Innføring i: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 9. Vegard Henriksen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innføring i: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 9. Vegard Henriksen"

Transkript

1 Innføring i: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 9 Vegard

2 Hvorfor dette lovverket Statlige føringer, gitt i form av regler og rundskriv om å regulere bruk av tvang og makt overfor noen med utviklingshemming gjengir de verdistandpunkt som er tatt. Normalisering og selvbestemmelse

3 Normalisering Med HVPU/ansvarsreformen blenormalisering løftet frem som et sentralt prinsipp. Avviklet institusjoner mennesker med utviklingshemming skal kunne leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfyll tiværelse med andre.

4 Selvbestemmelsesretten Alle mennesker har samme verdi og menneskeverd. Ikke med bakgrunn i egenskaper, men det å være menneske.

5 Lovverk som regulerer tvangsbruk Psykisk helsevernloven tvungent psykisk helsevern (kapittel 3) tvangsbehandling ( 4.4) tvangsmiddelbruk ( 4.8) Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Barnevernloven , 4-10 og 4-11, 4-29 Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

6 Personal Bruker Kommunens økonomi Foreldres forventninger HMS Lovverk Kap 9 Grensesetting Brukermedvirkning Klarer ikke å bestemme selv Bestemme selv

7 Sånn ser loven ut Kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning 9-1. Formål 9-2. Virkeområde 9-3. Rett til medvirkning og informasjon 9-4. Krav til forebygging 9-5. Vilkår for bruk av tvang og makt 9-6. Særlige grenser for bruk av enkelte tiltak 9-7. Kommunens saksbehandling 9-8. Fylkesmannens overprøving 9-9. Krav til gjennomføring og evaluering Plikt til å føre journal Klage Overprøving i tingretten Spesialisthelsetjenesten Forskrift

8 Bakgrunn Sosialpolitiske reformer Ansvarsreform Avgresning av bruk av tvang Åpenhet og samfunnsutvikling Fagutvikling Teorinormalisering Empowerment og brukermedvirkning Person-i-verden-forståelse Moralfilosofisk Verdighet versus krenkelse

9 Bakgrunn: Kritikk av HVPU 70- og 80-årenes omsorgsformer kom under sterk kritikk Institusjonslivets begrensede og kollektive utforming Betydelig bruk av tvang, aversive behandlingsmetoder og grensesetting Konstant krav om å innordne og underkaste seg institusjonens regler (konformitetspress) Skandalesaker som avdekket mangelfull rettssikkerhet, vilkårlig behandling og mangelfull ressurssituasjon både økonomisk, materielt og faglig HVPU nedlagt i 1991 Rettighetsorientering der alle er innbyggere i en kommune, der alle skal kunne leie eller eie sin egen bolig, og kunne motta tjenester på vanlig måte Avviklingen av HVPU endret rettsstillingen i forhold til tvang. Tvang bare som nødverge (straffeloven) Betydelig omfang av uregulert (ulovlig) bruk av tvang i peioden 1991 til 1999

10 Lovbestemmelsene Kapittel 6A trådte i kraft 1. januar 1999 Prøvetid i 5 år Rådgivende gruppe som skulle følge praktiseringen Permanent lov, kapittel 4A, fra 1. januar 2004 Lovendring som følge av samhandlingsreformen. Ny lov fra helse- og omsorgstjenesteloven kap 9.

11 Formålet med lovbestemmene Stanse unødvendig bruk av tvang Tillate og hjemle nødvendig bruk av tvang Utvikle andre metoder og tilnærminger Alternative tiltak (6A) Andre løsninger (4A +9) Kvalitetssikring av tjenestetilbudet til brukeren

12 Kriterier for kap 9 Må ha diagnosen psykisk utviklingshemmet Må ha enkeltvedtak Gjelder kun når det ytes tjenester hjemlet etter helse- og omsorgstjenester. Gjelder ikke behandling av psykiske og somatiske lidelser. Må forhindre vesentlig skade på seg selv eller andre og forebygge og begrense bruk av tvang og makt. Må være ledd av helsetjenester til pleie- og omsorgsformål. Alder er uvesentlig.

13 Anvendelse: Rundskrivet til kap 4A(s.34 nytt og tilpasset rundskriv kommer i løpet av året) gjør det klart at reglene i kapittel 9 gir ikke hjemmel for bruk av tvang i: Skoleverket Barnehager Arbeidsplasser. Reglene kommer kun til anvendelse der hvor tjenester er tildelt, dette gjelder: Praktisk bistand og opplæring Avlastning Støttekontakt Opphold i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg.

14 Det kan anvendes tvang og makt i følgende tilfeller: A) skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner B) planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødssituasjoner C) tiltak for å dekke brukerens eller pasientens grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak.

15 Først må vi definere. Hva er tvang? Loven definerer tvang følgende: Som bruk av tvang eller makt etter reglene i dette kapitlet regnes tiltak som tjenestemottakeren motsetter seg eller tiltak som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som bruk av tvang eller makt. Bruk av inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang eller makt

16 Hva er tvang? Juridisk begrep : holdning/reaksjon og objektiv vurdering Alle tiltak som utføres i strid med med mindre alminnelige, verbale instruksjoner eller korreksjoner og håndledelse uten holding eller andre lignende Tiltak som ut fra sin art regnes som tvang eller makt uansett motstand fra tjenestemottakeren Skal munne ut i Helhetsvurdering Inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang eller makt

17 Noen ganger er det ikke tvil om at man bruker tvang,,, men vi har mange tilfeller hvor det er tvil og rom for diskusjon

18 Grenser for bruk av tvang og makt Nedre grense (s.39): Alminnelige oppfordringer. Ledelse med hånden eller andre fysiske påvirkninger av liknende art. (Enkel håndledelse hjelp til å reise seg opp) Viss grad av grensesetting og styring av andres handlinger uten at det kreves hjemmel. (forandres med alder)

19 Grenser for bruk av tvang og makt Ulovlig (eks): Påføring av ubehagsstimuli (watermist, bruk av høy lyd m.m.) Blending Ekskluderende time out Overkorreksjon Trusler eller stemmebruk for å skape frykt eller underkastelse (trussel vs forklaring)

