer å få nok jord på yttersiden av bedet ved setting eller at steinranka blir liggende for høyt i dagen. Her vil type hyppeplog ha innvirkning på hvor bred tomfåra er i bunn. Ofte har man den hyppeplogen man har, og man må da se på andre løsninger for å få mer tilgjengelig jord på siden av bedet. Da vil bruk av parfårer, eks 70 cm mellom radene under traktoren og 85 cm mellom radene på siden av traktoren, gir mer jord på siden av bedet til å bygge store og stabile driller ved hypping. Setting En del av utplukket kommer av underog overstørrelse. Noe av denne mengden kan reduseres ved at en tilstreber en noe jevnere setteavstand og mindre differanse mellom største og minste settepotet. 12 På rekke ligger de: Jevnere setteavstand og mindre størrelsesdifferanse er avgjørende.

13 Nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving Potet God slutthypping er viktig tiltak mot grønne knoller Gjødsling og lysgroing En av de største utplukksårsakene i matpotetpartier er «skallmissfarging», og mye av dette kommer av at potetene ikke er tilstrekkelig modne ved høsting. Her vil mer tilpasset gjødsling i forhold til avling og veksttid ha effekt, mens det tiltaket som har størst effekt vil være lysgroing. Se egen artikkel. Vatning For enkelte så kan det kanskje virke provoserende at vi stresser vatning av potet etter siste sesong. Men det viser seg at potetene allerede så tidlig som dager etter oppkomst reagerer svært positivt på god råmetilgang. Dette har effekt på spiring, knolldanning og redusert risiko for flatskurv. Hypping De siste årene har det vært en stor utfordring å få gjennomført hypping til riktig tid. En stor og fast drill etter siste hypping har stor effekt på grønne knoller. Og for de som sliter med mye grønne knoller bør derfor bestrebe seg på å få hyppe to ganger. Høsting Mekaniske skader, både sterke og svake utgjør en betydelig del av utplukket, og det er her viktig at vi tenke høsting allerede fra anlegg av feltet på våren. Sett av stor nok vendeteig slik at en ved opptak slipper å kjøre opp på fårene for å komme inn i åkeren med høsteren. Videre er det viktig at en har riktig dekkbredder i forhold til radavstand. Ved selve høstingen er det viktig at en kjører høsteren så skånsomt som mulig, og at en reduserer alle dropp i potetens bane til minimum, og polstrer der det er mulig. Her viser vi til tidligere artikler. Lagring og lagerstyring Denne etterjulsvinteren har mye norsk potet blitt vraket på grunn av skallmissfarging og ikke minst sølvskurv. Sølvskurv har flere årsaker, og mange etterspør bedre kjemiske midler å behandle settepotetene med. Maxim er et nytt «vårbeisemiddel» som skal ha effekt på sølvskurv og som trolig kommer på det norske markedet i Men det er nok fortsatt slik at kjemi hjelper oss bare litt på vei, og vi må fortsatt ha fokus på de andre tiltakene mot sølvskurv som friske settepoteter, vekstskifte, begrenset tid i bakken etter nedsviing og tilslutt rask opptørking etter opptak og unngå «jo-jo» temperatur på lageret. Lykke til med årets potetsesong! Potatismessan i Örebro flyttet til oktober 2012 En av de største bransjemessene for potet og grønnsaker i Norden som har blitt avholdt i Örebro i februar hvert 3. år, har nå endret både tidspunkt og sted. Elmia Odla som den nye utstillingen heter arrangeres til høsten, oktober i Jönkjöping i Sverige. Mer info om messa på elmia.se/sv/odla/for-besokare/ Nyheter/Nyheter-pa-webben/ Valkommen-till-Elmia-Odla oktober-2012 Eller skann QR-koden 13

