Innføring i: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 9. Vegard Henriksen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innføring i: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 9. Vegard Henriksen"

Transkript

1 Innføring i: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 9 Vegard

2 Hvorfor dette lovverket Statlige føringer, gitt i form av regler og rundskriv om å regulere bruk av tvang og makt overfor noen med utviklingshemming gjengir de verdistandpunkt som er tatt. Normalisering og selvbestemmelse

3 Normalisering Med HVPU/ansvarsreformen blenormalisering løftet frem som et sentralt prinsipp. Avviklet institusjoner mennesker med utviklingshemming skal kunne leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfyll tiværelse med andre.

4 Selvbestemmelsesretten Alle mennesker har samme verdi og menneskeverd. Ikke med bakgrunn i egenskaper, men det å være menneske.

5 Lovverk som regulerer tvangsbruk Psykisk helsevernloven tvungent psykisk helsevern (kapittel 3) tvangsbehandling ( 4.4) tvangsmiddelbruk ( 4.8) Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Barnevernloven , 4-10 og 4-11, 4-29 Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

6 Personal Bruker Kommunens økonomi Foreldres forventninger HMS Lovverk Kap 9 Grensesetting Brukermedvirkning Klarer ikke å bestemme selv Bestemme selv

7 Sånn ser loven ut Kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning 9-1. Formål 9-2. Virkeområde 9-3. Rett til medvirkning og informasjon 9-4. Krav til forebygging 9-5. Vilkår for bruk av tvang og makt 9-6. Særlige grenser for bruk av enkelte tiltak 9-7. Kommunens saksbehandling 9-8. Fylkesmannens overprøving 9-9. Krav til gjennomføring og evaluering Plikt til å føre journal Klage Overprøving i tingretten Spesialisthelsetjenesten Forskrift

8 Bakgrunn Sosialpolitiske reformer Ansvarsreform Avgresning av bruk av tvang Åpenhet og samfunnsutvikling Fagutvikling Teorinormalisering Empowerment og brukermedvirkning Person-i-verden-forståelse Moralfilosofisk Verdighet versus krenkelse

9 Bakgrunn: Kritikk av HVPU 70- og 80-årenes omsorgsformer kom under sterk kritikk Institusjonslivets begrensede og kollektive utforming Betydelig bruk av tvang, aversive behandlingsmetoder og grensesetting Konstant krav om å innordne og underkaste seg institusjonens regler (konformitetspress) Skandalesaker som avdekket mangelfull rettssikkerhet, vilkårlig behandling og mangelfull ressurssituasjon både økonomisk, materielt og faglig HVPU nedlagt i 1991 Rettighetsorientering der alle er innbyggere i en kommune, der alle skal kunne leie eller eie sin egen bolig, og kunne motta tjenester på vanlig måte Avviklingen av HVPU endret rettsstillingen i forhold til tvang. Tvang bare som nødverge (straffeloven) Betydelig omfang av uregulert (ulovlig) bruk av tvang i peioden 1991 til 1999

10 Lovbestemmelsene Kapittel 6A trådte i kraft 1. januar 1999 Prøvetid i 5 år Rådgivende gruppe som skulle følge praktiseringen Permanent lov, kapittel 4A, fra 1. januar 2004 Lovendring som følge av samhandlingsreformen. Ny lov fra helse- og omsorgstjenesteloven kap 9.

11 Formålet med lovbestemmene Stanse unødvendig bruk av tvang Tillate og hjemle nødvendig bruk av tvang Utvikle andre metoder og tilnærminger Alternative tiltak (6A) Andre løsninger (4A +9) Kvalitetssikring av tjenestetilbudet til brukeren

12 Kriterier for kap 9 Må ha diagnosen psykisk utviklingshemmet Må ha enkeltvedtak Gjelder kun når det ytes tjenester hjemlet etter helse- og omsorgstjenester. Gjelder ikke behandling av psykiske og somatiske lidelser. Må forhindre vesentlig skade på seg selv eller andre og forebygge og begrense bruk av tvang og makt. Må være ledd av helsetjenester til pleie- og omsorgsformål. Alder er uvesentlig.

13 Anvendelse: Rundskrivet til kap 4A(s.34 nytt og tilpasset rundskriv kommer i løpet av året) gjør det klart at reglene i kapittel 9 gir ikke hjemmel for bruk av tvang i: Skoleverket Barnehager Arbeidsplasser. Reglene kommer kun til anvendelse der hvor tjenester er tildelt, dette gjelder: Praktisk bistand og opplæring Avlastning Støttekontakt Opphold i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg.

14 Det kan anvendes tvang og makt i følgende tilfeller: A) skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner B) planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødssituasjoner C) tiltak for å dekke brukerens eller pasientens grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak.

15 Først må vi definere. Hva er tvang? Loven definerer tvang følgende: Som bruk av tvang eller makt etter reglene i dette kapitlet regnes tiltak som tjenestemottakeren motsetter seg eller tiltak som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som bruk av tvang eller makt. Bruk av inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang eller makt

16 Hva er tvang? Juridisk begrep : holdning/reaksjon og objektiv vurdering Alle tiltak som utføres i strid med med mindre alminnelige, verbale instruksjoner eller korreksjoner og håndledelse uten holding eller andre lignende Tiltak som ut fra sin art regnes som tvang eller makt uansett motstand fra tjenestemottakeren Skal munne ut i Helhetsvurdering Inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang eller makt

17 Noen ganger er det ikke tvil om at man bruker tvang,,, men vi har mange tilfeller hvor det er tvil og rom for diskusjon

18 Grenser for bruk av tvang og makt Nedre grense (s.39): Alminnelige oppfordringer. Ledelse med hånden eller andre fysiske påvirkninger av liknende art. (Enkel håndledelse hjelp til å reise seg opp) Viss grad av grensesetting og styring av andres handlinger uten at det kreves hjemmel. (forandres med alder)

19 Grenser for bruk av tvang og makt Ulovlig (eks): Påføring av ubehagsstimuli (watermist, bruk av høy lyd m.m.) Blending Ekskluderende time out Overkorreksjon Trusler eller stemmebruk for å skape frykt eller underkastelse (trussel vs forklaring)

20 Foreldrenes/foresattes rolle Medvirkning avgjørende for saksbehandlingen Uttalelse Anledning til å klage Kan ikke bestemme at tvangsbruk skal iverksettes

21 Tvang og omsorg? Gjensidig utelukkende motpoler? Baseres på at noen ikke kan eller vil ivareta sine egne behov - i alle fall ikke slik andre mener de bør ivaretas Samtykke eller fravær av protest til at hjelpen ytes Bedre vitende hos omsorgsyter Bedre vitende (fravær av inngripen kan også være moralsk tvilsomt eller ulovlig) Skal skje etter bestemte retningslinjer Retningslinjene er forskjellige for private og profesjonelle Det finnes ingen klart definert grense for hva som i ett gitt tilfelle kan oppfattes som tvang eller omsorg. Selvbestemmelse økende med alder og modenhet

22 Tvang første utvei? Naturlig når noen gjør ett eller annet uønsket, så er det første man som oppdrager tenker på/tyr til er en form for straff? Eks fra foreldreveiledning/samtaler

23 Hvor går grensen Personalferdigheter kan være avgjørende for om noe er tvang eller ikke Forebyggende Grenser for tvang Samhandling Kroppsspråk Miljøregler Restriktive? kontroll på Unngåelse av loven Handle hver dag,, eller flytte til andre etasje.. Lettere enn å fatte et vedtak? Det viktigste er kanskje å øke kunnskapen om hva som regnes som tvang.. Som øker bevisstheten og forebygger tvangsbruk i kommunene.