20 Foreldrenes/foresattes rolle Medvirkning avgjørende for saksbehandlingen Uttalelse Anledning til å klage Kan ikke bestemme at tvangsbruk skal iverksettes

21 Tvang og omsorg? Gjensidig utelukkende motpoler? Baseres på at noen ikke kan eller vil ivareta sine egne behov - i alle fall ikke slik andre mener de bør ivaretas Samtykke eller fravær av protest til at hjelpen ytes Bedre vitende hos omsorgsyter Bedre vitende (fravær av inngripen kan også være moralsk tvilsomt eller ulovlig) Skal skje etter bestemte retningslinjer Retningslinjene er forskjellige for private og profesjonelle Det finnes ingen klart definert grense for hva som i ett gitt tilfelle kan oppfattes som tvang eller omsorg. Selvbestemmelse økende med alder og modenhet

22 Tvang første utvei? Naturlig når noen gjør ett eller annet uønsket, så er det første man som oppdrager tenker på/tyr til er en form for straff? Eks fra foreldreveiledning/samtaler

23 Hvor går grensen Personalferdigheter kan være avgjørende for om noe er tvang eller ikke Forebyggende Grenser for tvang Samhandling Kroppsspråk Miljøregler Restriktive? kontroll på Unngåelse av loven Handle hver dag,, eller flytte til andre etasje.. Lettere enn å fatte et vedtak? Det viktigste er kanskje å øke kunnskapen om hva som regnes som tvang.. Som øker bevisstheten og forebygger tvangsbruk i kommunene.

24 Ulike problemstillinger til diskusjon Holding Oppfordringer og ledelse med hånden Alarmtiltak Låsing av utgangsdør i leiligheten Låsing av verandadør i leilighet Låsing av fryser, kjøleskap, matskap Låsing av garderobeskap Avstenging av vann Låsing av skap i leiligheten Bakkneppet pysjamas Teiping av bleier Regulering av tilgang på mat, klær med mer Regulering av leggetid Fjerne tilgang på tv/musikk Nedlegging Skjerming Sengehest/ Sprinkelseng Baby-call Tv overvåking Bilbelte Barnesikring av bildør Belter, remmer, spesialklær, armskinner Hjelm, hansker, rullestolbelte Trusler, stemmebruk som skaper frykt Regulering av valg av klær Regulering av døgnrytme Startvansker Sperre på komfyren Barnesikring på vinduene Fyrstikker/Tobakk Låseknapp på utgangsdør Gps Telefonregulering

25 Holding I utgangspunktet er dette tvang som krever vedtak etter kap. 4A. Aktuelt i stellesituasjoner (tannpuss, negleklipp, personlig hygiene, dusj) eller i andre situasjoner. Ikke tvang i situasjoner som å løfte rullestolbruker fra/til rullestolen forutsatt at det ikke vises motstand. Hva innebærer det å vise motstand?

26 Alminnelige oppfordringer og ledelse med hånden eller andre fysiske påvirkninger av lignende art Krever ikke vedtak etter kap 9

27 Alarmtiltak I utgangspunktet er dette tvang som krever vedtak Unntak: Alarm som bare kan utløses etter ønske fra tj.mottakeren selv (trygghetsalarm) Tyverialarm krever i utgangspunktet heller ikke vedtak etter kap 9 fordi det heller ikke her er tvangselement til stede. Men hvis tyverialarmen i realiteten fungerer som en utbruddsalarm, vil den ha samme funksjon som alarmer som krever vedtak. Hvis alarmtiltaket er begrunnet i å skaffe rask medisinsk hjelp, kreves kun samtykke etter pasrl og ikke vedtak etter kap9. Det bør da velges en type alarm som er minst mulig inngripende og som er tilstrekkelig til å dekke formålet.

28 Låsing av utgangsdør i leiligheten Hvis tjenestemottakeren selv er i stand til å administrere døren selv (åpne døren selv innenfra og låse den) er det intet tvangselement og det kreves ikke vedtak Hvis tjenestemottakeren ikke er i stand til å administrere døren selv (åpne døren selv innenfra og låse den), kreves det i utgangspunktet vedtak. Eks Låseknapp på hovedutgangsdør Barnesikring på vinduene

29 Låsing av verandadør i leiligheten Hvis tjenestemottakeren selv er i stand til å administrere verandadøren selv (åpne døren innenfra og låse den selv) er det intet tvangselement og det kreves ikke vedtak. Hvis tj.mottakeren ikke er i stand til å administrere verandadøren, vil låsing av døren være definert som tvang og makt og kreve vedtak etter kapittel 9 Dette gjelder selv om tjenestemottakeren kan komme ut gjennom utgangsdøren i leiligheten. Fylkesmannen betrakter alarm på verandadøren som et mindre inngripende tiltak enn å låse døren. Må vurderes ut i fra alder

30 Låsing av fryser, kjøleskap og matskap Legalitetsprinsippet tilsier at så lenge den utviklingshemmede eier matvarene, kreves vedtak for låsing av hans matvarer. Utviklingshemmede skal i utgangspunktet, som andre, ha anledning til å spise seg fete. Men motivasjonsarbeid med sikte på et sunnere kosthold i samarbeid med pårørende og hjelpeverge er selvsagt positivt. Kostholdsregulering som følge av somatiske forhold i samarbeid med lege, krever ikke vedtak etter kap 9, da dette er begrunnet i medisinske forhold. Hvor restriktive er man?

31 Låsing av garde-robeskap I utgangspunktet er dette tvang som krever vedtak Det er vanlig at man legger sommertøyet bort på loftet om vinteren og motsatt om sommeren. Finklærne, som sjelden brukes, likeså. Det som er ute av syne er ute av sinn. Dette er tilrettelegging. Hvis det likevel skulle være behov for låsing av garderobeskapene.. vedtak

32 Avstenging av vann I utgangspunktet er dette tvang som krever vedtak etter sosialtjenesteloven kapittel 9.

33 Låsing av skap i leiligheten med private eiendeler I utgangspunktet er dette tvang som krever vedtak etter kap9. All låsing av skap i leiligheten, som tj.mott. ikke kan administrere selv, krever normalt 9-vedtak. Unntak: Zalo, vaskemidler og andre kjemikalier, som det ville være behov for å låse inn, kan kjøpes inn felles mot en avgift, og disponeres av tjenesteyterne, uten at dette krever vedtak.