14 Potet Nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving Forbehandling av settepotetene Modne poteter er bedre rustet mot både mekaniske skader og skallmisfarging. Forbehandling av settetpoteter før setting gir tidligere modning og er derfor en god investering. Lysgroing og forvarming er to metoder for å forbehandle settepoteten. Tekst: Ole Morten Nyberg Forsøk med forbehandling av settepotet viser at forvarming gir halv effekt av lysgroing, men lysgroing er mer arbeidskrevende. Lysgroing Her har det den siste tiden kommet ny teknikk med bruk av storsekk. Viktig uansett teknikk for lysgroing er at det er nok lys til stede. Det er et mål å oppnå en tykk groe på maks mm lengde. For å oppnå dette er temperatur og lys viktig. Med noe variasjon blant sortene kan vi si at vi trenger ca. 225 døgngrader for å oppnå god groingsprosess. For spiretrege sorter som for eksempel Pimpernel, Peik og til dels Mandel kan sum døgngrader økes opp mot Antall døgngrader regnes fra fire grader og oppover. Det beste resultatet oppnås ved lang lysgroingstid og ved lav temperatur. Dette fremmer apikale dominans, og hvis en ønsker mange groer kan en gi et lite varmesjokk like før lysgroingen starter. Ved for liten lysstyrke, vil groene bli for lange. Ved å måle lyset ved overflaten på poteten, skal lysstyrken være opp i mot 100 lux. For å oppnå denne lysstyrken må mange tilsette mye lys som gir mye varme, og det er viktig med god ventilasjon. Videre er det viktig at fuktigheten i rommet holdes oppe, og bør ligge på ca. 90 % RF. Fuktigheten kan tilføres ved flere metoder, men det er viktig at det ikke kommer fritt vatn på potetene. Et annet viktig moment er at fuktighetskilden har så stor fordampingsoverflate som mulig. Sammenheng mellom temperatur og antall dager ved lysgroing Antall dager Temperatur i rommet Forvarming Denne teknikken går ut på å vekke settepotetene til spiring ved bruk av varme. Settepotetene settes i rom med 15-20oC i dager. Problemet her, er at man må fastsette tidspunktet for setting mer eksakt enn ved lysgroing. Når man først har fått satt i gang groingsprosessen med forvarming, er det svært vanskelig å redusere groingen hvis det skulle bli et seinere settetidspunkt enn forutsatt. Senking av temperatur og tilførsel av mye lys vil være et tiltak for å bremse lengdeveksten av groene. Nok veksttid avgjørende for modning Potetknollens modningsgrad har mye å bety på skallfastheten, og skallfastheten har videre mye å bety for egenskapene til poteten videre i linja (eks. ved vasking, åndingstap, sjukdommer med mer). I et prosjekt som Bioforsk Apelsvoll ledet ble det sett på ulike faktorer rundt modning og skallfasthet (Hedmark Forsøksring hadde 2003 og felt i sortene Peik, Asterix, Laila, Beate og Folva), og de resultatene viser en sammenheng mellom disponibel veksttid og skallfasthet. Dette betyr at for å oppnå en mer skallfast potet må vi i enda større grad sikre oss at vi har lang nok veksttid til disposisjon. Dette oppnås først og fremst ved forbehandling av settepotetene, og da helst med lysgroing. Men det betyr også at vi må prøve å få potetene i jorda så raskt som mulig om våren (forutsatt at vi har en tilstrekkelig jordtemperatur) , ,5 42 9,5 49 8, , Lysgroing gjøres i kasser eller i storsekk og framskynner modningen. 14

15 Nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving Mottak og beregning av settepoteter Tekst: Ole Morten Nyberg Potet Kontroll av settepoteten umiddelbart ved mottak er viktig for å få en oversikt over kvaliteten på varen som du får. Vi har kommet ut i april måned, og mange er godt i gang med forberedelsene til ny potetsesong. Etter kontakt med de ulike settepotetforretningene blir det opplyst at det var vært generelt god tilgang på Statskontrollerte settepoteter foran denne sesongen. Med noe forskjell mellom de ulike sortene taper både kvaliteten og avlingspotensialet seg for hvert år et potetparti blir brukt. Derfor bør en hele tiden være på tur med oppformeringspartier av god kvalitet. Mottak av settepoteter Mange har eller vil i løpet av kort tid motta de nye settepotetene, og det er da viktig at en kontrollerer disse umiddelbart ved mottak. Mye av settepotetene blir nå levert i storsekk og det er viktig at en da tømmer en eller flere av disse over i kasser for å få en oversikt over kvaliteten på partiet. Tilsvarende bør også gjøres med mottak av kasser eller småsekk. Sjekk kvaliteten på settepoteten med en gang varen kommer på gården! Kondens Kondens kommer av endring i temperatur fra varmt til kaldt. Dette kan ofte forekomme under transport og skifte av lager. Det er derfor viktig at en kontrollerer temperaturen på det mottatte partiet og evt. tilstreber forsiktig kondisjonering av partiet til den temperaturen som er på lageret. Storsekkene som settepotetene blir levert i kommer i forseglet sekk med netting i toppene på sekken. Ved mottak av settepotetene er det svært viktig at denne nettingtoppen blir åpnet slik at fuktighet og kondens ikke setter seg. Kartlegging av potetcystenematoder i Hedmark Tekst: Kjetil Mostue kjetil.mostue@lr.no På potetmøte på Blæstad 26.mars 2012 viste Stig Rune Herbrandsen fra Mattilsynet foreløpige resultatene den landsomfattende kartleggingen av potetcystenematoder. Fra 12. januar i 2012 så er det gjort 3 positive funn av PCN i Hedmark. PCN er jordboene nematoder som angriper arter i søtvierfamilien (potet, agurk, tomat m.fl.). De angriper røttene og gir dårlige utviklede planter som visner lett samt små knoller. Vi har to arter her i landet, gul og hvit PCN. Disse består hver av tre raser. Av de to er det den hvite som er mest aggressiv og overlever lengst i jorda. De overlever i jorden i opptil 30år som cyster. Når det påvises PCN hos en dyrker, så blir det lagt begrensning både på jord og renhold av maskiner. Dette varierer både i begrensninger og i tid om det er hvit eller gul PCN som er påvist. Utbredelse og kartlegging Det har blitt gjort funn rundt omkring i landet tidligere, men det har ikke blitt gjort noen systematisk kartlegging før nå. I Hedmark ble det tatt ut prøver i 2010 og 11 hos alle som har søkt på potetareal. Dette ble gjort først og fremst på pakkerier, men også ute i felt. Det er og blir tatt ut en prøve pr. lastebillass på pakkeri, og en prøve pr. 2,5daa ute i felt. Hvis det blir funnet PCN i prøvene på pakkeriet, så må det følges opp og finnes ute på jordet for at det skal kunne registreres som påvist. Resultatene for Hedmark så langt (potet levert pr. 12/1-2012), er at det er påvist gul PCN tre steder i sør-fylket. Dette er hos tre produsenter som er registrert med 1-5 daa. Bransjestandard Det har blitt utarbeidet en bransjestandard som omhandler hvordan PCN skal håndteres videre. Der legges det opp til frivillig prøvetaking. Bransjestandarden omhandler også en del praktiske tiltak for å unngå smitte/spredning. Les mer om den på «potet.no». 15