24 Ulike problemstillinger til diskusjon Holding Oppfordringer og ledelse med hånden Alarmtiltak Låsing av utgangsdør i leiligheten Låsing av verandadør i leilighet Låsing av fryser, kjøleskap, matskap Låsing av garderobeskap Avstenging av vann Låsing av skap i leiligheten Bakkneppet pysjamas Teiping av bleier Regulering av tilgang på mat, klær med mer Regulering av leggetid Fjerne tilgang på tv/musikk Nedlegging Skjerming Sengehest/ Sprinkelseng Baby-call Tv overvåking Bilbelte Barnesikring av bildør Belter, remmer, spesialklær, armskinner Hjelm, hansker, rullestolbelte Trusler, stemmebruk som skaper frykt Regulering av valg av klær Regulering av døgnrytme Startvansker Sperre på komfyren Barnesikring på vinduene Fyrstikker/Tobakk Låseknapp på utgangsdør Gps Telefonregulering

25 Holding I utgangspunktet er dette tvang som krever vedtak etter kap. 4A. Aktuelt i stellesituasjoner (tannpuss, negleklipp, personlig hygiene, dusj) eller i andre situasjoner. Ikke tvang i situasjoner som å løfte rullestolbruker fra/til rullestolen forutsatt at det ikke vises motstand. Hva innebærer det å vise motstand?

26 Alminnelige oppfordringer og ledelse med hånden eller andre fysiske påvirkninger av lignende art Krever ikke vedtak etter kap 9

27 Alarmtiltak I utgangspunktet er dette tvang som krever vedtak Unntak: Alarm som bare kan utløses etter ønske fra tj.mottakeren selv (trygghetsalarm) Tyverialarm krever i utgangspunktet heller ikke vedtak etter kap 9 fordi det heller ikke her er tvangselement til stede. Men hvis tyverialarmen i realiteten fungerer som en utbruddsalarm, vil den ha samme funksjon som alarmer som krever vedtak. Hvis alarmtiltaket er begrunnet i å skaffe rask medisinsk hjelp, kreves kun samtykke etter pasrl og ikke vedtak etter kap9. Det bør da velges en type alarm som er minst mulig inngripende og som er tilstrekkelig til å dekke formålet.

28 Låsing av utgangsdør i leiligheten Hvis tjenestemottakeren selv er i stand til å administrere døren selv (åpne døren selv innenfra og låse den) er det intet tvangselement og det kreves ikke vedtak Hvis tjenestemottakeren ikke er i stand til å administrere døren selv (åpne døren selv innenfra og låse den), kreves det i utgangspunktet vedtak. Eks Låseknapp på hovedutgangsdør Barnesikring på vinduene

29 Låsing av verandadør i leiligheten Hvis tjenestemottakeren selv er i stand til å administrere verandadøren selv (åpne døren innenfra og låse den selv) er det intet tvangselement og det kreves ikke vedtak. Hvis tj.mottakeren ikke er i stand til å administrere verandadøren, vil låsing av døren være definert som tvang og makt og kreve vedtak etter kapittel 9 Dette gjelder selv om tjenestemottakeren kan komme ut gjennom utgangsdøren i leiligheten. Fylkesmannen betrakter alarm på verandadøren som et mindre inngripende tiltak enn å låse døren. Må vurderes ut i fra alder

30 Låsing av fryser, kjøleskap og matskap Legalitetsprinsippet tilsier at så lenge den utviklingshemmede eier matvarene, kreves vedtak for låsing av hans matvarer. Utviklingshemmede skal i utgangspunktet, som andre, ha anledning til å spise seg fete. Men motivasjonsarbeid med sikte på et sunnere kosthold i samarbeid med pårørende og hjelpeverge er selvsagt positivt. Kostholdsregulering som følge av somatiske forhold i samarbeid med lege, krever ikke vedtak etter kap 9, da dette er begrunnet i medisinske forhold. Hvor restriktive er man?

31 Låsing av garde-robeskap I utgangspunktet er dette tvang som krever vedtak Det er vanlig at man legger sommertøyet bort på loftet om vinteren og motsatt om sommeren. Finklærne, som sjelden brukes, likeså. Det som er ute av syne er ute av sinn. Dette er tilrettelegging. Hvis det likevel skulle være behov for låsing av garderobeskapene.. vedtak

32 Avstenging av vann I utgangspunktet er dette tvang som krever vedtak etter sosialtjenesteloven kapittel 9.

33 Låsing av skap i leiligheten med private eiendeler I utgangspunktet er dette tvang som krever vedtak etter kap9. All låsing av skap i leiligheten, som tj.mott. ikke kan administrere selv, krever normalt 9-vedtak. Unntak: Zalo, vaskemidler og andre kjemikalier, som det ville være behov for å låse inn, kan kjøpes inn felles mot en avgift, og disponeres av tjenesteyterne, uten at dette krever vedtak.

34 Teiping av bleier Tvangselementet er at den utviklingshemmede ikke selv blir i stand til å ta av bleien. Dette krever vedtak.

35 Regulering av tilgang på mat, klær, godteri, tobakk, drikke, toalettpapir, shampo med mer Hvis tj.mottakeren motsetter seg en slik regulering vil reguleringen i utgangspunktet være tvang som krever vedtak etter kap9. Hvis tj.mottakeren ikke aktivt motsetter seg det vil det komme litt an på situasjonen og måten dette gjøres på. Tj.mottakeren har rett til brukermedvirkning. Men tjenesteyternes og hjelpevergens/pårørendes påvirkning for å gi et sunt kosthold må selvsagt være ønskelig uten at dette krever vedtak etter kapittel 9. Pårørende/hjelpeverge kan påvirke ifht føringer for et sunnere kosthold. Pårørende/hjelpeverge kan ikke pålegge kommunen å bruke tvang.

36 Regulering av leggetid Det kommer an på hvordan dette gjøres. Alminnelige oppfordringer på å runde av dagen er selvsagt greit.

37 Fjerning av sikring til TV/ musikk ved høy lyd Krever vedtak etter kap9.

38 Nedlegging, holding og skjerming Krever alltid vedtak etter kap9

39 Sengehest/ Sprinkelsenger Hvis tj.mottakeren ikke selv er i stand til å komme seg ut av sengen pga sengehesten, vil dette være tvang som sjelden blir godkjent. Hvis tj.mottakeren har sengehest med sikte på å ikke falle ut av sengen og tj.mottakeren klarer å komme ut av sengen ved å klatre over sengehesten ved egen hjelp, er sengehesten ikke å betrakte som tvang, ettersom det ikke finnes noe tvangselement. Moderne sengehester er bøyde slik at de tjener sitt formål uten å virke frihetsberøvende.

