Samfunnsfag 2 ( trinn)

Transkript

1 Emne GLU2051_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug :15:50 Samfunnsfag 2 ( trinn) Emnekode: GLU2051_1, Vekting: 30 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Merk: Emnet har ikke oppstart før høsten Fagpersoner - Dan Dyrli Daatland (Emneansvarlig) - Olav Tysdal (Faglærer) - Ketil Knutsen (Faglærer) - Ole Jone Eide (Faglærer) Introduksjon Samfunnsfag 2 bygger på Samfunnsfag 1, og gir noe større rom for fordypning enn den brede innføringen som det første emnet (Samfunnsfag 1) ga. Samfunnsfag 2 skal gi økt kunnskap og innsikt i utvalgte deler av samfunnsfaget og åpne for faglig og fagdidaktisk fordypning belyst ved alle tre fagområdene (historie, samfunnskunnskap, geografi). Emnet omfatter vitenskapelig arbeid med temaer som er relevant for opplæring i samfunnsfag på trinn. Emnet skal også gi utvidet forståelse av sammenhengen mellom teoretiske perspektiv og fagdidaktiske spørsmål. Kritisk vurdering av ulike sider ved samfunnsfagopplæring for trinn står sentralt. Det gjelder også problematikk knyttet til overgangen mellom trinnene. I tillegg omfatter emnet fordypning i læringsfremmende aktiviteter og arbeidsmåter med relevans for gjeldende læreplan for trinn. Ved siden av en fortsatt vekt på alle tre disipliner/fagområder i samfunnsfaget - historie, geografi, samfunnskunnskap - skal studentene i samfunnsfag 2 kunne gå dypere inn i stoffet på tre områder på tvers av de tre disiplinene. Det ene fordypningsområdet er knyttet til debatten om Norge som et flerkulturelt samfunn. Det andre fordypningsområdet gir refleksjon om bruk av læremidler og læringsaktiviteter i hele samfunnsfaget, gir innsikt i nyere samfunnsfagdidaktisk teori, og skal gjøre studentene i stand til på selvstendig grunnlag kunne delta i lokal tilrettelegging av god samfunnsfaglig undervisning. Det tredje området gir eksempler på undervisning i elevenes nærmiljø og vektlegger kunnskap om undervisningsarenaer utenfor klasserommet. Dette området skal kunne berike elevenes opplevelse og forståelse av samfunnet. Stoffet er organisert i tre tilnærmet like store del-emner: - migrasjon og interkulturelle relasjoner - integrasjon og flerkultur - samfunnsfagdidaktiske problemstillinger - samfunnsfagundervisning i elevenes nære miljø - rammer og muligheter Innhold side 1

2 GLU2051_1 - Samfunnsfag 2 ( trinn) Delemne Migrasjon og interkulturelle relasjone - integrasjon og flerkultur Del 1: Innvandring til Norge; norsk integrasjonspolitikk; det flerkulturelle Norge Emnet vil innledningsvis ha fokus på nordmenn som innvandrere (Amerika), og deres rolle som etnisk gruppe i det nye landet. Dernest flyttes blikket til innvandrere til Norge med tilbakeblikk på tidlig innvandring før man konsenterer seg om den nyere innvandringen. Dette fenomenet blir sett i lys av situasjonen til flyktninger generelt og den betydningen globaliseringen har for menneskers flyttemønstre. Til slutt vil det være naturlig å se nærmere på hvordan veien inn i det norske samfunnet har vært for de forskjellige innvandrergruppene. Dette vil her være interessant å se tilbake på nordmenns erfaringer som innvandrere i Amerika. Hva er de viktigste forskjellene og likhetene? Slike sammenhenger vil være verdifulle i en fagdidaktisk sammenheng og for forståelsen av hvordan man som lærer i samfunnsfag kan undervise i dette temaet, Andre tema til drøfting: Ytringsfrihet og rasisme; didaktiske utfordringer. Del 2: Norsk/nordisk/europeisk utvandringshistorie: Emnet tar utgangspunkt i fenomenet migrasjon og innledes med en gjennomgang av noen sentrale begreper. Hva er migrasjon? Migrasjonstypologi og -teorier/modeller. Hva er de viktigste kildene i migrasjonsforskningen. Teorien blir utdypet ved hjelp av empirisk materiale fra europeisk-, nordisk- og norsk emigrasjonshistorie på 18- og 1900 tallet. Hva preget europeisk migrasjonshistorie før masseutvandringen tok til i årene? Hva kjennetegnet den oversjøiske masseutvandringen fra Europa? Hvordan passer Norden og Norge inn i dette bildet - likheter og ulikheter? For begge temaene nevnt ovenfor: Fagdidaktiske drøftinger samt dyktiggjøring av studentene til å - drøfte hvilke utfordringer som ligger i et såkalt flerkulturelt samfunn, f.eks sett i forhold til ytringsfrihet og rasisme - vurdere hvordan det innvandring og integrering påvirker dagens skole - analysere den nyere innvandringen til Norge isolert, men også i forhold til norsk-amerikanske og europeiske erfaringer - gjøre rede for utvalgte teorier og begreper og bruke disse til å belyse migrasjonshistorisk empiri - beskrive og forklare den demografiske utviklingen i Norge, Norden og Europa - presentere de viktigste kjennetegn ved utvandringen til Amerika - beskrive norsk-amerikaneres bosettingsmønster i USA, og diskutere deres rolle som etnisk gruppe i USA, samt trekke lærdom av dette for å forstå etnisitet i dagens Norge - hjelpe elever til å finne fram til vandring/flytting i egen familie - formidle en empatisk holdning til elevene overfor mennesker som har måttet flytte fra kjente side 2