16 Mars Ømmo. Bjørn Stabbetorp Markedssjef plantekultur Jon Atle Repstad Produktsjef såfrø og grøntanlegg Jan Håvard Kingsrød Produktsjef konservering Når du handler med Felleskjøpet følger det fagfolk med på kjøpet! Hans Trygve Lund Fagsjef plantekultur Ragnar Dæhli Produktsjef gjødsel og kalk Atle Ivar Flaa Produktsjef såkorn Olav Aspli Fagsjef plantekultur Ta kontakt på telefon Ole Sigvart Dahlen Produktsjef plantevern

17 Ann_Gronnsaker_100x297_0112.indd :52 Nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving Grønnsaker Ny leiejord hva vet du om den? støldal fotografisk 0112 foto: F. Støldal Grønnsaker Frøspesialisten Fagkunnskap og engasjement Sortsutprøving sikrer kvalitet Kunnskap er vårt viktigste verktøy, og frem tiden er vårt fokus. Kompetanse fra våre fagfolk bidrar til økt verdiskaping for din bedrift. Våre spesialister på grønnsaker Arne Gillund Sven Taksdal Britha Skarstad Rigmor Standal Rune Karlsen Maren Homnes (veksthusgrønnaker) Gulrot sammen med løk er svak for lav ph. I spesialproduksjoner inn potet og grønnsaker er man til tider avhengig av å leie inn jord på kortere avtaler for å få vekstskiftet til å gå opp. Flere av grønnsakkulturene er svært sårbare for surjordsskade mens potet kanskje er mest utsatt for flatskurv hvis ph er for høy. ph - jordanalyser I forkant av etablering av en spesialkultur innen grønnsaker eller potet bør det være obligatorisk at det tas nye jordprøver. For grønnsaker som løk og gulrot vil lav ph fort kunne føre til «surjordsskade» som gir missvekst av ulik art. Videre har løk relativt høyt fosforbehov, og nyere P-Al analyser vil også være gunstig for å kunne gi en så optimal gjødsling som mulig. Usikker på ph? Hvis man er usikker på tilstanden på eventuelt ny leiejord er det mulighet for å ta ut jordprøver nå på våren, for så å få sendt disse til analyse til aktuelt laboratorium. Ta kontakt med kontoret for nærmere informasjon. NORGRO AS Sælidv. 44, 2322 Ridabu tlf fax (Hamar), (Lier) e-post: norgro@norgro.no Grovfôrformidling På hjemmesiden vår finner du oversikt over kjøp og salg av grovfôr 17