40 Baby-call og TV-overvåkning Brukes normalt i situasjoner der tj.mottakeren har behov for rask medisinsk bistand. Da faller dette utenfor kap9. Samtykke etter pasientrettighetsloven kap 4 er da tilstrekkelig. Baby-call/tv overvåkning som ikke er begrunnet i å sikre rask medisinsk bistand er lite praktisk og vil neppe være aktuelt som tiltak etter kap9 ettersom det er meget inngripende. Alarm vil gjøre samme nytten og være mindre inngripende.

41 Bilbelte Bruk av vanlig bilbelte er normalt ikke bruk av tvang. Hvis bruk av bilbelte genererer maktkamp/motstand henvisning til spesialisthelsetjenesten. Men hvis bilbeltet er konstruert slik at tj.mottakeren ikke er i stand til å komme seg ut av bilbeltet ved egen hjelp, er det å anse som bruk av tvang

42 Barnesikring av dører i bil Det må en begrunnelse og et faglig refleksjonsnivå for å ha barnesikring i bil overfor psykisk utviklingshemmede. Ingen automatikk. Barnesikring der den utviklingshemmede er alene i bilen regnes som ulovlig frihetsberøvelse. Hvis den utviklingshemmede går kjapt ut av bilen når bilen stopper må det foretas en risikovurdering. Krever vedtak.

43 Belter, remmer, skadeforebyggende spesialklær, armskinner Dette er mekaniske tvangsmidler som krever vedtak etter kap9, jf kap9-6, 1. ledd.

44 Trusler eller stemmebruk som er egnet til å skape frykt Uakseptabelt

45 Regulering av valg av klær Regulering av når tj.mott. skal stå opp/ regulering av døgnrytme Tj.yter ønsker å få tj.mott. over i ny aktivitet. Startvansker. Tj.mott vil heller sitte i sofaen

46 Kontroll av fyrstikker/ tobakksrøyk Krever vedtak.

47 GPS Bruk av GPS er så inngripende at det objektivt er å regne som tvang. Fordi det er meget inngripende bør bruk av GPS underlegges en restriktiv praksis. Jo eldre barnet blir, desto vanskeligere er det å godkjenne bruk av GPS. GPS må ikke brukes som erstatning for personal.

48 Hva blir brukt av tvang og ikke meldt? Diverse varslinger på natt.. Nattevakt er ofte aleine eller har hvilende vakt.. Innestenging av eiendeler.. Klær.. Musikk.. Mat.. Godis.. (såpe og lignende kan låses inn uten å søke om det) Ting blir satt høyt, gjort utilgjengelig uten at de blir låst inn.. Eks m cap

49 Nå har vi definert Tvang Vesentlig skade Nødsituasjon Hva mer må vi kunne? Faglig og etisk forsvarlig Krav til Personalet og kompetanse Forebygging og andre løsninger enn bruk av tvang og makt

50 Vesentlig skade 1. Fysisk skade på egen person 2. Psykiske skader på egen person eller hemming av egen utvikling 3. Sosialt fornedrende atferd 4. Fysiske skader på annen person 5. Krenkelse av personalets eller personalets integritet 6. Materielle skader på egne eiendeler 7. Materielle skader på andres eiendeler

51 Nødsituasjon Ikke alle situasjoner som utvikler seg uheldig Det skal være en nærliggende fare for at skaden skal oppstå Eks unntak, erfaring tilsier at det er lurt å stoppe atferdskjeden tidlig

52 Faglig forsvarlighet.. Noen ganger er det lett å se årsaken, men ikke alltid 09

53 Faglig og etisk forsvarlig Etisk Forsvarlig Er dette ett tilbud som du ville at dine barn skulle hatt hvis de var i tilsvarende situasjon? Det handler ikke bare om hvilke holdninger dere har(etikk), men på hvordan dere utfører disse holdningene i praksis(profesjonsetikk) Faglige forsvarlige tiltak Forskning og empiri? Ikke bare vanlig oppdragelse, men det er et fagfelt. funket på andre tidligere?

54 På tide å bli enda bedre? 54

55 Alternativer til tvang!! Faglige tilnærminger 09

56 Forebygge Håndtere Miljø tilrettelegging Forenkle situasjoner Relevant samhandling Attraktive aktiviteter Måten instruks blir formidlet. Redusere beskjeder Lære nye ferdigheter Generelle ferdigheter innen valg, sosiale handlinger, problemløsning og kommunikasjon. Behandling Underliggende helseplager Forsterkningsskjemaer Stimulus kontroll Instruks kontroll Medikament justeringer Kontroll over forutgående hendelser. Forstyrre atferdskjeden Stimulus forandring. Unnvikende strategier. Fysisk kontroll Miljøforurensning (støy, lys, mange mennesker m.m.) Diett endringer 09

57 Andre løsninger enn tvang personrettede endringer Behandle sykdom, lindre smerte etc Medikamentell behandling/endring Språk- og kommunikasjonsopplæring Psykoterapi, støttesamtaler etc Atferdsregulering

58 Andre løsinger enn tvang systemrettede endringer (1) Redusere og stabilisere antall bistandsytere Organisere og lede tjenestene tydelig Variasjon, samenheng og forutsigbarhet i tjenestene

59 Andre løsninger enn tvang systemrettede endringer (2) Tilpasning til språk- og forståelsesnivå Kvalitativt gode relasjoner («masefri sone») Tolke utfordrende atferd som emosjonelle uttrykk Hjelp til å regulere utfordrende atferd

60 Virker andre løsninger? Eksempel fra spesialisthelsetjenesten i Buskerud Har fulgt 48 brukere gjennom to år som alle ble utsatt for tvang Systematisk anvendelse av andre løsninger med særlig vekt på miljørettede endringer Dramatisk fall i bruk av tvang (76 % uten tvang)

61 Gode bistandsmiljøer Organisasjonstruktur med tydelig ledelse, beslutningsveier, rutiner, gjennomtenkt personalsamensetning og disponering Organisasjonskultur som vektlegger verdier som åpenhet, samarbeid, refleksjon og menneskerettgiheter Opplæring, veiledning og kunnskapsutvikling

62 Utfordringer: Trusler mot Gode bistandsmiljøer Lite offentlig oppmerkomhet Økonomiske nedskjæringer Faglig utforbakke, mangel på kompetanseutvikling Lite eller ingen forskning Lite satsning i spesialisthelsetjenesten Lite tilsyn og kontroll

63 Dilemmaer Forståelsesvansker utviklinshemning Tvang versus frihet: Hvor mange avgrensninger av friheten skal vi tillate?