34 Teiping av bleier Tvangselementet er at den utviklingshemmede ikke selv blir i stand til å ta av bleien. Dette krever vedtak.

35 Regulering av tilgang på mat, klær, godteri, tobakk, drikke, toalettpapir, shampo med mer Hvis tj.mottakeren motsetter seg en slik regulering vil reguleringen i utgangspunktet være tvang som krever vedtak etter kap9. Hvis tj.mottakeren ikke aktivt motsetter seg det vil det komme litt an på situasjonen og måten dette gjøres på. Tj.mottakeren har rett til brukermedvirkning. Men tjenesteyternes og hjelpevergens/pårørendes påvirkning for å gi et sunt kosthold må selvsagt være ønskelig uten at dette krever vedtak etter kapittel 9. Pårørende/hjelpeverge kan påvirke ifht føringer for et sunnere kosthold. Pårørende/hjelpeverge kan ikke pålegge kommunen å bruke tvang.

36 Regulering av leggetid Det kommer an på hvordan dette gjøres. Alminnelige oppfordringer på å runde av dagen er selvsagt greit.

37 Fjerning av sikring til TV/ musikk ved høy lyd Krever vedtak etter kap9.

38 Nedlegging, holding og skjerming Krever alltid vedtak etter kap9

39 Sengehest/ Sprinkelsenger Hvis tj.mottakeren ikke selv er i stand til å komme seg ut av sengen pga sengehesten, vil dette være tvang som sjelden blir godkjent. Hvis tj.mottakeren har sengehest med sikte på å ikke falle ut av sengen og tj.mottakeren klarer å komme ut av sengen ved å klatre over sengehesten ved egen hjelp, er sengehesten ikke å betrakte som tvang, ettersom det ikke finnes noe tvangselement. Moderne sengehester er bøyde slik at de tjener sitt formål uten å virke frihetsberøvende.

40 Baby-call og TV-overvåkning Brukes normalt i situasjoner der tj.mottakeren har behov for rask medisinsk bistand. Da faller dette utenfor kap9. Samtykke etter pasientrettighetsloven kap 4 er da tilstrekkelig. Baby-call/tv overvåkning som ikke er begrunnet i å sikre rask medisinsk bistand er lite praktisk og vil neppe være aktuelt som tiltak etter kap9 ettersom det er meget inngripende. Alarm vil gjøre samme nytten og være mindre inngripende.

41 Bilbelte Bruk av vanlig bilbelte er normalt ikke bruk av tvang. Hvis bruk av bilbelte genererer maktkamp/motstand henvisning til spesialisthelsetjenesten. Men hvis bilbeltet er konstruert slik at tj.mottakeren ikke er i stand til å komme seg ut av bilbeltet ved egen hjelp, er det å anse som bruk av tvang

42 Barnesikring av dører i bil Det må en begrunnelse og et faglig refleksjonsnivå for å ha barnesikring i bil overfor psykisk utviklingshemmede. Ingen automatikk. Barnesikring der den utviklingshemmede er alene i bilen regnes som ulovlig frihetsberøvelse. Hvis den utviklingshemmede går kjapt ut av bilen når bilen stopper må det foretas en risikovurdering. Krever vedtak.

43 Belter, remmer, skadeforebyggende spesialklær, armskinner Dette er mekaniske tvangsmidler som krever vedtak etter kap9, jf kap9-6, 1. ledd.

44 Trusler eller stemmebruk som er egnet til å skape frykt Uakseptabelt

45 Regulering av valg av klær Regulering av når tj.mott. skal stå opp/ regulering av døgnrytme Tj.yter ønsker å få tj.mott. over i ny aktivitet. Startvansker. Tj.mott vil heller sitte i sofaen

46 Kontroll av fyrstikker/ tobakksrøyk Krever vedtak.

47 GPS Bruk av GPS er så inngripende at det objektivt er å regne som tvang. Fordi det er meget inngripende bør bruk av GPS underlegges en restriktiv praksis. Jo eldre barnet blir, desto vanskeligere er det å godkjenne bruk av GPS. GPS må ikke brukes som erstatning for personal.

48 Hva blir brukt av tvang og ikke meldt? Diverse varslinger på natt.. Nattevakt er ofte aleine eller har hvilende vakt.. Innestenging av eiendeler.. Klær.. Musikk.. Mat.. Godis.. (såpe og lignende kan låses inn uten å søke om det) Ting blir satt høyt, gjort utilgjengelig uten at de blir låst inn.. Eks m cap

49 Nå har vi definert Tvang Vesentlig skade Nødsituasjon Hva mer må vi kunne? Faglig og etisk forsvarlig Krav til Personalet og kompetanse Forebygging og andre løsninger enn bruk av tvang og makt

50 Vesentlig skade 1. Fysisk skade på egen person 2. Psykiske skader på egen person eller hemming av egen utvikling 3. Sosialt fornedrende atferd 4. Fysiske skader på annen person 5. Krenkelse av personalets eller personalets integritet 6. Materielle skader på egne eiendeler 7. Materielle skader på andres eiendeler

51 Nødsituasjon Ikke alle situasjoner som utvikler seg uheldig Det skal være en nærliggende fare for at skaden skal oppstå Eks unntak, erfaring tilsier at det er lurt å stoppe atferdskjeden tidlig

52 Faglig forsvarlighet.. Noen ganger er det lett å se årsaken, men ikke alltid 09

53 Faglig og etisk forsvarlig Etisk Forsvarlig Er dette ett tilbud som du ville at dine barn skulle hatt hvis de var i tilsvarende situasjon? Det handler ikke bare om hvilke holdninger dere har(etikk), men på hvordan dere utfører disse holdningene i praksis(profesjonsetikk) Faglige forsvarlige tiltak Forskning og empiri? Ikke bare vanlig oppdragelse, men det er et fagfelt. funket på andre tidligere?