18 Grovfôr Ensilering: Ta lærdom av fjoråret Nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving 18 Tekst: Stein Jørgensen Nok en gang skal vi mimre tilbake til 2011, året for de sterke syrer. Mange har opplevd og sett fôrprøver uten sukker i det hele tatt, og et fôr som knapt kan kalles kompost. Mye kunne vært reddet ved å bruke et riktig ensilerings middel i riktig dosering. Underdosering er verre enn ikke å bruke tilsettingsmidler. Tabellen viser en oversikt over ensileringsmidler som er på markedet i De som er merket med Ø er omsøkt i Mattilsynet og godkjent for bruk i økologisk drift i skrivende stund. Midler som sto på positivlisten i 2010, og som kan brukes i 2012, er merket med +. Mange av disse midlene har under et og annet forsøk gjort det bra. Min påstand er at under vanskelige forhold kommer vi ikke utenom midlene med syrevirkning. Uansett er det viktigste ved silolegging å gjøre de rette tinga til Syrevirkning under 30 % ts rett tid. Et tips kan være å ha midler på garden for to forskjellige tørrstoffinnhold før slått. Midlene har ubegrenset holdbarhet og taper seg ikke ved lagring. Dersom vi får bløte forhold, øk mengde av syren til maks anbefalt mengde. HUSK; ingen midler er 100 %. Tabell: Ensileringsmidler for sesongen Ø = midler omsøkt i Mattilsynet og godkjent for bruk i økologisk drift + = midler som stod på positivlisten i 2010 og som kan brukes i 2012 Syrev. + effekt mot gjær og mugg over 30 % ts Biologiske og kjemiske, over 23 % ts Unngå underdosering For å redusere kostnader, velger en del å underdosere tilsetningsmidlene i ensileringen. Dette kan gjøre vondt verre og resultere i en dårligere surfôrkvalitet enn hvis en hadde ensilert uten tilsetning. Syremidler vil redusere all gjæring. Smørsyregjæringa vil bli mest redusert, men også melkesyregjæringa hemmes. Bruk av 1 2 liter pr. tonn av et maursyreholdig middel hvor anbefalt dosering er 4 liter, vil resultere i så sterk hemming av melkesyregjæring at det tar mange dager, kanskje uker, før ph kommer ned på et nivå som fullstendig hemmer smørsyregjæring. ph ligger imidlertid så høyt i denne perioden at smørsyresporene blir mer aktive og går over til bakterieform, og en får en oppformering av smørsyrebakteriene. Når ph etter lang tid kommer ned mot 4,5 eller under det, vil disse bakteriene igjen gå over i sporeform, og en har fått et fôr med høyt sporeinnhold. Hvis dette graset inneholdt tilstrekkelig mengde sukker, kunne en ved ensilering uten tilsetning ha oppnådd en så rask melkesyregjæring at en etter 2 3 dager har fått senket ph tilstrekkelig til å stoppe oppformeringa av smørsyrebakteriene. Skal en bruke syreholdige tilsetningsmidler må en bruke de i så store mengder at de fungerer etter hensikten. Det vil si så store mengder at ph umiddelbart blir senket så lavt at ikke oppformering av smørsyrebakteriene eller produksjon av smørsyre finner sted. Det samme gjelder også ved bruk av Kofasil Ultra. Ved underdosering vil nitrittmengden bli så lav at det ikke hemmer veksten av smørsyrebakteriene. Mengden er imidlertid stor nok til å hemme melkesyrebakteriene og dermed hindre et raskt fall i ph. Mengdene Nabenzoat og Na-propionat blir også for små til å ha noen vesentlig effekt på gjær- og muggsopp. En må over visse konsentrasjoner av de ulike stoffene før de har effekt som ensileringsmiddel. Mattilsynets beslutning om å akseptere ensileringsmidler med natriumformiat i økologisk produksjon gjelder inntil det er fattet en beslutning i EU. Det er mao ikke behov for å søke om dette i år. Biologiske midler % ts. Usikre under vanskelige forhold Gras AAT-Lacto Ø Gras AAT pluss Feedtech Silage F22 Feedtech Silage F Ensil 1 Ø Ensimax Sil - All 4x4 Ø Biomax R + Maursyre 85 % Ø Ensil Pluss Ø Sil - All FVA + Animal Biosa ensil. Ø Andre kjemiske midler EM Silage + Kofasil Ultra Kofasil Life + Kofasil LP Kofasil Lac