64 Forstålsesvansker Utviklinghemning innebærer nedsatt generelle kognitive og adaptive ferdigheter Kognitive evner omfatter Tenkning og problemløsning Språk og språkforståelse Begrepsdannelse Kausalitetsforståelse Forståelse av konsekvenser av handlinger

65 Tvang og frihet Hvor mange avgrensninger i friheten skal vi tillate? Hva innebærer tillitsskapende tiltak og andre løsninger? Hvor mye tid er det rimelig å bruke på å det? Hva innebærer dette konkret? Forklaringer som er forståelige (overtalelse?) Tillitsvekkende relasjon Skal denne relasjonen i varetas av den som utfører behandlingen?

66 Kan personale være tvang eller kan de være tillitskapende og forebyggende

67 Tillitskapendearbeid Tillit Kompetanse Mistillit Inkompetanse Nok tid For lite tid God relasjon Dårlig relasjon Kjente tilstander Uavklarte tilstander Klare målsettinger Uklare målsettinger Samarbeid Motarbeid Systematikk Fleksibel Historie med å lykkes Morsom, raus og variert Usystematikk Rigid Historie med å mislykkes Kjip, gjerrig og kjedelig

68 Brukerfokus gir mindre tvang Sintef Helse.av Johan Votvik, mars 2008 Gjelder sykehus Tvangsalternativer må sees i et bredt organisatorisk og forebyggende perspektiv hvor det er nødvendig med flere typer intervensjoner på ulike nivå. Det er svært viktig å skape et miljø som virker ivaretakende og konfliktforebyggende. Endring av behandlingsfilosofi mot økt vekt på individuell- og familierettet behandling, krisehåndtering samt trauma-informert behandling for å unngå traumer ved tvangsbruk. Tvang og rigid grensesetting øker faren for skader på personell og pasienter. Man bør derfor prøve å håndtere vanskelig atferd og krisesituasjoner ved hjelp av forebygging og kommunikasjon. God erfaring med å inkludere ledelsen i tvangssituasjoner og å benytte spesielt erfarent personell og/eller krise-team i postene for å løse krisene eller problemene på alternative måter.

69 Brukerfokus gir mindre tvang Sintef Helse.av Johan Votvik, mars 2008 Gjelder sykehus Økt involvering av pasienter og pårørende i behandlingen. Endrede fysiske lokaler og romlige løsninger. Lederskap på ulike nivå fremheves som en avgjørende faktor. Det er viktig å utarbeide en felles visjon og strategisk handlingsplan for tvangsreduksjon i sykehusene. Bruk av data for å få oversikt over og følge opp virksomheten rundt tvangsreduksjon. Hyppig og systematisk bruk av refleksjon, review og debriefing hvor ledelsen og brukerne er involvert for å se på forebygging av tvang og muligheter for tvangsreduksjon gjennom alternative tilnærminger (andre løsninger). Kvalitetssikring av forhåndsvurderingene og beslutningene om å iverksette tvang. Utvikling av personalgruppen gjennom målbevisste ansettelser, utvikling av holdninger og faglig, etisk refleksjon over praksis Systematiske utdanningskurs rettet mot økt kompetanse og ferdigheter i forhold ny behandlingsfilosofi og å løse vanskelige situasjoner i praksis uten tvang. Personalet må bli mer bevisst mulighetene for å intervenere på en mindre restriktiv og mer samarbeidende måte med pasientene. Økt kompetanse hos pasienten i forhold til å håndtere vanskelige følelser, sinne og aggresjon på bedre måter bl.a. gjennom "sinne-håndteringsverktøy", kriseforebyggende planer og stress-/sinne- håndteringsgrupper for pasienter. 09

70 Forebygging av behovet for bruk av tvang Lage systemer som sikrer beste praksis Sørge for at medarbeiderne har verktøyet

71 Risikovurdering Arbeidstilsynets variant Trinn 1: Finn farekildene Trinn 2: Hva kan skje og hvor sannsynlig er det? Trinn 3: Hva kan vi gjøre for å hindre det? Trinn 4: Tiltak og videre arbeid

72 Kjennetegn på forebyggende tiltak Kan personen velge og er det muligheter for det? Er det oversiktelig for personen? (dagsplan) Kan personen selv kontrollere/påvirke hva som skal skje? (hvor lenge, med hvem) Finnes det en plan for motivasjon (forsterkningsarrangement) Hvor lenge varer aktiviteter? Hvilken teknologi brukes i innlæring? (instruksmetode) Har man kjennskap til personens kognitive kapasitet? Oversikt over behov, interesser personen har?

73 Pensum for personen ADL-Ferdigheter Rutiner Kommunisere (topografi er underordnet) mands Sosiale Akademiske Utholdenhet og toleranse Alternative strategier

74 Pensum for medarbeidere Lær deg det du skal lære bort, og forstå hvorfor Team fungerer bedre lær av de andre! Kartlegging er viktig, lær deg flere verktøy Kartlegging gir grunnlag for å undersøke atferdens funksjon (hvorfor) Lær deg om forsterkning av atferd Se det du gjør i sammenheng med resten av nettverket til personen (økologi) Kan systemet endres på en enkel måte, slik at personen endrer atferd? Tiltaket skal komme før atferden når vi jobber proaktivt

75 Generelle risikofaktorer for utvikling av problematferd: Dårlige levekår Manglende sosial stabilitet / tilknytningsmulighet Fokus på uønsket atferd Inkonsekvente reaksjoner Kompliserte sosiale situasjoner Deprivasjon (tid uten tilgang..) Uheldige modeller Avvisning Lært hjelpeløshet Lett påvirkbar Mestring av stress Oppmerksomhets problemer Uklare forventninger Fravær av gode beskjeder Utvikling av problematferd må forstås i den kontekst personen befinner seg (inkludert historien) (Hill 2002, Moffitt m. fl. 2002) 09

76 Effektive tiltak har: Fokus på arena som et system (helhet) Fokus på felles forståelse av forventet atferd/regler og håndtering av disse Fokus på positiv forsterkning og positiv involvering Tydelige, forutsigbare, milde og umiddelbare konsekvenser for negativ atferd Negative konsekvenser for å hindre destruktiv atferd fra å forstyrre arenaens miljø (negative konsekvenser alene forandrer ikke negative atferdsmønstre) (Todd, Horner, Sugai & Sprague, 2002) 09

77 Målrettet arbeidsmodell 0. Kartlegging / Observasjon før tiltaket 1. Målsetting for tiltaket 2. Planlegging av tiltaket 3. Gjennomføring av tiltaket 4. Evaluering av tiltaket 5. Nye målsettinger 5. Avslutning

78 Hvorfor blir straff brukt? Hva er det du har i bagen Effektivt? Der og da effekt, ofte uforenlig med problematferden. Liten eller feil langtidseffekt. Erfaringer fra barneoppdragelse Modeller Naturlige reaksjoner. Instinktivt, beskyttelse, trenger å få ut noe. Angrep er beste forsvar.. 09

79 Fokus på ønsket atferd Det har vist seg mye mer effektivt å fokusere på ferdigheter vi ønsker mer av istedenfor å forsøke å straffe atferder vi vil ha mindre av. Straff har ofte en eskalerende effekt på atferdsproblemer Man må stadig straffe hardere for at straff skal virke. For mennesker med atferdsvansker er det sjelden sånn at de ikke har hatt nok konsekvenser ved uønsket atferd, men de lærer ikke av disse konsekvesene. 09