54 På tide å bli enda bedre? 54

55 Alternativer til tvang!! Faglige tilnærminger 09

56 Forebygge Håndtere Miljø tilrettelegging Forenkle situasjoner Relevant samhandling Attraktive aktiviteter Måten instruks blir formidlet. Redusere beskjeder Lære nye ferdigheter Generelle ferdigheter innen valg, sosiale handlinger, problemløsning og kommunikasjon. Behandling Underliggende helseplager Forsterkningsskjemaer Stimulus kontroll Instruks kontroll Medikament justeringer Kontroll over forutgående hendelser. Forstyrre atferdskjeden Stimulus forandring. Unnvikende strategier. Fysisk kontroll Miljøforurensning (støy, lys, mange mennesker m.m.) Diett endringer 09

57 Andre løsninger enn tvang personrettede endringer Behandle sykdom, lindre smerte etc Medikamentell behandling/endring Språk- og kommunikasjonsopplæring Psykoterapi, støttesamtaler etc Atferdsregulering

58 Andre løsinger enn tvang systemrettede endringer (1) Redusere og stabilisere antall bistandsytere Organisere og lede tjenestene tydelig Variasjon, samenheng og forutsigbarhet i tjenestene

59 Andre løsninger enn tvang systemrettede endringer (2) Tilpasning til språk- og forståelsesnivå Kvalitativt gode relasjoner («masefri sone») Tolke utfordrende atferd som emosjonelle uttrykk Hjelp til å regulere utfordrende atferd

60 Virker andre løsninger? Eksempel fra spesialisthelsetjenesten i Buskerud Har fulgt 48 brukere gjennom to år som alle ble utsatt for tvang Systematisk anvendelse av andre løsninger med særlig vekt på miljørettede endringer Dramatisk fall i bruk av tvang (76 % uten tvang)

61 Gode bistandsmiljøer Organisasjonstruktur med tydelig ledelse, beslutningsveier, rutiner, gjennomtenkt personalsamensetning og disponering Organisasjonskultur som vektlegger verdier som åpenhet, samarbeid, refleksjon og menneskerettgiheter Opplæring, veiledning og kunnskapsutvikling

62 Utfordringer: Trusler mot Gode bistandsmiljøer Lite offentlig oppmerkomhet Økonomiske nedskjæringer Faglig utforbakke, mangel på kompetanseutvikling Lite eller ingen forskning Lite satsning i spesialisthelsetjenesten Lite tilsyn og kontroll

63 Dilemmaer Forståelsesvansker utviklinshemning Tvang versus frihet: Hvor mange avgrensninger av friheten skal vi tillate?

64 Forstålsesvansker Utviklinghemning innebærer nedsatt generelle kognitive og adaptive ferdigheter Kognitive evner omfatter Tenkning og problemløsning Språk og språkforståelse Begrepsdannelse Kausalitetsforståelse Forståelse av konsekvenser av handlinger

65 Tvang og frihet Hvor mange avgrensninger i friheten skal vi tillate? Hva innebærer tillitsskapende tiltak og andre løsninger? Hvor mye tid er det rimelig å bruke på å det? Hva innebærer dette konkret? Forklaringer som er forståelige (overtalelse?) Tillitsvekkende relasjon Skal denne relasjonen i varetas av den som utfører behandlingen?

66 Kan personale være tvang eller kan de være tillitskapende og forebyggende

67 Tillitskapendearbeid Tillit Kompetanse Mistillit Inkompetanse Nok tid For lite tid God relasjon Dårlig relasjon Kjente tilstander Uavklarte tilstander Klare målsettinger Uklare målsettinger Samarbeid Motarbeid Systematikk Fleksibel Historie med å lykkes Morsom, raus og variert Usystematikk Rigid Historie med å mislykkes Kjip, gjerrig og kjedelig

68 Brukerfokus gir mindre tvang Sintef Helse.av Johan Votvik, mars 2008 Gjelder sykehus Tvangsalternativer må sees i et bredt organisatorisk og forebyggende perspektiv hvor det er nødvendig med flere typer intervensjoner på ulike nivå. Det er svært viktig å skape et miljø som virker ivaretakende og konfliktforebyggende. Endring av behandlingsfilosofi mot økt vekt på individuell- og familierettet behandling, krisehåndtering samt trauma-informert behandling for å unngå traumer ved tvangsbruk. Tvang og rigid grensesetting øker faren for skader på personell og pasienter. Man bør derfor prøve å håndtere vanskelig atferd og krisesituasjoner ved hjelp av forebygging og kommunikasjon. God erfaring med å inkludere ledelsen i tvangssituasjoner og å benytte spesielt erfarent personell og/eller krise-team i postene for å løse krisene eller problemene på alternative måter.

69 Brukerfokus gir mindre tvang Sintef Helse.av Johan Votvik, mars 2008 Gjelder sykehus Økt involvering av pasienter og pårørende i behandlingen. Endrede fysiske lokaler og romlige løsninger. Lederskap på ulike nivå fremheves som en avgjørende faktor. Det er viktig å utarbeide en felles visjon og strategisk handlingsplan for tvangsreduksjon i sykehusene. Bruk av data for å få oversikt over og følge opp virksomheten rundt tvangsreduksjon. Hyppig og systematisk bruk av refleksjon, review og debriefing hvor ledelsen og brukerne er involvert for å se på forebygging av tvang og muligheter for tvangsreduksjon gjennom alternative tilnærminger (andre løsninger). Kvalitetssikring av forhåndsvurderingene og beslutningene om å iverksette tvang. Utvikling av personalgruppen gjennom målbevisste ansettelser, utvikling av holdninger og faglig, etisk refleksjon over praksis Systematiske utdanningskurs rettet mot økt kompetanse og ferdigheter i forhold ny behandlingsfilosofi og å løse vanskelige situasjoner i praksis uten tvang. Personalet må bli mer bevisst mulighetene for å intervenere på en mindre restriktiv og mer samarbeidende måte med pasientene. Økt kompetanse hos pasienten i forhold til å håndtere vanskelige følelser, sinne og aggresjon på bedre måter bl.a. gjennom "sinne-håndteringsverktøy", kriseforebyggende planer og stress-/sinne- håndteringsgrupper for pasienter. 09

70 Forebygging av behovet for bruk av tvang Lage systemer som sikrer beste praksis Sørge for at medarbeiderne har verktøyet

71 Risikovurdering Arbeidstilsynets variant Trinn 1: Finn farekildene Trinn 2: Hva kan skje og hvor sannsynlig er det? Trinn 3: Hva kan vi gjøre for å hindre det? Trinn 4: Tiltak og videre arbeid

72 Kjennetegn på forebyggende tiltak Kan personen velge og er det muligheter for det? Er det oversiktelig for personen? (dagsplan) Kan personen selv kontrollere/påvirke hva som skal skje? (hvor lenge, med hvem) Finnes det en plan for motivasjon (forsterkningsarrangement) Hvor lenge varer aktiviteter? Hvilken teknologi brukes i innlæring? (instruksmetode) Har man kjennskap til personens kognitive kapasitet? Oversikt over behov, interesser personen har?