3 Emne GLU2051_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug :15:50 forhold til et nytt liv i et fremmed land Delemne Samfunnsfagdidaktiske problemstillinger Denne delen av Samfunnsfag 2 gir rom for refleksjon og fordypning i sentrale fagdidaktiske områder. Flere av disse har vært berørt tidligere i gjennomgang av undervisningstemaer i de ulike delene av samfunnsfaget (f.eks i Samfunnsfag 1 eller andre deler av Samfunnsfag 2). Men det vil være behov for å knytte undervisningen tettere til en mer forpliktende drøfting av profesjonsferdigheter særlig relevante for samfunnsfaglæreren. I undervisningen vil man gjøre bruk av workshop og seminar for bedre å legge tilrette for studentaktivitet. Temaer for slik drøfting kan være: bruk av fortellingen i samfunnsfaget; samfunnsfag og museet/lokalhistorien; lærebok og lærebokanalyse; kildebruk - både digitale og analoge; visuelle metoder; prosjektarbeid og ekskursjon som arbeidsformer. Innenfor nyere samfunnfagdidaktisk teori vil man legge størst vekt på historiedidaktikk og historiebevissthet. Utover de rent fagdidaktiske drøftinger blir det arbeidet for å dyktiggjøre studentene til å: - planlegge og gjennomføre ekskursjon i samfunnsfaglige emner - gjøre rede for nyere litteratur om didaktiske utfordringer i samfunnsfaget - se sammenheng mellom bruk av lokale kilder og egen undervisning - knytte samlinger/utstillinger og annen relevant virksomhet ved museer, samlinger og arkiver til eget virke som lærer i faget - vise kjennskap til relevante læremidler (herunder nye lærebøker, tilleggsmateriell, internett, og sammenhengen mellom analoge og digitale læremidler) - gjennomføre prosjekt med vanlige krav til problemstilling og metode - samarbeide med andre studenter om løsing av felles oppgaver knyttet til fagdidaktiske problemstillinger Delemne Samfunnsfagundervisning i elevenes nære miljø - rammer og muligheter Denne delen av Samfunnsfag 2 har tre komponenter som vil bli belyst fra alle fagets hovedområder: historie, geografi, samfunnskunnskap: - Bruk av muséer og andre kulturinstitusjoner - Bruk av byen/tettstedet - Bruk av lokale kilder Gjennomgang av dette stoffet vil gi rike muligheter for diskusjon om særlige behov for såvel barnetrinn som mellomtrinn og ungdomstrinn. Det bvil bli gitt eksempler på individuell tilpassing. I tillegg vil man arbeide med relevante fagdiaktiske problemstillinger. - Bruk av muséer og andre kulturinstitusjoner side 3