80 Oppsummering Brukeren må være utviklingshemmet Fare for vesentlig skade i nødsituasjoner Rett til medvirkning og informasjon Forebygging og gode tjenester Ande løsninger skal være prøvd Faglig og etisk forsvarlighet Spesialisttjenesten skal delta

81 Oppsummering(2) Automatisk overprøving av Fylkesmannen Tydelige ansvarslinjer Personalkompetansen skal være tilstrekklig Omfattende saksbehandlingsregler Evaluering

82 Målrettet arbeidsprosess Holdninger Profesjonelt målrettet miljøarbeid Profesjonelle ferdigheter

83 Målrettet miljøarbeid: Skal en miljøarbeider kunne kalle seg profesjonell, må man kunne beherske arbeidsredskaper som viser at det ikke er vilkårlighet eller gammel vane som ligger til grunn for det arbeidet de gjør (Linde og Nordlund, 2003) For å være en profesjonell miljøarbeider er det ikke tilstrekkelig kun med gode fagkunnskaper, kvaliteten på det arbeidet man gjør, er også helt avhengig av gode holdninger og verdier

84 Målrettet miljøarbeid: Atferdsstøtte er endring av miljøet, ikke endring av personer (Horner, 2002) Man må gjøre endringer i miljøet som er tilrettelagt for å endre en persons atferd. Man må beskrive hva vi (lærere, personalet, foreldre osv.) skal gjøre annerledes for å endre personens atferd.

85 Målrettet arbeidsmodell 0. Kartlegging / Observasjon før tiltaket 1. Målsetting for tiltaket 2. Planlegging av tiltaket 3. Gjennomføring av tiltaket 4. Evaluering av tiltaket 5. Nye målsettinger 5. Avslutning

86 0. Kartlegging /observasjon Hva er problemstillingen, hvem er problemstillingen for, og er dette den viktigste problemstillingen akkurat nå? Kartlegging og observasjon både i forhold til opplæring og avlæring. Kartlegging/registrering danner grunnlag for evalueringen

87 1. Målsettinger Overordnet målsetting Generell mål Spesifikke mål Evt. del mål

88 1. Målsettinger Mål skal være SMARTE Spesifikke Målbare Aksepterte Realistiske Tidsbestemte Enkle

89 1. Målsettinger Forberedelsestrening (lære å sitte rolig, være oppmerksom, lære å lytte, imitere osv) Kommunikasjonstrening ADL ferdigheter Renslighetstrening Forebygging av passivitet Behandling og håndtering av utfordrende atferd Mål er uttrykk for prioriteringer

90 1. Målsettinger Hvordan skal mål utformes? Atferdsrettede mål foregår ved å spesifisere tre dimensjoner i fysiske målbare termer: A) Hvordan atferden ser ut (Atferdsverb eks. skriver, snakker, går) B) Under hvilke omgivelser, betingelser eller foranledninger atferden forekommer ( Betingelser) C) Hvordan atferden måles; hvor mye atferd som utføres eller hvor godt atferden utføres. Kriterienivå eller mestringsnivå (Kriterier) Eks: "Jeg grer (a) håret hver morgen (b) slik at det blir fritt for knuter (c)

91 2. Planlegging av tiltak Valg av metodikk Valg av metode, valg av prompting teknikk, forsterkningsprosedyrer, registreringsrutiner, tiltaksperiode, avbrytelseskriterier Tilrettelegging av miljøbetingelser, fremskaffe nødvendig utstyr

92 3. Gjennomføring av tiltaket Personalet må holde seg til den beskrevne måten å jobbe på Lojalitet!!! Opplæring og veiledning Gode registreringsrutiner

93 4. Evaluering av tiltaket Evalueres på bakgrunn av de registreringer som er gjort i tiltaksperioden. Registrering sammenlignes med registreringer fra kartleggingsperioden Hvis tiltaket ikke viser seg effektivt BRA

94 5. Nye målvalg eller avslutning Er målet nådd? Hvorfor, hvorfor ikke? Nye mål, hvis målet er oppnådd Hvis ikke, skal man holde på en stund til, skal man endre taktikk eller skal man avslutte og finne på noe annet Det er viktig å huske at hvis vi skal få til endring av målpersonens atferd, krever det først endring av vår atferd

95 Hva er atferd? Atferd er det vi gjør Indre og ytre atferd Observerbar atferd Reflekser

96 Avhengighet - kontingens To hovedklasser av atferd «Det å reagere på noe» - respondent atferd, står i et avhengighetsforhold til forutgående stimulus/stimuli «Det å gjøre noe» - operant atferd, står i et avhengighetsforhold til etterfølgende stimulus/stimuli

97 Kartlegging For å vite hva som er årsaken til atferd, må man samle informasjon om det. Siden mennesker oppfatter ting forskjellig, er det viktig at man benytter verktøy slik at informasjonen blir forstått likt av alle. Dette arbeidet starter med at man lager konkrete beskrivelser av atferden.

98 Topografi og funksjon Atferd må analyseres med hensyn på: Topografi Responsers utseende, beskrivelser av nøyaktig hva personen gjør Funksjon Atferdens funksjonelle sammenheng, hvilken betydning har atferden for personen, hvorfor gjør vedkommende det han/hun gjør?

99 Anvendt Atferdsanalyse SE MO SD O SR P Setting Events Motivasjonelle operasjoner Diskriminative Stimuli Prompts Operant Forsterkende hendelser

100 Forsterkning og straff Forsterkning Straff Tilføre Positiv forsterker En positiv forsterker er en stimulus som øker (eller opprettholder) forekomsten av responser den presenteres umiddelbart etter. Positiv straff En positiv straffer er en stimulus som reduserer forekomsten av responser den presenteres umiddelbart etter. Fjerne Negativ forsterker En negativ forsterker er en stimulus som øker (eller oppre ttholder) forekomsten av responser som den responsen den ble fjernet umiddelbart etter. Negativ straff En negativ st raffer er en stimulus som reduserer forekomsten av responser som den responsen den ble fjernet umiddelbart etter.

101 Hva er en positiv forsterker? En positiv forsterker er et gode (stimulus) som blir tilført etter en bestemt atferd, som øker sannsynligheten for at samme eller lignende atferd forekommer igjen, under de samme eller lignende betingelser. Eksempler på positive forsterkere: Penger, gjenstander/ting, verbal ros/skryt eller anerkjennelse, sosial kontakt/sosiale relasjoner, poeng/tokens, mat, drikke

102 Hva er en negativ forsterker? En negativ forsterker er et ubehag (stimulus) som fjernes etter en bestem atferd, som øker sannsynligheten for at samme eller lignende atferd forekommer igjen, under de samme eller lignende betingelser. Eksempler på negative forsterkere: Unngåelse av krav eller unngåelse av ubehag (aversive stimuli)

103 Potente forsterkere En forsterker (enten positiv eller negativ) er ikke en forsterker dersom den ikke sannsynliggjør økning i forekomst av en bestemt atferd (målatferd), eller en gruppe atferder. Altså, ingen økning i målatferd ikke riktig forsterker!