73 Pensum for personen ADL-Ferdigheter Rutiner Kommunisere (topografi er underordnet) mands Sosiale Akademiske Utholdenhet og toleranse Alternative strategier

74 Pensum for medarbeidere Lær deg det du skal lære bort, og forstå hvorfor Team fungerer bedre lær av de andre! Kartlegging er viktig, lær deg flere verktøy Kartlegging gir grunnlag for å undersøke atferdens funksjon (hvorfor) Lær deg om forsterkning av atferd Se det du gjør i sammenheng med resten av nettverket til personen (økologi) Kan systemet endres på en enkel måte, slik at personen endrer atferd? Tiltaket skal komme før atferden når vi jobber proaktivt

75 Generelle risikofaktorer for utvikling av problematferd: Dårlige levekår Manglende sosial stabilitet / tilknytningsmulighet Fokus på uønsket atferd Inkonsekvente reaksjoner Kompliserte sosiale situasjoner Deprivasjon (tid uten tilgang..) Uheldige modeller Avvisning Lært hjelpeløshet Lett påvirkbar Mestring av stress Oppmerksomhets problemer Uklare forventninger Fravær av gode beskjeder Utvikling av problematferd må forstås i den kontekst personen befinner seg (inkludert historien) (Hill 2002, Moffitt m. fl. 2002) 09

76 Effektive tiltak har: Fokus på arena som et system (helhet) Fokus på felles forståelse av forventet atferd/regler og håndtering av disse Fokus på positiv forsterkning og positiv involvering Tydelige, forutsigbare, milde og umiddelbare konsekvenser for negativ atferd Negative konsekvenser for å hindre destruktiv atferd fra å forstyrre arenaens miljø (negative konsekvenser alene forandrer ikke negative atferdsmønstre) (Todd, Horner, Sugai & Sprague, 2002) 09

77 Målrettet arbeidsmodell 0. Kartlegging / Observasjon før tiltaket 1. Målsetting for tiltaket 2. Planlegging av tiltaket 3. Gjennomføring av tiltaket 4. Evaluering av tiltaket 5. Nye målsettinger 5. Avslutning

78 Hvorfor blir straff brukt? Hva er det du har i bagen Effektivt? Der og da effekt, ofte uforenlig med problematferden. Liten eller feil langtidseffekt. Erfaringer fra barneoppdragelse Modeller Naturlige reaksjoner. Instinktivt, beskyttelse, trenger å få ut noe. Angrep er beste forsvar.. 09

79 Fokus på ønsket atferd Det har vist seg mye mer effektivt å fokusere på ferdigheter vi ønsker mer av istedenfor å forsøke å straffe atferder vi vil ha mindre av. Straff har ofte en eskalerende effekt på atferdsproblemer Man må stadig straffe hardere for at straff skal virke. For mennesker med atferdsvansker er det sjelden sånn at de ikke har hatt nok konsekvenser ved uønsket atferd, men de lærer ikke av disse konsekvesene. 09

80 Oppsummering Brukeren må være utviklingshemmet Fare for vesentlig skade i nødsituasjoner Rett til medvirkning og informasjon Forebygging og gode tjenester Ande løsninger skal være prøvd Faglig og etisk forsvarlighet Spesialisttjenesten skal delta

81 Oppsummering(2) Automatisk overprøving av Fylkesmannen Tydelige ansvarslinjer Personalkompetansen skal være tilstrekklig Omfattende saksbehandlingsregler Evaluering

82 Målrettet arbeidsprosess Holdninger Profesjonelt målrettet miljøarbeid Profesjonelle ferdigheter

83 Målrettet miljøarbeid: Skal en miljøarbeider kunne kalle seg profesjonell, må man kunne beherske arbeidsredskaper som viser at det ikke er vilkårlighet eller gammel vane som ligger til grunn for det arbeidet de gjør (Linde og Nordlund, 2003) For å være en profesjonell miljøarbeider er det ikke tilstrekkelig kun med gode fagkunnskaper, kvaliteten på det arbeidet man gjør, er også helt avhengig av gode holdninger og verdier

84 Målrettet miljøarbeid: Atferdsstøtte er endring av miljøet, ikke endring av personer (Horner, 2002) Man må gjøre endringer i miljøet som er tilrettelagt for å endre en persons atferd. Man må beskrive hva vi (lærere, personalet, foreldre osv.) skal gjøre annerledes for å endre personens atferd.

85 Målrettet arbeidsmodell 0. Kartlegging / Observasjon før tiltaket 1. Målsetting for tiltaket 2. Planlegging av tiltaket 3. Gjennomføring av tiltaket 4. Evaluering av tiltaket 5. Nye målsettinger 5. Avslutning

86 0. Kartlegging /observasjon Hva er problemstillingen, hvem er problemstillingen for, og er dette den viktigste problemstillingen akkurat nå? Kartlegging og observasjon både i forhold til opplæring og avlæring. Kartlegging/registrering danner grunnlag for evalueringen

87 1. Målsettinger Overordnet målsetting Generell mål Spesifikke mål Evt. del mål

88 1. Målsettinger Mål skal være SMARTE Spesifikke Målbare Aksepterte Realistiske Tidsbestemte Enkle

89 1. Målsettinger Forberedelsestrening (lære å sitte rolig, være oppmerksom, lære å lytte, imitere osv) Kommunikasjonstrening ADL ferdigheter Renslighetstrening Forebygging av passivitet Behandling og håndtering av utfordrende atferd Mål er uttrykk for prioriteringer

90 1. Målsettinger Hvordan skal mål utformes? Atferdsrettede mål foregår ved å spesifisere tre dimensjoner i fysiske målbare termer: A) Hvordan atferden ser ut (Atferdsverb eks. skriver, snakker, går) B) Under hvilke omgivelser, betingelser eller foranledninger atferden forekommer ( Betingelser) C) Hvordan atferden måles; hvor mye atferd som utføres eller hvor godt atferden utføres. Kriterienivå eller mestringsnivå (Kriterier) Eks: "Jeg grer (a) håret hver morgen (b) slik at det blir fritt for knuter (c)