4 GLU2051_1 - Samfunnsfag 2 ( trinn) Særlig de større muséene har en mangeårig praksis for formidling mot skolene gjennom bruk av utdannete museumspedagoger. Men også mindre muséer og samlinger har lagt tilrette for aktivitere for barn og unge. Det kommer godt fram i boka "Barn, unge og museum" som Norsk Kulturråd ga ut så tidlig som i Bruk av byen/tettstedet De aller fleste elever bor enten i eller nær byer og tettsteder, eller har rimelig reiseavstand til nærmeste tettsted. Mens mange elever opplever gardsliv og landbruksaktiviteter som fremmede og eksotiske, er tettstedet, kjøpesenteret, biblioteket og kulturhuset mer kjent. Tettstedet er derfor en arena læreren bør forholde seg til for å skaffe seg en større arena for god undervisning. Opphav, utvikling og endring av tettstedet viktig for forståelsen av endring i hele samfunnet. I tettstedet vil eksemplene på såvel historie og nåtid ligge tett og ofte i gangavstand fra skolen. - Bruk av lokale kilder Med lokale kilder vil vi forstå en vid portefølje av spor som aktører i samfunnet har etterlatt seg. Skriftlige kilder kan være folketellinger og kirkebøker som åpner for kunnskap om tilflytting, familiestørrelser, bo- og helseforhold og navneskikker. Kombinert med fotografier og kart kan man gjenskape det lokale samfunn i ulike perioder fra mer fjern fortid helt fram til i dag. Andre skriftlige kilder er brev og dagbøker som gir nær forståelse av hvorledes mennesker har opplevd hendinger også av nasjonal betydning. I dag er store deler av dette kildetilfanget digitalisert. Ved siden av skriftlige kilder, vil det være naturlig å gå inn på kulturminner fra ulike perioder: bygninger, kommunikasjoner, minnesmerker. Fagidaktiske drøftinger samt dyktiggjøring av studentene til å: - gjøre bruk av muséer i skolens nærmiljø - samarbeide med museumspedagoger eller andre med særlig ansvar for formidling, og på det viset øke kvaliteten av samfunnsfagundervisningen - gjøre elever kjent med lokalsamfunnet gjennom bruk av kultur- og naturruter i nærmiljøet - gi elever et nærmere forhold til hendelser i samfunnet gjennom bruk av lokalt kildetilfang av ulike slag - hente fram slikt kildetilfang både digitalt og analogt og derved gjøre det tilgjengelig i praktisk undervisning Arbeidsformer Individuelt arbeid, gruppearbeid, klasseundervisning, drøftinger i plenum og ekskursjoner vil være aktuelle arbeidsformer. Praksis side 4

5 Emne GLU2051_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug :15:50 Praksis skal være en viktig del av undervisningen i samfunnsfag. Utgangspunktet er at studenter får undervise i samfunnsfag i sin praksis. Studentene skal i forbindelse med sin praksisperiode i vår-semesteret i annet år ha forberedt et opplegg for sin undervisning i forståelse med aktuell praksisskole. Faglærer ved UiS blir orientert om dette, og vil i sitt prakisbesøk forholde seg til det forberedte opplegget. Overordnet praksis-tema for år 3 er "Skolen som organisasjont". Studenten skal kunne samarbeide med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. Det betyr å kunne samarbeide med lokalmiljøet og ha syn for endring og utvikling i skolen. Studenten skal kjenne skolens organisasjon og det profesjonelle fellesskapet i denne organisasjonen. Slik kompetanse kan bl.a. øves gjennom deltakelse i lokalt læreplanarbeid og aktiv bruk av undervisningsmuligheter utenfor klasserommet, f.eks. gjennom kjennskap til bruk av muséer, arkiver, minnesmerker og annet lokalt og regionalt kunnskapstilfang. Læringsutbytte med særlig relevans for samfunnsfaget: - kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter - kan gjøre aktiv bruk av læringsarenaer utenfor skolen, slik som muséer, arkiver, lokale/reginale ekskursjonsmål, og være i stand til å utvikle varige samarbeidsrelasjoner som styrker slik virksomhet - kan bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier - kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen - kan legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og globalt perspektiv - kan øke forståelsen hos elevene om migrasjon og interkulturelle relasjoner, og kjenne til norsk integrasjonspolitikk Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering M. eksamen(er) og s. eksamen(er) Vekt Hjelpemidler Skriftlig prøve 1/2 Ingen hjelpemidler tillatt. Muntlig prøve 1/2 Ingen hjelpemidler tillatt. Den muntlige prøven er på minutter. Skriftlig og muntlig eksamen gjennomføres ved slutten av kurset. Det kan gis oppgaver fra alle tre navngitte del-emner av studiet (Migrasjon og interkulturelle relasjoner - integrasjon og side 5