Hvordan legge til rette for å forebygge tvangsbruk overfor mennesker med autisme. vegard.henriksen@siv.no 95763208

Hvordan legge til rette for å forebygge tvangsbruk overfor mennesker med autisme. vegard.henriksen@siv.no 95763208 Hvordan legge til rette for å forebygge tvangsbruk overfor mennesker med autisme. vegard.henriksen@siv.no 95763208 Glenne regionale senter for autisme www.glennesenter.no En del av Sykehuset i Vestfold,

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Vinterlys konferansen 11.02.2015 v/seniorrådgiver Gunn Elise Mathisen

Detaljer

Innføring i: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 9. Vegard Henriksen

Innføring i: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 9. Vegard Henriksen Innføring i: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 9 Vegard Hvorfor dette lovverket Statlige føringer, gitt i form av regler og rundskriv om å regulere bruk av

Detaljer

En casepresentasjon - Sett fra utsiden. Sånn kan det gjøres. Om fantastisk miljøarbeid i Tønsberg Kommune og ikke lenger behov for vedtak etter kap 9.

En casepresentasjon - Sett fra utsiden. Sånn kan det gjøres. Om fantastisk miljøarbeid i Tønsberg Kommune og ikke lenger behov for vedtak etter kap 9. En casepresentasjon - Sett fra utsiden Sånn kan det gjøres Om fantastisk miljøarbeid i Tønsberg Kommune og ikke lenger behov for vedtak etter kap 9. Vegard Henriksen Fagkonsulent ved Glenne regionale senter

Detaljer

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Ingunn Midttun/Thomas

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning 9-1. Formål

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i arbeid med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: kulturelt avvikende atferd med

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd

Detaljer

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten Tvangshjemler Straffeloven: Nødrett og nødverge Helsepersonelloven 7, øyeblikkelig hjelp Vergemålsloven, fratakelse av den rettslige handleevne Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging 1 Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging Kommunen plikter å sørge for at forholdene legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt. 2 Tilretteleggingen skal være i overensstemmelse

Detaljer

TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG

TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG OMSORGSLOVGIVNINGEN - VERGENS ROLLE Seniorrådgiver Hans D. Reppen, 22.06.2016 Innledning Bruk av tvang og makt må ha hjemmel i lov, og kan først utøves etter at vedtak eller

Detaljer

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn Fylkesmannen Vi er statens representant i fylket, og vi utfører oppdrag på vegne av ulike direktorat. Oppdragene våre knyttet til helse og omsorgstjenesteloven utføres på vegne av helsedirektoratet og

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9 Forebyggende tiltak og andre løsninger Faglig og etisk forsvarlig tjenesteyting Vernepleier/spes.ped Bente Strømsvåg,

Detaljer

Den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Tvang og makt ovenfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Tvang og makt ovenfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning ROLF MAGNUS GRUNG Den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Tvang og makt ovenfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Legalitetsprinsippet All inngripen i menneskers rettssfære

Detaljer

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Formål ( 9-1). Å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for betydelig skade Å forebygge og begrense

Detaljer

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenestens ansvar og roller etter Kap. 9 9 7: Skal bistå kommunen ved utforming av tiltak. Det

Detaljer

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S, FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S, 2 0 1 6 FAGLIGE UTFORDRINGER Mulig nye utfordringer i forhold til nytt rundskriv (Rundskriv IS-10/2015) De samme velkjente utfordringene

Detaljer

RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER

RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER 18.10.16 1 2 Skulle si noe om: Rettigheter som utløses Konsekvenser for kommunale tilbud Tilgjengelighet av omsorgstjenester Bolig

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester kapittel 9. Angelmans syndrom

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester kapittel 9. Angelmans syndrom Lov om kommunale helse og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Angelmans syndrom Marius Kallerud Beck og Lene Haugen

Detaljer

Bruk av tvang og makt khol kap. 9. Revidert rundskriv IS 10/2015 hva er nytt?

Bruk av tvang og makt khol kap. 9. Revidert rundskriv IS 10/2015 hva er nytt? Bruk av tvang og makt khol kap. 9 Revidert rundskriv IS 10/2015 hva er nytt? Mål for dagen: Gå igjennom presiseringer og endringer i Rundskriv IS-10/2015 - Rundskrivet tar opp i seg lovendringer som har

Detaljer

Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv

Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv Bodø, 28. oktober 2013 Kjersti Hillestad Hoff Ann-Kristin Wassvik Plan for innlegget Generelt om rundskrivrevisjonen

Detaljer

Ett skritt frem og to tilbake? fredag 5. mai 2017 Foredrag av Statens helsetilsyn, Seniorrådgiver Hege Kylland 1

Ett skritt frem og to tilbake? fredag 5. mai 2017 Foredrag av Statens helsetilsyn, Seniorrådgiver Hege Kylland 1 Ett skritt frem og to tilbake? fredag 5. mai 2017 Foredrag av Statens helsetilsyn, Seniorrådgiver Hege Kylland 1 Nye tvangshjemler i helse og omsorgstjenesten: Rettsikkerhet i keiserens nye? https://vernepleier.no/2016/10/

Detaljer

Rettssikkerhet ved bruk av tvang

Rettssikkerhet ved bruk av tvang Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Rettssikkerhet ved bruk av tvang Anne Marit Bygdnes Trastad Gård 1954-1991 Rettssikkerhet ved bruk av tvang Pasienter uten samtykkekompetanse Helsepersonell Disposisjon

Detaljer

Hva sier lovverket om velferdsteknologi?

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Tekst: Sølvi Linde Kjersti Hillestad Hoff sier det ikke er bare i kommunene det jobbes med velferdsteknologi, også i Helsedirektoratet arbeides det aktivt for å

Detaljer

KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED

KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED Seksjon for habilitering av barn og unge, Ålesund: Monica Giske og Elisabeth Hagen Fagerheim, vernepleiere/fagkonsulenter. Seksjon for Voksenhabilitering

Detaljer

Lasse Svenstrup Andersen, revisjonsleder

Lasse Svenstrup Andersen, revisjonsleder Rundskriv IS-10/2015 Kap 9 «tvang og makt» ROSFJORD 20. OKT 2016 «Hva er nytt endringer i rundskrivet?» Lasse Svenstrup Andersen, revisjonsleder Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Kontakt Lasse: fmavlsa@fylkesmannen.no

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Molde og Kristiansund

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Molde og Kristiansund Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Molde 23.1.13 og Kristiansund 24.01.13 Erfaringer med fokus på - forebygging - andre løsninger - faglig og etisk forsvarlighet Vernepleier\spes.ped Bente Strømsvåg

Detaljer

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 eller pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A? Helsehjelp faller utenfor

Detaljer

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i fmtesto@fylkesmannen.no 1 Innledning Behandling av demente i sykehjem Innledning

Detaljer

Kap 4A en faglig revolusjon? Evalueringskonferanse i Oslo, 2. og 3. juni

Kap 4A en faglig revolusjon? Evalueringskonferanse i Oslo, 2. og 3. juni Kap 4A en faglig revolusjon? Evalueringskonferanse i Oslo, 2. og 3. juni 2008 1 Rettsikkerhet for utviklingshemmede? Erfaringer fra tilsyn V/ Lars E Hanssen, Statens helsetilsyn: Innledning Statens helsetilsyn

Detaljer

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.