91 2. Planlegging av tiltak Valg av metodikk Valg av metode, valg av prompting teknikk, forsterkningsprosedyrer, registreringsrutiner, tiltaksperiode, avbrytelseskriterier Tilrettelegging av miljøbetingelser, fremskaffe nødvendig utstyr

92 3. Gjennomføring av tiltaket Personalet må holde seg til den beskrevne måten å jobbe på Lojalitet!!! Opplæring og veiledning Gode registreringsrutiner

93 4. Evaluering av tiltaket Evalueres på bakgrunn av de registreringer som er gjort i tiltaksperioden. Registrering sammenlignes med registreringer fra kartleggingsperioden Hvis tiltaket ikke viser seg effektivt BRA

94 5. Nye målvalg eller avslutning Er målet nådd? Hvorfor, hvorfor ikke? Nye mål, hvis målet er oppnådd Hvis ikke, skal man holde på en stund til, skal man endre taktikk eller skal man avslutte og finne på noe annet Det er viktig å huske at hvis vi skal få til endring av målpersonens atferd, krever det først endring av vår atferd

95 Hva er atferd? Atferd er det vi gjør Indre og ytre atferd Observerbar atferd Reflekser

96 Avhengighet - kontingens To hovedklasser av atferd «Det å reagere på noe» - respondent atferd, står i et avhengighetsforhold til forutgående stimulus/stimuli «Det å gjøre noe» - operant atferd, står i et avhengighetsforhold til etterfølgende stimulus/stimuli

97 Kartlegging For å vite hva som er årsaken til atferd, må man samle informasjon om det. Siden mennesker oppfatter ting forskjellig, er det viktig at man benytter verktøy slik at informasjonen blir forstått likt av alle. Dette arbeidet starter med at man lager konkrete beskrivelser av atferden.

98 Topografi og funksjon Atferd må analyseres med hensyn på: Topografi Responsers utseende, beskrivelser av nøyaktig hva personen gjør Funksjon Atferdens funksjonelle sammenheng, hvilken betydning har atferden for personen, hvorfor gjør vedkommende det han/hun gjør?

99 Anvendt Atferdsanalyse SE MO SD O SR P Setting Events Motivasjonelle operasjoner Diskriminative Stimuli Prompts Operant Forsterkende hendelser

100 Forsterkning og straff Forsterkning Straff Tilføre Positiv forsterker En positiv forsterker er en stimulus som øker (eller opprettholder) forekomsten av responser den presenteres umiddelbart etter. Positiv straff En positiv straffer er en stimulus som reduserer forekomsten av responser den presenteres umiddelbart etter. Fjerne Negativ forsterker En negativ forsterker er en stimulus som øker (eller oppre ttholder) forekomsten av responser som den responsen den ble fjernet umiddelbart etter. Negativ straff En negativ st raffer er en stimulus som reduserer forekomsten av responser som den responsen den ble fjernet umiddelbart etter.

101 Hva er en positiv forsterker? En positiv forsterker er et gode (stimulus) som blir tilført etter en bestemt atferd, som øker sannsynligheten for at samme eller lignende atferd forekommer igjen, under de samme eller lignende betingelser. Eksempler på positive forsterkere: Penger, gjenstander/ting, verbal ros/skryt eller anerkjennelse, sosial kontakt/sosiale relasjoner, poeng/tokens, mat, drikke

102 Hva er en negativ forsterker? En negativ forsterker er et ubehag (stimulus) som fjernes etter en bestem atferd, som øker sannsynligheten for at samme eller lignende atferd forekommer igjen, under de samme eller lignende betingelser. Eksempler på negative forsterkere: Unngåelse av krav eller unngåelse av ubehag (aversive stimuli)

103 Potente forsterkere En forsterker (enten positiv eller negativ) er ikke en forsterker dersom den ikke sannsynliggjør økning i forekomst av en bestemt atferd (målatferd), eller en gruppe atferder. Altså, ingen økning i målatferd ikke riktig forsterker!

Hvordan legge til rette for å forebygge tvangsbruk overfor mennesker med autisme. vegard.henriksen@siv.no 95763208

Hvordan legge til rette for å forebygge tvangsbruk overfor mennesker med autisme. vegard.henriksen@siv.no 95763208 Hvordan legge til rette for å forebygge tvangsbruk overfor mennesker med autisme. vegard.henriksen@siv.no 95763208 Glenne regionale senter for autisme www.glennesenter.no En del av Sykehuset i Vestfold,

Detaljer

Innføring i: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 9. Vegard Henriksen

Innføring i: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 9. Vegard Henriksen Innføring i: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 9 Vegard Hvorfor dette lovverket Statlige føringer, gitt i form av regler og rundskriv om å regulere bruk av

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Vinterlys konferansen 11.02.2015 v/seniorrådgiver Gunn Elise Mathisen

Detaljer

En casepresentasjon - Sett fra utsiden. Sånn kan det gjøres. Om fantastisk miljøarbeid i Tønsberg Kommune og ikke lenger behov for vedtak etter kap 9.

En casepresentasjon - Sett fra utsiden. Sånn kan det gjøres. Om fantastisk miljøarbeid i Tønsberg Kommune og ikke lenger behov for vedtak etter kap 9. En casepresentasjon - Sett fra utsiden Sånn kan det gjøres Om fantastisk miljøarbeid i Tønsberg Kommune og ikke lenger behov for vedtak etter kap 9. Vegard Henriksen Fagkonsulent ved Glenne regionale senter

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i arbeid med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: kulturelt avvikende atferd med

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging 1 Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging Kommunen plikter å sørge for at forholdene legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt. 2 Tilretteleggingen skal være i overensstemmelse

Detaljer

TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG

TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG OMSORGSLOVGIVNINGEN - VERGENS ROLLE Seniorrådgiver Hans D. Reppen, 22.06.2016 Innledning Bruk av tvang og makt må ha hjemmel i lov, og kan først utøves etter at vedtak eller

Detaljer

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Formål ( 9-1). Å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for betydelig skade Å forebygge og begrense

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv

Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv Bodø, 28. oktober 2013 Kjersti Hillestad Hoff Ann-Kristin Wassvik Plan for innlegget Generelt om rundskrivrevisjonen

Detaljer

Innføring i: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 9. Vegard Henriksen

Innføring i: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 9. Vegard Henriksen Innføring i: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 9 Vegard Hvorfor dette lovverket Statlige føringer, gitt i form av regler og rundskriv om å regulere bruk av

Detaljer

Lier kommune Rådgivingsenheten

Lier kommune Rådgivingsenheten LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Veileder for utfylling av

Veileder for utfylling av Veileder for utfylling av Vedtak om bruk av tvang og makt overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemming Veilederen kommenterer ikke de punkter som er selvforklarende ut i fra rubrikkene i vedtaksmalen.