19 Nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving Vårstell av eng og beiter Grovfôr Grasprodusenter skal ha som mål å produsere mest mulig grovfôr av best mulig kvalitet. Og i stort sett hele vårt område er dette mulig å klare, med tanke på tilgang av frøblandinger, og de klimatiske forholdene. Vi skal ha fokus på god jordstruktur, ikke noe jordpakking og kjøreskader, tette fine enger, ei god og riktig gjødsling til eng og beiter, og ikke minst bruk av ensileringsmidler av rett type og mengde. Reparasjon Med sesongen 2011 friskt i minne, vil jeg tro at behovet for å reparere noe eng i vår er relativt stor. Ved isåing av eng og beite anbefales det å komme seg utpå så snart det er laglig å kjøre, da vi trenger spireråme. Såmaskin med skållabber er å anbefale. Det aller viktigste er jordkontakt og spireråme, og for all del bruk det letteste utstyret du kan. Harving er å fraråde, da du river opp mye stein. Men uansett bør det tromles etterpå. Tilførsel av husdyrgjødsel etterpå vil som oftest gå greit. Reparasjonssåingen vil bruke litt mer tid på å etablere seg, og gjør derfor ikke mye av seg i 1. slåtten. Arter med store frø (kløver, raigras og til dels engsvingel) klarer seg best ved isåing. Har du større felt i gjenlegget som har blitt tynt, anbefaler vi å bruke en vanlig grasfrøblanding som du vet går bra på dine arealer. På arealer med varig eng / beite bør du så til med litt ekstra frø på opptråkkede arealer, å bygge opp en god frøbank er viktig. Vårgjenlegg Noen har altfor gammel eng i vårt område, og der kommer ugraset for fullt, både kveke, høymole og andre typer ugras. På disse arealene produseres det alt for lite fôr i forhold til potensialet. Arealene krever en fornying. Isåing av gammel og tett eng er som regel mislykket, det blir for tett i bunnsjiktet. Rekker du ikke å så i på vanlig måte i år, kan du prøve å så inn ett eller flerårig raigras, det kan gi deg et noenlunde resultat i år. Hvis du gjør som vi anbefaler på slike arealer, og legger igjen på vanlig måte er det beste å velge en blanding som du vet fungerer på dine arealer. Det vil vel for de fleste handle om ei blanding med timotei, engsvingel og rødkløver. I noen områder vil nok ei blanding med innslag av raigras også fungere bra. Bruker du deler av enga til beite (OBS: ikke førsteårs eng) er innslag av kvitkløver og engrapp viktig i tillegg til de nevnte arter. Vårgjødsling av eng Gjødsling av eng er noe av det første du kan gjøre på våren. Ei grasbasert eng krever ei riktig gjødsling med handelsgjødsel, for å kunne gi gode avlinger. Gjødsler man sterkt på våren vil det gi en rask vekst av graset. Mens belgvekster vil bli hemmet av en slik gjødsling. Husdyrgjødsel bør ikke brukes før veksten er i gang på våren, da får du best utnytting av husdyrgjødsla. Spar du opp noen røtter, og de er blitt hvite da er veksten i gang. Skal du kjøre husdyrgjødsel på enga, utnyttes den best når luftfuktigheten er høy og temperaturen er lav. Denne gjødslinga bør foretas tidlig når plantene er mindre enn10 cm, og med type blautgjødsel / gylle for å hindre sporer. I tillegg har denne gjødseltypen større N virkning. Den kleber seg mindre på plantene og kommer raskere ned til røttene som skal ha gjødsla. Spre små mengder, maks 2,5 3 t / daa. Bland inn vatn ved tørrstoff over 7 %. Og: Spre så nøyaktig som mulig! Og vær obs på kjøreskader. Driver du økologisk, er du avhengig av N fiksering. Den starter ikke opp før vi har en jordtemperatur på rundt 10 grader. Økologer kutter ut, eller utsetter ofte vårgjødslinga, og får dermed et sterkere tilslag av kløver. Følg anbefalingene i gjødselplanen når du skal gjødsle, uansett driftsmåte. Vårgjødsling beite Beiter gjødsles med maksimalt 5 6 kg N / daa som vårgjødsling i form av handelsgjødsel. Kvalitet og tilvekst på graset blir da optimal i forhold til avbeiting. De som har erfart at disse mengdene gjør at graset vokser fra dem, bør selvsagt redusere mengden, og kanskje utsette gjødslinga til etter 1. avbeiting. Dette vil redusere veksten i starten. Driver du økologisk gjelder selvsagt det samme, men ofte er gjødsel en begrensende faktor på økologiske garder. I økologisk eng er ofte innholdet av belgvekster større, dette må også vurderes oppimot gjødsling. Har du blautgjødsel (gylle) nok, anbefaler vi deg å kjøre på 1 1,5 t / daa. Forsøk og anbefalinger sier at du bør vente dager fra gjødsling med husdyrgjødsel til beitestart. Bruker du gylle eller land vil det redusere faren med sporer og lav smaklighet. I mangel av husdyrgjødsel kan økologene bruke Marihønegjødsel NPK på eng og beite, men da må disse arealene ligge i karens i 21 dager før de kan høstes eller beites. Gjerding Gjerding og vedlikehold av de faste gjerdene er noe en bør få gjort så fort telen og snøen blir borte. Husk grinder og klyv også. Det blir travelt senere på våren, så av erfaring er noe av gjerdinga grei å få unnagjort før våronna tar til. Dyreslipp De som ikke sprøyter beitene sine kan ha en del ugras. De bør slippe på tidlig slik at beitepresset på ugraset blir stort. Erfaringer tilsier at dyra kan ta høymole på et tidlig stadium, spesielt småfe. Storfe bør slippes når graset er 8 12 cm høyt, ikke vent til du syns at det nok fôr. Kua tar lite gras de første dagene, og da vokser graset fra deg. Gras som er over cm har ikke den kvaliteten vi ønsker oss av beitegras. Dette bør derfor høstes på vanlig måte som tilleggsfôr, legg det gjerne i rundballer. En tommelfingerregel er å slippe storfe på beite en måned før timoteien er i begynnende skyting og 1. slåtten tar til. Sauen er mer aggressiv overfor plantene. Derfor bør du vente litt lengre før du slipper den på. Slippes den for tidlig kan det fort bli skade på enga. Mye kan løses ved at man er flink til å dele inn beitene med el - gjerde i små skifter, og flytte sauen før graset blir kortere enn 5 6 cm. Får sauen sjansen så gnager den bort vekstpunktet. Uansett storfe eller småfe, sett av et lite areal i starten på skiftene. Dette for å få ei god avbeiting, slik at du unngår forvokste beiter som vrakes. Det er det ingen ulempe å ha tilleggsfôr, for å supplere beite både pga varierende tilvekst og lysten på beite (som ofte er væravhengig). 19