Detaljer

Lier kommune Rådgivingsenheten

Lier kommune Rådgivingsenheten LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i

Detaljer

Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor?

Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor? Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor? Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, phd, Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Langesund, 14. oktober 2014 Hvorfor problematisere at hjemlene

Detaljer

Trygg på jobb. Arbeid med utfordrende atferd Pål-Erik Ruud. NAFO Storefjell

Trygg på jobb. Arbeid med utfordrende atferd Pål-Erik Ruud. NAFO Storefjell Trygg på jobb Arbeid med utfordrende atferd Pål-Erik Ruud NAFO Storefjell 25.4.2009 1 Hvem er dere? Arbeidssted? Spesielle ønsker? VIDEO Etikk og tvang Etikk er systematisk refleksjon over moralsk praksis

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Mann med langtkommen demens. Vært på skjermet avdeling i 4 måneder. Begrenset språk. Urolig

Detaljer

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt Bakgrunn Tvang og makt brukt mot utviklingshemmede ble lenge tatt for gitt. Dagens lovregulering (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Pasient- og brukerombudet i Buskerud Pasient- og brukerombudet i Buskerud Vårt mandat: i kap 8 pbl Alle kan henvende seg på den måten de ønsker Kan være anonym, vi har taushetsplikt Gratis Vi kan bistå med hjelp til å klage, søke erstatning,

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark. Velkommen. til opplæring i helse- og omsorgslovene

Fylkesmannen i Telemark. Velkommen. til opplæring i helse- og omsorgslovene Velkommen til opplæring i helse- og omsorgslovene Dagen i dag Rettsområdet, bakgrunnen for endringene Fylkesmannens rolle Nytt lovverk: -pasient/brukers rettigheter -kommunens plikter Samtykke som vilkår

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen og Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Eilin Reinaas og Janne Bjørsnøs

Eilin Reinaas og Janne Bjørsnøs Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Eilin Reinaas og Janne Bjørsnøs Kristiansund 21.10.2014 Ålesund 22.10.2014 Grunnlaget: Utgangspunktet er

Detaljer

ARBEID MED FORSTERKNING

ARBEID MED FORSTERKNING ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning

Detaljer

Veileder for utfylling av

Veileder for utfylling av Veileder for utfylling av Vedtak om bruk av tvang og makt overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemming Veilederen kommenterer ikke de punkter som er selvforklarende ut i fra rubrikkene i vedtaksmalen.

Detaljer

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15 Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler

Detaljer

Vurdering av samtykke

Vurdering av samtykke Vurdering av samtykke en forutsetning for fatte vedtak om varsling og lokaliseringsteknologi Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Aktuelt lovverk ved bruk av teknologi - Lov om pasient- og

Detaljer

Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv

Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv Bente Hustad Rådgiver hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag SELVBESTEMMELSE OG BESLUTNINGSKOMPETANSE PÅ

Detaljer

Makt og tvang de vanskelige vurderingene

Makt og tvang de vanskelige vurderingene Makt og tvang de vanskelige vurderingene Faglige og etiske dilemmaer ved bruk av tvang og makt. Hege Sem Slette Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser (SUA) Storefjell 10.november 2026

Detaljer

Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004

Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004 Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004 v/ seniorrådgiver Ann-Kristin Wassvik Tromsø, 21. oktober 2014 Plan for innlegget Organisering og videre prosess

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Problematferd hos folk med psykisk utviklingshemning kalles ofte utfordrende atferd (etter bl.a. Emerson,

Detaljer

Samme lov ulik praksis? Felles utfordringer. Tønsberg 16.juni 2011 Hege Kylland, Rådgiver

Samme lov ulik praksis? Felles utfordringer. Tønsberg 16.juni 2011 Hege Kylland, Rådgiver Samme lov ulik praksis? Felles utfordringer Tønsberg 16.juni 2011 Hege Kylland, Rådgiver Forholdet mellom spesialisthelsetjenesten og fylkesmennene Uklarhet i hva som er rollen til Fylkesmannen og hva

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Åhandle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for

Detaljer

LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER, KAPITTEL 9

LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER, KAPITTEL 9 MIUH, Årsmøtet 27.oktober 2013 LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER, KAPITTEL 9 Nils Olav Aanonsen avdelingsleder Avdeling for nevrohabilitering OUS Formål KHOL Kapittel 9-1 Hindre at personer med

Detaljer

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Jens Erik Skår, spesialist i klinisk psykologi, Institutt for Anvendt Atferdsanalyse www.iaa.no Eigersund, 26.02.2007 Målvalg Velg atferdsmål

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

Revidert rundskriv til kapittel 9

Revidert rundskriv til kapittel 9 Revidert rundskriv til kapittel 9 - hva er nytt, og hvorfor? Langesund, 9.9.2015 Disposisjon Oversikt over endringer og klargjøringer i det nye rundskrivet Gjennomgang av endringer og klargjøringer med

Detaljer

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler Materielle regler hvorfor, hvem, hva Formål 4 A-1 Virkeområde 4 A-2 Vilkår 4 A-3 Gjennomføring 4 A-4 Hva handler dette om? Lovverket skal medvirke

Detaljer

Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede

Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 2306 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: SKU Vår ref.: 09/5713 Dato: 19.10.2009 Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede Det vises

Detaljer

Innføring i: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 9. Vegard Henriksen

Innføring i: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 9. Vegard Henriksen Innføring i: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 9 Vegard Hvorfor dette lovverket Statlige føringer, gitt i form av regler og rundskriv om å regulere bruk av

Detaljer

Bruk av atferdsavtaler i barnevernet

Bruk av atferdsavtaler i barnevernet Bruk av atferdsavtaler i barnevernet Terje Gundhus, Are Molund, Khurram Ali og Monica Vandbakk Introduksjon av Voksenliv Voksenliv er et boetableringstiltak som tilbyr ungdom mellom 16 og 23 år med ulike

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for målrettet miljøarbeid i hjemmet (praktisk bistand og opplæring) Vedtatt i KST d.d. 25.2.13, revidert 26.3.15 Formål med standard:

Detaljer

Tillitsskapende tiltak. Kari Anne Rønningen, seniorrådgiver Helse-,sosial- og vergemålsavdelingen

Tillitsskapende tiltak. Kari Anne Rønningen, seniorrådgiver Helse-,sosial- og vergemålsavdelingen Tillitsskapende tiltak Kari Anne Rønningen, seniorrådgiver Helse-,sosial- og vergemålsavdelingen Pasientrettighetsloven 4A-3 første ledd. Adgang til å gi helsehjelp som pasienten motsetter seg «Før det