Detaljer

ARBEID MED FORSTERKNING

ARBEID MED FORSTERKNING ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning

Detaljer

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt Bakgrunn Tvang og makt brukt mot utviklingshemmede ble lenge tatt for gitt. Dagens lovregulering (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Problematferd hos folk med psykisk utviklingshemning kalles ofte utfordrende atferd (etter bl.a. Emerson,

Detaljer

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15 Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler

Detaljer

LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER, KAPITTEL 9

LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER, KAPITTEL 9 MIUH, Årsmøtet 27.oktober 2013 LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER, KAPITTEL 9 Nils Olav Aanonsen avdelingsleder Avdeling for nevrohabilitering OUS Formål KHOL Kapittel 9-1 Hindre at personer med

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Åhandle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004

Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004 Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004 v/ seniorrådgiver Ann-Kristin Wassvik Tromsø, 21. oktober 2014 Plan for innlegget Organisering og videre prosess

Detaljer

Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede

Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 2306 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: SKU Vår ref.: 09/5713 Dato: 19.10.2009 Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede Det vises

Detaljer

Kapittel 4A i et barneperspektiv

Kapittel 4A i et barneperspektiv Kapittel 4A i et barneperspektiv Hva er barneoppdragelse og hvor går grensen mot tiltak etter sosialtjenstelovens kapittel 4A Kurs Kristiansand 03.06.09. HABU Tverrfaglig utredning og oppfølging av barn

Detaljer

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Jens Erik Skår, spesialist i klinisk psykologi, Institutt for Anvendt Atferdsanalyse www.iaa.no Eigersund, 26.02.2007 Målvalg Velg atferdsmål

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for målrettet miljøarbeid i hjemmet (praktisk bistand og opplæring) Vedtatt i KST d.d. 25.2.13, revidert 26.3.15 Formål med standard:

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Turnuskurs 12.november 2014 Anne Tove Sivertsen Juridisk rådgiver fmtrats@fylkesmannen.no Gunn Elise

Detaljer

Bruk av atferdsavtaler i barnevernet

Bruk av atferdsavtaler i barnevernet Bruk av atferdsavtaler i barnevernet Terje Gundhus, Are Molund, Khurram Ali og Monica Vandbakk Introduksjon av Voksenliv Voksenliv er et boetableringstiltak som tilbyr ungdom mellom 16 og 23 år med ulike

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Hva er VFT? Nytt begrep Nye muligheter. Nye lovregler fra 1.9.2013- Teknologi som kan bidra til økt trygghet,

Detaljer

1. Personopplysninger.

1. Personopplysninger. Kommune: Unntatt fra offentlighet: Offl 13, jf fvl. 13 VEDTAK SOM INNEBÆRER BRUK AV TVANG OG MAKT OVERFOR ENKELTE PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 9-5

Detaljer

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk

Detaljer

Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1

Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Atferdsanalyse Atferdsterapi Læringspsykologi Sosial læringsteori Behaviorisme Kjært barn med mange navn. Opptatt

Detaljer

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet

Detaljer

1. Personopplysninger

1. Personopplysninger KOMMUNE / BYDEL: Unntatt fra offentlighet: Offl 13, jf helse- og omsorgstjenesteloven 12-1 VEDTAK OM TVANG OG MAKT ETTER LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER 9-5 TREDJE LEDD BOKSTAVENE B OG C Dersom

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud

Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Rapport fra tilsyn med kommunenes arbeid med tjenester til mennesker med utviklingshemming og rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk

Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk Mann, 35 år, Autisme, moderat psykisk utviklingshemming, diabetes og epilepsi. Hatt botilbud

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer

Retten til å gjøre dårlige valg Selvbestemmelse, verdighet og omsorgsansvar

Retten til å gjøre dårlige valg Selvbestemmelse, verdighet og omsorgsansvar Jan Fridthjof Bernt Retten til å gjøre dårlige valg Selvbestemmelse, verdighet og omsorgsansvar Foredrag på SOR-konferanse Likhet for loven? Om rettssikkerhet for utviklingshemmede Bergen 25. oktober 2011

Detaljer

1. Personopplysninger.

1. Personopplysninger. Kommune: Unntatt fra offentlighet: Offl 13, jf fvl. 13 VEDTAK SOM INNEBÆRER BRUK AV TVANG OG MAKT OVERFOR ENKELTE PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 9-5

Detaljer

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet

Detaljer

Er regulering av tilgang til egne eiendeler tvang og makt ifølge sosialtjenestelovens kapittel 4A?

Er regulering av tilgang til egne eiendeler tvang og makt ifølge sosialtjenestelovens kapittel 4A? Er regulering av tilgang til egne eiendeler tvang og makt ifølge sosialtjenestelovens kapittel 4A? 1) 2) Jørn Kroken Sykehuset Innlandet HF, habiliteringstjenesten i Hedmark, voksenseksjonen Resymé Bruk

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Problemstillinger i forhold til henvisninger - ulike lovverk Berit Herlofsen Juridisk avdeling Helse Sør-Øst RHF Aktuelle spørsmål/sjekkliste

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet 30/09/2013 1 Fra NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg «lovverket på dette området er unødig komplisert og vanskelig

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder?

Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder? Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder? Konferanse om forebygging og tidlig innsats Tønsberg, 25.09.13 Are Karlsen Senter for Forebygging Tønsberg kommune Temaer Tre påstander

Detaljer

Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet?

Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet? Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet? Oslo, 28. april 2015 seniorrådgiverne Trine Grøslie Stavn og Helga Katharina Haug, Helsedirektoratet Helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgstjenesten og helsepersonell

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Miljøterapeutisk arbeid i møte med vold og aggresjon

Miljøterapeutisk arbeid i møte med vold og aggresjon Miljøterapeutisk arbeid i møte med vold og aggresjon (Eller; bruk av makt og i miljøterapien) (Eller; omsorg vs. kontroll) olelillevik@gmail.com Makt, tvang og vold som fenomen Miljøterapeutisk forebygging

Detaljer

11.05.2010. Mjøsen Bo og Habilitering AS 1

11.05.2010. Mjøsen Bo og Habilitering AS 1 Atferdsavtaler Strukturering, behandling og opplæring Mjøsen Bo og Habilitering AS 1 Finstad, 2009 1 1. Innledning Jonny 2. Even 3. Kirsten 4. Asbjørg 5. Else Symposium Finstad, 2009 Innledning - atferdsavtaler

Detaljer

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN!

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! Virksomheten Dagsenter & avlastning Dagsenter og avlastning Marit Larsen Lode Virksomhetsleder Sekretær Fagleder Veiledningsteamet Fagleder Madla barneog

Detaljer

Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer

Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer Velferdsteknologi Rettslige utfordringer Innledning Hva er velferdsteknologi? Opplevelsesteknologi Teknologisk assistanse, trygghetsteknologi Temaet for dette innlegget: Hovedvekt på informasjonsteknologi,

Detaljer

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63 Innhold Kapittel 1 Innledning... 21 1.1 Introduksjon til temaet... 21 1.2 Om barn og foreldre... 26 1.3 Fellestrekket utfordrende atferd... 28 1.3.1 Begrepet «utfordrende atferd»... 28 1.3.2 Kjennetegn

Detaljer

Vurdering av samtykkekompetanse

Vurdering av samtykkekompetanse Vurdering av samtykkekompetanse Tvang Tillitskapende arbeid Tilpasset informasjon og medvirkning Motstand Medisinsk riktig vs pasientens ønske VURDERING AV SAMTYKKEKOMPETANSE Alltid aktuelt ved yting av

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 16.11.2015 15/151762 15/235118 Saksbehandler: Bente Molvær Nesseth Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for

Detaljer

Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A

Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A 1. INNLEDNING Enkelte pasienter er ikke i stand til å vurdere

Detaljer

Bli venn med fienden

Bli venn med fienden Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?

Detaljer

Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003

Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 En tretrinnsrakett for håndtering av voldelige konflikter og fysisk utagering Under

Detaljer

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Bruk av «a-melding» noen momenter 1

Bruk av «a-melding» noen momenter 1 Bruk av «a-melding» noen momenter 1 Jørn Kroken, Sykehuset Innlandet HF, Habiliteringstjenesten i Hedmark Kapittel 4A i lov om sosiale tjenester åpner for at tvang og makt kan brukes overfor personer med

Detaljer

Opplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Statens park - Tønsberg 3. desember 2015

Opplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Statens park - Tønsberg 3. desember 2015 Opplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste Statens park - Tønsberg 3. desember 2015 1 Lovendringer knyttet til helse- og omsorgssektoren Samt noen andre endringer og høringer 2 Mange endringer

Detaljer

Rapport publisert 19.12.2014. Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten

Rapport publisert 19.12.2014. Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten Rapport publisert 19.12.2014 Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten 1 Innhold 1. Bakgrunn... 4 2. Åssiden helse- og omsorgsdistrikt... 4 3. Modell for samtykkevurdering.... 5

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune

Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år Aasa Skartveit Stavanger kommune Generelt om gutten Begynte på avlastning for fem år siden Diagnose: autisme, utviklingshemning

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Kartlegge egen praksis og identifisere utfordringer

Kartlegge egen praksis og identifisere utfordringer Kartlegge egen praksis og identifisere utfordringer De psykiske helsetjenestene utgjør en behandlingskjede i flere ledd og med ulike oppgaver. Det er ikke snakk om en lineær kjede med atskilte funksjoner

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Helsefagarbeideren og jussen

Helsefagarbeideren og jussen Helsefagarbeideren og jussen Oslo 9.mai 2012 Foreleser: Knut Erling Nyheim, vernepleier, jurist og advokat INNHOLD Nye lover i forbindelse med Samhandlingsreformen Taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett

Detaljer

Pådriver for fag-og tjenesteutvikling Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever,

Pådriver for fag-og tjenesteutvikling Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, Vestfold Sandefjord kommune Pådriver for fag-og tjenesteutvikling Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter. Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte. Tilrettelegge

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag

Detaljer

Parallellsesjoner. Hva velferdsteknologiske løsninger betyr for brukere og tjenester. @ronnybjornevag

Parallellsesjoner. Hva velferdsteknologiske løsninger betyr for brukere og tjenester. @ronnybjornevag Parallellsesjoner Hva velferdsteknologiske løsninger betyr for brukere og tjenester @ronnybjornevag www.lister.no Innhold Organisering og forankring Visjon og strategi Beslutningsprosessen Kartlegging

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rundskriv IS-XXXX Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Publikasjonens tittel: Lov om kommunale

Detaljer

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Kva ville du gjera om du var bladstyrar? Vanskelige samtaler 16.november 2010 Slik håndterer du dine medarbeidere. Medarbeidersamtaler planlegging og gjennomføring, håndtering av vanskelige medarbeidere, gjennomføring av vanskelige samtaler Turid

Detaljer

Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen. Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger

Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen. Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger Oppbygning Krisesenteret i Stavanger Vold som krise Arbeid med fokus på psykososial støtte

Detaljer

Rapport. Gjennomgang av vedtak etter sosialtjenesteloven kapittel 4A om bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning

Rapport. Gjennomgang av vedtak etter sosialtjenesteloven kapittel 4A om bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning SINTEF A18961 - Åpen Rapport Gjennomgang av vedtak etter sosialtjenesteloven kapittel 4A om bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning Forfatter(e) Anne Mette Bjerkan Jan W. Lippestad

Detaljer

Fylkesmannen i. Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2

Fylkesmannen i. Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Fylkesmannen i Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Eidsvoll kommune, Fagerhøy avlastning og Helge Neumannsvei avlastning Virksomhetens adresse:

Detaljer