20 A Returadresse: Hedmark Landbruksrådgiving, Høyvangvegen 40, 2322 RIDABU Hedmark Landbruksrådgiving Høyvangvegen 40, Blæstad 2322 Ridabu Tlf: Daglig leder: Harald Solberg E-postadresse: E-postadresse ansatte: Bygging i onnetider Tekst: Øyvind Schiager, Einar Dobloug , oyvind.schiager@lr.no; einar.dobloug@lr.no Våronna nærmer seg og for noen faller onna sammen med byggeaktiviteter. Hvordan forbereder en seg for at slike perioder skal gå så smidig som mulig? God planlegging er et stikkord og dette lyder kanskje dårlig for mange nå når vinteren er over, sola skinner og fokuset er på traktor og våronnredskap. Da er det kanskje lett å ty til noen arbeidsvillige karer langveisfra for å få fart i byggearbeidene. Forskrifter og papirarbeid; det hører roligere tider til. Da er det kanskje greit å stoppe litt opp og gjøre noen vurderinger før en setter i gang. Mange har nok hørt om Byggherreforskriften, men færre vet hva den innebærer. Denne finner du på nettet og er ikke lengre enn at den er overkommelig å lese. Her beskrives hvilke plikter en byggherre (den som bygger - du som bonde) har i en byggesak. Uansett om jobben settes bort til noen tilfeldige arbeidssøkende eller til store entreprenører, plikter byggherren å lage en SHAplan (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) for byggeplassen. Dette skal være en enkel og praktisk beskrivelse av forhold rundt den aktuelle byggeplassen. Derfor kan en ikke kopiere naboens plan, men gjerne benytte en mal som utgangspunkt og tilpasse denne til stedet. I følge Byggherreforskriften skal det utnevnes en koordinator som har et overordnet ansvar for å følge opp dette arbeidet. Denne funksjonen kan bonden selv ha, eller den kan settes bort til en som har kompetanse på dette feltet. En annen ting det er viktig å huske på er at før byggearbeidene settes i gang må det sendes en Forhåndsmelding på fastsatt skjema til Arbeidstilsynet. Det er viktig at SHA-planen ikke blir en plan som legges i skuffen, men henges opp på byggeplass der alle skal lese og sette seg inn i denne. Dette er nok det første Arbeidstilsynet ser etter ved en kontroll. Likevel må fokuset være at dette gjøres for å unngå ulykker og ikke for å unngå bøter! Bygging i hektiske perioder Planlegg godt og sett bort det du ikke rekker eller ikke har kompetanse på Å holde gårdens produksjon i gang har prioritet nr 1, vurder hvilken kapasitet du har utover dette nøye Sett inn egeninnsatsen der kompetansen din er størst Engasjer byggeleder Hedmark Landbruksrådgiving tilbyr tjenester innenfor byggplanlegging, byggesøknad, SHA-plan og byggeledelse. Ta kontakt hvis du ønsker bistand til dette! Hold deg oppdatert! Gjennom vekstsesongen tilbyr Hedmark Landbruksrådgiving meldinger via e-post og SMS for alle kulturer. Ved å abonnere på én eller flere av disse blir du minst ukentlig oppdatert på situasjonen for den gjeldende kulturen. Prisene varierer for de ulike medlingene. Send e-post til: hedmark@lr.no for å bestille nye tjenester. For andre løper abonnementet som tidligere.

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

God pløying forutsetning for det meste!!!!!!!

God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Ugrasharving God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Still inn plogen riktig! Fig. Kjell Mangerud Blæstad. 2 Ugrasharva skal jobbe 2-3 cm. Kjøresporet i

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Sorter-korn og oljevekster sesongen 2013

Sorter-korn og oljevekster sesongen 2013 Sorter-korn og oljevekster sesongen 2013 Havre Belinda sein, 114 dager. Registrert tiltagende økning av fusarium og mykotoksiner. Canyon som Belinda, men litt høyere avling og ca 2 dager seinere. Den er

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Sortsforsøk på Bioforsk Øst Apelsvoll Oppformering av sorter til verdiprøvingsfeltene på Bioforsk Øst Apelsvoll Gangen i

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 4/2010 21.april 2010 Ny forsøksassistent Ingvild Hajum Roland startet som forsøksassistent hos oss 8. april. Hun er ansatt i ca 50% midlertidig

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides

Detaljer

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud

Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud g Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no Økologisk landbruk - definisjon

Detaljer

Åpent Norsk Havremesterskap 2012

Åpent Norsk Havremesterskap 2012 Åpent Norsk Havremesterskap 2012 Et verktøy for å bedre havrens posisjon Karstein Brøndbo 24. oktober 2012 Havrens problemer Taper terreng som fôrvekst i verden Mindre dyrking gir mindre ressurser til

Detaljer

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET Nye muligheter for tidlig vekstregulering med NYHET Tidlig vekstregulering med, et nytt ledd i arbeidet for å øke avlingene på en sikker måte Vekstregulering er et viktig redskap i arbeidet med å øke avlingene