Detaljer

«Fra huset i skogen til kongen på haugen»

«Fra huset i skogen til kongen på haugen» «Fra huset i skogen til kongen på haugen» På et stedlig tilsyn fra fylkesmannen ble det påpekt en dramatisk nedgang i tvangsbruks ovenfor denne brukeren fra 2001 og fram til nå. Bruk av tvang og makt overfor

Detaljer

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Turnuskurs 12.november 2014 Anne Tove Sivertsen Juridisk rådgiver fmtrats@fylkesmannen.no Gunn Elise

Detaljer

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Kurs i samfunnsmedisin Helserett og saksbehandling Oslo 24. oktober 2012 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Detaljer

Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -

Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer - Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi - Juridiske avklaringer - Gi en fremstilling av de rettslige rammene ved bruk av varsling- og lokaliseringsteknologi i helse og omsorgstjenesten Oversikt over

Detaljer

Utfordrende atferd. Alt man trenger er et godt tiltak? Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder habiliteringstjenesten for voksne, Helse Stavanger

Utfordrende atferd. Alt man trenger er et godt tiltak? Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder habiliteringstjenesten for voksne, Helse Stavanger Utfordrende atferd Alt man trenger er et godt tiltak? Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder habiliteringstjenesten for voksne, Helse Stavanger Fra hyppig og alvorlige former for avvisning - til godt samvær og

Detaljer

Kapittel 4A i et barneperspektiv

Kapittel 4A i et barneperspektiv Kapittel 4A i et barneperspektiv Hva er barneoppdragelse og hvor går grensen mot tiltak etter sosialtjenstelovens kapittel 4A Kurs Kristiansand 03.06.09. HABU Tverrfaglig utredning og oppfølging av barn

Detaljer

1. Personopplysninger.

1. Personopplysninger. Kommune: Unntatt fra offentlighet: Offl 13, jf fvl. 13 VEDTAK SOM INNEBÆRER BRUK AV TVANG OG MAKT OVERFOR ENKELTE PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 9-5

Detaljer

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet

Detaljer

Helsepersonells handleplikt

Helsepersonells handleplikt Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Selvbestemmelse, makt og tvang

Selvbestemmelse, makt og tvang Selvbestemmelse, makt og tvang Nærmere utdyping: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. IS-10/2008 Helge Garåsen

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk

Detaljer

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

Atferdsproblemer: Gjør det som virker Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller

Detaljer

1. Personopplysninger

1. Personopplysninger KOMMUNE / BYDEL: Unntatt fra offentlighet: Offl 13, jf helse- og omsorgstjenesteloven 12-1 VEDTAK OM TVANG OG MAKT ETTER LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER 9-5 TREDJE LEDD BOKSTAVENE B OG C Dersom

Detaljer

Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1

Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Atferdsanalyse Atferdsterapi Læringspsykologi Sosial læringsteori Behaviorisme Kjært barn med mange navn. Opptatt

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Sosial- og familieavdelingen. Rapport Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Sosial- og familieavdelingen. Rapport Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen Rapport 2012 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemning

Detaljer

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Hva er VFT? Nytt begrep Nye muligheter. Nye lovregler fra 1.9.2013- Teknologi som kan bidra til økt trygghet,

Detaljer

Dagsplanstyring. Frank Gøran Johnsen. Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Med bruk av Premacks Prinsipp

Dagsplanstyring. Frank Gøran Johnsen. Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Med bruk av Premacks Prinsipp Dagsplanstyring Med bruk av Premacks Prinsipp Frank Gøran Johnsen Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Oslo kommune, Velferdsetaten Side 2 1 Oslo kommune, Velferdsetaten Side

Detaljer

Når samtykkekompetanse svikter

Når samtykkekompetanse svikter Når samtykkekompetanse svikter Samtykkekompetanse og helsehjelp 11.September 2013 Britannia Hotell Beslutningsmyndighet og -prosess i forhold til ulike pasientsituasjoner Med utgangspunkt i pasientens

Detaljer

Fagopplæring Helse og sosialkomiteen 27. januar 2016

Fagopplæring Helse og sosialkomiteen 27. januar 2016 Fagopplæring Helse og sosialkomiteen 27. januar 2016 Etat for tjenester til utviklingshemmede Etatsjef Ole Daniel Virkesdal 27.01.2016 Tjenester til personer med utviklingshemming. - hjemmetjenester i

Detaljer

Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkivsaksnr.: 12/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/16459-1 Dato: 15.11.12 HØRING OM ENDRINGER I PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN OG OPPHEVELSE AV AVVIKLINGSOVEN Rådmannens

Detaljer

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet

Detaljer

Lov om kommunale helseog omsorgstjenester kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med utviklingshemning

Lov om kommunale helseog omsorgstjenester kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med utviklingshemning Sosial og familieavdelingen Lov om kommunale helseog omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med utviklingshemning Rapport 2013 Lov om kommunale helse-

Detaljer

Retten til å gjøre dårlige valg Selvbestemmelse, verdighet og omsorgsansvar

Retten til å gjøre dårlige valg Selvbestemmelse, verdighet og omsorgsansvar Jan Fridthjof Bernt Retten til å gjøre dårlige valg Selvbestemmelse, verdighet og omsorgsansvar Foredrag på SOR-konferanse Likhet for loven? Om rettssikkerhet for utviklingshemmede Bergen 25. oktober 2011

Detaljer

VEILEDNING I UTFYLLING AV SKJEMA FOR VEDTAK v.1.5

VEILEDNING I UTFYLLING AV SKJEMA FOR VEDTAK v.1.5 VEILEDNING I UTFYLLING AV SKJEMA FOR VEDTAK v.1.5 VEDTAK SOM INNEBÆRER BRUK AV TVANG OG MAKT OVERFOR ENKELTE PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING KAP. 9 I KOMMUNAL HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOV 9-5, tredje

Detaljer

Gjesdal kommunes høringssvar NOU 2016:2017 På lik linje

Gjesdal kommunes høringssvar NOU 2016:2017 På lik linje Gjesdal kommunes høringssvar NOU 2016:2017 På lik linje Gjesdal kommune synes det er bra med denne gjennomgangen for å sette fokus på de utfordringer som noen av våre innbyggere og tjenestemottakere har.

Detaljer

Alf Inge Angelsen Steinar J Nevland

Alf Inge Angelsen Steinar J Nevland Alf Inge Angelsen Steinar J Nevland 1 Agenda Prolog en mislykket etablering Del 1 Planlegging og etablering Del 2 Data, erfaringer og veien videre 2 PROLOG EN MISLYKKET ETABLERING 3 Prolog en mislykket

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,

Detaljer

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten - lovvalg, vilkår og skjønnsutøvelse v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Velferdsteknologiens ABC, Lillehammer, 6.

Detaljer

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologiens ABC Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Sentrale tema i emne B Brukermedvirkning Brukerinvolvering og velferdsteknologi Samtale Deltakende observasjon Behovskartlegging

Detaljer

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste? Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste? Førde 29.09.16 Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Tone Øderud, seniorforsker Sintef Hva må på plass; Tjenesteforløp

Detaljer