6 GLU2051_1 - Samfunnsfag 2 ( trinn) flerkultur; Samfunnsfagdidaktiske problemstillinger; Undervisning i elevenes nærmiljø. Karakterskala er vanlig A-E for bestått vurdering. Krav til å melde seg opp til eksamen er deltagelse i obligatoriske arbeider og innlevering av skriftlige arbeidskrav (se nedenfor). Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatoriske arbeidskrav Innlevert skriftlig oppgave (såkalt arbeidskrav) i hvert av de tre del-emnene. Minst to av de tilsammen tre skriftlige oppgavene skal være individuelle. Lengde: ord for hver innlevering. Arbeidene vurderes til bestått/ikke bestått. 1-3 studiebesøk eller ekskursjoner for hvert av de tre del-emnene historie, samfunnskunnskap, geografi. Forberedelse og gjennomføring av ekskursjoner er obligatorisk. Studiebesøk/ekskursjoner vil være av to slag: (a) som innslag i vanlig undervisning (1-4 timer) (b) som heldagsekskursjon Forberedelse og gjennomføring av praksis er obligatorisk. Felles for obligatoriske aktiviteter er at de vurderes som særlig viktige for å utvikle studentens profesjonskompetanse. I øvrig undervisning kreves 80% frammøte i tråd med generelle retningslinjer for lærererutdanningen. Dette er begrunnet med at den også bidrag vesentlig til utviklingen av studentens studiekompetanse. Åpen for G-GLU5-10, A-ALLMEN Emneevaluering Tidligdialog, sluttevaluering og fagutvalg. Litteratur For hvert av de tre hoved-delene har man siders pensum. Det vil bli gitt nærmere orientering før studiestart. Migrasjon og interkulturelle relasjone - integrasjon og flerkultur Innvandring til Norge; norsk integrasjonspolitikk; det flerkulturelle Norge side 6

7 Emne GLU2051_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug :15:50 Kjeldstadli, Knut (red.). Norsk innvandringshistorie. Oslo. Pax Forlag Bind 3. (Kap 5, 6, 9, 10, 13, 14, 15, 16, 17 og avslutning.) (ca 200 s.) Østrem, Nils Olav: Norsk utvandringshistorie, (kapittel 4 om norsk-amerikanere). Kompendium (kjøpes til vanlig i trykkeriet, Hagbard Lines hus): - Eriksen, T. H., og Sørheim, T.A.: Kulturforskjeller i praksis. Gyldendal akademisk S Fuglerud, Ø.: Migrasjonsforståelse. Universitetsforlaget S Gullestad, M: Det motsatte av å være "neger": Hvordan et omstridt ord speiler mange menneskers bilde av Norge. P2 akademiet / Kulturredaksjonen NRK P2, nr. XXIX, 2004, s Kjeldstadli, Knut (red.): Norsk innvandringshistorie. Oslo. Pax Forlag Bind 1 (innledning) og bind 2, kap 8. - Lovoll, O.: Innfridde løfter. Vett og viten s. 9-14, Innvandrernes demografi og levekår. SSB rapporter 2007/24, s (Fakta om innvandrerbefolkningen i Stavanger). Norsk/nordisk/europeisk utvandringshistorie: Østrem, Nils Olav: Norsk utvandringshistorie Samlaget Kap. 1-3 og kap. 5-6, (91 s.) Kompendium (kjøpes til vanlig i trykkeriet, Hagbard Lines hus): - Baines, Dudley: Emigration from Europe Cambridge Univ. Press 1995 (1991), s (9 s.) - Fuglerud, Øyvind: Migrasjonsforståelse. Universitetsforlaget 2001, s (22 s.) - Lovoll, Odd S.: Det løfterike landet. En norskamerikansk historie. Universitetsforlaget, 1997 (1983), s (26 s.) - Norborg, Lars-Arne: «Det sterke Europa », s i Helle, K, (red.): - Aschehougs verdenshistorie, bind 11. Oslo (58 s.) - Norman, Hans og Runblom, Harald: Transatlantic Connections. Nordic Migration to the New World after Norwegian University Press, 1987, s. 3-4, (69 s.) - Pryce, W.T.R. and Drake, M. «Studying migration» in Studying Family and Community History, 19th and 20th Centuries, Volume 2, ed. Pryce, W.T.R, Cambridge Univ. Press, 1994, s (22 s.) - Seip, Anne Lise «Nasjonen bygges » i Helle, K, (red.): Aschehougs verdenshistorie, bind 8, s Oslo (15 s.) Samfunnsfagdidaktiske problemstillinger side 7

8 GLU2051_1 - Samfunnsfag 2 ( trinn) Lund, Erik Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere. Oslo. Universitetsforlaget (381 s.) Kompendium: Samfunnsfagdidaktikk For samfunnsfag årskurs. UiS Læreplan for samfunnsfag (Kunnskapsløftet), Oslo 2006 Selvvalgt pensum knyttet til skriving av prosjektoppgaven (diskuteres med faglærer) Del-emne Undervisning i elevenes nærmiljø: 10 sp (foreligger ikke på nåværende tidspunkt) side 8