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk MONCEREN Effektiv beskyttelse mot svartskurv. PRESTIGE Beskytter mot svartskurv og sugende insekter. ANBEFALING Bruk bare friske settepoteter som er

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

Ugrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud

Ugrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud Ugrasbekjempelse Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl 19.00 på Hvam Hva skal gjennomgås Grunnlaget for ugrasbekjempelse Ugrasharving mot frøugras Rotugras egenskaper, svakheter Rotugras

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag

Detaljer

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Høstemelding #9 2015

Høstemelding #9 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Bygg Avlingskampen i 2015 har vist at går an å ta STORE avlinger av bygg. Også i Trøndelag. Vinnerlaget fra Vestfold tok svimlende 934 kg/daa. At Sør Trøndelag

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk hans.stabbetorp@bioforsk.no

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Målet Jordbearbeiding Kun i lagelig jord, særlig tidlig i sesongen => Grunn grubbing 1-2 dager før pløying

Detaljer

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember Fagdag Agronomiprosjektet 3. desember Program 10 00 Velkommen og kort nytt fra NLR Viken sitt agronomiprosjekt v/kari Bysveen, NLR Viken 10 30 Tunge maskiner hva skjer i jorda v/till Seehusen, Nibio 11

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp

Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp Hvorfor vekstskifte? Spre risiko og arbeidstopper Sanere sjukdommer, redusere behov for plantevernmidler

Detaljer

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 v/ Sigbjørn Leidal, Jan Karstein Henriksen, Tommy Christiansen, Erling Stubhaug, Asbjørn Moen og Alf Einar Bjørnstad (Norgro) Program fagmøte, 10-12.30 Tidligpotet

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 135 Foto: Einar Strand 136 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Sortsforsøk i våroljevekster Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no

Detaljer

Resultater fra «Nitratprosjektet»

Resultater fra «Nitratprosjektet» Gjennestad 2. mars 218 Resultater fra «Nitratprosjektet» Siri Abrahamsen «Nitratprosjektet» 214-218 Mål: Mer kontroll på N-gjødslinga Ulike sorters N-behov Riktig nitratnivå i plantesaft/ grønnfarge i

Detaljer

Gjødslingsmøter 2016

Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsplan Egen forskrift - skifteoversikt / kart - jordanalyser 4 8 år - (2008-prøver for plan i 2016!) - planlagt vekst m. forventa avling - forgrøde - disponering av husdyrgjødsel

Detaljer

Steinrik-jord: hvilket radrenserutstyr passer?

Steinrik-jord: hvilket radrenserutstyr passer? Steinrik-jord: hvilket radrenserutstyr passer? Forsøk på noen gode råd. Kari Bysveen, Blæstad Steinrik jord ikke bare bare! Det finnes i dag veldig mye bra redrenserutstyr på markedet, men ikke alt passer

Detaljer

Risknuser. Løser problemet før det oppstår!

Risknuser. Løser problemet før det oppstår! Risknuser Løser problemet før det oppstår! Gir deg mer: Grimmes nyerisknusere God og effektiv risknusing blir viktigere bedre lagring. Enten det er poteter til og viktigere for å oppnå topp kvalitet konsum,

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009

Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009 Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009 Knut Sundset, Oppdal Forsøks- og Driftsplanring INNLEDNING I økologisk potetdyrking er potettørråte (phytophtora infestans) den største

Detaljer

Strategier soppbekjempelse 2016

Strategier soppbekjempelse 2016 Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt seint angrep i 2016 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum «Hagepelargonium kalles også Pelargonium Zonale» Jord Bruk vanlig god gjødsla torv. ph 5,5-6. Potting Hus/bord må være klargjort, slik at plantene kan bli

Detaljer

Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010

Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Hovedstrategier Forebyggende tiltak, her er det glidende overganger til: Kurrative tiltak v/ Rådgiver v/ ådg ve Lars-Arne Høgetveit,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Sorter til økologisk dyrking Borghild Glorvigen Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Hvordan velge riktig sort? Markedet Sortsmateriale til salgs Tørråte og resistensegenskaper Dyrkingsegenskaper (veksttid, avling,

Detaljer

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete

Detaljer

Forebyggende + mekanisk ugrasregulering. Kari Bysveen, NLR Viken 3.april.2017

Forebyggende + mekanisk ugrasregulering. Kari Bysveen, NLR Viken 3.april.2017 Forebyggende + mekanisk ugrasregulering Kari Bysveen, NLR Viken 3.april.2017 God plantevekst er den beste ugrasregulering Foto: Kari Bysveen, Fabio Men mange grønnsaker er låge i vekst og ellers konkurransesvake!

Detaljer

Høstemelding #12 2015

Høstemelding #12 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Høstemelding #12 2015 Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Korleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa

Korleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa Korleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa Av Jon Olav Forbord Hjelpemiddel Settepotetkvalitet Beising Lysgroing/varmebehandling Jordarbeiding/settedjup Settetidspunkt (nedbør i Trøndelag) Gjødsling Mikronæring

Detaljer

Strategier soppbekjempelse 2016

Strategier soppbekjempelse 2016 Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt lite sjukdom 2015 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes

Detaljer

Korn og proteinvekster med fokus på integrert plantevern

Korn og proteinvekster med fokus på integrert plantevern Korn og proteinvekster med fokus på integrert plantevern Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Markdag Telemark 1. juli 2011 Bakgrunn Vi har store utfordringer med skrumpent korn og fusarium i korndyrkinga

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

Lagring av potet. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker,

Lagring av potet. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker, Lagring av potet Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker, Det er mye tekst i dette foredraget, så det egner seg best til sjølstudium. Dette er del 4 av totalt 4 foredrag må

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

Hvordan behandle Lipo

Hvordan behandle Lipo Hvordan behandle Lipo Bidrag fra Pål Stavn Denne artikkelen ble publisert i Model Informasjon nr. 3 2007 Vet du hvordan vi bør behandle Lipo batteriene for å få mest mulig ut av de? Foruten en spesiell

Detaljer

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012 Kornsorter på Julemøte Sørum 18. desember 2012 Hva skjer i Landbruksrådgivinga? Nye kontorlokaler fra mars Vikar for Stine Vandsemb 2013: Kari Engmark Konkrete Rådgivingsprodukter Grupperådgiving økonomi

Detaljer

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN UTGAVE 2011 Prosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon God Økologi = God Økonomi Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen Jord

Detaljer

Potetplantemaskin i GB-serien

Potetplantemaskin i GB-serien POTETTEKNIKK BETETEKNIKK GRØNNSAKSTEKNIKK Potetplantemaskin i GB-serien Profesjonell setteteknikk for spesielle krav Beltesetteteknikk fra Grimme: 2-, 3- og 4-raders GB-serien (Grimme Beltplanter) står

Detaljer

Økologisk frøavl av engsvingel

Økologisk frøavl av engsvingel Dyrkingsveiledning April 2011 Økologisk frøavl av engsvingel Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO Dyrkingskalender, økologisk frøavl av engsvingel Gjenleggsåret Tidspunkt

Detaljer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer 128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

http://www.nelostuote.fi/norja/discoveryregler.html

http://www.nelostuote.fi/norja/discoveryregler.html Sivu 1/6 Innhold 2 kart (spillebrett), 2 gjennomsiktige plastark (som legges oppå spillebrettene), Sjekkometer, 28 sjekkometerkort, 18 utstyrskort, 210 terrengbrikker, 2 tusjpenner. Hvem vinner? I Discovery

Detaljer

Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Ugras strategi Kløver etter dårlig pløying (håpløst) Ugrasstrategi Ugras bekjempes best FØR det dyrkes grønnsaker => vekstskifte

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

- Såkornsituasjonen - Resultater Nye sorter 2019

- Såkornsituasjonen - Resultater Nye sorter 2019 - Såkornsituasjonen - Resultater 2018 - Nye sorter 2019 Harald Solberg Kornrådgiver www.nlrinnlandet.no Såmengder 2019 utfra kg/daa Valgt såmengde, som normalt, kg Spire% 1000-kornvekt, g Spiredyktige

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad 142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Bioforskkonferansen, 6. februar 1 Potetens vekstbetingelser Lys Varme/temperatur Vann

Detaljer

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Kornplanter rett etter ugrasharving, Klepp 3. mai 2011 Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Side 1 av 5 Innhald Innhald...

Detaljer

Sertifisert settepotetavl i Norge

Sertifisert settepotetavl i Norge Sertifisert settepotetavl i Norge Potetmøte på Gardermoen, 28. januar 2009 Ola Nøren Johansen, Mattilsynet Settepotetavl i Norge Mange skadegjørere i potet: Virus, bakterier, sopp og skadedyr: Behov for

Detaljer

Sådybde og spiretemperatur ved etablering av våroljevekster

Sådybde og spiretemperatur ved etablering av våroljevekster 157 Sådybde og spiretemperatur ved etablering av våroljevekster Wendy Waalen, Unni Abrahamsen & Terje Tandsether NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Sentrale utfordringer

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer

Mekanisk ugrasregulering i korn

Mekanisk ugrasregulering i korn Mekanisk ugrasregulering i korn Metoder, redskaper innstilling og bruk (frøugras!) Kari Bysveen, Blæstad/SJH Forutsettinger forebyggende ugrasregulering: Desto betre kornet veks, jo mindre ugrasregulering

Detaljer

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst Klimatilpasning - risikovudering Jan Stabbetorp NLR Øst Dette har jeg tenkt å snakke om Risikovurderinger i planteproduksjon Valg av arter og sorter Vekstskifte Gjødsling Såtid Høsting tørking - lagring

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 SF nr: 463-05 Klima- og forsøksopplysninger Område: Anlegg, sprøyting, gassing, beising Utarbeidet første gang /av 1/1 1999/RS

Detaljer